STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. AUGUST - 8. SEPTEMBER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2008 NR. 10 94. ÅRGANG 26. AUGUST - 8. SEPTEMBER"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. AUGUST - 8. SEPTEMBER Angrer på studievalg Kritiserer Samfundets økonomistyring

2 Adresse: Elgesetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: Annonse: Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Nyhet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: MARKEDSSJEF Simen Sørlie, tlf: FORSKNING NTNU-stipendiater publisert i Science 8 STUDIEVALG Nær halvparten angrer på studievalg 12 Arbeidsmarkedet Oljeingeniører ut - samfunnsvitere inn 14 arbeidsmiljø NTNU ignorerer sine egne 17 LINJEFORENINGER Kontroversielle opptaksprøver 20 Transit Universitetsreform i Frankrike 17 GRAFISK ANSVARLIG Kristine Brun Ugstad tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Stian Mathisen, tlf: Reportasje ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Hanne Strypet, Hege Lind, Karoline Salhus, Kristin Møller Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Anne Marit Haugland Grimsbo, Siri Lillevoll, Sindre Leganger, Rasmus Sandvoll Weschke og Sivert Rossing FOTOGRAFER Marius Nyheim Kristoffersen, Marte Lohne, Merete Skogran og Simen Maske ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Sveinung Sundfør Sivertsen, Niclas Damerell, Helene Mørk og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Gina Maria Østmoe (nyhet) Kristine Brun Ugstad (reportasje), Marit Eline Christensen (kultur) og Ingrid Elise Kirknes filosofi i vrangstrupen Noen elsker det, mange hater det 34 Portrettet Are Holen 38 KONGEfadderen Har Quak Norges beste fadderordning? 40 til skogs Tur-guide for fattige studenter 44 tankespinn Ideal-krigen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Simen Paulsen DATAMEDARBEIDERE Håvard Aambø Fosstveit, Mari Jørstad og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Magnus Drabløs, Anders Båtstrand og Morten Smedsrud. OMSLAGSFOTO Sveinung Sunfør Sivertsen TRYKK Grytting kultur 46 KOMMENTAR Hvem er best egnet til å parre kultur og næring? 58 FotoVinnerne Se vinnerbildene fra Under Duskens fotokonkurranse! Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 48 Studentersamfundet Økonomihåndteringen på Samfundet kritiseres 56 Festivafforno? Vi besøkte Trodheims koseligste festival 59 Ressigør i Ringen Håvard Bustnes om Blod & Ære 62 Anmeldelser Bob hund fikk lite spilletid på Pstereofestivalen 62

3 3 Leder: Kritikk mot NTNUs ledelse Samarbeid gjør byen bedre En ny evaluering av ledelsesstrukturen ved NTNU har avdekket store svakheter ved universitetets styringssystem. Toppledelsen selv er fornøyd. De ansatte opplever derimot at de ikke har innflytelse på viktige beslutninger, og at ledelsen ikke tar nok hensyn. Rapporten går så langt som å si at NTNU «mangler indre legitimitet». Med denne evalueringen har NTNU fått klar beskjed om at dagens system ikke er tilfredsstillende. Resultatene er svært problematiske, og strider mot den såkalte Stjernørapporten, som poengterer at ledelsesstrukturen skal «bidra til at institusjonens ansatte og studenter sikres deltakelse og at ledelsen har legitimitet». Dette prinsippet viser seg nå brutt. Som eneste universitet i Norge, har NTNU et system med ansettelse av rektor. Stjernørapportens vurdering er at valg av rektor sikrer legitimitet. Dermed kan det se ut som om ønsket om en mer effektiv og beslutningsdyktig organisasjon, som var intensjonen da omorganiaseringen ble gjennomført i 2005, har gått på bekostning av ledelsens legitimitet hos universitetsbefolkningen. Hva som skal veie tyngst er opp til styret ved NTNU. Nå er det viktig at universitetets ledelse håndterer resultatene på en konstruktiv måte. Styret ved NTNU skal behandle saken 12. september. Fram til da er det først og fremst nødvendig å la studentene komme til orde. Studentene har nemlig ikke blitt involvert i rapporten, til tross for lovnader om dette i forkant. Det viktigste er likevel at styret innser at det trengs store forbedringer for å heve dagens ledelsesstruktur til det optimale. Store meningsforskjeller mellom topp og bunn er ikke gunstig for et universitet. *** Problematiske tall Har du angret på studievalget ditt, er du ikke alene. Ferske undersøkelser viser at 43 prosent av studentene angrer på studievalget sitt. Det er overraskende høye tall, som både politikere og utdanningsinstitusjonene bør ta på alvor. Ikke alle treffer på første forsøk, og bytte av studium er ikke nødvendigvis problematisk. Men det er viktig å gi studentene tilstrekkelig veiledning og oppfølging ved studiestart. Målet må være å lede flest mulig i retning mot en meningsfull studiehverdag. Er fyll og bråk det eneste studentene tilfører Trondheim? KOMMENTAR ANNE MARIT HAUGLAND GRIMSBO Nyhetsjournalist Den evige kranglinga mellom studentene og de fastboende i Trondheim begynner å gå på tomgang. I dette nummeret av Under Dusken kan man lese om Bjørn Eklo på Bakklandet, som har sett seg lei på at studentene drikker seg fulle og ødelegger. Han demonstrerer dette med en kasse ødelagte blomster. De fastboende mener studentene herjer i byen og gjør livet surt for de øvrige beboerne, mens de studerende innflytterne slår tilbake ved å frasi seg skylden. Men i stedet for å grave seg ned i en ukonstruktiv debatt, er det på tide å se på alt det positive de to partene tilfører hverandre. For Trondheim hadde ikke vært noenting uten verken studentene eller de fastboende. Det er forståelig at trondheimsbefolkningen reagerer på forsøpling og bråk, og det er fullt forståelig at det er traumatisk å få blomstene sine revet opp. At det under fadderukene i august kan oppleves som om byen nærmest blir tatt over, og at alle normer for normal folkeskikk oppheves, er beklagelig. Her må studentene forbedre seg radikalt. Man trenger ikke drikke åpenlyst på gata selv om man er på rebusløp og skal bli kjent med byen Studentene bidrar til å gjøre byen enda bedre ved å tilføre den kulturelt mangfold. Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter og nye medstudenter. Men med noen enkle grep og en anelse forståelse fra begge parter vil dette gå bedre neste år. Det er positivt at et felles forum for samarbeid allerede er i gang, i form av Trondheim studentråd. Dette skal fungere som en kommunikasjonskanal mellom kommunen og studentene. Dette tiltaket er ennå i startfasen, og etter dårlig oppslutning blant studentene må flere engasjeres. Dette kan skje allerede neste år. For studentene er ikke slappe. Et godt eksempel på dette, er oppryddingsarbeidet som ble gjort på festningen etter den utagerende russefesten i mai. Her viste mange studenter enorm vilje til å gjøre opp for seg. Gjennom samarbeid flyttes fokus til alt det positive studentene tilfører byen og samtidig gjøre noe med problemene. For samspill skaper en by som er utrolig koselig, der det er lett for alle å føle seg hjemme. Studentene bidrar til å gjøre byen enda bedre ved å tilføre den kulturelt mangfold. Mange kjenner Trondheim på grunn av tre store, flotte, karakteristiske bygg: Nidarosdomen, Studentersamfundet og hovedbygningen på Gløshaugen. De to sistnevnte har Trondheim ene og alene på grunn av studentene. Uten sine studenter hadde Trondheim vært en kjedelig by, og studentene er kommet for å bli. Derfor må vi få i gang en dialog og et samarbeid som gir resultater. Fokuset bør ikke være på ødelagte blomster ved Bakklandet. Dette dreier seg om viktigere ting.

4 4 nyhet 5 DETTE HAR HENDT: UD FOR NTNU stabil på Shanghai-rangering Det ble en plass blant de beste universitetene i verden for NTNU på årets Academic Ranking of World Universities fra Shanghais Jiao Tong University. På Europalisten havnet de mellom 80. og 124. plass. Resultatene er de samme som i fjor. Universitetet i Oslo har derimot klatret på listen, og havnet i år på en 64. plass i verdenssammenheng og 17. plass i Europa. Det gjør dem til Norges høyest rangerte universitet. Shanghai-rangeringen måler blant annet faktorer som Fields-medaljer innen matematikk og Nobelpriser innen fysikk, kjemi, medisin og økonomi, artikler i Science og Nature og sitering av forskere. Tallene deles deretter på antall ansatte. På toppen av listen finner vi de tre amerikanske universitetene Harvard, Stanford og Berkely Endelig T-kort Det elektroniske billettsystemet, T-kortet, er endelig lansert. Kortet vil erstatte dagens måneds- og klippekort på alle kollektivselskap i Trøndelag. NTNU får millioner fra EU Den unge forskeren Ayumu Tashiro ved NTNUs Senter for hukommelsesbiologi får ca. én million euro over en periode på fem år for å drive forskning på hvilken rolle nyfødte nerveceller i voksne hjerner spiller for hukommelse og læring. Kunnskap om hvordan nyfødte nerveceller virker i en frisk hjerne vil gi grunnlag for å utvikle behandling for mange typer sykdommer i hjernen. Bevilgingen kommer fra det europeiske forskningsrådet ERC (European Research Council), og ligger under grunnforskningsprogrammet Ideas som er en del av EUs 7. rammeprogram. ØKER: NTNU mener sponsingen av Tour de France har vært med på å øke folks kjennskap til universitetet (foto: Patrick Down). Høyt utdannede bør slippe å vaske De som gjennomfører høyere utdanning kan få en framtid uten husvask. Trenden er at høyt utdannede kjøper rengjøringstjenester. Det er fullstendig meningsløst at folk med doktorgrad skal vaske huset sitt selv. Det er forskjell på det du har lyst til å gjøre, og det du må gjøre. Det er ikke så veldig mange som synes det er gøy å vaske eller male hus, sier BI-amanuensis Hans Mathias Thjømøe til Adresseavisen. NHO reagerer på Tora Aasland Det er et faretruende signal når Hjalp Kvalitetsreformen? Det finnes ikke statistikk som sier noe om hvorvidt studenter produserer flere studiepoeng etter Kvalitetsreformen, skriver Studvest. Vi vet at antall avlagte studiepoeng har økt de siste årene, men det finnes ikke gode nok tall om hvordan det var før reformen, sier forsker Per Olaf Aamodt ved NIFU STEP. Statistikken over hvor mange vekttall hver student avla per semester før Kvalitetsreformen er et gjennomsnittstall, og følger ikke individene. Det gjør det umulig å skille studenter som begynte å studere før, under og etter reformen fra hverandre. Det er absolutt uheldig at det ikke finnes godt nok tallmateriale til å vite hvorvidt Kvalitetsreformen har oppnådd et av sine hovedmål, sier Fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian Bjerke. forskningsminister Tora Aasland ber om hjelp fra universitetene for å få igjennom et anstendig forskningsbudsjett, sier direktør for næringspolitikk Petter Haas Brubakk i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB. På et seminar ba Tora Aasland forskere ved norske universitet og høyskoler om hjelp til å vise at forskning er viktig. Bakgrunnen er at Aasland har fått penger til å hente inn det såkalte hvileskjæret, pausen i satsningen på forskere, som tidligere forskningsminister Øystein Djupedal innførte. Nå er det derimot klart at stortingsmeldingen om rekruttering av forskere ikke blir gjennomført. Aasland ba derfor forskere ta direkte kontakt med Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg for å be om penger. Petter Haas Brubakk tolker utspillet fra Aasland dithen at regjeringen nok en gang er innstilt på et hvileskjær. I dag henger Norge etter når det gjelder laboratorier og når det gjelder å trekke til seg utenlandsk forskningskompetanse. Det vi har opplevd de siste tre årene er en visjonsløshet og en kortsiktighet som burde få oss til å skamme oss som nasjon,sier han. ROSA-prosjektet er evaluert ROSA-prosjektet tilbyr bolig og akutt bistand til antatte ofre for menneskehandel. Forskere ved NTNU Samfunnsforskning har nå evaluert prosjektet på oppdrag fra Justisdepartementet. Evalueringen peker på flere utfordringer knyttet til oppfølgingen av ofre for menneskehandel. Blant de viktigste er å sikre egnede boliger til brukerne av tilbudet. I tillegg fokuserer rapporten på viktigheten av å tydeliggjøre kommunenes ansvar for brukerne. Konklusjonen er at prosjektet bør videreføres. Regjeringen er svært opptatt av å bekjempe menneskehandel, og ROSAprosjektet er en viktig del av dette arbeidet, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding. NTNU fornøyd med Tour de Franceresultat Sommerens profileringskampanje på TV 2 skulle øke folks kjennskap til navnet NTNU. Nå viser undersøkelser NTNU har gjennomført at 59 prosent nevner NTNU først når de blir bedt om å nevne et universitet i Norge. For fire år siden hadde NTNU en uhjulpet kjennskap på 25 prosent. Selve kampanjen løftet det hele fra 50 til 59 prosent. Så man ser en tydelig effekt av selve kampanjen, sier informasjonssjef Christian Fossen ved NTNU.UD Betalingsfrist med bismak Studenter som søker seg til både BI Stavanger og en høyskole eller et universitet risikerer å tape titusenvis av kroner, skriver studentavisa Hugin. Dette er fordi ulike institusjoner kan innrullere studenter fra ventelister til et stykke ut på høsten, mens BI Stavanger krever endelig svar om aksept av studieplass innen 25. august. Dermed risikerer studenter på venteliste et annet sted å måtte betale for et helt semester hos BI, som for øvrig ikke refunderer innbetalt studieavgift. I den avtalen vi har med studentene står det at de må melde seg av hos oss senest en uke etter studiestart hvis de skal unngå å måtte betale studieavgift for ett semester, sier Bjørn Bugge, direktør ved BI Stavanger. Han benekter at praksisen blir endret. Nei, vi kan ikke ha et system hvor vi gir et tilbud som aksepteres og som dermed automatisk belegger kapasitet hos oss, fordi vi påtar oss en god del kostnader. Flere kommer langveisfra Antallet internasjonale studenter ved NTNU har i år økt med over 30 prosent. Vil ha enda flere Ved NTNU er det snart så mange inter- studentrekruttering FOTO: KRISTIN MØLLER GABRIELsen HARALD SIGURDSON I høst vil NTNU motta over 800 nye internasjonale studenter. Til sammenligning var det i fjor rundt 600. Det er hovedsakelig de internasjonale masterprogrammene som står for den store økningen, og i alt er nå mer enn 73 nasjoner representert ved NTNU. Seksjonssjef Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon er strålende fornøyd. Vi kan si at hele verden finnes på NTNU. Det er enormt bra, og vi er kjempeglade for det, forteller hun. Godt rykte Skeie tror økningen skyldes NTNUs gode navn og rykte i utlandet. Det er jo en rekke fagmiljøer som har avtaler med universiteter i andre Doktorgradsstudenter: Imrana Shahzade (t.v.)og Muhammad Qasim (helt til høyre) fra Pakistan er to blant den internasjonale studentmassen på NTNU. Her med datteren Ameena og Imras mors Naseem. land, men vi har rykte på oss for å være et studentvennlig universitet. Når det gjelder mastergrader har vi for eksempel så mange søkere at vi ikke trenger flere, opplyser hun. I tillegg er Norge et av stadig færre land uten skolepenger. Det er selvfølgelig en medvirkende årsak, men jeg velger å tro at det ikke er avgjørende, sier Skeie. Seksdobling i fusk nasjonale studenter som det kan være med tanke på boligsituasjon og infrastruktur. Alle årets nye studenter har fått bolig, men en fortsatt økning vil gi utfordringer. Velferdstinget har vedtatt at 30 prosent av studentboligene skal gå til internasjonale studenter, og det er vel der vi er i dag. Øker vi mer nå, må vi finne nye alternativer til losjering. Men når det er sagt, så vil ledelsen ved NTNU ha mange flere internasjonale studenter, sier Skeie.UD Antall studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) som ble tatt i fusk mellom januar og april i år er 17, mot bare fire i hele 2002, skriver Universitas. Etter Kvalitetsreformen i 2003 har antall fuskere steget kraftig, og har ligget på mellom 18 og 26 årlig. Jeg tror det økte arbeidspresset som kom med kravet til progresjon i kvalitetsreformen kan gjøre at flere velger å ta snarveier, sier direktør i studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken. Leder i Studentparlamentet, Heine Skipenes, mener juksing er noe som bør slås svært hardt ned på. Jeg tror, for å være helt ærlig, at det ikke har blitt noe mindre fusk opp gjennom årene. Fusk er en stor uting og det er respektløst og uærlig overfor medstudenter og lærere, sier Skipenes. Monica Bakken er enig med Skipenes i at holdningene til juks blant folk kan ha endret seg med tiden. Det er nok sånn at det i dagens samfunn er mer utbredt med juks enn hva det var tidligere, for eksempel gjennom at det er et større karrierejag og prestasjonspress enn tidligere, og at holdningene til å ta snarveier for å nå egne mål dermed har endret seg, sier studiedirektøren. 75 år siden Studentersamfundet har videre et årlig budgett på henimot et halvt hundre tusen kroner, og de aller fleste av disse tusenlapper cirkulerer innenfor byen. Hvad er løsenet forresten? Øket forbruk? Studentersamfundet gjør sin plikt. Ja, såmen! Det er i grunnen ganske oplagt at Studentersamfundet ikke har vært denne by til noen byrde. Innlysende burde det være for noen hver, at det ikke er almisse vi ber om når vi fordrer oss fritatt fra skatt. 25 år siden Prostitusjon finner sted i Trondheim. Først og fremst må prosjektlederne følge opp det som allerede finnes av materialer om hvordan prostitusjon fungerer i bybildet. Fra kommunens uteseksjon, utekontakten, drosjesjåfører og journalister har det i mange år kommet opplysninger om Trondheims-prostitusjon. Bitte Kverum antok at det ville bli mye markarbeid om kveldene for prosjektlederne. 10 År siden Natt til 18. september vil studentene i Trondheim ikke sove i sine senger, men tilbringe natten i auditorier og lesesaler. Dette skyldes ikke overdreven eksamenspanikk litt for tidlig i semesteret, men mangel på boliger. Aksjonen er kun en av flere i Trondheim i protest mot mangelen på gode og billige boliger for ungdom og studenter. Hovedslagordet vil være «vi bor oss i hjæl». Boligaksjonen lover alt fra demonstrasjoner til husokkupasjoner for å sette fokus på at unge mennesker bruker en uforholdsmessig høy andel av sin inntekt på bolig.

5 7 Muligheter Rotteforskning på hjernen Illustrasjon: Niclas Damerell Illustrasjon: Niclas Damerell Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler. Ved å la rotter løpe på et bånd har NTNU-forskere gjort seg internasjonalt bemerket, og funnet ny viten om hvordan stedsansen fungerer. Forskning STIAN MATHISEN Ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU har doktorgradsstipendiat Kirsten Kjelstrup forsket på rottehjerner. Prosjektet har blitt publisert i det anerkjente forsknings tidsskriftet Science. Forskeren har sett på såkalte stedceller, som er del av et kart i rottenes hjerne. Disse cellene forteller hele tiden rottene hvor de befinner seg på kartet. Når man er innendørs, trenger man et fint kart i hjernen for å vite hvor alle ting i rommet er. Da benyttes de sted-cellene som har liten radius. Men når man er utendørs, trenger man et mye grovere kart for å orientere seg. Da benyttes kanskje sted-celler med større radius, forklarer Kjelstrup. En pølse i hjernen Sted-cellene befinner seg i en del av hjernen som kalles hippocampus. Den er formet som en pølse, og finnes i hjernen til både mennesker og rotter. Derfor kan forskningen også relateres til oss. Men vil det si at vi mennesker har et kart i hjernen som er mye større enn hos en rotte, siden mennesket er et mye større dyr? Det er ikke sikkert mennesker har et større kart bare fordi vi er større enn rotter, men dette kan vi ikke si sikkert. I Norge forsker vi ikke på mennesker på denne måten, ettersom det er etisk tvilsomt, forklarer Kjelstrup. Lasermåler på laboratoriet Forskningsprosjektet ble gjennomført ved å måle hjerneaktiviteten til rottene mens de sprang på en 18 meter lang løpebane. Ved å legge en sjokoladekjekssmule i enden av båndet, fikk vi rottene til å springe fram og tilbake, forteller Kjelstrup. Men det var ikke slik det foregikk da Kjelstrup og hennes kolleger, stipendiat Trygve Solstad og post doc. Vegard Brun startet prosjektet: Til å begynne med lagde vi veldig små miljøer for rottene. Så eskalerte det hele, og vi endte opp med et 18 meter langt løpebånd. Det tok opp all plassen vi hadde på laboratoriet, forteller Kjelstrup. Konstruksjonen av løpebanen sto forskerne selv for, med litt hjelp fra teknikere. Vi hadde blant annet en lasermåler, av samme type som politiet bruker for å måle farten på biler, til å avgjøre hvor på båndet rotta befant seg, forteller Kjelstrup, som nå gjør seg klar til å skrive sin doktorgradsavhandling.ud

6 8 nyhet 9 Nær halvparten angrer på studievalget 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe annet. Over halvparten av alle arbeidsgivere mener studentene er for dårlig forberedt på arbeidslivet. Studievalg FOTO: ANNE MARIT HAUGLAND GRIMSBO SARAH AFEEF De som arbeider med veiledning hos oss, vil bekrefte at mange ønsker å bytte studier, opplyser seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved Studentservice NTNU. Ferske undersøkelser utført av henholdsvis bemanningsbyrået Kelly Services og TNS Gallup viser at 43 prosent av studentene skulle ønske de studerte noe helt annet, og at halvparten av studentene ikke føler seg klar for arbeidslivet etter endt utdanning. Dette inntrykket har også arbeidsgiverne, som ønsker at flere utdanningsinstitusjoner tilbyr praksis i arbeidslivet som en del av studiet. For mye moro Grunnen til at så mange er misfornøyde med studiene, er at man ikke er bevisst nok på hva man søker. Mange har heller ikke satt seg ordentlig inn i faglige krav. Her må både studentene selv, rådgivere i den videregående skolen og vi bli flinkere, sier Sølberg Ellingsen. Seksjonssjefen hevder det er en tendens i samfunnet at alle skal ta høyere utdanning. Hva man studerer er ikke så farlig, så lenge man studerer noe. Mange vil leve studielivet lengst mulig, og ha mest mulig moro. Selvfølgelig skal man ha det kjekt når man studerer, men samtidig bør nok mange legge større vekt på hva de liker og hva de faktisk vil jobbe med i framtiden, legger Sølberg Ellingsen til. Vanskelig å informere Vi prøver å gi korrekt informasjon om studiene våre. Vi har selvfølgelig ingen garanti for at studentene forstår hva fagene inneholder, men vår målsetting er at de skal ha et best mulig grunnlag for å ta et riktig valg, sier seksjonssjef Catharina Lindheim ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU. Hun mener det er vanskelig å gi dekkende informasjon om jobbmuligheter når det gjelder studier som gir mange arbeidsmuligheter. Det er viktig at studentene også under studietiden søker å finne ut hvilke jobbmuligheter studiene gir, mener hun. Toppkarakterer styrer Direktør Suzette Paasche i Velferdsadministrasjonen ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) trekker også fram at selv om man har toppkarakterer fra videregående skole, er det ikke sikkert faginteressen ligger blant studiene med de høyeste inntakskravene. Det er mange som opplever forventningspress fra både venner, familie og seg selv, hvis man går ut fra videregående skole med toppkarakterer. Da velger de ofte studier med høye opptakskrav, som for eksempel medisin. Men det trenger ikke være det rette studiet for dem, sier Paasche. Kan føre til angst Resultatene fra de nye undersøkelsene bygger opp under funn fra SiTs helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim fra Her kommer det fram at 20 prosent av studentene har angst, og av disse oppgir 63 prosent at hovedgrunnen er at studiene oppleves som lite meningsfulle. Vi ser med bekymring på disse resultatene, men man skal ikke sette likhetstegn mellom studentenes psykiske helse og deres studievalg, mener imidlertid Paasche. Hun forteller at SiT tar problemstillingen på alvor ved å ha et godt lavterskeltilbud for psykisk helse. Det innebærer blant annet at alle som trenger hjelp, får det forholdsvis raskt. I etterkant av undersøkelsen av studentenes helse og trivsel har det blitt nedsatt en arbeidsgruppe, som skal se nærmere på nye tiltak.ud VANSKELIG VALG: Det er mer vanlig å bomme enn å treffe riktig studium på første forsøk i dag, mener sykepleierstudent Sara Johansen. Prøver og feiler Det har nesten blitt vanligere å bomme på første forsøk, enn å treffe på valget av studier, mener sykepleierstudent. Sara Johansen hadde tenkt litt på sykepleierutdanning allerede på videregående, men begynte først nå i høst, etter å ha gjort andre ting i to år. I fjor gikk hun et semester på Dragvoll, og allerede etter to dager ved HiST merker hun store forskjeller mellom universitet og høyskole. Kun 1 av 3 har full studieprogresjon... og studenter avlegger ingen studiepoeng i det hele tatt. Aftenposten melder at bare 34 prosent av alle studenter i Norge tok 60 studiepoeng eller mer i løpet av studieåret 2006/07. Studentene på fagområdene helse- og sosialfag og idrett er de mest aktive poengsankerne. Generelt tar de yngste studentene flest poeng. På Dragvoll gjorde jeg omtrent som jeg ville, og ingen sjekket om jeg faktisk var på skolen. På HiST har vi mye obligatorisk undervisning og gruppearbeid, som gjør at man får et mer personlig forhold til lærere og medstudenter. Det er rett og slett lettere å følge med på undervisningen, og dessuten legger folk merke til om du er borte eller ikke, sier hun. I faddergruppa hennes på HiST er det omtrent ingen som kommer rett fra videregående skole. De aller fleste har studert eller gjort noe annet før de startet på HiST. Hun angrer imidlertid ikke på året ved universitetet. Jeg måtte sanke noen poeng for å komme inn på HiST. Dessuten er det gøy å ha prøvd litt andre ting, sier hun. UD Tall fra SSB viser også at av studentene ikke avla studiepoeng i det hele tatt. Mange studenter er registrert uten å ha planer om fulltidsstudier. Noen studenter skal kanskje bare ta opp igjen noen fag, eller bare reise litt, sier seksjonssjef Catharina Lindheim ved Seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU. Hun mener dette kan være noe av grunnen til resultatene i denne undersøkelsen. UD

7 10 nyhet Fadderuka er forfyllet Tidligere leder Bjørn Eklo i Bakklandet Velforening føler han må si ifra om studenters ramponering av Bakklandet. Fadderuka FOTO: SIRI LILLEVOLL MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN Først vil jeg si at jeg ikke hater studentene som kommer til byen. Jeg synes bare at utviklinga har gått feil vei, at det blir verre for hvert år som går. En gang la jeg ungene på badet fordi de ble så skremt av bråket utenfor, forteller Eklo. Han forteller om kvelder fylt av høy musikk og mye bråk. Mange studenter mister rett og slett kontrollen. Bakklandet er en særegen bydel, og det er trist å se at den blir ødelagt på denne måten av ramponering, hyling, bråk og fyll. Eklo mener fadderordninga og faddere burde finne på andre aktiviteter enn bare å drikke seg full hver dag i to uker. Fadderordninga er et fantastisk mottaksapparat for nye studenter, men når fokuset bare er på å drikke seg full, er det noe riv ruskende galt, mener han Fra HiST immatrikuleres det bortimot 2500 nye og forventningsfulle studenter som blir guidet gjennom de to første ukene av semesterstart. Fra immatrikuleringen på NTNU kommer det 6700 nye studenter. Fadderordningen på HiST, Quak, er opptatt av å ikke ha et alkoholpress i forbindelse med avviklingen av semesterstart, og det avholdes mange alkoholfrie arrangementer. Vi jobber hele året fram til neste års studiestart med fadderne. Kursing er en viktig del av opplegget. Vi deltar for eksempel på russeminar med SiT og oppfordrer alle faddere til å være føre var, sier nestleder Liss-Merete Stavdal i Quak. Dette synes Eklo er positivt. Som sagt, det finnes mange bra studenter der ute. Jeg synes bare at man ikke burde miste kontrollen, slik jeg har vært vitne til i det siste, sier han. Fadderleder Kamilla Tørlen ved NTNU Dragvoll kan fortelle at de også deltar ved SiTs kurs om alkohol og alkoholpress. Vi avvikler en hel del rusfrie arrangementer i forbindelse med fadderuka. For eksempel arrangeres vollyballturnering, utflukter til Pirbadet, kino, bowling på Dora og quiz, sier hun. UD FOKUSENDRING: Fadderordningen er et fantastisk mottaksapparat for nye studenter, men fokuset på fyll må vekk, mener Bjørn Eklo. Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. Fokus på forsøpling Fadderleder Kamilla Tørlen ved NTNU Dragvoll forteller at fadderutvalget i år har valgt å ha fokus på forsøpling. I den forbindelse har man hatt møter med kommunen, Trondheim Bydrift, politi og brannvesen for å sørge for at man holder byen ren. Ved alle arrangementer som fadderutvalget er ansvarlige for, har vi gitt våre faddere søppelsekker og oppfordret alle til å rydde etter seg. Alle har gjort en kjempeinnsats og vi har fått positive tilbakemeldinger fra alle instanser vi har vært i kontakt med, avslutter hun.ud

8 12 13 nyhet Hard framtid for oljeingeniører!"#$%&'!()!*++*,-./,-*$!*++*,!0,%*#'-1,02+!*++*,!&+'033#3)4!56789:;:<!"##$%&'% ())*+(, En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) varsler at antall sivilingeniører i oljebransjen vil synke med to tredeler innen Økonomi FOTO: BJØRN GRIMSMO ANDERS PARK FRAMSTAD SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Andelen av landets sivilingeniører som jobber i oljeindustrien i 2025 kommer til å være en tredel av hva den var i Dette er et av resultatene fra SSB-rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning Den ble publisert 13. august. Her gjør SSB framskrivninger om hvilke utdanninger og yrkesgrupper som kommer til å bli mest etterspurt de neste 27 årene. Motstridende resultater Stine Aspli studerer petroleumsteknikk på NTNU. Hun blir ikke urolig av de ferske forskningsresultatene. Nei, det kan jeg jo ikke bli. Jeg har jo valgt som jeg har gjort fordi jeg tror det varer, sier hun. Hun poengterer at det stadig kommer nye undersøkelser, med tildels motstridende resultater. Om fem år kan det jo hende at man finner et nytt kjempefelt. Arbeidsmarkedet i oljebransjen er vel som i alle bransjer, mye opp og ned, sier hun. Ettertraktede studenter Aspli startet på universitetet med både geologi og petroleumsteknikk, men skal snart spesialisere seg for oljeindustrien. Man merker på bedriftspresen- IKKE UROLIG: På tross av rapporten er ikke Stine Aspli bekymret for petroleumsteknikk-studentenes framtidsutsikter. tasjoner hvor det er størst mulighet for å få jobb, og dessuten hvor det virker spennende å jobbe. Hun forteller at studentene på hennes linje er ettertraktede i markedet. Det er en del som får betalt mastergradene sine, eller som gjør avtaler om fast arbeid etter sommerjobber før det siste studieåret. Det er heldigvis lenge til 2025, sier hun. Noen overraskelser Roger Bjørnstad er forskningsleder for Gruppe for makroøkonomi ved SSB, og er en av forfatterne av rapporten. Er det noen resultater i denne rapporten som har overrasket dere? De fleste funnene gikk i den retningen vi hadde regnet med, men det var også noen overraskelser. For eksempel at det var så godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel i mange av framskrivningene. Kommer dere til å følge opp med liknende undersøkelser i fremtiden? Ja, det er ganske sikkert. SSB har gjennomført slike undersøkelser flere ganger før. Vi har dessuten fått midler fra Kunnskapsdepartementet til å forbedre modellgrunnlaget, og kommer til å gjøre nye beregninger om et par år.ud :;;A :;:< Helt H0319!()! feil B,('&1-C(3!0D! H0319!()! B,('&1-C(3!0D! men etter min tekniske utfordringer, blant annet 2(,-#1,#3)-9 D*,1-+*'.,('&1+*, 2(,-#1,#3)-9 D*,1-+*'.,('&1+*, oppfatning er knyttet til +C*3*-+*, =!F +C*3*-+*, innsig av vann i oljebrønnene. :!F det M(,-D0, feil, sier :!F I$C*9!()! =!F I$C*9!()! M(,-D0, )0--&+D#33#3) Jon Kleppe. :!F De fleste feltene )0--&+D#33#3) er inne i en lett =!F A!F Han er leder fase, der det bare er 5!Få pumpe oljen Professor Jon Kleppe ",03-.(,++C*3*-+*,! ",03-.(,++C*3*-+*,! for Institutt for petroleumsteknologi rett opp, men behovet for innsats fra #33*3$03'- ved NTNU mener oljeutvinning vil kreve og #33*3$03'- anvendt geofysikk ved NTNU. ingeniører vil øke i tiden framover, =!F :!F Oljeproduksjonen vil selvsagt tror Kleppe. gå ned, men det er slik at jo senere Roger Bjørnstad K0,*L03'*$ ved SSB kjenner flere sivilingeniører i =!F K0,*L03'*$ i produksjonsfasen man er, jo mer til argumentet. framtiden, ikke færre. innsats =!F kreves i oljeutvinningen, Jeg mener våre beregninger tar sier Kleppe. hensyn til dette, sier han. I22*3+$#)!-*1+(, I22*3+$#)!-*1+(, Han forteller at flere av de tidlige Bjørnstad etterlyser mer presise J33*3!.,#D0+! Jeg vet A:!F A:!F J33*3!.,#D0+! ikke hva Statistisk sentralbyrå bygger konklusjonen sin på, faks, nå er i en fase hvor det er store si om det strider mot rapporten.ud gigantene, som Statfjord og Gull- data for argumentet før det er mulig å +C*3*-+*.,('&1-C(3 +C*3*-+*.,('&1-C(3 =:!F =<!F!!!... men samfunnsvitere blir etterspurte Folk med utdanning innen samfunnsfag og humaniora vil utgjøre større andeler av yrkesaktive i 2025.!"#$%&'()*(& I22*3+$#)! -*1+(, 55!F J33*3!.,#D0+! +C*3*-+*.,('&1-C(3 AA!F +,-./.,&0"1"/",#.,"2%.%&34%-./5&67&,8%",#.%9&)**:&4#&)*);& :;;A B,('&1-C(3!0D! D*,1-+*'.,('&1+*, E!F B,('&1-C(3!0D!-1#.! ()!($C*.$0++2(,G*, A!F H?))!()!03$*)) A!F I$C*9!()! )0--&+D#33#3) 6!F ",03-.(,+9 +C*3*-+*,! #33*3$03'- K0,*L03'*$ A!F A!F! I22*3+$#)! -*1+(, 5;!F J33*3!.,#D0+! +C*3*-+*.,('&1-C(3 <8!F :;:< B,('&1-C(3!0D! D*,1-+*'9 B,('&1-C(3!0D!-1#.!.,('&1+*, ()!($C*.$0++2(,G*, E!F A!F H?))!()!03$*)) :!F I$C*9!()! )0--&+D#33#3) =!F ",03-.(,++C*3*-+*,! #33*3$03'- A!F K0,*L03'*$ =!F Figur!"#$%&'()<(& hentet fra rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, , Statistisk sentralbyrå. Ifølge rapporten fra Statistisk sentralbyrå vil høyt utdannede arbeidstakere i større grad tilhøre samfunnsrelaterte fag og vitenskapsgrener. For samfunnsvitenskap og humaniora vil prosentandelene i 2025 ligge på henholdsvis 1,3 og 1,0, mot 0,8 og 0,7 i år. Hvilken utvikling er det som ligger til grunn for et økt behov for samfunnsvitere? Det er to grunner. Det ene er den generelle utviklingen i samfunnet. Arbeidsgivere har stadig større behov for ansatte med høyere formell kompetanse, og der finner vi også samfunnsvitere, forklarer Roger Bjørnstad i SSB. En annen grunn er sterk vekst i offentlig sektor, som er en stor arbeidsgiver for samfunnsviterne.ud! =:!!

9 14 nyhet min studietid Ordfører i Trondheim Rita Ottervik Forberedende og sosialøkonomi grunnfag på AVH, nå NTNU. Studiene ble aldri fullført. Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? Jeg var veldig engasjert i det som foregikk rundt meg i samfunnet og i store sammenhenger. Sosialøkonomi var et studium som tok opp disse sammmenhengene og passet godt med mitt samfunnsengasjement. Jeg fikk dessverre aldri fullført studiene. Politikken kom i veien, og jeg prioriterte den. Hvordan var du som student? Jeg var lite flittig. Jeg var mye mer interessert og opptatt med praktisk politikk. Jeg jobbet også ved siden av studiene. Hva er ditt beste studieminne? Det må være en De Lillos-konsert på Samfundet. Det er fryktelig lenge siden, en eller annen gang på åttitallet, men likevel må det være mitt beste minne. Jeg var veldig sosial på Samfundet. Jeg satt også i arbeidsutvalget i Studenttinget og var styremedlem og styreleder i Studentsamskipnaden. Hva er ditt verste studieminne? Hm. Skal vi se. Jeg klarer nesten ikke å komme på noen dårlige minner. Det jeg kan huske var at jeg ikke var glad i sene kveldsforelesninger. Har du en morsom historie fra studietiden? Hehe. Vet ikke om jeg har lyst til å legge ut om de aller mest rølpete festene. Men jeg husker at en gang hadde vi nachspiel hos meg. En svært pertentlig ung mann fra datidas Unge Høyre sluknet før festen var over. Neste morgen våknet han med et forskremt og forvirret ansiktsuttrykk og lurte fælt på hva som hadde skjedd. Veldig morsomt for oss. Har du noen råd til dagens studenter? Skaff deg et sosialt nettverk i form av gode venner. Det å studere er utfordrende og krever motivasjon. Gode venner kan få en til å slappe av og tenke på andre ting innimellom. Det er viktig. Av Rasmus Sandvoll Weschke TOPPTUNG: Sentraladministrasjonen ved NTNU tar for mange av ressursene (illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). NTNU mangler legitimitet innad Universitetet får kritikk i en fersk evaluering: Ledelsen tar ikke nok hensyn til de ansatte. arbeidsmiljø STIAN MATHISEN Som det eneste universitetet i Norge gikk NTNU fra valgt til ansatt ledelse i En fersk undersøkelse har evaluert hvordan denne endringen har påvirket universitetet. Et av problemene mange av de 5000 ansatte opplever med den nåværende styringsmodellen er at avstanden mellom topp og bunn ved universitetet er for stor. De ansatte føler de har for liten innflytelse på viktige beslutninger, blant annet fordi de ikke lenger får delta på viktige beslutningsarenaer. Ansatte blir ikke hørt Organisasjonen oppleves også som «topptung», med en stor sentraladministrasjon som tar for mye av ressursene. Grunnenhetene i organisasjonen, der produksjonen foregår, opplever å ikke bli hørt. «NTNU mangler indre legitimitet» står det i rapporten, og det nevnes at de ansatte føler ledelsen tar større hensyn til samfunnet og myndighetene, enn til de som er ansatt i organisasjonen. Det konkluderes med at endringene som har blitt gjort ved å innføre en enhetlig ledelse har ført til en styrking av organisasjonens beslutningsdyktighet og effektivitet, og at det særlig virker som om toppledelsen er fornøyd med denne styringsmodellen. Til tross for dette melder undersøkelsen at den rådende modellen legger mindre vekt på at alle ansatte skal ha innflytelse over måten NTNU styres på. Lojalitetskonflikt hos mellomledelsen Ved at den øverste ledelsen ansettes, mens lederne på instituttnivå velges, brytes hovedmodellen. Dette fører, ifølge rapporten fra Rokkansenteret, til at lederne på instituttnivå opplever en vanskelig lojalitetskonflikt. De vet rett og slett ikke om de skal orientere seg mot ledelsen på nivåene over, eller mot de ansatte som de er valgt av. Motstanden mot å innføre ansatt ledelse også på instituttnivå er stor. Det blir framhevet som svært viktig at ledere på dette nivået både har kompetanse som ledere og relevant fagkompetanse for den enheten hun eller han skal lede. Flere av informantene i undersøkelsen nevner sammenslåing av institutt og overføring av oppgaver mellom institutt og fakultet som en prosess som både har vært, og fremdeles er en utfordring. Styret skal bestemme hvordan vi skal følge opp denne saken på styremøte 12. september. Før det kan vi ikke kommentere saken, sier direktør Trond Singsaas ved Stab for Organisasjon og informasjon ved NTNU. Uten hensyn til studentene Leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget er skuffet over at studentene ikke har blitt hørt når rapporten har blitt utarbeidet. Styret ba om at studentene skulle involveres når rapporten ble bestilt, men det har ikke skjedd, sier hun. Nymoen legger til at studenttinget er for den nåværende ledelsesmodellen. Vi mener ansatt rektor er å foretrekke, siden man må ta høyde for at personen har kvalifikasjonene som kreves, blant annet innen ledelse og økonomi, sier hun.ud

10 16 nyhet 17 Kostnadstaket til Kunnskapsdepartementet kan sette en stopper for miljøprofilen til Berg studentby. STudentbolig KRISTIN MØLLER GABRIELSEN Innholdet i konseptet Berg studentby vet vi ikke akkurat nå. Vi er i forhandlinger med Skanska, innrømmer eiendomssjef Bård Kåre Flem i SiT Eiendom. Årsaken er at SiT sliter med å komme under kostnadstaket satt av Kunnskapsdepartementet (KD). Hvis ikke byggekostnadene kommer under kroner per boligenhet, ryker statsstøtten. Den opprinnelig ideen var at Berg studentby skulle ha energi og miljø i fokus. Det innebar blant annet et redusert energiforbruk i forhold til dagens miljøkrav. I tillegg ønsket SiT bruk av vannbåren varme i stedet for elektrisitet til romoppvarming, ventilasjon og varmt tappevann. Ifølge Flem er målet til SiT at driftskostnadene for studentene blir så lave som mulig. Det innebærer at investeringene må øke. Men kostnadsrammen er stram. Så da må vi spørre oss selv: Hva kan vi miste? Anbefaler energisparing Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Naturvernforbundet og ansvarlig for Klimakutt.no, synes det er synd hvis SiT forhindres fra å bygge studentboliger med miljøprofil. Energisparing er det beste miljøtiltaket vi kan gjøre. Hver eneste kilowattime spart legger mindre press på miljøfiendtlige energikilder, og hindrer utslipp fra forurensende energikilder både i Norge og i utlandet, forteller han. At KD skal være så firkantede, har Larsen ingen forståelse for. Han håper de vil se på saken på nytt. Investeringskostnadene vil være høyere, men det spares inn i et lengre perspektiv. Studentboliger bør således være både lønnsomt og godt egnet for å gjennomføre slike tiltak, og da er det enda verre at det forhindres, mener han. SiT kan ikke vente Bård Kåre Flem poengterer at miljøprofilen er viktig for SiT. Vi ønsker jo å være miljøpådrivere. Filosofien er at de som skal bo på Berg skal få økt miljøbevissthet, sier han. Nå spørs det om SiT blir liggende foran eller bak i løypa. Den type bolig vi ønsker å bygge blir kanskje standard om fem til ti år, påpeker han. Kostnadstaket er ifølge KD satt for å sikre billig leie for studentene. Vi ønsker ikke å bygge dyrere enn vi må. Vi er klar over vårt ansvar som førende på markedet i forhold til det private leiemarkedet, forteller han. Prosjektleder Marianne Auran Ertsaas i SiT Eiendom tror ikke på noen kontrabeskjed fra KD. Sånt vil ikke endre seg over natten. Vi har ikke tid til å vente, vi har et prosjekt som skal bli ferdig, sier hun.ud USIKKERT: Arkitekturen er fastlagt for nye Berg studentby, men et planlagt lavere (tegning: Svein Skibnes Arkitektkontor). Fungerende ekspedisjonssjef Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet avviser at kostnadstaket er til hinder for miljøboliger. energiforbruk kan stå på spill Departementet er urokkelig Larsen mener kostnadstaket er viktig for å legge press på SiT til å være så kostnadseffektive som mulig. Entreprenøren må vite at det finnes en øvre grense, ellers bygger de så dyrt de vil, sier han. At kostnadstaket er for lavt i forhold til investeringene som kreves for å bygge mer miljøvennlig, avviser han. Det SiT har sagt til oss er at de skal greie å holde byggekostnadene under kostnadstaket, sier Larsen. Men da må noe ofres fra de opprinnelige planene? Det er ikke det de har sagt til oss. Uansett bør SiT ta saken med oss før de går ut i media, mener han. Det er allerede varslet en revidering av miljøkrav til bolighus, og regjeringen ønsker at lavenergihus blir standard. Nå kan kostnadstaket komme i veien for at dette gjennomføres på Berg. Er ikke det uheldig? Jeg kan ikke uttale meg på vegne av regjeringen. Det SiT har sagt til oss, er at de opprinnelige planene skal gjennomføres innenfor kostnadsrammene, fastholder Larsen.UD EVALUERING: Byggstudentene ved NTNU viser fram sine konstruksjoner i forbindelse med opptaket til linjeforeningen H. M. Aarhønen. Dette er en av linjeforeningene som går for en snillere versjon av opptaksprøvene. Har tatt bort det som var for fælt Linjeforeningen Mannhullet får kritikk for sine opptaksritualer. Andre forsøker å være mer konstruktive. Linjeforeninger FOTO: STIAN MATHISEN SIMEN MASKE Vi vil ikke skremme de nye, det synes jeg bare er dumt. Det er kult med ritualer, men det er bedre å ha ritualer som skaper en fellesskapsfølelse enn å ha opptaksprøver folk er redd for, og gruer seg til, sier leder Aksel Jan Verne Vestby i Delta, linjeforeningen for realfagstudiet i matematikk og fysikk ved NTNU. I fjor skapte flere linjeforeninger debatt etter at Student-TV hadde en reportasje om opptaksprøvene ved Mannhullet, linjeforeningen for studentene ved Marin Teknikk. Opptaksprøvene Student-TV rapporterte om gikk blant annet ut på at de vordende medlemmene måtte krype gjennom et rør med fiskeslo, og drikke industritran og eddik. De har nå sett seg nødt til å endre sine opptaksprøver. Vi har tatt bort noe av det vi synes var for fælt. Men jeg vil ikke si noe om hva, eller når, opptaksprøvene finner sted forteller leder Asbjørn Hansen i Mannhullet. Han mener alt som blir skrevet om opptaksprøvene deres i media er negativt, og er derfor redd for å uttale seg. Bør profilere seg annerledes Også leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget ved NTNU mener at opptaksprøvene gir negativ publisitet rundt linjeforeningene. Siden opptaksprøvene til linjeforeningene dekkes i media, ender de opp med å bli det eneste utenforstående får høre om dem. Linjeforeningene gjør mye positivt, men det kommer ikke fram. De bør bli flinkere til å profilere seg så folk ikke bare får høre om det de gjør én gang i året, sier hun. Lørdag 23. august hadde H. M. Aarhønen, linjeforeningen for studentene ved Bygg- og miljøteknikk ved NTNU, sine opptaksprøver. De forsøker å gjøre noe mer konstruktivt, og lot de ferske studentene viste sine frem sine byggverk i Nordre gate. Opptaksprøvene våre er basert på gruppearbeid, og består ikke av noe som er ekkelt eller flaut. Man lærer å jobbe med folk, og det skaper samhold blant studentene, sier leder Thomas Sandene i H. M. Aarhønen. Hørte rykter om drukning Konsulent Marianne Kjølås ved Institutt for Marin Teknikk synes opptaksprøvene til Mannhullet er en fin tradisjon, men forteller at de kan skremme enkelte personer. 63-åringen gjenomgikk selv opptaksprøven for fem år siden. Grunnen til det var at noen fedre var bekymret for å la døtrene sine være med, og jeg ville vise at det ikke var farlig. De hadde hørt rykter om folk som hadde druknet, forteller hun.ud

11 KAMPANJETILBUD PÅ MOBILT BREDBÅND Bare plugg det lille modemet i pc-en og du er koblet til internett via mobilt bredbånd. 1,- NetCom USB-modem inkl mva Gir fri bruk hele helgen og fra til på hverdager, i Norge. Minste totalpris 12 mnd 1 189,-. Bestill på tlf 05050, netcom.no eller hos Inkludert NetCom Connect Fritid til kun 99,- per mnd. 19 Tvunget til å leie tross ventelister SiT har 1400 studenter på venteliste. Hanne Hongset måtte likevel finne ny leietaker på egenhånd da hun ville si opp studenthybelen sin. BOLIG FOTO: SIRI LILLEVOLL SIMEN MASKE Jeg trodde de bare kunne gi den videre til noen andre på ventelisten, forteller hun. Jeg ble forklart at det ikke var særlig stor pågang på disse hyblene på Nedre Elvehavn. Det er litt rart, for studenter på venteliste vil jo uansett takke ja til et sted å bo, mener hun. Hybelen hun sa opp, var ny og fin, med god standard. Det er ganske merkelig at man holder seg så firkanta til reglene at man ikke kan tilby andre studenter en ledig hybel, spesielt når så mange studenter står uten en plass å bo akkurat ved studiestart, sier hun. Kontrakten sier klart fra at det gjelder en hybel med tre måneders oppsigelse. Da Hongset prøvde å SKUFFET: Hanne Hongset synes reglene tar overhånd hos SiT. snakke med SiT fikk hun beskjed om at de måtte holde seg til kontrakten. Hun er jo ikke unik og det er jo alltid en hel del som velger å avslutte kontraktene sine. For oss i SiT er det alltid best at man holder seg til kontrakten og det som står der. Ellers ville det medføre mye ekstraarbeid for vår del. Vi har over 3000 husleiekontrakter å holde styr på, forklarer Leder Synnøve Hammer Våbenø ved SiT Bolig.UD Kraftig kritikk etter varslingssak En NTNU-avdeling er i hardt vær etter at universitetets egen utredningskomité har avdekket trakassering og overvåkning av ansatte. varsling ANDERS PARK FRAMSTAD Komiteens rapport beskriver, ifølge Universitetsavisa, episoder som grenser til trakassering og utfrysning ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), som er underlagt det Medisinske fakultetet på NTNU. Utredningsarbeidet ble iverksatt etter at fem daværende ansatte slo alarm i desember i fjor. Komiteen har kommet fram til at varslingsgrunnlaget var reelt, med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. Varslingen skal også være gjennomført på en forsvarlig måte. Siden 2006 skal det ved RBUP ha vært for lav terskel for kritikk. En av varslerne skal ha blitt utsatt for «spesiell overvåkning», uten at personen selv var klar over det, og andre ansatte som har klaget, har blitt utsatt for «mønster av sanksjoner». Granskningen har, i tillegg til flere tilfeller av trakassering og utfrysning, avdekket et tilfelle der et forsøk på konstruktiv kritikk ble møtt med reaksjoner gruppen beskriver som «ute av proporsjoner». Tre av varslerne skal ha blitt flyttet ut av sine kontorer, et grep komiteen mener ble brukt som sanksjon. En av varslerne ble avskåret fra kontakt med sine kolleger. I rapporten brukes uttrykket «direkte klanderverdig». Fakultetet vil nå gjennomføre en grundig behandling av rapporten og en prosess som skal ivareta de ansatte og enheten. I den grad rapporten viser at fakultetet kan ha gjort ting bedre, vil vi selvsagt lære av dette, sier dekan Stig Arild Slørdahl til Universitetsavisa. UD

12 20 transit / fokus på utdanning utenfor norge 21 PROTESTERER: Franske studenter protesterer mot universitetsreformen som på sikt kan føre til at universitetene kan kreve skolepenger (foto: AFP/Francois Guillot). Frankrike vil ha færre studenter Professor frykter universit etsreform kan føre til beinhard klassedeling. transit FOTO: STIAN MATHISEN SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN En universitetsreform skyller over Frankrike. For første gang siden landets første universitet ble opprettet i Paris tidlig på 1200-tallet, får franske universiteter nå selvstyre. Dette kan åpne for at universitetene, som til nå har vært gratis, kan begynne å ta skolepenger. 20 av landets universiteter har allerede blitt autonome, mens de resterende 62 snart følger etter. Baptiste Hamon er fra Frankrike og har nettopp startet på sitt andre år som student i Trondheim. Han frykter høyere utdanning i framtiden ikke lenger vil være gratis. Jeg håper det vil fortsette å være gratis, men universitetsreformen kan komme til å endre dette, sier han. Dyrt for studenter Professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger forstår franskmannens bange anelser. Det kan fort bli dyrere for franske studenter. Jeg tror ikke regjeringen har noe mot at utdanning skal koste studentene penger, forteller han. Kvalsvik Nicolaysen er rask til å kommentere bivirkningene av en slik endring: Dette vil føre til en beinhard klassedeling. Begynner man å ta betalt for utdanning, vil det umiddelbart føre til segregering. Dessuten vil det gi problemer med hensyn til den franske grunnloven. Om franske studenter skal måtte betale i dyre dommer for å studere, må det gå noen runder i rettsaparatet først, sier han. Professoren forteller at Frankrike ikke er et billig land å bo i. De store franske byene er blant de dyreste i verden, og franske lønninger ligger under de norske med en tredjedel. Det er fryktelig vanskelig å være arbeidende student i Frankrike. Og studentene må arbeide, ellers må de ta opp private lån. Noe tilsvarende Lånekassen finnes ikke i Frankrike. Kun et fåtall kan få stipend. Stappfulle forelesninger Baptiste Hamon forteller at det ved offentlige universitet ikke finnes noen grense for hvor mange studenter som kommer inn. Det er heller ingen opptakskrav, annet enn fullført videregående opplæring. Dersom det ikke blir plass til alle studentene i forelesningssalen leier de bare inn en ekstra foreleser, forteller han. På grunn av at det ikke finnes noen grenser for hvor mange studenter universitene kan ta opp mener franske myndigheter at for mange ender opp med å studere uten mål og mening. Det er stor akademisk arbeidsledighet i Frankrike, samtidig som det utdannes for få ingeniører. Fakta Frankrike innbyggere studenter ved offentlige universitet. Kvalsvik Nicolaysen forteller at regjeringen vil legge en føring på hvilke typer studier universitene skal tilby, ved å bestemme hvor mange plasser som skal finansieres innen hvert fagområde. Universitetene skal nå gi skikkelig studieveiledning for å styre studentene. Dette har tidligere bare doktorgradsstudenter fått. Men dette fører jo også til at den enkelte student mister selvstendigheten, mener han. Det er vel og bra å si at studenten er fri, som tilfellet har vært til nå, men da tar jo på den annen side ingen seg av dem. Med den nye reformen er det meningen at hver enkelt student skal hjelpes med veiledning gjennom utdanningen, så det blir mindre frafall enn det har vært de siste årene. Frykter amerikanisering Kvalsvik Nicolaysen tror franske studenter er delt i sitt syn på reformen. Det er mulig man kan vente seg protester fra studenter, men det er også studenter som ønsker reformen velkommen, sier han. Baptiste Hamon bekrefter dette, og han tror reformen kan vise seg å være en lønnsom endring, men han studenter slutter hvert år uten å ha gjennomført utdanningen. 52 prosent av franske førsteårsstudenter fullfører ikke sitt første år med høyere utdanning. BEKYMRET: Student Baptiste Hamon frykter universitetsreformen i hjemlandet kan føre til at noen universitet blir økonomisk lidende. har visse innvendinger mot den. Mange i Frankrike frykter at det franske utdanningssystemet skal bli for likt det amerikanske, men det er ikke jeg så bekymret for, sier utvekslingsstudenten. Det han derimot er bekymret for er at mindre universiteter kan bli lidende fordi de ikke får nok økonomisk støtte. Mange frykter at de store Utdanning ved offentlige universiteter er gratis. Frankrike har 82 offentlige universiteter. universitetene vil ende opp med alle pengene, og at de mindre institusjonene vil lide økonomisk. Dessuten frykter mange at ingeniørene vil få alle pengene, mens forskere innen felt som samfunnsvitenskap og litteraturvitenskap ender opp uten noen penger, siden forskningen de gjør, ikke er like attraktiv for næringslivet, forteller han.ud Storbritannia Spania Nederland Belgia Frankrike Tyskland Sveits Italia

13 22 DAGSORDEn/ Fakta og meninger om et aktuelt tema 23 i n t e r v j u m e d Dag Bjørge Dr. Scient. i meteorologi ved Universitetet i Oslo. Med ensemblet nord for Stadt Værvarslere har blitt veldig flinke til å si hvor usikkert været blir, melder meteorolog Dag Bjørge. Tekst: Bjørn Grimsmo. Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø Hvilke er de viktigste endringene i meteorologien de siste ti årene? På ti år har det skjedd mye, spesielt med tanke på regnekraft. Det har blitt mulig for oss å kjøre bedre modeller, blant annet med finere oppløsning. Det som er nytt er at vi kjører såkalte «ensemblemodeller», altså en rekke sammensatte modeller i stedet for bare én. Ensemblemodeller tillater oss å si noe om usikkerheten i varselet. Noe annet som har forandret seg, er hvordan vi formidler budskapet til publikum, hvordan det blir publisert. Værvarsel på internett er noe som har kommet de siste årene, og det har blitt populært. Har meteorologien blitt mer pålitelig på denne tiden? Ja, faget er i stadig utvikling. På ti år har det skjedd såpass mye at der man før kunne gi et brukbart varsel for tre døgn, kan man nå melde fem døgn framover. Dessuten, som jeg sa, har vi blitt i bedre stand til å si litt om sikkerheten i varselet. Men noen ganger er det lettere å forutsi enn andre; det avhenger av blant annet værsituasjonen der du er. Hvis du for eksempel sitter midt i et stabilt høyttrykksområde, kan du spå været rimelig sikkert ti dager framover, mens andre dager er det veldig usikkert. Temperaturvarsler to døgn fram er ofte veldig presise. Hvor godt varselet er, avhenger av hvordan du definerer «godt». Du kan for eksempel si ganske sikkert at det blir bygevær, men ikke at du får en byge rett i trynet der du er. Kan du i korte trekk si hvordan et værvarsel blir til? Varselet bygger på en observert utgangstilstand. Det blir tatt veldig mange observasjoner, de fleste fra bakken. Andre observasjoner baserer seg på oppsendelser av sonde i ballong, som gir veldig presise målinger av temperatur, fuktighet og vind. Så er det satelitter, som måler stråling, og utleder data fra det. Satelittene gir viktig informasjon, særlig over havområder der dekningen ellers er dårlig. Disse observasjonsmåtene fungerer i et samspill. Hos oss ved Meteorologisk institutt gjør vi prognoser fire ganger i døgnet. Hver prognose er basert på målinger, og har den forrige prognosen som utgangspunkt. Deretter regner vi oss tre døgn fram i tid. Varselet skal presenteres, enten direkte på nett, eller bearbeidet til et tekstvarsel slik vi kjenner fra tv og radio. Til slutt sammenlikner vi varselet med observasjoner i ettertid, for å se hvor godt vi traff. Er meteorologi en presis vitenskap? Værsystemer er ikke deterministiske. Når du regner deg fram til en prognose, har du aldri noen helt presis nåtidsobservasjon. Men metodene vi bruker nå er mye bedre enn dem vi hadde før, og særlig ensemble-teknikken gir oss nye muligheter. Selve vitenskapen er også godt utviklet. Vi har en god forståelse av de fysiske fenomenene. Er det mange aktører som driver med værvarsling? Ja, det er en del. Storm weather center og Meteorologisk intitutt driver egne modeller og prognoser. Vi har imidlertid en veldig åpen policy: De data vi samler inn og beregner gir vi bort til de som vil bruke dem, så det er en litt spesiell konkurransesituasjon. De modellene vi bruker, bruker vi i samarbeid med andre institusjoner. Hvorfor trengs det flere aktører? Som jeg sa er det en spesiell konkurransesituasjon. Det er veldig mange rundt om i verden som kjører ulike modeller, og når man skal videreutvikle varslingsmetodene, så er det alltid nyttig å ha flere som driver på forskjellige måter. Dessuten er det en del kommersielle brukere som trenger spesialvarsler, for eksempel de som skal slepe på plass en oljerigg, eller måke og salte veiene. Får meteorologer mange henvendelser fra folk flest? Ja, det er mange henvendelser i forbindelse med yr.no. Så er det mange som er interessert i været her til lands; det er mange fantaster som gjør observasjoner og har meninger. Jeg har hørt en historie fra England: De hadde tatt vekk værvarselet fra én bestemt fyrstasjon i huttiheita fra radioen. Da fikk de flere hundre reaksjoner fra folk som var så vant med å høre om det ene fyret at de ikke tålte at det ble tatt bort.ud

14 Salgsjobb Hydro trainee program 2009 Apply now! på kveldstid If utvider i Trondheim og oppretter et nytt kundesenter for betjening av privatkunder om ettermiddagen og kvelden. Vi søker resultatorienterte studenter med "guts", som liker å jobbe mot tøffe mål og bli premiert etter resultater. Arbeidsoppgavene vil være betjening av våre eksisterende kunder på telefon. Hver eneste kunde er viktig for If, og din jobb vil være å sørge for at alle våre kunder har den beste forsikringsløsningen. Infinite ideas in aluminium 7205_0 Tror du dette er noe for deg? Da ringer salgsleder Johan Nordbøe på telefon eller e-post If er Nordens ledende skadeforsikringsselskap med 3,6 millioner kunder og ansatte. Vi tilbyr våre kunder både privatpersoner og bedrifter gode forsikringsløsninger og service av høy kvalitet. Som spesialister på skadeforsikringer hjelper vi også til å forebygge skader og ulykker. Med vår kunnskap og engasjement bidrar vi til å skape et tryggere samfunn og en sikrere hverdag for våre kunder. Som IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) er vi opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemning, kulturell eller etnisk bakgrunn. HIGH SCORE: 1690 SCORE: 240 LIVES: Studenter kan trene gratis på alle 3T-Treningssenter fra sept. Helt uten forpliktelser. 16 års aldersgrense. 3T har et godt studenttilbud for deg som vil fortsette. Hydro is a global aluminium company employing 24,000 people in 40 countries, with activities throughout the entire value chain from renewable energy to end products for building and transport applications.

15 26 MENINGER Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige og tilsette kjem dimed frå på UDs hjemmesider. Meninger På lederplass i Dagens Næringsliv 3. juni omtales vi i Tekna, Tekniskmiljøvitenskapelig forening, som miljøingeniørene. Studentutvalget oppfatter dette som svært gledelig. Dagens studenter er morgendagens teknologer, og de vil utgjøre en vital ressurs i arbeidet med klimautfordringene. Dette innebærer også et langsiktig moralsk ansvar, som unge miljøingeniører må være beredt til å ta. Klimadebatten preges av usikkerhet som må være et signal om behovet for en føre-var-tankegang. Blant annet Stern-rapporten peker på de svært høye kostnadene forbundet med en passiv og usikker framgangsmåte. Langsiktighet i teknologiske investeringsspørsmål er essensielt. I det tradisjonelle markedssystemet er det imidlertid kortsiktige økonomiske gevinster som har stått i fokus. Ofte strider dette mot en bærekraftig utvikling. Dette er også et hovedargument som Stern bruker for å underbygge sin påstand om at klimaproblematikken er den største markedssvikten vi har opplevd. Likevel er markedet et viktig verktøy i arbeidet med effektive virkemidler. Særlig må det være et langsiktig mål at klimakostnadene naturlig skal gjenspeiles i prisingen av produkter og tjenester. Her ser vi framveksten av karbonavgifter og kvoter. Vista Analyse har i en fersk rapport på oppdrag av Tekna, drøftet denne problematikken, og de poengterer at det også vil være nødvendig med midlertidige og supplerende Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 4. SEPTEMBER Kostbart klimaproblem KLIMADEBATT Sigurd Vildåsen Tekna studentutvalg tiltak. Offentlig støtte til miljøvennlig energi og forskning og utvikling vil være eksempler på slike ordninger. Markedsmekanismene trenger altså litt starthjelp for å fungere optimalt. Med det langsiktige perspektivet i fokus ønsker vi også å komme med en oppfordring til næringslivet. Kostnadseffektiv teknologi reflekterer en vinn-vinn situasjon som det tidligst mulig bør høstes frukter av. Dessuten vil satsing på en helhetlig klimastrategi gi konkurranse- og omstillingsfordeler med tanke på fremtidig nasjonal og internasjonal lovgivning og en miljøbevisst kundemasse. Ikke minst ser vi at kampen om den rette kompetansen, med all sannsynlighet vil prege bedriftenes situasjon i det framvoksende markedet for miljøteknologi. Undersøkelser viser at tilgang på rett arbeidskraft kan utgjøre en større fremtidig kostnad enn høyere energipriser. Av den grunn har vi som teknologistudenter en stor påvirkningskraft i utviklingen av det nye næringslivet. Ved valg av kommende arbeidsgiver STIAN MATHISEN Kronikk- og debattansvarlig DYRE ENDRINGER: Sir Nicholas Stern og Tony Blair legger fram sin rapport som sier at klimaendringene kan komme til å koste verdenssamfunnet 43,7 billioner kroner. Teknas Studentutvalg mener rapporten gir grunnlag for en føre-var-tankegang i forhold til klimadebatten. må derfor bedriftens langsiktige klimamål og generelle samfunnsansvar være et naturlig og viktig kriterium. Dette gjenspeiler også et klart etisk ansvar som vi som framtidig arbeidskraft innehar. I tillegg vil en kritisk vurdering av næringslivets representanter være med på å frigjøre de rette ressursene. Råvarer og all form for kapital må benyttes der de skaper de beste resultatene. Vi som unge miljøingeniører vil være viktige brikker i utviklingen av det bærekraftige samfunnet. Nynorsken har ikkje skulda og studentar dei knappast meistrar språket. frå å nytta nye Nynorskingar strir ofte for SPRÅKSTRID fagtermar og vera målet sitt og tek det ikkje for del av eit internasjonalt ei sjølvfylgje. Det skulle vel Kristin Fridtun forskingsmiljø. Langt derifrå. tala beint imot påstanden Leiar av Studentmållaget i Nidaros Men å gje nynorsken skulda om at nynorsken har skulda for at engelsken togar seg for engelskflaumen? Og kvar inn på norske universitet Studentmållaget i Nidaros kjem her med eit svar på innlegget «Oppgåver på båe målformer?» (Under Dusken, ja, det er heilt utan rot i røynda! På grunn av den norske målstoda har Noreg fleire nr. 9, 2008) skrive av Alex målmedvitne folk enn Hansen. Me kjenner godt til den stoda norske forskarar og universitetstilsette er i og treng ikkje noka innføring i henne. Norsk fagterminologi mange andre land. Dei to skriftspråka eller mållova i seg sjølv kan ikkje gjera den norske motstanden veikare. Det er språkbrukarane som er mange stader komen har ansvar for språket sitt og i bakevja, og ved høgare utdanningsinstitusjonar bruken av det. Undersøkingar viser at bokmålsbrukarar går kjem det ifrå at norsk er eit «utydelig» språk?! er engelsken eit røynleg lettare over til engelsk enn NTNU er eit universitet trugsmål for det norske nynorskfolk. Me kjenner med studentar frå heile verda, språket. Det er likevel ikkje so til masterstudentar som men det er òg eit universitet at me vil fjerna engelsken frå på liv og daude skal skriva med studentar frå heile NTNU eller hindra forskarar oppgåva si på engelsk, endå Noreg. Mange studentar Studentene krever 1000 nye studentboliger! STUDENTBOLIGER Marit Flinder Johannesen Leder av Velferdstinget Anne Karine Nymoen Leder av Studenttinget NTNU Pia Helen Bjørsvik Leder av Studentparlamentet HiST Johanne Rimul Leder av Studentrådet DMMH Studenter over hele landet står i disse dager sammen om å kreve at den rød-grønne regjeringen innfrir løftene fra Soria Moria-erklæringen og bevilger midler til 1000 nye studentboliger i neste års statsbudsjett. Under 15 prosent av studentene i Trondheim bor i studentboliger. Ser man bort fra de internasjonale studentene, som er garantert studentbolig når de kommer, er tallet enda lavere. Den lave dekningsgraden på studentboligene fører til ville tilstander på det private leiemarkedet og presser husleieprisene i været. Helseog trivselsundersøkelsen som ble gjennomført blant Trondheims studenter i 2007, viste at studentenes økonomiske sårbarhet har økt siden prosent av de som har svart på undersøkelsen, har opplevd problemer med å betale løpende regninger, og 54 prosent oppgir at de ville hatt problemer med å betale en uforutsett regning på 5000 kroner. Å bygge studentboliger bidrar til å sikre studentenes økonomiske situasjon, ikke bare for de som er så heldige å få bo i studentboligene, men også for de som leier privat. Med god tilgang på studentboliger blir ikke presset i det private markedet like stort. Dermed virker studentboligene prisdempende på hele utleiemarkedet, noe som kommer alle studenter til gode. På Norsk Studentunions landsting i april uttalte statsråd Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, at hun er studentenes minister. Med den rød-grønne regjeringens siste statsbudsjett før valget har hun sjansen til å bevise at hun er det. Vi vil se bevilgninger til 1000 nye studentboliger i neste års statsbudsjett! nynorske kjerneområde og har hatt nynorsk som hovudmål sidan fyrste dag på skulen. Det handlar ikkje om å «foretrekke» nynorsk, men å ha nynorsk som det primære skriftmålet sitt. Er det meir «naturlig» for dei å nytta bokmål enn det er for bokmålsbrukarar å nytta nynorsk? NTNU er ein statleg institusjon, og det forpliktar. So lenge ein student kan registrera seg som nynorskbrukar på studweb eller andre stader, so er det ventande at oppgåvene kjem i rett målform. Me tykkjer NTNU skal gje eksamensoppgåvene på norsk so langt det rekk, men sjølvsagt lyt ein gjera unnatak no og då. Det er meir å vinna enn å tapa på å setja om (sume) fagomgrep til norsk. Still krav til foreleserne! NTNU har utviklet mange gode verktøy for å forbedre og kvalitetssikre undervisningen. Kvalitetssikringssystemet, med fokus på referansegrupper og tilbakemeldinger fra studentene, er et slikt verktøy. Et annet er elektroniske læringssystemer, hvor NTNU har valgt it s learning som sitt system. Verken referansegruppesystemet eller it s learning fungerer i dag etter hensikten. Studieavdelingen må ta ansvar for å gi opplæring til de studen- STUDENT- KVALITET Anne Karine Nymoen Leder av Studenttinget NTNU Å nytta fagord er ikkje det same som å forstå dei, og målet er vel auka kunnskap? Studentmållaget i Nidaros har laga og sel ordlister med fagomgrep frå ymse fag, og studentane som har arbeidt med å omsetja frå engelsk til norsk har utan tvil fått eit godt tak på terminologien og dimed heile faget sitt. Det verste med stoda på NTNU er at nokre tilsette brukar tid og krefter på å setja seg godt inn i mållova og finna ut korleis dei kan smyga seg unna føresegnene, til dømes ved å gje oppgåvene som vedlegg. Det er visstnok lovleg å gjera det som kostar minst møde og ignorera nynorsken. So lenge ein student kan registrera seg som nynorskbrukar på studweb eller andre stader, so er det ventande at oppgåvene kjem i rett målform. NTNU tykkjest ikkje bry seg om dette. Denne likesæla til lova vil me til livs. Eit universitet kan ikkje lata slik åtferd halda fram år etter år. tene som sitter i referansegruppene, slik at utbyttet for både faglærer og studenter blir størst mulig. Studenttinget stiller krav om at foreleserne våre faktisk benytter seg av disse verktøyene og at det skal få konsekvenser dersom de ikke gjør det. Rapportene fra referansegruppene skal følges opp. De ansatte må pålegges å bruke it s learning og de skal få opplæring i å bruke det. 27 Send inn leserbrev til

16 28 KRONIKK 29 Teknologene inn i klimadebatten 38 Verden går til helvete mens ingeniører og tenkniske problemløsere står på sidelinjen. Nå er det på tide at teknologene får fakta på bordet, sier kronikkfgofatteren. KRONIKK Jo Ekeland Roald Sivilingeniør i industriell design og konsulent i Geelmuyden Kiese Mens verden går til helvete, står de fleste ingeniører og tekniske problemløsere passivt på sidelinjen. Miljøsaken er overtatt av halvstuderte røvere og romantiske drømmere. Nå er det på tide å få fakta på bordet. Hvor er teknologene når man trenger dem? Studiestart er tiden for fromme ønsker og oppfordringer, tilbud og forventninger til landets studenter. Det finnes knapt grenser for friskt pågangsmot og høye ambisjoner, enten man er en fersk førsteklassing eller en garvet masterstudent. Forventningen om at fremtiden vil bringe noe godt, og at det er lenge til eksamen, er nærmest en del av den norske folkesjelen. Vi lærte ikke da vi fisket havet tomt for sild, og vi lærer ikke når vi nå tapper Nordsjøen tom for hydrokarboner. Vi er teknologioptimister. Troen på at nye menneskeskapte innretninger skal bidra til å redde både oss og fremtidens generasjoner er behagelig. og langt bedre enn alternativet. Vi setter vår lit til at noen skal finne en løsning på knipen vi selv har satt oss i, men lar oss gjerne rive med i debatter og roper høyt om kvoter, biodrivstoff og atomkraft basert på thorium. Mens klimaproblematikk tidligere var noe som kun engasjerte meteorologer, botanikere og lokale blekkulfer, har miljøengasjement blitt allment. Det er mange som kan lite om mye innen klima- og miljøforskningen, men få som kan uttale seg med virkelig tyngde. Mens økonomer og samfunnsvitere raskt griper til pennen eller ringer en journalist for å få frem sine synspunkter eller presentere luftige løsningsforslag, er det langt mellom de klare stemmene fra teknologifeltet. Uten formidlingsevne og vilje til åpenhet, HYDROGENBIL: Kronikkforfatteren trekker fram teamet fra NTNU som kapret annenplassen i Shell Eco Marathon-konkurransen som en modell for hvordan framtidens teknologer må profilere seg. fremstår teknologene som lite samarbeidsvillige. Er det slik at de forsøker å forbeholde seg retten til å si: «Hva var det vi sa?» Slik har aktivister, samfunnsvitere, journalister, økonomer og politikere tatt eierskapet til miljøproblematikken, mens realistene og teknologene står tilbake som ensporede spesialister uten evne til å se sammenhenger eller presentere helhetlige løsninger. Dersom vi skal ha en god samfunnsdebatt om miljø og utvikling, må teknologene bidra med kunnskap om hva som er mulig og hvordan. Realistene må ta ansvar for å opplyse beslutningstakere og opinionsdannere for å få en fruktbar debatt. Tiden er inne for tverrfaglighet, samarbeid og åpenhet. God forretningsdrift kan ikke lenger handle om profittmaksimering. Det må handle om profittoptimalisering. De beste løsningene skapes ikke av teknologer eller økonomer alene, men ved samarbeid mellom ulike faggrupper som evner å belyse komplekse problemstillinger fra flere sider samtidig. Det bør være unødvendig å understreke at nettopp tverrfagligheten og den høye teknisk-naturvitenskapelige fagkompetansen i trondheims miljøet Mens klimaproblematikk tidligere var noe som kun engasjerte meteorologer, botanikere og lokale blekkulfer, har miljøengasjementet blitt allment. er langt mer verdifull enn noe sykkelstevnesponsorat noensinne kan kjøpe i reklameverdi. Det teknologitunge og tverrfaglige miljøet ved NTNU og Sintef har til nå bidratt til å styrke og profesjonalisere en trøndersk entreprenørkultur. Fra å være et universitet som har masseprodusert teknisk spisskompetanse for eksport til Oslo, Bergen eller Stavanger, er Trondheim nå i ferd med å bygge en kultur for å kommersialisere innovasjon. Vårens hydrogenbil er et godt eksempel: Et tverrfaglig team støttet av finansielle muskler og drevet av kommersiell teft, klatret til andreplass i den internasjonale Shell Eco Marathon-konkurransen. Teamet har hatt et usedvanlig profesjonelt og åpent forhold til omverdenen og til media. Uten samarbeid og åpenhet hadde dette prosjektet neppe blitt en like stor suksess. Teknologene var med på å kjøre dette samfunnet i grøften. Nå er det på tide å ta tilbake helhetsperspektivet og optimalisere ikke bare for ett produkt eller én installasjon, men for en bærekraftig utvikling. Derfor trenger vi teknologer som ikke bare kan regne og tegne, men også samarbeide, skrive og fortelle historier. Fremtidens utfordringer handler ikke bare om å få regnskapene til å gå opp eller hjulene til å gå rundt. Det handler om å saumfare alle muligheter, om å snu hver eneste stein, i jakten på de beste løsningene. Nå er tiden inne. Det er på tide å snakke sammen. Send inn kronikkforslag til Hvert år hjelpes tre tusen andunger ut av redet takket være det som muligens er Norges beste fadderordning. Tusen hjertelig Quak! Reportasje Påtvungen kunnskap Hva i all verden har Platon og Aristoteles å gjøre med bygging av oljeplatformer? Ikke bare-bare, Are Psykologi og psykiater Are Holen er ikke redd for noe. Kanskje er det derfor han flys inn til tsunamier og terrorangrep Ut på tur uten at lommeboken blir sur Trøndelags friskeste luft er helt gratis, og ikke er det dyrt å komme seg dit heller Valget kveler I jungelen av idealer kan det være vanskelig å finne veien

17 30 reportasje / aktualitet 31 Filosofisk forfall Studentene stønner, og professorene raser. Denne høsten skal ex.phil. opp til eksamen. Per magnus nordrum riseng, Marte borhaug og MERETE SKOGRAND FOTO: Merete skogrand, simen maske og sveinung sundfør sivertsen ILLUSTRASJON: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ Det er et totalt ubrukelig fag. Det kan være litt gøy, men i forhold til byggfag er det totalt ubrukelig. Det ender bare med at alle skriver av hverandres oppgaver. Margrethe Ollendorf er ikke nådig i sin dom av NTNUs mest kontroversielle fag. Hun går sitt andre år på Bygg- og miljøteknikk, og er ikke alene om kritikken. En uhøytidelig spørrerunde blant NTNUs andreårsstudenter viser raskt hvor landet ligger: «Faget er kjekt å høre om, men det har jo ikke noe med vårt fag å gjøre.» «Det føles unødvendig, men så er det fort gjort å bli ferdig med også.» «Det er greit å ha et fag som er slapt, men jeg føler ikke jeg har bruk for det.» «Det faget har jeg ikke noe til overs for! Jeg var i første time, og etter det var jeg ikke med på noe før eksamen.» MOTSTAND MED TRADISJONER. Det er i det hele tatt få kjærlighetserklæringer å spore når spørsmålet om examen philosophicum kommer opp blant Trondheims studerende. Så har daheller ikke ex.phil. vært noen kjærlighetshistorie. Allerede på 30-tallet uttrykte landets da eneste professor i filosofi, Anathon Aall, et ønske om å gjøre det slutt. Han ønsket å fjerne filosofi fra Forberedende prøver. Pensum burde kun omfatte «det som har fruktbar sammenheng med det levende liv og med de naturlige vilkår for den oppvoksende slekt», mente Aall. Men ex.phil. ble han ikke kvitt. Det seiglivede faget lever videre, til tross for at hylekoret av studenter kan høres som et evigvarende ekko av Aalls innsigelser i ethvert glissent auditorium med ex.phil. på timeplanen. Og da må det være på sin plass å spørre hvorfor. Hvorfor i all verden må fremtidens ingeniører og statsvitere høre om Sokrates dialoger og Kants kategoriske imperativ? FAGLIG VANDALISME. En som ikke nøler med å svare på det spørsmålet er Bengt Hagvet. Professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo satte i fjor vinter i gang en debatt om ex.phils tilstand, med en engasjert i kronikk i Aftenposten. På spørsmål om hva vi skal med ex.phil., blir det fort klart at engasjementet hans ikke bare er på papiret. Ordene marsjerer ut av ham i et rasende tempo. Dette er spørsmål enhver student må innfinne seg med. Og skjønner man ikke det, kan man begynne å studere et annet sted! Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO Ex.phil. dreier seg om grunnleggende filosofiske spørsmål, som «Hva er moral? Hva er dannelse? Hva er sannhet? Hva er kunnskap?». Dette er spørsmål som enhver student må konfrontere seg med. Og skjønner man ikke det, kan man begynne å studere et annet sted enn universitetet! I sin kronikk er Hagtvet særlig kritisk til kvalitetsreformen fra 2003 hvor den fireårige cand.mag.-graden ble redusert med ett år, og skiftet navn til bachelorgrad. Samtidig ble også størrelsen på ex.phil. redusert. Hagtvet er ikke nevnverdig positiv til noen av endringene. At man har funnet seg i dette kuttet er for meg et mysterium. Man må mobilisere for at ex.phil. igjen skal bli slik det var. Faget må utvides til et halvt år igjen, og da må selvfølgelig også fireårs-graden tilbake. At den ble redusert slik den ble, er ren faglig vandalisme, utbryter han. Hagtvet trekker frem Bergen som en av de bedre ex.phil.-institusjonene, men mener ex.phil.-faget generelt er i særdeles dårlig stand, og legger til: Særlig gjelder dette ved tekniske fagskoler som NTNU. DEN TENKENDE PROFESSOREN. Magne Dybvig er professor i filosofi ved NTNU. Han ønsker ikke å starte noen ny debatt med Hagtvet, men vedgår at den trønderske ex.phil-varianten. har sett bedre dager. Det er klart; nåværende pensum er en vesentlig innskrenkning i forhold til det som var. Man kunne gjerne gått tilbake til den gamle modellen, sier Dybvig. Gjennom vinduet ved skrivebordet i tredje etasje på Dragvoll har filosofen og professoren full oversikt over det kunnskapshungrige folkehavet av studenter, der det skyller over Gata fra auditorium til auditorium. Han er klar på hvorfor alle studenter bør ha det upopulære faget. Ex.phil. er ment å gi grunnleggende innsikt i bakgrunnen for vitenskap. Det er en innføring i det grunnleggende ved kunnskap, forklarer Dybvig. De fleste som studerer ved Dragvoll og Gløshaugen har lest Dybvigs ord. Og har de ikke gjort det ennå, vil de sannsynligvis gjøre det. I 2000 skrev professoren, sammen med sønnen Dagfinn som også er filosof, «Det Tenkende Mennesket» boka som nå er obligatorisk pensum for ex.phil. ved NTNU, Bakgrunnen for boken var reformen i Den første boken kom i Det kom et nytt opplag med noen rettelser i 2002, men egentlig ble vi først fornøyd med boken etter en revisjon i 2003, humrer han. Reformen i 96 fant sted i forbindelse med opprettelsen av NTNU. En egen komité var nedsatt for å utforme pensum til den nye utgaven av ex.phil. Over ti år etter har faget endret seg lite, og Dybvig innser at det kan være på tide med en forandring. Fakta Vi var tidlig ute med reformen i 1996, men nå er vi kanskje litt sent ute med å revidere. Det er betimelig med en evaluering nå. FILOSOFIEN OPP TIL EKSAMEN. Og evaluering skal det bli. Denne høsten settes det ned et utvalg som skal evaulere dagens ex.phil.-ordning ved NTNU. Saken ble tatt opp på et av Studenttingets (Sti) møter i fjor vår, og i vedtaket het det at «Studenttinget oppfordrer rektor til å nedsette et utvalg som går igjennom ex.phil.-emnets form og innhold». Leder for STi, Anne Karine Nymoen, sier at en evaluering av ex.phil. har vært et viktig tema for organets medlemmer. Dette er en sak som har engasjert medlemmene mye, og det er godt å se at den bærer frukter. Det er mange tanker i forslaget som kan gjøre faget bedre. Vi ønsker blant annet å linke det mer mot de ulike fagene. Målet er at studentene skal føle at det er et relevant fag. Hvordan fungerer faget ved NTNU i dag? Hvis du spør ti ulike studenter er jeg sikker på at du får ti ulike svar. For mange er det nok en god start på studiene, mens andre føler det som en plikt. Da blir det sjelden lystbetont, sier Nymoen. Studenttingets leder har håp om at effekten av evalueringen vil merkes av studentene allerede neste høst. Evalueringen blir antagelig ferdig til jul. Deretter er det en lang prosess med høringer og slikt. Så får vi kanskje se noen resultater til neste høst. NTNU...7,5 POENG! Sammenlignet med ex.philordninger ved de seks andre universitetene i Norge, er det SOM FORFATTER SÅ SØNN: Magne Dybvig har sammen med sønnen Dagfinn skrevet boken Det tenkende mennesket. ikke vanskelig å se at olavsbyen skiller seg ut. Det mest åpenbare er at ex.phil. ved NTNU er det eneste med kun 7,5 poeng i motsetning til de vanlige ti hos søskenbarna i andre landsdeler. Dette kan gjøre det komplisert for NTNU-studenter som bytter universitet etter første semester. En undersøkelse Under Dusken har gjort viser likevel at de fleste universitetene godkjenner NTNUs magre 7,5 poeng. Men har du planer om å fortsette din akademiske karriere ved Universitetet i

18 32 33 reportasje / aktualitet FILOSOFIEN TELLER: God ex.phil.-karakter teller positivt for jobbsøkere hos Hilda Haugen og Schibsted Stavanger (UiS), må du belage deg på et gjensyn med dine (u)venner fra filosofiens verden. De som kommer hit med 7,5 poengs ex.phil. mangler gjerne etikk-biten. De får da tilbud om å følge etikk-biten i pensum, før de skriver en oppgave som de får «godkjent» eller «ikke godkjent» på, sier Jon Vegard Hugaas, førsteamanuensis ved Det samfunnsfaglige fakultet (SF) på UiS. Stavanger-akademikerne skiller seg også ut ved at de har to helt ulike ex.phil.-forløp ved SF og Det humanistiske fakultet. UiS er profesjonsrettet universitet, og studentene har et praktisk anliggende. Vi må synliggøre relevansen, og prøver å vinkle dette inn mot institutter for å gjøre det interessant. Jeg tror dette er noe som vil komme mer og mer, sier Hugaas. NÅR RYKTET GÅR. Men det er ikke nødvendigvis utelukkende heldig hvis de ulike universitetene utvikler mer og mer individuelle former for ex.phil., knyttet opp mot ulike fagretninger. Det mener lederen for Studentenes Landsforbund, Øistein Svelle. Når man gjør ex.phil. mer relevant for de ulike studieretningene kommer det fort i konflikt med universaliteten i faget. Det burde være en høy terskel for å ikke godkjenne ex.phil fra et universitet til et annet. Han mener ex.phil. er et fag studentene absolutt burde ha, men skjønner at det kan oppleves som men ingsløst. Hvis man skal ex.phil. må man sørge for at det oppleves relevant. Studentene får fort høre om ting som ikke fungerer ved et universitet. Slike rykter oppstår fort, og nye studenter får det med seg ganske kjapt. Det er en stor jobb å snu det inntrykket, mener Svelle. DÅRLIG MED GOD KARAKTER? Et av ryktene som har oppstått er at ingen bedrifter bryr seg om ex.phil.-karakteren når de vurderer jobbsøknader. Det har til og med versert rykter om det motsatte; firmaer på bedriftspresentasjoner som slengbemerker at de med høyere karakter enn c i ex.phil, ikke har prioriteringene i orden. Ingen av ryktene har rot i virkeligheten i hvert fall ikke om du søker jobb hos Hulda Haugen. Hun er Management Trainee-ansvarlig i Schibsted, og er stadig i kontakt med studenter og nyutdannede som søker en traineestilling i mediekonsernet. Nei, det teller alltid positivt med en god ex.phil.- karakter hos oss, sier Haugen. Hun mener ex.phil. gir en god base for videre studier og ser verdien av at det kommer tidlig i studieløpet. Ex.phil. er et viktig emne, fordi det gir perspektiv og bredde. Jeg mener det er en fin start på studiene, da det gir blikk ut av programmet man er tatt opp på. Ex.phil. trener en i å reflektere og sette spørsmålstegn ved ulike problemer, og det er relevant både i arbeidslivet og hverdagen generelt, forteller Haugen. Og det er nettopp dette som er viktig! Det som betyr noe for oss ved en ansettelse, er at man har utviklet kritisk sans og evne til å reflektere. Man må være i stand til å se og forstå ulike strukturer, og det essensielle er om man kan trekke ut viktig informasjon fra en større sammenheng, og på grunnlag av den dra konklusjoner. Ønsker man å arbeide innen Norges største mediekonsern, bør man altså ta filosofihistorien på alvor, men det gis også rom for å ha en dårlig dag på eksamen. Vi i Schibsted nistirrer ikke på ex.phil.-karakteren ved en ansettelse, fordi den er en del av en større sammenheng. Det faktum at man har studert og utviklet kritisk sans, er viktigere enn hva man har studert, forklarer hun engasjert. FILOSOFISK PARADOKS. Dermed blir hun sistemann i et samstemt kor av filosofer, professorer, studentledere og trainee-ansvarlige, som alle mener at det utskjelte faget har noe for seg. Og da er det kanskje ikke innholdet, men formen det er noe galt med. Et mulig svar får vi når filosofene ved NTNU får sin sensur på nyåret. Men uansett hva slags tiltak som settes i gang med ex.phil. neste høst: til syvende og sist er det holdningen til studentene som bestemmer om de får noe ut av undervisningen. Førsteamanuensis Hugaas ved UiS har filosofert over denne problemstillingen, og han har kommet fram til en slags catch-22 for ex.phil. I den ideelle verden skulle studentene hatt ex.phil. to ganger: En gang først og en gang etterpå. Paradokset er at du må ha det først, men det er først i etterkant du skjønner verdien av det.ud VURDERER: Anne Karine Nymoen og resten av Studenttinget har sørget for at ex.phil.tas opp til vurdering Ex.phil. ved Norges universiteter Norges Teknisk-Naturfaglige Universitet Universitetet i Stavanger (HF)* Universitetet i Stavanger (SF)* Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Antall studiepoeng 7,5 poeng 10 poeng 10 poeng 10 poeng Tre oppgaver hvorav to må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. Fire timer skriftlig eksamen. Todelt. En skriftlig oppgave med en muntlig eksamen som tar utgangspunkt i oppgaven. De to teller 50/50. To muligheter: 1. Vanlig modell med forelesninger og skriftlig eksamen. 2. Seminar-modell med to timer obligatorisk semniar i uka og hjemmeeksamen. To muligheter: 1. Valgfrie forelesninger med skriftlig eksamen til slutt. 2. Seminarmodell med to emnedeler, alfa og beta. Ni forelesninger og ni seminarer i hvert emne, hvor karakter bedømmes på bakgrunn av to oppgaver. Alle andre ex.phil. godkjennes Må gjøre noe ekstra for å få godkjent, som oftest er dette å ta enten den skriftlige eller muntlige oppgaven. Får tilbud om å følge etikk-delen av pensum, og skrive en godkjent/ikke godkjent-oppgave om temaet. Godkjenner NTNU. 12% 32% Under 10% To muligheter: 1. Normalt forløp med forelesninger 10 poeng og skriftlig 3 1/2 times eksamen. 2. Seminar-modell som baserer seg på oppgaveinnlevering og flervalgstester. Ingen avsluttende eksamen, kun vurdering på bakgrunn av arbeidet underveis. Godkjenner de fleste andre, men studenter må sende søknad. 13% C Flervalgsprøver underveis. Må få den bestått for å 10 poeng kunne ta skriftlig hjemmeoppgave som blir karakterbedømt. Godtar alt. 4% C To muligheter: 1. Vanlig forelesning og 4-timers skriftlig eksamen. 2. Seminarmodell med flervalgsprøve 10 poeng etter under-visning. Man må få bestått forå Godtar alt. 6% C kunne skrive semesteroppgve, og karakter gis på semesteroppgave. 10 poeng Studieform To timer generell forelesning i uka, i tillegg til fire timer seminarer rettet mot ulike fagområder. Vurdering består av en muntlig oppgave og en hjemmeoppgave der begge må være godkjent for at en skal oppnå bestått karakter. Hvordan det gjøres dersom en med 7,5 poengs ex.phil starter på universitet Strykprosent høst 07 Gjennomsnittkarakter høst 07 C B Uvisst 6% C Godkjenne r alt. 16% D * Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SF) i Stavanger har utviklet hvert sitt forløp for ex.phil.ud EXAMEN PHILISOPHICUM 1675 Arne Næss ansettes som professor i filosofi ved UiO. Han går umiddelbart i gang med å forberede en radikal reform av de daværende Forberedende prøver tallet Anathon Aall, på den tiden landets eneste professor i filosofi, ønsker filosofi fjernet fra Forberedende prøver. Han mener tiden er kommet for den nye vitenskap, fortrinnsvis av naturvitenskapelig art Universitetet i Oslo starter opp undervisning. Ex.phil. er blant fagene på timeplanen til universitets syv professorer og 17 studenter Examen Philisoficum starter som et allmenndannende forberedende fag ved universitetet i København Næss gir ut «En del elementære logiske emner», som inneholder øvelser i tolkning, presisering og praktisk argumentasjon. Boken regnes som en klassiker, og er pensum i Forberedende landet rundt fram til Forberedende deles opp i to deler ex.phil. og ex.fac. Sistnevnte får argumentasjonsdel og pensum avhengig av studieretning. Samme året får Trondheim sitt eget universitet, NTNU, og en revidert utgave av ex.phil blir obligatorisk for alle studenter ved universitetet Første utgave av «Det tenkende mennesket» kommer ut. Boken er laget spesielt med tanke på pensum ved NTNU Professor Bernt Hagtvet og andre akademikere går i protesterende fakkeltog til ingen nytte: Kvalitetsreformen reduserer størrelsen på ex.fac og ex.phil., slik at de ikke lenger utgjør ett semester til sammen. Det blir også valgfritt å ta fagene i første semester. Januar, 2007 I en Aftenposten-kronikk konkluderer Hagtvet med at ex.phil. «ligger i ruiner». Det er starten på en lang debatt om fagets tilstand. August, 2008 NTNU setter ned et utvalg som skal evaluere skolens ex.phil.-ordning. Om alt går etter planen vil utvalgets konklusjoner være klart til jul.

19 34 reportasje / portrettet: Are holen 35 Avbalanserte Are Han var til stede etter terrorangrepene i New York og London, i Thailand etter tsunamien og i Kobe etter jordskjelvet. Godt at krisepsykiater Are Holen har funnet sin indre harmoni. christian Eriksen FOTO: marius nyheim kristoffersen Inne i stua, ved siden av flygelet, står Are Holen (63) og småprater om de religiøse skriftene i bokhylla, om den minimale tv-tittingen Detektimen og om at han kanskje burde ha spilt mer piano. Han snakker lavt og rolig, og er avslappet. Han gjør ingen brå bevegelser, gestikulerer bare lett med hendene. Vi forstår at mannen jobber med mennesker. I løpet av sine 63 år har han opplevd mer enn de fleste. Han forteller om psykiatriske pasienter han har hatt. Om stillheten i USAs mest intense og sydende by, etter at tårnene raste sammen. Om synene etter bombene i London. Alt dette skal vi komme tilbake til. ET PAR DAGER tidligere besøker vi Medisinsk-teknisk forskningssenter på St. Olavs Hospital, hvor Are har fortalt at han har kontor. Noenlunde tidsnok finner vi fram til riktig korridor i riktig etasje. En hyggelig dame kan fortelle oss at prodekanen er på vei. I mellomtiden leter vi opp kontoret, som vi har sett for oss som stort og romslig, med en massiv skrivepult og en sjeselong, en typisk psykologbenk. Noe skuffet må vi innse at selv en prodekanus må innfinne seg med åtte kvadratmeter og et par hyller. Hei gutter, jeg er Are, sier en smilende og sommerbrun mann som kommer spaserende, ulastelig antrukket i blå cordfløyelsjakke, hvit skjorte og et sprakende, gult slips. Den slepne østlandsdialekten plasserer ham umiddelbart i Oslo vest, noe han senere avkrefter (han er fra Høybråten). Men det er ikke vanskelig å se for seg Are som en av Lars Saabye Christensens gjengangere på Skillebekk eller Frogner, som Paul eller Ringo, men den for det meste blanke skallen peker mer mot Herman. Vi rusler etter ham bortover gangen og inn på pauseværelset. Hvor vil dere ha meg? Bygningen var full av blodflekker og kjøtt, og deler fra bussen. DET KAN GODT sies med en gang: Are er en mann med mange jern i ilden. Dette uttrykket har gjennom mange år med ukritisk bruk blitt til en klisje, en typisk frase som brukes for å omtale tobarnsmoren som har full jobb, er med i foreldreutvalget og alltid stiller opp med boller på loppemarkedet. Men er det noen det kan brukes riktig om, så er det psykologen og psykiateren, forskeren og språkfantasten, filosofen og meditasjonssenterlederen Are Holen. Han forteller om stillingen som prodekanus, jobben på fakultetet og medisinstudiet, og samtalen penser etter hvert over på utdanning. Som øverste ansvarlige for legeutdanningen på undervisningssiden er dét noe han tenker mye på. Jeg er opptatt av å gjøre studiet bedre og sørge for at nye ting kommer på plass. Det er alltid noe å ta tak i. Jeg underviser også, relativt mye i forhold til hva funksjonen egentlig krever av meg. Men det er både fordi jeg liker å undervise og fordi jeg dekker et område som ikke mange andre gjør, forklarer han. Dette fagområdet er såkalte atferdsmedisinske fag, som er en slags kombinasjonen av psykiatri og normalpsykologi. For Are passer det perfekt han utdannet seg først til psykolog, men begynte på legestudiet samme år som han tok embetseksamenen i psykologi. Hvorfor gjorde du det? Jeg følte ikke at psykologiutdanningen var fyllestgjørende nok for meg. Det var en del pasientutfordringer som jeg ikke mestret. For eksempel hadde jeg en pasient som manipulerte meg trill rundt med sine kroppslige symptomer. Delvis var det kroppslige plager, mens noe var ting hun brukte som motstand mot å jobbe med seg selv. Da tenkte jeg: «Nei, jeg trenger noe mer.» Det ble legestudium i tillegg, med en femårig spesialisering i psykiatri. Men det virker ikke som han synes 16 års utdanning er spesielt. Det var kanskje en lav terskel i familien for å gjøre det. Mine tre eldre brødre er alle sivilingeniører, to av dem er leger i tillegg og tredjemann tok doktorgrad og hadde et professorat i USA. Problemet for meg var studielån, den gang var det behovsprøvd, og jeg fikk det ikke til tross for at jeg ikke fikk støtte hjemmefra. Da jeg begynte på medisin var det ikke behovsprøvd lenger, men da hadde jeg jo allerede en utdanning, forteller han og humrer. Derfor måtte han jobbe: først som vikarlærer i skolen, senere fikk han fulltidsstilling som psykolog ved et sykehus. I en toårsperiode var jeg i full jobb på et psykiatrisk sykehus samtidig med studiene, og så sliten har jeg aldri vært i hele mitt liv. Da hadde jeg følelsen av at jeg brant lyset i begge ender. KANSKJE VAR DET da han virkelig fikk bruk for hobbyen han har hatt hele sitt voksne liv. Som 16-åring leste han seg opp på meditasjon og avspenningsteknikker,

20 36 reportasje / portrettet: Are holen og dro til India som 21-åring. Da han kom hjem grunnla han meditasjonsorganisasjonen Acem, som etter hvert har bredt om seg og nå finnes i alle verdensdeler. Jeg ser på meditasjon som en teknikk, en metode som er kulturuavhengig, og som kan transformeres over til en annen kultur uten å miste det som er vesentlig ved den, forklarer Are. Selv mediterer han morgen og kveld, for å kvitte seg med det som har tynget ham i løpet av dagen. Og jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det for meg. Jeg opplever at det fornyer det kroppslige, samtidig som jeg synes det berører en eksistensiell og psykologisk dimensjon ved hverdagen. Det er berikende, sier han. Samtidig gjør meditasjonen det lettere å konsentrere seg; den tar bort en del ting som distraherer og hindrer at sinnet vandrer. Det er mental utholdenhet, forklarer han. Dette høres ut som noe for studenter? Læring er hardt uansett hva du gjør. Men det er mange som sier at de holder koken lenger med meditasjon. DET ER HJEMME i stua Are liker å slappe av. Nå får han ikke helt fred fotografen skal ha bildene sine. Innimellom blitsingen forteller Are om spesialiseringen innen stress og krise- og katastrofestudier. Doktoravhandlingen skrev han om overlevende fra Aleksander Kielland-ulykken i Nå blir han kalt ut ved større hendelser verden over. Jeg ble bedt om å komme til New York like etter angrepene, og fikk ansvar for en gruppe på 80 personer som var sterkt eksponert da tårnene raste sammen, forteller han. Hvordan opplevde du det å være i New York på det tidspunktet? Are blir alvorlig. Det var spesielt, veldig spesielt. Byen som var så kokende og full av liv stille. Om kveldene var det ingen i gatene, ingenting som holdt åpent, det var bare stille, forteller han. Han forteller om en by og en nasjon i krise. Da han tok taxi hjem en kveld, var det militærvakter ved broene og tunnelene. De vanligvis så høyrøstede amerikanerne var urolige. De hvisket bare til hverandre. Jeg hadde samtaler med berørte fra klokken ni om morgenen til sju om kvelden. Blant annet jobbet jeg med to personer som hadde mistet ektefellene, som jobbet i tårnene. Selv jobbet de i byens sjette høyeste bygning, og hadde stått og sett på tårnene rase sammen. Det var sterkt. Noen år senere var han til stede på en konferanse for psykiatere i London da det smalt på nytt. Jeg sto og så på bygningen til den engelske legeforeningen, som var malt i en slags off-white farge. På gata like ved hadde den ene bussen sprengtes, og bygningen var nå full av blodflekker og kjøtt, og deler fra bussen. Det var som om noen hadde kastet kjøttfarse oppover veggen, forteller Are. Han er plutselig utenfor sitt vanligvis avbalanserte jeg. Hvem er det som kan gjøre noe sånt ut fra en idé om en bedre verden? Hva gjorde dette med deg? Man blir glad for at man lever. Jeg fikk en ny respekt for livet. Samtidig blir man klarere på sine standpunkter, at det finnes en del ting som man er sterkt imot, og bør være kompromissløs overfor. ENGASJERT ER ETT av ordene Are Holen vil beskrive seg selv som. Han mener det er et sterkt engasjement som ligger bak arbeidet som krisepsykiater. Det er sterke livsskjebner man møter etter en slik hendelse, og det er en svært åpenbar miljøfaktor, en ytre faktor som griper inn i folks liv. Vi har lenge vært opptatt av barndommens påvirkning på et menneskes utvikling, men her er det mulig å følge en populasjon i det voksne liv etter én spesifikk hendelse, forklarer han. I tillegg sier han at han er sosial, godlynt og glad i å tenke. Jeg er fascinert av filosofisk klartenkthet. Ikke som intellektuell øvelse, men som det å se perspektiver i ting. Jeg er ikke så opptatt av typisk bokfilosofi, mer det som er knyttet til livsutfoldelse og eksistens, forklarer han. Finnes det noe du er redd for? Nei. Psykologen ser på meg, venter på neste spørsmål. Akkurat da klarer jeg ikke å unngå å tenke at han nå sitter og analyserer meg: fremtoningen min, mine stadig skiftende sittestillinger og spørsmålene jeg stiller. Selv sitter han dønn i ro. Kommunikasjonsforskningen fra Stanford ser ut til å ha gjort ham til mester over egen kropp. Jeg spør om hva drømmeyrket hans som barn var. Han begynner å fortelle om en ung Are som ville bli gartner. Da jeg var riktig liten syntes jeg det var morsomt med planter og vekster. Jeg sådde frø inne, og plantet ut om våren, og det var kjempespennende å komme hjem fra ferie og se hvor frodig det hadde blitt. Jeg dyrket både sukkererter og salat, kruspersille og gulrøtter. Solsikker var ennå ikke kommet til kongeriket, smiler han. UTE PÅ TRAPPEN hjemme står det skåler med bringebær og moreller. Are forklarer at det er fruen som har vært ute og plukket. Selv liker han også å tilbringe tid utendørs. Men hobbyer har han ikke tid til. Meditasjon er egentlig hobbyen min. Men de få ledige stundene jeg har bruker jeg til å repetere det lille av hindi jeg kunne fra den tiden jeg var i India i 67. Men det var bare sånt jeg plukket opp, så det ble litt sånn kjøkkenhindi. Det gamle urspråket sanskrit leste han også. Men det har jeg helt glemt, sier han og ler. Det er da enda godt at det finnes noe denne mannen ikke har full kontroll over.ud ARE HOLEN Født i 1945, oppvokst på Høybråten utenfor Lillestrøm. Gift med Turid Berg-Nielsen, og har to sønner. Utdannet psykolog og lege med spesialisering i psykiatri. Innehar stillingen som prodekanus ved medisinsk fakultet. Han har øverste ansvar for medisinutdanningen. Grunnla meditasjonsorganisasjonen Acem, og er fortsatt involvert i driften. STØRST UTVALG PÅ PC! 8,9 Acer Aspire One A110L Mobilitet, utsøkt design, en innovativ og komplett softwareløsning. Intel Atom N270 og 512MB minne. 14,1 Eller 383,- i 36 mnd.* Kredittkjøpspris: , ,- HP Pavilion dv God ytelse, lav vekt og innebygget 3G! 3GB minne, 250GB HDD og Core 2 Duo Toshiba Satellite L300D-11A Prisgunstig basis-modell for internett og tekstbehandling. Godt utstyrt med 2 GB minne, 250GB Harddisk og AMD dobbelkjerne prosessor Eller 298,- i 24 mnd.* Kredittkjøpspris: 7 123, ,- Eller 314,- i 12 mnd.* Kredittkjøpspris: 3 761, ,- 15,4 Acer Aspire 5920G Årets bestselger! Kraftig Core 2 Duo T5550 prosessor, 320GB harddisk, Blu-ray spiller og Radeon 3470 grafikk! Eller 298,- i 24 mnd.* Kredittkjøpspris: 7 123, ,- Samsung 32 LCD-TV Stor HD-Klar LCD-TV med stilig design, kontrast på 7500:1 og 2 x HDMi innganger Ekte eksperter 15,4 Eller 268,- i 36 mnd.* Kredittkjøpspris: 9 605, ,- 595,- Verbatim 500GB harddisk Velegnet til arkivering og backup - kobles enkelt til USB porten på PC-en! Velkommen nye studenter! Med mer en 40 forskjellige PC-er på lager til skolestart tør vi kalle oss Trondheims største databutikk! Du finner oss på Mercursenteret midt i byen og i Nardoveien 16b, et steinkast unna Gløshaugen. Vi har også et eget teknisk verksted og kan hjelpe deg med aller meste utfordringer knyttet til PC og data. Hør med oss først når du skal handle PC! Ekte eksperter!

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Institut français de Norvège Oslo Holtegaten 29 0355 - Oslo 1 Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Ofte stilte spørsmål 2 Innhold:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Vedtekter for Eureka Linjeforening

Vedtekter for Eureka Linjeforening Vedtekter for Eureka Linjeforening 1 Navn og stiftelse Eureka er linjeforeningen for studiene Europastudier med fremmedspråk (bachelor) og Europastudier (master) ved NTNU. Eureka ble stiftet 20.januar

Detaljer

Arbeidsglede smitter

Arbeidsglede smitter Arbeidsglede smitter Norge fortjener et positivt syn på arbeidslivet og næringslivet Jobben vår er for de aller fleste en kilde til glede og energi, ikke bare et sted hvor vi hever lønn. Vi i Hovedorganisasjonen

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Styremøte i Delta. Frode Børseth. 9. april 2014

Styremøte i Delta. Frode Børseth. 9. april 2014 Styremøte i Delta Frode Børseth 9. april 2014 Styret holdes med et oppmøte på 9 (-Fredrik, -Ståle) Frode møter opp 10 min for sent. Drikker sin ølstraff. 1 Godkjenning av møteinnkalling Godkjennes ved

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST Innledning: På vegne av Studvest utarbeidet BIS Kommunikasjon våren 2004 en markedsundersøkelse for å kartlegge kundetilfredshet og brukermasse. Respondentene ble spurt på sine respektive fakultet, henholdsvis;

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Aalborg Universitet BY: Aalborg LAND: Danmark UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014 (august-januar) EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Juleferie DITT STUDIEPROGRAM

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer