Hva skal til for at kraftforedlende industri har en fremtid i Norge?

Transkript

1 Hva skal til for at kraftforedlende industri har en fremtid i Norge? Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8. august 2006 EnergiRikekonferansen 2006

2 Bransjene som inngår i Norsk Industri Prosessindustrien, herunder treforedling, metall, kjemi (flere bransjer), oljeraffinering, plast, gjenvinning, bergverk, emballasje Verkstedsindustri, herunder maskin, elektro, metallvare, metallstøperier, transportmidler Bygging av skip og plattformer Møbel, teko og diverse Én servicebransje: Vaskeri og renseri DM

3 Produksjonsverdi Fiskeri mv. Jordbruk Finans Varehandel mv. Bygg og anlegg Industri og bergverk Norsk Industri Øvrig industri Olje- og gass Mrd kr (2005) Kilde: SSB/ Norsk Industri DM

4 Eksport fra fastlands-norge Norsk Industri Øvrige fastlands-norge Mrd kr Kilde: SSB/Norsk Industri DM

5 Industriens hovedparametere for bestemmelse av lokalisering av produksjonsvirksomhet Energipris Lønnsutvikling Valutakurs DM

6 Produksjonskapasiteten en nasjonal utfordring Forventer betydelige underskudd i normalår Energibalansen i Norden 2008 Stor del (50 %) av utvekslingskapasitet belagt til import i normalår Normalår Behov for økt produksjonskapasitet i Norge Norge -9 TWh Sverige 9 TWh 1650 Finland TWh Danmark-vest 12 TWh Danmark-øst 8 TWh Kilde: Nordel DM

7 Tørrår er en enda større utfordring 42 TWh mindre vannkraftproduksjon Importkapasitet ikke stor nok til å opprettholde forbruket i Norge Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt) Tørrår Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge Behov for økt produksjonskapasitet i Norge Norge -22 TWh Sverige -8 TWh 1650 Finland TWh 1300 og forsterkninger i utenlandsforbindelsene Danmark-vest 10 TWh Danmark-øst 7 TWh Kilde: Nordel DM

8 Hva kan kraftindustrien bidra med? Industrikraft Frankrike og Finland arbeider med løsninger der industrien går inn i konsortier og bidrar til å få frem ny kraft tilsvarende bør også være mulig i Norge Tilbakesalg av kraft i anstrengte situasjoner vil industrien kunne selge kraft tilbake til markedet Statnett har nå etablert et markedsbasert system (energiopsjoner). NB! Skal fungere som tørrårssikring i korte perioder forutsetter normal kraftballanse. DM

9 Kraftbalanse i Midt-Norge Stort importbehov Kilde: Statnett GWh Økt forbruk Hydro Sunndalsøra 2005 var et spesielt vått år År Prioritert forbruk Faktisk produksjon Prognose for prioritert forbruk , inkl. nett-tap Prognose for alt forbruk, inkl.kjelkraft og tap Prognose for produksjon i Basis-scenariet (gjennomsn DM

10 Kraftsituasjonen i Midt-Norge aktuelle tiltak Permanente løsninger må på plass så raskt som mulig Midlertidige løsninger er forurensende og dyre Regjeringens handlingsplan for Midt-Norge (varslet tidlig i høst) må være konkret og foreskrive løsninger som raskt kan implementeres Statens bidrag for å utløse prosjektene, elementer: Tilgang på gass Direkte statlige tilskudd til kraftproduksjon i området for å sikre kraftforsyningen til befolkningen Infrastruktur CO 2 -rensing må komme i etterkant Statlig eierskap til aktuelle prosjekter? Viktig at arbeidet med verdikjeder for CO 2 -håndtering sees i sammenheng med Midt-Norge-problematikken DM

11 2002: Ingen grunn til at Europa ikke skal være konkurransedyktig gjennom en variert kraftproduksjon fra vann, kull og kjernekraft Kraftpris til store industrielle forbrukere $/MWh $/MWh <= 20 $/MWh >=40 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux DM

12 2006: Store endringer i løpet av fire år Kraftpris til store industrielle forbrukere $/MWh $/MWh <= 20 $/MWh >=40 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux DM

13 Kraftintensiv industri, EU og grønnboka EU legger frem en handlingsplan for energi våren Kommisjonens Høynivågruppe for Energi, Miljø og Konkurransekrafts konkluderer slik; Egne tiltak for energiintensiv industri Sammenlignbare energipriser med det som gjelder i den øvrige verden Evaluering av pågående initiativer som gjelder langsiktige kraftkontrakter, partnerskap og pooled generation Retningslinjer om hvordan langsiktige kontrakter kan gjøres forenlig med konkurranse- og statsstøttereglene Etablering av langsiktig visjon hva angår regelutvikling, sentrale miljømål og valg av energikilder Konklusjon: Fokuset på kraftintensiv industri tiltar i EU, handlingsrommet for enkeltnasjoner er økende. Må klart reflekteres i konklusjonene fra den interdepartementale arbeidsgruppen for utarbeidelsen av et nytt industrikraftregime. DM

14 Det nordiske kraftmarkedet, Sverige Sverige har en mycket elintensiv industristruktur. Detta tillsammans med vårt kalla klimat ger oss en hög slutlig ener-gianvändning per capita. Utvecklingen har lett fram till en oligopolliknande situation där de tre stora företagen tillsammans kontrollerar nära 90 procent av elproduktionen i Sverige. Den negativa utvecklingen på elmarknaden ger därför anledning till oro. För svensk sysselsättning, konkurrenskraft och välfärd är det nödvändigt att vidta åtgärder för att rätta till bristerna. Utredningar visar att koncentrationen på den nordiska marknaden genom fusioner och uppköp nu nått en sådan nivå att den inte längre är oproblematisk. Granskningen visar också att kraftföretagens producentmarginaler ökat kraftigt under senare år. Mona Sahlin i Dagens Nyheter 30. juni 2006 DM

15 Det nordiske kraftmarkedet, Sverige (2) Tiltak Tilsyn og overvåkning av kraftmarkedet skjerpes Skal i en forstudie undersøke om el-børsen kan deles opp i to markeder med to prismekanismer (grunnlast og topplast). Høye priser på el produsert med fossile brensler skal kun slå igjennom ved høylast. Analysere hvordan industrikunder enklere kan få lange kontrakter (5 10 år) Undersøke mulighetene for å begrense sameie mellom de tre største kraftprodusentene Skjevhetene i nettarifferingen skal gjennomgås DM

16 Hendelser - energiintensiv industri sept. 05 juni 06 (1) Bedrift(arbeidsplasser) Produkt Hendelse Tidspunkt Finnfjord Smelteverk (100) Ferrosil. Midlertidig stengning sept 05 Elkem Salten (100) Silisium Redusert produksjon okt 05 Fesil Rana metall (100) Ferrosil. Midlertidig stengning okt 05 Fesil Rana metall (30) Ferrosil. Redusert produksjon jan 06 Elkem Meraker (70) Ferrosil. Redusert produksjon okt 05 Elkem Meraker (50) Silisium Nedleggelse Fesil Holla (150) Silisium Redusert produksjon nov 05 Elkem Bremanger (200) Silisium Redusert produksjon okt 05 Hydro Al Høyanger (300) Aluminium Nedl. Søderberg-del Hydro Al Årdal (700) Aluminium Nedl. Søderberg-del ca Elkem Fiskaa (300) Silisium Nedleggelse feb 06 Norske Skog Union (500) Avispapir Nedleggelse okt 05 Norske Skog Union (100) Mag.papir Nedleggelse mars 06 Nordic Paper Geithus (120) Spes.papir Nedleggelse juni 06 Yara Herøya (60) Ammoniakk Midlertidig stengning juni-juli 06 DM

17 Hendelser - energiintensiv industri sept. 05 juni 06 (2) Elkem har varslet de ansatte i Ålvik om at det er grunn til å være urolig for fremtidig drift ved Elkem Bjølvefossen på grunn av at kraftkontrakter blir faset ut. Beslutning blir tatt over ferien. DM

18 Behov for industrikraftregime Utvikling etter Proposisjon 52 i Norge Manglende marked for langsiktige avtaler Politisk begrensning på ny produksjon (ulike regjeringer har skrinlagt videre vannkraftutbygging stor større i Stortinget) EUs kvotehandel for CO 2 gir dramatisk prisstigning på kraft i Norge Økt konsentrasjon på produsentsiden (i Norge og Europa). Det Europeisk kraftmarkedet fungerer ikke, Kommisjonens sektorundersøkelse: Monopolistisk prisdannelse, manglende overføringslinjer og vertikal integrasjon Norden importerer høye kraftpriser dannet i et ikke-fungerende marked Konklusjon: Kraftmarkedet fungerer ikke i Europa. Medfører industriflukt ut av Kyoto-området. Vi må få på plass en prissettingsmekanisme for industrikraft som korrigerer for manglende markedsfunksjonalitet. DM

19 Økt bruk av gass i fastlandsindustrien Tilgang til gass er en avgjørende forutsetning for videre industriutvikling. Status: Gassrørledning til Østlandsområdet og Sverige. Betydelig interesse for å kjøpe gass hos industrielle aktører i Agder, Grenland, Østfold/Oslo og i Vest-Sverige. Skagerak har nå også søkt om konsesjon for gasskraftverk med CO 2 -rensing i Grenland. Kommentar: For industrien i Grenland (inkl Skagerak) er det avgjørende at det fattes en investeringsbeslutning raskt. En fungerende CO 2 -verdikjede Gassco har evaluert flere verdikjeder. Resultatene er svært lovende. Kommentar: Viktig å begynne med den mest lønnsomme kjeden. Gassforskning, Gassmaks: Forskningsrådet anbefaler en omfattende satsning på forskning for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling. Interessen fra aktørene er stor. Kommentar: Programmet må på plass så raskt som mulig. DM