Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 1/ ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 1/2012 36. ÅRGANG"

Transkript

1 Informasjonsblad for eldre i Stavanger NR. 1/ ÅRGANG

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Lone Koldby Tlf Halvor Ingebrethsen Gerd Borgenvik Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Anne Grethe Thesen Godal kommune.no Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 6. juni 2012 Stoff må være i redaksjonen 26. april 2012 Forsidebilde: Cruisesesongen er snart i gang. Vår Byprofil, Anders Bang-Andersen, er en sentral person i å få cruiseskip til Stavanger. Disse fire skipene, fra venstre MSC Orchestra, Saga Pearl II, Costa Atlantica og Adonia hadde med seg cruisegjester 23. juni i fjor. Foto: Odd Bjørn Bekkeheien Opplag: eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: På redaktørkrakken: Den elektroniske samaritan Vi kjenner ordet samaritan fra en fortelling i Bibelen. Det var mannen fra Samaria som reddet livet til han som var overfalt og skamslått av røvere. Siden har navnet dukket opp i ulike sammenhenger. Spesielt i omsorgssammenheng. Før hjelpepleierutdanningen kom, ble det arrangert samarittkurs. I helsevesenet ble disse kalt samaritter omsorgspersoner. I Mortepumpen denne gang kan du lese om et prøve prosjekt der elektronisk overvåking av eldre skal gjøre det tryggere å bo hjemme. I tillegg skal du kunne bo hjemme lengre enn uten elektronikk. Dine pårørende får større sikkerhet om at du har det bra og kommunikasjon med dem og eventuelt et hjelpeapparat skal skje via digitale hjelpemidler. Vi må bare innse at den elektroniske hverdag er uungåelig. Elektronikken blir mer og mer avansert og blir brukt i flere og flere sammenhenger. Siden vi ikke kan snu utviklingen, er det bare å henge på og tilegne seg den nye kunnskapen. Tanken bak prøveprosjektet er på sikt, blant annet, å kompensere for den ressursmangel som stadig viser seg i omsorgssektoren. Uten tvil vil elektronikken gjøre livet lettere og tryggere. Den rivende utviklingen gir oss muligheter som vår generasjon aldri hadde drømt om. Med en elektronisk «duppeditt» i hånden kan du nå hele verden. Du kan snakke med hvem du vil når du vil, og noen passer på deg! Fantastisk! Der er bare en tanke som uroer. Blir det en hånd å holde i?

3 Anders Bang-Andersen Tekst: Halvor Ingebrethsen Foto: Halvor Ingebrethsen/Oddbjørn Bekkeheien BYPROFILEN Han kan vel ikke omtales som en av «de stille i landet», eller for den saks skyld, i byen vår. For det han utretter, passer betegnelsen likevel. Gjennom alt han har vært aktiv i, har det aldri vært viktig for ham å signalisere hvem som står bak. Han er en mester i å «trekke i trådene», og heller fremvise resultater. Og det har han gjort på mange felter, som fortsatt vil bety mye for Stavanger. Det er slik personer som brenner for saker er: Saken først, og sist. Derfor er det nok mange som ikke registrerer hvilke store oppgaver Anders Bang-Andersen har stått bak, og fortsatt gjør. Fordi han trekker i trådene og er mer interessert i resultatet enn å fortelle hvem som gjør det. Imidlertid er han godt kjent i byen gjennom de mange oppgavene han har hatt, fordi han først og fremst skjøtter saken. Og at byen får kjennskap til den. Og det er med bakgrunn i disse superlativene vi denne gang har valgt Anders Bang-Andersen som byprofil. Ikke minst i dette første nummer av året 2012, hvor byen ruster seg til å ta imot nærmere 170 besøkende cruiseskip og for første gang over forventningsfulle turister. Sentral person i og for Stavanger Anders Bang-Andersen er nemlig mannen, eller i alle fall en av de viktigste, som står bak den formidable veksten av turister som fyller byen i vår- og sommerhalvåret. Et ansvar han nå har skjøttet i 4 år og hvor 2012 altså blir hans 5. i rekken. Uten å gå for mye i detaljer bør vel innledningsvis to av de viktigste jobbene han har hatt, nevnes, Anders Bang-Andersen. som pressesjef ved Hovedredningssentralen på Sola og som informasjonssjef i Stavanger kommune, en stilling som omfattet en mengde oppgaver kommunen hadde/har ansvaret for. Tall Ships Race er han vel heller ikke «fremmed» for? Utover dette ber vi ham selv nøste opp noe om hvilke andre oppgaver han har hatt i en stadig voksende turistby? Min yrkesbakgrunn er vel mildt sagt variert, forteller han idet han regner opp; kontorbud hos en skipsmegler, isenkremmer, sjøkokk, arkeologmedhjelper, taxi-og ambulansesjåfør og journalist. Særlig årene i taxi- og ambulanse lærte meg mer om livets ulike fasetter enn noen akademisk utdannelse ville kunne gitt meg, fortsetter han og årene ved mikrofonen og delvis også med kamera bidro til å gi ham et betydelig kontaktnett, ett nettverk han betegner som meget verdifullt og ikke minst hyggelig. 3

4 Cruisekontoret og Bang-Andersen holder til i den gamle tollboden på Strandkaien og har god oversikt over skipene som kommer og går. Vi ber ham utdype litt av hva disse arbeids feltene har gitt ham, og han forteller villig: Over 20 år som informasjonssjef og like lenge i bijobb ved Hovedredningssentralen på Sola, har vel gitt meg en bredere erfaring i kommunikasjonsfaget enn de fleste kolleger. I kommunen er informajonssjefen strateg, tilrettelegger og «kulissespiller». På HRS, altså Hovedrednings Sentralen, er man aktør på scenen og i rampelyset når man minst forventer det. Cruisetrafikkens utvikling Med spesiell glede ser han tilbake på den utvikling cruisetrafikken i Stavangerområdet har hatt de siste årene. Den savner faktisk sidestykke i Europa, nord for Gibraltar, forteller han. Som godt moden mann hoppet jeg over i en for meg ny bransje som gir meg spennende utfordringer og hyggelig oppgaver. Ambulanse årene ga meg mange svært spesielle opplevelser, blant annet å bistå ved tre fødsler uten å være far selv, legger han til med et smil og minner oss samtidig om at dagene ved denne tjenesten var kontrastfylte, hvor en dag kunne begynne med en hjemmefødsel, hvoretter den neste kunne være et dødsfall. Å gi tragediene et ansikt Å arbeide i tragedier, har Bang-Andersen et dobbelt forhold til. Vi har stor forståelse for at det er krevende å være den som skal gi tragediene et «ansikt». Alle disse skulle vi selvsagt vært foruten. Men det er også givende å merke at man har fått være med å dempe tragedien både før og senere ved det arbeide som ved slike anledninger er utført. Men mange redningsaksjoner, som kan betegnes som «vellykket», vil nok henge igjen i hode og hjerte, livet ut. Arbeidsområder som gleder For over 30 år siden var jeg med og startet en av Norges to første, private nyhetsradioer. Vi ble kjapt større leverandører av nyheter til den nasjonale nyhetsarenaen NRK-Rogaland. Det ga virkelig noen positive «kicks». Men så har selvsagt også oppgangen i cruisetrafikken til Stavangerregionen vært meget tilfredsstillende å bidra til. 4

5 Her fra kontoret på Strandkaien holder Anders Bang-Andersen kontrollen på det meste. Stavanger er en perfekt by å bo i, utbryter Bang-Andersen spontant. Korte av stander til alt. Og en trygg by å bo i. Med bolig i Gamle Stavanger føler jeg virkelig jeg får oppleve byens puls, samtidig som et gammelt hus gir en følelse av å føre byens historie videre. Har du hatt andre ønsker når det gjelder ditt yrkesliv som du IKKE har fått gjennomført? Spør vi igjen. På dette svarer han at hans yrkesaktive liv har gitt ham det meste av det han kunne ønske seg. Han har nok vært fristet til å arbeide i utlandet, men de senere års engasjement i cruisetrafikken har i aller høyeste grad fungert som et arbeid på internasjonale arenaer. Og det oppveier en del av det å jobbe i utlandet. Byens fremtid? Hva ser du Stavanger kan bli i fremtiden? I øyeblikket ser jeg ingen mørke skyer for Stavangers fremtidsutsikter. De dype dalene med fattigdom og arbeidsledighet, hører byens historie og fortid til. Håndteringene av utfordringer i fremtiden vil nok sikkert være varierende grader av velstand på fornuftig vis. Det blir sikkert noe vi kan klage over, men det vil bli for bagateller å regne sammenlignet med det våre forfedre hadde å stri med. -Andre ting enn byen som du setter særlig pris på? Han sjeneres ikke ved å omtale sin livsledsager som hans «heldige kone», som han betegner den som har en spesiell sentral plass i hans liv. Og så har jeg en mengde flotte venner, og legger også vekt på betydningen av sommerhuset de har ved Skagen i Danmark som skaper en herlig kontrast til det hektiske bylivet i Stavanger. Han betegner sin egen travelhet i forholdet til sin familie, at han innbiller seg selv at det går «rimelig greit». Ikke minst at hans «heldige» frue av og til må finne seg i å bli med ham i cruisesammenhenger en gang iblandt. Hun har visst også uttrykt at hun kan «leve med det. EPILOG Vi finner det naturlig å kalle dette siste avsnittet av samtalen med Anders Bang-Andersen, som ovenfor antydet. I Aschehougs leksikon bind 5 fra 1940, er en epilog noen «etterord», gjerne i dramatisk betydning, som har en verifisert slutningshenvendelse med forklaring til, eller 5

6 Costa Atlantica fra samme rederi som ulykkesskipet Costa Concordia som forliste i Italia. Foto: Oddbjørn Bekkehein. undskyldning for det som er skrevet. Dette hvis intervjueren har misforstått eller på en uklar måte har gjengitt objektets svar på spørsmål eller utfordringer. Vi vil derfor til slutt gjengi det Bang-Andersen har beskrevet til vår siste utfordring som overfor ham lød slik: Er det noe du ville hatt med, som vi ikke har berørt? Vi gjengir hans svar ordrett, slik: Hobby: Restaurantdrift. Noen går på bedehus eller spiller i musikken. Selv har jeg stor glede av å være medeier i en håndfull av byens serveringssteder. Det gir meg helt andre ting å tenke på enn det jeg ellers er travelt opptatt med. Jeg er også president i Foreningen «Stavanger Bevarmegvel», herrene med de høyeste flosshattene. En munter gjeng som med de største ambisjoner for byens ve og vel, arbeider konstruktivt til fellesskapets beste. Dog fullstendig uten synlige resultater!! Men hyggelig, det er det. 6

7 Hva skal barnet hete? Tekst: Gerd Borgenvik ikke særlig forutseende, for i 2010 viste det seg at Linnea befant seg på navnetoppen! Det er spennende å se nye generasjoner bli til og vokse opp. Først ens egne barn og så barnebarna. Noen av oss er i en fase av livet da også oldebarna begynner å melde sin ankomst, og alltid er spørsmålet det samme: Hva skal barnet hete? Det er et viktig spørsmål, for navnet bærer vi med oss gjennom hele livet som en del av vår identitet. I tidligere tider var det ofte store barneflokker, og det var nærmest en selvfølge at barna skulle ha navn etter foreldre eller besteforeldre. Ikke rart at det vrimlet med Hansen, Nilsen og jonsen der jeg vokste opp! I en tallrik familie var det heller ikke alltid så lett å ha oversikt over rekkefølgen. I min fars familie ordnet de det på en grei måte. De hadde nok regnet med en stor barneflokk, for hvert av de tolv barnas navn inneholdt nummeret i rekkefølgen, så langt det lot seg gjøre. Det begynte med Enok, og min farmor som kom som nummer elleve i barneflokken, fikk navnet Ellevine. Da hun døde i ung alder, var det den et år yngre ugifte Matilde som overtok ansvaret for min far, eller tante Tilla som vi kalte henne. Da barn nummer tre kom til verden hos oss, ble det forventet at hun skulle få navnet Linnea etter sin farmor, men i stedet ble det Laila. Linnea var ikke noe vanlig navn på den tiden, og vi mente at første og siste bokstav i navnet fikk klare seg som oppkalling. Der var vi nok Vår yngste datter ble født med kunstnernatur, og for henne var det viktig å gi barna mest mulig originale navn. Først kom Aleksander og deretter Benjamin, Nikolai, Sebastian og Ferdinand. Jeg pleier ikke å blande meg inn i familiens navnevalg, men da Ferdinand ble foreslått som navn på gutt nummer fem, protesterte jeg. Det eneste jeg kunne forbinde med dette navnet, var oksen Ferdinand i eventyret, og hvem ønsker vel at ens barnebarn skal oppkalles etter en okse? Men siden min stemme ikke telte, var det foreldrenes valg som ble stående. Overraskelsen var derfor stor da det var Ferdinand som havnet på navnetoppen samme år som gutten ble født! (Min datter var neppe særlig begeistret, ettersom hun hadde ønsket å gi sønnen et sjeldent navn!) I min ungdom samlet jeg i en periode på rare navn, en liste som jeg dessverre har mistet. Men Karoline Dinglebarm husker jeg og Josef Appelsin. En god venninne av jødisk opprinnelse hette Irene Pappas, og under hele skole tiden måtte hun finne seg i å bli kalt pappas Irene. Nå er vi kommet i en fase av livet da oldebarna melder sin ankomst, og spørsmålet er fortsatt det samme som før: Hva skal barnet hete? I dag virker det som om trenden går i retning av bibelske og heller litt gammelmodige navn som Lukas (på toppen i 2010), Markus, Johannes, Mathias, Elias og Maria, Elisabeth, Sara, Henriette, Constanse m.fl. Et av våre tre oldebarn heter Jesper. Nå går vi i spenning og venter på Kasper og Jonatan! 7

8 Tekst: Halvor Ingebrethsen 1889 er et spesielt år for kvinnenes kamp for å bli likestilt med mannen når det gjaldt mulighetene til å ta arbeid utenfor hjemmet. Disse mulighetene var inntil da svært beskjedne. Og det som ble tilbudt dem var så primitivt og begrenset at det vokste frem en opinion for å bli vurdert som fullverdig ressurs i arbeidslivet. Innenfor en spesiell arbeidssituasjon, som med tiden viste seg å være særdeles utsatt for sykdom og lidelser, var det at de såkalte «fyrstikkpikene» som «mannet» seg opp og var årsak til at den første kvinnestreik fant sted, altså i Det viste seg etter hvert at denne streiken var et viktig fundament for kvinnene, å bli regnet med som fullverdig arbeidskraft, også utenfor hjemmet. Men det måtte en spesiell situasjon til for at deres krav skulle bli hørt. Og den ble dokumentert via det helsefarlige «yrket» som fyrstikkindustrien representerte, ved at Fyrstikkpikene ble et offer for en livsfarlig industri Fyrstikkindustrien ble etter hvert kjent for å være en helsefarlig industri for dem som hadde sitt arbeid der. Arbeiderne, altså kvinnene, opplevde plutselige tilfeller av invalidiserende art. Uvanlig mange døde også plutselig uten noen helsemessig svakhet. Dette førte til at det ble satt i gang arbeid for å finne ut av hva dette kunne komme av. Råstoffet viste seg etter hvert å være årsaken. Foruten trematerialet, består en fyrstikke som kjent også av en tennsats. Denne tennsatsen besto av fosfor. Undersøkelsene og forskningen fant etter hvert ut at giften fra dette kunne trenge seg inn i kroppen gjennom hull i tennene og siden spre seg til deler av kjevebenet. Dersom dette ikke ble fullverdig behandlet og i rett tid, kunne hele kjevebenet smuldre bort. Det fantes den gang heller ingen medisiner som kunne rette på dette, og den behandlingen som da var den eneste aktuelle var nesten like ille som sykdommen selv. Vegret seg for behandling Det ble en yrkessykdom som invalidiserte og drepte mange av dem som hadde sitt arbeid i slike fabrikker. Behandlingen besto nemlig i at deler av kjevebenet ble meislet bort. Og den eneste måten å forebygge denne såkalte «nekrosen» på, var å trekke tennene med en gang man fikk hull. Det var ingen utvei da med rotfylling eller andre lignende tiltak som kunne forebygge sykdommens utvikling. Men bedriftene var sitt ansvar bevisst på dette og det var arbeidsgiveren som sørget for at behandling 8

9 ble gjort. Men fordi sårene etter tanntrekkingen var ekstra mottagelige for fosforgiften, måtte de som fikk behandling, holde seg borte fra arbeidet enn så lenge. Dette førte da med seg at mange stakk seg unna når tannkontrollen kom, fordi de ikke hadde råd til å miste lønnen sin. Derfor ble dette et omfattende problem for så vel pasienter som arbeidsgivere. Etter hvert som årsaken til nekrosen ble klarlagt, ble det også naturlig nok avgang på personer som søkte seg til slikt arbeid. Svovel overtok Nekrosen var derfor naturlig nok et stort problem som ikke ble utryddet helt, før fyrstikkindustrien mange år senere avskaffet bruken av fosfòr og gikk over til å bruke svovel i stedet. Det var nok også fyrstikkvinnenes streik i 1889 som førte til at fabrikkeierne måtte se seg om etter annet råstoff og kom altså til å gå over til bruk av svovel, slik som vi kjenner svovelstikkene i vår egen tid. Denne streiken førte også til at andre sider ved kvinners arbeid ble frontet og etter hvert betydde det et stort skritt fremover i det pågående arbeid med organisering av kvinnelige og ufaglærte arbeidere. Dette førte igjen med seg at det ble startet en offentlig debatt også om barnearbeid og bruk av andre helsefarlige stoffer i industrien. Fyrstikkarbeiderstreiken vil for all tid stå som en av de store konfliktene i den norske arbeiderbevegelsens historie. Streiken endret også på andre urimelige forhold for kvinner 455 norske kvinner gikk samme året, altså 1889, fra Grønvold og Bryn, til spontan streik etter at arbeidsgiveren uten gitte årsaker, senket lønnen deres fra 6 til 5,5 øre pr. pakket gross (144) fyrstikker. Både fyrstikkpikene og ellers også andre kvinnelige arbeidere levde under ekstreme vilkår med en arbeidstid fra klokka 6 morgen til klokka 19,30 kveld. De kvinnene som var så «heldige» den gang at lønnen kunne komme opp i fra 8 til 10 kroner uken, forutsatt at de ikke kom for sent til jobben. Hvis de likevel en eller annen gang, med god grunn, kom et par minutter for sent, ble det foretatt 10% trekk i ukelønnen. Enkelte bedrifter hadde også et utarbeidet «mulktsystem» som skulle bidra til at kvinnene ikke skulket unna under Vi har tryggere tenningsutstyr i dag enn i Foto: Halvor Ingebrethsen. påskudd om at det kunne være forståelige årsaker til at så skjedde. Streiken førte til at også andre krav ble rettet på. De sanitære og hygieniske forholdene ved fabrikkene var elendige. Fabrikkgulvene ble eksempelvis aldri vasket. Toaletter ved bedriftene fantes knapt i det hele tatt. Omtalen av disse nedverdige forholdene står det lite eller ingenting om i de fora hvor streiken ble omtalt. God organisering resultatet var dårlig Streiken var godt organisert i de seks ukene den varte. Flere ganger i uka gikk arbeiderne i tog til byen og samlet inn penger for saken. Arbeiderne ble overtalt til å gå tilbake på jobb etter uforpliktende løfter om lønnsforhøyelse. Hensynet til resten av arbeidsstokken som var utestengt fra fabrikken, men som ikke fikk streikebidrag, veide også tungt. Men resultatet totalt ble dårlig. Men likevel var mye oppnådd. Streiken ble ikke oppfattet som en vanlig lønnskamp, men mer som et nødrop fra fortvilte kvinner. Dette forklarer til en viss grad den uvanlig store støtten streiken fikk. Men også hvordan borgelige kvinnesakskvinner kunne avspore den. Det ble nemlig ikke gjort noe alvorlig forsøk på å utvide den til også å omfatte de mannlige arbeiderne ved fabrikkene. For arbeiderne selv var nok det aller viktigste at de organiserte seg som Fyrstikkarbeidernes fagforening og derved ble den første kvinnearbeiderforening. Dette ga støtet til organisering av også andre kvinnelige arbeidere, både i og utenfor industrien. 9

10 Steinkorset på Hundvåg fra tidlig kristen tid gjenfunnet i 1999! Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen/Johan I. Østbø For 76 år siden, Stavanger Aftenblad 26. oktober 1935: Krosshaug på Hundvåg skal få att sin gamle prydnad. Gamle folk har visst å fortelje at Krossen stod der til for år sidan. Men so vart det hengt nøter til turk på han ein gong, og so rauk steinkrossen tvert av. Seinare skulde han so ha vorte flytt burt og brukt til helle framfor ei løedør! Dette var alt ein visste, og det måtte iherdig gransking til for å finna att krossen. Anders Bærheim, som er like interessert for gamalt frå bygd og by, tok i ferd med leitinga. Han gjorde fleire turar der burt, og her ein dagen hadde han endeleg lukka med seg steinkrossen vart funnen inne i ei løe på Husebø. No låg han gøymt under høyet og var ikkje til å få fram. Men det ser ut til at både stykka er der, og då vil ein lett kunne få han Reist på haugen att! * * * Medlemmer i Hundvåg og Øyane historielag fant korsets to deler og også altersteinen til den gamle Mariakirken som nå dekker alteret i den nye Hundvåg kirke I tillegg har man også funnet restene av den gamle Mariakirken som nå har fått sin minnelund kalt «Mariaparken». En stein fra denne kirken har fått sin plass ved inngangen til kirkerommet i den nåværende Hundvåg kirke. Lørdag den 13. november 1999 fant medlemmer fra Hundvåg og Øyane Historielag den øvre delen av et steinkors som man regner med ble reist på Husabø i tidlig kristen tid. Denne delen av korset har vært savnet ca. siden Det ble funnet i høyrommet til en liten låve, ikke langt fra «Krosshaugen» hvor korset tidligere sto, forteller Johan I. Østbø, et entusiastisk medlem i historielaget. Han forteller videre at historielaget har vært opptatt med dette savnede korset i flere år. Men det ble ikke organisert noen spesielle tiltak for å finne hvor dette lå, inntil menighetsrådet i Hundvåg anmodet laget om at det ble opprettet en komité som skulle ha som sin spesielle oppgave å undersøke hvor dette muligens kunne befinne seg. En rekke holdepunkter Som utgangspunkt for letingen hadde man en del holdepunkter som arbeidet startet ut ifra. I et historisk hefte, «Hundvåg gjennom tidende», skrevet i 1992 av Arne Almås forteller han at allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om korset ved «Gaarden Husebø paa Hundaagsøen, ¼ Miil Norden for Stavanger». Det fantes også andre historikere som hadde opplysninger og meninger om hvor korset kunne ligge. Noen kunne også stedfeste omtrenligheten hvor korset hadde stått. En av disse var løytnant H. E. Lund som laget en tegning av det i Han antok at korset var «150 Alen i Omkreds og 10 Alen Høi», og at dette antakelig var å finne «foran Lade-døren paa Gaarden Husebø». 10

11 «Steinkorskomitéen». Fra venstre: Johan I. Østbø, Lars Lunde, Håkon Haus (formann), Sigvald Austbø, Per Dyrseth og Arne Almås. Også Stavanger Aftenblad hadde en artikkel om korset i 1908 hvor det ble antydet at et par år etter året 1838 ble det «omstyrtet, og i faldet blev det knekket lige under armene». Hva med lokale «autoriteter»? spør vi Jo, det var noen av dem også som var interessert i dette. I 1937 hadde daværende museumsdirektør Jan Petersen vært på Husebø for å ordne med sammensetningen av en bautastein som var delt i to og der hadde han sammen med to andre funnet fram til nedre del av et gammelt steinkors. Det ble da lovet at «der skulle bli sett efter også den øvre del». Det står ingenting om når eller hvem noen skulle «se etter den». Men i 1973 skriver også biskop Fridtjof Birkeli, som mente at det var inngangshellen til låven på Husebø som ikke hadde noe med det savnede steinkorset å gjøre. Han mente at det etter all sannsynlighet var en gammel gravhelle. Denne hellen ble lagt opp ved siden av låvebrua på gården, forteller Østbø. Vi undersøkte steinen videre og det viste seg at det virkelig var nedre del av steinkorset. Men hvor var den øverste delen? Så viser det seg altså, etter grundige under søkelser i låven, at historielaget var nærmere løsningen enn de selv hadde håpet på. Arkeologene hadde nok engang fastslått at den store hella, var en del av korset. Og dette ga oss fornyet mot og optimisme til å fortsette arbeidet. Det fantes to alternativer, forteller Østbø. Inne i høyrommet i loven og ute i bakken rundt låven. Golvet i 11

12 minnelund, som nå kalles for «Mariaparken». Korset ble etter samråd med arkeologer p.g.a. korsets beskaffenhet, plassert inne i Hundvåg kirke. Også fordi steinen med tiden ville forvitre ytterligere og derfor burde skjermes. Derfor ble det bestemt at korset skulle istandsettes og plasseres ved alterpartiet i den nåværende Hundvåg kirke. En stein fra området i Maria parken, som antas å være en grunnstein fra kirken, ble også funnet og er plassert i våpenhuset ved inngangen til kirkesalen. Derved er alle klenodiene fra den tiden samlet på ett sted, nemlig i Hundvåg kirke, i dag. Steinkorset på plass i Hundvåg kirke. denne ble gravd opp. Vi fikk tillatelse til alt dette fra eieren av gården, Margit Husebø, hvis vi bare «ryddet opp» etter oss. Framdriften var systematisk. Golvet ble gravd opp i en centimeters dybde og all massen ble etter hvert lagt tilbake på plass. Etter en velfortjent pause fortsatte vi og fikk en liten indikasjon på et «funn». Med fornyet optimisme fortsatt vi, inntil vi fikk se konturene av det som kunne være den savnede toppen av steinkorset. Og det var det!!! Bekreftet Arkeolog Haavaldsen ved Arkeologisk muséum ble kontaktet. Hans kommentar var umiddelbart: «Helt utrolig. Dette er en sensasjon», utbrøt han. Hvor skulle så korset plasseres etter at de to delene var føyet sammen? Naturlig nok ville dette ha vært der den gamle Mariakirken hadde stått. Men denne plassen hadde allerede fått en Altersteinen, hva med den? Ennå et resultat av Hundvåg historielags utholdenhet. Før korsets to deler ble funnet, hadde ivrige medlemmer av historielaget også fattet interesse for Roald B. Østbøs kjeller, i det hellelagte melkerommet på gården hans. Der lå det en helle som hadde en noe utradisjonell form i forhold til de øvrige og passet ikke inn til å tjenestegjøre som underlag for en slik virksomhet. Vi fikk anledning til også å undersøke denne nærmere, forteller Østbø. Vi syntes den hadde en utradisjonell utforming og fikk lov til å blottlegge også den, slik at vi fikk se den i sin helhet. Så viser det seg at steinen i kjelleren var en steinhelle til et alterbord, hvor det til og med var en fordypning som var nedsenket i en spesiell form. Etter å ha innhentet faglig profesjon også på dette området, ble det slått fast at dette var altersteinen til Mariakirken, med en nedsunket, rektangulær form med plass til et relikvieskrin, i størrelsesorden ca. 20 x 25 cm og en dybde på ca. 3 cm. Marmoren ut steinbordet inn Det tok ikke lang tid etter dette var fastslått, at menighetsrådet i Hundvåg bestemte seg for å skifte ut marmoren i alterbordet med det nyfundne i steinen. Hundvåg kirke er derfor i sin moderne form, spesielt rik på fornminner som ikke bare har historisk verdi, men en kirke med synlige bevis på hvor sentralt Hundvågs rolle har vært innen både eldre og nyere tid. 12

13 Alterbordet i Hundvåg kirke med nedfelt plass for relikvie-skrin. PS: Misjonshøgskolens «far», Håkon Haus, som var formann i Steinkorskomiteen, har skrevet en omfattende artikkel, med gode illustrerende bilder av funnene, i et hefte som HUNDVÅG OG ØYANE HISTORIELAG, sammen med 6 andre artikler om bydelen Hundvåg ga ut i Her vil man finne en rekke interessante detaljer omkring korsfunnet og andre historiske funn på øya. Lone Koldby ny medarbeider i Mortepumpen Lone Koldby er utdannet fysioterapeut fra ergo- og fysioterapeutskolen i Århus i Hun har arbeidet innen sykehus, rehabilitering og klinikk. Etter hun kom til Stavanger i 2000 har hun vært ansatt på Øyane sykehjem og har jobbet systematisk med kultur som helsefremmer og aktiviteter som trening. I tillegg har hun en kunstutdanning fra Kunstakademiet i Århus innen maleri og grafikk og har tatt helseledelse på BI. Hun var prosjektleder for kulturprosjektet «Livet kunsten og kulturen» i Stavanger2008 som var et prosjekt på tvers av generasjoner. Hun har utviklet Aktivitetsdosetten på Øyane sykehjem og underviser og holder kurs i metoden i hele Norge. I 2010 var hun i et engasjement i kulturavdelingen som koordinator for de kulturelle nettverk i Stavanger kommune. Nå jobber hun deltids med et prosjekt gjennom helsedirektoratet og utviklingssenter ved Stokka sykehjem og utvikler Aktivitetskofferten. Et prosjekt der helsepersonell skal få verktøy til lettere å sette i gang med aktiviteter for beboere, blant annet ved å ta i bruk nett-tavle (som ipad og android). Som redaksjonsmedlem i Mortepumpen vil Lone i første omgang formidle nyttig informasjon om tilbud og tiltak for eldre i Stavanger kommune. Vi ønsker Lone Koldby velkommen til positivt samarbeid. 13

14 TRO OG TANKE Mama Siara Tekst: Håkon Borgenvik En herlig afrikansk Mor. Stor i kropp og stor i sjel. Et livlig og engasjert ansikt med en sterk utstråling. Et av disse menneskene man er så heldig å treffe på en reise i et land som Tanzania. En person som har viet sitt liv og alle sine ressurser til et hjem for vanskeligstilte, unge mødre fra13-14-års alderen. Jenter som er solgt som slaver til rike familier for å jobbe 17 timer i døgnet uten lønn. Jakob snakker om prøvelser: «Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser», og tenker vel kanskje på litt andre prøvelser enn disse unge jentene har vært utsatt for. Her snakker vi om virkelig tunge prøvelser. Men samtidig om en virkelig dyp glede. En glede over å ha fått en ny sjanse i livet. Et trygt hjem, klær og mat og en mulighet for skolegang og starthjelp på et nytt og bedre liv. Takket være et menneske som Mama Siara. Man fylles umiddelbart av en enorm respekt for slike mennesker. På dette kontinentet er livet og hverdagen i seg selv en tung nok prøvelse for mange. Likevel er det slående hvor mye vennlighet, hvor mange gode smil, hvor mye glede man møter. Ting settes i perspektiv. Sjøl har vi fint lite ytre prøvelser å slite med. Kanskje er det derfor gleden oppleves desto større i et land som Tanzania. Man skal ikke ønske seg et vanskelig liv og tunge prøvelser. Gud vil at vi skal ha det godt. Men det er noe med det. Et liv helt uten utfordringer, et liv som ikke koster noen anstrengelser, blir et flatt og kjedelig liv. Kanskje er det sånn at når prøvelsene og utfordringene er små, så blir gledene likeså? Et godt måltid smaker best etter en hard dags arbeid. Vi er på vei inn i fastetiden. En gylden mulighet til å gi seg selv noen utfordringer. Gi avkall på noe. For å kunne feire den store påskefesten med en virkelig dyp glede. 14

15 Treskjærerkunst Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen De av våre lesere som var abonnenter i 2004, vil kanskje huske at vi da i nr var på besøk hos en «Pensjonist med for få timer i døgnet», som overskriften var den gang, hos mangekunstneren Arnfinn Tollefsen på Buøy. Som var, slik vi skrev den gang: snekker tredreier hagearkitekt baker kokk og som rundet av dagen med feiende musikk på trekkspillet sitt. Siden den gang har han lagt ennå flere aktiviteter til sin merittliste i kjelleren hjemme. Her snekret han kjerrehjul og laget sin egen trillebår, salongbord, designet klokkekasser og bygget fronter av kirker med klokketårn både for tid og kirkeklokker. Nå har han tatt fatt i en ny utfordring, nemlig å skjære ut figurer av finérplater på en slik måte at når man vender den ene utskårne figuren, så fremstår det i tillegg en annen figur når den betraktes fra motsatt side. Å forklare dette, kan være vanskelig, men la oss forsøke: Han tar for eksempel utgangspunkt i et 10 cm langt treemne på 50 x 50 mm, alt etter hvilket motiv han har valgt. Når han så skjærer ut for eksempel silhuetten av en delfin, og denne deretter vendes 180 grader, blir figuren til en havhest, eksempelvis. Og et annet er at en Kristusfigur for eksempel i profil, sett fra en side, blir til barnet i krybben julenatt sett fra andre siden. Men for å få dette til, understreker han, må man følge det oppgitte mønsteret helt slavisk, selv om det i utgangspunktet kan se uforståelig ut. Han innrømmer at det er et møysommelig, tidkrevende og nøyaktig arbeid som krever sin tid. Og det kan Mortepumpens «utsendte» skrive under på. Men Tollefsen er i tillegg til sine mange ferdigheter, en tålmodig mann som vet at skal noe bli vakkert, og i dette tilfellet også originalt, så må man ta den tid det trenger for at resultatet skal bli vellykket. Modellheftet og oppskriften på hvordan man får dette til, er beskrevet i en engelskspråklig veiledning som heter «128 Compound scroll saw patterns». Dette heftet er å få tak i hos, opplyser Tollefsen. Hvis vi hos noen av våre lesere har fanget interesse for dette, skal vi gjerne formidle kontakt med Tollefsen. Delfin i profil kan bli til henholdsvis seilbåt og/eller havhest. 15

16 Skal forenkle eldres hverdag Lyse har koblet opp 19 testbrukere i sitt felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi. Vårt mål er å hjelpe våre eierkommuner med å takle den kommende eldrebølgen. Vi skal hjelpe eldre til å bo hjemme så lenge som mulig, sier Eirik Gundegjerde, ansvarlig for prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Lyse, Altibox, Universitetssykehuset i Stavanger, Universitetet i Stavanger og Stavanger og Randaberg kommune. 19 eldre har blitt valgt ut til å teste systemene i sine egne hjem. Den første brukeren ble koblet opp 22. august Vi vet at vi må prøve dette før vi vet om det fungerer. Vi må se hva de eldre liker ved det, og hva de ikke liker. Underveis og etter testperioden, som varer ut februar i år, vil samarbeidspartnerne gå gjennom evalueringer og tilbakemeldinger fra testbrukerne våre, forteller konserndirektør for forretningsutvikling i Lyse, Eirik Gundegjerde. Teknologihjelp Prosjektet skal bruke teknologi for å forenk le eldres hverdag hjemme. Med noen enkle tastetrykk på en ipad kan brukeren styre lys, oppvarming, dørtelefon med fjernopplåsing og medietjenester. Går brannalarmen, skjer en rekke ting i hjemmet: en direkte varsling med stillbilde av det aktuelle rommet sendes til brannvesenet, døren låses opp automatisk for redningsmannskaper, alt lys slås på og komfyr og friskluftsanlegg slås av. En ny og brukervennlig videotelefonitjeneste på tv med høy kvalitet kan bidra til mer effektive hjemmebesøkstjenester og mindre grad av ensomhet for brukeren. En av våre største utfordringer er å gjøre teknologien så enkel i bruk at alle forstår den umiddelbart. En ipad kan virke skremmende for mange, men tilbakemeldingene så langt er at den er overraskende enkel å forstå og bruke. I tillegg til ipaden, monterer vi også fysiske brytere på veggen med akkurat samme funksjoner som knappene på nettbrettet. Det kan jo godt hende at ipad-en går tom for strøm noen ganger, forteller Gundegjerde. Eirik Gundegjerde. Foto: Fredrik Ringe. 16

17 Fakta om felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi Generelt om prosjektet De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Lyses utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi har som mål å hjelpe eldre å få oppfylt dette ønsket. Ved hjelp av avansert sensorteknologi og kommunikasjon fra Altibox tar prosjektet sikte på å utvikle løsninger som skal føre til større trygghet, selvstendighet og mestring for brukeren i eget hjem. Trygghet er også et stikkord for pårørende, som ved hjelp av kommunikasjonsløsninger skal føle seg sikre på at deres nærmeste har det bra. Dette er et felles forskningsprosjekt med mål om å lære og skaffe kunnskap fra virkelige brukere samt å forenkle eldres hverdag i eget hjem, og ikke et kommersielt prosjekt med mål om salg av nye produkter. Samtidig skal dette prosjektet finne løsninger som vil hjelpe Lyses 16 eierkommuner i å håndtere den kommende eldrebølgen. Dette er et samarbeid med Stavanger og Randaberg kommune, Universitetssykehuset i Stavanger og Universitetet i Stavanger. Lyses tvillingprosjekt med blant annet Stavanger kommune, Helse Vest, Lærdal Medical og Sintef, mottok ti millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd i juni Testperiode Systemet skal installeres i totalt 20 leiligheter, hvor 15 vil ha fiber og 5 vil ha mobilt bredbånd. Den første brukeren ble koblet opp 22. august Tre grupper av brukere skal teste teknologien: en gruppe med kognitiv svikt, en med bevegelsesvansker og en som er friske eldre uten spesielle behov. Disse gruppene vil teste teknologien ut februar. Underveis og etter endt testperiode vil Lyse, Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og IRIS evaluere testresultater og tilbakemeldinger fra brukerne. Teknologi Dørkamera med overføring til f.eks ipad eller tv-skjerm Automatisert dørlås med mulighet for fjernstyring Brannalarm med direkte varsling, stillbildeoverføring og stenging av strøm til blant annet friskluftsystem og komfyr Trådløs styring av lys, varme og solskjerming Temperaturkontroll Alarm til pårørende ved for høy/lav temperatur og ved ingen bevegelser ila f. eks. tolv timer Videosamtale på tv mot pårørende/venn, besøkstjeneste fra Røde Kors og kontakt med hjemmesykepleien Kontaktpersoner: Eirik Gundegjerde, konserndirektør forretningsutvikling Lyse: eller Espen Schiager, kommunikasjonsrådgiver Lyse: eller Demonstrasjon En demonstrasjonsleilighet er bygd i Altibox sine lokaler på Mariero. Denne er tilgjengelig for journalister og andre interesserte som ønsker å se systemet i praksis. Dersom det er ønskelig med et besøk til denne leiligheten, kan Herbjørn Tjeltveit ( ) eller Espen Schiager ( ) i Lyses kommunikasjonsavdeling kontaktes. 17

18 Smart å bli en varm tilhenger av teknologi Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal. Foto: Fredrik Ringe Psykiateren Astrid Nøklebye Heiberg (75) og tidl. statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors, er en varm tilhenger av «digital omsorg». Hva med oss da som for eksempel blir 80 år i 2025? Vi bør forberede oss på et rikt liv etter 80 år også, der vi fortsatt må ta ansvar for å ivareta oss selv og andre. «Digital omsorg» kan bli en god støttespiller i den siste delen av livet. Hva menes så med «digital omsorg» eller «velferdsteknologi»? I følge NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg er velferdsteknologi noe som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet og som kan styrke evnen vår til å klare oss selv på tross av sykdom og/eller at vi ikke er så spreke lenger, verken psykisk eller fysisk. For å bli en varm tilhenger slik Astrid Nøklebye Heiberg er, trenger vi å høre nytt fra eldre og syke som er med i pilotprosjekter, for eksempel i regi av SINTEF i Trondheim. Siden det er England som har et av de største prøveprosjektene i Europa med 2500 brukere, kan denne lille fortellingen illustrere hva som kan komme: Rekkehusleiligheten i Øst-London er full av tekniske installasjoner. Herr X måler blodtrykk og oksygenopptak hver dag, ved egen hjelp eller ved hjelp av konen. Måleresultatene sendes daglig til et helsepersonellteam til vurdering. Teamet melder tilbake om det ser greit ut eller om han for eksempel må drikke mer vann. Herr X har blitt mer selvstendig enn på lenge og har ikke vært nødt til å oppsøke legekontoret på et halvt år. Nå «snakker» han med helsepersonell daglig via sine tekniske installasjoner. Ute i hagen klipper konen rosehekken og forteller om hvordan dagene har endret seg til det bedre. Hun har fått mer tid til praktiske gjøremål og mer tid til samvær med andre utenfor hjemmet. Hun omtaler installasjonene som en «god venn» eller «engel». Stavanger kommune har fått forskningsmidler til et 3-årig prosjekt med tittelen»implementering av velferdsteknologi». Dette er i samarbeid med universitetet og sykehuset. I tillegg er kommunen allerede i gang med et utviklingsprosjekt hvor det prøves ut ulike typer teknologi hos 20 deltakere. Dette er i samarbeid med Lyse/Altibox, sykehuset, universitetet og Randaberg kommune. Uansett: Bli en varm tilhenger av «digital omsorg» og allerede nå kjør på med bruk av PC, mobiltelefon, iphone og lesebrett! Livet kan bli ganske spennende helt til slutt! 18

19 En rampet pusekatt og en annen historie Av: Reidun Nydal Pusen Leonardo da Vinci (naboens katt), er i sitt ess når han får kvesset klørne på mitt nye golvteppe. Jeg vet ikke om det kan være den røde bunnfargen som tirrer pusen til det uimotståelige, eller bare det faktum at teppet er mykt og lett å sette klørne i. Det hjelper ikke med en kilevink, det går fort i glemmeboka. Men hvorom allting er så har Leonardo da Vinci lagt sin elsk på mitt hjem. Så snart anledningen byr seg, piler den inn i huset. På ett av sine raid over teppet ligger det flust opp av ulldotter etter han. Nå er det ikke bare teppet det går utover, men både en lenestol og sofa. Pusens virketrang har også gjort ende på et golvteppe fra før av, uten å vise snev av anger. Ei tid vurderte jeg å kjøpe et klorestativ. Men da jeg så et lite utvalg i en butikk, ombestemte jeg meg. Jeg ville ikke ha en slik installasjon i mitt hus. Dessuten tror jeg ikke jeg hadde fått pusen til å interessere seg for det, så lenge jeg har det røde golvteppet. Jeg har møtt mange pusekatter i denne byen, men aldri noen med en så umettelig trang til å kvesse klørne sine innendørs. Jeg tenker for eksempel på venner i byen som har både fire og fem katter i daglig kost. Når de er inne, ligger de gjerne fredelig på golvene rundt om i huset og gjør ikke noe ugagn i det hele tatt. Så hva er det som har fått Leonardo til å bli så rampet? Nylig fant jeg fram et gammel veggteppe som jeg ei gang kjøpte i Tyrkia. Det er tettvevd og lite attraktivt for pusens klør. Med det kunne jeg dekke over en stor del av golvteppet, og så kom en forunderlig historie tilbake til meg. Den begynte med at jeg i 1961 ble kjent med en tyrker i Oslo. Han drev med teppehandel og bodde på Gol i Hallingdal hvor han hadde familie. På den tida var en tyrker i hovedstaden litt av en rarietet, og jeg satte pris på bekjentskapet. Men da han dro tilbake til Gol så jeg ikke mer til han på mange år. Seint på 70-tallet dro jeg på ei reise gjennom Tyrkia. Den ganga var jeg journalist i Rogalands Avis. Jeg hadde tenkt meg østover til kurdiske landsbyer, men først stanset jeg i millionbyen Konya. Der fant jeg ut at det skulle være et kulturprogram med sang og dans samme dag. Men for å få tidspunkt og sted, gikk jeg innom et turistkontor hvor jeg kom i snakk med turistsjefen. Da han hørte at jeg var norsk, fortalte han at han hadde en bror i Norge. På den tida var ikke det noen sensasjon lenger, så jeg festet meg ikke noe ved det inntil han sa: «Og han bor på Gol i Hallingdal!» Plutselig var jeg tilbake i tid, selv om jeg knapt kunne tro at det kunne være tyrkeren jeg hadde blitt kjent med i Oslo. Så fortsatte turistsjefen: «Og han kommer hit om 20 minutter!» Det var mest ikke til å tro. Han kom, og da vi hadde delt noen inntrykk, var jeg ikke i tvil: Han var samme tyrker jeg hadde møtt i Oslo år tidligere. Dette møtet endte med at jeg kjøpte et teppe av han. Nå har det kommet til nytte og til glede. I hvert fall enn så lenge. Men litt underlig blir det jo at man kjøper nytt golvteppe for så å måtte dekke det over. 19

20 p p p p På streiftog i Østen 7 HALONG BAY Tekst og foto: Gerd Borgenvik HALONG BAY. Vi visste ikke så mye om stedet før vi bestemte oss for å innlemme den i reiseruten. Men dagen før vi startet, kom vi over en brosjyre som sa oss litt om hva vi kunne vente oss et øyparadis i Nord-øst-Vietnam, oppført på Unescos liste som et av verdens mest unike og bevaringsverdige naturreservater, og Vietnams mest ettertraktede reisemål. Bukta rommer ca ubebodde øyer, dannet av kalkstein og koraller som stikker opp av det turkisfargede vannet, flere av dem med store og spennende grotter. men vi skalket alle luker og sov godt til det ble på tide å stå opp. Halong Bay. Reisen skulle gå grytidlig med buss, så vi fant det mest hensiktsmessig å flytte over til gjestehuset på Green Bamboo CAFÉ. Rommet var beregnet på ryggsekkturister og ikke særlig luksuriøst. Verre var det med rottene som romsterte i renna som gikk midt i veien utenfor, Utenfor var det fortsatt mørkt, men bussen stod allerede og ventet. Det samme gjorde brødselgerne, og denne gangen fikk de avsetning, for det ble ikke tid til frokost før vi dro. Under bussturen var det mye å se og studere. Utenfor et eldrehjem hadde beboerne tatt oppstilling for morgengymnastikken, under ledelse av en yngre kar. De syntes sikkert det var best å utnytte de kjølige morgentimene. Så bar det ut av Hanoi forbi rismarker og maisåkre. Arbeidet foregikk slik jeg husker det fra tidligere år på Madagaskar, mennene pløyde mens kvinnene plantet risen. Veien var dårlig, men det var arbeid i gang for å lage ny motorvei ut til kysten. Arkitekturen vitnet om liten fantasi, for her var alle hus like, i to eller tre etasjer, med stor balkong i andre og med flatt tak. Kun den ene veggen som vendte mot veien var malt, slik det også er mange steder inne i Kina. Bare fasaden er i orden, spiller resten mindre rolle! Underveis passerte vi mange av de tallrike krigskirkegårdene, sørgelige minnesmerker fra lange og blodige kriger. Etter fem timer ankom vi Halong Bay. Der installerte vi oss på hotellet, og etter lunsj gikk vi ned til havna og klatret om bord i en flatbunnet husbåt. Våre medpassasjerer var alle spreke «backpackere», men de syntes bare det var hyggelig å få oss «besteforeldre» med på turen. 20

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer