Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon"

Kaja Eggen
8 år siden
Visninger:

1 Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon Det er 1. januar 2014 den første dagen i et nytt år som står foran meg med kritthvite, tomme ark og mange muligheter. Jeg befinner meg i Colombia i Sør-Amerika. Her har jeg bodd i snart tolv år. Som legemisjonær i rullestol har jeg måttet tilpasse meg et helt annet liv enn det velstands-norge tilbyr for mennesker i min situasjon. Å skulle skrive en bok om hvordan alt dette gikk til, er som å starte en arkeologisk utgravning. Først er det mye smuss som må graves opp og fjernes. Deretter må de enkelte gjenstandene som kommer til syne, børstes rene og katalogiseres. Bruddstykker av gjenstander som ikke ser ut til å ha verdi, kan vise seg å være nøkler til en dypere forståelse. Andre ting legges til side enten fordi de ikke betyr noe, eller fordi de er for skjøre eller vanskelige å håndtere. Litt etter litt kommer det fram en historie. Den handler om det som var, om menneskene som var aktører, om det uforståelige. For meg er dette historien om de små begynnelsene og de store visjonene. Det er beretningen om hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon. Bibelen sier at ingenting er umulig for Gud. Det tror jeg på! Han bærer meg når jeg ikke makter å 5

2 ta et eneste skritt til. Han trøster meg når gråten omringer meg i lange netter uten hvile. Og han gleder seg over min glede. Han er min Far. Han er min venn. Han er mitt alt! Denne boken er tilegnet alle dem som sliter i en tung hverdag alle de hverdagsheltene som aldri ble besunget, blant dem Irene, Hedwig og Berit som tidlig gikk hjem til Gud. Boken handler om livet som leves når underet ikke kommer seilende i medvind en varm sommerdag. Den handler om en vandring, hånd i hånd med Livets Herre, når livet og vandringen i seg selv er et under. Min takk går til Peter og Fiona Horrobin, grunnleggere og ledere av EllelMinistries internasjonale virksomhet. Takk for at dere ga meg tillit og trodde på alle prosjekter som ble satt igang i årenes løp! Jeg takker også Dag Gundersen Storla, venn, kollega og forfatter, for hans ukuelige tro på dette bokprosjektet, og for at han åpnet nødvendige dører. Videre er jeg stor takk skyldig til Jostein H. Sandsmark i Lunde Forlag for at han tok jobben med å omgjøre mitt manus til den boka du nå holder i hånden. Takk for stor velvilje, tålmodighet og mye oppmuntring underveis! En spesiell takk går også til nederlandske Rosalinde Joosten, som fant ut hvordan norske bokstaver kommer inn i en colombiansk pc. I tillegg vil jeg takke hver og en av dem som har latt meg få del i deres livserfaring, både det gode og det vonde. Vi har alle erfart noe om veien som blir til mens vi går den. Av hensyn til personvern og sikkerhet i Colombia har jeg valgt å gi noen av de omtalte et annet navn enn det de har i virkeligheten. Et par ganger er også stedsnavn byttet ut. Mest av alt går min dypeste takk til min Himmelske Far, han som så mange muligheter der ingen trodde på en vei videre. Ved hans hånd er denne boken blitt til. Derfor går all ære til ham! Selv er jeg bare en skriver som har notert noen tanker om hvordan Gud la til rette for meg og mitt arbeid, og hvordan alt dette gikk til. 6

3 Måtte du som sitter med denne boken i hendene, bli rikt velsignet på din egen livsvei gjennom å lese om mine dager under en blå guayacán og om veien som førte meg dit. Beate Benestad

4 1 Drømmer Det er grytidlig morgen. Snøen daler lydløst ned over de nakne, sorte bjørkegreinene utenfor vinduet. Halvmørket har en svak, grå lysning som tegn på at en ny dag er på vei. Det er mørketid, i slutten av desember. En kald og hustrig dag presser seg mot ruta. Langsomt slår jeg opp øynene. Jeg kan ennå kjenne berøringen av den varme vinden mot kinnene og den dirrende heten i skyggen under det høye, merkelige treet. Jeg hører fortsatt de leende barnestemmene i det fjerne. Ganske langsomt kommer jeg ut av søvnen. Det er andre natt på rad med drømmer. I går natt drømte jeg at jeg satt ved et flyvindu og så ned på et landskap av høye fjell. Noen av fjellene var dekket av snø. Alt var farget i et gulrosa skjær som fikk meg til å tenke på solnedgang. I drømmen pratet jeg ivrig med en smilende person som sto like foran meg. Jeg pekte ut på landskapet vi fløy over, som om det var kjent for meg. Sammen så vi forventningsfullt utover fjellene. Begge drømmene har hatt sterke farger. De har også gitt meg en opplevelse av at det handler om virkelige steder og situasjoner. Hverdagen er alt annet enn en drøm. Jeg er sytten år gammel og befinner meg i mitt barndomshjem på Hadsel-øya i Nord-Norge. I det virkelig liv har jeg aldri vært utenfor Norges grenser. De eneste flyene jeg har reist med, er små sjøfly. Til sommeren skal 9

5 jeg ta artium. Deretter er det planlagt flere kirurgiske inngrep på Revma, Den Norske Sanitetforenings revmatismesykehus i Oslo. Der skal de gi meg «nye» hofter. Jeg har barneleddgikt, men nå skal feilstillinger og smerter avhjelpes med de nyeste landevinningene innen ortopedisk kirurgi. Deretter har jeg planer om å studere medisin. Jeg er en troende kristen. I Bibelen har jeg lest om Josef og hans merkelige drømmer, som alle handlet om en fjern framtid. Er også mine drømmer slike nattlige visjoner om noe som en gang kan skje? Noe som skal skje? Noe som Gud har en hensikt med? Gjennom de neste tjuesju årene skal disse drømmene bli gjentatt flere ganger. Hver gang legger jeg merke til og husker stadig flere detaljer fra drømmene. For eksempel at barna i den andre drømmen leker med to store baller, én rød og én grønn, og at barna har ansiktstrekk som viser at de har Downs syndrom. Bak dem ser jeg hvite hus. Treet jeg selv står under, har tynne, sprikende greiner og en kuppel av små blader. Det minner meg om et paraplyskjellett uten stoff. Drømmene er alltid de samme. For hver gang de gjentas, er det som om de rykker nærmere. Den første gangen ser jeg landskapene som på et kinolerret. Til slutt er jeg ikke bare tilskuer, men ser bildene gjennom mine egne øyne. Etter noen år er jeg ikke lenger i tvil om at dette handler om noe som gjelder meg og mitt liv om min egen framtid. Det er noe viktig, noe Gud har planlagt for meg. 10

Like dokumenter

Last ned Når underet kommer langsomt - Beate Benestad. Last ned

Last ned Når underet kommer langsomt - Beate Benestad Last ned Forfatter: Beate Benestad ISBN: 9788252002638 Antall sider: 127 Format: PDF Filstørrelse: 28.36 Mb Beate Benestad er psykiater og legemisjonær.