Magasinet. Personal og HMS - nytt i Rutinemessig tjenesteoppdrag. Anleggskontrakter. Endringer i ny merverdiavgiftslov. Side 22. Side 4.

Transkript

1 Magasinet Kundemagasin Personal og HMS - nytt i 2010 Side 22 Rutinemessig tjenesteoppdrag Side 4 Anleggskontrakter Side 10 Endringer i ny merverdiavgiftslov Side 28

2 INNHOLD Rutinemessig tjenesteoppdrag Velkommen til et nytt og spennende år! Jeg vil aller først benytte anledningen til å ønske alle våre kunder et godt nytt år! Med nytt år følger som vanlig også nye lover regler man må sette seg inn i. Fra 1. januar 2010 har vi fått en helt ny lov om merverdiavgift. I tillegg er det store og små endringer i andre lover og forskrifter, og som vanlig er det nye satser på en lang rekke områder. I dette Sticos magasinet finner du informasjon om de viktigste endringene innenfor våre fagområder. For mange av våre kunder starter allerede nå årets mest hektiske periode, hvor årsavslutningen skal gjennomføres. Sticos står godt rustet til å hjelpe kundene både med relevante kurs, sedvanlig oppdaterte produkter og fagsupport parat til å bistå våre kunder. Vi i Sticos jobber kontinuerlig med å videreutvikle våre produkter og vårt tilbud til våre kunder. Vi har hatt en veldig hyggelig utvikling med stor kundetilgang som gjør at vi har behov for flere dyktige medarbeidere på laget. Se utlysning i bladet eller på. Vi ser fram til et spennende og utviklende år, og ønsker alle våre kunder det samme. Lykke til! Hold deg faglig oppdatert på sticos.no Kildeskatt på pensjoner Ny elektronisk samordnet registermelding Anleggskontrakter Inkassosats, forsinkelsesrente og skjermingsrente Aktuelle satser Stadig flere regnskapskontor tar i bruk Sticos Regnskapsmetodikk Personal og HMS - nytt i Er du klar til årsoppgjøret? Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil Ny og forbedret Sticos Oppslag for web Kildebeskatning på pensjoner - side 6 - Sticos Regnskapsmetodikk, - nå med SMS varsling - side 20 - God lesning! Ny merverdiavgiftslov Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet Johnny Johnsen Konstituert daglig leder Sticos AS Kursportrettet Sticos Kurs - kursplan våren Fritak fra plikt til å levere næringsoppgave Anleggskontrakter - side 10 - Kalender med viktige datoer for 2010 (kan rives av) Utgitt av: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen 7438 TRONDHEIM Telefon: Faks: Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Photo Alto og Sticos AS Forside: Ronny Endresen. Redaksjonen fraskriver seg alt ansvar for eventuelle feil i magasinet. Alle kildehenvisninger må siteres tydelig.

3 Rutinemessig tjenesteoppdrag Aktuelt: Hold deg faglig oppdatert på Sticos.no Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting (rutineoppdragsregulativet) ble innført med virkning fra 1. mai Avtalen omfatter tjenesteoppdrag som ikke faller inn under definisjonen av tjenestereise etter Særavtale for reiser innenlands for statens regning (innenlandsregulativet). Rutinemessig tjenesteoppdrag Rutineoppdragsregulativet omhandler kostgodtgjørelse ved tjenesteoppdrag som ikke faller inn under definisjonen av tjenestereise i innenlandsregulativet. Tjenestereise er her definert som en pålagt/ godkjent reise av ikke fast karakter i oppdrag for arbeids-/oppdragsgiver 1. Ordinær tjeneste ved/under utførsel av rutinemessige/faste tjenesteoppdrag som ikke trenger spesiell godkjennelse av arbeidsgiver vil omfattes av rutineoppdragsregulativet 2. Hvem som er på tjenestereise og hvem som har et rutinemessig tjenesteoppdrag må avgjøres i hvert enkelt tilfelle etter en vurdering av den ansattes faktiske arbeidssituasjon. I noen tilfeller er det opplagt hva som er situasjonen. Det er typisk en tjenestereise der arbeidstaker med fast arbeidssted etter pålegg fra arbeidsgiver deltar på kurs i tre dager. Et eksempel på rutinemessig tjenesteoppdrag kan være selgere som fast driver oppsøkende salg hos sine kunder. Dette er ikke reiser av tilfeldig karakter og det er heller ikke reise som godkjennes av arbeidsgiver. Reise til kundene er tvert i mot en del av arbeidstakers ordinære arbeidsoppgave som han forventes å utføre. Vilkår for kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag Avtalen gir på visse vilkår rett til dekning av legitimerte utgifter til kost ved rutinemessig tjenesteoppdrag. Oppdraget må strekke seg over 6 timer og avstanden fra det faste arbeidsstedet eller reisens utgangspunkt må være mer enn 15 kilometer. Arbeidstaker kan da få dekket legitimerte merutgifter til kost dersom det ikke er mulig/hensiktsmessig, på bakgrunn av oppdragets karakter, å innta måltidet på eget arbeidssted. Følgende satser gjelder fra 1.mars 2009: For reiser fra og med 6 inntil 9 timer: kr 100 For reiser fra og med 9 inntil 12 timer: kr 160 For reiser over 12 timer: kr 260 Særavtalen oppgir satser, men arbeidsgiver kan ikke utbetale noen godtgjørelse i vanlig forstand på slike reiser. Arbeidsgiver kan kun refundere merutgifter på grunnlag av originalkvittering. De legitimerte satsene i denne særavtalen gjelder i utgangspunktet kun for statsansatte. For arbeidstakere i private bedrifter er det normalt ingen slik beløpsgrense med hensyn til dekning av legitimerte utgifter. Skattemessig vurdering Det er en forutsetning for fradragsrett for kost på reiser i yrket uten overnatting at reisen har påført skatteyter merkostnader fordi det ikke var mulig å innta måltidet på eget arbeidssted (herunder mobilt arbeidssted) eller i kantine, personalrom, spiserom eller lignende 3. Etter ordlyden i rutineoppdragsregulativet er det lempeligere vilkår her, da det er tilstrekkelig at måltidet ikke kan inntas på eget arbeidssted. Dersom det på bakgrunn av særavtalen refunderes kostutgifter i tilfeller der vilkårene for fradragsrett ikke er oppfylt, legger Skattedirektoratet til grunn at dekningen vil være skattepliktig 4. Dette kan for eksempel være tilfelle hvor en arbeidstaker er på et rutinemessig tjenesteoppdrag utenfor sitt faste arbeidssted, men hvor vedkommende har tilgang til kantine eller annet spiserom på det stedet hvor tjenesteoppdraget utføres. Unntak Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag gjelder kun for dagsreiser. Dersom tjenesteoppdraget medfører overnatting, utbetales kostgodtgjørelse etter satsene i Særavtale for reiser innenlands 5. En dagsreise er etter statlig regulativ en reise uten overnatting. Påbegynnes eller avsluttes en tjenestereise i hjemmet vil dette være en reise uten overnatting, dersom reisen avsluttes før klokken eller påbegynnes etter klokken Særavtalen gjelder ikke for arbeidstakere med mobilt arbeidssted, som for eksempel flybesetning, sjåfører, mannskap på båter og lignende. Denne gruppen arbeidstakere vil derfor ikke ha rett til kostgodtgjørelse etter statlig regulativ under sitt arbeid om bord. Tekst: Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling 1. Særavtale for reiser innenlands for statens regning 2. Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting 1 3. LigningsABC 2009 side 752 (pkt.2.1). 4. Skattedirektoratets Brev av Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting 3 På våre internettsider vil du jevnlig finne nye aktuelle fagartikler. Du finner Sticos Magasinet elektronisk, samt tidligere artikler. Du har også tilgang til en del verktøy og aktuelle skjema. Her får du en liten innføring på hvordan du kan bruke våre nye nettsider. Fagstoff og aktualitet Sticos fagavdeling består av 16 personer som er eksperter innenfor ulike fagområder. I tillegg til å kontinuerlig oppdatere våre produkter og besvare kundesupport, skriver de fagartikler som vi publiserer i Sticos Magasinet, i nyhetsbrev og på våre nettsider. Hver uke publiseres det nye artikler som er tidsaktuelle. Artiklene gir deg påfyll, hjelper deg i ditt arbeid, eller er rett og slett nyttig for deg dersom du er interessert i temaet. For å få full tilgang til alle artikler må du være registrert bruker. Det er gratis å registrere seg. Du får da også utvidet tilgang til en del verktøy og aktuelle skjema. Velkommen inn på sticos.no! Sticos Årsoppgjør Registrering Produkter Aktualitet Alt i en programpakke Fri brukerstøtte Enkelt å komme i gang Fagstoff 4 STICOSMAGASINET 1/2010 STICOSMAGASINET 1/2010 5

4 Nye regler om norsk kildeskatt på pensjoner Med virkning fra og med inntektsåret 2010 er det innført norsk kildeskatt på pensjoner, føderåd og livrenter som utbetales til personer bosatt i utlandet 1. Skatten skal utgjøre 15 % av brutto utbetaling. Kildeskatt betyr her at utbetaleren (pensjonsinnretningen) foreløpig beregner og trekker skatt av de løpende pensjonsutbetalingene og innbetaler trekkbeløpene til norske skattemyndigheter. Etter årets utgang vil selvangivelse og ligning sørge for skatteoppgjør til pensjonisten, med endelig fastsetting og avregning. De nye reglene om kildeskatt på pensjoner gjelder bare personer som er skattemessig utflyttet (emigrert) fra Norge, det vil si personer som ikke lenger er å anse som skattemessig bosatt i Norge. Personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktige her selv om de faktisk bor i utlandet. Disse personene skal derfor beskattes etter skattelovens vanlige regler, evt. justert ut fra skatteavtalens nærmere innhold. Innføringen av den nye kildeskatten får dermed ingen betydning så lenge det skattemessige bostedet er i Norge. Den skattemessige bostedstilknytningen vil etter nærmere regler i skatteloven opphøre dersom personen varig flytter fra Norge. For å kunne anses som skattemessig utflyttet (emigrert) etter loven, må betingelsene i skattelovens 2-1 tredje ledd være oppfylt. Reglene i skatteloven 2-1 gjør at en person som har bodd i Norge over ti år, og som tar varig utflytting fra Norge, normalt blir regnet som skattemessig emigrert når det har gått tre år etter det inntektsåret vedkommende tok slikt fast opphold i utlandet. Personen må også godtgjøre at han ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i hvert av de tre inntektsårene, og at han eller hans nærstående ikke har disponert bolig i riket. For personer som ikke anses skattemessig utflyttet fra Norge etter loven, forekommer det ofte at de interne lovregler i det andre landet innebærer skattemessig bosted også i dette landet, det vil si dobbelt skattemessig bosted. Slike regelkollisjoner løses i skatteavtalene, hvor det endelige skattemessige bostedet som regel defineres ut fra fast bolig, sentrum for livsinteresser, oppholdstider m.v. (bostedsartikkel 4 i skatteavtalene, USA artikkel 3). Kildeskatt på pensjoner vil omfatte blant annet grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden, offentlige tjenestepensjoner og liknende private tjenestepensjoner, samt føderåd og livrenter. Også driftspensjon fra selskap til tidligere ansatte som nå har emigrert fra Norge vil kunne omfattes. Det gjelder imidlertid enkelte unntak fra skatteplikten: Det skal ikke betales skatt av private tjenestepensjoner og andre private pensjoner, dersom personen ikke har opptjent pensjonspoeng i den norske folketrygden Pensjonsmottakeren kan ha krav på helt eller delvis skattefritak etter skatteavtalen med landet der han er bosatt Skatteavtaler Selv om Norge nå får intern hjemmel i skatteloven for å ilegge kildeskatt på pensjonsutbetalinger til personer bosatt i utlandet, vil beskatningsretten kunne være avskåret ved skatteavtale mellom Norge og den staten pensjonsmottakeren er bosatt. Effekten vil derfor avhenge av i hvilken grad eksisterende skatteavtaler gir Norge retten til å skattlegge en pensjonsutbetaling til en person som er bosatt i den andre staten. Norge har skatteavtaler med ca. 85 land. Disse avtalene regulerer som sagt om pensjon fra Norge skal beskattes i Norge eller ikke. I noen skatteavtaler er det utbetalingsstaten som er tillagt beskatningsretten, mens andre skatteavtaler gir bostedsstaten rett til å beskatte pensjonen. I de tilfellene bostedsstaten kan beskatte pensjonen, må personen dokumentere at han er skattemessig bosatt i det andre landet. Det kan i så fall kreves at hele eller deler av pensjonen blir fritatt for skatt i Norge. For å bekrefte skattemessig bosted vil relevant dokumentasjon være bostedsbekreftelse (Certificate of Recidence) fra skattemyndighetene i bostedslandet. Certificate of Recidence må uttrykkelig bekrefte at personen er skattemessig bosatt i det landet etter landets interne rett og etter bostedsartikkelen (artikkel 4) i den aktuelle skatteavtalen. Bekreftelsen må være i original og ikke eldre enn tre måneder. En person som mener han er berettiget til helt eller delvis skattefritak etter reglene i en skatteavtale, må ta kontakt med skattekontoret og søke om et frikort eller et skattekort med lavere trekkprosent enn 15 %. Dersom pensjonsmottaker er skattemessig bosatt i et annet land, og vedkommende blir ilagt kildeskatt på pensjon fra Norge, skal det andre landet anvende skatteavtalen 1. Lov nr. 14: Lov om endringer i skatteloven mv. (kildeskatt på pensjoner mv.) for å forhindre dobbeltbeskatning. I de tilfellene pensjonsmottaker er bosatt i en stat hvor Norge ikke har skatteavtale, er det vanlig at bostedsstaten avverger dobbeltbeskatning, enten ved ikke å skattlegge pensjonen eller ved å gi fradrag for den norske kildeskatten. Her følger kortfattet informasjon om hvordan skatteavtalen med aktuelle land regulerer beskatning av pensjonsutbetalinger fra Norge når pensjonisten er bosatt i det andre landet: Norden, Canada, Filippinene og Sør-Afrika Beskatningsretten er tillagt utbetalingsstaten. Dersom personen bor i et annet nordisk land eller i Canada, Filippinene eller Sør-Afrika, skal alle pensjoner som utbetales fra Norge beskattes i Norge. Pakistan, Spania, Sveits og Tyskland Beskatningsretten er tillagt bostedsstaten. Pensjonister som er bosatt i ett av disse landene, kan søke om skattefritak i Norge. Dersom det legges frem tilfredsstillende dokumentasjon på at skattemessig bosted er i ett av disse landene, vil Norge ikke kunne skattlegge pensjonen. Thailand Etter skatteavtalen mellom Norge og Thailand artikkel 18 skal pensjon bare beskattes i det landet mottakeren er bosatt. Når norsk pensjon er skattepliktig i Thailand etter denne bestemmelsen, skal Norge unnta pensjonen fra beskatning. Skattefritaket i Norge er imidlertid begrenset til den inntekt som faktisk er oppgitt til beskatning i Thailand når det følger av skattereglene i Thailand at det bare er det beløp som er overført til Thailand, som er skattepliktig. Personer som ikke kan dokumentere både at de er bosatt i Thailand etter skatteavtalen og at pensjonen er beskattet i Thailand, vil således være skattepliktige i Norge for pensjonen. Australia, Polen, Portugal og Storbritannia Pensjonister bosatt i ett av disse landene kan søke om skattefritak i Norge på hele pensjonen dersom de aldri har arbeidet for en offentlig arbeidsgiver i Norge. Hvis vedkommende har arbeidet for en offentlig arbeidsgiver i Norge, er den delen av pensjonen som anses som offentlig tjenestepensjon, alltid skattepliktig i Norge. Dette gjelder både når pensjonen er utbetalt fra NAV og fra andre offentlige pensjonsordninger. Det kan søkes om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som ikke er offentlig tjenestepensjon. Kypros Bor pensjonisten på Kypros kan det søkes om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som er oppgitt til beskatning på Kypros. Dette gjelder likevel ikke for offentlig tjenestepensjon. Har vedkommende arbeidet for en offentlig arbeidsgiver i Norge, er den delen av pensjonen som anses som offentlig tjenestepensjon alltid skattepliktig i Norge. Dette gjelder både når pensjonen utbetales fra NAV og fra andre offentlige pensjonsordninger. Men det kan altså søkes om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som ikke er offentlig tjenestepensjon, forutsatt at den er oppgitt til beskatning på Kypros. Frankrike Hovedprinsippet er at det er bostedsstaten (Frankrike) som har beskatningsretten. Det er imidlertid adgang til å ilegge kildeskatt på pensjoner som er utbetalt etter lovgivningen om sosiale trygdeytelser i en stat. Dette medfører at ytelser fra Folketrygden og Statens Pensjonskasse skal skattlegges i Norge, mens pensjoner som kommer fra en privat pensjonskasse skal skattlegges i Frankrike. >>> 6 STICOSMAGASINET 1/2010 STICOSMAGASINET 1/2010 7

5 Personer bosatt i EØS-land 90 %-regel På grunn av EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling kan personer bosatt i en annen EØS-stat på visse vilkår kreve å bli skattlagt etter skattelovens alminnelige regler. Personen kan da kreve å få skatten beregnet etter de samme reglene som gjelder for personer bosatt i Norge. Det er forskjellige vilkår for rett til generelle fradrag, fradrag for gjeldsrenter og nedsettelse av skatten etter de norske reglene om skattebegrensning. Når minst 90 % av total brutto inntekt (pensjon, lønn, virksomhetsinntekt) er skattepliktig i Norge, kan det kreves at skatten beregnes etter de vanlige skattesatsene i stedet for 15 % kildeskatt av brutto pensjoner. Vedkommende vil da ha rett til blant annet minstefradrag og personfradrag som om han var bosatt i Norge. Dersom personen er gift, skal også ektefellens inntekt tas med i forhold til om minst 90 % av brutto inntekt er skattepliktig til Norge. Når minst 90 % av alle inntektene (inklusive renter og andre kapitalinntekter) er skattepliktig i Norge, kan det kreves fradrag for gjeldsrenter. Dette gjelder også renter på lån i utlandet. Personer som kommer inn under 90 %- regelen kan også ha krav på nedsettelse av skatten etter de norske reglene om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Trygdeavgift De nye reglene om kildeskatt på pensjoner innebærer ingen endring i plikten til å betale trygdeavgift av pensjoner fra Norge. Dersom det betales trygdeavgift til Norge i dag, skal denne fortsatt betales direkte til NAV. Henvendelser om kildeskatt på pensjoner Alle henvendelser til skattemyndighetene om kildeskatt på pensjoner skal rettes til: Skatt nord Postboks 6310 NO-9293 Tromsø Tlf. fra utlandet Tlf. fra Norge E-post: skattnord@skatteetaten.no Tekst: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Ny elektronisk versjon av Samordnet registermelding Det er laget en ny elektronisk versjon av Samordnet registermelding med endringer som gjelder registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Den nye versjonen er oppdatert i forhold til ny merverdiavgiftslov, samt at det er foretatt en generell gjennomgang og utvidelse av skjemaet. Den nye elektroniske versjonen ble tatt i bruk 4. januar 2010, mens det ventes at papirversjonen blir publisert våren Det er foretatt en rekke endringer i det elektroniske skjemaet, både tilføyelser og fjerning av poster. En av de viktigste endringene er at det nå skal opplyses om budsjettert omsetning og anskaffelser første året. Det er også innarbeidet en avkrysningsrubrikk for søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør. Samordnet registermelding Del 1 Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattemann etterskuddspliktige Send blanketten til: Brønnøysundregistrene Enhetsregisteret 8910 BRØNNØYSUND 1. Navn/Foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/fo 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) 2.3 Beslutning om oppløsning av en 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregist 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? (Det er gebyr på registreringen.) 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under merverdiavgiftslovens bestemmelser? 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer 5. Postadresse Postboks, gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed E-po 6. Virksomhetens beliggenhetsadresse (oppgis bare hvis virksomhe Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed 7. Innsender/gebyransvarlig Har ditt firma gode rutiner for reiseoppgjør? Innsender vil bli benyttet som kontaktperson om saken og vil blant annet få tilsendt krav om SignForm 2008 Elektronisk utgave NB! Husk original underskrift i felt 28. For nærmere forklaring og utdyping av de enkelte feltene se egen veiledning Navn/Foretaksnavn Postboks, gate, husnummer eller sted Postnummer Ved å benytte Sticos konvolutt for reiseregning får du samlet alle reisebilag på ett sted. Reiseregningen tilfredstiller lovens krav til innberetning slik at man kan være trygg på at all nødvendig informasjon blir registrert. Les mer på Poststed Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger du gir i dette skjemaet benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å hente inn de samme opplys henvende deg til Oppgaveregisteret eller Enhetsregisteret på telefon BR B Blanketten er godkjent av B 8 STICOSMAGASINET 1/2010 STICOSMAGASINET 1/2010 9

6 Anleggskontrakter Anleggskontrakter er et område hvor det erfaringsmessig gjøres en del feil. Håndtering av anleggskontrakter i regnskapet krever god oversikt på området, både for å stille de riktige spørsmålene i forkant og for å havne på riktig regnskapsmessig løsning til slutt. Denne artikkelen er ment å gi en oversikt over de viktigste problemstillingene og grensedragningene knyttet til anleggskontrakter. Vi berører også skatte- og merverdiavgiftsmessig problematikk på området. Oppstart av byggeprosjekt Regnskap Ved oppstart og gjennomføring av et byggeprosjekt må en ta stilling til behandling av løpende kostnader som påløper på prosjektet, samt ta stilling til på hvilket tidspunkt inntektsføring skal foretas. I henhold til regnskapsloven skal inntekter resultatføres når de er opptjent (opptjeningsprinsippet) 1. Når en virksomhet har forpliktet seg til arbeid på et prosjekt, er det viktig for regnskapsfører å skaffe tilstrekkelig informasjon for å ta stilling til regnskapsmessig behandling. En viktig avklaring på dette tidspunktet er hvorvidt det er snakk om løpende leveranse av varer og tjenester, en anleggskontrakt eller et prosjekt i egenregi. Løpende levering av varer og tjenester Et typisk eksempel hvor en har løpende levering av varer og tjenester, vil være hvor en annen står ansvarlig for oppføring av bygget og har risikoen og kontrollen knyttet til prosjektet under oppføringen. Den som leverer varer og tjenester til prosjektet vil da som oftest inntektsføre etter hvert som varene og tjenestene leveres. Opptjente, ikke fakturert driftsinntekter føres som en kortsiktig fordring, mens ev. forskudd fra kunder føres som en kortsiktig gjeld. Inntektsføring av salg av varer og tjenester omtales ikke nærmere i denne artikkelen, men er blant annet omtalt i en egen veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse 2. Anleggskontrakt Inntektsføring av anleggskontrakter er nærmere omtalt i NRS 2 Anleggskontrakter. Iht. standarden benyttes anleggskontrakter som samlebetegnelse på kontraktsfestet tilvirkning av èn enkelt eiendel eller flere eiendeler som sammen utgjør en helhet. Begrepet anleggskontrakt gjelder ikke utelukkende det som i dagligtale omtales som anleggsvirksomhet, men også andre byggeoppdrag og tilvirkning av store og komplekse produkter eller leveranser. Enkelte ganger vil regnskapsmessig opptjeningstidspunktet være tidligere enn transaksjonstidspunktet / leveringstidspunktet, noe som er tilfellet med anleggskontrakter, som skal inntektsføres etter prinsippet om løpende avregning. Regnskapsføring ved løpende avregning vil si at kostnader og inntekter (inklusiv fortjeneste) føres i regnskapet etter hvert som prosjektet skrider fram. En forutsetning for å benytte prinsippet om løpende avregning, er i utganspunktet at tilvirkning og vederlag er avtalt ved kontrakt med en oppdragsgiver (se imidlertid om egenregi nedenfor). Betingelsene for vederlaget kan være formulert som fast pris eller som kost pluss. Når en virksomhet setter i gang et prosjekt for videresalg, uten å ha inngått en slik kontrakt, skal dette regnskapsmessig regnes som et prosjekt i egenregi. Avgrensning mot egenregi Dersom et foretak igangsetter prosjekter for egen regning og risiko, defineres dette regnskapsmessig som egenregiprosjekter. Slike prosjekter vil i utgangspunktet være tilvirkning for lager. 1. Regnskapsloven NRS Høringsutkast til veiledning Regnskapsføring av inntekt, ble utgitt i oktober 2009, og skal erstatte Diskusjonsnotatet vedrørende regnskapsføring av inntekt fra 1996 (revidert 2007). Den nye veiledningen inneholder blant annet en del flere eksempler enn det gamle diskusjonsnotatet. I løpet av prosjektperioden er det imidlertid ikke uvanlig at hele eller deler av prosjektet selges. Når et prosjekt i egenregi selges, skal prosjektet ikke lenger regnskapsføres som varelager, men som en anleggskontrakt (løpende avregning). Hvis en selger deler av et prosjekt før ferdigstilling, skal i utgangspunktet den delen av prosjektet som er solgt regnskapsføres ved løpende avregning, mens resten av prosjektet fortsatt regnskapsføres som varelager. I praksis kan det imidlertid være vanskelig å fordele kontraktskostnadene på den delen som er solgt og den delen som er usolgt. Hvor dette er tilfelle, er det derfor nødvendig å behandle hele prosjektet som en ordinær anleggskontrakt. Inntektsføring av kontraktsfortjenesten må imidlertid begrenses til andelen av prosjektet som er solgt. Ved inntektsføring av kontraktsfortjenesten er det et krav at en vesentlig del av prosjektet er solgt, og at en kan vurdere realismen i kostnadsestimatene 3. Påvirkning fra IFRS Mange områder innen god regnskapsskikk er de siste årene påvirket av IFRS, og det er uttalt fra regnskapsstiftelsen at en av målsetningene ved videreutvikling av eksisterende regnskapsstandarder er å fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS / IFRS SME (IFRS for små foretak) 4. Det sentrale kravet for å benytte løpende avregnings metode i NRS 2 Anleggskontrakter, er som nevnt ovenfor at det skal være inngått kontrakt med nærmere avtalt pris. I IFRS trådte en ny uttalelse, IFRIC 15 Avtaler om utvikling av ny eiendom, i kraft 1. januar Hensikten med uttalelsen er å få en mer ensartet praksis for når en skal benytte IAS 11 Anleggskontrakter (og prinsippet for løpende avregning) og når en skal benytte IAS 18 Driftsinntekter. IAS 11 Anleggskontrakter er i stor grad i Rød boks = ulike problemstillinger Grønn boks = regnskapsmessig løsning Ja Regnskapspliktig? små foretak (regnskapsloven 1-6)? fullført kontrakt (skattemessig) overensstemmelse med NRS 2 Anleggskontrakter og inneholder bestemmelser om løpende avregning. I korte trekk medfører IFRS-regelverket nå at det ikke er tilstrekkelig å ha inngått en kontrakt med fast pris for å kunne benytte prinsippet om løpende avregning, men at det stilles en del tilleggskrav. Etter IFRIC 15 vil IAS 11 (og dermed løpende avregning) benyttes når kjøperen har mulighet til å spesifisere de vesentligste strukturelle elementer og design av bygget. Dette vil medføre at en ved mange prosjekt ikke lenger vil kunne bruke løpende avregnings metode. Et eksempel på dette kan være oppføring og salg av leiligheter. Det er etter vår vurdering rimelig å anta at dette også vil påvirke norsk god regnskapsskikk, da det ikke skulle være i strid med norsk regnskapslovgivning å foreta en slik justering. Små foretak fullført kontrakts metode Små foretak kan velge å inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter (anleggskontrakter) når kontrakten er fullført (fullført Kort oppstilling over en del viktige problemstillinger ved regnskapsmessig håndtering av prosjekter. Ja velges fullført kontrakt? Ja inngått kontrakt med fast pris eller lignende?* *) Se eget avsnitt i artikkelen vedrørende påvirkning fra IFRS **) Se eget avsnitt om egenregi. Kan behandles som anleggskontrakter etter hvert som prosjektet selges. Ja kontrakts metode) 5. Ved bruk av fullført kontrakts metode skal påløpte kontraktskostnader (anskaffelseskost) balanseføres som varelager. Kontraktens samlede inntekter og kostnader vises i resultatregnskapet først når kontrakten er fullført, dvs. når risiko og kontroll er gått over på kjøper (transaksjonstidspunktet) 6. Valg av fullført kontrakts metode er et prinsippvalg for små foretak. Fordelen med prinsippet vil være besparelser i forbindelse med periodeavslutning, da undersøkelser og dokumentasjon knyttet til løpende avregning normalt er mer tidkrevende. En ulempe kan være at resultat og balanse svinger mye fra år til år, da hele inntekten (inkl. fortjeneste) og kostnaden vises i året for ferdigstilling. Dette kan illustreres ved en kontrakt som inngås i januar år 1, og løper til januar år 2. Ved valg av fullført kontrakts metode vil år 1 vise liten aktivitet; ingen inntekter eller kostnader, og 3. Norsk NRS 2 Anleggskontrakter pkt Statusrapport 2009 fra Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse 5. Regnskapsloven NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak pkt fullført kontrakt Egenregi ** Ja kan utfallet av kontrakten måles pålitelig? løpende avregning løpende avregning uten fortjeneste 10 STICOSMAGASINET 1/2010 STICOSMAGASINET 1/ >>>