Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Terningen arena klasserom 4 Arkivsak: 14/02000 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Gerd Wikan, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Lise Iversen Kulbrandstad, Knut Jacobsen Melum, Stine Dahl, Maren Kyllingstad, Sevat Lappegard, Line Rustad, Atle Hauge Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Tid: 9-15 ( tentativt) Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør 1

2 SAKSKART Side Vedtakssaker 70/14 Status i arbeid med kvalitet og robusthet i høgskolens to doktorgradsprogram 3 71/14 Orientering om fagområdet bioteknologi 4 72/14 14/ Budsjett 2015 og intern fordeling av tildeling /14 14/ /14 14/ /14 14/ Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark Sentrale lederstillinger ved Høgskolen i Hedmark fra Kunngjøring av åremålsstilling som rektor ved Høgskolen i Hedmark for perioden /14 14/ Revisjon av valgreglement for Høgskolen i Hedmark 17 77/14 14/ Rapport - Utdanningskvalitet i fokus /14 14/ Opptaksrapport /14 14/ Utvikling og etablering av Master i realfagenes didaktikk 23 80/14 14/ Oppfølging av etatstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Hedmark 31 81/14 14/ Økning av leieforhold - Campus Elverum 35 82/14 14/ Leieavtale for høgskolens aktivitet i Kongsvinger 37 83/14 14/ Midlertidig utvidelse til 40 % stilling som professor - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl Orienteringssaker 2

3 70/14Status i arbeid med kvalitet og robusthet i høgskolens to doktorgradsprogram Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr Muntlige presentasjoner ved professor Petter Dyndahl, leder av Ph.d. i profesjonsrettede lærerutdanningsfag og professor Tomas Willebrand, leder av Ph.d. i anvendt økologi 3

4 71/14Orientering om fagområdet bioteknologi Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 4

5 72/14Budsjett 2015 og intern fordeling av tildeling 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar budsjettildeling til avdelingene og høgskoleadministrasjonen for 2015, til dekning av drifts- og felleskostnader. Styret forutsetter at inntekter fra den bevilgningsfinansierte tildelingen, bidrags- og oppdragsinntekter og andre driftsinntekter dekker de samlede kostnadene for Avdeling LUNA får en opsjon på å disponere tidligere opparbeidet BOA-O overskudd - for å dekke negativt avvik i bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) for budsjettår Opsjonen er på kr 2 mill. Administrasjonen får myndighet til å korrigere intern fordeling av bevilgning, i henhold til HH s finansieringsmodell, når endeling tildelingsbrev kommer fra Kunnskapsdepartementet. Eventuell endring i bevilgning som ikke direkte kan fordeles i henhold til HH s finansieringsmodell, skal styrebehandles i første høgskolestyremøte i Saksfremstilling Basert på "Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 for universiteter og høgskoler (foreløpig tildelingsbrev) legges endelig budsjettfordeling for 2015 frem for høgskolestyret. Forslag til statsbudsjettet 2015 ble offentliggjort 8.oktober, og Høgskolen i Hedmark (HH) har fått en foreløpig tildeling på kr 552,802 mill., opp fra kr 516,101 mill. i Høgskolen forventer at endeling tildelingsbrev kommer i midten av desember, og det kan gi endringer i intern fordeling av bevilgning. Samlet budsjettfordeling for Vedlegg: Budsjett 2015 og intern fordeling av tildeling 2015 Vedlegg til sak Budsjett 2015 og intern fordeling av tild 5

6 6

7 73/14Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret vedtar revidert hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark Saksfremstilling Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark er revidert som følge av ny hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler (fastsatt av Kunnskapsdepartementet den 10. juli 2014). Ny hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet er tilpasset Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser for økonomistyring i staten med endringer 18. september Instruksen tar utgangspunkt i at styret er øverste myndighet ved institusjonene i universitet- og høgskolesektoren. Revidert hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark erstatter høgskolens hovedregler for økonomiforvaltningen som ble vedtatt i høgskolestyret den 3. februar Vedlegg: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Hedmark Vedlegg til sak Hovedregler i økonomiforvaltningen 7

8 74/14Sentrale lederstillinger ved Høgskolen i Hedmark fra Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Finn Ragnvald Huseby Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: I forbindelse med innføringen av lovens alternative modell for styring og ledelse, fastsetter styret at det i tilknytning til den nye rektormodellen fra skal være stillinger som - prorektor for utdanning, med faglig og administrativt lederansvar - prorektor for forskning, med faglig og administrativt lederansvar - høgskoledirektør, med lederansvar for øvrige administrative områder, og med koordineringsansvar for den samlede administrative virksomheten. Prorektorstillingene defineres som åremålsfunksjoner og lyses ut internt. Stillingen som høgskoledirektør defineres som nestleder, med et særskilt ansvar for å ivareta oppfølging og videreutvikling av høgskolens administrative matriseorganisering. Nåværende administrerende direktør anses å ha rettskrav på og tilbys stillingen. Saksfremstilling 1.Innledning Denne saken er skrevet av personal- og organisasjonsdirektør i samråd med rektor. Det vises til styrets beslutning i HS 2014/65 der styret gjorde følgende vedtak: «Styret vedtar den alternative modell som framgår av universitets- og høyskolelovens 10-4 som styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark for perioden » I styresaken gjorde direktøren oppmerksom på at han til styrets desember-møte ville legge fram forslag til kunngjøring av stillingen som rektor, dersom styret vedtok ordningen med åremålstilsetting i stillingen. Direktøren pekte også på at det i rapporten fra arbeidsgruppen som utredet styrings- og ledelsesmodell ble pekt på flere forhold som må avklares i styret. I dette saksframlegget har vi prøvd å følge opp det vi oppfattet som styrets signaler om områder som må ses på: en ansatt rektor med faglig og administrativt ansvar, men med en tydelig profil mot faglig-strategisk ledelse, følges opp med forslag om at stillingen som høgskoledirektør opprettholdes (tilpasset det som er den nye modellens lovrammer) for å opprettholde den administrative styrken i institusjonen. Det foreslås også at det skal være prorektorstillinger ved høgskolen. Vi har lagt til grunn at det kan være klokt å skape en trygg overgangsfase til den nye modellen. Noen sentrale spørsmål i oppfølgingen av vedtaket om ny ledelsesmodell mener vi altså at bør kunne behandles allerede i dette styremøtet. Av hensyn til saken om kunngjøring av rektorstillingen, men ikke minst av hensyn til å skape trygghet i overgangen til ny ledelsesmodell, har vi valgt å legge fram for styret allerede nå sak om de nærmeste lederstillingene i den nye modellen. Det har vært kort tid mellom styremøtene, så det har ikke vært mulig å gjennomføre nye utredninger. Men det har vært mulig å støtte seg både til rapporten fra den bredt sammensatte arbeidsgruppen som utredet valgt 8

9 eller ansatt rektor, og også på rapporten fra prosjektgruppen som høsten 2012 la fram sin anbefaling om organiseringen av studie- og forskningsområdet i fellesleddet. 2. Nærmere bakgrunn for forslaget I rapportens pkt 8 gir arbeidsgruppen innspill om «Forhold som må utredes videre»: «Ved modell med tilsatt rektor: - Dersom styret legger til grunn den forutsetning som flere i arbeidsgruppen har vektlagt, at høgskolens administrative matriseorganisering skal ivaretas, må det foretas en utredning av hvordan ledelsesmodellen under rektor skal organiseres. I denne sammenheng må en vurdere arbeidsgruppens forskjellige innspill knyttet til utvikling av dagens stilling som administrerende direktør. Uavhengig av modell: - I dag har prorektor for utdanning også administrative lederoppgaver, med ansvar for daglig ledelse av studie- og forskningsseksjonen i fellesleddet, og med matriseansvar for disse områdene på tvers av høgskolen. Spørsmålet om høgskolens bruk av prorektorer, og om disse skal ha administrativt ansvar, må utredes. Trolig vil det være naturlig å vurdere også andre administrative organiseringsspørsmål i forbindelse med dette, f.eks. prodekaners roller og stabslederroller (som vil kunne måtte endres når prodekanens rolle eventuelt endres) - I siste styreperiode har det vært enighet om å la ordningen med avdelingsråd hvile, mens en bl.a. har brukt Råd for samarbeid med arbeidslivet som hovedkanal for avdelingenes kontakt med samfunnet rundt høgskolen. Spørsmålet om bruk av avdelingsråd må utredes.» I arbeidet med forslag til kunngjøring av rektorstillingen er personal- og organisasjonsdirektøren kommet til at det kan være en styrke om hvilken lederstruktur som skal ligge nærmest rektorstillingen framkommer i kunngjøringen. I denne sammenhengen er det naturlig å avklare spørsmålet om og eventuelt hvordan - det er aktuelt å benytte ordningen med prorektorer. Og personal- og organisasjonsdirektøren mener det vil være klokt å skape trygghet og ro rundt spørsmålet om hvordan administrativ organisering og i forbindelse med det spørsmålet om hvordan nåværende høgskoledirektørs stilling skal ivaretas i den videre organiseringen. Det vil være naturlig å komme tilbake til styret i samarbeid med ny rektor, når denne er tilsatt, med en nærmere beskrivelse av organisasjonsstruktur. Men vi mener at å vente med de spørsmålene som vi her tar opp til behandling til en ny rektor er ansatt, vil skape en uheldig usikkerhet ikke minst om høgskolens administrative organisering i overgangen til ny modell. Vi foreslår derfor at styret nå tar stilling til hvilken ledelsesstruktur som skal legges nærmest rektor når høgskolen går over til modellen med ansatt rektor. 3. Synspunkter på matriseorganiseringen Arbeidsgruppen har flere steder understreket betydningen av en videreføring av høgskolens administrative matriseorganisering. Vi viser i denne sammenhengen både til kapittel 4 og 5 der dette er omtalt. I kapittel 6 «Drøfting av enkeltmomenter knyttet til vurderingene» drøfter gruppen i pkt 7 «Administrativ organisering» spørsmålet litt mer inngående: «Hvis den alternative modellen innføres, etableres enhetlig daglig ledelse av så vel faglig som administrativ virksomhet. Flere i gruppen ønsker å tydeliggjøre at dersom en velger denne modellen, må det være en forutsetning at den administrative matriseorganiseringen ligger fast. Andre i gruppen ønsker at den administrative matriseorganiseringen må vurderes i lys av det fulle og hele ansvaret en tilsatt rektor har for den samlede faglige og administrative virksomheten. Innføring av den alternative modellen reiser også spørsmål om hvordan den rollen som nå innehas av administrerende direktør skal utvikles. I 2006 var det i utredningen tydeliggjort en administrasjonsdirektørstilling med samlet oppfølgingsansvar for de administrative stillingene. Dette er en mulig modell også i Flere i gruppen mener imidlertid at et bedre alternativ kan være å skissere en utvikling av denne rollen til en nestlederstilling i institusjonen. Det har vært en drøfting i gruppen der forskjellige alternativer er løftet fram: Noen peker på en modell der en nestleder (f.eks. med tittel viserektor) er rektors stedfortreder, men samtidig ivaretar et hovedansvar knyttet til administrative områder som økonomiog personalforvaltning samt øvrige driftsorienterte områder. En slik rolle kan også inneha et samlet administrativt koordineringsansvar (i samarbeid med prorektorer som får et samlet faglig og administrativt ansvar for studie- og forskningsområdene). Andre i gruppen mener at en nestleder bør være formell og reell stedfortreder for en ansatt rektor og ha den samme helhetlige funksjonen som rektor. Daglig ansvars- og arbeidsdeling mellom rektor og nestleder avtales når begge funksjoner er besatt. Enkelte medlemmer har pekt på at denne praksis kan bety at dagens høgskoledirektørstilling (og innehaver) kan omgjøres til stilling som nestleder. Disse medlemmer har påpekt at en slik utvikling ville være med på å bygge ned et uheldig skille mellom fag og administrasjon, og bidra til en samlet helhet i høgskolen, der alle vet at de har samme visjon og mål, uansett stilling. Andre i gruppen målbar at nestlederfunksjonen bør ivaretas av prorektoratet.» 9

10 Og i kapittel 7 «Vektlegging og anbefaling» skriver rapporten i forbindelse med flertallets anbefaling av lovens alternative modell: «. De forutsetter også at høgskolens administrative matriseorganisering ivaretas videre i utviklingen av ledelsesmodellen.» Personal- og organisasjonsdirektøren vil påpeke at selv om enkelte i arbeidsgruppa har påpekt at en ny toppleder må få vurdere høgskolens helhetlige organisering, har det i gruppa vært uttrykt sterk støtte til høgskolens administrative matriseorganisering. Spørsmål knyttet til organisering kan komme opp raskt igjen, med bakgrunn i at en ny rektor kanskje vil ha tanker om hvordan organisasjonsutvikling kan bidra til å bringe høgskolen framover. Personalog organisasjonsdirektøren støtter imidlertid arbeidsgruppens understrekning av at den administrative matriseorganiseringen har vært av avgjørende betydning for høgskolens utvikling i retning av enhet og sammenheng, og vi tror det vil være klokt av styret å sikre at overgangen til ny rektormodell foretas på en oversiktlig og forutsigbar måte, der denne organiseringen er ivaretatt. Det er etter personal- og organisasjonsdirektørens syn naturlig i denne sammenhengen å se på spørsmålet om hvordan den nåværende stillingen som administrerende direktør skal overføres inn i den nye modellen, ut fra den avgjørende rollen stillingen og stillingsinnehaveren har hatt for enhet og sammenheng i administrasjonsløsningen. 4. Prorektorer I dagens modell er det ved Høgskolen i Hedmark tilsatt en prorektor for utdanning, opprinnelig i en støtterolle for rektor uten å ha administrativt ansvar eller ansvar for ledelse av en stab. Rektor er valgt som arbeidende styreleder, og har hatt en rolle der rektor og rektoratet har hatt et særskilt ansvar for faglig-strategisk ledelse. Prorektor for utdanning var i utgangspunktet gitt oppgaven med å lede Utdanningsutvalget, og å stimulere og inspirere til faglig kvalitetsutvikling innenfor utdanningsområdet. Rektor har selv ledet FoU-utvalget og ivaretatt faglig overordnet ledelse på FoUområdet. Sammen har de fulgt opp og gjennomført internkontroll og kvalitetsutviklingsarbeid i programmene knyttet til prosjekter som «Utdanningskvalitet i fokus». Etter en tid ble det å ha både en prorektor for utdanning og en studie- og forskningsdirektør, opplevd som dobbeltarbeid og lite hensiktsmessig. Som et forsøk ble det etablert en ordning der prorektor for utdanning ble gitt administrativt lederansvar, i samsvar med en av anbefalingene fra prosjektgruppen som høsten 2012 så på organiseringen av studie- og forskningsadministrasjonen. Prorektor har både ledet studie- og forskningsseksjonen i HA-F og hatt matriseansvar for dette området i høgskolen som helhet. Ordningen ble etter et års forsøk videreført ut inneværende styreperiode. Ordningen ble evaluert etter et halvt års forsøk, og ble opplevd positivt. Den har betydd at det har blitt tettere kontakt mellom de nivåene der det utføres faglig, strategisk utviklingsarbeid og den administrative oppfølgingen. Når nå høgskolens rektor skal defineres som enhetlig leder med både faglig og administrativt lederansvar, antar personal- og organisasjonsdirektøren at det ikke lenger er så naturlig i det hele tatt å tenke seg at prorektorer skulle defineres i rent faglige lederroller, på siden av det administrative apparatet. En slik lederrolle vil trolig raskt oppleves som «frittsvevende» i en organisasjon der rektorstillingen både formelt og reelt skal være ledende, administrativt og helhetlig. Personal- og organisasjonsdirektøren anbefaler derfor at den lederrollen som de siste to årene har vært ivaretatt av prorektor for utdanning, med helhetlig ledelsesansvar, videreføres i den nye organisasjonen. En kan spørre om dette er en rolle som like gjerne kan hete studiedirektør. Vi ser imidlertid at prorektortittelen understreker en faglighet både i kompetanse og rolleutøvelse, som i vår sektor vil oppleves som legitimitetsstyrkende og tillitsskapende. Vi anbefaler derfor at det videreføres en stilling som prorektor for utdanning, med faglig og administrativt lederansvar. 10

11 Tilsvarende foreslår vi at det etableres en prorektorstilling for forskning, med ansvar for å lede FoU-utvalget og med administrativt lederansvar for den sentrale FoU-administrasjonen (som p.t. består av ett årsverk). En rektor med helhetlig ledelsesansvar vil ikke kunne følge opp dette området på samme måte som nåværende rektor har kunnet i sin rolle, samtidig som FoU-virksomheten vurderes så sentral for høgskolen at den vil trenge en tydelig strategisk lederrolle. Dette var også en av anbefalingene i prosjektgruppen som utredet organiseringen av studie- og forskningsadministrasjonen høsten Vi foreslår at stillingene lyses ut internt med fireårige åremålsperioder for faglig ansatte i høgskolen, og at ansettelsesprosessen legges opp på en måte som kan gjøre det mulig for nytilsatt rektor å få en rolle i tilsettingsarbeidet. Trolig kan det til disse stillingene også kunne legges overordnet lederansvar for andre områder: for eksempel kan leder for høgskolebiblioteket legges under prorektor for forskning. Vi vil imidlertid foreslå at dette er spørsmål som en kommer tilbake til i sammenheng med gjennomgang av den øvrige organisasjonsstrukturen på et senere tidspunkt, i samarbeid med den som tilsettes som rektor. 5. Administrerende direktørs stilling Som det framgår av pkt 3 har arbeidsgruppen drøftet spørsmålet om hvordan den rollen som nå innehas av administrerende direktør skal utvikles ved overgangen til ny modell. Gruppen har forutsatt at det videreføres en samlende administrativ lederrolle, som tilbys dagens administrerende direktør. De fleste har argumentert for at denne rollen gis en nestlederrolle, men fra enkelte er det argumentert for at en prorektor bør defineres som nestleder. Flere i gruppen har argumentert for at den administrative lederrollen skal gis en nestlederrolle der stillingen defineres som eneste stilling på nivå 2 i organisasjonen, dvs som overordnet også for prorektorene. Andre har argumentert for at stillingen defineres på linje med prorektorene, men samtidig gis en nestlederfunksjon som innebærer et koordineringsansvar for den samlede administrative virksomheten, der også de administrative stillingene som ligger under prorektorene inngår. Personal- og organisasjonsdirektøren er enig i at det vil være klokt å videreføre en lederrolle under rektor med en samlende administrativ funksjon. Det er grunn til å peke på hvordan sektoren fungerer: selv om UHR samler institusjoner med begge hovedmodeller, arbeider UHR etter mønstre der en samler så vel felles som separate rektor- og direktørmøter. Det er i direktørforaene administrative spørsmål adresseres. Selve sektorlogikken underbygger derfor at det vil være klokt å etablere en slik struktur. Hvis det etableres en slik stilling, er den en naturlig stilling å tilby nåværende administrerende direktør. (Personal- og organisasjonsdirektøren antar dessuten at han vil kunne gjøre gjeldende rettskrav på en slik stilling.) Til spørsmålet om hvem som skal defineres som nestleder, vil personaldirektøren peke på at i en virksomhet der rektor er enhetlig daglig leder for den samlede virksomheten ved institusjonen, må alle ledere i organisasjonen ha forståelse både for kjernevirksomheten og administrasjonen av den. I en slik organisert virksomhet er det ingen grunn til at en prorektor skulle ha større forutsetninger for å bekle helheten i en nestlederrolle enn det dagens administrerende direktør har, og det er naturlig å tenke ut fra hva som vil være hensiktsmessig i situasjonen. Personal- og organisasjonsdirektøren mener at det er mange gode grunner til å tilby en nestlederrolle til dagens administrerende direktør; han har mer enn 10 års erfaring som styrets sekretær (- en rolle som nå overtas av rektor -) med ansvar for å fremme forslag til og følge opp styrets vedtak, han kjenner høgskolen og alle dens avdelinger svært inngående, og han har i sin måte å utøve sin rolle bidratt sterkt både i høgskolens utvikling på administrativ side og i tilrettelegging for og oppfølging av den faglige utviklingen i høgskolen. 11

12 I spørsmålet om stillingen skal defineres som eneste stilling på nivå 2 i virksomheten, er vi kommet til at vi ikke vil anbefale at stillingen defineres som direkte overordnet for prorektorene. Rektor bør ha direkte tilgang til prorektorer for utdannings- og forskningsvirksomheten, på samme måte som vedkommende bør ha det til lederstillingen for den øvrige administrative virksomheten. Samtidig bør den administrative lederstillingen altså gis koordineringsansvar for den samlede administrative virksomheten, og med det ha et hovedansvar for oppfølgingen av høgskolens administrative matriseorganisering og for videreutvikling av høgskolens administrative organisering og løsninger. I arbeidsgruppen berøres spørsmålet om en slik nestlederrolle skal benevnes viserektor. Vi ser imidlertid at det i UH-sektoren er en etablert forståelse av at en viserektor skal være en faglig leder som ivaretar særskilte oppgaver som for eksempel FoU, samfunnskontakt eller internasjonalisering. Vi foreslår at stillingen beholder benevnelsen «høgskoledirektør». Vi tror denne tittelen vil være med på å tydeliggjøre det samlende administrative ansvaret og perspektivet som vi foreslår skal ivaretas i stillingen framover. Personal- og organisasjonsdirektøren tror at et vedtak om en slik samlet løsning nå vil gi høgskolen en trygg overgang til den nye modellen. 6. Konklusjon Vi foreslår derfor følgende vedtak: I forbindelse med innføringen av lovens alternative modell for styring og ledelse, fastsetter styret at det i tilknytning til den nye rektormodellen fra skal være stillinger som - prorektor for utdanning, med faglig og administrativt lederansvar - prorektor for forskning, med faglig og administrativt lederansvar - høgskoledirektør, med lederansvar for øvrige administrative områder, og med koordineringsansvar for den samlede administrative virksomheten. Prorektorstillingene defineres som åremålsfunksjoner og lyses ut internt. Stillingen som høgskoledirektør defineres som nestleder, med et særskilt ansvar for å ivareta oppfølging og videreutvikling av høgskolens administrative matriseorganisering. Nåværende administrerende direktør anses å ha rettskrav på og tilbys stillingen. Forslag til saksframstilling og vedtak har vært lagt fram til drøfting for de hovedtillitsvalgte, som ga tilslutning til forslagene. Det ble fra de tillitsvalgte gitt uttrykk for tilfredshet over at det i saken legges opp til fortsatt videreføring av den administrative matriseorganiseringen og til at det under rektor fortsatt foreslås en høgskoledirektørstilling med et ansvar for en helhetlig koordinering av den administrative virksomheten ved høgskolen. 12

13 75/14Kunngjøring av åremålsstilling som rektor ved Høgskolen i Hedmark for perioden Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Finn Ragnvald Huseby Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret fastsetter kunngjøringsteksten for stillingen som rektor ved Høgskolen i Hedmark slik den foreligger i vedlegg 1, med eventuelle endringer som framgår av styrets drøfting. Saksfremstilling 1.Innledning Det vises til styrets beslutning i HS 2014/65 der styret gjorde følgende vedtak: «Styret vedtar den alternative modell som framgår av universitets- og høyskolelovens 10-4 som styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark for perioden » I universitets- og høyskoleloven 10-4 (1) framgår at «Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille.» Høgskoledirektøren orienterte i saksframlegget om at «Dersom styret med 2/3 flertall vedtar forslaget, forutsetter direktøren at saken skal følges opp ved at det legges fram sak om kunngjøring av åremålsstilling som rektor for styrets desember-møte. Direktøren peker på at det i rapporten fra arbeidsgruppen er drøftet hvilke kvalifikasjonskrav som bør legges til grunn for en eventuell kunngjøring av slik stilling, og direktøren legger til grunn at et eventuelt forslag til kunngjøringstekst vil ta utgangspunkt i rapportens drøftinger.» Universitets- og høyskolelovens 10-4 beskriver på overordnet måte hvilket ansvar en åremålstilsatt rektor ivaretar. Lovens ansvars- og oppgavebeskrivelse vil bli lagt til grunn for forslaget til kunngjøring. Samtidig viser rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet spørsmålet om modell for neste styreperiode, at det vil være mulig å fylle stillingen med noe forskjellig profil og vektlegging, som vil avhenge bl.a. av hvordan andre lederstillinger benyttes. Arbeidsgruppen drøfter i rapporten hvilken rolleforståelse/profil som gruppen anbefaler at legges til grunn for åremålsstilling som rektor. Vi vil i det følgende presentere disse drøftingene nærmere, som grunnlag for styrets drøfting av forslaget til kunngjøringstekst. 2.UH-lovens bestemmelser om åremålstiltatt rektor Loven gir følgende bestemmelser for den åremålsansatte rektorrollen: «10-4.Ansettelse av rektor (1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. (2) Ansatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. (3) Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Ansatt rektor har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer, råd og 13

14 utvalg. (4) Ansatt rektor er ansvarlig for iverksetting av de faglige og administrative vedtak som treffes i styret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av styret. (5) Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. (6) Ansatt rektor utarbeider og legger frem for styret budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.» 3. Forståelse av rollen som åremålstilsatt rektor Arbeidsgruppen drøfter flere steder hvordan en slik stilling i praksis skal utformes og forstås. Vi siterer fra kapittel 5: «I den alternative modellen (jf UH-loven 10-4) er rektor tilsatt som daglig leder av den samlede faglige og administrative virksomheten. Til denne modellen knytter det seg ingen lovfestet beskrivelse av organisering av ledelsen for øvrig, bortsett fra at for institusjoner som har ansatt rektor utpeker departementet styreleder blant de eksterne medlemmene av styret (jf. UH-loven 9-4 (6) siste ledd). Flere i arbeidsgruppen understreker at de forutsetter at rektor også i denne modellen har som en av sine hovedoppgaver å ivareta en overordnet, strategisk rolle. Også i denne modellen mener en at det skal være en forutsetning at rektors rolle forstås som den øverste faglige lederrollen, med et hovedansvar for å utvikle institusjonens verdiskaping innen studentproduksjon og forskning. Flere i gruppen mener at denne forutsetningen har avgjørende betydning for hvilke kvalifikasjonskrav som skal legges inn i en eventuell stillingsbeskrivelse/kunngjøring av stilling som tilsatt rektor, og at det må kreves høy vitenskapelig kompetanse. Enkelte i arbeidsgruppen argumenterte for at det ikke bør vektlegges for høy akademisk kompetanse. Doktorgrad og forskningserfaring bør være tilstrekkelig. En må forstå akademias/forskningens vesen, men for øvrig først og fremst evne god menneskeledelse. (.) En samlet arbeidsgruppe er enig om at denne rollen innebærer det overordnede virksomhetsledelsesansvaret, med behov for god, generell lederkompetanse, og forutsetter at det tydeliggjøres i stillingsbeskrivelse/kunngjøringstekst. Vi ser at institusjoner som har valgt denne modellen, har utviklet sin videre organisering på mange forskjellige måter. For flere i arbeidsgruppen er det en forutsetning når vi drøfter denne modellen, at en ved en eventuell innføring av modellen legger opp til en videreføring av den administrative matriseorganiseringen som er etablert ved HH, og at en for øvrig ikke svekker ledelse og gjennomføringskraft i administrative saker.» I kapittel 6 utdypes dette nærmere (det som er skrevet med fet skrift i det følgende er hentet fra høgskolens utredning i 2006 om styrings- og ledelsesordning): «1 Hva skal prege rektorrollens profil (faglig/administrativ)? På bakgrunn av blant annet høringen. er det enighet i gruppen om at rektorrollen, uansett modell, bør ha en profil som leder av en komplisert akademisk institusjon, og at den som skal fylle rollen må ha tilstrekkelig faglig/vitenskapelig kompetanse til at det gir legitimitet både innad i institusjonen og utad i HHs samarbeidsrelasjoner, så vel innen sektoren som i andre sammenhenger. Gruppen er kommet til at rektorrollen og kvalifikasjonskravene til den må utmeisles ut fra dette. [ ] Dersom styret går for ordningen med ansatt rektor, vil rektorrollen i tillegg til de strategiske og utadrettede oppgaver som framgår over, også tillegges ansvar for øverste ledelse av den daglige virksomhet. Det vil romme helhetsansvar for institusjonens samlede virksomhet, så vel innad som utad og overfor styret og overordnet myndighet. Som leder i en statlig virksomhet vil det også romme ansvar for at virksomheten på en rekke områder ivaretar lover, avtaler og regler for staten generelt og sektoren spesielt. Det må bygges et godt støtteteam rundt en slik rolle (slik det også må rundt en valgt rektor). Arbeidsgruppen av 2014 slutter seg til beskrivelsene i denne drøftingen. Vi støtter at i begge modeller vil rektorrollen inneha oppgaver knyttet til overordnet, strategisk ledelse av den faglige utviklingen ved institusjonen, og at det får konsekvenser for kvalifikasjonskrav for stillingen. I ordningen med valgt rektor er dette nedfelt bl.a. som krav i valgreglementet om førstekompetanse for å kunne stille til valg. Flere i gruppen mener at det for eventuell tilsatt rektor må kreves høy grad av kompetanse knyttet til akademiske institusjoner og tradisjoner, og gjerne erfaring fra ledelse av slike institusjoner. Det ble i arbeidsgruppen foreslått å hente formuleringer fra debatten ved NTNU om dette spørsmålet (sitert fra universitetsavisa.no): «Vitenskapelig kompetanse er en forutsetning for å lede virksomheten ved et universitet. Det er derfor viktig at rektor har førstehånds og bred erfaring med forskning og undervisning på høyt nivå og at vedkommende har akademisk standing. Presisering av de faglige kravene ble drøftet i styret som til slutt vedtok formuleringen høy vitenskapelig kompetanse. I følge notatet (fra NTNUs styrebehandling) skal dette forstås som man søker en kandidat med «kompetanse utover førsteamanuensis». Det argumenteres for at det er bedre å ordlegge seg slik enn å eksplisitt kreve professorkompetanse, når målet er å finne en person med de riktige faglige og personlige egenskapene.» Enkelte i arbeidsgruppen argumenterte for at det ikke bør vektlegges for høy akademisk kompetanse. Doktorgrad eller forskningserfaring bør være tilstrekkelig. Det vil være viktig at en forstår akademias/forskningens vesen, men det viktigste 14

15 vil være at en får en leder som forstår hva det er å lede mennesker. Moderne ledelse handler om å styre de menneskelige ressursene til det beste. Det ble trukket fram at en må forvente erfaring med å lede kunnskapsmedarbeidere på god måte. Arbeidsgruppen støtter også utredningen fra 2006 på at det rundt rektorrollen i begge modeller må bygges gode støtteteam. Gruppen har imidlertid ikke drøftet ansvar og funksjoner i disse støtteteamene. I dagens modell har rollen som administrerende direktør ansvar for å utvikle det administrative støtteapparatet, og en har i HH evnet å arbeide med stadig videreutvikling og forbedring. Vi mener det må bygges videre på det utviklingsarbeidet som er gjort i HH på dette området, også dersom en nå velger modellen med ansatt rektor.» Administrasjonen legger ut fra arbeidsgruppens drøftinger til grunn - at rektorstillingen skal beskrives med oppgaver knyttet til overordnet, strategisk ledelse av den faglige utviklingen ved institusjonen, samtidig som - at rollen innebærer det helhetlige, overordnede virksomhetsledelsesansvaret, med behov for god, generell lederkompetanse. Administrasjonen viser til at det er uenighet i arbeidsgruppen vedrørende kvalifikasjonskrav når det gjelder akademisk kompetanse. Administrasjonen foreslår at det formuleres ut både kvalifikasjonskrav, og ønskede kvalifikasjoner. Forslaget til kvalifikasjonskrav er formulert tilsvarende det som har vært lagt til grunn ved kunngjøring av dekanstillinger ved HH. Vi foreslår samtidig at det framgår tydelig at det er ønskelig med «høy vitenskapelig kompetanse». Vi viser i denne sammenhengen til arbeidsgruppens rapport side 7, der det pekes på NTNU s kunngjøring av rektorstilling. Formuleringen «høy vitenskapelig kompetanse» er hentet derfra, og forstås der som at man ønsker en kandidat «med kompetanse ut over førsteamanuensis». En slik forståelse legges til grunn også her. 4. Lederteam Høgskolen har erfaring med stadig utvikling av organisatoriske forhold. Slik blir det sikkert under ny rektormodell også; organisasjonsutvikling er et viktig lederverktøy. Samtidig er det viktig når nå toppledermodellen endres, at styret tar ansvar for at det er etablert en stabil organisasjon som ikke skaper usikkerhet i overgangen. Som det framgår av en annen styresak anbefaler administrasjonen at styret før kunngjøring av rektorstillingen vedtar den organisatoriske lederstrukturen som kan legges til grunn som rektors støtteteam ved innføringen av ny rektormodell. Der løftes også fram arbeidsgruppens drøfting av hvordan dagens høgskoledirektørstilling kan bygges inn i den nye organisasjonsmodellen, på en måte som gir rektor reell avlastning og best mulig støtte. Konklusjonene i denne styresaken er innarbeidet i forslaget til kunngjøringstekst. Det legges til grunn at det rundt stillingen vil være et støtteapparat og lederteam, og en administrativ matriseorganisering som videreføres. 5. Innstilling Av UH-loven framgår at styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Ettersom dette er første gang det er aktuelt å tilsette rektor, har ikke styret tidligere gjort vedtak om sammensetning av innstillingsorgan. Høgskolen har hatt tradisjon for at styret i tilsetting av høyere lederstillinger (som høgskoledirektør og dekaner) nedsetter et intervju- og innstillingsutvalg, som tar ansvar for å gjennomføre intervjuer, foreta referansesamtaler og avgi innstilling. Tradisjonelt har de hovedtillitsvalgte vært bedt om å bidra med et medlem til utvalget, og StorHk har vært bedt om å bidra med en student (vanligvis StorHk-leder). Utvalget har vanligvis vært ledet av direktør eller rektor (ved høgskoledirektørtilsetting). Administrasjonen antar at det vil være hensiktsmessig også ved rektortilsettingen å nedsette et intervju- og innstillingsutvalg, og at det i en slik tilsetting kan være aktuelt å ha en styrket representasjon fra styret med i utvalget. For å ivareta lovens bestemmelser om at studenter og ansatte skal bli hørt er det rimelig å opprettholde praksisen høgskolen tidligere har fulgt, at StorHk og de hovedtillitsvalgte er representert i innstillingsutvalget. Vi foreslår at styret drøfter hvilke prinsipper en ønsker å legge til grunn for hvordan utvalget skal settes sammen, men vi antar at den 15

16 endelige sammensetningen av utvalget bør vente til søkerlisten foreligger, og det er nærmere avklart hvem som er søkere til stillingen. Vi vil derfor foreslå at endelig oppnevning av utvalget foretas via e- postkommunikasjon etter søknadsfristens utløp. 6. Konklusjon På grunnlag av innspillene fra arbeidsgruppen og vurderingene slik de framkommer over, er det utarbeidet et utkast til kunngjøringstekst for stillingen som åremålstilsatt rektor ved Høgskolen i Hedmark for perioden , som har vært drøftet med Høgskolens strategiske ledergruppe og de hovedtillitsvalgte, og som er noe videreutviklet på grunnlag av disse drøftingene. Utkastet ligger vedlagt som vedlegg 1. Vedlegg: 1. Utkast til kunngjøringstekst for stilling som åremålstilsatt rektor ved Høgskolen i Hedmark for perioden Vedlegg til sak Kunngjøringstekst for rektorstillingen.do 16

17 76/14Revisjon av valgreglement for Høgskolen i Hedmark Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Revidert Valgreglement for Høgskolen i Hedmark fastsettes slik det framgår av vedlegg 1. Endringene iverksettes umiddelbart, bortsett fra endringene i hhv pkt. 1.3, fjerde avsnitt, 1.5, første avsnitt, 1.11, første avsnitt og 1.13, første avsnitt, der ordet «høgskoledirektør» er erstattet av ordet «rektor». Disse endringene iverksettes fra Saksfremstilling Høgskolestyret vedtok i sitt møte den alternative modell som framgår av universitets- og høyskolelovens 10-4 som styrings- og ledelsesmodell ved Høgskolen i Hedmark for perioden Ettersom høgskolen i inneværende periode har hatt en ordning med valgt rektor, medfører dette behov for justeringer i høgskolens valgreglement. Administrasjonen har som følge av dette utarbeidet utkast til revidert valgreglement. En endret ledelsesmodell medfører bl.a. at bestemmelsene i pkt. 1.2 om styrets sammensetning må endres. Den nye styrings- og ledelsesmodellen innebærer at departementet oppnevner styreleder blant de eksterne representantene i styret, og rektor trer ut av høgskolestyret og vervet som styreleder. Dette betyr samtidig at det for neste styreperiode skal velges 4 medlemmer fra gruppen tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger, mot før 3. Videre er det i dagens reglement høgskoledirektør som har ansvar for manntallsføring (pkt. 1.5) og for fastsetting av tidspunkt for valg (pkt. 1.11). Når endret styringsmodell innføres fra vil det være naturlig at det formelt sett er rektor som får ansvar for dette, og teksten i reglementet endres derfor. Imidlertid vil valget av ansatt- og studentrepresentanter til styret som gjennomføres våren 2015 måtte følge tidligere ansvarsbeskrivelse, hvor det er høgskoledirektør som har ansvaret. I tillegg til de justeringer som følger av endret ledelsesmodell, er det foreslått en endring som angår stemmerett for tilsatte (pkt. 1.7). Høgskolen i Hedmark har fått henvendelse fra en ansatt, Hanne Sagerud, som opprinnelig var tilsatt i 100 % stilling ved høgskolen, og som senere er blitt 70 % ufør og nå kun har en 30 % stilling. Valgreglementets pkt. 1.7 fastslår at «stemmerett har de som er tilsatt eller engasjert i minst halv ordinær stilling ved institusjonen, har tiltrådt denne senest valgdagen, og er tilsatt for minst ett år sammenhengende" Sagerud finner det urimelig at yrkeshemmede med under 50 % stilling, ikke skal ha stemmerett ved sitt eneste tilknytningspunkt til arbeidslivet. Hun har videre sendt en henvendelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og ber om deres syn på saken. LDO trekker ingen konklusjon, men skriver at det er mest aktuelt å vurdere saken opp i mot vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings og 17

18 tilgjengelighetsloven. Det fremgår av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 første ledd at direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. De viser til at all forskjellsbehandling vil derimot ikke være ulovlig. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. 4 fjerde ledd. Bestemmelsen i pkt. 1.7 var nok opprinnelig utformet for å hindre at ansatte i såkalt «toerstilling», som ikke har sin hovedarbeidsplass ved Høgskolen i Hedmark, skulle få stemme ved valg. Det viste seg imidlertid at denne bestemmelsen da også fikk utilsiktede konsekvenser for ansatte som opprinnelig har hatt stemmerett, men som fikk en uførhetsgrad på mer enn 50 %. Saken har vært behandlet i høgskolens valgstyre den som ikke finner at forskjellsbehandlingen som reglementet medfører er «nødvendig for å oppnå et saklig formål». Valgstyret vektla at Høgskolen i Hedmark skal være inkluderende arbeidsplass, og at denne bestemmelsen strider mot de verdier vi ønsker at høgskolen skal representere. Valgstyret har derfor foreslått følgende tillegg til pkt. 1.7 «Ansatte som opprinnelig er tilsatt ved Høgskolen i Hedmark i en stillingsandel som gir stemmerett, men som senere har fått redusert sin stilling til mindre enn 50 % stilling på grunn av sykdom/uførhet, vil opprettholde stemmeretten.» I nytt pkt. 2.3 beskrives bestemmelser for valgbarhet. Det er der nevnt noen stillinger som ikke er valgbare som styremedlemmer. Videre er det angitt at vitenskapelige stillinger i høgskolebiblioteket regnes som undervisnings- og forskerstilling, og skal avgi stemme til valg av ansattrepresentanter fra undervisnings- og forskerpersonalet. Og at valgstyret, i tvilstilfeller, skal avgjøre om en stilling skal regnes som undervisnings- og forskerstilling eller teknisk/administrativ. I pkt. 2.3 er det foretatt en endring av en tittel fra «leder for drift og eiendom» til dagens tittel «leder for eiendom og innkjøp». I tillegg foreslås det å føye til at også dekaner (stillingskode 1474), og faglige lederstillinger som instituttleder (stillingskode 1475) og studieleder (stillingskode 1473) er stillinger som i valgsammenheng skal regnes som undervisnings- og forskerstilling. Vedlegg: 1. Utkast til revidert Valgreglement 2. Tilsvarende utkast, med sporbare endringer. 18

19 Vedlegg til sak endelig_revidert valgreglement 2014.d revidert valgreglement 2014 m 19

20 77/14Rapport - Utdanningskvalitet i fokus 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar rapporten om utdanningskvalitet i fokus 2014 til orientering. Saksfremstilling Se vedlagte rapport. Vedlegg til sak RapportUtdanningsk valitetifokusdesember 20