Utkast til faktaark 2015 Fjæresone

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til faktaark 2015 Fjæresone"

Transkript

1 Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Fjæresone Versjon 7. august 2015

2 Innhold: Stein-, grus- og sandstrand 3 Sanddyne 13 Strandeng og strandsump 30 Driftvoll 36 Aktivt marint delta 42 Fuglegjødslet eng og knaus 47 2

3 Stein-, grus- og sandstrand Oddvar Pedersen. Oppdatert 12. februar Definisjon Popularisert definisjon Stein-, grus- og sandstrender er havstrender på ustabilt løsmateriale av sand, grus og stein. Slike strender har svært lite vegetasjonsdekke som påvirkes foruten av substratets kornstørrelse av næringstilgang og salinitet fra sjøen. Teknisk definisjon Naturtypen samsvarer i stor grad med Stein-, grus- og sandstrand (S6) i NiN versjon 1. I NiN versjon 2 synes sandstrand (forstrand) å være plassert under sanddynemark (T~24), mens grus- og steinstrender er plassert under kystnær grus- og steinstrand (T~32). Hvorfor naturtypen er viktig Generelt er naturtypen forholdsvis artsfattig, men noen strandtyper, spesielt sand- og grusstrender, inneholder noen spesialister som til dels er sjeldne og rødlista (jf. f.eks. Ødegaard et al. 2010, 2011). Naturtypen, spesielt reine sandstrender, er i Sør-Norge under sterkt press, spesielt fra friluftsliv, men også fra invasive fremmedarter. Strender av denne type kan ha stor betydning for dyrelivet, f.eks. er strender med stor tangakkumulering svært viktige som næringssøksområder for vadefugl under trekket. Naturtypen er ikke rødlista (Lindgaard & Henriksen 2011), men sand- og grusstrender, spesielt i sørog sørøst har forekomster av handlingsplanarter som f.eks. strandtorn Eryngium maritimum (EN), sodaurt Salsola kali EN) og strandmaurløve Myrmeleon bore (EN) og kan komme til å inngå i funksjonsområder for prioriterte arter. Stein- og grusstrender uten vesentlige biologiske verdier, kan ha store geomorfologiske verdier, for eksempel de grove rullesteinstrendene på Jomfruland og Tromøy. Utbredelse Langs hele kysten, men med konsentrasjoner hvor morenemateriale foreligger i dagens strandsone og ut i sjøen, f.eks. Jeløya, Vestfoldkysten, Jomfruland, Tromøya, Lista, Jæren, Karmøy, Herdla, Ørlandet, Tautra og flere steder i Nord-Norge, ikke minst på Helgelandskysten, i Lofoten og Vesterålen og i Øst-Finnmark. Edvardsen (2011) angir at sand- og grusstrender utgjør ca. 14,1 % (ca km) av norskekysten, mens utvaska stein og blokkmark utgjør 8,2 % (ca km). 3

4 Naturfaglig beskrivelse Strender på løsmateriale er svært uensartet, fra storsteinet blokk- og rullesteinstrand til finkornet sandstrand. Utover blokkstørrelse, påvirkes vegetasjonen først og fremst av strandas eksponeringsgrad og sjøvannets salinitet, samt tilførsel og akkumulering av driftmateriale, spesielt tang, tare og skjell. Blokk- og rullesteinstrender finnes gjerne hvor moremasser i stor grad er blitt vasket ut. Karakteristisk nok finnes gjerne rullesteinstrender ute på eksponerte nes, mens finfraksjoner (sand og grus) er avsatt i mellomliggende bukter eller på innsida av øyer. Dette er spesielt karakteristisk på Jomfruland, Lista og Jæren og i Lofoten og Vesterålen. Reine blokk- og rullesteinstrender har generelt et glissent vegetasjonsdekke, i hovedsak som bestander av enkeltarter som krushøymol Rumex crispus, strandkvann Angelicha archangelica ssp. littoralis og strandrug Leymus arenarius. Rein steinstrand er sjelden aktuelt å kartlegge som viktig naturtype, kanskje med unntak av store og geomorfologisk viktige forekomster. Grus- og småsteina strender har mindre stabilt substrat enn rullesteinstrendene, men inneholder likevel mange flere arter, inkludert sjeldne og rødlista arter. Karakteristiske arter er strandarve Honkenya peploides, strandrug, rødsvingel Festuca rubra, gåsemure Argentina anserina, strandkål Crambe maritima og strandvortemelk Euphorbia palustris. Rødlistearten gul hornvalmue Glaucium flavum (EN) er knyttet til slike strender, mens andre rødlistearter, f.eks. bulmeurt Hyoscyamus niger (EN) og gåsefot Asperugo procumbens (VU) kan inngå. Utover rødlistearter, bør også regionale forekomster av østersurt Mertensia maritima (Østfold-Rogaland), strandvortemelk (vest for Lindesnes) og strandkål (nord for Rogaland) vektlegges. En viktig gruppe grusstrender er hvor substratet består av kalkrik grus eller hvor det forekommer stort innslag av skjell. Ved lavere saltpåvirkning, f.eks. i indre fjordstrøk og ved utløp av elver inneholder grusstrendene en del arter fra tørrengvegetasjon. De største naturverdiene er normalt knyttet til sandstrendene. Her kommer det inn en rekke spesialiserte arter, hvorav noen er rødlista. Karakteristiske arter på sandstrender er strandrug, strandarve, strandreddik Cakile maritima, rødsvingel og strandflatbelg Lathyrus japonicus. Viktige arter for kart- og vektlegging er ellers handlingsplanartene strandtorn og sodaurt, og sjeldnere arter som f.eks. strandkveke Elytrigia juncea og kystfrøstjerne Thalictrum minus (VU) (begge sjeldne utenom Lista og Jæren). Naturligvis er ikke naturen så enkel som beskrivelsen over indikerer, på en og samme strand finnes gjerne både blokker, rullestein, småstein, grus og sand. Ofte finnes det også strandengfragmenter (på silt/mudder) innimellom rullesteinene. Vegetasjonsdekket er i stor grad knyttet opp mot driftakkumuleringa (primært tang og tare), og viktige tilleggselementer kan være forekomst av tangvoller og påvirkning av ferskvannsig fra landsida. Delnaturtyper Naturtypen deles opp både etter kornstørrelse og salinitet, i tillegg spiller grad av akkumulering av driftmateriale en stor rolle. Her begrenses oppdelinga til kornstørrelsen på substratet i tre funksjonelle hovedtyper (se naturfaglig beskrivelse over): 1. Steinstrand 2. Grusstrand 3. Sandstrand 4

5 Avgrensning mot andre naturtyper Generelt avgrenses naturtypen innover (vekk fra stranda) med grensa hvor undergrunnen blir stabil, vegetasjonsdekket mer sluttet og varig, og hvor den direkte saltvannspåvirkning ikke lenger er så tydelig. Langsmed stranda går grensa mot strandberg mellom løsmaterialer og fast fjell; mot strandeng/- sump hvorfra substratet blir mer finkornet og stabilt (silte/leire) og oftest med sluttet vegetasjon. Sandstrender kartlegges som sanddynemark når det forekommer sandflukt og etablering av sanddyne (normalt av marehalm Ammophila arenaria, strandrug, strandkveke eller krypvier) innenfor den ustabile sandstranda. Den ustabile forstranda foran sanddynene kartlegges som en del av sanddynene, selv om den er identisk med ustabil sandstrand (delnaturtype 3) her. En problematisk overgang forekommer nå stranda grenser mot åpen, kystnær grus- og steinmark. Grensa trekkes der hvor saltvannspåvirkningen ikke lenger er tydelig. Etter NiN er kriteriet for driftvoll satt til 30 cm mektighet på 100 m 2 og 6 års varighet. Dette gjør at en i praksis svært sjelden vil kartlegge driftvoller sør for Stad. Lenger nord vil kriteriet for drift/tangvoll hyppigere oppfylles. Hvor kriteriet ikke oppfylles inkluderes driftvoller som element i denne naturtypen. Påvirkning/bruk Massetak og utbygging Stein, grus og sand er ressurser for byggenæring, landbruk og annen entreprenør-virksomhet, og strendene har blitt og blir fortsatt utsatt for massetak. Negativt er jo også direkte nedbygging av slike strender. Motorisert ferdsel Det foregår begrenset motorisert ferdsel i slike områder i dag. Forsøpling og forurensing Strendene mottar mye søppel fra sjøen og er også sårbare for forurensinger, spesielt oljeutslipp. Beiting Beiting av husdyr er gjennomgående positivt. Opphør av beite er antagelig en av årsakene til at noen arter er blitt sjeldnere (f.eks. strandtorn, sodaurt og bulmeurt), men andre arter har blitt vanligere (f.eks. strandmelde, rynkerose). Det er viktig å begrense beiting på lokaliteter med spesielle og beitesvake arter, spesielt østersurt og til dels strandkål. Fremmedart Flere invasive arter har funnet gode betingelser for etablering og brohoder for videre spredning på strendene. Dette gjelder i høyeste grad rynkerose (allerede langs det meste av kysten), samt strandkarse (grus- og steinstrender rundt Oslofjorden), russekål (sand/grusstrender) og veivortemjølk (sand og grusstrender i Vestfold). Friluftsliv Sandstrendene i Sør-Norge er nesten uten unntak påvirket av slitasje fra friluftsliv. Svak slitasje er normalt gunstig, siden det hindrer en del gjengroing (fortetting av vegetasjon), men ofte er slitasjen større en ønskelig. En svært negativ utvikling er det at flere og flere strender renses maskinelt, hvorpå både driftmateriale, planter og frøbank fjernes. 5

6 Verdisetting I utgangspunktet er naturtypen ganske hyppig langs Norskekysten, så inngangsverdien må settes relativt høyt, høyest for steinstrender, lavest for sandstrender (og aller lavest for sandstrender i sør). Primært verdisettes områdene etter størrelse og substratvariasjon og forekomst av rødlistearter. Andre spesialiserte arter og økologiske tilleggselementer nyttes til å styrke valgt verdi eller øke verdien, mens områdets tilstand vil kunne både øke og minske verdien. Et middels stort område kan bli verdisatt som C om det f.eks. er svært negativt påvirket. Viktige parametere Størrelse. Størrelse anses som en viktig parameter, da større lokaliteter gir bedre rom for representasjon av naturlige økologiske prosesser og øker mangfoldet av arter. Typevariasjon: Intakte økosystemer som ivaretar hele dynamikken på sandstrender med hele dets økologiske variasjon er viktige. Dette gjenspeiles i typevariasjon som derfor er en viktig faktor. Rødlistede arter. Typen inneholder en del rødlistede arter, dels i strengeste kategorier. Lokaliteter med forekomst av rødlistede arter gis høy prioritet. Populasjonsstørrelse angis ikke som eget kriterium men kan brukes til å oppgradere verdi. Begrunnes særskilt. Mindre viktige parametere Kjennetegnende arter. Med kjennetegnende arter menes her både tyngdepunktarter og kjennetegnende arter (jf. Fremstad 1997, NiN), det vil si arter med klart større forekomst eller som forekommer nesten utelukkende i naturtypen, enn i forhold til andre naturtyper. Populasjonsstørrelse angis ikke som eget kriterium men kan brukes til å oppgradere verdi. Begrunnes særskilt. Lav vekt indikeres ved "lite innslag (0-1) av kjennetegnende arter", middels vekt indikeres ved "middels innslag (2-3) av kjennetegnende arter", og høy vekt indikeres ved "høyt innslag (>3) av kjennetegnende arter". Tilstand: Lav vekt indikeres ved at det kan være "en del preget av slitasje, tråkk og tekniske inngrep (NiN SE 3) eller av fremmede arter (NiN FA 3-4)". Middels vekt indikeres ved "I liten grad preget av slitasje, tråkk og tekniske inngrep (NiN SE 2) eller av fremmede arter (NiN FA 2-3)". Høy vekt indikeres ved "Ubetydelig påvirket av slitasje, tråkk og tekniske inngrep (NiN SE 0-1) eller av fremmede arter (NiN FA 1-2)". Fremmedartstilstand: Kan påvirke økosystemet mye, og benyttes til skjønnsmessig vurdering av verdi, der lav vekt tilsvarer "moderat til sterkt påvirket (FA: 3-4)", der middels vekt tilsvarer "svakt til moderat påvirket (FA: 2-3)", og høy vekt tilsvarer "uten eller svakt påvirket (FA: 1-2)". Økt biodiversitet i forhold til økologisk tilleggselementer (ferskvannpåvirket forstrand, tangvoller, kalkrikt substrat), der noe økning kan gi middels vekt og klar økning gir høy vekt. Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt Størrelse Kort strandlengde (inntil 100 meter). Middels strandlengde ( m). Lang strandlengde (>250 m). Typevariasjon Liten variasjon Middels variasjon, Stor variasjon, innslag (stein/grus, ikke/i liten innslag av minst 1-2 av både sand, grus og grad sand) typer, både stein/grusog sand. Sandstrand må være inkludert, evt. bare stein (alle tre typer). sandstrand. Rødlistearter NT/DD: minst 1 NT/: minst 2, eller VU: 1 NT/DD: minst 3, eller VU: minst 2 eller EN/CR: 1 6

7 Lokalt viktig - C: Oppnådd lav vekt på størrelse, typevariasjon eller forekomst av rødlistearter. Viktig B: Oppnådd middels vekt på størrelse, typevariasjon eller rødlistearter. Andre faktorer, spesielt tilstand kan ned/oppjustere. Svært viktig - A: Oppnådd høy vekt på størrelse, typevariasjon eller rødlistearter. Tilstand kan nedjustere. Råd om skjøtsel og hensyn Stein- og grusstrender har ikke spesielle skjøtselsbehov, utover å hindre at strendene ikke ødelegges av uttak av masser og utbygging. I noen tilfeller må fremmede arter fjernes. Ekstensiv beiting er normalt gunstig, med mindre det er beitesvake arter som skal tas vare på (f.eks. østersurt). Sandstrendene kan ha et noe større skjøtselsbehov enn stein- og grusstrender. Finnes det viktige biologiske verdier å ta vare på, må (maskinell) rydding av strendene unngås. Beiting er normalt gunstig, både for å holde vegetasjonen åpen, skape noe erosjon og holde enkelte fremmedarter i sjakk. Rynkerose må bekjempes på de fleste strendene i Sør-Norge. Svalheim & Pedersen (2007) gir en del skjøtselsråd for sandområder. Kunnskapsnivå og viktige kilder Kunnskapsnivået om havstrender i Norge var svært godt på 1980/90-tallet, da de fleste fylkene fikk gjennomført undersøkelser av havstrandvegetasjon: Sørøstlandet (Lundberg & Rydgren 1994a), Sørlandet (Lundberg & Rydgren 1994b), Hordaland (Lundberg 1992), Møre og Romsdal (Holten et al 1986), Trøndelag (Kristiansen 1986), Nordland (Elven et al 1988a-d), Troms (Fjelland et al 1983) og Finnmark (Elven & Johansen 1983). Planene ble i liten grad fulgt opp med verneplaner, så situasjonen for mange områder er ganske kritisk, selv om det nå foreligger nyere rapporter som inkluderer kartlegging av strender. Litteratur Edvardsen, H Fjæresone I: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988a. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk rapport 1988: 2A. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. B. Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988c. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988d. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. D. Kriterier og sammendrag. Økoforsk rapport 1988: 2D. 7

8 Elven, R. & Johansen, V Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndep. Rapport T-541, 357 s. Fjelland, M., Elven, R. Johansen, V Havstrand i Troms - botaniske verneverdier. Miljøverndep. Rapport T-551, 291 s. Holten J.I., Frisvoll, A.A., Aune E.I., Havstrand i Møre og Romsdal, Økoforsk rapp. 1986: 3A og B. Kristiansen, J. N. 1988a. Havstrand i Trøndelag. Flora, vegetasjon og verneverdier. Økoforsk rapp. 1988, 7A: Kristiansen, J. N. 1988b. Havstrand i Trøndelag. Lokalitetsbeskrivelser og verneforslag. Økoforsk rapp. 1988, 7B: Lundberg, A Havstrand i Hordaland. Regionale trekk og verneverdiar - DN-rapport Lundberg, A. og Rydgren, K. 1994a Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA-Forskningsrapport s. Lundberg, A. og Rydgren, K. 1994b Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport s. Pedersen, O Strandplanter på vandring - om nye, langdistansespredte havstrandplanter, spesielt på Lista. Blyttia 67 (2): Svalheim, E. & Pedersen, O Skjøtselsplan, Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder. Bioforsk Rapport, Vol. 2 (113). 50 s. Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S., Sverdrup-Thygeson, A Sandområder -et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport s. Ødegaard, F., Brandrud, T. E., Pedersen, O Sandområder I: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. 8

9 Stein- og grus-strand med stor bestand av strandkål og østersurt. Storstranda, Marka skytefelt, Lista, Farsund, Vest-Agder. Foto: Oddvar Pedersen Grusstrand med strandmelde og strandrug. Vasser, Tjøme, Vestfold. Foto: Oddvar Pedersen

10 Sandstrand med strandrug. Nordenden av Gåsøy, Nøtterøy, Vestfold. Foto: Oddvar Pedersen

11 Viktige arter Her listes viktige arter karplanter som bør vektlegges, enten som rødlistet eller som spesialisert art. Noen av taxonene som bør ha spesiell verdi innen bestemte regioner er kommentert. Rødlistekategori er pr VitNavn NorNavn Rød20 10 DelType/øk ologi Vektlegges spesielt Geografi (på strand) Kommentar Conioselinum tataricum Russekjeks Drift (grus?) Generelt Finnmark (Rødl06: NT) Atriplex lapponica Kolamelde NT Drift (sand/grus) Øst-Finnmark Atriplex prostrata ssp. calotheca Flikmelde EN Drift (sand/grus?) Østfold-Rogaland Catabrosa aquatica Kildegras NT Drift (våt sand) Ytre Oslofjord-Finnmark Rumex maritimus ssp. Drift (våt maritimus Fjærehøymol EN sand) Ytre Oslofjord Asperugo procumbens Gåsefot VU Grus Østfold-Finnmark Hyoscyamus niger Bulmeurt EN Grus Østfold-Telemark Ononis arvensis Bukkebeinur t NT Grus Østfold-Trøndelag Ononis spinosa ssp. spinosa Tornbeinurt EN Grus Vestfold-Telemark Urtica urens Smånesle VU Drift (grus) Østfold-Finnmark Beta vulgaris ssp. maritima Strandbete VU Grus (sand) (Østfold-Jæren) Variende forekomst Glaucium flavum Gul hornvalmue EN Grus (sand) Ytre Oslofjord (-Lista) Crithmum maritimum Sanktpetersk jerm EN Grus/stein (Vest-Agder-Rogaland) Rel. nyinnvandret, men trolig forsvunnet igjen Euphorbia palustris Strandvorte melk Grus/stein Fra Lindesnes og vestover Østfold-Rogaland (Fedje) Mertensia maritima Østersurt Grus/stein Østfold-Rogaland Østfold-Finnmark Nær forsvunnet rundt Oslofjorden. Rumex bryhnii Berghøymol VU Grus/stein Rogaland 11

12 Viola tricolor ssp. curtisii Sandstemors blom Sand Generelt Østfold-Karmøy Antagelig oversett Atriplex laciniata Sølvmelde Sand Lista-Karmøy (Hvaler, Jomfruland) Store bestander Lista-Karmøy, sjelden ellers Cakile maritima ssp. integrifolia Nordsjøreddi k Sand Oslofjorden/Skager rak Østfold-Karmøy Elytrigia juncea ssp. boreoatlantica Strandkveke Sand Ytre Oslofjord-Nordvestlandet Minker i SØ (og på Vestlandet?) (Rødl06: sørlig underart (ssp. raii): Polygonum raii Sandslirekne Sand Spesielt i sør Lista-Finnmark CR) Finnmarksalt Puccinellia finmarchica gras VU Sand Øst-Finnmark Thalictrum minus ssp. arenarium Kystfrøstjern e VU Sand Ytre Oslofjord-Karmøy Jomfruland, Lista, Jæren (Ytre Eryngium maritimum Strandtorn EN Sand (grus) Oslofjord) Handlingsplan-art Polygonum oxyspermum Nebbslirekne Sand/grus Generelt (Østfold-Lista) Forsvunnet?; (Rødl06: CR) Salsola kali Sodaurt EN Sand/grus Østfold-Karmøy Handlingsplan-art 12

13 Sanddyne Oddvar Pedersen. Oppdatert 12. februar Definisjon Popularisert beskrivelse Kystnær sanddynemark er åpne områder med ustabilt, sanddominert substrat ved sjøen, hvor tidligere breaktivitet har lagt igjen store mengder finsand og hvor bølger og vind fortsatt sørger for at sanden er i bevegelse. Flygesanden fanges opp i le rundt spesialiserte plantearter (dynedannere) og sanddyner bygges opp omkring de voksende plantene. Ved økende avstand fra sjøkanten minker havpåvirkninga og sandflukten, dynene stabiliseres, etableres og flates etter hvert ut, samtidig som næring gradvis vaskes ut og humusinnholdet øker. Teknisk definisjon Naturtypen inkluderer sanddynemark (T13) i NiN versjon 1, men forstranda og fordynene inkluderes også her, disse er plassert under stein-, grus- og sandstrand (S6). I NiN versjon 2 ser alle typene ut til å bli samlet under sanddynemark (T~24). Sanddyner i innlandet uten kontakt med kysten inkluderes ikke her. Hvorfor naturtypen er viktig Kystnær sanddynemark finnes i svært begrenset omfang i Norge og inneholder en rekke spesialiserte artssamfunn av dyr, planter og sopp. Kystsanddynene beskrives gjerne som hotspot-områder, som inneholder en rekke sjeldne og rødlista arter (jf. f.eks. Ødegaard et al. 2011a). Sanddynemark og sandstrender har også vist seg å være viktige brohoder for naturlig innvandrende arter til Norge, spesielt karplanter (Pedersen 2009). Sanddynemark er generelt rødlistet som sårbar (VU), mens undertypen sørlig etablert sanddynemark er klassifisert som direkte truet (EN), jf. Lindgaard & Henriksen (2011). Naturtypen inneholder en rekke arter som er under behandling i handlingsplaner, bl.a. strandtorn Eryngium maritimum (EN), sodaurt Salsola kali (EN), jærsøte Gentianella amarella ssp. septentrionalis (EN), jærflangre Epipactis helleborine ssp. neerlandica (EN), polarflokk Polemonium boreale (CR), strandmaurløve Myrmeleon bore (EN) og strandmurerbie Osmia maritima (EN), så sanddyneområder kan komme til å inngå i funksjonsområder for mange prioriterte arter. (Endrestøl 2012, Ødegaard 2012). Sanddynemark er også i ferd med å få sin egen handlingsplan, der det faglige grunnlaget er utført av Ødegaard et al. (2011b). Sanddynene i Norge er under sterkt press, både fra friluftslivet, landbruket og utbyggingsinteresser. Områdene er ellers betydelig påvirket av leplantinger med fremmede bartrær og sterk spredning av fremmedarter. Sanddyner inneholder også store geofaglige verdier, bl.a. som naturtype som demonstrerer aktive landformdannende prosesser, noe som også poengteres i naturmangfoldloven (Ødegaard et al. 2011b). Utbredelse 13

14 Naturtypen finnes flekkvis langs det meste av kysten, spesielt rundt ytre Oslofjord (Hvaler og Tjøme), Jomfruland, Mandal, Lista, Jæren, Karmøy, Nordvestlandet (Bremanger, Vågsøy, Stad, Vigra og ved Hustadvika), Lofoten og Vesterålen (spesielt Andøya) og på Varangerhalvøya. De største områdene finnes på Lista, Jæren, yttersida av Lofoten og på sørøstsida av Varangerhalvøya. Rødliste for naturtyper (Edvardsen 2011) oppgir samlet areal for vindblåst sand for hele landet i avstand 5 km fra kystlinja til 56,5 km 2, fordelt på 20,1 km 2 (35%) og 36.4 km 2 (65%) på hhv. Sør- Norge og Nord-Norge. Naturfaglig beskrivelse Kystnær sanddynemark omfatter åpne områder nær sjøen med ustabilt sanddominert substrat. Sanddynemarka er et særpreget, dynamisk økosystem og vår mest dynamiske naturtype. Dannelse og opprettholdelse av sanddyner betinges i hovedsak av fire elementer: sand, vann, vind og planter. Havet legger opp sanden på forstranda. Når sanden tørker opp her, kan vinden ta tak og føre finsanden innover land. Sandkornene fanges opp i le rundt basis av plantene og ved jevn tilførsel av sand og stadig vekst av plantene, vil sanddyner dannes og vokse i høyden. Det er en svært tydelig gradient fra sjøen og innover land i større sanddyneområder. Gradienten er primært en stabiliserings- og etableringsgradient, hvor flere faktorer endrer seg gradvis (vekk fra sjøen): avtagende salt- og vindpåvirking, økende utvasking av næring og humifisering (og dermed svakere dreneringsevne). Nedenfor beskrives de ulike delene (delnaturtypene) innen kystnær sanddynemark. Uthevet navn, og nummer i parentes viser til kapitlet om delnaturtyper nedenfor. Generelt inneholder tabell #2 de viktigste diagnostiske artene for kartlegging og verdisetting. Tabellen inneholder også artenes økologiske (delnaturtyper) og geografiske tyngdepunkt. Ytterst mot sjøen er det ei mer eller mindre naken forstrand (1) varierende i bredde (også på samme sted, innen året og mellom år) fra få meter (og da gjerne relativt bratt) til flere hundre meter (og da gjerne ganske flat). Forstranda er lokalt den primære kilden for vindtransportert flygesand. Er det blandet inn organisk driftmateriale (tang og tare) i sanden her kan store bestander av ettårige, nitrofile planter forekomme, spesielt sølvmelde Atriplex laciniata, bruskmelde Atriplex glabriuscula og strandreddik Cakile maritima. Sistnevnte art kan også dannes små, ettårige, såteformete dyner her. Påvirkes forstranda av ferskvannstilsig kan arter som kildegras Catabrosa aquatica (NT), tiggersoleie Ranunculus sceleratus og froskesiv Juncus ranarius være til stede. I noen tilfeller kan det bli bygd opp betydelige «tareborger» (driftvoller) på forstrendene, spesielt på Lista og Jæren og nordover fra Stad. Innerst på forstranda finnes det gjerne lave, inntil halvmeter høye dyner fordyner (2; embryonaldyner), i sør normalt dannet av strandkveke Elytrigia juncea, i nord av strandarve Honkenya peploides. Like innenfor fordynene blir det normalt bygd opp høyere, hvite dyner (3; ustabile eller uetablerte dyner), i sør dannet av marehalm, i nord av strandrug Leymus arenarius. Disse grove grasartene har dype rotsystemer og stive strå og blad som står over vinteren, noe som gjør at de fanger opp flygesand hele året. Marehalm tåler opptil en meter oversanding i året. Disse ustabile dynene inneholder relativt få andre arter, hyppigst er rødsvingel Festuca rubra, strandflatbelg Lathyrus japonicus og åkerdylle Sonchus arvensis. Marehalmdynene kan bygge seg opp til svært høye dyner, i Norge sjelden over 10 meters høyde. De hvite dynene vil etter hvert stabilisere seg, flere arter kommer til og vegetasjonsdekket blir tettere, de første mosene kommer inn og siden det skjer en utvasking (og svak humusdannelse) «gråner» 14

15 dynene og vi får grå dyner (4; stabiliserte eller etablerte dyner). Fortsatt dominerer marehalm og strandrug, men rødsvingelen gjør seg mer gjeldende, sammen med urter som blåklokke Campanula rotundifolia, gulmaure Galium verum, skjermsveve Hieracium umbellatum og tiriltunge Lotus corniculatus. Beveger en seg videre innover i dynelandskapet, så avtar påvirkninga fra hav og sandflukt stadig mer. Dynene flates ut, marehalm og strandrug forsvinner gradvis mens rødsvingel Festuca rubra dominerer mer og mer, vegetasjonsdekket blir tettere, moser, lav og sopp kommer til, humuslaget (og utvasking av næring) øker. Mange steder får vegetasjonen et tydelig engpreg («dynegrashei»), men stedvis kan også lyngarter dominere, spesielt krekling og røsslyng foruten krypvier («dynelynghei»). Dette er etablerte sanddyner, av og til kalt brune dyner (5). De etablerte dynene er normalt svært artsrike, en lang rekke sjeldne og spesialiserte arter, deriblant mange rødlistearter er knyttet til etablerte dyner, jf. tabell #2. I Nordland og Finnmark finner man på kalkrikt substrat (ofte skjellsand) reinrosedominerte etablerte dyner, med arter typiske for reinroseheier og rike tørrenger. De innerste, etablerte delene av sanddyneområdene i Sør-Norge er nesten uten unntak oppdyrket eller omdisponert til andre formål, så intakte (/lite påvirka) brune dyner er svært sjeldne i Norge. Får disse etablerte (brune) dynene utvikle seg i fritt vil de gradvis gro til med kratt og etter hvert danne sluttproduktet dyneskog (jf. Høiland 1974). Hav og vind bygger opp og bryter stadig ned sanddynene, strandlinja og forstranda endrer seg stadig. Men vinden (og sjøen) kan også få tak i eldre dyner og skape erosjon. Stopper denne vinderosjonen ganske raskt opp, dannes en erodert dyne (6), men svært ofte stopper ikke erosjonen før den fuktige sanden nær grunnvannspeilet er nådd. Den eroderte forsenkninga får gjerne en karakteristisk trauform og kalles dynetrau (7). Både fra erodert dyne og fra dynetrau starter en ny runde med (sekundær) suksesjon. Vegetasjonen på erodert dyne (6) er relativ artsfattig, dominert av lavvokste graminider og urter. I sør (dvs. Lista og Mandal) vil sandskjegg Corynephorus canescens (VU) dominere, ellers i Sør-Norge er sandstarr Carex arenaria svært vanlig her. En spesiell type er den nordlige rødsildre-utformingen, som finnes i noen lokaliteter i Salten og Vesterålen, der berg, morene eller strandgrus ligger under sanddynene, og der erosjonen har nådd ned til denne og fjellplanter som rødsildre Saxifraga oppositifolia og fjellsmelle Silene acaulis er vanlige. Dynetrau (7) ligger ofte i bakkant av dynekomplekset og har vegetasjon av fuktkrevende arter, ofte dominert av krypvier Salix repens og krypkvein Agrostis stolonifera, men med elementer fra sanddyner, strandeng og til dels fra minerotrof myr. Gjennom høsten og vinteren står det gjerne vann i dynetrauene, mens de om sommeren oftest tørker ut. I sør finnes en rekke sjeldne arter knyttet til dynetrau, f.eks.: bustsmyle Aristavena setacea (VU), purpurmarihand Dactylorhiza purpurella (EN), klokkesøte Gentiana pneumonanthe (VU) og dverglin Radiola linoides (EN). I dynetrau kan også svært særprega, såteforma dyner av krypvier Salix repens dannes. Slike dyner er kjent fra Lista og Jæren. Delnaturtyper Oppdeling av delnaturtyper følger stort sett sanddyne-handlingsplanen, Ødegaard et al. (2011b). Jf. også Halvorsen et al. (2008a, b) og beskrivelsene til Høiland (1974, 1978), Elven et al. (1988a) og Fremstad (1997), og den naturfaglige beskrivelsen over. 1. Forstrand (driftpåvirket, åpen sandstrand) er den flate, men svakt og jevnt stigende, åpne sandflata foran dynene, som jevnlig påvirkes av bølgene (geolittoral sone). Plantedekket er meget åpen og spredt, konsentrert til partier hvor driftmateriale (tang/tare) er innblandet i sanden. 15

16 Forstranda kan være påvirket av ferskvannssig fra landsida og stedvis/tidvis kan det også bygges opp betydelige tangvoller her. 2. Fordyne (embryonaldyner) er lave dyner mellom forstranda og de egentlige dynene og kalles ofte embryonaldyner. Fordynene stabiliseres av salttålende lavvokste, flerårige gras og urter, i sør av strandkveke, nord for Romsdalen primært av strandarve. 3. Hvite dyne (ustabile dyner eller primærdyner) er høye, nokså ustabile dyner ytterst i aktive sanddynesystemer, med sterk sandtransport. Marehalm er den viktigste stabiliserende arten nord til Romsdal, mens strandrug er den dominerende stabilisatoren videre nordover. 4. Grå dyne (stabiliserte dyner eller sekundærdyner) utgjør et stabiliseringstrinn lenger inn mot land, bak primærdynene, der vindstyrken avtar og sandflukten blir mindre. Utvasking av sanda gir opphav til den karakteristiske grå fargen. Marehalm og dels strandrug dominerer fortsatt, men rødsvingel og flere urter gjør seg mer gjeldende og de første mosene er kommet til. 5. Brune dyne (etablerte dyner) er en samlebetegnelse for sluttete, stabile plantesamfunn som fortsatt tilføres sand med vinden, men der sandpåleiringen ikke hemmer vegetasjonen. De etablerte dynene har et større innslag av gras og mose på bekostning av marehalm og det dannes mer humus i jorda. Etablert sanddynevegetasjon har derfor som regel enten eng- eller hei-preg. Floraen er ofte meget artsrik. 6. Eroderte dyne (deflasjonsdyner) er tørre erosjonsutforminger som kan dannes langs hele gradienten fra primærdynene og innover, der erosjonen ikke har nådd ned mot grunnvannet. Eroderte dyner med åpne sandfelt kan også oppstå som følge av mekanisk slitasje (graving, friluftsaktivitet), men dette er også avhengig av lokal topografi og vindstyrke. Vegetasjonen er åpen og relativ artsfattig, dominert av lavvokste gras, halvgras og urter. 7. Dynetrau (sanddyne-fuktmark) er fuktige områder som oppstår på steder der vinden får særlig godt tak og erosjonen har nådd ned til grunnvannet. Gjennom høsten og vinteren står det gjerne vann i dynetrauene, mens de om sommeren oftest tørker ut. Krypvier og krypkvein dominerer gjerne. Avgrensning mot andre naturtyper Som et minimum består sanddynemark av ei mer eller mindre naken forstrand og noen opphøyde sandhauger bevokst med dynedannere som marehalm, østersjørør xcalammophila baltica, strandrug, krypvier, strandkveke, strandarve eller rødsvingel. Sandstrand (forstrand) uten dynedannelse kartlegges som del av sand- og grusstrand, jf. eget faktaark. Det er en del interessante og potensielt vanskelige grenseoppganger knyttet til hvor langt inn sanddynene går, men situasjonen er dessverre svært ofte veldig enkel: et skarpt skille mellom sanddyne og åker, dyrket eng eller oppgjødslet beitemark. Hvor kulturpåvirkninga ikke er fullt så intensiv kan det være vanskelig å sette grense mellom sanddynemark og ekstensiv beitemark (naturbeitemark). Våte områder i indre del av sanddyneområder er ikke alltid så lette å klassifisere (dynetrau, dam/innsjø eller myr?). Er det sannsynlig at forsenkninga en gang var et resultat av vinderosjon i sanddyne, at forsenkninga normalt tørker ut om sommeren og det ikke er blitt dannet et særlig tykt humuslag over sanden, klassifiseres forsenkninga som dynetrau. Forstrendene kan mange steder også inneholde en del grovsand og grus, av og til også spredte rullestein. Er det fortsatt over 50 % sand, inkluderes stranda innen sanddynemark, ellers kartlegges den som stein- grus- og sandstrand. I de få tilfellene vi har igjen hvor lynghei kommer inn i indre del av sanddynene kan det være problematisk å sette grensa mellom brun dyne (/dynehei) og kystlynghei. Lyngheia bør fortsatt klassifiseres som sanddynemark (brun dyne) hvis substratet fortsatt er overveiende sandig (humuslaget er begrenset), der det fortsatt finnes flere elementer fra sanddynene, f.eks. spredt med, oftest steril, 16

17 marehalm, og hvor åpne, eroderte partier har forekomster av sandskjegg, sandstarr, sandkarse Teesdalia nudicaulis o.l. Påvirkning/bruk I likhet med landskapet ellers har sanddynene gjennom lange tider vært utnyttet til det ytterste. Riktignok var det her viktigere enn ellers i det norske landskapet å opprettholde en balansert bruk, slik at vegetasjonsdekket ikke ble så svekket at det oppstod sandflukt. Tradisjonelt ble indre deler nyttet til åker og dyrket eng, ytre deler til ekstensivt beite. I nyere tid har økt gjødsling, vanning og utplanting av sandbindende arter nærmest eliminert sandflukten og ført til en mer intensiv bruk av de indre arealene, mens de ytre dynene i mindre grad blir beitet. Dette har ført til at den største negative endringen i de store sanddynesystemene i Norge i dag er den økende fortettinga av vegetasjonsdekket. Dette skyldes altså flere faktorer, men i dag i hovedsakelig gjødslingseffekt fra omkringliggende jordbruksareal og opphør av tidligere beitebruk. Muligens spiller også nitrogentilførsel med nedbør og klimaeffekter inn. Generelt påvirkes sanddynene i dag av en rekke faktorer: Landbruk Landbruket er som nevnt over, fortsatt blant de viktigste truslene mot norske sanddyneområder, ved nydyrkning, oppgjødsling og ved reduksjon av bruk av arealene til ekstensiv beiting. Friuftsliv Sanddynene i Sør-Norge er uten unntak påvirket av slitasje fra friluftsliv. Svak slitasje er normalt gunstig, siden det hindrer en del gjengroing (fortetting av vegetasjon), men ofte er slitasjen større en ønskelig. En svært negativ utvikling er det at flere og flere strender renses maskinelt, hvorpå både driftmateriale og planter fjernes. Konflikter knyttet til friluftsliv er hittil gjennomgående mye mindre fra Nordvestlandet og nordover, selv om det kan finnes lokale unntak også der. Massetak og utbygging Sand er internasjonalt en stadig minkende ressurs for byggenæring, landbruk og annen entreprenørvirksomhet og sanddynene har blitt og blir fortsatt utsatt for masseuttak. Selv innen verneområder kan grunneiere normalt ta ut sand på forstrendene til eget bruk. Til tross for de begrensete arealene med sanddyner vi har i Norge, lanseres det stadig planer om utbygging, spesielt av turistanlegg. Motorisert ferdsel Det foregår stedvis noe motorisert ferdsel i sanddyner i dag, både nyttetransport og fritidskjøring. Fremmedart Flere invasive arter har funnet gode betingelser på sandstrendene og i sanddynene for etablering, og brohoder for videre spredning. Dette gjelder i høyeste grad rynkerose (allerede langs mye av kysten), samt f.eks. russekål Bunias orientalis (sand/grusstrender rundt Oslofjorden) og veivortemjølk Euphorbia esula (sand og grusstrender i Vestfold). Forsøpling og forurensing Strendene mottar mye søppel fra sjøen og er også sårbare for forurensinger, spesielt oljeutslipp. Verdisetting Siden sanddynemark er så sjelden, så spesiell, så artsrik og så utsatt må inngangsverdi for naturtypen settes lavt (dvs. forekomst av sanddynemark betinger raskt høy naturverdi). Alle forekomster av relativt intakt sanddynemark i Norge skal ha minst verdi C. 17

18 Det er derfor strengt tatt få parametere som er nødvendig for å verdisette områdene, primært størrelse, økologisk variasjon (antall delnaturtyper/sanddyne-elementer), forekomster av kjennetegnende og rødlista arter og områdenes tilstand. Et område med et rimelig intakt bakdynelandskap (brune dyner) vil nærmest automatisk opp i verdi A som følge av størrelse og typevariasjon. Andre spesialiserte arter og økologiske tilleggselementer nyttes til å styrke valgt verdi eller øke verdien, mens områdets tilstand vil kunne både øke og minke verdien. Et middels stort område kan bli verdsatt som C om det f.eks. er svært slitt. Viktige parametere Størrelse. Størrelse anses som en viktig parameter, da større lokaliteter gir bedre rom for representasjon av naturlige økologiske prosesser og øker mangfoldet av arter. Typevariasjon: Intakte dynesystemer som ivaretar hele dynamikken i sanddynesystemet med hele dets økologiske variasjon er viktige. Dette gjenspeiles i typevariasjon som derfor er en viktig faktor. Kjennetegnende arter. Med kjennetegnende arter menes her både tyngdepunktarter og kjennetegnende arter (jf. Fremstad 1997, NiN), det vil si arter med klart større forekomst eller som forekommer nesten utelukkende i sanddyner, enn i forhold til andre naturtyper. Populasjonsstørrelse angis ikke som eget kriterium med kan brukes til å oppgradere verdi. Begrunnes særskilt. Rødlistede arter. Typen inneholder mange rødlistede arter, dels i strengeste kategorier. Lokaliteter med forekomst av rødlistede arter gis høy prioritet. Populasjonsstørrelse angis ikke som eget kriterium men kan brukes til å oppgradere verdi. Begrunnes særskilt. Mindre viktige parametere Tilstand: Blant de viktigste truslene mot norske sanddyneområder, ved nydyrkning, oppgjødsling og ved reduksjon av bruk av arealene til ekstensiv beiting. Lav vekt indikeres ved at "overbeite eller overgjødsling kan forekomme". Middels vekt indikeres ved "noe preget av gjengroing (GG: 2-3)". Høy vekt indikeres ved "ikke preget av gjengroing (GG: 1)". Påvirkning: Dette er en naturtype i stor grad betinget av at naturlige økologiske prosesser foregår uforstyrret. Påvirkning er derfor en viktig verdiparameter for naturtypen. Dette er en samleparameter knyttet til ulike for mer for negative påvirkninger, viktigst er fravær av inngrep som massetak, kjørespor etter terrenggående kjøretøy, anleggelse av større stier eller veier og andre tekniske installasjoner. Lokaliteter som illustrerer fullstendige prosesser og dannelseshistorie er svært viktige. I sær i sør vil forekomst av fremmede arter, trekke i negativ retning. Lav vekt indikeres ved at "betydelig innslag av slitasje (SE 3-(4)) kan forekomme. Moderat til intensiv bruk (BI: 4-5)". Middels vekt indikeres ved "noe innslag av slitasje (SE 2-3) kan forekomme. Stort sett ikke i bruk (BI: 1)". Høy vekt indikeres ved "lite påvirket av slitasje (SE 1-2). Ekstensivt beite (BI: 2-3), minimalt gjødslet". Fremmedartstilstand: Kan påvirke økosystemet mye, og benyttes til skjønnsmessig vurdering av verdi, der lav vekt tilsvarer "moderat til sterkt påvirket (FA: 3-4)", der middels vekt tilsvarer "svakt til moderat påvirket (FA: 2-3)", og høy vekt tilsvarer "uten eller svakt påvirket (FA: 1-2)". Økt biodiversitet i forhold til økologisk tilleggselementer (ferskvannpåvirket forstrand, tangvoller, kalkrikt substrat), der noe økning kan gi middels vekt og klar økning gir høy vekt. Tabell #1. Verdisetting Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt Størrelse <1 daa 1-10 daa Over 10 daa Typevariasjon Rødlistearter NT/DD: NT/DD: minst 2, VU: minst 2 eller forekomst av Andre kjennetegnende arter minst 1 eller VU: 1 EN eller CR <4 4-8 >8 18

19 Lokalt viktig - C: Oppnådd lav vekt på størrelse, typevariasjon og forekomst av kjennetegnede arter eller rødlistearter. Viktig - B: Oppnådd middels vekt på størrelse, typevariasjon eller forekomst av kjennetegnede arter eller rødlistearter Svært viktig - A: Oppnådd høy vekt på størrelse, typevariasjon eller forekomst av kjennetegnede arter eller rødlistearter. Råd om skjøtsel og hensyn Generelt skjer det mye sørover i Europa i forhold til overvåking og skjøtsel av sanddynekyst. Fra Sverige beskriver f.eks. Länsstyrelsen i Hallands län (2012) større restaureringstiltak i sanddyner. Svalheim & Pedersen (2007) gir en del skjøtselsråd for et viktig sanddområde på Lista. Kunnskapsnivå og viktige kilder Kunnskapen om flora og vegetasjon på våre sanddyneområder er stor. Forholdene på Hvaler og Tjøme er beskrevet av Lundberg & Rydgren (1994a), fra Lista har Høiland (1974, 1978) gode beskrivelser, fra Jæren dokumenterer Lundberg (2010) naturverdiene, fra Karmøy har bl.a. Lundberg (1983, 1989) grundig dokumentasjon, fra Nordvestlandet har Søvik (1944, 1945, 1946) beskrivelser, samt oppsummeres for Sogn og Fjordane av Frøland (2010). Fra Nord-Norge gir de generelle havstrandrapportene bra oversikt og dokumentasjon av sanddynene (Elven & Johansen 1983, Elven et al. 1988a-d, Fjelland et al. 1983). Kunnskapsgrunnlaget for andre organismegrupper er vesentlig mindre, sanddynesopp er godt dokumentert på Lista gjennom flere arbeider av Høiland (oppsummert i Høiland 2006), mens insektene i sanddyner blir grundig supplert av Ødegaard et al. (2011a). Litteratur Benestad, F. Y. & Vikøyr, B Forvaltningsplan for Listastrendene. Fylkesmannen i Vest- Agder, miljøvernavd., rapp. nr. 4/95. Edvardsen, H Fjæresone I: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988a. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. Økoforsk rapport 1988: 2A. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988b. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. B. Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988: 2B. Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988c. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988: 2C. 19

20 Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988d. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. D. Kriterier og sammendrag. Økoforsk rapport 1988: 2D. Endrestøl, A Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve Myrmeleon bore NINA Rapport s. Fjelland, M., Elven, R. & Johansen, V Havstrand i Troms - botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T s. Frøland, T Sanddyner i Sogn og Fjordane. Økologi og forvaltning. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Rapport nr s. Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde, M. & Norderhaug K.M. 2008a. Inndeling i økosystem-hovedtyper. Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument 3: Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde, M. & Norderhaug K.M. 2008b. Inndeling av økosystem-hovedtyper i grunntyper (bunn- og marktyper). Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument 5: Holten J.I., Frisvoll, A.A., Aune E.I., Havstrand i Møre og Romsdal, Økoforsk rapp. 1986: 3A og B. Høiland, K Sandstrender, sanddyner og sanddynevegetasjon med eksempel fra Lista, Vest- Agder. Blyttia 32: Høiland, K Sand-dune vegetation of Lista, SW Norway. - Norwegian journal of Botany 25: Høiland, K Sand dune fungi on Lista (Vest-Agder, SW Norway) revisited after 33 years. - Agarica 26: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lundberg, A Forvaltning av sanddyneområda på Karmøy Friluftsliv eller naturvern? Meddelelser fra Geografisk Institutt ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen 80: Lundberg, A Sand dune vegetation on Karmøy, S. W. Norway. - Nord. J. Botany, 7: Lundberg, A Havstrand i Hordaland. Regionale trekk og verneverdiar - DN-rapport Lundberg, A. og Rydgren, K. 1994a Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA-Forskningsrapport s. Lundberg, A. og Rydgren, K. 1994b Havstrand på Sørlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport s. Lundberg, A Naturtypar og raudlisteartar Jærstrendene. Bevaringsmål. Kartleggingsprosjekt 2008/09. Fylkesmannen i Rogaland. 20

21 Länsstyrelsen i Hallands län Skötsel gynnar biologisk mångfald på kustnära sandmarker. Meddelande 2012: 14. Pedersen, O Strandplanter på vandring - om nye, langdistansespredte havstrandplanter, spesielt på Lista. Blyttia 67 (2): Persson, K Sandmarker och dyner i Halland erfarenheter av ett mer aktivt skötselarbete. I rapport från seminariet Sandmarker maj i Åhus. CBMs skriftserie 27. Svalheim, E. & Pedersen, O Skjøtselsplan, Haugestrand, Farsund kommune, Vest-Agder. - Bioforsk Rapport, Vol. 2 (113). 50 s. Søvik, N Om vegetasjonen på flygesandfelt på Stad. Blyttia 2: Søvik, N Om vegetasjonen på flygesandfelt på Vigras, Sandsøya og Gossen. Blyttia 3: Søvik, N Flygesandfeltet på Grytten gamle prestegard i Romsdalen. Blyttia 4: 1-8. Ødegaard, F Faglig grunnlag for handlingsplan for spesielle sandområder. NINA Rapport s. Ødegaard, F Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmurerbie Osmia maritima NINA Rapport s. Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Erikstad, L., Evju, M., Fjellberg, A., Gjershaug, J.O. & Often, A. 2011b. Faglig grunnlag for handlingsplan for sanddynemark. NINA Rapport s. Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S., Sverdrup-Thygeson, A. 2011a. Sandområder -et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport s. Ødegaard, F., Brandrud, T. E., Pedersen, O Sandområder I: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. 21

22 Figur 1. Områder som er registrert med vindblåst sand innenfor en avstand av 5000 meter fra kysten ( Hentet fra Ødegaard et al. (2011b). 22

23 Sanddyner på Husebysanden, Lista, Vest-Agder. Velutviklete fordyner, hvite og grå dyner. Foto: Oddvar Pedersen

24 Sandforstrand påvirket av ferskvannssig. Husebysanden, Lista, Farsund, Vest-Agder. Foto Oddvar Pedersen

25 Erodert dyne og dynetrau. Sandfjord, Båtsfjord, Finnmark. Foto Oddvar Pedersen

26 Viktige arter Her listes viktige arter karplanter som bør vektlegges, enten som rødlistet eller som spesialisert art. Noen av taxonene som bør ha spesiell verdi innen bestemte regioner er kommentert. VitNavn NorNavn Rød DelType Vektlegges Geografi (i sandyner) Kommentar 2010 (økologi) spesielt Ammophila arenaria Marehalm Hvitbrun/fordyne utenom Lista, Østfold-Nordvestlandet Relativt sjelden utenom Lista-Karmøy Jæren, Karmøy Anagallis minima Pusleblom EN Trau (Ytre Oslofjord- Nordvestlandet) Arenaria serpyllifolia Kystsandarv NT Grå/brun (Ytre Oslofjord-Jæren) ssp. lloydii e Aristavena setacea Bustsmyle VU Trau Lista-Jæren (Hvaler) Atriplex laciniata Sølvmelde Forstrand utenom Lista og Jæren Lista-Karmøy (Hvaler, Jomfruland) Store bestander Lista-Karmøy, sjelden ellers Atriplex lapponica Kolamelde NT Forstrand Øst-Finnmark Beta vulgaris ssp. Strandbete VU Forstrand/gru Østfold-Jæren Varierende forekomst maritima s Botrychium Håndmarinø NT Brun Finnmark lanceolatum kkel (baserik) Botrychium lunaria Marinøkkel Brun Generelt Østfold-Finnmark (Rødl06: NT) Botrychium Huldrenøkke CR Brun Lista matricariifolium l Botrychium simplex Dvergmarinø EN Brun Jæren (Hvaler) kkel Cakile maritima ssp. Nordsjøreddi Forstrand/for utenom Lista og Østfold-Karmøy integrifolia k dyne Jæren Carex maritima Buestarr Trau/erodert Ytre Oslofjord- Ytre Oslofjord-Finnmark Minker sterkt i sør (Vestfold-Lista) dyne Jæren Catabrosa aquatica Kildegras NT Forstrand Ytre Oslofjord-Finnmark (våt/næring) Centaurium littorale Tusengylden EN Brun Ytre Oslofjord-Karmøy 26

27 Coeloglossum viride ssp. islandicum Islandsgrønn kurle CR Brun (baserik/trau? 27 Jæren Handlingsplan-art Corynephorus Sandskjegg VU Erodert/gråbrun Lista, Mandal canescens Dactylorhiza incarnata Engmarihand Trau (baserikt) Generelt Østfold-Nordland Trolig egen underarter i dynetrau (Rødl06: NT) Dactylorhiza Purpurmarih EN Trau Jæren-Nordvestlandet purpurella and (baserikt) Dianthus superbus Silkenellik Brun Generelt Øst-Finnmark (Rødl06: NT) Dryas ocotopetala Reinrose Brun Generelt; Nord-Norge (baserik) kalkindikator Elytrigia juncea ssp. Strandkveke Fordyne utenom Lista og Ytre Oslofjord- Minker i SØ (på Vestlandet?) boreoatlantica Jæren Nordvestlandet Epipactis helleborine Jærflangre EN Brun Jæren (Lista) Handlingsplan-art ssp. neerlandica Epipactis palustris Myrflangre EN Trau Jæren, Karmøy (baserikt) Eryngium maritimum Strandtorn EN Hvit-brun Jomfruland, Lista, Jæren Handlingsplan-art (Ytre Oslofjord) Gentiana Klokkesøte VU Trau Lista-Jæren Handlingsplan-art pneumonanthe Gentianella amarella Jærsøte EN Grå/brun Jæren Handlingsplan-art ssp. septentrionalis Gentianella uliginosa Smalsøte EN Brun Lista (Ytre Oslofjord- Handlingsplan-art (baserik) Jæren) Glaucium flavum Gul EN Forstrand/gru Ytre Oslofjord (-Lista) hornvalmue s Hydrocotyle vulgaris Skjoldblad NT Trau Lista-Karmøy (Østfold) Isatis tinctoria Vaid Brun Helgeland Helgeland (baserik) Isolepis setacea Bustsivaks EN Trau Jæren-Karmøy (Tjøme) Juncus anceps Svartsiv VU Trau Lista Juncus balticus Sandsiv Trau TJA Lista-Finnmark

Plantelivet langs Jærstrendene

Plantelivet langs Jærstrendene Plantelivet langs Jærstrendene Harald Vik-Mo Geografi Klima Naturen langs strendene Plantene Utfordringar Jærstrendene «Jærstrendene landskapsvernområde» Vern etter Naturvernlova 1977/2003 Forvaltningsansvar:

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Ballesvika naturtyper og sårbarhet

Ballesvika naturtyper og sårbarhet Ecofact rapport 480 Ballesvika naturtyper og sårbarhet Basiskartlegging i Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune i Troms Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-478-7

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

UTREDNING. DN-utredning 6-2013 Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning

UTREDNING. DN-utredning 6-2013 Havstrandsnatur. Tilstand, overvåkning UTREDNING DN-utredning 6-2013 Havstrandsnatur Tilstand, overvåkning Havstrandsnatur Tilstand, overvåkning DN-utredning 6-2013 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Juni 2013 Antall sider: 76

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

Sårbar natur og klimaendringer

Sårbar natur og klimaendringer Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring

Detaljer

Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden. Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal

Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden. Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal Institutt for geografi Universitet i Bergen 2014 i ii Forsidebilde: Orresanden

Detaljer

Strandbete Beta vulgaris L. ssp. maritima (L.) Arc. er trolig borte fra Østfold i dag på grunn av barfrost

Strandbete Beta vulgaris L. ssp. maritima (L.) Arc. er trolig borte fra Østfold i dag på grunn av barfrost Strandbete Beta vulgaris L. ssp. maritima (L.) Arc. er trolig borte fra Østfold i dag på grunn av barfrost J. INGAR I. BÅTVIK Båtvik, J.I.I. 2000. Strandbete Beta vulgaris L. ssp. maritima (L.) Arc. er

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Retningslinjer for strandsonen

Retningslinjer for strandsonen Retningslinjer for strandsonen Seniorrådgiver Marit Tofte Miljøverndepartementet Landskonferanse i plan- og bygningsrett Balestrand 1. september 2011 Foto: Marianne Gjørv Statlige planretningslinjer for

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune deltatt i en befaring innerst i Frognerkilen. Statsbygg

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Forvaltningsområde 4 Havika fuglefredningsområde

Forvaltningsområde 4 Havika fuglefredningsområde Forvaltningsområde 4 Havika fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig med hensyn til områdets viktige funksjon for trekkende og

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 03.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:

Detaljer

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Skjøtselsplan for Skjelstad naturreservat

Skjøtselsplan for Skjelstad naturreservat Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 143 2010 Skjøtselsplan for Skjelstad naturreservat Bodø kommune Sigrun Aune og Thomas Holm Carlsen Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A.

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer