Rogaland, oktober 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland, oktober 2004"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober :2004 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 En spennende tid full av nye utfordringer side 3 En region i medvind Side 4 Samlet vurdering side 8 Det ser igjen lyst ut for norsk og internasjonal økonomi side 10 Positiv utvikling i arbeidsmarkedet side 12 Økt arbeidsinnvandring side 14 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning side 16 Mekanisk industri og prosessindustri side 18 Øvrig industri side 20 Bygg og anlegg side 22 Primærnæringene side 24 Transport og kommunikasjon side 26 Offentlig forvaltning side 28 Offentlig og privat personlig tjenesteyting side 30 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 32 Varehandel side 34 Hotell- og restaurantvirksomhet side 36 Kildehenvisninger side 38 Et samarbeidsprosjekt Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er andre rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utviklingen i næringsliv og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal kunne benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. 2

3 En spennende tid full av nye utfordringer Det er all grunn til optimisme på vegne av næringslivet i Rogaland. Det viser denne utgaven av Konjunkturbarometeret. Norsk og internasjonal økonomi er i vekst. Utviklingen innen arbeidsmarkedet i Rogaland er positiv ved at ledigheten samlet sett er på retur. Barometeret viser at mange bedrifter har planer om å øke bemanningen. Etter hvert får vi også signaler om økning i investeringene for mange bransjers del. Bakgrunnen for høstens positive situasjon er forventningene om økt omsetning og bedret lønnsomhet. Forventningene speiles også i regionens høye aktivitet innen boligbygging. Mange vil bo nettopp i vårt fylke. Det tar vi som et uttrykk for at vi har mye å by på. Parallelt med utsiktene høsten 2004, ser vi imidlertid store utfordringer noe lenger fram i tid. Dagens og de neste års høye investeringer innen olje og gass vil avta fra omkring Da er det viktig at næringslivet har flere bein å stå på. Og selv om det kan være vanskelig å tenke langsiktig i en tid som er preget av vekst og utvikling, må vi allerede nå rette fullt fokus på hvordan vi møter utfordringene i andre halvdel av det tiåret som leder oss fram mot Denne situasjonen stiller oss overfor en rekke utfordringer. Ved siden av tiltak for å sikre konkurransedyktige bedrifter, er nyskaping det kanskje aller viktigste tiltak i årene som kommer. Nye produkter og tjenester vi er i stand til å dyrke fram fra idé til marked. Det som gjør næringslivet i Rogaland unikt også de neste tiårene. Skal vi klare dette, trenger vi dyktige, kreative mennesker. Og for å trekke dem til oss, er vi avhengige av kultur i ulike former og med ulike uttrykk. Som møter oss daglig - på jobben, i fritiden, i privatlivet så vel som ute i det offentlige rom. Stavanger-regionens status som europeisk kulturhovedstad i 2008 er en fantastisk inspirasjon så vel her som ellers i Rogaland til virkelig å ta i bruk kultur som en drivkraft i næringslivet. Skal vi lykkes og virkelig bli den hovedstad vi har ambisjoner om å bli, må vi - det vil blant annet si små og store bedrifter - bruke de regionale kulturkreftene. Det kan vi blant annet gjøre gjennom å løfte fram de nyskapende unge innen bildende kunst, dans, musikk og andre uttrykk. Alt det som gjør Stavanger-regionen og regionen for øvrig til en nyskapende kulturhovedstad. En hovedstad av europeisk format. Terje Vareberg Administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank 3

4 En region i medvind Det går mot lysere tider i næringslivet i regionen. Omsetningen øker, det samme gjør lønnsomheten. Etter hvert kommer også nye investeringer. Samtidig stilles det strengere krav til økonomisk kontroll. Man må tenke mer internasjonalt. Og nyskaping er i fokus som aldri før. Dessuten er kultur en stadig viktigere driver i næringslivet. De er optimister, panelet som møtes i forbindelse med Konjunkturbarometeret. Rundt bordet: Ordfører Leif Johan Sevland, Stavanger, daglig leder Lise Hansson ved jærstolfabrikken Aksel L. Hansson i Hjelmeland, direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon i Rogaland, Bjørn M. Stangeland og Rune Jensen, Kjetil Alfsnes og Terje Vareberg, administrerende direktør ved henholdsvis Allianse, Kunnskapsparken og SpareBank 1 SR-Bank. På dagsorden: Status i næringslivet i Rogaland. Og, ikke minst: Framtiden. Terje Vareberg: Vi er på vei mot bedre tider, noe også denne utgaven av Konjunkturbarometeret viser. Næringslivet melder om økt omsetning, økt sysselsetting og økt lønnsomhet. Mislighold av lån de siste 12 månedene har gått ned med 40 prosent. Folk kjøper varige goder, eksempelvis hus. Også varehandelen opplever vekst. Nå er spørsmålet: Vil også industrien etter hvert øke investeringene? Så langt har mange bedrifter prioritert redusert kassakreditt og andre tiltak for å styrke den økonomiske handlefriheten. Men summa summarum: Troen på framtiden er definitivt til stede. Kunnskapssamfunnets største utfordring er å beholde de kloke hodene lokalt Rune Jensen Bjørn M. Stangeland: Signalene fra NHOs medlemsbedrifter har vært klare det siste året: Omsetning og inntjening er på vei opp. Det samme er eksempelvis eksporten. Nå venter selvsagt også vi på økte investeringer. Ellers er det en interessant utvikling at stadig flere bedrifter tenker internasjonalt, ja globalt. Det betyr at en økning i omsetning ikke nødvendigvis slår ut i økt sysselsetting og aktivitet hjemme. For stadig flere bedrifter vil veksten finne sted utenfor Norges grenser. Det er der mange kommer til å kjøpe tjenestene sine. Denne utviklingen kommer til å bli forsterket i årene som kommer. Leif Johan Sevland: Næringslivet har vært og er fortsatt inne i en strukturendring. Det vil være situasjonen også i årene framover. At en del av veksten vil finne sted ute, understreker viktigheten av at vi hele tiden driver innovasjon og skaper nytt her hjemme. Universitetet i Stavanger er i ferd med å bli en realitet. Vi har et fantastisk miljø på Ullandhaug. Kraftsentra som dette må brukes. Vi må satse enda mer på å være en region der kreativitet og innovasjon er i fokus. Selvsagt er det viktig å produsere. Men om mulig enda viktigere er det å hele tiden skape nytt. Og vi må sørge for at nyskapingene dyrkes fram og kommersialiseres. At den kreative og viktige ideen blir tatt hånd om, enten den kommer fra forskerne eller fra grasrota i en bedrift. Ja, jeg skulle faktisk ønske at vi hadde et system der vi kunne telle nye patenter skapt av og i denne regionen. At en del av veksten vil finne sted ute, understreker viktigheten av at vi hele tiden driver innovasjon og skaper nytt her hjemme Leif Johan Sevland Kjetil Alfsnes: Ingen tvil om at det er enorme forventninger til Universitetet i Stavanger og utviklingen på Ullandhaug. De fleste forventer kvantesprang innen kunnskap, skaping og utvikling, og vi er klare til å gjøre alt for å innfri. Jeg tror likevel det er viktig å gi både universitetet og institusjonene rundt litt tid. Vi har nok et stykke å gå før vi i tilstrekkelig grad klarer å drive kommersielt ved at vi driver en idé fram til et produkt. Nyskaping er nærmest en livsstil. Noe man må lære. Jeg er ellers helt enig i at dette med patenter er én vei å gå når man skal vise hva som skapes. For oss på 4

5 Ullandhaug er den kanskje største utfordringen å trekke i samme retning gjennom et tett og godt samarbeid. Et akademisk miljø vil også bli vurdert på grunnlag av publiserte artikler og resultater, det som gjerne kalles papers. Nyskaping er nærmest en livsstil Kjetil Alfsnes Ellers synes jeg det er interessant det som sies om hvordan vekst i lokale bedrifter stadig oftere foregår ute. Min erfaring er at det å tenke og ikke minst handle internasjonalt, tidligere satt langt inne i de fleste bedrifter. I dag ser vi imidlertid at ikke minst kunnskapsbaserte virksomheter tar i bruk leverandør og kompetanse uavhengig hvor i verden denne finnes. Våre egne bedrifter er blitt mye flinkere til å skape relasjoner. Rune Jensen: Det er ingen tvil om at stemningen og forventningene i bedriftene i regionen nå er mer positiv. Som leverandør til en betydelig andel av disse samt til det offentlige, reflekteres dette i våre egne forventninger. Vi opplever likevel ingen ukritisk løssluppenhet, men fortsatt en viss forsiktighet når det gjelder investeringssiden. Når jubelen kanskje ikke helt har fått frie tøyler ennå, tror jeg det skyldes erfaringene store deler av næringslivet har gjort de siste årene. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1998 for å finne tøffe tider for mange. En rekke eksportbedrifter slet tungt for bare et par år siden. Nå ser det ut til at troen på stabilt høye oljepriser er sterkere enn på lenge. Det kan på sikt bety at investeringene kommer i gang. Likevel tror jeg mange har lært så mye at kravet til kostnadskontroll og forsiktighet er blitt en del av hverdagen på en helt annen måte enn før. Og det slår meg stadig vekk hvor avhengige vi er av petroleumsvirksomheten. Stangeland: Det er ingen tvil om at olje og gass er utrolig viktig for regionen. NHO har de siste 12 årene årlig stilt det samme spørsmålet: I hvor stor grad er din bedrifts aktivitetsnivå direkte avhengig av aktiviteten i oljesektoren? 74 prosent av sysselsettingen i våre bedrifter på Nord-Jæren er i bedrifter der ledelsen mener den direkte avhengigheten er stor. Lise Hansson: I vår bransje, møbelbransjen, er det optimisme. Det gjelder både lokalt og nasjonalt. For oss i Ryfylke er imidlertid veien til markedet hele tiden en utfordring. I så måte er vi veldig opptatt av å få Ryfast gjennomført. Næringsinteressene i Suldal, Hjelmeland og Strand mener at nå må vi sette fullt trykk på å få dette til. Ellers er det nok slik flere her i dag har sagt det, vi vurderer hele tiden hvordan vi kan vokse og utvikle virksomheten uten å dra på oss for mye faste kostnader. Derfor har jeg forståelse for de bedrifter som vurderer om de skal vokse hjemme eller ute. Hos oss skal vi nå investere i en robot til to millioner kroner. Denne vil gjøre det mulig å øke produksjonen samtidig som vi har kontroll over personalkostnader. Generelt synes jeg Konjunkturbarometeret er veldig positiv lesing. Noe av det mest interessante er faktisk at vi i Rogaland har landets laveste sykefravær. Det er flott. Stangeland: Ja, det er viktig for bedriftene. Dessuten ser vi at Rogaland har en lavere grad av uføretrygdede enn ellers i landet. Disse positive forholdene skyldes nok delvis at vi har en ganske ung befolkning. Sevland: Petroleumsvirksomheten har brakt med seg en fantastisk kompetanse blant folk. Vi har et kunnskapsnivå i regionen som gir oss et fortrinn i konkurransen. Utfordringen nå er å ta vare på det vi kan. Flere her i dag har framhevet viktigheten av kostnadsbevissthet. Det er viktigere enn noen gang å tenke kostnader og økonomisk sunnhet fordi det gjør oss mer robuste. I tillegg må vi altså tenke nytt, satse på innovasjon. Det og ikke minst kultur. Stavanger- 5

6 regionens status som europeisk kulturhovedstad og all den satsing vi nå gjør knyttet til dette, vil skape en stadig mer kreativ by og region. Slik vil vi gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide her, både for regionens egne innbyggere og for mennesker som kommer utenfra. Vareberg: Når jeg lytter til det som sies, blir jeg slått av det som kanskje er den viktigste styrken ved nettopp vår region: Det å samarbeide. Evnen, og Evnen, og ikke minst viljen, til samarbeid gir Rogaland et unikt fortrinn Terje Vareberg ikke minst viljen, til samarbeid gir Rogaland et unikt fortrinn i konkurransen med alle andre regioner. Fylket vårt er ganske blått om vi ser det politisk, men samtidig den region som kan vise til det beste samarbeidet mellom næringsliv og fagbevegelse. Andre deler av landet er imponert over hva vi har fått til eksempelvis i ARNEsammenheng. Ett eksempel er Innovasjon Rogaland der ulike bedrifter samarbeider om framtidsorienterte prosjekter. Ellers nevner flere av dere viktigheten av kultur. Jeg er mer og mer overbevist om at griper vi muligheten til å satse her, vil kultur bli en viktig driver for næringsutvikling. Stavanger og resten av Rogaland er på mange måter understimulert når det gjelder slikt. Det viser det faktum at to konserter på forsommeren samler nærmere mennesker, og at over billetter til neste års R.E.M.- konsert rives bort i løpet av timer. Når vi går inn i kunnskapsøkonomien, vil viktigheten av kulturelle impulser bli enda større. Folk vil stimuleres. Og gjennom den fantastiske satsingen på kultur vil vår region bli noe annerledes. Jensen: Kunnskapssamfunnets største utfordring er å beholde de kloke hodene lokalt. Ser vi på mange av de lokale suksessbedriftene, er det ofte enkeltpersoner som har skapt grunnlaget for vekst og utvikling. Sevland: Det er utrolig viktig at vi hele tiden strekker oss mot nye mål. Og vi må bli flinkere til å ære de mange som på ulike områder gjør en kjempeinnsats. Tidvis hører vi at vi har for mange priser i vår region. Jeg er ikke enig i dette. Vi trenger tvert imot flere priser og utmerkelser. Til de som skaper noe, til de innovative, unge miljøene som gror opp rundt omkring. I en del sammenhenger må vi rett og slett bli flinkere til å dyrke det kollektive egoet vårt. Stangeland: Jeg tror også at mange mindre bedrifter, kall dem gjerne levebrødsbedrifter, med en annen og mer vekstorientert holdning har et stort potensial for vekst og utvikling. Innen IT eksempelvis har vi mange tomannsbedrifter med kjempekompetanse. Klart mange av disse kunne blitt mye større om man ikke kun så dem som et virkemiddel for det daglige livsopphold. Alfsnes: Kulturbegrepet ble nevnt. Jeg har arbeidet litt med initiativet på Tou Scene hvor en forsøker å få i stand en inkubator, en yngleplass, for ulike kulturvirksomheter. Det som er spennende i dette arbeidet, er at mange av byens og regionens egne synes det er så interessant at de ønsker å være med selv. Stavanger har i mange år nærmest eksportert unge til andre deler av landet og utlandet. Denne ungdomsgruppen er blitt veldig mobile. Om de jobber hjemme eller i utlandet, er ofte av mindre betydning for dem selv. At mange nå vil hjem, gir oss en fantastisk mulighet til å tenke nytt ikke minst innen kulturen. Dette gir Stavanger 2008 enorme muligheter, forutsatt at man dyrker dette miljøet. Ellers ble ARNE og Innovasjon Rogaland nevnt. Ikke minst Innovasjon Rogaland er i ferd med å bli et enormt viktig nettverk. Her fokuseres nyskaping gjennom å samle blant andre toppledere fra en del av de største bedriftene i 6

7 .. det er enormt viktig at næringslivet i regionen nå slår ring rundt Universitetet Terje Vareberg regionen. Ikke minst her må det satses mye sterkere på nyskaping, og nå ser vi en sterk vilje til dette. Hansson: Jeg tror det er viktig at vi er synlige, at vi alle tenker profil og kommunikasjon. Under frukt- og laksefestivalen i Hjelmeland nylig mer enn dobles innbyggertallet i kommunen for en stakket stund. Vi for vår del åpnet fabrikkutsalget noen få timer og la bak oss kroner i omsetning. Det er da jeg tenker: For en mulighet vi har. Om vi bare evner å gi folk det de vil ha, nemlig opplevelse. Vareberg: Den del av våre behov som vil dekkes av offentlig sektor, er på retur. Det betyr eksempelvis at næringslivet i større grad må ta ansvar. For kunst og kultur. For uterommet i byene våre. Alt det som sammenfattes i det moderne uttrykket corporate social responsibility, bedriftens ansvar om du vil. Sevland: Ja, og dette er en konkret utfordring til bedrifter og privatpersoner. Sats på nye, nyskapende og utradisjonelle kunstnere innen de ulike områdene. Visst er anerkjente utøvere flott og viktig. Men vi har også utrolig mange kreative på vei opp i vårt distrikt, og de trenger bekreftelse og stimulans enten de er musikere, bildende kunstnere, dansere, kokker eller bedriftsledere. Vareberg: Utrolig viktig, dette siste. Det er også noe av bakgrunnen for at SpareBank 1 SR-Bank årlig gir en million kroner til talentfull ungdom mellom 15 og 25 år. Jensen: Uansett hva vi snakker om av utfordringer i regionen, tror jeg noe av det viktigste er å beholde sulten på suksess. Det er viktig at vi ikke lar oss blende av gode tider. Og det er spesielt viktig at oljeselskapene og leverandørindustrien benytter de gode tidene til å investere i utlandet og slik sett utnytter internasjonaliseringspotensialet. Sevland: Et ensidig næringsliv har tidvis vært en stor utfordring for vår region. Vi har hatt det utrolig godt i perioder, uten at vi har tatt lærdom av det. I dag tror jeg imidlertid at folk forstår og erkjenner viktigheten av å ta fatt på nye utfordringer. Vareberg: Jeg tror også det er viktig at vi hele tiden har fokus på det jeg kaller filialisering av næringslivet. Blir en stor og viktig regional bedrift kjøpt opp, vil verdifulle arbeidsplasser trolig forsvinne raskt. Det at vi har bedrifter som Statoil, Skagen Fondene og SpareBank 1 SR-Bank er nok svært viktig. Stangeland: Og dessuten at det tas viktige initiativer slik vi i det siste har sett gjennom Aqua City samt utspillet fra Tore Lærdal og Laerdal Medical gjennom deres satsing. Det, og selvsagt mulighetene som oppstår gjennom satsingen på landets første gasskraftverk i vårt fylke. Vareberg: Det er enormt viktig at næringslivet i regionen nå slår ring rundt Universitetet i Stavanger. At vi på bred basis, i små bedrifter så vel som i store, tar eierskap til de mulighetene Ullandhaug-miljøet nå gir oss. Vi må være villige til å tenke langt fram i tid. Gjør vi det, har vi tidenes sjanse til å gjøre Stavanger og Rogaland til landets mest spennende region og en region som setter spor etter seg langt ut over Norges grenser. 7

8 Samlet vurdering Høstens konjunkturbarometer forsterker, med noen få unntak, hovedbildet av situasjon og framtidsutsikter som kom fram i forrige konjunkturbarometer. Signalene om økt omsetning, økt lønnsomhet og forventninger om flere ansatte innen store deler av næringslivet er blitt enda sterkere og tydeligere enn i forrige utgave. Økt behov for arbeidskraft har dessuten begynt å gi utslag i ledighetsstatistikken. Næringslivet i Rogaland nyter godt både av den generelle oppgangskonjunkturen og de rekordhøye investeringene i oljesektoren. Unntaket er deler av den landbaserte industrien hvor det ventes bemanningsreduksjoner. Fortsatt vekst i norsk og internasjonal økonomi Veksten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg kraftig opp i løpet av det siste året. Vekstutsiktene for 2005 ser ut til å bli om lag like gode. De fleste norske eksportnæringer har også opplevd vekst hittil i år. Årsakene er høye råvarepriser, svakere krone og bed-ring for internasjonal økonomi. Det er imidlertid knyttet en viss usikkerhet til effekten av høy oljepris på verdenshandelen. Positiv utvikling på arbeidsmarkedet I barometeret som ble gitt ut i sommer så vi klare tegn til at det ventes bemanningsøkninger innen flere næringer. Utviklingen i arbeidsledigheten den siste tiden kan være en indikasjon på at dette er i ferd med å slå til. Ved utgangen av september 2004 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er i overkant av 500 færre enn på samme tid i fjor. Flere ledige stillinger så langt i år er en indikator på at etterspørselen etter arbeidskraft er økende. Det er også verdt å merke seg at høy aktivitet på Haugalandet har ført ledighetsnivået i regionen ned på samme nivå som i resten av fylket. Kraftig nedgang i industrisysselsettingen Det er sysselsatte i Rogaland. Den samlede sysselsettingen var uendret fra utgangen av 2002 til utgangen av Det skjedde imidlertid forskyvninger mellom ulike næringer. De største endringene i antall arbeidsplasser finner man innenfor industrien og offentlig forvaltning, samt innen offentlig og privat tjenesteyting. Sysselsettingen innen industrien ble redusert med over personer fra 2002 til Nedgangen var størst innen mekanisk industri og prosessindustri. Innen offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting økte sysselsettingen med personer. Det var i all hovedsak offentlig og privat tjenesteyting som sto for økningen. Utover dette økte sysselsettingen innen varehandelen med om lag 700 personer, mens det innenfor hotell- og restaurantvirksomhet var nedgang i sysselsettingen. Primærnæringen økte med om lag 300 personer. Innenfor de øvrige næringsgruppene var det kun mindre endringer. Økende optimisme i de fleste næringene De fleste næringer signaliserer forventninger om økt omsetning, økt lønnsomhet og behov for flere ansatte. Næringslivet i Rogaland nyter godt både av den generelle oppgangskonjunkturen og de rekordhøye investeringene i oljesektoren. Unntaket er deler av den landbaserte industrien hvor det ventes bemanningsreduksjoner. Mange planlegger økt bemanning Høstens bedriftsundersøkelse bekrefter signalene fra vårens undersøkelse når det gjelder forventningene om økt sysselsetting. Unntaket er mekanisk- og prosessindustri hvor bedriftene, til forskjell fra i vår, samlet sett forventer redusert sysselsetting det kommende året. Årsaken er at flere store selskaper planlegger større bemanningsreduksjoner. Signalene om økt sysselsetting er særlig tydelige innen forretningsmessig tjenesteyting. Øverst på neste side vises en sammenstilling av resultatene fra de tre siste bedriftsundersøkelsene med hensyn til forventet utvikling i antall ansatte på ett års sikt. Forventninger om økt omsetning og bedre lønnsomhet Innenfor alle næringene venter de fleste bedriftene stabil eller økt omsetning til neste år. Det er forholdsvis få som venter reduksjon. Innenfor flere næringer er optimismen større i høst enn i vårens bedriftsundersøkelse. 8

9 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning Mekanisk og prosessindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Offentlig forvaltning Privat personlig tjenesteyting Offentlig personlig tjenesteyting Bedriftenes forventninger med hensyn til utviklingen i antall ansatte ett år fram i tid i de tre siste bedriftsundersøkelsene. Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Store deler av næringslivet har opplevd en positiv lønnsomhetsutvikling fra i fjor til i år. Innen de fleste næringene venter over 90 prosent av bedriftene stabil eller økt lønnsomhet til neste år. Flere venter økte investeringer Innenfor alle næringene venter de fleste bedriftene stabile eller økte investeringer til neste år, sammenlignet med inneværende år. Det er gjennomgående flere som forventer økte investeringer til neste år i høst enn det var i vårens undersøkelse. Eneste unntak er mekanisk og prosessindustri hvor det er en lavere andel som venter økte investeringer. Økt arbeidsinnvandring truer lærlinginntaket Høstens bedriftsundersøkelse viser at andelen bedrifter som benytter arbeidstakere fra de nye EU-landene har økt betydelig siden årsskiftet innen enkelte næringer. Flere er urolig for at økt bruk av billig utenlandsk arbeidskraft vil få negative konsekvenser for lærlinginntaket. 30 prosent av bedriftslederne innen bygg og anlegg og 20 prosent innen industri tror dette er en reell fare. Bedriftsundersøkelse Nov./des Bedriftsundersøkelse Mars/apr Bedriftsundersøkelse Aug./sept Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet * * Her ses det bort fra store reduksjoner innen en bedrift som er atypisk i.f.t. resten av utvalget På lenger sikt Store deler av næringslivet i Rogaland er inne i en positiv utvikling og utsiktene for neste år vurderes av de fleste næringer som gode. På lenger sikt vil imidlertid flere næringer kunne stå overfor store utfordringer. De høye oljeinvesteringene er en viktig drivkraft for den positive utviklingen i Rogaland. Investeringene på norsk sokkel vil bli betydelig redusert etter Dette vil kunne få store konsekvenser for en rekke Rogalandsbedrifter. Økt satsing på internasjonalisering er derfor viktig for at fylket skal beholde sin sterke posisjon innen oljerelatert virksomhet. På denne måten vil kompetanse og erfaring ervervet gjennom mange år kunne nyttegjøres andre steder. Oljeprisen er for tiden på et rekordhøyt nivå. Hvilke konsekvenser dette vil få for verdenshandelen er usikkert, men mange er urolig for at dette vil kunne dempe den internasjonale oppgangen vi er inne i. De eksportrettede bedriftene vil være særlig sårbare. Samtidig har vi i Rogaland mange bedrifter som er tjent med høy oljepris, og som oppnår høye inntekter med dagens oljepris. Et mer regionalt fenomen er den høye boligbyggingen som man har sett over flere år. Boligbyggingen er kommet som et svar på stor etterspørsel etter boliger og god omsetning av nye og brukte boliger. Flere har den siste tiden stilt spørsmålet om hvorvidt vi nå nærmer oss et metningspunkt. Vi er inne i en omstillingstid der næringslivet gjennom endringer i nasjonal- og internasjonal lovgivning må tilpasse seg stadig nye rammebetingelser. Disse endringene bidrar til å forandre konkurranseforhold og arbeidsoppgaver innen mange næringer og sektorer. Hvilke følger dette får for økonomien er ikke lett å forutse, verken for myndighetene eller for næringslivet. I dette konjunkturbarometeret ser vi effekter for arbeidstakere innen flere næringer som opplever konkurranse fra utenlandske arbeidere med andre lønnskrav og arbeidsvilkår. Spesielt innenfor bygg og anlegg, transportbransjen og industrien synes norsk lønnsnivå og arbeidsvilkår å være under press fra billig arbeidskraft utenfra. Samtidig som vi møter økt internasjonal konkurranse i Norge, er norske bedrifters virksomhet utenfor landegrensene stadig større. Mange bedrifter, særlig innen oljerelatert virksomhet, men også innen forretningsmessig tjenesteyting, finner markeder utenfor Norge. Næringslivet i fylket har mange bein å stå på og har tradisjon for å takle omstillinger. De tapte industriarbeidsplassene er så langt blitt kompensert av nye arbeidsplasser i annen virksomhet. Det er derfor all grunn til å se positivt på fremtiden i Rogaland. 9

10 Det ser igjen lyst ut for norsk og internasjonal økonomi Veksten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg kraftig opp i løpet av det siste året. Vekstutsiktene for 2005 ser ut til å bli om lag like gode. Også de fleste norske eksportnæringer har opplevd etterlengtet vekst hittil i år. Årsakene er høye råvarepriser, svakere krone og bedring for internasjonal økonomi. Usikkerheten knytter seg nå til effekten av høy oljepris på verdenshandelen. Sysselsettingen har hittil ikke økt i samme takt som økonomien. Sysselsettingsvekten kommer som regel senere i konjunkturoppgangen. Ledighetsprosenten går sakte nedover siden stadig flere melder seg på arbeidsmarkedet. Vi er sakte, men sikkert på vei mot lysere tider og følgelig strammere arbeidsmarked og lavere ledighet. Internasjonal oppgang fortsetter i 2005 Høy vekst i USA i 2004 følger av stimulans fra lav rente og ekspansive offentlige budsjetter. Det ventes noe lavere vekst i En annen positiv effekt i 2004 er at Japan får drahjelp fra kinesisk oppgang, men lav konsumvekst trekker ned veksten neste år. De største Euro-økonomiene vokser foreløpig moderat, men kan komme opp i 2 % årlig vekst. Samlet markedsvekst hos våre handelspartnere blir bedre i år og i 2005 enn i fjor. Industri-produksjonen samlet for Euroland hadde en marginal vekst på 0,4 prosent i Prognosen for 2004 og 2005 er høyere, og det vil gi mer drahjelp for norsk eksportindustri enn i fjor. I tillegg har de viktige Kilde: Consensus Economics, sept handelspartnere, Sverige og Storbritannia, høyere vekst i vente. Omtrent 70 prosent av norsk eksport går til EU. I 2004 er økningen i råvareprisene kanskje enda viktigere enn volumveksten. Norge ser ut til å bedre bytteforholdet kraftig i år. Prisene på olje, gass og aluminium samt fiskeprodukter har steget som følge av sterk etterspørsel fra USA og Kina. Dermed vil mange eksportbedrifter øke sin lønnsomhet gjennom året. Årlig prosentvis vekst i internasjonal industriproduksjon Industriproduksjon Euroland -0,5 0,4 2,1 2,5 Tyskland -1,2 0,1 2,6 2,5 USA -0,6 0,3 4,8 4,8 Japan -1,3 3,3 6,5 2,7 Sverige 0,3 2,1 6,1-5,3 Kilde: Consensus Economics sept 2004 En vedvarende høy oljepris i det siste gir en ekstra usikkerhet til oppgangen i internasjonal økonomi. Selv om dette er positivt for oljefondet og deler av norsk industri, kan en negativ effekt på våre handelspartnere etter hvert gi lavere etterspørsel for våre eksportnæringer totalt. Lysere tider i 2004 og 2005 I 2003 kjørte Norge svært sakte med en vekst i fastlandsøkonomien på under en prosent. Etter hvert har rentereduksjoner og ekspansiv finans-politikk satt i gang hjulene. Privat konsum vokser relativt kraftig og boligprisene har steget. Selv med moderat lønnsvekst i 2004 vil lav inflasjon sikre reallønnsvekst for husholdningene. Inflasjonen er svært lav på grunn av en nylig avsluttet lavkonjunktur og nedgangen i importprisene via fjorårets sterke kronekurs. For å få opp inflasjonen til målet på 2,5 prosent og stimulere sysselsetting og produksjon, har sentralbanken senket renten fra syv til 1,75 prosent på et drøyt år. Dette har svekket kronen som er av stor betydning for eksportbedriftene. Den svært lave inflasjonen tilsier at renten ligger lavt i lang tid hvis ikke finanspolitikken sprekker i høst. Norges Bank har nå et klart fokus på at kronen ikke skal styrkes betydelig som følge av deres politikk. Virkningene på økonomien totalt av store rentereduksjoner er mer usikker siden norsk økonomi har liten erfaring med så lav rente. En effekt som kan skape bekymring er husholdningenes lånevekst som lenge har vært over 10 prosent. 10

11 Kilde: SSB Nedgangen stopper for industrien For konkurranseutsatt industri er en svakere krone enn for ett år siden en positiv konsekvens av rentenedgang til nivå med Euroland. Rentedifferansen har gått ned fra over fire prosent til rundt null på halvannet år. Det er likevel et problem at kronen har variert så mye de siste tre årene, og bedriftene er usikre på hvilken kronekurs de skal planlegge ut ifra fremover. Eksporten fortsetter å vokse (i verdi) med ca 12 prosent for tradisjonelle varer i årets åtte første måneder. Det følger av høye råvarepriser, svakere krone og noe økning i volum. Dette er positive signaler for industrien, men er nokså relatert til økt kapasitet for metall - og petrokjemisk industri. Hittil i år har også industriproduksjonen tatt seg noe opp igjen etter flere år med nedgang. Industrisysselsettingen ble redusert med personer fra 2. kvartal 2003 til samme kvartal i år. Nivået fra 1. til 2. kvartal forble uendret på sysselsatte (ifølge SSBs nasjonalregnskap). Oljeinvesteringene øker, mens fastlandsinvesteringene er moderate Basert på den høye oljeprisen har oljeselskapene sett på sine tidligere prosjekter med nye øyne. Dermed øker leteaktivitet og investeringer knyttet til oljesektoren igjen. Både i 2004 og 2005 vil vi oppleve relativt høye oljeinvesteringer, og for 2004 totalt kan vi nærme oss mrd kroner. SSB anslår veksten i år til over 12 % i sine ferske prognoser. Den kan like gjerne bli høyere. Dette kan dra med seg andre investeringer i tilknyttede tjenestebedrifter og underleverandører. I fastlandsøkonomien er investeringene begynt å røre på seg. I 2. kvartal var veksten på nesten 4 % fra forrige kvartal. Likevel tilsier flere år med svak lønnsomhet at det vil ta tid før realinvesteringene vil vokse tilnærmet som i forrige oppgangskonjunktur. Sysselsettingen øker - ledigheten sakte ned På arbeidsmarkedet ser vi endelig en positiv utvikling. Samlet sysselsetting økte med over personer fra 1. til 2. kvartal i år. Nedgangen i industrisysselsettingen fortsetter, men stoppet opp i 2. kvartal på Det er ca 2000 færre ledige i industrien (inkl bygg og anlegg) sammenlignet med i fjor. Tjenestesektoren opplever som ventet høyest sysselsettingsvekst. Den svake lønnsomheten i 2002 og i starten av 2003 har tvunget bedriftene til ulike produktivitetstiltak som har holdt igjen sysselsettingsveksten. Det er også mange unge som har forlenget utdannelsen i påvente av et bedre arbeidsmarked. I en periode med ny optimisme øker dermed arbeidstilbudet samtidig med sysselsettingen, og det gir mindre reduksjon i ledigheten på kort sikt. Kilde: SSB Det relativt moderate lønnsoppgjøret i 2004 sammenlignet med årene vil sammen med økt etterspørsel på hjemme- og eksportmarkedene bidra til økt sysselsetting i år og i Vi er sakte, men sikkert på vei mot lysere tider. 11

12 Positiv utvikling i arbeidsmarkedet Tallene for september viser at antall helt arbeidsledige i Rogaland reduseres i forhold til samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet i fylket (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre månedene redusert med en prosent. I forhold til september 2003 er reduksjonen i ledigheten størst innen industriarbeid. Vi ser nå også reduksjon innen annet servicearbeid, handelsarbeid, bygge- og anleggsarbeid og naturvitenskapelige yrker, mens det er forholdsvis mindre endringer i arbeidsledigheten innen andre yrkesgrupper. I september var det størst økning i tilgangen av ledige stillinger innen handelsarbeid. Færre uten arbeid Ved utgangen av september var personer, eller 3,6 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på 739 personer i forhold til samme måned i fjor personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en økning på 218 personer i forhold til september Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av september personer, som utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er 521 færre personer enn det var for ett år siden. Når vi korrigerer for normal sesongvariasjon viser våre beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre måneder er redusert med 1 prosent. På landsbasis var personer, eller 3,8 prosent av arbeidsstyrken, helt ledige i september. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med september Bruttoledigheten i landet var i september personer, som utgjør 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Samme ledighetsnivå i nord og sør Regionalt er det nå omtrent like høy arbeidsledighet i nord- og sørfylket. Det har i mange år vært høyere ledighet i nordfylket enn i sørfylket, og vi merker oss at ledighetsnivået i nord og sør nå jevner seg ut. Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av september har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 5,7 prosent, fulgt av Helt ledige fordelt etter kommune. September Kommune Kvinner Menn Totalt I prosent av Endring fra arb.styrken Forrige mnd Ett år tidl. Aetat Stavanger Stavanger ,6 % Randaberg ,6 % 5-20 Finnøy ,3 % 2-3 Rennesøy ,6 % -2-6 Kvitsøy ,1 % 6 4 Sola ,2 % 5-32 Aetat Sandnes Sandnes ,0 % Gjesdal ,7 % Aetat Bryne Time ,4 % -9 3 Hå ,1 % Klepp ,6 % Aetat Egersund Eigersund ,0 % 2-51 Sokndal ,0 % Lund ,9 % -2-8 Bjerkreim ,9 % -3-8 Aetat Jørpeland Forsand ,2 % 0-1 Hjelmeland ,7 % 5 7 Strand ,7 % Aetat Sauda Sauda ,4 % Suldal ,1 % Aetat Haugesund Haugesund ,8 % Utsira ,0 % 1 0 Vindafjord ,0 % 2 1 Tysvær ,6 % Ølen ,5 % 4-5 Sveio (Hordaland) ,7 % Aetat Kopervik Karmøy ,5 % Bokn ,6 %

13 Stavanger med 5,3 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket. Flere ledige stillinger I september var det registrert en tilgang på ledige stillinger i Rogaland. Det er 29 stillinger mindre enn i samme måned i Det var størst økning i tilgangen av ledige stillinger innen handelsarbeid, undervisningsarbeid, bygge- og anleggsarbeid, industriarbeid og annet servicearbeid, sammenlignet med samme måned i Akkumulert hittil i år er det totalt registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på stillinger (11 prosent) sammenlignet med samme periode i Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. September I alt Denne I % av Endring Endring i % måned arbeids- fra samme fra samme styrken måned i fjor måned i fjor Østfold ,9 % % Akershus ,9 % % Oslo ,1 % % Hedmark ,1 % % Oppland ,5 % % Buskerud ,2 % 81 2 % Vestfold ,8 % % Telemark ,3 % % Aust-Agder ,2 % % Vest-Agder ,8 % % Rogaland ,6 % % Hordaland ,6 % % Sogn og Fjordane ,5 % % Møre og Romsdal ,6 % % Sør-Trøndelag ,0 % % Nord-Trøndelag ,8 % % Nordland ,3 % % Troms ,9 % % Finnmark ,7 % % Riket ,8 % % Langtidsledighet I september var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 400 personer (16 prosent) sammenlignet med september Arbeidsledige fordelt på yrkesbakgrunn Det var 25 prosent færre helt arbeidsledige med yrkesønske innen industriarbeid ved utgangen av september sammenlignet med samme tid i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst nedgang, fulgt av bygge- og anleggsarbeid der antall helt ledige er redusert med 14 prosent i samme periode. Fordelt på konkrete yrker ser vi størst reduksjon i antall helt ledige hjelpearbeidere i industrien, elektrikere, sveisere, rørleggere, stillasbyggere, platearbeidere, industrimekanikere, rørleggere og operatører innen olje- og gassutvinning. Arbeidsledighet fordelt på fylke Ved utgangen av september gikk antall helt arbeidsledige opp i fire av landets fylker sammenlignet med samme måned i fjor. Troms har opplevd størst økning i ledigheten det siste året (+12 prosent), mens Vest-Agder har hatt størst relativ reduksjon (- 13 prosent). Målt i antall helt ledige var det bare Hordaland som hadde større nedgang enn Rogaland det siste året. I prosent av arbeidsstyrken ser vi høyest andel helt ledige i Finnmark (5,7 prosent). Lavest ledighet finner vi i Sogn og Fjordane med 2,5 prosent helt ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 3,6 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av september på 3,8 prosent. Arbeidsledighet etter kjønn, alder og utdanning I perioden fra september 2003 til september i 2004 gikk antall helt ledige menn i fylket ned med 12 prosent, mens tilsvarende nedgang for kvinner bare var fem prosent. Dette er likevel en utjevning i forhold til det forrige Konjunkturbarometeret, men hovedårsaken er fortsatt at etterspørselen etter arbeidskraft i denne perioden har vært størst innen bygg og anlegg og industriarbeid, som er kjent som typisk mannsdominerte yrkesgrupper. Blant menn går antall helt ledige ned i alle aldersgruppene - minst i aldersgruppen år. Blant kvinner har det vært nedgang i ledigheten i aldersgruppene under 25 og bare små endringer i de øvrige aldersgruppene. Ved utgangen av september 2004 sammenlignet med september 2003 gikk arbeidsledigheten i Rogaland ned for personer innen alle utdanningsgrupper unntatt de med høyere utdanning (høyskole/universitet). Her gikk antall helt ledige opp med over 17 prosent. Mange av de arbeidsledige med høyere utdanning er yngre nyutdannede personer som mangler relevant erfaring. Aetat vurderer det som en særlig utfordring å finne frem til gode praksistiltak for å bistå denne viktige målgruppen. 13

14 Spesialtema: Økt arbeidsinnvandring Høstens bedriftsundersøkelse viser at andelen bedrifter som benytter arbeidstakere fra de nye EU-landene har økt betydelig innen enkelte næringer siden årsskiftet. Økningen har vært størst innen hotell og restaurant, bygg og anlegg og industri, særlig innen mekaniskog nærings- og nytelsesmiddelindustri. Mye tyder på at arbeidsinnvandringen kommer til å øke, særlig innen hotell og restaurant, industri og bygg- og anlegg. Flere er urolig for at økt bruk av billig utenlandsk arbeidskraft vil få negative konsekvenser for lærlinginntaket. 30 prosent av bedriftslederne innen bygg og anlegg og 20 prosent innen industri tror dette er en reell fare. Utvidelse av EU Fra 1. mai 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland, herunder Polen og de tre baltiske land. EU- utvidelsen og ny EØS-avtale fra samme tidspunkt innebærer i prinsippet fri bevegelse av arbeidskraft fra disse landene. Borgere fra de nye EU-landene har mulighet til å komme til Norge som arbeidssøkere uten arbeidstillatelse. Dersom de finner jobb innen seks måneder, vil de få tillatelse til å bo i landet over lenger tid. Avlønningen i bedriften som ikke er tariffbundet vil da være fri. Høyere arbeidsinnvandring I forbindelse med høstens bedriftsundersøkelse er det innhentet opplysninger om hvorvidt utvidelsen av EU 1. mai i år har endret rogalandsbedriftenes bruk av utenlands arbeidskraft. Snaut 500 bedrifter er med i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at andelen bedrifter som har benyttet arbeidstakere fra de nye EU-landene har økt betydelig innen enkelte næringer siden årsskiftet. Økningen har vært størst innen hotell og restaurant, bygg og anlegg og industri, særlig mekanisk og næringsog nytelsesindustri. Per september i år svarte rundt en fjerdedel av bedriftene innen hotell- og restaurant at de benytter arbeidskraft fra de nye EUlandene. Andelen er rundt 15 prosent innen mekanisk- og prosessindustri og transport. De største volumene i perioden 1. mai til 1. august finner vi innen transport og innen næringsmiddelindustri. Noe overraskende er det at en relativt liten andel bygg- og anleggsbedrifter som oppgir at de bruker utenlandsk arbeidskraft. Fylkesarbeidssjef i Rogaland, Truls Nordahl er urolig for at enkelte norske bedrifter tenker svært kortsiktig med hensynt til bruk av utenlandsk arbeidskraft. Enkelte av de medieoppslag som har vært den siste tiden, kan bidra til å gi Norge et dårlig rykte blant arbeidssøkere i blant annet Polen. Innen enkelte næringer er arbeidsmarkedet i ferd med å stramme seg til og vi ser at ledigheten går ned innen bygg- og anlegg og industri. Vi kan raskt komme i en situasjon der norske bedrifter vil trenge utenlandsk arbeidskraft. Slik jeg ser det representerer den utenlandske arbeidskraften en mulighet snarere enn en trussel, dersom disse er motivert til å komme til Norge. Vi ser flere eksempler på bedrifter som tenker strategisk i forhold til dette og har satt bruk av utenlandsk arbeidskraft i system for å bli mer konkurransedyktige. Hvor stort omfang dette vil få fremover vil avhenge av ledighetsutviklingen. Dårligere lønnsvilkår Halvparten av de bedriftene som i dag benytter utenlandsk arbeidskraft betaler disse lavere lønn enn de norske medarbeiderne. Det er særlig innen transport og industri at lønnsvilkårene har vært dårligere. Halvparten av bedriftene oppgir også at årsaken til at de benytter utenlandsk arbeidskraft er for å spare kostnader. Det oppgis ellers en kombinasjon av årsaker. En tredjedel oppgir sesongarbeid som en av årsakene, mens halvparten oppgir mangel på kvalifisert arbeidskraft. 14

15 Vi kan bli tvunget av konkurransemessige årsaker å kutte norske ansatte og bytte disse med utenlandsk arbeidskraft. Bedriftsleder industri Svein Fjellheim, distriktssekretær i LO Rogaland ønsker utenlandske medarbeidere velkommen til å arbeide i Norge. Han understreker imidlertid at dette må skje på like vilkår og at sosial dumping ikke aksepteres. Det er sterkt beklagelig hvis ulike bransjer tar inn billig arbeidskraft fra de nye EU-landene utelukkende av økonomiske årsaker. Dette vil kunne bli en kortsiktig gevinst. På relativt kort sikt vil disse kunne undergrave det norske arbeidsmarkedet og behovet for lærlinger. Dersom lærlingene presses ut av arbeidsmarkedet vil det ta flere år å rette opp skadene. Flere unge vil stå uten valgmulighet og få store problemer med å komme inn i arbeidslivet. Vi ønsker ikke flere unge i ledighetskøen, avslutter Fjellheim. Flere kommer etter Bedriftene som ikke har arbeidstakere fra de nye EU-landene i dag, ble spurt om de vurderer det som sannsynlig at de vil begynne å bruke slik arbeidskraft det neste året. Det er store variasjoner mellom næringene i svaret på dette spørsmålet. Innen hotell og restaurant og industri er det nesten 20 prosent av bedriftene som anser det som sannsynlig at de vil ta inn utenlandsk arbeidskraft. Innen bygg og anlegg er andelen 10 prosent. Selv om dette er en stor andel, er det vanskelig å vurdere hvor store volumer det kan bli snakk om. På spørsmål om hvilke lønnsbetingelser de nye medarbeiderne vil få, oppgir halvparten lavere lønnsnivå og halvparten samme lønnsnivå som de norske medarbeiderne. Flest faglærte 64 prosent av bedriftene som bruker arbeidskraft fra de nye EU-landene oppgir at det er faglærte medarbeidere som er ansatt. En tredjedel har ansatt ufaglærte medarbeidere, mens det er svært få som har ansatt funksjonærer. Lærlinginntaket trues Rundt 40 prosent av bedriftene som er med i utvalget oppgir at de har lærlinger. På spørsmål om de tror en eventuell økning i tilgangen på utenlandsk arbeidskraft kan få negative konsekvenser for bedriftens inntak av lærlinger er det relativt store variasjoner mellom næringene. Hele 30 prosent av bedriftslederne innen bygg og anlegg og 20 prosent av lederne innen mekanisk industri tror økt arbeidsinnvandring vil redusere inntaket av lærlinger. Flere av bedriftene hevder at rammebetingelsene for å ha lærlinger er for dårlige og at opplæringen og oppfølgningen tar for mye tid. Hvis det er gode fagfolk som kommer til nesten samme eller lavere timelønn enn lærlinger, så er vi nødt til å benytte oss av dette for å kunne være konkurransedyktige. Bedriftsleder bygg og anlegg Økonomi er stikkordet her. Hvorfor ta inn nye lærlinger til kr pr. time, når en kan ta inn polske fagarbeidere til samme pris, og som produserer 2-3 ganger mer? Bedriftsleder bygg og anlegg Fylkets fagopplæringssjef Kjell Reidar Hetland, er bekymret for de signalene som deler av næringslivet gir. Dersom viktige næringer som bygg og anlegg og industri de neste årene vil ta inn billig arbeidskraft fra de nye EU-landene på bekostning av lærlinger, vil vi få store problemer med kompetanseutviklingen her i landet. Fra og med neste år venter vi en økning i søkertallet på søkere per år. Denne veksten vil fortsette helt fram til Deretter vil vi få en utflating. Bygg og anlegg er blant de fagene som har fått økt popularitet den siste tiden og som vi venter vil får størst økning i antall søkere. Ungdommen har tatt på alvor de signalene som bransjen har gitt om behov for mer fagkompetanse. Jeg vil derfor anmode næringslivet om å ta ansvar og tenke langsiktig med hensyn til fagopplæringen de neste årene. Vi kan ikke akseptere at økt arbeidsinnvandring ødelegger det norske utdanningssystemet. 15

16 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning: Høy oljepris kan gi økt aktivitet Det ventes betydelig økning i investeringene på norsk sokkel i 2004 og Usikkerhet med hensyn til oljeproduksjonen internasjonalt har presset oljeprisen opp på et rekordhøyt nivå. Dette bidrar til økt leting og trolig også høyere utbyggingsaktivitet. Bedriftsundersøkelsen viser at det ventes økt sysselsetting innen næringen det neste året. Det var ved årsskiftet rundt sysselsatte innen oljeutvinning og bergverksdrift i Rogaland. Dette er omtrent samme nivå som året før. Historisk høy oljepris Oljeprisen i sommer har nådd et historisk høyt nivå. Det er faren for at det skal oppstå alvorlige problemer på tilbudssiden som driver prisen oppover. Frykten for terror i Midtøsten og uro i Venezuela sammen med økt etterspørsel fra kina og Asia skaper særlig press i markedet. I følge OPEC vil det ta flere måneder å øke produksjonen, dersom produksjonen brått skulle bli redusert. På kort sikt er det er få tegn som tyder på at etterspørselen vil bli dempet. Det internasjonale energibyrået IAEA tror at prisen vil fortsette å vokse mot et nivå nærmere 50 dollar per fat. Det som er spesielt nå er den høye forwardkurven, altså hva olje kan selges for i tiden fremover. Denne har tradisjonelt nærmet seg dollar, men er nå på over 30 dollar per fat. Markedet venter altså at oljeprisen vil forsette å ligge på et høyt nivå fremover. Dagens høye oljepris gjør at flere oljeselskaper ser på mindre utbyggingsprosjekter på ny. Felter som tidligere ikke ble sett på som lønnsomme tas opp til ny vurdering. I august besluttet blant annet Statoil å endre sine langsiktige oljeprisforutsetninger fra 18 til 22 dollar per fat. Økt leteaktivitet Den høye oljeprisen og nye tildelinger i 18. runde gjør at den oljerelaterte rederinæringen ser lysning. Flere av rederiene venter økt leteboring i nye og eksisterende blokker. Det nye eksportgassrøret fra Ormen Lange-feltet til England bidrar også til å sikre nye oppgaver for offshoreflåten. Til tross for at flere av offshorerederiene har slitt med lav aktivitet og røde tall i første halvåret, har flere av rederiene nå nye skip i bestilling. Flere oljearbeidsplasser i 2005 Det er stadig flere olje- og serviceselskap som planlegger å ansette flere medarbeidere. Bildet er betydelig endret siden fjor høst. Nesten halvparten av de som har svart på den siste bedriftsundersøkelsen oppgir at de vil ansette flere i løpet av det neste året. For ett år siden var denne andelen på litt over 30 prosent. Den siste undersøkelsen omfatter 25 selskap med til sammen ansatte. Samlet venter utvalget en sysselsettingsøkning på to prosent. Høye investeringer Investeringene på norsk sokkel kom i 2003 opp i 62 milliarder kroner. Oljedirektoratet venter en betydelig økning i investeringene i 2004 og Snøhvit og Ormen Lange er de enkeltprosjektene med størst omfang fremover. I tillegg er det flere mindre felt under utbygging, samt en mengde prosjekter for å øke utvinningen fra eksisterende felt. For å sette fokus på hvilke utfordringer petroleumsnæringen står overfor lanserte Olje- og energidepartementet (OED) i 2000 to utviklingsbaner for virksomheten på norsk sokkel, forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbane. Den langsiktige utviklingsbane ble noe justert i OEDs siste oljemelding som kom våren Basert på utviklingen så langt er det departementets forventning at vi skal nå den langsiktige utviklingsbanen. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til dette og det er derfor svært 16

17 viktig at næringen og myndighetene jobber sammen for å møte disse utfordringene. Den høye oljeprisen gjør at de fleste aktørene på norsk sokkel venter høyere aktivitet og som følge av dette økte investeringer. Nesten halvparten av de som har svart venter at markedet vil utvikle seg i en positiv retning det neste året. Rundt 30 prosent venter økt omsetning, lønnsomhet og investeringer det neste året. Flere av bedriftene som har svart trekker frem høye lønns- og pensjonsforpliktelser som en stor utfordring for næringen. Siden sommer har det pågått en konflikt mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund. Dette har medført at 500 personer har vært i streik eller vært rammet av lockout. For riggselskapene, som har hatt en rekke magre år bak seg, kom streiken på et svært vanskelig tidspunktet. Sommeren og tidlig høst er høysesong for boring. Flere småselskap Olje- og Energidepartementet har gitt klart uttrykk for at de ønsker velkommen flere mindre oljeselskap som kan utnytte funn og andeler som de store ikke prioriterer. Siden 2000 er rundt 20 småselskap godkjent for norsk sokkel. Den høye oljeprisen har gjort at pågangen fra små selskaper har skutt fart. Kraft og vannforsyning Det er stabilitet som preger kraft- og vannforsyning. Den siste bedriftsundersøkelsen viser på at selskapene venter en stabil bemanningssituasjon det neste året. Det ventes stabil eller økt omsetning og lønnsomhet. Flere av selskapene hadde rekordhøy lønnsomhet i Stort potensial i modne områder Harald Vabø, direktør for forretningsutvikling, Revus Energy As, Stavanger Vi ser et stort potensial i de modne områdene på norsk sokkel. Målet er å bygge opp et selskap med en balansert portefølje bestående av haleproduksjon, mindre funn og leteprospekter. Planen er å investere 150 millioner kroner i året på leting. Vi er fornøyd med å ha kjøpt andeler i to felter i produksjon, ettersom den største utfordringen for nykommere på sokkelen er å få tilgang på produserende felt. Det er mange som ønsker å kjøpe, men få som vil selge. Vi ønsker å ha en liten stab som besitter kjernekompetanse. Ellers baserer vi oss på et tett samarbeid med høyt kompetente leverandører i Stavangerregionen. Bak Revus står et gründerteam bestående av seks personer med lang og bred oljeerfaring og selskapet har nylig ansatt fem nye medarbeidere. Selskapet har solid kapital i ryggen fra investeringsselskapene Energivekst og 3i plc. 17

18 Mekanisk industri og prosessindustri: Lavere industrisysselsetting Industrisysselsettingen i Rogaland er på vei nedover. Dette viser blant annet den siste bedriftsundersøkelsen. Bedriftene innen mekanisk industri og prosessindustri venter en samlet sysselsettingsreduksjon på syv prosent det neste året. Fra januar 2003 til januar 2004 har sysselsettingen i denne næringen blitt redusert med nesten 10 prosent. Ledigheten er imidlertid synkende. Færre sysselsatte i industrien Mekanisk industri og prosessindustri sysselsatte ved årsskiftet personer i Rogaland. Av disse var sysselsatt i mekanisk industri og innen prosessindustrien. Over halvparten av industrisysselsettingen i fylket er innen mekanisk- og prosessindustri. Den registrerte sysselsettingen har gått ned med nesten 10 prosent fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal Nedgangen i landet totalt var på åtte prosent. Nedgang innen mekanisk industri Andelen av bedrifter som venter økt sysselsetting det neste året holder seg på rundt 40 prosent og er nærmest uendret siden årsskiftet. Dette viser den siste bedriftsundersøkelsen som omfatter 32 bedrifter med til sammen ansatte. Situasjonen er imidlertid at enkelte store selskaper planlegger større bemanningsreduksjoner. Dette gjør at næringen samlet venter en nedgang i sysselsettingen på 2,5 prosent. Flere av bedriftene har altså endret forventningene fra i vår, da de samlet ventet en sysselsettingsøkning på 2,3 prosent. Kapasitetstilpasninger og omstruktureringer ser altså ut til å fortsette. Flere av bedriftene er noe avventende med hensyn til markedsutviklingen neste år. Store deler av den landbaserte industrien venter stabil utvikling neste år. En tredjedel venter et mer presset marked. De oljerelaterte bedriftene opplever gode tider, og over 90 prosent venter en stabil eller positiv utvikling. Over halvparten av bedriftene innen mekanisk industri venter økt omsetning i Like mange oppgir at de hadde en omsetningsøkning dette året. Det er de små og mellomstore bedriftene som er mest optimistiske, mens enkelte av de store venter nedgang. Størst optimisme finner vi blant de oljerealterte bedriftene. Tall fra SSB viser at det på landsbasis har vært en moderat nedgang i industriens samlede ordretilgang fra 1. kvartal til 2. kvartal i år. Innen produksjon av oljeplattformer og moduler har ordretilgangen vært stabil, men betydelig lavere enn samme tidspunkt i fjor. Nedgang også innen prosessindustrien Innen prosessindustrien ventes en enda større sysselsettingsnedgang enn innen mekanisk. Selv om over halvparten av de 24 bedrifter som har svart planlegger å øke bemanningen, venter utvalget en samlet reduksjon på rundt 10 prosent. 18

19 Bedriftene representerer en sysselsetting på til sammen ansatte. Hydro Aluminium på Karmøy har gått ut med at bemanningen skal reduseres med 265 ansatte det neste året. Det er altså Hydro som vil bidrar til den negative sysselsettingsutviklingen i næringen. Undersøkelsen viser også at rundt 30 prosent av bedriftene har redusert bemanningen det siste året. 80 prosent av bedriftene innen prosessindustri venter at markedet vil utvikle seg positivt i Dette er noe av bakgrunnen for at rundt halvparten budsjetterer med høyere omsetning i 2005 enn i Det er svært få som venter nedgang. Høyest lønnsomhet innen oljerelatert Mange av bedriftene innen mekaniskog prosessindustri driver godt og rundt 30 prosent av bedriftene oppgir at de hadde en driftsmargin på mer enn åtte prosent i prosent hadde et negativt resultat. Undersøkelsen viser imidlertid at bildet er langt mer negativt for de landbaserte bedriftene. Mange sliter med lønnsomheten og bare 13 prosent hadde en driftsmargin på mer enn åtte prosent, 20 prosent tapte penger. Det er altså langt høyere lønnsomhet blant de oljerealterte bedriftene. Fortsatt vekst i oljerelatert Ikke overraskende er det gode tider for de oljerelaterte bedriftene. Nesten 80 prosent av disse har hatt omsetningsøkning i En like stor andel venter økning også neste år. Det er det høye investeringsnivået på norsk sokkel sammen med økt internasjonalisering som er årsaken til denne situasjonen. Oljedirektoratet venter at investeringene vil øke til rundt 70 milliarder kroner i 2004 og rundt 75 milliarder kroner i I tillegg bidrar også en god valutasituasjonen og lavt rentenivå til bedre rammebetingelser enn tidligere. Ingebrigt Aarbakke, administrerende direktør i Aarbakke AS, bekrefter at det går godt for mange av de oljerelaterte industribedriftene. Hans bedrift vil i år komme ut med en omsetning rundt 20 prosent høyere enn fjoråret. Det er økt marked for oljeservice på norsk sokkel, samt økte satsing på internasjonalisering som er årsaken til økningen. Aarbakke har planer om å fortsette veksten til neste år, med en økning på 20 prosent. Målet er at en stadig høyere andel av omsetningen skal være eksport. Det er ansatte 10 nye medarbeidere i år og det er planen at det skal ansettes 10 nye neste år. Fortsatt laver investeringer Det ser ikke ut til at industrien kommer til å øke investeringsnivået på kort sikt. Rundt 20 prosent av bedriftene planlegger økte investeringer, mens de fleste venter uendret nivå i Lavere ledighet Til tross for å sysselsettingen innen næringen er redusert det siste året viser tall fra Aetat at ledigheten er redusert med nesten 30 prosent fra august 2003 til august i år. Ledigheten blant sveisere og platearbeidere er redusert med henholdsvis 30 og 44 prosent. Blant hjelpearbeidere er ledigheten redusert med neste 20 prosent. Konkurransen fra lavkostland truer norsk industri Eldor Fjermestad, konserntillitsvalgt, Kverneland ASA Norsk industri preges stadig sterkere av den økende konkurransen fra lavkostlandene. Dette gjør at de aller fleste industribedriftene er nødt til å finne løsninger som reduserer kostnadene og øker lønnsomheten. Utviklingen går mot økt automatisering og mer fleksible og "smarte" arbeidstidsordninger. Dette gjelder også for Kverneland som er i ferd med å gjennomgå organisasjonen for å sikre fortsatt produksjon i Norge. Dessverre vil dette høyst sannsynlig innebære at vi blir færre ansatte i fremtiden. Vi må jobbe på to arenaer. Den ene er internt i bedriften hvor vi i samarbeid med ledelsen må finne mer kostnadseffektive løsninger. Den andre er den politiske. Det er sørgelig å se hvor tafatte politikerne er i forhold til å bedre rammebetingelsene for å sikre norsk industris fremtid. 19

20 Øvrig industri: Økende lønnsomhet innen øvrig industri Lønnsomheten innen øvrig industri er økende. Rundt 60 prosent av bedriftene som er med i den siste bedriftsundersøkelsen vil oppnå resultatforbedring i Innen nærings- og nytelsesindustri ventes i stor grad stabilitet, selv om det er stor usikkerhet knyttet til WTO-avtalen og fremtidige tollsatser. Innen trelast- og trevareproduksjon sørger høy byggeaktivitet for høy aktivitet og god lønnsomhet. Innen grafisk ventes en svak vekst i omsetningen. Ved årsskiftet var det sysselsatte innen øvrig industri. Øvrig industri omfatter nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon, produksjon av tekstil og lærvare, grafisk industri, petroleum og kjemisk produksjon og annen industriproduksjon. Størst er sysselsettingen innen nærings- og nytelsesindustri (5.200 sysselsatte) og grafisk industri (2.040 sysselsatte). Sysselsettingen innen øvrig industri har gått ned med to prosent side forrige årsskifte. Fortsatt stabil sysselsetting Høstens bedriftsundersøkelse viser at situasjonen innen øvrig industri er tilnærmet uendret siden sist vår. Undersøkelsen som omfatter 99 bedrifter med til sammen nesten ansatte, viser at 30 prosent venter en moderat økning i antall ansatte det nest året. Rundt 15 prosent venter nedgang, slik at den samlede sysselsettingen ser ut til å bli uendret det neste året. Det er relativt store variasjoner mellom de ulik næringene. Innen tekstilvareproduksjon og nærings- og nytelsesmiddelindustri ventes en svak oppgang, mens det innen grafisk ventes nedgang. Bedriftene innen trevareproduksjon venter i stor grad en stabil situasjon det neste året. Moderat oppgang i markedet Bedriftene innen øvrig industri har i lenger tid ventet på en oppgang i markedet. Dette har bare delvis slått til. Rundt en tredel av bedriftene oppgir at markedet har utviklet seg positivt i 2004, mens vel 20 prosent venter en positiv markedsutvikling neste år. Veksten ventes ikke å overstige 10 prosent. Størst er optimismen innen produksjon av petroleums- og kjemiske produkter og produksjon av elektriske og optiske produkter. Økt lønnsomhet Mange av industribedriftene har opplevd en forbedret ordresituasjon inneværende år sammenlignet med fjoråret. Rundt 60 prosent av bedriftene har økt omsetningen i 2004 og over halvparten venter økt omsetning også neste år. Det er flest innen trevareproduksjon og tekstilvare som har økt omsetningen. Færrest med omsetningsøkning er det innen grafisk. En stor del av bedriftene har også hatt resultatforbedring inneværende år. Dette gjelder nesten halvparten av bedriftene innen øvrig industri. Andelen innen grafisk er lavere enn resten. Over 40 prosent av bedriftene venter økt lønnsomhet også neste år. Driftsmarginen i 2003 varierer betydelig fra bransje til bransje. Andelen bedrifter som hadde et negativt resultat var høyest innen grafisk industri og nærings- og nytelsesmiddelproduksjon. Høyest lønnsomhet var det innen trelast- og trevareproduksjon. 20

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Utarbeidet av Asplan Viak

Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 24 Utarbeidet

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, januar 2005 01:2005

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer