Generasjonsmøte Se side 5. Nordberg menighetsblad. Nr. 2 Mars Ny leder Side 4. Strykeorkesteret Side 6-7. Konfirmantfestival Side 11

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 2 Mars 2015 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Ny leder Side 4 Strykeorkesteret Side 6-7 Konfirmantfestival Side 11 Påsketid Side12-13 og Ortodoks tro Side Generasjonsmøte Se side 5

2 på den annen side 2 Mirakelet i Brooke street I hjemmet sitt i Brooke street i London sitter en dypt deprimert Georg Friedrich Händel. Hans karriere og popularitet som komponist ser ut til å være over. Han har nettopp så vidt kommet seg etter et hjerneslag. Året er Han er 54 år gammel og dypt deprimert. Etter å ha flakket rundt en hel natt kommer han hjem. Alle i huset har lagt seg. Da ser han at det ligger en pakke med noen ark inni på bordet hans. Den er fra Charles Jennens, mannen som tidligere har levert ham tekster han har satt musikk til uten særlig hell. Händel har ingen grunn til å tro at det skal gå bedre denne gang. "Messias" står det på første side. Det er et oratorium nå igjen. Det var gått dårlig med de siste oratoriene hans. Men så begynner han å lese. Comfort ye, my people står det. "Trøst mitt folk " Det er en tekst fra Jesaja, profeten som skriver til et plaget folk i eksil. Händel rykker til: Var det et svar fra Gud, til et motløst hjerte? Han fortsetter å lese. Den natten får han ikke sove. På nytt summer det musikk i hodet hans. Han må skrive. Da tjeneren åpner døren neste morgen, sitter Händel fremdeles ved arbeidsbordet. Han har nesten ikke tid til å spise. Han skriver som besatt og vil ikke bli forstyrret. Og så skjer mirakelet: I løpet av tre uker lager han musikken til oratoriet Messias. Bibelordene blir til musikk. En ufattelig prestasjon! Det er Stefan Zweig som skriver om Händel i boka "Evige øyeblikk". Messias ble framført for første gang året etter. Og siden har det stått på korrepertoaret til jul og påske. Det er blitt ett av verdens mest framførte verk, kanskje musikkhistoriens største. Alle senere oratorier er påvirket av Messias. Jeg har vært med og sunget oratoriet én gang. For meg var det berikende - å bli kjent med Messias og å få være med og framføre verket. Det er bare å søke på Youtube, så kommer perlene på rekke og rad. Her er jublende korsang i Wonderful, Counsellor og vakker arie i He shall feed his flock. Det svinger og koker i All we like sheep, mens alvoret slår inn i I know that my redeemer liveth. All tekstene er hentet fra Bibelen. Til sammen blir dette refleksjoner over Jesu fødsel, lidelse og død, og tilgivelsens mysterium. Det går mot påske. I litteratur, bildende kunst og musikk er det kilder som kan gjøre påskens budskap dypere for oss og berike oss. Det kan være et alternativ til påskekrim og underholdningens uutholdelige letthet. I dette nummeret av menighetsbladet minner vi også om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Den holder oss fast i dagens virkelige utfordringer. Vi trenger begge deler både å skjerpe sansene for mennesker som trenger vår hjelp, og å fordype oss i påskens dypeste mening. Ha gode påskedager! Gunnar Grøndahl MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 7. juni Stoff til nummeret må leveres innen 27. mai Annonser: Kontakt menighetskontoret eller redaktøren. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: Du kan også som sms sende NBEblad 200 til nr Da gir du kr 200.

3 hva skjer? Nordre Aker kirkeakademi: Aktiv dødshjelp? Bli med tirsdag 24. mars! Tirsdag 24. mars er dagen for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Tema i år er vann: I kriser er vann kritisk. Tilgang på vann forandrer alt! Bli med og gå med bøsse! Onsdag 25. mars kl 20.00: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Spørsmålet er blitt aktualisert de siste månedene, gjennom historier om mennesker som av ulike grunner ønsker å få hjelp til å avslutte livet. Idag er det ikke lovlig å gi aktiv dødshjelp her i landet. Hvis loven skal endres, er det en del spørsmål som må besvares: Hva slags kriterier skal legges til grunn for å gi dødshjelp? Hvem skal gi denne dødshjelpen? Skal aktiv dødshjelp være et tilbud ved sykehus og sykehjem? Skal legene/sykepleierne ha reservasjonsrett? Hva er forskjellen på aktiv dødshjelp og lindrende sedering (smertebehandling) i livets siste fase? Er den det gjelder, i stand til å gi et kompetent samtykke? Vil det forventes av de som lider av en livstruende og uhelbredelig sykdom, at de ber om aktiv dødshjelp, hvis loven endres? De som deltar på møtet: Professor i etikk, Knut Ruyter, Det teologiske fakultetet., UiO Overlege Siri Brelin ved Senter for lindrende behandling, Kreftavd., Sykehuset Østfold. Allmennlege Svein Aarseth, Leder av Legeforeningens etiske råd Kl 19.00: Årsmøte for kirkeakademiet. Årsmelding og program drøftes. Valg av styre. Sted: Kirkestuen på Nordberg, Kringsjågrenda 1. Medlemmer: Gratis. - Ikke-medlemmer kr 50. Enkel servering. Møt opp i Nordberg kirke 24. mars kl 18.00! Tårnagenthelg 18. og 19. april! Vi trenger deg, en Tårnagent i Nordberg og Maridalen, født i 2006, til å være med å løse oppdrag og mysterier i Nordberg kirke lørdag 18. og søndag 19. april! Send en mail i all hemmelighet til elisabeth.danielsen. haare@oslo.kirken.no med navn på agent, skole/klasse og navn og kontaktinfo (tlf/e-post) til foresatte. Påmeldingsfrist: 10. april. Alle agenter vil få hemmelig brev i posten! Vår i hagen Også i år arrangerer Nordberg Lions sin Våraksjon, hvor strøkets hageeiere tilbys gjødsel, jord og andre hageprodukter levert ved døren. I uken etter påske vil alle hageeiere får tilbudet i sine postkasser. Du kan også gå inn på hvor du vil finne alle opplysninger og kan foreta bestilling. Utkjøring til kjøperne vil skje ettermiddag/kveld onsdag 22. april. Overskuddet går til Nordberg Lions humanitære hjelpearbeide lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 3

4 lokalnytt Ny leder på Nordberghjemmet er en praksis, som primært læres gjennom erfaring, og som har rot i sin kontekst." Hun er allerede i gang Fra 16. mars har hun vært på Nordbergjemmet for å gå sammen med Ellen Beccer Brandvold i en overlappingsperiode. - Det er fint! Ellen har masse erfaring og mye å fortelle. Tidligere har jeg hilst på tilsynslegen og økonomiansvarlige. I begynnelsen av mai skal vi innføre det elektroniske pasientjournalsystemet Gerica, som hjemmesykepleien og de fleste kommunale helsetjenestene benytter. Det blir noe å arbeide med. - Hvilket inntrykk har du av Nordberghjemmet? - Det er et godt sykehjem. Beliggenheten er fabelaktig. Det er et sted mange ønsker å være. Brukerundersøkelsene har vært gode. Brukerne står i fokus, og det må videreføres. Jeg har forresten vært innom for lenge siden. Jeg tok nattevakter på Nordberghjemmet da jeg gikk på sykepleieskolen, og jeg vet hvordan det er å arbeide innenfor tung pleie, sier Bratberget. Hun legger ikke skjul på at de ansatte har et tungt yrke, men sier samtidig at det er veldig viktig at arbeidsmiljøet er godt og at forholdene for de ansatte er gode. Gjennom det kan vi klare å rekruttere folk, sier hun. - Jeg gleder meg til å begynne, legger hun til. Tove Kristin Bratberget (49) bor i Kurveien på Kjelsås. Hun overtar som daglig leder av Nordberghjemmet 1. april Fra 1. april er Tove Kristin Bratberget ny daglig leder på Nordberghjemmet. I høst varslet nåværende leder, Ellen Beccer Brandvold, at hun etter fire år som leder ikke ønsket å fornye sin åremålsstilling ved Nordberghjemmet. Stillingen ble da utlyst. Det meldte seg 10 kvalifiserte søkere, som styret for Stiftelsen Nordberghjemmet så hadde samtaler med, før Tove Kristin Bratberget ble tilsatt. Hvem er hun? - Jeg er utdannet psykiatrisk sykepleier og kommer nå fra en stilling ved Sikkerhetspsykiatrisk avdeling ved Gaustad sykehus. Jeg har vært ved Gaustad i åtte år i ulike stillinger på ulike nivåer. Tidligere har jeg arbeidet ved somatiske sykehus, blant annet ved Rikshospitalet. Det meste jeg har drevet med, har vært innen spesialisthelsetjenesten, forteller Bratberget. Hun har også studert ledelse ved Høyskolen i Sogn og Fjordane og tok en master i ledelse for tre år siden. Nå skal hun lede Nordberghjemmet. Om ledelse - Går du inn i stillingen med en spesiell ledelsesfilosofi? - Jeg tror ikke man bare kan lære ledelse. Det er riktig nok en del prinsipper og instrumenter som må være på plass, men så vil jeg møte folk og høste erfaring. Jeg vil være der de ansatte er, kjenne kulturen og problemene på pulsen. Jeg er tilhenger av Henry Mintzberg, som blant annet sier: "Ledelse er verken vitenskap eller fag. Det Møtekalender Her ser du en kortfattet liste over arrangementer i strøket i ukene som kommer. Ytterligere omtale av møter i kirken kan du også finne andre steder i dette bladet. Tirsdag 24. mars kl i Nordberg kirkestue: Prof.em. Ole O. Moen: USA - Supermakt i dyp demokratisk krise. Sogn Seniorakademi. Tirsdag 24. mars om kvelden: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Konfirmanter og andre frivillige banker på dørene og ber om bidrag i bøssene. Onsdag 25. mars kl i Nordberg kirkestue: Bør vi legalisere aktiv dødshjelp? Med overlege Siri Brelin, prof. Knut Ruyter og allmennlege Svein Aarseth. Nordre Aker kirkeakademi. Tirsdag 14. april kl i en sofa på Riksarkivet: Jakten på kongelige arkiver. Tirsdag 21. april kl i Nordberg kirkestue: Veterinær Geir Erik Berge: Folk og andre dyr. Kan vi lære noe av dyrene i vår moderne tid? Sogn Seniorakademi Tirsdag 5. mai kl i en sofa på Riksarkivet: Fredsdagen 8. mai Se også oppslagstavla på side 29. 4

5 lokalnytt Generasjonsmøte på Nordberghjemmet I begynnelsen av mars var det for første gang babysang på Nordberghjemmet. Ni barn var påmeldt til dette møtet mellom generasjonene. Sambarytmer fra trommer, rytmiske instrumenter, babylyder, og den klare sangstemmen til Ellen Omdal Milsom: Det er mandag formiddag, og Nordberg menighet arrangerer babysang for beboerne på Nordberghjemmet. Denne mandagen er det første gang babyene underholder beboerne, og gleden er stor blant publikum. Ni små sjarmtroll fra 0-1 år underholdt den eldre generasjon med sang, regler, dans og rim. Foreldrene til de små babyene hjalp til å skape en uforglemmelig hyggestund, og Ellen Omdal Milsom hadde laget et flott program. - Jeg vil gjerne stimulere alle sansene, og skape et rom for foreldre og barn. Dette handler om samhandling og kommunikasjon. Mirakler skjer hver gang jeg jobber med eldre og spesielt med demente, forteller Milsom. Hun har allerede prøvd ut konseptet på Rødtvet sykehjem og fått gode tilbakemeldinger. Møtet var absolutt sterkt på Nordberghjemmet, også for de ansatte. Rytmene, sangene, rimene, reglene, dansen, såpeboblene som forsiktig ble blåst ut i lokalet; alt lagde en spesiell stemning, og flere blant publikum satt med tårer i øynene da forestillingen ble avsluttet med en kjent og kjær vuggesang. Minnene fra den gang en selv var liten, eller den gang en selv hadde små barn ble vekket til live hos flere. Møtet med generasjonene var en begivenhet, og noe utenom det vanlige. Mange smil, latter, tårer og øyekontakt ble utvekslet mellom store og små denne mandags formiddagen. Linda Jeppesen, aktivitetsleder på Nordberghjemmet Ellen Omdal Milsom er sangpedagog. Hun var ansvarlig for programmet på Nordberghjemmet. 5

6 lokalstoff Ikke det minste flaut! Juliet Jopling er utøvende bratsjist i Engegårdkvartetten og solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett. I tillegg dirigerer hun Nordberg Strykeorkester. Nordberg strykeorkester startet høsten Siden har oppslutningen eksplodert, og i dag har orkesteret 90 medlemmer fra 5 til 17 år. - Det som skjer her, er bedre enn Barratt Due, mener en av foreldrene. Søndag 21. mars holder de konsert i Nynorskens hus i Rosenkrantzgate, kultursenteret som BUL driver. De skal spille opp til dans, vals og halling. De skal spille brudemarsj, Allegro av Vivaldi og tema fra Harry Potter. Og de skal få støtte av Håvard Svendsruds trekkspill og ensemble. Tre aldersgrupper Det har blitt et spesielt strykeorkestermiljø på Nordberg. Her kan barn få tilbud om individuelle timer på skolen i AKS-tiden eller etterpå, enten de går på Kringsjå, Korsvoll eller Tåsen. Et aspirantorkester er for de som har spilt ca. ett år og kan spille enkle melodier. Barneorkesteret er for barn som har spilt i to-tre år, mens ungdomsorkesteret er for de i sjette klasse og oppover. Hver uke har de samspilløvelser på Korsvoll skole, ledet av Juliet Jopling. Hun har selv en datter i orkestert. Hun forteller hvordan det hele startet: En telefon og en start - Det var nok en mirakuløst blanding av forskjellige motivasjoner og så en telefon fra Anders Moen Hagalisletto! Jeg har bakgrunn i undervisning både av individuelle barn og strykeorkestre i England, og hadde begynt å undervise noen nabojenter på fiolin. Hovedsaklig er jeg utøvende bratsjist, så jeg hadde ikke opprinnelig tenkt å involvere meg så intenst i Nordberg Strykeorkester. Men jeg klarte ikke å unngå fristelsen! Det er rett og slett så givende å jobbe med disse nydelige barna, og å se hvordan de utvikler lidenskap for musikk! - Da Anders ringte, hadde Mari Lerseth, Ola Moen, Marianne Skui, Anders og jeg et møte, og da ble det bestemt at jeg skulle være dirigenten for et nytt orkester. Et hyggelig nabolagorkester, med åpne dører og ansvar for et kontinuerlig tilbud i undervisning på strykeinstrumenter på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler samt samspillsgrupper. Vi hadde lyst til å skape et miljø der det ikke er flaut å gå med fiolin på ryggen! Jeg kan også tilstå at vi har vært ambisiøse på barnas vegne fra dag én, for uten progresjon blir alle lei etterhvert. Under olabilløpet i fjor framførte orkesteret Battalia av Biber, med regi av Tyra Tønnessen og koreografi av Huyen Huynh. Nokså dramatisk, med falne barn og fine instrumenter i asfalten! Prosjektet hadde tidligere hatt premiere på operataket. 6

7 lokalstoff Vi har alltid understreket, at jo mer hvert barn gir selv, jo mer får de ut av opplevelsen ved å spille et instrument. Gøy med musikk - Hva tror du grunnen er til at så mange vil være med? - Det er jo veldig gøy med musikk! Og at tilbudet er på AKS og lett tilgjengelig, gjør det overkommelig for folk å være med. Det smitter jo, når noen barn har det artig, så vil selvfølgelig deres venner smake på det også. Vi må også innrømme med takknemlighet at vi bor i en bydel med ressurssterke foreldre Skidag i Maridalen Mars er en vintermåned. Men det var bare snø igjen på en flik av jordet, da det skulle være skidag etter gudstjenesten i Maridalen den 8. mars. - Vi var litt bekymret da vi kom her i dag. Hvor skulle skirennet være? sier Hilde Grønstad Sunde. Men Alf Reidar Dale hadde gått opp en 200 meter lang rundløype på jordet nedenfor kirken. Han våget ikke gå den så mange ganger, for ikke å tråkke gjennom. Men løypa holdt, uten salting. Og de 16 påmeldte barna gikk løpet på idealtid. Etterpå fikk alle gratis pølser og toddy. som setter pris på orkesteret og gir utmerket støtte til barna hjemme. Oppfølgingen mellom timene er nok avgjørende for at det blir progresjon. Her er mange gutter - Hvordan er kjønnsbalansen mellom gutter og jenter? - Kjempefornøyd med det! Vi har vært så heldig å få skikkelig fine gutter og jenter med i alle aldere. Jeg prøver å la gutter sitter sammen med gutter i orkestrene, og det sam - men for jentene. Det liker de! Samarbeid med skolene Orkesteret tilbyr også individuell undervisning i AKS-tiden på Kringsjå, Korsvoll og Tåsen skoler. - Vi er utrolig takknemlig til alle de tre skolene som vi samarbeider med. Det er kjempeviktig for miljøet og for mange foreldre at barna kan få undervisning i AKS-tiden. Det var ikke sånn i starten, og vi er veldig glad for den positive utviklingen vi har sett, og det gode forholdet vi har nå med alle skoler. Vi har også mange dyktige lærere! Og vi stiller opp mer enn gjerne når vi kan på skolens høytidelige dager, og spiller på julegudstjenestene, 17. mai, og ellers når vi er spurt om å bidra. Du kan lese mer om Nordberg Strykeorkester på deres hjemmeside. Der finner du også påmelddingsskjema: hvis du er mellom 5 og 18 år og interessert i å spille fiolin, bratsj, cello eller kontrabass. Olav på gress - og Leonard i farta. Skidagen samlet 16 løpere til start. Søndagsskolen på Youtube Et videoteam fra Søndagsskoleforbundet besøkte Jungelgjengen i Nordberg kirke i slutten av januar. De gjorde opptak fra gudstjenesten i kirkerommet og søndagsskoletimen i kirkekjelleren. På videon møter du både barn og ledere av Jungelgjengen. Resultatet ser du her: 7

8 lokalstoff I en sofa på Riksarkivet Speiderne forlater Gjerdingen Speiderne på Nordberg har i mange leid et utfartssted i Nordmarka fra Løvenskiold. Først var det Mago og så Gjerdingen. Men etter 12 år på Gjerdingen er det nå slutt på leieforholdet. Gunnar Grøndahl Tidligere var det skole på Gjerdingen. Da speiderne fikk leie stedet for 13 år siden, ble stedet rehabilitert og ga sengeplasser til 40 personer. Det ligger idyllisk til ved vannet, og speiderne har kunnet tilby de som ville låne stedet, både kanoer og fine turmuligheter, sommer og vinter. Gjerdingen har dermed også vært brukt som utfartssted for skoleklasser, idrettslag og andre grupper i strøket som ønsket seg en fin opplevelse. Men nå er det altså slutt. Thomas Smefjell har hatt kontakten med Løvenskiold: - Fra når gjelder oppsigelsen av avtalen? - Oppsigelsen, eller mangel på fornyelse som det egentlig er, gjelder fra 1. juli Vi har kontrakt for 3 år i slengen. - Hvorfor ønsker Løvenskiold å avslutte leieforholdet? - Løvenskiold har hatt en generell gjennomgang av sine utleieobjekter med tanke på brannsikkerhet, med spesiell fokus på dem som leies ut til større grupper, der risiko er høyere. Vi er en av de største i marka og ble derfor vurdert nøye. Vurderingen ble ikke foretatt av Løvenskiold, men et firma som har spesialisert seg på dette. Konklusjonen var at Gjerdingen ikke egner seg til utleie for større grupper da rømningsveier og slukningsutstyr ikke tilfredsstiller kravene til den type sted. Kostnaden i kombinasjon med at stedet er på Riksantikvarens gule liste (gjelder de fleste markaplassene) gjorde det umulig for LS å fornye kontrakten. - Er det en tendens at Løvenskiold heller ønsker seg flere fastboende på eiendommene i marka? - Ja, det er nok en strategi, men tror ikke det gjelder Gjerdingen. Her ser man nok for seg stedet brukt som hytte for en eller flere familier. - Blir det mye arbeid for dere å flytte ut, mye som skal fraktes vekk? - Ja, det blir nok en stor sjau, og masse som skal kastes. Spesielt fordi mye er plassbygd. Hvordan dette skal gjennomføres, skal vi gå igjennom med LS i mai. - Er det aktuelt for speiderne nå å søke samarbeid med Korsvoll idrettslag om hytta på Ørfiske? - Korsvollhytta er fin, men ikke så praktisk som speiderhytte. Dette fordi den ligger i et hyttefelt med mye nabo- I fjellet under Riksarkivbygningen ved Sognsvann i Oslo ligger det lagret 150 kilometer med arkiver som dokumenterer men neskers liv fra 800-tallet til i dag. Det gjør Riksarkivet til en naturlig møteplass og arena for historieinteresserte. Av vårens program for I en sofa på arkivet gjenstår det nå to møter. Disse populære gratisarrangementene med samtaler om fortiden, går nå inn i sitt fjerde år. Opp til 200 mennesker finner veien opp i skogkanten for å høre historikere, forfattere og kulturpersonligheter snakke om ulike spørsmål knyttet til historie og historieskrivning. Tirsdag 14. april kl : Jakten på kongelige arkiver Biografer må ofte søke høyt og lavt for å finne stoff om sine hovedpersoner, og gjerne i arkiver som er i privat eie. Tor Bomann-Larsen er nå i avslutningsfasen av arbeidet med sjuende bind i biografien om Haakon VII og dronning Maud, og han deler sine erfaringer fra jakten på kongelige arkiver i inn- og utland. Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner. Eva Bratholm, tidligere journalist i NRK og Dagbladet (leder samtalen). Tirsdag 5. mai kl : Fredsdagen 8. mai 1945 Dette var dagen da hele landet var farget i rødt, hvitt og blått. Men alle var ikke seierherrer denne forventningsfulle frihetsdagen.hvordan gikk det med taperne midt oppe i fredsrusen? Kveldens samtale blir et kritisk blikk på frigjøringen for 70 år siden. Egil Ulateig, journalist og forfatter. Hans Fredrik Dahl, professor emeritus i historie. Ulf Andenæs, tidligere journalist, bl.a. i Aftenposten (leder samtalen). Alle arrangementer er gratis. Det er salg av enkle forfriskninger. Velkommen! er, og speidere bruker mye plass. Det betyr ikke at den er uaktuell, men vi ser på flere alternativer. - Har Løvenskiold tilbudt dere noe alternativ som erstatning? - LS har uttalt at de ønsker å tilby noe annet hvis noe egnet dukker opp i fremtiden, og har derfor oppfordret speiderne til å komme med en kravspesifikasjon. - Hva ønsker dere selv? - Et eget leirsted er ekstremt viktig for speiderne. Spei- der- og ungdomsarbeidet på Nordberg hadde ikke vært det det er i dag uten Mago og Gjerdingen. Man må nesten ha vært en del av det selv for å se viktigheten av et eget sted og samlingspunkt. De som selv har vært en del av dette, vet hva jeg snakker om. Målet må derfor være å skaffe et sted der speiderne kan ha tilknytning over tid, om dette er en langsiktig leieavtale, samarbeid med andre eller andre alternativer vil tiden vise. 8

9 kirkestoff Menighetsutvikling i folkekirken Nordberg menighetsråd har bestemt at Nordberg menighet skal være med på prosjektet "Menighetsutvikling i folkekirken" (MUV) fra og med 2015 til Dette er et utviklingsprosjekt som tilbys fra Det teologiske menighetsfakultetet (MF) og går over en treårsperiode og vil involvere store deler av menigheten. ne omgang, er prosjektleder og forsker Erling Birkedal og stipendiat Sunniva Gylver. Hva skjer våren 2015? Mandag 9.mars var styringsgruppen på det første møte med de andre menighetene i Oslo-området som er med på MUV. Vi møttes da i Rælingen og tema for samlingen var "Menighet ved tro". Den kristne troen er det som gjør Norberg menighet til en kirke og ikke en hvilken som helst annen forening. Synniva Gylver utfordret til å forsøke å sette enkle og få ord på troen og på Gud. Ett av spørsmålene hennes var: Hvis du skal beskrive Gud med tre ord, hvilke ord vil du bruke da? Våren 2015 er det tre ting styringsgruppen i Nordberg MUV er særlig utviklet for å hjelpe menigheter i kirken i Norge til å utvikle seg på en måte som er hensiktsmessig for hver enkelt menighet. Det er derfor stor mulighet for å tilpasse de ulike verktøyene menigheten får tilgang på, slik at de passer for Nordberg. MUV i Nordberg har en styringsgruppe i menigheten som består av kapellan Gunnhild Nordgaard Hermstad (leder), Kari Skavlan Mogstad, Ellef Fange Gjeldstad, daglig leder Olav Lende, Bent Braskerud og Sigfrid Sollie Fremstad. Styringsgruppen møter andre styringsgrupper fra menigheter i Oslo-området en gang i semesteret til inspirasjonssamlinger. Disse ledes av forskere og fagpersoner fra MF. De som er med i denjobber særlig med. For det første vil vi legge til rette for at mange får muligheten til å skrive på menighetens tidslinje. På ulike arrangementer vil noen fra styringsgruppen henge opp en tidslinje der det er mulig å skrive inn det deltakerne på arrangementet synes er viktige hendelser i menighetens historie. Tidslinjen i Nordberg går fra 1962, da kirken stod ferdig, og frem til i dag i For det andre jobber styringsgruppen en del med generell og spesiell statistikk for menigheten. Statistikken har MF hentet inn fra SSB og Kirkedata og viser noe om befolkningssammensetningen i Nordberg og om hvor mange som døpes, konfirmeres, gravlegges og går på gudstjenester etc. For det tredje jobber styringsgruppen med en spørreundersøkelse som skal sendes ut til grupper i menigheten. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe oss til å forså, ikke bare hvor mange som f.eks. går på gudstjeneste, men hvordan den opplevelsen er. Å lese Bibelen på nye måter På alle sine samlinger bruker styringsgruppen også en del Nordberg og andre menigheter drøfter hvordan menighetene kan utvikles etter at stat og kirke har skilt lag. tid på å dvele ved og dele fra en bibeltekst. Dette er en bibelstudie-metode der en først leser en tekst i fellesskap. Deretter snakker en sammen to og to om det en ble opptatt av i teksten. I disse parene er det viktig at en lytter til det den andre sier, for til slutt går en sammen fire og fire. I denne gruppen på fire skal parene fortelle om det de har snakket om sammen, men en skal ikke fortelle om sine egne tanker om teksten en gang til. Derimot skal en fortelle hva partneren en først var sammen med, ble opptatt av og fortalte om. På denne måten blir det viktig å lytte til hverandre i parene. Og det kan være veldig spennende når andre setter ord på det vi selv akkurat har sagt, når en møtes fire og fire. Kanskje kan denne metoden brukes også andre steder menigheten møtes? Kom på årsmøtet! På årsmøtet for Nordberg menighet, den 12. april, vil styringsgruppen fortelle mer om statistikken for Nordberg menighet, og det blir mulighet til å sette sitt preg på tidslinjen for menigheten. Vi kan røpe såpass at vi ligger godt over landssnittet når det gjelder antall deltakere på gudstjenester og nattverd. Hva kan være årsakene til dette? Bli med, finn ut mer om menigheten og vær med på å prege menigheten videre! Vi i styringsgruppen i MUV vil veldig gjerne ha innspill til prosessen med menighetsutvikling. Vi kommer også til å skrive litt i hvert menighetsblad fremover om hva vi driver med. Det kan bli tre spennende år med menighetsutvikling i Nordberg menighet! 9

10 kirkestoff Studenten Konfirmantfestival 700 konfirmanter fra Vestre Aker prosti var lørdag 14. mars samlet på Idrettshøgskolen - til gudstjeneste, seminar med Changemaker fra Kirkens Nødhjelp, konsert, lek og trening med KRIK. Thorild Svanemyr er bestemor og studerer for tiden ved Teologisk fakultet for å bli prest. - Jeg er genuint glad i mennesker og glad i Gud, sier hun. I noen uker før påske har hun praksisperiode på Nordberg og i Maridalen. Hun er kommet halvveis i presteutdannelsen. I moden alder - som det heter - har hun altså bestemt seg for å skifte yrke. Hun var tidligere aktivitør og arbeidet for at mennesker som av ulike årsaker ikke lenger kunne gjøre det de var vant til, skulle finne nye ressurser for livet sitt. - Det er aldri helt svart, sier hun. Det er alltid noe som også er lyst. Nå skal hun fortsette med et 10 lignende diakonalt arbeid - som prest. - Jeg elsker å studere! Tenk å være bestemor og få lov til å sette seg ned for å lære! Hun har bodd fem år i Tyrkia. Hun har observert at muslimer har et annet forhold til sin religion enn mange kristne har. - De er stolte av sin religion, mens vi gjemmer Bibelen i bokhylla. Jeg ønsker å være med på å gi mennesker lyst til å ta religion inn i livet sitt igjen. Vi må lære oss å snakke om det vi ikke kan se, sier Thorild Svanemyr. Korsveien i kirken Ørnulf Ranheimsæter har laget 14 bilder som viser Jesu vei til Golgata. De er nå hengt opp i kirken sammen med forklarende tekster. Bildene kan brukes til å reflektere over det som skjedde i påsken, når du besøker kirken. Som et tegn på velsignelse får du en tråd knyttet rundt håndleddet. Sommertur for eldre Mandag 15. juni: Sommertur til Finnerud Gård i Sørkedalen. Fremmøte ved Nordberg kirke kl Tilbake ved kirken kl Finnerud drives av Røde Kors og tar imot besøksgrupper. Det er godt tilrettelagt for eldre. Blant annet er det en kort, asfaltert turvei omgitt av vakker sommereng, som også er grei for rullatorbrukere. Det serveres både kaffe og lapskaus og vi får høre Finnerudog Nordmarkahistorier. Det blir sang og musikk. Påmelding innen torsdag til Åshild på tlf Pris. 250,-. Dersom det er vanskelig å betale, ta kontakt med Åshild, så finner vi en løsning.

11 fotoalbum En gruppe fra Ten Sing Norway leder konfirmantenes bevegelser. Så er det trening med KRIK: "Stiv heks" er en lek mange kjenner. Heksa er tatt og blir ikke fri før en annen kryper mellom bena hennes. Variant: Er du tatt, må du ta en selfie, men du er ikke fri før du har minst tre andre med på bildet. Først ligger alle stille. På signal skal løpe så fort de kan til en av sidene. Men hvilken...? 11

12 påske Rundt sederfatet Cathrine og Joakim Adler bor i Nils Bays vei. Snart skal familien feire pesach - en av jødenes største høytider. Gunnar Grøndahl Fredag 3. april starter pesach, den jødiske påskefeiringen. Det er i vårmåneden Nisan, i mars-april, jødene feirer sin påske. Feiringen varer en uke, fra fredag til fredag. Ved solnedgang fredag innledes sabbaten. Noen familier er kanskje i synagogen først, før de drar hjem for å feire påske hjemme. Feiring i hjemmet - Pesach er en av de største, men kanskje ikke den viktigste, jødiske høytiden. Sabbaten er viktigst, sier Cathrine. - Feiringen hjemme i familien er det sentrale i den jødiske påsken. Vi har små barn på 4 og 7 år, så vi må starte tidlig på fredagskvelden, legger Joakim til. Familien regner seg som tradisjonelle jøder, etter skandinavisk standard. De følger Hagada, en rikt illustrert bok med stoff om hvordan pesach kan feires, men de er likevel ikke religiøse på den ortodokse måten. 12 Mat og logistikk Det handler mye om logistikk og om mat i jødedommen. Slik er det også i påsken. Cathrine forklarer: - Forberedelsene er nesten like viktig som det som kommer etterpå. For meg er det viktig å lage maten selv, så jeg kommer i den rette stemningen. Joakim fortsetter: - Huset skal lukte av helligdag, akkurat slik kristne tenker, når de sier at det skal lukte jul. Barna skal få være med på matlagingen. Det skaper nysgjerrighet og gode forventninger! Utferden fra Egypt Jødene feirer påske til minne om slaveriet i Faraos land på Moses tid og om flukten derfra for ca 3200 år siden. Fortellingen står i 2. Mosebok, i den boken som på latin kalles Exodus - boken om utferden. Det er en grunnleggende fortelling i jødedommen. Den handler om hvordan hebraiske stammer ble til ett jødisk folk. Og det som hendte den gang, skal gjøres nåtidig gjennom påskefeiringen, slik at enhver jøde til alle tider, skal kjenne historien og se seg selv som en som er sluppet unna slaveriet. Fortellingen gir jødene identitet. - Jøder som feirer påske tolker nok historien på ulike måter. For meg er det en markering av frihet, som det er viktig å bringe videre til barna. Jødene har ikke alltid vært frie! I tillegg har moderne hagada et universelt perspektiv: Flukt fra slaveri til frihet angår mange flere enn jødene. Samtidig er det ingen Det er mye god pedagogikk knyttet til jødenes pesach. Cathrine Adler viser figurer som kan illustrere utferden fra Egypt for barn. som gleder seg over de straffene som rammer Egypt. Vi minnes, men gleder oss ikke over det, forklarer Joakim. Huset skal ryddes Før påsken skal huset gjennom en "vårrengjøring". Det gjelder å forberede seg på flukten. Huset skal ryddes og kvitte seg med all "syret mat", gjær, Joakim Adler med sederfatet.

13 vanlig brød og siktet mel. - Vi tilhører den askenasiske tradisjonen i jødedommen, så vi skal heller ikke ha belgfrukter i huset, sier Cathrine. - Men dette er mest en symbolsk vårrengjøring hos oss. Hovedsymbolikken gjelder brødet. Vi spiser usyret brød alle dagene i påsken. Poenget var at jødene i Egypt måtte gjør seg klar til å reise på kort varsel. De kunne ikke lage brød som trengte tid for å heve seg. Barnas rolle Hva forstår barn av denne feiringen? Cathrine forteller at datteren deres har gått og sønnen fortsatt går i Den Jødiske Barnehagen, og der bruker de god tid på å forberede barna på påskefeiringen. - Barna har en viktig rolle under påskefeiringen. Vi bruker tre ukers tid i barnehagen på forhånd, så de kjenner hele historien om utferden fra Egypt og kan forberede seg på den rollen de skal ha under påskefeiringen. Symbolikken på sederfatet Fredag kveld skal påskefeiringen markeres hjemme med sederaften. På bordet står det usyrede brødet matza: "Dette er elendighetens brød, som vår fedre spiste i Egypt". På bordet står også sederfatet, med de symbolske rettene: En blanding av eple, nøtter, kanel og rosiner skal minne om mørtelen, som israelittene brukte da de drev murarbeid for faraoene. Kjøttbeinet minner om lammet som ble ofret og blodet som ble strøket på dørkarmene. Salaten eller persillen er egentlig det samme: Påsken er en vårfest, der det grønne begynner å spire. Samtidig skal persillen dyppes i saltvann, en påminnelse om tårene som jødene gråt da de var slaver i Egypt. Et hardkokt egg er symbol på liv. Joakim forteller at han også har hørt at likesom egget blir hardere når det kokes, i motsetning til mye annen mat, så er det et symbol på jødene som også blir hardere og sterkere, når de møter motstand. Pepperroten smaker sterkt og bittert og er et symbol på slaveriets harde virkelighet. En annerledes aften Alt dette, sammen med usyret brød og fire beger vin, skal inntas i løpet av sedermåltidet. - Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder? spør familiens yngste medlem. Og de voksne svarer, viser til rettene på sederfatet, og forteller hvorfor de feirer pesach. - I tillegg synger vi og leser tekster fra Hagada, sier Cathrine. Og etterpå spiser vi et påskemåltid. Det kan være kylling, leverpaté, kokte egg i saltvann, jødisk hønsesuppe og gjerne fiskefarse i askenasisk tradisjon. Etterpå kan du bli veldig mett! - Hvor lang tid tar en slik sederaften? - Det er et godt spørsmål! Jeg har vært med på kvelder som tar 4-5 timer, hvis vi bare er voksne, for da er det så mange som skal fortelle noe! Men hos oss med barna på 4 og 7 år varer måltidet kanskje en times tid, sier Joakim. De aller fleste jøder i Norge feirer pesach. Men det skjer på ulike måter. - Jeg har en tradisjonell bakgrunn, og jeg holdt kosher da jeg bodde alene, og jeg holder meg fortsatt ganske strengt til koshermat. Joakim kommer fra en annen tradisjon. Men vi prøver å møtes på halvveien, sier Cathrine. - Det er utfordrende å ta til seg nye tradisjoner og gi opp de gamle, legger Joakim til. Middag for alle! Nordberg menighet har fått et nyt tilbud: Middag for alle en gang i måneden i kirkestua. Første gang kom det 50. Andre gang var det 80 påmeldte! På kjøkkenet får Chawee (i midten) hjelp av Rung og Eivina (foran) og Else Blom (aller bakerst). - Det ble tomt for mat siste gang. Det var litt pinlig, sier diakon Åshild Stordrange. Men vi får lære til neste gang... Hver andre onsdag i måneden kl disker vår thailandske kokk Chawee opp med asiatiske retter. På menyen 11. mars sto det Panang-kylling, kyllingwok i østersaus og ferske vårruller med Hoisin-dip. Alt sammen i milde former. Noen av de som benyttet seg av tilbudet, er de som kommer fra "Etter skoletid". Andre skal starte Bago-øvelse kl Andre igjen kan være pensjonister eller travle foreldre. Her er det i alle fall mat og hygge. Neste gang er 13. mai og 10. juni. Maten koster kr 40 for voksne og kr 20 for barn. Det er påmelding til diakon Åshild Stordrange med frist tirsdagen før: Tlf eller ashild.stordrange@oslo.kirken. no. 13

14 håndverk En råtten sak Grantreet i barnehagen skrantet, og de fant ut at det var best å felle det. Da de fikk se hvordan treet var innvendig, var de først forskrekket - og så glade for at treet ikke lenger var noen trussel for barna. Frysja Farvehandel AS Din lokale farvehandel med bredt utvalg av maling! Velg blant et stort utvalg av farger - Nordsjø Terrassebeis 2,5 liter til 299,- - Trebitt terrassebeis 2,7 liter til 349,Tilbudet gjelder hele april. VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM Produkter fra alle norske produsenter. Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget! Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru. Åpningstider man fre til Torsdager til Etablert 1968 TLF: Frysja Farvehandel OSLO: Frysjaveien 40. Tlf: Åpent: Hverd Lør E-post: post@frysjafarve.no Din lokale elektriker Alt av elektriske anlegg Styringssystemer Belysning Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf post@everycare.no 14

15 til ettertanke Slik jeg ser det: Terror på Nordberg? Helge Kjøllesdal Terroren i Paris og København har reist en bølge av følelser som kanskje også har skyldt innover de fredelige husene på Nordberg: Kan slikt skje her? Eller er det utenkelig? Bydelen vår har få kamparenaer for religionsdebatter som kan provosere fram angrep fra folk som ikke vil oss vel. Mon ikke vi bare kan slå oss til ro? Disse linjene er ikke skrevet for å kalle fram fysiske borgervern mot terror. Snarere tvert om. Kunnskapen om at terroren er kommet litt nærmere bør likevel føre til refleksjon om hvordan vi skal håndtere de nye realitetene. I stedet for passivt å tviholde på håpet at freden skal forbli i vårt nærmiljø, har begivenhetene både i Paris og København fortalt oss i hvert fall dette: Vi må drive med aktivt forebyggende virksomhet. Fredsarbeid og brobygging krever handling. Historien om de muslimske ungdommene som slo en beskyttende ring rundt synagogen i Oslo har gått sin seiersgang verden rundt. Varmen lyser ut av en slik overskrift. Hendelsen taler minst like sterkt som rosetogene etter 22. juli-tragedien. Bare symbolhandlinger, sier noen. Like fullt er de uttrykk for at vi kan overkomme det som skiller oss, det som skaper fiendebilder, ved aktivt å vise at vi vil hverandre vel. Vi viser hverandre respekt, ikke bare ved å si det, men ved å gjøre det - på tvers av kulturelle, religiøse, sosiale og politiske skillelinjer. Nordberg har tilsynelatende ikke de samme multikulturelle og sosialt utfordrende skillelinjene som de sliter med i forstedene til Paris. Likevel er det ikke grunn til å slumre hen i selvtilfredshet og ta for gitt at fredstilstand er gitt for denne bydelen. Også her er det mennesker som fryser, ikke nødvendigvis på grunn av den norske vinteren, men fordi de ikke blir sett. De blir ikke regnet med. De faller utenfor og blir mobbet og trakassert. Det kan være ting som skjer i det skjulte bak pene stakittgjerder og hyggelige skolefasader. Også i "vellykkede" bydeler som topper statistikker over hvem som lever på livets solside, kan det være grunn til å lære av de muslimske ungdommene som slo en beskyttende ring rundt synagogen. Over alt finnes det mennesker med innestengt sinne og personer som opplever diskriminering. Disse har behov for at vi strekker ut en hånd og virkelig ser dem. Ikke med mistanke, men med respekt og omsorg. Det er tankevekkende at en god del av dem som slutter seg til IS og andre terrorbevegelser kommer fra miljøer og ressurssterke familier som lever på solsiden, forteller de som har undersøkt dette. Mitt bibelsted "Når du kjem, so tak med deg den kåpa som eg let att i Troas hjå Karpus, og bøkene, serleg skinnbøkene!" (2. Tim ) Paulus er ein av dei store forfattarane. Og det meiner eg. Om han ikkje hadde skrive noko anna enn den såkalla "Kjærleikens høgsong" (1. Kor. 13), ville det ha kvalifisert til ein plass i litteraturhistoria. No kan ein hevde at Bibelen er skriven av ei lang rad med store (og i dei fleste tilfelle anonyme) forfattarar, men Paulus er vel den ein veit mest om. Han la ut på lange og strabasiøse reiser. Han forkynte. Han møtte sterk motstand. Og han skreiv. Dei breva hans som er bevarte, fyller 100 sider med ørlita bibelskrift. No er det eit anna bibelord som eigentleg er mitt, sidan far min (som konfirmerte meg) skreiv det inn med fyllepenn i konfirmasjonsbibelen. Og det er også frå eitt av breva til Timoteus, 1. Tim (og i morfar min si språkdrakt): "Strid den gode striden i trui, grip det ævelege liv, som du vart kalla til " At dette likevel ikkje blei bibelordet mitt gjennom livet, kan vel skuldast at det kjendest litt vel krevjande, og at eg visste at det eigentleg var skrive til Timoteus og ikkje til meg. Paulus er ein forkynnar, urokkeleg i si tru. Men han er også eit heilt menneske, med alle menneskelege trekk og behov, og med omsorg for sine venner. Han tenkjer på kvardagslege ting, på mat og klede. Og for meg er dette eitt av dei mest rørande augeblikka i Bibelen. Paulus sit i Roma, med fiendar på alle kantar, og det er berre Lukas som er att av vennene. Han kjenner seg einsam. Han kjenner at det blir kaldare i veret. Og skriv derfor i vers 21: "Gjer deg umak med å koma fyre vinteren!" Og ikkje minst, han saknar bøkene sine! Han vil lese! Og særleg i skinnbøkene! Det er kanskje ingen som veit om Timoteus nokon gong kom seg til Roma, med kåpa til Paulus og boksamlinga hans. Men eg vil helst tenkje at han gjorde det, og at han og Paulus hadde nokre fine kveldar, med høgtlesing, gode samtalar og ei lite glas vin for helsa si skyld. Ragnar Hovland Mitt bibelsted Har du et bibelsted, en bibelfortelling eller et bibelvers du liker godt eller er opptatt av - og gjerne vil dele med andre? Mulighetene er mange: Det kan for eksempel være fra Mosebøkene, Salmenes bok, fra en av de gamle profetene, fra evangeliene, fra Paulus brev eller fra andre nytestamentlige skrifter. Send det inn til nordberg.menighetsblad@gmail.com, gjerne med en kort begrunnelse! 15

16 Et meningsfullt valg Den 13 og 14. september er det valg på nye menighetsråd på Nordberg og i Maridalen, og fram til 1. mai kan du påvirke hvem som skal stå på listen over kandidater. kontoret for å få vite krav til hvilke opplysninger som skal være med om hver kandidat. Alle kandidatlister skal ordnes i prioritert rekkefølge og ikke alfabetisk. Kandidatlister bør ha minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn, og minst 20 prosent representasjon av ungdom under 30 år. Forslag til kandidater til menighetsrådet på Nordberg kan meldes til nominasjonskomiteen ved Svein Harsten, svein@ronningen.no / mob: , innen 15. april Medlemmer i Den norske kirke som senest fyller 18 år i løpet av 2015, og som bor i menigheten, kan stille til valg til menighetsrådet. Alternative lister Menighetsrådet har oppnevnt en nominasjonskomité som skal lage en liste. Det er i tillegg anledning for andre til å levere inn egne kandidatlister innen fristen 1. mai Forslag til kandidatlister skal være underskrevet av 10 stemmeberettigede medlemmer. Kontakt menighets- 16 kirkestoff To valg Kirkevalget finner sted 13. og 14. september 2015, med forhåndsstemming fra 10. august. Direkte valg på sju leke medlemmer av bispedømmerådet finner sted samtidig som menighetsrådsvalget. Medlemmene av bispedømmerådet utgjør også Oslo bispedømmes medlemmer av Kirkemøtet, det høyeste organet i Den norske kirke. Kirkevalget holdes samme dag som kommune- og fylkestingsvalget og i nærheten av de offentlige valglokalene. Alle stemmeberettigede medlemmer av kirken vil få tilsendt et valgkort i posten før 10. august. Der vil det stå hvor man kan stemme. 10 gode grunner til å være med i menighetsrådet: 1. Du bidrar til å holde kirken levende 2. Du blir del av et kristent fellesskap 3. Du gjør en viktig jobb i lokalmiljøet 4. Du kan sørge for et trygt og godt fritidstilbud for barn og unge 5. Du får innblikk i og påvirker de demokratiske prosessene i kirken 6. Du får et nytt nettverk i lokalmiljøet ditt 7. Du kan sørge for at din kirke er en åpen og inkluderende kirke 8. Du preger aktivitetstilbudet i nærmiljøet ditt 9. Du får nyttig styreerfaring som du kan bruke i andre sammenhenger 10. Du kan oppdage nye sider ved deg selv (Kilde: - Etter snart fire år i menighetsrådet i Nordberg menighet, vil jeg utfordre andre til å ta opp stafettpinnen. Det er ikke farlig å sitte i menighetsrådet. Det kan til og med være moro! Hvis du blir spurt om å stille til valg til høsten: si ja! Hvis du ikke blir spurt, men tenker at du har noe å bidra med: Snakk med menighetsrådets leder Karl Georg Øhrn eller en av de ansatte. Menigheten trenger engasjerte og flinke folk i sin øverste ledelse. For det er nettopp det menighetsrådet er - øverste ledelse. Menighetsrådets makt I motsetning til mange andre kirkesamfunn, er Den norske kirke demokratisk styrt. Det betyr at det ikke er sognepresten som har mest innflytelse og makt. Heller ikke andre ansatte eller biskopen. Det er menighetens trofaste, ordinære medlemmer som bestemmer gjennom det valgte menighetsrådet. Du får reell innflytelse når du sitter i et menighetsråd. Du er med på å ta beslutninger om hvem som skal jobbe i menigheten, om hvordan penger skal brukes, om hvordan menigheten skal utvikles. Møtene Så hvordan foregår et menighetsrådsmøte? I det rådet som har fungert siden 2011, har både faste medlemmer og varamedlemmer jamt og trutt stilt opp på alle møter. Sammen med et par av de ansatte, har vi vært Si "Ja"! Elin Toft har vært med i menighetsrådet på Nordberg i fire år. Nå slutter hun. Her er hennes erfaringer med menighetsrådet. mennesker som har trykket oss sammen rundt bordet på et (som regel) altfor lite kontor. Vi har jobbet oss gjennom sak etter sak som menighetens administrative leder og rådets arbeidsutvalg har forberedt. Noen ganger litt slitsomt. Ofte mest moro. Uenighet Det betyr ikke at alle rundt bordet alltid ser likt på ting. Tvert imot har vi hatt saker de siste fire årene som har delt rådet i to (om ikke tre eller fire), særlig i saker der vi har vært uenige ut fra teologisk ståsted. Rådet består av mennesker med mange ulike oppfatninger. Men vi er ikke et meningsfellesskap, men mennesker som har et felles mål: å gjøre det beste for Nordberg menighet. Vi har derfor kunnet legge ulikheter bak oss og samarbeide videre, selv etter store og ganske opprivende diskusjoner. Innsikten Gjennom menighetsrådet har jeg fått god innsikt i hva som rører seg på grasrota i Nordberg menighet. Det er moro å få besøk på møtene av barnehagens styrer som forteller om en barnehage som både barn, foreldre og ansatte er strålende fornøyd med. Det er oppløftende å møte ungdomsarbeiderne som rapporterer om hvordan arbeidet utvikler seg. Det er fint å høre fra prestene, trosopplærer, diakon og organist. Vi er heldige som er medlemmer av en stor og aktiv menighet! Så blir du spurt om å sitte i menighetsrådet: si ja!

17 Kvinner ved brønnen Tirsdag 21. april kl er det en kort gudstjeneste med nattverd i Nordberg kirke. Tekstmeditasjon ved Gunnhild Nordgaard Hermstad. Kvinnesamling i kirkestuen etterpå, med enkel servering og tro-og-livfellesskap. Vel møtt! Menighetens årsmøte Menighetens årsmøte holdes under kirkekaffen etter gudstjenesten søndag 12. april. Da skal årsrapporter, regnskap og budsjett legges fram, og da blir det anledning til å drøfte menighetens virksomhet. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Bli fast giver! Menigheten trenger faste givere. I en aktiv menighet med mange frivillige medarbeidere er det virksomheter som ikke får støtte fra stat eller kommune. Vi lønner blant annet en diakon i full stilling, dirigenter og ledere til barneog ungdomskor. Hvis du blir med i givertjeneste, gjør vi en avtale om en fast sum som trekkes fra kontoen din hver måned. Du bestemmer beløpet. Ta kontakt med menighetsforvalter Olav Lende! Mitt bibelsted Etter skoletid 5. klassinger på Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler inviteres til kirkekjelleren på Nordberg etter skoletid 2. onsdag i måneden. Hver dag kl : 8. april 6. mai 3. juni Der vil de møte erfarne lærere som tilbyr mat, lek og litt alvor. Det er fint med påmelding til kirkens e-postkasse, men det går også fint an bare å møte opp. kirkestoff "Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var! Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke?" Jes 43,18-19 (1978-overs.) Dette bibelstedet ble meget viktig for meg ved en spesiell anledning for ca 10 år siden. Bakgrunnen var at "min åndelige søster", min beste venninne var død. Vi hadde bodd sammen mange år og var som en liten familie. Nå var hun borte, og sorgen var tung. Jeg følte meg ensom og forlatt. Alle mine slektinger bodde i Sverige. Bibelstedet hadde blitt aktuelt for meg i forbindelse med et bilde jeg hadde kjøpt. Kunstneren knyttet nemlig bildet til disse bibelversene. Bildet viste vei gjennom en mørk tunnel til en sollys blomsterdal. Jeg jobbet mye med ordene i første verset: "tenk ikke", "akt ikke" og fant ut at det ikke var forbudt å tenke tilbake på det som en gang var, men at man ikke skulle la tankene kretse eller rotere om det som hendte eller sitte og gruble. I så fall ble man sittende igjen i den mørke tunnelen. Men hvordan skulle jeg komme videre, komme igjennom tunnelen til den lyse siden? Det andre verset var ett løfte fra Gud: "Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker du (dere) det ikke?".jeg sa til Gud: "Noe nytt? Hva er det? Jeg merker ikke noe." Noen måneder senere fortalte min eldste niese at hun skulle flytte til Norge med sin familie. Jeg ble selvfølgelig veldig glad men tenkte ikke i det hele tatt på bibelordet. Et år senere fikk min nevø jobb i Oslo, og litt etter kom til og med min bror og svigerinne flyttende til Norge for å bo nær sine barn og barnebarn og meg! Litt etter litt begynte jeg å se og forstå: Noe nytt spirer fram. Min egen familie helt i nærheten! Det hadde jeg aldri kunnet be eller drømme om! Jeg følte veldig savn etter min "søster". Men nå hadde jeg fått nære og kjære til å dele sorger og gleder med. Gud hadde hjulpet meg gjennom tunnelen. Han visste om mine behov og hadde vist meg sin store kjærlighet. Kerstin Jonsson MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 17

18 påske Han het egentlig Jacopo Robusti, og han har gjort seg selv udødelig med sine malerier i Dodge-palasset og ikke minst i Scuola Grande di San Rocco. Det er i dette bygget hans store korsfestelsesscene befinner seg. Det er ikke så mye vi vet om hans liv. Men han var en uhyre produktiv maler sammen med Veronese i generasjonen etter Tizian. Han ble født og døde i Venezia og reiste sjelden ut av byen. Brorskapet San Rocco Det er mange praktfulle bygg i Venezia, både kirker og palasser. I tillegg er det noen forsamlingshus som tilhører ulike scuola er, religiøse brorskap for lekfolk. De spilte en betydelig rolle i byens sosiale liv. I disse brorskapene møttes medlemmene til felles bønn og for å samle inn penger til gode formål. 18 Tintorettos langfredag Ingen annen maler har satt sitt preg på Venezia som Tintoretto. I bygget Scuola Grande di San Rocco har han malt et enormt bilde av Jesu korsfestelse. Ett av de store scuolaene var Scuola Grande di San Rocco, grunnlagt etter den store pesten i byen i Legenden forteller at Rochus fra Montpellier levde på 1300-tallet. Han møtte pesten på en pilegrimsreise til Roma, hjalp de syke, før han selv ble rammet av pesten. Under epidemier påkalte venetianerne San Rocco. Den store scuolaen var viet til ham og rettet sitt arbeid mot sykepleie. Den smarte maleren Grunnsteinen til bygget ble lagt ned allerede i Når så det praktfulle bygget sto ferdig, begynte man i 1564 å fordele oppdragene med utsmykningen av interiøret. Historien om Tintoretto i San Rocco er en av Venezias mest fortalte myter. Ledelsen ved Scuolaen ønsket ikke at Tintoretto skulle stå for utsmykningen, så de hadde invitert ham og tre andre malere til å lage utkast. Motivet skulle være av San Rocco som tas imot i himmelen. Mens de tre andre laget sine utkast etter instruksen, hadde Tintoretto en hemmelig plan. Han malte et ferdig bilde av mannen fra Montpellier som ble helgen for sin innsats blant pestsyke. Maleriet hengte han opp i taket i Sala dell Albergo, skjult bak et klede. Da juryen dukket opp og de tre andre viste fram sine utkast, flerret Tintoretto vekk kledet og åpenbarte San Rocco i all sin prakt. Dermed var juryen solgt, og Tintoretto fikk jobben. Han bruke så 22 år på å lage ferdig maleriene til dette byggverket. Tintoretto ble selv medlem av scuolaen etter dette, og ble også valgt inn som medlem av brorskapets ledende råd. Golgata i panorama I Sala dell Albergo malte han også Korsfestelsen, et enormt bilde, vel 5 meter høyt og vel 12 meter bredt. Hvorfor malte han så stort? Jo, fordi veggen er så stor. Bildet er tilpasset den ene Tintoretto: Korsfestelsen (1565) veggen i salen. Det brede formatet er bestemt av plassen det skulle fylle. Derfor maler han ikke Golgata i høydeformat, slik det er vanlig. Tintoretto maler i bredden, et panorama over Golgata før korsene er reist opp. Hva er det vi ser? Her er det fullt av soldater, bødler, ryttere og Jesu disipler. Foran som i en pyramide ser vi de sørgende vennene til Jesus. Maria, hans mor, ser ut til å ha besvimt. Hun støttes av Johannes og andre disipler, mens Maria Magdalena står oppreist ved korset. Jesu kors er allerede reist. Til venstre er korset med den ene av forbryterne i ferd med å heises opp. Hans skrik og blikk ser ut til å møte Jesu blikk. Det må være han som får høre Jesus si: "I dag skal du være med meg i paradis." En soldat på en stige bak Kristus får røret med svampen med vineddik fra en soldat på bakken. Jesus tørstet, og de ville gi ham å drikke. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: "Det er full-

19 brakt!" Så bøyde han hodet og utåndet. Jesu kors er plassert midt på den åpne plassen i bildet. Det ser nesten ut som om mengden roterer rundt korset. Glorien til Jesus under tverrbjelken på korset forsterker denne komposisjonen. To kommentarer Forfatteren Kjell Ola Dahl har skrevet enn bok om Venezia. Der forteller han at han ble stum da han så Tintorettos bilder i Scuola di San Rocco. Og da han kom til Korsfestelsen, fant han seg en stol og ble sittende der i timer og se på motivet, på valg av sted og utførelse. Han ser at korset reises, og at den ydmykede og dødsdømte men likevel revolusjonære Jesus heises opp av sine bødler. Han råder alle som besøker byen til å få med seg Tintorettos Korsfestelse. Forfatteren Henry James sier: "Intet annet maleri i verden rommer mer menneskelig liv enn dette. Her er alt, også den mest utsøkte skjønnhet." Tintorettos nattverdbilde finner du i en kirke i Venezia. Plasseringen er ikke tilfeldig: Det er plassert til høyre for alteret. Så tenk deg at du går fram til alteret i denne kirken for å minnes Jesu siste måltid med sine disipler skjærtorsdag. Da befinner du deg i forlengelsen av det bordet Tintoretto har malt. Jesus vender seg mot deg og deler ut brød til sine disipler, slik presten gjør i kirken. Hva er det vi ser? Nattverdmåltidet males vanligvis frontalt, slik Leonardo da Vinci har gjort på sitt berømte bilde. Tintorettos komposisjon er enestående. Med det skråstilte nattverdbordet blir bildet en forlengelse av alteret i kirken. Vi ser et festmåltid. Bordet dominerer. Forminskingen av figurene innover i bildet er radikal. Dermed blir Kristus liten i forhold til personene som er i forkant av bildet. Likevel er han plassert i det geometriske midtpunktet, og av strålekransen skjønner vi at han er hovedpersonen. Det sitter tolv ved bordet. Bare elleve av dem har lys rundt hodet. Judas, han som skal forråde Jesus, er her, i rødt antrekk. Han sitter for seg selv på den andre siden av bordet. Tintorettos malemåte Det hele ligner en mørk hule fylt av magisk opplyste figurer. Scenen er overnaturlig. Det formelig koker i dramatisk lys, hvileløs bevegelse og gjennomsiktige, engleaktige skikkelser i lyset rundt Jesus. De følger med på det som skjer, men de er ikke synlige for de som er til stede. påske Det siste måltidet skjærtorsdag Det var ikke lett å male Jesu siste måltid etter Leonardo da Vinci. Men Tintoretto gjør det - på sin måte! Tintorettos bilde av Jesu siste måltid befinner seg i kirken San Giorgio Maggiore. Mye er endret siden Leonardo malte sitt klassiske bilde av det siste måltidet! Tintoretto tilhører manierismen i Italia, perioden i kunsthistorien på 1500-tallet mellom høyrenessansen og barokken. Betegnelsen manierisme var ment nedsettende og henspilte på den veldige bruken av perspektivet, effekter, overfylte scener og det overdrevne artisteriet. Og som hos Tintoretto - det urolige, flakkende lyset. Men den som har vært i kirken San Giorgio Maggiore og sett bildet, glemmer det aldri. Gunnar Grøndahl Tintoretto: Det siste måltidet (1594) 19

20 påske Oppstandelsen og livet Dikteren fra Todi Byen Todi ligger på en høyde ved elven Tiber, nord for Roma. Der levde det på 1200-tallet en kar som het Jacopone. Han var den fremste italienske poeten på den tiden, en generasjon før Dante. Jacopone da Todi var doktor i kirkerett og verdslig rett ved universitetet i Bologna. I hjembyen Todi var han kjent som en vellykket advokat og den største pengeinnkreveren. Han la ikke skjul på sin betydning. Han oppførte seg som en levemann. Men så skjedde det som forandret livet hans. Plutselig døde hans unge kone Vanna dei Conti ved en ulykke. Da man kledde av henne for å stelle henne til begravelsen, fant man en fransiskansk botsskjorte under de moteriktige klærne hennes. Jacopone skjønte at det var en del han ikke visste om sin kone, og at han gjennom sin egen forfengelighet hadde tvunget henne til å leve et liv hun egentlig ikke ønsket seg. Det snudde opp ned på hans liv. Han begynte å oppføre seg klovnaktig, skandaløst. Han ga avkall på all eiendom og sluttet seg til tiggerbrødrene. Han ble en narraktig fyr som brakte skam over familien. Selv så han på det hele som en bots øvelse. Men i denne oppførselen lå det også en samfunnskritikk og et budskap fra fransiskanerne. Det er to billedtepper med Jesu oppstandelse i Nordberg kirke: Alterteppet i kirken og billedteppe i kirkestuen. «Oppstandelsen og Livet» er tittelen på teppet i kirkestuen. Hva viser teppet? Det er et abstrahert oppstandelsesmotiv vi ser. Men vi aner en menneskeform. Den befinner seg i en mandorla, et mandelformet omriss, som er vanlig for å ramme inn Kristus eller jomfru Maria i en aura av guddommelig lys. Henrik Sørensens berømte bilde av den unge Kristus i Lillestrøm kirke og Hamar domkirke er eksempel på bruken av mandorla. Mandorla og fisken En mandorla dannes ved at to sirkler overlapper hverandre og danner en mandelform i midten. De første kristne risset inn lignende streker så de formet en stilisert fisk, Ichtus, et viktig symbol. Bokstavene i det greske ordet for fisk er et 20 akronym for Jeusus Kristus, Guds Sønn, Frelser. Fisken ble på denne måten en trosbekjennelse. Over 250 farger Billedveven i kirkestuen er både tegnet, designet og vevet av Grete Lein Lange i Det er et fargesprakende teppe, med rødt og blått som hovedfarger. Men Lange har brukt over 250 farger. Flere av garnene har hun selv farget. Hun brukte ikke naturfarger som ikke tåler lys, men blir blasse og mister fargen. Grete Lein Lange har brukt kjemiske farger på teppet i kirkestuen. Hun hadde nemlig vært i Oslo Rådhus. Da hun fikk se hvordan teppene der hadde bleknet, gråt hun! Grete Lein Lange døde i 2012, nær 86 år gammel. Hennes datter, Katharina Og så skrev han en tekst om Maria, Jesu mor, som ettertiden aldri har glemt: Stabat Mater Dolorosa. Maria står ved korsets fot. Livet er i ferd med å ebbe ut for hennes sønn. Gjennom henne ser Jacopone en sannhet: Langfredag gjelder alle som tror. De må lære å kjenne Jesu sår og deres betydning, slik at det som skjedde ved korset bidrar til å overvinne menneskenes lunkenhet. Kjærligheten må finne en annen rettesnor enn det forgjengelige jordiske livet. Under krossen stod med tåra Jesu mor, i hjarta såra, medan Sonen pinsla bar. Sonen ser ho sundflengd, såra, hender, føter gjennombora, panna tornekrona ber... I de siste versene flyttes blikket fra Maria til de troende, som står ved siden av henne ved korset: Nær din kross lat meg få standa, inn din guddoms kjærleik anda, trøyst mot døden få hjå deg! (Norsk Salmebok nr 167) Lange, bor på Kringsjå. Hun har lånt ut dette billedteppet, slik at det kan henge i kirkestuen. Hun var også med og hjalp sin mor med vevingen: - Det er både ull, silke, lin og en del syntetiske fibre i teppet. Noe ull er håndspun- net. Mor hadde lært det av en munk i Lom. Og så er det blandet inn med tynn lintråd og silketråd, har hun fortalt. Grete Lein Lange har ellers laget tekstiler til mer enn 50 kirker her i landet.