Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner"

Transkript

1 Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner

2 2 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

3 For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD Norge A/S Sørkedalsveien 10 A N-0369 Oslo Tel damvad.com Copyright 2013, DAMVAD FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 3

4 Innhold 1 Sammendrag Bedre skinnegående kollektivtransport Planlegging på tvers av dagens forvaltningsstruktur bør bli bedre Det bør legges til rette for flere sentra innen en byregion Produktivitetsutviklingen i norsk byggesektor må økes 10 2 Executive summary Improved rail based public transport Coordination of everyday life planning structures Planning for pluricentric city regions Increasing productivity in the Norwegian construction sector 12 3 Bakgrunn Norge sentraliseres. Hvordan kan bypolitikk realisere fordeler og avhjelpe ulemper? Sentralisering i Norge og verden rundt oss Norge vokser raskt Store potensiell gevinster av større sentralisering Sentralisering skaper også store problemer Problemstilling hvordan realisere gevinster og minimere kostnader 15 4 Hvorfor effektive byregioner påvirker økonomisk vekst for alle Hva er en by og hvordan oppstår byer? Enkeltbeslutninger legger grunnlaget bykonsentrasjon skaper dynamikk Byens form komprimerer tid og rom Hvilke bytypologi preger norske byer? Norske byer blir mer internasjonale Hva skaper dynamiske byer? Hvordan forklarer litteraturen byvekst? Byer som klynger Betydningen av intellektuell kapital Innvandringens rolle Enkeltbeslutninger betyr MYE To historier som forenkler teori Halden bra og dårlig Drammen en helt annen historie Urban konkurranse om investeringer og humankapital 37 5 Byplanlegging krever regional koordinering av arealbruk Utviklingen av Fornebu eksemplet på hva som ikke bør gjøres Hva må løses koordinert for å legge til rette for vekst? Infrastruktur bidrar til storbyvekst politikk avgjør hvordan Transportsystemets rolle 40 4 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

5 5.3.2 Skinnegående transport gir bonus Buss best på korte avstander, der skinner ikke når fram Sykkel et urbant transportmiddel Å gå den mest urbane av alle bevegelser 46 6 Hvordan byplanlegging og arealdisponering bidrar til storbyvekst Nærhet og fleksibilitet gjennom oppgradering av klassiske sentrale bystrøk Offentlige bygg utløser private investeringer Utvikling av større utbyggingsområder reduserer boligprisene Byggenæringen kan stimuleres til bedre produktivitetsutvikling Å bøte på pressproblemer i byregionen er en fordel for hele landet 51 7 Flere sentra i samme storby mer robust og dynamisk vekst Mulighetseksempelet Lillestrøm Så nær Oslo og så beskjeden størrelse Lillestrøm gir muligheter til effektivt å bygge ny nærhetsskapende og fleksible bystruktur Lillestrøm bør vokse mye Vestlandet betydelig potensialer for økt urbanvekst Hva med Haugesund? 56 8 Framtiden er usikker scenarier som verktøy for å håndtere usikkerhet 58 9 Scenarier for byer som vekstmotorer Banen går - i I Byer med flere sentrum Kommunereform og regionalt samarbeid Transport satsing ga mer regional arbeidsdeling Arbeidsliv i nettverk Stavanger talentmeglerens by Regionale ubalanser gjenspeiler seg i næringsstrukturen Banen er full I Hvordan kom vi hit? Rekkehusene i skogkanten I Hvordan kom vi hit? Lesebrett på toget Leter du etter en nordmann i Hvordan kom vi hit? 67 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 5

6 10 Konklusjoner Det haster med ett velfungerende intercity-togsystem i Oslofjordregionen Det bør planlegges for polysentrisk byvekst Areal og transportpolitikk må organiseres på regionalt nivå Det er behov for offentlig-privat samarbeid for å styrke produktiviteten i byggesektoren 71 Litteraturliste 73 6 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

7 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 7

8 1 Sammendrag Denne rapporten er et samarbeid mellom DAMVAD og 1. amanuensis ved markedshøyskolen Erling Dokk Holm. Rapporten er skrevet som et oppdrag for NHO. Bakgrunnen for prosjektet er sterk befolkningsvekst i storbyregionene i Norge. Veksten er særlig sterk i Osloregionen, men også de andre store byregionene i Norge vokser raskt. Veksten må i utgangspunktet vurderes som en positiv indikator for storbyregionenes attraktivitet, men byr likefullt på flere utfordringer knyttet til ulike typer pressproblemer. Måten veksten organiseres på kan påvirke evnen til vekst i framtiden. lønnsforhandlinger nasjonalt. Når nasjonale lønnsforhandlinger direkte eller indirekte tar hensyn til lønnstagernes kostnader i de store byene, vil kostnadene øke også for virksomheter i andre deler av landet. Lønnsøkninger som ikke motsvares av økt produktivitet, gir en ikke-bærekraftig svekkelse av konkurranseutsatt sektors konkurranseevne. Til sist gis en overordnet beskrivelse av hvordan ulike politiske tiltak kan bøte på pressproblemer, hvordan de kan være med på å realisere effektive byregioner og utløse økonomisk vekst. Vi lanserer også skisser til fire scenarier eller framtidsbilder, for slik å illustrere hva som kan skje ved ulike typer politikk. Denne rapporten gjør faglig rede for hvorfor og på hvilken måte effektive byregioner, herunder effektive bo- og arbeidsmarkeder, har betydning for økonomisk vekst og næringsutvikling. Viktigst er byenes sentrale rolle i å utvikle attraktive miljøer for kunnskapsbasert næringsliv. For å realisere dette potensialet må byene være store nok til å romme både et mangfoldig næringsliv, med tilbydere av nisjeprodukter av alle slag. Byene må også være store nok til å romme et mangfoldig tilbud av kultur og fritidsorientert aktiviteter. Dynamikken mellom et mangfoldig arbeidsliv og samfunnsliv er sentralt for å utvikle dynamiske byer med evne til å innovere og fornye seg i takt med skiftende markeder, teknologi og behov. Rapporten beskriver noen av de mest sentrale prosessene som skaper byregioner som gir innbyggere og næringsliv vekstmuligheter, både økonomisk, sosialt og kulturelt. Alle aspekter bak en slik utvikling er ikke belyst, vi har hatt et spesielt fokus på at arbeidsmarked, innovasjon, arealpolitikk, byutvikling, boligbygging, økonomisk vekst og transportløsninger henger sammen. Drøftingen viser at det er åpenbart at effektive boog arbeidsmarkeder er avgjørende for å realisere gevinster ved økende tilflytning til urbane strøk og bøte på pressproblemene og fordele befolkningsveksten mer rasjonelt enn hva som ellers kan bli tilfelle. Veksten i de fire største byregionene har imidlertid også skapt en rekke pressproblemer, spesielt i Osloregionen. Problemene er ikke isolert til byene, men får negative konsekvenser også for resten av landet. Problemet knytter seg til prisøkninger på boliger, kø i transportsystemene og lønnsøkninger som ikke uten videre motsvares av økt produktivitet. Kostnadsøkningene i sentrale strøk smitter over på Vi presenterer for øvrig fire vesentlige funn: 1.1 Bedre skinnegående kollektivtransport Bedre skinnegående kollektivtransport er helt nødvendig både i regionen rundt Oslofjorden og på Vestlandet. Andre transportløsninger er også meget viktige, men i forhold til å løse storbyregionenes ut- 8 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

9 fordringer må de sees på som utfyllende til skinnegående kollektivtransport, ikke erstattende. Skinnegående transport tog, t-bane, light-rail er det eneste som raskt forflytter mange nok mennesker, og slik gjør at større arealer kan kobles sammen til effektive bo- og arbeidsmarkeder. Den økonomiske veksten og økonomiens produktivitetsutvikling vil bli bremset hvis man ikke får transportert flere mennesker raskere. Tilstrekkelig nivå på skinnegående transport krever betydelig vekst i statlige investeringer. 1.2 Planlegging på tvers av dagens forvaltningsstruktur bør bli bedre Tempo og omfang av en slik infrastrukturrevolusjon vil henge sammen med at man kan planlegge på tvers av dagens forvaltningsstruktur. Dagens forvaltningsstruktur, er preget av et stort avvik mellom de reelle og formelle grensene for bo- og arbeidsmarkeder. Når forskjellene mellom reelle og formelle forvaltningsområder blir for store, oppstår store kostnader både i form av lite helhetlig planlegging, stor tidsbruk og ofte dysfunksjonelle resultater. Samordning på tvers av forvaltningsgrenser krever til dels ny politisk tenkning om både politisk administrative grenser og samarbeid. Et hovedproblem med dagens planlegging er mangel på samordning av planlegging for boligutbygging og transport. Fastlegging av hvordan store menneskemengder skal transporteres inn, ut og gjennom større feltutbygginger, bør alltid foreligge før eller parallelt med plan for boligutbygging. Gjennomgående er det viktigere at det besluttes hvor transportknutepunkter skal være, enn at den er best mulig i alle henseende. Samfunnet tilpasser seg raskt uansett valg av knutepunkter. I tillegg til at det er behov for sammenhengende utvikling av infrastruktur og boligbygging, bør det utvikles rikspolitiske retningslinjer for tilstrekkelig regional boligforsyning i områder med vekstpress. 1.3 Det bør legges til rette for flere sentra innen en byregion For å øke lønnsomheten av økende urbanisering og redusere pressproblemene som følger, bør det tas aktive og sektorovergripende planmessige skritt for å utvikle flere sentra innen en byregion, såkalt polysentrisk utvikling av byregioner. Veksten bør ikke spres tynt utover, men konsentreres til noen punkter i en region. Disse punktene må bli store nok til å realisere en kritisk masse, slik at de kan utvikler seg mot å bli byer som kan nå innbyggere eller mer. De må bli store nok til å tilby et stort og mangfoldig bo- og arbeidsmarked. Sandnes er den kommunen i Norge som vokser raskest og eksemplifiserer en slik utvikling. Sandnes teller i dag mer enn innbyggere og har doblet sitt innbyggertall på 40 år, det kan den godt gjøre på nytt, og det i løpet av de neste 30 årene. Drammen vokser også sterkt og har et potensial for å gå fra dagens innbyggertall på drøye til over i løpet av en 30 års-periode. Lillestrøm som ligger i Skedsmo kommune, teller i dag innbyggere, har store arealressurser i sin nærhet, midt mellom Oslo og landets hovedflyplass, kort vei til et av landets største sykehus (Ahus) og et stort forskningsmiljø (Kjeller) og ligger bare 10 minutters togtur unna Oslo S. Potensialet for vekst er betydelig og den samfunnsøkonomiske FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 9

10 gevinsten ved å bygge rundt allerede etablerte velfungerende togstasjoner er åpenbar. Realisering av en vesentlig sterkere byvekst i Lillestrøm krever trolig politiske initiativ. 1.4 Produktivitetsutviklingen i norsk byggesektor må økes Rask prisvekst på boliger er i dag kilde til både økende inntektsulikhet og bidrar til å «spise opp» velferdsgevinstene ved økende urbanisering. En årsak til prisveksten er at boligtilbudet ikke tilpasser seg raskt nok etterspørselen. En annen årsak er urovekkende svak produktivitetsutvikling i norsk byggenæring. Myndighetene kan legge bedre til rette for raskere produktivitetsutvikling ved å legge ut store arealer som muliggjør både effektiv utvikling av grunnlagsinvesteringer og utvikling av nye og mer effektive byggeløsninger. 10 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

11 2 Executive summary This report is the result of a joint effort between DAMVAD and associate professor at the Oslo School of Management Erling Dokk Holm. The Confederation of Norwegian Enterprise (NHO) has commissioned the report. increase the wage level, and hence the costs of doing business, in rural areas. Increasing wages not accompanied by a rise in productivity will be damaging for the export-oriented sector s competitiveness and hence, will not be sustainable. Population growth in the big city regions of Norway is evident and is considered a positive indicator of the big city regions attractiveness. The growth is particularly strong in the Region of Oslo, but other big city regions experience rapid growth as well. However, population growth poses several challenges. It puts pressure on the big city regions and the way in which growth is organized can affect the prospects for future growth. This report explains why and in which way efficient city regions including efficient housing and labor markets affect economic growth and business development. The most important factor is the central role of the cities in developing attractive environments encouraging the growth of knowledge-based businesses. To reach this potential, the cities have to be strong enough to include suppliers of niche products in a diverse business environment. The cities will have to be big enough to include various cultural and outdoor activities. The dynamics between a diverse business environment and cultural environment is key in order to develop cities with the ability to innovate and renew themselves according to changing markets, technologies, and demands. We give a general description of how different policies can mitigate pressure problems, how they can help achieve effective urban regions and how they can trigger economic growth. Four scenarios are listed to illustrate the consequences of the different policy recommendations. The report describes some of the most central processes that create dynamic city regions that provide residents and businesses growth opportunities both socially, economically and culturally. Not all aspects behind well-functioning urban areas are described in detail. Our focus is on the fact that city development, the labor market, innovation, housing, economic growth and transport solutions supplement each other. The report shows that efficient housing and labor markets are crucial to realize gains from urbanization and preventing pressure problems. Furthermore, these factors contribute to a more rational distribution of the population growth than what might otherwise be the case. Four essential findings are presented: However, the growth in the four biggest city regions has created pressure problems, especially in the Region of Oslo. The pressure problems are not solely limited to the cities, but have negative consequences for the rest of the country as well. This includes higher housing prices, traffic congestion, and increased wages that do not lead to or stem from an increase in the level of production. The increased costs influence the central wage negotiations, which 2.1 Improved rail based public transport Improved rail based public transport is essential in the Region of Oslo and on the west coast of Norway. Other transport solutions are important too, but when it comes to solving the challenges of the big city regions, such solutions are secondary. Rail based public transport is defined as intercity trains, subways, and light-rails. These are public transport FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 11

12 methods moving a big amount of people, and at the same time making it possible to join larger areas into efficient housing and labor markets. Investments in rail-based transportation will require a significant increase in public investment, but at the same time contribute to sustain economic growth. 2.2 Coordination of everyday life planning structures An important aspect in planning major investments in transportation is the ability to plan across different management areas. There is a big gap between the actual and the formal boundaries for the housing and labor markets today. When the differences between the actual and the formal planning structures become too big, costs such as lack of holistic planning, increased time use, and dysfunctional results arise. A central problem of the current state is the lack of coordination in housing projects and public transportation. In general, placing the transportation hubs is more important than what type of hub that are built. Furthermore, the need for coordinated infrastructure and housing development must be supplemented with national rules for sufficient regional housing supply in areas with rapid growth. In order to develop cities with inhabitants or more, these centres have to be big enough to offer diverse housing and labor markets in order to realize the so-called critical mass of people. Sandnes is the municipality in Norway with the fastest growing population, and exemplifies such a development. Sandnes has more than inhabitants and has doubled its number of inhabitants in 40 years. This will be possible to repeat within the next 30 years. Drammen too has great potential for developing from inhabitants into more than over a 30 year period. 2.4 Increasing productivity in the Norwegian construction sector The rapid growth in housing prices is the source of an increased income inequality, which reduces the welfare gains of increased urbanization. One of the reasons for price growth is that the supply of housing does not respond quickly enough to changes in demand. Slow adjustment in the supply of housing can partially be explained by low productivity in the Norwegian construction sector. There will be necessary for the authorities to facilitate productivity growth. 2.3 Planning for pluricentric city regions To increase the cost-effectiveness of increased urbanization and to reduce the pressure problems that arise accordingly, cross sector planning must be invoked to develop a pluricentric city region. Growth should be concentrated around two or more city centres, not spread across the region as a whole. 12 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

13 3 Bakgrunn Norge sentraliseres. Hvordan kan bypolitikk realisere fordeler og avhjelpe ulemper? Stadig større andel av befolkningen bor i byer, og arbeider i byer (Seto et. al. 2011). Mesteparten av verdiskapingen, de fleste samtalene, de fleste nye ideer finner sted og oppstår i byene (Glaeser 2012). Slik har det vært lenge, men tendensen ser ut til å tilta både i Norge og i alle andre deler av verden. Tilstrømmingen av nye mennesker til de største byene er entydige og er ikke spesiell for Norge. OECD (2012) beregner at halvparten av verdens befolkning nå bor i byer og at to tredjedeler vil gjøre det i Norge hører i dag til de minst urbaniserte landene i OECD Sentralisering i Norge og verden rundt oss Ikke alle vil bo i en bykjerne. Mange foretrekker å bo litt utenfor i områder med mer plass eller lavere bokostnader. Andre tenker motsatt. Det er i byen det spennende skjer, det er her mulighetene er flest og hvor det er lettest å bevege seg mellom arbeid og fritid. Stadig bedre veier, toglinjer og andre transportmuligheter åpner stadig bedre muligheter for å dele bo og arbeidsbeslutninger. 3.2 Norge vokser raskt Sentraliseringen i Norge skjer samtidig som landet opplever en meget sterk befolkningsvekst. Den norske befolkningen vokser i et tempo som i historisk sammenheng er svært høy. I perioden fra 2012 til 2030 estimerer Statistisk Sentralbyrå at befolkningen vil øke fra 5 til 6 millioner. 3 FIGUR 3-1 Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner 1. Indeks. 1979= Stavanger Kristiansand Trondheim Resten av landet Oslo Bergen Sør-Østfold Kilde: SSB. Bearbeidet av DAMVAD 1 Inndeling etter Bhuller (2009) 2 Jf. OECD (2012) som beregner at om lag 45 prosent av den norske befolkningen levde i urbaniserte områder i 2005, mens tilsvarende tall for OECD er 65 prosent. 3 Se Brunborg, Texmoen og Tønnessen (2012). Anslaget er basert på forutsetningene i SSBs middelalternativ. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 13

14 Befolkningsveksten er klart høyere enn i de fleste andre europeiske land. 4 Gitt at de robuste sentraliseringstendensene som har vært virksomme i over 150 år opprettholdes, så vil mesteparten av framtidig befolkningsvekst komme i området rundt Oslofjorden. Det betyr at triangelet som defineres av Kristiansand, Lillehammer og Halden i 2030 vil huse et sted mellom 700 og flere innbyggere enn i dag. Oslo vil vokse med omlag , Akershus omlag det samme, slik at det til sammen i de to fylkene vil bo et sted mellom 1, 5 og 1,6 millioner mennesker mot litt i underkant av 1,2 millioner i dag. 5 På Vestlandet vil veksten også være sterk både rundt Stavanger og Sandnes, og i Bergensområdet. Antall innbyggere i Stavanger er i dag over , SSB mener at man 30 år fram i tid kan ligge på noe rundt Estimatene anslår at Nord-Jæren vil vokse aller mest, og ha 42 prosent flere innbyggere i I dag bor det omlag mennesker i Bergen. Framskrivninger i SSB basert på verken høye eller lave forutsetninger, tyder på at befolkningen vil vokse til om 30 år. I et alternativ med høy vekst har byen fått flere innbyggere allerede i Tilsammen bor det i dag personer i Hordaland og Rogaland. Hvis SSBs middelalternativ slår til, vil befolkningen i disse to fylkene øke med over 25 prosent innen 2030, noe som gir en befolkning på nesten 1,2 millioner. Denne veksten byr på en rekke interessante utfordringer og riktig håndtert kan den være en kilde til økt velstand og livskvalitet. Dagens bosettings- og transportmønster er imidlertid ikke tilpasset veksten som kommer. Det kan derfor heller ikke utelukkes at den sterke veksten i sentral strøk medfører velferdsreduserende kostnader for samfunnet både i sentrale strøk og i resten av landet. For eksempel vil fortsatt befolkningsvekst med dagens transportmønster bety om lag en halv million flere bilturer hver dag i Oslo og Akershus. Bare i Oslo vil en kunne oppleve at det i 2020 er flere biler på veiene enn i dag. 7 Bergen kommune har estimert at med dagens transportmønster vil en befolkningsvekst på 21 prosent gi en vekst i bilholdet på 29 prosent, og øke transportarbeid med bil (kjt-km) med 56 prosent. 8 Slike estimater gir derved noe rundt flere bilreiser i og rundt Bergen. Lignende estimater kan gjøre for Trondheim (Transportøkonomisk institutt 2009). Med andre ord: Mye kø, og økonomiske, sosiale og miljømessige kostnader. 3.3 Store potensiell gevinster av større sentralisering Når stadig flere mennesker flytter nærmere hverandre, er det fordi fordelene ved å bo tett oppveier ulempene. Tett befolkede områder gir flere ulike typer samfunnsmessige gevinster, som: Transport og kommunikasjon blir i utgangspunkt enklere ved kortere avstand Grunnlaget for utvikling av transporttilbud med innebygde stordriftsfordeler blir bedre. I en periode hvor det er miljømessig viktig å overføre mye transport fra bil til skinnegående transport, 4 Kun Kypros, Luxembourg og Tyrkia har høyere vekst enn Norge siste år. En rekke europeiske land opplever nedgang i folketallet, jf. Eurostats befolkningsdatabase. 5 Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo Akershus fylkeskommune og Oslo Kommune 6 Bergen en by i vekst. Hvordan lindre voksesmertene? Bergens Handelskammer, NHO (2012). SamferdselsLøftet, Næringslivets transportplan Bergen Kommune, Byrådsavdelingen for Byutvikling FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

15 forenkler byvekst anstrengelsene for å redusere miljøskadelige utslipp. Nærhet mellom mennesker er generelt en forutsetning for idéskaping og idéspredning. 9 De siste 200 års raske økonomiske vekst ville neppe vært mulig uten et vell av nye innovasjoner og spredning av disse. 10 De aller fleste innovasjoner finner sted innenfor rammen av byer. Opphopning av kunnskapsintensive miljøer i byene, forsterker dette Større byer vil ofte være knutepunkter for internasjonal samhandling, mellom mennesker, som kontaktskapingsarena og som videreformidler av internasjonale ideer og tankesett. Generelt vil større byer forenkle oppkobling til globale verdikjeder for virksomheter av alle slag. Større byer gir grunnlag for utvikling av et mangfold av nisjepregede kulturelle eller velferdsrettede tilbud. Teater forutsetter byer. Det samme gjør gode bibliotek. Butikker med stort vareutvalg like så. Gevinstene som følger av at en større del av menneskene i et område velger å bo tett vil neppe vokse linjert. Som på de fleste områder avtar de samfunnsmessige gevinstene av ytterligere vekst, da spesielt når veksten begynner å produsere utilsiktede negative bieffekter. Ofte er gevinstene størst i begynnelsen av byers vekst. Tilsvarende vil sentraliseringsgevinstene være større for land som i utgangspunktet er har få store byer enn i land hvor det er mange slike. Det trenger imidlertid ikke være slik, måten en by eller en byregion er organisert på betyr mer enn størrelsen i seg selv. For at byer skal være effektive er deres funksjoner og funksjonelle kvalitet avgjørende (World Bank 2010). Vekst krever mye av en by. 3.4 Sentralisering skaper også store problemer Når mennesker søker sammen må naturligvis boliger, infrastruktur andre tilbud følge etter. Når befolkningen øker rask, oppstår det lett tilpasningsproblemer av ulik art. Resultatet blir prisøkninger på nøkkelressurser og kø. I Norge merker vi det gjennom: Sterk prisøkning på alle typer boliger i sentrum og rundt de store byene Kø i alle typer transport, bil, tog, buss og trikk I tillegg følger en annen type kostnad som følge av at den økonomisk veksten er ujevnt fordelt. Sterk økning i relative priser på bolig og transport (tidskostnader) slår sterkest ut for befolkningsgrupper med lite inntekt. Kostnadsøkningene slår også ut i næringslivets kostander og dermed konkurranseutsatt sektors konkurranseevne. Kostnadsøkningene i sentrale strøk smitter over på lønnsforhandlinger nasjonalt. Når nasjonale lønnsforhandlinger direkte eller indirekte tar hensyn til lønnstagernes kostnader i de store byene vil, kostnadene øke også for virksomheter i andre deler av landet. 3.5 Problemstilling hvordan realisere gevinster og minimere kostnader Videre i dette prosjektet ser vi nærmere på hvorfor og på hvilken måte effektive byregioner har betydning for økonomisk vekst og næringsutvikling. Resonnementene er utdypet i kapittel 3. 9 Se Van den Berg & Van Winden. (2004). Cities in the knowledge economy. Report to the Ministry of the Interior and Kingdom Relations;; OECD. (2006). Competitive Cities in the Global Economy. 10 Se Baumol, W. J. (2002) for en samfunnsøkonomisk analyse av betydningen f\av innovasjoner for økonomisk vekst FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 15

16 Videre drøfter vi i kapittel 4, hvordan utfordringer ved regionalplanlegging og peker på behovet for regional koordinering av arealbruk. I kapittel 5 viser vi hvordan byplanlegging og arealdisponering kan bidra til storbyvekst. Konklusjonen her er at det å bøte på pressproblemene i byregionene, og spesielt de i Osloregionen, vil være en fordel for hele landet. I kapittel 6 viser vi at flere sentra i en byregion vil bidra til en mer robust og dynamisk vekst Avslutningsvis presenterer skisser til fire scenarieanalyser. I kapittel 7 presenteres scenariemetodikk for å analysere usikre utviklingstrender. I kapittel 8 skisseres ulike framtidsbilder for Osloregionen og Stavangerregionen. Framtidsbildene er konstruert slik at de viser hvordan tilpasninger til viktige usikkerhetsfaktorer spiller en rolle for regionenes utvikling. 16 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

17 4 Hvorfor effektive byregioner påvirker økonomisk vekst for alle 4.1 Hva er en by og hvordan oppstår byer? Byer er en forutsetning for arbeidsdeling og stadig utvikling av nye måter å løse menneskenes utfordringer på. Svært mange tjenestetilbud forutsetter mange nok brukere. Jo flere brukere, desto lavere blir kostnadene for hver enkelt, inntil stordriftsfordelene knyttet til selve tjenesteproduksjonen er uttømt. Mange tjenester krever at brukerne er nær nok til at de kan nyttiggjøre seg tilbudet, slik vi finner nettopp i byen. Det er f.eks. i byene de første restaurantene og teatrene oppsto. Gründere av ulikt slag forsto på 1600 og 1700-tallet at dersom en laget tilbud for mange kunne også vanlige byboere får tilgang til tjenester og opplevelser bare få meget rike hadde tilgang til før. Forutsetningen var mange nok kunder. I dag finnes slike tjenester de fleste steder, men mangfoldet og spesialiseringen er alltid størst i de største byene. Utnyttelse av stordriftsfordeler i tjenesteproduksjon er byenes store fortrinn. En annen svært viktig egenskap er forenklingen av menneskelige møter. Dagens samfunn består av så mange ulike oppgaver og funksjoner at det knapt lenger finnes oppgaver som ikke involverer relasjoner med andre aktører. Alle er med andre ord avhengig av at andre løser sine oppgaver på en god måte. En økende andel relasjoner forutsetter hyppig dialog. Dialog blir best når mennesker møtes. Det er lettere å møte mange når mennesker og virksomheter bor og virker i nærheten av mange. Byers fortrinn er evne til å skape nærhet. Disse to faktorene utnyttelses av stordriftsfordeler og nærhet oppsummerer på mange måter de viktigste egenskapene til byer. Vi ser nærmere på hvorfor nedenfor og starter med opprinnelsen Enkeltbeslutninger legger grunnlaget bykonsentrasjon skaper dynamikk De første byene vi kjenner fra historien oppsto i området mellom Eufrat og Tigris, og de oppstod i forlengelsen av jordbruksrevolusjonen. Folk fant fram til planter som kunne høstes i sykluser og begynte å holde tamme dyr. I stedet for å flytte seg rundt etter næringen økte de sin kontroll over det omliggende miljøet, og menneskene formet nå omgivelsene etter sine behov. Rundt disse bosetningene utviklet det seg stadig mer varierte funksjoner og samfunnene som vokste fram hadde økende grad av arbeidsdeling, spesialisering og ergo stadig flere transaksjoner. Disse samfunnene utviklet seg til byer, og ble også steder for lokal, regional og etter hvert statlige militær og politisk makt. Dette er den konvensjonelle forklaringen på hvordan byer oppsto. Perspektivet kan kalles organisk. Det er verdt å merke seg at den er utfordret av en annen hypotese, nemlig et perspektiv som kan kalles det politiske. Her er ideen at det kommer en lokal krigsherre som ser fruktbare elvebredder og en elv som bugner av fisk, som kjenner til jordbruksteknologien, og som bestemmer seg for å etablere en bosetning og et maktsentrum eller rett og slett en militærutpost her ved disse rike naturressursene. Dagens Køln i Tyskland er et direkte resultat av en slik militær-politisk beslutning i det tidlige Romerriket Byen ble sannsynligvis grunnlagt 38 f.kr. som romersk administrasjonsby etter seier over en lokal stamme. Den framvoksende byen ble etterhvert kalt Colonia Claudia Ara Agrippinensis, der Colonia er opphav til dagens bynavn. Vannforsyning fikk byen rundt 80 e. Kr. fra fjellkjeden Eifel rundt 60 km sørvest for FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 17

18 De to ulike forklaringene er ikke bare relevante for å forstå et fenomen langt tilbake i historien, men har også overføringsverdi til dagens bydiskusjoner. Uansett mekanismene bak en byvekst så er resultatene lignende; en tett bebyggelse preget av økonomisk vekst gjennom markedsutvidelser, teknologisk utvikling, offentlige investeringer og politikk, infrastruktur, og som enhet er den trygget av militær og politisk makt. Opp gjennom historien har det vært et flertall av byer som har hentet sin vesentlige berettigelse fra handel, som regel ved at stedet gjorde det lett for mange å møtes akkurat der. God infrastruktur var historisk det viktigste (havn). Men lokalisering av store investeringer var ofte det som siden ga støtet til dynamikken som senere skapte en by. Byer har utviklet seg på grunnlag av industrielle prosjekter, utdanningsinstitusjoner og politiske og religiøse sentrum. I dag er stort sett alle byer av en viss størrelse en kombinasjon av flere av disse elementene, men det rent militære og religiøse er med tiden markant svekket. space compression som Harvey definerer det, er også en måte å analysere hvordan moderne transport og datateknologi på en rekke felt gir den samme effekten som bydannelser (Harvey, 1990). Interessant nok har ikke datateknologien gjort urbane formasjoner mindre relevante, det kan snarere virke omvendt. Ideen om at mennesket er frikoblet fra det fysiske rommet gjennom etableringen av det virtuelle rommet, har ikke realisert seg som mindre byvekst. Tvert i mot. Det kan virke som om byer, uansett hvor forskjellige de er, ved det fellestrekket at de tilbyr tetthet, oppnår at mennesker, kapital, ideer og kompetanse får flere og mer effektive grensesnitt enn noensinne. Eksempelvis kan virksomheter som baserer seg på digital formidling i prinsippet være lokalisert hvor som helst. Det er de ikke. Digitale næringer er faktisk mer konsentrert til byer enn andre næringer, jf. Figur 4-1. Årsaken er åpenbar. Virksomhetene vil være der arbeidskraften er. Arbeidskraften er høyt utdannede personer som vil bo i nærheten av likesinnede. Det er det som begrenser lokaliseringen, ikke spredningen av produktene og tjenestene Byens form komprimerer tid og rom Den amerikanske samfunnsgeografen David Harvey etablerte på 1970-tallet en strukturell analyse av byen som form, og påpeker at dens virkelig definerende aspekt er dens evne til å komprimere tid og rom eller nærhet, som vi nevnte over. FIGUR 4-1 Andelen sysselsatte av utvalgte næringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeidet av DAMVAD Helt konkret blir avstandene mellom menneskene kortere, og det samme blir tiden det tar å etablere kontakt mellom mennesker og omgivelser da ikke minst relasjonen mellom arbeid og kapital. Timebyen. Eifelakvedukten er en av de lengste kjente romerske akvedukter og slynget seg over 95 km gjennom kupert terreng. 12 Digitale næringer er definert som næringsgruppe J Informasjon og kommunikasjon. 85 prosent av de sysselsatte innenfor Informasjon og kommunikasjon arbeider i 23 av Norges 429 kommuner. I tillegg til de store kommunene nevnt i figuren, sysselsetter og vokser digitale næringer også i enkelte mindre byer som Tromsø, Tønsberg, Gjøvik og Ålesund. 18 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

19 4.1.3 Hvilke bytypologi preger norske byer? Byer har ulike karaktertrekk, noen er samling av aktiviteter som utnytter stordriftsfordeler og nærhet i en region. Andre forener impulser fra hele kloden, foredler dem gjennom et utall relasjoner og transaksjoner. Forskjellen mellom byenes egenskaper er store. I Sassika Sassens bok The Global City (fra 1991) skilles det mellom byer som henter det meste av sin inntekt på å være koblet opp i de globale nettverkene av kapital og markeder, og de som lever av å formidle og foredle et lokalt eller regionalt ressursgrunnlag. Det finnes et knippe globale byer som London, New York og Tokyo. Samtidig finnes det en rekke mellomformer, der byer både har en sterk rolle i sin region og også en tydelig plass i de globale systemene. I en rapport fra Europakommisjonen (European Commision 2010) skilles det mellom: Hubs internasjonale sentre med et pan-europeisk eller til og med global innflytelse (inkludert såkalte kunnskapshubber, etablerte hovedsteder og fornyede hovedsteder) Specialised Poles som spiller en rolle internasjonalt i det minste i noen aspekter i den urbane økonomien (nkludert nasjonale tjeneste hubs, transport knutepunkter, moderne industrielle sentre, forskningssentre og besøkssentre) Regionale Poles pilarene til dagens, gårsdagens og morgendagens europeiske regionale økonomier (inkludert de-industrialiserte byer, regionale markedssentre, regionale offentlige sentre og drabantbyer) En annen typologi som kan benyttes er fra European Institute for Comparative Urban Research (2004), som skiller mellom: Metropolitan cities, including Knowledge stars, Metropoles in transition and Knowledge pearls Non-metropolitan cities, including Star Technotowns and Star Technotowns in transition (with a specialised technological base) and University towns. Det som kjennetegner alle disse definisjonene er at de ser på byens næringsliv, kunnskapsindustri og dens grad av relasjoner med de globale markedene, alt i tradisjon fra Sassen Norske byer blir mer internasjonale Norske byer er små, sammenlignet med byer i tettbefolkede utviklede land. Bytypologiene over er imidlertid interessant også i en norsk kontekst. Gradvis ser vi at den sterke norske urbaniseringen bringer fram byer som mer og mer framstår i tråd med Europakommisjonens definisjon av Specialised Poles. De største norske byene er primært regionale sentre, men både Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim er har over flere år gradvis blitt koblet til et nettverk av internasjonale verdikjeder. 13 I norsk sammenheng står Oslo i en særstilling. Oslo er nasjonale politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Det politiske tyngdepunktet er selvsagt som følge av byens hovedstadsfunksjon. Også kulturelt har byen et sterkt hegemoni, ved at nasjonale mediebedrifter og -begivenheter ofte har sitt utspring her. Det største universitet finnes her og 13 Se Reve og Sasson (2012) for nærmere en gjennomgang av Norges fremste kunnskapsnæringer og deres lokalisering. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 19

20 en svært stor del av det man kan kalle opinionsdannere finnes i byen både blant akademikere og i interesseorganisasjoner. Byen har også den største tilstedeværelse av kulturelle institusjoner, med påfølgende aktivitet. De øvrige byene har betydelige innslag av de samme typer institusjoner og aktivitetene som Oslo, men med et mer regionalt nedslagsfelt. Økonomisk ser vi imidlertid at de alle får et stadig mer internasjonalisert næringsliv. Oslo er vertskap for hovedkontorene til de fleste av de største selskapene i landet, ikke minst innenfor maritim sektor, finans og kunnskapsbasert tjenesteyting. Internasjonalt er f.eks. New York et eksempel på en by med særlig sterke økonomiske og kulturelle maktbaser, mens Berlin huser sterke politiske og en gradvis sterkere kulturelle maktbaser. I Norge kan de fire største byregionenes posisjon oppsummeres skjønnsmessig som i figurene nedenfor. Oppsummeringen skal ikke leses bokstavelig og er skjønnsmessig vurdert ut fra vurderinger av nærings og befolkningstall. FIGUR 4-2 Norske byers maktbase Også de andre byene får et stadig større innslag av internasjonale bedrifter, ikke minst innen olje- og gassektoren og teknologiske kunnskapsbedrifter. Stavanger står også i en særstilling ved at byen er hovedsete for petroleumssektoren, som nå er Norges største næring med global tilstedeværelse. 4.2 Hva skaper dynamiske byer? Framgangsrike byer i vår tid synes generelt å ha stort innslag av en eller flere samfunnspregende hegemonimiljøer. De kan deles i fem hovedkategorier: Kommersielle sentra Kulturelle og opinionsdannende hegemonimiljøer Akademiske sentra Politiske maktsentra Tiltrekning av talenter De mest dynamiske byene internasjonalt og i Norge rommer alle sterke miljøer som utgjør betydelige innflytelse på samfunnet langs en eller flere av de tre dimensjonene. Vektleggingen varierer på en interessant måte, bl.a. basert på ulike historiske utgangspunkt. En by bør ha sterke kommersielle sentra, det gir arbeidsmarked, næringsutvikling og handel. Næringslivet er byens motor for økonomisk vekst. Virksomhetenes produktivitet og vekst gir grunnlag for befolkningens inntekt og derigjennom etterspørsel Generelt signaliserer stort innslag av næringer og virksomheter som evner å betale høye lønninger også dynamiske byer. Stor tilførsel av nye virksomheter og oppstartsvirksomheter indikerer attraktivitet. En god indikator på dynamiske byer er grad av tilstedeværelsen av virksomheter og næringer som 20 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

21 er koblet opp til internasjonale verdikjeder, hvor hovedkontor til viktige internasjonale bedrifter er en sentral indikator. Grad av næringsmessige styrkepunkter, nasjonalt eller enda bedre internasjonalt, er en annen indikator. Omfang av og vekst i kunnskapsnæringer er en tredje. FIGUR 4-3 De fire næringene i Oslo og Stavanger med størst avvik mellom næringsandel og landet for øvrig. Indeks. Næringsandel i Norge utenom Oslo og Stavanger = siffer NACE. Brorpartene av byene i Europa vokste fram som følge av deres rolle som handelssentrum, med tilhørende utvikling av kommersielle kompetanse og oppbygging av kapital. I dag har mange bysentrum blitt utkonkurrert handelsmessig av kjøpesentre som lokaliseres i randsonene til byene. En by med liten sentrumshandel mangler slik sett en avgjørende funksjon. En fjerde indikator på en dynamisk by er grad av sentrumshandel. En by bør også ha kulturelle styrkepunkter. Det er ikke alle som har et teater eller en stor fotball-arena, men en by som ikke har et bibliotek eller en svømmehall er vanskelig å forestille seg. Kulturtilbud utvikles som en følge av skapervilje og et stort nok publikum er en forutsetning. Kulturaktiviteter utfyller den kommersielle sektoren. Kulturtilbud bidrar også til å gi innbyggerne identitetsmarkører, aktivitetstilbud og trivsel. Kulturtilbudene er blitt stadig viktigere, og selv om bruken av kulturtilbud endrer seg sakte, viser SSBs statistikk at kulturforbruket er i jevn stigning. For eksempel viser SSBs kulturstatistikk at mens det i 1991 var kun 48 prosent som hadde vært på kino siste 12 måneder, var det 70 prosent som hadde det i Konserter og ballettbesøk opplever også sterk økning. (SSB, Statistisk årbok 2012 ). Folkebibliotekene har også hatt en stigning, men spesielt har enkelte av dem opplevet usedvanlig økt pågang etter at de fikk nye lokaler. Sammenligner man besøket etter at ny bygning ble oppført med statusen før, slik som for Lambertseter i Oslo, Drammensbiblioteket eller i Tromsø, så blir det snakk om flere hundre prosent. Arkitekturen ser med andre ord ut til å gi en helt ny situasjon. Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Bearbeidet av DAMVAD. Næringer med under 1000 sysselsatt er utelatt Sterke akademiske miljø, ikke minst høyere utdanningsinstitusjoner, gir grunnlag for både et framgangsrikt næringsliv, politisk makt og kulturell hegemoni. Hvor internasjonale de akademiske institusjonene er, jo større synes byenes kobling til internasjonale dynamiske områder å være. Innenfor det akademiske feltet er også kommersiell knoppskytning i form av teknologidrevet industri, konsulentvirksomhet og forskningsinstitutter viktig. Disse får lettere rekrutteringsforhold i en bystruktur, og symptomatisk nok ligger stort sett ingen forskningsinstitutter utenfor byene. Hvis de gjør det så er det fordi de er tett koblet til et universitets- eller høyskolemiljø som ligger utenfor et sentrum. Omfanget av sentrale kunnskapsinstitusjoner er en god indikator på byregioners vekstpotensial. En universitetsby er for eksempel ofte attraktiv fordi den har denne ene distinkte funksjonen som et universitet utgjør. Ringvirkningene som et slikt miljø FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 21

22 skaper er lett observerbare og i den akademiske litteraturen om by- og regional utvikling rangeres betydningen av kunnskapsmiljøer høyt. Ulike teorier for utvikling av næringsklynger er et eksempel på slik tenkning. 14 Høyskoler og universiteter har tradisjonelt ligget sentralt i byene, selv om man i Norge i perioder også har lagt slike institusjoner utenfor sentrum. Mindre byer som legger disse funksjonene utenfor sentrum opplever både at sentrum utarmes ytterligere, samt at rekrutteringen til studier kan bli vanskelig. I Norge har også en del mellomstore byer valgt å legge sine høyskoler og universiteter utenfor sentrum. I Kristiansand ligger for eksempel Agder Universitet på Gimle, i Stavanger er også det samme tilfelle, og fraværet av studenter i sentrum er merkbart. Sammenligner man med Bergen og Trondheim der mye av den akademiske sektorens lokalisering er inne i byen, blir disse forskjellene svært tydelig akademia helseinstitusjoner er en viktig side av byers dynamikk. Helsesektoren er også den raskest voksende sektoren i det moderne samfunnet og sykehusene er i dag ofte de største arbeidsplassene i sine områder. Et moderne sykehus er en arbeidsplass med et stort antall yrker og profesjoner, og leverer et stort antall tjenester. I Norge er en rekke sykehus lokalisert til steder som ligger langt utenfor sentrum av byene i et område. Det nye sentralsykehuset i Østfold som åpner i 2013 ligger for eksempel ved motorveien nord for Sarpsborg, for å komme til sykehuset må man kjøre, enten bil eller buss, og det ligger på et sted der det ikke finnes noen andre funksjoner. De mulige positive dynamiske effektene av et sykehus for liv, etterspørsel og kommersielle møter i en by, hemmes med avstanden mellom selve sykehusene byenes sentrum. St. Olavs hospital i Trondheim er et eksempel på et sykehus som er bygget inn i en bystruktur, med positive dynamiske følger. I 2010 var ca mennesker under høyere utdanning og de aller fleste av disse valgte et studiested som ligger urbant til. 15 Grunnskoler, barnehager, ungdomsskoler og videregående skoler er i mindre grad enn tidligere lokalisert i sentrum av byene. Det er fordi bosetningsmønsteret ble endret i etterkrigstiden, da spesielt fra 1960-tallet av, og disse institusjonene følger bosetningene. Imidlertid ser vi dynamiske effekter av at også slik utdanning legges sentralt. En spesiell side av norske kunnskapsmiljøer er de mange sterke helseinstitusjonene (sykehus). Normalt vil de største av dem ha nære koblinger til akademia, og slik representere en spesiell form for kunnskapsbasert tjenesteyting som blir stadig viktigere i en tid med økende etterspørsel etter nettopp sofistikerte helsetjenester. Dynamikken i koblingen Politiske maktsentra er opprinnelsen til en rekke byer. Vi finner politiske maktsentra innenfor så vel regjeringens og statens sentrale institusjoner som innenfor statlige tilsyn, lokale rådhus og offentlige forvaltningsenheter Så lenge de politiske maktsentra består, vil de sikre byene betydelig aktivitet og tiltrekke en rekke aktører, næringer og ressurser som er avhengig av nærhet til og dialog med besluttende og forvaltende myndigheter. Politisk makt sementerer deler av byenes struktur og kan, når den spiller sammen med de andre dynamiske faktorene gi viktige vekstimpulser til en by. Omfanget av byenes offentlige forvaltnings funksjoner bestemmer dermed ofte også omfang av aktivi- 14 Se Porter (2003) 15 Se 22 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

23 tet også hos alle som er i dialog med dem. Dialogaktører er alt fra politiske organisasjoner, næringsorganisasjoner til frivillige foreninger. Vertskap for sentrale forvaltningsenheter gir dermed også en god indikasjon på grunnlag for byers tiltrekningskraft. Rammebetingelsene lokale politiske og administrative organer trekker opp, er naturligvis også svært viktig for hvordan de konkrete byene utvikler seg. Sett fra innbyggernes perspektiv omfatter rammebetingelser alt fra evne til utvikle effektive transportløsninger, forutseende by og arealplanlegging, utvikling av gode fellestilbud til byregionens innbyggere (barnehage, skole o.a.). Rammebetingelser omfatter også grad av gjensidig forståelse mellom myndigheter, næringsaktører o.a. om hverandres roller og behov. Byens evne til å tilby god livskvalitet for både innbyggere og næringsaktører er avgjørende for byenes attraktivitet i bred forstand. En indikator (blant flere) på hvor attraktiv byene er, kan være hvor tett menneskene bor. FIGUR 4-4 Norske tettsteder med flest innbyggere per km 2 Oslo i alt Trondheim Hammerfest Tromsø Stavanger/Sandnes i alt Bodø Bergen Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeidet av DAMVAD Byenes evne til å tiltrekke seg talentfulle individer en god indikator på byenes dynamikk. Talent hos byenes innbyggere er kilden til problemløsning i så vel næringsliv, forvaltning som i det sivile samfunn. Åpenhet for og eksperimentering med nye impulser og tanker er en del av talentenes samfunnsmessige betydning. Byer med stor tiltrekningskraft av (ikke minst unge) talentfulle mennesker innen alle deler av samfunnet gir grunnlag for framtidig vekst og dynamikk, som igjen virker tiltrekkende på nye talenter. Mengden talent i samfunnet kan sies å utgjøre en særegen type dynamisk kunnskapskapital. Grad av nettverk og tillit mellom ulike typer talentmiljøer utgjør en meget viktig del av byenes sosiale kapital. Omfang og andel unge med høyere utdanning, spesielt som er sysselsatt utenfor offentlig sektor er en god indikator for byenes evne til å tiltrekke seg talent. Attraktivitet for innvandrere og andre minoriteter, eventuelt med høyere utdanning, er en tredje Når byer omtales som dynamiske kan det forstås på flere måter. Vi forstår det som byer som evner å gjenskape seg selv i takt med endringer i markeder og rammebetingelser. Eksempelvis når New York evnet å bevege seg fra å være en industriby for 50 år siden, via nedgang knyttet til kriminalitet o.a til en av verdens mest attraktive byer for så vel moderne næringsliv som akademia og media av alle slag. Dynamikk referer også til krefter som skaper en selvforsterkende vekst og/eller attraktivitet. Dynamikk forstått slik er nært knyttet til begrepet agglomerasjon, som brukes innenfor samfunnsøkonomisk teori for å beskrive de fordelene bedrifter og konsumenter har av å være lokalisert nær hverandre. Begrunnelsen er at det eksisterer ulike former for markedssvikt som gjør at samhandel fungerer lettest når aktører er nær hverandre. Graden av agglomerasjon forteller noe om størrelsen på den økonomiske aktiviteten en har i et område og hvordan denne blir påvirket av den økonomiske aktiviteten i nærliggende områder. Gjensidig forsterkende FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 23

24 vekst forutsetter vanligvis at størrelsen på miljøene som interagerer er over en nedre kritisk masse. 16 Begrepet kritisk masse er og hentet fra fysikken og brukes for å betegne bl.a. den minste massen radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjernereaksjon. I vår sammenheng brukes begrepet kritisk masse som en metafor som er til hjelp for å forstå byvekst. Vi hevder at det må finnes et visst antall mennesker og/eller funksjoner for at en by skal komme over det punktet der den begynner å vokse i kraft av egen attraktivitet. Et stort antall mennesker er i seg selv en kritisk faktor, med størrelse vil også variasjon og spesialisering komme, arbeidsdelingen blir sterkere, antallet yrker flere, markedene mer dynamiske, og veksten mer egengenerert. Dette er klassisk økonomisk teori som ikke bare er empirisk lett å belegge i dag, men som har eksistert helt siden Adam Smith og Ricardo utviklet sine perspektiver på hvordan markeder og vekst utvikles 4.3 Hvordan forklarer litteraturen byvekst? De aller fleste byer i den vestlige verden er grunnlagt som kommersielle sentrum, de er gradvis utviklet fra markeder i rent fysisk forstand til mer omfattende og komplekse enheter. Imidlertid er også mange byer grunnlagt som administrative og politiske sentrum, noen som rent religiøse hovedseter, andre igjen har vært rent militært motivert, mens noen har utviklet seg ut fra den energien som ligger i å være et infrastrukturelt unikt, det vil for eksempel si byer som har hatt som primærfunksjon å være utskipingshavn eller jernbanestasjon, mens også svært mange har vært grunnlagt rundt en helt spesifikk næring. I Norge er byer som Notodden, Odda og Rjukan typiske eksempler på byer som ene og alene kan takke sin opprettelse og eksistens nær- heten til vannkraftressursene som gjorde visse typer industri mulig. De aller fleste byer er i dag uansett motiv for opprettelsen ikke lenger avhengig av kun en type formål, og de aller fleste har nyorientert seg. Det har de siste årene vært synlig en økende interesse for å forstå det urbane feltets karakter, spesifikt har det foregått en diskusjon både i den almene kulturen og i ulike akademiske disipliner om hvorfor og hvordan byene vokser. I og med at over halvparten av verden befolkning for første gang i 2010 var å finne i byer, og fordi befolkningsveksten overalt hvor den er sterk ser ut til å foregå i byene, har det blitt viktig å forstå hva som kjennetegner byer vidt forskjellige byer. Hvilke sterke fellesnevnere finnes mellom ulike byer, og hvilke mekanismer skaper uban vekst? Selv om Norge skiller seg fra andre land på en rekke områder ingen land er for øvrig like så er byveksten og urbaniseringen også svært tydelig i Norge. Grovt sett foregår det tre ulike bevegelser i Norge. Den ene er at stadig større andel av befolkningen bor i by. Den andre er at noen få byområder vokser vesentlig mer enn andre. Stavanger-Sandnes og Oslofjordregionen har mye større vekst enn de fleste andre byer. Den tredje er at byveksten også har preg av regionalisering, byene sprenger sine grenser og underlegger seg sine naboarealer og gjør dem mer bymessige. Det som vi bør prøve å forstå er hvordan byveksten arter seg når den er mest mulig optimal, det vil si når den ikke bare representerer en fortetting av mennesker og kapital, men når denne fortettingen 16 Se Krugman, and Venables (1995) for en god innføring i klynge og agglomerasjonsteori 24 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

25 har positive effekter både økonomisk, sosial, kulturelt, miljømessig og i sin dypeste essens gir gode liv for enkeltmennesket. Dette spørsmålet er også koblet til globaliseringens karakter. Byer ser nå i stigende grad på seg selv som aktører på den internasjonale arenaen, og de oppfatter derfor at det er de som merkevare, som identifikasjonspunkt, som skal konkurrere med andre om oppmerksomhet, investeringer, besøk og arbeidskraft. Årsaken til denne utviklingen ligger også i at mange aktører tenker på nasjonalstaten som svekket. Om dette er en riktig eller feil antagelse er ikke det sentrale, mer essensielt er det at dette er selve egenforståelsen. Christian Wichmann Matthiessen har formulert seg slik: with the fading of the role of nation-states a new condition of international competition will be focused on the large cities (Matthiessen, 1990). Her er fokuset på størrelsen tydelig, og nettopp argumentet om large citites gjør at også politikere og administrasjon I byer med vekstpotensial ofte kontrasterer sin virkelighet med det idealt som ligger i å øke størrelsen på byen Byer som klynger Dette fokuset er også relevant når vi ser på de mer distinkte økonomiske tilnærmingene. Michael Porter gir i boken The Competitive Advantage of Nations (1990) en analyse av hvilke komponenter som inngår i et lands konkurranseevne. Porter hevder at næringer som utvikler seg vellykket har en tendens til å klynge seg sammen rent geografisk, og belegger denne teorien med en rekke empiriske studier. Næringsklynger er i hans forståelse ( ) geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a particular field (Porter 1998). Dette gjelder ofte på nasjonalt nivå, men også internasjonalt ser dette ut til å være reglene: De globale sterke næringene opptrer i klynger. Teorien bak hvorfor klynger er vellykkede er at det bygges kompetansemiljøer rundt klynger, det sikrer stor utveksling av folk og ideer, og i kunnskapsintensive næringer er denne utvekslingen avgjørende for knoppskytning og nyetableringer så vel som omstillingsveven hos eksisterende bedrifter. Gode klynger er preget av at det både eksiterer konkurranse og samarbeid, og at den gjensidige nytten av prosessene er så sterk at det også eksisterer en vilje til samarbeid mellom ulike aktørene som i utgangspunktet også er konkurrenter. Porter hevder (1998) at det er i de lokale forutsetningene at evnen til å konkurrere, også internasjonalt, ligger. Slik har det alltid vært, men Porter hevder at den lokale karakteren ved næringer har endret seg. Mens lokal tilhørigehet i den klassiske industrialismens fase speilet produksjonsfaktorenes egenskaper, tilgangen på naturressurser, som tømmer, stål, vann, energi, gode havner etc., så er lokal tilhørighet i en kunnskapsøkonomi mer et speil av kompetansemiljøene, og de næringene som bygges rundt disse miljøene. Der det tidligere var evnen til å konkurrere på kostander på vareinnsats og vareproduksjon, slik som det fortsatt er i treforedling, så er det i dag langt viktigere å tiltrekke seg den arbeidskraften som sikrer innovasjon. Evnen til å konkurrere globalt krever derved et lokalt fokus på det som gir innovative næringer, altså utdanning og forskning. De bedriftene som ikke er med i slike innovative kretsløp får drastiske ulemper og mister konkurransekraft. Porter har etablert det han kaller Diamant-modellen, der han opererer med fire faktorer som utgjør en nærings kontekst; konkurranseforhold, markedsforhold, faktorforhold og koblinger mellom disse. Dessuten påpeker han at myndigheter også har en avgjørende rolle som gjennom å legge rammebetingelsene bedriftene må operere innenfor. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 25

26 Porters analyser av klynger påpeker dessuten at det urbane i seg selv også har en verdi. Dette poenget er sjelden langt framme i diskusjonene, men desto viktigere er det å åpne for en slik mer bred tilnærming til disse spørsmålene. Tankene om at de menneskelige ressursene er avgjørende for en nasjon eller en bys velstand er ikke nye. Max Weber skriver allerede på begynnelsen av 1900-tallet om hvordan kapitalismen var næret av den protestantiske arbeidsetikken. Arbeidsdelingen og et spesialisert arbeidsliv, og et velfungerende hierarkisk byråkrati, var de to fenomenene som skapte en fremvoksende ny middelklasse. Dette nye samfunnslaget baserte seg ikke på tilgangen til fysisk kapital eller arbeidskraft men på deres humankapital, altså kompetanse, holdninger og kunnskap. Max Weber framholdt at denne observasjonen forklarer mye av kapitalismens rolle i Europa, og dette gjaldt etter hans oppfatning ikke kun i hans samtid på begynnelsen av 1900-tallet, men også i perioder før den industrielle revolusjon. Hvis man anvender et litt mindre strikt perspektiv enn Weber, men likefullt legger til grunn hvordan de store byene i Europa utvikles vil man se et distinkt mønster. Hvis man for eksempel ser på framveksten av Firenze som 1500-tallets store og dynamiske bysentrum i Europa, så blir humankapitalen som komponent svært synlig. Byens nyvunnende posisjon var basert på en kombinasjon av mange ulike faktorer. Den gunstige beliggenheten ved en god havn telte åpenbart, men dette var byen langt fra alene om. Den politiske stabiliteten båret opp av en allianse mellom et framvoksende handelsborgerskap og eldre føydale strukturer var derimot det ikke så mange som hadde. Den økonomiske utviklingen var ikke minst knyttet til etableringen av de globale handelsveiene, med import av krydder, silke og andre varer fra Østen. Viljen og evnen til denne typen kommersielle aktiviteter var høy blant annet fordi det fantes tendenser til en kapitalistisk økonomi med etterspørsel etter investeringer, et bankvesen og systemer for risikohåndtering. Ikke minst er eksistensen av et avansert bankvesen som Medici-familien representerte svært viktig. Her blir også den nye regnskapsteknologien dobbelt bokføring oppfunnet og Firenze blir Europas finansielle sentrum. Firenze utvikler seg også til å bli Europas sentrum for spinnerier og en før-industriell produksjonskapasitet innen tekstil. Denne klyngen bygges opp gjennom handelsveien, og tilgangen til kapital- og teknologi. Den økonomiske og politiske elitens interesse for kunst og kunnskap var generelt sett svært høy. Firenzes politiske autonomi hadde gjennom lang tid utviklet seg, og var blant annet kjennetegnet av kultur som var vendt mot framtiden og framskrittet. Selv om renessansen ideelt sett handlet om å skue tilbake var den i realiteten en diskurs som satte ny kunnskap og engasjement høyere enn overleverte forestillinger. På 1600-tallet overtar Amsterdam rollen som Europas førende by, og igjen ser vi mange av de samme trekkene åpenbare seg: det finnes gode naturgitte og geopolitiske årsaker til at byen vokser, men byens virkelige fortrinn ligger i at menneskene som bor der og som reiser dit har egenskaper som gjør at den vokser. Den religiøse toleransen Amsterdam tilbød i et Europa preget av religionskrig var avgjørende for byens attraktivitet. (Maak 1999) Byen tiltrakk seg smarte folk fra hele kontinentet, og ble et kommersielt sentrum uten sidestykke. Finansielle innovasjoner som opprettelsen av det første aksjeselskapet i 1608, og en bank som veksler alle 26 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

27 former for valuta, skapte et marked for handel og investeringer, og også nye innovasjoner innen skipsfartsteknologien fikk sitt utspring i denne byen. Hopper man 100 år fram i tid, er det London som har overtatt Amsterdams posisjon, og mange av de samme mekanismene er i arbeid. Kort oppsummert hadde disse tre byene i sin storhetstid noen parallelle trekk: Sterk intimitet mellom kommersiell og teknologisk utvikling, og stor åpenhet og toleranse, sett i forhold til konkurrentene. Dette forutsatte politiske regimer som var stabile, sekulære og opererte med en eller annen grad av religionsfrihet. Slik både tiltrakk man seg talenter utenifra, samt at man hadde vilkår som gjorde at ens egen humankapital utviklet seg. Jane Jacobs, forfatteren av The Death and Life of great American Cities fra 1964, påpeker allerede i denne legendariske boken hvor viktig det er for byers utvikling at de har miljøer som tiltrekker seg folk fra alle andre steder. Hun viser i denne boken hvordan ideen om å være en smeltedigel, et sted som samler folk med vidt ulike bakgrunn sammen, også er noe av det som gir de gode byenes sine distinkte trekk, og som skaper økonomisk vekst. I Cities and The Economic Wealth of Nations fra 1984 en parafrasering av Adam Smiths berømte tittel The Wealth of Nations ekstrapolerer og utvikler hun dette resonnementet videre. Hun kritiserer klassiske økonomiske tekster ikke minst selvsagt Adam Smith for å plukke feil enhet når økonomien skal beskrives, forståes og utvikles. Det er ikke nasjonalstaten, sier Jacobs, men byen som er den interessante størrelsen, og slik har det egentlig alltid vært. Den globale økonomiske utviklingen kan og å forsås i lys av byer egenskaper og deltagelse i utvekslingen av varer, tjenester og kunnskap. Denne ideen er blitt videre utviklet i flere ulike retninger. Sasska Sassen har tråkket opp de politisk økonomiske og samfunnsgeografiske stiene, og etablert begrepet Word Cities, for så beskrive de virkelig store globale byene som defineres gjennom sin rolle i det globale nettet mer enn i det nasjonale systemet Betydningen av intellektuell kapital Imidlertid har også Jane Jacobs blitt stående som en inspirasjonskilde til den senere Richard Florida og hans påstand om at det er den kreative klassen som sikrer byer vekst og velstand. I boken The Creative Class fra 2002 lanserer han en hypotese om at byer som tiltrekker seg en kreative klasse opplever sterkere økonomisk vekst enn andre byer. For at den kreative klassen skal bli viktig i en by eller byregion, så må den etter Floridas oppfatning ha tilgang på det han kaller de tre t-ene: talent, teknologi og toleranse. Det vil si at det må eksistere en pool av talenter som søker seg til denne byen, da gjerne i form av at det ligger et universitet i nærheten. Det må ha tilgang på et næringsliv som utvikles teknologisk, og som er innovativt. Sist men ikke minst må en slik by eller byregion være tolerant. Denne komponenten må være plass for at folk med talent, som jo stigende grad er kulturelt vidsynte og tilhører segmenter som er åpne for nytenkning på en rekke ulike felt, skal slå seg ned, bli og utvikle næring. Det er den menneskelige faktor som er avgjørende, poengterer han, ikke sportsstadioner, ikoniske bygninger, shoppingsentere og andre store fysiske byutviklingsprosjekter. Den kreative klassen er etter hans skjønn mulig å indeksere gjennom å se på antallet innbyggere med en bohemiansk livsførsel, antallet innvandrere og antallet homofile/lesbiske. Senere har Florida lagt til en fjerde t; territorium. Altså sted. Stedet må ha kvaliteter, fysiske bykvaliteter som appellerer til de som gestalter den kreative klassen. Det vil si tett og intime byrom med variasjon og overraskelser, gode grønne arealer, fint for sykelister og gående, kollektivtransportsystem FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 27

28 som fungere, et vitalt uteliv med musikkscener og barer, og handelsstrøk med karakter og egenart. tolerant by med mange ulike tilbud, og en romslig urban atmosfære. Floridas perspektiv kan diskuteres, og mange har gjort det. Flere har påpekt at det enorme utvalget som finnes av store velfungerende og voksende byer ikke nødvendigvis korresponderer med Floridas forestillinger. Det er mulig å finne byer som er kulturelt trangsynte og som like fullt gjør det godt etc. Ikke minst er det enkelt å etablere en metodologisk kritikk; hvor går skillet mellom observasjon og forklaring? Er det sikkert at selv om faktorer opptrer samtidig så er de bundet sammen kausalt? Kan det være slik at det finnes andre og mer interessant variabler enn de tre (fire) t-ene, og at t-ene skjuler noe annet som ligger bak dem, en stor bakenforliggende variabel, eller flere (utdanningsnivå)? Imidlertid er det verdt å merke seg at Florida påpeker noe helt vesentlig, han bringer nemlig til torgs en kulturforklaring. I mye tradisjonell næringslivsforskning har det vært stort fokus på såkalte harde variabler, skatt, husleie, trafikkløsninger etc. Selve utgangspunktet for at Richard Florida etablerte hypotesen om den kreative klassen var en opplevelse knyttet til irrelevansen i sitt eget fag: samfunnsgeografien. På 1990-tallet var Richard Florida en helt ukjent geograf som forsket på næringslokalisering. Han observerte at et voksende og dynamiske dotcom selskap var lokalisert i Pittsburg hadde de alt: rimelige lokaler, koblet på motorveisystemet, masse gratis parkering, nærhet til et godt universitet og rimelig boligmarked. Imidlertid valgte selskapet å flytte til Boston, til trange dyre lokaler, uten parkeringsmuligheter og med et kjempedyrt boligmarked. Hvorfor? Dette kolliderte med de etablerte teoriene om pris og lokalisering. Når man så gikk inn i prosessen og spurte arbeidstakerne ble imidlertid spørsmåls-tegnet borte; de aller fleste som ønsket å jobbe i selskapet foretrakk å bo i en vital kulturelt Edward Glaeser som i en rekke vitenskapelige artikler og ikke minst i sin bok The Triumph of the City hevder at politikkelementet som gjør at man tiltrekker seg etterspurt humankapital, er helt avgjørende. Kollektivtransport, kriminalitet, boligmarked og generelle bykvaliteter kan i stor grad påvirkes av politiske vedtak, og derfor kan også politikerne lage rammer som skaper gode og attraktive byer. Evnen og viljen til å stole på andre mennesker, offentlige institusjoner, private større aktører slik som selskaper og mer abstrakte elementer i omgivelsene slik som systemnivået i et samfunn, varierer fra samfunn til samfunn. I de samfunnene der tilliten mellom mennesker, og tilliten mellom mennesker og næringsliv og offentlig sektor, er høy er også den sosiale kapitalen høy. Robert Putnam, statsviteren kjent for sine teorier USAs svekkede sivilsamfunn definerer sosial kapital som «Nettverk, normer og tillit som letter koordinering og samarbeide til felles nytte» Putnam (1993). Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind Haase Svendsen bruker litt flere ord og sier at et samfunns samlede sosiale kapital utgjøres av summen av det ofte uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie (Svendsen og Svendsen 2006). De nordiske landene regnes som å ha verdens høyeste sosiale kapital, og denne faktoren tillegges stor vekt når man ønsker å forstå hvorfor og hvordan disse samfunnene har blitt så rike og stabile. De aller fleste arbeider om sosial kapital er foretatt med nasjonale data, men i en del tilfeller er også rammen en by eller en byregion. Spørsmålet må være om det er slik at byer innenfor en viss ramme av ulikhet kan sies å fremme sosial kapital. Åpenbart så 28 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

29 er det slik at det som i andre avsnitt har blitt klassifisert som gunstig for en by, mengden mennesker som går, som sykler, sentrumsbasert handel, kulturaktiviteter og stor frivillig sektor, fremmer dannelsen av sosial kapital. To relevante funn i litteraturen kan brukes til å illustrere at også noen andre elementer er viktige. I en studie av den amerikanske byen Philadelphia vises det til at effekten av høyere utdanning som universiteter gir, da på spesifikt lokalt nivå, er viktig for dannelsen av sosial kapital. Gjennom kunnskapsspredning, nettverksdannelser og næringsetableringer med utgangspunkt i universiteter, fremmes det systemer som skaper tillit og store mengder informasjonsutveksling som delvis er idealistisk motivert. Dette er en sosial kapital som i det vesentlige utvikles gjennom en definert geografisk ramme. (Dilworth, 2012) I norsk sammenheng er det gjort flere undersøkelser av hva lokalsamfunn holder høyest og hvilke av de institusjonene de omgis av som de har mest tillit til. Idrettsplasser, nærskoler og folkebiblioteker rangeres svært høyt. I den sammenheng er det verdt å merke seg at eksistensen av folkebibliotek som et sted man kan besøke kostandfritt og uten noen krav til aktivitet eller deltagelse. I bysamfunn har gode folkebiblioteket en stor effekt, det viser seg at desto bedre de er mht til areal, åpningstider og tilbud desto bedre besøk får de. Brukerne blir svært fort stamgjester og for grupper som pensjonister, barn, unge og innvandrere er folkebiblioteket svært viktig. Imidlertid ser det ut til at folkebibliotek som ligger mer enn 3 km fra bostedet sjelden blir brukt. Folkebiblioteket er med andre ord mye mer effektivt og viktig om det ligger sentralt plassert i en by enn om det ligger mer perifert plassert. I folkebiblioteket bygge sosial kapital på flere ulike måter. For det første blir mennesker som besøker folkebibliotek ofte eksponert for andre mennesker og utvikler sosial bånd med dem, for det andre tilegner brukerne seg ofte mer kunnskap om samfunnet og blir mer samfunnsdeltagende av å bruke biblioteket, for det tredje brukes ofte biblioteker til arrangementer der de besøkende kan få være tilhørere til debatter eller foredrag som også gjødsler denne tilliten til andre, og for det fjerde så får brukere av folkebiblioteker generelt sett mer tillit til offentlig sektor og andre mennesker enn om de ikke hadde brukt biblioteket. Disse signifikante funnene belyser også hvor viktig det er med fellesarealer i by som ikke i seg selv er knyttet til et rent kommersielt formål, fraværet av en kommersiell arena sikrer en viss type kontemplasjon og mulighet for sivilsamfunnsaktiviteter (Audunson et al 2007). Andre arealer som i en by fungerer som byggende for den sosiale tilliten er ikke minst parker, idrettsanlegg, kirker og velfungerende nabolag. I omfattende studier av hva som fremmer sosial kapital konkluderes det med at dette er viktige arenaer. Gode nabolag konstitueres av en rekke faktorer, ikke minst sosial bakgrunn, men også fysisk utforming ser ut til å spille en rolle. I USA er det gjort en rekke studier av forholdet mellom fysiske egenskaper og sosial kapital, og selv om de metodiske utfordringene er store er det mulig å hevde at såkalte positive nabolagseffekter opptrer med større hyppighet der man har diversitet i boligmassen, gode offentlige rom, sikre utearealer og tilgang til gode offentlige kommunikasjoner og tilbud. (Sampson et. al, 2002) Edward Glaser har studert sammenhengen mellom sosial kapital og urban vekst og funnet ut at det har i sum liten effektivt å subsidiere steder som sliter med fraflytting med den hensikt å øke den sosiale kapitalen på stedet. Der han imidlertid finner en forbindelse er mellom human capital investment and urban change. Han mener å se et mønster der FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 29

30 growing areas do indeed offer a higher human capital premium. More skilled people are also particularly likely to leave declining places. (Glaeser 2012) Dette er funn fra amerikanske storbyregioner og kan kanskje ikke oversettes direkte til norske forhold, men gitt at det finnes en overførbar kunnskap så består denne i at vekstområder skaper større sosial kapital, og ikke minst at de med høyest utdanning og kompetanse er de som er mest ivrige til å bevege seg til de områdene som vokser mest. Den norske maktutredningen fra viste også at det norske frivillige sektor, den såkalte 3. sektor var svært avhengig av mennesker med det lille ekstra (Selle, 2000). Begrepet ildsjel gir mening, og det er vanskelig å undervurdere effekten av disse ildsjelene i et lokalsamfunn. Spørsmålet er hva som skaper dem og hva som gjør at de blir. De med høy grad av engasjement i 3. sektor korrelerer med høy utdanning. Blant dem som kun har grunnskole er det bare 35 prosent som deltar i frivillig arbeid, mens det blant dem med universitetsutdannelse er rundt 55 prosent. (Wollebæk, Sivesind 2010) Dette er med andre ord ikke en situasjon som er vesentlig annerledes for byer enn for landsbygd, men det spesifikk er at de menneskelige ressursene med høyest kompetanse og høyest utdanning også er de som raskest beveger seg til områder som vokser (Glaeser). Hvis så er så kan vi komprimert formulere: høy sosial kapital dannes av folk med høy kompetanse og høy utdanning. Dette er grupper som er overrepresentert i urbane strøk og som igjen er overrepresentert i områder der det finnes arbeidsplasser for dem. En annen type indikasjon på det er at 6 av ti patenter som ble tatt i Norge fra 2004 til 2007 har adresse i Oslo, Bærum eller Asker (Tinagli 2012) Tilgangen til universitet og høyskole, til andre forskningsmiljøer, til et stort utvalg av kunnskapsarbeidsplasser og støttende funksjoner, tiltrekker seg disse menneskene (Tinagli 2012). De bymiljøene som har en infrastruktur som bygger opp under slike miljøer biblioteker, gode offentlige eller private grunn- og videregående skoler er derfor avgjørende for å gjødsle den sosiale kapitalen. Videre er det slik at boligmassens variasjon er avgjørende for å sikre sosial stabilitet. Det at man kan gjøre boligkarriere ved å bo på samme sted forutsetter at det finnes boliger som er av varierende størrelse og som man kan skifte mellom gjennom livets løp. Miljøer der det finnes liten variasjon preges av høy gjennomstrømning noe som har årlige effekt på frivillig sektor, høy sosial kapital må derfor produseres også gjennom variert boligmasse Innvandringens rolle I Norge i dag finnes det flere typer innvandring: Arbeidsinnvandring fra land tilknyttet EØS-avtalen og Schengen. Familiegjenforeningsinnvandring basert på tilknytning til personer som allerede er her. Inntak av asylsøkere på basis av humanitær situasjon eller politiske forhold i hjemlandet. Innvandrere utgjør drøye 13 prosent av befolkningen i Norge, eller omlag personer. 80 prosent av dem er første generasjons innvandrere mens 20 prosent er norskfødte med to innvandrerforeldre. De største gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Sverige, Pakistan, Somalia, Tyskland, Irak og Danmark. Innvandringen har vært markant siden 1980, med store årlige variasjoner, men i en skala som har endret det norske samfunnet. I dag er om lag 28 prosent av Oslos innbyggere innvandrere eller barn av innvandrere. 30 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

31 Hvordan man klassifiserer og teller innvandrere er en sak i seg selv som ikke skal diskuteres her, men det er viktig å påpeke at innvandrere på ett eller annet tidspunkt etter andre generasjon ikke lenger regnes som innvandrere i SSBs regnskaper, og ei heller i andre offisielle regnskap. Om de tilhører en markant etnisk minoritet og av ulike grunner bare i begrenset grad er integrert i det norske samfunnet eller om de har blitt godt integrert i løpet av kort tid, det gir ikke statistikken noen oversikt over. Innvandring er med andre ord lett kvantifisere, men vanskelige å mene noe om rent kvalitativt. I essens sier ikke innvandringstallene derfor så mye om det norske samfunnets utvikling. Det som derimot forteller mye om utviklingen er kulturelle praksiser, og bosettingsmønstre. SSBs formulering om innvandreres rolle på utdanningsmarkedet vitner om det: «Andelen innvandrere som begynner i videregående opplæring er lavere enn blant de norskfødte, og andelen som faller fra er høyere. Men blant de innvandrerne som gjennomfører videregående opplæring er andelen som fortsetter direkte med høyere utdanning forholdsvis høy. Det er med andre ord større polarisering i denne gruppen enn i befolkningen under ett. Innvandrere faller i større grad fra videregående opplæring, men de som gjennomfører går i større grad videre til høyere utdanning.» (Dzamarija 2010) Noen innvandringsgrupper er meget godt integrert i arbeids- og utdanningsmarkedet, slik som tamiler og vietnamesere. Andre er svakere stilt. Levestanderen er lavere hos irakere og somaliere enn for gjennomsnittet, men andre grupper som har vært i Norge lengre, har høyere levestandard. Jo lengre botid, desto bedre levekår, ser ut til å være hovedregelen. Symptomatisk nok er det en høy andel sysselsatte blant unge norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. (Dzamarija 2010) Noe som bør noteres er at innvandrere har urbane bopreferanser. Selv om mange av de som i dag bor i Norge startet sitt liv her på asylmotak i ulike bygder og småsteder, så er svært få av dem fortsatt bosatt i den samme kommunen. I SSBs magasin Samfunnsspeilet ble dette fenomenet behandlet i en artikkel i 2001 med navnet Økt bokonsentrasjon blant innvandrere i Oslo - er toppen snart nådd? Det var den ikke, den var om lag 14 prosent av Oslo innbyggere, i dag er som tidligere nevnt om lag 28 prosent av Oslos innbyggere innvandrere. Og tallet fortsetter å øke. Oslo har vokst fra innbyggere til fra 1992 til 2012, denne veksten er i stor grad drevet av innvandring. Drammen er den byen i Norge som har den nest største andelen av innvandrere, men alle de store byene ser ut til å være mer attraktive på innvandrere enn de små og mellomstore byer. Årsaken til at innvandrere foretrekker å bo urbant kan forklares med at de vil bo i nærheten av sine egne, og derved vil minoriteter søke til storbyene fordi de der er i et visst antall. En annen og sammenvevet forklaring ligger i arbeidsmarkedets karakter. Mange innvandrere vil arbeide i bedrifter som eies av andre innvandrere, gjerne fra samme etnisitet. Andre igjen vil være der det er størst tilgang på arbeidsplasser som ikke krever gode norskkunnskaper og høyere utdanning, lavtlønte servicejobber er en kategori. Andre igjen, slik som mange polakker som nå utgjør den største innvandringsgrupper som selger midlere betalte servicejobber håndverktjenester er avhengig av nærhet til store arbeidsmarkeder. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 31

32 På basis av den urbane bosetningspreferansen kan man konkludere at innvandring er en sentraliserende og urbaniserende kraft. Jo mer innvandring, desto sterkere vekst for de større byene. 4.4 Enkeltbeslutninger betyr MYE To historier som forenkler teori All dynamikk har et utgangspunkt utgangspunktet bestemmer retning. Tette ofte gamle byer ble opprinnelig bygd for gående. Byer som har tatt vare på dette utgangspunktet har forblitt gå -byer, gjennom tilrettelagte fortau og sentrumstett blanding av institusjoner og boliger. Både i den historiske byen Freiburg og storbyen New York er det meget effektivt å gå. I andre byer, som Paris og London, er det t-banetransporten som gjør byen effektiv til personelltransport. København og Amsterdam er eksempler på byer hvor sykkelen er mest effektive framkomstmiddel. Bilbyer er det mange av, med Housten og Los Angeles som typiske eksempler. Alle er formet av en rekke enkeltbeslutninger som har skapt bymønsteret og de enkelte byers distinkte karakter Halden bra og dårlig Fortellingen om Halden illustrerer dette godt. Halden er en ganske vanlig by i Norge anno 2012, og den scorer svært godt på indekser for å være et attraktivt sted å bo, men ganske svakt som lokalisering for næringslivet. Kommunen har i alt ca innbyggere, og befolkningsutviklingen er preget av vekst. Halden har hatt bystatus lenge, helt siden Halden ligger vakkert til innerste inn i en fjord og ved grensen til Sverige. Byens lange historie lar seg avlese i bygningsmassen og byplanen. Byen ligger under festningen, og Fredriksten Festning er en av de aller mest komplette festningsanlegg i Norge. Festningen er strategisk plassert på en høy kolle over byen og med vid utsikt sydover. Dette var Danmark-Norges viktigste by i de lange konfliktene med Sverige, spesielt etter at byen ble grenseby da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, Hyppige svenske angrep som byen stod i mot gjorde at den ble gitt monopoler og privilegier i handel, såkalte kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald. Byen ble mange ganger angrepet og festningen ble beleiret, men falt aldri. Derimot falt Karl XII her i 1718, og derfor er Halden ikke bare en by som var viktig for Norge, men også en by som inneholdt en hendelse som markerte slutten på den svenske storhetstiden. Haldens rolle i den dansk-norske statsdannelsen var etter hvert ikke bare militær og sikkerhetspolitisk, men også næringsmessig. Tista heter elven som renner ut i Halden og den er sluttpunktet i et vassdragssystem som strekker seg langt innover i de store skogene nordover. Heri ligger det potensialet som i løpet av 1800-tallet kobler byen på det globale varebyttet gjennom utskipingen av tømmer og saging av plank ved de etter hvert mange sagbrukene som oppsto rundt Halden. Også annen industri etableres og den første ekte mekaniske industribedriften i Norge ble etablert her i 1813: Mads Wiels bomullsfabrikk. Avståelsen av Norge til Sverige i 1814 endrer og nuller ut Haldens sikkerhetspolitiske posisjon, og de rent merkantile fortrinnene til byen blir nå det avgjørende. Kombinasjonen av elveløp, fossefall, industrier som kunne nyttegjør seg denne energien og tilgang til tømmer blir derfor en enda større ressurs for byen, Saugbruksforeningen etableres i i 1859, med 11 skogeiere som til sammen eide 30 sagbruk langs vanndraget. Saugbrukforeningen starter med 32 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

33 celluloseproduksjon i En ny industri er skapt og den skal i stor grad sette sitt preg på byen På slutten av dette århundret vokser det også fram en ny industri; stein. Iddefjorden huser store mengder granitt av høy kvalitet og både på svensk og norsk side er dette en betydelig næring. Om lag mennesker arbeidet i steinindustrien i Iddefjorden ved inngangen til 1900-tallet. I 1895 skjer det noe annet som skal ha store konsekvenser for Halden, og igjen er det politiske beslutninger som endrer byens rolle fundamentalt. Norge har siden unionsinngåelsen i 1814 hatt en avtale om tollfrihet for all handel mellom de to statene. I våre dager virker det selvsagt, men når nordmennene etter hvert krever mer politisk autonomi, begynner også kampen om ulike politiske rammeverk og de institusjonelle systemer å ta form. En slik sak er toll, og i løpet av kort tid blir tollunionen oppløst. På dette tidspunktet er Halden på vei inn i en krise, skipsfartsnæringen har utviklet seg raskt, og dampskipene har begynt å trafikkere verdenshavene. Imidlertid har rederstanden i Halden, som har dominert havnens tonnasje, holdt igjen og forblitt ved seilskuteteknologien. Andre havner har blitt mye større, ikke minst Oslo. Halden har for å si det forsiktig havnet i periferien. Men når tollunionen sprekker oppstår det en situasjon som Halden vinner stort på. Norsk ferdigvareindustri er dårlig utviklet, mange av de mer avanserte produktene importeres fra Sverige, og svenskene har ikke minst en stor og svært moderne tekstilindustri lokalisert i Gøteborg og områdene omkring. Det første som skjer når tollmurene reiser seg er at svenske bedrifter reiser til Halden, kun 4 timer med tog og nærmeste norske by. Der finner de norske samarbeidspartnere, og også kapital. De setter opp bedrifter i et stort tempo, og i løpet av få år er Halden blitt hovedsete for norsk tekoindustri. En stor næringsklynge med veverier, spinnerier, sømfabrikker, koffertproduksjon og mye annet som det nye massesamfunnet trenger, vokser fram. Nye bedrifter oppstår raskt, spesialisering, innovasjon, konkurranse og samarbeid kjennetegner byens næringsliv, og byens industrielle karakter er også svært tydelig rent visuelt. Halden er mest av alt å ligne på en eneste stor fabrikk. I 1959 oppstår ytterligere en hendelse som gir byen en helt unik tilgang på kompetanse. Norges andre atomreaktor etableres, og med det følger et ingeniørmiljø med spisskompetanse. På dette tidspunktet mente alle at også Norge ville få atomkraftverk, og Haldenreaktoren var derfor et tidlig steg i denne utviklingen. Der atomreaktoren representerte framtiden, var steinindustrien allerede på 1960-tallet på vei nedover, som følge av etterspørselsendringer og konkurranse fra nye leverandører av stein. Næringen opphører mer eller mindre å eksistere i løpet av 1970-tallet. Viktigere for Haldens utvikling er at byens aller største industri, tekoindusiren, opplever et større sjokk. Det er igjen en rask endring i rammevilkårene som får sine konsekvenser. På begynnelsen av 1970-tallet blir tollsatsene på importerte tekstiler og tekstilprodukter dramatisk redusert. Dette får enorme utslag i Halden, og 1970-tallet blir for denne sektoren en dyster odysse preget av nedleggelser, konkurser og raskt fall i sysselsettingen. Historien om tekoindustrien i Halden viser at politiske beslutninger svært raskt kan skape vinnere og tapere, og man kunne kanskje tro at denne nedbyggingen av tollbarrierene ville føre til at noen bedrifter klarte seg de beste for senere å konkurrere internasjonalt. Men det skjedde ikke, nesten alt forsvant. Kompetansen viste seg å være vanskelig å FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 33

34 anvende i kampen for å etablere seg på et mer konkurranseutsatt marked. Det kan være mange forklaringer på det, og uten å gå inn på dem her, illustrerer utvikling at industri som har blitt opprettet og eksisterer gjennom politisk beskyttelse ofte forblir underutviklet tallet skapte rystelser også i mange andre industrialiserte land. Halden var i siste halvdel av 1970-tallet en illustrasjon av at mye tradisjonell industri forsvant fra verdens rike land. Bykjernen i Halden som hadde vært gjennomindustrialisert, begynte å forfalle. I skyggen av denne synlige avviklingen av tradisjonell industri, foregikk det imidlertid også etablering av ny industri. I 1977 ble et større farmasøytisk produksjonsanlegg etablert, som i dag heter Fresenius Kabi. Bedriften er tyskeid, representerer et spissmiljø, og sysselsetter mer enn 500 mennesker, og mange med høyere utdannelse. Transformasjonen av Alcatel, den franskeide kabelfabrikken i Halden er også verdt å nevne. Opprinnelig var den eid av Standard telefon og kabelfabrikk og ble etablert i I dag heter bedriften Nexans og er et av verdens mest avanserte produksjonsanlegg for sjøkabler. Også her er det høykompetent arbeidskraft som sysselsettes, og nesten 300 ingeniører henter sitt levebrød fra denne fabrikken. Gjennom og 1990-tallet vokste det også fram et it-miljø av usedvanlig art. Ingeniørhøyskolen i Østfold og Institutt for Energiteknikk ( atomen ) bidro i en organisk utvikling av spisskompetanse på ulike felt innen for it, og skapte grunnlaget for det klusteret som i dag eksisterer i Halden. På 1990-tallet blir det også tatt en beslutning om å samlokalisere det meste av Høyskolen i Østfold til Halden, og i dag er det mer enn 3000 studenter og nær 4000 ansatte. Høyskolen er lagt på et jorde rett nord-vest for byen. På 1990-tallet blir Saugbruksforeningen blir kjøpt opp av Norske skog, som oppgraderer fabrikken med landets største og dyreste maskin Papirmaskin 6, på folkemunne bare kalt PM6. Den siste store næringsmessige investeringen som er fortatt i Halden er Halden Fengsel. Det er landets mest moderne fengsel, og åpnet i 2010, og har omlag 250 innsatte, og like mange ansatte. Transformasjon av Halden har i økonomiske termer vært usedvanlig vellykket. I dag har kommunen et variert høykompetent næringsliv basert både på norsk og utenlandsk kapital, som konkurrerer på den internasjonale arenaen. Det merkverdige er at denne positive økonomiske utviklingen er at byen Halden har en heller avmålt utvikling. Det er få folk i sentrum, og gatene er preget av lukkete butikkvinduer. I de to kjøpesentrene som ligger i sentrum er det litt flere folk, men å si at det syder av liv, er å trekke det veldig langt. Svenskehandelen forklarer kanskje noe av denne utviklingen, men ikke alt. Det er andre årsaker til at byen virker så død. Selv om Haldens historie er unik, så har en også mange fellestrekk med andre norske byer i samme størrelsesorden. Det vil si de fleste av landets byer; næringslivet går bra, økonomien er i orden, sysselsettingen er høy, men det urbane liv mangler. Så kan man si: det er ikke så viktig. Folk trenger ikke bo i Halden hvis de ikke vil. Halden fungerer bra, man må bare ikke anvende et byperspektiv på kommunen. 34 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

35 Samtidig er det slik at det ikke bare er handelsstanden i sentrum som sliter, også de store høykompetente bedriftene har behov for å gjøre det enklere å rekruttere folk. Vista Analyse identifiserte dette problemet allerede i en rapport fra 2000, (Vista Analyse 2000), og fortsatt er det krevende å få tilstrekkelig av de riktige hodene til å flytte til Halden I NHOs analyse av norske kommuners bærekraft, med utgangspunkt i å analysere arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi, konkludert med at Østfold fylke generelt sett har en dårlig utvikling, og av byene i fylket er Halden og Sarpsborg aller dårligst. Ikke minst kjennetegnes fylket av at arbeidskraftressursene er for dårlige, og at for mange av fylkets innbyggere er for dårlig integrert i arbeidsmarkedet. Sammen med Telemark kommer Østfold-kommunene generelt dårlig ut på alle arbeidsmarkedsindikatorene, med lavere privat sysselsetting, høyere arbeidsledighet og høyere andel uføre enn de øvrige (Vista Analyse 2012). bygningsmassen representerer kan knapt overvurderes. I tillegg har tidligere havnearealer blitt integrert i byen gjennom eiendom- og handelsutvikling. Alle disse egenskapene til tross, synes det som om Halden i for liten grad er en attraktiv by. Spørsmålet må derfor være: hvorfor er det så dødt i byens sentrum? Det ene åpenbare svaret er at Høyskolen i Østfold som ligger på Remmen, kunne vært en enorm ressurs for byen. Noen vil sikkert innvende at å ligge 3 km fra en bykjerne og fra byens torg, ikke er en distanse å snakke om. Imidlertid er distanse dessverre og kanskje heldigvis en relativ størrelse i folks liv. To kilometer i Oslo er kort, i Halden er det forskjellen på land og by. Hvis høyskolen hadde vært plassert i sentrum av byen og det er plass der ville med ett om lag mer enn 3000 studenter og ansatte hatt en av Norges vakreste byer å sirkulere i. Når den nå ligger utenfor bykjernen, betyr det at Høyskolen faktisk hindrer et dynamisk byliv. Med andre ord så er det noe som ikke fungerer. Halden er sterkt preget av den sterke diskrepansen mellom næringslivets dynamikk og byens attraktivitet, og derfor kan det være betimelig å stille spørsmålet om Haldens bedrifter lettere hadde rekruttere arbeidskraft om byen hadde hatt en sterkere urban profil? Det litt pussige sett fra utsiden er at byens bygningsmasse og fysiske beskaffenhet må sies å være unik. Sentrum består av tett bygårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet samt sammenhengende intime trehusområder, med brostein i gatene, smug, og sterk karakter. Byens fysiske uttrykk er usedvanlig vellykket og siden begynnelsen av 1980-tallet har mye av byens tradisjonelle eiendomsmasse blitt renovert. Ressursene den historiske bystrukturen og Drammen en helt annen historie Drammen er i dag i 2013 kjent for å være en av Norges mest interessante byer. Fortellingen om hvorfor byen har snudd et dårlig rykte og en minst like dårlig realitet til en god utvikling er i seg selv blitt en eksportartikkel. Ordføreren i Drammen er en etterspurt foredragsholder. Byens suksesshistorie er det mange som vil høre om. Kort fortalt er den slik: Drammen har hatt en interessant og omfangsrik merkantil, kulturell og sosial historie som henger tett sammen med fremveksten av omfattende industri på 1800-talet, ikke minst innen treforedling. Denne strukturen var lenge vellykket, men utover på tallet raknet det for flere næringer, og byen lå med brukket rygg på midten 1980-tallet. Mye av den tradisjonelle industrien hadde gått tapt, og lite nytt hadde kommet til. Miljøproblemene var FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 35

36 ille, bare 20 prosent av byens innbygger var tilknyttet et renseanlegg og det meste gikk rett i elva. Sammen med Buskerud Fylke kom Miljøverndepartementet med store prosjekter fra 1986, som «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen». I dag kan man bade i elva og fisket er ikke så verst. Gjennomgangstrafikken var særlig problematisk. På grunn av Drammens plassering som et veikryss i sin region ble mye og tung trafikk sluses gjennom byen. Trafikken gikk gjennom sentrum og over Bragenes torg. Det som skjedde var i kortversjon at ressurspersoner og myndigheter i byen i form av ildsjeler, handelsstand, annet næringsliv, kommunen og politikerne kom sammen og bestemte seg for å skape en ny visjon om hva Drammen kunne være. Drømmen om Drammen var en visjon der man bestemt seg for at Drammen skulle bli en trivelig by som konvertere de døde arealene der det tidligere var industri til boligstrøk, og utdannings- og kulturinstitusjoner. I fellesskap bestemte byens mange aktører seg for å mobilisere slik at trafikken ble sluset inn i tuneller og ut av bykjernen. Det sistnevnte kan knapt overvurderes, og Veipakke Drammen fra 1991 viste raske effekter. Utbyggingen av den vestre delen av Drammen, det såkalte Union Brygge med kunnskapssenter, høyskolesenter, bibliotek, kulturinstitusjoner og boliger har vært en stor suksess. Her har det vokst fram en ny bydel som tiltrekker seg folk utenifra og som setter Drammen på det nasjonale kartet. Svært viktig for suksessen var både byvisjonens brede forankring og enhetlige arbeid. Ulike politiske maktkonstellasjoner var trofaste mot visjonen. De siste årene har Drammen arbeidet med å ta en progressiv posisjon i byplanarbeidet med vekt på miljø ambisjoner i bygg og transport, og ikke minst på arealutvikling. Ideen er at byen fram mot 2040 kan øke sitt innbyggertall fra dagens Drammen er nå en av de raskest voksende byene i landet og har i dag innbyggere. Dette tallet kan vokse mye i årene som kommer. I SSBs mellomalternativ antas innbyggertallet i Drammen kommune å vokse til i På bakgrunn av veksten de siste årene, kan det ikke utelukkes at veksten blir større. Å doble antallet innbygger er i alle fall ikke umulig med de arealene byen besitter i form av tidligere industriområder med mer. Drammensregionen har de siste årene ligget helt i toppen om å være blant de mest vellykkede av landets 83 regioner når det gjelder kombinasjonen av næringsutvikling og attraktivitet som bosted (Telemarksforskning 2012). Årsaken til at Drammen gjør det så godt er selvsagt at byen selv har forandret seg mye, slik den foregående historien forteller. Imidlertid tjener også Drammen nærheten til Oslo. Folk som bor i Halden og arbeider i Oslo, regner seg som dagpendlere. De som bor i Drammen og arbeider i Oslo bruker ikke det begrepet. Deres egen oppfatning stemmer overens med virkeligheten, Drammen er en del av Stor- Oslo. Halden er ikke det. Spørsmålene som historien om Halden og historien om Drammen åpner for, er mange. Rammebetingelser skapt gjennom historien veier tungt og kan ikke ignoreres Geografiens rolle kan være avgjørende i slike transformasjonsprosesser. Evne til å gjenskape «seg selv», det vil si å tilpasse byen i takt med at næringsliv og bostedspreferanser endres er avgjørende. 36 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

37 Noen klarer byer klarer en sli gjenskaping godt, jf. Drammen. Andre halvveis, jf. Halden. Andre ikke. Lokalt initiativ og politisk entreprenørskap er åpenbart viktig får at reskapingsprosesser skal bli vellykket. Det er også statlig engasjement. Viktigst av alt er at rammen endringsagentene jobber innenfor gjør at de samarbeider drar sammen. Imidlertid kan det også hende at størrelse i seg selv er avgjørende. Er det slik at Halden er for liten til å komme inn i en mer positiv spiral, mens Drammen har nådd et nivå som gjør at den åpenbart er i siget? Dette leder oss hen til å stille følgende spørsmål: a) Er det slik at byer må nå et visst kritisk punkt før de blir reelt attraktive for et stort antall mennesker? Dette kritiske punktet kan selvsagt defineres i ren kvantitet, altså hvor mange mennesker som må bo innenfor en geografisk noenlunde avgrenset område. Imidlertid kan også en mer kvalitativ tilnærming være nyttig: b) hva slags kvaliteter må en by ha for å komme i denne kategorien? Det er ingenting som tyder på at de to tilnærmingene utelukker hverandre, kanskje er de heller berikende for hverandre. 4.5 Urban konkurranse om investeringer og humankapital Konkurranse som dynamisk faktor er en grunnleggende egenskap ved alle markedsøkonomier. Også land og regioner kan konkurrere. Konkurranse mellom land og regioner er imidlertid ikke som en idrettskonkurranse. Når en region går bra (i en eller annen forstand) behøver ikke det bety at andre taper tvert i mot. Når det går bra for Sverige, er det normalt meget bra for handelspartneren Norge og omvendt. Det samme gjelder på regionalt nivå. Når det går bra for Skien, blir det mer spennende å bo også i Porsgrunn. Det vil aldri være bra i seg selv om naboen gjør det dårlig. Skadefryd har ingen plass i økonomi eller i regional utvikling. Likevel ser vi at det globalt er en økende konkurranse mellom land, regioner og byer om investeringer og humankapital. Kapital gir grunnlag vekst og på et gitt tidspunkt er tilgjengelig kapital begrenset. Investeringer og tiltak kan dermed få langsiktige betydning for videre vekst. Instinktvis vet de fleste myndigheter dette og konkurrerer derfor om å tiltrekke seg stimulerende investeringer. Ikke for å svekke naboen, men for å realisere vekst i eget område. Alle vil imidlertid ikke lykkes og det er mange som de siste årene har studert hvilke forhold som gjør at noen byer vinner fram i forhold til andre. Ikke minst har Peter Krsle og Balwatn Singh (Krsle og Singh, 2012) arbeidet med å kartlegge hvordan ulike byregioner endres. I en analyse av 23 større byregioner med mer enn 1 million innbyggere i USA i perioden fra 1977 til 2002, har de observert noen vesentlige utviklingstrekk. Krsle og Singh operer med det de kaller urban competetivness som et begrep for å se på hvilke faktorer som påvirker konkuranseevnen til en byregion. De beregninger byens konkurranseevne med utgangspunkt i relativt lønnsvekst, relativ om- FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 37

38 setningsvekst i detaljhandelen og relativ vekst i forretningsmessig tjenesteyting. 17 Deres måte regne på er basert på omfattende studier av tidligere forskning på feltet. Krsle og Singh legger vekt på tre ting, for det første så er det mange byregioner som opplever økt vekst og konkurransedyktighet fordi de har ligget langt nede. De har snudd og endret seg. I norsk sammenheng er Drammen et godt eksempel på en ny som har gått gjennom en transformasjon som har vært omfattende og ikke bare på det rent økonomiske området men også på en rekke andre felt. Det andre Krsle og Singh trekker fram er at man ikke må undervurdere kontinuitet over tid, og at det finnes ulike måter å nå målet på. For det tredje trekker de fram at en populær forestillingen om at satsing på å utvikle bestemte næringer for å gi en by får en sterk konkurransekraft, f.eks. satsning på kreative næringer, bioteknolog, hightech, nanoteknologi osv. ikke nødvendigvis er rett. «Rather, it accepts the notion that the end-result of a competitive city should be that of realising the aspirations of the residents of that city the particular mix of employment, income, leisure time, degree of income inequality and social exclusion, cultural and recreational facilities, and general urban amenities to which they aspire. (s.245)» I norsk sammenheng kan man godt bruke disse brillene og se på Fredrikstad som har et omdømme som i stor grad underspiller de markante klyngene denne byen har. Ofte er blir ikke transformasjon oppdaget før etter en god stund. I Fredrikstad ser vi en gradvis utvikling vekk fra en fortid som en by preget tungindustri. Basert på Krsle og Singhs tenkning er det mulig å utlede minst to forståelser: Den ene er betydningen av å ta på alvor at det er byens innbyggere og deres ønsker for sine omgivelser, og sine liv, som må ligge til grunn for utviklingen av en by. Den andre er å se spesifikt på disse variablene næringsstruktur og sysselsetting, bruk av fritid, grad av inntektsulikhet, sosial utestengelse, kulturtilbud og kulturinfrastruktur, og general urban amenities. Den konkurransedyktige byen kan altså være sentrert rundt flere typer vekstdrivere, som rundt utdanning, logistikk, kultur, helse. Mange ulike næringsmiljøer kan stimulere vekst. Mange har en intim relasjon til innovasjon og kreativ problemløsning, uten at det fanges opp og sett av «many consultants in this field» (se Markusen and Schrock, 2006). 17 Krsle og Sing benytter formelen: Urban competitiveness = % Δ payroll per employee + % Δ retail sales + % Δ professional services 38 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

39 5 Byplanlegging krever regional koordinering av arealbruk Det eksisterer i dag ulike myndighetsnivåer som fatter beslutninger om arealutvikling. Kommunene har reguleringsmyndighet, men Staten kan gjennom Fylkesmannen og eventuelt også gjennom Miljøverndepartementet legge føringer på arealpolitikken, men regjeringen kan også overprøve de beslutningene som MD fatter. De ulike reguleringshensynene kommer ofte til uttrykk i form av konflikt mellom kommuner og ulike statlige aktører, det kan gjelde så vel hensynet til som behovet for å utvikle samferdselsårer. Generelt er statlige aktører mer interessert i tetthet og høyde enn lokale aktører, og likedan mer restriktive med å tillate bilbaserte handelsparker og kjøpesentre. Hvem som vinner fram når konfliktene spisses til varierer. De norske kommunenes makt over arealene er deres sterkeste kort. Kommunene har imidlertid større muligheter til å stoppe utviklingsprosjekter, enn selv å realisere dem. I så måte kan kommunene primært en tilrettelegger rolle. Lokalisering av lokale bygg og institusjoner er imidlertid et unntak som i spesielle situasjoner kan spille en viktig utviklingsrolle. Kommunene synes å ha sterkere innsigelsesmuligheter i Norge enn hva som er vanlig internasjonalt. Internasjonalt er det vanlig at staten har en sterkere formell reguleringsmyndighet enn i Norge, et nærliggende eksempel er Sverige. 5.1 Utviklingen av Fornebu eksemplet på hva som ikke bør gjøres Et eksempel som illustrerer hvordan arealplanlegging og byutvikling kan arte seg i Norge, er Fornebu. Vi nevner eksemplet for å vise hvordan gode muligheter for å utvikle gode bydeler, ikke har blitt utnyttet, som følge av uheldige spillsituasjoner mellom ulike myndighetsaktører. Det mest alvorlige problemet er mangel på avklaring om hvordan transportutfordringene skal løses. Eksemplet Fornebu adresser en hovedutfordring knyttet til framtidige større feltutbygginger: Valg av infrastruktur må være planmessig avklart før utbygging starter. Da Stortinget i 1992 vedtok å legge hovedflyplassen til Gardermoen ble de gamle flyplassarealene på Fornebu ledig. Staten eide og kunne hvis den ville, utvikle den til hva det skulle være. Gjennom en rekke politiske prosesser og den markante makten til Bærum kommune som de facto ikke hadde eierinteresser ble området til slutt regulert til ganske lav utnyttelse og få boliger, litt over 6000 boliger. Samtidig ble de mest attraktive tomtene, til sammen betydelige arealer, regulert til næringseiendom. Begrunnelsen for å legge store tomter som næringsarealer var knyttet til en politisk visjon om å skape en it-klynge på Fornebu. Enkeltinvestorer og politiske aktører hadde gått sammen om denne visjonen og slik ble også en rekke markedsprinsipper pervertert med hensyn til hvordan disse tomtene ble avhendet. Fornebuområdet ble også svært langsomt utbygget, både fordi det aldri ble etablert en god kollektivløsning utover buss noe som var forutsatt og fordi boligtomtene har vært i spill blant ulike finansielle aktører. I 1992, forut for Stortingsvedtaket ble en utredning (SNF, 1992) foretatt og den så på verdien av alternative arealanvendelser i et samfunnsøkonomisk perspektiv. SNF gjorde også en analyse i 1997, og begge gangene var konklusjonen at et alternativ med mange boliger ville gi størst netto nytte for samfunnet. De utredet et maksalternativ med om lag boliger, og det er sannsynlig at hadde de utredet et enda større antall ville også nytten økt mer. Det er verdt å merke seg at dagens mål for boligutbygging er så lavt at det ikke realiserer verdiene FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 39

40 som lå til grunn for å legge ned flyplassen på Fornebu. Vista Analyse utredet i 2004/2005 (Vista, 2005) hvilke samfunnsøkonomiske verdier som ville bli realisert på Fornebu gitt de planer som da forelå. De konkluderte med at flere boliger ville gitt høyere nytte, større befolkning på Fornebu ville også gitt større "avkastning" på natur-, rekreasjons- og strandområdene ved at områdene i praksis ville blitt gjort tilgjengelige for flere mennesker. Vista påpekte også at å lokalisere næringsvirksomhet på Fornebu framfor andre steder heller ikke ga noen mernytte. Vistas rapport ble den gangen unntatt offentlighet. Hvis reguleringsmyndighetene og utbyggere på Fornebu hadde startet annerledes og i stedet hadde lagt inn en moderne bystruktur som rommet et sted mellom 15 og boliger, og da noe rundt 30 til innbyggere (avhengig av leilighetsutforminger og størrelsen på leiligheter med mer) er det all grunn til å regne med at vi ville fått en effektiv, vakker og trivelig by. Dagens Fornebu vil av mange bli tolket som en demonstrasjon av mislykket by- og regionalplanlegging. Historien på Fornebu illustrerer også at å vedta utvikling av dynamikk, neppe er mulig. På Fornebu var planen å bidra til skape en IT-klynge. Prosessen ble oppsummert slik i en evaluering fra 2004 Ideen om at etablere et Kundskabscenter på Fornebu blev skabt på en visionær ide. Af drøftelserne i Stortinget forud for etableringen fremgår det, at centeret skal danne grundlag for nyskabning, innovations- og næringsudvikling, og bidrage til udviklingen af en konkurrencedygtig næringsklynge på Fornebu med betydning for hele landet. Den store vision med centeret på Fornebu har været meget styrende for udviklingen, også selv om der efter Konsulentens vurdering ikke er fremlagt dokumentation for, at netop et IT-center netop på Fornebu skulle kunne løfte næringsudviklingen i Norge. Vår vurdering er at frigjøring av jomfruelige områder gir unike muligheter til å utvikle nye bydeler. Forutsetningen er at området kobles til eksisterende bystrukturer og at byens egenart med tett nærhetsskapende urbane kvaliteter i varetas. Alternativt blir resultatet forsteder, frikoblet fra byens dynamikk 5.2 Hva må løses koordinert for å legge til rette for vekst? Politikk handler bl.a. om å avveie samfunnsinteresser. Politikk handler også om å tilby tjenester som ellers ikke blir tilbudt og å koordinere beslutninger hvor mangel på koordinering hindrer gode fellesskapsløsninger. Hvilke politiske beslutninger er avgjørende for å utløse dynamisk byvekst? 5.3 Infrastruktur bidrar til storbyvekst politikk avgjør hvordan Transportsystemets rolle Nordmenns reisevaner er i endringer, ikke mins de siste 25 årene. «Det vært en øking både i den individuelle bilbruken og bruken av kollektivtransport på arbeidsreisen i perioden. Færre går eller sykler, og det har vært en halvering av andelen som er passasjerer i bil» (Randi Hjortholdt, Samferdsel 2012) Den daglige reiselengden økte fra 34 km til 42 km i perioden 1985 til 2009, og det skyldes en rekke faktorer. Selv om befolkningen har vokst med 17 prosent, har antall biler økt med nesten 50 prosent. Bruken øker i takt med tilgangen. 40 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

41 Endringen er nært knyttet til inntektsveksten i perioden. Når folk får bedre råd så har de også en tendens til å reise mer med bil, og velge bort gang og sykkel. Når flere bor i tettsteder og byer vil også kollektivandelen stige, og kollektivtilbudet er blitt bedre i perioden. Mao forklares endringer i reisemønstrene både av endringer i etterspørsel og tilbud. Forskjellene fra by til by er imidlertid store og avdekker at måten det totale transportsystemet er organisert på har stor effekt. En av faktorene som har påvirket norske byer mest de siste 50 årene er frislippet av privatbilen i Byene hadde tidligere en struktur som ikke var tilpasset privatbilen, og med bilens inntreden ble norske bysentra i stor grad endret, lagt tomme og gjort farligere. Det ble mulig å legge mye av handelen utenfor sentrum kjøpesenterutviklingen starter og man får også en sterk vekst av bilbaserte boligområder. Gradvis er skadene så synlige at små, men målrettede endringer har presset seg fram; økt satsning på kollektivtransport, flere trafikkreguleringer, og økt vekt på trivsel for gående og syklende om enn i veldig varierende grad får politiske ressurser. Internasjonalt er det i dag (i 2013) en sterk bevegelse for å begrense privatbilismen, styrke kollektivtransporten og legge til rette for å øke sykling og gåing. Utviklingen er knyttet til to mål. Det ene er å gjøre byene mer menneskevennlige, komfortable, trygge, sunne, og redusere lokal forurensning. 18 Det andre målet er globalt, og knyttet til å redusere klimagassutslippene. De aller fleste byer i den vestlige verden har adoptert målsetninger som tallfester reduksjonen av utslipp. Det finnes også en rekke måter å evaluere denne innsatsen på. For eksempel har German Green City Index et omfattende system av både kvalitative og kvantitative indikatorer. German Green City-rapporten diskuterer også hvordan man kan redusere privatbilens andel, og viser til at selv om man har gode sykkelveinett så er andelen som tar bil til arbeid i Tysklands større byer høyere (43 prosent) enn Europa i snitt (38 prosent), og at dette kan forklares med en automobilkultur, som sitter svært dypt. I Oslo og Akershus er tallene ganske forskjellige og viser at de to fylkene som til sammen utgjør en region er langt fra hverandre i andre henseender. TABELL 1 Transportmiddelfordeling av reiser i Oslo og Akershus. Andel i prosent. Kilde: RVU 2009 Bilfører/ Kollektiv sykkel Gang/ passasjer Oslo Akershus Forskjellene mellom de to fylkene i hvordan innbyggerne reiser er svært stor. Tross naboskapet i geografi mangler likhet i transportbruk. Det mest markante som har skjedd i regionens trafikkmønster er at veksten i biltrafikken i Oslo fram til 2007 har stoppet opp og blitt redusert. I Akershus har også veksten i biltrafikken avtatt og det er nå kollektivtransporten som styrker seg mest, og i 18 Hvert eneste år dør mellom 550 og 2200 mennesker i Norge en for tidlig død på grunn av svevestøv, i tillegg får mange kro- niske lungesykdommer. I de største byene er veitrafikken hovedårsaken. Statens forurensningstilsyn anslår de totale samfunnskostnadene til å være opp mot 28 milliarder kroner årlig. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 41

42 begge fylkene vokser bruker av kollektivtransport mer enn befolkningsveksten. FIGUR 5-1 Utvikling i transportbruk og innbyggere Indeks. 2000=100. Kilde: Ruters årsrapport 2011 De ulike transportteknologiene har ulike styrker og svakheter. Privatbilen er fleksibel og gjør at bosted og arbeidssted kan kobles. Imidlertid er bilen kun effektiv hvis andre transportteknologier dominerer, hvis veinettet er svært godt utbygget og bysentraene ikke utnytter arealene intensivt, f.eks. i form av store parkeringsarealer. Effektive byer er arealeffektive og er slik sett disharmoniske i forhold til privatbilen. I privatbilene inn mot Oslo sentrum i rushtiden sitter det i snitt 1,2 personer og kapasitetsutnyttelsen er svært lav. 19 De alternative kollektive transportformene har imidlertid ulike egenskaper: Buss er ekstremt fleksibel, billig og fornuftig å bruke på felt der passasjerangrunnlaget er moderat. Passasjerers kollektivtransp ort Oslo Passasjerers kollektivtransp ort Akershus Biltrafikk Akershus Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Oslo T-banen er køuavhengig og har høy kapasitet, og egner seg godt der befolkningen bor mer konsentrert. Toget er dyrt, ufleksiblet, men best egnet til å håndtere store volumer av reisende, spesielt over store avstander og er byenes og tettstedenes mest effektive transport. I Forslag til Nasjonal transportplan heter det: «Selv om toget i dag bare har 10 prosent av kollektivtrafikkreisene i regionen, har det en sentral rolle ved å betjene de lengre reiseavstandene med relativt høy kapasitet og hastighet.» Det virker derfor litt merkverdig at så få tar toget i regionen, men årsaken er enkel. De færreste bor i nærheten av en togstasjon Skinnegående transport gir bonus I og med at toget og annen skinnegående transportteknologi ser ut til å øke i bruk i de fleste land, har det også vært forsket på skinnegående transport sett fra et brukerperspektiv. Den såkalte "skinneeffekten" sier at: Ikke bare pris og tidsbruk påvirker valg av transportmiddel, men også det spesifikke i at de går på skinner. Skinnetransport skaper en annen komfort og en annen reisesituasjon. (Sintef 2002 Skinnebonus litteraturstudium) Som nevnt øker togets relative verdi når befolkningskonsentrasjonen øker. Med andre ord så er urbanisering i seg selv en drivkraft for mer skinnegående transport, samtidig som mer skinnegående transport også gir mer urbanisering. Det er derfor lett å forstå at debatt om urbaniseringens konsekvenser ofte pågår parallelt med debatter om skinnegående transporter. 19 Forslag til Nasjonal transportplan Vedlegg. Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området. Side FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

43 Togets kapasitet er helt i særklasse sammenlignet med alle andre transportteknologier når det gjelder å transportere store menneskemengder. Kombinert med høy hastighet og etter forholdene liten miljøbelastning gjør at toget er best egnet til å ta den forventet befolkningsveksten i storbyregionene. I korthet kan vi konkludere med at jo mer overfylt veiene blir, desto viktigere blir toget. Togsystemet rundt Oslofjorden, i Trondheimsregionen, rundt Stavanger og Bergen er underdimensjonert på de aller fleste strekningene. Det medfører lange reisetider og komplisert og kostbar organisering av tjenesten. Siden veksten blir størst der det allerede er kapasitetsproblemer i transportsystemet, er togets egenskaper mer påkrevet enn noensinne. Også trikk, light-rail, og t-bane er skinnegående transport med store konkurransefortrinn. Et eksempel er Bybanen i Bergen. Den åpnet i 2010, og er det nyeste eksempelet på effekten skinnegående transport gir i et områder der det ikke har vært slik teknologi (i alle fall ikke siden nedleggelsen av bytrikken i Bergen). De 10 km mellom Nestun og Byparken som vil bli utvidet med årene har i løpet av kort tid vært med på å gi Bergen en større kollektivandel. I Bergens-området økte den fra 15 til 18 prosent i løpet av En interessant erfaring med bybanen er at den har utløst mange store byutviklingsprosjekter langs traseen. Før den ble etablert var det mye debatt om hvor den burde gå for å gi optimalt igjen til byen og samfunnet. I ettertid kan man trekke konklusjonen at det ikke spiller så stor rolle hvilken trase man velger. Har man valgt en trasé så skaper den i seg selv en dynamikk som utkonkurrerer den gamle situasjonen. Med andre ord: det er viktigere å legge skinner raskt enn å legge dem perfekt Buss best på korte avstander, der skinner ikke når fram Bussens rolle i kollektivtransportnettet er dominerende, og dens fleksibilitet gjør den godt egnet til å dekke områder som blir bygget ut til bolig. Som langdistanseaktører er den imidlertid ikke spesielt god, både fordi den konkurrerer med privatbilen i store deler av veisystemet, og fordi den er mye langsommere og har mye lavere kapasitet enn tog. I de større norske byene er heller ikke økt satsing på kollektivtrafikk i form av økt busstrafikk ukomplisert. I Oslo er det køer av busser gjennom sentrum og det er forbausende få mennesker i mange av bussene. Det er ganske enkelt fordi mange av ekspressbussene inn til for eksempel Oslo slipper av mange passasjerer før de når sentrum, men bussene har sentrum som destinasjon. Andre busser de som betjener byens egne innbyggere er stappfull og går med lav fart. Et godt utbygget bussystem krever egne filer for bussene, og at de ikke konkurrerer med bilene om plassen. Når så ikke skjer og de kjører på samme veilegeme oppstår mye kø og mange forsinkelser. Effektivitetstapet er betydelig og kostnadene tilsvarende store Sykkel et urbant transportmiddel 20 (http://www.bt.no/nyheter/okonomi/bybanen-lokker-til-seg-reisende html) 21 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 43

44 Sykkel har et stort potensial til persontransport, men tas i liten grad ut i Norge. Gjennom bevisst byplanlegging kan en større del av dette transportpotensialet utnyttes. København er en by med et godt utviklet sykkelnett, og ikke uten grunn. I København foregikk 33 prosent av alle reiser til arbeid, skole og studiested ved hjelp av sykkel i Privatbilens andel er litt mindre, mens antallet som tok kollektivtransport lå på om lag 25 prosent. Kontrasten til Norge er stor. I Oslo er sykkelbrukens andel av reiser 4 prosent. I Stavanger på 6,4 prosent, Trondheim hele 8, 5 prosent og i Bergen ikke flere enn 2,7 prosent (Statens Vegvesen 2007). Tallene for Amsterdam er enda mer oppsiktsvekkende: Her foregår om lag en av to reiser innenfor sentrumsringen med sykkel og i de sentrale deler av byen er antallet på om lag 80 prosent. Det finnes like mange sykler som innbyggere i byen. Å skape et transportsystem der sykkelen er mer enn en liten eksentrisk bidragsyter, blir ofte kalt Copenhagenization. 22 I Australia har Melbourne adoptert en strategi for å øke sykkelens rolle, og bygget opp et gatenett der sykkelstier får en naturlig plass segregert fra annen trafikk. Disse gatene kalles Copenhagen lanes. Fordelene ved at flere av jobbreisene, og andre transporter i en by, foregår med sykkel eller til fots er omfattende. Alle som ikke tar privatbil bidrar til å minske presset på veinettet, ikke bare kollektivreisende, men også sykkel og gange senker belastningen. Kostnadene til samferdselsinvesteringer reduseres, alt annet likt. Også transporttiden for de som trenger bil synker. Trafikkavviklingen i rushtidene blir mer fleksibel. Lokale miljøproblemer reduseres, som følge av redusert bilbruk. Sykler gir normalt en et stort positivt bidrag til den generelle stemningen i en by, gjennom synliggjøring av mangfold i transportmuligheter. Parkeringsproblemer reduseres vesentlig. Parkerte sykler er langt mer arealeffektiv enn parkerte biler. Folkehelsen styrkes, både fysisk og pyskisk. I en oversikt over forskningslitteratur som ser på sammenhengen mellom psykisk helse og sykling og gåing, vises det til en rekke studier som konkluderer med at det finnes positive sammenhenger (Atkison og Weigeland 2007). Den rent helsemessige siden har også et økonomisk aspekt. For eksempel viser en undersøkelse fra Nederland at sykling gir arbeidstakere med lavere sykefravær enn arbeidstakere som ikke sykler (TNO, 2009) Ikke minst finnes det godt belegg for at økt fysisk aktivitet ikke kun har en positiv helseeffekt, men også at gåing og sykling bidrar til å skape høyere sosial kapital hos de aktive. Dette er fordi fysisk aktivitet er et effektivt hinder isolasjon (Warburton et. al 2006). Hva skaper sykling? Hva er det så som skal til for at mennesker bruker sykkel framfor andre transportmidler? En undersøkelse fra København viser at 55 prosent av de som syklet gjorde det fordi det var den raskeste måten å bevege seg på. Komfort, helseeffekter, pris og FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

45 andre årsaker talte mindre. (Copenhagen City of cyclists, Bicycleaccount 2010). De byene der sykkelen utgjør en hovedtransportteknologi kjennetegnes av at sykelistene har fått et sammenhengende og effektiv trafikknett å bevege seg i. I nasjonal transportplan ligger det inne målsetninger om økt sykkelbruk. Økt sykling krever imidlertid bedre sammenhengende nett for sykkeltrafikk. Det er få, om noen, norske byer som har klart å realisere gode trafikknett for sykling. Bedre sykkelveier er trolig en avgjørende forutsetning for vesentlig å øke innslaget av sykling i byer. Det andre avgjørende tiltaket er gode og trygge sykkelparkeringer. Et annet tiltak som også har en effekt er etableringen av leiesystem for sykler der man kan plukke opp en sykkel et sted og sette den fra seg et annet sted, og der byen har et tilstrekkelig antall slike punkter. Lyon har opplevet 41 prosents økning i antallet sykelister siden Dette skyldes to distinkte årsaker: den en er bedre tilrettelagte sykkelveier, den andre er et delesykkelsystem (s 69, Copehagen, how bicycles can become an efficent means for Public transport). Det som gode sykkelbyer er helt avhengig av, er den fysiske strukturen i selve byformen. Hvis et stort antall mennesker skal bruke sykkel må gatenettet ha kapasitet til å legge inn sykkeltraseer i tillegg til plass til konvensjonell trafikk, fortauer og kollektivtransport. Dette fordrer ganske brede gater, og en av årsakene til at Oslo ikke er en god sykkelby er å finne i de fysiske begrensingene. Svært mange av gatene er trange og da blir behovet for politiske løsninger som nedprioriterer en gruppe trafikanter framfor en annen svært stor. Slike løsninger blir vanskelige å realisere fordi økt prioritering av sykkelframkommelighet lett kommer i konflikt med framkommeligheten til andre trafikanter. Et annet aspekt ved den fysiske formen og mer avgjørende er tettheten. Hvis majoriteten av innbyggerne i et arbeidsmarked bor så langt unna hverandre at de ikke kan sykle til arbeid, skole eller studier uten at det tar lengre tid enn andre transportmetoder, vil sykkelandel forbli lav. Ergo er høy tetthet altså antall mennesker per arealenhet helt avgjørende for at sykkel skal få en stor rolle i en by eller byregion. I København er det slik at av de personene som sykler til arbeid, skole eller utdanning, så foretar mer enn 90 prosent av dem en sykkelreise på under 10 km. I intervallet fram til 10 km er sykkelen bilen overlegen. I intervallet mellom 10 og 15 km, er det kun 9000 syklende, og over 15 km så er det ikke flere en om lag 1000 mennesker som bruker sykkelen. Læringen av disse tallene er entydige: Sykling skyldes ikke primært kulturelle forhold, med vurdering av hva som gir mest effektiv transport. Svært få vil sykle lenger enn 10 kilometer, og i praksis betyr det at de færreste er vil bruke mer enn 30 minutter på sykkelen. Da er også mye av sykkelens fortrinn borte. Gjennomsnittsfarten hos en rask sykelist i København er sjelden over 20 km/t. Byens tetthet avgjøres av byplanlegging. Ny teknologi forenkler sykling Å sykle er ikke hva det var. I 1993 fikk Trondheim verdens første sykkelheis, Trampe. Trampe gjør det mulig å komme opp bakken ved Gamle bybro for alle de som tidligere ville ha syntes en var for bratt. I Trondheim skal de nå bygges flere nye sykkelheiser. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 45

46 Også selve sykkelen er i en rivende teknologisk utvikling. Piggdekk gjør det mulig å sykle sikkert om vinteren, lettere og bedre rammer og utstyr skaper lettere og raskere sykler, og ikke minst er det kommer stadig flere sykler med elektrisk batteri og en liten elektrisk motor som bidrar til å lette oppoverbakkene. De sykkelteknologiske endringene øker det samfunnsøkonomiske avkastningspotensialet av investeringer i både bedre sykkeltraseer og tettere bystruktur Å gå den mest urbane av alle bevegelser Å gå er sunt for fysikken og for sjelefreden. Den mengden vitenskapelig litteratur som dokumenterer effekten er overveldende. To distinkte årsaker finnes, den ene er at det å bevege seg er i essens sunt. Den spesifikke måten man beveger seg på når man går har også en rekke positive effekter, både for den enkelte gående og for omgivelsene. Et av Jane Jacobs poenger i The death and life of great american cities var at den klassiske byen med sine brede fortauer og korte kvartaler tillater at folk flyter fram og tilbake i gatestrukturene. Hun mente det slik lages et organisk liv på gateplan;...frequent streets and short blocks are valuable because of the fabric of intricate cross-use that they permit among the users of a city neighbouhood. Ikke minst påpeker Jacobs at de som bor i en gate føler ansvar for den og bidrar til en gjensidig positiv overvåking av den. Det hun kaller eyes on the street. Begrepet permeability brukes ofte om at mennesker, biler og sykler lett kan sirkulere i et byrom. Jo lettere de kan sirkulere desto høyere permeability. Noen byteoretikere skiller mellom permeability og connectivity. Connectivity brukes da som antallet forbindelser til og fra et bestemt punkt, mens permeability betegner kapasiteten til de forbindelsene som eksisterer for å flytte folk og biler rundt omkring (Marshall 2005). Modernistisk byplanlegging som sto høyt i kurs de første ti-åren etter andre verdenskrig, var lite følsom for denne typen egenskaper. Nye store og lange bygningsstrukturer, som ga bilene stor plass, bidro til å tømme gater og torg for folk. Bygningene ble sondret bort fra fortauene og fjernet 1.etasjenes rolle som arealer for kommersielle aktiviteter og boligformål. Selv om de fleste norske byer ikke har en slik modernistisk struktur så er det lite liv i mange av dem. Det skyldes i stor grad at det er lite folk på gateplan. Det som definerer en død by er nettopp fraværet av folk som går i gater, på torg og langs fortau. De rent trivselsmessige egenskapene som finnes ved at en by har mange fotgjengere er åpenbar. De næringsmessige effektene er også tydelige. Et levende sentrum skaper mer handel enn et dødt sentrum, men åpenbart så er det også slik at de gående i ett og alt ikke skaper dette levende sentrumet. Handelens egenskaper og karakter påvirker også antallet gående, og det er viktig å poengtere at det er samvirket mellom de to faktorene som skaper gode byer. Altså, å lage en by som er god å gå i, gir effekter som er svært positive. Men det fordrer en byarkitektur og en byplanlegging som inviterer til å gå. Gjensidigheten mellom byens fysiske form og dens innbyggere er etter Jacobs syn vesentlig. 46 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

47 6 Hvordan byplanlegging og arealdisponering bidrar til storbyvekst Arkitekturen og byplanleggingens rolle er helt vesentlig i utviklingen av større og mer effektive byregioner. Byplanlegging handler om å bruke arealer optimalt, om å bruke dem slik at de kaster mest av seg i forhold til et sett av politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale mål. Politiske mål kommer ofte i konflikt med hverandre. En park kan isolert sett betraktes som sløsing med verdifulle arealer, men de aller fleste vil mene at parker er naturlige elementer i en vellykket by. Debattene om hushøyder er ofte den mest intense i norske lokalmiljøer, ganske enkelt fordi høye hus ofte legger beslag på en verdi svært mange anser som vesentlig; nemlig utsikt. En god urban struktur skaper en by som både tiltrekker seg kapital og mennesker, og de klassiske europeiske bysentrene med kvadraturer slik at byenes bygningsmasse er tegnet inn i et ruteark ser ut til oppfylle mange menneskers idealforestilling om en by samtidig som de også tiltrekker seg kapital. Barcelona, Paris og Berlin er til tross for sine ulikheter, preget av en slik klassisk byform. Vi finner også gode eksempler på klassiske byformer i andre deler av verden, og i Norge. Sentrale strøk i blant annet Bergen, Trondheim, Oslo, Gjøvik, Arendal og Kristiansand viser styrken i en slik byform. Den skaper gode kombinasjoner av næring og bolig, gir intimitet og trygghet samtidig som den også er effektiv. avstand mellom næring og bolig. Modernestisk planlegging har også produsert vellykkede eksempler, men viktigere er det at man i de mer vellykkede eksemplene i dagens byplanlegging forsøker å gjenfinne den nærheten og de menneskelige proposjonene som den klassiske byplanleggingen var kjennetegnet av. Det finnes en rekke gode eksempler fra hele verden - fra København til Vancouver i Kanada der man lager gode og interessante nye bystrøk som både tilfredsstiller folks ønske om gjenkjennbarhet og nærhet, med behov for kostnadseffektiv fleksibilitet og skala. 6.1 Nærhet og fleksibilitet gjennom oppgradering av klassiske sentrale bystrøk For at forene behovene for nærhet og fleksibilitet, er det vesentlig at det bygges med kvalitet og at arkitektonisk dristighet aksepteres. En klassisk byform trenger ikke være møblert med stilkopier av tallets murgårder, den kan like gjerne være preget av et moderne formspråk. Forskning viser at de fysiske omgivelsenes karakter påvirker folks livskvalitet, og det bør moderne byplanlegging ta høyde for. Selv om sosioøkonomisk bakgrunn er viktig, er også de rent estetiske og funksjonelle aspektene avgjørende. Det er egentlig selvsagt; når folk drar på storbyferie så drar de til vakre byer med et rikt og variert gateliv, ikke til modernistiske megastrukturer bygget på 1960-tallet. Det modernistiske planleggingsidealet som ble dominerende etter andre verdenskrig brøt med denne måten å lage by på, og dyrket heller frittstående høyhus og større bygningsprosjekter som er løsrevet fra den tradisjonelle byveven. I ettertid framstår mange modernistiske bystrøk som mislykket som rammer for bymiljøer fordi de ikke skaper nærhet. De gjør de vanskelig å navigere, og de skaper større Eldre sentralt beliggende boligstrøk i nesten alle Europas byer, strøk som ofte tidligere var dominert av en arbeiderklasse, har de siste tre tiårene blitt absorbert og transformert av nye høyutdanningsgrupper. Disse strøkene som ofte var i forfall har blitt estetisk oppgradert og tiltrekker seg også mer investeringer enn tidligere. Denne prosessen kalles gentrifisering etter det engelske begrepet the gentry FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 47

48 og betyr direkte oversatt fornemifisering. Disse strøkene har ekstremt stor verdi som identifikasjonsmarkører og som konsumarenaer, ikke bare for den lokale befolkningen, men også i stigende grad for turistnæringene. Problemet i Norge er at det finnes ikke så mye mer igjen av slike strøk, de fleste er allerede inkorporert i byutviklingen. Det som nå skjer er at man forsker på bygge nytt med disse strøkenes kvaliteter i mente, og de nye boligområdene som for eksempel vokser fram på Ensjø i Oslo et strøk som tidligere var dominert av bruktbilbutikker utvikles med et ønske om å bake inn noen av disse egenskapene. Det vil ikke bare politikerne ha, men også boligkjøperne som viser seg å sette mindre pris på drabantbystrukturene fra etterkrigstiden enn det planleggerne på 1960-tallet hadde forestilt seg. Et annet og vesentlig trekk er utviklingen av sjøfrontene. Svært mange norske byer legger nye kulturhus med ekspressiv arkitektur, nye boliger og større byutviklingsprosjekter på tomter der det tidligere var skipsanløp, eller verft. Dette er også et internasjonalt mønster, og slik sett er Norge ytterst normalt. Siden boligbehovene i norske kommuner øker, er dette en av de beste strategiene for å aktivere disse sentralt beliggende tomtene. For byene er imidlertid bildet noe mer delt. Mange av disse prosjektene er dårlig forbundet med den eksisterende byen, og bringer ikke inn tilstrekkelig liv og røre til sentrum slik man så for seg. Ikke minst er mange av disse boligprosjektene like isolert som modernismeprosjektene fra og 1960-tallet. Dessuten er mange prosjekter fundamentert i en noe banal tro på at kultur skal erstatte alle andre funksjoner. Flere studier viser at bysentrum ikke blir spesielt mer vellykket og attraktivt hvis ikke arealene som bebygges er godt integrert i den eksisterende byen. God byplanlegging baserer seg nettopp på at man disponerer arealer slik at de bidrar til mer enn bare bolig eller næring, men også flere brukere av byen. Dette krever: tetthet rundt kollektivknutepunkter og innenfor bykjernen høyder som gir mange mennesker på lite plass, gode offentlige rom trafikkmiljø der gående og syklende setter premissene bygninger preget av sterke arkitektoniske kvaliteter, uansett funksjon. offentlige funksjoner inn i sentrum; skoler, biblioteker, sykehjem, med mer 6.2 Offentlige bygg utløser private investeringer 6.3 Utvikling av større utbyggingsområder reduserer boligprisene Ved at offentlig sektor går inn med omfattende programmer blir det lettere også for privat kapital å investere. Grunnlagsinvesteringer og infrastruktur investeringer blir delt på flere, samtidig som komplementariteten i funksjoner øker. Mange av disse prosjektene er ytterst vellykket sett fra eiendomsutviklernes perspektiv. Det har f.eks. vært stor betalingsvillighet for leiligheter lokalisert i havnefronten. Prisene på eiendom i Norge, både nærings- og boligeiendom har økt mye mer enn 600 prosent for visse boligtyper siden Økningen er stor over hele landet, og mer enn i andre land. Sterkest er økningen i Osloområdet, jf. Figur 6-1 og Figur FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

49 Den sterkeste årsaken er at etterspørselen har økt mye, men også økte produksjonskostnader forklarer noe av veksten. FIGUR 6-1 Boligprisindeksen fordelt etter region. Indeks. 2005= kv kv FIGUR 6-2 Boligprisindeksen i Norge, Sverige og Danmark. Indeks. 1. kv. 2006= kv kv Oslo er prisnivået lavere, og på et nivå man må langt utenfor kommunen for å finne. I bydelen Romsås var for eksempel prisnivået i gjennomsnitt drøye kr/m2 i 2012, mens det i bydel Grefsen-Kjelsås ligger ca. 30 prosent høyere.. Prisforskjellene skyldes sannsynligvis en kombinasjon av to faktorer: den ene er at på Romsås er det et stort og stigende antall innbyggere med innvandrerbakgrunn noe som gjør at etnisk norske finner områdene mindre interessante og noe av etterspørselen reduseres. Den andre årsaken er at mange av de drabantbyene som ble utviklet i perioden 1950 til 1980 mangler en urban struktur. Drabantbyene har problemer med å utvikle velfungende og selvforklarende byrom de har kjøpesentre, forholdsvis sterile bomiljøer og et veldig lite organisk gateliv. Når årsaken til etterspørselssvikt skyldes mangel på tilpasning til hva folk ønsker (boligområder preget av integrasjon og bolig områder med urbant liv), er prisnedgangen et tegn på et problem ikke på at tilbudet møter etterspørselen. Etterspørselen følger i stor grad den generelle folkeforflytningen mot sentrale strøk. Men det er også en rekke avvik. At boligprisene er høye i Hammerfest og lave i Vardø lar seg forklare av en eneste faktor, utbyggingen av gassterminalen på Melkøya som ligger i Hammerfest. Like fullt er årsaken lokale forskjeller i boligetterspørsel. En annen grunnleggende årsak til boligprisøkningen er at kostnadene ved å bygge boliger øker mer enn det generelle prisnivået. Forskjellen har to distinkte årsaker. Det er kommet en rekke nye krav til kvaliteten på boliger og næringsbygg, det er økte miljøkrav, bedre brannsikkerhet og krav om heis som er de viktigste her. DEN ANDRE ÅRSAKEN ER AT BYGGEN- ÆRINGEN GENERELT HAR EN VESENTLIG LA- VERE PRODUKTIVITETSUTVIKLING ENN ANDRE NÆRINGER, JF. Det er også verdt å notere at de interne prisforskjellene i boligmarkedet i Oslo er så store at den ser ut til å komplisere forestillingen om at sentraliseringen ene og alene forklarer alt. I enkelte av bydelene i Figur 6-3 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 49

50 FIGUR 6-3 Årlig endring i totalfaktorproduktivitet i utvalgte næringer. Indeks. 1990= treindustri, tilsier at vi har et strukturelt problem på tilbudssiden i boligmarkedet. OECD-data tyder også på at den svake norske produktivitetsutviklingen er lavere enn i de fleste sammenlignbare navn. FIGUR 6-4 Totalfaktorproduktivitet i bygg- og anlegg i utvalgte land. Indeks. 1997= Kilde: SSB, nasjonalregnskapet. Bearbeidet av DAMVAD Oppdatering av data for arbeidsproduktivitet i næringer tyder på at utviklingen i bygg- og anlegg ikke er så negativ som foreliggende data for totalfaktorproduktiviten tyder på. Like fullt, også oppdaterte data for arbeidskraftproduktivitet indikerer en svak produktivitetsutvikling i norsk bygg- og anleggsektor. Forskjellen mellom begrepene «arbeidsproduktivitet» og «totalfaktorproduktivitet» er at «totalfaktorproduktivitet» (TFP) best fanger opp næringsaktørenes evne til å arbeide smartere. Mens arbeidskraftproduktiviteten kan økes ved at arbeidskraften utstyres med mer realkapital og/eller andre innsatsfaktorer, defineres veksten i TFP som den del av verdiskapingsveksten som ikke kan tilskrives endring i en eller flere innsatsfaktorer, dvs. arbeid, kapital og produktinnsats. TFP vekst måles tilnærmet som endringen i verdiskapingen (bruttoproduktet) minus veksten i målt ressursinnsats Sverige Tyskland Norge Finland Danmark Kilde: OECD, jf også fotnote 23 Det finnes flere forklaringer på at produktiviteten er lav. Hovedårsaken er at den organisasjonelle kompetansen ikke har holdt tritt med den økte kompleksiteten, samt at man har fått svært mange små utbygginger som ikke får industriell karakter. Også det faktum at mange utbygginger foregår i flere små etapper gir dårlige muligheter for å utnytte potensielle stordriftsfordeler. Dette skyldes primært usikkerhet med hensyn til hvordan markedet utvikler seg. Hvis en utbygger visste at alle leilighetene i et stort prosjekt ville hatt kjøpere, ville utbyggeren ikke ventet med realisere hele prosjektet. Den relativ svake utviklingen i både byggenæringen selv og i den viktige innsatsvarenæringen norsk 23 SSB har nylig oppdatert grunnlaget for produktivitetsberegningene. Beregningene av nedgangen i arbeidsproduktivitet i bygg- og anlegg er redusert, men fremdeles klart svakere enn øvrige norske næringer. Oppdateringen vil trolig innebære at også totalfaktorproduktiviteten i bygg og anlegg vil bli mindre negativ enn eksisterende data tyder på. Oppdateringen av totalfaktorproduktiviteten på næringsnivå foreligger imidlertid ikke i skrivende stund. 50 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

51 6.4 Byggenæringen kan stimuleres til bedre produktivitetsutvikling Problemene med for svak produktivitetsutvikling kan løses, og hvis de sees i et samlet perspektiv blir det enklere å få til. Svært mange av problemene er å betrakte som markedssvikt. Det finnes med andre ord et marked for eiendommene, men ulike skranker gjør at koblingen mellom tilbud og etterspørsel blir uklar og ujevn. Markedssvikten kan rettes opp ved en styrking av institusjonene som eiendomsutvikling er avhengig av. Ikke minst gjelder det kredittsiden. Hvis det skal etableres større sikkerhet for investeringer slik at framdriften og industrialiseringen styrkes kan offentlige myndigheter i en eller annen form bidra med garantier. a) Det kan skje gjennom at kommuner eller andre går aktivt inn og bygger til eget formål. Utbyggingen av den nye bydelen i Drammen, Union/Elvebredden var for eksempel avhengig av at det offentlige bygget et stort kombinert bibliotek og høyskolesenter. Private aktører ble betrygget av denne viljen og fulgte da lettere opp med egne investeringer. b) Kommunene kan også opprett tomteselskaper. De kan være rent kommunale, de kan være i kombinasjon med private, eller de kan være interkommunale. Hovedpoenget er at de kan gi forutsigbare arealrammer, koordinerer prosjektene og gjør det mulig å fordele byrder og gevinster på en måte som gjør at summen av prosjektene optimaliseres. c) Staten kunne opprettet en garantiordning etter modell av Garantiinstituttet for Eksportkreditt. Gjennom GIEK sikrer staten at store og små bedrifter i en rekke situasjoner er garantert betaling for sine salg til utenlandske kunder. Staten taper ikke penger på ordninger da de aller fleste gjør opp etter seg slik forutsatt, men GIEK sikrer bedriftene trygghet for at de ikke havner i ufører om en kunde skulle la være å betale. Hvis man f.eks. etablerte en lignende institusjon, eksempelvis kalt Garantiinstituttet for urban utvikling (GIUU) ville denne institusjonen gi garantier for at utbyggere og tomteselskaper ble betalt. Den underliggende befolkningsveksten tilsier at det er et reelt behov, at det finnes en stor gruppe reelle kunder der ute, men at de ikke materialiserer seg i den form som bankene setter mest pris på med forpliktende kjøp lenge før et boligprosjekt er ferdig. Med slike institusjoner på plass vil en stor samlet boligutbygging i et område nær en stor togstasjon være mulig. Rundt Oslofjorden finnes det en rekke slike: Lillestrøm, Moss, Asker, Drammen, og Ski. Alle stedene/byene kan utvikles radikalt. En mer effektiv og industrialisert bygging vil bli klart lettere om det legges til rette for store sammenhengende og godt planlagte boligutbygginger med urbane strukturer. Høyere volum vil høyne produktiviteten. 6.5 Å bøte på pressproblemer i byregionen er en fordel for hele landet Prisøkningen på boliger er naturlig størst i områdene med sterkest tilflytting, men økningen sprer FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 51

52 seg raskt også til øvrige deler av landet. Smitteeffekten følger dels av at Norge opplever generell befolkningsøkning og inntektsvekst. Dermed vil det være økende betalingsvilje for hus og leiligheter generelt, samtidig som de som ønsker å flytte forutsetter økt pris på huset de flytter fra. de muliggjør mer spredt bosetting eller forenkler transport mellom ulike sentra. Hvordan våre største byer løser sine flaksehalser knyttet til boligutbygging og transport er følgelig av meget stor betydning for hele landet. Smitteeffekten er også påvirket av at kostnaden ved å bygge ikke varierer så mye mellom områder. Den svake produktivitetsutviklingen i byggenæringen fordyrer boligutbygging over alt. Størst muligheter for produktivitetsgevinster får man når det bygges mange enheter på samme området. Mange enheter forutsetter stor etterspørsel, som vi finner i sentrale strøk, som igjen har problemer med å organisere byggevirksomheten slik at det blir mulig å hente ut produktivitetsgevinstene, jf. drøftingen foran. Resultatet er prisøkninger over hele landet. Den sterke prisøkningen gjør at en stor del av velferdseffekten av økte inntekter blir borte for nyetablerte husholdninger. Kostnadsøkningene slår også ut i næringslivets kostander og dermed konkurranseutsatt sektors konkurranseevne. Kostnadsøkningene i sentrale-strøk smitter over på lønnsforhandlinger nasjonalt. Når nasjonale lønnsforhandlinger direkte eller indi-rekte tar hensyn til lønnstagernes kostnader i de store byene vil, kostnadene øke også for virksomheter i andre deler av landet. Økende tid i kø langs alle pendlerruter gir også et velferdstap, men reflekterer i tillegg innbyggernes ulike bostedpreferanser og ulikheter i villighet til å påta seg tidskostnader til og fra jobb. Verdien av en bolig må veies opp mot avstanden til arbeid. Vektleggingen av boligkvaliteter og tidstap varierer mellom mennesker. Men uansett vil reduserte køkostnader oppleves som en velferdsgevinst, enten fordi 52 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

53 7 Flere sentra i samme storby mer robust og dynamisk vekst Vi fremmer i denne rapporten en tanke om det vi kan kalle polysentrisk byvekst. Det betyr at man får flere sentra å vokse rundt, da som et avlastende tiltak mot at ett sentra bare vokser og fortettes utover. Polysentrisk byvekst gir mulighet for å: imøtekomme økende etterspørsel etter urbane kvaliteter med nærhetskvaliteter utvikle flere sentra som muliggjør selvforsterkende vekst demme opp for de pressproblemene sterk vekst rundt Oslo utgjør, både med hensyn til pris og tidsbruk for aktørene i regionen. Forutsetningen er at sentraene er bundet sammen i større kommunikasjonsmessig integrerte områder. fra Etterstad i Oslo til Lillestrøm ble kapasiteten betydelig økt og reisetiden kortet ned fra 25 til 9 minutter. Lillestrøms glir gradvis over i tettstedet Kjeller og her finnes et av landets mest avanserte forskningsmiljøer med blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for luftforskning, Høgskolesenteret på Kjeller og Universitetsstudiene på Kjeller. På Kjeller ligger også Luftforsvarets verksteder og forsyningskommando, også annen industri og næringsvirksomhet er lokalisert her. Den gamle flyplassen på Kjeller har i dag primært funksjon som småflyplass. 7.2 Så nær Oslo og så beskjeden størrelse 7.1 Mulighetseksempelet Lillestrøm Oslos nabokommune Skedsmo ligger i Akershus og har drøye innbyggere. Lillestrøm er det største stedet i kommunen og har hatt bystatus siden Skedsmo kommune har hatt en markant vekst i folketallet siden slutten av 1980-tallet. I kommunen finnes også tettstedene Skedsmokorset, Strømmen, Skjetten og Kjeller. De aller fleste om lag 95 prosent bor innenfor en trekant definert av Strømmen Lillestrøm og Skedsmokorset. Lillestrøm har vokst mye de siste to tiårene og fått en mer urban karakter med tettere sentrumsbebyggelse. Lillestrøm teller likevel ikke mer enn innbyggere, med Kjeller (Store Norske Leksikon). Byen har også blitt viktigere regionalt etter at Gardermobanen sto ferdig i 1998, med blant annet Norges Varemesse og tilknyttede hoteller. Lillestrøm har hatt dobbeltspor til Oslo siden 1904, men med Gardermobanen som er en togtrase som går i tunell Hvis man ser på Lillestrøms størrelse, så er ikke byens areal eller innbyggertall spesielt stort med tanke på hvor sentralt lokalisert den er mellom landets hovedflyplass og landets største by. Den korte avstanden fra Oslo sentrum, bare drøye 20 km, er heller ikke entydig avlesbart i byens størrelse. Andre bydannelser som ligger betydelig lengre unna Oslo er større, slik som Moss 60 km og ca. 45 minutter med tog eller Drammen drøy 40 km og om lag 35 minutter. Hvis man også ser på de funksjonene Lillestrøm har i sin umiddelbare omkrets blir den beskjedne størrelsen enda mer påtagelig. Kunnskapsmiljøet på Kjeller, med både forskningsinstitusjoner, høyskole og kommersielle bedrifter er på høyt nivå. Dette er en kompetanseklynge som alle andre norske byer ville ha gitt mye for å ha i sin nærhet. Akershus sitt Universitetssykehus A-hus lokalisert i nabokommunen Lørenskog, ligger bare drøye fire km fra Lillestrøm sentrum og utgjør en formidabel ressurs. Inkludert mindre avdelinger, også i Lillestrøm, har sykehuset over 1100 senger, mer enn 8000 ansatte og et omfattende forskningsmiljø. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 53

54 Det er få andre norske byer som har to så store og sterke miljøer i sin nærhet, og de som har det er uten unntak mye større byer. Oslo, Bergen, Trondheim har lignede ressurser. Tromsø og Stavanger også, men kanskje i noe mindre grad. Drammen har et stort sykehus. Det er vanskelig å sette en absolutte nedre grense for den kritiske massen av institusjoner en by trenger for å være attraktiv. Det er imidlertid ingen tvil om at store arbeidsplasser som krever mange med høyere utdanning, er en type ressurs som er entydig positiv, slik det tidligere er beskrev i denne rapporten. Hvis man ser på kartet blir også arealressursene mer synlige. 54 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

55 7.3 Lillestrøm gir muligheter til effektivt å bygge ny nærhetsskapende og fleksible bystruktur Som arealoversikten viser altså vi må vise den er det mange og gode arealer som gjør det mulig lage sammenhengende urban bebyggelse fra Lillestrøm og ut til Kjeller og eventuelt videre til Skjettenbyen. Det kan være interessant å se hvor mange kvadratkilometer en ny og tett bystruktur legge beslag på. Til sammenligning kan nevnes at den nye bydelen Ensjø i Oslo i alt måler om lag 1, 5 km 2. På Ensjø er det planlagt å bygge ut omlag 7000 boliger, som betyr om lag innbyggere. Hvis man legger en lignende struktur inn på karet for Skedsmo kommune får man lett plass til både en og to Ensjøutbygginger, og også langt flere om man øker ambisjonsnivået. [Text] [Text] FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 55

56 Den åpenbare konflikten slike utbygginger vil medføre, er konflikten med jordvernet. Hvis man finner gode løsninger for å kompensere et tap av matjord gjennom urbant jordskifte, regenerering av jord eller andre metoder, kan man frigjøre disse arealene. Dette er metoder som høsten 2012 er blitt tatt i bruk i forbindelse med veiutbygging i Østfold, og som løser mange floker på en gang. politikerne og planleggernes side har ønsket å lage en ordentlig by. Sandnes ligger langs samme togspor som Stavanger og de to bysentraene er bare 16 km fra hverandre. Sakte men sikkert vil de gro sammen, men det står ikke i en motsetning til at Sandnes fortsetter å vokse som by. Byen har store arealer som kan transformeres til bolig for eksempel Østraadt Havn. Derfor kan byen vokse mye og teoriestisk sett er det ingenting i veien for at den blir større enn Stavanger Hva med Haugesund? Haugesund ligger mellom Stavanger og Bergen, litt nærere Stavanger, men i dag er reisetiden på strekningene mellom disse byene så betydelig at få bor i Haugesund og arbeider i Stavanger. De 75 kilometerne mellom Haugesund og Stavanger tar ca. 1 time og 50 minutter. 7.4 Lillestrøm bør vokse mye Det besynderlige med Lillestrøm er altså mest selve byens beskjeden størrelse, spesielt sett i kontrast til dens nærhet til Oslo og Gardermoen, og dens nærhet til to store kompetansemiljøer. Den både kan og bør vokse. 7.5 Vestlandet betydelig potensialer for økt urbanvekst Den som i dag vandrer rundt i Sandnes vil føle at det er en reell by man er i. For 10 år sien var den følelsen vanskeligere å få. Årsaken er at byen vokser raskt og raskest av alle byer i Norge, og at den vokser bymessig. Strukturen og bygningsmassen har denne karakteren og det er fordi man fra Hvis man i dag reiser med buss, båt eller privatbil fra Bergen til Stavanger er det en tur som tar om lag 5 timer, og lengden er på ca. 220 km. Dette området er imidlertid ett av de mest folkerike i landet. I dag bor det om lag personer i Hordaland og Rogaland. Statistisk sentralbyrå anslår at det innen 2030 vil bo ca. 25 prosent flere mennesker i dette området, med andre ord noe rundt 1,2 millioner. Regionen kommer godt ut i en sammenligning med Oslofjorden. Kun korridoren på vestsiden av Oslofjorden har et større befolknings- og trafikkgrunnlag. I en rapport som ser på potensialet for å knytte sammen de to store byene på Vestlandet, med en trase over Stord og Haugesund, ble det anslått at tidsbruken kan komme ned mot en time ved å etablere en intercitytrasé. Kostnadene vil være høye, omlag FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

57 milliarder kroner (Strategi&Analyse 2011). 65 milliarder kroner er et stort beløp, men ikke i forhold til satsningen rund Oslofjorden. Der anslår Jernbaneverket at det vil koste 140 milliarder kroner for å realisere et interctiy-triangel som inkluderer Oslo- Skien, Oslo-Halden, Lillehammer-Oslo. En interctiy-løsning på Vestlandet har tidligere ofte blitt sett på som urealistisk. Den økte forståelsen for togets konkurransefortrinn, bør imidlertid øke interessen for intercitytog også på Vestlandet. Løsningen med tog mellom de to store byene på Vestlandet er i dag et forslag som ikke bare er appellerende til togentusiaster, men også er blitt politisk prioritert av næringslivet i landsdelen. Årsaken er at dette er den eneste teknologien som effektivt løser forholdet mellom allokeringer av arbeidsplasser og bosteder. Den økonomiske dynamikken i regionen er også betydelig, og selv om Sandnes- Stavanger står for den sterkeste veksten representer både Bergen, Stord og Haugalandet næringsliv med sterk vekst. Et slikt togsamband ville gjøre Haugesund til en realistisk avlaster for både Bergen og Stavanger. Haugesund vokser også i dag, men byen ville fått en helt annen posisjon ved hjelp av et intercity-tognett. Det samme gjelder også for Leirvik på Stord. Verdien av et intercity-prosjekt for Vestlandet vil trolig bare øke i takt med befolkningsveksten i regionen. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 57

58 8 Framtiden er usikker scenarier som verktøy for å håndtere usikkerhet Selv om både den demografiske og næringsmessige utviklingen som er skissert innledningsvis trekker i retning av økende urbanisering i Norge, er det likevel ikke klart hvordan byer vil vokse. Heller ikke hvilke byer, tempo i veksten og hvordan de tilpasser seg til drivkrefter som påvirker samfunnet som helhet. Innenfor dette prosjektet er det ikke ressurser til å gjennomføre en fullstendig scenario analyse. Likefullt har prosjektet gitt grunnlag som tilstrekkelig til å utvikle enkelte skisser til scenarier for byregionene Oslo og Stavanger. Framtidsbildene er til dels blitt utviklet med utgangspunkt i en workshop med representanter for oppdragsgiver. Ved å utvikle ulike framtidsbilder, ved hjelp av såkalt scenario metoder, kan ulike typer usikre faktorer bringes inn i analysen av byers framtidige vekst. Scenariometoden kan betraktes som et forsøk på å lage et konsistent bilde av mulige framtider. Dette gjøres ikke for å spå om framtiden, men for å skape et bedre grunnlag for ulike aktører til å ta valg og til å handle i dag. Framtidsbildene skal skissere hvilke faktorer som driver utviklingen, hvilke utfordringer og muligheter som åpner seg, samt hvilke valg aktører tar for å virkeliggjøre dem. Dermed skal framtidsbildene være et bidrag til å forstå framtiden ved å drøfte de grunnleggende usikkerhetene som er knyttet til samfunnsutviklingen. Det er viktig å understreke at et framtidsbilde ikke er en prognose eller et forsøk på å beskrive en ønsket situasjon. Det er med andre ord ikke en visjon for hvordan man vil ha det. Det gir derfor liten mening i denne sammenheng å snakke om det som til daglig omtales som et «ønskescenario» eller et «skrekkscenario». Hensikten er å gi et konsistent bilde av en mulig framtid. De ulike fortellingene om framtiden skal håndtere små og store usikkerheter på en strukturert måte. Målsettingen er å øke kunnskapen om drivkrefter, belyse sentrale veivalg som kan oppstå, og å utvide perspektivet på hva som kan skje. Lykkes man med scenariene, kan de provosere til å tenke fruktbart og nytt, og dermed stimulere til å lage bedre strategier i dag. Tidligere i prosjektet er det diskutert en rekke faktorer som former byene våre, med hovedvekt på befolkningsutvikling, næringsendringer og transport. I en scenariometodikk er hovedideen å identifisere hvilke samfunnsmessige drivkrefter som på har stor betydning for framtiden for studieobjektet (her våre største byer). De av disse som har et grunnleggende usikkert utfall gir grunnlag for å utvikle ulike framtidsbilder. Framtidsbildene skal på denne måten illustrere en mulig utvikling «hvis» ulike ting skjer. De mest interessante drivkreftene for ulike scenarier er derfor de som både er viktige og usikre. Det betyr at de er avgjørende for utviklingen av våre byer, samtidig som man ikke kjenner utfallet av dem. I framtidsbildene kan man dermed både benytte seg av en «hva/hvis»-tankegang og man kan synliggjøre betydningen av ulike tilpasninger som forskjellig aktører gjør. Det er en komplisert prosess å velge de mest relevante faktorene som vil bestemme utviklingen av hele bysystemer. Vi har i dette prosjektet forenklet vesentlig ved å anta at befolkningen vil fortsette å vokse i Norge, selv om tempoet er usikkert. Vi legger også til grunn at Norge vil forbli blant de rikeste landene i mange år framover. Det er rimelig å anta at internasjonale varebytter og globaliseringen med all sannsynlighet fortsetter, og at den globale økonomien henter seg inn også etter finanskrisa og etterdønningene av denne. I tillegg drives den teknologiske utviklingen videre. I framtidsbildene er det 58 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

59 derfor ikke utviklet særlige økonomiske krisescenarier for å studere for eksempel virkningen av en omfattende global økonomisk resesjon eller hittil ukjente «teknologiske paradigmeskifter» som så å si endrer alt. Derimot legges det til grunn at to faktorer er av særlig stor betydning for hvordan våre byer vil utvikle seg: Hvor mye vil det investeres i infrasruktur i og rundt de største byene? Det synes å være bred politisk enighet om økte investeringer, jf. økte bevilgninger til jernbane i siste statsbudsjett. Men behovene og forventningen er svært mye høyere. I NHOs innspill til kommende Nasjonal transportplan (NHO 2012, Samferdsels- Løftet) foreslås det en økning på hele 65 prosent i forhold til planteknisk framskrivning av statlige samferdselsinvesteringer i perioden Forslaget innebærer sterkest økning i investeringer i byområder. Forslaget er begrunnet i behovet for å ta hensyn til befolkningsutviklingen og for å stimulere til framtidig vekst, og det er tatt hensyn til makroøkonomiske balanseberegninger. Forslaget vil innebære en reduksjon i planlagt gjennomføringstid for store investeringer fra 35 år til 20 år. Når omfanget av statlige investeringer er usikre, er det fordi norsk politikk sjelden viser evne til å prioritere en sektorsatsing så pass sterkt og at samferdselsinvesteringer vanligvis innebærer å ta distriktspolitiske hensyn som svekker mulighetene for å investere tilstrekkelig i byområdene Hva er befolkningens boligpreferanser? Historisk har boligdrømmen for de fleste nordmenn vært enebolig i rolige omgivelser, passe langt fra byen. Slik er det ikke lenger. Flere unge og eldre kjøper leiligheter i byens absolutte sentrum, mens eneboligene fordeler seg på både mennesker med meget høy inntekt, barnefamilier og andre som gjerne vil ha et rimelig hus langt unna trafikk. Motivene for valg av bosted varierer mye, men de fleste strever med to avveiinger: Hvordan får hverdagen til å gå opp tidsmessig? Hvor er det pent og trygt å bo? På den ene siden kan man tenke seg en framtid hvor folk opplever en knapphet på tid og prioriterer tidshensyn når de velger bosted og boformer. På den andre siden kan man tenke seg en framtid hvor plass og gode arealer er prioritert. Med utgangspunkt i disse to grunnleggende usikkerhetene omfang av framtidige samferdselsinvesteringer og befolkningens boligpreferanser har vi utviklet fire framtidsfortellinger for våre største byer, eksemplifisert ved Osloregionen og Stavangerregionen. Alle framtidsbildene viser mulige framtider i Aksene som former framtidsbildene er oppsummert i figuren under. I neste kapittel vil vi skissere hvordan de ulike scenariene kan se ut. FIGUR 8-1 Scenarioaksene FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 59

60 9 Scenarier for byer som vekstmotorer I dette kapittelet presenterer vi fire scenarier for norske byregioner, eksemplifisert med Oslo-regionen og Stavanger regionen. 9.1 Banen går - i 2030 Dette er historien om et Norge hvor mangelen på nok tid oppleves som det som bremser menneskenes muligheter. Folk vil rekke over mye, de vil bygge sine individuelle karrierer i et moderne arbeidsliv og de ønsker å innrette seg best mulig for å få med seg mest mulig. Reisetid oppleves som noe heft, men infrastrukturen er god ikke minst i og mellom de store byene. Det er skinnegående transport som foretrekkes. Den er raskest og man kan kombinere reisetiden med å jobbe, lese, høre musikk eller spille. Både Oslo og Stavangerregionen framstår som vakre og internasjonale spennende mulitikulturelle byer, attraktive for så vel nordmenn som tilreisende. Oslo er klart større en alle andre byer, og er slik i en størrelsesmessig særstilling. I praksis omfatter Oslo et effektivt arbeidsmarked fra Drammen i vest, Moss i sør, Eidsvoll i nord og Sørumsand i øst. Lillestrøm framstår som en eget bysentrum med innbyggere. Stor Oslo en Nordeuropeisk storby. Stavanger og Sandnes er en bystruktur med to distinkte sentra. Identitetene er knyttet til bydel og landsby, hvor storbyidentiteten ligger som en overbygning I er den dynamiske fjordbyen Oslo en snakkis i Europa. På EUs ministerrådsmøte i Gdansk 5. mai 2030 er det store forventinger til talen til Oslos byrådsleder Dr. Hugo Fjorlanski. Forventningen er særlig knyttet til hvordan Oslo har klart å profilere seg som både en av Europas ledende finansmiljøer, kun forbigått av London og Frankfurt, og en en av Europas raskest voksende kulturbyer. Interessen for byutviklingen i Oslo har blitt forsterket av at også andre norske byer stadig for oppmerksomhet for begivenheter innen kultur og arkitektur. Ikke minst Stavanger har profilert seg sterk de siste årene som ungdommens by, men en rekke dristige arkitektoniske nyskapende boligbygg i sentrum. Mr. Fjorlanski har derfor med seg sin byrådskollega fra Stavanger til mediabegivenheten Gdansk Eurocity 2030, med tema Økonomisk vekt gjennom arkitektur? Spørsmålet er om norske erfaringer kan benyttes av andre mellomstore byer i Europa. For nordmenn er ikke svaret så vanskelig, samtidig som det ikke er så lett å lære bort. Dagens situasjon er et resultat av mange små veivalg de siste 20 årene og ikke uten videre lett å gjenskape. Oslos sterke posisjon innen finans er nært knyttet til byens vertskap for flere andre internasjonale næringer med tyngdepunkt i byen, som petroleum, shipping, teletjenester og de mange mellomstoreteknologibedriftene. Selvfølgelig er forvaltningen av den landets store finansielle fond, hvor Statens pensjonsfond utland står i en særstilling, en annen viktig grunn. Stavanger er fremdeles Norges energihovedstad. Begge byene har et godt ry blant unge talenter fra hele verden. Selv om det fremdeles er mulig å tjene mer andre steder, er det få steder hvor bylivet er så preget av unges interesser, enten det er kultur eller 60 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

61 friluftsinteresser. Her har ikke minst Stavanger fått et ry som ungdommens by. Alle kulturbegivenhetene i Oslo har lite direkte med finansnæringene å gjøre, men har grodd fram som en følge av befolkningens egen glede av å bruke fritiden utenfor hjemmet. Norge er et velstående land som prioriterer fritid høyt, høyere enn de fleste andre steder, enten du jobber i finans, med software eller i regjeringsapparatet. I vår tid i 2030 er kulturelle opplevelser det «nye smykket». Det hva du har vært med på som gir status. Men tiden er knapp og det er opplevelser «i nærheten» som prioriteres. Kulturen kommer til og blomstrer der folk stimler sammen i et gjensidig forsterkende mylder. Opplevelsen er at det er i byene livet leves. De mest vitale byene Oslo og Stavanger har over lang tid opplevd en formidabel vekst. Mens byene utenfor sentrums gylne «halvtimes» tur, vokser saktere. Hvordan kom vi hit? Byer med flere sentrum Veksten har kommet som et resultat av både innvandring og sentralisering rundt urbane strøk. Mer enn andre byer har både Oslo og Stavanger valgt en utviklingsstrategi hvor det legges til rette for flere selvstendige sentrum, bundet sammen av en enhetlig bystruktur. Stavanger har bygd videre på Stavanger og Sandnes. Det er umulig å vite hvor den ene byen begynner og hvor den andre slutter, men de fleste har likevel en klar oppfatning av hvilken bydel de tilhører. I Oslo er det jo mange flere bydeler. Enten identiteten er knyttet til Vålerenga, Sørenga, Røa eller Kolbotn, er det i Oslo innbyggerne bor. Vel så interessant er sammenkoblingen med nabobyen Lillestrøm. Gradvis har det utviklet seg en spennende arbeidsdeling mellom de to byene. Lillestrøms formidable vekst skjøt for alvor fart da byen vedtok å utvikle området mellom Kjeller og Lillestrøm sentrum boliger ble utviklet innenfor en enhetlig plan som viste fram at byggenæringen hadde muligheter for å realisere vesentlige produktivitetsgevinster både i arealutnyttelse og alle deler av byggeprosessen. Den nye byen som vokste fram la bevist til rette for enklest mulig bevegelse til fots og med sykkel, etter mønster fra København. Gevinstene kom både kjøpere og investorer til gode og skapte presidens. Gevinstene av enhetlige større utbyggingsprosjekter ble for alvor synliggjort og ble det politiske redskapet for å knekke en ødeleggende vedvarende realprisøkning på bolig Kommunereform og regionalt samarbeid Prosjektet hadde ikke kommet i stand uten et godt samarbeid mellom Oslo og Skedsmo kommune. Oslos politikere og planadministrasjon kastet seg med iver inn for å støtte Skedsmos initiativ og tilpasset egne planprosesser slik at både kollektivtrafikkplaner og boligutbygging ikke skulle hemme arbeidet i Skedsmo. I 2018 ble den store kommunereformen gjennomført. Reformen fjernet fylkeskommunene og halverte antall kommuner. Oppegård og Nittedal ble innlemmet i Oslo, mens Romerike ble den nye kommunen rundt Lillestrøm, slik Follo ble kommunen rundt Ski. Reformen forenklet kommuneinternt samarbeid, men forenklet også regionalt plansamarbeid gjennom reduksjonen i antall samarbeidspartnere. Stavanger og Sandnes ble foren som kommune, men identiteten var knyttet til bysentra de bodde i, enten det var Stavanger, Sandnes eller Hommersåk. Samarbeidet med storkommunen Jæren, var godt FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 61

62 9.1.4 Transport satsing ga mer regional arbeidsdeling Opptrappingen av samferdselsinvesteringene fra 2014, ikke minst intercity satsingen på Østlandet, reduserte reiseavstanden mellom byene vesentlig. Muligheten til å frikoble bosteds og arbeids beslutninger ble klart enklere. Innbyggernes sterke tidspreferanse gjorde medførte likefullt en klar klumping av innbyggere med likartede preferanser og arbeid til de ulike delene av et betydelig større arbeidsmarked. I Osloregionen ble så godt som all havneaktivitet delt mellom Moss og Drammen. Alle bedrifter som var avhengige av å transportere store varemengder la seg langs motorveiene fra sør til Oslo, mens Oslo sentrum ble preget av forretningsmessig tjenesteyting, finans, regjeringsapparat, handel og kultur. Vitaliteten skapte også en betydelig turismeaktivitet. Interessant nok utviklet den nye byen i Lillestrøm seg meget raskt som en nye teknologiby. Flere IKT bedrifter flyttet fra det etter hvert svært så dyre Oslo sentrum, flere kulturinstitusjoner likeså. Høyskolens universitetsstatus i 2020 (tross protester fra NTNU) skapte en rask dynamikk som de facto flyttet deler av realfagsutdanningene fra Universitet i Oslo og fra NTNU. UiO ble i økende grad et medisinsk og samfunnsvitenskapelig eliteuniversitet. Trafikken mellom de to nabobyene er tett, togene går hyppig, møtene mange, men etter arbeidstid er det aktivitetene utenfor stuedøra som engasjerer. I Lillestrøm ser vi det på syklene. I ingen norske byer sykles det så mye som i Lillestrøm på jobb, til møter, til aktiviteter. Så ligger da også infrastrukturene svært godt til rette, med egne sykkeltrasereer i alle retninger Arbeidsliv i nettverk Framveksten av betydelig større og mer integrerte byer endret også arbeidslivet, som nå ofte beskrives som et nettverk. Mange av de med høyere utdannelse har valgt å spesialisere seg ofte så smalt at det er få konkurrenter. Det gjelder å ta oppdrag der kompetansen trengs. Ikke minst gjelder dette for kunnskapstunge bransjer som reklame, konsulenter, revisorer, advokater. Nye konsortier av spesialister settes sammen for ulike oppdrag og bedrifter samarbeider og konkurrerer på kryss og tvers. Vinneren er den med den beste sammensetningen av spesialisert kompetanse. Mange velger like gjerne å være sin egen sjef og jobber prosjektbasert. De har porteføljekarrierer, de bygger kompetanse og CV basert på personlige oppdrag og meritter. De nye næringene består av en rekke ulike enkeltpersonforetak som tilbyr ulike spesialisttjenester. Basen er byene/bydelene de føler sterkest identitet til. Personlig merkevarebygging er viktig i arbeidslivet. God markedsføring av evner og meritter sørger talentmeglerne for. Dette er en form for managertjeneste ikke ulikt managere innen idrett og kultur. Talentmegleren sørger for å få konsulentene i stallen sin i arbeid og promoterer dem overfor store kunder. Megleren kan også skreddersy team til den enkelte oppgave. Megleren har på mange måter overtatt jobben til mellomlederne i de store konsulenthusene. Nå har man ingen fast tilknytning til et konsulentfirma, men inngår som ressurs i en talentstall Stavanger talentmeglerens by De unge talentene er like opptatt av givende og interessante arbeidsoppgaver som av penger og luksus. Da passer Stavanger godt. Her finnes store, komfortable pluss-leiligheter (som ikke forbruker, men produserer strøm) i nær avstand til togstasjonen. Mange bor fortsatt i gamle energioppdaterte eneboliger litt utenfor byen men de tilflyttede velger 62 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

63 seg det som sparer mest tid og som er mest praktisk. Det er ikke bare praktisk å bo i bykjernen av Stavanger, det er også et veldig stilig område. I de senere årene er det kommet flere fremtidsbygg, tegnet av kjente arkitekter. De fleste høyhusene er fylt med leiligheter for unge mennesker med høye krav. I de nederste etasjene er det forretninger, barnehager og ulike servicetilbud som er døgnåpne. Selv om mye av detaljhandelen foregår på nett, setter innbyggerne pris på å ha tilbud som tannlege og frisør like i nærheten. Det sparer tid og gjør at man ikke trenger å planlegge denne typen gjøremål lang tid i forveien. Blesten rundt den nye arkitekturen og antallet unge karrierebevisste mennesker i området har også gjort at det kunnskapsbaserte næringslivet i Stavanger har fått et oppsving. tiltakende aldring og svekkede fellestilbud. I motsetning til tidligere synes ikke den regionale ubalansen å utløse politiske tiltak for å bremse de vellykkede tvert i mot. Politisk er det bred enighet om at Norges framtid avhenger av at landet klarer å ta vare på å videreutvikle landets dynamiske byer. Engstelsen for å tape den internasjonale kampen om talenter og kapital er påfallende. Det samme er stoltheten av at noen lykkes. Enkelte områder vokser også som følge av profilering av relativ lave bokostnader. Det typiske eksemplet er Fredrikstad/Sarpsborg, hvor stor boligutbygging har gitt relativt lave boligpriser, samtidig som byen er innenfor pendler av stand til både oslo og Gøteborg. Påfallende mange innbyggere er enten pensjonister eller jobber innenfor de mange logistikkselskapene langs E Banen er full Kombinasjonen av nytt og gammelt i form av gamle bygg, herregårder og industri og nye infrastrukturog boligløsninger og softwareindustri gjør at noen av de lokale har begynt å kalle Stavanger for Lille Seattle. Med enkelte kjente signaturbygg, den nye svevebanen og havet og Regionale ubalanser gjenspeiler seg i næringsstrukturen Omskapingen av de lokale arbeidsmarkeder har ikke bare gitt opphav til tydeligere intern arbeidsdeling innenfor byregionen, men også nasjonalt. Med unntak for en blomstrende oppdrettsnøring og sterke teknologimiljøer langs kysten, er det i de store byene vi finner virksomheten med størst lønnsevne. Detter er historien om et Norge hvor tidspreferansen førte folk til sentrum. Kommunikasjonen for persontransport var langt fra å møte etterspørselen. I Norge var klasseskillene lett å lese gjennom hvor langt fra byenes sentrum den enkelte bodde. Gevinsten ved å bo sentralt medførte ombygginger av en rekke sentrumsnære områder, typisk fra småhusbebyggelse til høyhus. Deler av Norge, ikke minst innlandet opplever negativ vekst, med betydelig problemer forbundet med FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 63

64 underbygger inntrykket av at Oslo er en ekstremt dynamisk by. Oslo er imidlertid også en prøvet by, og den enorme dynamikken kombinert med fraværende infrastrukturutbygging har gjort at prisene på eiendom tilnærmet slavisk følger avstanden til sentrum. Pengen går til sentrum og klasseskille-ne er markante I 2030 Vi suser av gårde alle mann, synger man og suser gjennom byen på sykkel, og trikk, og man går, og Oslo smiler til deg og alle andre, for her tem-poet høyt, veksten stor og en ny velpolert by har reist seg. Det som begynte med Aker brygge, som fortsatte med Tjuvholmen og med Bjørvika, det har akselerert. Den nye byen er høyere og den erstatter den gamle byen. noen bydeler er vernet, men i sentrum er det fri byggehøyde og nesten alt det som ble bygget på slutten av 1800-tallet er nå fjernet, I Kvadraturen er det reist store nye bygninger, og bare de aller eldste byggene er beholdt, og det av rene verneårsaker. 40 etasjer er den nye makshøyden Det nye St.Olav tårn blir Skandinavias høyeste bygning og setter virkelig Oslo på kartet., vesentlig høyere enn det litt anonyme Oslo Plaza. Finansnæringen går godt. Det samme gjør kultursektoren. Det nye Munchmuseet som stod ferdig på Tøyen i 2025 er blitt ett av de best besøkte kunstmuseene i Nord-Europa og i fjor passerte det Louisiana. Ikke minst fordi det også er et av de aller største museene internasjonalt trekker det folk, og den ekspressive arkitekturen signert Helen & Hardt De ulike bydelene er i bunn og grunn egne byer og tilbyr alle sammen en totalpakke, der handel, næring og bolig er sammenvevet. I praksis er Oslo blitt en samling av småbyer. Et eksempel er det tidligere villastrøket Nordstrand. Denne bydelen er nå i praksis nesten uten eneboliger, småblokker og leilighetsbygg av ulik art har overtatt og antall innbyggere i bydelen har nå vippet , mot bare i I Oslos randsone har det vokst fram nye og markante strøk, akkurat som de ulike bydelene har disse strøkene fått sin egenart og dynamikk. Ikke minst har mange av dem fått egne høyre utdanningsinstitusjoner. Det er mange år siden Høyskolen i Oslo og Akershus ble splittet opp i tre enheter, en på Ski, en i Asker og en på Grorud. Dette fungerer usedvanlig godt, tette intime urbane utdannings institusjoner som får et merkevarenavn og en klar identitet. På Grorud utdannes nå mange av de beste ingeniørene i landet, lærer og sykepleiere utdannes på Ski og ingen savner den gamle strukturen Hvordan kom vi hit? Dårlig kommunikasjoner lager nye typer tetthet Folks preferanse for å bo sentral parret med dårlige kommunikasjoner gjør at de fleste søker til sentrum. Men det er ikke plass til alle og køene blir ordnet etter betalingsvilje. 64 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

65 Randsonene og bydelene blir tvunget til å utvikle seg på egne premisser. Det skaper paradoksalt nok et veldig dynamisk næringsliv og samfunn, men med tydelige regionale spesialiteter - spesialiteter som varierte også innad i byene. fleksibilitet i kollektivtilbudet tilser det nødvendig. Alle pressproblemer løses ved å bygge i høyden. Det er derfor Stavanger og Oslo har i 2030 en tetthet helt på nivå med Paris, m.a.o. høyest i Norden. Dette skjer fordi man ikke har klart å etablere felles politiske ambisjoner om infrastruktur. Det som skjedde i forbindelse med forslagene til ny nasjonal transportplan i 2014 var avgjørende, det ble by mot land, kommune mot kommune, og veg mot bane, og til slutt var all enhet forduftet. Det er i 2030 ennå ikke realisert en ekstra togtunnel under Oslo og ei heller T-banenettet er blitt en ny tunell til dels. Transportkapasiteten er så dårlig at distribusjonseffekten av gode kommunikasjoner helt mangler. Akershus fylke ble oppløst i 2020, fordi Asker, Bærum, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård ville ut av folden. Asker-Bærum, og Follo er nå blitt nye fylker og driver en politikk der de aktivt arbeider for å flytte offentlige finansierte institusjoner ut av Oslo, noe lyktes veldig godt med. 9.3 Rekkehusene i skogkanten Detter er historien om et Norge hvor investeringer i petroleumssektoren har stoppet opp og Stavanger og Oslo preges av tilbakegang og stagnasjon. Årsakene er litt forskjellige. I Stavanger flytter folk ut for å finnen bedre arbeid andre steder. I Oslo flytter folk ut for å slippe kø til arbeid. Næringslivet og handelen har tilpasset seg og utvikler seg der folk er. Viktigst framkomstmiddel er bilen, mangelen på I ligner Oslo mye på den byen som fantes i 2012, i og med at sentrum med fjordbyen som ble ferdigutviklet i 2020 står fram som det siste og mest markante byutviklingsgrepet. Oslo sentrum sliter. Butikklokaler står tomme i sidegatene til Karl Johan og minnene om byens storhetstid er ikke nok til å holde liv i den. Handelen er flyttet stadig lengre ut, og det store og varierte utvalget av kjøpsentere overalt i kommunen har hatt en desentraliserende effekt. Økonomisk er ikke Oslo lenger den motoren byen var. I dag foregår det meste i Trondheim, Bergen og Bodø. Etter at prisene på olje og gass knakk sammen for ti år siden, ble både Stavanger og Oslo rammet. I Stavanger fordi svært mange av de best betalte jobbene ble borte. Den landbaserte leverandørindustrien langs hele kysten hadde også store problemer med å tilpasse seg. Boligmarkedet kollapset fullstendig og har ennå ikke kommet seg. I Stavanger-regionen nedgang i befolkningsmengden vært kraftig. Mer ann andre steder viste befolkningens seg som overraskende mobil og flyttet de jobbmulighetene var bedre.. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 65

66 Heller ikke i Oslo ser vi noen tegn til et dynamisk næringsliv. Rekrutteringen av folk er komplisert, mye på grunn av konkurransen fra de vitale byene i nabofylkene som har tjent stort på at folk ikke orker å stå i kø på tog og i bil for å komme inn i sentrum av Oslo. Transportsystemet har vært overbelastet i mange år, og siden man ikke har bygget mer vei eller bane, så er køene kronisk. De kunne naturligvis vært verre om ikke næringsliv og befolkning hadde flyttet ut, men store nok til å minne folk på fordelen ved å bo utenfor sentrum. Oslo er fortsatt en vakker og fint beliggende by, og fortsatt er det attraktivt å bo her. Imidlertid har de mest kompetente og mange høyinntektsgrupper forlatt byen. Til hovedstad å være er tempoet rolig, både i folks bevegelser og økonomisk. Avkastningen på eiendomsformuene er fallene og for lav til å stimulere til nybygging. Men det finnes unntak, eneboliger som ligger sentralt til går til astronomiske summer, betalingsvilligheten for å bo romslig i sentrum er stor, gangavstand er gull. Fortauene er blitt konkurransedyktige. Ordfører Frithjof Lorentzen er imidlertid en populær mann, hans slagord: Oslo den lave byen er blitt et overordnet prinsipp i alle utbygginger og gjør at byen vokser i bredden og ikke i høyden Hvordan kom vi hit? Da arbeidsløsheten begynte å feste seg fikk de tradisjonelle partiene en kraftig knekk i oppslutning, og en Osloliste ble dannet. Noe av det første det nye regimet som kom til makten gjorde, var å fjerne markagrensen. Nordmarka er stor nok, Oslo er for liten sa Oslolistens leder, og i dag er all skog og dyrket mark innenfor byens grenser bygget ned. Villa- og rekkehusfelt går nå helt inn til nabokommunenes grenser, og man må langt inn i det en gang var Nordmarka for å møte tilnærmet vill natur. Kobberhaugen borettslag er en klynge av rekkehus med magnifikk utsikt og mange lykkelige barnefamilier, slik stort sett hele det tidligere Nord- og Østmarka er. Det har vært stor motstand mot å bygge i høyden og i 2025 sprengte man blokkene på Ammerud og erstattet dem med boliger i menneskevennlig skala som ordføreren sier. Imidlertid er det ikke bygget bane inn, selv om det har vært fantasert om trikk inn til Kikut så er det privatbilen som tar hovedjobben. Bilbruken per innbygger har gått drastisk opp og det er kø stort sett overalt til alle døgnets tider Inni mellom boligfeltene vokser det fram handelsparker og kjøpesentre, som utgjør lokale sentral og som ofte også huser annen næring, som kontorer og servicearbeidsplasser. Mange arbeider dessuten hjemmefra og det er nok en av grunnene til at deler av it-næringen gjør det godt. Den sterke veksten i antall kjøpesentre er det logiske svaret på at transport og arealpolitikk går i hver sin retning, og sprawl som det heter på engelsk som er en beskrivelse av for eksempel Los Angeles fra luften, begynner å bli brukt for å beskrive Oslo. Det at dynamikken er borte engasjerer mange, men de vitale byene i Østfold og Vestfold har grepet sjansen og i en nylig framlagt prognose regner man med at det vil bo flere mennesker i Østfold i 2050 enn i Oslo. Ting er ikke hva de engang var. 9.4 Lesebrett på toget Dette er historien om det eksotiske Norge. Et hjørne av Europa hvor nærhet til natur verdsettes høyt. Inntektene er høye, men i fritiden er målet for mange er å roe ned tempoet i hverdagen, og leve et mindre hektisk liv. De norske verdiene har vunnet gjenklang i mange land, og påfallende mange av landets innbyggere er innvandrere fra tett befolkede deler av Europa. Boligen og landstedet er svært viktig for 66 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

67 nordmenn og landet har utviklet sine store områder rundt de største byene som vakre boligområder for eneboliger, rekkehus og lavblokker. Boligbebyggelsen tilfredsstiller moderne krav til minimalt energibruk. Høyere utdanning er nordmenns andre verdi. Få drømmer om å arbeide i enkle service yrker eller i manuelle yrker. Oppofrende arbeid i kontorfelleskap på dag tid og avslapping med familie og venner på kveldstid er idealet. Samfunnet legger det da også godt til rette intercitytoget mellom de store byene er godt utbygd og det er helt akseptert å bruke opp til 1,5 time på toget til og fra jobb. Til gjengjeld er arbeidstiden i kontorfelleskapet fleksibelt og dagen kan være kort, om tiden på toget utnyttes godt Leter du etter en nordmann i er det stor sannsynlighet for at du finner han på toget lesende på sitt nettbrett på vei til eller helst fra jobb i Norges eneste egentlig storby Oslo. Det er i Oslo det moderne næringslivet blomster. Det er her konsulentselskapene, hovedkontorene og staten holder til alle virksomheter som sysselsetter den store gruppen med høyt utdannet arbeidskraft landet har fostret. Men Oslo er ikke noe populært bosted, unntatt for de unge, som gjerne bor nær sine studiesteder. Både barnefamilier finner det det for støyende, for sterilt på et vis fint å besøke og bruke, men ikke noe sted å bo. Det er i de mellomstore byene nordmenn flest helst vil bo spesielt langs Oslofjorden og langs kysten, men også langs toglinjen i Innlandet. Mer enn andre verdsetter nordmenn god plass, enten i form av sine villa- eller rekkehushager, eller i mindre byer hvor man kan gå ut uten annet mål enn sykkeltur til trening eller butikken. Samfunnets verdier gjenfinnes i bystrukturene. Forstedene rundt Oslo har est ut og den tidligere markagrensa er flytter flere ganger. Men begrensningene i Oslo, er likevel så mange at det er byer som Fredrikstad, Lillehammer, Hamar, Tønsberg, Larvik, Skien, Arendal Sandnes og Bryne som vokser mest. Nordmenn er meget miljøbevisste. Nye hus er alle lavenergihus og bilparken er elektrisk. Bil trenger man, når man skal til hytta. Den sterke vektleggingen av høyere utdanning, miljø og god plass har gjort landet attraktivt for europere av alle slag med tilsvarende preferanser. Innvandrere for øvrig fyller en reke lavstatus yrker og bor i all hovedsak i Oslo og enkelte andre byer. Segregeringen og klasse forskjellene i samfunnet er tydelige Hvordan kom vi hit? Ny klimaavtale i 2015 Etter mange år uten konkrete tiltak for å redusere verdens klimautslipp, fikk verdens-lederne underskrevet en forpliktende klimaavtale i Los Angeles i Avtalen ga umiddelbare effekter. En av årsakene var faktisk at de fleste rike land hadde meget stort behov for å styrke statsfinansene. Umiddelbart FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 67

68 øket de alle typer miljøavgifter på CO2-utslipp. Oljeprisen ble presset ned, men ikke på langt nær nok til å stoppe utviklingen av alle typer CO2-besparende teknologi. Behovet for å dempe den oljeavhengige veksten i sør og øst var også en av grunnene til at mektige land som Kina og India ble med på avtalen. Størst konsekvens fikk avtalen for flyselskapene. Alternativene til forbrenningsmotoren var mange både til lands og til vanns, men i lufta var det ikke lett å finne ny teknologi med det første. Flybrennstoff ble dermed raskt for dyrt til å opprettholde flyreise som en allmenn ferieform. Spesielt ferier til eksotiske strøk fikk en knekk. Også næringslivet strammet vesentlig inn på flyreiser og satset i langt større grad på nettmøter. Nostalgiske idealer Tilstrømmingen til de store byene i landet fortsetter å øke i årene Effektive løsninger for pendlere og tilhørighet til viktige knutepunkt er faktorer som trekker mellomstore byer opp i konkurranse med distriktene. Men samtidig oppstår det et litt idealisert forhold til livet utenfor de store byene og drømmen for mange er et hjem med stor hage i landlige omgivelser, men mangel på gode transportløsninger utenfor byene gjør dette vanskelig for mange. Regjerngens massive satsing på jernbaneutbygging parallelt med klimaavtalen i 2015, ga gradvis resultater og pendlertiden sank raskt mellom de forsteder og mellom byer. «Det er dette staten skal investere i» ble den alminnelige holdning Flere av de mellomstore byene så mulighetene for profilere seg som harmoniske steder med (i utgangspunktet) billige hus og andre verdier som appellerte til mennesker som ønsker seg vekk fra storbyens stress. Satsingen på jernbane gjorde det stadig lettere å pendle, men mange savnet friheten ved å ha egen bil, noe som ga elbilen et endelig gjennombrudd både i form av teknologiske gjennombrudd i batteriteknologi og lade-infrastruktur. Dette er det eneste fornuftige alternativet til privat transport for å erstatte bilen, og de aller fleste anskaffer en elbil selv, en andel i en elbil, eller et leieabonnement hos en av Norges mange time-share leverandører. Avtalene sikrer deg tilgang til bil når du trenger det uten forpliktelsene og tidsbruken til vedlikehold og lading. Bilen blir levert der du trenger den, og noen fra bedriften vil hente den der du setter den fra deg. Også Norge merker krisetider Den langtrukne gjeldskrisen i EU opprørte mange, og fremprovoserte mange endringer i både regelverk og næringssammensetting i Norge og Verden. Etter flere års europeisk nedgang tippet den økonomiske maktbalansen i verden i favør av Kina. En ny mindre finanskrise i 2019, slo i motsetning til i 2009 til også med full kraft i Norge. Norske kroner var alvorlig svekket som følge av nedadgående oljeproduksjon, oljepris, gasspris. Ikke minst i distrikts- Norge var det mange som mistet jobben. Flere reagerte på de urolige tidene ved å omfavne andre og mykere verdier. Det gode liv var ikke lenger synonymt med økonomisk vekst, delvis også framskyndet av store tap på verdens aksjemarkeder både hos folk flest og pensjonsfondet. Nye måter å leve på var tidens samtaleemne. Utdanning og salg av alle former for kunnskapstjenester ble likevel svaret. Nordmenn er vant til å ha en sterk velferdsstat i ryggen og er derfor ikke så redde for å satse på noe nytt enn hva man kanskje var før. På 2020-tallet opplever Norge en generelt lavere økonomisk vekst i Norge. Mange tilskriver denne 68 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

69 endringen et økt fokus på å nyte livet, og en økende motvilje til å jobbe lange arbeidsdager. Andre, mener dette er den beste måten å bruke de tross alt høye inntektene nordmenn har. Stadig økende offentlige utgifter gir imidlertid samfunnet en gnagende følelse av å leve på lånt tid. Interessen for utdanning og hagestell, kan sees også i denne sammenhengen. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 69

70 10 Konklusjoner Analyser og litteratur peker entydig på at vi får et stort transportproblem de kommende årene. Transportproblemet er ikke primært knyttet til transport av varer, men av mennesker. I tillegg er det behov for at myndighetene i større grad enn i dag regulerer eller koordinerer fram større feltutbygginger, for slik å legge til rette for vesentlig bedre produktivitet i byggeprosessene. Sett i dette perspektivet er også et intercitysystem mellom Bergen og Stavanger interessant. Få andre steder i landet vil det ha så stor effekt på reisetiden som her, og regionen vokser svært raskt. Et tog som stopper i Haugesund og på Stord vil effektivt bidra til å dempe presset på Stavanger-Sandnes og Bergen Det bør planlegges for polysentrisk byvekst. Etter vår vurderinger er det 4 vesentlige grep som bør gjøres for å realisere mer effektive byregioner. Grepene er nødvendige for både å høste fruktene av at nordmenn vil bo tettere og for å unngå problemene som følger av raske demografiske endringer: 10.1 Det haster med ett velfungerende intercity-togsystem i Oslofjordregionen Det viktigste er raskt få på plass ett velfungerende intercity-togsystem i Oslofjordregionen. Rask skinnegående transport kan løse mange av de utfordringene regionen står ovenfor. Den vil øke arbeids- og boligmarkedets omfang. Dette vil kunne dempe noen av de uheldige sidene ved den sterke befolkningsøkningen, nemlig det økte presset på de mest sentrale områdene. Et godt intercity-nett vil skape bedre rammer for næringsliv og offentlig sektor. Også for enkeltindividene vil en slik transportløsning ha positive effekter, ved at den gjør at flere kan skaffe seg ønsket bolig til en relativt sett lavere pris vil den koble flere på arbeidsmarkedet. Bedre transport over lengre avstander kan også sees på som noen som omfordeler ressurser. Et raskt togsystem i pressete byregioner er demokratiserende fordi det lar flere mennesker være tettere på attraktive goder. Overordnet arealplanlegging må samtidig ta både utbyggingsmuligheter og transportmuligheter i betraktning. Tilrettelegging av arealer for en polysentrisk byvekst vil være et av de viktigste svarene på økende behovet for og gevinster av urban vekst.. Slik oppnås flere ting samtidig. imøtekomme økende etterspørsel etter urbane kvaliteter med nærhetskvaliteter utvikle flere sentra som muliggjør selvforsterkende vekst demme opp for de pressproblemene sterk vekst rundt Oslo utgjør, både med hensyn til pris og tidsbruk for aktørene i regionen. Dette må gjøres ved at veksten foregår rundt jernbanestasjoner i regionene. Det er i Oslofjordregionen bare en stor by Oslo med over innbyggere og ingen mellomstore byer på rundt Ved å la en, to eller tre av de mange mindre byene i denne regionen utvikle seg til å bli byer på over innbyggere vil man få byer som er på over det vi kan kalle kritisk masse, med nok funksjoner som høyskole/universitet, sykehus, vitalt kulturliv og handel. Flere større byer er vesentlig for å dempe presset på sentrum i systemet og gir god avkastning på investerte infrastrukturmidler. På Vestlandet har vi en slik utvikling med Sandnes som vokser raskere enn alle andre og som fungerer som en avlastningsventil for Stavanger. I framtiden 70 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

71 bør Sandnes vokse enda mer og også Stord (Leirvik) og Haugesund kan ved en intercitytrase få roller som raskt voksende byer i en polysentrisk by- og regionsutvikling. Arealene finnes, det som trengs er en vilje fra politisk hold både på kommunalt nivå, fylkesnivå og riksnivå til å plukke ut noen byer som skal og bør vokse mer enn de andre. Slik blir areal- og transportpolitikk føyd sammen Areal og transportpolitikk må organiseres på regionalt nivå Myndighetene kan og bør legge bedre til rette for mer effektive utbyggingsløsninger: Gjennom proaktiv arealplanleggingen bør myndighetene tilstrebe å legge ut store arealer for boligbygging: Større feltutbygginger muliggjør både mer effektiv utvikling av grunnlagsinvesteringer og utvikling av nye og mer effektive byggeløsninger. Forutsetningen er at gevinstene ved større feltutbygginger ikke «sløses» bort ved ukoordinerte eier- eller entreprenørbeslutninger. Den tredje viktige implikasjon av vår analyse er behovet for å sikre at politisk organisering av arealpolitikk og transportpolitikk skjer innenfor et stabilt rammeverk med faste, men få institusjoner. Dagens organisering med tre forvaltningsnivåer er i seg selv ikke problemet, men at det er så mange ulike fylker og kommuner i en og samme arbeidsmarkedsregion, hver med muligheter for innsigelser og forsinkende endringsforslag eller interessekamp. Reiser man fra Oslo til Sande, noe som tar 50 minutter på et tog, så reiser man gjennom fire fylker, Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold. En framtidig reorganisering med større vekst på å la de administrative grensene følge de reelle bo- og arbeidsmarkedsregionene vil øke effektiviteten i alle former for politisk og administrativ forvaltning Det er behov for offentlig-privat samarbeid for å styrke produktiviteten i byggesektoren Bedre organisering av areal- og transportpolitikk gir mulighet til å bidra til å styrke produktivitetsutviklingen i norsk byggenæring. Den er urovekkende svak i dag. FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 71

72 72 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

73 Litteraturliste Atkison og Weigeland (2007): The Mental Health Benefits of Walking and Bicycling. Audunson, R., A. Vårheim, A. Aabø, S. Holm, E. D. Holm (2012): Public libraries, social capital, and low intensive meeting places. COLIS 6, 6th International Conference on Conceptions of Library and Information Science. Baumol, W. J. (2002): The Free-Market Innovation Machine. Analyzing the growth miracle of capitalism. Princeton University Press. Bhuller, M. (2009): Inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner. Statistisk sentralbyrå Notat, 2009:24, 1-30, April 2009 Brunborg, H., I. Texmoen og M. Tønnessen (2012): Befolkningsframskrivninger Økonomiske analyser 4/12. Statistisk sentralbyrå Bruvoll, A. G., H. Toftdahl (2012): NHOs BærekraftsNM Vista Analyse DAMVAD (2011): The City Regions Project. For tre vestdanske regioner og tre vestdanske storbyregioner. Dilworth, R. et.al. (2012): Social Capital in the City. Community and Civic Life in Philadelphia Dzamarija, M. T. (red.) (2010): Barn og unge med innvandrerforeldre - demografi, utdanning, inntekt og arbeidsmarked. Rapporter 12/2010 Florida, R. (2005). The flight of the creative class: the new global competition for talent. New York, HarperBusiness Florida, R. (2001): The Creative Class. Florida, R. (2008). Who's your city? How the creative economy is making where to live the most important decision of your life. New York, Basic Books German Green City Index Glaeser, E. (2011): Triumph of the City: How Our Greatest Invention Makes Us Richer, Smarter, Greener, Healthier, and Happier. Penguin Books Harvey, David (1990): The Condition of Postmodernity: An Enquiry into the Origins of Cultural Change. Cambridge, MA: Blackwell, Jacobs, J. (1961): The Death and Life of Great American Cities. New York: Random House. Jacobs, J. (1984): Cities and the Wealth of Nations Jean-Hansen, V., J. U. Hanssen og H. Aas (2009): Storbytrafikken i dag og fem til ti år framover. 1026/2009. Transportøkonomisk institutt Krsle, P. og B. Singh (2012): Urban Competitiveness and US Metropolitan Centres. Urban Studies Krugman, P. R. og Anthony J. Venables (1995), Globalization and the inequality of nations. Quarterly Journal of Economics,110, nr. 4, ss Lorenzen & Andersen. (2008). Den Danske Kreative Klasse: Hvem består den af? Hvor bor den? Hvad betyder den for det danske samfund? Aarhus: Klim NHO (2012): SamferdselsLøftet, Næringslivets transportplan Mak, G. (1999): Amsterdam. Harvard University Press Matthiessen, C. W. (1991): Vest-Europa 1990 'Geografisk Journal, 90 vol, p Mckinsey Global Institute Cityscope 1.0 (2011). FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 73

74 OECD (2012): Redefining Urban : A New Way to Measure Metropolitan Areas, OECD Publishing. OECD. (2006): Competitive Cities in the Global Economy. Variede, K. og H. N. Storm (2010): Næringsutvikling og attraktivitet i Østfold. Telemarksforskning Winden et. Al. (2012): Creating Knowledge Locations in Cities. Innovation and Integration Challenges. Routledgge 2012 OECD. (2001): Cities and Regions in the New Learning Economy; Porter, M.E (2003): The Economic Performance of Regions, Regional Studies, Vol. 37.6&7, pp Putnam, Robert (2000): Bowling Alone. Reve, T. og A. Sasson (2012): Et kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget Rasmussen. I. (2012): Hva skjedde på Fornebu? Om offentlig forvaltning av eiendom og ressurser. Vista Analyse Sassika, S. (1991): The Global City Selle, P. (2000): Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Seto K. C., Fragkias M, Güneralp B, Reilly: M. K. (2011): A Meta-Analysis of Global Urban Land Expansion. PLoS ONE 6(8). Sintef (2002): Skinnebonus litteraturstudium. Copenhagen City of cyclists, Bicycleaccount Statsbygg (2005): Verdivurdering av etterbruk Fornebu hvilke samfunnsøkonomiske verdier er realisert? St. meld. nr. 39. ( ): Frivillighet for alle Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). (1992): Etterbruk Fornebu. Svendsen, G. T. og G. L. H.e Svendsen (): Sosial kapital. En introduktion: Tinagli, I. (2012): Norway in the Creative Age. Report June Abelia. Statens Vegvesen Van den Berg & Van Winden. (2004): Cities in the knowledge economy. Report to the Ministry of the Interior and Kingdom Relations. 74 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM

75 Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K Tel Sørkedalsveien 10A N Oslo Tel FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM 75

Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner

Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

Byene og regionene rundt

Byene og regionene rundt Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Hva har byutvikling med produktivitet å gjøre? For Produktivitetskommisjonen Fredag 24. oktober Erling Dokk Holm

Hva har byutvikling med produktivitet å gjøre? For Produktivitetskommisjonen Fredag 24. oktober Erling Dokk Holm Hva har byutvikling med produktivitet å gjøre? For Produktivitetskommisjonen Fredag 24. oktober Erling Dokk Holm Noen næringer eksisterer kun i byene Fire næringer 1) hvor Oslo og Stavanger 2) har relativ

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø Produktivitet og urbanisering Jørn Rattsø Urbaniseringsseminaret, Fredag 24. november 2014 Bykonkurransen FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen til morgendagens økonomi De beste studentene søker

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Bergen våg å bygg by!

Bergen våg å bygg by! Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI

GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi GAMLE EKSAMENSOPPGAVER I SVSØ 354 / SØK 3509 INTERNASJONAL HANDEL OG ØKONOMISK GEOGRAFI Vekttall: 5 (1998): Matematisk formelsamling

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

Har vi lært noe av Klosterøya? Hva er mulighetene framover? Rolf Røtnes

Har vi lært noe av Klosterøya? Hva er mulighetene framover? Rolf Røtnes Har vi lært noe av Klosterøya? Hva er mulighetene framover? Rolf Røtnes Mål fra omstilling til vekst Grenland kan omstilling! 2006 omstilling i en global omstillingstid Mål: Grenland skal være det beste

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod 26. januar 2015 Slide

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem Sammendrag: Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem TØI rapport 1242/212 Forfattere: Arvid Strand mfl Oslo 212 94 sider Samspillet mellom bosetting, arbeidsplasslokalisering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktive mellomstore byregioner. Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009

Attraktive mellomstore byregioner. Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009 Attraktive mellomstore byregioner Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009 Byens teorigrunnlag Industribyene (Weber) ofte klynger, men betinget av tilgang på produksjonsfaktorer: eks.: Ruhr, Midlands Tjenestebyene:

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Storbyregioner og konkurransekra0. Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014

Storbyregioner og konkurransekra0. Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014 Storbyregioner og konkurransekra0 Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014 Det handler om a4rakfve byer FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen Fl morgendagens økonomi De beste studentene

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by Velkommen NCE-GCE Prosjektledersamling 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad Jointly owned by 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen og programinformasjon Bjørn Arne Tweet fra Innovasjon Norge Mona Skaret Informasjon

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Kristine Lien Skog, doktorgradskandidat ILP 4.12.215 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Tittel på presentasjon 1 Bakgrunn Det er

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Fremtiden er (enda mer) mobil

Fremtiden er (enda mer) mobil www.steria.no è Fremtiden er (enda mer) mobil Steria Technology trends 2011 è Top 10 strategic technology trends for 2011: Cloud computing is real hot according to Gartner, but CIO s in Norway and Scandinavia

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer