Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 039/12 Delegasjonssaker 040/12 Søknad om utvidet jakttid på elg i 2013 og /12 Søknad om dispensasjon for motorisert ferdsel i utmark 042/12 Søknad om fradeling av tilleggsareal til bebygd boligtomt 043/12 Søknad om fradeling av bebygd boligtomt på Lamoen 044/12 Søknad om fradeling av bebygd areal på Haugen 045/12 Kjøp av tomt for oppsetting av driftsbyggning i Aspveien på Majavatn. 046/12 Delplan Trofors sentrum, oppstart av planarbeid. Trofors, den 21. november 2012 Åse Granmo Utvalgsleder Inger Lise Fløtnes Konsulent

2 Side 2 av 39

3 Side 3 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato DATO- 12/381 12/3953 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 039/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Delegasjonssaker Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Delegasjonssaker DNÆR. 171/12: Dispensasjon til Svein Høiberg for bruk av til vedhogst på Fjellryggen Vedtak: Søknad fra Svein Høiberg og Terje Johansen om dispensasjon for bruk av i området Fjellryggen ved Gåsvasselva i forbindelse med vedhogst innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt e. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 172/12: Dispensasjon til Raymond Kvitfjell for bruk av for frakt av bagasje og utstyr til hytte ved Gluggvatn Vedtak: Søknad fra Raymond Kvitfjell om dispensasjon for bruk av for å transportere bagasje og utstyr fra Haustreisdal til hytte ved Gluggvatnet innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder for perioden

4 Side 4 av 39 Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 173/12: Dispensasjon til Kjell Nordlund for bruk av for frakt av bagasje og utstyr til hytte ved Gluggvatn Vedtak: Søknad fra Kjell Nordlund om dispensasjon for bruk av for å transportere bagasje og utstyr fra Haustreisdal til hytte ved Gluggvatnet innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 174/12: Dispensasjon til Terje Bjørhusdal for bruk av for frakt av bagasje og utstyr til hytte på Storholmen i Mellingsvatnet Vedtak: Søknad fra Terje Bjørhusdal om dispensasjon for bruk av for å transportere bagasje og utstyr fra fylkesgrensen til hytte på Storholmen i Mellingsvatnet innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder også for Margrethe Jønsson, og Camilla, Christoffer og Daniel Bjørhusdal. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området.

5 Side 5 av 39 Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 175/12: Dispensasjon til Thomas Olufsen for bruk av til leiekjøring i Svenningdal Vedtak: Søknad fra Thomas Olufsen om dispensasjon for leiekjøring i hytteområdet i Svenningdal, ved Tomasvatn og Majavatn, og fra Tomasvatn til Jengelen i Grane kommune innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt a. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Det skal ved kontroll kunne dokumenteres at bruken av gjelder oppdrag i forbindelse med hytteservice. Rapporteringsskjema for ervervskjøring skal leveres kommunen innen 15. mai All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 176/12: Dispensasjon til Leif Bogfjelldal for bruk av for frakt av bagasje og utstyr til hytte ved Gluggvatn Vedtak: Søknad fra Leif Bogfjelldal om dispensasjon for bruk av for å transportere bagasje og utstyr fra Haustreisdal til hytte ved Gluggvatnet innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig.

6 Side 6 av 39 DNÆR. 177/12: Søknad om tilskudd til prosjektet Utdanning der du bor Vedtak: 1. Grane Næringsutvikling AS org.nr innvilges et tilskudd på 30 % av godkjente kostnader begrenset til kr ,- til investering i teknisk utstyr i forbindelse med etablering av et studiesenter / møterom i lokalene til Sentrum Næringshage avd. Trofors. Tilskuddet belastes kommunalt næringsfond Tilsagnet forutsetter at tiltaket blir gjennomført iht. søknaden. 3. Blir virksomheten nedlagt, eller utstyret helt eller delvis blir solgt innen 5 år, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. 4. Tilsagnet har en varighet på 12 mnd fra tilsagnsdato. 5. Tilskuddet kan på anmodning utbetales når investeringen er dokumentert gjennomført. DNÆR. 178/12: Tilbygg til hytte på Fiplingvatn/Tøymskarlia, gbnr 66/27- Hanne Aune, Bergsnev, 8664 Mosjøen Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 jf. Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 20-2 og DNÆR. 179/12: Søknad om utslippstillatelse og bygging av sanitæranlegg med slamavskiller og infiltrasjonsgrøft på Åsmoen i Svenningdal, Arnt Fagerli, 8680 Trofors. Vedtak: Følgende vedtak er fattet: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 gis det tillatelse til bygging av sanitært anlegg og infiltrasjonsgrøft, gård- og bruksnummer 56/4 2. Med hjemmel i forurensningsforskriften 12-5 gis det utslippstillatelse for grå og svartvann til en husstand til over nevnte anlegg. 3. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 22-3 gis det lokal godkjenning til følgende firma: Hattfjelldal maskin A/S. Merknader: - Driftsansvar for anlegget overtas av tiltakshaver Arnt Fagerli etter ferdigstillelse. - Plassering av slamskiller må plasseres slik at det er tilgjengelig for tømming. - Anlegget må tilfredsstille rensekrav ihht NS-EN , Grane kommune kan på oppfordring kreve dokumentasjon på rensegrad.

7 Side 7 av 39 DNÆR. 180/12: Dispensasjon til Grane Hytteservice for bruk av til leiekjøring i Grane kommune Vedtak: Søknad fra Grane Hytteservice om dispensasjon for bruk av til leiekjøring i hytteområder i Grane kommune innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt a. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Det skal ved kontroll kunne dokumenteres at bruken av gjelder oppdrag i forbindelse med hytteservice. Rapporteringsskjema for ervervskjøring skal leveres kommunen innen 15. mai All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig.

8 Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning.

9

10 Side 10 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 12/113 12/3689 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 040/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Søknad om utvidet jakttid på elg i 2013 og 2014 Vedlegg: Søknad fra Statskog SF om utvidet jakttid på elg Søknad fra Nedre Grane Storviltområde om utvidet jakttid på elg Retningslinjer og målsetting for elgforvaltningen i Grane kommune Sammendrag av elgjakta for Statskog SF og Nedre Grane Storviltområde Elgjakt 2011 for Statskog SF og Nedre Grane Storviltområde Sammendrag: Statskog SF og Nedre Grane Storviltområde søker om utvidet jakttid på elg fom i 2013 og Bakgrunnen for dette er bla. et ønske om å redusere antall påkjørte dyr på jernbane og vei, samt øke avskytingen innenfor tildelt fellingskvote. Det vises for øvrig til søknadene. Jfr. vedlegg. Vurdering: Iht. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 kan Fylkeskommunen etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands- forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Jakttiden for elg i Nordland er fom. 25. sept. tom. 31. oktober. Dette bør under normale omstendigheter være nok jakttid for å ta ut mesteparten av tildelt kvote, men fellingsresultatet for de siste årene viser at både Statskog SF og Nedre Grane Storviltområde ikke klarer å nå en tilfredsstillende fellingsprosent. Det er sannsynligvis flere årsaker til dette, men en utvidet jakttid kan være et tiltak som kan være med på å øke jaktuttaket. Dessuten kan også utvidet jakttid frem til 23. desember være et tiltak for å redusere antall påkjørsler på jernbane og vei. Det er mao. forvaltningsmessige forhold som tilsier at utvidet jakttid kan være et aktuelt tiltak både for å øke avskytingen og for å redusere antall elgpåkjørsler.

11 Side 11 av 39 Grane kommune er en av flere kommuner på Nordlandsbanen som har stor avgang av elg på jernbanen. Elgpåkjørslene skjer vanligvis i perioden november mars. Ved tidlig snøfall og lave temperaturer vil som regel elgen trekke ned i dalføret der hvor både jernbane og vei går, og elgpåkjørslene er ikke til å unngå. Statistikken for irregulær avgang viser også at det er ku og kalv som er mest belastet med påkjørsler. Både Statskog SF og Nedre Grane Storviltområde ønsker å rette avskytingen mot unge dyr / kalv dersom det blir utvidet jakttid. Dette kan være med på å berge livet til eldre dyr over vinteren. Iht. vedtatte kommunale retningslinjer og målsetting for elgforvaltningen skal kommunen søke å redusere påkjørsel av elg på jernbane og vei. Utvidet jakttid på elg vil derfor være i tråd med kommunens retningslinjer og målsetting for elgforvaltningen. Både Sttaskog SF og Nedre Grane Storviltområde søker om å få utvidet jakttiden for årene 2013 og Etter disse to årene ønsker de å evaluere ordningen dersom det blir åpnet for utvidet jakttid. Fiplingdal Majavatn Storviltområde og valdet Haustreis har pr. dato ikke søkt om utvidet jakttid, men ordingen bør eventuelt også gjelde for disse områdene slik at hele kommunen blir omfattet av ordningen. Statskog SF, Nedre Grane Storviltområde og Fiplingdal Majavatn Storviltområde har godkjente bestandsplaner for perioden Valdet Haustreis har ikke bestandsplan. Konklusjonen i denne saken blir at Grane kommune bør søke Nordland Fylkeskommune om utvidet jakttid på elg i 2013 og 2014.

12 Rådmannens innstilling: Grane kommune søker Nordland Fylkeskommune om utvidet jakttid på elg fom. 01. nov. 23. des. i 2013 og 2014 for hele kommunen pga. forvaltningsmessige forhold. Det er en forutsetning at jaktrettshaverne utøver samjakt, tar hensyn til øvrig friluftsliv og retter avskytingen hovedsakelig mot ungdyr / kalv innenfor tildelt fellingskvote. Jfr. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017.

13

14 Side 14 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FA-K01 12/4 12/3821 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato 041/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.9 a. Søknad om dispensasjon for motorisert ferdsel i utmark Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 12 I Lomsdal-Visten Nasjonalparkstyre Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for Lomsdal - Visten nasjonalpark - Vedhogst til hytter 1 I Snorre Holmen Motorferdsel i utmark og vassdrag 3 U Snorre Holmen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 4 I Trond Hamarheim Motorferdsel i utmark og vassdrag 5 I Grane Hytteservice AS Søknad om motorferdsel i utmark 7 U Grane Hytteservice AS Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 9 U Trond Hamarheim Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 10 I Leif A. Bekkevold Søknad om disp. for bruk av 11 I Svenningdal arb. Ang. oppkjøring av turløyper kvinnegruppe 13 I Dagfinn Eiterstraum Søknad om dispensasjon for bruk av 14 I Trond Steinar Johansen Søknad om scooterdispensasjon 16 U Leif A. Bekkevold Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 18 U Dagfinn Eiterstraum Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 19 I Frode Moheim Søknad om motorferdsel i utmark 21 U Frode Moheim Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 23 U Trond Steinar Johansen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 24 I Paal-Anders Brandth Søknad om motorferdsel i utmark 25 I Frank Hepsøe Søknad om dispensasjon for bruk av 26 I Hans Kristian Winter Søknad om dispensasjon for bruk av 28 U Frank Hepsøe Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av

15 Side 15 av U Trond Hamarheim Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 31 I Pål Eirik Arntsen Motorferdsel i utmark og vassdrag 33 U Paal-Anders Brandth Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 35 U Hans Kristian Winther Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 37 U Hans Kristian Winther Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 39 U Pål Eirik Arntsen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 40 U Fylkesmannen i Nordland Søknad om dispensasjon for bruk av i Holmvassdal 41 I Stein Roger Eivindsen Søknad om motorferdsel i utmark 43 U Stein Roger Eivindsen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 44 I Hans Petter Haugen Klage på tjeneste Kaggerud 45 I Bjørn Haga Søknad om dispensasjon for bruk av 46 I Even Stenvik Søknad om dispensasjon for bruk av 47 I Tor Arne Sveli Søknad om dispensasjon for bruk av 48 I Ronny Stene Søknad om dispensasjon for bruk av 50 U Tor Arne Sveli Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 53 U Even Stenvik Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 51 I Andersen Åsmund Holmvassdalen naturreservat - Grane kommune. Dispensasjon fra motorferdselsforbudet for oppkjøring av skiløype, samt frakt av ved til gapahuk, med snøskuter. 55 U Ronny Stene Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 56 I Stig A. Olsen Søknad om dispensasjon for bruk av 57 I Reiert Olsen Søknad om scooterløyve 58 I Steinar Aanes Søknad om scooterløyve 60 U Stig A. Olsen Svar sng. søknad om dispensasjon for bruk av 63 I Karlot Elvetun Søknad om dispensasjon for bruk av 62 U Steinar Aanes Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 65 U Karlot Elvetun Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 67 U Bjørn Haga Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 69 U Bjørn Haga Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 70 I Torill Lamo Motorferdsel i utmark 71 I Kjell Roger Bjørhusdal Søknad om dispensasjon for bruk av 72 I Torstein Kroken Søknad om dispensasjon for bruk av 73 I Andersen Åsmund Dispensasjon fra motorferdselforbudet til oppkjøring av skiløype - Raudvassåsen naturreservat - Gluggvatn hytteforening

16 Side 16 av U Torstein Kroken Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 79 U Kjell Roger Bjørhusdal Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 77 U Torill Lamo Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 80 I Grane IL Søknad om dispensasjon for bruk av - Majavassrennet U Ronny Arctander Tillatelse til oppkjøring av skiløype Majavatn - Mellingsbukta - Stortjønnliskardet 82 I Tone Larsen Søknad skuterkjøring Majavatn sør 83 I Raymond Kvitfjell Søknad om dispensasjon for bruk av 84 I Stener Øybakken Søknad om dispensasjon for bruk av 85 I Terje Bjørnå Søknad om dispensajon for bruk av 87 U Terje Bjørnå Svar ang. søknad om dispensajon for bruk av 89 U Raymond Kvitfjell Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 90 I Frode Lian Søknad om motorferdsel i utmark 91 I Frode Lian Kjøring 2012 sesongen Tomasvatn 92 I Ole Johan Eivindsen Rapporteringsskjema for ervervskjøring 93 I Ole Johnny Johansen Søknad om dispensasjon for bruk av 94 I Leif Bekkevold Transport med scooter I Sverre Sanamon Søknad om dispensasjon for bruk av 96 I Paul Kvitfjell Søknad om dispensasjon for bruk av ATV 97 I Tore Svartvatn Søknad om dispensasjon for bruk av 98 I Tore Svartvatn Søknad om dispensasjon for bruk av 99 I Vefsn Røde Kors Hjelpekorps Søknad om dispensasjon for kjentmannstur med ii vernede områder i Vefsn og omegn for Vefsn Røde Kors Hjelpekorps 10 0 I Vefsn Røde Kors Hjelpekorps Se bort fra søknad fra Vefsn Røde Kors Hjelpekorps av 18. september U Frode Lian Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 10 4 U Ole Johnny Johansen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 10 I Thomas Olufsen Søknad om motorferdsel i utmark 5 10 I Svein Høiberg Søknad om disp. for bruk av 6 10 I Magnar Eriksen Søknad om disp. for bruk av 7 10 I KJell Nordlund Søknad om dispensasjon for bruk av 8 10 I Terje Bjørhusdal Søknad om motorferdsel i utmark I Raymond Kvitfjell Søknad om motorferdsel i utmark 116 I John Bogfjellmo Søknad om dipsensasjon for bruk av 112 U Svein Høiberg Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 114 U Raymond Kvitfjell Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 117 U Kjell Nordlund Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av

17 Side 17 av I Mona Elstad Søknad om dipsensasjon for bruk av 12 0 U Terje Bjørhusdal Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 12 2 U Thomas Olufsen Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 12 I Leif Bogfjelldal Søknad om dispensasjon for bruk av U Leif Bogfjelldal Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 12 6 U Magnar Eriksen Dispensasjon for bruk av for funksjonshemmed 12 7 U John Bogfjellmo Dispensasjon for bruk av for funksjonshemmed 12 I Frode Nygård Motorferdsel 8 13 I Johan W. Arntsberg Motorferdsel i utmark 0 13 I Grane Hytteservice AS Søknad om motorferdsel i utmark 1 13 I Kent Oskar Johansen Søknad om tillatelse til transport av åte 2 13 I Svenn Tore Paulsen Søknad om dispensasjon for bruk av U Tore Svartvatn Dispensasjon for bruk av for funksjonshemmed 13 7 U Grane Hytteservice AS Svar ang. søknad om dispensasjon for bruk av 13 5 U Tore Svartvatn Dispensasjon for bruk av for funksjonshemmed HER MANGLER SAKSFRAMLEGG > SYSTEMET VÅRT HAR ØDELAGT DOK. DETTE KOMMER ETTERHVERT.

18

19

20 Side 20 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato GBNR-83/7 12/182 12/3465 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato 042/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.9 a. Søknad om fradeling av tilleggsareal til bebygd boligtomt Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Gyda Pedersen Rekvisisjon av oppmålingsforretning Sammendrag: Gyda Pedersen søker om fradeling av 11 dekar tilleggsareal til bebygd boligtomt gnr. 83 bnr. 20 fra eiendommen Fjellbekkmo gnr. 83 bnr. 7 i Grane kommune. Eksisterende boligtomt er på 1,6 dekar. Omsøkt areal ligger nord, øst og sør for boligtomta. Arealets bebyggelse består av verksted og eldre driftsbygning for sau. Arealet består ellers av 1,2 dekar fulldyrka mark (nord for boligtomt) og 4,7 dekar innmarksbeite (øst for boligtomt). Arealressursene til eiendommen Fjellbekkmo består av 63 dekar jordbruksareal, 394 dekar produktiv skogsmark og 32 dekar annet areal, totalt 489 dekar. Driftsform på eiendommen er skogsdrift og utleie av eiendommens jordbruksareal. Jordbruksarealet leies ut til nabobruk som driver med sau. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke. Forbudet mot deling gjelder også forpaktning, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for mer enn 10 år, eller ikke kan sies opp av eieren. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet. Det sentrale er hensynet til eiendommen på lengre sikt. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter som eiendommen har. Dette vil gjelde:

21 Side 21 av Arealer som kan brukes til landbruksproduksjon 2. Arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det også tas hensyn til jordlovens formålsbestemmelse. Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. I dette tilfellet søkes det om fradeling av et areal på 11 dekar som grunneier Gyda Pedersen ønsker å selge til eiere av boligtomta Frank Pedersen (søkers sønn) og Rigmor Ruderaas. Det omsøkte arealet består delvis av bebygd areal og delvis av jordbruksareal. Jordbruksarealet består av et fulldyrka areal på 1,2 dekar og et innmarksbeite på 4,7 dekar. I utgangspunktet vil en fradeling av dette arealet være uheldig av hensyn til arealets avkastning. Samtidig vurderes dette arealet å være av begrenset jordbruksmessig verdi. Det fulldyrka arealet på 1,2 dekar ligger inntil hovedveien, og er et såpass lite areal at det har vært liten interesser blant gårdbrukere i området å drive arealet. Innmarksbeitet ligger i en forholdsvis bratt bakke overfor boligtomta, og arealet er benyttet som beite for sau. Statens vegvesen har planer om å utbedre hovedveien nordvest for boligtomta. Når disse planene blir iverksatt, vil dette redusere både innmarksbeitet og det fulldyrka arealet. Frank Pedersen og Rigmor Ruderaas har kommet med noen innspill til søknaden i mail datert 3. september De opplyser at verkstedet på omsøkte areal brukes i sin helhet av Unipro til blikkenslagerverksted. Verkstedet er imidlertid for lite i forhold til dagens drift, og det planlegges å utvide bygget østover mot innmarksbeitet og sørover mot driftsbygningen. Det planlegges i tillegg å bygge et fyrrom i forbindelse med verkstedet for oppvarming av dette bygget, og av 2 bolighus. Den eldre driftsbygningen for sau er delvis ombygd til lagerformål, og benyttes av Unipro for lagring av stilasjer, forskaling, tak, takrenner og diverse utstyr. Planen er å fortsette med dette så lenge bygget er egnet som lager. Frank Pedersen og Rigmor Ruderaas bruker i dag omsøkte jordbruksareal til sauebeite, dyrking av grønnsaker og potet, og de ønsker å videreføre dette også framover. Rent arronderingsmessig vurderes omsøkte areal å høre naturlig til boligeiendommen bnr. 83 bnr. 20. Saksbehandler vurderer det også som relevant at eiere av boligtomta driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i verkstedet og driftsbygningen på omsøkt areal. De har planer om å utvide verkstedet østover. Dette vil styrke grunnlaget for framtidig drift av Unipro, og for videre fast bosetting. Den omsøkte fradelingen betraktes etter en samlet vurdering å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning arealet kan gi. Fradelingen vil ikke være til hinder for framtidig landbruksmessig drift av eiendommen, og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper av betydning for landbruket i området. Det konkluderes med at søknaden kan innvilges i henhold til jordlovens 12. Det kan i tillegg gis samtykke til fradelingen etter plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7.

22 Side 22 av 39 Den opprinnelige boligtomta (gnr. 83 bnr. 20) på 1,6 dekar ble fradelt hovedbruket gnr. 83 bnr. 7 i Det ble gitt samtykke til fradeling med vilkår om at boligeiendommen gnr. 83 bnr. 14, skulle overføres til eier av hovedbruket, slik at disse to bruksnr. ble å anse som en driftsenhet i henhold til jordlovens 12. Boligtomta eies av Hans Pedersen, og huset på eiendommen brukes som helårsbolig. Bakgrunnen for vilkåret var at det opprinnelige våningshuset på hovedbruket står på bnr. 20, og ved fradeling av tomt rundt dette huset, ville landbrukseiendommen være uten våningshus. Dette vilkåret er imidlertid ikke blitt fulgt opp, og situasjonen i dag er at ingen våningshus hører til landbrukseiendommen. En landbrukseiendom av denne størrelse vil uten tvil ha behov for et våningshus for driften av eiendommen. Søker opplyser at søkers datter og hennes ektemann (Randi og Ove Karlsen) skal overta landbrukseiendommen i løpet av forholdsvis kort tid. Deres våningshus står også på fradelt tomt (gnr. 83 bnr. 16). Det vurderes da som naturlig å sette vilkår om at denne boligeiendommen (2,2 dekar) blir sammenføyd med hovedbruket gnr. 83 bnr. 7, innen 1. juni Etter at dette er gjennomført, vil hovedbruket igjen få eget våningshus. Det henvises til kartutsnitt i målestokk 1 : for å se beliggenheten til gnr. 83 bnr. 16. Rådmannens innstilling: Gyda Pedersen gis samtykke til fradeling av inntil 11 dekar tilleggsareal til bebygd boligtomt gnr. 83 bnr. 20 på eiendommen Fjellbekkmo gnr. 83 bnr. 7 i Grane kommune, i henhold til jordlovens 12, plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7. Det er et vilkår at boligeiendommen gnr. 83 bnr. 16 blir sammenføyd med hovedeiendommen gnr. 83 bnr. 7 innen 1. juni 2013.

23

24

25 Side 25 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato GBNR-48/17 12/231 12/3730 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato 043/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.9 a. Søknad om fradeling av bebygd boligtomt på Lamoen Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Runar Lamo Rekvisisjon av oppmålingsforretning Sammendrag: Runar Lamo søker om fradeling av 3,2 dekar bebygd areal fra eiendommen Lamoen gnr. 48 bnr. 17 i Grane kommune. Omsøkt areal ligger sør for brukets tun. Arealets bebyggelse består av eiendommens kårbolig. Denne boligen brukes som helårsbolig av søkers mor. Bakgrunnen for søknaden er at søker på sikt ønsker å overdra kårboligen med tilhørende tomt til sin ene datter, mens den andre dattera skal få overta landbrukseiendommen. Arealressursene til eiendommen Lamoen består av 59,7 dekar jordbruksareal, 32,9 dekar produktiv skogsmark og 5,6 dekar annet areal, totalt 98,2 dekar. Driftsform på eiendommen er skogsdrift og utleie av eiendommens jordbruksareal. Jordbruksarealet leies ut til gårdsbruk i nærområdet som driver med potet og sau. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke. Forbudet mot deling gjelder også forpaktning, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for mer enn 10 år, eller ikke kan sies opp av eieren. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet. Det sentrale er hensynet til eiendommen på lengre sikt. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter som eiendommen har. Dette vil gjelde:

26 Side 26 av 39 1 Arealer som kan brukes til landbruksproduksjon 2 Arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det også tas hensyn til jordlovens formålsbestemmelse. Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. I dette tilfellet søkes det om fradeling av et areal på 3,2 dekar med påstående kårbolig som grunneier Runar Lamo på sikt ønsker å overdra til en av sine døtre. Det omsøkte arealet består delvis av bebygd areal og delvis av produktiv skogsmark. Skogarealet utgjør ca. 1 dekar av det omsøkte arealet på 3,2 dekar. I utgangspunktet vil en fradeling av dette arealet være uheldig av hensyn til arealets avkastning. Samtidig vurderes dette arealet å være av begrenset landbruksmessig verdi. Rent arronderingsmessig vurderes omsøkte skogareal å høre naturlig til boligtomta. Delingsforbudet i jordloven tar sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen, vil ikke kunne fradeles etter jordlovens 12. Men det vil være viktig å ta hensyn til samfunnsutviklingen, eiendommens størrelse og driftsform. I dette tilfellet vurderes ikke kårboligen å være nødvendig for å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen. Den omsøkte fradelingen betraktes etter en samlet vurdering å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning arealet kan gi. Fradelingen vil ikke være til hinder for framtidig landbruksmessig drift av eiendommen, og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper av betydning for landbruket i området. Det konkluderes med at søknaden kan innvilges i henhold til jordlovens 12. Det kan i tillegg gis samtykke til fradelingen etter plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7. Rådmannens innstilling: Runar Lamo gis samtykke til fradeling av inntil 3,2 dekar bebygd boligtomt med påstående kårbolig på eiendommen Lamoen gnr. 48 bnr. 17 i Grane kommune, i henhold til jordlovens 12, plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7. Det er et vilkår at Runar Lamo gir skriftlig samtykke til veirett fram til omsøkte tomt.

27

28

29 Side 29 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato GBNR-69/4 12/324 12/3769 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg Møtedato 044/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.9 a. Søknad om fradeling av bebygd areal på Haugen Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Siri og Tor Stabbforsmo Rekvisisjon av oppmålingsforretning Sammendrag: Siri og Tor Stabbforsmo søker om fradeling av 3,5 dekar bebygd areal på eiendommen Haugen gnr. 69 bnr. 3 i Fiplingdal i Grane kommune. Det omsøkte arealet omfatter tunet på landbrukseiendommen Haugen. Siri og Tor Stabbforsmo kjøpte i 2008 denne eiendommen som tilleggsareal til sin eiendom Strandli gnr. 69 bnr. 24. Arealressursene til driftsenheten Strandli / Haugen består av 78 dekar jordbruksareal, dekar produktiv skogsmark og dekar annet areal, totalt dekar. Driftsformen er melk-, ost- og kjøttproduksjon på storfe, kjøttproduksjon på gris, og servering / turisme. Eiendommen Haugen ligger omtrent 3,5 km nord for tunet på Strandli. Arealets bebyggelse består av våningshus, driftsbygning, garasje og stabbur. Våningshuset leies for tiden ut som helårsbolig til en familie fra Litauen. Bakgrunnen for søknaden er at søkerne ønsker å selge omsøkte tomt og tilhørende bygningsmasse. De har gjennomført en omfattende utbygging på Strandli, og ønsker ikke å prioritere restaurering av bygningsmassen på Haugen. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 kan eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke. Forbudet mot deling gjelder også forpaktning, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for mer enn 10 år, eller ikke kan sies opp av eieren.

30 Side 30 av 39 Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet. Det sentrale er hensynet til eiendommen på lengre sikt. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter som eiendommen har. Dette vil gjelde: 1 Arealer som kan brukes til landbruksproduksjon 2 Arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det også tas hensyn til jordlovens formålsbestemmelse. Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. I dette tilfellet søkes det om fradeling av et areal på 3,5 dekar med påstående våningshus, driftsbygning, garasje og stabbur. Grunneier Siri og Tor Stabbforsmo ønsker å selge bebyggelse med tomt. Det omsøkte arealet består delvis av bebygd areal og delvis av uproduktiv mark. Rent arronderingsmessig vurderes omsøkte areal å høre naturlig til tomta. Delingsforbudet i jordloven tar sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Bygninger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen, vil ikke kunne fradeles etter jordlovens 12. Men det vil være viktig å ta hensyn til samfunnsutviklingen, eiendommens størrelse og driftsform. I dette tilfellet vurderes ikke bebyggelsen på Haugen å være nødvendig for å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen Strandli. Den omsøkte fradelingen betraktes etter en samlet vurdering å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning arealet kan gi. Fradelingen vil ikke være til hinder for framtidig landbruksmessig drift av eiendommen, og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper av betydning for landbruket i området. Det konkluderes med at søknaden kan innvilges i henhold til jordlovens 12. Det kan i tillegg gis samtykke til fradelingen etter plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7.

31 Rådmannens innstilling: Siri og Tor Stabbforsmo gis samtykke til fradeling av inntil 3,5 dekar bebygd boligtomt med påstående våningshus, driftsbygning, garasje og stabbur på eiendommen Haugen gnr. 69 bnr. 3 i Fiplingdal i Grane kommune, i henhold til jordlovens 12, plan- og bygningslovens 20-1 m og matrikkellovens kap. 3 og 7. Det er et vilkår at Siri og Tor Stabbforsmo gir skriftlig samtykke til veirett fram til omsøkte tomt.

32 Side 32 av 39

33 Side 33 av 39 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 12/343 12/3661 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato 038/12 Nærings- og naturforvaltningskomite /12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret , som planmyndighet. Kjøp av tomt for oppsetting av driftsbyggning i Aspveien på Majavatn. Bakgrunn: Beboere i Aspveien 5 på Majavatn søker om å kjøpe kommunal tomt, slik: Vurdering: Plangrunnlag: Tomtene er kommunale tomter innenfor tomteplanen for Majavatn. Det er ikke reguleringsplan, dagens arealdel/kommuneplan viser området generelt for bolig, fritidsbygg og næring. Grunneier: Grane kommune Nabo i øst: Vesttind as, øvrige naboer ligger på andre siden av vei. Tomtepris: Denne er satt til kr 15 pr m 2, tomtene er ca 1,5 mål. Tilknytning til vann og avløp kommer i tillegg,.

34 Side 34 av 39 Bildet viser gamle E6, vest for denne er skolebygget som nå er revet og samfunnshuset. I øst, en husrekke. Søker bor i huset lengst til høyre/øst på bildet. De tenker bruke arealet rett nord for sin egen eiendom. Plangrunnlaget er ikke til hinder for oppsetting av driftsbygning, men den kommunale tomteplanen fra 1995 viser at her legges det opp til boligtomter. En tomteplan er ikke juridisk bindende, men det er kommuneplanens arealdel. I ny arealdel viser det til tomteplanene og at disse fortsatt skal gjelde. Saken ansees derfor som ikke-kurant. Søknadens del vedr reingjerde er tatt opp med Reindriftsforvaltningen som skal komme med en uttalelse. Rådmannens innstilling: Alt 1 Grane kommune avviker fra kommunal tomteplan fra 1995 og godkjenner oppsetting av driftsbygning på 2 tomter i Aspveien på Majavatn som omsøkt. Alt 2. Grane kommune ser det uheldig å bruke 2 tomter avsatt til boliger i kommunal tomteplan for Majavatn, og vil derfor ikke godkjenne at tomtene brukes som ett areal til driftsbygning Nærings- og naturforvaltningskomite Behandling: Saken utsettes for å få mer informasjon om hvordan driftsbygget er tenkt brukt. Vi ønsker spesifisering av driftsutstyr. NNF-038/12 Vedtak:

35 Saken utsettes. Side 35 av 39

36 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE-L9 07/747 12/3914 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato 046/12 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Delplan Trofors sentrum, oppstart av planarbeid. Trykte vedlegg: Hefte, Prosessplan/prosjektplan for delplan Trofors sentrum. Sammendrag: Området fra Fløtneset til Finsås er uplanlagt (hvitt) i kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen for dette er veivesenets arbeid med planer for ny E6 og tilførselsveier. Veianleggene vil få stor betydning for utformingen av området, særlig for Trofors. Der er det i dag lagt ned bygge og deleforbud i påvente av gyldig plan. Kommunes plan for tettstedet Trofors er etterspurt av Statens vegvesen. Både vegvesenets plan, behov for nytt sykehjem og mulig endring i beliggenhet for næringsdrivende i forbindelse med nye veier, tilsier at vi skal starte med reguleringsplan i dette området snarest. Planarbeidet startes etter vedlagt prosessbeskrivelse. Vurdering: Skal det utarbeides en områdeplan eller en kommunedelplan? Hvor skal planen avgrenses? Hvem skal medvirke og hvordan styres prosessen? Hvilke mål skal vi ha for arbeidet? Hvordan løser vi de kritiske faktorene? Dette er vesentlige spørsmål som må avklares før planoppstart. Problemstillingene og metode er fremsatt i vedlagte hefte. Dette danner saksgrunnlaget og er bakgrunn for den diskusjon som må finne sted i NNFs møte. Interessentanalyse er et eget tema der. Det legges opp til at analysen gjennomføres i møtet.

37 Side 37 av 39 Løsning på de kritiske faktorene ønskes også diskutert i møtet. Det er opp til komiteen om det vedtas en løsning i møtet, eller behandles som egen sak i neste NNF møte og at saksframlegg skrives med bakgrunn i diskusjonen som gjennomføres i november. Delplan eller områderegulering? Plan og bygningsloven gir følgende om DELPLAN (se siste ledd) : Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til Plan og bygningsloven gir følgende om OMRÅDEREGULERING : Områderegulering Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-2 andre ledd.

38 Rådmannens innstilling: Det varsles oppstart av uplanlagt område i kommuneplanens arealdel. Det uplanlagte området blir en egen kommunedelplan, som i Trofors Sentrum, blir så detaljert at den kan direkte omarbeides som en områderegulering. Arbeidet i Trofors sentrum prioriteres før de omkringliggende områdene. Løsning på det som er beskrevet som kritriske faktorene, fremmes som egen sak til NNF komiteens neste møte. Målformuleringer godkjennes, slik de står i prosessplanen. Metodikk / organisering godkjennes, slik det står i prosessplanen.

39