TROMS KRAFT NETT AS MELDING MED FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM FOR 132 KV KRAFTLEDNING BARDUFOSS FINNFJORDBOTN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TROMS KRAFT NETT AS MELDING MED FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM FOR 132 KV KRAFTLEDNING BARDUFOSS FINNFJORDBOTN"

Transkript

1 TROMS KRAFT NETT AS MELDING MED FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM FOR 132 KV KRAFTLEDNING BARDUFOSS FINNFJORDBOTN Berørte kommuner: Lenvik kommune Sørreisa kommune Målselv kommune Dato: november 2013

2 Sside: 2 av 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING FORMÅL BAKGRUNN FOR MELDINGEN Generell om nettet Prognoser for forbruk Fremtidig nettløsning TILTAKSHAVER INNHOLDET I MELDINGEN KONTAKTPERSONER 7 2. LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING ENERGILOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOV OM KULTURMINNER LOV OM NATURVERN FORURENSNINGSLOVEN SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN OG FREMDRIFTSPLAN 9 3. UTBYGNINGSPLANENE GENERELT KRAFTLINJE TILTAK BARDUFOSS TRAFO TILTAK FINNFJORDBOTN TRAFOSTASJON AKTUELLE KRAFTLINJETRASEER GENERELT 11 BESKRIVELSE AV DET BERØRTE OMRÅDET LANDSKAP Område Bardufoss, Andselv Område Andselv Sørreisa 13

3 Sside: 3 av Området Sørreisa - Finnfjordbotn NÆRFØRING ANNEN AREALBRUK Nedslagsfelt for drikkevannskilder Skogbruk og skogbruksveger OFFENTLIGE PLANER Arealdelen til kommuneplanen Verneplaner Plan over reinbeitedistrikt FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMPLANER VIRKNINGER GENERELT LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD FRILUFTSLIV KULTURMINNER FUGL OG ANNEN FAUNA FLORA JORDBRUK OG SKOGBRUK REINDRIFT INNGREPSFRIE OMRÅDER NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM GENERELT SYSTEM / NETTEKNISKE FORHOLD LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD FRILUFTSLIV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON FUGL ANNEN FAUNA JORD OG SKOGBRUK 22

4 Sside: 4 av REINDRIFT NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT ANNEN AREALBRUK SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER 23 REFERANSER 25

5 Sside: 5 av INNLEDNING 1.1 FORMÅL Formålet med meldingen er å gjøre kjent at Troms Kraft Nett AS har satt i gang planlegging av ny 132 kv kraftlinje mellom Bardufoss sentralnettpunkt i Målselv kommune og Finnfjordbotn trafostasjon i Lenvik kommune. Hovedhensikten med meldingen er å få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. 1.2 BAKGRUNN FOR MELDINGEN Generell om nettet I henholdsvis 1962 og i 1969 ble det bygd 2 parallelle kraftlinjer som i dag driftes på 132 kv (95 mm2 FeAl) mellom Bardufoss og Finnfjordbotn transformatorstasjon. Linjene går fra sentralnettpunktet i Bardufoss til Finnfjordbotn trafostasjon. Videre forsynes følgende trafostasjonene på Senja (Silsand, Svanelvmoen, Stonglandseidet og Straumsnes), over en 66 kv linje som starter i Finnfjordbotn transformatorstasjon. Det beskrevne nettet representerer i dag eneste forsyning i regionalnettet til området Senja/Finnfjordbotn/Sørreisa Prognoser for forbruk Troms Kraft Nett AS har for perioden 2011 til 2020 utarbeidet en kraftsystemutredning for Troms som skal legges til grunn i det videre arbeidet med anlegg og drift av eksisterende og ny strømforsyningen i region. For Finnfjord AS og det berørte området betyr det konkret at: Leveringssikkerheten til smelteverket og alminnelig forbruk i kommende periode sannsynligvis vil bli sterkt forbedret ved at det nå er besluttet å igangsette planlegging av ny 132 kv kraftledning fra Bardufoss til Finnfjordbotn. Energisparende tiltak ved gjenvinning av energi(egv) ved Finnfjord AS sitt anlegg ble igangsatt høsten 2012, og kan ved optimale forhold redusere effektbehovet ved smelteverket med inntil 41 MW. Normal drift av EGV anlegget medfører at belastningsgraden på eksisterende linjer reduseres. Samtidig må det tas høyde for at ekstraordinære situasjoner kan oppstå, for eksempel stillstand av EGV anlegget i en tunglastperiode med full produksjon ved smelteverket. Et slik tenkt tilfelle vil medføre relativt høy belastningsgrad på dagens linjer. En ny linje med tilstrekkelig kapasitet vil i en slik tenkt situasjon bidra til gode belastningsforhold på seksjonen. En ny linje med tilstrekkelig kapasitet vil bidra til forutsigbarhet med tanke på videreutvikling av industrien ved Finnfjordbotn og ellers i Senjaområdet. Det forventes også en viss lastutvikling i alminnelig forsyning i Finnsnes by. I et normalår (ref: år 2011) er energibehovet omtrent 1100 GWh på radialen BAFO-FIN med maksimaleffekter på hver linje opp til 88 MW. I tunglasttimen mates rundt MW ut i regionalnettet på nevnte radial.

6 Sside: 6 av 24 Det framtidige effektbehovet (ref: stipulert år 2020) er anslått til ca MW med et totalt energibehov på ca GWh. Her utgjør effekten av EGV anlegget i Finnfjordbotn en reduksjon på rundt GWh i året. Kraftintensivt- og alminnelig forbruk belaster linjene med opp mot 70 % av linjenes kapasitet. Med den nevnte effektbelastning og en brukstid på rundt 7000 timer, gir det alene en meget høy utnyttelse av linjekapasiteten. Smelteverkets drift er kontinuerlig gjennom året, dvs timer. En linje alene har ikke tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke effektbehovet i Finnfjordbotn ved normal last. Linjene kjøres derfor i parallell. Nettet oppfyller heller ikke dagens krav til sikkerhet (N-1), og ved en feil på en av linjene vil en automatisk få utkobling av en eller flere ovnsenheter i smelteverket Fremtidig nettløsning Den meldte kraftledningen vil på kort sikt legge til rette for en stabil og sikker levering av kraft til området, samt sikre forutsigbarhet for næringsliv og øvrig forbruk. Løsningen vil være robust i et lengre perspektiv i forhold til realisering av vindkraft på Kvaløya. I forbindelse med nevnte utbygging er det gitt konsesjon for bygging av ny 132 kv kraftlinje fra Brensholmen til Håkøybotn, samt at det er søkt konsesjon for oppgradering av linjen fra Håkøybotn og inn til Kvaløya trafostasjon. Avhengig av omfanget på den fremtidige vindkraftproduksjonen på Kvaløya vil det vurderes om denne kraften bør transporteres ved hjelp av en 132 kv kraftlinje over Senja via Silsand til Finnfjordbotn. Denne linja skal kobles sammen med linja fra Håkøybotn, slik at det blir en sammenhengende 132 kv linje til Finnfjordbotn. Løsningen baserer seg på forutsetningene om at vindkraftverket gis konsesjon og er klart for utbygging innenfor planperioden. 1.3 TILTAKSHAVER Troms Kraft Nett AS, 9291 Tromsø Organisasjonsnummer: Troms Kraft Nett AS (TKN) er en del av Troms Kraft, som er Nord-Norges største energikonsern. Energikonsernet har følgende hovedkarakteristikk: Etablert i Eies av Troms Fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Landsdelens ledende energikonsern, en betydelig kraftprodusent og entreprenør, en av landets største netteiere og sterkt engasjert innen utvikling og salg av fornybar energi. Omsetter for om lag 3,4 milliarder NOK årlig. Omkring 389 medarbeidere. Hovedkontor i Tromsø. Nettkonsesjon i 15 av 25 kommuner i Troms.

7 Sside: 7 av 24 Eier 9 vannkraftverk i Troms og en vindpark på Fakken, Vannøya i Karlsøy kommune Deleier i Kvænangen vannkraftverk med fullt driftsansvar for dets 4 produksjonsanlegg. Er sammen med Jämtkraft AB deleier i Nordkraft AS med 33,33% og Salten Kraftsamband AS med 23,67 prosent. I tillegg eier selskapet Skibotn og Lavka kraftverk. Total årlig egenproduksjon er om lag 825 GWh. Troms Kraft Nett AS er et av landets største og mest effektive nettselskap, og utvikler, overvåker og vedlikeholder nettanlegg som blant annet består av km kraftledninger, nettstasjoner og 26 trafostasjoner. I tillegg utfører vi kontroll av elektriske installasjoner hos bedrifter og i private hjem. Døgnet rundt sørger medarbeiderne i TKN for at nettet til enhver tid forsyner kunder med stabil strøm. Selskapet har hovedkontor i Tromsø og har totalt 56 medarbeidere. 1.4 INNHOLDET I MELDINGEN Meldingen gir en kort omtale av: Bakgrunn og innhold Tiltakshaver Utbygningsplanene og alternative traseer for kraftledningen. Områdebeskrivelse Antatte virkninger/konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Forslag til utredningsprogram I meldingen presenteres et oversiktskart som viser de alternative traseforslagene samt detaljkart som konkret angir plassering av ny trase på tre angitt områder. 1.5 KONTAKTPERSONER For nærmere opplysninger om meldingen og prosjektet kan henvendelse rettes til. Fredd Arnesen, Troms Kraft Nett Tlf: E-post: fredd.arnesen@tronskraft.no Frode Årdal, Troms Kraft Nett Tlf: E-post: frode.ardal@tromskraft.no Odd-Kåre Sørensen, Sweco Tlf: E-post: odd.kaare.sorensen@sweco.no

8 Sside: 8 av LOVBESTEMMELSER OG SAKSBEHANDLING Tiltaket er vurdert i forhold til følgende lovverk: 2.1 ENERGILOVEN Energiloven av 29. juni 1990 nr 50 og tilhørende forskrift av 7. desember 1990 nr 959 skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. I 3-1 tredje ledd kreves det konsesjon for bygging og drift av anlegg med høg spenning. Energilovforskriften definerer anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm som konsesjonspliktig. 2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Kraftledninger med en spenning på 132 kv eller høyere og en lengde på mer enn 20 km omfattes automatisk av Plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning. Kraftlinja Bardufoss Finnfjord vil ha en spenning på 132 kv og en lengde på ca. 32 km, og må derfor konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning. For kraftledningen vil flere lovbestemmelser og bestemmelser i forskrift til Plan- og bygningsloven komme til anvendelse. Dette gjelder blant annet PBL kap. VII-a forskrift om konsekvensutredning av 13. desember 1996 jfr. 7. Elektriske anlegg og kraftledninger som har vært konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra flere av plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) LOV OM KULTURMINNER Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.4 LOV OM NATURVERN Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.5 LOV OM SIKKERHET OG HELSE Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn. 2.6 FORURENSNINGSLOVEN Det vises til kapittel 5 Virkninger for miljø natur og samfunn.

9 Sside: 9 av SAKSBEHANDLINGSPROSESSEN OG FREMDRIFTSPLAN I meldingen gjøres det kort rede for utbyggingsplanene og antatte konsekvenser av tiltaket. På bakgrunn av dette fremmer tiltakshaver forslag til konsekvensutredningsprogram. Forslag til program sendes ut på høring av NVE. Med grunnlag i høringen fastlegger NVE utredningsprogrammet. Etter dette utarbeider tiltakshaver konsekvensutredning og konsesjonssøknad i henhold til bestemmelsene i Energiloven Dersom tiltaket gis konsesjon, vil det gjenstå en del planlegging og prosjektering før selve utbyggingen kan starte. Foreløpig fremdriftsplan for prosjektet er som følger: Foreløpig fremdriftsplan tilsier slik framdrift i prosjektet: Oversending til NVE forhåndsmelding m/forslag til utredningsprogram. høst 2013 Godkjenning av utredningsprogram - NVE vinter 2014 Konsesjonssøknad med KU - ferdigstilling høst 2014 Konsesjonsvedtak medio 2015 Mulig byggestart 2016

10 Sside: 10 av UTBYGNINGSPLANENE 3.1 GENERELT Mellom Bardufoss og Finnfjord trafo går det 2 parallelle 132 kv linjer hver med en overføringskapasitet på ca. 100 MW. Troms Kraft nett planlegger nå utskifting av den eldste av de to eksisterende linjene (byggeår 1962) med en ny 132 kv ledning. Denne skal ha en slik kapasitet at nåværende og framtidig kraftbehov til området dekkes. 3.2 KRAFTLINJE For å overføre den nødvendige energimengden til området, vil det være behov for en enkelt 132 kv kraftledning med overføringskapasitet på 329 FeAl. I konsesjonsprosessen vil det utredes hvorvidt det er mulig å dimensjonere kraftlinjen for dobbeltkurs 329 for å eliminere behovet for parallellføring mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Mastene bygges av brunfarget komposittmateriale eller som limtremaster med en høyde på meter. Der linjen parallellføres med eksisterende linje vil stolpepunktene så langt som mulig bli forsøkt plassert på linje med eksisterende stolpepunkt. Det vil bli brukt traverser av aluminium med bruneloksert farge. Det vurderes brukt isolatorer av glass eller grå kompositt. Eksakt valg av strømførende line vil avklares i konsekvensutredningen. Kraftlinja må ha et rydde- og byggeforbudsbelte belte på meter avhengig av trærnes størrelse i området. 3.3 TILTAK BARDUFOSS TRAFO Tiltaket medfører bare en mindre tilrettelegging for at oppkobling mot Bardufoss trafo (sentralnettpunkt) skal kunne gjøres. På området finnes nødvendig transformatorkapasitet, men det må etableres et nytt utendørs bryterfelt og et måleranlegg. Statnett vil selv avklare de tekniske løsningene for dette. 3.4 TILTAK FINNFJORDBOTN TRAFOSTASJON Ved Finnfjordbotn trafostasjon kreves bare en mindre tilrettelegging for å kunne håndtere den nye nettløsningen.

11 Sside: 11 av AKTUELLE KRAFTLINJETRASEER 4.1 GENERELT Oppgradering av eksisterende eldre kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn kan bare skje etter at det er bygd en ny kraftlinje på samme strekningen. Dette fordi smelteverket med dagens produksjonsnivå ligger inne med så store laster at det ikke vil være mulig å dekke energibehovet ved bruk av bare en av de to eksisterende linjene. I en periode vil det sannsynligvis gå 3 parallelle kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn. Ettersom energibehovet utover smelteverkets behov vil være dekket ved bare en av de to eksisterende linjene antas det at netteier ser nytten av å fjerne for eksempel den eldste av de to gamle kraftlinjene. Det betyr i så fall at prosjektet kan tilføres et viktig miljøfortrinn ved at det i prinsippet velges en 0-løsning. Kraftledningen vil berøre kommunene Målselv, Sørreisa og Lenvik. Avhengig av trase som velges så ligger ca. 10 km i Målselv kommune, ca. 20 km i Sørreisa kommune og 2 km i Lenvik kommune. 4.2 ALTERNATIVE TRASEER To aktuelle trasealternativer er vurdert. På oversiktskart under pkt 4.2 er alternativene vist. Alternativ 1 regnes som hovedtrase. Traseen går parallelt med eksisterende to 132kV kraftlinjer mellom Bardufoss og Finnfjordbotn utenom følgende områder: Fra Bardufoss trafo til ca. 200 meter nord for statens skogplanteskole på Fossmoen planlegges linja lagt etter egen trase. Ved Sørmoen i Djupvågen legges kraftlinja etter ny trase høgere opp i lia for å unngå nærføring / konflikt i forbindelse med bebyggelse og kirkegård. Alternativ 2 er traseen mellom Andselv og Sørreisa som går lengre inn på fjellplatået enn alternativ 1. Traseen følger myrdragene på ca. kote 330 fram til Vegavatnet og går herfra til Nordli hvor den fortsetter parallelt med eksisterende trase. Når alternativ 1 velges som hovedtrase skyldes det at konsekvensene i forbindelse med natur, miljø og samfunn reduseres betydelig ved parallelføring av traseene.

12 Sside: 12 av 24 Oversiktskart med alternative kraftlinjetraseer. Alt. 1. er foretrukket alternativ rød farge. Alt. 2. Ikke prioritert alternativ blå farg.

13 Sside: 13 av 24 BESKRIVELSE AV DET BERØRTE OMRÅDET 4.2 LANDSKAP Område Bardufoss, Andselv Bardufoss, Andselv, Sørreisa og Finnfjordbotn er de største av tettstedene som kommer i berøring med den planlagte kraftlinjen som skal gå fra Bardufoss via Andsvatnet og til Finnfjordbotn. Inngrepet vil komme i kontakt med det store dallandskapet som kalles Målselv eller Målselvvassdraget. Området kjennetegnes med de store vassdragene Bardu- og Målselv som løper sammen nedenfor Bardufossen. Elvene danner et karakteristisk landskap med store elveløp, meandrer, raviner og et frodig- og skogbevokste molandskap. Dalbunnen består av store løsmasseforekomster som både utnyttes til grusressurser og på tradisjonell måte i jordbruks- og skogbrukssammenheng. Vekstforholdene er gode som følge av næringsrik fjellgrunn og det gjenspeiler seg i en frodig og høgvokst vegetasjonen Område Andselv Sørreisa Dalføret mellom Andselv og Sørreisa deler seg i to ved Svartåsen. På sørøstsiden av Svartåsen ligger Andsvatnet som dreneres ut mot Målselvvassdraget, mens Rabbåsdalen med Tømmerelva og Reisvatnet dreneres mot vest og mot Reisafjorden. Karakteristisk for området er det breie dallandskapet mellom Andsfjellet/Lysheia og Matfjellet/Middagsfjellet, samt dalførets 3 høydenivåer. Bebyggelsen ligger lavest i dalbunnen (kote + 150), over den ca 200 meter over vassdraget ligger et platå på 6-7 km i utstrekning før landskapet på nytt stiger opp mot snaufjellet. Området er skogkledd opp til kote meter. Skogen består hovedsakelig av bjørkeskog med innslag av andre lauvfellende- og vintergrønne arter. Under Andsfjellet og Vakkerhumpen er landskapet åpnere på grunn av store myrområder, fjellvann og glissen og småvokst bjørkeskog Området Sørreisa - Finnfjordbotn Området tilhører sundregionen dvs. landskapet mellom fastlandet og øyene utenfor. Karakteristisk trekk er sundet med små fjorder, bukter og øyer. Sundregionen er over en kilometer bred. Innenfor ligger en smal strandsone med bratte lier bakenfor. Klimaet er en variant mellom innlandsklima og kystklima hvor sjøens nærhet setter sitt særpreg på vegetasjon og vinterlandskapet. I kuldeperioder legger seg is på fjorder og havbukter. 4.3 NÆRFØRING Den nye kraftlinjen mellom Bardufoss og Finnfjordbotn planlegges bygd på nordøstsiden av eksisterende to kraftlinjetraseer. Ny linje er på 132 kv, og har en dimensjon på 329 FeAl. Bebyggelsen som ligger på sørvestsiden av eksisterende kraftlinjer blir dermed liggende

14 Sside: 14 av 24 med større avstand til ny kraftlinje enn til eksisterende linjer. Det betyr få/små konflikter mellom bebyggelse og kraftlinjer. Vurdering av berørt område. Fossmoen, avstanden mellom kraftlinje og bebyggelse ca. 150 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Andselv, boligfeltet Venstad, kraftlinja kables over en avstand på ca. 250 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Andselv, boligfelt Venstad, avstand bolig til stolpepunkt ved overgang til jordkabel ca. 100 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Storflaten gårdsbruk nordøst for Sponlia, avstand uthus til kraftlinje ca. 30 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Nordli, gårdsbruk beliggende langs Nordliveien. Avstand uthus/fjøs til ny kraftlinje er ca. 50 m. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. Finnfjordbotn - Ved kryssing av riksvegen blir nærmeste bolighus liggende ca. 80 meter fra kraftlinja. Vurdering, ingen helsemessige konsekvenser. 4.4 ANNEN AREALBRUK Nedslagsfelt for drikkevannskilder Andsvatnet er drikkevannskilde for Andselvområdet med omland. I følge kommuneplan for Målselv går eksisterende 2 høgspenttraseer gjennom nedslagsfeltet for Andsvatnet vannverk. Ny kraftlinjetrase parallellføres med eksisterende to traseer gjennom dette området. I kommuneplan for Sørreisa vil to nedslagsfelt for drikkevannskilder benevnt S3 og S4 berøres av planlagt kraftlinjetrase Område S3 strekker seg fra Leirbogskaret og fram til Bukkhamran. Nedre del av nedslagsområdet berøres av eksisterende og ny kraftlinjetrase. Område S4 omfatter nedslagsfeltet rundt Vegavatnet. Planlagt kraftlinjetrase alternativ 2 passerer gjennom nedslagsfeltet Skogbruk og skogbruksveger Planområdet langs og omkring planlagte kraftlinjetraseer består av produktive skogsområder som domineres av bjørkeskog med innslag av furu og en rekke større og mindre plantefelt av gran. Naturgrunnlaget danner basis for en levedyktig skogbruksnæring som enten driftes som tilleggsnæring til jordbruksdrifta/annen næringsvirksomhet eller som sjølstendig næring i området. Skogbruksnæringen har bidratt til at det innenfor planområdet er bygd en rekke skogbruksveger av ulik standard fra ordinære traktorveger til skogsbilveger. I tillegg finnes det flere lange utmarksveger som fører fram til hyttefeltene under Vakkerhumpen, Berrskallen Høgkampen og under Andsfjellet. Vegene gir hel eller delvis tilgjengelighet for de over 100 hytter som er etablert i dette området, men brukes også i forbindelse med skogsdrifta.

15 Sside: 15 av OFFENTLIGE PLANER Arealdelen til kommuneplanen Ny kraftlinje mellom Bardufoss trafo og Finnfjordbotn berører arealer som inngår i kommuneplan for kommunene Målselv, Sørreisa og Lenvik. Kommuneplan Målselv kommune - følgende arealkategorier berøres: Byggeområder det skal utarbeides kommunedelplan for Landbruks- Natur- og Friluftsområder kategori A Område båndlagt som nedslagsfelt for vannverk E6, riksveg og fylkesveg Myrefjell Kommuneplan Sørreisa kommune - følgende arealkategorier berøres: Landbruks, - Natur, - Friluftsområder og Reindrift Fritidsfiske Målselvfossen Nedslagsfelt for vannverk Byggeområder for fritidsbebyggelse Kommunedelplan område 3 Gottesjord / Grunnreis og område 4 Hemmingsjord Offentlig veg Kommuneplan Lenvik kommune - følgende arealkategorier berøres: Landbruks- Natur- og Friluftsområder sone 1 Kommunedelplan for Hemmingsjord Offentlig veg Verneplaner I følge kommuneplan for de tre kommunene kommer ikke planlagte kraftlinjetraseer i konflikt med eller berører områder som skal vernes eller båndlegges Plan over reinbeitedistrikt Planområdet ligger innenfor reinbeitedistrikt 30 Fagerfjell som har et areal på over 460 km 2 og strekker seg fra Andsvatnet og riksveg 86 i sør, Målselvvassdraget i øst og sundregionen mellom fastlandet og Senja i nord og vest. For området har reindriftsstyret satt en øvre grense på 400 beitedyr. Reindriftsforvaltningens temakart på nettet omfatter ikke distrikt 30, men i følge opplysninger fra næringen brukes området til høst og vinterbeite for 200 til 300 beitedyr. Det er ikke kjent om det er drivings- eller trekkleier i nærområdet til eksisterende og planlagte kraftlinjetraseer. 4.6 FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMPLANER Kraftledningen er beskrevet i kraftsystemutredning 2012 område 21. Troms Kraft Nett AS er også utredningsansvarlig selskap for Troms.

16 Sside: 16 av VIRKNINGER 5.1 GENERELT Bygging av ny 132 kv linje vil for det meste foregå i vår- sommer og høstsesongen. I noe mindre grad planlegges bygging av linjeanlegg på vinterstid ettersom en i langt større grad er avhengig av værforhold som vind, nedbør, lys med m. Vinterhalvåret brukes i større grad til uttransport av utstyr for å redusere skadene på markoverflate og vegetasjon mest mulig. Det antas at byggingen vil gå over en periode på ca måneder. Anleggsfasen vil bringe med seg en betydelig økning av menneskelig ferdsel og bruk av maskiner og utstyr i området. Forstyrrelser vil oppleves negativt for både mennesker dyr og fugler. I anleggsfasen skal det tas tilbørlig hensyn til disse forhold. I driftsfasen forventes det ikke konsekvenser ut over det som er kjent gjennom: Økt sannsynlighet for kollisjon mellom fugl og kraftledninger. Større barrierevirkning mht. reindriften. Visuelle påvirkning av landskapet og en redusert landskapsopplevelse. 5.2 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD Landskapet i planområdet er formet under og etter siste istid med karakteristiske kjennetegn som breie dalbotn, store løsmasseforekomster, ravinedaler, elver og vann. Kombinasjon av innlandsklima og kystklima sammen med et dypt jordsmonn over en næringsrik fjellgrunn gir gode vekstforhold, et frodig preg, og stor diversitet. Eksisterende kraftlinjetrase går for det meste gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med innslag av furu og plantefelter av gran. Plasseringen av eksisterende kraftlinjer på det flate fjellpartiet over og bak lia langs Andsvatnet gjør at den knapt er synlig fra vei- og bebyggelsen med unntak for områdene Andselv, enkelte områder ved Andsvatnet, Sørreisa og Finnfjordbotn. Parallelføring av ny og gammel kraftlinje vil også bidra til redusert synlighet og en mindre negativ landskapsopplevelse. Den dominerende virkningen kraftlinjer vanligvis får i landskapet vil ikke bli så fremtredende her. Kraftlinjetrase alt. 2 ligger lengre inne på det flate fjellpartiet hvor myrområder og vann i større grad dominerer. En ny kraftlinje gjennom dette området vil forsterke den visuelle konflikten mellom inngrep og landskap hvor ny linjetrase vil få en mer dominerende virkning. For begge alternativene gjelder at det er vanskelig å gjøre noe med de visuelle konsekvensene av hogstflatene som kraftlinjetraseene medfører. Som helhetsinntrykk er planområdet preget av tyngre teknisk inngrep gjennom offentlige og private veier, kraftlinjer og elektriske anlegg, næringsvirksomhet, forsvarsanlegg samt boliger og fritidsbebyggelsen. Inntrykket gjelder først og fremst de delene av planområdet hvor bebyggelse opptrer, men vi ser også de mer naturpregede områdene mellom Andselv og Finnfjordbotn er preget av ulike tiltak/inngrep.

17 Sside: 17 av FRILUFTSLIV På strekningen Andselv - Fagerlidalen til Sørreisa er det foreslått å utrede to alternative kraftlinjetraseer. Begge traseene kommer i berøring med områder som brukes mye i forbindelse med friluftsaktiviteter som turgåing, bær- og soppsanking samt jakt og fiske. De store myrområdene og lyngheiene i området forteller om gode forekomster av ulike bærsorter som multer, blåbær, tyttebær og krekling. I tillegg er området attraktivt i forbindelse med fiske etter ørret og røye i fjellvann og jakt på både storvilt og småvilt i de store skogkledde områdene og på fjellet over skoggrensa. Området mellom Berrskallen, Vakkerhumpen og Stabbursvatnan er i arealplan avsatt til hytteområde. Området ligger ca. 400 meter over havet, har flere 10 talls hytter i nærområdet, og kjørbare atkomstmulighet. Friluftsaktivitetene står sterkt i dette området og det gjør at det både må tas tilbørlig hensyn både under plan- og anleggsprosessen slik at områdets særpreg og kvalitet ivaretas. Bruken av området vil kunne foregå som før, men det er klart at opplevelsesverdien av skogeller fjellturen stedvis vil reduseres noe etter at kraftlinjen er bygd. Samlet sett antas det at bruken av utmarksområdene i liten grad blir påvirket eller redusert som følge av etablering av en ny kraftlinje gjennom området. 5.4 KULTURMINNER Den nye kraftlinja som planlegges mellom Bardufoss/Fossmoen skal gå parallelt med eksisterende høgspentlinjer via Sørreisa til Finnfjordbotn. Linja går ikke gjennom uberørt terreng. For kulturminner er dette et lite gjennomsøkt område med et ganske stort potensiale for funn av nye uregistrerte kulturminner. Dette vil i første rekke gjelde samiske minner ettersom området fra gammelt av er et samisk kjerneområde. Det er ikke registrert kulturminner som kan komme i konflikt med traseen. Det nærmeste er ei grav ved Brandskognes ca 1,5 km nord for flyplassen på Bardufoss. Tiltaket medfører følgelig ingen direkte konflikter i forhold til kulturminner. Så lenge linja parallellføres med eksisterende traseer vil antagelig ikke potensialet være betydelig. Likevel må tiltaket utredes nærmere før man kan si noe mer spesifikt om saken. Når man nærmer seg de mer tettbygde områdene som Sørreisa, Djupvågen og Finnfjordbotn er dette steder med betydelig kulturhistorie. Potensialet for funn ved Andsvatnet vil erfaringsmessig også være høyere enn resten av traseen. En foreløpig vurdering vil være at tiltaket har liten konsekvens for kulturminner i området. Dette gjelder særlig dersom den eldste linja tas ned og fjernes samtidig som den nye linja bygges opp parallelt med eksisterende. Denne vurderingen baserer seg imidlertid på svært omtrentlige opplysninger om tiltakets størrelse og form. En nærmere vurdering bør gjøres. 5.5 FUGL OG ANNEN FAUNA Kraftledningstraseene går utelukkende gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med noe innslag av furu, plantefelter med innslag av ungskog, myrområder og småvann. Det er drevet aktivt skogbruk i hele området. Planområdet er sterkt preget av tyngre teknisk inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, boliger og fritidsbebyggelse.

18 Sside: 18 av 24 Selve planområder er ordinært og har sannsynligvis de mest vanlige artene som forventes å hekke i denne type skoglandskap (løvsanger, heipiplerke, rødvingetrost, gråtrost, blåstrupe og lirype). De vanligste andefugler (brunnakke, krikkand, stokkand, havelle) og vadere (enkeltbekkasin, rugde, småspove, rødstilk, strandsnipe) hekker sannsynligvis i tilknytning til vannene og myrene i området. Det er registrert flere arter som står i den Norske lista over truede og sårbare arter (rødlista) i gjeldende kommuner. Bla. hønsehauk, storlom, smålom, lappugle, hubro, sangsvane og svartand. Flere av disse er sårbare mht. kollisjoner med kraftledninger. Sannsynligvis finnes det flere rødlistearter i området. Dalføret mellom Bardufoss og Sørreisa fungerer også som trekkled for mange arter både vår og høst, sannsynligvis også for flere rødlistede arter. Av andre arter som er spesielt sårbare for kollisjoner mot kraftledninger er hønsefugl som lirype, orrfugl og storfugl, som er relativt vanlig i området. Av rødlistede pattedyr er både bjørn, fjellrev, gaupe, jerv, oter og ulv registrert i regionen, hvor spesielt Målselv kommune er viktig. I selve planområdet er det sannsynligvis bare gaupe som oppholder seg, samt oter. Det er også mulig at jerv i perioder kan opphold seg i dalføret som følge av tamreindrifta i området. Av mindre pattedyr som tilhører de rødlista artene er liten dvergspissmus og Taigaspissmus som registrert i Målselv kommune. Området har stor bestand av elg. Dalføret fungerer også som trekkrute for elg til og fra kystområdene. Vinterstid oppholder imidlertid store deler av elgbestanden seg i Målselvdalføret. Dalføret har også en liten bestand av rådyr. 5.6 FLORA Både alternativ I og II går gjennom skogsvegetasjon langs en kyst/innland gradient. I Bardufoss er det et ganske kontinentalt klima med tilhørende furuskogsvegetasjon, mens klimaet i Finnfjordbotn ligner mer på tradisjonelt kystklima med mer løvblandingsskog. Det er massive kalkforekomster i området fra Djupvågen til veien som går fra Andsvatn (Nordhus) til Nordhussetra. Begge kraftlinjene krysser over sammenhengende marmorberggrunn. Slik berggrunn gir økologiske forhold for kalkkrevende skogs- og myrplanter. Flere av disse er rødlista, som for eksempel marisko (Cypripedium calceolus). Denne arten er kjent fra området rett sørvest for åsen Bergsnaua som krysses av alternativ I. For å ivareta spesielle verdier knyttet til vegetasjon og flora er det viktig å utrede spesielt de områdene der traseene krysser over kalkholdig berggrunn. Dette gjelder også alternativ I selv om den går langs en eksisterende linje. Ellers er det å bemerke at alternativ II også krysser en rekke uberørte skogsområder med myr og vannsystemer i lett forvitrende glimmerskiferområder. Dette er berggrunn som lokalt kan gi grunnlag for skog med høy diversitet. Alternativ I øst for kommunegrensen er det mindre viktig å utrede, da den går over hard berggrunn og lenger øst over utvaskede løsmasser som gir lite næringsgrunnlag for diverse vegetasjon. Vegetasjonen er ikke kartlagt, noe som bør gjøres før tiltaket iverksettes.

19 Sside: 19 av JORDBRUK OG SKOGBRUK Områdene som har interesse sett i en jord/skogbruksmessig sammenheng ligger i Sørreisa kommune. Bare en mindre strekning (ca. 1.5 km) i Lenvik kommune avsatt til LNF-formål og tettstedutvikling berøres av kraftlinjetrassen. Ca. 6 kilometer av kraftlinjetraseen ligger i Målselv kommune og går her gjennom områder som er regulert til forsvarsanlegg og tettstedutvikling. I følge topografisk kartserie M 711 vil kraftlinjetrase alternativ 2 ikke berøre arealer registeret som dyrka. Arealene traseen passerer gjennom består av en del uberørte skogsområder, åpne myrlandskap og områder med flere store og små fjellvann og bekkesystemer. Traseen kommer i lite eller ingen konflikt med skogbruksmessige interesser. Kraftledningstrase 1 går utelukkende gjennom skogdekte arealer, dominert av gammel bjørkeskog med noe innslag av furu, plantefelter og innslag av ungskog og myrområder med småvann. Det drives aktivt skogbruk i hele området. Bare noen mindre dyrka eller dyrkbare arealer berøres av ny kraftlinjetrase. Konsekvensene av tiltaket ansees å være liten når det gjelder dyrka/dyrkbare arealer. Konsekvensene av tiltaket for skogbruket vil trolig også være små ettersom kraftlinja ligger i et flatt terreng og slik sett ikke medfører driftsmessige problemer. Tiltaket vil derimot medføre et årlig tap i form av tilvekst på eiendommene som berøres av ny kraftlinjetrase. 5.8 REINDRIFT Planområdet ligger innenfor reinbeitedistrikt 30 Fagerfjell som har et areal på over 460 km 2. Distriktet grenser i sør til Hjerttind distrikt og grensa her følger Andsvannet og riksveg 86, i øst mot Målselvvassdraget og i nord og vest mot sundregionen mellom fastlandet og Senja. Reindriftsstyret har for dette området satt en øvre grense på 400 beitedyr. Fjellområdet nord for Andsvannet og riksveg 86 som berøres av tiltaket brukes som høst og vinterbeite av reineiere fra Hjerttind distrikt. I følge opplysninger fra næringen er det beitende dyr i området. Antallet dyr og omfang av beitebruk reguleres slik at området til enhver til er tilpasset en bærekraftig utvikling. Den nye kraftlinja vil avhengig av valgt alternativ enten bli liggende i ytterkant av planområdet mot riksveg 86 eller lengre inne i planområdet på de flate partiene under Andsfjellet / Bergskallen. Beliggenheten kan medføre visse barrierevirkninger og trolig noe beitetap i en overgangsperiode. I anleggsfasen kan byggingen av kraftlinjen føre til forstyrrelser i form av støy og menneskelig aktivitet. Dette kan være uheldig sett i lys av at området brukes til vinterbeite og forstyrrelser slik sett kan føre til ekstra belastninger for dyra på grunn av drektighet og redusert tilgang til beitearealer. Trekk og driving av rein til områdene nord for kraftlinja kan påvirkes av denne, spesielt gjelder det plassering av masterfeste. 5.9 INNGREPSFRIE OMRÅDER Inngrepsfrie naturområder er definert som områder hvor det er en avstand på mer enn en kilometer til tyngre tekniske inngrep. Områdene er inndelt i følgende soner:

20 Sside: 20 av 24 Inngrepsfri sone 2: Inngrepsfri sone 1: Villmarkspregede områder: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Kraftlinjer med spenning på over 33 kv regnes som et tyngre teknisk inngrep, og dette tiltaket medfører dermed at inngrepsfrie arealer reduseres der den plasseres mindre enn 1 km fra et inngrepsfritt område. Kraftlinja vil parallellføres med eksisterende to 132 kv kraftlinjer utenom et mindre område ved Bardufoss trafo. I praksis betyr det at de inngrepsfrie områdene ikke endres noe på grunn av tiltaket NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Eksisterende og planlagt bebyggelse langs den nye kraftledningen vil kartlegges. Under kartleggingen skilles det mellom bolighus, hytter/seteranlegg og driftsbygninger. Avstand mellom bebyggelse og kraftlinje vil angis. Kartleggingen gjøres for alle alternative traseer. Det vil gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. Støy fra kraftledning og transformatorstasjoner skal omtales generelt. Avbøtende tiltak vil vurderes ved nærføring.

21 Sside: 21 av FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 6.1 GENERELT Konsekvensutredningen skal redegjøre for tiltakets virkning på miljø, naturressurser og samfunn. Utredningen vil bygge på foreliggende opplysninger, supplerende undersøkelser og kontakt med lokale informanter og offentlige myndigheter i området. Hensikten er å: Avklare om prosjektet kan gjennomføres. Oppnå optimale løsninger. Identifisere tilpasninger slik at ulemper / skader på omgivelsene kan minimeres. Dette forslaget til utredningsprogram fremmes av tiltakshaver og bygger på erfaringer fra tilsvarende konsekvensutredninger. Forslaget sendes ut på høring der alle berørte parter får anledning til å uttale seg. Deretter fastlegges utredningsprogrammet av NVE og arbeidet med konsekvensutredningene er klar for oppstart. 6.2 SYSTEM / NETTEKNISKE FORHOLD Systemmessige forhold skal beskrives og vurderes på bakgrunn av dagens nettsituasjon og behovet for ny nettkapasitet ved et økt kraftbehov på Finnfjord AS. Alternative traseer og muligheter for parallelføring med eksisterende nett skal beskrives og vurderes 6.3 LANDSKAP OG VISUELLE FORHOLD Landskapet langs kraftlinjetraseen vil kort beskrives med omtale av landskapstype, geologi og landskapsformer. Videre skal landskapets evne til å tåle fysiske inngrep, samt påvirkning av oppfattelsen av landskap og miljø beskrives. Tiltaket vil visualiseres fra representative steder langs kraftlinjetraseen. De estetiske og visuelle virkningene av tiltaket beskrives og vurderes. Visualiseringene vil bli utført ved bruk av digitale kartgrunnlag og fotorealistiske teknikker. Avbøtende tiltak vil drøftes herunder alternative traseer og mastetyper, fargesetting av master, liner og isolatorer. 6.4 FRILUFTSLIV Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket beskrives. Dagens bruk av området til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Linjens innvirkning på opplevelsesverdier vurderes og beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan kraftledningen vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kjente automatiske fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer langs kraftledningstraseene vil beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatiske fredete kulturminner vil angis. Viktigheten av kulturminner vil vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer beskrives og vurderes. For både anleggs- og driftsfasen. Tiltaket vil visualiseres sett fra verdifulle kulturminner/kulturmiljø.

22 Sside: 22 av 24 Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med verdifulle kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger. 6.6 NATURTYPER, FLORA OG VEGETASJON Naturtyper i eller nær kraftledningstraseene som er viktige for det biologiske mangfoldet skal beskrives. Dersom verdifulle naturtyper berøres, vil omfanget av inngrepet beskrives og det gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, anleggstrafikk, drenering, med mer). Det redegjøres kort for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved en planmessig tilpasning. 6.7 FUGL Det vil gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området samt en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter innenfor planområdet, deres biotoper og kjente trekkveier. I planområdet vil det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke sjeldne, truede eller sårbare arter gjennom kollisjoner og redusert/forringet leveområde. Vurderingene vil gjøres både i anleggs- og driftsfasen. Eventuelle områder som er særlig utsatte for kollisjoner skal identifiseres. Mulige avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl vil bli vurdert. 6.8 ANNEN FAUNA Det vil gis en oversikt verdivurdering over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Det vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse med mer). Vurderingene gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna beskrives. 6.9 JORD OG SKOGBRUK Det vil beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Ledningens virkning på jordbruksproduksjonen og jordbruksdrift vurderes. Ledningens virkning på skogproduksjon, skogsdrift og skogbildet vurderes. Avbøtende tiltak og alternative driftsformer vurderes. Kraftgatebredde, byggeforbudsbelte og ryddebelte vil beskrives med og uten parallelføring REINDRIFT Reindriftsnæringens bruk av området vil beskrives og direkte beitetap som følge av kraftledningen vil vurderes.

23 Sside: 23 av 24 Det vil vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Eksisterende og planlagt bebyggelse langs den nye kraftledningen vil kartlegges. Under kartleggingen skilles det mellom bolighus, hytter/seteranlegg og driftsbygninger. Avstand mellom bebyggelse og kraftlinje vil angis. Kartleggingen gjøres for alle alternative traseer. Det vil gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. Støy fra kraftledning og transformatorstasjoner skal omtales generelt. Avbøtende tiltak vil vurderes ved nærføring ANNEN AREALBRUK Eksisterende og framtidig arealbruk skal beskrives og konsekvenser av tiltaket vil bli drøftet med bakgrunn i opplysninger fra lokale myndigheter og grunneiere. Arealbruken skal drøftes ut fra: Berørt areal og totalt arealbeslag. Konflikter i forhold til vernede områder. Påvirkning av inngrepsfrie områder. Konsekvenser for lokal vannforsyning i anleggs- og driftsfasen. Eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet områdene som omfattes av byggeforbudsbeltet. Virkning på nåværende og planlagte områder for bolig- og fritidsbebyggelse skal vurderes. Eksisterende utmarksveger og eventuelt behov for nye i forbindelse med anlegg av kraftlinje. Tiltak for reduksjon av terrengskader vil vurderes. Skredfaren og kraftledningens sårbarhet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Transportbehov i anleggs og driftsfasen. Konsekvenser for lokalt næringsliv mht. sysselsettingseffekt med mer. Avfall med plan for deponering /sluttbehandling vil beskrives. Referanser: Landskap Friluftsliv, Jordbruk Elektromagnetiske felt mm

24 Sside: 24 av 24 Dahl, Rolv & Sveinan, Harald Ka dokker mein førr stein! Geologi, landskap og ressurser i Troms. Norges geologiske undersøkelser (NGU). ISBN: Veileder for utforming av melding om bygging av kraftoverføringsanlegg. Revidert 2010 Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Del I, prinsipper og metodegrunnlag. Håndbok-140, veiledning. ISBN Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Del II a, metodikk for beregning av ikke prissatte konsekvenser. Håndbok-140, veiledning. ISBN Direktoratet for Naturforvaltning Håndbok 18, Friluftsliv i konsekvensutredninger. NOU1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi. Vegetasjon og flora Artsdatabanken, Direktoratet for Naturforvaltning sin web-baserte innsynsløsning i naturbasen. Reindrift Reindriftsforvaltningen arealbrukskart på internett (kart.reindrift.no). Konsekvensutredning reindrift Raudfjellet Vindpark, Hans Prestbakmo Reindrift.no Andre databaser Rovviltportalen Kulturminner og kulturmiljø Energi Konsekvensutredning 132 kv kraftledning Larseng/Håkøybotn Kvitfjell. Deltema kulturminner og kulturmiljø. Troms Fylkeskommune, kulturetaten. Samisk kultur på kysten av Midt Troms Proark AS. Riksantikvarens database Askeladden Troms Kraft Nett AS 2008 Kraftsystemutredning for Troms. Troms Kraft Nett AS Lokale energiutredninger for Tromsø kommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune Norsk Hydro ASA 0246 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200400263-43 kte/chf Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: Christian Færø Deres ref.: 22 95 94 41 Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 5/2007 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2007 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 10.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Willy Holmgren

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram. A L Norges vassdrags-og energidirektorat N V E Agder Energi Produksjon AS Lyse Produksjon AS Dalane energi IKS Middeithuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 2295 95 95 Telefaks: 22 95

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E10 Evenes - Sortland R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Av: Håvard Bjordal Miljørådgiver, Lyse Produksjon AS Søknadsprosess Forhåndsmelding: Formål: Å informere

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon

Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon Ny 50 (132) kv kraftledning Veland-Hjelmeland samt ny Hjelmeland transformatorstasjon Melding med forslag til utredningsprogram - Lyse Elnett AS Mai 2018 Velkommen Agenda for møte: kl.19:00-19:15 Velkommen

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom.

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. Dersom Sleneset vindkraftverk får konsesjon for nettlinjetrasé mot Melfjordbotn, vil nettlinjen dimensjoneres

Detaljer

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser

Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser Storheia vindpark Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser Utarbeidet av Statkraft Development AS Februar 2008 Statkraft Development AS Side 3 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER...

Detaljer

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM

TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM Deres ref.: Vår ref.: Dato: Marius Skjervold 09-168/Hardmoen 16. mars 2010 Til: Marius Skjervold, Statnett Kopi til: Fra: Torgeir Isdahl TILLEGGSVURDERINGER 420 KV STORHEIA ORKDAL/TROLLHEIM utredning av

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Byggesak, kart og oppmåling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Saksmappe: 2008/1337-3 Saksbehandler: Sturla Leirvik Saksframlegg Uttalelse til Melding med forslag til Breivikfjellet vindkraftanlegg og Melding Samordnet nettløsning

Detaljer

Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse.

Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse. Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/5331-12 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm - Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm 1. Åpning ved Norsk Vind Egersund AS. Status 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Tekniske planer - Konsesjonsbehandling - Rettigheter

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Sarepta Energi AS. Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare

Sarepta Energi AS. Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare Sarepta Energi AS Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Riseth 138421 03.02.2006 Til: Sarepta Energi AS Kopi

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/4196-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

Statkraft Development AS - Benkheia vindkraftverk på grensen mellom Rissa og Leksvik kommuner. Fastsetting av utredningsprogram.

Statkraft Development AS - Benkheia vindkraftverk på grensen mellom Rissa og Leksvik kommuner. Fastsetting av utredningsprogram. Norges vassdrags- og energidirektorat Statkraft Development AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14 Lierne kommune Arkiv: GNR 22/67 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksbehandler: Roy Nilsen Dato: 06.02.2014 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 04.02.2014 13/14 SØKNAD OM RIVING AV

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet, jf. forskrift om konsekvensutredning av 1, april

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet, jf. forskrift om konsekvensutredning av 1, april Norges r!i E vassdrags. og energidirektorat N V E CU/ rcqpf Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF Hydro Olje og Energi Middelthuns gate 29 Postkoks 5091 Mdjorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks:

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Hordaland Fylkeskommune Kulturetaten Postboks 7900 5020 BERGEN Kokstad, 25. januar 2013 Vår ref.: 2156/TF Deres ref.: FORELEGGING AV TILTAK. Tiltaket utføres innen rammen av gjeldene områdekonsesjon, og

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark del B MArS 2010 Konsekvensutredninger Svarthammaren og Pållifjellet vindpark innholdsfortegnelse 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 VinDtUrbiner Og PlanlØSning 1.2 adkomstveier Og interne Veier 1.3 Kabling Og transformatorstasjon

Detaljer

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001 NOTAT OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE 713952 PLAN NOT 001 EMNE Avklaring av forholdet til KU bestemmelser i PBL TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Coop Finnmark AS OPPDRAGSLEDER Tom

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS

Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland. Dato: Lyse Elnett AS Oppgradering av strømnettet fra Veland til Hjelmeland Dato: 18.04.2018 Lyse Elnett AS Velkommen Agenda for møte: kl.18:00-18:45 Presentasjon av prosjektet kl.18:45-19:00 Kaffe og drøs kl. 19:00-20:00 Eventuelle

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013

Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 Spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») Melding med forslag til utredningsprogram Jærnettet Jærnettet er regionalnettet mellom

Detaljer

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Stort behov for investeringer i sentral- og regionalnett Sentralnett Statnett forventer å investere

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag

Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon. Informasjonsmøte onsdag Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse av Vagle transformatorstasjon Informasjonsmøte onsdag 07.03.2018 Nye 132 kv kraftledninger Fagrafjell-Vagle-Stokkeland samt utvidelse

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/9665-9 Dato: 25.01.2018 DISPENSASJON - NY VEG TIL HYTTE GNR/BNR 202/1/240 - NEVELOSVEGEN 33 - ANNE WINQUIST Vedlegg:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Innherred samkommune Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning Alternativ 2 Friluftsliv 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.2012 Beskrivelse KU Tromsdalen-alt. 2 - Friluftsliv Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

8 KONSEKVENSUTREDNING

8 KONSEKVENSUTREDNING 8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av 01.07.2017 Planområdet er del av gnr. 87 og bnr. 1 ved Søsterbekk i Narvik kommune. Området er i Kommuneplanens arealdel for Narvik

Detaljer

Konsekvensutredning Nordlysløypa

Konsekvensutredning Nordlysløypa Konsekvensutredning Nordlysløypa Under de forskjellige temaene er det foretatt en forenklet konsekvensutredning. Vurdering av konsekvenser er gjort og det er sett på avbøtende tiltak. Under er det listet

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 60 40 - Telefax: 55 11 60 41 E-post: firmapost@josok-prosjekt.no Bank: Den Norske Bank - Bankgiro:

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK.

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK. ~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS 'I11III.'" Stryn Kommune. Tonningsgata 4 6783 Stryn Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 6040 - Telefax:

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 067/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1065 Reguleringsendring

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen R A P P O R T Veg- og Transportavdelingen Region nord Miljø og trafikksikkerhet Dato: 14.10.2011 Innledning I denne rapporten utføres en vurdering

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Endringssøknad Utskifting av master på 66 kv ledning Bogna Steinkjer i Steinkjer kommune

Endringssøknad Utskifting av master på 66 kv ledning Bogna Steinkjer i Steinkjer kommune Endringssøknad Utskifting av master på 66 kv ledning Bogna Steinkjer i September 2016 Innholdsfortegnelse: 1 Beskrivelse av anlegget... Error! Bookmark not defined. 1.1 Innledning... 3 2 Presentasjon av

Detaljer

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra

Detaljer

Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn oktober 2016

Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn oktober 2016 Fornyingsprosjekt: 132 kv ledningen mellom Kvandal og Kanstadbotn 10.-11.oktober 2016 Statnetts rolle og oppgaver Systemansvarlig for kraftsystemet i Norge Utvikler det landsdekkende sentralnettet Ansvar

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Side 1 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelinga Postboks 7310 5020 BERGEN Kokstad, 29. januar 2013 Vår ref.:2262/rj/tf Deres ref.: FORELEGGING AV TILTAK. Tiltaket utføres innen rammen av gjeldene områdekonsesjon,

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke

Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Strømforsyning til ny tunnel på E39 i Porsanger. Porsanger kommune i Finnmark fylke Tiltakshaver Repvåg kraftlag SA Referanse 201505143-3 Dato 21.01.2016 Notatnummer 01/16 Side 1 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Velkommen Åpne møter: Mandag 23. mai kl. 19.00 Klepp rådhus Tirsdag 24. mai kl. 19.00 Time bibliotek,

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Anleggskonsesjon. Norsk Vind Måkaknuten AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Anleggskonsesjon Meddelt: Norsk Vind Måkaknuten AS Organisasjonsnummer: 917 999 295 Dato: 15.05.2017 Varighet: 16.08.2043 Ref.: 200703409-240 Kommuner: Bjerkreim, Time og Hå Fylke: Rogaland Side 2 I medhold

Detaljer

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen

Detaljer