Innkalling. Innkalling til styremøte 15. november Vår ref.: 2012/218

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 15. november 2012 Vår ref.: 2012/218 Til: Ingrid S. Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Hamar, rom 114 Biohus Tid: kl 9 17 (ca). Dagsorden: Styremøtet starter med behandling av ordinære styresaker, slik det fremgår av den vedlagte sakslisten. Deretter avholder styret et lukket styreseminar. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2012/75 HS 2012/76 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/77 Opptaksrapport 2012 HS 2012/78 HS 2012/79 HS 2012/80 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Etablering av femårig lektorutdanning Etablering av controllerutdanning - 60 studiepoeng videreutdanning Etablering av BA i eiendomsmegling HS 2012/81 Studieprogram HS 2012/82 Jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Hedmark i et perspektiv HS 2012/83 Foreløpig budsjettutkast 2013 HS 2012/84 Avdeling Rena - vurdering av økonomi HS 2012/85 Regnskap 2.tertial 2012 HS 2012/86 HS 2012/87 Eventuelt Orienteringer Statusrapport fra prosjekt innen studie- og forskningsadministrasjon Brev fra Fjellregionen regionråd Sak RF 2012/8 opprykk til dosent Rapport fra beredskapsøvelse

3

4 HS 2012/75 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/76 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte

5 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /394 Simon Willy Bringeland Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/77 Høgskolestyret Opptaksrapport 2012 Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar årets opptaksrapport til orientering. Saksframstilling Styret er tidligere orientert om opptaket i HS 2012/41 Arbeidet med årets opptak fordeling av nye plasser (søkertall, trekking av studier og fordeling av nye studieplasser), og HS 2012/51 Orientering om årets studentopptak. I HS 2012/51 fikk styret blant annet en orientering om det foreløpige resultatet i årets opptak, dvs status ved studiestart i august. Høgskolens endelige resultat og offisielle møttall har sitt grunnlag i antall nye studenter som per 1.10 har betalt semesteravgift og som er registrert som aktive studenter. Disse endelige møttallene rapporteres til departementet og inngår i nasjonal opptaksstatistikk når det gjelder høgskolens studier som inngår i det nasjonale opptaket (NOM). I tillegg inngår endelige møttall for både nasjonalt- og lokalt opptak i rapportering til DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Nedenfor fremkommer høgskolens samlede studenttall inkludert nye studenter høsten 2012 (pr 1/10), og tilsvarende tall for Antall registrerte studenter ved Høgskolen i Hedmark: Endring Ant. pers h.ekv Ant. pers h.ekv (h.ekv) Studenter, bevilgningsfinansierte , , ,0 Studenter, eksternt finansierte (BOA) , , ,9 Studenter, totalt , , ,9 Kilde: DBH

6 Som vi ser av tabellen, har høgskolen totalt studenter høsten 2012 (omregnet til heltidsekvivalenter er tallet 5637,6). Det samlede studenttall har økt med 540 heltidsekvivalenter fra 2011, fordelt med 284 flere heltidsekvivalenter ved studier som er finansiert over statsbudsjettet (bevilgningsfinansierte), og 256 flere heltidsekvivalenter ved studier som er finansiert på andre måter (eksternfinansierte). I årets opptak lyste høgskolen ut studieplasser (oppgitt i heltidsekvivalenter), og per viser de endelige resultattallene nye registrerte studenter (omregnet til heltidsekvivalenter). I årets opptaksrapport, som finnes som vedlegg til denne styresaken, belyses disse resultattallene og andre relevante tall for høgskolens nasjonale opptak (NOM) og for det lokale opptaket (LOK). I det nasjonale opptaket inngår grunnutdanninger (bachelor- og årsstudier), mens opptaket til videreutdanninger og masterstudier (og noen grunnutdanninger) foretas i lokalt opptak. Rapporten er en komplett samling av relevant tallmateriale inkludert kommentarer og vurderinger, for hele opptaksperioden fra søkertall til resultattall for alle utlyste bevilgningsfinansierte studietilbud. Rapporten legges fram til orientering for høgskolestyret. Samtidig har den en nyttig funksjon til høgskolens interne bruk som en statistikksamling for det tallmaterialet som er utarbeidet til ulike tidspunkt gjennom opptaksperioden, og som referansepunkt for arbeid med kommende års utlysninger, markedsføring, søkertall og som erfaringstall for ulike beslutninger og strategiske valg som tas i senere opptak. Nedenfor gis en kort oppsummering av noen sentrale søker- og resultattall hentet fra Opptaksrapporten. Søkertall På landsbasis gikk søkertallene pr april opp med 6 %. Økningen skyldes i hovedsak større ungdomskull. Svært mange institusjoner (39 av 47) opplevde økte søkertall. Høgskolen i Hedmark var en av de institusjonene som opplevde aller størst prosentvis økning i søkertallene i år, med en økning på 26 %. Spesielt gledelig var det at økningen kom svært mange studier til del og gav økning ved alle avdelinger. Økningen var aller størst ved avdelingen på Rena (ØLR) Målt i antall primærsøkere har HH landets sjette beste søkertall blant høgskolene. Høgskolen opplevde også rekordmange søkere til studier i lokalt opptak, med en økning på 21,5 % i forhold til i fjor (pr 1.mars). Størst utslag gir økning i søkerinteressen til studier ved avdelingene på Hamar (LUNA) og Elverum (FH). Når søkertall for NOM-opptaket foreligger i april, benyttes ofte antall søkere pr studieplass som en indikator på hvor sannsynlig det er at studieplassene vil fylles. Generelt vil 2 søkere til hver studieplass gi en trygg garanti for dette. Nasjonalt var det 2,29 søkere til hver studieplass i år, mens HH hadde 1,96 søkere pr. studieplass. Dette er en betydelig styrking av høgskolens tall. I det lokale opptaket hadde høgskolen hele 2,6 søkere pr plass.

7 Av det totale antallet søkere til høyere utdanning blir i underkant av halvparten studenter. Dette gjelder både på landsbasis og for høgskolen. Høgskolen rekrutterer flest søkere fra Hedmark og Oppland. Deretter fra Akershus og Oslo (gjelder NOM-opptaket). Resultattall Nasjonalt opptak (NOM) Samlet har HH fylt studieplassene i NOM med en overdekning på 178 studenter (13,5 %). 89 % er ordinære søkere, hvorav 84 % fikk tilbud om plass i hovedopptaket og 5 % i suppleringsopptak fra venteliste. De øvrige nye studentene (11 %) er rekruttert via restetorgordningen. Restetorget er en viktig rekrutteringskanal, og høgskolen ville ikke ha fylt studieplassene ved LUNA og AØL i årets NOM-opptak uten denne rekrutteringen. Resultattallene viser at alle avdelinger har fylt studieplassene. Størst overdekning er det ved avdelingen på Rena. Samlet for hele landet er studieplassene fylt med en overdekning på 4 %. Av institusjonene som inngår i NOM-opptaket har kun fire institusjoner større prosentvis overdekning enn HH. Flere institusjoner har fylt studieplassene i år enn i fjor, men ved 14 (av 47) institusjoner er studieplassene ikke fylt. Vanskeligst er det å fylle studieplassene ved de små høgskolene, spesielt nord i landet. Lokalt opptak (LOK) Samlet er studieplassene i LOK fylt med overdekning på 123 studenter (22 %). Som en følge av økte søkertall til høgskolens masterstudier er det samlede antallet studieplasser til disse også fylt. Høgskolen har 201 nye masterstudenter i år, til sammenligning var tilsvarende tall i fjor 162 nye masterstudenter. Alle avdelinger har samlet fylt studieplassene i LOK, med unntak av avdelingen på Elverum (FH) som mangler noen studenter. Samlet resultat (NOM+LOK) Resultatet i årets opptak for HH totalt er at studieplassene er fylt med god margin. Samlet skulle høgskolen fylle studieplasser. Antallet nye studenter er (pr oktober). Dette gir en overdekning på 16 %. Alle avdelinger har fylt det totale antallet avsatte studieplasser i årets opptak når resultatet for NOM og LOK sees under ett. Generelt er det høgskolens vurdering at overbookingen/overdekningen bør ligge på ca 10 % (for å ta høyde for frafall som skjer i løpet av studietiden). Høgskolen er derfor godt fornøyd med et resultat som viser at plassene fylles, og at også sikkerhetsmarginen på 10 % samlet er dekket inn. Det er likevel variasjoner når det gjelder hvor stor overdekningen er når vi ser

8 på den enkelte avdeling. Høgskolen er godt fornøyd med utviklingen i søker- og opptakstall. Høgskolen har siden 2008 hatt et tilstrekkelig antall søkere til at studieplassene i opptaket samlet sett godt og vel fylles. Tilstrekkelig og økende antall søkere til høgskolens studier og økt opptaksvolum er den mest avgjørende faktoren for at studiepoengsproduksjonen ved høgskolen går oppover. Uansett hvor godt et samlet opptaksresultat er, vil det alltid være variasjoner i hvor godt resultatet er for ulike studier - og det vil være slik at noen studier eller faggrupper opplever større rekrutteringsproblemer enn andre. Over tid vil samfunnstrender også kunne føre til at studier som er periode har rekruttert godt vil oppleve nedgang, og motsatt. Dersom man i år skal fremheve en enkelt spesielt gledelig sak vil dette være at studieplassene ved grunnskolelærer er fylt i år. I tilsvarende saksfremlegg i fjor ble rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning beskrevet som den største utfordringen.

9 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15. november 2012 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /1397 Simon W. Bringeland Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/78 Høgskolestyret Etablering av femårig lektorutdanning Forslag til vedtak: Høgskolestyret etablerer 1. Femårig lektorutdanning i norsk 2. Femårig lektorutdanning i engelsk

10 Saksframstilling: HS 2012/xx ark.sak: 2012/1397 Etablering av Femårig lektorprogram Innledning: Som styret tidligere er orientert om, senest i HS 2012/64 ønsker Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap å etablere et 5-årig lektorprogram. Avdelingen ønsker å tilby dette som to selvstendige studieløp med tilhørende separat opptak. Lektorprogrammet vil derfor bli utlyst som - 5-årig lektorutdanning i norsk - 5-årig lektorutdanning i engelsk Med godkjenning av PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag har høyskolen fått rettigheter tilsvarende universitetenes på dette området, jf. UH-loven 3-3(2). (2) Institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i 3-2. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer de selv hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i 3-2. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser. Derfor vil profilen på PhD-studiet bestemme hvilke profiler det kan være på et lektorprogram høgskolen selv kan opprette. Både norsk og engelsk er blant de lærerutdanningsfagene som inngår i høgskolen akkrediterte PhD-program. Lektorprogram med andre fag, for eksempel realfag, må høgskolen søke NOKUT om etablering av. Studieplanen for programmet er ikke ferdigstilt da departementet for tiden har på høring Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn (Se vedlegg 2) Høringsfristen er 30. november, og utdanning på grunnlag av nye rammeplaner skal etter planen iverksettes med virkning fra og med studiestart høsten Bakgrunnen for departementets høringsforslag er Stortingets behandling av St.meld.nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen med Innst. S.nr. 185 ( ), samt innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Departementet skriver i sitt høringsbrev: «Det overordnede mål har vært å legge til rette for en kvalitetsheving av lærerutdanningene for trinn 8 13, tilpasset skolens behov for lærerkompetanse. Utvalgenes mandat var å utvikle integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede lærerutdanninger. I arbeidet er det lagt vekt på å styrke samspillet mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Det nye Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningene. Det er også lagt vekt på at FoU-kompetansen i lærerutdanningene må styrkes slik at undervisningen i utdanningen og i skolen bygger på solid og oppdatert kunnskap. Dette vil bidra til å legge et mer systematisk grunnlag for lærernes yrkesutøvelse og kompetanseutvikling.» Om selve forslaget til forskrift skriver departementet: «Med dette ønsker en tydeliggjøre og formalisere kravet til integrering av fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.» Departementet har også foreslått en fordypningsoppgave som et stopp-punkt mellom tredje og fjerde studieår, og at denne må være bestått før studenten skal kunne gå videre til ferde studieår. Opptakskravene for øvrig vil være de samme som for grunnskolelærerutdanningene, nemlig Generell studiekompetanse og minst karakteren 3 i matematikk og norsk, samt minst

11 35 skolepoeng. Drøfting: Høyskolen ser det som viktig å etablere 5-årig lektorprogram for å kunne tilby hele lærerutdanningsløpet fra barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger, lektorutdanninger og PhD-utdanning. Etableringen kompletterer således høyskolens lærerutdanningsprofil. Høyskolen vil med lektorprogrammet før første gang også ha en integrert lærerutdanning rettet mot den videregående skolen. I første omgang er det aktuelt å etablere lektorprogram i henholdsvis engelsk og norsk, men på sikt også i realfag. Fag 2 (6o sp i et fag som gir undervisningskompetanse) vil i første omgang være norsk, engelsk og samfunnsfag. Analyser og avklaringer De 5-årige lektorprogrammene i engelsk og norsk som nå foreslås, skal følge den nye rammeplanen for lektorutdanning som skal gjelde fra høsten I de tre første årene vil undervisningsfagene i noen grad bli samkjørt med årsstudiene i engelsk og norsk. I det fjerde og femte året i lektorutdanningene (masternivået), skal undervisning i stor grad samkjøres med master i kultur og språkfagenes didaktikk. Med utgangspunkt i 30 studenter, har LUNA økonomi til å drifte programmene inklusive økt behov for administrative ressurser til studieledelse, studie- og praksisadministrasjon. Det 5-årige lektorprogrammet kompletterer avdelingens lærerutdanningsportefølje. LUNA tilbyr nå integrert lærerutdanning for alle pedagogiske arenaer. Det 5-årige lektorprogrammet blir designet slik at studenter kan fortsette på LUNAs profesjonsrettede PhD. Således bidrar programmet til å gjøre PhD-satsingen mer robust. Kravet om at masteroppgavene i lektorprogrammet skal være profesjonsrettet passer godt med LUNAs strategiske forskningsområder og kan bidra til økt bredde i forskningsaktiviteten. Med innretningen på studiet vil det ikke komme i konflikt med GLU-studenter som ønsker å gå videre til et av avdelingens masterstudier og oppnå lektorkompetanse via denne veien. For øvrig er det tilsettingsmyndighetene som avgjør hvilke kompetansekrav den enkelte søker oppfyller. Behov for studiet Det er et generelt behov for lektorer i den videregående skole, og behovet vil øke framover. Avdeling LUNA har vært i kontakt med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, som bekrefter dette. Studiets innretning og dets arbeidstittel De 5-årige lektorprogrammene skal, som nevnt, følge den nye rammeplanen som skal vedtas i januar 2013 og som skal gjelde fra høsten Utdanningene skal være en profesjonsrettet, integrert, praksisnær, forskningsbasert og utviklingsorientert utdanning. Det skal være veiledet praksis i 4 av de 5 årene.

12 Utdanningen skal gi undervisningskompetanse rettet mot trinn 8-10 i grunnskolen og trinn 1-3 i den videregående skolen. Utdanningen skal gi grundig faglig og didaktisk kompetanse innenfor de fagene som inngår i utdanningen, en god og tydelig profesjonskompetanse, samt en solid praksiserfaring. Utdanningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. LUNA har vurdert ulike navn på 5-årig lektorprogram. Avdelingen har også vurdert om det bør være ett studieprogram med to alternative hovedfag, eller to program som tydelig kommuniserer de to alternative hovedfagene. Avdelingen har kommet fram til at betegnelsen lektorprogram i språk vil kunne tolkes som at avdelingen tilbyr mange ulike språk, og velger derfor å foreslå to studieprogram som tydelig signaliserer de to hovedfagene. Dette vil også tydeliggjøre markedsføringen av lektorutdanningen. Studieskisse Se vedlagte oversikt over studiets oppbygging (vedlegg 1) Målgruppe Målgruppen er primært studenter som vil bli lektorer, og undervise i den videregående skole. LUNA vil derfor markedsføre denne utdanningen først og fremst mot studenter som ønsker å utdanne seg som lektorer for arbeid i den videregående skole. Siden LUNA tilbyr grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, er det vesentlig at lektorutdanningene treffer nye målgrupper. Kompetanse Den faglige bakgrunn for lektorutdanningene er PhD-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Kompetansen blant ansatte knyttet til PhD-programmet vil også bli knyttet til lektorutdanningene. Avdelingen skulle således ha de beste faglige forutsetninger for å opprette studiet. Økonomi Avdelingen har konkludert med at de har den nødvendige økonomi til å gjennomføre studiene. I HS 2012/64 vedtok dessuten styret å tildele 15 studieplasser til lektorutdanningen, med ytterligere tildelinger for de to påfølgende år, til sammen 45 plasser. Øvrige plasser vil kunne dekkes ved interne omrokeringer på avdelingen. I forslaget til studieprogram er det for studieåret avsatt 15 studieplasser hver til de to retningene med henholdsvis norsk og engelsk. Konklusjon På denne bakgrunn anbefales det at høyskolestyret etablerer 5-årige lektorutdanninger i norsk og engelsk fra og med studieåret

13 Vedlegg 1 NOTAT lektorprogram i engelsk og lektorprogram i norsk 5-årig lektorutdanning skal gi lærerkompetanse for trinn. Utdanningen skal omfatte to undervisningsfag og ett profesjonsfag. Hovedvekten skal ligge på faglig fordypning. Det er gitt følgende nasjonale føringer: Studiepoengsfordeling (j.fr rammeplanen) Hovedfaget (fag 1) minimum 165 studiepoeng (inkludert examen philosophicum, bacheloroppgave og masteroppgave) Støttefaget (fag 2) 60 studiepoeng Profesjonsfaget: minimum 60 studiepoeng o 30 studiepoeng pedagogikk (inkludert examen paedagogicum) o 15 studiepoeng fagdidaktikk fag 1 o 15 studiepoeng fagdidaktikk fag 2 Totalt sett skal 60 % av studiet kunne defineres som lavere grad, og 40 % som høyere grad Hovedfaget (fag 1), profesjonsfaget og praksis skal ha elementer fra begge nivåer Innholdselementer (j.fr rammeplanen) Profesjonsrettet bacheloroppgave Profesjonsrettet masteroppgave på minimum 30 studiepoeng Deltagelse i FoU prosjekt Minimum 100 arbeidsdager praksis (fordelt på minimum 4 av de 5 studieårene) I skissen er følgende premisser Studiet skal være integrert og praksisnært Hovedfagene (Fag 1) og støttefagene (Fag 2) skal samkjøres mest mulig på lavere grad. 30 studiepoeng i hovedfagene (Fag 1) på lavere nivå skal være felles med årsstudiene

14 som LUNA tilbyr. Støttefagene (Fag 2) i engelsk, norsk og samfunnsfag skal være på 60 studiepoeng og være på lavere nivå. Engelsk og norsk skal ha 30 studiepoeng felles med årsstudiene som LUNA tilbyr. I 4. og 5. studieår skal lektorprogrammet samkjøres med master i kultur- og språkfagenes didaktikk

15 Lektorutdanning i engelsk og norsk for trinn lektorprogram: Lektor i engelsk med norsk eller samfunnsfag som støttefag (fag 2) Lektor i norsk med engelsk eller samfunnsfag som støttefag (fag 2) Praksis Høst Vår 5 år Valgmodul 10 sp Valgmodul 10 sp Masteroppgave 10 sp 4.år 30 dager sammenhengende 3. år 30 dager Høst og vår Fagdidaktikk fag 1 15sp Vitenskapsteori, metode 10 sp Akademisk skriving/ oppgaveseminar 5 sp Ex phil 10 sp Metode (Fag 1) 5 sp Fag 2 15 sp Masteroppgave 30 sp Fagemne fag 1 15 sp Fagemne - fag 1 10sp Masteroppgave/faggruppesaml 5sp Ba oppgave 15 sp Pedagogikk 15 sp 2. år 30 dager Høst og vår 1. år 5 dager (observasjon) høst 10 dager vår Fag 2 15 sp Fagdidaktikk fag 2 15 sp Pedagogikk 5 sp Ex paedagogicum 10 Fag 1 15 sp Fag 2 15 sp + 15 sp Fag 1 15 sp + 15 sp

16 Vedlegg 2 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften s virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert og av høy faglig kvalitet, og som imøtekommer samfunnets og skolens behov. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn 8-13 og kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Etter endt utdanning skal kandidatene kunne ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for trinn LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde - har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål - har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen - har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster

17 Ferdigheter Kandidaten - kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene - kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid - kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatt, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 3 STRUKTUR OG INNHOLD Fullført lektorutdanning omfatter tre fag, utgjør 300 studiepoeng og gir mastergrad. Utdanningen skal kvalifisere for undervisning på trinn. Det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: 60 studiepoeng Den enkelte institusjon kan fordele 20 studiepoeng selv. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13

18 Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 % av utdanningen skal defineres som lavere grads studier, mens 40 % av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. Fag I, profesjonsfaget og praksis skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet. I fag I eller fag II skal det i tredje studieår inngå fordypningsoppgave som skal vurderes med karakteruttrykket bestått / ikke bestått. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I. Examen philosophicum, eller tilsvarende, skal inngå som en del av studiepoengene fordelt på fag I. Profesjonsfaget skal bestå av minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. For institusjoner som integrerer fagdidaktikk i fag I eller fag II må antallet studiepoeng i fagene økes tilsvarende. Examen pedagogicum, eller tilsvarende, skal inngå som en del av profesjonsfaget. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere samarbeid mellom alle involverte fagmiljø i utdanningen. Institusjonene skal sørge for at studentene på lektorutdanningen møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger og har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Institusjonene skal gi studentene mulighet til å delta i skolerelevante FoUprosjekter. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonal mobilitet og for internasjonale perspektiver i utdanningen. Praksis Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 dager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Studentene skal ut i praksis i minst fire av fem studieår. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, KJENNETEGN OG PROGRAMPLAN Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene og indikatorer for hva som kjennetegner lærerutdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for lektorutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Dette skal sammen med programplanen vedtas av institusjonens styre. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13

19 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanning for trinn 8-13, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må romme skolerelevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen. 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft [dato]. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere studieplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august 2019.

20 HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret 15.november 2012 Dato: Arkivref: Saksansvarlig: /277 Simon W. Bringeland Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/79 Høgskolestyret Etablering av controllerutdanning - 60 studiepoeng videreutdanning Forslag til vedtak: Høyskolestyret godkjenner etablering av controller-utdanning 60 studiepoeng videreutdanning under forutsetning av godkjent studieplan.

21 Saksframstilling: HS 2012/xx ark.sak: 2012/xx Etablering av controllerutdanning 60 studiepoeng videreutdanning Bakgrunn I HS 2011/12 etablerte høyskolestyret controllerutdanning som betalingsstudium (60 studiepoeng). Det samme studiet ønskes nå etablert som ordinært studium som del av det studieprogrammet Avdeling ØLR planlegger å tilby i studieåret Derfor legges nå denne saken fram for styret. Studiet ble lyst ut våren 2011 som betalingsstudium, men fikk ikke tilstrekkelig med kvalifiserte søkere til at det ble igangsatt som betalingsstudium. Imidlertid har avdelingen mottatt flere henvendelser fra bransjer og virksomheter i regionen med ønske om at det etableres et studium for controllerfunksjonen, både for offentlig og privat sektor. Av den grunn, og som ledd i avdelingens målsetting om å styrke fagprofilen rettet mot privat sektor, er det nå ønskelig å lyse ut studiet som et deltidsstudium som del av det ordinære studieprogrammet. Behov for studiet Endringstakten i privat og offentlig virksomheter har økt i takt med globaliseringen. Dette skaper stadig større krav til å fremskaffe relevant informasjon som beslutningsunderlag. For at virksomheter skal kunne følge med i utviklingen, har økonomistyringen og controllerrollen kommet mer i fokus. Controllerrollen har også endret seg over tid. Ansvaret tillagt en controller var i starten selve bokføringen og det å fremskaffe rapporter. Senere har rollen utviklet seg mer til å analysere data, lage beslutningsunderlag og kvalitetssikre økonomistyringen i virksomheten (både i forhold til systemer, men også i forhold til prosesser). Stillingsbetegnelsen «Controller» ser man ofte utlyst i stillingsannonser, slik at uteksaminerte kandidater bør være ettertraktet i arbeidsmarkedet, både innen offentlig og privat sektor. Og utdanningen vil være svært aktuell som videreutdanning for de som har 2- eller 3-årig utdanning innen økonomi, regnskap og revisjon. Lovgrunnlag Institusjoner som er akkreditert som høyskole eller vitenskapelig høyskole har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning som institusjonen har rett til å gi, jf. Lov om universiteter og høyskoler 3-3 annet ledd. Om utvikling av studieplanen Studieplanen ble opprinnelig utarbeidet i 2010 av en intern arbeidsgruppe, supplert med ressurspersoner knyttet til privat og offentlig revisjon. Næringslivsrepresentanter fra Moelven Industrier ASA og NHO Innlandet gav også innspill underveis i prosessen. Tilpasning av studieplanen høsten 2012 er foretatt av førstelektor Per Søberg og høgskolelektor Gunnar Alu. Det finnes i dag, så vidt vi har brakt i erfaring, ikke noen spesiell høyere utdanning som er tilpasset Controllerfunksjonen i Norge. Arbeidsgruppen har derfor også sett på hvordan slik utdanning er lagt opp ved ulike universitet og høyskoler i Sverige.