Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) oktober 2014

Transkript

1 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

2 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal).. oktober Forfatter: Espen Enge Oppdragsgiver: Lyse Produksjon AS Kontaktperson(er) hos oppdragsgiver: Trond Erik Børresen Rapportformat: Antall sider: PDF Tilgjengelighet: Dato: Åpen.. Sammendrag: Det ble prøvefisket på to lokaliteter i ; damområdet og. Innsatsen var utvidet Jensenserie på hver lokalitet, dvs. i sum garnnetter. Det ble fanget aurer i damområdet og ved. Bestanden vurderes som passelig tett, selv om det var visse tegn på at bestanden var litt vel tett. Veksten flatet ut allerede i års alderen, og fisken kjønnsmodnet relativt tidlig. Dessuten manglet virkelig stor fisk, noe som det burde ha vært innslag av i et vann som. Dagens vannkvalitet er tilstrekkelig for aure. phverdiene var. i alle dyp, og LAlverdiene var svært lave ( µg/l). Vannkjemiske beregninger antydet at innsjøen i dag nærmest er uforsuret, og at vannkvaliteten trolig tilsvarer en antatt naturtilstand. Det er ikke satt ut fisk siden, så dagens bestand er naturlig rekruttert. Dette viser at naturlig rekruttering er tilstrekkelig til å opprettholde en aurebestand i. Ytterligere utsettinger er ikke nødvendige. Refereres som: Enge, E. : Prøvefiske i (Årdal).. oktober (Oppdragsgiver: Lyse Produksjon AS) Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

3 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) INNHOLD INNHOLD FORORD INNLEDNING METODER. Prøvefiske med garn. Kjemiske og fysiske målinger RESULTATER. Vannkvalitet. Fisk SAMLET VURDERING REFERANSER Vedlegg : Prøvefiske i.. Vedlegg : Rådata, aure fra dam Vedlegg : Rådata, aure fra Vedlegg : Vannprøver tatt i lokaliteter i Årdalselv oktober Vedlegg a: Rådata, aure fra oktober. b: Rådata, aure fra juli (Waatevik ) c: Rådata, aure fra juli (Nilsen ) Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

4 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) FORORD I ble Lyse pålagt utsettinger av aure i for å bøte på skadene på fiskebestanden som reguleringen medførte. I de seinere år har imidlertid den naturlige reproduksjonen tiltatt, og utsettingene har blitt redusert. Det er ikke satt ut fisk siden. For å vurdere behovet for utsettinger gjennomfører Lyse, etter avtale med Fylkesmannen, jevnlig kontroll av fiskebestanden. Oppdraget ble bestilt så seint som i slutten av september, og forutsatt utført i første halvdel av oktober. Prøvefisket ble gjennomført fredag. til lørdag. oktober. Det var nlagt å prøvefiske to områder i vannet; damområdet og i østenden. Værforholdene tillot imidlertid ikke å dra så langt øst, så det ble prøvefisket ved i stedet ( midtre basseng ). Den nlagte vannprøven fra Falkedalen ble erstattet med en bekk fra Iglandsklubbafjellet. Samtidig med dette prøvefisket ble det også hentet en prøveserie fra lokaliteter nede i selve Årdalselva. Disse er vist i vedlegg. En del av grunnlagsdataene fra eldre undersøkelser har vært relativt utilgjengelige. Derfor er rådata fra undersøkelsene i, og presentert i vedlegg, slik at dataene lettere kan finnes igjen på et seinere tidspunkt hvis behov skulle oppstå. Feltarbeidet er utført av Marius Samuelsen og Espen Enge. Sistnevnte har bearbeidet materialet og skrevet rapporten. Terje Riveland takkes for tilrettelegging (båt/hytte) og Trygve Hesthagen takkes for gjennomlesing og kommentering av rapporten. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

5 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) INNLEDNING (innsjønummer: ) er hovedmagasinet til Lysebotn kraftverk, og er regulert m (.. m o.h.). I tillegg til avløpet fra eget felt, er avløpene fra Breiavad/Nilsebufeltene overført til via dammer og tunnelsystemer (fig. ). Reguleringen ble antatt å gjøre betydelig skade på fiskebestanden, særlig for reproduksjonen, og Lyse ble i pålagt å sette ut fisk (aure) for å bøte på disse skadene. Det opprinnelige pålegget var på. villfisk av aure (< cm). Mange av fjellvatna i indre deler av Rogaland mistet aurebestandene på og tallet som følge av forsuring (Sevaldrud og Muniz ). I selve rapporterte Sevaldrud og Muniz () en phverdi på. i, og prøver fra andre innsjøer i vassdraget viste phverdier i samme størrelsesorden (: Dorsvatn: ph=.; Nilsebuvatn: ph=.; Knutavatn: ph=.). I tillegg til negative effekter av reguleringen, må derfor også forsuringen i betydelig grad ha påvirket rekrutteringen til bl.a.. Figur : Kart over og overføringer fra overliggende felter. (Bearbeidet etter kartgrunnlag fra Lyse Produksjon) Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

6 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Forsuringen er vesentlig redusert de siste år, og vannkvaliteten i fjellområdene i Rogaland er i dag trolig nær en antatt naturtilstand (Enge a). Også i har phverdiene økt betydelig siden tallet (fig. ). Stigningskoeffisienten til regresjonslinjen tilsvarer en phøkning på +. ph/år. Prøver tatt i i forbindelse med Fylkesmannens phkart i, og (Enge a) viste phverdier på.. (inkludert i figuren) og Caverdier på.. mg/l.,, ph,,, jan jan jan jan jan jan Rsquare =. # pts = y =. +.e Figur : phverdier i () er prøvefisket ganger tidligere, sist i (tab. ). Ved undersøkelsen i (Nilsen ) ble det konkludert med betydelig naturlig reproduksjon; omtrent i samme størrelsesorden som utsettingene. Dette var noe overraskende, både på bakgrunn av tilsynelatende begrensede gytemuligheter, regulering og dårlig vannkvalitet. Som følge av tettere bestand og økende naturlig reproduksjon ble pålegget redusert fra. til. fisk f.o.m.. De påfølgende år må den naturlige reproduksjonen ha økt vesentlig, for fiskebestanden ble vurdert å være for tett i (Robberstad og Lura ). På bakgrunn av resultatene fra prøvefisket ble utsettingene redusert til. villfisk i, og etter prøvefisket i (Tysse og Ledje ) ble utsettingene inntil videre avsluttet. Det betyr at all fisk i magasinet i dag () trolig er naturlig reprodusert. For første gang på mange år fiskes det derfor på en "naturlig" bestand. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

7 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tabell : Resultater fra tidligere undersøkelser i. År Garnserie Område Type Ant. garn Ant. aure CPUE n/m² Vekt (g) Kondisjon Mavekt (g) Rød kjøttfarge Gytefisk Referanse bunn E.Berg (),, % % (vedlegg ) øst vest TOTAL bunn bunn Jensen () Jensen,,,,,, % % % % % % Waatevik øst vest TOTAL bunn bunn Jensen Jensen,,,,,, % % % % % % Nilsen (hele) bunn (div.) () (),, % % Johansen et al. øst bunn flyt. midtre bunn flyt. vest bunn flyt. Nordic Nordic () Nordic Nordic () Nordic Nordic () () () (),,,,,,,, % % % % % % Robberstad og Lura vest bunn flyt. midtre bunn flyt. øst bunn flyt. TOTAL bunn TOTAL flyt. Nordic Nordic () Nordic Nordic () Nordic Nordic (),,,,,,,,,,,,,, % % % % % % % % Tysse og Ledje (): E.Berg s garn serie:,,,,, & omf; (): Jensen + ekstra garn ( omf.); ():,,,,,,, & omf; (): Også fanget røyer; (): Nordiske ( Nordic ) flytegarn var m; (): Bare et utvalg prøvetatt (hhv., & ). Vekt og kondisjonsdata er for all fisk. Generelle merknader til tabellen: Fangst og fiskedata er ikke alltid presentert på samme måte i de ulike rapportene. For at tallene skal bli sammenliknbare er det derfor foretatt en harmonisering prøvefiskedata. Eksempler: Her (tab. ) er gytefisk regnet som all fisk som skal gyte kommende høst (stadium m III). Enkelte av de eldre rapportene oppgir gytefisk som hva som i dag kalles tidligere gytere (ΣVIIstadiene). I noen av rapportene inkluderes også mistet fisk i fangsten. Her (tab. ) er det justert for dette, slik at det bare inkluderes fisk som faktisk er fanget. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

8 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) METODER. Prøvefiske med garn ble fisket med "utvidet" Jensenserie. Denne bestod av "standard" Jensen (,,,,, og omfar) og i tillegg stk. omf. ( mm) og stk. omf. (. mm) garn. Garnene var m lange, og. m dype (unntak:. og mm garnene var m dype). Det ble kun fisket med bunngarn. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste halve cm. Fisken ble veid til nærmeste hele gram. Kjønn, stadium og kjøttfarge (rød, lysrød eller hvit) ble bestemt i felt. Det ble tatt skjellprøver av all fisk for aldersbestemmelse og tilbakeberegning av lengde/vekst. Asymptotisk lengde (L ) ble beregnet med FordWal plott på vekstkurven for totalmaterialet. (Pga. veksslag og økende årlig vekst de første årene, ble disse årene tatt ut.) Forekomster av synlige makroparasitter ble registrert. I felt ble også "dominerende" mageinnhold bestemt. Det er ikke andel mageinnhold som registreres, men andelen av fisk som hadde de forskjellige næringsemnene som dominerende mageinnhold. Med dominerende menes at volumandelen skjønnsmessig er >%. Hvis to næringsemner tilsynelatende dominerte, ble hvert av disse vektet / i videre beregninger og grafiske fremstillinger.. Kjemiske og fysiske målinger Temperaturen i innsjøprøvene ble målt med termometeret i vannhenteren til nærmeste. C. ph ble bestemt med Radiometer PHM med elektrode Radiometer GKC, kalibrert med standard buffere (ph=.&.). Konduktivitet ble bestemt med konduktivimeter Cyberscan PC kalibrert med standard KClløsninger (ref.temp. C). Fargetall ble bestemt foetrisk ved nm (ufiltrert). Alkalitet ble bestemt ved titrering til ph=. med H SO, og omregning til ekvivalensalkalitet, ALK E etter Henriksen (). Kalsium, natrium og klorid ble bestemt med Radiometer ioneselektive elektroder. Magnesium ble bestemt foetrisk med calmagit, etter kompleksbinding av kalsium med EGTA (Hach ). Aluminium ble målt foetrisk med Eriochrome Cyanine R (Eaton et al. ). Labilt aluminium (LAl) ble bestemt som differansen mellom Al målt direkte, og Al målt på en ionebyttet prøve. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

9 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) RESULTATER Vannstanden i var m o.h. under prøvefisket, tilsvarende m nedtapping.. Vannkvalitet Vanntemperaturene i var C på alle dyp (tab. ). Innsjøen var derfor ikke sjiktet, i hvert fall ikke ned til m (dypeste prøve). Dette gjenspeiles også i vannkvaliteten, som heller ikke viste noen dybdegradienter. Det var svært lave verdier for kalsium i (. mg/l), så berggrunnens bidrag av ioner er lite. Beregninger viste at omlag % av konduktiviteten var av marin opprinnelse. Uten dette bidraget ville konduktiviteten vært µs/cm ( destillert vann ). Vannkvaliteten i selve hadde lavere ioneinnhold enn i tilløpene fra lokalfeltene (tab. ). Den målte vannkvaliteten er fullt brukbar for aure. Ved en slik konduktivitet som ble målt er en ph på omlag. kritisk grense for aurebestander (Enge og Kroglund ). Observert ph var klart høyere enn dette (ph=.). Verdiene for labilt Al (LAl) var også svært lave ( µg/l). Tabell : Resultater av vannprøver hentet under prøvefisket (*: H + korrigert konduktivitet) Lokalitet Dato Temp ph Kond Kond* ALKe Farge Al LAl Ca Mg Na Cl C µs/cm µs/cm µekv/l mg Pt/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l bekk Iglandsklubbafjellet Lyngsstrand (bekk) Evardal (bekk) okt okt okt,,,,,,,,, <,,,,,,,,,,, m m m m m Median innsjøprøver okt okt okt okt okt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Basert på beregningmetodikk beskrevet i Enge (a) er forsuringen estimert til µekv/l (innsjøprøver fra ). Antatt bakgrunnsforsuring er i størrelsesorden µekv/l (Henriksen ), så dagens vannkvalitet synes ikke å være påvirket av forsuring i noen grad. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

10 ESPEN ENGE (org. nr. MVA). Fisk Fangst: Det ble prøvefisket med to utvidede Jensenserier i to områder i ; damområdet og (tab. ). Det ble fanget henholdsvis og aurer, tilsvarende en CPUE på og ind./ m², eller ind./ m² for begge områdene samlet. I hh.t. klassifiseringsveilederen (:, Tab. ) tilsvarer dette tilstand GOD. Størrelse og kondisjon: Det ble fanget aure i alle lengdegrupper mellom og cm (fig. ). Fisken var generelt noe mindre i damområdet enn ved (fig., tab. ). For så dessuten lengdegruppen cm ut til å være noe svak, slik at lengdeelingen herfra framstod som totoppet. Virkelig stor fisk manglet imidlertid på begge lokalitetene. Største fisk i de to områdene var henholdsvis og g. Auren var godt i hold og hadde en gjennomsnittlig kondisjon på omlag. (tab. ). Det var tilsynelatende ingen sammenheng mellom fiskelengde og kondisjon (p>.). Prøvefisket ble imidlertid gjennomført i gytetiden, så gyteprodukter kan ha gitt en kunstig høy kondisjon, særlig hos større fisk (gytefisk). Dette støttes av at det ble funnet økende kondisjon med økende gytestadium (p<.). Alderssammensetning og reproduksjon: Noen av skjellene, særlig fra litt større ( eldre ) fisk hadde stagnasjonskant, så den reelle alderen kan ha vært høyere enn hva aldersbestemmelsen viste. Alderssammensetningen (fig. ) viste en overvekt av eldre fisk i vannet. Aure av aldersgruppene + og + dominerte (%). Selv om yngre fisk tilsynelatende var underrepresentert, var alderssammensetningen ellers jevn, og tydet ikke på spesielt svake årsklasser. Tabell : Prøvefiskeresultater fra. oktober. (*: Tot. antall fisk/garnareal) Lyngsv. dam Lyngsv. dam Antall garn Garntype Jensen utvidet Antall fisk (aure) CPUE* (n/m²) Kondisjon middel,, Vekt (g) middel min.,, min. ma.,, ma. Hanner % % Parasitter % % Gytefisk hanner % % Kjøttfarge HV % % hunner % % LR % % total % % R % % Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

11 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Lengdeeling Alderssammensetning Antall dam L.Holm. Antall dam L.Holm. Lengdeklasser (cm) > Årsklasse Kondisjon og lengde Vekst,, Kondisjon,, Lengde (cm), Lengde (mm) Alder (år) Figur : Prøvefiskeresultater fra oktober. Kjønnseling og kjønnsmodning: Det ble funnet en liten overvekt av hannfisk (tab. ). Andelen gytefisk var høy, og det ble også funnet en del små gytefisk. De minste gytehannene var gjennomsnittlig. cm, og de tilsvarende hunnene. cm. Minste gytehann var bare. cm ( g) og minste gytehunn. cm ( g). Auren kjønnsmodnet tidlig (tab. ). Allerede som + var halvparten av fisken kjønnsmoden. Av + var % kjønnsmoden. Vekst: Veksten var normal (omlag cm/år) fram til alder år (fig. ). Etter dette var det tydelige tegn på utflating. Asymptotisk lengde (L ) ble estimert til omlag cm. Med en kondisjon på tilsvarer denne lengden en vekt på g. Det må videre påpekes at alder og år ikke var representert på vekstkurven pga. lite materiale. Blant disse var det eksemrer som tilsynelatende vokste bedre enn gjennomsnittet. Det ble funnet betydelige forskjeller i vekst mellom eksemrer av samme alder (fig. ). For aldersgruppene + og + var største fisk i størrelsesorden cm lenger og veide omlag ganger mer enn minste fisk. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

12 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tabell : Alder og kjønnsmodning hos hann og hunnfisk (antall fisk) Alder Hann Hunn SUM gytefisk Σ gytefisk Σ gytefisk Σ SUM Mageinnhold: En stor del av fiskemagene var me (fig. ). Hos auren som hadde mageinnhold, var dette elt på kategoriene øyd, vanninsekter, nkton og linsekreps. Luftinsekter var tilsynelatende fraværende. "dam" % % % % % % % % vannins. luftins. nkton linsekreps øyd % % Figur : Dominerende mageinnhold hos aure fra oktober Parasitter: Det ble funnet parasitter (Eubotrium og Diphyllobotrium) i totalt % av auren. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

13 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) SAMLET VURDERING Forsuringen er vesentlig redusert de siste par år. Den generelle konklusjonen etter den store regionale undersøkelsen i Rogaland i var at fjellvatna (> m), med unntak av fjellvatn i sørøstre deler av fylket, ikke lenger var forsuret (Enge a). Samme beregningsmetodikk anvendt spesifikt på data fra (tab. ) bekrefter dette. Dagens vannkvalitet i tilsvarer derfor trolig en naturlig uforsuret vannkvalitet. Prøvefisket i ble utført i gytetiden (se Forord ), så dette kan ha gitt utslag på flere av prøvefiskeparametrene, kanskje spesielt kjønnseling og andel gytefisk. Det ble funnet en liten overvekt av hannfisk, noe som kan skyldes at hannene er mer aktive enn hunnene på denne årstiden (gytetid). Andelen gytefisk var høy, noe som kan ha flere årsaker. Høy aktivitet hos gytefisken kan ha gitt forhøyet fangbarhet, og derved bidratt til dette resultatet. Høy andel gytefisk kan også tyde på tidlig kjønnsmodning, noe som er vanlig i tette bestander. I var halvparten av auren av alder + allerede kjønnsmoden. Av eldre fisk enn dette var til sammen % kjønnsmoden. Det ble også fanget flere små gytere (minste gytehann:. cm/ g; minste gytehunn:. cm/ g). Dette er en kjønnsmodningsprofil som normalt forbindes med relativt tette bestander. Sammenliknet med tette/ overbefolkede aurebestander i Sirdal, prøvefisket i og (Enge, Enge ), kjønnsmodnet auren fra omtrent ved samme alder. Det var tilsynelatende forskjeller i både fiskemengde og fiskestørrelse i de to områdene som ble prøvefisket. Det ble fanget flest fisk i damområdet, men her var fisken mindre av størrelse enn ved. På totalvekt jevnet dette seg ut (:. kg; dam:. kg). Siden prøvefisket ble utført i gytetiden, kan gyteaktivitet/vandring ha påvirket elingen av fisk i magasinet. Imidlertid er det også tidligere funnet forskjeller i fisketetthet mellom ulike deler av magasinet. Både i, og var det klart mest fisk i østenden av magasinet (Waatevik, Nilsen, Robberstad og Lura ), mens vestre basseng hadde størst fangst i (Tysse og Ledje ). Kondisjonen var vesentlig høyere ved dette prøvefisket enn ved de to foregående undersøkelser, og det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom fiskelengde og kondisjon (p>.). Dette kan nok også, i hvert fall delvis, skyldes at prøvefisket ble utført i gytetiden, og at gyteprodukter kan ha gitt en kunstig høy kondisjon. I forhold til, kan en tilsynelatende økning i kondisjon eventuelt forklares med at bestanden har blitt tynnere. Imidlertid burde dette ha gitt utslag allerede ved prøvefisket. Sammenliknet med alderssammensetninger fra undersøkelsene i og, så har det tilsynelatende skjedd en aldring i bestanden. I dominerte aldersgruppene + og +, mens + og + dominerte både i og (Robberstad og Lura, Tysse og Ledje ). Også her kan prøvefisketidspunktet ha spilt inn. Gytefisken, som i hovedsak er litt eldre fisk, er trolig mer aktiv, og derved også mer fangbar, enn gjellfisken. Skulle endringene likevel være reelle tyder det på redusert reproduksjon de seinere år. For mange andre innsjøer som ble prøvefisket i, ble det registrert relativt svake årsklasser av ungfisk (Enge, under rapportering). Dette gjelder innsjøer i Jørpelandsvassdraget, Frafjordvassdraget og Bjerkreims Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

14 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) vassdraget. En mulig forklaring på dette kan være at et par relativt tørre og kalde vintre de seinere år kan ha slått ut en del rogn/ungfisk på bekkene. Veksten var god inntil alder år, for så å begynne å stagnere. Det ble ikke funnet tegn på vekststagnasjon ved prøvefisket i (Tysse og Ledje : Fig.. samlet ). Isolert sett kan begynnende vekststagnasjon være et tegn på en bestand som er i ferd med å bli for tett. Forskjellene i vekst kan illustreres med et beregningseksempel: En åring var i. cm, mot. cm i. Med en antatt kondisjon på betyr dette at denne fisken ville vært g i mot g i. Villfisken som har blitt benyttet som settefisk har stort sett vært gytefisk > cm (Trond Erik Børresen, pers.medd.). Settefisken må derfor ha vært av alder + og eldre. Siste utsetting var i. Dette betyr at de to eldste aurene som ble fanget (+) kan ha stammet fra utsettingene. Her må det imidlertid påpekes at det i alle år har vært naturlig reproduksjon i, så disse to kan like gjerne stamme herfra. Det konkluderes derfor med at dagens aurebestand i er naturlig rekruttert, og at evt. innslag av utsatt fisk er helt ubetydelig. Krepsdyr (nkton+linsekreps) var viktigste næringsemne for omtrent halvparten fisken (justert for me mager). Dette er omtrent som for tidligere undersøkelser. Bemerk at vanninsekter som næringsemne var mer dominerende i damområdet enn ved, trolig pga. større grunnområder med tilsvarende høyere produksjon av bunndyr. Fraværet av luftinsekter i auremagene skyldtes trolig fisketidspunktet. Prøvefisket ble gjennomført i en kald periode med kraftig vind og mye regn. Under slike forhold, og såpass seint på året, er det lite luftinsekter ute over vannflatene. En stor del av fiskemagene var me, noe som også kan skyldes årstiden. Imidlertid er det også tidligere registrert stor andel me mager. I var % av magene me, selv om prøvefisket ble utført i august (Robberstad og Lura ). Bestanden var imidlertid tettere i, og fisken vesentlig magrere, så knapphet på næringsemner kan ha vært en medvirkende årsak den gang. Det ble funnet parasitter (Eubotrium og Diphyllobotrium) i totalt % av auren (% & %). Dette er ikke urovekkende høyt, men likevel noe høyere enn i mange andre fjellvatn i området. I Storådalen (Nilsebu), som ligger i samme vassdrag, hadde % av auren parasitter i (Enge b). Parasittering har knapt vært nevnt i tidligere prøvefiskerapporter fra, så dette antyder at parasitteringen kan være av nyere dato. Dette støttes av data fra flere av de store magasinene i SiraKvina, eksempelvis Kvivatn, Øyarvatn og Ousdalsvatn, hvor det har vært en kraftig økning i parasitteringen de siste år: I Kvivatn ble det ikke funnet parasitter i auren i, men i % av auren i (Enge ). I Øyarvatn økte parasitteringen fra % i til % i (Enge ). I Ousdalsvatn var parasitteringen % i (Enge ), mot % i (Enge ). Gytemulighetene i lokale tilløpselver og bekker er begrensede. På bakgrunn av beregninger, basert på estimater av tilgjengelig gyteareal og observerte fisketettheter i bekkene, antydet Robberstad og Lura () at bekkene bare bidrog med under % av rekrutteringen til i (relativt i forhold til utsettingene). Med en antatt årlig fiskeproduksjon fra bekkene på individer/ m² lagt til grunn, antydet Robberstad og Lura () at potensialet kunne være opp til ganger så stort. Dette betyr at selv med en såpass optimistisk Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

15 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) fiskeproduksjon lagt til grunn, vil lokale elver og bekker bare kunne dekke en del av rekrutteringsbehovet til. Det har vist seg i mange av magasinene på disse kanter av landet at aurebestandene rekrutteres naturlig til tross for tilsynelatende begrensede gytemuligheter. Eksempler på slike er Ousdalsvatn, Svartevassmagasinet, Roskreppfjorden og Øyarvatn (Enge c, Enge ). I de tre sistnevnte lokalitetene er trolig innvandring av fisk fra bestander oppstrøms en viktig kilde til rekruttering, mens Ousdalsvatn har en tunneloverføring fra et overbefolket vatn (Tjørhomsvatn). Basert på antall merket fisk i fangsten, antydet Nilsen () at den naturlige rekrutteringen til i var i samme størrelsesorden som utsettingene. Dette var før forbedringene i forsuringssituasjonen hadde begynt, dvs. før den naturlige reproduksjonen virkelig begynte å ta seg opp. Dette tyder på at den faktiske rekrutteringen til kan være større enn hva estimater kun med utgangspunkt i fiskeproduksjon i lokale bekker tyder på. Dette støttes også av prøvefiskeresultatene fra, som viste at hadde en fisketetthet som trolig var høyere enn hva en antatt maksimalproduksjon i de lokale bekkene skulle tilsi. Dette antyder at innvandring av fisk fra bestander oppstrøms er av betydning for rekrutteringen til. I ble det prøvefisket samtidig i både og i Breiava. Sentrale parametre som fangst (CPUE), lengde, vekt og vekst var nærmest identiske i øst og Breiava, mens vest skilte seg tydelig ut: CPUE var. i øst, mot. ind./ m² i Breiava (vest:.). Middelvekten var g i øst, mot g i Breiava (vest: g). Dette er en indikasjon på innvandring av fisk til (øst) via tunnelen fra Breiava. I fortsettelsen bør det derfor prøvefiskes med garn i Breiava og el.fiskes i tilløpene for å identifisere/kvantifisere potensiell rekruttering herfra. Av samme grunn bør det også el.fiskes oppstrøms bekkeinntaket i Stordalen. har i dag () en passe tett aurebestand med fisk av god kvalitet. Det var likevel visse tegn på at bestanden kunne være litt vel tett. Veksten flatet ut allerede i års alderen, og L var bare cm, tilsvarende en fisk på omlag g. Auren kjønnsmodnet relativt tidlig, og det var innslag av ganske små gytefisk. Dessuten manglet virkelig "stor" fisk, noe som det burde ha vært innslag av i et vann som. Største fisk fanget denne gang () var klart mindre enn største fisk for alle de foregående prøvefiskingene. Det var tilsynelatende også en økning i parasitteringen, noe som ofte medfølger en fortetting av bestanden. Selv om en eventuell videre bestandsøkning teknisk sett oppfattes som positivt i klassifiseringssammenheng, er det ikke sikkert at fiskeinteressene er av samme oppfatning. At redusert forsuring nå syntes å ha resultert i at aurebestanden har restituert seg, indikerer at forsuring har vært vel så viktig for skadene på aurebestanden som reguleringen. Tilsvarende er det også konkludert med for flere av de store magasinene i Sira og Kvina (Løkensgard ). Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

16 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) REFERANSER Eaton, A.D., Clesceri, L.S. og Greenberg, A.E (red.) : Standard Methods for the Eamination of Water and Wastewater (.edt.). American Public Health Association, American Water Works Association & Water Environment Federation, Washington DC. Enge, E. : Fiskeribiologiske undersøkelser i Sira. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. : Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal juli. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. : Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal sommeren. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. a: Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County. VANN :. Enge, E. b: Fiskeundersøkelser i Rogaland i. Fylkesmannen i Rogaland, Miljønotat. Enge, E. c: Fiskeundersøkelser i Sira, Kvina og DirdalHunnedalsvassdraget sommeren. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. : Fiskeundersøkelser i Sira, Kvina og DirdalHunnedalsvassdraget sommeren. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. og Kroglund, F. : Population density of brown trout (Salmo trutta) in etremely dilute water qualities in mountain lakes in South Western Norway. Water Air Soil Poll. DOI:./s. Hach (): Water analysis handbook (HACHCompany) Henriksen, A. : Påvisning og måling av forsuring av overflatevann. NIVA's årbok for. Henriksen, A. : Alkalinity and acid precipitation research. VATTEN : Johansen, O., Lillehammer, A. og Pethon, P. : Fiskeundersøkelser i, Nilsebuvatn og Strandavatn september. Rapport Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo. Løkensgard, T. : Fiskeribiologiske undersøkelser i Sira/Kvina vassdragene i. Fiskerikonsulenten for ØstNorge Nilsen, M. : Lyse kraftverk. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Årdals og Lyseheiane. Fiskerikonsulenten i VestNorge, Bergen. Robberstad, K. og Lura, H. : Fiskeribiologiske undersøkingar i et med tilløpsbekker. Ambio Miljørådgivning, rapport. Sevaldrud, I. og Muniz, I. P. : Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene. IR /, SNSF. Tysse, T. og Ledje, U.P. : Fiskeundersøkelser i et, Hjelmeland kommune i. Ambio Miljørådgivning, rapport. Waatevik, E. : Lyse kraftverk. Fiskeribiologiske granskningar. Nilsebuvatn, Breiava,, Strandavatn. Fiskerikonsulenten i VestNorge, Bergen. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

17 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg : Prøvefiske i.. I gamle papirer etter Konsulenten for ferskvannsfiske i VestNorge ble det funnet resultater (rådata) fra et prøvefiske i. okt. som visstnok ikke er rapportert. Det ble funnet tabeller over lengde, vekt, kjønn/stadium og kjøttfarge. Materialet skal også ha blitt aldersbestemt, men disse data ble ikke funnet. Det ble fisket med en garnsserie bestående av maskestørrelsene,,,,, & omfar. Temperaturen ble målt til C, men det ble ikke oppgitt om det var vann eller lufttemperatur. ph ble målt til. (metylrødtindikator). Resultatene tydet på at på den tid hadde en passelig tett bestand av relativt stor (gammel) fisk, og at småfisken (ungfisken) nærmest manglet (jfr. tabell og figurer under). Prøvefiske i () År Garnserie Område Type Ant. garn Ant. fisk CPUE n/m² Vekt (g) Kondisjon Mavekt (g) Rød kjøttfarge Gytefisk Referanse bunn E.Berg,, % %? Antall Fangst og maskestørrelse omf. Lengdeeling Kondisjon og lengde, Antall Kondisjon,,, Lengdeklasser (cm), Lengde (mm) Rsquare =. # pts = y =. +. Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

18 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg : Rådata, aure fra dam ( utv. Jensen). Forklaringer etter vedlegg Lokalitet nr L mm V g K farge hann mage innhold stad. para sitter alder år år Lengde (cm) etter alder: år år år år år år,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, linsekreps linsekreps linsekreps linsekreps+ vins linsekreps+ linsekreps linsekreps+ linsekreps vins vins linsekreps+vins vins vins vins vins linsekreps+vins linsekreps vins vins vins,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

19 Vedlegg : Rådata, aure fra ( utv. Jensen),,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, linsekreps,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, linsekreps,,,,,,,,,,,, vins,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, vins,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, vins,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, år år år år år år år år sitter innhold g mm Lengde (cm) ved alder: alder paramagestad. hann farge K V L nr. Lokalitet Forklaringer: L: lengde V: vekt K: Kondisjon Farge: kjøttfarge: =hvit; =lysrød; =rød Hann: Hannfisk= (hunn=) Stad: Stadium (LeaDahl) Mageinnhold: =nkton; vins=vanninsekter, =øyd/ubestemt Parasitter: Eubotrium/Diphyllobotrium ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

20 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg : Vannprøver tatt i lokaliteter i Årdalselv oktober. Lokalitet Dato ph Kond µs/cm ALKe µekv/l Farge mg Pt/l Al µg/l LAl µg/l Ca mg/l Na mg/l Cl mg/l Leirberget Bergeland Kaltveit Nes Ullestadåna Lyngsåna okt okt okt okt okt okt,,,,,,,,,,,, < < < < <,,,,,,,,,,,,,,,,,, Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

21 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg a: Rådata, aure fra oktober. Forklaringer etter vedlegg Lokalitet nr. L cm V g K Hann Stad. Farge år år år Lengde (cm) år år år år år år år Middel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, % / / / /, Innsats: Garnserie bestående av maskestørrelsene,,,,, og omfar Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

22 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg b: Rådata, aure fra juli (Waatevik ). Forklaringer etter vedlegg Lokalitet nr. L cm V g K Hann Stad Farge år år år Lengde (cm) år år år år år år år Middel,,,,,,,,,,,,,,,,,, %,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Middel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, %,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Innsats: Vest: Jensen Øst: Jensen + garn ( omf) Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

23 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg c: Rådata, aure fra juli (Nilsen ). Forklaringer etter vedlegg Lokalitet nr. L cm V g K Hann Stad. Farge år år år Lengde (cm) år år år år år år år Middel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, %??,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Innsats: Jensen Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net

24 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Vedlegg c: (fortsettelse) Lokalitet nr. L cm V g K Hann Stad. Farge år år år Lengde (cm) år år år år år år år Middel,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, %,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Innsats: Jensen Adr.: Østhusvikv., RENNESØY espen.enge@lyse.net