Nasjonalt fagskoleråd Rådets arbeid

Transkript

1 Nasjonalt fagskoleråd Rådets arbeid Nasjonalt fagskoleråd er et politisk oppnevnt organ. Rådet skal ifølge mandatet blant annet bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring. Rådets virkeperiode var fra I desember 2016 kom Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. På grunn av reformarbeidet i etterkant av meldingen ble rådet først prolongert til , deretter til I forbindelse med prolongeringen skiftet ledelsen av rådet fra NHO ved Kjersti Grindal til LO ved Arvid Ellingsen. Tilsvarende skiftet nestleder fra de offentlige fagskolene ved Aud Larsen til de private fagskolene ved Knut Erik Beyer-Arnesen. Dette dokumentet oppsummerer arbeidet i Nasjonalt fagskoleråd i hele perioden, 2015 og ut 2017 og viser hvilke saker rådet har prioritert. Aktivitetene er sett i forhold til Strategiplan , rådets strategiske dokument for oppnevningsperioden. Rådet har også foretatt en vurdering av i hvilken grad målene i henhold til strategidokumentet er nådd. Rapporten er tredelt: 1. Generelt om rådets arbeid 2. Aktiviteter og vurdering av måloppnåelse 3. Rammevilkår, samarbeid og prioriteringer. Kjersti Grindal Arvid Ellingsen Leder Aud Larsen Knut Erik Beyer-Arnesen Nestleder Oslo, 30. november 2017 Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Vox er sekretariat for fagskolerådet. Karl Johansgt. 7, Postboks 236, N-0103 Oslo, telefon: e-post: nasjonaltfagskoleraad@vox.no internett: Organisasjonsnr: , Kontonr:

2 Medlemmer Kjersti Grindal (BNL), leder Aud Larsen (RFF), nestleder Arvid Ellingsen (LO), leder, 2017 Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF), nestleder 2017 Ingun Dager Moe (FFF) Ragnar Johansen (NFFL) Bernt Rolf Almedal, (RFF) Kristian Roksvaag (KS, 2015); Siri Halsan (KS, ) Gro Svenneby (Vofo/FuN) Ingeborg Marie Østby Laukvik (NHO); fra 1. august 2016 Kari Minge (NHO) Tormod Skjerve (Virke) Trude Tinnlund (LO) Evy Ann Eriksen (2015); Tormod Korpås ( ) (Utdanningsforbundet) Einar Teigstad Lervik (ONF) Varamedlemmer For Knut Erik Beyer-Arnesen: Heidi Munthe-Kaas (Folkeuniversitetet Øst), For Ingun Dager Moen: Lars Erik Torjussen (Noroff AS) For Ragnar Johansen: Signe Sandsmark (KFF) For Aud Larsen: Sture Flaaten (Troms fylkeskommune) For Bernt Rolf Almedal: Finn Simensen (Fagskolen Tinius Olsen) For Siri Halsan: Jorunn Teien Leegaard (KS) For Gro Svenneby: Frode Andersen (NKI); fra juli 2017 Kari Olstad (FuN) For arbeidsgiverorganisasjonene: 1.Trond Bergene (Spekter) 2.Inger Lise Blyverket (Virke) 3.Svein Harald Larsen (NELFO) For arbeidstakerorganisasjonene: 1. Kristin Vik, YS; fra juni 2016: Einar Hanish (YS) 2. Astrid Moen Sundt (Utdanningsforbundet); fra juni 2016: Kristin Vik (Utdanningsforbundet) 3.Benedikte Sterner (LO) For Einar Teigstad Lervik (ONF): Malin N. Vangsnes (ONF); fra juni 2016: Christoffer Blaalid (ONF) Fra juni 2016 ertattet Silje Kjørholt Christoffer Blaalid begge ONF Representanter til utvalg: Utvalg med ikke-formelle kompetanser: Hilde Brodahl (Mesterbrev) NOKUTs styre: Svein Harald Larsen (NELFO) MARKOM 2020: Bernt R. Almedal (RFF), Frode Sund (NHO) Forum for fagskolestatistikk: Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF), Bård Inge Thun (RFF) Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning: Kjersti Grindal (BNL) Nasjonalt forum for karriereveiledning: Arvid Ellingsen (LO) Chain 5 - Europeisk nettverk for utdanninger på EQF-nivå 5: Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF) Referansegruppe DBH: Ingeborg Marie Østby Laukvik (NHO); fra juni 2017: Trond Bergene 2

3 1. Generelt om rådets arbeid I perioden har Nasjonalt fagskoleråd fått gjennomslag for flere av sine merkesaker, i stor grad nedfelt i Fagskolemeldingen Fagfolk for framtiden, slik som studiepoeng, overganger mellom utdanninger og utdanningsinstitusjoner, finansiering og gradsbetegnelse. I perioden er det totalt avholdt 19 rådsmøter, sju i 2015, hvorav ett i sin helhet ble viet diskusjonen om og høringssvar til NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg, seks i 2016 og 6 i NOKUT deltok på rådsmøter både i 2016 og I 2017 ble også SRY og UHR invitert til å diskutere hvilke felles interesser de har med Fagskolerådet. Hovedhensikten var å komme i dialog. Våren 2016 var Nasjonalt fagskoleråd på et tre-dagers studiebesøk i Tyskland, Stuttgart, for å lære om det duale systemet med yrkesfaglige utdanninger. Det siste møtet høsten 2016 ble fulgt av et fagseminar for medlemmene i Nasjonalt fagskoleråd. Temaer var fagskolegodkjenning (innledning ved AOF Haugaland), og erfaringer med og politisk styring av dansk høyere utdanning (innleder fra det danske Uddannelses- og Forskningsministeriet). Høsten 2017 arrangerte rådet videre to workshops med hele fagskolesektoren for å diskutere fremtidig organisering av fagskolesektoren. Bakgrunnen var Kunnskapsdepartementets ønske om sterkere koordinering i/av sektoren, særlig i tilknytning til implementering av ny fagskolelov og oppfølging av Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Kunnskapsdepartementet deltok i 2015 på tre rådsmøter. I oktober fikk rådet besøk av statsråden. I 2016 var departementet til stede på tre rådsmøter for å orientere om og diskutere ulike saker. I løpet av 2017 har både arbeidsutvalget og Fagskolerådet hatt hyppig kontakt med Kunnskapsdepartementet. Aktuelle temaer har blant annet vært å diskutere prosessen med fremtidig organisering og rådets relasjon til departementet. Konklusjonen ble at rådet fortsatt skal være departementets rådgivende organ med politisk oppnevnte medlemmer. Rådet opplever at departementet i større grad ser betydningen av dialog med Fagskolerådet. I forbindelse med fremtidig organisering av fagskolesektoren inviterte rådet samtlige departementer med interesser i fagskolen til et rådsmøte våren 2017 for å innlede om sine respektive roller i fagskoleutdanning. Sju representanter for ulike departamenter møtte og presenterte sine respektive interesser i og for fagskolen. Vox/Kompetanse Norge har hatt større fokus på rollen som sekretariat for Fagskolerådet, og på fagskoleutdanning generelt. For å redusere sårbarheten i sekretariatet og for å spre kompetansen om fagskoleutdanning, er sekretæroppgavene fordelt på to personer. 3

4 Prioriterte områder i perioden Nasjonalt fagskoleråd har i perioden gitt særlig prioritet til temaene synliggjøring av fagskoleutdanning, kvalitetsutvikling, hensiktsmessige overganger, samt statistikk. Rådet har i høringer og innspill pekt på behovet for økt kunnskap generelt om fagskolesektoren. Rådets arbeid var i 2015og 2016 preget av oppfølging av NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg og innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om fagskolen. Rådet har stått til disposisjon og bidratt i begge disse prosessene. Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden innledet et reformarbeid i hele fagskolesektoren. Kunnskapsdepartementet innvarslet en omorgansiering av sektoren i samarbeid med Nasjonalt fagskoleråd. I 2017 har rådsarbeidet vært preget av det. Det har vært flere møter mellom KD og både arbeidsutvalget og hele fagskolerådet. Høsten 2017 arrangerte Fagskolerådet to workshoper med alle råd og nasjonale utvalg i fagskolesektoren for å forankre prosessen med omstrukturering og å få innspill til nye strukturer. Deretter oversendte Fagskolerådet et forslag til framtidig organisering av fagskolesektoren til Kunnskapsdepartementet. Rådet har brukt mye tid på å svare på ulike høringer gjennom denne perioden, blant annet høringer om krav om politiattest, endringer i opptaksforskrifter, endringer i fagskoleforskriften, karrieremeldingen, fagskolemeldingen, personvernforordningen, ny fagskolelov, m.fl. Nedenfor følger en gjennomgang av rådets aktiviteter og vurdering av i hvilken grad de har bidratt til å nå rådets strategiplan. Strategiplanens mål og innsatsområder er markert med tekst i kursiv. 2 Aktiviteter og vurdering av måloppnåelse Mål 1: Synliggjøring av fagskoleutdanningen Langsiktige mål Fagskoleutdanningen er allment kjent og anses som et likeverdig alternativ til utdanning i høgskoler og universiteter. Ungdom med fullført utdanning fra videregående skole vurderer fagskoleutdanning som et attraktivt utdanningsvalg. Voksne som søker etter- og videreutdanning vurderer fagskoleutdanning som et attraktivt utdanningsvalg. Innsatsområder Lage en informasjonsstrategi for å gjøre fagskoleutdanning mer synlig for ungdom, voksne og arbeidsliv, blant annet ved samarbeid med rådgivere, karriereveiledere og relevante utdanningsportaler. Arbeide for å styrke sekretariatet med en stilling for å følge opp informasjonsstrategien. Være representert i ulike råd, utvalg og komiteer for å fremme fagskolens interesser. Følge opp prosessen med OECD Skills Strategy. Bakgrunn for målet I 2015 vurderte det nyoppnevnte rådet at det fremdeles var stort behov for å synliggjøre og spre kunnskap om fagskoleutdanning, både i arbeidslivet, i grunnopplæring og høyere utdanning og i samfunnet generelt. 4

5 Aktiviteter i perioden Rådet vedtok i 2016 en egen informasjonsstrategi. Utarbeidet retningslinjer for oppnevning av kandidater til eksterne utvalg på vegne av Nasjonalt fagskoleråd. Målrettet arbeid mot fylkeskommuner og karriersentre om å legge ut informasjon om fagskoleutdanning på sine nettsider. Regelmessig utsending av nyhetsbrev om fagskoleutdanning. Samarbeid med Senter for IKT i utdanningen om fagskolesidene. Bidratt/deltatt i KDs dialogmøter om fremtidige kompetanser. Innspill til Kulturdep. om usynliggjøring av fagskoleutdannede i «Det muliges kunst». Innlegg på seminarer for rådgivere i regi av Høyskolen Kritiania, LOs utdanningskonferanse, stortingsseminarer i regi av Høyre og Arbeiderpartiet og ONFs landsmøte. Fulgt opp prosessen med nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Økt kunnskap om fagskolens historie internt i rådet. Deltakelse i utvalg: Utvalget med ikke-formelle kompetanser Fagskolens statistikkforum Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Nasjonalt forum for karriereveiledning Referansegruppe for DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) MARKOM 2020 Vurdering av måloppnåelse Rådets informasjonsarbeid mot fylkeskommunen, rådgivere i grunnopplæring og fylkesvise karrieresentre i 2015 bidro til økt kjennskap til fagskoleutdanning. Nyhetsbrev når ut med aktuell informasjon om fagskoleutdanning til arbeidsliv, karriereveiledere, rådgivere og enkeltpersoner. Det er økt etterspørsel etter innlegg på samlinger for rådgivere og karriereveiledere, og disse gruppene er særlig viktige målgrupper for synliggjøring av fagskoleutdanning. Leder og nestleder er aktive på ulike arenaer der utdannings- og kompetansepolitikk diskuteres. Rådets overordnete oppfatning er at satsing på synliggjøring har bidratt fagskoleutdanning er blitt mer synlig på ulike arenaer de siste årene. Andre prosesser de siste årene har også bidratt til det: NOU 2014:14, NHOs kompetansebarometer, Nasjonal strategi for kompetansepolitikkk, Stortingsmeldingen om fagskolen og medias søkelys på arbeidslivets behov for yrkesfaglig kompetanser. Forslag til videre arbeid Det nåværende rådet anbefaler å følge opp aktuelle mål i strategien: styrke informasjonsarbeidet, vektlegge fagskolens historikk og tradisjon; styrke samarbeidet med senter for IKT i utdanningen om fagskoleinformasjon på utdanning.no; fortsette med nyhetsbrevene, jobbe videre ovenfor Kunnskapsdepartemenet for å få øremerkede ressurser til informasjonsarbeid, og da primært i form av en egen stilling som kan arbeide spesielt med dette området. 5

6 Mål 2: Attraktiv karrierevei og hensiktsmessige overganger i utdanningssystemet Langsiktig mål Fagskoleutdanning er en integrert del av utdanningssystemet og en naturlig del av et karriereløp som utvikler seg i takt med arbeidslivets behov. Det er etablert hensiktsmessige og forutsigbare overganger mellom fagskoler og høyskoler/universiteter, der læringsutbyttet som er oppnådd i fagskolene verdsettes i høyskole/universitet, og omvendt. Det er lovfestet en offentlig godkjent gradsbetegnelse for fagskolen. Innsatsområder Gi innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om fagskoleutdanning. Være pådriver for lov- og forskriftsendringer for å sikre hensiktsmessige overganger i utdanningssystemet. Arbeide for at Vocational Diploma formaliseres som nasjonal gradsbetegnelse og vitnemålsmal for fagskoleutdanning gjennom lov- eller forskriftsendringer. Arbeide for å spre Nasjonalt fagskoleråds modell for hensiktsmessige overganger i utdanningssystemet. Bidra til at studentdemokrati blir praktisert og implementert i lov / forskrift. Følge opp vedtak fra ministermøtet i Yerevan om Short Cycle i Bologna-systemet. Bakgrunn for målet Mål 2 henger sammen med mål 1 om å synliggjøre fagskoleutdanning som et tydelig alternativ til høyere utdanning på tertiært nivå, med ulike muligheter for videre utdanning og karriere. Det forutsetter kunnskap om fagskoleutdanning i utdanningssystemet og at det finnes hensiktsmessige og velfungerende overganger i utdanningssystemet. Aktiviteter i perioden Stått til disposisjon for KD for dialog og innspill i meldingsarbeidet. Møte med UHR på ledelsesnivå, samt på rådsnivå i form at generalsekretær for UHR har møtt i rådet ved et par anledninger. Foreslått et felles møte med UHR og SRY, som har blitt positivt tatt imot Innspill til diverse prosesser: o Stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, hvor rådet har spilt inn sin anbefalte modell for overganger mellom fagskoler og høyskoler og omvendt o Ekspertutvaget for karriereveiledning o Stortingssmeldingen om livslang læring og utenforskap Jobbet for å styrke studentdemokratiet i fagskolene. Vurdering av måloppnåelse Rådet har arbeidet med systematisk informasjonsarbeid mot rådgivere og karriereveiledere. Disse gruppene er særlig viktige målgrupper for å øke kunnskapen om fagskole som karrierevei. I ulike innspill til meldingsarbeid og i svar på ulike høringer, blant annet i forbindelse med karriereutvalget, har rådet vektlagt behov for å styrke kunnskapen om arbeidslivets behov for yrkesfaglig kompetanse og om karriereveier innen yrkesfag. Rådet har vært særlig opptatt av arbeidet med stortingsmeldingen og fagskolen og har deltatt på møter med KD og gitt skriftlige 6

7 innspill. I Fagskolemeldingen er rådets innspill tydelig ivaretatt, eksempelvis gjennom temaer som fagskolens egenart, kvalitetsutvikling av fagskolesektoren og forslag til system for overganger mellom fagskoler og høyskoler og omvendt. Forslag til ny fagskolelov var på høring høsten 2017 og vil etter planen bli behandlet i Stortinget våren Fagskolerådet fikk også gjennomslag for behovet for en formell gradsbetegnelse, men ikke i form av Vocational Diploma. Derimot har departementet åpnet for forslag til gradsbetegnelse i høring om ny fagskolelov som ble sendt på høring sommer/høst Forslag til videre arbeid I den neste rådsperioden vil oppfølging og implementering av de mange vedtatte tiltakene i Stortingsmelding Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning og ny fagskolelov være bestemmende for rådets arbeid. Tiltakene dekker et vidt område som dekker alt fra struktur og nivåplassering av fagskolesektoren til kunnskapsgrupplag, utdanningskvalitet, finansiering, studentrettigheter, synlighet, styre, organisasjon og ledelse til overgang fagskole, høyskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt. Å styrke dialogen med UH-rådet og SRY vil være viktig i denne sammenhengen. Mål 3: Kvalitetsutvikling Langsiktige mål Fagskoleutdanningen kjennetegnes av høy kvalitet og relevans for arbeidslivet. Fagskoleutdanningens egenart og kvalitet ivaretas og videreutvikles på sine egne premisser og i takt med arbeids- og næringslivets behov. Innsatsområder Identifisere og prioritere kriterier for kvalitet i fagskoleutdanning. Utvikle målemetoder som har tillit både innenfor og utenfor sektoren. Synliggjøre fagskolens identitet og egenart sammenliknet med annen tertiær utdanning. Følge arbeidet med Stortingsmeldingen om utdanningskvalitet i høyere utdanning. Bakgrunn for målet Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av at fagskoleutdanning blir kjennetegnet av en sterk kvalitetskultur. Nasjonalt fagskoleråd har sett behov for en tydeligere definering av fagskolens egenart i forhold til øvrig teriærutdanning. Rådet har også sett behovet for kriterier for at sektoren skal utvikle kvalitet på egne premisser. Kvalitetsarbeidet har derfor vært et særlig prioritert område for Nasjonalt fagskoleråd i denne perioden, hvor også utvikling av studentdemokrati er ett kvalitetsområde. Andre aktuelle områder vil bl.a. være samarbeid med arbeidslivet, kartlegging av kompetansebehovet i fagskolesektoren, heve den pedagogiske kompetansen til fagskolelærerne i tillegg til tiltak som studiebarometer, kandidatundersøkelser, arbeidsgiverundersøkelser og kvalitetspris for fagskoleutdanning og kartlegging av kunnskapsgrunnlaget for fagskolesektoren. Aktiviteter i perioden Rådet har ferdigstilt første fase av et dokument om kvalitet i fagskoleutdanning For å forankre dokumentet i fagskolesektoren ble det sendt på innspillsrunde til flere fagskolemiljøer før ferdigstillelse. Dokumentet er sendt som innspill ifm temaet kvalitet i fagskolemeldingen og som innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i UH. 7

8 Dokumentet er diskutert med NOKUT som grunnlag for samarbeid om kvalitet i fagskolen. Nedsatt arbeidsgruppe for konferanse våren 2018 om ledelse i fagskolen for å følge opp kvalitetsdokumentet Representasjon i NOKUTs styre og Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Vurdering av måloppnåelse Rådet nedla mye arbeid i utviklingen av kvalitetsdokumentet. Etter rådets vurdering er målsettingen om å identifisere kriterier for kvalitet i fagskoleutdanning nådd, og dokumentet vil danne et godt grunnlag for videre kvalitetsarbeid i sektoren. Særlig kan beskrivelsen av fagskoleutdanningens egenart bidra til bedre forståelse i omverden av hva fagskoleutdanning er. Dukumentet ble spilt inn til Kunnskapsdepartementet ifm. deres arbeid med stortingsmelding om fagskoleutdanning. Videre ble det diskutert på møte med NOKUT om grenselinjen mellom deres og rådets arbeid, og om samarbeid om kvalitet i fagskolesektoren. Med Fagskolemeldingen vektlegges ytterligere utvikling av kvalitet i fagskoleutdanning. Forslag til videre arbeid Dokumentet bør distribueres i sektoren. Rådet anbefaler at det neste rådet lager en strategi for hvordan dokumentet skal gjøres kjent i sektoren som grunnlag for den enkelte fagskoles kvalitetsarbeid. Videre vil det være behov for å videreutvikle dokumentet og gå dypere inn i hvordan kvalitetsarbeidet kan gjennomføres i praksis. Det neste rådet anbefales å styrke samarbeidet med NOKUT om utvikling av kvalitet i fagskolen og nærmere utrede fagskolens kunnskapsgrunnlag. Dette kan blant annet gjøres ved å i fellesskap arrangere et seminar om kvalitet. Rådet anser det som særlig viktig med et godt samarbeid om integrasjon mellom rådets kvalitetsarbeid og NOKUTs studentnære kvalitetsmodell. Dette var også var tema for NOKUTs fagskolekonferanse 2017: Studienært kvalitetsarbeid. Mål 4: Forskning og statistikk Langsiktige mål Kunnskapsgrunnlaget om fagskoleutdanning er betydelig styrket, gjennom forskningsprosjekter, analyser og statistikk. Innsatsområder Bidra til utvikling av nasjonal fagskolestatistikk i samarbeid med SSB, DBH, NOKUT og andre relevante instanser. Fremme forskning på fagskoleutdanning, blant annet om kompetansen og verdiskapningen som fagskoleutdanningen tilfører samfunnet og arbeids- og næringslivet. Arbeide for at Kunnskapsdepartementet viderefører regelmessige kandidatundersøkelser. Arbeide for at NOKUT etablerer studentbarometer eller liknende undersøkelser for fagskolesektoren. Bakgrunn for målet Kunnskapsgrunnlaget om fagskoleutdanning er generelt svakt. Kunnskapsdepartementet utgir en årlig tilstandsrapport basert på fagskolenes innrapporterte data til DBH-F(agskole). Aktiviteter i perioden Deltakelse i Forum for fagskolestatistikk Deltakelse i Referansegruppe for DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) 8

9 Statistikk over fullføringsgrad blant fagskolestudentene ble satt på dagsorden i rådet våren 2016 og tatt videre til DBH-F. Det er gitt flere innspill til KD om behov for regelmessige Kandidatundersøkelser. Rådet har startet et arbeid med å samle kunnskapsgrunnlaget for fagskoleutdanning. Vurdering av måloppnåelse I løpet av perioden er fagskolestatistikken blitt bedre. Rådet har i perioden spilt inn og fått gjennomslag i ulike statistikkfora for bedre samordning av ulike rapporteringsinstanser. I februar 2017 ble en ny kandidatundersøkelse lansert. I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av midler til blant annet å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag om fagskolen, og fagskolemeldingen bebuder også økt forskning på fagskoleutdanning. Forslag til videre arbeid Rådet bør arbeide videre med å definere mangler i kunnskapsgrunnlaget. Blant annet er statistikk om fullføringsgraden blant fagskolestudentene mangelfull. Videre er det behov for mer systematisk kunnskap om hvem som etterspør fagskoleutdanning og hva fagskoleutdanning tilfører arbeidslivet. I møter med NOKUT er også mangel på kunnskap om fagskolens kunnskapsgrunnlag fremhold. Hvor og hvordan utvikles kunnskapen i fagskoleutdanningene? Slike problemstillinger bør prioriteres i kunnskapsutvikling på fagskolens område. Mål 5: Samarbeid med NOKUT Langsiktige mål Det er en god balanse mellom rådgivning, tilsyn og behandling av nye søknader om fagskoleutdanning. Fagskolene har rett til å oppnå institusjonsakkreditering, slik at de raskere kan møte kompetansebehovene i arbeidslivet. NOKUT har styrket sin utredningsvirksomhet om fagskoleutdanning. Personer med utenlandsk utdanning på nivå med fagskoleutdanning kan få denne godkjent i Norge. Innsatsområder Arbeide for at det innføres rett for fagskoler til å oppnå institusjonsakkreditering etter bestemte kriterier. Innlede samarbeid med NOKUT om problemstillinger ved fagskoleutdanningene som bør belyses av utredninger og analyser. Arbeide for at det etableres et system for godkjenning av utenlandsk utdanning på nivå med fagskoleutdanning. Bakgrunn for målet NOKUT er en sentral samarbeidspart for fagskolerådet både når det gjelder godkjenning, kvalitetsarbeid og kunnskapsutvikling. For fagskolene er det en generell utfordring at mangel på ressurser medfører at søknadsbehandling hos NOKUT tar lang tid. Lang behandlingstid står i kontrast til fagskolens krav om å dekke behov i arbeidslivet. Det er også et behov for at NOKUT i større grad vris sine ressurser mot å stilmulere til kvalitetsutvikling og tilsyn av faktisk kvalitet på igangsatte utdanninger, og i mindre grad mot godkjenning av nye utdanninger basert på skriftlig dokumentasjon i forkant av at utdanningene starter opp. 9

10 Aktiviteter i perioden Samarbeidet med NOKUT om deres årlige fagskolekonferanse Innspill til KD om behov for at NOKUT etablerer et system for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning Møte med NOKUT om fremtidige samarbeidsområder, blant annet om kunnskapsgrunnlag. Invitert NOKUT til rådsmøte, der de blant annet presenterte sin modell for kvalitetsarbeid i UH. Initiert dialog om kunnskaps- og kvalitetesutvikling Vurdering av måloppnåelse De siste årene har to nye fagskoler, ved siden av VEA, fått godkjent en fagområdegodkjenning. Høsten 2016 fikk AOF Haugaland godkjenning for å etablere utdanning innenfor helse- og oppvekstfag. Høsten 2017 fikk Høyskolen Kristiania fagområdegodkjenning for fagområdet design, kommunikasjon og teknologi. I 2016 fikk NOKUT i oppdrag fra KD om å etablere et system for godkjenning av utenlansk fagskoleutdanning. Arbeidet er startet, og høsten 2017 ble prosjektet presentert for og diskutert i fagskolerådet. Dialogen med NOKUT er god, og det er enighet om at samarbeid er viktig for begge parter. Fagskolerådet og NOKUT har felles interesser både når det gjelder kvalitetsarbeid, kunnskapsutvikling og om utfordinger knyttet til godkjenning av utdanninger. Et sentralt tema for begge er også nivåinnplasseringen av fagskoleutdanning i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Forslag til videre arbeid Rådet vil fortsette å samarbeide med NOKUT om de årlige fagskolekonferansene. Rådet ser NOKUT som en sentral samarbeidspartner både med tanke på å kartlegge kunnskapsgrunnlaget til fagskoleutdanningen, og å identifisere indikatorer og kriterier som åpner for å løfte lengre fagskoleutdanninger til nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Mål 6: Nordisk og internasjonalt samarbeid Langsiktige mål Nasjonalt fagskoleråd har et godt nettverk av kontakter og samarbeidspartnere på tilsvarende utdanningsnivå i andre land, og bruker dette til å utveksle erfaringer og fremme mobilitet. Innsatsområder Delta i det internasjonale fagskolenettverket Chain5 (europeiske utdanninger på EQF 5 nivå). Besøk til/fra utdanningsmyndigheter i andre land for å få kunnskap om deres fagskoleutdanningssystemer Følge opp samarbeid med SIU Bakgrunn Kompetanser på nivå 5 i EQF er etterspurt i Europa, og rådet ønsker bred kunnskap om dette utdanningsnivået internasjonalt, blant annet kvalitet, organisering og styring. Rådet ønsker også internasjonal kunnskap om høyere yrkesfaglig utdanning generelt, og å holde seg orientert om felles utvikling og utfordringer. 10

11 Aktiviteter i perioden Nasjonalt fagskoleråd er med i det europeiske nettverket i Chain5 og mottar regelmessig nyhetsbrev om utviklingen i Europa Medlemmer av Fagskoleådet deltok på og holdt innlegg på CHAIN5-konferanse i Ålborg i 2016 om rådets kvalitetsarbeid. I tillegg deltok representanter for rådet på CHAIN5-konferansen i 2017 i Slovenia og holdt innlegg om arbeidet med studentrettigheter og fagskolemeldingen. Våren 2016 var rådet på studietur for å lære om det duale utdanningssystemet i Stuttgart, Tyskland. Utviklingen av deres system har klare paralleller til den norske debatten om fagskolen. Det handler om et utdanningskonsept basert på tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, med start i Fra å være et system som UH-systemet ikke ville ha noe med å gjøre, er det i dag en anerkjent utdanning som tilbyr spissede yrkesrettede bachelor- og mastergrader som er svært attraktive. Studentene har nå rett til å studere videre ved de øvrige høyskolene og universitetene. Modellen er i ferd med å spre seg til resten av Tyskland. Høsten 2016 hadde rådet besøk fra Det danske uddannelses- og forskningsministeriet. Temaet var Kartlægning af erfaringer med og perspektiver på styring av de videregående utdanningsinstitutionene (høyere utdanning, hvor fagskoleutdanning inngår). Våren 2017 fikk rådet en innledning fra en engelsk representant i CHAIN5-nettverket om blant annet kvalitetsutvikling og overganger mellom utdanninger på nivå 5 og nivå 6 i en europeisk kontekst, og om god styring og studentdemokrati i England. Vurdering av måloppnåelse Det internasjonale perspektivet gir grunnlag for utvikling i det yrkesfagslige utdanningsfeltet, i fagskolesektoren og for kompetansepolitikk generelt. For rådet gir det mulighet til å følge med på utviklingen i Europa som grunnlag for å bidra til videreutvikling i norsk yrkesfaglig utdanning. Særlig interessant var politisk styring av studieplasser i danske høyere utdanning på grunnlag av arbeidslivets behov. Studieturen til Stuttgart ga mulighet for besøk i både utdanningsinstitujsoner og virksomheter, slik at sammenhengen i det duale systemet ble godt synlig. Via nettverket CHAIN5 og de regelmessige nyhetsbrevene derfra får rådet mulighet til å se hva som foregår på tilsvarende utdanningsnivå i andre land. Målgrupper for CHAIN5 er alle som er involvert i utviklingen av kompetanser på nivå 5 i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Både myndigheter, virksomheter, forskere, tilbydere og studenter er medlemmer av nettverket. Forslag til videre arbeid Fortsette å holde seg orientert og oppdatert om utdanninger på tilsvarende nivå i Norden og Europa, samarbeid med arbeidslivet, deres arbeid for kvalitetsutvikling, og hvordan de samspiller med det øvrige utdanningssystemet nasjonalt og internasjonalt. Til gjengjeld bør rådet formidle og dele våre erfaringer fra fagskolereformen. Mål 7: Finansiering av fagskoleutdanning Langsiktige mål Det er etablert en bærekraftig finansieringsmodell for å sikre at fagskolene kan utvikle og tilby utdanning av høy kvalitet, som er i tråd med behovene til arbeidslivet. 11

12 Finansieringssystemet for fagskoleutdanningene hviler på prinsippet om reell kostnadsdekning, inkludert midler til utvikling av nye tilbud. Studenter som fullfører og består fagskoleutdanning har rett til stipend på lån til skolepenger på tilsvarende vis som utenlandsstudenter. Innsatsområder Møte politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og KUF-komiteen for å diskutere prinsippene for en ny finansieringsmodell. Arbeide for å samordne all finansiering av fagskoler under én finansieringsordning under Kunnskapsdepartementet, og at det innføres en egen programkategori for fagskoler i statsbudsjettet. Bakgrunn Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av at fagskolesektoren er dimensjonert for å svare på behovene i arbeidslivet og utvikle nye tilbud basert på etterspørsel etter kompetanse. Det er behov for en finansieringsmodell som stimulerer til utvikling av nye tilbud og som ivaretar høye krav til kvalitet. Aktiviteter i perioden Finansiering av fagskolene ble viet stor plass i rådets høringssvar av NOU 2014:14 Fagskolen, et attraktivt utdanningsvalg. Finansiering ble også spilt inn direkte til statsråden høsten 2015, både på møte høsten 2016, og skriftlig i etterkant av møtet også som en del av arbeidet med fagskolemeldingen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 sendte Fagskolerådet et notat der det uttrykte positiv støtte til at tiltak i fagskolemeldingen ble fulgt opp i budsjettet, men ga samtidig uttrykk for hva som bør følges opp i senere budsjetter. Rådet var representert under stortingets høring av statsbudsjettet. Vurdering av måloppnåelse Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av at fagskolene har like rammevilkår og ressurser til å utvikle fagskoleutdanningene. Finansiering ble gitt stor plass i høringssvaret til NOU 2014:14. I statsbudsjettet for 2017 har bevilgningene til utvikling i fagskolen økt betraktelig. Med Fagskolemeldingen ble det vedtatt en ny felles finansieringsordning basert på både grunntilskudd og resultatbasert tilskudd samlet under Kunnskapsdepartementet. I statsbudsjettet for 2018 er det lagt opp til en økning med 1275 studieplasser i perioden Men fortsatt gjenstår det å sikre en finansiering av fagskoleutdanning på et dokumentert kostnadsnivå, samt at en stor andel av fagskolestudentene ikke nyter godt av en offentlig finansiering. I den sammenheng er heller ikke målet om at studenter som fullfører og består fagskoleutdanning får rett til stipend på lån til skolepenger på tilsvarende vis som utenlandsstudenter. Forslag til videre arbeid Det blir viktig for rådet å komme med konstruktive innspill til de framtidige budsjettbehandlingene og arbeide for en opptrappingsplan for studieplasser for fagskoleutdanning. Videre må rådet arbeidet for at finansieringssystemet for fagskoleutdanningene hviler på prinsippet om reell kostnadsdekning, inkludert midler til utvikling av nye tilbud. For studenter som ikke nyter godt av offentlig finansiering vil det også være viktig å arbeide for at studenter som fullfører og består fagskoleutdanning har rett til stipend på lån til skolepenger på tilsvarende vis som utenlandsstudenter. 12

13 3 Rammevilkår, samarbeid og prioriteringer I 2015 fikk NIFU i oppdrag av Kunnskapsdepatrementet å evaluere Nasjonalt fagskoleråd. Våren 2016 kom rapporten. Rådet har hatt den på dagorden og tatt den til etterretning. Rammevilkår Kompetanse Norge er sekretariat for Nasjonalt Fagskoleråd og stiller ressurser til rådighet for rådet i form av ca ett årsverk til sekretærarbeid for rådet, samt støtte til andre administrative oppgaver knyttet særlig til budsjett of informasjon..i tillegg har rådet ca til eget budsjett. I løpet av perioden er sekretærfunksjonen blitt fordelt på to personer. Det har medført at funskjonen er blitt mindre sårbar og at kompetansen om fagskolen er spredt på flere. I møte mellom Kompetanse Norge og rådet er det også diskutert at Kompetanse Norge kan ta en rolle også med å bidra i kunnskapsutvikling om fagskolesektoren, både knyttet til utredninger og statistikk. Dette har foreløpig ikke utkrystalliert seg i konkrete prosjekter. I forbindelse med fremtidig organisering av fagskolesektoren har sekretariatet vært et sentralt tema. Sektoren ønsker et felles sekretariat for Fagskolerådet og de nasjonal fagsrådene. Å arbeide for økte rammer til et funksjonelt og hensiktsmessig sekretariat vil være avgjørende for den koordineringenn av sektoren som både kunnskapsdepartementet og sektoren selv ønsker. Rådet har hatt tradisjon for i hver periode å dra på én studietur til utlandet og ett besøk til en norsk fagskole. Studieturene har tatt store deler av budsjettet, men har vært prioritert ut fra en Vurdering av at de har bidratt til nyttig kunnskap om kompetanser og utdanninger på nivå 5 i EQF. I tillegg har de bidratt til å styrke relasjonene innad i rådet. Det kan likevel være grunn til å vurdere andre måter å få kunnskap om internasjonal utdanning knyttet til yrksfaglige utdanninger på NKR nivå 5. Frigjorte midler vil dermed kunne brukes til å styrke andre innsatsområder. Samarbeid Internt i rådet har det siden opprettelsen utviklet seg et godt samarbeid mellom de ulike partene. Inntil 2016 var arbeidet basert på konsensusprinsippet, etter rådets egen vurdering en nødvendighet for et relativt nyoppstartet råd å etablere god dialog og samarbeidskultur. Etter at rådet har blitt mer etablert har rådet konkludert med at konsensusprinsippet står i veien for en aktiv pådriverrolle. Derfir har rådet bestemt å gå bort fra konsensusprinsippet. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan håndtere uenighet i forbindelse med høringer. Det kan være behov for å lage retningslinjer for hvordan uenighet skal håndteres når rådet skal avgi andre typer uttalelser eksternt. Rådet har hele tiden hatt som ambisjon å ta en proaktiv rolle i utviklingen av fagskolen og ha et bredt samarbeidsfelt. I den forbindelsen har rådet invitert departementene som har interesser eller eierskap til fagskoleutdanning til rådsmøte. Rådet ønsker også mer samarbeid med Universitets- og høyskolerådet (UHR) og Samarbeidsrådet for yrkesfag (SRY), og har invitert begge til rådsmøter. Til nå har det ikke vært noe formelt samarbeid mellom Nasjonalt fagskoleråd og de ulike utvalg og fagsråd i fagskolesektoren. Dialogen har foregått indirekte ved at representanter fra disse også sitter i Nasjonalt fagskoleråd. Et sterkere samarbeid i sektoren har vært et sentralt tema i 13

14 workshopene om fremtidig organisering av/i sektoren. Det første målet for samarbeidet er samlokalisering av sekretariatene for Fagskolerådet og de nasjonale fagrådene og utvalgene. Prioriteringer NIFUs evaluering konkuderer med at rådet har vært mer opptatt av utdanningspolitikk og fagskolens plass i utdanningssystemet enn av faglighet. Rådet mener selv at fagskolens uklare plass har gjort denne prioriteringen nødvendig. Arbeidet med hensiktsmessige overganger i og mellom utdanningene har vært del av prioriteringen. Med fagskolemeldingen ser rådet at dette arbeidet har gitt resultater. Når det gjelder valg av saker generelt, har det å gi innspill til kunnskapsutvikling vært et annet av rådets prioritert områder. Samtidig begrenses dette ved at kunnskapsgrunnlaget er svakt. Det avtroppende rådet anbefaler at rammevilkår, samarbeid og kunnskapsutvikling er prioriterte områder i det videre arbeidet. 14