FORSVARETS FORUM NR 4 14 APRIL KULDE. Minst 80 soldater pådro seg frost- og kuldeskader i fjor. SIDE 38 INTERPRESS NORGE. ISSN X Kr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARETS FORUM NR 4 14 APRIL KULDE. Minst 80 soldater pådro seg frost- og kuldeskader i fjor. SIDE 38 INTERPRESS NORGE. ISSN 0809-845X Kr."

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 4 14 APRIL RETURUKE 18 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Minst 80 soldater pådro seg frost- og kuldeskader i fjor. SIDE 38 KULDE

2

3

4 fotoreportasje I skogen på Rødsmoen tar Gunnar Filtvedt like mange avgjørelser som en jagerflypilot. 4 APRIL 2014 HOGSTPILOTEN APRIL

5 fotoreportasje forsvarsskogen Forsvarets skogdrift Forsvarsbygg forvalter dekar skog og utmarksressurser, noe som gjør eta ten til en av landets største skogs- og utmarksforvaltere. Arealet eies av Forsvarsdepartementet. Årlig hogstkvantum er på rundt kubikkmeter. Årlig tilvekst er kubikkmeter. Glommen Skog AS, som har rammeavtale med Forsvarsbygg, utfører oppdragene. Det gjelder både skogdrift og omsetning av tømmer. Bruttoomsetning er 7 8 millioner kroner. Forsvarets prinsipp er at militære behov og miljøkrav skal prioriteres foran hensyn et til økonomisk resultat. Bruksområder for tømmeret er blant annet plank, laftetømmer, gjerdestolper og massevirke til papp/kartong. Noe tømmer går til biovirke/brensel, som for eksempel brukes til å varme opp byggene i Rena leir. AUTOMATISK: Hogstmaskinen gjør trær til tømmer på sekunder. Gunnar Filtvedt styrer maskinen med en spake i hver hånd. SORTERING: Tømmeret merkes og stables alt etter hvor det skal sendes og hva det skal brukes til. Dette skal det bli småplank av. Det knaker og braker. Furu etter furu går over ende. Et stort monster er «på vei»... det er skrekkfilmtendeneser på Rødsmoen skyte- og øvingsfelt utenfor Rena leir. Men det er en skogbruksmaskin som buldrer og bråker, og inne i metallmonsteret sitter Gunnar Filtvedt (bildet). Med en joystick i hver hånd styrer han 320 hestekrefter som feller, kvister, kapper, merker og sorterer trærne. Trærne blir til tømmer i løpet av sekunder. Svenske skogforskere mener vi gjør like mange vurderinger som en jagerflypilot i kamp. Maskinen er blind, og jeg må ta beslutninger hele tiden. Grana jeg felte nå, har et par småskader og er litt buet. Det vil ikke sagbruket lage plank av, så den går til massevirke, sier hogstpiloten Filtvedt som er daglig leder av G.M. Skogdrift. Beslutninger. Hvert år tas det ut over kubikkmeter tømmer fra skoger der Forsvaret er grunneier. Forsvarsbygg tar seg av forvaltningen og leier inn skogentreprenører til selve driften. Filtvedt har ryddet traseer for stridsvogner, han har avskoget flater til nedslagsfelt og ryddet gater for at antenner skal få bedre kontakt. Det er en utfordring med alle soldatene som fyker rundt i skogen. Jeg må følge ekstra nøye med. En gang kom vi over en soldat som gjemte seg i granbaret. En annen gang ble det slått opp telt i hogstfeltet mens vi har holdt på, forteller han. Løpende kontakt med skytefeltadministrasjonen på Rena er nødvendig så de hele tiden vet hvor han er og hva han driver med. Miljøkrav. I Forsvarsbygg er det to som jobber med skog- og utmarksforvaltning. Ole Martin Nyberget er én dem. Vi foretar planleggingen av alle typer tiltak, fra vanlig hogst til rydding rundt festninger, forteller han. Planene blir koordinert med Forsvaret, kommuner, fylker og andre som kan ha interesser i tiltaket som skal utføres. Firmaer som har rammeavtale, sørger for hogsten og for at vi får best mulig omsetning på tømmeret, sier Nyberget. Skogdriften følger krav og regler for hvordan skogbruket skal drives. Det kan for eksempel gå på biotoper vi skal holde oss unna, maksimal størrelse på bekker vi kan krysse, og «evighetstre» som aldri skal felles, sier Nyberget. Forsvaret har også valgt å sette strengere miljøkrav på sine arealer sammenlignet med de fleste private. Det går i første rekke på at vi har avsatt større arealer til ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturminner, sier han. Spor. Den milde vinteren gjør at skogbruksmaskinene setter dype spor etter seg i terrenget. Gunnar Filtvedt peker: Er sporene 30 cm dype og over ti meter lange, skal det pyntes opp i ettertid. Forsvaret er stren ge på miljø, og vi blir gått i sømmene av man ge. Men vår jobb er ikke ferdig før området er ryddet, plantet og ny skog har begynt å vokse, sier han. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 6 APRIL 2014 APRIL

6 innhold FORSIDEN: Soldater sjekker tærne for skader under Cold Response. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Her er «papirflyet» Flyet som «aldri blir noe av» flyr nå daglige tokt. 28 kultur Freden senker seg Riksantikvar Jørn Holme vil frede mer av festningene. 66 FOTO: ARNE FLAATEN aktuelt Tett på Afghanistan Anders Sømme Hammer og Carsten Jensen vil ha debatt om Afghanistan. 34 FOTO: ARNE FLAATEN aktuelt En gang til Ingrid Omnes Amundsen (f.v.), Randi Nesset og Kristina Halvorsen måtte på tre ukers «rep». 20 FOTO: ARNE FLAATEN Kort fortalt 11 Redaksjonell kommentar 12 Kalender 13 Ledelsen 14 Trøbbel i vernetjenesten 17 Klipp 20 Amerikastøtten 27 Sydspissen til Tett på Afghanistan 50 Den nye sjø-sjefen 54 Utland 58 Meninger 60 Mediegruppen 61 Tillitsmannsordningen 62 Forsvaret og jeg: Trude Drevland 64 Miniportrett: Hanne Johnsløv 68 Film, bøker og spill 70 Miks 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. MARS «Jens Stoltenberg er en god samtalepartner for de som skal ruste opp i Nato» ASLAK BONDE Kommentator 8 APRIL 2014 APRIL

7 kort fortalt Berget fraktebåt I liten storm og sju-åtte meter høye bølger klarte KV Harstad å sette om bord personell i frakteskipet «Fosenbulk». Dermed ble det forlatte skipet berget før det drev i land på trøndelagskysten. En krevende operasjon under tøffe forhold. Slik beskrev vaktsjef Pål Bratbak i Kystvakten situasjonen overfor Adresseavisen. Fraktebåten hadde fått motorstopp og mannskapet ble evakuert. Tre fra Kystvakten klatret om bord i havaristen og fikk festet sleper. Deretter fikk de motoren i gang igjen. Nytt Balkan-prosjekt Målet er å bidra til stabilitet i Bosnia-Herce - go vina og på Vest-Balkan, sier Geir Myrseth i Forsvarsdepartementet. Han var på plass i Sarajevo da det britisk-led - ede prosjektet «Preventing Sexual Violence Initiative» ble lansert 28. mars. Utenriksminister William Hague sto for åpningen. Norges ambassadør Vibeke Lilloe holdt innlegg, det gjorde også FN-representant Angelina Jolie. Norge skal bidra med midler, og dette er et av flere prosjekt er innenfor sikkerhetssektorreform på Balkan som Utenriks- og Forsvarsdeparte ment - et støtter. I begynnelsen av mars var norske myndigheter med på å avslutte et Nato-ledet omskoleringsprogram for tidligere offiserer i Bosnia-Hercegovina. Det nye prosjektet er toårig og hensikten er å gi opplæring til bosnisk militært personell for å forebygge og håndtere seksualisert vold i forbindelse med konflikter. Det kan bli aktuelt å bidra med norsk kompe - tanse på området. Spesialsoldater bistod Ni sivile mistet livet da terrorister angrep Sere na hotell i Kabul den 20 mars. Fire personer smuglet med seg våpen inn på hotellet og begynte å skyte i restauranten. Det afghanske kontraterrorpolitiet i Kabul kom til stedet. Angriperne ble skutt og drept. Norske spesialsoldater som har veiledet og trent opp enheten bistod under operasjonen. Solgte for 408 millioner I 2013 solgte Forsvarsbygg Skifte eiendom forsvarseiendommer for 408 millioner kroner. Av dette ble 197 millioner ført tilbake til Forsvarsdepartementet, mens 154 millioner ble brukt til riving, sikring og miljøsanering. Blant de største prosjektene fra fjoråret var opprydding i tidligere skyte- og øvingsfelt i Steinkjer, Ørland og Kristian sand kommuner. Siden 2002 har salg av eiendom gitt Forsvaret en ekstrainntekt på 3.2 milliarder kroner, ifølge Marit Jakobsen Leganger som er direktør i Skifte Eiendom. EN AV TI: Lena Hansteensen tok førstegangstjeneste i Den gang var det mellom åtte og ni prosent kvinner blant de militært tilsatte. Nå er det ti. ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Kvinnespranget For første gang er ti prosent av de militært tilsatte kvinner. Vi må feire de seire vi får, men det er selvfølgelig et stykke igjen til vi kan slå fast at Forsvaret framstår som en like attraktiv arbeidsplass for både kvinner og menn, sier oberstløytnant Hilde Solheim i Forsvarsstaben. Lenge har jenteprosenten ligget på mellom åtte og ni. Nå er det økende interesse for befalsutdanning hos jentene, og de trekker inn i tjenestefelt som tidligere appellerte mest til menn. Tall for februar 2014 viser at for første gang er kvinneandelen blant de militært tilsatte på ti prosent. Av de sivilt tilsatte er hver tredje kvinner, slik at den totale kvinneandelen ender på 17 prosent. Solheim kan også glede seg over at andelen kvinner i førstegangstjeneste øker: 14 prosent er kvinner, og det har vært en merkbar økning i antall kvinner klassifisert som tjenestedyktige. Solheim tror omdømmekampanjen, kjønnsnøytral sesjonsplikt og gode rekrutterings- og seleksjonsprosesser bidrar til å øke andelen, men advarer mot å tro at allmenn verneplikt automatisk vil føre til en endring i førstegangstjenesten. Hun mener ledere må gå foran som gode eksempler. En Oxford-studie viser at menn i Forsvaret over 30 år er mer positive til likestilling enn menn i samme alder utenfor Forsvaret. Jeg tror engasjerte ledere er langt viktigere enn ambisiøse måltall, sier Solheim. Oxford-studien er laget i samarbeid med professorene Ulla-Britt Lilleaas og Michael Kimmel, på oppdrag fra Forsvarsdeparte - mentet. Den konkluderer også med at fellesrom, hvor begge kjønn sover sammen, kan fremme integrering av unge kvinner og forebygge trakassering. Studien avdekker samtidig at trakassering av kvinner fortsatt foregår. Vi skal gå nøye gjennom rapporten for å se på hvordan funnene kan brukes, til å utvikle nye tiltak for å bedre forholdene for kvinner, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. NB! 316 kvinner har søkt opptak til Jegertroppen og er med i kampen om å bli Norges første kvinnelige spesialsoldat. TORBJØRN LØVLAND GRO ANITA FURREVIK F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for - midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Operasjon Sjøsprøyt Kvartermesteren var min første sjef i Forsvaret. Den første og den beste. Jeg hadde gruet meg en hel natt på nattoget fra Oslo til Stavanger da jeg ankom KNM Harald Hårfagre i sivil. Der sto jeg på appellplassen med en liten koffert sammen med mange hundre andre nye rekrutter. Det ble ikke bedre da jeg endte på ti-mannsrom med ni bergensere. De omtalte ikke akkurat «oslofolk» med noe særlig varme i stemmen. Så kom troppssjefen, en ung kar kanskje et par år eldre enn oss. Han viste at han brydde seg, han viste at han så den enkelte. Både når vi gjorde noe bra, og når det ikke gikk. Han fikk oss til å gjøre mer enn vi trodde. Kjedelig eksersis ble ikke så kjedelig etter hvert. Kvartermesteren dro oss med på kino. «Operasjon Sjøsprøyt» den norske filmkomedien fra 60-tallet var gått litt ut på dato allerede den gangen, men det funket: En gjeng uregjerlige studenter, fiskere og verkstedarbeidere ble et sammensveiset team som fikk til noe sammen. Kvartermesteren stilte krav, men kombinerte det med morsomme oppmuntringer som fikk oss til å gjøre mer enn vi kunne. De fleste av oss klarte til og med marsj - merket, noe som for min egen del hadde vært helt usannsynlig bare måneder i forveien. Etter snaut to måneder var rekruttskolen over. Siden møtte jeg flere dyktige offiserer, men også noen som definitivt hadde 20 år siden redaksjonelt «Den første troppssjefen har preget min holdning til Sjøforsvaret for livet» Slappfisker ble straffet hardt i Heggelia. Soldater som ikke klarte kravet på 3000 meter løping eller andre militære ferdighetstester ble utestengt fra en uke med voksenopplæring. Dette er et brudd på tjeneste - reglementet, hevdet tillitsvalgt Ulf Tore Isaksen. I årevis hadde norsk militærpoliti ulovlig promilletestet Forsvarets personell. Dette kom frem i en oppsiktsvekkende og rettskraftig dom. Forsvarsdepartementet måtte dermed sette i gang arbeidet med å endre loven. fått mer enn én stripe for mye. De burde egentlig ikke hatt noen. Men den første troppssjefen hadde preget min holdning til Sjøforsvaret for livet. Ingen drittsekker i uniform har siden kunnet ødelegge den. Jeg har vært med på litt av hvert i Forsvaret, både i uniform og i sivil. Men når jeg ser flotte ungdommer i Sjøforsvarets mørkeblå, kan jeg ennå kjenne på stoltheten fra den gangen jeg selv bar uniformen. Da tenker jeg på kvartermesteren i takknemlighet og hva han og mange andre flotte sjefer har betydd for mannskapene. Det er 40 år siden jeg første gang tok på meg Sjøforsvarets uniform et lite jubileum er jo det store jubileumsåret. Vi markerer Grunnlovsjubileet, men også Sjøforsvarets 200-årsjubileum. Norge er en sjøfartsnasjon. Fra vikingenes tid fram til i dag med fiske, shipping, olje- og gassutvinning har havet vært viktig for alle nordmenn. I månedene som kommer, vil mange skrive og si mye om betydningen av å ha et godt sjøforsvar. Selv vil jeg nøye meg med å takke befalet, dere som har behandlet menige med respekt og lært oss noe vi kunne ta med videre. Derfor har Sjøforsvaret en høy stjerne i mange hjem. Kvartermestere, admiraler, og alle andre i mørkeblått: Gratulerer med jubileet! 50 år siden I forbindelse med 150-årsjubileet for tilblivelsen av Grunnloven ble Professor Sverre Steen intervjuet og kunne fortelle om historien rundt milepælen i norsk historie. Han kunne blant annet fortelle at hele 33 av 112 eidsvollsmenn kom fra hær og flåte. Soldater utkalt til repetisjonsøvelse var i harnisk over hva de ble brukt til. Ombudsmannen var i harnisk over rapporter om at soldater mente øvelsen var en eneste stor vits, og at de var satt til oppgaver som rydding og vedlemping. 10 APRIL 2014 APRIL

8 dette skjer april ledelsen MØTE OG SEMINAR 7/4: Politidirektøren om Gjørv-kommisjonen i Oslo mil. samfund. 8/4: E-tenesta og EOS-utvalet sin rapport i Stortinget. 8-9/4: Seminar om krigsseilere, Kristiansand 8-9/4: Nordisk forsvarsministermøte i Tromsø. 8-10/4: Seniorkurs i Oslo. 9-10/4: Ammunisjonsseminar Bardufoss. 23/4: Nupi-seminar om Noreg i ei geopolitisk brytningstid /4: CBRN-konferanse på Sessvollmoen. 24/4: Seminar i Oslo om atomavtalen med Iran. 24/4: Seminar i Oslo om å førebyggje misleghald. 25/4: Christie-konferansen om risikosamfunnet i Bergen. 28/4: Grunnloven og krigen tema i Oslo mil. Samfund /4: FFI-symposium om samhandling i nettverk /4: Geokonferanse i Oslo. 6/5: Konferanse i Oslo om sikring av bygg. KULTUR 8/4: Oscarsborg fredast. 10/4: Stabsmusikken, KORK og Oslo Domkor i Oslo domkyrkje. 11/4: Musikalske påskenøtter på Trondheim byscene. 11/4: Konsert med Gardemusikken på Lillehammer. 12/4: Sjøforsvaret markerer 200 år i Bergen. 25/4: Stabsmusikken med marsjkveld i Ridehuset, Oslo. 28/4: Familiekveld om grunnloven og soldaten i Oslo mil. samfund. 6/5: Start Norsk Militær Tattoo i Oslo. IDRETT 26/4: NROF si vårtevling i skyting, Setermoen. 4/5: Mosesstafetten på Oscarsborg. 6/5: NM-finale innebandy Kolsås. ØVINGAR 11/4: Avslutning Frisian Flag i Nederland /4: Urban Viking i Nederland. ANDRE HØGDEPUNKT 6-11/4: Krigsskoleopptak i Oslo. 8/4: Wikileaks-foredrag i Oslo Spektrum. 9-10/4: Forsvarssjefen vitjar kollegaen sin i Helsinki. 11/4: Open gardeleir /4: Forsvarsministeren vitjar den tyske kollegaen sin. 22/4: Framlegging av Forsvaret sin årsrapport /4: Landsmøte i NVIO, Oslo. 26/4: Auksjon på Lillehammer /4: Forsvarsministeren vitjar den britiske kollegaen sin /4: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Bardufoss og Rena. 30/4: NVIO startar veteranstafett. 5/5: Medaljeseremoni OP RECSYR i Bergen. 12 APRIL 2014 NOREG PÅ LANGS: Bjørn Næss og NVIO med bodstikke og bubil. FOTO: XXXXXXXXX Veteranstafett frå sør til nordaust Mange av dei som møtte på Eidsvoll for 200 år sidan, hadde militær bakgrunn. Fleire var krigsveteranar. Det vil Noregs Veteranforbund for Internasjonale Operasjonar (NVIO) mark - ere med ein to månader lang stafett frå Lindesnes til Vardø. Karane i Eidsvoll-forsamlinga var ein ressurs, og det er også dagens veteranar. Det vil vi markere ved å sy saman ein to måna - der lang stafett. Vi skal i ein dekorert campingbil bringe ei bodstikke oppover Noreg og stanse for lokale arrangement i dei fleste kommunane undervegs, fortel rådgjevar Bjørn Næss i NVIO. NB: Samarbeid. Tåkeluren på Lindenes fyr vil etter taler og underhaldning siste dagen i april markere starten på Grunnlovsstafetten. Det blir i alle fall rundt 70 stoggar på ruta nordover, den første i Vigeland. NVIO samarbeider med Norske Reserveoffiserers Forbund, Forsvarets Seniorforbund, Veteranforbundet SIOPS (skadde i internasjonale operasjonar) og lottene og dreg sjølvsagt inn lokale veteranforeiningar undervegs. I hovudsak følgjer vi hovudvegane. Vi tar E18 til Oslo der vi på veterandagen 8. mai skal vere med på markeringa på Rådhusplassen og Akershus festning. På kvelden er stafetten på Bæreia veteran - senter. På 17. mai er vi på Dovrefjell, der det er ei stor nasjonal markering av 200- årsjubileet for Grunnloven, fortel Næss. Kopi. Den 28. mai blir det markering med mange veteranar i Nidarosdomen. Dagen etter er det Rinnleiret, og 28. juni avsluttast det heile på Vardøhus festning. Program - met blir nok ikkje likt på kvar stans, det vil variere frå det heilt enkle til litt meir på - kosta med dans og musikk. NVIO vil bringe med seg ein kopi av ei bodstikke frå 1814, med tekst frå dagens stortingspresident Olemic Thommessen. Det skal også samlast inn pengar til stift - inga Veteranhjelp. Alle operative militære avdelingar langs ruta er invitert, irekna Heimevernet. Eit par stader undervegs blir det alternativ transport for bodstikka: rafting på Saltdals - elva og kanskje båt både frå Fauske og over Varangerfjorden. TORBJØRN LØVLAND Til 24. august står utstillinga om Kongefamilien si flukt frå nazistane på Forsvarsmuseet i Oslo. Øvelsen har en viktig strategisk dimensjon for forsvaret av Norge. Cold Response 2014 Jeg fulgte øvelse Cold Response nøye, både ved to inspeksjoner og gjennom daglige rapporteringer. Hovedinntrykket fra øvelsen er meget godt, og jeg fikk et svært godt inntrykk av innsatsen som ble lagt ned av norske og allierte soldater. Evalueringen i etterkant av øvelsen vil gi en mer utdypende analyse av måloppnåelsen, men jeg vil likevel trekke frem to aspekter som gjør at jeg allerede nå vil si at Forsvaret har oppnådd den strategiske hensikten med øvelsen. Det første er at 9000 norske soldater øvde på Forsvarets kjerneoppgave, nemlig å forsvare landet mot væpnet angrep. I det daglige ivaretar Forsvaret norsk suverenitetshevdelse og overvåkning i tillegg til myndighetsutøvelse i våre havområder. Vi er alltid beredt til å bidra til den generelle samfunnssikkerheten, om det er flom eller storbranner som rammer landet. Forsvaret er også klare til å håndtere terroranslag, og vi løser daglig et bredt sett med oppgaver i internasjonale operasjoner. Fundamentet for alle disse viktige bidragene til norsk og internasjonal sikkerhet er at Forsvaret er trent for å forsvare landet. Gjennom Cold Response øver de taktiske avdelingene underlagt Forsvarets operative hovedkvarter på å forsvare landet i et høyintensitets scenario under nordnorske vinterforhold. Mestrer vi dette, har vi også det beste utgangspunkt for å løse våre øvrige oppgaver. Det andre aspektet er den internasjonale dimensjonen. Cold Response er en viktig øvingsarena for våre allierte og partnere. Forsvaret av Norge er basert på vår alliansetilknytning. Samøvinger i Norge styrker alliansens evne til å bidra til forsvaret av Norge. Nord- Norge utgjør dessuten et fantastisk militært klasserom som gir unike øvingsmuligheter. Det å tilby dette klasserommet til allierte avdelinger styrker forholdet oss i mellom og skaper samtidig internasjonalt fokus på de strategisk viktige nordområdene. I tillegg bidrar også en slik vinterøvelse til å fremheve norske soldaters ferdigheter innenfor vinterkrigføring, noe som styrker vår anseelse blant våre allierte. «Nord-Norge utgjør et fantastisk militært klasserom» Jeg har under mine inspeksjoner registrert at både norske og internasjonale soldater har vært i stand til å respondere kraftfullt ikke bare i kulde og snø, men også i stormkast og striregn. Og jeg har sett denne innsatsen utspille seg i et meget godt samarbeid både mellom medlemmene i Nato-alliansen og våre partnere som deltok. Foruten meget verdifullt øvingsutbytte på enkeltmanns- og avdelingsnivå har Cold Response også en viktig strategisk dimensjon for forsvaret av Norge. Jeg vil derfor takke alle for den innsatsen dere har lagt ned i øvelsen, og jeg håper at vi klarer å ta med oss innsatsen og erfaringene vi nyss har høstet, inn i det gryende arbeidet med Cold Response HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef

9 14 APRIL 2014 kjapt om Vernepliktsminner Navn: Mads Berg (47) Stilling: Historielektor ved Forsvarsmuseet Hvorfor skal dere nå lage en minnebok? Fordi bøker lagres på en annen måte enn elektroniske data. Vi inviterer de som har gjort førstegangstjeneste til å sende oss sine minner. I anledning grunnlovens 200- årsjubileum vil vi høre fra dem med støvlene på, altså historien sett nedenfra. Vi tar imot historier fra gammel og ung. Finnes det mange opplevelser? Jeg tenker at alle sitter på erfaringer fra førstegangstjenesten. Morsomme og mer alvorlige episoder. Til sammen kan det bli en interessant materie å dykke ned i. Her om dagen fikk jeg eksempelvis en tolv år gammel dagbok fra Porsangmoen. Hvor mange historier satser dere på i boka? Det er satt opp ti temaer, og hvis vi får på hver, har vi noe å jobbe med. Drømmen er jo å drukne i historier. Blir minneboka en salgssuksess? Gjerne det, men det ligger ikke kommersielle tanker bak. Vi gjør dette for å formidle forsvarshistorie. Kanskje blir dette en bok à la Forsvarsmuseet sine småskrifter på 80 til 150 sider. Med bilder. Og fotoarkivet har lite hverdagsmotiver. Vil du bidra, må du sende tekst og bilder til e-postverneplikts - innen april er over. TORBJØRN LØVLAND Jeg er i Faryab der det i dag har vært 5 skuddvekslinger i 4 ulike distrikter. Skulle gjerne hatt tidligere forsvarssjef Sverre Diesen FOTO: ARNE FLAATEN Skikkelig lurt av oss å mure igjen alle kystfort, selge marinebaser og legge ned militær infrastruktur i Nord-Norge. #Putin Vernetrøbbel Først etter at Forsvarets nye assisterende hovedverneombud ble presentert, fikk søkere til vervet vite om avgjørelsen. Det var på Kiel-ferga Color Fantasy at Forsvarets nye assisterende hovedverneombud (AssFHVO) Merete Fagerbekk ble presentert for verneombud, HMS-ansvarlige og andre tillitsvalgte under et seminar med rundt 60 deltakere i slutten av februar. I Kiel-båtens største forsamlingssal satt flere søkere. Vervet var lyst ut som en ordinær jobb for å lokke til seg gode kandidater fra hele Forsvaret. For søkerne kom presentasjonen totalt overraskende, de var ikke informert på forhånd om at valget var gjort tre uker tidligere. Ført bak lyset. Nå reageres og mumles det blant Forsvarets mange verneombud, særlig fordi det ble gjennomført en tilnærmet ordinær tilsettingsprosess, og deretter at vervet gikk til Fagerbekk som ikke hadde søkt. Prosessen har ikke vært god. Vi erkjenner fullt ut tjenestemannsorganisasjonenes rett til å utpeke både hoved- og assisterende hovedverneombud, påpeker Thomas Hansen, som er Hærens hovedverneombud. Men, og det er flere store men: Det er viktig at prosessen rundt denne type valg blir god slik at den som får jobben, kan gå med hevet hode og få anerkjennelse og støtte i verneorganisasjonen. Dessuten må erfaring som hovedverneombud vektlegges i større grad i fremtiden, mener Hansen. Flere av verneombudene i Hæren hadde søkt jobben. Når det blir sett bort fra søkerlista, og vi i tillegg ikke blir informert på forhånd, føler jeg at jeg er ført bak lyset, sier en av søkerne F har snakket med. Vedkommende mener motivasjonen for å søke en eventuell neste gang er totalt borte. Det slår meg at #luftforsvaret har #båtlue, #Hæren bruker #loslue mens sjøforsvaret bruker #alpelue... #forvirret Prosessen ved utlysingen av vervet var god, og jeg fikk forståelse for at organisasjonene la kraft i å få en dyktig medarbeider til vervet, sier vedkommende. Tar kritikk. Thomas Norman Hansen har 150 verneombud i Hæren bak seg når han i ganske skarpe ordlag har orientert Forsvarets sentrale hovedverneombud Roger Jakobsen om hvordan prosessen rundt valget oppfattes ute på gulvet. Man blir forbannet, erkjenner han. De tillitsvalgte peker på at valget av Fagerbekk var enstemmig. I møter i januar ble ikke organisasjonene enige om hvem de skulle velge. Da fikk Norsk tjenestemannslag (NTL) Forsvaret i oppgave å lete etter en person som de kunne enes om til stillingen. Jeg ser at dette kan oppfattes som uryddig for søkerne. Det er uakseptabelt at de ikke ble informert om valget før informasjonen kom på Kiel-ferga. Men det var selvsagt en forutsetning at organisasjonene informerte sine søkere Valg av verneombud Reguleres av Arbeidsmiljø - loven. De ansatte i bedriften skal velge. I Forsvaret overlates valg av hovedverneombud og assisterende hovedverneombud til organisasjonenes tillitsvalgte fra Befalets fellesorganisasjon, Norges Offiserforbund, Norsk Tjeneste mannslag - Forsvaret, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Personellforbundet, Krigsskoleutdannedes Offiserers Landsforening, NITO, Fellesforbundet og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon. VERNEOMBUD: Thomas Norman Hansen er verneombud i Hæren og reagerer på prosessen rundt valget av assisterende hovedverneobud i Forsvaret. FOTO: PAAL RAVNAAS at valget var gjort, sier Tom Rune Klemetsen i NTL Forsvaret. Jeg tar det som en selvfølge at den enkelte forening informerte sine søkere om valget, sier Egil Andre Aas i Norges Offiserforbund. Jeg har forståelse for at det blir reagert fra de som faktisk søkte jobben, og at dette kan oppfattes som rotete. Men jeg må minne om at alle fagforeningene som deltok i valget, stilte seg enstemmig bak Fagerbekk. Vi mente dessuten at det kunne finnes bedre kandidater enn det som var av søkere, derfor ble det gått nye runder, sier forbundsleder Knut Ringen (bildet) i Personellforbundet. Vil erfaringen med dette valget få noen konsekvenser? Ja, absolutt. Det var noe vi ble enige om på siste møte. Vi må være klarere på oppdraget til valgkomiteen så de vet at deres oppgave er fremme aktuelle kandidater til forbundslederne, sier Ringen. PAAL RAVNAAS akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: ASLAK BONDE. Jens Stoltenberg har erfart statsministersårbarheten. Det gjør ham til en god samtalepartner for de som skal ruste opp Nato. Samtalepartneren Det politiske miljøet i Norge brydde seg fint lite om hvor lang tid det tok før det ble klart at Stoltenberg skulle ta over som generalsekretær i forsvarsalliansen. Allerede uken etter at hans kandidatur ble gjort kjent, var han i praksis på vei ut av norsk politikk. Den heftigste debatten dreide seg om hva som skal skje i Ap, men det var også mange som stilte spørsmål om hvorfor økonomen og innenrikspolitikeren Jens Stoltenberg søkte seg til Nato. I Arbeiderpartiet har lederne alltid gitt inntrykk av at de ikke selv velger posisjoner, de tar bare de jobbene partiet ber dem om å ta. Det er stort sett alltid løgn, men i dette tilfelle er det sant. Jens Stoltenberg har aldri drømt om å bli Nato-sjef. Han tar jobben fordi det er en viktig politisk posisjon og fordi mektige politiske aktører har henvendt seg til ham og til norske myndigheter. Stoltenberg er flink, men den eneste kvalifikasjonen som betyr noe er at han har vært statsminister i vel ni år. Det er bare tidligere statsministere som vet hvor ensomt og tøft det kan være å ta den endelige avgjørelsen i vanskelige saker. I motsetning til alle andre kan ikke han eller hun skylde på statsministeren, eller noen med like mye makt som dem selv, når ettermælet skal skrives. Alene-erfaringen gjør at statsministere kan bli gode samtalepartnere for hverandre. Jens Stoltenberg vil som sivil Nato-sjef kunne være den ene utenforstående som europeiske statsledere kan snakke med når de skal ta de vanskelige sikkerhetspolitiske avgjørelsene. De siste ukene har vist at den tid kommer ganske snart. Europeiske land må igjen begynne å plusse på forsvarsbudsjettene, de må ta fatt på den vanskelige jobben med å reformere nasjonale forsvar og de må være med på å gjøre NATOs avskrekkingskapasitet mer fleksibel og nyansert. Det koster ikke bare penger, men også politisk mot. I en slik situasjon er det antagelig veldig bra at Natos generalsekretær er ekspert på innenrikspolitikk. Utenriks- og sikkerhetspolitikk er det mange i alliansens ledelse som kan. «Europeiske land må igjen begynne å plusse på forsvarsbudsjettene» APRIL

10 annonse tall 3000 kroner i månedlig lønnstilskudd kan bli innvilget for perso - nell som flytter til egen bolig i Trondheims-området. Dette er et særskilt lønnstilskudd i inntil tre år for å oppbemanne ved etabler - ingen av kampflybasen på Ør land og gjelder arbeidstakere som vurderes som sentrale i omstillingen. Det er General inspek tøren for Luftforsvaret som innvilger ekstralønna, og han kan alter - nativt godkjenne dekning av merutgifter til husleie i sivil bolig for dem som stimuleres til å bytte arbeidssted kroner gikk tapt for en frukt - dyrker i Ullensvang etter at et redningshelikopter var på anner - ledes epleslang i september i fjor. Sea King-en måtte lande nær en eplehage under en leteaksjon, og nesten ett tonn høstningsklare Raud Aroma falt på bakken som følge av lufttrykket fra rotorene. Nedfallsfrukten ble kvalitetsforringet og bare innlevert til pressing. Jeg var selv med på lete - aksjon en og oppdaget ikke skad - en før to dager etter landingen. Det er irriterende å få ødelagt avling like før innhøsting, sier fruktbonde Torkjell Nå, som kan vente seg erstatning skarpe patroner i lenke for 12,7- mitraljøse som var tenkt destruert i Lærdal, blir nå i stedet solgt til Sverige for 1 krone stykket. Overskudds ammuni - sjonen er 20 år gammel og bare egnet til øving. Multipurposeladningen av type F1 kan med - føre sprengning av løpet ved varm gang. Derfor er det satt begrensninger på antall skudd per salve, og denne vil også gjelde for Försvarsmakten. klipp Vendepunkt? NATOS generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, ser krisen i Ukraina som et mulig vendepunkt for Europas vilje til å styrke forsvaret. Finland Berlingske, København Krisen i Ukraina tvingar politikerne til å foreta nye forsvarsanalyser. For Finland kan det bety alt fra en forsvarsallianse med Sverige til å følge etter Sverige inn i NATO. Ukraina Charly Salonius-Pasternak, forsker ved den finske utenrkspolitiske instituttet, til Hufvudstadsbladet Dagens Ukraina er et ektefødt barn av bolsjevikrevolusjonen i Russland og Josef Stalins finurlige lek med grenser og folk i mellomkrigstidens Sovjet. John Arne Moen, politisk redaktør, i Trønder-Avisa Oppsummering Ikke mange av USAs militære engasjementer utenfor Amerika etter den andre verdenskrig har vært særlig vellykket. Harald Maaland, kommentator, i Stavanger Aftenblad Jihadisme Forskere, meg selv inkludert, har lenge analysert jihadistisk politisk tenkning som ideologi, altså forholdsvis fasttømret. Noe av det viktigste de har lært oss, er at den er mer formbar og i flyt. Syria-farere Thomas Hegghammer, sjefsforsker, Forsvarets forskningsinstitutt, i Morgenbladet Den norske advokaten John Christian Elden har sammenlignet norske Syria-farere med dem som dro til Spania for å kjempe mot Franco under borgerkrigen i trettiårene. Det er en bortimot grotesk sammenligning, som kun er egnet til å skjule hva dette egentlig dreier seg om. Mangfoldet Verdens Gang på lederplass Hovedkvarteret Fra kommandobrua på Reitan styrer generalløytnant Morten Haga Lunde hele det norske forsvaret. Fra Syria til Sør-Varanger. Avisa Nordlands, Bodø Erfaringene fra Afghanistan viser at vi trenger alle personellkategorier. Ulikheten mellom kjønnene og den styrken kvinnene representerer, har høy verdi under operasjoner. Det øker mangfoldet og fleksibiliteten. Oberstløytnant John Hammermark, Forsvarets spesialkommando, til Østlendingen Kulde Våre allierte store sterke karer, som skal være med på å vårt lille land forsvare, tåler ikke kulde. Vi får håpe det ikke blir krig vinterstid! Gotland Formannskapsmedlem Ida Kathrine Balto (Ap) i Porsanger, i Finnmarken. Behersker vi Østersjøen med ubåter, så behersker vi også Gotland. Det er nødvendige penger. Vi behøver et troverdig forsvar. Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, til Expressen, Stockholm Geografi Andfjorden plassert godt ut i Norskehavet! Kanskje Forsvaret skal øve litt geografi også? Bladet Vesterålen gjengir et kart fra en Cold Response-brosjyre Nye måter Det er veldig strenge rutiner i Forsvaret, man blir kjent med seg selv og andre på nye måter. Vokser opp i Kina Maren Samuelsen (20), inne tilførstegangstjeneste, til Telemarksavisa De seneste årtier har Kinas økonomi vokst. Det samme er kineserne, for de får bedre mat. Det lager problemer for den kinesiske hæren, som bruker uniformer og utstyr som ble designet for 30 år siden. Politiken, København APRIL

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen Edward S. Curtis Curtis gjekk i fotograflære som 17-åring i heimstat en Wisconsin. Da familien flytta til Seattle, etablerte han eige portrettstudio. I 1895 fotograferte han den 95 år gamle dottera av høvding Seattle, og det blei byrjinga på ein eventyrleg karriere som dokumentarfotograf av urfolket i Nord-Amerika. I 1906 fekk han finansiert draumeprosjektet sitt, «The North American Indian», eit verk som skulle bli på 20 bind og meir enn 1500 bilete. Finansmannen JP Morgan stilte den svimlande summen dollar til rådvelde for prosjektet, målt i dagens verdi rundt to millionar dollar. Dermed vart han fri til å tilsetje fleire dyktige medarbeidarar, både forfattar, antropolog og fleire assistentar. JP Morgans pengar skulle berre nyttast til feltarbeid over ein femårsperiode. Alle andre midlar måtte dekkjast gjennom innsamla pengar frå andre kjelder. Dette blei etter kvart ei for stor utfordring, og Curtis fekk problem både økonomiske, i familien og jamvel gjekk det ut over helsa. Men verket blei publisert som føresett. I ettertid har Curtis fått kritikk for å ha arrangert bilete med kombinasjonar av klesdrakter som ikkje alltid var korrekte i den konteksten dei vart nytta. Likevel er bileta høgt verdsette av det nordamerikanske urfolket, ikkje minst for utstrålinga av byrgskap han klarte å få formidla i bileta. Indianar og kvit krigar i USA Konfliktar mellom urfolket og innvandrarar i Amerika førte til 40 forskjellige krigar i perioden frå 1783 til kvite menn, kvinner og barn døydde i slag eller individuelle trefningar, menn, kvinner og barn frå urfolket døydde i same periode. New Mexico, Sør-Dakota og Oklahoma har i dag høgast del av folk med innfødd indianarbakgrunn, opp mot ni prosent. Totalt er det ca. 0,9 prosent av det totale folketalet i USA som stammar frå indianarar eller har inuittisk bakgrunn. Kjelder: Library of Congress, Bruce Kapson gallery, Wikipedia. 18 APRIL 2014 ARNE FLAATEN INDIANARAR: Tre Sioux høvdingar fotograferte i The Badlands i Sør-Dakota FOTO: EDWARD S. CURTIS, LIBRARY OF CONGRESS APRIL

12 aktuelt Alt for Amerika Mobiliseringsforsvaret er ikke historie. Ikke ennå. TILBAKE: Maiken Ormberg var beltevognfører i På repetisjonsøvelsen hadde hun blant annet ansvaret for sambandet. Jeg hadde glemt noen uttrykk, sier hun. Men du kommer fort inn i det igjen. Vi sto i kø sent lørdag kveld og ventet på å ta ut utstyr i Nord-Trøndelag, forteller Maiken Ormberg. Det føltes veldig rart. Det er jo noen år siden vi var i Forsvaret. Men stemningen var god! Ormberg er daglig leder i en Match-butikk. I køen på Værnes sto også en borreleder, en beredskapsrådgiver, en eiendomsmegler, en TVprodusent, en intensivsykepleier og en dataingeniør. Hva de har til felles? At de har vært i Forsvaret. Så, for fire måneder siden, fikk de et brev i posten: «Velkommen til repetisjons - øvelse.» «Rep»-soldatene. For selv om politikere og toppledere i Forsvaret sier at vi har gått fra invasjon til innsats, er ikke mobiliseringsforsvaret historie. Ikke ennå. Vertlandsstøttebataljonen, som annethvert år settes sammen for å støtte amerikanere på oppdrag i Norge, baserer seg nesten bare på soldater på repetisjonsøvelse. 14 yrkesoffiserer er på korte engasjement, nærmere 200 på tre ukers «rep». Soldatene trener opp US Marines i forkant, så følger de dem på Cold Response. Dette er den eneste rene mobiliseringsavdelingen vi har i Forsvaret, sier bataljonssjef Ola Østeraas (bildet). Og vi hadde ikke klart å hjelpe amerikanerne uten soldatene! I år ble 890 kalt inn. Nærmere 200 møtte. At det ble kalt inn så mange, er naturlig. Mange får fritak, først og fremst studenter. I tillegg er det en del som har jobber hvor de ikke kan unnværes. Men jeg skjønner at det er mange det ikke passer for eller som ikke vil. Derfor er vi opptatt av å gi de som møter, en positiv opplevelse. Mobiliseringsforsvaret er historie, blir det sagt. Hvor lenge har Forsvaret repetisjonssoldater? Jeg tror vi kommer til å ha repetisjonssoldater i 2016 også. Hun var på Setermoen frem til 2010 og begynte å glede seg med en gang hun fikk innkallingen. Eiendomsmegler Torkill Vinje derimot trodde aldri innkallingen ville komme. Jeg følte meg ferdig med Forsvaret, sier Vinje. Han var beltevognfører i Det som er dumt, er at jeg får veldig mye å ta igjen når jeg kommer tilbake på jobb. Og så er det ikke så komfortabelt å sove i telt. Det positive? Så langt har det vært fint vær. Tre ukers ferie. Magnus Christensen (bildet over) er borreleder i Statoil. Han deler repetisjons - øvelsen inn i tre. Først kommer forberedelsene, han må sørge for at det som ikke kan vente, gjøres av andre. Så kommer den tre uker lange øvelsen. Og til slutt er overgangen til jobb igjen, det tar noen dager. Jeg var på repetisjonsøvelse i 2012 også. Da visste jeg ikke hva jeg gikk til, det gjør jeg nå, sier han. Og for en som jobber med lederskap til daglig, vet jeg ikke om noe bedre sted å trene enn Forsvaret. Men det verste er å være tre uker borte fra dattera mi på syv måneder, forteller Christensen. Det er kanskje lett å si for meg som er singel, men jeg ser på øvelsen som tre ukers ferie fra det vanlige livet mitt, sier Eirik Hetland Nilsen (bildet under). Det er elleve år siden beredskapsrådgiveren i Statens vegvesen var i Forsvaret. Ferdighetene kommer fort tilbake. Det viser jo hvor mye vi har å bidra med. Jeg synes det er synd at den kompetansen vi sitter på, ikke brukes oftere, sier han. I tillegg er folk så hyggelige. Vi er mer erfarne, mer modne. Ett år med den gjengen her? Det hadde vært gøy, det! Taper penger. Dataingeniør Kim Betti ble kalt inn i 2012 også. Da søkte firmaet han jobbet i fritak, men fikk avslag. I år gadd vi ikke søke en gang, sier den tidlig - ere beltevognføreren. Arbeidsgiveren dekker grunnlønn, men ikke bonus. Betti regner med å tape et sted mellom 9000 og kroner under øvelsen. Jeg er forbannet. Jeg vil ikke være her, jeg må være borte fra jobb i tre uker, jeg har en datter på to år og taper i tillegg penger på det, sier han. Jeg er ikke den eneste som taper penger på å være her. Er du uten arbeid, får du bare 363 kroner dagen. Det er altfor lite. Betti (bildet) får støtte av bataljonssjef Ola Østeraas. Han er klar over at det er flere som taper penger på å være på øvelse. Jeg synes det er et hån mot soldatene at de kan risikere å tape penger på å bli kalt inn, sier oberstløytnant Østeraas. Flere er her selv om de i utgangspunktet ikke ønsker det. Vi har en rekke stønadsordninger og dekker blant annet husleie og barnepass, men skulle ønske systemet fanget alle. Les om Vertlandsstøttebataljonen og US Marines på vinterøvelse på side 38. Glede og sorg. Jeg savnet Forsvaret. Og jeg ser på det som et fint avbrekk fra jobben på sykehus, sier sykepleier Kristina Halvorsen. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN 20 APRIL 2014 APRIL

13 aktuelt Gøymestaden 70 år etter er Ragnar Ulstein tilbake ved huset der han så vidt slapp unna. MOTSTANDSMANN: Ragnar Ulstein er blant dei siste i live frå Kompani Linge. 70 år etter er han tilbake i havgapet utanfor Florø.»

14 aktuelt krigsseglaren Ragnar Leif Ulstein Fødd 19. april 1920 i Ulstein, Møre og Romsdal. Melde seg til teneste i Storbritannia i Blant dei første som blei med i Kompani Linge. Har skrive ei rekkje bøker om andre verdskrigen, blant andre «Englandsfarten», «Svenske - trafikken» og «Etterretningstjenesten i Norge». Ein av tre forfattarar bak «Kompani Linge». Har også jobba som redaktør og journalist Dekorert med Kongens fortenestemedalje i gull, St. Olavsmedaljen med to eikegreiner, britiske Military Medal, Deltakarmedaljen og Haakon VIIs 70 års minnemedalje. Påskjøna med Hirschfeld-prisen for innsatsen han gjorde som journalist for krigsinvalidane. Gift med Jenny Hermine Ulstein, tre barn. Blir film Prosjektet er støtta av Forsvarsdepartementet med kroner. John Charles Kvam frå Forsvarets mediesenter er regissør, Petter Ringen Johansen manusforfattar. Dokumentaren med arbeidstittelen «Gutta på skauen» har premiere 8. mai Dokumentaren om Ragnar Ulstein vert ferdig hausten 2014 eller våren Begge skal etter planen visast på NRK. GJENSYN: 70 år etter minnes Kompani Lingemedlem Ragnar Ulstein og kjentmann Arne Øvrebotten det unike samarbeidet under krigen. Vi kom inn vestfrå her, med ubåt - jagaren Hitra. Det var 14. oktober 1944, seier motstandsmannen Ulstein og peiker. Vi skulle i land i Dombevågen. Det var ein trygg tilhaldsstad den gongen, blei dei fortalde. Innlaupet til vågen var både vanskeleg å sjå og for trongt til at tyske skip ville sigle inn. Og på Domba budde motstandsmannen Martin Domben. Men så ein morgon blei det slått alarm. To tyske skip var på veg. Vi stod og såg på at dei kom, fortel Ulstein. Vi kunne ikkje forlate huset, det ville blitt observert frå skipet, så vi måtte berre vente. Skipet la til, tre-fire tyskarar marsjerte mot huset. Akkurat da fekk eg ei kjensle eg aldri før hadde hatt under krigen, eg blei kald nedover ryggen. Redsla fór som ei kule. Augneblinken tidlegare var fred og glede. Vi var i ei felle, og alle i huset var i akutt fare. Det kunne bli skyting, rop og skriking om få minutt. Ein katastrofe for familien og truleg for oss. Alt dette fór gjennom hovudet. 24 APRIL 2014 På loftet låg Ulstein og kollegaene med maskinpistolane retta mot stova. Kvar einaste muskel i kroppen spend, klare for å skyte om dei måtte. Det banka på døra, og husverten Martin spurde, barsk i røysta: «Kva er det de vil?». Svaret var høgst uventa. Kjøpe nokon egg, sa tyskarane på dårleg norsk. Vi har ikkje nokon egg! De tyske karane forsvann frå huset utan egg, men etablerte seg på land og blei liggjande der heile dagen. Så fort dei drog, sende Ulstein telegram om det som hadde skjedd. Hadde dei kome dagen før, hadde vi gått rett i fella! Blir film. Nesten 70 år etter er 93 år gamle Ragnar Ulstein tilbake i Florø-området. KNM Hitra er blitt museumsskip og legg til kai inst i ei idyllisk vik. Ulstein går i land tett følgd av eit filmteam, leia av John Charles Kvam ved Forsvarets mediesenter. Dei lagar ein dokumentar om Ulsteins innsats under andre verdskrigen. Ulstein er også ein av hovudpersonane i dokumentaren «Gutta på skauen», som har premiere 8. mai. Opptaka har gått føre seg på stader der Ulstein og dei andre krigsveteranane opererte under krigen. Ragnar Ulstein er ein særs god forteljar som har utruleg mykje kunnskap. Ulstein er blant dei som kjenner krigshistoria best, og han gjorde ein imponerande innsats under krigen, seier Kvam. Vi har tatt for oss nokre viktige episodar frå innsatsen til motstandsrørsla i filmane. Dette skuldar vi både dei som medverka under krigen, og etterkomarane deira. Kjentmann. På brygga ventar eit kjent fjes: Arne Øvrebotten, kamerat og motstandskollega. Hadde ikkje Linge-karane og etterretningsagentane hatt slike som Arne, kunne dei ikkje organisert seg som dei gjorde. Kontaktane var heilt sentrale i arbeidet. Det var gjennom dei den militære motstanden i Noreg blei organisert, seier Ragnar Ulstein. I området rundt Florø blei viktig informasjon og nødvendige varer utveksla mellom motstandsrørsla og kjentfolka. Hausten 1944 organiserte Ulstein og kollegaen Harald Svindseth Milorg-styrkar under kodenamna «Siskin» og «Snowflake» i Sogn og Fjordane. Arne Øvrebotten og faren Torbjørn blei snart blant dei mest sentrale mennene i «Snowflake». Og ikkje berre dei, men heile familien: mora og dottera! Under ein operasjon i januar 1944 budde han i heimen til familien. Tyskarane hadde god grunn til å tru at det var etterretningsfolk eller milorg-styrkar i stroket. De gjennomførte seinare eit stort raid i huset deira for å leite etter hovudmannen, men dei fann han aldri. Midt oppi dette flukt- og angstbiletet fekk Torbjørn og Arne sendt folk opp i dalen til ein gøymestad dei hadde førebudd. Arne Øverbotten var ein av våre beste folk! Til teneste. Ragnar Ulstein var 21 år gammal da han melde seg til teneste i Storbritannia. Å kome seg dit var ingen enkel operasjon. Vi var ein flokk ungdomar som stal ein båt. Slik sparte vi eigaren for arrestasjon. Han ville vere uvitande om det som hadde skjedd. Alt måtte gå føre seg i løyndom vi kunne ikkje snakke om planen til nokon. I juli 1941 byrja seksten menn og ei kvinne den ambisiøse og krevjande reisa over havet til Shetland. Men båten fekk motorhavari, og forsøka på å reparere motoren var nyttelause. Dei måtte drive attende til Noreg, men med ein gong båten var reparert, tok dei igjen fatt på turen. Utan noka form for navigasjon kom dei til Shetland sju døger seinare. Vi hadde ikkje ete på veldig lenge og var frykteleg svoltne og tørste. Familien som tok oss inn, var nok ikkje spesielt rike, likevel slakta dei eit lam da vi kom og gav oss eit herleg måltid, fortel Ulstein. Deretter gjekk ferda til London der Ulstein møtte kaptein Martin Linge for første gong og blei med i kompaniet hans. Rundt 3000 nordmenn drog over Nordsjøen til England. Mange lurar på kvifor ikkje fleire drog, men det var vanskeleg og farleg, forklarar Ulstein. Vi var aldri i tvil, sjølv om vi stod i fare for å miste livet. Det ville blitt ein ynkeleg slutt med tortur og død. Men det var ikkje med i medvitet vårt. Eg var 21 år gammal, og i den alderen gjer ikkje redsle seg så gjeldande. Eg sov godt bortsett frå éi natt. Filmteamet må gjere fleire opptak. I bakgrunnen følgjer kona Jenny med. Fru Ulstein smiler og ler med mannskap og mediefolk, men er også streng. Ragnar får ikkje prate for lenge av gongen, for å spare stemmebanda. Jenny Hermine Ulstein er utdanna sekretær og «held orden på alt», ifølgje mannen. Men Ragnar er ikkje alltid like flink til å gjere som kona seier. Når han først er i gang med å fortelje, er han vanskeleg å stoppe. Hausten 1943 var det tre av oss som var i Nordgulen, nord for Florø, med kajakkar og sprengstoff. Vi var lærte opp til å» padle inn mot skipssider og føre APRIL

15 aktuelt krigsseglaren «Eg minnest vi var så glade da vi kom i land i Noreg etter opptrening i Storbritannia» RAGNAR ULSTEIN, krigsveteran sprengstoff seks fot under vatn inn mot skutesida, slik Gregers Gram og Max Manus hadde gjort med hell i Oslo - fjorden. Etter kvart som tyskarane fekk hundar på dekk, blei denne framgangsmåten vanskelegare, forklarar han. Men ein slik operasjon gjekk føre seg i botnen av Nordgulen, som i periodar var ei tysk konvoihamn. Dei søkte dit om natta i frykt for ubåtar og MTB-fartøy som kom frå Shetland. Natta var beksvart, havet stille, fortel Ulstein. Fienden i det tyske skipet ante fred og ingen fare, i det tre kajakkar gleid lydlaust mot dei. Dei tre nordmennene hadde trekt lodd om kven som skulle gå inn til skipssida og plassere ladningen. Ein måtte ut og angripe, mens dei to andre følgde etter. Det blei ikkje meg, men kameraten min, Harald Svindseth, som padla ut i den mørke natta mot skipet. Tre kvarter seinare var kameratane igjen samla. I det dei gjekk i land, eksploderte ladningane, rundt 30 timar før tida, for skipet skulle ha vore ved trøndelagskysten! Tidsforseinkinga hadde ikkje verka, og dermed var staden øydelagd for nye operasjonar mot skip. Vi visste det ville bli razzia innan få timar. Så vi drog av garde til fjells og gjekk i tre døger til vi nådde havet. Nokre veker seinare var vi tilbake på Shetland. Kontrast. 70 år seinare putrar KNM Hitra gjennom det vakre landskapet. Det angar friskt av salt sjø. Eg har ikkje vore her ute på havet ved Florø sidan krigen. Det er spesielt og vekkjer mange minne. Eg minnest vi var så glade da vi kom i land i Noreg etter opptrening i Storbritannia. Vi blei mottekne med glede, som om vi kom frå himmel - en! Ulstein smiler. Ja, det var ei lykke å kome attende. Men kvar tilbakekomst kunne vere vår siste! MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ LONDON: Her er Ragnar Ulstein utanfor Norway House ved Trafalgar Square i London, hvor den norske overkommandoen holdt til. FOTO ERLING EIKLI MÅ AUKE: Hotellsjef Kristin Jensaas i ISS på Sydspissen må auke det militære belegget og tone ned den kommersielle drifta. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Sydspissen til 2015 Sydspissen hotell i Tromsø held fram i noverande form ut Hotellet får FisBasis og fjernarbeidskontor. Forsvaret skal spare ytterlegare inn på driftsutgiftene. Oppdraget frå Forsvarsdepartementet er å interneffektivisere for 640 millionar kroner i langtidsplanperioden. Eitt av forslaga var å utrangere Sydspissen etter 2014 fordi det mili - tære belegget på permsenteret ligg på berre åtte prosent, og halvparten av dette igjen er soldatar. Det er Forsvaret som eig det attraktive anlegget heilt sør på Tromsøya, men drifta er sett ut på anbod. Vi må auke bruken. Det betyr først og fremst å gjere tilbodet synleg gjennom intern mark - nads føring. Sydspissen skal inn i hotellavtalen og med gradert nett (FisBasis), vil det bli meir attraktivt å ha kurs og seminar der. Soldatane må i helgene rutes meir mot Sydspissen og mindre mot sivile hotell; det betyr mindre kommersiell drift av permsenteret, seier velferdssjefen i Forsvaret, oberstløytnant Grete Moe Evensen. Utan tilbod. Det betyr mykje for å kunne tilby fjernkontor med FisBasis for personell som bur i Tromsø og dermed kan ha nokre arbeidsdagar nærare familien. For nokre av oss er det avgjerande å ha eit slikt kontortilbod for å bli verande i Forsvaret, seier løytnant Nils Håheim-Saers. Han trur det kan vere så myke som 30 brukarar av eit fjernkontor i byen dei har ikkje hatt noko tilbod etter at bunker ved flyplassen blei stengd for snart to år sidan. Utrangeringsplan. Målet til forsvarssjefen er at utgiftene til eigedom, bygg og anlegg (EBA) skal ned frå 15 til 10 prosent av driftsbudsjettet. Vi må difor utrangere minst kvadratmeter på tre år, seier oberst Steinar Hannestad, sjef for EBA-seksjonen i Forsvarsstaben. Det vert no laga ein plan for utrangering - utan Sydspissen. I april vil eit styringsdokument vere klart. Vi når nok målsettinga, men det blir utfordrande å klare det innan utgangen av Alle driftseiningane blir involverte, men FLO, Luftforsvaret og Cyberforsvaret er dei driftseiningane der potensialet for utrangering er størst, seier Hannestad. Luftforsvaret skal legge ned på Mågerø, Rygge og i Bodø, i tillegg skal lagerstrukturen i Flo krympast når nytt forsyningskonsept vert teke i bruk. Somaleiren skal vekk, aktiviteten der er planlagd overført til Vatne og Jåtta. Ladebygget i Trondheim er eit anna eksempel på lagertømming. TORBJØRN LØVLAND 26 APRIL 2014 APRIL

16 aktuelt Ikke lenger et papirfly På Eglin i Florida står kampflyet Norge skal kjøpe. Det er på daglige øvingstokt.» 28 APRIL 2014 APRIL

17 aktuelt nye kampfly! Norske piloter skal utdannes til F-35-piloter ved flybasen Luke, vest for Phoenix i Arizona.! Anskaffelsen av 52 F-35 er beregnet å koste 64 milliarder kroner. Levetidskostnader, til flyet fases ut rundt 2050, antas å bli 248 milliarder kroner. NORSKE F-35 PILOTER: De er bare et lite stykke på vei til å virkeliggjøre pilotdrømmen, og om noen få år kan kadettene bli blant de første norske F-35 pilotene. FOTO: CRISTIAN NØRSTEBØ UNDER UTVIKLING: Stabssjef Beachel Qurtis forteller at F-35 nærmer seg et slagkraftig fly. Syv tidssoner vest for Norge dundrer lydbølger ned fra en knallblå himmel. Koksgrå kampfly er på vei mot Mexico-gulfen og glir over hodene til fotografer, journalister og representanter for det amerikanske luftforsvaret. Ikke bare ett eller to, men seks av de høyteknologiske våpenplattformene tar av fra Eglin Air Force Base. Amerikanere, briter og nederlendere blir trent til F-35-piloter her. Vi har de tre versjon - ene av kampflyene her, marinekorpsets og Sjøforsvarets også, forklarer stabssersjant Feliciano. Flybasen. Eglin nordvest i Florida er den største flybasen i areal i det amerikanske luftforsvaret. Her fylles himmelen av F-15, F-16, A- 10 og ikke minst det nyeste medlemmet i flyklubben Joint Strike Fighter mer kjent som F-35. Det er i overkant av 40 F-35 på Eglin i de tre forskjellige utgavene som blir produsert, og de flyr daglige øvingstokt. Det er disse Norge har besluttet å kjøpe inntil 52 av: F-35 A «conventional take off and land ing». Besøket på Eglin gir et innblikk i hvordan Ørland hovedflystasjon vil se ut om rundt ti år, når rekordinvesteringen har gått inn for land ing, ifølge forsvarssjefens talsmann Eystein Kvarving. I motsetning til F-16 er dette flyet bygget til en multirolle-funksjon helt fra starten. I 2019 er vi klare for å løse oppdrag. Business. Vårt oppdrag er å utdanne de beste pilotene og teknikerne til F-35. Oberstløytnant og stabssjef for kampskvadron 58 «Mighty Gorillas», Beachel Curtis, forteller om oppdraget de har blitt tildelt og hvordan F-35 skal danne ryggraden i det amerikanske luftforsvaret. I likhet med Norge skal USA bygge mye av sin framtidige kampkraft på F-35s egenskaper. Den skal innhente og sende informasjon, overvåke og usett uskadeliggjøre fiendtlige mål om noen år. Det er målet, og Curtis mener de er på god på vei til å gjøre kampflyet operativt og klart til skarpe oppdrag. Dette er ikke lenger et «papirfly», sier Curtis. Han viser til de titalls F-35 som flyr over Mexico-gulfen hver eneste dag. Et siste lysbilde ruller over en skjerm: «We are open for business.» Amerikansk buffer. «Papirfly», har kritikere kalt F-35. Det kan ikke svinge det kan ikke fly! Og teknikken fungerer dårlig, ifølge den amerikanske riksrevisjonen fra Det bildet som i stor grad har blitt presentert i norske medier, er gårsdagens, sier Anders Melheim, sjef for Kampflyprosjektet. Det baserer seg på gamle rapporter. Ta for eksempel den amerikanske riksrevisjonen. Det som ikke har kommet frem, er at de siste rapportene sier at tilstanden i programmet aldri har vært bedre. Melheim mener at det har skjedd mye bare det siste året. Før nyttår hadde over 100 fly rullet ut av fabrikken til Lockheed Martin. Til sammen har de mer enn flytimer i lufta. Ja, det har vært noen tekniske utfordringer, med blant annet pilothjelm og programvare, men nå er vi i rute. Tidslinjaler holdes, og fly leveres, og de aller fleste utfordringene er det funnet løsninger på. Noen av dem vil det ta tid å utbedre, men US Marine Corps skal ha sine første fly operative i Det er fire år før oss. Derfor ser jeg liten grunn til bekymring. Amerikanerne er vår buffer. Neste generasjon. På Luftkrigsskolen i Trondheim står fem menn i starten av tjueårene ute i snøføyka. De har fått innvilget et frikvarter fra etikkundervisningen for å fortelle om framtiden. Om et halvt år vil de starte den utfordrende læringskurven som vil føre dem til USA og klargjøre dem for F-35. Neste generasjon kampfly trenger en ny generasjon av piloter, og kadettene F møter, er håndplukkede til oppgaven. Stig-Are Olsen, Tore Andre Søgnen, Magnus Stefanussen, Terje Reve og Bjørn Kulterstad har gått gjennom omfattende fysiske og mentale tester for å få muligheten til å bli piloter i F-35. Vi får gjøre det vi har mest lyst til. Nå har vi heller ikke «seleksjonspresset» over oss som vi hadde under treningen på Bardufoss, sier Terje Reve. Kadettene forteller at de lenge har satt seg mål om å bli kampflypilot. At det er nettopp dem som etter all sannsynlighet kommer til å sitte i cockpiten til F-35 om noen år, er ingen tilfeldighet. Du blir hele tiden fortalt hvor vanskelig det er å bli jagerflyger. Jeg har alltid hatt en dragning mot å gjøre det umulige,» sier Bjørn Kulterstad. Vi er såpass unge når vi er 30 APRIL 2014 APRIL

18 aktuelt nye kampfly ERFAREN PILOT: Laurens Vijge mener det bare er bra at F-35 blir debattert. Det holder oss på tærne, sier den nederlandske F-35 piloten. Europa-veien Kampflysjef Anders Melheim er mest opptatt av å finne gode, europeiske løsninger. Krass kritikk AFTENPOSTEN ferdig med utdanningen i USA, så det er sannsynlig at vi kommer til å fly F-35, sier Terje Reve, før han fortsetter. Det er jo en lang utdanning, så Forsvaret vil jo ha litt valuta for pengene, sier Reve som sikter til at de har tolv års plikttjeneste. Har ønsket om å bli pilot gått på bekostning av noe? Jeg kommer rett fra videregående og har vel ofret det å gå på bartenderskole eller reise til Bali for å studere, sier Stig-Are Olsen spøkefullt, og vekker lattermusklene til kadettene. Du må kanskje ofre det med kjæreste og familie en periode, men det er jo dette vi vil, sier Olsen. «Back to basic». Kadettene ved Luftkrigsskolen er nysgjerrige på hva som venter dem. De har blitt testet fysisk og mentalt, de har fløyet ulike fly tidligere. Når de kommer til USA og Shep - pard Air Force, er det likevel en ny start i pilotutdanningen og en periode bak spakene til F-16 før de er klare for F-35. De forklarer at det er «back to basic» en antagelse om at de knapt besitter ferdigheter som piloter. Men det er 32 APRIL 2014 «Selv om flyet er tyngre, er noe av det beste med F-35 at du ikke trenger å fly med noe under vingene» LAURENS VIJGE, nederlandsk F-35-pilot kanskje greit når de etter hvert får eneansvaret for en flymaskin som ifølge Forsvarsdeparte - mentet får en stykkpris på 750 millioner kroner. Det er jo mye ansvar. Første gang vi setter oss i F-35, flyr vi alene. Det kommer vi nok til å føle litt på, sier Stig-Are Olsen. På tærne. Det er viktig å huske at dette flyet ikke er ferdigutviklet ennå. Som pilot ønsker du selvfølgelig at alt er på plass fra første stund, men sånn er det ikke i utviklingsprosjekter. Det sier major Laurens J. W Vijge fra Nederland. Han er den første nederlandske piloten som er utsjekket for å fly F-35. I likhet med i Norge har debatten om flykjøpet til tider vært heftig i treskolandet, men det er bare bra, ifølge Vijge. Det holder oss på tærne og årvåkne for den videre utviklingen, sier den erfarne piloten, som har mer enn 2500 timer på vingene i F-16. Hvordan er det å fly F-35 sammenlignet med F-16? Det ligner. Selv om flyet er tyngre, er noe av det beste med F-35 at du ikke trenger å fly med noe under vingene, sier Vijge, og forteller at missiler og bomber vil være inne i flyskroget. Det er først da stealth-egenskapene blir av betydning, påpeker den 39-årige piloten. Dette gjør at flyet blir svært vanskelig å oppdage på radar signaturen blir veldig lav. Du kan virkelig komme nærme fienden uten at de er klar over hvor du er, fortsetter Vijge. Til tross for at Laurens Vijge er positiv til egenskapene F-35 besitter, er han tydelig på at det ennå er mye som gjenstår før det er klart for å gjennomføre skarpe operasjoner: Utviklingen av hjelmen er for eksempel ikke ferdig, de har heller ikke fløyet og avfyrt våpen på luftbasen Eglin. Den nederlandske majoren er likevel sikker på at F-35 blir et slagkraftig våpen. Jeg skulle mer enn gjerne deltatt i en operasjon med dette flyet, sier Vijge. I USA: ØYVIND FØRLAND OLSEN OLE KÅRE EIDE Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Storbritannia og Italia skal fly F-35 operativt i Vi kommer etter i Men innen 2017 må vi ha på plass et komplett system for vedlikehold i Europa, sier Anders Melheim, sjef for det norske kampflyprosjektet. Det vil bli for dyrt om hvert land skal vedlikeholde sine egne fly. Vi er nødt til å samarbeide. Men hvordan skal vi gjøre det? Skal vi ha ett eller flere steder hvor flyene understøttes? Eller kanskje et globalt delelager? Melheim snakker om globale løsninger de presser prisene ned, samtidig gir det norsk industri mulighet til å komme på banen. Storbritannia, Italia og Nederland får alle F-35. Danmark er også del av programmet. Det mest sannsynlige er en løsning med to såkalte «warehouses». Mindre USA. Norge får sine treningsfly i Nederland har allerede fått to, men de er på nivå to i F-35-programmet. Norge er på nivå tre. Den største forskjellen er at nederlenderne har betalt ekstra for å delta med fly i test- og utvik lings - programmet. Vi mener at vi ikke trenger det. Vi får det vi har behov for uansett. Vil det at man er på ulike nivåer by på utfordringer i et europeisk samarbeid? Nei, Storbritannia er på nivå én, men er det landet vi samarbeider mest med i dag. Jeg tror også det er de vi kommer til å samarbeide mest med i fremtiden, sier Melheim (bildet). Med britene er det snakk om mer enn bare vedlikehold. Det jobbes med en felles modell for trening og øving. På sikt er også felles utdanning aktuelt. Britene har operasjonsområder som ligner mer på våre enn det for eksempel Nederland har, sier han. Betyr en dreining mot Europa også at man blir mindre avhengig av USA? Ja, det kan det bety på sikt. Dette er første gang på over 50 år at vi har samme fly som britene. Og de er interessert i vår erfaring med amerikanske fly. Kan miste fem. De første flyene kommer i 2017, to år senere skal de være operative. En ting er å kjøpe nye kampfly, å drifte dem er noe helt annet. Melheim antar at det vil koste 20 prosent mer å drifte fremtidens F-35-flåte enn det koster å drifte F-16-flåten i dag. I underkant av 200 milliarder kroner skal dekke levetidskostnadene. Av de 52 flyene som er planlagt, regner dere med å miste fem? Ja. Og det høres drastisk ut. Men basert på sta tistikk og beregninger av levetidskostnader, regn er vi med å miste fem fly i løpet av leve - tiden, sier han. Vi håper selvfølgelig at vi ikke kommer til å miste et eneste fly, men baserer vår vurdering på fagråd fra Flytryggingsinspektoratet. Vi er nødt til å ta innover oss at det kan skje. FLY TESTES: Et F-35-fly skal ta av fra Eglin i Florida. Norge skal ha sine første fly operative i 2019, Storbritannia året før. Programdirektør Anders Melheim ser for seg et tett kampflysamarbeid med britene. Tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, Kjell Dragnes har vært en tyde lig kritiker av kampflyprosjektet. For en mån ed tid siden kritiserte han Forsvars departe mentet (FD) i en kommentar for ikke å ta det han ser på som store problemer med prosjektet, på alvor. Han viste til amerikanske rapporter og mente blant annet at Norge ikke har noe de skulle ha sagt i utviklingen av F-35. Sprekker i tid. Ledelsen i kampflyprosjektet gikk i rette med flere av påstandene som ble fremmet. Det er rent tøv at jeg skal ha noe imot amerikansk forsvarsmateriell. Det vet FD, sier Dragnes og viser til tilsvaret «Rødpenn» som står på FDs hjemmeside. De må gjerne mene at jeg tar feil i min kritikk, men historien har jo vist at de ikke har hatt rett til nå. Dragnes fastholder kritikken han fremmet. Prosjektet er ikke i rute, det har det heller aldri vært. Det har vært preget av stadige forsinkelser. Jeg ser ikke hvordan Norge skal få fullverdige fly innen de fristene som er satt, sier Dragnes. Skulle være billigere. Han mener at F-35 ikke vil prestere innenfor de operative rammene som er lovet, og at det trolig vil være langt dyrere å drifte enn det som blir presentert, noe som vil skape store problemer for økonomien til resten av Luftforsvaret. Da Norge valgte å gå for F-35 hevdet FD at flyene ville være billigere i drift enn dagens F-16. Nå sier det amerikanske luftforsvaret og USAs riksrevisjon at de blir mellom 40 og 60 prosent dyrere i drift. Jeg forstår ikke hvordan vi skal kunne ha råd til å bruke flyene uten at det går på bekostning av resten av Forsvaret, sier Dragnes. Anders Melheim i Kampflyprogrammet sier dette om F-35-kritikerne: Vi opplever at de blant annet spoler seg for langt tilbake i tid. Og det er liten vilje til å bruke oppdatert informasjon, kilder og statusbrifer som vi gjør tilgjengelig for dem, mener Melheim. APRIL

19 aktuelt AFGHANISTAN-KJENNER: Situasjonen i Faryab har forverret seg, sier Anders Sømme Hammer. Ser IKKE lyset Anders Sømme Hammer mener sikkerhetssituasjonen i Faryab er verre enn noensinne. Det hadde ikke blitt bedre hvis soldatene hadde blitt værende i det omfanget de var. Situasjonen i Faryab har forverret seg de siste årene, og etter at de norske styrkene trakk seg ut, har det blitt mer ustabilt, sier Sømme Hammer og fortsetter. Problemet var likevel ikke at norske styrker trakk seg ut, men det var for dårlig planlagt, og de gjorde det for raskt før det ble etablert stabile strukturer, sier Sømme Hammer, som mener at afghanske politi- og militærstyrker ikke var godt nok forberedt til å sørge for sikkerheten i landet. Mener du at det ble gjort andre politiske eller militære feilgrep i Afghanistan? Forsøket på å knuse opprøret i Faryab og den aggressive krigføringen som de norske styrkene deltok i gikk ikke bra. Det førte derimot til en eskalering av konflikten og enda flere opprørere, sier Sømme Hammer. 34 APRIL 2014 På egenhånd. I lengre perioder siden 2006 har han jobbet og bodd i Afghanistan. Sammen med forfatter kollega Carsten Jensen fortelles det i boka «Alt dette kunne vært unngått» om opplevelsene etter en reise de gjorde sammen i landet, blant annet i Faryab, Kunduz og Kandahar. I motsetning til journalister som har vært «embedded» med soldatene, har vi reist ut på egenhånd og møtt den jevne afghaner, sier Jensen. De har møtt en desillusjonert lokalbefolkning som frykter for framtiden. Forfatterne håper boken kan gjenopplive diskusjonen om hva krigen i Afghanistan har betydd for det krigsherjede landet og folket som blir igjen. Ikke minst hvilken betydning krigen har hatt for Norge og Danmark Valg i Afghanistan 5. april avholdes det valg i Afghanistan. I tillegg til å velge president, skal afghanerne velge kandidater til provinsforsamlingene. Hamid Karzai, som ble gjenvalgt i 2009, kan ifølge den afghanske grunnloven ikke stille til en tredje periode. ERFARING: Anders Sømme Hammer har jobbet og bodd i Afghanistan siden FOTO: ARNE FLAATEN Endret syn. Mitt inntrykk er at den norske og danske befolkningen har en lunken patriotisk holdning til krigen i Afghanistan. De støtter soldatene, men de stiller seg ganske likegyldig til det som skjer der, sier Carsten Jensen. Han besøkte Afghanistan allerede på 70-tallet, da som en 19 år ung, selverklært hippie. Etter det har det blitt fire besøk til landet. Jeg endret faktisk standpunkt til krigen da jeg besøkte Afghanistan etter at det ble invadert i Fra å være i mot ble jeg positivt overrasket og optimistisk på vegne av landet, sier Carsten Jensen. Det tok ikke lang tid før han endret oppfatning igjen. Fra utvikling de første årene vegret de allierte seg for å ta initiativet og videreutvikle landet, mener Jensen. «Fra en periode med passivitet innledet Nato voldsomme kamper mot opprørere som senere har utviklet seg til rene dødspatruljer», skriver forfatterne i forordet. Tilbake til start. Kort oppsummert tror jeg at Afghanistan er på vei tilbake til den samfunnsformen det var i landet før vi kom. Det sier Svein E. Martinussen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han er en av de som står bak rapporten som viser i hvilken grad de norskledede PRT-styrke ne (Provincial Reconstruction Team) i Faryab har lykkes i å nå de militære målene» Forsvaret satte. Til tross for at rapporten viser en måloppnåelse

20 aktuelt Afghanistan annonse BEGRENSET VOLDEN. Operassjonsanalytisker ved FFI, Svein Martinussen, sier at det norske styrkebidraget i Afghanistan var med å begrense volden i Faryab. FOTO: PRIVAT «Hvis vi ser på tiden før vi ankom Faryab var det henrettelser av tusenvis av afghanere» SVEIN E. MARTINUSSEN, FFI-forsker på over 70 prosent, var det vanskeligere å nå målene for oppgaver som krevde et samspill mellom militære og sivile midler, viser rapporten. Sett fra sivilbefolkningens side, gis det ikke noe entydig svar på om situasjonen har blitt bedre. Sikkerhetssituasjonen virker å gå i feil retning, mens folks tilgang på vann og elektrisitet har blitt bedre, sier Martinussen, og viser til resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av FFI i Faryab høsten Udelelig. Er det mulig å si at Afghanistan har vært en militær suksess selv om landet verken er stabilt eller et fungerende demokrati? Det gir ingen mening å se det på den måten. Det er unaturlig å skille mellom det sivile og militære, det henger sammen, mener Anders Sømme Hammer. Det som har skjedd i Faryab de seneste årene, illustrerer mye av det som har gått galt i landet. De har prøvd alle mulige taktikker og tilnærmingsmåter i Afghanistan, bortsett fra å være ti år lenger i landet som Sverre Diesen foreslo. Sømme Hammer har blitt kritisert av tidligere forsvarssjef Diesen blant annet for ikke å være nyansert i sin kritikk eller vise til en alternativ løsning. Hva tenker du om at han omtalte dere som «aktører» snarere enn objektive formidlere? Jeg har tidligere debattert krigen i Afghanistan med Sverre Diesen, og det gjør jeg gjerne igjen, sier Sømme Hammer. Begrenset volden. Ifølge forskeren og opera - sjonsanalytikeren ved FFI har PRT-bidraget begrenset volden. Bidraget viste en høy grad av militær måloppnåelse samt at det ble gjennomført en vellykket og gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styrker. Rapporten viser at mange av de militære målene som var satt i forbindelse med forsvarsområdene det ble fokusert på, ble nådd. Hvis vi ser på tiden før vi ankom Faryab, var det henrettelser av tusenvis av afghanere ved Taliban, sier Martinussen. Sikkerhetssituasjonen ble likevel verre under valgene i 2009 og 2010, men bidraget hadde som helhet en positiv effekt under perioden de norsk ledede styrkene var i Faryab, sier Marti - nussen. Han mener Forsvaret måtte ha vært i provins - en i mange år til dersom det skulle bli varige institusjonelle endringer. Faryab Strategisk skifte. I et land uten demokratisk tradisjon hadde vi en illusjon at det kunne bygges demokrati på få år, sier Carsten Jensen. Begge mener Afghanistan er i ferd med å bli glemt, og særlig Jensen retter flengende kritikk av måten krigen har blitt ført på. Hvis jeg skulle oppsummere Afghanistan i ett ord, er det tragedie. Den store feilen med strategien, utover at den hele tiden ble endret, er at vi aldri hadde en troverdig alliansepartner i Nordalliansen eller krigsherrene rundt Hamid Karzai. Vi har heller ikke evnet å skille mellom Taliban og al-qaida. Å bekjempe terrorisme er ikke en oppgave for hærstyrker, men for etterretningstjenester, mener Jensen. Les anmeldelse av boken på side 69. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: ARNE FLAATEN PS: Rapportene fra Faryab kan leses i sin helhet på FFIs nettsider. Faryab, som ligger i nord, er en av 34 provinser i Afghanistan. Administrasjonssenteret er Meymaneh. Norske styrker hadde ansvaret for styrkene i Faryab fra 2005 til APRIL 2014 APRIL

21 dokument KALD KRIG For soldatene var regn og kulde den kanskje farligste fienden under øvelse Cold Response.» FYR I OVNEN: Etter en time ute på vakt er det nødvendig å tørke klær og utstyr. Menig Simen Strandbråten (19) har fyrt opp parafinovnen i lagsteltet. 38 APRIL 2014

22 dokument kuldekrigen Cold Response 2014 Avviklet i to uker i mars soldater var med 16 nasjoner deltok Arrangeres annethvert år «Vanligvis er vi to på post slik at den ene kan ta noen armhevinger dersom kulda blir for hard» SIMEN STRANDBRÅTEN, menig» Så langt har vi hatt null grader og sludd som kommer sidelengs. Dette er den første dagen på øvelsen som faktisk ligner på vinter, sier lagfører Vetle Krogstad (21), og kikker på snøfillene som kommer dalende. Vi er på øvelse Cold Response i Nord-Norge, bare noen få dager inn i øvelsen soldater har inntatt Nord-Norge for å øve på vinterkrig. Det ble en våt og kald affære for mange. I en glissen skog noen mil fra Sørreisa har en tropp fra 2. bataljon slått leir. Lagsteltene ligger godt skjult under kamuflasjenett dekket av snø sammen med en håndfull beltevogner og snø - skutere. Vi var med på øvelse Vestlandet før jul i fjor. Der fikk gutta god trening i å operere under fuktige forhold og rutiner på tørking av klær. Det kommer godt med nå. Dersom man slurver og får et væromslag, så blir man gående rundt som en stor istapp. Særlig tørre føtter er helt avgjørende for å holde seg stridsdyktig. Under disse forholdene er fotposene soldatens beste venn, sier Krogstad. Frost- og kuldeskader. Flere enn 80 soldater, offiserer og ansatte i Forsvaret meldte fra om frost- eller kuldeskade i Det viser tall som F har hentet inn fra henholdsvis Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heime vernet. Tallet gir ikke et totalt bilde, men inkluderer de største avdelingene i Forsvaret. Forsvarsstaben opererer med totalt 55 innmeldte frost- og kuldeskader i Årsaken til at tallet er lavere, er blant annet feilrapporter - inger i HMS-portalen til Forsvaret. Eksempelvis har Hæren alene gått gjennom samtlige skade - saker og funnet flere feilrapporteringer der som ikke har nådd Forsvarsstaben. Derfor er tallene F har innhentet, høyere enn de Forsvarsstaben opererer med. Hæren hadde de absolutt flest meldte skade - 40 APRIL 2014 tilfellene, med 48 rapporteringer om frost- og kuldeskader. De fleste har oppstått under trening med Brigaden i Nord-Norge der 21 skader skriver seg fra. Dernest kommer Garnisonen i Porsanger med 17 innmeldte skadetilfeller. Heimevernet hadde 19 skader, Sjøforsvaret 14, mens Luftforsvaret har registrert to meldte skader. Tallene har F fått fra HMS-ansvarlige i de respektive forsvarsgrenene. Til sammenligning ble det i Sverige registrert 30 forfrysnings- og kuldeskader i Svenskene skiller ikke på skadetypene når de registreres. Nærmere halvparten av de meldte skadene gjaldt føtter, mens fingerne representerer den nest mest skadde kroppsdelen. Den samme tendensen gjelder for Forsvaret i Norge. Vaktpost. Ute blant bjørketrærne i Sørreisa har menig Simen Strandbråten (19) lagt seg i skjul under et hvitt kamuflasjenett. I en time om gangen ligger han og speider etter fienden. Hvordan unngår du å fryse? Fotposene er helt uvurderlige. I tillegg klipper vi opp liggeunderlag som brukes som såler i støvlene. Jeg har også festet biter under knærne slik at jeg får litt isolasjon mot den våte snøen. Vanligvis er vi to på post slik at den ene kan ta noen armhevinger dersom kulda blir for hard, forklarer han. «Sibir». Vakta er over og Strandbråten rusler gjennom snøen tilbake til lagsteltet. Innenfor teltduken lukter det drivstoff og våt ull. Han finner fram til soveposen i halvmørket og tar av seg støvler og sokker. Lagfører Krogstad tenner hodelykten og løfter på den ene foten. Han klemmer på stortåen for å sjekke blodsirkulasjonen og ser etter hvite flekker.» Deretter gjør han det samme med hender og ansikt. VÅT SNØ: Uten fotposer hadde det nesten vært umulig å holde seg tørr på beina, sier Simen Strandbråten, som ligger i snøen og speider etter fienden.

23 » Jeg leter etter tegn på kulde- og frostskader. I visse tilfeller kan det være nok å varme utsatte kroppsdeler på magen til en medsoldat. Ellers har vi sanitetspersonell tilgjengelig for mer alvorlige skader hvor vevet fryser. Da vil huden være hard å ta på og skifte farge, forteller lagføreren. Dette kan han helt tydeligvis mye om: Prosedyrene for å avdekke kulde- og frostskader føler jeg er gode nok. Det handler bare om å gjennomføre dem skikkelig, påpeker Krogstad. Fotsjekk. I mellomtiden har Rune Wenneberg som er sikkerhetsinspektør i Hæren, stukket hodet inn i teltet. Han setter seg ved åpningen, mens lagfører undersøker føttene til soldatene. Det er ikke noe hokus-pokus, men tiltak som har vist seg å fungere gjennom mange år. Når vi likevel får tilfeller av kulde- og frostskader, skyldes det ofte at man ikke har gjennomført fotsjekken godt nok. En god lagfører kan kjenne igjen sine soldater bare ved å se på 42 APRIL 2014 dokument kuldekrigen FALL: Først kjører soldatene fra US Marines om kapp. Så lager instruktørene fra 2. bataljon et hopp og amerikanerne kaster seg ut i det. «Du skal ikke ha for mange lag. Blir du for varm, svetter du og da fryser du når det blir kaldere» RYAN DOLE, soldat føttene, sier Wenneberg (bildet). Etter en uke i felt så kan jeg i hvert fall lukte meg fram til det, sier Krogstad, og desinfiserer hendene. Amerikanere. Ei drøy uke før øvelsen dro igang, har amerikanske soldater forberedt seg på vinterkrigen i Nord-Norge ved å lade opp med trening og utprøving av skiferdigheter ved Lierne helt nord-øst i Nord-Trøndelag. Det vanskeligste? Å holde seg varm, sier Tucker Jones i US Marines. Har dere vært varme? Stort sett. Vi prøver å passe på hvor mange lag vi har på oss, sier han. Du skal ikke ha for mange. Blir du for varm, svetter du og da fryser du når det blir kaldere, sier Ryan Dole. Og så får vi høre at vi må bruke ull! Seks soldater fra US Marines står med Natoplanker på beina og snakker om kulde og ull. Om hvor morsomt det var å prøve beltevogn og hvem som egentlig vant skihoppkonkurransen. Sola skinner i Lierne. Her har drøyt 200 ameri - kanske og 75 norske soldater satt opp leir. Hvem er best til å stå på ski? Tucker, sier Dole. Jeg tror jeg er raskere, sier Alex Dikead. Skal vi kjøre om kapp? spør Jones. Flere soldater blir med og de småløper opp en slak bakke. På toppen snur de og staker utfor. De andre soldatene heier, og i front ligger Tucker Jones og Alex Dikead, men i mål er Jones så vidt foran. Hva var det jeg sa? Norsk vinterhjelp. Vi er her for amerikanerne, sier kaptein Ola Harald Næss. Han er sjef for beltevognkompaniet i Vertlandsstøttebataljonen bataljonen som stort sett består av soldater på repetisjonsøvelse og er satt opp for å gjøre US Marines i stand til å operere under norske forhold. Og de setter stor pris på hjelpen. De klarer seg ikke uten vår støtte. En amerikansk soldat roper på ham. Radiovognen fungerer ikke, batteriet er flatt. Næss kontakter kommandoplassen over sambandet. Send rep-laget, sier han og forklarer. Vi har et verkstedlag som støtter ameri - kanerne. I tillegg hjelper vi til med forsyninger og sanitet. Vi har norske soldater i amerikanske geværkompani. Og amerikanerne bruker våre beltevogner, mens vi stiller sjåfører. Under øvelser som den vi har hatt her i Nord- Trøndelag, handler det også om å bli kjent før vi skal dra på vinterøvelse sammen. Vi har hatt hoppkonkurranse, holdt snøskuterkurs og drevet snørekjøring. Jeg tror amerikanerne har hatt det gøy. Hva er det amerikanerne trenger mest hjelp til? Den største utfordringen har vært å få dem til å operere i terrenget og ikke langs vei. Det første vi gjorde, var å gi dem truger og sende dem til skogs. I tillegg har vi trent mye på orientering. De må vite hvor myrområder er, og hvor» høydekurver ligger. Vi hadde Unngå forfrysninger Oppholder man seg ute ved lave temperaturer kombinert med kraftig vind, øker faren for å pådra seg forfrysninger dramatisk. Piercing Ørepynt og piercing leder kulde og skal ikke brukes. Hender Bruk votter eller hansker, ikke berør metall med bare hender. Toalett Kroppen bruker energi for å holde avføringen varm, gå på latrinen og bli varmere. Føtter Hold føttene rene, tørre og varme. Ha et par tørre sokker i sekken til bruk på natten. Årsaker til forfrysninger KILDE: yr.no *Hypotermi = unormal lav kroppstemperatur. 0 til -10 C Liten Svakt ubehag. -10 til -25 C Moderat - Ubehagelig. - Bar hud føles kald. - Fare for hypotermi* hvis du oppholder deg lenge ute, tynnkledd. -25 til -45 C Stor Fare for forfrysninger. Pass på fingre, tær og ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) - fare for hypotermi. -45 til -59 C Ekstrem Bar hud kan fryse i løpet av minutter. Kontroller ofte ansikt og utsatte kroppsdeler for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning). Stor fare for hypotermi. -60 C og under Fravær av varm mat de siste 14 timer, samt for lite drikke. Sterk kulde og mye vind. Ekstrem Liten eller ingen tid til pauser. Utendørsforholdene er Uklare lederroller eller fravær av lederskap. livsfarlige. Ingen fysisk kontroll og inspeksjoner. Bar hud kan fryse Mangel på oppfølging av soldater. på mindre enn to Mangel på etablering og oppfølging av «makkerkontroll». minutter. Kombinasjon fuktighet og kulde (eks. båtoperasjoner). Ikke forberedt utrustning (trange sko, hull og mangler). For høye ambisjoner for øvelsen sett i forhold til utdanningsnivå. Sammenhengende opphold ute i over 24 timer uten varmekilde. Så raskt forfryser du deg når det blåser 1 = Tid i minutter - = ikke fare for forfrysninger Temperatur Vind m/s 2, , , , Nettingundertøy nærmest kroppen for å skape luftrom, deretter et lag med ull. Bruk heller flere tynne lag med klær enn få tykke. Ha et vindtett lag ytterst Våpen Bruk balaklava og ansiktsmaske under skyting. Hud Unngå vask og barbering siste døgnet før du skal ut i kulda. Skjær grimaser og bruk tyggegummi. Skjegg og bart isolerer til en viss grad mot kulda. Unngå kuldekrem, bruk fet vannfri krem. Klær TEGNFORKLARING = faregrad = Virkning på kroppen APRIL

24 dokument kuldekrigen VINTERFØRE: Veien over riksgrensen var vinterlig, og transporten gikk med kjetting på alle hjul.! Fra 1. april er det ett felles nummer til Forsvarets alarmsentral om du har behov for å melde en skade umiddel - bart. Nummeret? Det er KALDE ØRER: Menig Mikaela Stenlund og visekorporal Linus Helin holder varmen ved å holde seg i bevegelse. Men kald på ørene blir de i regnværet i Bjerkvik. «Det gjelder å holde øye med hverandre, sjekke at man ikke har hvite flekker på huden» MIKAELA STENLUND, menig «Nå har man har lov til å si fra om man trenger en pause for å tørke klær og utstyr» RUNE WENNEBERG, sikkerhetsinspektør» en dag hvor vi bare drev med terrengkjøring. Satte de seg fast? Bare en gang. Men vi fikk vogna løs! Svenskene kommer. På Riksgränsen, drøyt en halvtime fra vårlige Narvik, er det full vinter. Kraftig vind fra stormen Jorun gjør riksveien mellom Kiruna og Norge til et aldri så lite vinterhelvete. Sikten varierer fra svært god til nesten umulig alt ettersom hvordan snøen driver i horisontal linje over brøytekantene. Det er over denne grensepasseringen flere svenske konvoier med lastebiler, stridsvogner og utstyr passerer for å delta på Cold Response i Nordland og Troms. I lastebilene sitter soldat - ene tørt og godt, varmeapparatet står på fullt, og musikken dunker bare avbrutt av korte anrop over sambandet. 200 år tidligerer var svenske soldater på vei mot Norge i 1814, den gang mye lenger sør. Norge skulle tas. De var nok neppe like godt oppkledd som denne gjengen i transporttrop - pen fra regimentet i Boden. Så gjør de holdt i veikanten for å sjekke kjettinger. De siste 40 kilometerne har det bare gått i 30 km/t på grunn av kjetting på hjulene, forklarer kaptein Johan Runesson. Det strammes og ettersjekkes på hver lastebil før konvoien ruller videre. Kjettingen skal av så snart vi når «våren» i Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Det er ikke noe problem med slaps og regn. Vi blir bare mer bløte og må jobbe for å holde oss tørre og varme, forteller Runesson. Passer på hverandre. Jeg husker en kollega en gang tok tak i meg fordi ørene mine var tilnær - met blå. Da måtte jeg sørge for å beskytte meg mer mot kulden, forteller menig Mikaela Stenlund (21). Men i dag er det neppe forfrysningsskader hun bekymrer seg mest for i skogen på Elvegårdsmoen. Det regner, det er 4 5 plussgrader og svært bløtt. Det er nesten verre å bli bløt enn kald. Hadde det vært 1 2 minusgrader, hadde vi holdt bedre på varmen enn vi gjør nå i dag. Det är «skitväder», sier Stenlund. Kollega og vise - korporal Linus Helin fra Norbottens regimente I-19 i Boden nikker. Det gjelder å holde øye med hverandre, sjekke at man ikke har hvite flekker på huden, sørge for å bytte fra våte til tørre klær og utstyr og generelt være opptatt av hverandres helse, sier han. Vi er heldige på denne øvelsen. Vi sover i hus og bygninger og kan tørke klær og utstyr for hver dag, erkjenner de begge. Hva gjør dere for å holde varmen når dere er med i øvelsen? De tørre klærne bruker vi helst når det blir liten aktivitet. Har vi fuktige klær, bruker vi dem når vi er i aktivitet - da jobber jo kroppen godt og vi holder varmen og klærne tørker, sier Stenlund. Olof Granader er sjef for Norbottens regemente og Militärregion Norr i Sverige. Han er klar på at værforholdene under øvelsen bød på utfordringer: Det svært omvekslende været i kombinasjon med øvelsens kompleksitet ga soldat ene store utfordringer. Det var både bløtt og kaldt, sier Granander. De svenske soldatene unngikk forfrysninger, men hadde noen småskader og ett benbrudd. Erfaring. I den norske hæren har man ambisjoner om at norske soldater skal være blant verdens beste på vinterkrigføring. Samtidig ønsker man å redusere antallet kulde- og frostskader til et minimum. Det kan være en vanskelig balansegang. Ungdommer har mye mindre erfaring med å være ute i naturen enn tidligere. Vi må derfor bruke mer tid på grunnleggende militær ferdig - heter, sier Wenneberg i Sørreisa. I teltet med de vernepliktige spør han om hvor mange som har erfaring med friluftsliv. Bare to hender kommer nølende i været. Utfordringen er å frigjøre tid og ressurser til denne basistreningen. Man kan være ute i felt i to døgn om vinteren gjøre mye feil og likevel klare seg fint. Det er først når man er ute i fire dager eller mer, at det kan få store konsekvenser om man slurver med detaljene. På disse øvels - ene bygges hardførheten og kompetansen, sier han. Nerveskade. Wenneberg har selv fått oppleve på kroppen viktigheten av detaljene. Han har hatt ti tilfeller av overfladisk kuldeskade i ansiktet ved fjellmarsjer og kjøring med snø - skuter. I førstegangstjenesten fikk han også det som kalles «skyttergravsfot» som oppstår når man er våt på beina over lengre tid. Etter hvert blir nervene ødelagt, og jeg har bare delvis følelse i høyre stortå. Dette var før fotposen kom og revolusjonerte feltlivet for infanteristene, sier han. En annen ting som har forandret seg, er terskelen for tilbakemeldinger. For noen år tilbake var mentaliteten at man skulle utføre oppdragene uansett. Da jeg selv var troppssjef, var det utenkelig å si nei, selv om man visste at soldatene var i dårlig forfatning. Nå har man har lov til å si fra om man trenger en pause for å tørke klær og utstyr, sier Wenneberg. Skummel tendens. Forsvarets sentrale hovedverneombud, oberstløytnant Roger Jakobsen, mener han ser en skummel tendens i Forsvaret: Vi har så mange godt utdannede ledere og vel skodde offiserer, men litt for ofte tvinger rollen som linjeleder disse til å fokusere på administrative oppgaver i stedet for full oppmerksomhet på utdanning, ledelse og sikkerhet. I stedet får soldatene for ofte et ungt befal over seg et befal som ikke har den samme kunnskapen, erfaringen eller rutinen på hvordan man skal unngå frost- og kuldeskader. Og da oppstår de, sier Jakobsen. God ledelse hvor soldatenes ferdighetsnivå, materiellets begrensninger og ikke minst løpende risikovurdering ut fra endrede værforhold er nøkkelen til færre kuldeskader.» Hovedverneombudet mener Forsvaret burde ha som klar 44 APRIL 2014 APRIL

25 dokument kuldekrigen Vertlandsstøttebataljonen Hovedoppdraget er å støtte amerikanske styrker i Norge. Bataljonen skal i tillegg bistå andre internasjonale styrker samt norske styrker ved behov. Settes opp annet hvert år i forbindelse med amerikansk besøk under vinterøvelsen. Med full oppsetting teller bataljonen 1350 personer. Under vinterøvelsen var det i overkant av 200 personer i bataljonen. Den består stort sett av soldater på repetisjonsøvelse. Les om soldatene på repetisjonsøvelse på side 18. Under forøvelsen med amerikanerne stilte 2. bataljon med instruktører. SKISKOLEN: Før de amerikanske soldatene kom til Norge trente de på å gå på ski i et fjellområde i California, men å operere med ski på beina er helt nytt for de fleste. Vil revolusjonere soldatenes utstyr Forsvaret skal bruke over en milliard kroner på nytt og bedre soldatutstyr. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har startet opp prosjekt P4019 bekledning og beskyttelse. Dette vil bety en revolusjon av stridsbekledningen til soldatene, med store mengder nytt materiell i årene fram mot Anskaffelsene omfatter både uniformer, støvler og annen personlig utrustning, i egne prosjekter også ski, truger, primuser og telt. Vi kjenner ikke tidsrammen ennå, men det blir i alle fall ikke anskaffet noe nytt materiell før tidligst på tampen av 2017, sier direktør Odin Standal, sjef divisjon Felleskapasiteter i Flo. De neste månedene vil planen for P4019, samt for P4014 (utholdenhet) og P4015 (mobilitet) bli mer strukturert. Til sammen er det snakk om milliardinvesteringer. Uavhengig av de nevnte prosjektene vil soldatene få nye soveposer med riktig yttertrekk. De som ble levert i fjor hadde en annen type stoff enn det som ble testet ut av Forsvaret, og denne feilen har leverandøren erkjent og sagt seg villig å rette opp.» «Arktis blir viktigere også for USA» ROBERT DZVONICK, liaisonoffiser målsetting at det ikke skal forekomme slike skader og at signalene må sendes tydelig nedover i organisasjonen fra ledelsen. Én skade er en skade for mye, uansett, mener Jakobsen. Isklump. Utenfor lagsteltet har snøen gått over til regn. Det trommer mot teltduken. Lagfører Krogstad kjenner på den fuktige soveposen. Jeg er fornøyd med utstyret med unntak av soveposene. De er av bomull og samler ekstremt mye vann. Det fungerer når man ligger i lagstelt og fyrer. Men senere i øvelsen skal vi benytte kaldbiuvakk med bare en primus som varmekilde. I minusgrader vil man ende opp med en diger isklump i sekken. Vi har fått nye, men de måtte leveres tilbake grunnet fabrikasjonsfeil, sier han. En beltevogn har kommet med drivstoff til soldatene. Snart varmer det godt fra ovnen, og klissvåte plagg henges fra taket. Menig Strandbråten setter seg på en jerrykanne og stirrer inn i flammene. Wenneberg løfter teltduken og går ut i duskregnet. Jeg har vært med på 15 vinterøvelser, men dette er noe av det verste været jeg har opplevd. Men det farligste man gjør, er å sitte inne i garnison fordi det er vått og kaldt. Det er ikke noe i genene våre som gjør norske soldater til gode vinterkrigere. Vår evne til å operere under tøffe arktiske forhold kommer gjennom hard trening, gode rutiner og oppfølging, sier Wenneberg. Mikke Mus. I Nord-Trøndelag tusser det av amerikanske soldater som går rundt med noe som ser ut som store hvite plast-sko. «Mikke Mus-sko» kaller de norske soldatene dem. Men da amerikanerne kom til Lierne var det flere som gikk i ørkensko i stedet. Ikke alle soldatene var kledd for å operere her, så jeg beordret dem i telt. Og ba dem bli der til de fikk bedre fottøy, sier kaptein Ole Harald Næss. Plastskoene holder deg i alle fall tørr, sier sanitetssoldat Randi Nesset. Ørkenskoene kaller vi bare sandaler, sier Kristina Halvorsen, også hun sanitetssoldat. Det skyldes først og fremst fargen. Men de tåler ingenting heller, forklarer Nesset. Nordmennene innførte fotsjekk, to ganger hver dag. Mange brukte bomullssokker. Bomull er «no-go», sa vi: Bruk ull! Vi har ull, sa de. Men den ullen de hadde, var syltynn, forteller Halvorsen. Til slutt sa jeg: Ser jeg mer bomull nå, så brenner jeg det! Hadde noen fått kuldeskader? Mange var kalde, men det var ingen hvor det hadde utviklet seg til kuldeskader, sier Nesset. For at amerikanerne skal kunne operere i Norge, må de lære at hvis de fryser, reduseres kampevnen, sier Næss. US Marines har en kultur hvor du skal holde ut uansett. «Suck it up», sier de. Fryser du, tenk på noe annet. Men soldatene setter pris på at vi følger dem opp. De vil jo ikke være kalde. Jeg viste dem oppslagene om Royal Marines, de britiske soldatene som ikke fikk lov til å operere i Nord-Norge fordi det var for kaldt. Da jubla amerikanerne: De var tøffere enn Royal Marines! Låner utstyr. Utstyret vårt er bra, men noen av soldatene våre ble likevel kalde. De manglet riktig skotøy, forklarer liaisonoffiser Robert Dzvonick. Han forteller at å operere under vinterforhold er nytt for dem. Og er veldig takknemlig for den hjelpen de får fra de norske soldatene. De har lånt varmeovner til teltene og noe personlig utstyr, som for eksempel votter. Jeg har hørt at det pleier å være 20 minusgrader her på denne tiden av året, så vi har kanskje vært heldige, men jeg synes det er kaldt nok. Og det er veldig vått. I tillegg blåser det mye. Været er så uforutsigbart, forteller han. Skal jeg være ærlig, er jeg ikke så veldig glad i vinter. Men vi må også lære å operere her. Arktis blir viktigere også for USA og vi trenger infanterister som klarer seg under vinterforhold, sier han. Da må vi også takle kulda. Men denne dagen er ikke dårlig vær noe å bekymre seg for. Det er nærmest påskeføre i Nord-Trøndelag, og rett ved leiren klatrer noen amerikanske soldater opp en liten høyde. Så kjører de ned. Noen faller, de kjører inn i dyp snø. Ja! OL neste! Roper en som holder seg på beina. Benfør - ingen er bred og rumpa lav. Kameratene ler. Mange står på ski for første gang. Jeg har stått en del snowboard tidligere, sier Steven Cushman. Men det er noe helt annet å gå på ski med kilo på ryggen! SVEIN ARSTAD OLE KÅRE EIDE PAAL RAVNAAS TORBJØRN LØVLAND Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ! I år vil det bli mulig å melde skader umiddel bart over en egen app for mobil - telefoner og nettbrett. Appen har fått navnet ALS. Kalde alpejegere franske alpejegere frøs så fælt at de overnattet innendørs i privatboliger på Bardu. Soldatene ringte på dørene og lurte på om de kunne sove i garasjer og kjellere. Huseier Pål Martin Hansen syntes synd på de kalde soldatene og lot de bruke kjellerstua en natt under øvelse Cold Response. Det var litt inn og ut. De holdt visst vakt et eller annet sted på veien, forteller Hansen til avisa Fremover. 46 APRIL 2014 APRIL

26 livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Arne Willy Dahl om: forhåndsdømming Generaladvokat... inntil det motsatte er bevist Enhver er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er «barnelærdom» ikke bare for jurister. Det er faktisk tatt inn som regel i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i artikkel 6. Bortsett fra domstolene, er det bare påtalemyndigheten som har lov til å hevde at noen er skyldig i en forbrytelse, og da skal det skje i form av en tiltalebeslutning. I praksis er det ofte annerledes. Vi stiller oss skeptiske til den som er mistenkt for en mer eller mindre alvorlig forbrytelse. Hvis saken hans eller hennes frontes på TV av en kjendisadvokat, har motviljen en tendens til å øke. Så lenge det bare er et spørsmål om hva du og jeg tenker mens vi sitter foran TV-skjermen, er det kanskje ikke så farlig. Men for den som er politiker i en ansvarlig posisjon og har mediene på tråden angående en alvorlig sak, gjelder det å holde tunga rett i munnen. Korrupsjon? Det må vi slå hardt ned på! Overgrep mot kvinner? Det kan vi ikke ha noe av! Overvåkning av journalister? Det er i strid med vårt demokrati! Det hører til politikernes oppgaver å være «normsendere» å si i fra hvordan det skal være. Problemet er når et slikt utsagn kommer i tilknytning til en konkret sak der kanskje 75 prosent av fakta fortsatt mangler. Det kan lett skape en stemning mot den mistenkte, ja kanskje oppfattes som en føring i retning av at her må det refses eller straffes raskt og effektivt! Når en slik felles oppfatning først er etablert, kan de være vanskelige å holde igjen, også for oss som er uavhengige av den militære strukturen. Den som er forhåndsdømt, har fått en tung motbakke. Det er som om bevisbyrden er snudd det er han eller hun som må bevise sin uskyld, i mediabildet og overfor venner og kolleger. Det blir vanskelig å arbeide, selv om ikke nødvendigvis fullmakter og klareringer blir formelt inndratt. Påtalemyndigheten skal være objektiv. For oss i Den militære påtalemyndighet (og i Militærpolitiet) innebærer dette for det første at vi ikke trekker konklusjoner før vi har fått inn alle relevante opplysninger. Dette omfatter at den mistenkte skal ha fått anledning til å komme med sin versjon av saken. Det gjelder for det andre at vi også må ha øye for omstendigheter som taler til den mistenktes fordel. Noen ganger kan det til og med være at saken har sider som den mistenkte ikke forstår betydningen av selv. Han føler seg skyldig og tilstår, men det han tilstår er kanskje ikke straffbart. Det gjelder for det tredje også i etterkant. Det hender av og til at det kommer opp opplysninger i retten som setter saken i et helt nytt lys, slik at aktor må be om frifinnelse. Den som er forhåndsdømt på sviktende grunnlag, har et moralsk krav om å bli renvasket. Juridisk er det vanskelig å bevise at noe ikke har skjedd. Da gjelder det å holde fast ved prinsippet om at så lenge det ikke er bevist at noen er skyldig, så er man uskyldig. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE «Det er som om bevisbyrden er snudd det er han eller hun som er forhåndsdømt, som må bevise sin uskyld» APRIL

27 portrett Navn: Lars Saunes Bor: Oslo Født: Ålesund Alder: 54 Sivil status: Gift, to barn Aktuell: Ny generalinspektør for Sjøforsvaret og vert for 200-årsjubileet Skipper'n Lars Saunes får energi av utfordringer. Enten det er å omstrukturere Kystvakten eller pusse opp hytta. Ikke overraskende er det ved sjøen den nye generalinspektøren for Sjøforsvaret lader batteriene. Like sikkert som at våren kommer, er det at kontreadmiral Saunes og kona forlater Oslo-gryta til fordel for hytta på Fagerstrand ved Nesodden. Vekk fra bylivet og det høye tempoet i hovedstaden. Fjernt nok fra byen til at pulsen kan senke seg skikkelig og samtidig så nærme at det er mulig å dagpendle til jobb. Selvgjort er velgjort. Det mener i hvert fall den nye sjøforsvarssjefen. Han har invitert oss ut til rekreasjonsstedet sitt på lunsj. Her tilbringer han noen feriedager før pendlingen til Bergen starter for alvor. Og siden snekring er syno - nymt med avkobling for Saunes, bruker han fritiden sin til å gi huset ved sjøen en skikkelig vårpuss. Før vi ankommer, har han stått opp tidlig og allerede rukket å rive opp deler av stuegulvet som var råttent, samt lagt nye gulvplanker. Jeg henter meg inn igjen her ute ved sjøen. Å pusse opp er bare gøy. Når man vanligvis jobber mye og har lange arbeidsdager, er det viktig å ha aktiviteter som gir nye krefter. Krevende arbeid over flere år har lært meg at det er viktig å ikke brenne seg ut om man skal klare å fortsette med høyt tempo. Alvorlig sykdom har også vært en hard lære - mester for Lars Saunes. To ganger måtte han kjempe seg gjennom knallhard kreftbehandling. Men dette er mer enn ti år siden nå og noe han har lagt bak seg. Kilder forteller om en mann som er grunnleggende optimistisk og ser få begrensninger i tilværelsen. Det er stor avstand mellom det som er vanskelig, og det som er umulig. Gapet i mellom synes jeg det er spennende å utforske, sier Saunes selv. Han serverer kjøpeboller og kaffe fra krus med våpenskjold på. At hytta tilhører en sjøoffiser, er lett å se. 15 våpenskjold henger på rekke og rad på veggen. Fra noen av avdelingene jeg har jobbet i, opplyser han. På en annen vegg henger skinnet til en isbjørn. Og over peisen selveste kong Olav som barn, avbildet sammen med dronning Maud og kong Haakon. Man kan faktisk si det slik at Lars Saunes har bilde av sjefen sin her i stuen, i og med at Kongen er øverstkommanderende for hele Forsvaret. For øvrig er stuen lettere kaotisk akkurat nå, midt i oppussingen, møblementet står litt her og der. Men trenger man å finne sinnsroen, er det bare å titte ut av vinduet; hytta på Kneika har nemlig panorama til sjøen og båthavnen hundre meter nedenfor. Hvis ikke Marinen hadde kapret ham, kunne Saunes like gjerne ha vært en av Kjell Inge Røkkes medarbeidere i dag. Eller kanskje en av konkurrentene. Er man født og oppvokst i Ålesund, er det nemlig stor sannsynlighet for å ende opp i fiskerinæringen. Og det var der Saunes startet arbeidslivet. Fra jeg var 14, ble hver eneste sommer tilbrakt på fiskebåt. Etter videregående var jeg lei av teori og ble fisker på heltid. Jeg ville bli skipper, forteller han. Sjøkrigsskolen søkte jeg bare for å få kystskippersertifikatet. Uansett hva motivene var innledningsvis, ble det ikke mer fiskeri for denne sunnmøringen. For han likte seg bedre under vann sammen med fiskene. Ubåt ble det neste og det er kanskje den mest spesielle tjenesten i Sjøforsvaret. Myteomspunnet ja, kanskje med rette. Det er ikke hvem som helst får bli ubåtsjef; man må gjennom et nåløye, og opptaksprøven er vanskelig å bestå. Men Saunes hadde de rette egenskapene. Man må ha god selvinnsikt, kjenne sine egne styrker og svakheter. Med 25 personer om bord er det trangt, og alle må kjenne sin plass. Sjefen blir veldig sjef da og må være handlekraftig og en god kriger. Virkelig forstå alvoret, det er lite rom for å gjøre feil. Å være ubåtsjef passer absolutt ikke for alle. Og ikke minst må man være omgjengelig og sosial! Du blir god til å spille kort når ubåten er neddykket i tre uker i strekk. Saunes smiler. Det har blitt en del døgn under vann. Etter mange år i Marinen overtok Saunes høsten 2012 kommandoen over Kystvakten. Han visste gjerne ikke helt hva han gikk til da han satte seg på pendlerflyet til Sortland den første gangen. Oppdraget var å fornye kystvaktstrukturen og etablere nye operasjonsprosedyrer, forteller han.» Et nytt kommando- og kontrollsystem måtte innføres for å «Det er stor avstand mellom det som er vanskelig og det som er umulig» 50 APRIL 2014 JANUAR/FEBRUAR

28 portrett Lars Saunes Milepæler: 10 år: Bor i Nørvegata i Ålesund med lillesøster og to storesøsken. Elev på Larsgården barneskole. 20 år: Volda gymnas, bor på hybel. Hobbydykker og gitarist i «gospelkor». 30 år: Ubåtsjefskurs, gift med aktiv student, to barn, pusser opp bolig på Laksevåg i Bergen. 40 år: Bosatt med familie i London, jobber i Nato-systemet, spiller golf, pleier internasjonalt vennskap. 50 år: Bor i Oslo, pendler til Stavanger, omstiller fra FOHK til FOH, sykler Nordsjørittet. håndtere gradert informasjon. Selv om Sjøforsvaret er én forsvarsgren, består den av flere ulike kulturer. Og Saunes var en marinemann som kom til for ham nytt territorium. Kilder forteller at det var en viss motstand og skepsis i kystvaktmiljøet til at noen «utenfra» skulle revolusjonere organisasjonen. Saunes omtales som en tydelig og direkte sjef, en som forventer resultater. Den avtroppende kyst - vakt sjefen er fornøyd med organisasjonen han nå forlater. Vi har greid å få til en ledelsesmodell på Sortland som er unik. Det er en utfordring å bekle mange stillinger i Forsvaret siden mange må pendle, så også i Kystvakten. Men vi har klart å skape et bra miljø. Norge har Europas beste kystvakt! Selv trives Saunes etter eget utsagn helt utmerket med å pendle. Det vil han fortsette med nå når Bergen blir arbeidsted. Kona blir værende i leiligheten på Frogner, det har vært den faste basen deres i en del år nå. Da vi kom hjem etter et tre års opphold i London, kjøpte vi hytta på Fagerstrand og hadde egentlig tenkt å bruke den som helårsbolig. Men barna satte foten ned, de ville ikke bo så langt fra Oslo. Hva synes kona di om at du har pendlet i mange år og skal fortsette med det? For å si det sånn: Ingrid er veldig fornøyd med at jeg har en jobb jeg trives med! Vi har det fint sammen når jeg er hjemme, hun er min beste venn. Dessuten har hun sin egen karriere. Ingrid er sosiolog og forsker på helsevesenet. Kanskje venter hun på ham på hytta når arbeidsuken er slutt på Haakonsvern siden ekteparet tilbringer om lag halve året ute ved Oslofjorden. Da er det ikke usannsynlig at en bedre biffmiddag står på menyen. Desserten kan de plukke fra egne frukttrær utenfor husveggen når eplene, pærene og plommene blir modne. Hele sommeren skeier vi ut med god mat og god drikke, det er en viktig ingrediens i tilværelsen! I over 30 år har Ingrid og Lars vært gift. Begge er fra Ålesund, og de traff hverandre i tensingkor. Kona har altså fast tilholdssted på Østlandet. Datteren på 26 er vendt tilbake til England, nærmere bestemt badebyen Brighton, der hun nå studerer. Men det er ingen fare for at Lars Saunes skal bli ensom på pendlerhybelen: Sønnen Thor Kristian, 28 år, er allerede på plass i byen mellom de sju fjell. De har en stor, felles lidenskap: ubåter. Saunes den yngre er sambandsoffiser på Ula-klassen, de samme ubåtene som faren hans var med å innfase da de ble levert til Marinen på 1990-tallet. Nå får han pappa som sjef, og kanskje de møtes om bord? Den nye generalinspektøren har nemlig tenkt å seile med Sjøforsvarets fartøyer så ofte han kan. Admiralen gleder seg til å sjøsette skjærgårdsjeepen for sesongen. Nå står den 15 fot lange Askeladden fortsatt tildekket med vinterpresenning utenfor hytta på Fagerstrand. I sommerferien bruker vi båten flittig til turer og strandpiknik på øyene i fjorden, sier han. Den tidligere fiskeren har heller ikke glemt sine gamle kunster og kombinerer gjerne hygge og nytte når han er ute med båten. Jeg har mine faste torskeplasser, ja. Men jeg bruker nok enda mer tid på båtpuss enn turer på sjøen, konstaterer han med et smil. Men før båtsesongen starter, er det en hel flåte med krigsfartøyer som venter på Saunes' ordrer: Han ser frem til å ta over roret i Sjøforsvaret i april. Dette tror jeg blir et flott år, ikke minst fordi vi skal feire 200-årsjubileum. Sjøforsvaret skal blant annet vise seg fram på storstilt vis i flere byer rundt om i Norge. Sjøforsvaret seiler i medvind for tiden. Intensiv innsats internasjonalt de siste årene, på bakken i Afghanistan, på sjøen i Adenbukta og akkurat nå i Syria der en norsk fregatt bistår i transport av kjemiske våpen. Det er lagt merke til i Nato. Norske kapasiteter er etterspurt. Ikke minst siden Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, øker forsvarsbudsjettet. Jeg vil bruke litt tid på å finne ut hvordan min rolle som generalinspektør skal være. Det er ikke selvsagt at man bare skal tråkke videre i sporene etter forrige sjef, man må finne sin egen vei. Noe av det viktigste er å sette mål som er realistiske. Være et forbilde og sette standard. Se menneskene rundt meg og gi dem rom til å utvikle seg. Har du noen militære forbilder? Hvis man ser på historiske skikkelser, er det mange fellestrekk hos de store, dyktige militære lederne. I min egen karriere har jeg lært like mye av dårlige ledere om hvordan man ikke skal være. Lars Saunes legger ikke helt av seg kystvaktsjefsluen selv om han er på ferie når vi møter ham. Under intervjuet ringer telefonen, KV Ålesund har hatt et uhell. En lettbåt har veltet, og flere personer havnet i sjøen. Men alt er under kontroll, ingen skade skjedd, forsikres sjefen om. Kystvakten utfører daglig et stort spenn av veldig konkrete oppgaver langs Norges kyst. Det er bra for meg å ha med denne innsikten til jobben som generalinspektør. Til sammenlikning trener marinefartøyene mest på situasjoner vi håper ikke skal bli en realitet. Vi har jobbet aktivt med å bygge bro mellom de ulike kulturene i Sjøforsvaret, og derfor er det også nyttig at personell skifter stillinger mellom ulike avdelinger og våpengrener. Kystvakten har blitt bedre de siste årene på militære operasjoner, mens Marinen kan lære noe av hvordan Kystvakten aktivt løser ulike situasjoner. Det begynte på en fiskeskøyte. Nå er Lars Saunes hele Norges militære flåtesjef. Har dette vært målet du har jobbet mot hele veien? Jeg er selvsagt stolt og ydmyk over å bli utnevnt til generalinspektør for Sjøforsvaret. Men underveis i karrieren har jeg bare valgt stillinger som får meg opp om morgenen. Les Lars Saunes kommentar om Sjøforsvarets jubileum på side 83. GRO ANITA FURREVIK FOTO: KRISTIN ELLEFSEN «Noe av det viktigste er å sette mål som er realistiske. Være et forbilde og sette standard. Se menneskene rundt meg og gi dem rom til å utvikle seg» 52 APRIL 2014 APRIL

29 utsyn utland ARNE STRAND Forskingsdirektør ved Christian Michelsens Institutt Etter mange år med Hamid Karzai som president går afghanarane til valurnene. Viktig afghansk val Den 5. april går afghanarane til val på president og medlemmer av provinsråda. Det skapte både entusiasme og uvisse at grunnlova hindrar noverande president Karzai å stille til attval. Afghanarane ønskjer ein ny president som kan verke samlande og ta hand om dei store utfordringane landet står overfor. Det internasjonale samfunnet ønskjer ein president dei kan byggje ein gjensidig dialog med for å vidareføre sitt nærvære og si støtte. Alle fryktar valfusk, slik ein har sett ved tidlegare val, og at det kan utløyse intern uro. Ikkje minst dersom Karzai brukar makta si over statsapparatet til å sikre valsiger for ein kandidat. Offentleg støttar Karzai ikkje nokon, men mange hevdar at han helst vil ha tidlegare utanriksminister Zalmai Rassoul. Dette av di bror til Karzai trekte kandidaturet sitt i hans favør, og at eit slikt val kan sikre Karzai-familien ein grad av politisk påverknad framover. Dei to andre kandidatane som mange peikar på, er Abdullah Abdullah, som var hovudutfordrar til Karzai i siste val, og Ashraf Ghani med bakgrunn i Verdsbanken og som tidlegare finansminister. Desse har utpeika visepresidentar frå dei forskjellige etniske gruppene for å utvide stemmegrunnlaget. Dette i håp om å sikre meir enn femti prosent av stemmene og dermed unngå ein andre valrunde. Alle kandidatane kjem frå den same makteliten og vil slik sett sikre ein viss grad av kontinuitet. Toppkandidatane er alle positive til å signere ein tryggingsavtale med USA som kan sikre vidareføring av eit avgrensa, internasjonalt, militært nærvære ut over Men det er også viktige skilnader dei imellom. Abdullah Abdullah er for eksempel kritisk til ei forhandla løysing med Taliban. Skilnadane dei imellom kjem tydelegare fram ved at media og sivilsamfunnsgrupper spelar ei langt viktigare rolle enn ved tidlegare val. Ungdom og kvinner er spesielt opptekne av korleis kandidatane vil skaffe utdannings- og arbeidsplassar og vidareføre dei rettane kvinnene har vorte sikra over det siste tiåret. Kandidatane vert offentleg utfordra på sine synspunkt i media og i valmøte, og er også sjølve aktive på sosiale media med informasjon om synspunkt og kven som støttar dei. Merksemd frå media saman med eit afghansk, frivillig observatørkorps kan derfor vere viktige for å hindre omfattande valfusk. Truslar frå Taliban om å hindre valet kan slå båe vegar. Somme kan vere redde for å oppsøkje vallokala, andre vil nytte høvet til å demonstrere at dei ikkje aksepterer slike truslar. Utan omsyn til kven som vert utpeika som ny president, er valet viktig for å syne at afghanarane er i stand til sjølve å ta ansvar framover. «Truslar frå Taliban om å hindre valet kan slå båe vegar» vår store verd KABUL, AFGHANISTAN, 25. MARS: «Di røyst er framtida di», står det på den blodige valplakaten, som ligg på bakken utanfor eit av kontora til den uavhengige valkommisjonen i Afghanistan. Fem menneske blei drepne da kontoret vart angripe av sjølvmordsbombarar og væpna menn mindre enn to veker før presidentvalet. Taliban hevdar dei stod bak åtaket og trugar med fleire åtak mot røystarar, valstabar og tryggleikspersonell. FOTO: WAKIL KOHSAR / AFP / SCANPIX Finsk-svensk allianse? Ei spørjeundersøking frå mars viser at 54 prosent av finnane kunne tenkje seg ein forsvarsallianse med Sverige. Situasjonen på Krim-halvøya har aktualisert spørsmålet for landet som står utanfor Nato. Forsvarsminister Carl Haglund seier resultatet er interessant, og at Finland samarbeider tett med fleire av nabolanda. Det er likevel ikkje snakk om å opprette nokon forsvarsallianse førebels. Trettiseks prosent av dei spurde var imot ein finsk-svensk allianse, mens ti prosent ikkje hadde bestemt seg, ifølgje YLE. Observatørar til Ukraina Medlemslanda i Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid i Europa (OSSE) sender 100 sivile obser - vatørar til Ukraina. Det er også mogleg at styrken etter kvart vert utvida til 500. Føremålet er å medverke til å redusere spenninga og sikre stabiliteten i området. Observatørane skal utstasjonerast ni ulike stader i Ukraina og har eit mandat som varer i seks månader, ifølgje The Wall Street Journal. Jaktar på Joseph Kony USA sender 150 spesialsoldatar saman med fire CV-22 Osprey-fly for å delta i jakta på leiaren for Herrens Motstandshær i Uganda. Amerikanske spesialstyrkar har vore stasjonerte i landet sidan oktober 2011 for å hjelpe troppar frå Den afrikanske unionen. Men dette er første gongen amerikanske fly vert sette inn for å nedkjempe opprørsgruppa som står for kidnapping og drap i fleire land i Sentral-Afrika. No freistar ein å øydeleggje organisasjonen ved å råke leiaren Joseph Kony, melder Washington Post. Kjøper F-35 Sør-Korea har bestemt seg for å kjøpe F-35 og blir dermed det tiande landet som forpliktar seg til å kjøpe jagarflyet. Totalt skal Sør-Korea kjøpe 40 jagarfly som vert leverte samanhangande frå I tillegg skal Sør-Korea kjøpe fire Global Hawk ubemanna fly til overvaking av Nord-Korea, ifølgje Reuters. 54 APRIL 2014 APRIL

30 56 APRIL 2014 APRIL

31 meninger Ny retning på rekrutteringen FOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS Flyteknikerne trenger ikke grunnleggende befalsutdanning. Forsvaret har de senere årene erfart at en uforholdsmessig stor del av de militære flyteknikerne har sluttet. En av flere årsaker er den omstillingen som for tiden finner sted i Luftforsvaret. Ulike tiltak, hovedsakelig økonomiske, er prøvd for å imøtegå og redusere kompe - tansetapet. På lang sikt vil dette være utilstrekkelig. Det er rekrutteringen av flyteknikere som vil være det mest vesentlige for grunnlaget til, og videreføring av den flytekniske kompe - tansen. Dette vil være en avgjørende faktor for å sikre flyteknisk fagkunnskap og ekspertise til luftvingene, og derigjennom Forsvarets evne til å opprettholde en robust luftmaktskomponent. Rekrutteringen av militære flyteknikere har i flere tiår foregått gjennom seleksjon, og utvelgelse av kandidater ved Luftforsvarets skole - senter. Grunnleggende befalsutdanning (GBU) har like lenge vært et seleksjonskriterium for de som konkurrerer seg til elevplass for å bli militær flytekniker. GBU-modellen for militære flyteknikere hadde et klart definert mål i den tiden hvor man så på nærmest all styrkeproduksjon i Forsvaret som et middel til oppbygging og styrking av totalforsvaret. Styrkeoppbygging rundt dette er som kjent opphørt etter hvert som den nye innretningen mot innsatsforsvaret har funnet sin relevans, og tatt form i vårt nye forsvar. Imidlertid har GBU-modellen for seleksjon, og uttak av flyteknikere blitt videreført. Dette uten at Forsvaret har gjort en grundig vurdering av behovet for å videreføre modellen i det nye innsatsforsvaret. Gjeldende doktrine for luftoperasjoner skriver seg tilbake til Dermed har ikke denne tatt opp i seg de utviklingstrekk man har hatt de senere år, knyttet til teknologiutviklingen og økende kompetansebehov, med samtidig kompetanse tap fra Forsvaret. Skribenten RONNY GANSMOE Flytekniker, 133 Luftving. Studerer teknologi ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Flere utviklingstrekk i innsatsforsvaret går i retning av at ordningen med GBU for flyteknikere har mistet en del av sin relevans. Tilbake i totalforsvaret skulle flyteknikerne primært foreta vedlikehold av flyene, sekundært skulle de samme teknikerne, når det var påkrevet, drive nærforsvar av områdene på flybasene, og egenbeskyttelse. Dermed var det et krav at perso - nellet hadde militærfaglig kompetanse som ble dannet gjennom GBU. I dagens innsatsforsvar er dette stridskonseptet for flyteknikerne forlatt. Forsvaret har i dag dedikerte avdelinger opptrenet og øvet for styrkebeskyttelse og objektsikring. Med det er en vesentlig del av begrunnelsen til og hensikten med militær kompetanse gjennom GBU for flyteknikere svekket. Ut fra en erkjennelse om at den militærfaglige kompe - tansen ikke lenger er nok relevant for flyteknikerne, så kan man stille spørsmål om tiden er inne for å endre retning og innhold i utdanningen. Man vil da måtte se på seleksjonsprosessen og vurdere om det lenger er hensiktsmessig å legge til grunn GBU som et seleksjonskriterium for denne fag gruppen. GBU modellen har gjennom sitt virke dannet grunnlag for en vertikal karriere i Forsvaret. Til tross for denne muligheten er det svært få flyteknikere som aspirerer til lederansvar og ledende stillinger. Dette kommer tydelig til uttrykk i søkermassen til grunnleggende offisersutdanning. Luftkrigsskolen har i en årrekke hatt lave søkertall fra flyteknisk personell. Resultatet av dette er at det for tiden er en meget liten andel offiserer med grunnleggende offisersutdanning kombinert med flyteknisk bakgrunn, på lavere gradsnivå. I 2013 hadde FOS den største søkermassen til GBU som har vært registrert. Til tross for dette fikk man ikke selektert inn tilstrekkelig antall kandidater for å fylle alle elevplassene innen flyteknisk retning. En del av begrunnelsen ligger trolig i motivasjon og tilpassningen for den enkelte kandidat til kravene som ligger til grunn for å bli selektert til GBU. Ifølge Stortingsmelding nr. 14 ( ) «Kompetanse for en ny tid» sies det: «Kampen om den kvalifiserte arbeidskraften vil også øke. Dette er utfordringer som Forsvarssektoren må forholde seg til og forbedre seg på gjennom å forandre systemene for å rekruttere, utvikle og beholde sine medarbeidere.» I dette ligger det en tese om at Forsvaret må være villig til å endre på etablerte mønstre for rekruttering der det er hensiktsmessig og tjener et større mål. Virkeligheten er at det rekrutteres flyteknikere med GBU som et helt avgjørende kriterium for om søkerne kan bli godkjent for utdanning og deretter tjeneste i Forsvaret. Med bakgrunn i de endrede forutsetninger som har oppstått med avviklingen av invasjonsforsvaret, og innfasingen av innsatsforsvaret, kan tiden være inne for å ta bort kravet om GBU for denne faggruppen. Dette kan føre til at det i fremtiden kan selekteres inn flyteknikere blant et betydelig større fagmiljø, fra det sivile arbeids- og utdanningsmarkedet, enn det som er tilfellet i dag. På denne måten vil en kunne rekruttere inn denne kompetansen i et mye høyere tempo og mer i takt med behovene. Videre vil det åpne mulig - heter for rekruttering av personell med ren - dyrket flyteknisk kompetanse uten hensyn til militærfaglige krav som etter hvert har fått mindre relevans. Som en del av støttestrukturen til flyoperativ drift og Luftmakt vil det tekniske personell også i fremtiden bli forflyttet dit hvor denne støtten måtte gjøre seg gjeldende. Lov om forsvarspersonell kapittel III, 11 og 12 hjemler bruk av ansatte i Forsvaret til internasjonale operasjoner. Loven gir de nødvendige fullmakter til å disponere både militært og sivilt tilsatte i internasjonale operasjoner. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier i foredrag i Oslo Militære Samfund at «Vi vil se et forsvar som i større grad er en del av samfunnets totale kunnskapsproduksjon fra utdanning til felles arbeidsmarked. Vi vil gjøre utveksling av kompetanse mellom sivil og militær sektor enklere og mer fleksibel». Forsvarsministeren peker med dette på at Forsvaret må være rede til å tenke nytt og være villig til endring der det er hensiktsmessig for å øke tilgangen på kompetanse. Dersom Forsvaret skal speile samfunnets kunnskapsproduksjon, innebærer det blant annet at Forsvaret må bli likere samfunnet med tanke på hvordan kunnskap rekrutteres og bygges opp. Et løft i denne retningen og som en motvekt til kompetanseflukten av flyteknikere, er å la GBU utgå som et seleksjonskriterium i utvelgelsen av Forsvarets flyteknikere. UTDANNINGSKRAV: I dag må en flytekniker ha grunnleggende befalsutdanning. Det mener artikkelforfatteren en flytekniker på 133 Luftving er unødvendig. 58 APRIL 2014 APRIL

32 mediegruppen meniges mening Eirik Natlandsmyr Landstillitsvalgt Hjemkomsten Beklagelig bekledning Vi må ta på alvor at våre soldater har blitt bedt om å bryte samfunnets grunnleggende normer på fellesskapets vegne. I Westernfilmen «The Searchers» fra 1956 spiller John Wayne en herdet krigsveteran som hans slektninger noe motvillig henvender seg til når familiens unge niese blir tatt til fange av indianere etter å ha blitt overfalt på gården. I filmens sluttscene ser vi helten vende hjem fra «the wasteland» med niesen som han har reddet, i sine armer. Han gir jenta til familien og blir selv stående alene igjen, rett utenfor dør - terskelen, før han vender seg bort og går. Poeng - et er tydelig. Med det han har måttet gjøre for å redde jenta, er han ikke lenger del av det livet han fører henne tilbake til. Dette er en form for ensomhet som mange av våre veteraner kan kjenne seg igjen i. Med det man har måttet gjøre som soldat, er man ikke lenger del av det samfunnet man har tjenestegjort på vegne av. Den amerikanske psykiateren Jonathan Shay sier det slik: «The painful paradox is that fighting for one s country can render one unfit to be its citizen.» Det settes store ressurser inn på å trene og forberede våre soldater på internasjonal tjeneste. Men minst like viktig er det å rette søkelys mot hjemkomsten og hvordan våre soldater best kan mestre denne. Problemstillingen er aktuell, men langt i fra ny. Ifølge den amerikanske filosofen Bernard Verkamp ble soldatene i middelalderens Europa pålagt ulike faste og botsøvelser i det de kom hjem fra krig. Man innså at selv om soldatene hadde deltatt i kriger som både var politisk og moralsk legitime, så kunne de likevel kjenne på skam og skyld i forhold til det de hadde vært med på. Skribenten TOR ARNE BERNTSEN Oberstløytnant Stabsprest ved Forsvarets høgskole Denne botspraksisen handlet, ifølge Verkamp, ikke om å straffe soldatene og få dem til å angre på det de hadde gjort. Snarere handlet det om å ta på alvor at krig, uansett hvor rettferdig den måtte være, alltid innebærer handlinger som er moralsk problematiske. Det ga de hjemvendte soldatene en sosial ramme for å reflektere over deres rolle i krigen, uten å undergrave nød - vendig heten av det de hadde vært med på. For soldatene var det viktig å forstå at de normene og reglene som gjelder i samfunnet, fortsatt stod ved lag, også for dem. Gjennom botsøvelser, tilgivelse og forsoning ba man symbolsk sett om å bli akseptert tilbake i samfunnet igjen, løst fra de handlingene man hadde måttet utføre på samfunnets vegne. Slike overgangsritualer finnes i de fleste kulturer. De hjelper oss til å forstå at hjemkomst handler om mer enn å gi våre soldater aner - kjennelse for det de har gjort. Mest av alt handler det om å ta på alvor at våre soldater har blitt bedt om å bryte samfunnets grunnleggende normer på fellesskapets vegne. Bare ved å ta inn over oss dette, kan vi sikre at soldatene som vi har sendt ut ikke blir stående igjen på utsiden av samfunnet, men kommer hjem. WESTERN: John Wayne spiller hedret krigsveteran i «The Searchers» FOTO: WARNER BROS Utstyr og bekledning er utvilsomt en viktig del av soldatenes hverdag. Riktig bekledning gjør arbeidsoppgavene lettere å gjennomføre. Riktig bekledning holder kroppen varm i kaldt vær og avkjølt i varmt vær. Riktig bekledning gjør soldaten synlig, og stolt av å tjenestegjøre i Forsvaret. Feil bekledning har derimot helt motsatt virkning. Dessverre opplever for mange soldater i dag det sistnevnte. Uniformsbuksen er for lang i bena og for trang i livet. Ryggsekken gnager mot knehasen, og føttene svømmer i forhåndsslitte feltstøvler. Hele tropper mangler votter og setter med det den planlagte vinterøvelsen i fare. Dette er alle reelle eksempler fra soldathverdagene det siste halvåret. Selv om de fleste soldater opplever å få riktig utstyr fra depotene, ser vi altså at enkelte soldater opplever en annen hverdag. Årsaken til slike feil er ikke at Forsvaret mangler bekledning og utstyr. Størrelsesspekteret innen militært utstyrt er bredt, og det totale antallet uniformsartikler er stort nok til å dekke dagens soldatantall. Problemet for soldaten er at den riktige bekledningen ikke er tilgjengelig på det lokale depo tet. Dette gjelder særlig utstyr i svært små og store størrelser. Soldater finnes i ulike størrelser og fasonger, og det er i dag vanskelig å forutse hvilke størrelser nye soldater skal få utlevert. Med en økende kvinneandel vil også behovet for å ha små størrelser tilgjengelig øke. Det vil også gi et økt behov for utstyr tilpasset kvinners kroppsfasong. Dersom depotene før innrykk i større grad kunne forutse soldatenes størrelser, ville det vært mulig å gjøre mer presise og korrekte utstyrsbestillinger. Forsvaret bør finne en løsning som sikrer bedre fordeling av bekledning og utstyr. Dette ville sikret soldatene riktige størrelser samtidig som færre artikler i feil størrelser hadde blitt bestilt inn. I dag registreres allerede høyde og vekt på sesjon del to. Slike mål kan i større grad også benyttes til å forutse størrelser. I Forsvarets logistikkorganisasjon foregår det nå et arbeid med å utarbeide et større hovedlager for utstyr og bekledning. Dette kan være et riktig og viktig steg mot å sikre de lokale depotene hurtige bestillinger. Soldatene kan og skal kreve utstyr som passer, og som samtidig holder høy kvalitet. Forsvaret må sikre at dette er på plass før den militære utdanningen starter. Alle soldater skal få gleden av riktig bekledning. «Hjemkomst handler om mer enn å gi våre soldater anerkjennelse for det de har gjort» «Soldatene kan og skal kreve utstyr som passer» min Kjenner du noen som har fått kulde- eller frostskade i tjeneste? Hva mener nettleserne? Ja: 48% Nei: 52% Si din mening du også på Øyvind Wang (20), menig Setermoen: Nei, men jeg kjenner sivile som har fått lettere frostskader. På vinterøvelsen var det først vått, så kaldt. Men det har gått bra. Arne Omsted (48), major Elverum: Ikke som jeg vet om. Jeg har inntrykk av at det gjøres et godt arbeid for å forebygge skader, men de unge i dag har dårligere forutsetninger til å klare seg utendørs. Arild Magne Johannessen (35) kaptein, Trondheim: Nei, jeg kjenner ikke til noen som har fått kulde- eller frostskader. Før vinterøvelsen var det en del av opplæringen å unngå slike skader. Jostein Dal (19), korporal, Oslo Nei, det gjør jeg ikke. Vi i militærpolitiet i Oslo er ikke så mye ute i felt. Vi har mest «blå tjeneste», som er politiarbeid. May-Britt Odden (67), sosialveileder Bardufoss: Jeg gjør ikke det, selv etter å ha møtt soldater gjennom 40 år. Men jeg kjenner folk utenfor Forsvaret som har fått varige frostskader. 60 APRIL 2014 APRIL

33 folk forsvaret&eg ROSAR FORSVARET: Den militære leiarutdanninga held eit høgt kvalitetsnivå og er heilt unik, sier Trude Drevland. FOTO: ARNE RISTESUND/BERGENSAVISEN jubilantar 30 år Eivind Grøtte Andersen, Bergen Maria Dikova, Oslo Pål Figenschou, Rena Jørgen Winther Halvorsen, Bergen David Kinn, Ørland Bård Pedersen, Bardufoss Lars Kristian Sandvik, Elverum Siv-Aina Tetlie, Oslo Anette Sunniva Thorkildsen, Kolsås Vegar Leifseth Ulsom, Rena Sjøblå fest Eg gler meg til å feire Sjøforsvaret sitt 200-årsjubileum, seier Trude Drevland. 40 år Hallgeir Bjørkestøl, Bardufoss Jens-Kristian Børseth, Ullensaker Frode Gåre, Bardufoss Vidar Andre Hansen, Ramsund Jørgen Abelvik Huse, Ørland Rune Morten Jarwson, Rygge Jens Egil Lian, Andenes Rolf Meisner, Sandnes Camilla Dahl Rustad, Oslo Jarle Støen, Sessvoll 50 år Frode Amundsen, Trondheim Geir Arild Eide, Bergen Tor Erlandsen, Rygge Kjersti Forsberg Hennes, Hamar Egil Holstad, Oslo Morten Jensen, Bardu Anita Martinsen, Bergen Peder Noteng, Oslo Ellen Rømming, Oslo Nina Stormoen, Rena 60 år Iris Angermo, Kjeller Roar Åge Brekken, Trandum Fred Eliassen, Kjevik Runar Gjerald, Oslo Helge Leon Hammer, Bergen Lillian Hansen, Bodø Anne-Grethe Jacobsen, Harstad Solfrid Kristiansen, Kjeller Egil Samnøy, Bergen Jon Ole Siggerud, Oslo Ordføraren i Bergen har takka ja til alle arrange menta ho er invitert til i samband med jubileet og skal ikkje minst vere vertinne for eitt av dei. I år får palmehelga mi eit sterkt skjær av sjøblått, fastslår Drevland poetisk. Ho er kjend som ein engasjert og fritalande ordførar. Om Forsvaret seier ho mykje positivt. Som ein av dei største arbeidsplassane i Bergen spelar sjølvsagt Haakonsvern ei stor rolle for byen. At Forsvaret dei siste åra har samla meir og meir av dei sjømilitære ressursane i Bergen, ser eg som ordførar på som eit stort pluss. Det er viktig for meg å ha ein tett dialog med Sjøforsvaret, og eg har jamleg kontakt med Haakonsvern. I tillegg er eg medlem av Sjømilitære Samfund. Eg har òg telefonnummeret til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i Oslo, skulle eg få bruk for å ringe han. Bergensdominans. Ordføraren i Bergen er særskilt nøgd for tida. Nett no er både forsvarssjefen og sjølvaste statsministeren bergensarar. Erna Solberg er attpåtil frå Drevland sitt eige parti, Høgre. Det er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide òg. Kva ville du endre på om du var forsvarsminister? Nei, eg skal ikkje legge meg borti kva dei gjer der, eg synest den sittande statsråden er svært dyktig. Vi har ein open dialog, og eg kan kontakte ho når eg vil. Eg var dessutan nøgd med siste forsvars- minister; Anne-Grete Strøm-Erichsen er jo òg frå Bergen. Openheit. Drevland er opphavleg frå Nord-Noreg, men ein kunne like gjerne tru at ho var innfødd bergensar, så stolt som ho er av byen mellom dei sju fjell. I ei årrekkje har ho vore involvert i bergenspolitikken, først i byrådet, via vervet som varaordførar, før ho vart vald som ordførar i Er dei gode nok i Forsvaret på å kommunisere kva dei held på med? Sjøforsvaret har vore eit førebilete når det gjeld å opne seg mot omverda. Ein kan vinne mykje på heile tida å bli betre på open kom- munikasjon. Prosessen rundt saka om lokali - sering av marinejegar-kommandoen var ikkje optimal i høve til openheit. Drevland sitt hjarte bankar ekstra mykje for krigsveteranane. Ho vil at denne gruppa skal prioriterast endå høgre, og tiltaka for veteranane skal konkretiserast i ein egen plan. Målet er at veteranplanen skal vere klar hausten Arbeidet skal gjerast av byråd Dag Inge Ulstein i tett dialog med veteranane sine eigne organisasjonar. Var imot. Haakonsvern står overfor omfattande utfordringar i høve til naudsynt opprusting av bygg og anlegg. Ikkje minst kjem dette av den forventa auken i talet på kvinnelege militære. Drevland røysta mot verneplikt for begge kjønn. Men eg stiller meg sjølvsagt bak avgjerda. Vi kan ikkje ha berre menn med striper på toppen. Kva skal Forsvaret gjere for å rekruttere og halde på kvinnene? Ein må knekkje «koden» for kva kvinnene sjølve er interesserte i. Og så må ein leggje tenesta betre til rette slik at kvinner og menn kan kombinere karriere og familie endå betre. GRO ANITA FURREVIK Trude H. Drevland (67) Utdanna sjukepleiar og arbeidde i ei årrekkje i helsevesenet, mellom anna som leiar av Fyllingsdalen sjukeheim. Politisk aktiv i Høgre frå Byråd for helse og sosial frå 2003 til Varaordførar i Bergen frå 2007 til Har gått Totalforsvarskurset på Forsvarets høgskule. nytt om navn Oberstløytnant Nils Jonny Magnussen (45) blir ny nestkommanderende artilleri ved Hærens våpenskole på Rena. Oberstløytnant Kurt Malme (44) får ny stilling som stabsoffiser ved ACO Shape i Mons, Belgia. Ketil Andreas R. Moe (46) blir oberstløytnant og skvadronssjef for 330 på Sola. Oberstløytnant Kjell-Olav Myhre (43) blir stabsoffiser ved ACO Shape i Mons, Belgia. Nils Nordstrand (38) får opprykk til kommandørkaptein og stabsstilling ved Natohovedkvarteret SACT i Mons, Belgie. Kommandørkaptein Steve Olsen (52) drar tilbake til Sortland som senior stabsoffiser i Kystvakten. Oberstløytnant Frode Ommundsen (46) blir senior stabsoffiser ved FDs kontor for kapasitetsutvikling og strukturplanlegging. Roy Tommy Os (42) blir oberstløytnant og bransjesjef IT-støtte ved Natos programmeringssenter i Mons, Belgia. Oberstløytnant John Otto Pedersen (50) blir sjef for AFA Land på Elverum. Arild Pedersen (45) blir oberstløytnant og stabsoffiser ved den allierte kommandoen i Ramstein, Tyskland. Kommandørkaptein Petter Eik- Andresen (50) blir faggruppeleder i Flos investeringsstab. Håkon Pedersen (48) blir i august kommandørkaptein og leder for disponeringskontoret i Sjøforsvarsstaben i Bergen. Oberstløytnant Kjetil Wee Pettersen (48) reiser til Norfolk, USA som stabsoffiser. Erik Øimoen (56) er ansatt som ny direktør for Forsvarsbygg utvikling. Oberstløytnant Tor Petter Ekroll (50) får jobb på Forsvarets stabsskole, avdeling for militærmakt. Oberstløytnant Thor Randulff (51) reiser også til Norfolk som stabsoffiser ved Natokommandoen ACT. Oberstløytnant Kjell Rune Forsjord (49) kommer hjem og blir seksjonssjef landoperasjoner på våpenskolen. Jan Thore Reinsnes (52) får opprykk til oberstløytnant og reiser til ACO Shape i Mons, Belgia som stabsoffiser. Kommandørkaptein (49) Tom Arve Robertsen blir senior stabsoffiser øving ved JWC i Stavanger. 62 APRIL 2014 APRIL

34 folk miniportrett brudeparet Trine-Mari Johansen (32) fra Leknes i Lofoten og Johan Marius Olsen (32) fra Setså i Saltdal ble viet den 10. august 2013 i Bodin kirke. Vielsen ble en minneverdig seanse, der begge barna Nicolai (4) og Celina- Mari (3) var med i seremonien. Etterpå var det middag og fest på Tverrlandet. Paret møttes første gang mens Johan Marius tjenestegjorde på Bardufoss for seks år siden og fikk seg en Bodø-tur. Da sa det bare pang! Trine er hjelpepleier i Bodø, mens Johan Marius jobber ved luftvernbataljonen. Familien blir neppe med på lasset når luftvernet flytter til Ørlandet til sommeren: De har kjøpt hus og vil helst bo i Bodø. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo FOTO: MORTEN OVENSEN AS FOTO: ARNE FLAATEN Draumen om Island Til sommaren flyttar Hanne Johnsløv til Island. Midt i auresesongen. Ho blir den einaste faste, militære på heile Island landet utan militært forsvar. Frå sagaøya skal ho representere Nato, følgje opp og vere bindeledd mellom islandske myndigheiter og alliansen sitt hovudkvarter i Brunssum i Nederland. Bustad. Eg skal ha kontor saman med den islandske kystvakta både i Reykjavik og Kefla - vik. Det er nok med kystvakta og Nato sine «air policing-fly» eg får mest å gjere, desse flya vil jo også tidvis lande på Island, seier kommandør - kaptein Johnsløv. Fotavtrykket frå Nato på Island er altså så lite det kan bli etter at amerikanarane trekte seg ut for nokre år sidan. Og no må 52-åringen bort og finne seg høveleg bustad. Hanne Merethe Syvertsen Johnsløv er frå Moss, men har flytta mykje rundt i inn- og utland. Sonen min har gått på så mange skolar at eg nesten er lei meg, men no er han 25 og har klart seg bra, seier mor Hanne. Tørrfluge. Sjømannsdottera frå Østfold søkte telegrafistutdanning og kom på det viset inn i Sjøforsvaret. Ho starta i sambandsbransjen og etter det forvaltning før ho dei siste åra har hatt mest operative oppgåver. Jobben på Island søkte ho fordi ho opplever den grøne øya som Sjølvmeldinga Et: Asiatisk Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon Ligg på nattbordet: Sirkusbarn, av John Irwing Øvst eller nedst i køyesenga: Nedst Må ha på øving: God sovepose Dårlegaste eigenskap: Rastlaus Sist besøkte nettstad: Dagbladet Ser på TV: Matprogram og engelsk krim Køyrer: Minicooper Ferien: Fjellet Siste strekk: Nyleg for administrativ føring Kan ingenting om: Bil freistande, ikkje minst for ein flugefiskar. Eg har vore der ein gong tidlegare og farta rundt øya der er mange elver og vatn og bra fiske. Eg jaktar auren med tørrfluge. Og ei veke kvar sommar blir eg med ein gubbegjeng på sikfiske. Då må vi jo spørje om den største fisken? Den tyngste siken vog 1,85 kilo. På Island tok eg halvkilos aure. Men det finaste minnet er då vi låg i telt på Golsfjellet og drakk morgonkaffi samstundes som elgen kryssa ei elv bortanfor oss og ørna hang i lufta over. Flugebindar. Østfoldingen har òg byrja med golf. På Island er det 50 golfbanar. Problemet er at fisking og golf er i same årstida. Kva skal du gjere om vinteren? Binde fluger. Og så trenar eg ein del, jogging og styrketrening. Kommandørkaptein Johnsløv er så vidt på Facebook. Ho vil heller ta ein telefon, slik at tida ikkje går vekk til sosial tasting. Så strikkar ho litt, ser film og lagar mat! Eg er glad i å lage mat, serverer gjerne sjølvfanga fisk. Då eg var i Latvia, prøvde eg meg også på storviltjakt, men no jaktar eg mest aure. TORBJØRN LØVLAND Flaggkommandør Sverre Nordahl Engeness (57) har tiltrådt som ny sjef for Kystvakten. Seniorrådgiver Victoria Lossius Allum Furuhovde (39) er utnevnt til underdirektør i Forsvarsdeparte mentet. Brigader Odin Johannessen (52) utnevnes til generalmajor og blir ny sjef i operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Brigader Per Egil Rygg (55) utnevnes til generalmajor og generalinspektør for Luftforsvaret. Oberst Eirik Johan Kristoffersen (44) utnevnes til brigader og stabssjef i Forsvarets spesialstyrker. Kommandør Solveig Krey (50) utnevnes til flaggkommandør, hun tiltrer i vår som sjef for planavdelingen J5 ved FOH. Berger-gull Lars Berger gikk helt til topps under Militært VM i Finland. Det var på 15- kilometeren at nordmannen var først i mål etter en sterk sisterunde, bare to sekunder foran Martin Jaks fra Tsjekkia. Militært VM besto av øvelsene langrenn, skiskyting, patruljeløp, skiorientering og storslalåm. Arrangementet gikk av stabelen mars i Sodenkylä. Ny redaktør Norske Reserveoffiseres Forbund har ansatt Sigbjørn Larsen (bildet) som ny redaktør i medlemsbladet Pro Patria. Larsen staret i jobben i midten av mars. Den nye redaktøren har bakgrunn fra presse- og informasjonsarbeid og har også jobbet som journalist i forskjellige medier. Han har også gitt ut flere bøker på eget forlag. Vann omdømmepris Omdømmekampanjen «For alt vi har. Og alt vi er» gjekk til topps i Stella, den norske konkurransen for marknadskommunikasjon. Stella blir ofte kalla Norges viktigaste kommunikasjonspris og arrangeras av Kreativt forum. Forsvaret og reklamebyrået Ernö vart tildelt den gjevaste av prisene: Grand prix-utmerkinga. Forsvaret fekk fire av fem moglege stjerner. I mars var Forsvaret og nominert til prisen Årets marknadsførar. SAS vann kåringa. 64 APRIL 2014 APRIL

35 kultur Riksantikvaren Riksantikvaren er underlagt direktorat for Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren arbeider for at flere kulturminner, kulturmiljøer og landskap skal bli tatt bedre vare på. Riksantikvaren ble opprettet i 1912 og ledes i dag av tidligere PST-sjef Jørn Holme. Kilde: Riksantikvaren.no Fred å få Festningene er forsvars historiske kulturminner. Deler av dem fredes under Grunnlovsjubileet. FREDNINGSTOKT: Riksantikvar Jørn Holme vil bruke Grunnlovsjubileet til å frede festninger, bygninger og hus. Det er mye hyggeligere å overvåke bygninger enn mennesker. Riksantikvar og tidligere PST-sjef Jørn Holme forteller begeistret om det store fredningsåret Markeringen av Grunnlovsjubileet var en utmerket mulighet til å formelt anerkjenne den store verdien festningene har i norsk historie, ifølge Holme som er jurist av utdanning. Forsvarets festninger og kulturminner er en del av hele vårt nasjonale minne. Oscarsborg fremstår i vår nære historie som det forsvarsanlegget som fremfor noen symboliserte vår kamp for selvstendighet, sier Holme, som peker på at senkningen av Blücher var avgjørende for at konge og regjering unnslapp tyskerne. I tillegg til selve festningen og festningsmuren ute på Oscarsborg skal kulturminner tilknyttet festningen på fastlandet i Frogn, Hurum og Vestby kommune bli omfattet av fredningen 9. april. Fredningsåret. Det er ikke bare Oscarsborg i Drøbaksundet som står på listen over festninger, bygg og kulturminner som skal fredes i løpet av I tillegg vil blant annet Terningen skanse ved Elve r um, Fredriksten festning i Halden samt store deler av Akershus festning bli fredet. Det er for tidlig å si hvilke bygg vi skal frede på Akershus festning det er en stor og omfattende prosess som vi er godt i gang med. Renessanseslottet og Middelalderborgen er allerede fredet. Nå ser vi også på hvilke andre deler av festningsområdet som skal fredes, sier Holme. Åpen dør. Ifølge riksantikvaren vil fredningen først og fremst være en formalisering av betydningen byggene og festningene har i Norges historie. Forsvarets kulturminner har i stor grad blitt behandlet som fredet bruken har vært på kulturminnenes premisser. Det vil fortsatt være åpent for publikum, og vi ønsker flest mulig besøkende til våre festninger og kulturminner, sier Holme, som ser frem mot markeringene i jubileumsåret Nå har jeg gått fra å beskytte demokratiet til å beskytte historien, sier han. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: ARNE FLAATEN 66 APRIL 2014 APRIL

36 kultur Historie i bilder «Norske militærfly » er et samarbeid mellom Sverre Mo og Ole Bjørn Sæl ens minde. Mo har laget profiltegningene, Sælens minde står for teksten. Boken er delt opp i fem hoveddeler: Marinens og Hærens flyvåpen, annen verdenskrig, de første etterkrigsårene, våpenhjelpen fra USA og perioden uten våpenhjelp en. Forfatterne beskriver hver flytype og/eller flytype-varianter én etter én. Noen flytyper blir beskrev et i flere ulike kapitler som kanskje kan virke litt rotete på leserne, men en inndeling må boken ha, og dette ville nok inntruffet uansett hvordan man ville valgt å gjøre oppdelingen. Flytypene presenteres med noen nøkkeltall som dimensjoner, motortyper, ytelse og våpen. Hver flytypes historikk er godt beskrevet og har med seg alle de viktigste opplysningene. Stort sett har hver flytype fått fra en til to sider, mens for eksempel Spitfire har langt mer spalteplass. Forfatterne har sammenfattet mye informasjon på relativt liten plass på en utmerket måte. Profi lteg n ingene er det svakeste punktet i boken. Gode profiler uten småfeil hadde hevet boken til en virkelig godbit, men her faller den dessverre litt igjennom. Et eksempel er forsiden. Her vises Northrop F-5A med kjennetegn DP-D fra 718 skvadron med gult/rødt «sjakkbrett» på halen. Dette var det bare én F-5 som hadde, og det var DP-C. Ellers er det litt «smårusk» med korrektur og språk, men dette kan jeg som leser fint leve med. Konklusjonen må være: Har du ikke denne boken i bokhylla ennå, så må du skaffe den snarest mulig. PER EINAR JANSEN «Norske militærfly » Sverre Mo og Ole Bjørn Sælensminde Bodoni Forlag 286 sider Festningsverk i Verdal Dette er en usedvanlig delikat bok som dekker et interessant kapittel av norsk forsvarshistorie. Trøndelags historie var i perioder meget tur bulent, og Danmark-Norge var stadig i krig med Sverige. Jämtland og Härje dalen ble avstått til Sverige ved freden i Brømsebro i 1645, og i 1658 (freden i Roskilde) var Trøndelag også avgitt men tatt tilbake etter kort tid. Fra den nye grensen var det kort vei ned til fjorden med to naturlige akser mot Verdal og mot Stjørdal. Armfeldt fulgte aksen mot Verdal i Allerede tidlig på 1800-tallet vurderte man befestninger, og da unionsoppløsningen nærmet seg, ble utbygging satt i gang på begge akser. På Verdalsaksen ble det bygget flere mindre befestninger i et terreng med trange passasjer, og boken gir detaljert beskriv el se av de enkelte anlegg. Befestningene var brukbar i 20 år. Nå er de res t aurert og tilgjengelige som spenn- «Tanks» er best på PC Xbox nye stridsvognskrig er ikke i nærheten av like bra som sin langt mer velutviklede PC-storebror. «World of Tanks» er et MMO-spill (Massive Multiplayer Online) som tar utgangspunkt I massive kamper med stridsvogner fra til 1950-tallet. Flere av stridvognene du kan spille, er vogner som tidligere er utviklet, slik som sovjetiske T-34, tyske Tiger og den amerikanske Sherman. Men også noen som ikke nådde lengre enn til tegnebrettet. Det finnes også fem ulike stridsvognsklasser: lette, mellomtunge og tunge. I tillegg er det panserjegere og artilleri. Hver klasse har sine egenskaper som krever forskjellige tilnærminger til spillet. Det er over 300 stridsvogner fra nasjoner som Sovjet, Tyskland, USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Japan. Verdensrekord. Du starter med den «dårligste» klassen stridsvogn, én fra hver nasjon. Du får mulighet til å tjene poeng og penger til å oppgradere både, utstyr på vognen som våpen, motor, samband, men også kjøpe en bedre stridsvogn innenfor den våpenklassen du velger å fokusere på. Spillet er «free-to-play» som vil si at det i utgangspunktet er gratis, men du kan betale en liten sum for raskere å tjene poeng, eller kjøpe eksklusivt innhold som bedre ammunisjon og stridsvogner. Spillet er utviklet i Hviterussland av Wargaming.net og har vunnet flere internasjonale premier for sitt spill, de innehar også verdens- ende turistmål. Boken er velredigert, godt illustrert og skrevet. Den gir et spennende innsyn i et (for de fleste) ukjent kapittel av norsk forsvarshistorie. Det er ikke de store kompliserte festningsverk som en ser andre steder i Europa, men en snedig utnyttelse av små anlegg og defileer med enkle midler. Boken anbefales for alle med interesse for Trøndelags historie. ERIK IANKE rekord for å ha flest spillere på samme server. Ved siden av «World of Tanks» har de også «World of Warplanes» tilgjengelig ute på wargaming.net, og «World of Warships» som er under utvikling. Bedre på PC. «World of Tanks» er tilgjengelig på PC og Xbox 360. PC-versjonen er kommet betydelig lengre i utviklingen, og de to kan nesten ikke sammenlignes. Xbox-versjonen, som ble lansert for noen uker siden, har et mye mindre utvalg av stridsvogner og virker ikke like godt utviklet. I tillegg må man betale 59 kroner i måneden for XBOX GOLD-medlemskap for å spille online. Det som gjør at Xbox-versjonen kan føles greit å spille, er at man har håndkontrollen som kan gi en bedre følelse enn et tastatur. Men det dekker ikke opp for de mange manglene sammenlignet med PC-versjonen. Sistnevnte er lett å sette seg inn i, i tillegg har Wargming.net flere korte filmer som viser deg raskt og enkelt hvordan spillet virker, og du kommer fort i gang. Spiller man «World of Tanks» online på PC, er dette gratis. Action. PC-versjonen er det spillet jeg definitivt vil anbefale samtlige som liker MMO-spill. Det er flott grafikk, mye action og et bredt utvalg av stridsvogner. Men kan til tider oppleves som det er for få baner å spille på. DAVID ANDERSEN PC-versjon: Xbox-versjon: spill «De Verdalske Befestninger en episode i norsk forsvarshistorie» Roald Veimo, Foreningen til bevaring av De Verdalske Befestninger. Verdal, sider Fakta: World of Tanks Sjanger: Action/strategi Utvikler: Wargaming.net Plattform: PC og Xbox 360 FOTO: WARGAMING.NET Nærbilder fra en tragedie Reisen gjennom «det nye Afghanistan» føyer seg inn i rekken av gode miljøskildringer og unike møter med mennesker fra frilansjournalist Anders Sømme Hammers hånd. Denne gang har han tatt med seg den danske forfatteren Carsten Jensen, og resultatet er slett ikke dårlig. Samtidig er kritikken mot det internasjonale, militære nærværet gjennom tolv år svært tydelig. «Alt dette kunne vært unngått» svir som en ørefik på forsiden, men det er ikke forfatterne som slår. Bitterheten uttrykkes av en stammeleder fra Kunar-provinsen. Forfatterne legger likevel bredsiden til mot USA og Vesten i innledningskapitlet. De gjør det selvfølgelig med en viss berettigelse, fordi mye har gått galt i Afghanistan. Men kanskje de denne gangen skulle latt lokalbefolkningens historier tale for seg uten små, verbale og subjektive stikk. De som har lest Sømme Hammers «Drøm me krigen», vil kjenne igjen argumentene og kritikken. Og for all del Sømme Ham mer har god innsikt. Han har selv bodd i landet siden Men nå er de to til å fyre løs. Boken er ikke et debattinnlegg; den er hva undertittelen sier: en reise gjennom det nye Afghanistan. Og reisen gir leseren innsikt og forståelse av kompleksiteten i landet og noen av de faktorene som på lokalnivå har betydning. Det er beskrivelser av afghanske holdninger fra det dypt religiøse og fanatiske til dyp skuffelse over forventninger som ikke er oppfylt og følelsen av å ha blitt sveket. Ett av kapitlene som gjør stort inntrykk, må sies å være Sømme Hammers egen beretning om martyren Samaruddin. Carsten Jensens avslutningskapittel ga også interessante betraktninger og er en god og personlig oppsummering av møtene og reisen. Man kjenner den danske pulsen banke. Boken er delikat utformet og har i tillegg svært gode portrettbilder. En leseverdig bok med gode nærbilder fra Afghanistan der hver fortelling viser nye sider av alvoret og landets tragedie. JAHN RØNNE Les intervjuet med forfatterne på side 32. «Alt dette kunne vært unngått» En reise gjennom det nye Afghanistan Anders Sømme Hammer og Carsten Jensen 184 sider Press forlag APRIL 2014 APRIL

37 mix Kløvtreff på Skjold BRITER PÅ VINTERMARSJ: 50 deltakere fra Royal Air Force Reserves fikk oppleve sol og snø da de gikk den årlige Vintermarsjen i regi av Norske Reserveoffiserers Forbund avdeling i Vestfold. Offiserene fikk grunnleggende opplæring i skiferdigheter, fjellvett og smøring av ski, mens turen fra Rjukan fjellstue i mars ble dokumentert av et britisk filmteam. FOTO: DYLAN BROWNE/RAF TIL BIRKEN: Forsvarets skredekspert Jo Gunnar Ellevold blir sjef for Birken AS. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Ny Birken-sjef Forsvaret hadde ikke mer å tilby meg, sier skredekspert Jo Gunnar Ellevold. FOTO: PRIVAT I år er det 30 år siden hesten dimitterte fra Forsvaret. Det markeres med kløvtreff på Skjold siste helga i juni. Vi er mange hesteinteresserte som ønsker å mimre om tida da vi hadde 120 hester på Maukstadmoen. Vi er lovet en hel etasje på en kaser - ne, og med Holmen har vi plass til 120 deltakere fra torsdag 26. juni, forteller Erik Bjørkeng. Han tjenestegjorde ved Kløvkompaniet i ni år. Han forteller om mange påmeldte, både befal og soldater. Detaljer finnes på egen Facebook-side, påmeldingsfristen er i slutten av april. Nesten 30 år var hesten i Brigade Nords tjeneste. Eneste minnet i dag er et kløvrom i den restaurerte befalsmessa. Jo Gunnar Ellevold har sluttet som nestkommanderende ved Forsvarets vinterskole og startet 1. april i jobben som sjef for Birken AS. Forsvaret har dermed mistet sin fremste ekspert på skred. For min del måtte jeg ut av Forsvaret for å ta steget videre lønns- og karrieremessig. Forsvaret har et system der man tjener på å flytte rundt og bytte stilling ofte, gjerne hvert andre år. Jeg valgte det motsatte og har jobbet med snøskred i 17 år. Men Forsvaret mangler systemer for å ta vare på spisskompetanse, og de har ikke tilbudt meg noe som helst, sier han. Ellevold tror Forsvaret har noe å lære av sivile utdanningsinstitusjoner: I akademia er det ikke bare graden som teller, man får også lønn ut ifra erfaring og kompetanse. I tillegg har man også mulighet til opprykk i stilling, sier han. Han gleder seg til jobben som sjef i Birken AS, og mener han kan ta med mye erfaring fra Forsvaret. Tilbudet var en kjempemulighet for meg, og valget var enkelt. Jeg blir sjef for en organisasjon med 23 fast ansatte. I tillegg får vi mange ansatt på deltid rundt hvert arrangement, pluss opptil 6500 frivillige. Hvert arrangement blir som en stor brigadeøvelse, sier han. CHRISTIAN NØRSTEBØ 70 APRIL 2014 APRIL

38 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Aksel Halvard Sivertsen, Mosjøen Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feit fett Rett. Månedens oppgave er FLYR skal bli til TELT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 11. april hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 11. april Bildet sist gang var «Sovepose» Vinner av 15 Flax-lodd: Wally Jenssen, Bardu hodebry Film og musikk Hvem sang vinnerlåta i årets norske Melodi Grand Prix? Hvilken film vant nylig Oscar i klassen beste film? Litteratur Hvem har skrevet boken «Morgen i Jenin»? Hvem har skrevet boken «100-åringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant»? Sport Hvem ble nr. to i verdenscupen i langrenn for kvinner i år? Hvem ble nr. to i verdenscupen i langrenn for herrer i år? Geografi I hvilket fylke ligger øykommunen Leka? Hva heter hovedstaden i Sierra Leone? Forsvaret Hvem er sjef for Cyberforsvaret? Hvem er sjef for Forsvarets spesialstyrker? Finalen Hva forbinder du med «MH370»? Hvilken gass er det mest av i luften vi puster inn? premienøtta Hvem sa «Religion er opium for folket»? Løsningen sendes til eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Svarfrist: 11. april Løsning i nr. 3: «Konvalent binding» Vinner av 15 Flax-lodd er: An Kristin Bruteig, Ålesund x-ord Løsningssetningene i kryssord nummer 3 var: Fra hele verden for å øve i Norge Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Marit Aanerudhaugen, Fåberg 2.premie (10 Flax-lodd) Randulf Elsaas Stürtzel, Oslo 3.premie (5 Flax-lodd) Wenche S Skoglund, Braskereidfoss Send riktig løsningsord til eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Leveringsfrist: 11. april Lykke til! finn fem feil VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurranse sidene på Svarfrist: 11. april Vinner av 15 Flax-lodd: Inger Marie Soldal, Voss NAVN: ADRESSE:? På hvilken side kan du lese om Lengden på kinesiske soldater. Send ditt svar til Svarfrist: 11. april Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 3: side 50 Vinner av 15 Flax-lodd: Iver Sæther, Rissa Film og musikk: 1 stjerne: Carl Espen Thorbjørnsen. 2 stjerner: «12 years a slave.» Litteratur: 1 stjerne: Susan Abulhawa. 2 stjerner: Jonas Jonasson. Sport: 1 stjerne: Marit Bjørgen. 2 stjerner: Alexander Legkov. Geografi: 1 stjerne: Nord- Trøndelag. 2 stjerner: Freetown. Forsvaret: 1 stjerne: Odd Egil Pedersen. 2 stjerner: Nils Johan Holte. Finalen: 3 stjerner: Det er flight-nummeret på det malaysiske flyet som skal ha styrtet i havet. 3 stjerner: Nitrogen (ca 78 prosent). SVAR HODEBRY: 72 APRIL 2014 APRIL

39 INF ORMASJONSBLAD F OR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgangg annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN 76 ODIN fyrer av 78 Odin trer av 78 Kjøkken i felt 79 «Vi har godt og avansert utstyr, men først og fremst dyktige mennesker» RUNE JAKOBSEN Generalmajor Generalinspektør for Hæren Vått, vilt og kaldt Soldatene som var med i øvelse Cold Response opplevde mye vær. 78, 80, 90, 92, 94, Kystjegere i rett element 82 Ubåtredning 84 Helikopteransvar i nord 86 Felles kontroll og varsling 87 Kommentar: Døgnet rundt 88 Prest i nærkamp 90 Sosialpatruljen 91 Kommentar: HVs prestetjeneste 25 år feltrasjoner 93 Kommentar: Tre utfordringer 95 Kommentar: Øvingsavdelingen 96 Sikker link i felt 97 Kommentar: Ny sjef til Kolsås 74 APRIL år med Sjøforsvaret Les nyinnsatt generalinspektør Lars Saunes jubiléumskommentar I 18 MÅNADER S TENEST E 12 I PÅ VARDØHU S 16IC CO OLD RES PONS E Les mer om Cold Response også i Soldatnytt.

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

04.04.2015. 2. Mos.25:23-30, 3.Mos. 24:5-9 Av akasietre. Kledd med gull. Berestenger Fat, skåler, kanner og beger av gull.

04.04.2015. 2. Mos.25:23-30, 3.Mos. 24:5-9 Av akasietre. Kledd med gull. Berestenger Fat, skåler, kanner og beger av gull. Vi kan lese om offer gjennom heile Bibelen. Både Kain og Abel, Noah, Abraham, Isak, Jakob osv. bar fram offer. Seinare vart det gitt særskilte ordningar knytta til ofringa ved heialgdomen / tabernakelet.

Detaljer

JCI Norway flytta fjell i helga!

JCI Norway flytta fjell i helga! Impuls nr 9, 25. Oktober 2008 JCI Norway flytta fjell i helga! Viss du ikkje var blant dei 120 JCI medlemma og vener som var i Ulsteinvik i helga så skal du vite at jammen vart det flytta fjell! NK i Ulsteinvik

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Hallo i nedslagsfeltet!

Hallo i nedslagsfeltet! Hallo i nedslagsfeltet! Måndag 1.juli starta lillesyster Emma og eg på sykkeleventyret som vi hadde sett fram til i nesten eitt år. Og etter fleire veker med ganske intens planlegging kunne vi endeleg

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer