Koreanske kampkunster og stiler

Transkript

1 Mudo muye musul Historisk sett er det vanskelig å finne stilarter som er helt uten innflytelse fra andre land og kulturer. Fra langt tilbake har det vært en utstrakt handels- og kulturutveksling mellom Kina og Korea, der også den mongolske påvirkningen har vært til stede. Det kan vi se ved å studere kunst, språk og tradisjon. På 1900-tallet ble Korea okkupert av Japan, og ble påtvunget japansk kultur. Mange av de koreanske stilartene er derfor sterkt influert av blant annet karate, jujutsu, kendo osv. I nyere tid har det skjedd en nasjonalisering av den koreanske kampkunsten, og vi kan observere og erfare at de koreanske stilene har rundere bevegelser og legger mer vekt på sirkulær utførelse enn den karakteristiske lineære måten innenfor en del karate-stilarter. Taekwondo (taekwon-do) Taekwondo betyr direkte oversatt «fot, hånd og kunst/vei». Med fot menes hele underkroppen, hånd symboliserer overkroppen, og kunst/vei (do) viser til en dypere filosofisk og etisk tanke bak teknikkene og utførelsen. De koreanske stilene, og da også taekwondo, er blitt sterkt påvirket av japanske stiler, men også av koreansk kultur og filosofi. Vi finner derfor mange elementer fra sun-buddhisme (zen-buddhisme på japansk) og Kunfutses lære om menneskelige relasjoner i et samfunn. Det var først i 1950-årene at navnet taekwondo ble tatt i bruk. Før den tid var de koreanske stilene delt opp i kwan-er. Kwan kan oversettes med «familie» eller «organisasjon». Det fantes et utall kwan-er, for eksempel jidokwan, chungmookwan, moodukkwan, ohdukkwan osv. På et møte i 1955 kom kwan-lederne sammen og ble enige om å finne en felles betegnelse på de aktivitetene de drev, både for å bli sterkere organisatorisk og for lettere å kunne markedsføre koreansk kampkunst under et felles begrep. De ble da enige om å bruke navnet taekwondo. Det var to hovedårsaker til dette valget: Taekwondo var en god beskrivelse av aktivitetene, og navnet lignet på den gamle koreanske kampkunsten taekyon. På dette møtet ble det også bestemt at kwan-begrepet skulle legges dødt, og Kukkiwon, verdenssenteret for taekwondo ble opprettet. Kukkiwon skulle være hovedorganisasjonen for World Taekwondo Federation, World Taekwondo Headquarter og World Taekwondo Academy. Likevel lever kwan-ene videre som separate organisasjoner. Derfor kan vi fortsatt oppleve å høre om jidokwan taekwondo, moodukkwan taekwondo osv. Taekwondo har senere hatt en enorm utvikling. I 1988 ble taekwondo godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOC) og ble tatt opp i det olympiske programmet i Korea Kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund 5

2 Olympisk taekwondo konkurrerer etter fullkontaktregler. Utøverne bruker beskyttelsesutstyr i form av hjelm, vest, arm- og leggbeskyttere og suspensorium. Taekwondo er en allsidig treningsform og kan drives på flere plan, som mosjonsidrett, for å lære selvforsvar og som toppidrett. Treningen bygger opp kropp og sinn på en allsidig og god måte. Disiplin og etikette står sentralt, noe som gjør taekwondo til en flott aktivitet for de fleste. Under trening i taekwondo brukes hvite drakter med belte rundt livet. Beltefargen viser utøverens nivå. Det finnes 10 grader (cup) før det svarte beltet og deretter 9 grader (dan) av det svarte beltet. Flere verdensforbund 1959 ble Korean Taekwondo Association stiftet, med støtte fra den sørkoreanske regjeringen. I de følgende årene ble som sagt alle kwan-ene mer eller mindre lagt inn under denne organisasjonen. Taekwondo ble erklært som Koreas nasjonalsport i , og mars 1966 ble International Taekwondo Federation (ITF) stiftet, med general Choi Hong Hi som president. På grunn av politiske uenigheter ble Choi Hong Hi tvunget til å forlate Sør-Korea i 1972, og hovedsetet for ITF ble lagt til Canada. Det førte til en splittelse i taekwondomiljøet, og 28. mai 1973 ble World Taekwondo Federation (WTF) etablert i Sør-Korea. Med tiden ble forskjellen mellom disse forbundene større både med tanke på teknikk, mønster og regelverk i konkurranser, og i dag fremstår de som to helt forskjellige grener. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, finnes også Advanced Taekwondo International (ATI) med sin hupkwondo, grunnlagt av stormester Lim Ching Sing. Lim var elev av ITFs grunnlegger, Choi Hong Hi, men følte behov for å videreutvikle den taekwondoen han hadde lært, ved å tilføre mykere og mer sirkulære bevegelser. ATI har hovedsete i Canada. Tekniske grupperinger i Norge I Norge finnes det flere grupperinger som er knyttet opp mot ITF og ATI, blant annet National Taekwon-do Norway (NTN), ITF Norway og Advanced Taekwondo Norway (ATN). Taekwondo, for hvem? Taekwondo er en kampkunst som passer for de fleste og for alle aldersgrupper. Taekwondotreningen tar utgangspunkt i den enkelte utøvers ferdighetsnivå, målsetting og individuelle forutsetninger. Taekwondo kan man utøve og konkurrere i både på mosjonistnivå og toppnivå. Ønsker man å konkurrere på toppnivå, er det en klar fordel å begynne i ung alder. Ønsker man derimot å lære selvforsvar og samtidig komme i bedre form, er taekwondo en aktivitet som passer for alle. 6 Kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund Korea

3 Taekwondotrening har vist seg svært gunstig for unge med konsentrasjonsvansker. Det finnes flere eksempler på at barn med ADHD har vist en klar bedring etter trening. Videre gir taekwondotreningen bedre koordinasjonsevne og ikke minst en god og helhetlig trening for både kropp og sinn. Taekwondo er organisert i Norges Kampsportforbund (NKF) i to seksjoner: Taekwondoseksjonen (WTF) Taekwondoseksjonen (NTN) I tillegg er taekwondo organisert i de tekniske grupperingene Traditional Taekwondo Union (TTU) og Mudo Instituttet. Hapkido Hapkido ble grunnlagt av Choi Yong Sul, som hadde vært tjener hos jujutsu/aikijutsumesteren Sokuta Takeda sensei (lærer/mester) i Japan. Takeda underviste i stilen daitoryu, som var en del av samuraikrigernes våpenløse system. Takeda var selv av samuraislekt. En annen elev av Takeda, Morihei Ueshiba, ble senere kjent som grunnleggeren av aikido (se avsnittet om japanske kampkunster). Hapkido kan gjenkjennes på sine sirkulære bevegelser med kast, grep og spektakulære spark. Hapkido regnes som en ren selvforsvarsform, der hovedprinsippet er å utnytte motstanderens kraft til egen fordel. Hapkido-utøvere bruker hvite og/eller svarte drakter med belte rundt livet. Beltefargen viser utøverens nivå, og det finnes 10 grader (cup) før det svarte beltet og deretter 9 grader (dan) av det svarte beltet. Stormester Bong Soo Han definerer hapkido som en kraftfull, nytenkende koreansk kampkunst. Direkte oversatt betyr hap «harmoni», ki er «livskraft», og do betyr «kunst» eller «vei». Stormester Choi Yong Sul ( ) blir som nevnt regnet som grunnleggeren av hapkido. Choi ble født i Chung Chong-provinsen i Korea. I 1912 ble han sendt til Japan. Han ble tatt inn som tjener hos Sokuta Takeda sensei. Choi skal ha studert daitoryu aiki-jujutsu under Takeda frem til hans død i Systemet som Choi ble opplært i, inneholdt 3808 teknikker. Ifølge Choi var han den eneste av Takedas elever som hadde lært alle. Systemet ble også kaldt yawara (en tidlig betegnelse for jujutsu), frem til Choi i 1958 valgte å kalle sin tolkning av stilen hapkido. Korea Kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund 7

4 I dag omfatter hapkido flere stilarter, alt etter hvordan de forskjellige mesterne har utformet sin lære. Felles for alle hapkido-stilene er at de inneholder disse nøkkelpunktene: omdirigering av motstanderens kraft utnyttelse av motstanderens kraft kontinuerlig bevegelse, med variert rytme og fart sirkulære bevegelser benyttelse av ki-kraften energihånd Omdirigering av motstanderens kraft Å omdirigere motstanderens kraft vil si at i stedet for å møte kraft med kraft, blir kraften som motstanderen angriper med, omdirigert slik at man tar oppmerksomheten bort fra angrepet. Det kan sammenlignes med en liten dytt på en biljardkule i fart, som får kulen til å endre kurs. Den som mestrer denne teknikken, manipulerer motstanderens balanse og kraft, og på den måten øker effektiviteten av egne teknikker. Utnyttelse av motstanderens kraft Å utnytte motstanderens kraft vil si at motstanderens kraft brukes for å oppnå stabilitet i forsvaret. Det kan sammenlignes med en syklon, der senteret er stabilt og rolig. Det er dette man skal tilstrebe ved å gå inn i motstanderens angrep. Det samme prinsippet kan vi også finne igjen i kampkunster som aikido, taiji og andre. Kontinuerlig bevegelse, med variert rytme og fart Forsvar og angrep i hapkido kan beskrives som en kontinuerlig bevegelse av slag, spark, grep og kast. Bevegelsene blir utført fra mobile stillinger, med kontinuerlig fotarbeid og kroppen i stadig bevegelse. Det oppnår man ved variasjon av farten i bevegelsene i angrep og forsvar forandring av taktikk forandring av teknikk, med raske overganger mellom kast, låsing, slag osv. variasjon mellom angrepene i høyde og treffpunkt variasjon mellom defensivt og offensivt angrep og forsvar Sirkulære bevegelser Mange av hapkido-teknikkene er basert på sirkelbevegelser i små og store sirkler. Det kan vi se i låsinger og kast, men også i fotarbeidet og de generelle kroppsbevegelsene. I slag og spark er det også mange sirkulære bevegelser, for eksempel rundsparket. Her står kraftprinsippet sentralt, ved at ytterpunktet av bevegelsen må bevege seg en mye lengre distanse enn det sentrum gjør på samme tid. Det gjør at farten og styrken i ytterpunktet er mangedoblet i forhold til sentrum. 8 kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund Korea

5 Utnyttelse av ki-kraften Ki-kraft står for det som kalles indre energi. Noen velger også å se på det som konsentrasjon om og utnyttelse av adrenalin i kroppen, på samme måte som når man bruker skrik (kihap) for å oppnå mer kraft i teknikkene. For å utvikle bruken av ki trener man på tantienpusting, som er en rekke pusteteknikker med og uten bevegelse. Man konsentrerer pusten om tantien energisenteret i kroppen, som ligger ca cm nedenfor navlen. Ki-kraften deles inn i tre hoveddeler: fysisk ki-kraft mental ki-kraft medisinsk ki-kraft Fysisk ki-kraft er prosessen vi setter i gang for å få kroppen til å slippe ut adrenalin. Dette hjelper oss til å koordinere pust og bevegelse på en slik måte at vi får mest mulig styrke i teknikkene. Mental ki-kraft er prosessen å generere kraft gjennom korrekt tanke og konsentrasjon. Dette er en mer avansert form for ki-utvikling. Taiji, chi gong og yoga er kunster der det blir lagt stor vekt på mental ki-kraft. Medisinsk ki-kraft vil si å bruke energien for å helbrede. Denne formen for ki-manipulasjon er mye brukt i Østens medisin, for eksempel i akupunktur. Energihånd eller ki-hånd Når vi refererer til energihånd i hapkido, er det snakk om evnen til å generere ki-kraft i hender og armer, slik at vi raskere og lettere kan komme oss unna grep o.a. Utvikling av energihånd er også viktig for de mange slagene i hapkido. En vanlig utgangsposisjon er derfor en guard med hendene åpne, for å stimulere ki-kraften i hendene. Etter oppnådd svart belte i hapkido er det også vanlig å trene med våpen. Det kan være en stokk, et belte, en kniv osv. På samme måte som taekwondo har hapkido 10 grader (cup) før det svarte beltet og 10 grader av svart belte (dan). Hapkido, for hvem? Hapkido er en kampkunst som passer for de fleste over 16 år. Treningen tar utgangspunkt i hver enkelt utøvers ferdighetsnivå, målsetting og individuelle forutsetninger. Hapkido er en effektiv selvforsvarstrening, som legger vekt på grep, kast og låsinger, men også slag og spark. Hapkido gir en god og helhetlig trening for både kropp og sinn. Korea kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund 9

6 Hapkido er organisert i Norges Kampsportforbund, fleridrettsseksjonen. I tillegg finnes den tekniske grupperingen Norges Hapkido Forbund, som har tilknytning til Korea Kido Hae (The Korea Kido Association) og Global Hapkido Federation. Sipalkido Sipal = 18, ki = energi, do = vei Sipalkido kan minne om hapkido og har mange likhetstrekk med denne kampsportformen, særlig når det gjelder teoriene om å benytte seg av motstanderens kraft. Innenfor sipalkido-miljøet refererer man til stilen som en av de eldste i Asia, og man trekker historiske linjer tilbake til mongolenes storhetstid. Det var stormester Yoo Soo Nam som introduserte sipalkido i 1970, og han regnes som den moderne versjonens grunnlegger. I Korea omtales ofte sipalkido som koreansk kungfu. Sipalkido, for hvem? Sipalkido er en kampkunst som passer for de fleste og for alle aldersgrupper. Treningen tar utgangspunkt i hver enkelt utøvers ferdighetsnivå, målsetting og individuelle forutsetninger. Sipalkido er effektiv selvforsvarstrening, som legger vekt på grep, kast og låsinger, men også spark og slag. Sipalkido gir en god og helhetlig trening for både kropp og sinn. Sipalkido er organisert i Norges Kampsportforbund, fleridrettsseksjonen. Kumdo Kumdo er den koreanske formen for kendo. Både kumdo og kendo betyr direkte oversatt «sverdets vei/kunst». Koreansk kumdo er så å si identisk med kendo. Les mer om kendo under japanske kampkunster. 10 kampkunster og stilarter organisert i Norges Kampsportforbund Korea