HÅPOLLEN OPPSUMMERING Ove Aga m/flere: Gnr. 144 Bnr. 6

Transkript

1 HÅPOLLEN OPPSUMMERING Ove Aga m/flere: Gnr. 144 Bnr. 6 Vår eiendom i Håpollen på Aga i Bømlo kommune har vært utleid til aquakulturformål siden tidlig i 60-årene. Stolt Sea Farm A/S (SSF) har leid område siden (tilleggsavtale angående utvidelse av landområde er datert ). Leieavtalen har vært basert på 9 års løpetid med opsjonsrett. Bruk av opsjonsretten forutsatte 12 mnd. varsel. Leiearealet for bnr.6 (og 24) er oppgitt å være 6398 m2. Vi er åtte søsken som arvet bnr. 6 etter vår far i Avtalen mellom oss og SSF ble fornyet i mai Vi forsto det slik at vi søsken eide grunnen i Håpollen sammen med Torbjørg Aga, nå Vibeke Aga og Trond Sandnes (bnr.24). Sameie er ikke bekreftet skriftlig på det nåværende tidspunkt ( ). Vi forholdt oss til Torbjørg Aga sitt utsagn. Våren 2003 skjønte vi at SSF ville avslutte sin virksomhet i Håpollen. SSF benyttet seg ikke av opsjonsretten. Leieavtalen ville derved utløpe i mai Vi begynte da å diskutere hva vi som grunneiere, og også som eiere til det som SSF eventuelt lot bli igjen på område, skulle bruke Håpollen til (ref. SSF sin avtale med grunneierne pk. 8.5). I januar/februar 2004 fikk vi via rykter på bygda høre at det allerede var en ny bedrift, Aga Marin AS (AM), som hadde etablert seg i Håpollen. Vi fikk vite at tre arbeidere i SSF, Jonny Innvær, Leif Berg og Aksel R. Pedersen, hadde fått overdratt SSF sine rettigheter i Håpollen for kr.1 (ref. avtale av mellom AM og SSF). I denne avtalen er ikke ordet salg nevnt, kun overtagelse/overdragelse av SSF sine forpliktelser/rettigheter vedrørende virksomheten, inkl. leieavtalen mellom SSF og grunneierne. Ifølge avtalen mellom SSF og grunneierne er dette tillatt, forutsatt at grunneierne godkjenner en slik overdragelse. Ifølge AM forelå det en slik godkjenning (ref. avsnitt 5 pk. 2 i overdragelsesavtalen mellom SSF og AM av ). EN SLIK GODKJENNING ER UKJENT FOR OSS. I brev av ber AM om et møte med oss grunneierne av bnr. 6 og 24 for å diskutere et utkast til en ny leieavtale (på oppfordring fra oss). De ber også om utsettelse av betaling av leie for 2004, p.g.a. svært dårlig økonomi i bedriften. I følge SSF sin avtale med grunneierne av bnr. 6 var årlig leie for rettigheter/bruksrett kr forskuddsvis, og årlig leie av grunn kr etterskuddsvis (indeksreguleres). Begge leiebeløpene har forfallsdato pr. 1. januar. I juni-04 var to av grunneierne, Ove og Leif Johannes Aga, på møte med AM. AM lovet å utarbeide et forslag til ny leieavtale (ovennevnte spørsmål vedrørende en eventuell utsettelse av leie for 2004 ble ikke nevnt). Ove Aga minnet AM på at det var viktig at en slik avtale ble godkjent/undertegnet av alle grunneierne, åtte søsken. Leif Berg var enig og sa at han var kjent med dette, da det var ham som innhentet personlige underskrifter i 1995 (ref. avtalen mellom SSF og grunneierne). Vi var positivt innstilt til at AM skulle fortsette driften i Håpollen, selv om opsjonsretten ikke ble benyttet, og at de ikke hadde fått i stand en ny leieavtale før den gamle opphørte. LOVNADEN OM Å UTARBEIDE EN NY LEIEAVTALE BLE ALDRI INNFRIDD. 1

2 I løpet av sommeren og høsten 2004 følte vi det som om AM hadde mistet interessen for å lei i Håpollen. Lovnaden om utkast til ny leieavtale og betaling av manglende leievedrelag synes å være glemt. Med tanke på muligheten for leie/salg i det åpne markede, tok vi kontakt med ingeniør/takstmann Johannes Tufteland, for å få en takst på grunnen (6398 m2) og bygningsmassen på område (ref. verditakst av ). Vi tolker SSF sin avtale med grunneierne slik at gjenværende byggingsmassen tilfaller grunneierne ved opphør av leieavtalen (ref. pk. 8.5 i SSF sin avtale med grunneierne). AM deltok aktivt under Johannes Tufteland sin befaringen , og forsøkte, etter vår mening, å påvirke utfallet av taksten ved å fortelle hvor vanskelige tider det var for oppdrettsnæringen. I brev av inviterte AM grunneierne til et nytt møte, denne gangen angående kjøp av grunn i Håpollen. I brevet hevdet AM at de ville gå konkurs innen dager dersom de ikke fikk innvilget lån. Lån var det bare Inovasjon Norge (IN) som ville gi, og da bare dersom AM eide grunnen. Dette har vist seg å være URIKTIG. AM fikk avslag på søknad om lån fra IN (ref ). Begrunnelsen var bl.a. at selskapet allerede hadde fått lån utover gitte rammer, altså, uten å eie grunnen. Ovennevnte møte ble holdt Ove og Einar Aga representerte grunneierne. De fikk høre om den vanskelige økonomiske situasjonen AM var i, og at kjøp av grunnen var den eneste muligheten for å overleve økonomisk (det ble også fortalt at privat eiendom var pantsatt). AM tilbød grunneierne kr for grunnen på 6398 m2, og hevdet at dette var overpris. Sigmund Steinsbø var også til stede på møte (noe vi undret oss over).han fortalte ikke noe om samarbeidsplanene han hadde med AM, men hevdet at han representerte Bømlo kommune for å ivareta bedrifter i kommunen. Sigmund Steinsbø har senere, i møtet mellom Bømlo kommunen, AM og grunneierne (der han også var til stede), på direkte spørsmål fra oss angående hans rolle på møtet , utalt at han ikke representerte Bømlo kommune. Dette må da være en form for UÆRLIGHET? PS! Tilført Info. gitt i lokalavisa Bømlo-Nytt , vedr. en mulig dobbeltrolle fra kommunens side i vår sak. I følge ovennevnte info. har Sigmund Steinsbø, på et tidligere tidspunkt, bedt Bømlo kommune om hjelp til å få hånd om en eiendom på Bømlo, som han selv hadde solgte for noen år tilbake. Bømlo kommune og Sigmund Steinsbø opprettet for dette formålet, Jiser Eiendom AS, registrert Aksjonærer er: Bømlo kommune (51%), med rådmann Sverre Olav Svarstad som styreformann og Sigmund Steinsbø (49%), som 2

3 dagligleder og styremedlem. (Ref. kunngjøring i Brønnsundregisteret ). Ovennevnte faktum, vedr. kommunens mulige dobbeltrolle, har vært ukjent for oss, og ble dermed ikke et tema under rettsprosessen i vår sak. På ovennevnte møte fremsatte AM ønske om kjøp av vår eiendom i Håpollen. Ove Aga minnet AM på at leieavtalen utløp for 5 mnd. siden, og at ifølge denne tilhørte bygningsmassen nå grunneierne. Vi hadde hele tiden vært positivt innstilt til en fornyelse av leieavtalen. men, etter 5 mnd. bevist drenering av denne fra AM sin side, mente vi at vi hadde vært imøtekommende lenge nok. Ved et eventuelt salg mente vi at bygningsmassen skulle medregnes. Det ble enighet om at en uavhengig advokat skulle se på leieavtalen, og deretter komme med en uttalelse om hva han mente var riktig i denne sammenheng, før et eventuelt salg til AM. Sigmund Steinsbø tilbød seg å ordne med en uavhengig advokat. Det var svært viktig for AM å få en hurtig avklaring på husspørsmålet. De sa at de ikke hadde tid å vente på en rettslig kjennelse. Advokaten skulle komme til Aga for å snakke med partene, og AM lovet å dekke kostnadene for advokathjelp (ref. møtereferat av ). Et slikt møte ble aldri arrangert. UKJENT ÅRSAK. Sigmund Steinsbø valgte en advokat han hadde benyttet tidligere, adv. Alf Nielsen i Vogt & Wiig AS. Partene ble gjort kjent med dette, av adv. Alf Nielsen, men, grunneierne visste ikke på dette tidspunkt, , at Sigmund Steinsbø hadde personlige interesser i AM. Vi ble først kjent med dette via oppslag i Bømlo-nytt , der han fortalte til avisen om etableringen av et nytt selskap på Bømlo, Aga Halibut A/S (AH) hvor han var medeier og styreformann. Han fortalte videre at AH skulle samarbeide med AM. Dette er FORSØK PÅ LURERI. I ettertid er vi blitt kjent med at også Helgeland Arbeiderblad hadde hatt flere oppslag, bl.a og , der de fortalte om en underskrevet intensjonsavtale mellom bankene som eide konkursboet på Dønna, og bedriften fra Bømlo, representert ved Sigmund Steinsbø siterte Helgeland Arbeiderblad også daglig leder i AM og AH, Jonny Innvær som sa at Bømlobedriften hadde en sterk rygg bestående av mange selskaper i Bømlo. Selskapet ble også betegnet som en kveitegigant. AH ble registrert i Brønnøysund-registeret (ca 1 mnd. etter vårt møte med AM og Sigmund Steinsbø). AH flyttet inn på vårt område i Håpollen, med samme adresse og telefonnummer som AM, uten at vi ble informert. I tillegg til Sigmund Steinsbø hadde AH, i følge avisa, følgende aksjonærer: Lars Eidesvik, Kristian Eidesvik i Caiano med sønnen Eivind Eidesvik, LOS Elektro AS og Anders Staveland. AH forhandlet om kjøp av et oppdrettsannlegg for kveite på Dønna (konkursbo). På Caiano sin egen hjemmesiden fremgår følgende, sitat Sam m en m ed tre andre investorer fra B øm lo, etablerte Caiano i 2004 kveiteoppdrettsselskapet A ga H alibut A S. Selskapet er en videreføring av A ga M arine og konkursboet til D ønna M arine H olding sitat slutt. 3

4 Ovennevnte aktivitet (spill) foregikk altså bak vår rygg fra sommeren 2004, mens AM (med AH som støttespiller) forsøkte desperat å få hånd om vår eiendom i Håpollen på en, etter vår menig, ikke helt ærlig måte. FREKT Allerede (ett og et halvt døgn etter møte ) hadde AM forfattet en salgskontrakt for kjøp av grunnen i Håpollen, tiltross for at det hadde vært enighet om at en skulle vente med salg til eiendomsretten til bygningsmassen var avklart. Denne salgskontrakten ble forelagt bare en av oss åtte søsken, for underskriving. AM hevdet at det hastet svært med å få denne underskrevet p.g.a. søknad om lån snarest mulig for å hindre en konkurs. Avtalen ble underskrevet (ref. salgsavtale av ) med muntlig forbehold om at han som signerte gjorde det kun for sin egen del. Dette forbeholdet har AM bekreftet, bl.a i brev av via sin advokat Johan Nygård. Vedkommende står ved sin underskrift med begrunnelse i at han, på dette tidspunktet, trodde at tilbudt pris var riktig, og at salgskontrakten ville være den bekreftelsen som AM trengte for å få lån i IN (I tillegg hadde teknisk rådgiver, Kåre Nysæter i Bømlo Kommune, bekreftet på forespørsel fra vedkommende , at han var enig med AM vedrørende tilbudt pris). Vi (åtte søsken) ble i utgangspunktet enige om å selge vår eiendom i Håpollen til AM, hvis dette kunne være med på å hindre bedriften fra å gå konkurs. Men, vi andre (syv søsken) godtok aldri tilbudt pris for grunnen på kr Vi har heller aldri blitt forelagt noen salgskontrakt med spørsmål om signering. Vi hadde da også, for en knapp uke siden, fått verditaksten fra Johannes Tufteland av som mente grunnen på 6398 m2 var verdt kr. 1.mill. Høsten 2005 (ett år etter første verditakst) kontaktet vi eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen for å få en ny taksering av grunnen i Håpollen. Dette for å få to uavhengige verdivurderinger. Taksten forelå og var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2. I ettertid er den ugyldige salgskontrakten blitt brukt som en voldgiftsavtale av adv. Alf Nielsen, i spørsmålet angående eierforholdet til bygningsmassen i Håpollen. Salgskontrakten ble aldri brukt i søknad om lån i IN. Torbjørg Aga ønsket å selge sin del av grunnen til tilbudt pris (hennes del kr ), og undertegnet salgskontrakten med AM Vi har, p.g.a. påstått sameie, forkjøpsrett til hennes part av grunnen i Håpollen, noe vi benyttet oss av (ref. salgsavtale mellom Torbjørg Aga og oss ). Torbjørg Aga har i brev av trukket nevnte salg tilbake da hun i ettertid har solgt hele sin eiendom til Vibeke Aga og Trond Sandnes. Datoen for dette salget er ukjent (tinglyst ). Vi informerte AM om denne situasjonen i brev Den forelå det en vurdering fra adv. Alf Nielsen, vedrørende eiendomsdomsretten til bygningsmassen i Håpollen. Adv. Alf Nielsen hadde avgjort saken ved voldgiftsavgjørelse (dette var første gang ordet voldgift ble benyttet). AM ble tilkjent eiendomsretten. Denne avgjørelsen aksepterte vi aldri men tok den til etterretning. Vi mente og mener fortsatt at avgjørelsen umulig kan være riktig i henhold til SSF sin leieavtale med grunneierne. Adv. Alf Nielsen skriver i pkt. 2 i voldgiftsavgjørelsen, sitat Partene har i salgskontrakten datert gitt voldgiftsretten følgende m andat: sitat slutt. I den ugyldige salgskontrakten står det imidlertid ikke noe om at det er gitt voldgiftsretten noe mandat. I tillegg ble adv. Alf Nielsen 4

5 informert, i to brev, og , fra oss grunneiere, om at salgsavtalen var ugyldig. Dette mens vi ventet på det avtalte møte som skulle finne sted på Aga. Sitat fra vårt brev , Partene er innforstått m ed at endelig salgsavtale forutsetter at den enkelte grunneier (8 stk.) til G N R 144 B N R 6, ved egen signatur godkjenner denne. sitat slutt. Vider fra vårt brev , sitat E tter at nevnte salgsavtale nå er forelagt sam tlige grunneiere sam m en m ed A M sin begrunnelse for ovennevnte hastverk, har flere av m ine søsken m untlig reservert seg m ot salg på bakgrunn av en slik begrunnelse. sitat slutt. Adv. Alf Nielsen skriver videre i voldgiftsavgjørelsen, bl.a. i pkt. 6.2, sitat Jeg er ikke enig m ed G runneierne i at L eieavtalens pkt 8.5 m edfører at bygninger SSF etterlot seg ved avslutningen av leieperioden, og som ikke ble fjernet av SSF, tilfaller G runneierne. Slik jeg ser det regulerer ikke denne bestem m elsen eierforholdet til byggingsm assen. sitat slutt. AM har flere ganger, bl.a. i brev av innrømt at det ikke finnes noen leieavtale mellom partene, sitat: A t leieavtalen i dag er utløpt er hevet over tvil, spørsm ålet er hvilken konsekvenser dette har avstedkom m et, i forhold til eiendom sretten til bygningene, og som m å vurderes utfra den aktuelle avtalen, sitat slutt. Videre i same brev fremgår følgende, sitat: A ga M arin A S er videre iht avtalen, ikke pålagt å fjerne bygningsm assen, om leieforholdet skulle opphøre. sitat slutt. Riktig, men hvem tilfaller bygningene da, når leieforholdet er slutt og husene ikke er blitt fjernet? Avtalen vedrørende eiendomsretten til gjenstående bygningsmasse, etter 5 mnd. manglende leieavtale (fra mai-04), virker nokså klar etter vårt syn. Vi ble svært overasket over avgjørelsen. Vi vurderte å kontakte advokat for å få dommen etterprøvd. I avgjørelsen fra adv. Alf Nielsen var det imidlertid ikke gitt noen ankefrist. Etter nærmere undersøkelse via Internett, forstod vi det slik at dette var ment å være en bindende avgjørelse. Vi var ikke på noe tidspunkt blitt informert om at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse, og hvilke juridiske konsekvenser dette innebar. Vi skjønte nå at vi hadde fiender, ikke forhandlingspartnere. VI FØLTE OSS LURT. Først etter at vi kontaktet adv. Christian Thrane Asserson (vår advokat i ekspropriasjonssaken, fra ), ble vi gjort oppmerksom på formalitetene ved en voldgiftsrett. Adv. Asserson påklaget i brev av , ovenfor adv. Alf Nielsen og AM, at gjeldende krav til formaliteter for en voldgiftsavgjørelse ikke var fulgt og avviste derved, på formelt grunnlag, avgjørelsen. AM har anket tvisten vedrørende voldgiftsavgjørelsen/eiendomsretten til bygningsmassen inn for Sunnhordland tingrett. I vårt brev minner vi igjen AM på at det ikke foreligger noen gyldig salgskontrakt. I samme brev minner vi dem også på at det heller ikke foreligger noen leieavtale mellom partene, og at AM ikke har betalt noen godtgjørelse for den tiden de har oppholdt seg på vårt område, slik som de gjentatte ganger har lovet. AM hadde nå oppholdt seg ulovlig i Håpollen i 8 mnd. (AH i 2 mnd.). 5

6 Vi følte nå at grensen for vår tålmodighet var nådd, og ber i ovennevnte brev av om at AM forlater området eller ordner opp, sitat: A ga M arin A S gies en frist på 3-tre-m nd. etter m ottak av dette brev til å fjerne sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsm asse fra vår grunn. D ersom A ga M arin A S ønsker å diskutere en m ulig leieavtale for videre drift på vår grunn i H åpollen, er grunneierne villige til å diskutere dette. sitat slutt. Til tross for flere forsøk på lureri (bevist eller ubevist) fra AM sin side, truer de oss i sitt svarbrev av med å gjøre oss ansvarlig for tapte inntekter p.g.a. avtalebrudd (vi godtok ikke AM sitt tilbud i salgskontrakten), videre framgår det, sitat V i vil derfor inform ere om at vi ila. februar vil stevne dere for kontraktbrudd m ed m indre vi hører fra dere innen 1. feb. 05, at dere vil holde avtalen. Sitat slutt. I samme brev trues det også (for første gang) med at AM vil kontakte Bømlo kommune for å be om at vår grunn blir ekspropriert til fordel for AM. Sitat I m ellom tiden vil vi også kontakte kom m unen, m ed tanke på å få til en oreigning av eiendom m en sitat slutt. Dette viste seg å være alvorlig ment, altså INGEN TRUSSEL. I ovennevnte brev forteller AM (for første gang) også om den planlagte fusjonen med AH. AM hevder i ovennevnte brev av at vi trakk salgskontrakten tilbake p.g.a utfallet i voldgiftsavgjørelsen Dette er ikke riktig. I våre brev av og til adv. Alf Nielsen, fremgår det at salgskontrakten som AM hadde sendt til adv. Alf Nielsen, var å betrakte som ugyldig p.g.a. manglende fullmakter fra øvrige grunneiere. For å forsikre oss om at Bømlo kommune fikk kjennskap til vårt syn på ekspropriasjonstrusselen sendte vi f.o.m kopi til Bømlo kommunen av våre utgående brever angående saken. Allerede hadde Bømlo kommune, via , kontakt med sin advokat, Magne Revheim, vedrørende muligheten for ekspropriasjon (formuleringen på spørsmålet kjenner vi ikke). Svaret fra kommunens advokat Magne Revheim, datert , gir Bømlo kommune klarsignal til å ekspropriere grunnen fra oss. AM hadde altså, før de skrev brevet til oss , inngått forhandlinger med Bømlo kommune om ekspropriasjon. STARTEN PÅ EKSPROPRIASJONSSAKEN Den får vi et varsel fra Bømlo kommune om oreigning av grunn til fordel for AM. Begrunnelsen er, sitat: Tidligere leigeavtale er gått ut og kom m unen har registrert at forhandlingane om å inngå ny leigeavtale har brote sam an sitat slutt. Videre i samme brev, sitat saka haster svært m ykje, derfor vil kom m unen vurdera å søkja om løyve til førehandstiltredning av areala sitat slutt. Det ble også opplyst om at vi hadde rett til å få dekke alle nødvendige utgifter, inkludert utgifter til juridisk hjelp. Vi ble også oppfordret til å forklare oss om saken innen Etter å ha lest brevet fikk vi en følelse av at Bømlo kommunen allerede hadde bestemt seg for ekspropriasjon, og at de umulig kunne ha fått kjennskap til at AM allerede hadde oppholdt seg ulovlig på vårt område i 9 måneder (AH i 3 mnd.). Dette gjorde vi kommunen oppmerksom på, samt at AM ikke ønsket å ha en leieavtale med oss. 6

7 Den var Ove og Einar Age på møte med Bømlo kommune (v/teknisk rådgiver Nils Kåre Nysæter), for å få mer utfyllende informasjon om utviklingen i saken. Vi skrev også et brev til Bømlo kommune, med anmerkninger til ekspropriasjonssaken, og at vi eventuelt ville benytte oss av fri rettshjelp. Den arrangerte Bømlo kommune v/rådmann Sverre Olav Svarstad et, etter vår mening, symbolsk møte mellom grunneierne og AM, i et forsøk på mekling. Dette er for øvrig det eneste forsøket fra kommunens side for å få partene sammen til forhandlinger. Syv av oss åtte søsken deltok for å vise at vi fortsatt ønsket å finne frem til en løsning vedr. leieforholdet. Tilstede var, også denne gangen, Sigmund Steinsbø fra AH. Under forhandlingene virket det som om Sigmund Steinsbø var vår reelle motpart. I dette møte svarte Sigmund Steinsbø, på spørsmål fra oss, at han ikke var ansatt i Bømlo kommune som han tidligere hadde hevdet i møte mellom grunneierne og AM Videre svarte han at han hadde vært i kontakt med AM allerede sommeren/høsten 2004 vedrørende samarbeid mellom AH og AM. Daglig leder i AM og AH Jonny Innvær sa i sin presentasjon på møtet , bl.a. at de nå måtte spyle all fisken i do, da med henvisning til vårt brev av Vi på vår side ba ham lese hele brevet der vi ber AM, ennå en gang, ordne opp i de uholdbare forholdene vedrørende manglende leieavtale og utestående leievederlag. I møtet tilbød vi AM å leie grunnen i Håpollen i 30 år. Dette lovet Sigmund Steinsbø å gå inn for, dersom IN aksepterte en langsiktig leieavtale som garanti for lån til AM, noe han lovet å få avklart. I møtereferatet ble det skrevet at dersom IN godtok en langsiktig leieavtale for lån til AM skulle, sitat A M ta kontakt for å få på plass ein leiegeavtale sitat slutt. Fristen for en slik avtale ble satt til (ref. referat fra møte ). I ettertid er vi blitt kjent med at Sigmund Steinsbø allerede i til IN hadde stilt et lignende spørsmål vedrørende en langsiktig leieavtale (et av våre tilbud). I svaret fra IN fremgår det, sitat: E n langsiktig leieavtale vil være bedre enn ingen ting, m en panteverdien vil være redusert i forhold til eiende grunn. F or øvrig var en vesentlig del av lånebehovet knyttet til kjøp av eiendom m en. D enne delen av lånebehovet bortfaller ved en leieavtale sitat slutt. ALTSÅ, KJØPE GRUNNEN FOR Å FÅ LÅN TIL Å KJØPE GRUNNEN? Det viste seg dermed at Sigmund Steinsbø på møte var kjent med IN sitt syn på spørsmålet. DETTE ER LURERI En salgssum på grunnen tilsvarende 30 års leie ble også foreslått av oss, uten at leiebeløpet ble diskutert. Johannes Tufteland sin verditakst på kr. 1. mill. (for 6398 m2) ble også nevnt. Dette ble heller ikke kommentert i den videre diskusjonen på møtet Til tross for at vi var villige til å inngå en langsiktig leieavtale på 30 år, eventuelt selge til en pris tilsvarende 30 års leie, eller salg til takst, spurte Sigmund Steinsbø om AM kunne få lov til å oppholde seg i Håpollen ut Dette for å redde kveiteyngelen som allerede var på anlegget. Vi aksepterte dette, forutsatt at AM betalte leievederlag i forhold til tidligere leieavtale mellom SSF og grunneierne. Vi forsto det slik at driften deretter skulle innstilles, til en eventuelt enighet ble oppnådd. I følge referatet fra møtet ble følgende forsikring 7

8 gitt, sitat Sigm und Steinsbø lova og gjera opp for bruken av grunnen og ordna m anglande leigeoppgjør sitat slutt. BETALING I FORHOLD TIL AVTALEN FORELIGGER IKKE PR Det har blitt hevdet i argumentasjonen for ekspropriasjon at grunneierne har stilt urealistiske økonomiske krav for en framtidig leie av område. DETTE ER IKKE RIKTIG. Faktum er: Det har aldri blitt ført forhandlinger om noe leiebeløp. AM ble i brev av fra vår advokat Asserson minnet om at den muntlige avtalen fra , om å få oppholde seg midlertidig i Håpollen utløp , og at AM hadde misligholdt sine betalingsforpliktelser. AM svarte via adv. Johan Nygård i brev av , sitat V idere bestrides at det er noen tidsbegrensninger i leieavtalen som utløper ved årsskifte sitat slutt. Videre i samme brev, sitat D et bestrides også at betalingsforpliktelsene er m isligholdt, sitat slutt. DETTE ER LØFTEBRUDD. Den får vi brev fra AM (innen fristen som ble satt til i møtet med kommunen ) der de skriver, sitat: A ga H alibut A S har på styrem øte vurdert en løsning m ed langsiktig leieavtale, og de vil ikke fusjonere m ed A ga M arin A S, dersom ikke sistnevnte står som grunneier sitat slutt. JA, SÅ ER DET ALTSÅ BEVIST AT DET ER AH SOM STÅR BAK DEN MANGLENDE LEIEAVTALEN! I brev av fra AM sin advokat, Johan Nygård, blir vi åtte søsken truet med søksmål for brutt avtale, tiltross for at han samtidig skriver, sitat A ga M arin A S bekrefter at D e i ovennevnte m øte tok forbehold om at D e hittil ikke hadde fått sam tykke fra sam tlige søsken om den inngåtte avtalen sitat slutt. Vi har tilbakevist påstått avtalebrud i flere brev, da det ikke forelå noen fullmakt til salg av eiendommen fra syv av oss åtte søsken. Ingen av oss andre søsken hadde fått forelagt salgskontrakten av da denne ble underskrevet, med forbehold. AM har heller ikke i ettertid forelagt salgskontrakten overfor oss andre søsken, til en eventuell godkjenning/underskriving. TRUSSEL. I samme brev blir vi igjen gjort oppmerksom på, at hvis vi ikke blir enige om å holde avtalen så vil AM anmode Bømlo kommune om å foreta de nødvendige vedtak ang. ekspropriasjon, sitat E tter m in oppfatning vil dette være en m ye dårligere løsning for dere grunneiere enn å gjennom føre avtalen av da det er åpenbart at ekspropriasjonsprisen for et areal på ca. 6 da. vil bli betydelig under K r ,- sitat slutt. ENDA EN TRUSSEL. Med henvisning til vårt brev av (der vi gir AM frist til å ordne opp), protesterer adv. Johan Nygård også mot vårt krav om at AM skal fjerne seg fra vår eiendom innen 3 mnd. Han hevder at dette er i strid med tomtefesteloven av 1996, sitat Tom tefestet i denne sak er nå å anse som et feste på oppsigelse siden festeavtalen er utløpt. O ppsigelsesfristen er da to år i h.t. tom tefesteloven 9 sitat slutt. Basert på ovennevnte uttalelse hevder adv. Johan Nygård, slik vi forstår det, at oppsigelsen først utløper Men, har vi en festeavtale med AM? Kan dette være riktig, eller er dette bare et nytt forsøk på LURERI? I brev fra Bømlo kommune (v/rådmannen) til grunneierne, tar kommunen opp tema fra møte vedrørende vårt forslag angående salgspris for grunnen i Håpollen, sitat: 8

9 U nderteikna vil i denne sam m enheng kom a tilbake til et tem a som vart drøfta på m øte i rådhuset, m en som ikkje er nem nd i utsendt referat. M ed tanke på sal av om råde og eventuell korrekt pris, vart det lufta om partane kunne akseptera et avtaleskjønn. Partane er då i utgangspunktet sam de om ei overdraging av eigedom en, og prisen vært fastsett av Sunnhordland Tingrett. sitat slutt. I brev avviste vi forslaget om avtaleskjønn da vi forstod at dette ville være en bindene avtale. Vi hadde jo allerede hatt takst på grunnen (ref. Johannes Tufteland sin verditaks av ) på kr. 1. mill. (for 6398 m2). Et nytt sitat fra kommunen sitt brev av hvor rådmannen skriver, sitat U nderteikna forsto det slik i nem de m øte, at alle grunneigarane er sam de i eit ynskje om at A ga M arin A S skal få halda fram i det aktuelle om råde, sitat slutt. Ja, dette er vi enige om. Men, AM vil ikke leie i Håpollen, og de vil heller ikke kjøpe grunnen til takst. Hva blir da løsningen? Ekspropriasjon? fikk vi E-post fra Leif Berg i AM, der han skriver, sitat A ga M arin A /S oppfatter det videre slik at grunneierne er åpne for slik kjøp/salg, så lenge det tilbys en akseptabel salgssum som ikke er nærm ere definert, sitat slutt. Ja, det stemmer det, og salgssummen bør være takst fastsatt av fagpersoner. Ekspropriasjonssaken ble behandlet i formannskapet hvor 3 av oss søsken var til stede. Etter en kort diskusjon ble saken utsatt p.g.a. at noen av politikerne ønsket mer informasjon. Vi følte nå at situasjonen var svært vanskelig og at vi egentlig kjempet mot Bømlo kommune og AH. D.v.s. sterke politiske og økonomiske krefter. Den kontaktet vi (grunneiere til bnr. 6) adv. Christian Thrane Asserson. Fra nå av hadde også vi advokat. I av fra oss til AM, viser vi til tidligere purringer vedr. manglende betaling i samsvar med vår leieavtale med SSF, for oppholdet i Håpollen. Vi informerte også om at vi, grunneierne av bnr. 6, har levert vårt krav på manglende betaling til Bømlo forliksråd. Sum forfalt til betaling , er kr ( betalte AM til vår konto, kr d.v.s. ca. 50% av vårt krav). I av svarer AM bl.a. følgende, sitat: M ed bakgrunn i dette ser A ga M arin A S det som positivt at grunneierne av B r. 6 sender saken til B øm lo F orliksråd slik at en uavhengig instans kan vurdere tvisten og sette rettm essige leiebeløp. A ga M arin A S har gjentatte ganger uttrykt at vi vil betale det vi er grunneierne skuldig, og vil m ed dette igjen bekrefte dette. sitat slutt. Den skrev adv. Asserson brev til Bømlo kommune med innvendinger til kommunens plan om ekspropriasjon. Bømlo kommune behandlet ekspropriasjonsspørsmålet i ekstraordinært formannskapsmøte (lukket møte). Samme dag vedtok Bømlo kommunestyre å søke om 9

10 ekspropriasjon til fordel for AM, da flertallet (17 mot 8) av kommunestyremedlemmene støttet rådmannen sitt forslag. Vi to som var til stede på kommunestyremøte følte at det ble en hurtig avgjørelse, med lite diskusjon rundt vår sak. Rådmannen viste til ett brev fra grunneierne sin advokat. Han opplyste videre om at kommunen sin advokat hadde vurdert ovennevnte brev, og tilbakevist vår advokat sine innvendinger. Rådmannen viste også til et brev fra AM. Kommuneadvokaten sin vurdering av vår advokat sitt brev, og AM sitt brev, var ikke vedlagt saksdokumentene. Adv. Asserson har senest i brev av til Bømlo kommune, etterlyst ovennevnte brev fra AM som ble forelagt formannskaps- og kommunestyremedlemmene. I svarbrevet , viser kommunen sin advokat, Magne Revheim, til et brev fra AM datert og skriver videre, sitat: B øm lo kom m une m ottok utenom ordinær postgang en kopi av brevet, det ble aldri registrert inn bl.a på grunn av at kopien ikke viste underskriften til avsender. D et har m indre betydning for denne sak. sitat slutt. For oss virker det svært underlig at vi ikke får kjennskap til innholdet i dette brevet, da brevet ble referert til som det eneste saksdokumentet fra AM i ekspropriasjonssaken mot oss, av rådmannen i kommunestyremøte BØMLO KOMMUNE SIN BEGRUNNELSE FOR Å SØKE FYLKESMANNEN OM EKSPROPRIASJON Bømlo kommune sin argumentasjon for ekspropriering av vår grunn i Håpollen til fordel for AM, er i Saksutgreiing til folkevalde organar, datert , under vurderinger, bl.a. som følgende, sitat: G runneigarane og A ga M arin A S er klart usam de om leigeavtale eller eigande grunn er best sitat slutt. Så, det er altså begrunnelsen for å søke om ekspropriasjon. Vi har oppfattet det slik at AH ikke aksepterer at AM skal leie, men krever at AM eier grunnen før selskapene fusjonere. Samtidig er de ikke villige til å betale takst ved kjøp av grunnen! Videre under vurderinger, sitat: Sett frå B øm lo kom m une sin ståstad er det viktig å ta vare på disse arbeidsplassane som A ga M arin A S representerar. Ikke m inst m ed tanke på den kom petansen som desse tilsette har innafor produksjon av kveiteyngel, er det viktig at denne verksem da kan halda fram i kom m unen. R ådm annen ser at denne kom pentansen også på kort eller lang sikt kan føra til knoppskyting og nyetableringar innan dette om råde. sitat slutt. Ja, knoppskytingen er det vel AH som skal stå for? Videre under oppsummering og konklusjon: Sitat I: F or å sikre videre drift ved A ga M arin A S i H åpollen, bør kom m unestyre gjera nødvendige vedtak om å søke om oreigningsløyve. sitat slutt, Sitat II: D ersom aktiviteten i H åpollen forsvinn, betyr det tap av både kom petanse og arbeidsplassar for kom m unen. sitat slutt. Vi spør; Hvem har hindret dette? 10

11 At en kommune vil ekspropriere privat grunn (som har vært utleid til aquakultur i ca. 40 år) til en privat bedrift med tre ansatt, som har misligholdt leieavtalen de fikk overdratt fra SSF i 2003, og som i tillegg hevder at de er på konkursens rand, er for oss helt uforståelig (AM har tapt sin aksjekapital, ref. årsregnskap, og blir holdt i live av AH og Sigmund Steinsbø privat). Hvorfor innrømte ikke rådmann Sverre Olav Svarsted på direkte spørsmål fra oss, i forbindelse med formannskapsmøtet , at det er AH man i realiteten eksproprier til fordel for? I E-post fra AM tilbyr de oss grunneier kr for grunnen i Håpollen, hvor bl.a. følgende fremgår, sitat: B etaling vil bli gjort kr (kr ,- til eiere av G nr 144, bnr 26 og kr ,- til eier av G nr 144, bnr. 6) ved underskrivet kontrakt og skjøte. U nder forutsetning av at det fortsatt er aktivitet på om råde pr 1.jan Skal det av A ga M arin A /S eller det selskapet som viderefører driften på om råde betales ut kr ,- (kr ,- til eiere av G nr. 144, bnr 26 og kr , til eiere av G nr 144, B nr 6). sitat slutt. DETTE TILBUDET SVARTE VI IKKE PÅ søkte Bømlo kommune v/adv. Magne Revheim, fylkesmannen i Sogn og Fjordane (settefylke) om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Dokumentet i søknaden ser ut til å være det samme som saksutredningspapirene av til folkevalgte organer, da vi ikke har fått tilgang til noe annet saksdokument. I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane , klaget adv. Asserson, på vegne av grunneierne, på Bømlo kommune sitt vedtak vedrørende søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane angriper adv. Magne Revheim vår advokat sin protest, og skriver bl.a., sitat D et er ikke korrekt av A ga M arin A S ikke er villig til å betale m arkedsleie. Partene er derim ot svært uenige om hva som er korrekt m arkedsleie. D et frem satte kravet fra grunneierne hindrer fortsatt drift og derved bruk av om rådet i sam svar m ed arealet til kom m uneplan. D et er derfor nødvendig ut fra et offentlig synspunkt å realisere frem tidig drift ved ekspropriasjon av grunnen sitat slutt. DETTER ER GROV FEILINFORMASJON OG BESKYLDNINGER SOM OGSÅ ER BLITT GJENTATT I FYLKESMANNENS VEDTAK gir fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt samtykke til ekspropriasjon av grunnen i Håpollen, men avviser samtidig forhåndstiltredelse da det ikke er framsatt krav om å avholde skjønn (prisfastsettelse). Først innvilges forhåndstiltredelse (etter at skjønn ble krevd ). En forutsetning var at Bømlo kommune oppfylte lovens krav i denne sammenheng (oppmåling og betaling av forskudd på vederlaget). Kravene er ikke oppfylt pr. dags dato D.v.s at AM har oppholdt seg ulovlig på vårt område, uten leieavtale, uten å betale leievederlag og uten forhåndstiltredelse f.o.m mai 2004 (AH fra november 2004).VAR DET NOEN SOM SA AT SAKEN HASTET SVÆRT MYE?

12 BØMLO FORLIKSRÅD møttes partene i Bømlo forliksråd vedr. AM sin manglende vilje til å betale leievederlag for sitt opphold i Håpollen. Representanten for AM, Leif Berg, hevdet at AM kun benyttet ca. halvparten av tidligere leieareal, og derfor kun skulle betale leie i forhold til dette. Vi gjorde forliksrådet kjent med at det ikke forelå noen ny leieavtale med AM. Samme dag forelå domsslutningen som gav oss medhold på alle punkter. Ankefrist ble satt til 1 mnd. regnet fra AM betalte fortsatt ikke sendte vår adv., Asserson, konkursvarsel vedr. AM sin manglende betaling til Bømlo lensmannskontor. D.v.s. 45 dager etter at AM, i følge dommen, skulle ha betalt, og 29 dager etter at ankefristen utløp. Noe svar fra lensmannskontoret har vi ikke mottatt. AM v/adv. Nygård anket forliksrådet sin dom til Sunnhordland tingrett. Først i brev av , over 1 mnd. etter at ankefristen var utløp, informerte Sunnhordland tingrett oss om nevnte anke. PS! Tilført BØMLØ FORLIKSRÅD (for andre gang) Den skrev vi brev til AM, etter å ha mottatt trusselbrev om inkasso fra deres advokat Johan Nygård, vedr. at vi holdt tilbake idømte saksomkostninger i Høyesterett i forbindelse med skjønnsaken (minus vårt tilgodehavende fra AM i forlikssaken ). I brevet krevde vi at AM betaler leievedrelag for sitt opphold i Håpollen, også etter forliksdommen , og inntil de lovlig overtar området (skjøte). Den møttes partene i Bømlo forliksråd. Jonny Innvær representerte AM. På dette møtet ble saken løst i minnelighet. Avtalen som ble inngått ble senere underskrevet av partenes advokater. Pr har AM ennå ikke innfridd sine forpliktelser vedr. ovennevnte avtale FYLKESMANNEN SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Fylkesmannen avviste vår klage, og begrunner sin avgjørelse bl.a. som følgende, sitat: B ehovet for tvangsovertaking av arealet er oppgitt å være at selskapet som leiger arealet til si oppdrettsverksem d, A ga M arin A S, ikkje har kom e til sem je m ed grunneigarane om vederlag for bruken av om rådet. D et er opplyst at forhandlingssituasjonen er fastlåst og at det er ein risiko for at verksem da m å legge ned drifta på om rådet, eller godta å betale vederlag som er høgare enn vanlege m arknadsvilkår. K om m unen m einar derfor at det er grunnlag for å ekspropriere arealet for å sikre drift og arbeidsplassar på staden. sitat slutt. Vi presiserer at selskapet ikke leier arealet, de oppholder seg ulovlig på området (på lik linje med AH). 12

13 Begrunnelsen som her er brukt, om at forhandlingssituasjonen er fastlåst, er etter vår mening en feil fremstilling. Vi har tilbudt en langsiktig leieavtale eller kjøp til markedspris, AM har avslått. Påstanden om krav utover vanlig marknadsvilkår, er etter vår mening også feil. Vi har tidligere protestert mot en slik fremstilling. Størrelsen på et eventuelt leiebeløpet har aldri vært diskutert. Verditaksten på grunnen på kr. 1. mill. for 6398 m2 som vi har innhentet fra en seriøs takstmann, skulle da være pålitelig nok? Den , ca. en mnd. etter fylkesmannens uttalelse, forelå vår andre verditakst på grunnen i Håpollen. Denne gangen fra eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen. Taksten var på kr. 1,5 mill. for 6398 m2. Videre i fylkesmannens begrunnelse heter det, sitat kom m unen hevdar at den offentlege sam funnsinteressa som ligg til grunn for søknaden om oreigning, er om synet til å sikra ram m evilkår for verksem da slik at næringsverksem d og arbeidsplassar i kom m unen kan tryggast sitat slutt. Vi spør: Hvordan klarte rådmannen å få kommunepolitikerne og fylkesmannen til å tro på slike argumenter? Fikk de ikke kjennskap til våre tilbud? I brev til fylkesmannen i Sogn og Fjordane , klaget adv. Asserson, på vegne av grunneierne, over fylkesmannens vedtak. Vi følte at fylkemannen ikke tok hensyn til våre argumenter , skriver adv. Magne Revheim i brev til fylkesmannen bl.a., sitat A ga M arin A S kan ikke være avhengig av den usikkerhet som alltid vil ligge i frem tidige forhandlinger m ed grunneierne. E tter hvert som A ga M arin A S er etablert på om rådet vil det gi betydelig m akt for grunneierne ved frem tidige forhandlinger, hvor de kan risikere å m åtte akseptere urim elige leievilkår, sitat slutt. Videre skriver han i samme avsnitt, sitat D en m anglende forutberegneligheten er et viktig m om ent ved vurdering om ekspropriasjonen skal tillates. sitat slutt. Håpollen har vært utlei til aquakultur siden tidlig i 60-årene. SSF har drevet uavbrutt i Håpollen siden Det har ikke vært noen form for konflikt mellom leietaker og grunneiere inntil AM overtok 1 september Fylkesmannen opprettholdt sitt vedtak og anken gikk videre til Fiskeri- og Kystdepartementet. I fylkesmannens oversendelsesbrev til departementet viderefører fylkesmannen sin tidligere argumentasjon, samt bl.a. følgende kommentar, sitat: K orrespondansen synleggjer godt at situasjonen for videre drift er usikker, konfliktfylt og lite forutberekneleg og at tilhøva såleis inneber at kom m unen har hatt saklig grunn til å gripe inn i forholdet til dei sysselsetjingsom syn som gjer seg gjeldane. sitat slutt. Finnes det her en korrespondanse som vi ikke kjenner til? Adv. Asserson anket på vegne av grunneierne fylkemannen sitt vedtak, i brev av , til Fiskeri- og kystdepartementet. 13

14 FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON avviser Fiskeri- og Kystdepartementet vår klage på fylkesmannens vedtak , om ekspropriasjon, med bl.a følgende begrunnelse, sitat: Partene er ikke enige om en avtale for videre bruk av arealet. A v den grunn vurderer vi ikke leieavtale som en hensiktsm essig løsning i denne saken. sitat slutt. Vider ble det også sagt, sitat: E t sam tykke til ekspropriasjon i foreliggende sak vil, etter departem ents syn, bidra til å sikre arbeidsplasser og næringsvirksom het i B øm lo kom m une. Sam tidig vil ekspropriasjon bidra til at kom petanse om akvakulturnæringen forblir i distriktet. F or kom m unen er dette viktig, særlig m ed tanke på senere utvikling og satsing på akvakultur i distriktet. sitat slutt. Ja, men området vårt har vært benyttet til nettopp dette formålet i en periode på ca. 40 år (fra tidlig i 60-årene). AM ønsker ikke å leie vår grunn i Håpollen p.g.a AH sitt krav. De vil heller ikke kjøpe grunnen til takst. Så, en hensiktmessig løsning er nok ekspropriasjon! Bømlo kommune krevde skjønn (prisfastsettelse på grunnen) Denne saken ble behandlet i Sunnhordland tingrett Vi var uenige i Fiskeri- og Kystdepartementet sin avgjørelse, og ønsket dermed at tingretten samtidig vurderte om vilkårene for ekspropriasjon var til stede. SUNNHORDLAND TINGRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Tingretten opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket i dom av , basert på følgende vurdering, sitat I og m ed at F iskeri- og kystdepartem entet har hatt full prøvingsrett i saka, er det, slik retten ser det, tilstrekkelig at ein vurderer vedtaket i departem entet av , når det gjeld m anglar ved vedtaket. R etten kan ikke sjå at departem entet har hatt m anglende eller feil opplysninger i saka, som har påverka resultatet. sitat slutt. Videre legger retten til grunn følgende, sitat N år det gjelder dei skjønsm essige vurderingane som vidare er gjort av dei offentlege organa som har gjort vedtak her, finn retten at det vanskelig kan prøvast av retten. R etten kan ikke sjå at skjønnet er vilkårlig eller sterkt urim elig, og finn fra dette at vedtaket om oreigning er gyldig sitat slutt. Nei, det er vanskelig å tro at Fiskeri- og Kystdepartementet kan gjøre noen feil. Departementet skal jo, på lik linje med fylkesmannen (trodde vi), bygge sin vurdering på Bømlo kommunes, AM s og grunneierne sine opplyninger. Det kan allikevel virke som om at heller ikke Fiskeri- og Kystdepartementet har lagt vekt på våre argumenter, men slutter seg til fylkesmannen sitt vedtak. Men, dersom rådmann og fylkesmann har gjort en feil, så vil jo dette følge saken videre Vi mener at det ble gjort feil i starten av Bømlo kommune som i sin saksutredning ikke tok hensyn til de faktiske forhold. Kommunen brukte i sin argumentasjon for ekspropriasjon bl.a., sitat G runneigarane og A ga g M arin A S er klart usam de om leigeavtale eller eigande grunn er best sitat slutt, uten å definere nærmere hva denne uenigheten besto i. Dette mener vi er feil saksfremstilling. 14

15 Faktum er at AM, p.g.a ovennevnte årsak (AH sitt krav), har avvist vårt tilbud om en leieavtale (pris ble aldri diskutert). AM var heller ikke villige til å betale høyere pris for kjøp av grunnen, enn den de fastsatte selv (kr for 6398 m2. Arealet er senere blitt redusert til 3828 m2 av AM). De påsto i tillegg at dette var overpris. Da vi ikke godtok denne prisen p.g.a. at det forelå en verditakst på grunnen (6398 m2) på kr. 1 mill. (innhentet av oss før AM henvendte seg til oss ang. kjøp), gikk AM (AH?) til Bømlo kommune og ba dem om å ekspropriere til AM fordel (AM sin advokat truet oss i denne sammenheng med at en slik løsning ville medføre vesentlig lavere pris). DETTE ER SAKENS KJERNE! Det var svært skuffende at tingretten valgte og ikke etterprøve kommunens bevisførsel/argumentasjon, for å få gjennomført sitt ønske om ekspropriasjon. SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE) behandlet Sunnhordland tingrett skjønnssaken. I dommen av skriver sorenskriver Knut Gramstad, sitat B øm lo kom m une har krevd skjønn i sam band m ed oreigning av en parsell på 3828 m 2 sitat slutt. Vi ble tilkjent en pris på kr. 125,- pr. m2. AM sitt tilbud var, til sammenligning, ca. kr. 35,- pr. m2. Bømlo kommune sin advokat, Magne Revheim, hevdet (i saksdokumentene) at pris for industritomt i dette område var kr ,- pr. m2. FOR FØRSTE GANG FØLTE VI OSS HØRT. Tiltross for at sorenskriver, Knut Gramstad i Sunnhordland tingrett, var enige med oss i at AM sitt pristilbud var for lavt, så opprettholdt retten ekspropriasjonsvedtaket. HVORFOR? Ekspropriasjonssaken er anket til Gulating lagmannrett. SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. VOLDGIFTSSAKEN (EIENDOMSRETTEN TIL BYGNINGSMASSEN I HÅPOLLEN) ble voldgiftssaken behandlet av dommerfullmektig Renate Støa i Sunnhordland tingrett. Voldgiftsavgjørelsen av ble opprettholdt. I dommen fra Sunnhordland tingrett fremgår det bl.a., sitat B egrepet voldgiftsavgjørelse ble ikke benyttet før advokat N ielsen introduserte begrepet i sin avgjørelse. B egge parter uttalte under hovedforhandlingene at de ikke hadde kunnskap om innholdet av begrepet voldgift sitat slutt. Tingetten kommenterte ikke vitneutsagnene fra begge parter, hvor det fremgikk at partene ikke kjente til en avtale om at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Samt at adv. Alf Nielsen sa i telefonavhør at han trodde han skulle ta en voldgiftsavgjørelse. Tingretten valgte å vurdere to problemstillinger i forhold til voldgiftsavgjørelsens gyldighet. Første problemstilling som ble vurdert var om avtalegrunnlaget mellom partene var tilstrekkelig klart, sitat U tgangspunktet for vurderingen om voldgiftavtale er inngått er salgskontrakten av 6 juni 2004 sitat slutt (en forutsetter at det er salgskontrakten av retten her refererer til). 15

16 Salgskontrakten som var, og er ugyldig, forelå ikke på avtaletidspunktet som var , der enigheten om å få en advokats syn på leieavtalens innhold, ble inngått. Avtalen var at advokaten skulle komme til Aga for å høre partene, og deretter komme med en uttalelse om hva han mente var riktig i forhold til eiendomsretten til bygningsmassen, etter at leieforholdet var avsluttet. Utgangspunktet for nevnte uttalelse skulle kun være SSF sin leieavtale. Det var dette som var avtalen mellom AM og grunneierne. Altså, det forelå ingen salgskontrakt på daværende tidspunkt. At saken utviklet seg i en annen retning, og ble til en voldgiftsavgjørelse uten ankemuligheter, med bl.a. henvisninger til en voldgiftsavtale i den ugyldige salgskontrakten, var en stor overraskelse for oss. Tingretten kommenterte heller ikke at vi i to brev, og , til adv. Alf Nielsen sa ifra om at salgskontrakten var ugyldig. Tingretten konkluderte med at ordlyden i grunneierne sine brever til henholdsvis adv. Alf Nielsen (her skriver vi at vi ønsker eierforholdet endelig avklart, og at salgskontrakten er ugyldig) og AM (her ber vi AM ordne opp, eller forlate området med sine eiendeler, inkludert tilkjent bygningsmasse), tilsier at vi grunneierne måtte ha hatt kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse. Hva da med AM sin manglende kjennskap til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse? UFORSTÅELIG Med henvisning til vårt brev av skriver tingretten, sitat D et har form odningen m ot seg at de brukte utrykk som endelig avklart dersom det var en vurdering/betenkning de ønsket at advokat N ielsen skulle utarbeide sitat slutt. At vår bruk av utrykket endelig avklart, kunne bety det samme som en avtale om å benytte voldgiftsretten, var vi ikke klar over. Vi ønsker fortsatt en endelig avklaring i forhold til leieavtalen, slik det var enighet om på møte Med henvisning til vårt brev av , skriver tingretten, sitat E tter rettens oppfatning trekker form uleringene i dette brevet i retning av at grunneierne aksepterte advokat N ielsens avgjørelse. D ersom grunneierne hadde vært av den oppfattning at de ikke m åtte forholde seg til avgjørelsen, har det etter rettens oppfatningen form odningen i m ot seg at de ba A ga M arin om å fjerne bygningene. Sitat slutt. Vi spør: Var vi ikke nettopp blitt lurt av noen som, av en eller annen grunn, ønsket en bindende voldgiftsavgjørelse for, etter vårt mening, å få eiendomsretten til bygningsmassen? Brevet av ble skrevet etter at voldgiftsavgjørelsen forelå. I voldgiftsdommen ble det ikke opplyst noe om at vi hadde klagerett/ankemuligheter. Hadde vi noe valg med den informasjonen vi hadde på dette tidspunktet? At vi i slutten av samme brev skriver at vi tar voldgiftsavgjørelsen til etterretning (altså ingen godkjenning) blir ikke kommentert av tingretten. Det må også tilføyes at vi var i sjokk. Vi hadde nettopp fått vite (via avisoppslag) at Sigmund Steinsbø som hadde hevdet at han representerte kommunen, var medeier i AH som ville overta AM. I tillegg fikk vi brev fra AM og AH sin advokat, Johan Nygård, at de ville be 16

17 kommunen ekspropriere vår eiendom, dersom vi ikke godtok tilbudt pris. (Dette nettopp p.g.a. at salgsavtalen var ugyldig). Andre problemstilling tingretten valgte å ta stilling til var om kravet til skriftlighet var oppfylt. Tingetten mente at kravet til skriftlighet var oppfylt, sitat Skriftlighets kravet anses oppfylt dersom vedtagelsen av voldgift for eksem pel blir dokum entert ved brevveksling gjennom partene sitat slutt. Videre heter det, sitat I herværende sak finner retten at sam tlige saksøkte gav sin skriftlige tilslutning til voldgiftsavgjørelse i brev til advokat N ielsen av 18. novem ber sitat slutt. Altså, i samme brev som vi, første gang, påpeker at salgskontrakten ikke var gyldig. At vår bruk av utrykket endelig avklart, i ovennevnte brev, også tilfredsstiller kravet til en skriftlig tilslutning til en voldgiftsavgjørelse fra sam tlige saksøkte, var vi heller ikke klar over. Hva da med AM sin manglende skriftlige tilslutning? UFORSTÅELIG Tiltross for at begge parter i vitneavhør bekreftet at de ikke kjente til innholdet i begrepet voldgift, og at de ikke kjente til at det skulle avsies en voldgiftsavgjørelse, vurderte tingretten det slik at det forelå en forståelse for, og en skriftlig tilslutning til en voldgiftsavgjørelse. Adv. Alf Nielsen sa i sin vitneforklaring (telefonavhør), at han trodde at han skulle avsi en voldgiftsavgjørelse. Vi spør: Hvem fikk adv. Nielsen til å TRO at han skulle avsi en bindende voldgiftsavgjørelse?? Hvorfor var dommeren ikke interessert i å få belyst dette spørsmålet? I forbindelse med Sigmund Steinsbø sin vitneforklaring i samme sak ble han spurt om han hadde bedt adv. Nielsen foreta en voldgiftsavgjørelse. Han svarte at han ikke kunne huske dette. Han ble også spurt om AH eventuelt kunne være interessert i å kjøpe boligmassen. Han svarte da at dette ikke ble aktuelt. Voldgiftssaken er anket til Gulating lagmannsrett. 17

18 SUNNHORDLAND TINGRETT ANG. FORLIKSSAKEN behandlet Sunnhordland tingrett AM sin anke av Bømlo forliksråd sin dom av , fordi at de mente at de ikke benyttet mer en ca. halvparten av tidligere leiearealet. Vi fikk medhold på alle punkter. DETTE GLEDET OSS! AM ble dømt til å betale leievederlag i forhold til leieavtalen vi hadde hatt med SSF, og som AM overtok fra SSF AM har ikke villet opprette ny leieavtale med grunneierne. I dommen som er datert , ble AM er dømt til å betale skyldig leievederlag og saksomkostninger innen 14 dager. Betaling er fortsatt ikke mottatt pr Rev. dato:

19 FORTSETTELSE PÅ VÅR OPPSUMMERING Den behandlet lagdommer Terje Einarsen i Gulating lagmannsrett, vår anke av Sunnhordland tingrett sin dom i ekspropriasjonssaken/skjønnssaken. GULATING LAGMANNSRETT SIN BEGRUNNELSE FOR EKSPROPRIASJON Gulating lagmannsrett opprettholdt ekspropriasjonsvedtaket, for et areal i underkant av 4 mål, i dom av Begrunnelsen for dette er bl.a., sitat G jenstand for lagm annsrettens prøving er F iskeri- og K ystdepartem entets vedtak av L agm annsretten er enig m ed de saksøkte grunneierne i at dette vedtaket også m å sees i sam m enheng m ed fylkesm annens vedtak om sam tykke til ekspropriasjon av , og søknaden fra B øm lo kom m une om ekspropriasjon av , m ed henblikk på eventuelle feil som kan ha oppstått i det faktiske grunnlaget for departem entets vedtak. D epartem entet har prøvd alle sider av saken, herunder presum ptive alle relevante faktiske forhold av betydning for om vilkårene er oppfylt og at sam tykke bør gies sitat slutt. Har departementet virkelig gjort dette? Gulating lagmannsrett skriver videre, sitat L agm annsretten har riktignok forståelse for at grunneierne opprinnelig, og fra sitt ståsted, kan ha oppfattet det slik at kom m unen uten særlig god grunn blandet seg inn i en interessekonflikt m ellom grunneierne og A ga M arin A S, sam t at grunneierne på det tidspunkt m ente at en forhandlingsløsning fortsatt var m ulig. sitat slutt. Ja, det er riktig det. Det er AM/AH som ikke ville forhandle om en leieavtale. De ville heller ikke forhandle om noen annen pris ved kjøp, enn sitt eget tilbud på kr (for 6398 m2). Allikevel velger Gulating lagmannsrett, i likhet med Sunnhordland tingrett, kun å se på Fiskeri- og Kystdepartementets sin behandling av saken. De godtar Fiskeri- og Kystdepartementet sitt vedtak, uten selv å undersøke om Bømlo kommune har gjort feil i sitt faktiske grunnlag for å søke fylkesmannen om ekspropriasjon. Gulating lagmannsrett avviser vår anke slik, sitat L agm annsretten finner etter dette ikke grunnlag for å avise departem entets vedtak som ugyldig, og skjønn blir å frem m e sitat slutt. Gulating lagmannsrett velger, etter vår mening, å gjøre som kommunen, fylkesmannen, Fiskeri- og Kystdepartementet og tingretten, å overse våre tilbud til AM om å få leie eller kjøpe til takst (innhentet fra fagpersoner). Konsekvensen av dette er at det er vi som blir straffet med ekspropriasjon, fordi AM ikke har vært villige til å forhandle på dette grunnlaget. HVORFOR? I sin vitneforklaring for lagmansretten hevdet daglig leder i AM og AH, Jonny Invær, at han ikke hadde oppfattet at grunneierne hadde kommet med noen pristilbud. Dette står i sterk kontrast til påstanden fra kommunen, der et av hovedargumentene for ekspropriasjon var at grunneierne stilte urealistiske økonomiske krav. HVEM ER DET SOM STÅR BAK DISSE PÅSTANDENE? GULATING LAGMANNSRETT ANG. SKJØNN (PRISFASTSETTELSE) I denne saken var eiendomsmegler Rolf Henry Pedersen (vår andre takstmann) innkalt av oss, for å gi vitneforklaring. 19

20 Gulating lagmannsrett var enig i at markedsprisen på vår grunn i Håpollen var i samsvar med eindomsmeglerens takst på kr. 250 pr. m2. Altså, langt over Sunnhordland tingrett sin takst på kr. 125 pr. m2, og AM sitt tilbud på ca. kr. 35 pr. m2. Gulating lagmannsrett skriver i dommen, sitat V erdsettelse av tom ten m å skje på grunnlag av grunnlovens prinsipp om full erstatning og vederlagglovens regler. D et er lovens 5 som her får anvendelse, vederlag etter salgsverdien sitat slutt. Videre skriver Gulating lagmannsrett, på bakgrunn av eiendomsmeglerens vurdering, sitat L agm annsretten legger på denne bakgrunn, og ut fra opplysninger i saken for øvrig, til grunn at selve tom ten har en m arkedsverdi på kr. 50 pr. kvadratm eter, m ens salgsverdien for tom ten som næringstom t m ed henblikk på akvakultur, slik den ligger i dag, har en verdi på om lag kr. 250,- pr. kvadratm eter sitat slutt. Men, for å fastsette salgsverdien/markedsverdien på vår tomt i Håpollen gjør Gulating lagmannsrett, i motsetning til tingretten, noe som vi er sterkt uenig i. Lagmannsretten viser til paragraf, 5 tredje ledd i vederlagloven (fradragsregelen). Dermed finner lagmannsretten grunnlag for å hevde at vår tomt i Håpollen skal takseres som råtomt med kr. 50,- pr. m2 Lagmannsretten sin begrunnelsen for dette er sitat grunneierne har ikke selv bidratt til verdistigningen sitat slutt. Nei, men det har heller ikke AM eller AH gjort. I følge vitneutsagn i retten, fra Sigmund Steinsbø, har han gitt personlig lån til AM. Dette for å stoppe blødningene og holde pasienten i stabilt sideleie. Altså, holde liv i den konkurstruede bedriften AM, inntil kommunen har gjort sin jobb. Deretter skal den planlagte fusjonen gjennomføres. Lagmannsrett sidestiller altså SSF og AM som om det er samme selskap, og godskriver AM hele verdiøkningen for opparbeidelse av tomta og infrastrukturen (vei) som er utført for mer en 10 år siden av SSF. Dette er etter vår mening uriktig. Vi begrunner dette med at AM har oppholdt seg ulovlig på vårt område i to år og to mnd., fra mai 2004 (AH fra nov. 2004), til AM fikk forhåndstiltredelse i (med diverse krav som ennå ikke er innfridd). AM har misligholdt alt ovenfor grunneierne i forhold til den tidligere leieavtalen som de fikk overdratt fra SSF Etter at leieavtalen med SSF ble avsluttet i mai 2004 er det, etter vår mening, ingen andre enn grunneierne som har råderett over området/næringstomten i Håpollen. Veien til området ble bygget av SSF i 1995, etter de aktuelle grunneierne hadde avgitt nødvendig grunn til denne. Kommunen vedtok i 1995 å gi økonomisk støtte til vedlikehold av veien etter søknad fra SSF, men, p.g.a. kommunens vanskelig økonomi skulle deres bidrag først utbetales i P.g.a. dette, mener vi, ble veien først asfaltert av kommunen i 1999 (ref. kommunevedtak i 1995). Kommunen overtok veien i juli 2006 da de fikk underskrevet skjøte fra berørte grunneierne. Dersom lagmannsrettens dom blir stående, betyr det i realiteten at Bømlo kommune gir AM/AH en billig tomt til kr. 50 pr. m2, på grunneiernes bekostning, og som kan selges dagen etter til kr. 250 pr. m2. Samtidig har Bømlo kommune, hindret oss i å leie ut eller selge til andre. 20