MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kåfjorddalen Grendehus Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0062/06 06/00746 KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GAIVUOTNA-KÅFJORD 0063/06 06/00745 SØKNAD OM UTVIDET GARANTIANSVAR - LYNGEN BYGDEBOK 0064/06 06/00736 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET KÅFJORD KOMMUNE /06 06/00606 FORTSETTELSE AV FYSAK-PROSJEKTET I KÅFJORD 0066/06 06/00785 MILJØFYRTÅRN 0067/06 06/00657 REGULERINGSPLAN "ELVEGROPA HYTTEFELT" - EGENGODKJENNING 0068/06 06/00784 HYTTEFELT NOMEDALSNESSET - EGENGODKJENNING 0069/06 06/00560 FORESPØRSEL OM KJØP AV LEIETOMT GNR. 19 BNR /06 06/00763 GODKJENNING AV NY SELSKAPSAVTALE - INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS IKS 0071/06 BUDSJETTREGULERING 2006 (legges fram på møtet) Orientering om aktuelle/tidligere vedtatte saker. Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For Bjørn Inge Mo ordfører Emma Vik, e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0062/06 Kåfjord kommune KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GAIVUOTNA-KÅFJORD Saksbehandler: Øyvind Rundberg Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 06/00746 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/06 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Opplæringslova, Lov om introduksjonsordning H-20/03. Bilag: Kunnskapsløftet for voksne i Gaivuotna-Kåfjord. Plan for voksenopplæringa Høringsutkast august Høring: Plan for voksenopplæringa fra UF, Kåfjord. Saksutredning: Forslag til Plan for voksenopplæringa har vært ute til høring hos berørte parter. Ved fristens utløp var det kommet inn en høringsuttalelse fra UF, Kåfjord. (Vedlegg). Her understrekes bl.a. behovet og plikten kommunen har når det gjelder å gi voksne et opplæringstilbud. Opplæring knytta til bredbåndsatsinga understrekes også. Etatsleder vil legge til at et av de viktigste verktøy vi har for kunnskapstilegnelse, er bruk av IKT. Dette er tatt med i planen under kap. IKT ferdigheter også for voksen. Voksenopplæringa i kommunen vil omfatte: Grunnskoleopplæring for voksne, herunder personer med spesielle behov. Introduksjonsordningen for innvandrere. IKT kurs. Det er viktig at voksenopplæringa har en administrasjonsressurs på linje med de andre skolene i kommunen. Planen må gjennomføres uten at det går på bekostning av det øvrige opplæringstilbudet. Planens bruttoramme er på ca kroner. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune foretar en markedsundersøkelse for å få registrert opplæringsbehovet blant bedrifter og enkeltpersoner. Det videre arbeidet igangsettes så snart de innkomne ønsker er systematisert og økonomien er på plass. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtedato: Sak: PS 0025/06 Resultat: Innstilling vedtatt Side 2 av 26

3 Sak 0062/06 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune foretar en markedsundersøkelse for å få registrert opplæringsbehovet blant bedrifter og enkeltpersoner. Det videre arbeidet igangsettes så snart de innkomne ønsker er systematisert og økonomien er på plass. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0095/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune foretar en markedsundersøkelse for å få registrert opplæringsbehovet blant bedrifter og enkeltpersoner. Det videre arbeidet igangsettes så snart de innkomne ønsker er systematisert og økonomien er på plass. Side 3 av 26

4 Gáivuona suohkan Sak 0063/06 Kåfjord kommune SØKNAD OM UTVIDET GARANTIANSVAR - LYNGEN BYGDEBOK Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 06/00745 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0111/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Søknad av fra Lyngen bygdebokfond 2. Brev fra Sparebanken Nord-Norge 3. Vedtak i K-sak 33/06 I mappe til møtet: 1. Melding om positivt politisk vedtak i Storfjord 2. Melding om positivt politisk vedtak i Lyngen. 3. K-sak 066/02 Saksutredning: Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Fondet etter Lyngen bygdebok om utvidet kommunal garanti for kassakreditt som fondet innehar i dag. Den nye garantien skal gjelde inntil Kassakreditten som gjenstår skal i følge Sparebanken Nord-Norge være på totalt kr ,- ved utgangen av Garantien som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2002 er på kr ,- og gjelder til 31/ Kassakreditten ble kun innvilget Fondet i 2002 som følge av kommunal garanti på kr ,- av kommunene som var delaktig i nyskrivning av bøkene. Fondet etter bygdeboka begrunner deres økonomiske problemer med følgende: - Tromsø kommune har ikke betalt inn deres andel - Mindre salg av bøkene enn forventet - I tillegg forsinkelser og økte trykkeriutgifter (viser til K sak 33 /06) Søker viser videre til at dersom kommunene ikke utvider garantien vil ikke fondet ha mulighet til å innfri bankens krav. De mener banken vil vurdere tiltak mot kommunene ved at de dermed innen utgangen av året må innfri garantien som er gitt. Følgen vil være at Lyngen bygdebok må overlate til sine oppdragsgivere å innfri kassakreditten og dermed overta hele boklageret som foreligger og drifte bygdeboka videre. Garantistillelse må legges fram for kommunestyret da delegasjonsmyndighet ikke er gitt formannskapet. Vurdering: Kåfjord kommune ga i likhet med Storfjord og Lyngen garanti for opptak av kassakreditt, pålydende kr ,- ved utgangen av Kassakreditten som gjenstår i dag er økt i stedet for nedbetalt. Side 4 av 26

5 Sak 0063/06 Grunnen til dette antas skyldes påløpte renter fra begynnelsen av 2003, samt lite innbetalt på kreditten. Kåfjord kommunestyre behandlet søknaden den og tilføyde i vedtaket:.ytterligere tilleggsbevilgning vil ikke bli gitt Søknaden som foreligger er ikke en reell søknad, men en garanti for at de selv får mulighet til å innfri kassakreditten slik banken krever. Ved opptakelse av kreditten ble det fra kommunene forutsatt at fondet hadde innfridd kravet innen garantiens utløp den Når dette ikke er en realitet må det forventes at banken vil kreve sin andel av garantibeløpet fra de respektive kommuner dersom saken får et negativt resultat. Dersom en skal være kritisk kan en risikere ved fortsatt dårlig likviditet i fondet at kommunene ved utgangen av 2009 likevel må innfri garantisummen og dermed skyve problemene foran seg i tid. Storfjord kommune har valgt å utvide garantien, men krever at de andre kommunene gjør det samme. I Lyngen skal saka til politisk behandling i slutten av november. Adminstrasjonen vil fremme forslag om utvidelse av garantien. Kåfjord kommune slutter seg til vedtak gjort i Storfjord og ber samtidig Tromsø kommune om å innfri sine forpliktelser overfor Fondet. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune fornyer garantien til Stiftelsen Fondet etter Lyngen bygdebok. 2. Kommunens garantiansvar begrenses til kr ,-. 3. Garantien gis som simpel kausjon og gjelder inntil Det tas forbehold om tilsvarende vedtak i Storfjord og Lyngen. 5. Kåfjord kommune krever at Tromsø kommune dekker sin andel av felleskostnadene til utgivelsen av bind I og II, ny utgave. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0111/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune fornyer garantien til Stiftelsen Fondet etter Lyngen bygdebok. 2. Kommunens garantiansvar begrenses til kr ,-. 3. Garantien gis som simpel kausjon og gjelder inntil Det tas forbehold om tilsvarende vedtak i Storfjord og Lyngen. 5. Kåfjord kommune krever at Tromsø kommune dekker sin andel av felleskostnadene til utgivelsen av bind I og II, ny utgave. Side 5 av 26

6 Gáivuona suohkan Sak 0064/06 Kåfjord kommune HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET KÅFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: Q8 Arkivsaksnr.: 06/00736 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0088/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Handlingsplan for trafikksikkerhet Kåfjord 2003 Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte sak 0002/03, trafikksikkerhetsplan for Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord. Følgende ble vedtatt; Kåfjord kommunestyre vedtar utkastet til trafikksikkerhetsplan som trafikksikkerhetsplan for Gáivuotna/ Kåfjord kommune for perioden Planen er oppbygd med en strategidel som er felles for Kvænangen, Nordreisa og Gáivuotna/ Kåfjord kommune, og handlingsplan for 2003 som gjelder for Gáivuotna/Kåfjord kommune. Den årlige handlingsplan for 2004 og frem til 2012 vedtas i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene for Gáivuotna/ Kåfjord kommune. Etter at Kvænangen og Nordreisa kommunestyrer har behandlet trafikksikkerhetsplanen, legges vedtakene fra disse to samarbeidende kommuner fram for Gáivuotna/ Kåfjord kommunestyre som referatsak. Forslagene fra Trygg Trafikk innarbeides i planen. Fristene for gjennomføring av tiltakene utsettes 1 år slik at de kan innarbeides i budsjett og økonomiplan. De tiltak som ikke får økonomiske konsekvenser for Kåfjord i 2003 gjennomføres. Planen vedtas med framlagte tilleggs-/endringsforslag. Ved en feil ble handlingsplanen vedtatt som en del av trafikksikkerhetsplanen, noe som har medført at Kåfjord kommune ikke har hatt en godkjent handlingsplan for trafikksikkerhet siden Dette har dessværre også ført til at handlingsplanen ikke er fulgt opp i henhold til intensjonene i vedtak 2/03, og Kåfjord kommune har av den grunn ikke vært søker til Troms fylkeskommunes midler til fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Med bakgrunn i dette legges fram handlingsplan for trafikksikkerhet i Kåfjord kommune for perioden , men handlingsplanen må rulleres hvert år, dette for at kommunen skal være berettighet for å søke på midlene fysiske tiltak for trafikksikkerhet, som forvaltes av Troms fylkeskommune. Det var i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen en god prosess med innspill fra lag, foreninger og skolene i kommunen. I tillegg ble det også i f-sak 88/04 tryggere skolevei, vedtatt følgende; Side 6 av 26

7 Sak 0064/06 1. Kåfjord kommune oppfordrer Statens vegvesen til snarest å gjennomføre planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak som busslommer skilting m.v langs E6 i Kåfjord. 2. Over /undergang E6 ved Trollvik skole vurderes snarest. 3. Kåfjord kommune er en av de kommunene i Troms hvor E6 er hovedferdselsåre. Mesteparten av veien mangler gang og sykkelvei og lange strekninger mangler busslommer. For 6-åringene er dette en ekstra stor utfordring. Kåfjord kommune ber om at Troms fylkeskommune følger opp denne saka i forhold til trafikksikring av skoleveiene for 6-åringene. Forut for vedtak i sak 88/04 var det en god prosess, hvor det også ble gjennomført befaring med representanter fra foreldre, Kåfjord kommune repr v/etatsleder oppvekst og drift- og utvikling samt rektorer, Statens veivesen og TIRB. Rådmannens tilrådning Ut fra at det senest i 2004 var en god prosess, hvor både foreldre, skole og forvaltninga var involvert, tilrår rådmannen at vedtak og prioriteringer fra denne prosessen legges til grunn for handlingsplan for trafikksikkerhet. Den prioritering som er foretatt er vektet etter følgende prinsipp; Skolevei Trafikktetthet/hastighet på skoleveien Skilting bedre markering av 6 åringer langs veien. Rådmannen tilrår at det som vedlegg til handlingsplanen for trafikksikkerhet føres oppgradering gang- og sykkelvei langs E6 gjennom kommunen. Rådmannen tilrår at følgende handlingsplan for trafikksikkerhet for perioden , med vedlegg, vedtas. Satsingsområde: Skolevei Pri Tiltak Ansvarlig for gj.føring Kommentar Frist 1 Busslommer Statens vegvesen/kåfjord kommune Busslommer i 80 km sone, i I gang- Troms Fylkeskommune hht. sak 88/04 gjelder det 7 settes 06 2 Overgang v/trollvik sk Statens vegvesen /Kåfjord kommune Troms Fylkeskommune 3 Skilting Statens vegvesen/kåfjord kommune Troms Fylkeskommune stoppesteder Skolen bruker fjære aktivt i undervisninga, elevene må da krysse E6. Bedre markering at 6- åringer ferdes langs E6 I gangsettes - 06 I gangsettes - 06 Vedlegg til handlingsplanen for trafikksikkerhet for perioden , omfatter følgende tiltak; a. Kåfjord kommune er en av de kommunene i Troms hvor E6 er hovedferdselsåre. Mesteparten av veien mangler gang- og sykkelvei, og lange strekninger mangler Side 7 av 26

8 Sak 0064/06 busslommer. For 6-årigene er dette en ekstra stor utfordring. Kåfjord kommune har denne saken som 1. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. b. Krysset ved Manndalen skole/aja Samisk Senter og Kjerringdalsveien er uoversiktlig og trafikkfarlig. Kåfjord kommune har dette som 2. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Rådmannens innstilling: 1. Satsingsområde: Skolevei Pri Tiltak Ansvarlig for gj.føring Kommentar Frist 1 Busslommer Statens vegvesen/kåfjord kommune Busslommer i 80 km sone, i hht. sak 88/04 gjelder det 7 stoppesteder 2 Overgang v/trollvik sk Statens vegvesen /Kåfjord kommune Skolen bruker fjære aktivt i undervisninga, elevene må da krysse E6. 3 Skilting Statens vegvesen/kåfjord kommune Bedre markering at 6- åringer ferdes langs E6 I gangsettes 06 I gangsettes - 06 I gangsettes Kåfjord kommunes egenandel innarbeides i budsjett for 2007 når oversikt over dette foreligger. 3. Vedlegg til handlingsplanen for trafikksikkerhet for perioden , omfatter følgende tiltak; a. Kåfjord kommune er en av de kommunene i Troms hvor E6 er hovedferdselsåre. Mesteparten av veien mangler gang- og sykkelvei, og lange strekninger mangler busslommer. For 6-årigene er dette en ekstra stor utfordring. Kåfjord kommune har denne saken som 1. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. b. Krysset ved Manndalen skole/aja Samisk Senter og Kjerringdalsveien er uoversiktlig og trafikkfarlig. Kåfjord kommune har dette som 2. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0088/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 8 av 26

9 Sak 0064/06 Vedtak: 1. Satsingsområde: Skolevei Pri Tiltak Ansvarlig for gj.føring Kommentar Frist 1 Busslommer Statens vegvesen/kåfjord kommune Busslommer i 80 km sone, i hht. sak 88/04 gjelder det 7 stoppesteder 2 Overgang v/trollvik sk Statens vegvesen /Kåfjord kommune Skolen bruker fjære aktivt i undervisninga, elevene må da krysse E6. 3 Skilting Statens vegvesen/kåfjord kommune Bedre markering at 6- åringer ferdes langs E6 I gangsettes 06 I gangsettes - 06 I gangsettes Kåfjord kommunes egenandel innarbeides i budsjett for 2007 når oversikt over dette foreligger. 3. Vedlegg til handlingsplanen for trafikksikkerhet for perioden , omfatter følgende tiltak; c. Kåfjord kommune er en av de kommunene i Troms hvor E6 er hovedferdselsåre. Mesteparten av veien mangler gang- og sykkelvei, og lange strekninger mangler busslommer. For 6-årigene er dette en ekstra stor utfordring. Kåfjord kommune har denne saken som 1. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. d. Krysset ved Manndalen skole/aja Samisk Senter og Kjerringdalsveien er uoversiktlig og trafikkfarlig. Kåfjord kommune har dette som 2. prioritet etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Side 9 av 26

10 Gáivuona suohkan Sak 0065/06 Kåfjord kommune FORTSETTELSE AV FYSAK-PROSJEKTET I KÅFJORD Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 06/00606 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/06 Hovedutvalg for drift og utvikling /06 Formannskapet /06 Kommunestyret Bilag: Sak 04/00373 I mappe til møtet: Skriv fra Troms fylkeskommune angående videreføring av Folkehelseprosjektet Saksutredning: I april 2004 vedtok kommunestyret at Kåfjord skulle være en FYSAK-kommune for en 2 års prosjektperiode. I oktober, samme året, startet arbeidet med en 20% koordinatorstilling, som var en av forutsetningene fra fylkeskommunen for å være med. Stillingen ble delt, med 10 % tilknyttet stillingen som rus/psykiatri ko-ordinator, samt 10 % tilknyttet kulturkonsulenten, dette av økonomiske årsaker. Kommunen fikk Fysak-midler fra fylkeskommunen i 2004 og 2005 for å delta i prosjektet. Disse midlene var øremerket tiltak, og kunne dermed ikke benyttes til lønnsmidler. I februar 2005 ble prosjektet utvidet, med ytterligere 30 % stilling, da vi fikk tilsagn om å være med som Folkehelsekommune, dette sammen med 8 andre kommuner i Troms. Gjennom Folkehelse-prosjektet mottar vi årlig lønnstilskudd på kr fra Helse og Sosialdirektoratet over en periode på 3 år. Midlene skal brukes til lønn for en 30 % stilling. Dersom det ikke foretas endringer fra sentralt hold vil vi ennå i 2007 motta kr ,- til stillinga. I slutten av januar 2006 ble de 10 % av FYSAK ko-ordinator stillingen som var tillagt kulturkonsulenten, overført til FYSAK-Folkehelse koordinator. Folkehelse/FYSAK-arbeidet i Kåfjord har valgt ut 5 tiltak i sin handlingsplan, og som gjelder til og med Denne er også godkjent av fylkeskommunen. Tiltak og mål er følgende: - FYSAK: tilrettelegging av lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet. - Ernæring: tiltak for å bedre kostvaner, særskilt blant barn og unge - Turløyper: tilrettelegging både for lokalbefolkning og tilreisende - Fysisk aktivitet i arbeidslivet: bedring av fysisk form og trivsel samt reduksjon av sykefravær - Positive ungdomstiltak: tiltak for fysisk aktivitet for ungdom i frafallsgruppa særskilt. En stor del av ovennevnte tiltak er igangsatt, mens andre er under utredning, dette gjelder spesielt tilrettelegging av turløyper i samarbeid med KNIK, X-Puls og Halti-prosjektet. I løpet av høsten 2006 skal prosjektet evalueres. I følge prosjektleder er en fortløpende evaluering foretatt i løpet av året i arbeidsgruppa. Side 10 av 26

11 Sak 0065/06 Helsefremmende og forebyggende arbeid skal drives kontinuerlig i kommunene. Fysak-og Folkehelseprosjektet skal være en pådriver for å integrere dette inn i hele den kommunale forvaltning, samt ute blant lag/foreninger og innbyggere generelt i kommunen. Viktige virkemidler for å få til et mest mulig helhetlig folkehelsearbeid er tverretatlig samarbeid og partnerskap på alle nivå hvor den lokale egenart skal være i bunn for tiltakene. Dette innebærer at vi samarbeider med ulike aktører både regionalt og lokalt for å oppnå en best mulig forankring slik at vi kan nå ut til hele befolkningen. Gjennom FYSAK- og Folkehelseprosjektet i Troms er det etablert et solid nettverk i hele fylket hvor også Kåfjord er med. Fylket har i sin arbeidsgruppe nedsatt en representant fra fylkeslegen og hvor vedkommende er opptatt av folkehelse på alle nivå. Gjennom fortsatt deltakelse i prosjektet vil vi dra nytte av denne kompetanse i egen kommune. For at Kåfjord fortsatt kan være en FYSAK-kommune må det positive vedtaket fra 2004 opprettholdes etter prosjektperioden som løper ut i oktober. Dette innebærer at 20 % kommunal koordinatorstilling videreføres ut Denne stillingsandelen utløser kr ,- fra fylket til en 30 % stilling. Samtidig kan vi søke på årlige Fysak-midler i likhet med de andre 23 FYSAK- kommunene. Arbeidsgruppa som er etablert vil bestå, og tiltak som er igangsatt følges opp og videreutvikles. Kulturbudsjettet må styrkes med 10 % stilling for 2007 for at denne stillingen skal bestå. Ved utgangen av 2007 må tiltaket evalueres og vurderes om videre deltakelse eller avvikling. Vurderingen må skje i forhold til evaluering og fortsatt eksterne midler til folkehelse. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune skal også for 2007 være en FYSAK-kommune. 2. Ramma for kulturbudsjettet styrkes med kr ,- for 2007 og tilføres budsjettpost Fysak. 3. Evalueringa av prosjektet legges fram for hovedutvalget når denne er klar. 4. Evaluering for 2007 legges fram ved utgangen av samme år der en eventuell videreføring av prosjektet vurderes under forutsetning av eksterne midler og oppnådde resultater. Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0048/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune skal også for 2007 være en FYSAK-kommune. 2. Ramma for kulturbudsjettet styrkes med kr ,- for 2007 og tilføres budsjettpost Fysak. 3. Evalueringa av prosjektet legges fram for hovedutvalget når denne er klar. Side 11 av 26

12 Sak 0065/06 4. Evaluering for 2007 legges fram ved utgangen av samme år der en eventuell videreføring av prosjektet vurderes under forutsetning av eksterne midler og oppnådde resultater. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0087/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune skal også for 2007 være en FYSAK-kommune. 2. Ramma for kulturbudsjettet styrkes med kr ,- for 2007 og tilføres budsjettpost Fysak. 3. Evalueringa av prosjektet legges fram for hovedutvalget når denne er klar. 4. Evaluering for 2007 legges fram ved utgangen av samme år der en eventuell videreføring av prosjektet vurderes under forutsetning av eksterne midler og oppnådde resultater. Side 12 av 26

13 Gáivuona suohkan Sak 0066/06 Kåfjord kommune MILJØFYRTÅRN Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: K20 Arkivsaksnr.: 06/00785 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/06 Hovedutvalg for drift og utvikling /06 Kommunestyret SATSING PÅ MILJØFYRTÅRN I KÅFJORD KOMMUNE Bakgrunn: Hensikten med sertifiserings-ordningen Miljøfyrtårn er å heve miljøstandarden så det monner i så mange private bedrifter og offentlige virksomheter som mulig. Kommunale enheter kan også sertifiseres. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Miljøverndepartementet støtter Miljøfyrtårnordningen. Stiftelsen Miljøfyrtårn, som er lokalisert i Kristiansand, administrerer ordningen. I stiftelsens styret sitter representanter for NHO, LO, HSH, KS, Bedriftsforbundet samt representanter fra kommunene Oslo, Bergen og Kristiansand. For å sertifiseres som Miljøfyrtårn må virksomhetene gå gjennom en miljøanalyse og deretter oppfylle definerte bransjekrav. Konsulenter hjelper virksomhetene fram mot sertifisering. En kommunal tjenestemann/kvinne kan være konsulent for virksomheter i egen organisasjon Kommunene har en sentral rolle i Miljøfyrtårn. Miljønsvarlige i kommunene sertifiserer virksomhetene. Kommunene markedsfører sertifiseringsordningen lokalt. Dersom det skal være mulig for virksomheter i Kåfjord kommune å bli sertifisert, (eller være sertifisert) må kommunen ha en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Den får kommunen når det er gjort et politisk eller administrativt vedtak om å satse på Miljøfyrtårn. Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Kommunen får tilgang på et verktøy for bærekraftig utvikling, der antall sertifiserte virksomheter er ett av flere mulige måleparametre. Pr 25. april 2006 er det sertifiseringer i 140 kommuner. Det er 880 virksomheter med gyldig sertifikat hvorav 246 i offentlig sektor. Hvorfor Kåfjord kommune? Den konkrete foranledningen for at det nå fremmes en politisk sak om å delta i Miljøfyrtårnordningen, er at Riddu Riddu-festivalen er Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette skjedde i 2004 da festivalen ønsket å bli sertifisert under festivalen. Det ble ikke tid til å gjøre formelt vedtak i kommunen å bli Miljøfyrtårn-kommune. Nå er hensikten å bringe dette i orden. Miljøfyrtårn-ordningen bygger på et lokalt samarbeid mellom kommune og bedrifter, som et Lokalt Agenda 21-tiltak. Kommunene bidrar med sertifisering og lokal markedsføring. Sertifiserte virksomheter og Miljøfyrtårn-kommunene betaler et årlig gebyr. Dette er det Side 13 av 26

14 viktigste driftsgrunnlaget for Stiftelsen Miljøfyrtårn. Dette muliggjør å administrere Miljøfyrtårn-sertifisering i Norge. Samarbeid med nabokommuner Side 14 av 26 Sak 0066/06 Stiftelsen Miljøfyrtårn ser det som en stor fordel om det inngås en enkel avtale om Miljøfyrtårn mellom Kåfjord og og omkringliggende kommuner. Nærmeste kommune med lisens er Tromsø. Da kan kommunene etablere et regionalt samarbeid om Miljøfyrtårn. Det er viktig å bestemme hvordan oppgavene skal gjøres det gjelder konkret informasjon, markedsføring og sertifisering. (Stiftelsen Miljøfyrtårn har laget et forslag til innhold i en slik avtale). Ved å inngå et regionalt samarbeid om Miljøfyrtårn oppnår kommunene to ting. For det første effektiveres arbeidet fordi ressurser i en kommune kan utnyttes i andre. Ett eksempel er at en kommunal sertifiser kan betjene flere kommuner. For det andre reduseres lisensen med 40 prosent. Det betales en såkalt regionlisens. Lisensen for å benytte Miljøfyrtårn-ordningen koster 1000 kr (eks. moms) i året for en kommune med innbyggertall på under 5.000, slik som Kåfjord. Men lisensen faktureres altså ikke før det har vært minst en sertifisering i en kommune (privat eller offentlig virksomhet). Ved regionalt samarbeid blir lisensen 40 prosent lavere. Gulrot fra kommunen Ved 1. gangs sertifisering oppfordrer Stiftelsen Miljøfyrtårn kommunene om å betale sertifikatet i glass og ramme (800 kr eks. moms, hvis det bestilles ett og ett sertifikat). I tillegg oppfordres kommunene om å betale regningen ved 1. gangs gjennomgang av bransjekravene altså sertifiseringsarbeidet (ca kr eks moms). Ved senere sertifiseringer (virksomhetene resertifiseres hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Hva skjer i en virksomhet? Sammen med en kvalifisert Miljøfyrtårn-konsulent gjør virksomheten en miljøanalyse og lager en handlingsplan for å innfri kravene i Miljøfyrtårn. Miljøanalysen tar for seg følgende kjernetema (andre tema kan også behandles): Fysisk arbeidsmiljø/internkontroll, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning, transport. Det er utarbeidet bransjekrav for 61 bransjer. Når bedriften oppfyller bransjekravene, kan sertifiseringen gjennomføres. Virksomhetene rapporterer årlig til Stiftelsen Miljøfyrtårn og resertifisering skal skje hvert 3.år. Hva oppnår Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter? Kommunen/samfunnet. Miljøfyrtårnbedrifter vil medføre redusert belastning på omgivelsene i form av forurensning og unødig ressursbruk (energibruk, avfall og transport). Miljøfyrtårn setter også fokus på arbeidsmiljøet. Bedring av arbeidsmiljøet virker klart positivt for folkehelsa. En forbedring miljøvennlig retning når det gjelder driften en del av disse virksomhetene vil gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Fordeler for virksomhetene Erfaring viser at sertifiserte virksomheter sparer driftsutgifter ved miljøhandling. Virksomhetene får en tydelig miljøprofil som kan gi konkurransefortrinn. De ansatte får et bedre arbeidsmiljø, og bedriften bidrar til mindre belastninger på omgivelsene. Virksomhetene kan lettere bli godkjent som underleverandør, og oppfyller enkelt regnskapslovens krav om miljørapportering. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som vil gå

15 Sak 0066/06 videre mot andre sertifiseringer, har lagt et meget godt grunnlag.virksomhetenes kostnader er knyttet til: - konsulentbistand. Erfaringstall fra Miljøfyrtårn-programmet viser kostnader på ca kr til kr alt etter størrelse og kompleksitet. Pris avtales mellom kunde og konsulent. - Gebyr ved 1. gangs sertifisering (etter antall årsverk) - Årlig servicegebyr i påfølgende år (etter antall årsverk) - kostnader til tiltak som følger av bransjekravene. Miljøfyrtårn i Kåfjord Kåfjord kommune ønsker å åpne for at både private og offentlige virksomheter kan bli seritifisert som Miljøfyrtårn. Hensikten er å sikre miljøvennlig drift og sette sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet. Miljøfyrtårn-sertifisering vil sette dette i kontinuerlig fokus. Sertifiseringen gir muligheter til å spare penger på drift, og det vil gi kommunen en god miljøprofil.. Finansiering av Miljøfyrtårn 2006 Det vil neppe sertifiseres nye virksomheter Kåfjord i Finansielle behov i Kommunelisens for 2006: 1000 kr (eks moms) Dersom det etableres et regionalt samarbeid med minst en nabokommune, vil kommunelisensen bli redusert med 40 prosent. Kommentarer: Miljøfyrtårn-programmet vil heve miljøstandarden i private bedrifter og offentlige virksomheter, noe som kan føre til bedre ressursforvaltning og bedre miljøforhold i Kåfjord. Kommunale enheter kan også sertifiseres gjennom dette programmet. Hovedmotivasjonen for bedriftene som skal delta i programmet må være ønsket om å forbedre egen drift, ved å gi de samme eller bedre resultater med mindre miljøbelastning, bedre arbeidsmiljø og lavere ressursinnsats. Resultat av dette kan på sikt være bedre miljø og bedre økonomi. Det vil være i lokalsamfunnets interesse at bedrifter/virksomheter i kommunen driver på en miljømessig bedre måte. For å få flest mulig bedrifter til å delta, kan det være motiverende med et økonomisk tilskudd. De bedriftene som sertifiserer seg som første bedrift i sin bransje i Kåfjord, vil kunne gi erfaringer som er nyttig og motiverende for andre lokale bedrifter til å følge etter. Ut fra dette vil rådmannen anbefale at Kåfjord kommune deltar i sertifiserings-ordningen Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn kan trygge driften til private Kåfjord-bedrifter, og det kan også redusere utgiftene til kommunale virksomheter. Det vil være svært ønskelig å inngå et regionalt samarbeid med andre nabokommuner i Troms. Dette vil gjøre Miljøfyrtårn-arbeidet rasjonelt for alle samarbeidende kommuner. Side 15 av 26

16 Sak 0066/06 Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune blir Miljøfyrtårn-kommune 2. Utgiftene til dette innarbeides i budsjett for 2007 Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling Møtedato: Sak: PS 0049/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune blir Miljøfyrtårn-kommune 2. Utgiftene til dette innarbeides i budsjett for 2007 Side 16 av 26

17 Gáivuona suohkan Sak 0067/06 Kåfjord kommune REGULERINGSPLAN "ELVEGROPA HYTTEFELT" - EGENGODKJENNING Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 06/00657 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0082/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Særutskrift formannskapsmøte Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser for Elvegropa hyttefelt i Nordmannvik datert oktober 2006 Saksutredning: Grunneier av gnr. 5, bnr. 1,4 har satt i gang arbeide med regulering av Elevegropa hyttefelt. Planarbeidet startet opp 8. april 2005, med kunngjøring om igangsatt planlegging i avisene Framtid i Nord og Nordlys. I tillegg ble varsel om igangsetting av planarbeid sendt Fylkesmannen i Troms v/ miljøvern- og landbruksavdelinga, Troms Fylkeskommune v/kultur- og regionalutviklingsetat, Sametinget avd. Troms, Tromsø Museum Universitetsmuseet, NVE, Statens vegvesen og naboer/gjenboende. Det aktuelle området er ikke definert i kommunedelplan for Djupvik Nordmannvik, parsell Sieidigenta Hamnvikbakken. Planen ble sendt på høring til offentlige instanser, med frist for tilbakemelding Videre ble planen lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet til , på kommunehuset i Kåfjord kommune, Djupvik Nordmannvik S-lag, samt Hj.P. Lyngsmos Eftf. Frist for å sende inn merknader var Grunneiere fikk skriftlig tilsendt planen. Følgende høringsinstanser har fått tilsendt planen: Kåfjord kommune v/næringsetaten Troms Fylkeskommune, v/kulturetaten og regionalutviklingsetat Fylkesmannen i Troms, v/miljøvernavdelinga og landbruksavdelinga Sametinget Nord-Troms kraftlag AS Statens vegvesen Djupvik/Nordmannvik grendeutvalg Tromsø Museum Universitetsmuseet NVE Følgende grunneiere berøres av reguleringsplanen: 4/2 Haldor Isaksen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Ivar Isaksen, Rønning Østgårdsv. 26, 9180 Skjervøy Anne Lise Andreassen, Fjellvn. 23a, 8430 Myre Kjell Isaksen, Solbakkmelen 29, 9152 Sørkjosen Asveig Kristiansen, Grønnåsen 22, 8073 Bodø Side 17 av 26

18 Sak 0067/06 4/7 Johan Lyngmos arv. v/anette Seppälä, 9146 Olderdalen 4/12 Johan Lyngmos arv. v/anette Seppälä, 9146 Olderdalen 4/17 Mildrid Ludvigsen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 4/28 Evald Ludvigsen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 5/15 Birgit Hansen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen 5/16 Airi Anneli Myllymäki, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Toivo Veijo Sihvonen, Nordmannvik, 9146 Olderdalen Følgende høringssvar var kommet inn innen høringsfristens utløp; Statens vegvesen Statens vegvesen har gitt følgende tilbakemeldinger, i henhold til uttalelse datert , kommentar til Elvegropa hyttefelt, uttaler vegvesenet at de ikke har noen merknader, foruten at adkomst til parkering er minimum tjue meter fra kantlinjen til E6. Troms fylkeskommune kulturetaten Troms fylkeskommune v/kulturetaten sier at etaten har fått oversendt opplysninger fra tiltakshaver om inngrep og tiltak som allerede er gjort i planområdet, og på bakgrunn av dette anses det ikke lengre som nødvendig å undersøke området i forhold til automatisk freda kulturminner. Videre påpeker kulturetaten at estetiske hensyn må vektlegges i plan- og byggesaksbehandling. Utover dette har ikke kulturetaten merkader til forslaget. Troms fylkeskommune regional utviklingsetat Regional utviklingsetat påpeker at området i kommuneplanens arealdel ikke klarert som hytteområde og vil ha behov for et bakgrunnsareal til friluftsaktivitet. Etaten vil i slike tilfeller anbefale ar antall hytter i planen dimensjoneres ut fra et bakgrunnsareal på 150 da på egen eiendom. Dette vil fordele hyttene på eiendommene i området på en rimelig rettferdig måte inntil kommuneplanens arealdel har avklart spørsmålet nærmere. Videre påpeker etaten at kantvegatasjon bør settes til 20m og reguleres til spesialområde langs hele planområdets lengde mot elva. Adkomst til området fra offentlig vei (krysset) skal omfattes av planen, dette skal også gjelde frisiktsoner i samsvar med Statens vegvesen normaler. Adkomst til hyttene bør reguleres til felles adkomst, pbl 25 nr 7, og angis for hvem den skal tilhøre. For private veger kan vedlikeholdsplikt gjennom reguleringsbestemmelsene ikke pålegges hytteeiere, dette er hjemlet i reg.best. pkt. 5.3 og 6.4. Regionalutviklingsetat påpeker at Kåfjord kommune må påses at det foreligger avtale om adkomst etter privat vei før planen godkjennes. Felles parkering skal angis for hvem den skal tilhøre og angi antall parkeringsplasser pr hytte. Under forutsetning av at ovennenvte merknader innarbeides i planen, anbefaler regional utvilklingsetat at planen egengodkjennes. Sametinget Sametinget fremmer ingen innsigelse til planen. Side 18 av 26

19 Sak 0067/06 Kåfjord kommune v/næringsstyret Næringsstyret har ingen merknader til reguleringsplanen Elvagropa Hyttefelt Vikhamna sjøbuer Nordmannvik, vedtatt i sak 46/06. Berørte grunneiere og gjenboende Det er ikke kommet inn merknader fra berørte grunneiere og gjenboende. Rådmannens vurdering I forhold til tilbakemelding fra Statens vegvesen vektlegger rådmannen at Matti R. Seppälä har vært i kontakt med vegvesenet, og opplyst om at adkomsten til Vikhamna sjøbuer og Elvegropa hyttefelt vil bli stengt med bom, samt at siktrekant dimensjoneres som kryss. Da en slik bom og dimensjonsering av siktrekant er tilfredsstillende for at vegvesenet kan godta at at det ikke er førti meter mellom adkomstene til Vikhamna sjøbuer og Elvegropa hyttefelt, har heller ikke rådmannen merknad til dette. I henhold til høringsuttalse fra Troms fylkeskommune, regional utviklingsetat, er adkomst til området fra offentlig vei, adkomst til hyttene samt vedlikeholdsplikt innarbeidet i reguleringsbestemmelsen, jamfør 5 og 6. Rådmannen forutsetter på lik linje med Troms Fylkeskommune, kulturetaten at estetiske hensyn vektlegges i den videre plan- og byggesaksbehandlinga. Ut fra ovenstående har rådmannen ingen merknader til at reguleringsplan for Elvagropa egengodkjennes. For øvrig kan etter Plan- og bygningslovens 27-3 kommunestyrets endelige vedtak påklages. Kommunestyret kan så ta saken til følge og endre vedtaket. Hvis klage ikke tas til følge gir kommunestyret uttalelse og sender saken gjennom Fylkesmannen til Miljøverndepartementet. Departementets avgjørelse er endelig. I tillegg til fylkeskommune og statlige organ kan følgende påklage kommunestyrets vedtak: Grunneiere og andre rettighetshavere (herunder leietakere), naboer, ideelle organisasjoner og andre grupper dersom de har interesser som blir særlig berørt av reguleringsarbeidet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven egengodkjenner Kåfjord kommune reguleringsplan Elvegropa hyttefelt i Nordmannvik. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0082/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven egengodkjenner Kåfjord kommune reguleringsplan Elvegropa hyttefelt i Nordmannvik. Side 19 av 26

20 Gáivuona suohkan Sak 0068/06 Kåfjord kommune HYTTEFELT NOMEDALSNESSET - EGENGODKJENNING Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 06/00784 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0106/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Reguleringsbestemmelser, datert Reguleringsplan m/kart, datert Saksutredning: Grunneier av gnr. 10, bnr. 8,12, Solveig Brannfjell har satt i gang arbeide med regulering av Nomedalsneset hyttefelt. Det aktuelle området er i kommunedelplanen betegnet som offentlig trafikkareal/parkering (med henblikk på landingsplass for helikopter) og som LNF-sone I. I bestemmelsene heter det at innenfor disse områdene kan det gis tillatelse til boligbygging. Det kreves bebyggelsesplan for området eller deler av området før slik tillatelse kan gis. Formannskapet vedtok i sak 42/06, i møte av at i henhold til Plan- og bygningslovens 27-1 legges reguleringsplan Nomedalsneset hyttefelt ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden varer 40 dager regnet fra dato for formannskapets vedtak. Planen legges ut på Olderdalen Samvirkelag og på Servicekontoret, Rådhuset. I tillegg sendes planen på høring til følgende naboer og interessenter: 9/18 Rita Brannfjell, Hjalmar Johansensg 145, 9007 Tromsø 10/37 Even Hansen, 9146 Olderdalen 10/34 Jim Olsen, 9146 Olderdalen 10/34 Ellen Olsen, 9146 Olderdalen 10/31 Astri Johansen, 9146 Olderdalen 10/28 Paul J. Mathisen, 9146 Olderdalen 10/39 Odd G. Nilsen, 9146 Olderdalen 10/33 Dora Odinsdatter, 9146 Olderdalen 10/36 Gunn Andersen, 9146 Olderdalen 10/36 Jan Roger Olsen, 9146 Olderdalen Troms fylkeskommune, Kulturetaten, postboks 6600, 9296 Tromsø Troms fylkeskommune, Plan- og næringsetaten, postboks 6600, 9296 Tromsø Fylkesmannen i Troms, 9291 Tromsø Samediggi/Sametinget, Àvjovàrgeaidnu 50, 9730 KÀRASJOHKA Nord-Troms Kraftlag AS, 9152 Sørkjosen Statens vegvesen, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Olderdalen grendeutvalg, her Side 20 av 26

21 Sak 0068/06 Næringsstyret, her Ved høringsfristens utløp var det kommet inn tilbakemelding fra Statens vegvesen, Troms fylkeskommune v/kulturetaten, Sametinget og næringsstyret. Statens vegvesen Statens vegvesen ber om at den regulerte avkjørselen utformes som vegkryss etter vegnormalen 017, Veg- og gateutforming. Dimensjonerende kjøretøy er ved hyttefelt liten lastebil (LL). Krav til sikt i vegkrysset må være oppfylt. Ved skiltet hastighet 80 km/t er kravet 153 meter, se vedlagte figur. Videre påpeker Statens vegvesen at det må stå i rekkefølgebestemmelsene at det aktuelle vegkrysset skal være anlagt før hyttebyggingen og annen anleggsarbeid i reguleringsområdet kan starte. Vegkrysset skal være godkjent av av Statens vegvesen før det kan bli tatt i bruk. Troms fylkeskommune v/kulturetaten Troms fylkeskommune vurderer behovet for befaring å være dekket ved Sametingets befaring. Videre støtter kulturetaten seg på Sametingets uttalelse, og har ingen ytterligere merknader til reguleringsplanen. Kulturetaten anfører at de nye bygningene på tilpasses den tradisjonelle begyggelse på stedet når det gjelder materialbruk, takvinkler, fargesetting og lignende, samt at det må tas hensyn til kulturlandskapet ved plassering av nye bygninger. Kulturetaten er fornøyd med at planbeskrivelsen omtaler tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt iflg. Lov om kulturminner av 1978, 8. Sametinget Sametinget påpeker at det er registrert to lokaliteter med automatiske fredete kulturminner innenfor planområdet, lokalitet med ID som består av to rektangulære hustufter med syllsteinsmur, og lokalitet som består av nausttuft, en gammeltuft og en mulig hustuft. Sametinget foreslår at de to sørligste parsellene tas ut av planen og flyttes til nordsiden av hyttefeltet. Reguleringsplan avgrenses min 10 m nord for lokalitet ID Adkomst til hyttefelt etableres fra nord. Næringsstyret Næringsstyret har i følge vedtak 45/06, ingen merknader til reguleringsplan for hyttefelt på gnr 10, brnr 8,12 på Nomedalsnesset. Det påpekes videre at iflg økonomisk kartverk er arealet i reguleringsplan registrert som delvis snaumark, og delvis bevokst med småbjørk. Marka består av tørr, steinrik morene jord og er ikke egnet til jordbruks- eller skogbruksformål. Rådmannens tilrådning I henhold til næringsstyrets vedtak i sak 45/06, er området endret til fritidsbebyggelse, og innregulerte fritidseiendommer er endret til tomter. Det er registrert eldre kulturminner i området, som er befart av Sametinget i På initiativ fra Sametinget er reguleringsområdet forskjøvet for å unngå kulturminnene. Rådmannen vil også påpeke tiltakshavers meldeplikt etter lov om kulturminner av 1978, 8, 2. ledd gjelder i planområdet. Dette pålegger tiltakshaver eller de som utfører arbeidet, å melde fra til kulturvernmyndigheter dersom det oppdages nye spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Statens vegvesens merknader er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene 2. Videre er det innregulert sti mellom hyttetomtene, og parkeringsområdet, og bruksrett er tatt med i bestemmelsene. Side 21 av 26

22 Sak 0068/06 Ut fra ovenstående foreligger det ikke innsigelser til reguleringsplanen. Dette betyr at at Kåfjord kommune kan egengodkjenne denne. For øvrig kan etter Plan- og bygningslovens 27-3 kommunestyrets endelige vedtak påklages. Kommunestyret kan så ta saken til følge og endre vedtaket. Hvis klage ikke tas til følge gir kommunestyret uttalelse og sender saken gjenneom Fylkesmannen til Miljøvernsdepartementet. Departementets avgjørelse er endelig. I tillegg til fylkeskommune og statlig organ kan følgende påklage kommunestyrets vedtak: Grunneiere og andre rettighetshavere (herunder leietakere), naboer, ideelle organisasjoner og andre grupper dersom de har interesser som blir særlig berørt av reguleringsarbeidet. Rådmannens innstilling: Reguleringsplan for hyttefelt på gnr 10, bnr 8,12 Numedalsnesset med vedtekter datert egengodkjennes. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0106/06 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Reguleringsplan for hyttefelt på gnr 10, bnr 8,12 Numedalsnesset med vedtekter datert egengodkjennes. Side 22 av 26

23 Gáivuona suohkan Sak 0069/06 Kåfjord kommune FORESPØRSEL OM KJØP AV LEIETOMT GNR. 19 BNR Saksbehandler: Harald Grønnvoll Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 06/00560 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0107/06 Formannskapet /06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Kartutsnitt datert 30/08/06. Saksutredning: Levin Mikkelsen søker i brev av å kjøpe leietomt 19/ Han skriver at tomten inngår som tilleggstomt og brukes til pelsdyr i Kåfjorddalen. I et foreløpig svar datert bes Mikkelsen presisere om forespørselen gjelder kjøp av både 19/93/2 og 19/93/3. Videre blir det i brevet opplyst om det regelverket kommunestyret vedtok i møte den for salg av forretnings/industritomter på regulert område. Det ble også vist hvilken økonomiske utslag salget ville få dersom dette regelverket blir gjort gjeldende. Gjenpart av dette brevet ligger ved saken. I brev av skriver Mikkelsen at forespørselen gjelder tomt 19/93/2 som utgjør 5166 kvm. Han mener videre at det ikke kan være riktig at det regelverket som kommunestyret vedtok skal legges til grunn for vurdering av saken. Han anfører videre: Jeg viser til regulering av området til pelsdyrformål vedtatt av kommunen der saken ble anket til fylke og reguleringen for kjøp av tomt ble godkjent og kommunen kjøpte en del av området ca. 20 mål for kr ,-. Tomtene er oppålt og merket. Det er opparbeidet egen vannforsyningsnett ca. 400 m på området som er kostet av brukerne, først med grunnboring som vannkilde der kommunen kostet dette. Da denne vannforsyningen var avhengig av strøm og kostnader vedr. drift av egen pumpe ikke var fremtidsrettet og usikkerhet vedr. strømbrudd ble det kostet tilknytning til kommunal vann fra Kåfjorddalssiden ca m og kostnader vedr. dette ble av brukerne ca. kr ,-. Avtale med kommunen at når arbeidet var gjennomført så ble anlegget overtatt av kommunen vederlagsfritt mot at brukerne ikke betalte tilknytningsavgift. Det er kostet septikkommer av brukerne på området og brukerne brøyter veien til området ca. 2 km tilskudd kr ,- pr. år. Høyspentstrekket gikk over tomtene og dette bekostet brukerne flyttet. Når man ser alle kostnader og innsats som er gjort på tomten så er det urimelig at kommunen krever takst som industri/forretningstomter der kommunen har alle kostnader før salg av tomt. Gjenpart av brevet ligger ved saken. Side 23 av 26

24 Sak 0069/06 I brev av skriver Mikkelsen bl.a.: Herved anker jeg min henvendelse om kjøp av leietomt til teknisk hovedutvalg. Jeg legger ved foreløpig svar ved Harald Grønnvoll pr og innformasjon som er sendet til kommunen pr , som ikke er besvart. Som det fremkommer av mitt skriv pr så er det vesentlige momenter som taler for at en kjøpesum pr. kvm må ligge betydelig lavere en foreløpig svar tilsier. Gjenpart av brevet ligger ved saken. Kåfjord kommune har i dag ikke regleverk som kan benyttes ved salg av tomter som er festet til forretnings/industriformål i uregulerte omåder. Uttalt politikk har tidligere vært at tomten ikke er til salgs. Etter at det ble åpnet for salg av forretnings/industritomter i regulerte områder, ser ikke rådmannen at det bør være noe forskjell for salg av slike tomter utenfor regulerte områder. Dersom det åpnes for slik salg er det riktig å drøfte de momenter Mikkelsen fremfører i brev av I begge tilfelle kjøper kommunen opp grunneiendom til formålet. I regulerte områder går arealutnyttelsen frem av reguleringsplanen, i ikke regulerte områder er kjøpet basert på det enkelte formål. I dette aktuelle tilfelle etablering av pelsdyrfarmanlegg. Området er ikke regulert til pelsdyrfarmanlegg. I regulerte områder sørger kommunen for etablering/fremføring av veg, vann og avløp. Til pelsdyrfarmen har kommunen bygd vei, sommervedlikeholder denne og gir brøytetilskudd. Som Mikkelsen påpeker har brukerne bekostet fremføring av vann etter at den vannforsyningen kommunen anla viste seg å være lite optimal driftsmessig. Kommunen har senere overtatt anlegget og dermed driftsansvaret vederlagsfritt mot at brukerne ikke ble krevd tilknytningsavgift for bestående byggverk på eiendommen. Brukerne har også selv bekostet avløpsanlegg i området. Forskjellen ligger dermed i vann- og avløpsanlegget. Mikkelsen skriver at kommunen bekostet grunnboring til vannkilde, mens brukerne selv har opparbeidet vannforsyningsnettet, videre har brukerne selv bekostet avløpsanlegg. Også etablerere på regulerte industriområder betaler for vann- og avløpstilknytning da refusjonen for dette er innregnet i salgsprisen. Ved eventuell salg må det uansett holdes kart- og delingsforretning. Utgifter til dette samt til tinglysning av skjøte påhviler normalt sett kjøper. I dag betaler kommunen kr 16,- pr kvm for råtomt. Dersom man ikke vil kreve inn refusjon for vei og delvis vann bør denne prisen legges til grunn ved eventuell salg. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune selger 19/93/2, stort 5166 kvm til Levin Mikkelsen. Parsellen skal benyttes til pelsdyrformål. 2. Prisen settes til kr 16,- pr kvm. Kjøper svarer også for utgifter i forbindelse med kartog delingsforretning og for tinglysningskostnader. Side 24 av 26

25 Sak 0069/06 Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0107/06 Resultat: Innstilling m/endr.vedtatt Behandling i utvalget: Formannskapet gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Kåfjord kommune selger 19/93/2, stort 5166 kvm til Levin Mikkelsen. Parsellen skal benyttes til pelsdyrformål. 2. Prisen settes til kr 5,- pr kvm. Kjøper svarer også for utgifter i forbindelse med kart- og delingsforretning og for tinglysningskostnader. Området er regulert til landbruksformål, på denne bakgrunn må landbrukstakst legges til grunn. Vedtak: 1. Kåfjord kommune selger 19/93/2, stort 5166 kvm til Levin Mikkelsen. Parsellen skal benyttes til pelsdyrformål. 2. Prisen settes til kr 5,- pr kvm. Kjøper svarer også for utgifter i forbindelse med kart- og delingsforretning og for tinglysningskostnader. Området er regulert til landbruksformål, på denne bakgrunn må landbrukstakst legges til grunn. Side 25 av 26

26 Gáivuona suohkan Sak 0070/06 Kåfjord kommune GODKJENNING AV NY SELSKAPSAVTALE - INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS IKS Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 06/00763 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0070/06 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Selskapsavtale for interkommunalt arkiv Troms IKS Saksutredning: Skjervøy kommune har søkt om deltakelse i IKAT fra Deres søknad om deltakelse medfører endringer i selskapsavtalens 1 og 5, og må derfor i samsvar med avtalens 21 godkjennes av samtlige deltakere med vedtak i kommunestyret. Den nye selskapsavtalen legges derfor fram for kommunestyret til godkjenning. Rådmannens innstilling: Den nye selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv Troms IKS med ikrafttredelse fra godkjennes av Kåfjord kommune. Side 26 av 26