Barnehuset i Tromsø. Barnehabiliteringen i Tromsø

Transkript

1 Barnehuset i Tromsø Barnehabiliteringen i Tromsø

2 Bakgrunn I Norge fantes det en bekymring rundt rettsikkerheten til barn utsatt for overgrep 2004 Stortingsrepresentantene Inga Martha Thorkildsen og May Hansen fremmer privat forslag om etablering av barnehus Justisdepartementet nedsetter gruppe som utreder pilotprosjekt for barnehus i Norge. Rapport utgis Statens barnehus Bergen åpnet november 2007

3 Definert målgruppe Barn/unge opp til 16 Voksne psykisk utviklingshemmede Utsatt for: Seksuelle overgrep Vold, barnemishandling, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Barn som har vært vitne til vold Risikovurdering av unge overgripere Vil gjøre erfaringer med avhør av mistenkte som er utviklingshemmede

4 Den Norske Barnehusmodellen En helhetlig tilnærming under samme tak: Dommeravhør/politiavhør Rettsmedisinsk og sosialmedisinsk undersøkelse Oppfølging og behandling Rådgivning og veiledning Kompetanseheving

5 Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede Straffesaken står helt sentralt i barnehusenes virksomhet. At det foreligger en straffesak er selve forutsetningen for målgruppens inngang til barnehusene

6 Hvem arbeider i barnehusene? Ledere med ulike bakgrunner politi, sosialrådgivere, jurister, psykologspesialister Førstekonsulenter/teknikere Ikt, administrasjon og miljørettede oppgaver Psykologspesialister Seniorrådgivere Kliniske sosialrådgivere, familieterapeuter m.m Rådgivere sosialpedagoger m.m Barneleger med særlig kompetanse i sosialpediatri og rettsmedisin

7 Utvikling siden oppstart i mars , 98 dommeravhør og 17 medisinske undersøkelser 2010, 156 dommeravhør og 29 medisinske undersøkelser 2011, 252 dommeravhør og 39 medisinske undersøkelser 2012, 275 dommeravhør og 65 medisinske undersøkelser 2013, 330* dommeravhør og 82 medisinske undersøkelser 2013: 182 saker med vold 76 saker med seksuelle overgrep 72 saker med vitne til vold *Enkelte saker omfatter flere forhold

8 Avhør av utviklingshemmede på Barnehuset Hva vet vi om utviklingshemmede og overgrep? Det er ingen grunn til å betvile at mennesker med utviklingshemmede er utsatt for overgrep og at det skjer i et langt større omfang enn vi hittil har vært klar over (Zachariassen et al,. 2013) Personer med utviklingshemming har mer enn dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep som resten av befolkningen Det antas å være en stor grad av underrapportering av seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming (Fjeld, Eggen m.fl. 2009)

9 Hva har skjedd før en sak kommer til Barnehuset? Noen har hatt en mistanke om et straffbart forhold Noen har meldt saken til politiet Politiet har besluttet å etterforske saken Politiet har bedt om at den utviklingshemmede skal avhøres ved Statens Barnehus

10 Antall avhør av utviklingshemmede Sakstype Vold Seksuelle overgrep Både vold og s.o. 2 2

11 Mistanke Melding Etterforskning Beslutning om avhør på Barnehuset Hvilke ledd svikter siden vi har så få avhør på Barnehuset?

12 Hva gjør Barnehuset i Tromsø for å øke kompetansen og sette fokus på dette området? Rådgiver som har særskilt ansvar for tilrettelegging av avhør av utviklingshemmede Er med i arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle barnehusene i Norge og Kripos Er med i fagnettverket Utviklingshemmedes rettsikkerhet knyttet til å begå eller bli utsatt for lovbrudd Rådgiver i Tromsø utarbeider arbeidsmal for avhør av utviklingshemmede Videreutdanner rådgiver i sexologi og funksjonshemming Deltar på møter/konferanser der man kan sette fokus på dette området Vil knytte til seg nettverk av fagpersoner

13 Hvorfor er mennesker med utviklingshemming mer utsatt for overgrep? Risikofaktorer Risikofaktorer som følger av selve funksjonsnedsettelsen: Personer med utviklingshemming vil ofte ha vansker med å forstå at de kan befinne seg i en situasjon der de blir utnyttet eller misbrukt. Kan ha problemer med å sette grenser. De vil ha færre strategier for å komme seg vekk fra en farefull situasjon, søke hjelp osv. Er avhengig av andres bistand, som kan gjøre dem sårbare. Kan være avhengig av praktisk bistand i intime situasjoner som toalettbesøk og hygiene. Kan være vanskelig å forstå hvor grensen går. Personer med lett psykisk utviklingshemming har de samme ønskene som allmennbefolkningen om å ha et kjæresteforhold. De kan i forholdet godta grader av utnyttelse eller misbruk, og kan akseptere å bli i et usunt forhold lengre enn en ikkeutviklingshemmet ville gjort

14 Risikofaktorer på systemnivå som bidrar til sårbarhet Lav kvalitet og dårlig kontroll på tjenestene utviklingshemmede mottar er et forhold som kan gjøre dem mer utsatte Stort innslag av institusjonalisering og institusjonskulturer er en risikofaktor Høy turn-over i personalgrupper, utstrakt bruk av små stillinger og stort innslag av ansatte med ingen eller liten formell utdanning er forhold som bidrar til lav kvalitet på tjenestetilbudene for funksjonshemmede, og dermed blir en risikofaktor

15 Tegn på seksuelle overgrep hos utviklingshemmede Tegn på at mennesker med utviklingshemming er utsatt for seksuelle overgrep skiller seg ikke vesentlig fra det som er beskrevet i litteraturen generelt (Kirk Muff, 2001; Wiede Aasland, 2004) Tegn på overgrep hos utviklingshemmede er i hovedsak de samme tegnene som man ser hos barn som har vært utsatt for overgrep Hvert symptom er i seg selv ikke sikre holdepunkter for å påvise overgrep.

16 Særskilte tegn observert hos voksne med utviklingshemminger Plutselige atferdsendringer Protest/gråt i forbindelse med forflytning Aggresjon Seksualisert atferd/prat Uakseptable seksuelle handlinger Klager på sårhet i underlivet Dusj-/spisevegring Økt epileptogen aktivitet Ekstrem opptatthet av kosing og kosedyr

17 Fysiske kjennetegn etter seksuelt misbruk Rifter/ubehag/skader ved kjønnsorganene Seksuelt overførbar sykdom Blåmerker (også etter å ha forsvart seg, f.eks på underarmene) Sundrevne klær Uforklarlige endringer av kjønnsorganene Mønster av skader i ansiktet, på halsen, i munn/svelg, bryst, underliv og kjønnsorganer Blødninger og utflod Gjentatte urinveisinnfeksjoner Graviditet Tannproblemer Generelle smerter/økt smerte Regresjon

18 Psykologiske følgetilstander etter traumatiske livshendelser Angst og frykt Gjenopplevelse av det som skjedde Søvnforstyrrelse Selvbebreidelse og skyldfølelse Konsentrasjons- og hukommelsesvansker Økt irritasjon og sinne Problemer i samspill med omgivelsene Vansker med nærhet og seksualitet Tristhet Økt behov for kontroll Kartlegges på Barnehuset etter avhør!

19 Hva gjør man ved mistanke? Det er viktig å snakke med personen som kan ha vært utsatt for overgrep. Formålet med dette er å få informasjon slik at man kan vurdere om saken skal meldes til politiet. Samtalen skal ikke være et avhør hvor man får all informasjon om det som har skjedd. Det er politiets jobb. Eksempler på spørsmål man kan stille: Har det skjedd noe med deg? Vil du fortelle meg om det? Har du vondt noe sted? Hvor? Hvordan har du fått dette? Hvordan har dette skjedd? Hvem er det som har gjort dette? Hvor skjedde det? Når? Det er viktig å ikke stille ledende spørsmål. Lag et skriftlig notat om hvordan mistanken ble vekket, samt tidspunkt og dato for hendelsen. Alle kommuner skal ha retningslinjer for hva man skal foreta seg i slike situasjoner.

20 Forts. Hva gjør man ved mistanke? Ved mistanke om straffbare forhold skal man kontakte politiet. Det kan være riktig å kontakte politiet for å få råd om man skal anmelde eller ikke. Statens Barnehus kan også kontaktes for råd og veiledning. Dette kan skje anonymt. Den enkelte har plikt til å melde, og taushetsplikten oppheves!

21 Barnehusets oppgaver i ulike faser 1)Forberedelsesfasen 2)Dommeravhørsfasen 2)Oppfølgingsfasen

22 1) Forberedelsesfasen: Samrådsmøter: Formålet er å planlegge og koordinere tiltakene rundt den som skal avhøres før, under og etter dommeravhøret: Behov for tolk Medisinsk undersøkelse Trusselbilde mot fornærmede/familie Setteverge Transport til barnehuset Barnet/voksne har funksjonshemminger det må tas hensyn til (her utarbeides det egen sjekkliste ) Aktører: Avhører, etterforsker, politijurist, saksbehandler i barnevernet. Andre ved behov. (telefon/video) Fast sjekkliste for å sikre koordinering, kvalitet og ivaretakelse av den som avhøres

23 Planlegge avhør av utviklingshemmede Erfaring viser at avhør av utviklingshemmede krever mye av den samme tilretteleggingen som ved avhør av barn Ofte er det vanskelig å få tak i relevant informasjon. Det kan være at personen ikke er utredet eller fordi det mangler diagnose. Kommunikasjonen kan være utfordrende. Viktig at avhører har god kjennskap til hvordan den utviklingshemmede formidler seg, både uttale, forståelse og hvordan vedkommende kan uttrykke seg Viktig at den som avhører har kunnskap om utviklingshemmingen, og hvilke utfordringer det vil kunne ha i avhørssammenheng Snakker den utviklingshemmede i fraser? Snakker etter munnen? Kan vedkommende bli overvurdert hvis han/hun har bra verbalt språk og men manglende forståelse?

24 Presentasjon av hvem den som skal avhøres får møte, plan for dagen og bilder fra Barnehuset

25 2) Dommeravhørsfasen Barnehusets oppgaver: Ivaretakelse av barn og pårørende ved ankomst Veiledning av avhører Observasjon av barn under avhør, oppfølging av pårørende under avhør

26 Gjennomføringen av dommeravhøret: Dommeravhøret foregår utenfor rettssalen, og dommeren vil i slike tilfeller tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret. Dette vil være en person som har særlig kompetanse med barn/utviklingshemmede, som har er ansatt i politiet og har videreutdanning innenfor avhør av barn. Kripos blir ofte bedt om å bistå når det gjelder små barn og utviklingshemmede Forklaringen vil i bli tatt opp på video/dvd i et rom (avhørsrommet) innredet med elektronisk overføring til et annet rom som vi kaller bisitterommet. Ved saker fra eksempelvis Finnmark overføres avhøret direkte til den aktuelle tingretten og politiet der. Det er en del personer som har rett til å være til stede under avhøret. Dette er bistandsadvokaten, foresatte (når ikke mistenkt), politiet, og den siktedes forsvarer. I tillegg er dommer og saksansvarlig + tekniker fra barnehuset tilstede. Siktede er aldri til stede ved slike dommeravhør, men representeres av forsvareren. Et dommeravhør skal avholdes senest to uker fra anmeldelsen er mottatt. Denne fristen overholdes ikke alltid i praksis.

27 3) Oppfølgingsfasen Avklare oppfølgingsbehov og tilbud Etablere en sammenhengende tiltakskjede Etter avhøret vil vi gjøre en traumekartlegging. Forut for dette vurderer vi de kognitive evnene til den utviklingshemmede, og om overskuddet hans/hennes er til stede. Om den avhørte er for sliten kan vedkommende få tilbud om å komme tilbake for kartleggingssamtale på et senere tidspunkt. Selv om det ikke kan gjennomføres kartlegging samme dag vil man uansett kunne skaffe seg innsikt i hvilken hjelp den utviklingshemmede allerede mottar, og i samarbeid med disse vurdere behov for ytterligere bistand. Barnehuset vil gi tilbud om oppfølgingssamtaler Erfaringer fra barnehusene viser at de fleste utviklingshemmede har et godt etablert hjelpeapparat rundt seg, og som kan intensivere oppfølgingen ved behov

28 Oppfølging Krisehåndtering Kartlegging Klinisk under avhøret, i samtale med foreldre / de som følger, og kartlegging / samtale med etter dommeravhøret Foreldrestøttende tiltak Kartlegging/oppfølging Bistå til lokal oppfølging

29 Behandlingstilbud Psykologisk behandling EMDR, TF-CBT Psykologisk førstehjelp Kriseintervensjoner/ Oppfølging Vurderingssamtale/ Kartlegging Formidling til lokalt hjelpeapparat Informasjon om traumereaksjoner Alle får tilbud De fleste tar imot

30

31 Dommerrom

32 Konsultasjonsteamet Helseregion Nord Konsultasjonsteamet består av: Barnehuset Familievernkontoret Kommunal og statlig barneverntjeneste Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) UNN barnemedisin Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) Helsesøstertjenesten Politiet Vold- og traumesenteret (RVTS Nord) Ved behov hentes inn representanter fra Flyktningehelsetjenesten v/rvts Kompetanse på utviklingshemmede?

33 Tidsbruken fra anmeldelse til dommeravhør At det tar lang tid fra en forbrytelse inntreffer og til fornærmede avhøres kan redusere sannsynligheten for at fornærmede husker og kan gjenfortelle erfaringer om overgrep. Barn og utviklingshemmede er også sårbare for trusler og manipulasjon, og kan utsettes for nye overgrep mens de venter på å bli avhørt. I tillegg kommer den generelle belastningen det er ved å måte vente lenge på å fortelle sin historie. Snittet er høyere i voldssaker enn i saker om seksuelle overgrep

34 Tidsbruk fra anmeldelse til dommeravhør (tall for 2013) Total gjennomsnittstid fra anmeldelsesdato til avhørsdato for alle saker: 33 dager. Vold/ vitne til vold: 36 dager. Seksuelle overgrep: 19 dager Bryter vi opp på de forskjellige politidistrikt: Troms PD Vestfinnmark PD Østfinnmark PD Midtre Hålogaland PD 22 dager 80 dager 41 dager 69 dager

35 Variasjon i avdekking av saker 2013 Tingrett Avhør ved Barnehuset Ved tingretten Totalt Nord-Troms tingrett Senja tingrett Indre Finnmark tingrett Øst-Finnmark tingrett Alta tingrett Hammerfest tingrett Trondenes tingrett Vesterålen tingrett Ofoten tingrett Lofoten tingrett Andre tingretter Politiavhør * 29 Totalt % 84,00 % 16,00 % 100 %