Bort med distriktskvoten Side 6. Barnebok om moderne norske fiskerier nominert til Brageprisen. Side 6. Svenske krav om miljømerking av reker.

Transkript

1 23. ÅRGANG NR. 5 november 2008 Barnebok om moderne norske fiskerier nominert til Brageprisen Side 6 Svenske krav om miljømerking av reker Side 7 Nei til «papirfisk» bytte mot torsk og lodde Side 3 Lyspunktene i kø for norske fiskere neste år Kjente analytikere står nå fram og utroper fisk som vinner i en kriserammet verdensøkonomi. Dalende oljepris, renter som går ned, sterke bestander og solide kvotehopp gjør at utsiktene for norsk fiskerinæring plutselig er lysere enn på lenge. At krona har svekket seg mot euro, pund og dollar bidrar ikke minst til den optimismen som igjen har inntatt fiskerinæringen. For den pelagiske flåten ble dystre utsikter ved årets begynnelse snudd til jubel i løpet av høsten. De fleste ser for seg at også torskefiskeriene neste år også vil få et etterlengtet løft. Så fort kan det altså snu, men de som har vært med i gamet en stund finner grunn til å rette en advarende pekefinger; i en skjør verdensøkonomi kan opptur en dag bli avløst av nedtur neste. Side 2, 3, 4 og 5 Bort med distriktskvoten Side 6

2 Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy Tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk AS, Florø Leder Nu går alt så meget bedre Mens finansverdenen skjelver er det mange som spår fiskerinæringen som «krise-vinner» neste år. Fiskeriøkonomi og generell økonomi svinger ofte i utrakt, og med økte kvoter i 2009, en oljepris i bratt fall, renter som går ned og en bedret valutasituasjon, er det langt flere lyspunkt å skimte i horisonten for norsk fiskerinæring nå enn hva tilfellet var bare for noen få måneder siden. Så uforutsigbar som verdensøkonomien er for tiden skal man være svært forsiktig med å slippe jubelen løs, men det faktum at mange piler i øyeblikket peker opp over for norske fiskerier gir i det minste grunn til håp og optimisme. Få næringer er bedre vant med opp- og nedturer enn fiskerinæringen. Ingen drømte vel ved årets begynnelse om en så positiv utvikling i pelagisk sektor som det vi har erfart denne høsten. Det viser hvor raskt det svinger. Derfor må næringen fortsatt legge press på viktige fiskeripolitiske kjernesaker for å være best mulig rustet til å tåle nettopp slike tider som vi nå er og har vært inne i. Fiskebåt har listet opp en rekke viktige saker som bør prioriteres med sikte på å gjøre næringen i stand til å møte morgendagens utfordringer. Disse utfordringene er like aktuelle nå, selv om både ressursbildet og pris- og kostnadspendelen har gått i næringens favør den siste tiden. At bestandssituasjonen for våre viktigste fiskeslag er såpass lys er det grunn til å glede seg stort over. Egentlig er det vel bare kolmule og tobis av de store og viktige fiskeriene som fortsatt henger etter, noe de fleste nok var forberedt på. At Norge og Russland, med forskernes velsignelse, ble enige om å fravike forvaltningsregelen ved å øke neste års kvoter av norsk arktisk torsk med over 20 % er ekstraordinært og viser med all mulig tydelighet hvor bra det for tiden står til i Barentshavet. Når man i samme åndedrag besluttet å åpne loddefisket er det positive bildet komplett. Noe bedre kunne man vel egentlig ikke håpe på engang. Det man naturligvis ikke vet er i hvilken grad den globale finansuroen vil virke inn på folk flest sin evne og vilje til å kjøpe sjømat. Norsk kvalitetsfisk er fortsatt å betrakte som dyr mat i konkurranse med billigere oppdrettsarter som pangasius og tillapia som invaderer markedene. Det er også en kjent sak at i tider med økonomisk nedgang er dyre restaurantbesøk gjerne det første folk flest kutter ned på. Når folk heller lager sin mat hjemme er det viktig at fisken er enda bedre synlig og tilgjengelig i butikkene. Har er det fortsatt et betydelig forbedringspotensiale som næringen kan jobbe videre med, både ute og hjemme. Vi avslutter med et håpefullt og optimistisk sitat: «Har det noen gang sett bedre ut for norsk fiskerinæring?» Dat var senioranalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markeds som midt i den globale finanskrisen våget å stille denne diagnosen i spørsmålsform under torskefiskekonferansen i Tromsø nylig. Måtte spådommen bare slå til Bestan Det ser lysere ut enn på lenge for de viktigste norske fiskebestandene. Så lyst at Norge og Russland valgte å gå bort fra forvaltningsregelen ved å øke kvoten av norsk arktisk torsk med hele 23 prosent neste år. I tillegg blir loddefisket gjenåpnet i Mens global finansuro og børsras preget nyhetsbildet, satt norske og russiske myndigheter sammen og snakket om langt mer hyggelige tall og utsikter. Bestandsutsiktene i Barentshavet er de lyseste på svært lenge og dermed blir neste års kvoter på torsk og hyse de høyeste på mange år. - Vi ser at vårt langsiktige samarbeid om ansvarlig forvaltning, forskning og kontroll gir store gevinster, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Torskekvoten for 2009 ble satt til tonn, hysekvoten til tonn og det åpnes for et loddefiske innenfor en kvote på tonn. For Norge representerer kvoteøkningen på torsk og hyse, samt at det nå igjen åpnes for et loddefiske, en førstehåndsverdi på mellom 1 og 1,5 milliarder kroner. Dette er særlig viktig for en eksportnæring som er eksponert for både internasjonale svingninger og konjunkturutviklingen i Norge. - Jeg tror at dette er et viktig signal til de i fiskerinæringa som har vært bekymret for framtida, og vil samtidig understreke at kvotene for 2009 er trygt innenfor bærekraftige rammer, sier Helga Pedersen. Partene har i kvotefastsettelsen for torsk i 2009 gått utover rammene for den etablerte forvaltningsstrategien ved at kvoten økes med omtrent 20 prosent, mens det normale skal være inntil 10 prosent endring fra et år til det neste. Bakgrunnen for denne beslutningen er at det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har vur- Side 2 NR. 5 november 2008

3 dsjubel i Barentshavet dert bestandssituasjonen til å være langt bedre enn det som er lagt til grunn de siste årene. Det er imidlertid et sentralt punkt i årets avtale at partene i neste års forhandlinger skal vende tilbake til den vedtatte strategien. Selv om kvoten på torsk er større enn hva forvaltningsregelen tilsier, så vil neste års kvote likevel være under føre-var-nivået. Basert på rådet fra ICES vil det fangstnivået som vi nå har blitt enige om innebære at gytebestanden vokser ytterligere til 2010, og fiskepresset på bestanden forventes å bli det laveste siden 1991, sier Helga Pedersen. I tillegg til den positive bestandssituasjonen konstaterte partene at (Foto: Remi Teistklubb.) det fortsatt er fremgang i arbeidet for å begrense det ulovlige fisket i Barentshavet, og de vil fortsette samarbeidet for å bekjempe denne aktiviteten. Partene har dessuten opprettet en arbeidsgruppe for å vurdere felles tekniske reguleringer av fisket i Barentshavet og Norskehavet. Kvoten på kysttorsk er satt til tonn. Dette betyr at den samlede torskekvoten er satt til tonn, en økning av kvoten på tonn i forhold til inneværende år. Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for neste år vil være tonn, dette er en økning på omtrent tonn fra Også hysebestanden er i god forfatning, og totalkvoten er økt fra tonn for inneværende år til tonn for Dette gir en norsk kvote på tonn, det vil si tonn mer enn i Kvoten er bestemt i henhold til forvaltningsregelen, som det Internasjonale Havforskningsrådet har vurdert som bærekraftig. Loddefisket har vært stengt siden 2003, men bestandssituasjonen er nå så god at det i 2009 kan åpnes for et loddefiske i Barentshavet. Dette er i tråd med den vedtatte beskatningsregelen for lodde - som også tar hensyn til lodde sin betydning i økosystemet - og gir en fangst trygt innenfor bærekraftige rammer. Nei til mer «papirfisk» i bytte Kraftig økning i torskekvoter og gjenåpning av loddefrisket i Barentshavet neste år kan gi betydelig uttelling for land som gjennom årlige kvoteforhandlinger får kvoterettigheter i norsk sone i bytte med fisk i deres soner. Men avtalene skal være ballanserte, det vil si at ressurser som Norge gir fra seg skal byttes likeverdig med fisk i andre lands soner. Derfor blir høstens kvoteforhandlinger med blant andre EU, Færøyane og Grønland imøtesett med ekstra spenning i Fiskebåtredernes Forbund, som stiller helt klare krav til at fisk som Norge får i bytte skal være reell og ikke bare papirfisk. Å finne den rette balansen i avtalene er utfordring som styret i Fiskebåt tror vil bli enda vanskeligere for neste år enn hva tilfellet har vært tidligere. De norske forhandlingsdelegasjonene går en svært vanskelig høst i møte med tanke på å få igjen tilsvarende det vi gir bort. Lykkes ikke dette mener Fiskerbåt at det ikke er i norsk interesse å øke omfanget av kvotebyttet ut over dagens nivå. Fiskebåt har ved en rekke tidlige anledninger vært kritiske til at norske myndigheter har byttet bort verdifull norsk fisk mot fisk i andre lands soner som verken er tilgjengelig eller har noen markedsverdi. Kravet om at det skal være balanse i bytteforholdet vil derfor bli spesielt fokusert på foran høstens viktige kvoteforhandlinger. Mens kvotesituasjonen her til lands er lysere enn på lenge, er situasjonen ganske annerledes hos våre forhandlingsmotparter. Derfor kommer presset til å bli stort for å få høste mer av «våre» ressurser. Hva gjenytelsen blir gjenstår å se. Fiskebåt er helt klare på at de som vil ha noe av oss må kunne tilby noe tilsvarende verdifullt i bytte. Styret i Fiskebåt kommer med konkrete råd til norske myndigheter om hva som kan aksepteres av byttefisk samt andre forhold som de norske forhandlerne bør fokusere på i de viktige avtaleforhandlingene som står for tur. NR. 5 november 2008 Side 3

4 2009 kan bli et makrell-gullår På møtet i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen nylig ble makrellkvoten for neste år fastsatt til om lag tonn. Det betyr at Norge får fiske tonn makrell i 2009, som er en økning på 40 % sammenlignet med årets kvote. Med dagens priser utgjør dette en økt kvoteverdi på millioner kroner. - Endelig et forhandlingsresultat som ga oss en noe mer rettferdig andel av makrellressursen, sier Fiskebåtdirektør Audun Maråk. Sammen med styreleder Inge Halstensen deltok Maråk i de vanskelige forhandlingene i London. Fiskebåtledelsen roser de dyktige forhandlerne fra Fiskeri- og kystdepartementet, med Ann Kristin Westberg i spissen som var svært opptatt av å få rettet på skeivforfordelingen. Heller ikke denne gang lyktes det å få EU til å gå bort fra den omstridte eksklusive EU-kvoten for en sørlig komponent av makrellbestanden. Derimot får Norge og Færøyane neste år en tilsvarende kvote på en nordlig komponent som i 2009 vil utgjøre tonn til Norge til en stipulert verdi av 140 millioner kroner. Knapt noen fiskebestand er mer komplisert å fordele enn makrellen. Og norske fiskere har opp gjennom årene kommet svært dårlig ut av fordelingen i forhold til den antatte sonetilhørigheten. Inneværende år står norske fiskere bare for 20 % av det registrerte makrelluttaket Skeivfordelingen har blitt forsterket av at EU har holdt den sørlige komponenten utenfor fordelingsgrunnlaget mellom partene, og av at Island har startet et ukontrollert fiske på bestanden. Før forhandlingene i London kom styret i Fiskebåt med flere konkrete råd til den norske delegasjonen. Styret mener at det fortsatt er ønskelig å få gjennomført en kartlegging av makrellbestandens sonetilhørighet. Resultatet av slike undersøkelser bør være utgangspunktet for fordelingen av bestanden. Forbundet ser samtidig at det vil være vanskelig å få gjennomført en slik undersøkelse så lenge EU motarbeider dette. Store endringer i makrellens utbredelsesområde de siste årene bidrar til å vanskeliggjøre en kartlegging av soneutbredelsen. Endringer i utbredelse fører også til at det blir vanskelig å komme frem til et resultat som alle parter vil kunne godta som et utgangspunkt for forhandlinger om fordeling. Side 4 NR. NR. 5 november 5 november

5 Fiskebåtredernes Forbund anbefalte, før årets forhandlinger, å legge følgende krav til grunn for en forenkling og forbedring av fordelingen av makrellbestanden: at alle komponenter inkluderes i grunnlaget for fordelingen mellom kyststatene, også den sørlige komponenten at det avsettes en fast andel av makrellkvoten til NEAFC at islandsk og andre lands fiske av makrell må finne sin løsning innenfor kvantumet som er avsatt til NEAFC ingen gjentakelse av dette når det gjelder makrell. Fiskebåt ser samtidig at det er vanskelig å nekte Island kyststatsstatus på lengre sikt dersom makrellbestanden permanent endrer sitt vandringsmønster slik at den mer permanent befinner seg også i islandske områder. Før det kan bli aktuelt med slike innrømmelser må imidlertid Island vise en langt større ansvarlighet når det gjelder uttaket av makrellbestanden, og Island må kunne dokumentere uttaket på en langt mer tillitvekkende måte enn det som er skjedd de to siste årene. Fiskebåt mener at inntil slik dokumentasjon foreligger, må Island forholde seg til kvoten som er tildelt Island gjennom NEAFC. Norge har inneværende år en andel på 30,35% av kyststatskomponenten (ref 2006 regnemodell). Etter at alle forhold (sørlig komponent, NEAFC og fast kvote til Sverige) er trukket inn, blir Norges andel redusert til 26,43%. Når det gjelder det som faktisk blir fisket kommer Norge enda dårligere ut. Norske fiskere står bare for rundt 20% av det registrerte uttaket av makrellbestanden i Dersom vi trekker det islandske fisket ut av beregningsgrunnlaget, vil Norge stå for vel 24% av fangstene i 2008, og da er det ikke korrigert for de tonnene med makrell som Irland og UK har vedtatt å ikke fiske for å kompensere for tidligere års overfiske. Pelagisk opptur Islands fiske av makrell Fiskebåtredernes Forbund er svært kritisk til at Island har satt i gang et demonstrasjonsfiske av makrell, og kan under ingen omstendigheter akseptere å gi Island kyststatsstatus på et så spinkelt grunnlag. Forbundet vil spesielt vise til tidligere erfaringer der Island har utnyttet midlertidige endringer i vandringsmønster for kolmule og nordøst-arktisk torsk til å sikre seg kvoterettigheter. Fiskebåtredernes Forbund ønsker Et år som har vært turbulent og vanskelig for de langt fleste i fiskerinæringen har bare utviklet seg en vei for den pelagiske fiskeflåten; bedre og bedre. - Vi må vel kunne driste oss til å si at det ser ganske så bra ut, medgir salgssjef Knut Torgnes i Norges Sildesalgslag. - Forventningene, og heller ikke starten på året, var særlig lystelig. Men det har gått seg til etter hvert, og både makrellsesongen og høstfisket etter norsk vårgytende sild har nok oversteget forventningene uten tvil, sier en fornøyd salgssjef. Totalt sett for flåten blir nok 2008 fullt på høyde med fjoråret, tror han. Unntaket er kolmulefisket. Selv om konsummarkedet åpnet seg mer og mer ut over i sesongen bidro både pris, kvotekutt og skyhøye bunkerspriser til at kolmulefisket ble alt annet enn lukrativt for de som deltok. At også nvg-silda startet året med svake priser gjorde at starten på 2008 så alt annet enn lovende ut. Men siden har de fleste piler pekt opp over. Nordsjøsildfisket gikk stort sett greit unna. Prisene holdt seg bra og etter hvert ble det også klart at makrellprisene ville komme til å bli gode. - Mens snittprisen på makrell i fjor var på om lag 8,50 vil den komme til å ligge mange kroner over i år, sier Torgnes. En slik prisoppgang blir det penger av. Så er det bare å håpe at markedet er i stand til å tåle en såpass stor prisøkning, noe ikke alle aktørene i bransjen er like samstemte om. NR. 5 november 2008 Side 5

6 Meir miljøvennleg og lønsam drift - Både klimautfordringane, drivstoffkostnadene og finanskostnadene er viktige premissar for regjeringa sin fiskeripolitikk. Fiskerinæringa er truleg ei av dei næringane som vil merke klimaendringane mest. Vegen går i retning av ei meir miljøvennleg og lønnsam drift, sa statssekretær Vidar Ulriksen i talen til årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag. - Noko av det viktigaste som må til for å finne konstruktive og gode løysingar er at næringa sjølv tar del i denne debatten og kjem med forslag om korleis vi skal møte utfordringane. Vi er glade for at organisasjonane i næringa har engasjert seg så sterkt, sa Ulriksen. Barnebok om moderne norske fiskerier Bjørn Arild Ersland har skrevet boken «Onkel Arne», en spennende og sjarmerende faktabok for barn om moderne norske fiskerier som nå er til salgs hos landets største bokhandlere. Boken er nå nominert til Brageprisen. «Onkel Arne» er en faktabok om moderne norske fiskerier og livet i havet, og passer for barn fra år og ungdom. Forfatteren inviteres med på makrellfiske i Nordsjøen om bord på ringnotsnurperen «MS Kvannøy» av «onkel Arne». Han er styrmann på «MS Kvannøy» av Bodø, og synes Bjørn Arild vet for lite om hvordan fisket langs norskekysten foregår. Lærerikt Bjørn Arild forteller om sine opplevelser og erfaringer på denne spennende reisen, og leseren lærer mye gjennom historien som fortelles. Fakta, bilder og illustrasjoner - som utgjør en stor del av denne sjarmerende faktaboken - bidrar til at den er lettlest og morsom. Bjørn Arild får møte skipperen og mannskapet, og får se hvordan alt fungerer, fra hvordan fiskerne finner fisk, til noten kastes og til slutt snurpes sammen, før fisken blir pumpet ombord og deretter solgt på auksjon. Satellittsporing Det gis også detaljerte beskrivelser av «MS Kvannøy», reiseruten fra satellittsporingskartet fra Fiskeridirektoratet og hvordan en fisker med ringnot. Det blir også et møte med havforskere fra Havforskningsinstituttet og kystvakten. Illustrasjonene i boken er laget av Annlaug Auestad. Fiskebåt vil ha distriktskvote- ordningen skrinlagt for godt Kvotene av torsk og hyse økes kraftig neste år, og styret i Fiskebåt mener fisket i alle fartøygrupper bør videreføres om lag etter samme linje som i år. Men distriktskvoteordningen bør skrinlegges for godt, og det er grunnlag for en betydelig mer ekspansiv overregulering av hysefisket i konvensjonell sektor alt fra årets start, mener Fiskebåtredernes Forbund. Torsk Fiskebåtredernes Forbund forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag i Av trålernes kvote skal det avsettes 750 tonn til dekning av bifangst for fartøy med seitråltillatelse. Restkvoten fordeles i henhold til gjeldende kvotefaktorer for torsk. Fiskebåt forutsetter at det ikke avsettes et kvantum til distriktskvoteordningen, og viser til at evalueringene av distriktskvoteordningen tilsier at ordningen skrinlegges. Fiskebåtredernes Forbund anbefaler at reguleringsopplegget for fartøyer som fisker med konvensjonelle redskap videreføres i Spesielt understrekes behovet for en videreføring av de positive erfaringene med ikke å ha en påskestopp i reguleringene av fisket. Imidlertid mener Fiskebåtredernes Forbund det ikke kan aksepteres at kystflåtens gruppekvote av torsk overfiskes nok en gang. Kystflåten må enten velge en modell med fartøykvoter med tilstrekkelig lav overregulering til å hindre et overfiske av gruppekvoten, og fartøyene må disponere fartøykvoten over året slik øvrige grupper gjør, eller så må kystflåten velge en bifangstmodell som i år, men med betydelig høyere bifangstavsetning til høsten og dermed lavere fartøykvoter ved årets start. Det påligger Norges Fiskarlag et ansvar for å bidra til at kystgruppens fiske kommer innenfor de avsatte gruppekvoter. Hyse Fiskebåt forutsetter også at den norske totalkvoten av hyse fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag i Av trålernes kvote skal det avsettes 750 tonn til dekning av bifangst for fartøy med seitråltillatelse. Restkvoten fordeles i henhold til gjeldende kvotefaktorer i trålfisket etter hyse. Videre anbefaler Fiskebåt at reguleringsopplegget for fartøyer som fisker med konvensjonelle redskap videreføres i Spesielt understrekes behovet for en videreføring av de positive erfaringene med ikke å ha en påskestopp i reguleringene av fisket. Fiskebåt viser til at de siste års erfaringer med stadige refordelinger sent på høsten skaper usikkerhet og vanskeligheter ved planleggingen av fisket. Forbundet mener derfor at det på de totalkvotenivå vi nå befinner oss er grunnlag for en mer ekspansiv overregulering av fisket fra årets begynnelse enn det som har vært lagt til grunn de siste par år. Side 6 NR. 5 november 2008

7 Svenskene krever miljømerking av norske reker Fra venstre: Øystein Pettersen fra Norway Prawns, Mats Olsson fra Aranea, Tor Edgar Ripman fra Informasjonsutvalget for reker Sverige er sammen med UK det viktigste markedet for norske reker. I det svenske markedet er miljøbevisstheten blant forbrukerne høy. Det svenske Krav-merket har en særdeles høy gjenkjennelsesverdi og profil i Sverige, og derfor har nå norske rekefiskere og norsk rekeindustri gått sammen om å Krav-sertifisere norske reker. I et medlemsmøte for rekemedlemmer i Ålesund den 31. oktober orienterte Mats Olsson om Krav-standarden og prosedyrer for sertifisering. Olsson er tilknyttet Aranea, et heleid datterselskap av Krav som driver revisjon etter Krav-standarden. Kravmerket skiller seg noe fra det internasjonalt mer kjente MSC merket ved at det legger større vekt på andre faktorer enn forvaltning og kontroll. Spesielt gjelder dette matsikkerhet og økologi, men forvaltningsaspektet er også viktig. Før Olssons presentasjon orienterte Øystein Pettersen, adm. dir. i Norway Prawns, om hvor viktig de anser dette med miljømerking å være. Norway Prawns er markedskanal for Nergård Reker, Stella Polaris og Lyngen Reker. Pettersen la vekt på at man må benytte det eller de merker som betyr mest i de aktuelle markeder, og for Sveriges del er Kravmerket dominerende. Medlemmene besluttet å iverksette en såkalt gruppesertifisering av det norske rekefisket. Det innebærer en sertifisering for hele gruppen av havreketrålere som er tilsluttet Fiskebåtredernes Forbund og som selv ønsker å delta. Minst 10% av den aktuelle gruppen av fartøyer må da være gjenstand for revisjon, noe som vil bli organisert i tilknytning til leveringer av last. Ved gruppesertifisering oppnår man kostnadsbesparelser som i praksis trolig vil innebære at det enkelte fartøy ikke behøver å finansiere prosjektet, ettersom Informasjonsutvalget vil stå for gjennomføringen av gruppesertifiseringen. Produsenter og eksportører som ønsker å produsere Krav-merkede produkter må også gjennomgå revisjon. Vil ha nordsjøreguleringen på torsk opp på nytt Hele nordsjøreguleringen på torsk må opp i full bredde så snart ressurssituasjomnen har normalisert seg, krever styret i Fiskebåt. Fartøyene over 28 meter historisk har stått for 43% av de konvensjonelle torskefangstene i Nordsjøen. Likevel er denne gruppens legitime fangstrettigheter ikke tatt nevneverdig hensyn til under de senere års særskilte reguleringsregime, sammenlignet med de mindre konvensjonelle fartøyene. Forbundet viser samtidig til at trålerne er begrenset til en minimal innblanding av torsk under fiske etter andre arter i Nordsjøen. I lys av kvoteanbefalingene fra ICES for neste år antar Fiskebåtredernes Forbund at det neppe er rom for vesentlige reguleringsendringer. Fiskebåt mener imidlertid det er grunnlag for å løse opp den svært strenge deltakerbegrensningen for konvensjonelle fartøy over 28 meter, og regulere gruppen gjennom et bifangstregime slik Fiskebåtredernes Forbund tidligere har tatt til orde for. Det er også rom for å løse opp på bifangstreglene i trålsektoren. Fisk over minstemål går gjennom sorteringsristen Spileavstanden i sorteringsristen som norske trålere er pålagt å bruke, er satt slik at risten siler ut mye fisk som er godt over minstemålet. Svært uheldig, både lønnsomhetsmessig og miljømessig, mener Fiskebåtredernes Forbund. Fiskebåt har gjort flere henvendelser til Fiskeridirektoratet om saken, men uten å få svar. Aller helst ville Fiskebåt hatt opphevet påbudet om bruk av sorteringsrist i trålfisket etter bunnfisk langs norskekysten, men har ikke fått medhold i dette synspunktet. Derfor vil Fiskebåtredernes Forbund, som en alternativ løsning på dagens utfordringer, anmode Fiskeridirektoratet om å vurdere om det kan være grunnlag for å redusere påbudt spileavstand i sorteringsristen, slik at spileavstanden blir bedre i samsvar med maskevidde og minstemål. Konkret vil Fiskebåtredernes Forbund foreslå at spileavstanden reduseres fra 50 mm til 45 mm langs norskekysten, og fra 55 mm til 50 mm i Barentshavet. Fiskebåtredernes Forbund anmoder Fiskeridirektoratet om en rask oppfølging av denne saken. Forbundet kan være behjelpelig med å finne fartøyer som kan bistå Fiskeridirektoratet i å gjennomføre undersøkelser av effekten av en slik reduksjon i spileavstanden i sorteringsristen. NR. 5 NR. 5 november Side 7

8 Fiskebåtredernes Forbund har en Totalavtale med Telenor. Avtalen innebærer meget gunstige rabatter på mobiltelefoni, fasttelefoni og Internett ADSL. Sjekk hva din bedrift kan spare! Avtalen mellom Fiskebåtredernes Forbund og Telenor betyr følgende rabatter av veiledende priser: 23 % rabatt på mobiltelefoni for bedrifter tilsluttet Fiskebåtredernes Forbund % rabatt på fasttelefoni og 15 % på Internett ADSL for ansatte i medlemsbedriftene. Ny dag. Nye muligheter. Telenor-Fiskebåtredere A4-annons :11:43 Side 8 NR. 5 november 2008

9 Enighet med maskinistene Fiskebåtredernes Forbund/ Norsk Trålforening og Det norske maskinistforbund aksepterte natt til tirsdag 28. oktober et forslag til løsning i tariffkonflikten som hadde pågått i snart en uke. Dermed ble maskiniststreiken avsluttet. Løsningen består av et 5% generelt tillegg i alle hyrer og faste satser, fjerning av egenandel reiseutgifter, presiseringer vedr. mobilvaktordningen, og enighet om et utvalgs- arbeid. I tillegg ble det oppnådd enighet om at maskinistene på ringnotfartøy (herunder kolmule) gis et tillegg i lott på 0,05 prosentpoeng etter henholdsvis 6, 8 og 10 år. Det betyr at dersom lotten er 2,01% øker den til 2,06%, 2,11% og 2,16% etter henholdsvis 6, 8 og 10 år. Forhandlingsutvalget og styret i Fiskebåt aksepterte meklingsmannens forslag til løsning Ber om 2% bifangst av uer Styret i Fiskebåtredernes Forbund anbefaler at hovedtrekkene i reguleringene av fisket etter uer i norsk sone videreføres i reguleringen av fisket i Styret vil imidlertid peke på at en rekke tegn både ved forskningstokt, fiskerier i internasjonale områder og bifangster i andre fiskerier i norsk sone indikerer at situasjonen for bestanden av snabeluer er bedre enn det bildet som har vært tegnet, samtidig som situasjonen for bestanden av vanlig uer er betydelig mer usikker. Med bakgrunn i dette vil Fiskebåtredernes Forbund ta til orde for en forsiktig lemping på bifangstreglene. Spesielt peker forbundet på at det absolutte forbudet mot å ha bifangster av uer i fisket etter vassild innenfor et nærmere bestemt område, jfr. reguleringsforskriftens 5, 3. ledd, er uforholdsmessig strengt. Forbundet vil foreslå det i dette fiskeriet åpnes for bifangster på inntil 2 %. Fiskebåt rekrutterer på utdanningsmesse Under utdanningsmessa Karrieredagane 2008 i Ålesund nylig deltok Fiskebåt/ Aalesunds Rederiforening med sin rekrutteringsstand. Over 2000 elever ved ungdomsskoler og videregående skoler på Sunnmøre besøkte messa. Mange ungdommer var innom havfiskeflåtens stand, der Rolls Royce sto sammen med oss for å vise fremtidens trålteknologi i tredimensjonal versjon. Vi hadde også en liten kunnskapskonkurranse der ungdommene skulle svare på spørsmål om fiskerinæringa. Blant mange riktige svar ble Christina Døving fra Hareid den heldige vinner av en ipod. NR. 5 november 2008 Side 9

10 Har du riktig bank om bord? Én ting er sikkert. En fisker som ønsker framgang, må ha et meget nært samarbeid med banken sin. Vi vil gjerne bli den banken. Ta kontakt med oss. Gjør det mulig Notenesgt. 2 Ålesund Tlf.: nordea.no Side 10 NR. 5 november 2008

11 Ny teknologi skal sikre bedre priser Hermes AS og deres tråler «Hermes» forbedrer markedsposisjonen gjennom effektiv utveksling av elektronisk produktdokumentasjon med sine kunder. Sammen med TraceTracker vil Hermes nå tilby sine kunder en komplett dokumentasjon på sine fangster og produksjoner. Tillit skal bygges gjennom åpenhet og forutsigbarhet og gjøre Hermes til en enda mer attraktiv forretningspartner, tror rederiet. Hermes valgte norske Trace- Tracker, en leder innen produktdokumentasjon og sporbarhet, som sin samarbeidspartner. Løsningen TraceTracker GTNet hjelper Hermes å samle fangst- og produksjonsinformasjon fra deres fangstregistrering- og produksjonssystemer, dokumentere sporbarheten for produktene og tilgjengeliggjøre dataene på en effektiv måte via Hermes hjemmeside, mobiltelefon og andre kanaler. For Hermes betyr dette at man enklere og mer effektivt får samlet, distribuert og presentert informasjonen for kundene og forbrukerne. En slik åpenhet i forhold til fangst og produksjonsdata tror Hermes vil bidra til: Å oppnå bedre priser på produktene gjennom å kunne dokumentere produksjonen og kvaliteten på en mer detaljert måte enn tidligere Å redusere antall reklamasjoner på kundeleveranser Åpenhet i forhold bekjemping av ulovlig fiske Å få etablert en gjennomsiktig sporbarhetskjede fra fangst til forbruk Å bygge tillit i markedet gjennom åpenhet og gjennomsiktighet Å forbedre produksjonsprosessene internt samt bidra til å motivere ansatte til å levere et bedre produkt til kundene. Basert på punktene nevnt ovenfor og effekten av disse, har Hermes beregnet at dette prosjektet har en tilbakebetalingsperiode på tre til seks måneder. Mest vil nok reduksjonen i antall forespørsler og klager bidra til besparelser, men også interne prosessoptimaliseringer og beskyttelse/økning av prisen på varene forventes å ha en positiv vekst. - Vi synes det er gledelig at Hermes viser vei på effektiv utveksling av produktdokumentasjon da dette er viktig for hele næringen. Vi anbefaler derfor andre rederier å vurdere slike løsninger, sier Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. Forbundet har gjort avtale med TraceTracker om at medlemmer innrømmes 7% rabatt ved anskaffelse av løsningen. Dersom en slik løsning er aktuell for ditt rederi, kan du kontakte Trace- Tracker direkte. «Hermes» leverer om lag 5000 tonn hvitfisk og reker per år. Årlig omsetning ligger på millioner kroner. Selskapet har ett fartøy («Hermes») og sysselsetter 36 ansatte på fulltid. Det er 34 ansatte på to skift av 17 mann om bord, samt administrasjonen som består av Jan Arne Lerbukt som daglig leder og Jan Roger Lerbukt. Hermes AS søker å drive et kvalitetsrettet og trygt fiske. For å oppnå den lønnsomhet som behøves for å sikre framtida for selskapet krever dette at man har hovedfokus på topp kvalitet og sikkerhet både når det gjelder produkt, ansatte, arbeidsplasser og fartøy. TraceTracker Innovation ASA er den ledende aktøren i verden innenfor elektronisk sporing, både ved produkt og rådgivere. Selskapet ble opprettet i 2000, og er anerkjent av flere sentrale miljøer som en pioner i markedet, gjennom å ha etablert Global Traceability Network. Med over 60 eksperter fordelt over 11 land spredt over hele verden kan selskapet støtte kunder på globalt, regionalt og lokalt nivå. NR. 5 november 2008 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund