Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Transkript

1 Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Innspillskonferanse: Helhetlig plan for Oslofjorden, 19. november 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Økt press på kystsonen mer konflikter mer behov for planlegging Økende press på kystsonen fra flere hold både fra land- og sjøsiden «Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og næring» Planlegging etter PBL ansett som vårt viktigste redskap for å håndtere konflikter og oppnå såkalt integrert kystsoneforvaltning (se sjø og land i sammenheng) Staten langt på vei delegert behovet for samordning til planmyndighetene etter PBL: fylkeskommunen og kommunen Kommunen den primære planmyndighet: egengodkjenner juridisk bindende arealplaner på land og i sjø (hvis det ikke foreligger innsigelse) Klare krav til prosess og utredninger Økende behov for regionale grep Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Utfordringer for kystsoneplanleggingen Fremdeles mangelfull kunnskap om sjøarealene (selv om mye er på gang) Sjøarealenes evige dynamikk og strømninger Mangel på privat eiendomsrett i sjø Større press - og fra flerbruk til større grad av eksklusiv bruk Se sjø og land i sammenheng Mange sektoretater med betydelig ansvar fragmentert og til dels uavklarte ansvarsforhold Utfordring: å få en plan som legger opp til et godt samspill og samordning med sektorlov og sektoraktører, har klare prioriteringer, og som samtidig er lokalt og regionalt forankret Prosess og involvering! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Kystsoneplanlegging som samordningssredskap PBL gjelder nå sjøområdene en nautisk mil utenfor grunnlinjene, I tråd med gjennomføringen av EUs vanndirektiv (vannforskriften) Regionale vannforvaltningsplaner etter PBL, med noen tillegg i vannforskriften Må samordnes med ulike sektorlover og nye nasjonalparker og andre verneområder i kystsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Hva er viktig i et planarbeid? Noen perspektiver Planlegging som målstyrt handling (prioritere, sette noen forpliktende mål og få på plass nødvendige virkemidler) Planlegging som kunnskapsbasert handling Planlegging er broen mellom kunnskap og handling, John Friedman Planlegging er fremtidsrettet og kreativ handling Planlegging er samordning Planlegging skal styre framtidige enkeltvedtak, Planlegging som demokratisk redskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Hvorfor medvirkning og involvering? Medvirkning Demokratiargument Effektivitetsargument Medbestemmelse og lokalt engasjement Forankring og eierskap Lokal kunnskap Gjensidig læring Mer legitime planer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Helhetlig plan samordning gjennom horisontal og vertikal integrering Vertikal Integrering: Nasjonale lover, planer og retningslinjer, Internasjonale konvensjoner Regional planlegging Horisontal integrering - Samarbeid på samme nivå - Planleggingsprosessen som felles arena - Integrering gjennom konsensussøking/forhandling Kommunal planlegging Norwegian University of Life Sciences 7

8 Helhetlig plan eller strategisk plan? Helhetlig plan «alt og alle» skal med «comprehensive planning» «if planning is everything, maybe it`s nothing» Strategisk plan Fokusere på de viktigste utfordringene identifisere disse Fokusere på disse utfordringene på tvers av etablerte sektorer og myndighetsnivå Ha med de relevante aktører Legge opp til bred medvirkning Kople ekspertkunnskap og lokal kunnskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Forskningsprosjektet WAPABAT analytisk modell SECTORWISE AUTHORITIES Sectorwise decision making processes Hydropower Pollution Fish farming WATER REGION AUTHORITIES Processes in the Water regions Characterization and classification Management plan Programme of measures MUNICIPALITIES Sectorwise/ municipal decision making Sewage Agriculture Spatial planning

10 WAPABAT: Stokke og Indset (2012): Møtet mellom EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar: case håndtering av rømt fisk og lakselus knyttet til fiskeoppdrett Tre faktorer som hindret helhetlig vannforvaltning gjennom konsensus og nettverk planleggingen: 1. Stort og komplekst problemfelt 2. Mangel på felles problemforståelse og enighet om valg av løsninger 3. Ulike interesser og preferanser institusjonalisert gjennom autonome sektorer 10 Møtet mellom EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar

11 Tre mulige veier til en mer helhetlig vannforvaltning (Stokke og Indset 2012) Sterkere nasjonal samordning Tyngre representasjon i direktoratsgruppa/dep.gruppa Avklaringer på statsministerens kontor Juridisk avklaring hos Regjeringsadvokaten Avklaringer fra EU-systemet (ESA) Regionale avklaringer i vannregionutvalgene/ vannområdene Gjøre regional planlegging til en felles og forpliktende arena hvor også statlige aktører deltar og får et klart mandat til å finne felles løsninger Akseptere en viss grad av særegne regionale/lokale løsninger God planlaging og god planlegging både regionalt og lokalt! Styrke relasjonene på tvers av nivåene 11 EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar

12 Tre mulige hovedmodeller for helhetlig plan for Oslofjorden? Statlig plan (etter plan- og bygningsloven) Regional plan etter plan- og bygningsloven Interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningsloven Alle med sine styrker og svakheter i forhold til vertikal og horisontal samordning! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12