[2-14] si magasinet. Mekanisk operatør på Hamar 6. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[2-14] si magasinet. Mekanisk operatør på Hamar 6. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2014"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2014 [2-14] si magasinet Mekanisk operatør på Hamar 6 Utrolig flaks i uflaksen 8 I gang med SMS-varsling 24 Åpnet nytt pasienthotell 26

2 Innhold SI Magasinet 2/14 3 Leder: Sannhetens øyeblikk 4 Kvalitetssikrer framtiden: Fortsetter mot målet 5 Klinikken nærmere ledelsen: Fører til bedre beslutninger 6 Operasjonsroboten på plass: Mekanisk operatør på Hamar 8 På sykehus i Guatemala: Utrolig flaks i uflaksen 12 Statsråden på besøk: Fikk se litt av mye 14 Bekymringsmelding til barnevernet: Viktig melding for barnas beste 15 Kurses via video fra Granheim: Effektiv samhandling 16 Mer effektiv bruk av laboratorietjenesten: Tettere samarbeid med sengepostene 18 Kreftkurset 2014: Fokus på lungekreft 20 I nyhetene siden sist 22 Overrasket med pris: Årets sykepleierleder i Oppland 23 Faggruppeledere takker av: Har vært lærerikt og spennende 24 Håper på bedre oppmøte: I gang med SMS-varsling 25 Takker av: Stabil arbeidstaker i over 40 år 26 Hamaravdeling i ny drakt: Åpnet nytt pasienthotell 28 SI Aktiv i vekst: På lag med alle 30 Stabsområde Helse: Ny organisering 32 Heldagssamling: Stort fokus på EDS 34 Første bok om religionspsykologi: Hva betyr livssyn for syke? 36 Ny doktorgrad: Intervalltrening for hjertetransplanterte 37 Avdelingssjefssamling: Den fjerde oppgaven 38 Fjernvarme: Besøkte Trehørningen energisentral 39 Samfunnsanalysen: Ingen overraskelser 40 Brukerutvalget: Feil legemiddelbruk - hvorfor skjer det? Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon n Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon n Redaksjonen avsluttet n Vi tar forbehold om feil og endringer. n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykket utgave) n ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Sannhetens øyeblikk Det er møtet mellom mennesker som er viktigst for pasientene når de vurderer kvaliteten på helsevesenet vårt. Informasjonen de får i møtet med alle ansatte i Sykehuset Innlandet. Dialogen de har med alle de snakker med når de er innom oss eller er her over lengre tid. Har du tenkt gjennom hva som er det aller viktigste i det møtet? Jeg er helt sikker på at de aller, aller fleste øyeblikkene er gode. Jeg er sikker på at vi er opptatt av å fortelle det viktigste. Men er vi alltid like flinke til å sjekke at den vi snakker med forstår det vi sier? Sjekke at informasjonen er mottatt? I all kommunikasjon er det to hovedregler: 1. Tenk over hvem du skal kommunisere med og tilpass budskapet ditt til den det gjelder. 2. Sjekk at budskapet blir mottatt. Informasjon har rett og slett ikke blitt gitt dersom den ikke er mottatt. Dette gjelder ikke kun i møter ansikt til ansikt. Jeg har flere ganger snakket om såkalt ryggen fri-informasjon. Med det utrykket mener jeg informasjon som blir gitt fordi det er et krav eller et pålegg. Vi formidler et budskap uten å være så opptatt av om eller hvordan det blir mottatt. Vi kan klappe oss i hendene og si: Informasjonen er gitt. Vi har gjort vårt. Det er ikke god kommunikasjon. Sannheten kommer ikke frem. Det første møtet med pasienter som kommer til oss til planlagt utredning eller behandling får i dag et innkallingsbrev. Det er en tykk konvolutt, stappfull av informasjon. Jeg tør å påstå at store deler av den informasjonen ikke blir mottatt. Derfor setter vi nå i gang et arbeid for å se på hvilken informasjon vi kan forenkle, kutte ut, skrive om eller gi på annen måte og til andre tidspunkter. Innkallingsbrevene vil sikkert ikke bli perfekte, men målet er at de skal bli bedre og inneholde færre budskap. Disse brevene er kun det aller første øyeblikket, når pasienten kommer til oss er det langt flere. Vi kan likevel tenke på samme måte i alle møtene med pasienter og pårørende. Tilpass budskapet og sjekk at det blir mottatt. Da vil sannhetens øyeblikk bli en bedre opplevelse. Astrid Bugge Mjærum Snart kan du følge oss på Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 si magasinet 2/2014

4 Kvalitetssikrer framtiden: Fortsetter mot målet Til sommeren er det to år siden styret i Sykehuset Innlandet vedtok å utrede et nytt hovedsykehus i Innlandet, med beliggenhet nær Mjøsbrua. At det nå skal vurderes flere alternativer til et slikt hovedsykehus kan oppfattes som et tilbakesteg, men administrerende direktør Morten Lang-Ree ser på det som et viktig skritt nærmere målet. Tålmodig: Administrerende direktør Morten Lang-Ree sier det vil ta tid før vi vet endelig hvordan sykehusstrukturen i Innlandet skal se ut etter 2025 og mener det er viktig å gjøre grundige utredninger for at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Av: Line Fuglehaug Først på styremøtet i mai blir det vedtatt hvordan prosessen skal legges opp videre, men styret har allerede støttet administrerende direktørs intensjon om å utrede tre alternativer til modellen med ett hovedsykehus. Alternativene Når flere alternativer nå skal gjennomgås, betyr det at man ser på de ulike mulighetene opp mot planene om ett nytt felles sykehus for Innlandet. Alle alternativ skal utredes nøye og på samme nivå. Det ene alternativet er to akuttsykehus i Mjøsregionen, ett i Hedmark og ett i Oppland. Et annet er tre sykehus, altså Gjøvik, Lillehammer og Hamar/Elverum. Her kan det også være aktuelt å se på muligheten for et nytt sykehus for Hamar og Elverum på Sanderud. Det siste såkalte nullalternativet innebærer at dagens modell blir stående, med akuttsykehus både på Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Vi er nå på vei over i en ny fase. Da har vi anledning til å ta med de reelle alternativene som er diskutert i Innlandet. En slik gjennomgang vil gi oss et bedre bilde av hva som kan bli den beste løsningen, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Innhold I utviklingsplanen for Sykehuset Innlandet ligger det også en utredning om organiseringen av lokalmedisinske sentre og innholdet i disse, samt prehospitale tjenester, habilitering og rehabilitering og psykisk helsevern. Alle disse områdene skal vurderes i de ulike alternativene for sykehusmodell. Det betyr at vi vil få oversikt over det totale spesialisthelsetjenestetilbudet i Innlandet knyttet til fire ulike hovedvalg: ett, to, tre eller fire akuttsykehus, sier han. Arbeidet skal både handle om hva slags tilbud som skal være i Mjøsområdet og hva som skal være utenfor. Hvordan vil de lokalmedisinske sentrene se ut i framtiden? Det er ett av flere spørsmål som vil bli prioritert i det videre utredningsarbeidet, ifølge Lang-Ree. Nye regler Etter at Sykehuset Innlandet innledet sin prosess om framtidig sykehusstruktur har Helsedirektoratet utarbeidet en ny planveileder, altså en beskrivelse av hvordan sykehusplanlegging skal foregå. I den nye veilederen kreves det utredning av tre til fire alternativer. I et møte med Helse Sør- Øst tidligere i vinter ble vi enige om at det er den nye veilederen som skal følges når prosjektet etter hvert skal over i en såkalt idéfase, forteller Morten Lang-Ree. Det kommer fortsatt til å ta tid før vi vet hvordan sykehusstrukturen i Innlandet skal se ut etter Men det vi vet er at vi skal sørge for at beslutningsgrunnlaget til Stortinget blir best mulig. Vi ønsker å beholde og utvikle sykehustilbudet i Innlandet slik at pasientene våre kan få den beste behandlingen. Vi har stø kurs mot framtiden, og vi vet at krav til kvalitet og måter å jobbe på endrer seg innenfor sykehusene fortløpende. Side 4 si magasinet 2/2014

5 Klinikken nærmere ledelsen: Fører til bedre beslutninger Det er i år satt i gang en møteserie mellom ledelsen i Sykehuset Innlandet og avdelingssjefer i de somatiske sykehusene. Målet er å komme enda nærmere inn på det daglige arbeidet i sykehusene. Ordningen prøves nå utover våren før det vil bli vurdert om dette er en nyttig møtearena for avdelingssjefene og foretaksledelsen som bør innføres fast. Nyttig Dette halvåret har administrerende direktør Morten Lang-Ree, fagdirektør Toril Kolås og divisjonsdirektørene ved de somatiske sykehusene møter med avdelingssjefer og avdelingsoverleger ved akuttmedisin, indremedisin, kirurgi, ortopedi, obstetrikk, gynekologi og pediatri. Jeg ønsker å komme nærmere de medisinskfaglige miljøene, og har så langt opplevd møtene som svært nyttige. Disse møtepunktene fører til at vi i toppledelsen får et enda bedre grunnlag for å fatte gode beslutninger, sier Morten Lang-Ree. Utvikling til det beste for pasientene Sykehuset Innlandet må hele tiden endre seg for å levere det best mulige helsetilbudet til pasientene. I disse møtene får ledelsen synspunkter og innspill fra ledere med faglig ansvar knyttet til tema som kvalitet, kompetanse, pasientforløp og organisering av faglig virksomhet. Møtene handler blant annet om hvordan akuttmottak bør organiseres, overgangsutfordringer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved innleggelse og utskrivning, utviklingstrender innenfor de ulike fagområdene, generelle utfordringer og muligheter knyttet til faglig organisering og drift. Fremmer innsikt og forståelse Marit Motrøen, avdelingssjef indremedisin og Astrid Skotte, avdelingssjef kirurgi og ortopedi ved divisjon Tynset, syns begge at disse møtene fremmer innsikt og forståelse. De opplever høyt engasjement i gruppen, og møteformen gjør det også mulig å blåse ut litt. De ønsker seg tydelighet i de videre møtene. Det er viktig at ledelsen er tydelige på hva de vil ha ut av møtene, da de ulike representantene kan ha ulik agenda med sine innspill. For å fremme samarbeid mellom toppledelse og fagledelse må ledelsen signalisere, og på noen punkter operasjonalisere, noen av de faglige innspillene som kommer. Fagfolkene må oppfatte at innspill blir tatt på alvor, sier de. De ønsker seg også besøk til Tynset. Vi på Tynset er små, men har også behov for å bli sett. Derfor betyr det noe for oss at toppledelsen også kommer hit en gang iblant og møter våre fagfolk, sier de to avdelingssjefene. Av: Astrid Bugge Mjærum Klinikknær ledelse: Ledelsen i Sykehuset Innlandet har dette halvåret en rekke møter med avdelingssjefer i de somatiske sykehusene for å komme nærmere de medisinskfaglige miljøene. Side 5 si magasinet 2/2014

6 Operasjonsroboten på plass: Mekanisk operatør på Hamar Så godt som nøyaktig ett år etter at den helt nye operasjonsstua ved sykehuset på Hamar ble åpnet i februar i fjor, er en ny og topp moderne operasjonsrobot på plass ved sykehuset. Anskaffelsen av da Vinci-roboten har vært et tema i Sykehuset Innlandet over lang tid, og det har vært flere diskusjoner om kostnaden på 19 millioner kunne forsvares. Det har divisjon Elverum/Hamar klart, og kjøpet er finansiert over divisjonens eget budsjett. Av: Line Fuglehaug Innvielse: Det var stort oppmøte under den offisielle åpningen av da Vinci-operasjonsrobot ved Sykehuset på Hamar. 13. mars var det offisiell åpning av den nye operasjonsroboten, og en rekke inviterte gjester fikk demonstrert hvordan robotteknologien fungerer i praksis. 18. mars ble de første pasientene i Innlandet operert ved hjelp av da Vinci-roboten. Prikken over i-en Da den nye operasjonsstua på Hamar sto ferdig i fjor var den ifølge leverandøren den mest moderne og teknisk utstyrte i landet, med HD-skjermer, RBG-lys og det siste innen AV- og medisinsk utstyr. Under åpningen for et år siden mente kirurgene at de hadde fått et fint glis, men manglet en fortann. De tenkte da på operasjonsroboten de så gjerne skulle hatt på plass på operasjonsstua, som er spesialinnredet for laparoskopiske inngrep, såkalt kikkhullskirurgi. Gleden er derfor stor når den nå endelig har kommet i hus. Mange pasienter vi kunne ha behandlet med robot har til nå søkt seg til andre sykehus. Roboten vil gi større grad av selvdekning og styrke det lokale tilbudet, sier seksjonsoverlege Ola Christiansen. Engasjement Under åpningen av den nye operasjonsroboten på Hamar fikk Ola Christiansen en stor del av æren for at sykehuset nå blir det 11. i landet som kan tilby robotkirurgi. Både divisjonsdirektør Øyvind Graadal og administrerende direktør Morten Lang-Ree takket Christiansen for hans store engasjement og ikke minst konstruktive arbeid for å finne rom for en så stor investering i en utfordrende økonomisk hverdag. Det har vært diskutert ulike måter å få til en slik anskaffelse på og Ola Christiansen har bidratt med både kunnskap, dokumentasjon og ulike alternative løsninger som til slutt førte til at anskaffelsen kunne realiseres, sa Lang-Ree i sin åpningstale. Det er i første omgang to kirurger ved sykehuset som skal utføre operasjoner ved hjelp av roboten. Det er Ola Christiansen og Anders Selnes. Hindrer pasientflukt Det er ventet at omlag 150 pasienter i Innlandet vil bli operert ved hjelp av roboten årlig. Sykehuset Innlandet har den største urologiske avdelingen utenfor universitetssykehus i Norge, og roboten vil bidra til å hindre pasientflukt. Sykehuset Innlandet har et mål om å behandle over 80 prosent av sine pasienter med prostatakreft, mens selvdekningsgraden i dag er på rundt 75 prosent. Vi håper den andelen vil stige når roboten nå er på plass, sier Ola Christiansen. For pasientene innebærer robotteknologien i første rekke kortere liggetid, mindre smerter og mindre blodtap, sammenlignet med åpne kirurgiske inngrep. Side 6 si magasinet 2/2014

7 Det er foreløpig ikke dokumentasjon på at robotkirurgien gir bedre resultater når det gjelder dødelighet, sykelighet eller tilbakefall, men det er ikke tvil om at den gir pasienten en rekke andre fordeler i forbindelse med selve inngrepet, sier Christiansen. Fjernstyrt Ola Christiansen og Anders Selnes har gjennomgått omfattende kursing i bruk av roboten både i Sverige og i Strasbourg. Under åpningen på Hamar demonstrerte de hvordan inngrepene ved bruk av robot foregår. Når vi opererer styrer vi roboten via en konsoll. Gjennom denne får vi gode tredimensjonale bilder fra operasjonsfeltet der robotarmene er plassert, forteller Christiansen. Roboten utfører de bevegelsene og inngrepene som operatørene styrer fra konsollen. I første omgang vil operasjonsroboten på Hamar benyttes til operasjoner av prostatakreft, men etterhvert vil også nyreoperasjoner og gynekologiske inngrep kunne gjennomføres ved hjelp av roboten. Kostnader Det er som nevnt divisjon Elverum/Hamar selv som har finansiert kjøpet av roboten. Prislappen på 19 millioner mener de er en god investering. Roboten innebærer en kvalitetsforbedring i tilbudet til våre kreftpasienter. Kostnaden er vi sikre på å tjene inn ved at vi vil kunne operere flere pasienter, og at pasientene som blir operert får kortere liggetid i sykehus, sier divisjonsdirektør Øyvind Graadal. Sykehuset på Hamar er også i dialog med sykehus i Sverige om utleie av roboten til private helseaktører som kan gjennomføre operasjoner i Norge på helgedager. Arbeidsstilling: Seksjonsoverlege Ola Christiansen styrer roboten via denne enheten. Presisjon: Med roboten kan Ola Christiansen utføre kirurgiske inngrep med høy presisjon. Smakte godt: Innvielsen av den nye operasjonsroboten ble feiret med kake. Side 7 si magasinet 2/2014

8 Besøk: To mayavenner, Lorenzo og Tono, reiste 30 mil for å besøke meg. På sykehus i Guatemala: Utrolig flaks i uflaksen Dette var tenkt som en litt halvmorsom fortelling om mayaindianernes manglende tillit til skolemedisinen, og hva de foretrekker å prøve når de blir syke. Jeg skulle skildret bønn- og offerseremoniene, og den sterke troen på det de selv betegner som det åndelige. Gjennom flere opphold i fjellandsbyen San Andres Semetabaj har jeg fått godt innblikk i deres tro og levevaner. Jeg tenkte det kunne være interessant å stille dette opp mot det strømlinjeformede helsetilbudet vi har. Av: Trond Tendø Jacobsen Ja, vet vi hvor heldige vi er? Så kan en jo spørre seg hvilke alternativer mayaene i realiteten har, i et land blottet for gode offentlige helsetilbud. Blir du syk må du betale regningen selv. Hva skal de betale den med i et samfunn der de aller fleste lever godt under FN s fattigdomsgrense? Det er kanskje ikke så rart at de satser på bønn og offerseremonier? Overlege Ståle Fredriksen på Sanderud tok for noen år siden doktorgrad på flaks og uflaks; Bad luck and the tragedy of modern medicine. Hovedbudskapet var at vi har mindre kontroll over helsa vår enn vi vanligvis tror. Sykdom skyldes ofte faktorer som er utenfor vår kontroll; det skyldes uflaks! Kjede av flaks Nettopp begrepet flaks og uflaks ble jeg til de grader konfrontert med under mitt siste opphold Side 8 si magasinet 2/2014

9 i landsbyen min. Det startet med røde underhudsprikker på armer og bein, og viste seg snart å være et eksplosivt immunforsvarsangrep på blodplatene mine. Det var uflaks å få ITP (Primær immun trombocytopeni), men en sammenhengende kjede av flaks gjorde at det gikk så bra som det gjorde. Lav blodplateverdi fører til at blodet levrer seg dårlig. Jeg som har skrevet hundrevis av artikler i SI Magasinet fikk plutselig en unik mulighet til å skildre en alvorlig og sjelden sykdomssituasjon fra innsiden, så og si. Når jeg velger å gjøre det er det fordi jeg tror at jeg har høstet nyttige erfaringer. Jeg hadde, når det kom til stykket, utrolig flaks. Slik situasjonen utviklet seg var det ikke selvsagt at jeg skulle bli i stand til å skrive denne artikkelen. Det aller viktigste: Reis aldri noe sted uten en skikkelig reiseforsikring. I mitt tilfelle tok Tryg og deres samarbeidspartner SOS International hånd om alle praktiske spørsmål på en eksemplarisk måte. Jeg skulle konsentrere meg om å bli frisk, så skulle de ta seg av alt det praktiske. Svære kontraster Jeg har ofte tenkt at livet i San Andres Semetabaj ikke skiller seg så mye fra hvordan vi levde og tenkte i middelalderen. Det er en sterk gudstro blandet med det vi lett vil betegne som overtro. Når det skjer ting som ikke uten videre kan forklares er det hekseri. Det er mye hekseri San Andres Semetabaj. Når det oppstår problemer, sykdom og lignende, søker en først hjelp gjennom bønneseremonier eller mer påkostede mayaseremonier. Hele storfamilien møtes til bønn, gjerne om ettermiddagen. Hvis det ikke hjelper står de opp midt på natten og ber, det er et større offer og har derfor større effekt. Flere mayafamilier holdt bønneseremonier for meg - og vet nå at det hjalp, for jeg ble jo bra. Jeg har blitt uendelig glad i disse menneskene, som klorer seg fast i fjellene, og overlever. Det er umulig ikke å tenke på mayaenes stolte historie, og sammenligne med det parialivet de lever i dag. Her er det ingen ting som minner om den storheten ruinområdene på Yucatan-halvøya i Mexico eller i Tikal-omtådet i Guatemala vitner om. Hissige røde prikker Det var her jeg våknet 1. februar til røde hissige underhudsutslett. Jeg følte meg ikke syk, men valgte allikevel, etter litt om og men, å oppsøke et legesenter for sikkerhets skyld. Legen ante hva som kunne være på gang, og tok bilder med sin iphone som han sendte til en hematolog ved det beste private sykehuset i Guatemala city. Etter at det var tatt blodprøver dro vi på sightseeing, til en gammel middelalderkirke og den uvanlig fargerike gravplassen i Solola. Deretter til lunsj hos Patricia. Det var etterpå, da vi tok kontakt med lege- Edens hage: Sykehushagen var et kapittel for seg. Avreise: Klart for hjemreise, da var det tid for å takke Oscar Avendano. Side 9 si magasinet 2/2014

10 Visjon og mål: Centro Medicos visjon og mål var tydelig og sentralt plassert. sentret for å sjekke prøvene, at ting begynte å skje. Vi måtte reise de 16 milene til hovedstaden så raskt som mulig, og så trygt som mulig. Vi måtte ikke kjøre den kortere trafikk-, ras- og ransfarlige vegen, men den fem mil lengre motorvegen. Det var viktig at jeg ikke begynte å blø. Normalt bør vi ha mellom og blodplater per liter blod. Jeg hadde bare 5.000, og det var overhengende fare for at jeg skulle få livstruende blødninger. Da jeg ankom sykehuset var antallet bare Du har ikke så mye å gå på når du har en blodplateverdi på 2000, og du blør i munnen, nesen, huden på beina og andre steder på kroppen. Stor overraskelse Jeg hadde hørt så mye om helsevesenet i Guatemala at møtet med Centro Medico ble en stor positiv overraskelse. Det kan matche det meste av det vi har her i landet, rimelig velutstyrt, og et svært tiltalende interiør og eksteriør. Men dette var privat, for de få, som turister som meg og for de få guatemaltekerne med velfylte lommebøker. Guatemala city ble nylig kåret til den sjette farligste byen i verden. Det er en by preget at piggtråd og brutal vold. På gaten utenfor sykehuset sto det væpnede vakter, og det var vakter i alle etasjer. De fleste må ta til takke med de offentlige sykehusene. De har sterkt begrensende ressurser, utdatert utstyr, og nær null i tillit. Trist å tenke på hva det store flertallet av befolkningen er henvist til. Hva er vitsen med å oppsøke lege, sier en gammel kreftsyk kvinne jeg kjenner, jeg har jo uansett ikke råd til behandlingen. En diabetespasient har fått medisiner, men stoler ikke på den, og blir sykere og sykere. Det er mange lignende historier. Flaks og uflaks. Tro og overtro. Rettferdighet og urettferdighet. Jeg vil gjøre en liten avstikker til vår beste venn i San Andres Semetabaj, Olga, som bestyrer et barnehjem vi er engasjert i. I fjor fikk hun diagnostisert kreft i magen. Det finnes ingen offentlige støtteordninger. For å få behandling har hun måtte selge huset sitt, og har satt seg i stor gjeld. Strålebehandlingen har så langt gitt positive resultater, men hun har ikke penger til å la seg operere. Det gjør vondt det! Og jeg seilte inn på Centro Medico ved å vifte med et forsikringskort. Eksemplarisk informasjon Der ble jeg møtt med en profesjonalitet og medmenneskelighet som noen og enhver kunne ta lærdom av. Suverene hematolog og onkolog Oscar Avendano ble for meg prototypen på hva en behandlende lege kan være. Jo da, det kom andre leger innimellom, men ingen behandling ble igangsatt uten et ja fra Oscar Avendano. Jeg bor like i nærheten. Skjer det noe uventet kommer jeg på kort varsel. Og det gjorde han. Det viste seg etter hvert at han var litt av en TV-kjendis i Guatemala, og deltar i forskningsprosjekter både i Portugal og Sveits. Jeg hadde hatt kjempeflaks som fikk Oscar Avendano som min fastlege. For meg, der jeg lå og ble pumpet full med sterioder og annen posemedisin, var språket en hovedutfordring. Ved siden av Avendano var det bare et par-tre leger som kunne brukbart engelsk, alle pleiere og andre ansatte snakket kun spansk. Da var det godt å ha en bisittende kjæreste med gode spanskkunnskaper. Norge? Jeg vet ikke om det går an å betegne et sykehus som gjestfritt. Men slik føltes det. Jeg var i sentrum, pleierne visste ikke hva godt de kunne gjøre for denne underlige pasienten som ikke kunne et ord spansk, og var fra et land de ikke hadde hørt I gode hender: Det var nesten rørende hvilken omsorg jeg ble møtt med. -Vi er her for deg, var omkvedet. Side 10 si magasinet 2/2014

11 om. Vi oppdaget fort at de færreste ante hva eller hvor Europa var. Det var på den andre siden av Atlanterhavet, det holdt med det. Oscar Avendano var unntaket, han hadde deltatt på en større medisinsk kongress i Stockholm i fjor. Her på bjerget viser alle pasientundersøkelser at manglende informasjon er en av de største utfordringene i spesialisthelsetjenesten. Da kunne mange hatt mye å lære av unikumet Avendano. Han orienterte om alt, hvilke prøver og undersøkelser som skulle gjøres, og hvorfor, og fortalte fortløpende om resultatene. Det gjaldt å få stabilisert situasjonen og få blodplatetallet så høyt og stabile at det var forsvarlig med retur til Norge og videre behandling der. Edens hage Etter anslagsvis 70 poser med intravenøse medisiner og diverse piller ble jeg gradvis bedre og fikk lov til å oppsøke sykehushagen. Har dere hage? Ja! Det viste seg å være den rene edens hage, frodig, blomsterrik og innbydende. Det var helsebot i hvert minutt her. Tid for hjemreise nærmet seg. SOS International sendte ned en lege som skulle sikre at reisen hjem skulle gå greiest mulig. Den danskspråklige finske anestesilegen Markhu Vuorela fortalte at han for mange år siden hadde hatt et vikariat ved sykehuset i Elverum. Nå gikk turen til Hamar der han trygt avleverte undertegnede i akuttmottaket. Jeg ble omgående påført munnbind og plassert på isolat i tredje etasje i sykehusets aller eldste fløy. Det var standard og omgivelser som de jeg hadde ventet å finne i Guatemala. Nå gjenstår oppfølgingen. Blir jeg tatt like godt vare på på Hamar som jeg ble i Guatemala? Mayaseremoni: Når mayaseremonier utføres på den gamle seremoniplassen Iximche er de ekstra virkningsfulle. En mayaprest har akkurat tent bålet. Standardgap: Det var himmelvid forskjell på standarden på isolatrommet på Medisin 1 på Hamar og sykerommet i Guatemala City, forskjell i disfavør Hamar. Side 11 si magasinet 2/2014

12 Innblikk: Lege i spesialisering ved avdeling for patologi, Arjan van der Stoep, viser statsråden hvordan de utfører ulike prøver og analyser fra et kvinnebryst. Statsråden på besøk: Fikk se litt av mye Pasienttilbud og kvalitetsarbeid sto i fokus da helseminister Bent Høie besøkte Sykehuset Innlandet på Gjøvik og Lillehammer nylig. Langsiktige strategiske planprosesser får ofte mye fokus under politiske besøk, men denne gangen var det hverdagen som ble viet oppmerksomhet. Av: Line Fuglehaug Under det flere timer lange besøket i de to divisjonene fikk statsråden omvisning tett på både ansatte og pasienter. Kompetanse i front Statsrådsbesøket ble innledet i akuttmottaket på Gjøvik der avdelingsoverlege Even Reinertsen informerte om satsingen «kompetanse i front», ordningen sykehuset på Gjøvik har innført med overlege i akuttmottak. Også de såkalte MATteamene, mobile akutteam som rykker ut ved medisinske nødtilfeller inne i sykehuset, ble presentert. Denne ordningen har redusert både antall tilfeller av hjertestans og antall dødsfall i sykehuset. På Gjøvik fikk Høie også en orientering om status for omstillingen innen psykisk helsevern, før han besøkte ambulant akuttenhet som informerte om sitt tilbud der de møter pasienter med ulike akutte psykiske lidelser der pasientene ønsker det, både i og utenfor sykehuset. Side 12 si magasinet 2/2014

13 Haltende helseminister: Thomas Aslaksby fra Øystre Slidre fikk ny hofte dagen før statsrådsbesøket og mente selv han var i så fin form at kanskje statsråden hadde større behov for noe å støtte seg til. Nystekt: Helseminister Bent Høie fikk servert nystekte vafler fra Odd Fellow på Stråleenheten på Gjøvik. Protese og vafler Rundturen på Gjøvik gikk videre til den nye proteseenheten der helseministeren fikk møte nyopererte protesepasienter. Proteseenheten jobber tverrfaglig etter den såkalte fast track-modellen, der det er lagt opp til at pasientene skal raskt på beina etter inngrepet. Statsråden fikk ved selvsyn se effekten av behandlingstilbudet i møtet med pasientene, som alle kunne bekrefte rask framgang og bedring etter operasjon. Siste post på programmet på Gjøvik var en omvisning i den nye AMK-sentralen. På veien var det innlagt vaffel-pause hos Odd Fellow, som i ti år har drevet servering til pasientene ved Stråleenheten. - Et flott tilbud, og veldig gode vafler, konstaterte Høie, som også her tok seg tid til en prat med pasientene. Patologi i Innlandet Videre gikk helseministerens besøk i Innlandet til Lillehammer. Høie har vist stort engasjement for kreftdiagnostikk og behandlingsforløp, og på Lillehammer fikk han innblikk i aktiviteten ved avdeling for patologi. Avdelingsoverlege Rune Waalen informerte om faget og avdelingen, mens statsråden fikk se hvordan patologene jobber i praksis. Et kvinnebryst ble brukt som eksempel på hvordan man jobber med preparatet for å ta ulike prøver og analyser av selve svulsten. Dette er viktig for å stille presise diagnoser for best mulig resultat ved videre behandling. Statsråden viste stor interesse for aktiviteten ved avdelingen, som med sine om lag åtte patologstillinger analyserer prøver fra hele Innlandet. Også avdelingsoverlegens bønn om å opprettholde satsningen på patologi, for å sikre bedre rekruttering til faget, ble oppfattet av helseministeren. Jeg kan love at dette blir forankret i det offentlige helsetilbudet, sa han. Statsrådens Innlandsbesøk ble avsluttet med et møte med de tillitsvalgte i sykehuset på Lillehammer. Side 13 si magasinet 2/2014

14 Bekymringsmelding til barnevernet: Viktig melding - for barnas beste Når er det riktig å sende en bekymringsmelding til barnevernet? Hvor sterk må mistanken om at alt ikke er slik det skal være, før man varsler om en slik uro? Dette er vanskelige spørsmål som helsepersonell ofte må ta stilling til. En melding kan også få store konsekvenser for de det gjelder. Ikke minst positive konsekvenser. En melding for mye kan derfor være bedre enn en melding for lite. er å sørge for at barn får nødvendig oppfølging og omsorg. Når pasienten er forelder eller har omsorg for mindreårige barn, vil pasientens helsetilstand kunne påvirke barna for kortere eller lengre tid. Barn av pasienter med alvorlige helseproblemer er spesielt utsatte og sårbare. Det er derfor viktig at helsepersonell har fokus på barn og at ansatte aktivt bruker den muligheten de har når foreldre er innlagt til å observere og få kunnskap om barnas oppvekstvilkår, sier de. Dersom det er grunn til å tro at barnet kan bli mishandlet i hjemmet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, plikter helsepersonell å varsle om dette. Vil heve kunnskapen: Fagsjef i stab Helse, Elisabeth Johnsgaard og spesialrådgiver i divisjon Psykisk helsevern, Marianne Lundgård, oppfordrer alle ansatte til å gjennomføre det nye e-læringskurset om bekymringsmelding til barnevernet. Status: Siden e-læringskurset ble lansert i november i fjor har 330 ansatte fullført kurset. De tre divisjonene med flest ansatte som har tatt kurset er: l Psykisk helsevern 138 l Prehospitale tjenester 65 l SI Elverum/Hamar 55 Av: Line Fuglehaug Fylkesmannen i Oppland gjennomførte i 2011 tilsyn av helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet i tre divisjoner i Sykehuset Innlandet. Tilsynet avdekket lovbrudd og mangler ved styringssystemet. Det er siden da gjennomført omfattende prosesser i sykehuset for å rette opp dette. Straffbart Ifølge FNs barnekonvensjon, som også gjelder for norsk lov, skal staten beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk. I Norge er opplysningsplikten sterk fordi den er lovpålagt. Å unnlate og melde fra til barnevernet er straffbart. Som helsepersonell vil man oppleve å ofte være i tvil om bekymringen man føler er reell eller ikke. Det er ikke angiveri å melde fra til barnevernet ved bekymring, det er tvert i mot god omsorg. Det sier fagsjef i stab Helse, Elisabeth Johnsgaard og spesialrådgiver Marianne Lundgård i divisjon Psykisk helsevern, som har jobbet mye med temaet. De viser til at målet med opplysningsplikten til barnevernet Tiltak Etter tilsynet i 2011 har Sykehuset Innlandet jobbet med ulike tiltak for å heve kunnskapen om opplysningsplikten og meldinger til barnevernet, og kvalitetssikre prosedyrene for dette internt. Etter en lovendring i 2010 har også alle avdelinger i sykehusets divisjoner oppnevnt barneansvarlige. Som ansatt i sykehus møter man foreldre og barn i ulike situasjoner og med ulike relasjoner. Det er viktig at barna blir sett og får den omsorgen og oppfølgingen de skal ha, både når de selv er pasienter og når de blir barn som pårørende fordi foresatte blir syke, sier Johnsgaard. E-læringskurs Elisabeth Johnsgaard og Marianne Lundgård mener trygghet hos helsepersonell for hva de skal gjøre, og hvordan, er grunnleggende for at opplysningsplikten skal oppfylles i sykehuset. For å ha trygghet for at man gjør det rette er det avgjørende med god kunnskap. Vi har derfor lagt vekt på kompetansebygging i dette forbedringsarbeidet, sier de to. Et viktig tiltak er utvikling av et eget e-læringskurs om å sende melding til barnevernet. Dette kurset er det første i sitt slag i Norge, og blir gjort tilgjengelig også for andre helseforetak og relevante brukere. Kurset er relevant for alle faggrupper i sykehuset. Ansatte i alle fagområder kommer i kontakt med barn i sin hverdag, enten i behandlingsøyemed eller gjennom pasienter som har omsorg for barn, sier Lundgård. Kurset er tilgjengelig i læringsportalen og alle ansatte oppfordres til å ta seg tid til å gjennomføre dette. Side 14 si magasinet 2/2014

15 Kurses via video fra Granheim: Effektiv samhandling Om lag 100 kursdeltakere har den siste tiden gjennomgått et undervisningsprogram i lungerehabilitering ved Granheim Lungesykehus. Når 100 personer skal samles kreves det normalt både mye tid og penger, men nå åpner teknologien for langt mer effektive løsninger. Ni kommuner i Valdres og to distrikter i Hamar har deltatt i kursopplegget, som i sin helhet er gjennomført via videokonferanse. Samhandling Spesialisthelsetjenesten har opplæringsansvar overfor kommunehelsetjenesten. Kompetansebehovet i kommunene er stadig økende som følge av samhandlingsreformen, der kommunene skal overta ansvar for behandling og oppfølging av pasienter langt tidligere. Det er blitt stadig viktigere med god kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. Undervisningsopplegget vi nå kjører er tverrfaglig, der både lege, sykepleier, psykiatrisk sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut deltar. Det er klart at det er svært ressursbesparende for sykehuset at alle disse faggruppene slipper å reise rundt i hver enkelt kommune, men kan dele kunnskap og kompetanse til store grupper samtidig, sier sosionom Karin Damstuen, som er superbruker for videoløsningen Valdres i front Undervisningsopplegget som nå er gjennomført kom i stand da Granheim inngikk en avtale med samhandlingsprosjektet Samhandling i Valdres og TeleMedHamar, der etablering av et felles kompetansetilbud innen fagområdet KOLS, er et av satsningsoppgavene. Valdreskommunene har kommet langt i sitt samhandlingsarbeid, og har lagt til rette for blant annet bruk av videooverføring. Det må naturligvis være lagt til rette for slike teknologiske løsninger i de kommunene som skal delta på denne type kurs, men vi håper flere vil se verdien av det, og at dette kan bli en mer brukt løsning i tiden framover, sier Damstuen. Etter oppstarten av kursene i samarbeid med Valdreskommunene har de også fått henvendelser fra fagmiljøer andre steder i landet som ønsker å delta. Ved bruk av video kan vi ha deltakere fra hele landet. På den måten kommer også fagmiljøene tettere og kunnskap og erfaring kan utveksles effektivt, sier hun. Gode tilbakemeldinger Selv om bruk av videokonferanse er en ny måte å gjennomføre opplæring på, har tilbakemeldingene vært gode. Vi har fått flere positive tilbakemeldinger, og skal gjennomføre en større evaluering etter å ha fullført denne undervisningspakken, forteller Karin Damstuen. Den største fordelen, både for deltakerne og kursholderne er naturligvis å slippe reising. Det er store avstander i distriktet vårt, og det er ingen tvil om at vi når langt flere med en slik løsning. Om deltakerne skulle tatt fri fra jobb og reist hit for å delta på kurs, ville ikke like mange kunne deltatt, sier hun. De har også valgt å dele kurset opp i mindre bolker på to timer fordelt over fire onsdager. Når deltakerne kan være med der de er, er det lettere å komme fra et par timer i hverdagen, enn en hel dag, tror Damstuen, som håper på å gjennomføre både flere og hyppigere kurs via video i tiden framover. Fjernundervisning: Dagens forelesere, lungesykepleierne Marit Bjerke og Roger Lien, sammen med Karin Damstuen (t.h) foran skjermen ved Granheim Lungesykehus. Av: Line Fuglehaug Side 15 si magasinet 2/2014

16 Mer effektiv bruk av laboratorietjenesten: Tettere samarbeid med sengep Bedre pasientflyt og mer effektiv bruk av laboratorietjenesten er målsetningen i det nystartede prosjektet Diagnostisk samarbeidspartner i Sykehuset Innlandet. To prosjektbioingeniører er ansatt, en på Hamar og en på Kongsvinger. Av: Line Fuglehaug Avdeling for medisinsk biokjemi har fått stipend på en halv million kroner fra Bioingeniørfaglig institutt til prosjektet. Dansk modell Ideen om prosjektet oppsto da sjef ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Lisbeth Vedde og andre fra avdelingen fikk høre om et tilsvarende prosjekt i Danmark under en konferanse i Trondheim. De bestemte seg for å søke om stipendet da det ble utlyst i høst, og i desember ble søknaden innvilget. Det danske prosjektet har pågått over flere år, og erfaringene viser at ordningen har ført til et nærere samarbeid mellom medisinske laboratorier og sengeposter. Lisbeth Vedde håper dette også vil bli effekten i Sykehuset Innlandet. Sykehuset Innlandet har en struktur som er særlig utfordrende for oss som skal levere riktige prøvesvar til riktig tid. Vi er fordelt på seks somatiske og to psykiatriske sykehus som alle har laboratorievirksomhet, sier hun. Kongsvinger og Hamar Prosjektet i Sykehuset Innlandet vil pågå i ti Tettere samarbeid: Avdelingsoverlege ved medisinsk avdeling på Hamar, Roar Torp, avdelingssjef Hege Sognar Haugen (t.h), og sjef for Avdeling for medisinsk biokjemi, Lisbeth Vedde, er spent på effekten av prosjektet med diagnostiske samarbeidspartnere. Side 16 si magasinet 2/2014

17 ostene måneder. De to prosjektbioingeniørene Heidi Kolseth på Hamar og Marianne Larsen på Kongsvinger er ansatt i en halv prosjektstilling hver. Tre avdelinger på hver av de to divisjonene vil delta i prosjektet. Det blir veldig spennende å starte dette arbeidet og prosjektet blir godt mottatt i de involverte sengepostene, sier Heidi Kolseth. Nylig besøkte de Nordskjælland hospital i Hillerød der de fikk innblikk i hvordan ordningen fungerer der, etter at diagnostiske samarbeidspartnere i klinikken ble innført som permanent løsning i etterkant av pilotprosjektet. Resultatene viser at denne måten å jobbe på gir nedgang i antall rekvisisjoner. De har også omorganisert og tilpasset rutinene på laboratoriet og på avdelingene slik at arbeidsflyten blir mer hensiktsmessig for alle, sier Kolseth. Diagnostiske samarbeidspartnere: Heidi Kolseth (over) og Marianne Larsen er ansatt i hver sin 50 prosent prosjektstilling på henholdsvis Hamar og Kongsvinger. Sammen på post De to prosjektbioingeniørene i Sykehuset Innlandet vil fra 1. mai jobbe i sengepostene og snakke med rekvirentene om de ulike analysene og rekvireringsrutinene. De skal delta på visitter, previsitter og andre fora der prøvetaking og rekvirering er tema. Jeg er ganske sikker på at det totalt sett rekvireres for mange prøver i Sykehuset Innlandet i dag. Vi håper at prosjektet skal gi bedre forståelse og rutiner for rekvirering, slik at vi sammen kan få til en mer effektiv bruk av laboratorietjenesten, sier sjef for Avdeling for medisinsk biokjemi, Lisbeth Vedde. Spennende Avdelingsoverlege ved medisinsk avdeling på Hamar, Roar Torp, synes prosjektet med diagnostiske samarbeidspartnere er spennende, og tror det kan bli nyttig, både for klinikerne og bioingeniørene. Det vil forhåpentligvis gi økt forståelse begge veier, mener han. Han er enig med Lisbeth Vedde i at det trolig blir foretatt for mange prøver i sykehusene i dag. En del prøver blir nok tatt for sikkerhets skyld, eller de gjentas uten at det er et reelt behov for det. Vi leger kan nok bli mer bevisste i rekvireringen. Samtidig kan det i enkelte tilfeller være nyttig å lete bredt etter riktig diagnose på et tidlig tidspunkt, mener han. Måler effekten I forkant av prosjektet har personalet på de aktuelle sengepostene svart på ulike spørsmål om sine kunnskaper om organiseringen av laboratoriet, samt om laboratoriets rutiner og oppgaver. De har også svart på hvor mye de vet om bioingeniørenes kompetanse. Antall analyser, rekvisisjoner og prøverør er telt opp, og antall øyeblikkelig hjelp-analyser og feil i logg for elektronisk rekvirering er også registrert. En tilsvarende kartlegging vil bli gjort når prosjektet avsluttes, slik at vi kan se hvilken effekt vi har oppnådd, sier Vedde. Hun håper at prosjektet vil vise positive effekter på effektivisering av laboratorietjenestene som gir bedre pasientflyt. Dersom vi ser klare positive resultater av denne måten å jobbe på, må vi vurdere om vi skal ha en fast ansatt bioingeniør med samarbeid som spesialområdet, mener Vedde. Side 17 si magasinet 2/2014

18 Kreftkurset 2014: Fokus på lungekreft Fedmebeltet i midt-hedmark, den korte vegen til billig nikotin i Sverige og det lave utdanningsnivået kan være med på å forklare hvorfor det er langt høyere forekomst av lungekreft i Hedmark enn i Oppland, sier overlege Even Høye ved lungeenheten på Elverum. Av: Trond Tendø Jacobsen Lungepakke: Overlege Even Høye ved lungeenheten i Elverum holdt hovedinnlegge på Kreftkurset 2014, der lungekreft var hovedtemaet. For å redusere utredningstiden innførte lungeenheten i 2011 lungepakken, et system for å effektivisere tiden fra utredning til diagnose og behandling. I Elverum er den nå 27 dager. Det er en betydelig forbedring fra tidligere. Fagrådet for kreft i Sykehuset Innlandet har satt 20 dager som en målsetting for oppstart av behandling. Det er vanskelig å nå, mener overlege Høye. En arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst har konkludert med at 20 dager er for stramt. Ut fra sykdommens natur, utredningens kompleksitet, dagens organisering og ressurssituasjon er 30 dager et mer realistisk mål, mener gruppen. Målsetting Målsettingen ved lungeenheten i Elverum er at det skal være maksimalt 24 timer fra røntgen thorax til CT og maks tre dager fra røntgen thorax til igangsatt utredning på lungemedisinsk avdeling. Diagnostisk pakkeforløp på maks 28 dager. Ingen ventetid for palliativ behandling. Maks en uke for oppstart kjemoterapi og strålebehandling. Maks 14 dager til utført operasjon. Modell fra Vejle Modellen for lungepakken er hentet fra Vejle i Danmark og fra UNN i Tromsø. Det er rått parti å sammenligne ressursene ved UNN og lungeenheten i Elverum, men det er likevel mulig å bruke noe av den samme tenkingen. På konferansen fikk i alle fall snuoperasjonen i Elverum svært gode tilbakemeldinger. Det er viktig at vi ikke stjeler tid fra pasientene, at restlevetiden blir lengst mulig og Side 18 si magasinet 2/2014

19 Ønsker stereotaktisk strålebehandling Stereotaktisk strålebehandling, målrettet strålebehandling med svært høye doser, står høyt på ønskelisten vår når vi nå skal skifte ut de gamle strålemaskinene, sier overlege Katharina Lederer ved stråleenheten på Gjøvik. Dette er en behandlingsform som ekspanderer sterkt, og hvor det er svært lang ventetid, opplyste overlege Lotte Rogg ved Oslo Universitetssykehus under kreftkurset på Hamar. Vi har svært gammelt utstyr. Jeg har håp om at vi kan få skiftet ut den første maskinen allerede i løpet av høsten. Slik jeg ser det vil det være svært ønskelig å få en maskin som også kan gi stereotaksisk behandling. Slik behandling kan være aktuell for lungekreftpasienter og for pasienter med spredning av kreft i hjernen. For enkelte lungekreftpasienter kan det erstatte operasjon, sier Lederer. Forbruk: Her ser vi hvordan forbruket av den viktigste lungekreftdriveren, tobakk, har endret seg.. Det 8. kreftkurset Kreftkurset 2014, det åttende i rekken, hadde lungekreft som hovedtema. 150 deltakere, hvorav mange kreftsykepleiere og ansatte i Sykehuset Innlandet var samlet på Scandic Hotell i Hamar 20. og 21. mars. utredningstiden så kort som mulig, sa Høye. Enheten har laget en egen perm som alle pasienter får når diagnosen er satt. Fra høsten 2012 har behandling blitt diskutert på onkologisk videokonferanse hver torsdag. I tillegg til operasjoner på Ullevål og stråling på Gjøvik, og i noen utstrekning i Oslo, utføres det cellegiftbehandling på alle sykehusenhetene i Hedmark, og det foretas målrettet behandling med tyrosinkinasehemmere. Småkongene er borte Høye var svært tilfreds med at det han karakteriserte som småkongene innen kirurgi nå er borte. Tidligere ble lungekreft operert ved 27 sykehus i Norge, nå er antallet sterkt redusert og den relative overlevelsen betydelig bedret. Dårlig prognose Lungekreft er en av de kreftformene som har dårligst prognose, og den det dør flest av i Norge. Dette er den nest hyppigste kreftformen hos menn og den tredje hyppigste hos kvinner. Men det har de seneste årene skjedd en viss bedring, fem års overlevelse er noe høyere. Det er over nye tilfeller av lungekreft i Norge hvert år. Det er økende forekomst både blant kvinner og menn, men mest blant kvinner der det har vært en årlig økning på fem prosent. Forskningsleder i SIRIUS, Karl Erik Lund, viste hvordan sigarettrøyking har endret seg fra glorifisering til harryfisering, som han sa. Lund mente det bør åpnes for e-sigaretter fordi de er langt mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter. I 1985 utgjorde snus fem prosent av nikotinforbruket, i 2013 var det økt til 30 prosent. Det er bra, for det er mindre skadelig enn røyking, sa han. Ingen merdødelighet i radonområdene Det er ikke mulig å påvise noen økt dødelighet av lungekreft i de områdene i Hedmark med svært høye radonverdier, som blant annet i deler av Stange og Ringsaker, påpekte overlege Even Høye. Betyr det at radonfrykten er overdrevet? La meg heller si det slik: Dette er et område der det er betydelig kommersiell interesse. Folk lever av å selge produkter vi kanskje ikke har brukt for. Trøst er at det ingen trøst er Odd Cato Kristiansen, sykehusprest på ILA landsfengsel, med fortid blant annet som Cato prest i Brumunddal snakket om trøst, og møte med mennesker med angst for døden. Han har lang erfaring i å jobbe med mennesker på livets kant, men har ingen erfaring som sykehusprest. Livet er verken rettferdig eller urettferdig, det bare er, sa han. Den vonde samtalen skal hjelpe den som er rammet til å våge å leve med sine vansker. Det er viktig og ikke fremstå som ufeilbarlig. Ofte er det våre svake sider som er de mest troverdige. Å avsløre vår begrensning som hjelpere kan ofte gjøre det lettere for den som skal hjelpes. Det trøster ingen å lyve om virkeligheten. Trøst er at det ingen trøst er, sa han. Det et kriserammet menneske trenger er ikke trøst, men kjærlighet. Det er viktig at den vi snakker med opplever at vi tar hans eller hennes følelser på alvor, viktig at vi viser medfølelse, sa han. Vær ærlig: Det er ingen trøst i å lyve om virkeligheten, sa Odd Cato Kristiansen. Side 19 si magasinet 2/2014

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. 15. februar HA Datatrafikken på sykehuset har nådd nye høyder. Nå er gjestenettet sperret av hensyn til pasientsikkerheten. Sykehuspartner har besluttet å sperre for muligheten til å strømme OL-sendingene på tv via sykehusenes gjestenett. Datatrafikken tok helt av da Ola Vigen Hattestad tok gull på herrenes sprint tirsdag. - Den økte trafikken kunne medføre treghet i pasientsystemene. Derfor har vi tatt forholdsregler. Pasientsikkerheten er det viktigste. Vi gjør dette for å unngå at kritiske situasjoner oppstår, sier kommunikasjonssjef Trude Julie Dommerud i Sykehuspartner. Faren ved at mange strømmer tvsendinger via gjestenettet samtidig er at nettverkskapasiteten inn mot sentralt datasenter kan bli fylt opp. Onsdag kveld ble sperringen iverksatt, og den vil vare til OL er over. 18. februar Glåmdalen Fylkeslegen finner ikke at det er grunnlag for å påpeke pliktbrudd, etter en klage på undersøkelsen og behandlingen i akuttmottaket ved Kongsvinger sykehus. Klagen gjelder behandlingen som ble gitt etter at en kvinne fra Sør-Odal kom til sykehuset 31. desember De pårørende hadde mistanke om hjerneslag, men legen mente det var virus og ville sende henne hjem. Etter påtrykk ble kvinnen likevel innlagt og undersøkt på medisinsk avdeling. Dagen etter ble hun dårligere og det ble påvist hjerneslag. Det framkommer ved gjennomgang av saken at pasientens sykdomsbilde ikke var typisk for et hjerneslag, skriver sosial- og helseavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark. 18. februar HA Helsepersonell over hele landet uttrykker stigende bekymring over mulighetene for stopp i medisin- leveranser. Nye tider i legemiddelindustrien har gitt nye utfordringer. Akkurat nå melder sykehus over hele landet at de er i ferd med å gå tomme for det sterke smertestillende middelet Ketorax, et morfinbasert preparat som gjerne brukes etter en operasjon eller ved sterke smerter som følge av for eksempel kreft. Men det betyr ikke at pasienter risikerer å bli liggende i smerter. Vi har alternativer, sier seksjonsoverlege Christian Fossum. Han er leder av legemiddelutvalget i Sykehuset Innlandet og følger tett med på utviklingen også på forsyningsområdet. Han bekrefter en stigende bekymring blant helsepersonell for tegn til mangel på forsyninger av bestemte legemidler, men understreker at det ikke skal forplante seg til en uro blant pasienter. - Jeg kan ikke se for meg at vi blir stående uten tilgang på bestemte typer medisiner, sier han. På sykehusene er Ketorax allerede i ferd med å bli erstattet av sterk morfin som har samme effekt. 19. februar Ringsaker Blad Sykehuset Innlandet har utarbeidet en oversikt over hvor mye sykehusledelsen tjener. Administrerende direktør Morten Lang-Ree ligger på topp med 1,6 millioner kroner i lønn. Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum har kroner i lønn. Divisjonsdirektør Øyvind Graadal har 1,195 millioner kroner i lønn, mens kollegene Dagny Sjaatil, Stein Tronsmoen, Bård Are Bjørnstad og Geir Kristoffersen tjener kroner. Gunn Gotland Bakke har en årslønn som akkurat bikker en million kroner. Fagdirektør Toril Kolås har 1,23 millioner kroner i lønn, mens samhandlingsdirektør Grete G. Fossum tjener kroner. Herman Stadshaug hadde en årslønn på kroner som konstituert kommunikasjonsdirektør. Tidligere stabsdirektør Torgeir Strøm tjente 1,2 millioner kroner. I tillegg kommer pensjonsutgifter og godtgjørelser. Side 20 si magasinet 2/2014

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 01.09.16 SAK NR 052 2016 GODKJENNING AV PROTOKOLLER FRA STYREMØTET 17. JUNI OG FRA EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 18. JULI 2016 I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: Styret

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste Dagny Sjaatil Kongsvinger, 05.11.2010 Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier (navn og enhet) Prosjektleder deltaker NTP (navn og

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. september 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 3. oktober 2012 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen

Prioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte Faglige utfordringer i SI Politisk referansegruppemøte 08.01.2016 Medisinsk utvikling Økt befolkningstall i Norge; estimert til ca. 1 mill. frem mot 2030 Økt andel eldre; økt antall pasienter med comorbiditet;

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 Møte: Møtedato: 4.6.2014 Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder) Iver Hofsmarken, Synnøve Bratlie,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet

Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet Innovativ anskaffelse ved SIMInnlandet 12.3.19 43 kommuner, og ca 360 000 innbyggere Tjenester på 40 steder, spredt i Hedmark og Oppland Ca. 9.000 ansatte Virksomhet mer enn 40 steder, inkludert: fem somatiske

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 17.juni 2016 kl. 0830-1000 Sted: Sykehuset Innlandet, Kongsvinger Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kaija Eide Drønen, Kjell-Petter

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

SAK NR VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET VURDERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN VEDTAK:

SAK NR VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET VURDERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 016 2014 VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET VURDERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen fra

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 26. januar 2017 kl. 1200-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kaija Eide Drønen, Kjell-Petter

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK:

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 083 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møte i Brukerutvalget for

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 20. juni 2019 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kjell-Petter Tønnessen,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 gode helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 19. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 19. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 001 2014 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 19. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. JANUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. JANUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 008 2014 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. JANUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 27. februar 2015 kl. 0900-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

SAK NR OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS

SAK NR OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.04.15 SAK NR 039 2015 OMSTILLING SOMATIKK TILLEGGSRAPPORT OG VIDERE PROSESS Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsrapporten fra utredningsarbeidet i somatikk til

Detaljer

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER

UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER MANDAT FOR UTREDNING MED MÅLSETNING OM SAMLOKALISERING AV PASIENTTILBUDET INNENFOR LUNGEREHABILITERING MED SYKEHUSET PÅ LILLEHAMMER Utkast pr 14. november 2018 Orientert i TV20 8. november 2018 Godkjent

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 22. august 2019 kl. 1230-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Anne Enger, nestleder Tor E. Berge, Kjell-Petter Tønnessen,

Detaljer

Sak nr. Sak Ansvar Frist

Sak nr. Sak Ansvar Frist Møtereferat Referat fra: Møtet mellom Sykehuset Innlandet og Dato: 09.12.2016 Fylkesmennene i Hedmark og Oppland 9.12.2016 Møteleder: Tid: 1230-1500 Referent: Sted: Buttekvern 1 Deltakere: Fra Fylkesmannen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer