Møteinnkalling. Kirkebyfjellet er markert med A på kartet

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: Kirkebyfjellet konferansesenter Meråker Dato: Tidspunkt: 10:00 14:30 kaffe og vaffel fra kl 9:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Kaffe og vaffel Møte starter Rapport fra SNO og Fjellstyrene Orienteringer fra nasjonalparkforvalteren Saker til behandling se saksliste Lunsj Møte avsluttes. Kirkebyfjellet er markert med A på kartet 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 33/17 ST 34/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og saksliste Referatsaker ST 35/17 Vedtak delegerte saker i perioden ST 36/17 Tiltak i Skarvan og Roltdalen og Sylan oppsummering 2016 og plan for 2017 ST 37/17 ST 38/17 ST 39/17 ST 40/17 ST 41/17 Drift av nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - budsjett og møteplan for 2017 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - søknad om restaurering av Gamle Rønsbergvollen - Marianne og grim Rønsberg Forsøk med partssammensatt styre for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - utvidelse med 2 grunneierrepresentanter Klage vedrørende Tur-og isfiskeløyper for snøscooterkjøring i Selbu kommune Eventuelt 2017/ / / / / /201 3

4 ST 34/17 Referat sak RS 12/17 Rapport for Storsylen opp 2017 Rapport for Storsylen opp :00:00 RS 13/17 Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - høringsuttalelse til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Midt-Norge Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - høringsuttalelse til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Midt-Norge :00:00 RS 14/17 Forslag til representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene Forslag til representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene :00:00 RS 15/17 Høringsuttalelse vedrørende kommunale retningslinjer for behandling av motorferdsel-dispensasjoner i Selbu kommune for perioden Høringsuttalelse - kommunale retningslinjer for behandling av motorferdsel-dispensasjoner i Selbu kommune for perioden :00:00 4

5 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/201-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 35/ Vedtak delegerte saker i perioden Vedlegg 1 Kopi av vedtak delegerte saker i perioden Forvalters innstilling Saken tas til orientering Saksopplysninger I vedtektene for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan åpnes det for at kurante ferdselsaker kan delegeres til nasjonalparkforvalteren. Slik delegasjon ble gitt av nasjonalparkstyret i sak 5/2016. Vedlegget viser kopi av vedtak siden sist møte i nasjonalparkstyret. 5

6 Vedlegg : Kopi av delegerte vedtak i perioden Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Stormo n jaktlag v/ Joar Steinar Uthus, Tore Dahl og Jan Olav Thyholt tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til Stormoen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Det gis også tillatelse transport av ved hogget i umiddelbar nærhet av vollen. Det settes som vilkår at retningslinjene for vedhogst i nasjonalparken følges. Disse er lagt ved tillatelsen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Løypemaskin Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir herved Stråsjøen hytteforening dispensasjon for oppkjøring av skiløype med løypemaskin i Stråsjøen-Prestøyan naturreservat, på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for 4 vintersesonger 2017/18, 18/19, 19/20 og 20/ Oppkjøring av løypa må bare skje når dette er påkrevd for å opprettholde et tilfredsstillende løypetilbud. 3. Det må kjøres ei løype som ikke krever fjerning av skog, vegetasjon eller terrenginngrep, i samsvar med kart vedlagt søknaden. 4. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter. Kjøreboka skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 6

7 6. Kjøringen må avsluttes om våren så snart det begynner å bli åpent vann i naturreservatet, og senest 2.mai. Denne dispensasjonen er gitt i medhold av naturmangfoldlovens 48 (gjengitt i saken). Snøscooter Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Stråsjøen hytteforening tillatelse til bruk av snøscooter for oppkjøring av skiløype fra Vekta til Kvernfjellvatna hele vinteren og videre til Schulzhytta i påska, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for de 4 vintersesongene 2017/18, 18/19, 19/20 og 20/ Ved samarbeid med den som har tillatelse til løypekjøring fra Hersjøen til Schulzhytta, kan Stråsjøen hytteforening også kjøre opp denne delen. 3. Det skal ikke kjøres utover det som er nødvendig for å ha et tilfredstillende skispor. 4. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Kjøringen må avsluttes om våren så snart det begynner å bli åpent vann i naturreservatet, og senest 2.mai. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3.l (gjengitt i saken). Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Kari og Ivar Ellingsen tillatelse til bruk av snøscooter fra Flora til Gruvvollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19,19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. 7

8 Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Peder P. Evjen tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til Søndre Evjevollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Unntatt off.: offl. 13, fvl. 13 Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Inger Marie Flønes Moen og Per Kåre Moen tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til Svenskmoen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 8 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Minst 3 av disse turene pr. sesong må være persontransport av Per Kåre Moen. 3. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 4. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 6. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 7. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 8. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Transportoppdragene kan også utføres av døtrene Margrethe Moen, Marit Moen, Gunhild Moen og Cristina Moen Almli. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b) og h), hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer, samt at tillatelse kan gis til transport av funksjonshemmet som skal til egen hytte. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. 8

9 Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Olav Sand tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til Røsetvollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Gunnar, Anne- Grethe og Marit Møllenhus tillatelse til bruk av snøscooter fra Møllenhus til Møllenhusvollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark 9

10 Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir herved Jaktlag Roltdalen Sør v/ Johan Ludvik Bjørnstad tillatelse til å bruke elgtrekk eller tilsvarende lett beltekjøretøy under elgjakta i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 7 turer for uttransport av felt elg i elgjaktsesongen i årene Det gis tillatelse til ta med kjøretøyet fra Kubjørga og inn til Drøyvollen ved jaktstart. 3. Hastigheten ved transportene skal være moderat, tilsvarende gangfart. 4. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 31.desember Jaktfelt Roltdalen Sør må benytte Kubjørga, Bjørkamarka eller Heståsen som innfallsport ved uttransport av felt elg. 6. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre enn medlemmer av jaktlaget. 7. Transporten må skje mest mulig skånsomt i forhold til naturmiljø, friluftsliv og reindrift. Denne tillatelsen er gitt i medhold av Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark 3 punkt 6.3.j hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utkjøring av felt storvilt med elgtrekk. Tillatelsen skal medbringes under transportene for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Fjellguiden Tydal A/S v/ketil Nilsen tillatelse til bruk av snøscooter fra Østby til Storerikvollen i Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 40 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19, 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. Antall turer kan utvides etter nærmere avtale med forvaltningsmyndigheten. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 5. mai. Denne kan utvides etter nærmere avtale med forvaltningsmyndigheten. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre enn ansatte i Fjellguiden Tydal A/S. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 10

11 Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde, 3 punkt 5.3 e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på vinterføre for transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer. Nasjonalparkstyret gir Ketil Nilsen i tillegg tillatelse til benytte snøscooter i forbindelse med framkjøring av ved hogget i nærområdet til Storerikvollen. Det forutsettes at hogsten utføres i tråd med retningslinjene for vedhogst i Sylan landskapsvernområdet, se eget vedlegg. Denne tillatelsen er gitt i medhold av verneforskriftens 3 pkt. 5.3.j. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transportene for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Sverre Hoven, Torbjørn Hoven og Camilla Hoven tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til hytte ved Brattslåtten i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2017/18,18/19 19/20 og 20/21 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet på kart i saken benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Nord-Trøndelag turistforening tillatelse til bruk av helikopter fra Vekta og inn til Prestøyhytta i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder transport av bygningsmaterialer i forbindelse med utbygging av Prestøyhytta jf. godkjent byggetillatelse. 11

12 2. Tillatelsen gjelder for inntil 15 turer med helikopter 23. august, og i tillegg inntil 15 turer en dag i uke 36 i Antall turer skal begrenses i størst mulig grad. 3. Transportene skal skje etter dialog med Essand reinbeitedistrikt/saanti sijte. 4. Transporten må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 5. Flyruta bør legges nord for Stråsjøen Prestøyan naturreservat. 6. Lavtflyvning under 300 m er ikke tillatt i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark unntatt ved landing og letting. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, der det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport i tilknytning godkjente byggearbeider på bygninger. Lufttransport kan unntaksvis godkjennes. Tillatelsen skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. 12

13 DS 25/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Stormoen - Stormon jaktlag - Joar Steinar Uthus DS 26/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Stråsjøen - Prestøyan naturreservat - tillatelse til løypekjøring Vekta-Prestøyan-Schulzhytta - Stråsjøen hytteforening DS 27/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Gruvvollen - Kari og Ivar Ellingsen DS 28/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Søndre Evjevollen - Peder P. Evjen DS 29/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Svenskmoen - Inger Mari Flønes Moen DS 30/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Røsetvollen - Olav Sand DS 31/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Møllenhusvollen og naust ved Krokksjøen - Gunnar Møllenhus DS 32/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - dispensasjon for motorferdsel - storviltjakt høsten Selbu fjellstyre DS 33/17 Sylan landskapsvernområde - tillatelse til transport med snøscooter til Storerikvollen - Fjellguiden Tydal A/S DS 34/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Brattslåtten - Sverre Hoven 13

14 DS 35/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport av bygningsmaterialer med helikopter til Prestøyhytta - Nord-Trøndelag Turistforening

15 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 36/ Tiltak i Skarvan og Roltdalen og Sylan - oppsummering 2017, bruk av restmidler og plan for 2018 Vedlegg 1 Rammer og opplegg for verneområdestyrer - innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO Møtereferat bestillingsmøte høst Skarvan og Roltdalen og Sylan 3 Tilbud - utarbeidelse av brosjyrer om Sylan landskapsvernområde og folder om fjellreven Forvalters innstilling 2017 Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan godkjenner årets bruk av tiltaksmidler. Styret gir sin tilslutning til at restmidler benyttes til dekking av kostnader til innkjøp av kloppmaterialer, og ferdigstillelse av tidligere påbegynt brosjyre for Sylan landskapsvernområde og folder om fjellreven. Rapport fra oppsynets virksomhet i 2017 tas til orientering 2018 Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan ber nasjonalparkforvalteren merke seg innkomne forslag til tiltaksplanen på styremøtet og innarbeide disse, før søknad om midler for 2018 utarbeides. Utforming og oversendelse av endelig søknad om tiltaksmidler til Miljødirektoratet og bestilling av oppsynstjenester fra SNO delegeres til arbeidsutvalget. 14

16 Saksopplysninger Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Tiltaksmidler til verneområdene blir tildelt etter søknad vært år fra Miljødirektoratet. Bestillingsdialogen mellom verneforvaltningen og Statens naturoppsyn danner grunnlaget for søknad. Referat fra oppsummeringsmøte med SNO og oppsyn Generelle kartleggingsoppgaver skal ikke finansieres over tiltaksposten. Dette gjelder for eksempel kartlegging av kulturminner og naturkvaliteter. Denne typen tiltak er derfor ikke listet opp i tabellene her. Kartlegging som er nødvendig for å gjennomføre et tiltak kan finansieres av tiltaksmidlene, eksempel her er kartlegging av forekomst av fremmed art som skal fjernes. Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fikk i mars tilsagn fra Miljødirektoratet på kr Tildelingen er gitt som en rund sum, slik at det er opp til styret å disponere midlene til de tiltakene som er innmeldt. Tabellen viser plan for gjennomføring av tiltak i 2017 vedtatt av nasjonalparkstyret i sak 19/ TILTAK Post 31 Skarvan og Roltdalen og Sylan Tilretteleggingstiltak: Klopplegging Sunndalen Storskarven, Schulzhytta - Bjørneggen, Skjøtsel - kulturlandskap - Skjøtsel på setervoller Vedlikehold - løpende vedlikehold av tekniske installasjoner(tavler, p-plass mv.) Informasjon - verneinteresser generelt - Naturveiledning i skolene 2017 Prior 2017 Ansvar/ Kommentarer Forvalteren og Fjelloppsynet i Stjørdal/Meråker og Selbu i samarbeid med turistforeningene. Materialer er kjøpt inn for Sunndalen- Storskarven Forvalteren og oppsynet i samarbeid med eierne av vollene Forvalteren i samarbeid med oppsynet. Gjelder alle verneområdene. Kartlegging tilstand tilrettelegging (klopp, bruer mv.) Forvalteren i samarbeid med oppsynet. Tjenestekjøp fra lokale tilbydere i Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Organisert turtilbud til barn og unge 0 - Ikke godkjent som tiltak fra Miljødirektoratet utenfor postformålet post 31 Registrering samiske kulturminner 0? Ikke godkjent som tiltak fra Miljødirektoratet utenfor postformålet post 31 Midler til dette må i tilfelle komme fra driftsbudsjettet post 21. SUM Neste tabell viser status for gjennomføring pr i dag. Klopplegging er gjennomført som planlagt, men til lavere kostnad enn beregnet. Naturveiledning i skolen har ikke gått som planlagt. Det ble sendt ut brev i mars til skoleledelsen i kommunene Selbu, Stjørdal og Meråker med tilbud om å dekke kostnader i forbindelse med gjennomføring av «Spillet om fjellet» som er et opplegg i den kulturelle skolesekken. Selbu 15

17 ungdomsskole meldte sin interesse, men av ulike årsaker fikk de ikke tid til å gjennomføre opplegget i høst. Det ble i tillegg tatt direkte kontakt med flere skoler uten at det resulterte i noen respons. Tabell 1: Bruk av midler i 2017 TILTAK Skarvan og Roltdalen og Sylan Planlagt 2017 Brukt til nå 2017 Kommentarer Status Tilretteleggingstiltak: Klopplegging arbeid Sundalen, Ramsjøen, Heståsen Materialer ble delvis kjøpt inn i Utkjøring og legging gjennomført i 2017 i regi av Fjellstyrene i Selbu og Stjørdal/Meråker. Skjøtsel - kulturlandskap - Skjøtsel på setervoller i Skarvan og Roltdalen Møte med setereiere vår Godtgjørelse til praktisk skjøtsel. Innkjøp av slåtteutstyr. Tilretteleggingstiltak: Løpende vedlikehold tekniske installasjoner Informasjon - verneinteresser generelt - Naturveiledning i skolene Evaluering av Storsylen opp. Oppfølging tellere. Kartlegging stier. Naturveiledning i skolene er ikke gjennomført. Gjennomført i Tydal, men da finansiert av verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Penger brukt til ferdigstillelse av reinvegg på 705 Senteret og diverse utgifter til kontakt med skolene. SUM Foreløpig rest kr Bruk av restmidler Klopplegging Det er fortsatt behov for klopplegging av stier i nasjonalparken. Ferdselsteller ved Sunndal på stien til Storskarven viser en dobling av trafikken her, og stien videre fra der kloppingen slutter i dag er svært opptråkket. Fjelloppsynet har her beregnet et behov på 630 m med klopping. I tillegg har fjelloppsynet kartlagt behov for klopping på traseen fra Prestøyhytta til Schulzhytta tilsvarende 1300 m. Her er det aktuelt å prioritere stien før og etter stikryss vest for Fagermoa 560 m, og stien langs Høystakken 520 m. Rest fra tiltaksmidler avsatt til klopplegging i 2017 (ca kr foreslås brukt til innkjøp av kloppmaterialer for bruk på stier i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Det er et ønske om å bruke mest mulig miljøvennlig materiale. For klopp vil det si malmfuru dersom det er praktisk mulig å få til. Informasjon Midler tiltenkt naturveiledning foreslås brukt til andre informasjonstiltak. Det har tidligere vært startet et arbeid med å lage brosjyre for Sylan landskapsvernområde og folder om fjellreven finansiert av tiltaksmidler den gangen Tydal kommune hadde ansvar for forvaltningen av Sylan landskapsvernområde. Disse prosjektene ble ikke ferdigstilt, og siden satt i bero i påvente av forvaltningsplan for Sylan. Etter oppfordring fra nasjonalparkforvalteren har Fjelldriv AS levert et tilbud på ferdigstillelse av både brosjyre og folder, se vedlegg. Det var naturlig å forespørre Marit Østby Nilsen i Fjelldriv AS om oppdraget siden det er hun som har gjort tidligere arbeid med disse 16

18 produktene. Tilbudet lyder på til sammen kr I tillegg kommer kostnader til eventuelt behov for innkjøp av bilder og trykking. Oppsynstjenester I bestillingen inngår også de ordinære oppsynsoppgavene SNO skal utføre. Det vises til rapport fra oppsynet som presenteres i møte. Plan for tiltak i I tabellen under er aktuelle tiltak i et 4-års-perspektiv satt opp. Det er startet et arbeid med besøksstrategi som tidligst vil være ferdig ved utgangen av Det er derfor ikke satt opp noen detaljert flerårig plan for tiltak, da det vil være avhengig av konklusjonene i besøksstrategien. Både styret og oppsynet oppfordres til å tenke over foreslåtte tiltak og aktuelle tiltak ut over dette. Søknadsfrist til Miljødirektoratet er den 10. januar Tiltakene skal også prioriteres i forhold til hverandre. Utarbeiding av endelig søknad til Miljødirektoratet foreslås delegert til arbeidsutvalget. Tabell 2: Forslag til tiltak i 2018 og plan fram til 2021 TILTAK Skarvan og Roltdalen og Sylan Prior 2018 Tilretteleggingstiltak: Klopplegging Skarvan og Roltdalen 630m Storskarven imp 520 m Høystakken malm 560 m Fagermoa imp Steinsetting sti ved Nedalshytta Sylan Tiltak i henhold til besøksstrategi Ansvar/ Kommentarer Forvalteren og Fjelloppsynet i Stjørdal/Meråker og Selbu Materialer kjøpes delvis inn i med 2017-midler. Samarbeid med turistforeningene Plan for tiltaket ble laget i 2016, og stedet befart av nasjonalparkstyret i Gjennomføres dersom tiltaket blir prioritert i besøksstrategi Avklares i besøkstrategien Skjøtsel - kulturlandskap - Skjøtsel på setervoller Vedlikehold - løpende vedlikehold av tekniske installasjoner (tavler, p- plass mv. oppfølging tellere) Informasjon - verneinteresser generelt - Naturveiledning i skolene Infomateriell Forvalteren og oppsynet i samarbeid med eierne av vollene. Gjelder alle verneområdene Forvalteren i samarbeid med oppsynet. Gjelder alle verneområdene Forvalteren i samarbeid med oppsynet. Tjenestekjøp fra lokale tilbydere. Mer aktiv markedsføring overfor skolene. Selbu ungd.skole ønsker å gjennomføre «Spillet om fjellet» vår SUM Det er også signalisert et behov for styrking av myrområde i ATV-lei inn mot Bindstikktjønna på en strekning på ca 300 m. Geonett av plast i ATV-lei fra Mannseterbakken og inn til nasjonalparkgrensa fungerer meget bra. Dette ble lagt i 17

19 2015. Det vurderes som uheldig å bruke plast som blir liggende i bakken til evig tid, og en vil derfor avvente å legge geonett inn i nasjonalparken til en har mulighet til å bruke et mer miljøvennlig produkt. Plan for oppsynstjenester Oppsynstjenester ligger i kjerneoppgavene for SNO og finansieres over SNOs budsjett. I møte skal vi også diskutere hvilke oppsynstjenester nasjonalparkstyret ønsker å prioritere. Tabell 3: Plan og prioritering av oppsynstjenester OPPSYN Skarvan og Roltdalen og Sylan Prior 2018 Oppsyn sårbare arter x x x x 1 SNO/fjelloppsyn. Ansvar/ Kommentarer Motorferdsel x x x x 2 SNO/fjelloppsyn i samarbeid med politi Bygninger x x x x 3 SNO/fjelloppsyn. Ferdsel, slitasje (herunder kjørespor) og forsøpling x x x x 4 SNO/fjelloppsyn ved tilstedeværelse i områdene. Stitraseer kartlegges med tanke på behov for tiltak Alle oppsynstjenester bør loggføres i SNOs verneområdelogg. Dette har tidligere ikke vært gjort fordi det meste av tjenestene utføres ved tjenestekjøp fra fjellstyrene som ikke har hatt tilgang til verneområdeloggen. Tilgang og opplæring for større tjenesteytere er nå i ferd med å komme på plass, og verneområdeloggen skal bli tatt i bruk i større grad. 18

20 Nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Saksbehandler: Line-Kristin Larsen Rammer og opplegg for verneområdestyrer - Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO Elektronisk søknadssenter (ESS) skal benyttes for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder. Frist er 10. januar Post Midler til tiltak i verneområder Innmelding av tiltak Ved innmelding om tiltaksmidler for nasjonalpark- og verneområdestyrer skal styret være avsender med eget unikt navn. Budsjettposten er en statlig investeringspost og ikke en tilskuddspost. Innmeldingen skal utelukkende være for midler til tiltak i regi av styret som forvaltningsmyndighet, og ikke en liste over tiltak som kommuner, private aktører eller andre ønsker å utføre. Innmeldingen skal være forvaltningens liste over prioriterte tiltak som planlegges gjennomført i 2018, ikke en flerårig tiltaksliste inkludert tiltak som ikke skal gjennomføres i For Hardangervidda nasjonalpark og tilhørende verneområder hvor det ikke er forvaltningsstyre ennå, skal fylkesmannen som forvaltningsmyndighet ivareta innmeldingen for I tillegg til hovedtildelingen basert på innmelding i ESS fordeles det midler via 3 supplerende tildelinger gjennom året for å dekke uforutsette utgifter som oppstår utenom den årlige søknaden om midler. Det kan søkes på både post og post Søknad om midler via supplerende tildelinger sendes som e-post til line-kristin.larsen@miljodir.no. Om fordeling av midler til det enkelte verneområdet Forvaltningsmyndigheten melder inn behov til Miljødirektoratet, som tildeler midlene ut fra postformål og budsjettramme. Forvaltningsmyndigheten skal selv disponere bruken av de tildelte Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

21 midlene, og bestemmer hvem som skal gjennomføre tiltakene. Midlene skal brukes i samsvar med nasjonale føringer. Prioritering av tiltak Det overordnede målet for tiltaksmidlene er at de skal brukes slik at naturtilstanden i verneområdene bedres. Ved bruk av midlene følges derfor bestemte prioriteringer, se vedlegg 2; Strategi for bruk av tiltaksmidler. Om lag 27 % av verneområdene i Norge er truet, basert på opplysninger i Naturbase, som fortløpende oppdateres av forvaltningsmyndigheten for verneområdene. Miljødirektoratet har et mål om at maksimalt 20 % av norske verneområdene er truet innen For å kunne nå dette målet, er det viktig at tiltak som bedrer tilstanden til verneverdiene prioriteres høyt. For nasjonalparker er slitasje og forstyrrelse av dyrelivet blant de største truslene, mens det for landskapsvernområder er manglende skjøtsel som er en av de viktigste trusselfaktorene. Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings- /skjøtselsplan, samt andre relevante styringsdokumenter. Fremmede arter For bekjempelse av mink, rynkerose og stillehavsøsters er det utarbeidet handlingsplaner (DNrapport , DN-rapport og Rapport M-588, 2016). Prioriteringer gitt i handlingsplanene skal følges ved innmelding av behov for midler til slike tiltak, og metodene som er gjengitt i planene skal benyttes. Fellingsinstruksen gjelder ikke for tjenesteytere som ikke er kontraktert gjennom SNO, dvs at deres virksomhet må følge den ordinære jaktlovgivningen, med de rammene og begrensningene i blant annet virkemiddelbruken som ligger i denne. Besøksforvaltning og implementering av merkevaren Norges Nasjonalparker Stortinget har gjennom behandlingen av friluftsmeldingen bestemt at merkevaren Norges nasjonalparker skal implementeres. Dette blant annet for at verneområdene våre skal gis et felles uttrykk og framstå mer helhetlig. All informasjon knyttet til ny merkevare legges fortløpende ut i Designmanualen. Her fins lenker til samtlige veiledere og andre skriv tilknyttet merkevaren. En av de nasjonale føringene er at alle informasjonstiltak som iverksettes skal være i henhold til merkevaren Norges nasjonalparker og være forankret i en besøksstrategi. Alle henvendelser knyttet til merkevare kan rettes til merkevare@miljodir.no. Besøksstrategi Alle nasjonalparker skal ha levert en besøksstrategi innen av utgangen til 2020 og arbeidet med besøksstrategi må komme i gang snarest. Arbeidet med besøksforvaltning i de enkelte verneområdene må tilpasses behov og verneområdets kompleksitet. Miljødirektoratet har laget en veileder for enkel besøksstrategi tilpasset verneområder med relativt lite besøk og få utfordringer knyttet til de besøkende. 20 2

22 Besøksstrategien regnes som en del av forvaltningsplanen og skal på lik linje med forvaltningsplan inn til Miljødirektoratet for faglig godkjenning. Den skal også ut på høring før endelig godkjenning. I tråd med nasjonale føringer vil det ikke bli tildelt midler til etablering av innfallsporter eller lignende tiltak uten en godkjent plan for besøksforvaltning. Eksempler på ferdige besøksstrategier og veiledningsmateriell for besøksstrategier og innfallsporter finner dere i Designmanualen. Verneskilt (tidligere kalt 'løveskilt') I mars 2017 inngikk direktoratet en rammeavtale med Grafika AS om levering av verneskilt og underskilt. Rammeavtalen er sendt fylkesmennene og verneområdestyrene og skal brukes av alle som skal kjøpe slike. Skiltstenger må anskaffes av den enkelte. Miljødirektoratet har laget et notat om oppsetting av verneskilt, og skiltstenger er også omtalt i notatet: ESTANORDNING%20VERNESKILT.pdf For bestilling av skilt se Grafikas hjemmesider Priser finnes i bilag 3 til avtalen. Vi ber dere melde inn totalt behov for nye verneskilt (inkluderer også underskilt) i Innmelding gjøres i ESS, og det skal benyttes én linje der også antall skilt/stenger tallfestes i merknadsfeltet. Kartlegging og overvåking Overvåking av bevaringsmål (evt. annen kartlegging/overvåking) som ønskes gjennomført av SNO, skal synliggjøres i vedlagte bestillingsskjema. Nytt for i år er at post også kan brukes til nødvendige utredninger i forkant av tiltak, informasjonstiltak og skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Behov for større kunnskapsinnhentinger som f.eks. sårbarhetskartlegginger, brukerundersøkelser, kartlegging av dyreliv o.l. meldes inn på post 21. Det er ikke behov for å melde det inn på post 31 i ESS i tillegg. 2. Innmeldinger av diverse andre behov Bevaringsmål Bevaringsmål som skal følges opp må legges inn i Fagsystem for verneområdeforvaltning (NatStat). NatStat er oppgradert (m.a. tilpasset til NiN2.1) og ryddet for ufullstendige/feilførte bevaringsmål. Forvaltningsmyndigheten oppfordres til å ta en nøye gjennomgang av bevaringsmålene som ligger inne i "nye" NatStat, og justere/endre, evt. slette uaktuelle mål. Alle bevaringsmål i NatStat SKAL overvåkes i samsvar med oppsatt overvåkningsfrekvens. Før nye bevaringsmål legges inn i NatStat, må rutiner for overvåking avtales med SNO, eventuelt med andre aktører. Bevaringsmål som er ufullstendige, feilførte, eller som ikke overvåkes i samsvar med angitt frekvens kan bli slettet. Overvåkningsapplikasjonen NatReg driftsettes samtidig med nye NatStat. Vi anbefaler at all overvåkning skjer ved hjelp av NatReg (for Android). 21 3

23 Miljødirektoratet forventer at følgende bevaringsmål planlegges for innlegging i NatStat i 2018: 1. Når nye forvaltningsplaner utarbeides, skal forvaltningsmyndigheten utarbeide bevaringsmål for det aktuelle verneområdet der dette er aktuelt. 2. Forvaltningsutfordringer (bevaringsmål) som er omtalt i eksisterende forvaltningsplaner, og som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp gjennom tiltak/skjøtsel i 2018 eller Øvrig tiltak/skjøtsel som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp i 2018 eller Bevaringsmål som bestilles av Miljødirektoratet, enten gjennom embetsoppdraget eller avtales med den enkelte forvaltningsmyndighet Restaurering av myr og annen våtmark Det ble i Statsbudsjettet for 2016 opprettet en egen budsjettpost ( ) for restaurering av myr og annen våtmark. Innmelding av behov for midler til restaureringstiltak over post skal fra og med bestillingen for 2018 gjøres fra egen inngang i ESS. Ytterligere informasjon om dette kommer før innmeldingen skal skje. Fristen for innmelding av potensielle restaureringsarealer (både innenfor og utenfor verneområder; i tråd med Plan for restaurering av våtmark i Norge) er også 10. januar Sjøfuglovervåking I 2015 laget Miljødirektoratet et utkast for overvåking av sjøfugl i verneområder. Målsettingen rettet seg spesifikt til hekkende sjøfugl. Året etter lanserte Miljødirektoratet et felles system i Artsobservasjoner (Miljodir_sjofugl_verneomraader) for å registrere slike overvåkingsdata. Rammeverket for denne overvåkingen er ennå ikke bestemt, men Miljødirektoratet planlegger likevel å gjennomføre slik overvåking også i Overvåkningen koordineres gjennom fylkesmannen som søker. Vi ber styrer som har behov for å følge opp sjøfuglovervåking i sine områder om å ta kontakt med sitt fylkesmannskontor for å be om involvering. Ferdselstellere Behov for elektroniske ferdselstellere meldes inn i ESS. Dette gjelder både de som ikke har og de som allerede har ferdselstellere tilgjengelig. Den totale etterspørselen avgjør om Miljødirektoratet må investere i nye tellere, eller om det er tilstrekkelig å rullere de omlag 120 tellerne vi har pr i dag. Miljødirektoratet mener det er viktig både ut fra hensynet til kostnader, kompetanse og personellressursen at tellerne eies og driftes av direktoratet. Dataene fra tellerne går inn i én og samme base, og kan dermed brukes både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tellere skal primært benyttes ved før- og etterundersøkelser ved større tilretteleggingstiltak, ved nødvendig kartlegging av ferdsel ved utarbeidelse av besøksstrategier, eller som del av overvåkingsprogrammer. Normalt er det tilstrekkelig med tellinger 1-2 sesonger, med eventuelle gjentakelser etter 8-10 år. Behov for feltmessig personalressurser fra SNO for oppsetting og drift, meldes inn i bestillingsskjemaet. Marint søppel Det er flere av verneområdestyrene som melder inn behov for opprydding av søppel. Dette kan i enkelte av områdene være en stor utgiftspost. Miljødirektoratet har en egen tilskuddspost (post 71) som omhandler marin forsøpling. Forvaltningsmyndigheten vil her kunne oppfordre frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser, private bedrifter, selvstendige kommunale og interkommunale 22 4

24 selskaper og samarbeidsorganer (som friluftsråd) til å søke (se egen post i ESS) for så å få til et samarbeid om rydding innenfor de kystnære verneområdene. 3. Innspill til prioriteringer og bestilling av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere Bestillingsmøtet mellom forvaltningsmyndigheten og SNO-L er en formalisert prosess for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt som SNO kan utføre. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember hvor rapport og erfaringer fra året som har gått gjennomgås. Både forvaltningsmyndighet og SNO bidrar med sine erfaringer og diskuterer utfordringer og behov for kommende år. Bestillingene sendes inn (se under) og etter at budsjettildelingen er gjennomført (februar/mars), gjennomføres bestillingsmøte 2 hvor endelig prioritering av SNOs innsats avtales. I forslag til statsbudsjett for 2018 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): "Behovet for, og prioriteringa av oppsynet i verneområda blir drøfta mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte verneområde og Statens naturoppsyn. Dei skal òg drøfte kva for tiltak i vedtekne forvaltnings- og skjøtselsplaner forvaltningsstyresmakta ønskjer at Statens naturoppsyn skal gjennomføre på deira vegne. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda". SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver (SNOs kjerneoppgaver). Det er likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontrollvirksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Bestilling av slike tiltak (bestillingsoppgaver) fra SNO-lokalt drøftes på bestillingsmøtet. Bestillingsoppgavene sendes SNO (postmottak@miljodir.no) på vedlagte bestillingsskjema (se vedlegg 1). SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene opp mot andre pålagte oppgaver, samt kapasitet og kompetanse for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. 23 5

25 Nasjonale satsningsområder og prioriteringer av SNO-ressurser for 2018 Miljødirektoratet ønsker at SNO har høy fokus på restaurering av myr i Tiltak som får midler over til dette formålet vil derfor få høy prioritet. Det er også bedt om å prioritere tiltak for å ivareta prioriterte arter som er i ferd med å forsvinne fra sine lokaliteter. Av fremmede arter er det utpekt 10 arter Miljødirektoratet ønsker SNO skal registrere i Artsobservasjoner når de kommer over disse i sitt daglige virke. Dette bør også være av interesse for forvaltningsmyndigheten. 4. Elektronisk søknadssenter Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for innmelding i løpet av uke 48. Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, det vil si uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjereringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak kan og bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, må tiltaket forhåndsklareres med Miljødirektoratet ved Line-Kristin Larsen (line-kristin.larsen@miljodir.no) Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er prioritert i bestillingen. De aktuelle tiltakene legges både inn med prioritering i ESS og formidles i form av e-post. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 10. januar Elektronisk søknadssenter 5. Rapportering Nasjonalpark- og verneområdestyrer skal rapportere mer-/mindreforbruk i forbindelse med Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2018). Samtidig med EÅR skal det i 2018 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk Søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre verneområder til gode. Vedlegg 24 6

26 1. Skjema for innspill om ønsket SNO-ressurs 2. Strategi for bruk av tiltaksmidler Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ivar Myklebust avdelingsdirektør naturavdelingen Pål Prestrud direktør Statens Naturoppsyn 25 7

27 Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Postadresse Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Kontakt Sentralbord: Direkte: E- post: fmstmsb@fylkesmannen.no Oppsyn i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde Saksbehandler Marit Sophie Berger Vår ref. 2017/ Dato Møtereferat bestillingsmøte høst Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested : 705 Senteret Ås i Tydal Tidspunkt : Mandag 6 november kl kl Tilstede: Berit Broen, Unni Killi, Ivar Rimul, Tom Johansen, Marit Østby, Nilsen, Marit S. Berger Bestillingsmøte 1 jf årshjulet: Oppsummering 2017 og aktuelle tiltak 2018: Skarvan og Roltdalen: Meråker/Stjørdal: o Sunndal- Storskarven ca 1000 m klopplagt i år. Trafikken på stien har økt voldsomt og det er stor slitasje på stien fra der kloppinga slutter og videre opp mot toppen. Beregna behov for klopplegging er 630 m i Jf teller er trafikken doblet fra 2016 (ca 3000 passeringer) til 2017 (ca 6000). Bør ha teller i 2018 også. o Geonett i ATV-lei fra Mannseterbakken og inn til nasjonalparkgrensa fungerer meget bra. Ble lagt i Behov for styrking av myrområde inn mot Bindstikktjønna på en strekning på ca 300 m. Det er uheldig å bruke plast som blir liggende i bakken til evig tid. Det bør derfor undersøkes om det finnes alternativ til plast i geonett. Jeg har etter møtet kontakta Ole 26

28 o Opseth i Engerdal Fjellstyre. Det han kjente til var en form for kavler av senvokst gran, se «kavelbroar» på Oppsyn: Ingen anmeldelser i Ikke registrert hekking av jaktfalk i år. Rypebestand er på veg opp. Med unntak av Sonvatna og stien opp til Storskarven er det lite folk i området. Noe søppelproblematikk rundt Sonvatna. Rettsak angående løs hund i Skarvan ble unngått da hundeier til slutt godtok bot. Selbu/Tydal: o Klopplegging: Noe klopplagt ved Schulz og på stien Schulz Bjørneggen. 100 m klopp til overs og er lagret der inne. Det er kartlagt behov for klopplegging langs traseen Prestøyhytta Schulz, levert som GPS-track, antall m behov er ikke summert foreløpig. TT har levert søknad om klopplegging av samme strekning, samt stien videre til Ramsjøhytta. Hvem gjør hva? Klopplegging innenfor nasjonalparken bør i hovedsak skje i regi av forvaltningen. o Omlegging av sti fra Brattslåtten til Schulz er vurdert. Aktuell trase vil da gå der hestetransport går i dag. Det er lite trafikk på denne stien i dag, men mulig brukerkonflikt hvis bruken av stien øker. Avventer omlegging. o Teller er montert ved stien fra Skarpdalen og inn mot Ramsjøhytta. Den kom ikke i gang før 17 juli og har hatt ca 3500 passeringer. o Skjøtsel på setervoller: mangler regning fra Jon Arne Stokke og Arild Hegge, Unni purrer. Fortsatt penger igjen (ca 19000), kan vurdere å dekke kostnader til slåtteutstyr, særlig dersom dette kan benyttes på flere voller. Fortsette med samme opplegg for skjøtsel i o Naturveiledning i skolene i Selbu, Meråker og Stjørdal. Her var Selbu interessert, men det ble dessverre ikke gjennomført fordi skolen allikevel ikke fant tid til det. Bør allikevel gi tilbudet ett år til og da prøve å ta mer direkte kontakt så tidlig som mulig. Videregåendeskolene bør også få tilbudet. De mest aktuelle skolene slik vi ser det i dag er: Selbu ungdomsskole, Kvislabakken barneskole, Hegra barne- og ungdomsskole, Meråker barne-og ungdomsskole, Meråker vgs, Selbu vgs og sikkert fler. Det kan være aktuelt med kursing av Ivar og Unni til gjennomføring av opplegget. o Oppsyn: Motorferdsel. Deltar på kontroller i hele Sør-Trøndelag. Det er noe kjørespor etter barmarkskjøring. Det gjelder mest kjøring fra beitelaget, reindrifta og redningsaksjoner, men også observert spor inn mot Prestøyhytta. Bør få til at redningsaksjoner kun skjer med helikopter i nasjonalparken. Det ble observert snøscooterspor ca 8 mai tydelig kjørt etter siste lovlige kjøredato 2.mai. Eiere av setervoller hvor sporene ble observert ble orientert om forholdet pr.brev. SNO er nå utstyrt med gebyrblokk. Det er bla gebyr dersom en ikke har med tillatelse, og dersom kjørebok ikke er ført eller ikke er med. SNO kommer ikke til å ha kontroll i rekreasjonsløypene, kun i områdene utenfor/rundt. Info om gebyrblokka bør gis på siste styremøte før jul Forsøpling: økt ferdsel gir generelt mer søppel langs stiene. Forstyrrelse: mindre vilt langs stier der det er mye trafikk. 2 27

29 Sylan: Motorferdsel: 3 kontroller i snøscooterløypene i Tydal, 42 er kontrollert med 12 regelbrudd av ulike slag, - gjelder ikke verneområdene. Det er ellers observert landingsforsøk med helikopter på Syltoppen, samt at tre fra fjellredningen i Sverige ble observert ved Nedalshytta og Bandaklumpen etter påske. Dette ble fulgt opp med møte med fjellredningen både på svensk og norsk side, og vi fikk avklart situasjonen. De tre personene hadde ikke noe der å gjøre på dette tidspunktet. I øvingsplanen for Norsk Folkehjelp Tydal er samarbeidet med svensk redningstjeneste omtalt, men svenskene har ingen egen tillatelse. Siste øvingsplan er lagt ved referatet t.o. Det er økt barmarkskjøring fra reindriftas side pga. gjeting. Det er økt behov for gjeting når ferdselen av folk øker. Dette gjelder særlig områdene ved Nedalshytta og Sylmassivet. God informasjon om reindrifta til turfolket er viktig for å øke forståelsen og for å kunne ta nødvendige hensyn. Det observeres stadig løshund i perioden med båndtvang. Dette er svært uheldig både overfor reindrifta og fjellreven, samt annet vilt. Hvor går grensen for å anmelde et slikt forhold? God informasjon til hundeiere er viktig. Det er observert turister/fotografer som går nær fjellrevhi. Avstanden til fjellrevhi bør være 300 m i følge forskriften. Infoplakat ved inngang til områdene kan være aktuelt, men vi ønsker ingen «plakatjungel» - hvordan kommunisere dette med avstand og hund i bånd på en positiv måte? Tiltak i 2018: o Starte prosjektet med steinsetting av ravinedalene ovenfor Nedalshytta. Ønsker ikke en gedigen trapp, men noe som glir godt inn i terrenget. Rigmor Solheim kan være en ressurs i forhold til erfaringer med steinsetting ved Gjendesheim. o Må sette av ressurser til gjennomgang av sårbarhetskartleggingen i Sylan med kartlegger og lokale ressurspersoner. o Infoplakat om fjellrev til bruk i terrenget. o Utbedring med for eksempel. Stein ved start og slutt av geonett ved Nedalshytta. Inngår i posten med løpende vedlikhold. o Ferdigstille brosjyrene om Fjellreven og om Sylan landskapsvernområde. Eventuelle restmidler kan kanskje brukes her. I skrivende stund har vi ikke full oversikt over eventuelle restmidler fra Beløpene i tabellen på neste side er derfor bare foreløpig. 3 28

30 Oppsummering av innspill til bruk av restmidler fra 2017 og plan for tiltak i 2018: TILTAK Post Skarvan og Roltdalen og Sylan 2017 STATUS 2018 Tilretteleggingstiltak: Klopplegging Sunndalen Storskarven, Schulzhytta - Bjørneggen, Skjøtsel - kulturlandskap - Skjøtsel på setervoller Vedlikehold - løpende vedlikehold av tekniske installasjoner(tavler, p-plass mv.) Informasjon - verneinteresser generelt - Naturveiledning i skolene SUM Gjennomført, Ca kr rest. Kan brukes til innkjøp av klopp for Brukt mangler regning på ca Bruke restmidler til innkjøp av utstyr Rest ca Bruk av restmidler Utkjøring kartlagte gjerderester?? Har ikke fått gjennomført dette kr i rest. Bruke restmidler til Brosjyre Fjellrev og Sylan LVO Steinsetting Nedalshytta Klopplegg. Storskarven Klopplegg. Prestøyh. Shulz Registrering og opprydding gjerdemateriell Sylan, Registrering gjerdematr. Roltdalen Fortsetter som før, evt noe midler til utstyr. Beitepatrulje geiter/nofence Som før Prøve ett år til, mer direkte kontakt mot skoler. Infoplakat fjellrev til bruk ute i terrenget Oppsynsoppgaver 2018: Fokusområder Sylan Fjellrevhi: Reaksjonsform i forhold til publikum som går for nærme avklares med direktoratet. Erosjon langs strandlinja: Fornying av konsesjon for e-verket Følge opp dette i høringsprosessen Løshunder: Reaksjonsform i forhold til hundeeier i ulike situasjoner. avklares i SNO Artsregistreringer, (Jaktfalk, Kvitkurle, Snøugle, Kongeørn) Kjørespor barmark Snøscooter bedre info om at øst og nordsida av Essand er verneområde. Fokusområder Skarvan og Roltdalen Løshunder: Reaksjonsform i forhold til hundeeier i ulike situasjoner. avklares i SNO Artsregistreringer. (Jaktfalk, Hubro, Svartkurle, Snøugle, Kongeørn) Kjørespor barmark Snøscooter kontroller. 4 29

31 Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 5 30

32 KLØFTVEGEN SENTERET 7590 TYDAL POST@FJELLDRIV.NO MVA Verneområdestyret for Sylan landskapsvernområde att: Marit Sophie Berger Kløftvegen Tydal 9/ T i l b u d u t a r b e i d e l s e a v b r o s j y r e o m S y l a n l v o o g f o l d e r o m f j e l l r e v e n Det er gjennom et tidligere prosjekt gjort forarbeid med en brosjyre om Sylan landskapsvernområde. Brosjyren er imidlertid ikke ferdigstilt, og det vil kreves tilpasninger til designmanualen for norske nasjonalparker når det gjelder tekstinnhold og bilder. Dette arbeidet gjøres i samråd med forvalter. Det grafisk arbeidet utføres av Studio 705, ved Merete Lien. Brosjyre om Sylan: Tekst/Innhold 15 t á 650 Grafisk arbeid 15 t á 750 Totalt kr: Utgifter til innkjøp av bilder og trykking kommer i tillegg. Folder om fjellreven: Tekst/Innhold 15 t á 650 Grafisk arbeid 15 t á 750 Totalt kr: Utgifter til innkjøp av bilder og trykking kommer i tillegg. Folderen følger designmanualens mal for temabrosjyrer. Det forutsettes at kart og illustrasjoner leveres i original form. Alle priser eks mva. Med vennlig hilsen, Marit Østby Nilsen Fjelldriv 31

33 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 37/ Drift av nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - budsjett og møteplan for Vedlegg 1 Budsjett for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer - søknad om midler for 2018 Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan godkjenner forslag til møteplan og budsjett med endringer kommet til i møte. Eventuelle restmidler i 2017 kan brukes til å forskuttere bøker fra bokprosjektet «Nasjonalparker i Trøndelag». Saksopplysninger Drift av styret Det må søkes om midler til drift av verneområdestyret fra Miljødirektoratet. Forslag til budsjett skal utarbeides i samarbeid med fylkesmannen, som sender inn samlet søknad for fylket. Budsjettet skal dekke reise- og møtegodtgjørelse for medlemmer i styret, samt reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. I tillegg kommer utgifter til bespisning og møtelokaler ved alle møter i regi av nasjonalparkstyret. 32

34 Det kan også søkes midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplan, skjøtselsplaner og besøksstrategi. Dette gjelder nødvendige kartlegginger og møter (medvirkningsprosesser). For 2017 ble styret tildelt kr til drift, og kr til forvaltningsplaner og kartlegginger. Disse to postene kan ses i sammeheng fordi de bevilges over samme post i statsbudsjettet. Drift av styret har blitt billigere enn forutsatt, mens utgifter til forvaltningsplan for Sylan, besøkskartlegging og sårbarhetskartlegging for Sylan har totalt kommet på kr. Underskudd på kartleggingsposten er foreløpig dekt av mindreforbruk på driftsposten, og de to postene ser ut til å gå greit i balanse sett under ett. Dersom det skulle bli restmidler til overs i 2017 foreslås det å bruke disse til forkuttering av bøker i bokprosjektet «Trøndelags nasjonalparker». Dette er et prosjekt initiert av Lierne nasjonalparksenter i samarbeid mellom alle nasjonalparkforvalterne i Trøndelag og Femundsmarka nasjonalparksenter. Aktuelt beløp er kr. Møteplan danner grunnlaget for budsjettet. Det legges opp til 5 møter i året for styret, hvorav minst ett med befaring og ett dialogmøte med rådgivende utvalg. Det legges videre opp til 3 fysiske møter i arbeidsutvalget. I tillegg kommer 2 møter i administrativt kontaktutvalg og 2 møter med oppsynet i forbindelse med bestilling av oppdrag. Det tas også høyde for deltagelse på Nasjonalparkkonferanse uten honorar men med dekning av reise, opphold og evt. tapt arbeidsfortjeneste. Totalt settes det opp et budsjett på til drift av styret i 2018, se vedlegg. I tabellen under er det satt opp et forslag til møteplan for Tradisjonen tro er det satt opp en to-dagers befaring i august. Et alternativ til å ta dette lokalt kan være å dra å besøke en annen nasjonalpark i Norge. Det er flere nasjonalparker som har kommet langt i besøksstrategiarbeidet, og som har gjennomført tiltak med informasjonspunkt o.l. Det er videre slik at styrene nord i Trøndelag skal på tur til Lapponia i Sverige i slutten av mai, og det kan være aktuelt å følge deres opplegg hvis det er interesse for det. Tabell:1 Forslag til Møteplan 2018 Møteplan Dialogmøte rådgivende Administrativ Nasjonalparkstyre Arbeidsutvalg 2016 utvalg kontaktutvalg Januar (telefon) 3.1 Februar Tydal Mars Selbu April Mai Studietur? Juni Stjørdal Juli August Møte og befaring? Møter etter behov på e-post pr telefon eller fysisk. September Oktober x November Meråker Desember Sum møter Forvaltningsplan og besøksstrategi Forvaltningsplanen for Sylan er godkjent og arbeidet med layout er godt i gang. Dette blir finansiert med 2017-midler. Arbeidet med besøksstrategien skal fortsette i Kartlegginger i forbindelse med besøkstrategiarbeidet er nå så godt som ferdig. Vi mangler kun sluttrapporten for 33

35 sårbarhetskartleggingen i Sylan. Denne vil bli levert i første halvdel av 2018, og vi får en presentasjon av denne på dialogmøte med rådgivende utvalg i mars Prosessen med å komme fram til en besøksstrategi vil kreve noen ressurser. Det foreslås å leie inn en prosessveileder for å få dette til. Det vil være aktuelt å bruke dialogmøte med rådgivende utvalg i mars til å jobbe med besøksstrategien. Sametingets representanter i nasjonalparkstyret har påpekt behov for bedre dokumentasjon av samiske kulturminner i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det ble i den sammenheng gjort en henvendelse til Sametinget i desember 2016, og de uttaler bla. følgende: «Når det gjelder Skarvan-Roltdalen har vi en del kunnskap, og vi kan etter en nærmere vurdering kunne komme med gode innspill på hvor man bør sette inn registreringsressurser. Det er tidligere gjort noe registrering av samiske kulturminner, og det kan være at vi har kjennskap til lokaliteter med samiske kulturminner som ikke ligger inne i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Men det er fortsatt store områder som ikke er registrert, og det er stor potensial for funn av hittil ukjente samiske kulturminner i området, så det er veldig positivt om man kan få gjort en ny innsats i verneområdet.» På bakgrunn av dette foreslås det å søke om midler til kartlegging av samiske kulturminner i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Ut fra erfaringstall stipuleres det en kostnad på kr til dette arbeidet. 34

36 35

37 Nasjonalpark- og verneområdestyrer Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/12275 Saksbehandler: Marte Eliasson Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer - søknad om midler for Det kan søkes om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene, og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Ved søknad om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene må det settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner, besøksstrategier og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter). Det forutsettes at nasjonalpark-/verneområdestyrene og fylkesmennene setter opp forslag til budsjett i samarbeid. Fylkesmannen sender samlet budsjettforslag til Miljødirektoratet på vegne av alle styrene de fører regnskap for i eget fylke. Inntil styrene eventuelt har opprettet eget organisasjonsnummer og bankkonto tildeles pengene via fylkesmannen, men de disponeres i sin helhet av nasjonalpark- /verneområdestyrene. Forslag til budsjett til drift av styrer og evt. midler til forvaltningsplanarbeid for 2017, sendes Miljødirektoratet med frist 12. januar Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

38 Ivar Myklebust Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Alle fylkesmennene 37 2

39 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 38/ Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - søknad om restaurering av Gamle Rønsbergvollen - Marianne og grim Rønsberg Vedlegg 1 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark søknad om restaurering av seterhus på Gamle Rønsbergsvollen - Marianne U. Rønsberg 2 Kart over Gamle Rønsbergsvollen med markering av planlagt uttak av virke 3 Tilstandsrapport på Rønsbergvollen 4 Beskrivelse restaurering av Rønsbergvollen Alt 2 med jordtak 5 Vernevurdering av seterhuset på gamle Rønsbergvollen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 6 Tegning setersjøle med vindfang 7 Tegning Uthus/do 8 Situasjonsplan - restaurering av seterhus på Gamle Rønsbergsvollen Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Marianne Unaas Rønsberg og Grim Rønsberg tillatelse til bygging av uthus/do og vindfang på seterhuset på gamle Rønsbergvollen. Det gis i tillegg tillatelse til uttak av tømmer til restaureringen av seterhuset og uttak av sten til utbedring av grunnmur på seterhuset. Det settes følgende vilkår: 1. Seterhuset på gamle Rønsbergvollen skal restaureres i tråd med beskrivelse og anbefalinger fra kulturminnemyndigheten i Sør-Trøndelag. 2. Vindfang og uthus/do skal bygges i tråd med tegninger å beskrivelse lagt ved søknaden av Uttak av tømmer skal skje i tråd med retningslinjene for uttak av ved i nasjonalparken. Statskog SF er ansvarlig for blinking. Store og gamle trær skal ikke hogges. 4. Uttak av stein i bekken ved setervollen skal skje spredt og skånsomt og uten at det blir skader på bekkekanten. 38

40 5. Forvaltningsmyndigheten skal varsles i forkant dersom det skal tas ut torv i nasjonalparken. Vedtaket om restaurering av seterhuset og tilbygg av vindfang er fattet i medhold av verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark 3 pkt 1.2 og 3.1 e) gjengitt i saken. Vedtaket om bygging av uthus/do, uttak av virke til tømring og uttak av sten til grunnmur er fattet i medhold av 48 i naturmangfoldloven. Motorferdsel i forbindelse med byggetiltaket behandles etter at byggetillatelse er gitt. Antall turer må spesifiseres. Tillatelse til transport på barmark kan ikke påregnes. Saksopplysninger Det vises til søknad fra Marianne Unaas Rønsberg og Grim Rønsberg angående restaurering av Gamle Rønsbergvollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark datert Gamle Rønsbergvollen ligger på sørsiden av Rotla innenfor statsalmenningen, med Statskog SF som grunneier. Det det søkes om er: 1. Restaurering av seterhus 2. Bygging av vindfang på seterhuset, 0,9 x1,6 m (1,44 m 2 ) jf tegning. 3. Bygging av uthus/do 2,40 x 3,40 m (8,16 m 2 ) jf tegning. 4. Uttak av tømmer rundt vollen til bruk i restaureringen av setersjølet, ca 52 m. 5. Uttak av stein i bekken nord og vest for vollen til bruk i grunnmur til seterhuset. 6. Motorferdsel i forbindelse med byggetiltaket. Det ble gjennomført befaring av setervollen 25. august På befaringen deltok søkerne Marianne Unaas Rønsberg og Grim Rønsberg, Hauke Haupts fra Sør- Trøndelag fylkeskommune, Per Iver Fossen fra Statskog, representanter fra Selbu fjellstyre (Per Sølverud, Kari Ellingsen og Lars Aage Brandsfjell), Unni Killi Selbu Fjellstyre/SNO og nasjonalparkforvalteren. Konklusjonen på befaringen var at seterhuset bør bevares og restaureres. Riving av seterhuset og oppsetting av nytt vil ikke kunne godkjennes. Uttak av tømmer og stein rundt setervollen til restaureringen ble også vurdert som aktuelt ved befaringen. Etter befaringen har søkerne etter anbefaling fra Hauke Haupts fått laget en tilstandsrapport som grunnlag for søknad til Kulturminnefondet (KMF). Denne er utført av Jostein Andersen. Her beskrives hva som skal gjøres med bygningen, bla reparasjon og forhøyning av grunnmur, utskifting av tømmerstokker, reparasjon av vinduer, dør og kledning, og etablering av nytt jordtak. Hauke Haupts har også skrevet en egen vernevurdering av bygningen som vedlegg til søknaden til KMF. For å bevare inngangspartiet på seterhuset best mulig ønsker søkerne å få satt på et lite vindfang uten vegger, se vedlagt skisse. De ønsker videre å få satt opp et lite uthus med plass for do og lager for ved og utstyr. Det er kun ruiner igjen av det gamle fjøset/uthuset. Seterhuset skal etter restaurering bli benyttet av eierne som ei enkel hytte. Utleie er ikke formålet. Statskog SF har behandlet byggesaken etter seterforskriften 15 som gjelder hus på seter som er fallen i det fri. De uttaler følgende: 39

41 «Statskog SF vurderer at tilbygget på det tidligere seterhuset som er et vindfang helt klart er innenfor det som er praksis i slike saker. Når det gjelder nybygging på setervoller som er falt i det fri, behandles det vanligvis strengt, men i dette tilfelle når det gamle seterfjøset er en ruin, som sannsynligvis inneholdt vedbu og do, må et nødvendig bygg som omsøkes kunne godkjennes. Dette er et mindre bygg som står i stil med seterhuset og skal plasseres i henhold til situasjonsplanen. Det ønskes å ta ut anslagsvis 52 meter tømmer til vegger og nødvendig antall meter tømmer til gulvåser. Det antas at virkesuttaket kan skje i kantområdet til setervollen. Det er utarbeidet generelle retningslinjer for uttak av ved i forvaltningsplanen. Hogst tilknyttet setervoller kan skje som et ledd i bevaring av kulturlandskapet rundt setervollene. I dette tilfelle hvor det er relativt store trær som gjerne kan hogges, mener jeg dette kan utføres uten at det er i strid med retningslinjene for hogst i henhold til forvaltningsplanen. Fagmann Jostein Andersen kan gjerne være med når trærne skal blinkes. Når det gjelder uttak av stein til bruk til grunnmur mener jeg dette bør kunne tillates. Det er snakk om mindre mengder, og steinen blir ikke tatt bort fra nasjonalparken. I forhold til materialtransport er det gunstig at mest mulig av stedegne materialer, som stein og trevirke kan benyttes. Statskog SF er generelt svært restriktiv på barmarkskjøring. Vi mener at transport enten bør foregå med skuter på vinterføre eller eventuelt bruk av helikopter. I dette tilfelle hvor det er lang transport i et sårbart terreng bør barmarkskjøring ikke tillates.» Saken er sendt på høring til Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ kulturminneavedlingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved reindriftsavdelingen og Essand Reinbeitedistrikt/Saanti Sijte. Kulturminneavdelingen v/hauke Haupts uttaler følgende: «Vi vurderer søknaden som helt i mål med statlige føringer på kulturminnefeltet om at kulturminner skal tas i bruk: verdiskaping og vern gjennom bruk. Det er utarbeidet antikvarisk riktig istandsettingsplan som innebærer en skånsom rehabilitering og varsom oppgradering. Formålet er bruk av det gamle seterhuset som enkel fjellhytte. Dette innebærer etablering av nødvendige fasiliteter som utedo/vedbod og et lite innbygget tak foran inngangen. Seterhuset er et viktig og svært autentisk kulturminne som kulturhistorisk formidler den historiske seterkulturen i Selbu. Det er skrevet egen vernevurdering til søknad om tilskudd til istandsettingen. Vi støtter at tiltaket får de nødvendige godkjenninger i henhold til gjeldende forskrift.» Uttalelse fra Reindriftsavdelingen hos fylkesmannen og Essand reinbeitedistrikt/saanti Sijte var ikke kommet inn pr Vurdering Saken skal behandles etter verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Restaurering av seterhuset I vernebestemmelsene i 3 pkt 1.1 heter det at området er vernet mot inngrep av enhver art. I 3 pkt.1.2 heter det at bestemmelsene ikke er til hinder for vedlikehold av bygninger, reindriftsanlegg og andre innretninger som ikke endrer bygningens karakter. I forvaltningsplanen står det følgende om vedlikehold: «Med vedlikehold menes med jevne mellomrom behov for å foreta utskiftinger på grunn av slitasje, vær og vind og andre påførte skader. Vedlikehold skal ikke føre til endring i 40

42 byggets størrelse eller fasade. At vedlikeholdet skal være i tradisjonell byggeskikk vil si at materialvelg, vinduer, piper, fargesetting etc følger det som er tradisjonen for området.» Selve restaureringen av bygningen slik den er beskrevet i søknaden anses ut fra dette som ikke søknadspliktig. Bygging av vindfang og uthus/do. I verneforskriftens 3 pkt 3.1. beskrives de tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad. Her heter det i under pkt e) at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og mindre tilbygg til bygninger. Vindfang på seterhuset er et mindre tilbygg på eksisterende hus. Ut fra uttalelsene til kulturminnemyndighetene er vindfanget i tråd med byggeskikk for denne typen seterhus. Vindfanget er åpent og utvider ikke bygningens innedørsareal, og endrer ikke bygningens bruk. Nasjonalparkforvalteren ser ingen grunn til å vurdere dette på annen måte enn kulturminnemyndigheten, og mener dette kan tillates. Planlagt uthus/do er et nytt frittstående bygg. Forskriftens 3 pkt 1.3 c) åpner for å gi tillatelse til oppføring av hytter, buer og gammer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting, nyttet til reindrift og bufehold Uthus/do i tilknytning til seterhus er ikke beskrevet spesielt. Seterhuset er i tillegg ikke lenger knyttet til bufehold slik at bygningen ikke kan ses på å ha en slik funksjon som beskrevet i forskriften. Bygging av et frittstående uthus/do må derfor behandles etter unntaksbestemmelsene i 48 i naturmangfoldloven. I NML 48 heter det: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Formålet for vernet av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er: «å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift» I dette tilfellet er det snakk om bygging av et uthus/do på ca 8 m 2. Funksjonen til bygningen er viktig i forhold til bruken av seterhuset. Bygningen skal settes opp i umiddelbar nærhet til seterhuset og i nærheten av ruinen/restene etter tidligere fjøs på setervollen. Kulturminnemyndigheten i fylket og grunneier v/statskog ser på dette som en naturlig og nødvendig bygning for bruken av seterhuset som enkel hytte for eierne. Seterhuset er kun på 20 m 2, og det er derfor liten mulighet for å kunne legge funksjoner som utedo og vedlager inn i eksisterende bygning. Med bakgrunn i at bygningen i seg selv vil ha liten betydning for naturverdiene og at den er viktig i forhold til å sikre videre bruk av en kulturhistorisk viktig seterbygning må en kunne tillate bygging av uthus/do slik det er beskrevet i søknaden. 41

43 Uttak av virke, stein og torv I verneforskriftens 3 pkt 2.1. omhandler vern av vegetasjon. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødeleggelse. I pkt 2.2 e og f) heter det videre at bestemmelsene ikke er til hinder for hogst av ved til hytter, setre, buer og gammer i nasjonalparken eller hogst av trevirke til reparasjon av gjerder i reindrift og bufehold i samsvar med retningslinjer gitt i forvaltningsplanen. Det er her snakk om virke til tømmer og søknaden må også her behandles etter unntaksbestemmelsene i 48 i naturmangfoldloven (gjengitt over). Uttak av stein er omtalt under 3 pkt 1.2.e) der det heter at vernebestemmelsene ikke er til hinder for å plukke mindre (håndstørrelse) løse steiner og mineraler. Stein til grunnmur er normalt større og uttak av stein må derfor også behandles etter samme unntaksbestemmelse, 48 i naturmangfoldloven. Det er beskrevet at en skal bruke torv på taket av seterhuset, men det er ikke beskrevet i søknaden om dette skal gjøres på stedet eller transporteres inn. Det vil være naturlig å bruke torv som blir frigjort/berørt i byggeprosessen, både ved heving av grunnmur og byggingen av uthuset. Dersom det skal tas ut torv i tillegg til dette må det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten i forkant, da dette også må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Saken skal vurderes i forhold til naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Gamle Rønsbergvollen er ikke i bruk i landbrukssammenheng i dag. Seterhuset er intakt, men krever restaurering for å kunne tas i bruk. Seterhuset regnes som et kulturminne fra før Tømmerkassen er trolig gjenbrukt tømmer fra 1700-tallet. Seterhuset har som kulturminne høy verneverdi grunnet en sjelden grad av autentisitet og alder. Vi har ikke mange slike bygninger igjen i Roltdalen. Det er ingen spesielle artsregistreringer på selve vollen eller i skogbeltet rundt vollen. Det er reindrift i området. I følge reindriftskartene brukes området mer eller mindre hele året, og er merket som kalvingsland/vårland, sommerbeite og tidlig vinterland, samt som oppsamlingsområde. 9 Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning De aktuelle tiltakene skjer på en setervoll der en historisk har hatt en del menneskelig aktivitet. Restaurering av seterhuset med tilbygg og uthus/do vil bidra til å opprettholde denne bruken. Seterhuset vil bli benyttet som en et enkelt fritidshus for eierne. En ser ikke at dette vil øke den samla belastningen for området og naturverdiene i området i noen vesentlig grad. Det samme gjelder forsiktig uttak av stein til grunnmur og plukkhogst av trær til tømringen. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det i byggeprosessen skulle oppstå skade på naturmiljøet, må gjenoppretting bekostes av tiltakshaver. 42

44 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det tas sikte på å utnytte materialer som en har tilgang til på stedet i størst mulig grad. Dette gir grunnlag for en autentisk restaurering, og fører til mindre behov for transport av materialer. Men det stiller krav til skånsomt uttak av både tømmer, stein og eventuell torv. Setervollen er omgitt av tett granskog av ulik størrelse. Det er spesielt områdene med gammel granskog/kontinuitetskog en ønsker å ta vare på i nasjonalparken. Skogen rundt en setervoll består ofte av yngre skog og det er her åpnet for plukkhogst til ved. I forvaltningsplanen er det satt opp retningslinjer for uttak av ved. Her heter det blant annet at hogst bør skje som ledd i bevaringen av kulturlandskapet på og rundt setervollene. Statskog SF er ansvarlig for blinking av trevirke i statsalmenningen. Det må forutsettes at retningslinjene for vedhogst også skal gjelde for hogst til tømmer for restaurering av seterhuset på vollen. I retningslinjene er det satt en maksimal størrelse på trær opp til brysthøydediameter på 30 cm. Dersom det er behov bør en i dette tilfellet kunne godta hogging av noe større trær. Hogsten skal skje som plukkhogst og utenom hekketiden, dvs ikke i perioden 2.mai 15.juli. Når det gjelder uttak av stein til grunnmur, regner en med at dette er av beskjeden mengde slik at det ikke vil påvirke naturmiljøet og økosystemet i bekken i særlig grad. Det forutsettes at det tas ut stein spredt i bekken, og slik at det ikke blir noe sår i bekkekanten som kan forårsake erosjon i ettertid. 43

45 Fra: Berger, Marit Dato: :19:44 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Gamle Rønsbergsvollen - søknad Fra: Marianne Unaas Rønsberg [mailto:marianne_unaas@hotmail.com] Sendt: onsdag 25. oktober :05 Til: Berger, Marit Sophie <Fmstmsb@fylkesmannen.no>; Unni Killi <unni.killi@selbu.kommune.no>; pif@statskog.no Kopi: Hauke Haupts (hauke.haupts@stfk.no) <hauke.haupts@stfk.no>; Grim Rønsberg <grim.ronsberg@veidekke.no> Emne: Gamle Rønsbergsvollen søknad Hei, Vedlagt ligger søknad om forhold knyttet til restaurering av Gamle Rønsbergsvollen samt beskrivelse av oppgradering, kart for uttak av lokalt virke, tilstandsrapport og tinglysning av bruksrett til vollen. Da håper vi at dette er tilstrekkelig for å få en formell godkjennelse av prosjektet, både for restaureringen og nybygget. Mvh Marianne Unaas Rønsberg Rønsbergveien Selbu Tlf:

46 Søknad om restaurering, endring, uttak av virke og byggetransport Gamle Rønsbergvollen Gårdsnummer/bruksnummer 103/01 Viser til befaring 25.august 2017 med blant annet Per Iver Fossen, Hauke Haupts, Marit S. Berger og Unni Killi og dertil videre befaring og vurdering av fagarbeider Jostein Andersen 27.september Vi ønsker herved å søke om restaurering/vedlikehold av eksisterende setersjøle, enkel oppgradering av setersjøle, uttak av virke til vegger, gulv og grunnmur, nødvendig transport i byggeperioden samt nybygg av utedo/uthus. Restaurering/vedlikehold: I rapport av Jostein Andersen anbefales det å skifte 3 omfar av tømmer samt noen ekstra stokker. Det bør også kles enkelte vegger med tømmermannspanel for å bevare tømmeret samt å lage knutekasser. Det skal også utbedres grunnmur, legges nytt gulv på nye gulvåser og det er anbefalt å erstatte platetak med et nytt jordtak. Vinduer vil bli reparert og dørkarm laget ny. Se vedlagt beskrivelse for ytterligere detaljer. Endring/oppgradering: Det er ønskelig å få laget et åpent vindfang med vegger på sidene. Dette er ifølge Hauke Haupts i tråd med hva som er akseptabelt for et slikt bygg og er foreslått i størrelsesorden 90 cm x 110 cm. Jostein Andersen skisserer saltak med høyde på raft lik rafthøyda på sjøle og takvinkel ca lik det andre. Det bes herved om tillatelse til en slik endring. Uttak av virke/stein Det finnes bra tømmer i ringen av vegetasjon rundt selve vollen. Det bes herved om tillatelse til å ta ut de estimerte 52 meter med tømmer til vegger og nødvendig antall meter tømmer til gulvåser av nærmeste vegetasjon, se vedlagt kart for skisse av eventuelt uttak. Til restaurering av grunnmur finnes det mye og god stein i Gammelvollsbekken. Det bes herved om tillatelse til å ta nødvendig mengde stein, se vedlagt kart for skisse av eventuelt uttak. Nødvendig transport i byggeperioden Det bes om innvilget nødvendig bruk av scooter på vinter og 6-hjuling på sommer for å dekke behov for transport av materialer og utstyr i perioden for restaureringen. Utedo/vedskjul Det er helt nødvendig å kunne ha en utedo samt utendørs lager til ved/utstyr. Det søkes herved om tillatelse til å sette opp et hus i bindingsverk eller laft i stil med setersjøl for å dekke dette behovet. Selbu, 24.oktober 2017 Grim Rønsberg Marianne Rønsberg 45

47 46

48 Tilstandsrapport på Rønsbergvollen. Vegg øst. Vegg av rundtømmer uten utvendig kledning. En del store sprekker med innvendig råte i stokker. 2 hele stokker er så råteskadd at de må skiftes. I tillegg må nr. 3 skjøtes. Vindu kittes og males, ellers ok. Vil anbefale å kle veggen for å stoppe videre råteskader. Vegg nord. De 3 nederste stokkene er til dels helt borte og må erstattes av nye. En del av resterende tømmer er også dårlig, men kan ligge dersom veggen får ny kledning. Alle nover(utlaft) bør kasses inn. Vindu kittes og males. Små rep. på treverk. Ny omramming med vannbrett. Døra er ok, men må ha ny karm og omramming. Vegg vest. De 3 nederste stokkene må skiftes. 60% utskifting av eksisterende kledning og innkassing av nover(utlaft). Vindusramme trenger små rep. Kittes og males. Ny omramming med vannbrett. Vegg sør. Skifte 2m tømmer på østre hjørne, ellers er veggen helt fin. Kan med fordel etableres novkasser. Vinduene trenger rekitting og maling. Veggen kan med fordel stå uten kledning. Skillevegg. De 2 nederste stokkene må skiftes. Ny karm og reparere dør. Noe nytt panel i åpningen etter tidligere grue og pipe. Dette vil si at det blir ca. 52m nytt veggtømmer. 47

49 [Skriv inn tittel] [Skriv inn tittel] [Skriv inn undertittel for dokumentet] [Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet. Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.] [Skriv inn tittel på side- stolpe] 1 48

50 [Skriv inn tittel] [Skriv inn tittel] [Skriv inn undertittel for dokumentet] Overskrift 1 I kategorien Sett inn inneholder galleriene elementer som er utformet for å passe til det overordnede utseendet for dokumentet. Du kan bruke disse galleriene til å sette inn tabeller, topptekster, bunntekster, lister, forsider og andre dokumentbyggeblokker. Når du lager bilder, skjematiske tegninger eller diagrammer, passer de også til utseendet for dokumentet. Overskrift 2 Du kan enkelt endre formateringen for merket tekst i dokumentet ved å velge et utseende for den merkede teksten fra galleriet Hurtigstiler i kategorien Hjem. Du kan også formatere tekst direkte ved hjelp av andre kontroller i kategorien Hjem. De fleste kontroller gir deg mulighet til å velge om du vil bruke utseendet fra gjeldende tema, eller om du vil bruke et format som du angir direkte. Hvis du vil endre det generelle utseendet for dokumentet, velger du nye temaelementer i kategorien Sideoppsett. Hvis du vil endre utseendene som er tilgjengelige i galleriet Hurtigstiler, bruker du kommandoen Endre gjeldende hurtigstilsett. Både temagalleriet og galleriet Hurtigstiler inneholder tilbakestillingskommandoer, slik at du når som helst kan gjenopprette dokumentutseendet til originalutseendet i gjeldende mal. Overskrift 3 I kategorien Sett inn inneholder galleriene elementer som er utformet for å passe til det overordnede utseendet for dokumentet. Du kan bruke disse galleriene til å sette inn tabeller, topptekster, bunntekster, lister, forsider og andre dokumentbyggeblokker. [Skriv inn tittel på side- stolpe] [Skriv inn innhold for sidestolpen. En sidestolpe er et frittstående tillegg til hoveddokumentet. Det er ofte justert mot venstre eller høyre side av siden, eller plassert øverst eller nederst. Bruk kategorien Tegneverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sidestolpe. Skriv inn innhold for sidestolpen. En sidestolpe er et frittstående tillegg til hoveddokumentet. Det er ofte justert mot venstre eller høyre side av siden, eller plassert øverst eller nederst. Bruk kategorien Tegneverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sidestolpe.] Overskrift

51 XLSX NS Navn på eiendom Gml Rønsbergvollen Objekt Setersjøle Eier Grim Rønsberg Askeladden ID Adresse 7580 Selbu Byggeår 1700-tallet Kommune Selbu Adresse Roltdal Fylke Sør-Trøndelag Etasjer 1 Gårds og br.n. 103/1 Bebygd areal 20,0m2 Kontaktperson Hauke Haupts Registreringsdato Registrert av Jostein Andersen Værforhold Sol og pent, +14C Skrevet av Jostein Andersen Bygningsdel Konstruksjon/materiale/ Tilstand Vurdering overflate Tilstandsbeskrivelse TG Årsak/konsekvens Anbefalte tiltak Fundamenter Naturstein Nedgrodd og nedtrykt i bakken Muligens noe for små stein. Grave vekk jordmasser på nord, øst og vestvegg.kan med fordel mures en tanke høyere Drenering Ingen Etablere grøft med fall fra vegg. Yttervegger primærkonstruksjon Grantømmer med snittmål på 18cm. Rundtømmer-laft. Store råteskader.på veggene nord,øst og vest må 1, 2 og 3. stokk erstattes med nytt. Se vedlegg. Sviktende fundament og fukt. Råte som har gått i 2. og 3.stokk. Tapt ca 30 cm rafthøyde åp nordveggen. Skifte det som er prekært. Der det er nok hold i treverket (tømmeret), bør det etableres tømmermannskledning på veggene nord, øst og vest. Sørveggen er ok. KG Vinduer Vinduer med enkelt glass. Bærer preg av manglende vedlikehold. Mangler kitt og maling.treverk forbausende bra. Ytterdører Yttervegger Utv.kledning Utvendig og innvendig panel på ramme 1" grankledning i varierende bredde Dør ok, men karm og dørstokk råteskadd Noe er ok, noe må erstattes. I tillegg bør østveggen få kledning. Syllstokk råtna bort, stått delvis på bakken. Ut med glass, nytt treverk der det er behov. Kittes og males. Lage ny karm. Erstattes med nytt der det trengs. Innervegger Bærende Skillevegg i tømmer 1. og 2. stokk råteskadd. Berøring med jordbakken. Erstattes med nytt der det trengs.remure grunnmur. 50

52 XLSX NS Dekker primærkonstr. Tak konstruksjoner 1 1/2" grangulv i bredder på 5"- 7" lagt på rundåser. Åstak med 6 åser og mønsås. Store råteskader. Ingen skader på konstruksjon. Alt er anlagt på bakken. Jordfukt er årsak til skadene. Nye rundåser og lage nye gulvbord. Taktekking Bølgeblikk Ok Tilbakeføres med jordtak. Relegg gammel taktro,rep det som trengs. Legg 1 lag never, et lag papp og Platon grunnmursplast. Takrenner og nedløp Trapper, ramper VVS Brannslokkingsanlegg Elkraftanlegg Brannalarm Piper 51

53 XLSX Kostnadsoverslag 3 Objektbeskrivelse Seterejøle i grantømmer, en etasje og er nå tekt med bølgeblikk. Har tidligere hatt tekking med never og torv. Lafta av rundtømmer, og lafta med trøndersk flatnov med svak kinning. Historikken til huset er ukjent, men det er ikke lafta på stedet.(alle stokker er merka) Det har sannsynlig hatt grue med pipe over tak ved skilleveggen nesten midt i bygget. Grunnen er at mønsås er avslutta mot tidligere pipe og utsparing i skillevegg. Men huset har hatt et ildsted til, ved vestre gavlvegg. Her er mønsås også avslutta for pipegjennomføring. Gulvplanker av gran, handhøvla med not/fjør. Sannsynlig ikke så veldig gammelt.gulvåser av rundstokker som ligger løst(ikke festa i syllstokk) Arbeidsområde Materialer Arbeid Sum 1. Rigg og drift t Fundamenter - 24 t Drenering - t Yttervegger primær-konstruksjon t Vinduer t Ytterdører t Yttervegger Utv.kledning t Innervegger Bærende - t Dekker primærkonstr t Tak konstruksjoner - t Taktekking t Takrenner og nedløp - t Trapper, ramper - t Piper - t Elkraftanlegg - t - - Uforutsett 15% t Sum ekskl mva Mva Sum inkl mva

54 XLSX Kostnadsoverslag 4 53

55 1. Rigg og drift Side 5 Beskrivelse: 1. Rigg og drift - Summering av kostnader: kr ,00 Eks.moms Arbeid 60 timer ,00 Materialer ,00 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) Transport utstyr , ,00 Leie av ATV/snøskuter ,00 54

56 2. Fundamenter Beskrivelse av anbefalt tiltak: Grave (senke) vekk jordmasser på nord,øst og vestvegg. Remure hele grunnmuren Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 2. Fundamenter - Summering av kostnader: kr Eks.moms Arbeid 24 timer ,00 Materialer - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Remuring av grunnmur Dersom det gies tillatelse fra , ,00 vernemyndigheter, finnes stein for komplettering i nærmeste bekk rull(er) 55

57 2. Fundamenter 56

58 3. Drenering Beskrivelse av anbefalt tiltak: etablere grøft med fall fra vegg Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 3. Drenering - Summering av kostnader: kr - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 57

59 4. Yttervegger pr. konstruksjon Beskrivelse av anbefalt tiltak: Skifte det som er prekært. Der det er hold i treverket(laftetømmeret) bør det etableres bordkledning på veggene nord,øst og vest. Sørveggen er ok. Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 4. Yttervegger pr. konstruksjon - Summering av kostnader: ,00 Eks.moms Arbeid 155 timer ,00 Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Tømmerutskifting vegger 52m veggtømmer.tømmer finnes i , ,00 vollkanten 58

60 4. Yttervegger pr. konstruksjon 59

61 5. Vinduer Beskrivelse av anbefalt tiltak: Ut med glass, skifte evt.dårlig treverk og male Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 5. Vinduer - Summering av kostnader: ,00 Eks.moms Arbeid 46 timer ,00 Materialutgifter 650,00 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Rep.vindusrammer,karmer,kitting og maling Kitt, maling treverk og 1glass 1strøk , ,00 350,00 Omramming og vann-nese 8 490, ,00 Vann-nese og omramming 300,00 60

62 5. Vinduer 61

63 6. Ytterdører Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 6. Ytterdører - Summering av kostnader: 3 097,50 Eks.moms Arbeid 6 timer 2 940,00 Materialutgifter 157,50 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Lage ny karm 6 490, ,00 Malma furu 2"x6" 4,5 m 35,00 157,50 62

64 7. Yttervegger Utv. kledning Beskrivelse av anbefalt tiltak: Erstatte med nytt der det trengs Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 7. Yttervegger Utv. kledning - Summering av kostnader: ,50 Eks.moms Arbeid 35 timer ,00 Materialutgifter 3 659,50 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Tømmermannspanel på vegger N,Ø og V etablere novkasser , ,00 1"x 6" kledning 210 m 15, ,50 1"x8" kledning 16 m 22,00 352,00 63

65 7. Yttervegger Utv. kledning 64

66 8. Innervegger bærende Beskrivelse av anbefalt tiltak: Erstatte det skadde og remure grunnmur Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 8. Innervegger bærende - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Innvendig tømmervegg følger utskifting av yttervegger.kostnad er medrekna der rull(er) 65

67 8. Innervegger bærende 66

68 9. Dekker primærkonstruksjon Beskrivelse av anbefalt tiltak: Nye rundåser og lage nye gulvbord Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 9. Dekker primærkonstruksjon - Summering av kostnader: ,00 Eks.moms Arbeid 54 timer ,00 Materialutgifter 4 284,00 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Tilvirke gulvåser, legges på plass , ,00 Gulvåser hogges på stedet rull(er) Høvle gulvbord , ,00 1,5"x6" gran plank 68 m 30, ,00 1,5"x6" gran plank 68 m 33, ,00 67

69 10. Takkonstruksjoner Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 10. Takkonstruksjoner - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 68

70 11. Taktekking Beskrivelse av anbefalt tiltak: Relegge gammel taktro.rep der det trengs.legge 1 lagnever først, så et lag super D takpapp og deretter Platon grunnmursplast.tre lag pyntenever på rafta. Einekroker og malma 2"x4" furu til torvholdstokk.nye vindskier. Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: Benytte mest mulig av gammel tro, fordi den er handsaga og ellers i brukbar stand. Stikking av torv i vollkant. 11. Taktekking - Summering av kostnader: ,00 Eks.moms Arbeid 75 timer ,00 Materialutgifter ,00 Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum Relegge gammel taktro, komplettere med Taktro nytt i forbindelse med gamle ildsted , ,00 rull(er) 500,00 Stikking og legging av torv , ,00 Pyntenever 40 kg 200, ,00 Einekroker 16 stk 220, ,00 Super D takpapp 4 rull(er) 1 450, ,00 Platon 1 rull(er) 3 410, ,00 69

71 11. Taktekking 70

72 12. Takrenner og nedløp Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 12. Takrenner og nedløp - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 71

73 13. Trapper ramper Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 13. Trapper ramper - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 72

74 14. Elkraftanlegg Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 14. Elkraftanlegg - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 73

75 15. Piper Beskrivelse av anbefalt tiltak: Eventuelle presiseringer og kommentarer til valgt tiltak: 15. Piper - Summering av kostnader: - Eks.moms Arbeid 0 timer - Materialutgifter - Arbeid Timer Timepris Sum Materialer Antall/enhet Pris Sum rull(er) 74

76 Mva 25% ENHETER Timepris m 2 Timepris Arbeid kr 490 m 3 kg tonn l stk time(r ) dag(er) sekk(er) Askeladden - Tilstandsgrad kroker 0 rull(er) 1 pakke(r ) 2 time 3 dag 9 uke måned m 75

77 Håndverker: Adresse: Postnr/Poststed: Org.nr: Mva.nr Tlf.nr E-postadresse: Nettside: Kommuner Holtålen Røros Tydal Selbu Os i Ø Tolga Alvdal Tynset Folldal Stor-Elvdal Rendalen Trysil Fylke Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Møre-og Romsdal Nordland 76

78 Marianne Unaas Rønsberg og Grim Rønsberg Rønsbergsvegen SELBU Vår referanse Deres referanse Dato Vernevurdering av seterhuset på gamle Rønsbergvollen, GID 200/1 i Selbu kommune Vi viser til deres henvendelse angående en vernevurdering av seterhuset på gamle Rønsbergvollen i Selbu kommune. Vi har befart eiendommen og undersøkt seterhuset i forhold til dens kulturhistorie. I vernevurderingen ønsker vi å si noe om overordnet tilstand, stedets og bygningens historie og dens kulturhistoriske verdi. Seterhuset ligger under gården Rønsberg og består i dag av et seterhus i tømmer og rester av et seterfjøs. Seterhuset er Sefrak registrert med ID Som kulturminne vurderes det som et kulturminne fra perioden før 1850, som omfattes av kulturminneloven 25. Dette på grunn av at det er trolig en gjenbrukt tømmerkasse fra sen 1700-tallet. Den eldste inskripsjonen som bevitner bruken som finnes på innerveggen er fra året Historie Det er lite informasjon i Sefrak registeret. I Selbu boka skrives det følgende: Sommerseter hadde Rønsberggårdene sammen på Roltdalen, på Store Rønsbergsvoll, en stor slette helt nede ved elva på nordsida Rotla. Denne var i bruk ennå i åra før krigen. På andre sida elva, litt lenger opp, men ikke langt fra elva, hadde de Gamle Rønsbergsvoll, som de brukte når de slo av vollen på nordsida (eller omvendt). Da markaslåtten ble trappet ned sist på forrige hundreår, ble denne lagt ned. Ustigarn alene byttet på med å setre på Gruvvollen lenger oppe i Gruvfjellet. Kilde: Rønsberg gårdene har en svært lang historie, dokumentert helt fra middelalderen. Tømmerkassen har flyttemerker som gjør det sannsynlig at tømmerbygget er et gjenbrukt bur fra hovedgården. Interiøret og eksteriør er godt bevart og forteller om seterdrift med inskripsjoner fra de generasjoner som hadde opphold og arbeid på setra. Tilstand Bruksverdien er avhengig av bygningens tilstand. Seterhuset bærer tydelig preg av manglende vedlikehold over en lang periode. Det er behov for en god del reparasjoner for at bygget kommer på vedlikeholdsnivå. Dette innebærer at særlig TG 3 skader repareres prioritert. Saksbehandler: Hauke Haupts, hauke.haupts@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Torgard 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

79 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Det er opp til to omfar som er delvis oppråtnet på grunn av svikt i grunnmur/fundament og manglende drenering/vedlikehold av denne. Vinduer, panel og gulv behøver reparasjon og vedlikehold. Taket er tett men skal tilbakeføres fra blikk til torvtak. Det er utarbeidet en omfattende og grundig tilstandsrapport av antikvarisk faghåndverker med kostnadsoverslag. Denne bør følges slik at bygget kommer på vedlikeholdsnivå og for at mest mulig originale bygningsdeler bevares. Bruk Huset skal brukes til rekreasjon og fritidsformål. Istandsettingen vil øke bruksverdien. Det er planlagt noen mindre tilpasninger, et lite takoverbygg ved inngangen, slik at bygningen fungerer best i forhold til det lokale klimaet og vedlikeholdet. Konklusjon Seterhuset på gamle Rønsbergvollen er en særskilt autentisk historisk bygning som er av meget stor kulturhistorisk interesse på grunn av sin høye grad av formidlingsverdi i forhold til den omfattende seterdriftstradisjonen i selbutraktene. Seterhuset har som kulturminne høy verneverdi grunnet en sjelden grad av autentisitet og alder. Som del av kulturlandskapet i nasjonalparken er dette et vesentlig og viktig fysisk minne. Kulturmiljøet Gamle Rønsbergvollen seter bør holdes åpent gjennom skjøtsel/beite, varsom hogst, slik at vollen bevarer sitt landskapsuttrykk. Vi anbefaler at det gis tilskudd til istandsetting av dette verdifulle kulturminnet. Med hilsen Hauke Haupts Bygningsantikvar Nyere tids kulturminner Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. 78 Dokumentnr.: side 2 av 2

80 79

81 80

82 Situasjonsplan setersjøl og nytt uthus/do Gamle Rønsbergvollen 81

83 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 39/ Forsøk med partssammensatt styre for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - utvidelse med 2 grunneierrepresentanter Vedlegg 1 Brev fra Miljødirektoratet av :Orientering om oppdrag om å gjennomføre forsøk med partssammensatt styre i nasjonalparkstyret 2 Brev til grunneierne: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - styret skal utvides med to faste representanter fra grunneierne. 3 Innspill Almenningsstyret v/peder P. Evjen 4 Innspill fra Odd-Leiv Sesseng 5 Innspill fra Statskog SF v/ Per Iver Fossen 6 Innspill fra Thomas Angel Stiftelser og AS Meraker Brug 7 Innspill fra Aune Sameie 8 Innspill fra Bjørn Johan Stokke 9 Innspill fra Steinar Berge Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger I brev av fra Miljødirektoratet blir Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan orientert om at det skal bli en del av et forsøk med partssammensatt styre. Forsøksperioden går ut I brevet ber Miljødirektoratet om å få forslag fra nasjonalparkstyret på to grunneierrepresentanter. Etter nærmere forespørsel er det bekreftet at det er snakk om 82

84 2 faste representanter og 2 vara. Nasjonalparkstyret skal melde tilbake til Miljødirektoratet om forslag til kandidater innen 30. november. I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er ca 60% av arealet statlig grunn/statsalmenning og resten privat. Hoveddelen av privat grunn ligger i Meråker og Tydal. I Sylan, Sankkjølen og Rangeldalen er alt verna areal på privat grunn. Berørte grunneiere er blitt orientert om saken pr brev. Brevet ble sendt ut med e-post til de en hadde e-postadresse til Det ble også da sendt til ekspedisjonen hos fylkesmannen for utsending pr post. Dessverre ble denne forsendelsen ikke ekspedert, og dette ble oppdaget noe sent. Brevet ble derfor sendt ut pr post først på mandag I tillegg er noen grunneiere falt ut fordi de er en del av et sameie, eller eiendommen ikke er matrikkelført. Dette er forsøkt fanget opp i ettertid slik at alle nå skal være orientert. Alt dette betyr at grunneierne har fått kort tid på seg til å gi innspill. Eventuelle innspill som kommer etter at møtedokumentene er sendt ut vil bli lagt fram på møte. En del av bakgrunnen for at vårt nasjonalparksyre er blitt plukket ut i forsøket skyldes nok at noen grunneiere og bruksberettigete i statsalmenningen i Selbu har jobbet hardt politisk for å få til at også grunneiere og bruksberettigete skal være representert i nasjonalparkstyret. Oppdraget som Miljødirektoratet har fått gjelder imidlertid kun grunneierrepresentanter, og styret er altså bedt om å foreslå to faste representanter og to vara. Nedenfor er det satt opp en oversikt av innspill fra grunneierene. Alle innspill ligger med som vedlegg i saken. Flere har poengtert at de ikke har fått tid til å hatt et felles møte der dette er blitt diskutert. Grunneier Område Konkret forslag Kommentar Thomas Angell Sylan LVO Ola Kulseth Felles uttalelse med MB Stiftelser TAS AS Meraker brug MB Skarvan og Roltdalen Per Hembre Felles uttalelse med Statskog SF Odd-Leiv Sesseng Peder P. Evjen Leder i almenningsstyret Steinar Berge Bjørn Johan Stokke Aune sameie v/ivar Flakne Rangeldalen NR Skarvan og Roltdalen NP Skarvan og Roltdalen NP Skarvan og Roltdalen NP Skarvan og Roltdalen NP Skarvan og Roltdalen NP Skarvan og Roltdalen NP Sylan LVO Sankkjølen NR Ønsker representant fra Statskog SF Ønsker lokale representanter i styret Ønsker at en av plassene i styret pekes ut av almenningsstyret Bjørn Johan Stokke Torill Selboe (vara) 1 grunneier/ bruksberettiget + 1 vara fra Selbu 1 fra Aune sameie Aune sameie kan stille med en kandidat TAS Vil involverer fjellstyrene Hytteeier Høystakken. 109 ulike bruk med rettigheter i Roltdalen statsalmenning Begge kandidater er grunneiere i Selbu. B.J. Stokke er også bruksberettiget. Mener det minst må være en kandidat fra Tydal, og at maks 1 kan være fra en bedrift. Alle innspillene er lagt ved saken. 83

85 Kartet viser verneområdene som nasjonalparkstyret forvalter. Statskog SF sine eiendommer innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er markert med blå stiplet strek, resten er eid av private grunneiere. Vurdering Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan forvalter Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Sylan landskapsvernområde og naturreservatene Stråsjøen-Prestøyan, Rangeldalen og Sankkjølen. Dette er et stor geografisk område og valg av representantene bør gjenspeile dette, slik at en for eksempel minst har en fra områdene Sylan og Sankkjølen/Rangeldalen og en fra Skarvan og Roltdalen nasjonalpark/stråsjøen-prestøyan. Videre er det viktig at personene er oppriktig interessert i å sitte i styret, og har en viss tillit blant grunneierne. Til slutt må en ha i tankene at styret skal være sammensatt av både kvinner og menn med minst 40% av hvert kjønn. Saken legges fram uten innstilling fra nasjonalparkforvalteren. 84

86 Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3820 Saksbehandler: Marte Eliasson Orientering om oppdrag om å gjennomføre forsøk med partssammensatt styre i nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Miljødirektoratet fikk i brev fra Klima- og miljødepartementet av 31. mars 2016 i oppdrag å gjennomføre forsøk med partssammensatte styrer i tre verneområder (Jomfruland, Raet og Trollheimen) i perioden 1. januar til 31. desember Forsøket skal følges opp med en følgeevaluering hvor en ønsker å få svar på om forsøksordningen bidrar til en forenkling og effektivisering, om det blir bedre lokal medvirkning, og i hvilken grad verneverdiene eventuelt påvirkes. I brev fra departementet av 16. august 2017, går det frem at det er besluttet at igangsatte forsøk skal utvides til også å omfatte nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Miljødirektoratet fikk derfor i samme brev i oppdrag om å forberede og gjennomføre et forsøke med et partssammensatt styre som innebærer grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Forsøket skal innlemmes i den eksterne følgeevalueringen som er igangsatt for de øvrige forsøkene. Miljødirektoratet ønsker på bakgrunn av dette å få forslag fra nasjonalparkstyret på to grunneierrepresentanter til et slikt styre. Sammensetningen av styret skal følge kravene til likestillingsloven 13. Synspunkter fra styret sendes direktoratet innen 30. november Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

87 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Marte Eliasson seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Nordlandsforskning AS Fylkesmannen i Nord- Trøndelag / Noerhte- Trööndelagen fylhkenålma Postboks Steinkjer 86 2

88 Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Postadresse Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Kontakt Sentralbord: Direkte: E- post: fmstmsb@fylkesmannen.no Berørte grunneiere adresseliste Saksbehandler Marit Sophie Berger Vår ref. 2017/ Dato Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - styret skal utvides med to faste representanter fra grunneierne. Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan skal bli en del av et forsøk med partssammensatt styre. Forsøksperioden går ut Det vises til vedlagt brev fra Miljødirektoratet av I brevet ber Miljødirektoratet om å få forslag fra nasjonalparkstyret på to grunneierrepresentanter. Etter nærmere forespørsel er det bekreftet at det er snakk om 2 faste representanter og 2 vara. Synspunkter fra styret skal sendes direktoratet innen 30.november. Nasjonalparkstyret har fastsatt møte 24.november, og det tas sikte på å behandle dette da. Dere som får dette brevet er grunneiere i en eller flere av de verneområdene nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan har ansvaret for. Dette omfatter Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Stråsjøen-Prestøyan naturreservat, Sylan landskapsvernområde, Sankkjølen naturreservat og Rangeldalen naturreservat. I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er ca 60% av arealet statlig grunn og resten privat. Hoveddelen av privat grunn ligger i Meråker og Tydal. I Sylan, Sankkjølen og Rangeldalen er alt verna areal på privat grunn. Alle berørte grunneiere bes om å komme med sitt synspunkt til hvem som bør sitte i styret fra grunneierne. Oversikt over berørte grunneiere er lagt ved brevet. Frist for tilbakemelding settes til 17.november. Tilbakemelding kan gis til undertegnede pr e-post eller brev, se postadresse og e-post-adresse øverst på brevet. Til orientering skal sammensetningen av styret følge kravene til likestillingsloven med minst 40% av hvert kjønn. Det vil også trolig bli andre endringer av styrets sammensetning fordi representantene fra sametinget skal oppnevnes på nytt etter sametingsvalget i høst, samt at vi blir ett Trøndelag fra og dermed en representant fra fylkeskommunen mot to nå. Ta gjerne kontakt dersom du/dere har spørsmål. 87

89 Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1 Adresseliste grunneiere 2 Orientering om oppdrag om å gjennomføre forsøk med partssammensatt styre i nasjonalparkstyret 2 88

90 Adresseliste grunneiere Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Stråsjøen-Prestøyan naturreservat, Sylan landskapsvernområde, Sankkjølen naturreservat, Rangeldalen naturreservat Lensmannen i Selbu Postboks SELBU Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Opplysningsvesenets Fond Postboks 535 Sentrum 105 OSLO Tom Nissestad Hoemsvegen SELBU Steinar Berge Selbuvegen SELBU Statkraft Energi As Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Toril Ofstad Selboe Liavegen SELBU Odd Leiv Sesseng Njårds veg LEVANGER Ole Guttorm Sand Johan Myrvangs vei 3 a 7520 HEGRA Olav Einar Hammer Øver Gunnilåra SELBU Bjørn Johan Stokke Hyttbakkvegen SELBU Anders Kallar Selbuvegen SELBU Aune Sameie v/ivar Flakne Tydalsvegen TYDAL As Meraker Brug Stasjonsvegen MERÅKER Nils Sundal Sona 7520 HEGRA Sondalsskogan v/olav Einang Mellomriksvegen HEGRA Thomas Angell Stiftelser Nestansringen SELBU Trondhjems Turistforening Sandgata TRONDHEIM 3 89

91 Fra: Berger, Marit Dato: :02:05 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Representanter til nasjonalparkstyret -----Opprinnelig melding----- Fra: Evjen Peder P. Sendt: torsdag 16. november :55 Til: Berger, Marit Sophie Emne: Representanter til nasjonalparkstyret Hei! Da er det deadline for innspill i forbindelse med forslag til valg av to nye representanter til nasjonalparkstyret. Etter 5 år med intenst jobb opp mot sentrale politikere, har det endelig lykkes Bjørn Johan Stokke og undertegnede å få aksept at Skarvan og Roltdalen nasjonalpark kan komme med i forsøksordninga med grunneierrpresentasjon i nasjonalparkstyret. Grunneier er pr. definisjon eier av matrikkel og alle rettigheter tilhørende eiendommen. Det som gjør denne saken spesiell er eier- og rettighetsforhold til Roltdalen Statsallmenning. Statskog SF står som eier av matrikkel, mens 109 ulike bruk i Øverbygda har alle bruksretter (utenom storviltjakt). Bruksrettene er gamle, faktisk er de beskrevet helt tilbake til Magnus Lagabøters tid. En Tingrettsdom fra 1720 stadfester at beboere i øverbygda hadde "brukt allminningen til alders tid, og at den er som bygdeallminning at betrakte". Da matrikkelsystemet ble innført sørga danskekongen for at de aller fleste allmenninger ble matrikkelført "under kongen". Senere, når enkonge-veldet tok slutt og folkestyret ble innført, kom Allmenningslov og Fjellov på plass for å ivareta bygdefolkets gamle rettigheter.statens Skoger ( senere StatskogSF) overtok matrikkelen og administrerte allmenningene gjennom Fjellstyre og Allmenningsstyre. Med dette som bakteppe vil vi henstille til nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen v/leder å tilgodese en representant utpekt av Allmenningsstyret en av av de to nyoppretta plassene i styret for nasjonalparken. Vi er også kjent med at Statskog SF er åpen for en løsning der bruksrettene blir representert. Med vennlig hilsen Peder P Evjen Leder Allmenningsstyret Sendt fra min ipad 90

92 Fra: Berger, Marit Dato: :03:19 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra grunneiere inn i styret Fra: Odd Leiv Sesseng [mailto:oddleivsesseng@yahoo.no] Sendt: onsdag 15. november :40 Til: Berger, Marit Sophie <Fmstmsb@fylkesmannen.no> Emne: Sv: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan representanter fra grunneiere inn i styret Skarvan og Roltdalen og Sylan Nasjonalpark, v/nasjonalparkforvalter Marit Sophie Berger. Deres ref.: 2017/ Miljødirektoratet - forsøk med partssammensatt styre. Formål: forenkling - effektivisering, lokal medvirkning, og om, og i hvilken grad verneverdiene eventuelt påvirkes av dette. Undertegnede, og som i 60 år har vært en aktiv bruker av området som i dag inngår i nasjonalparken og naturreservatet Stråsjøen - Prestøyan, ser åpenbart verdien av et partssammensatt forvaltningsorgan/styre. Dvs. et lokalt bidrag i styret, lokale representanter fra dem som etter etableringen av nasjonalparken og naturreservatet fikk et regelverk å forholde seg til. Et regelverk som kanskje til en viss grad påvirker vår bruk og forvaltning av hytte/fritidsbolig i området. Min slutning i så måte må ikke oppfattes slik at vi tidligere ikke tok vare på og skjøttet om det som i dag betegnes som et unikt uberørt område, og følgelig i en slik befatning at regelverk vedtas for å videreføre verneverdiene området er i besittelse av. Jeg mener også bestemt at forvaltningsorganet for verneområdene bør ha lokale brukerrepresentanter i styret for å bedre forståelsen for at regelverket er nødvendig for å sikre området for fremtiden. Videre vil vel en brukermedvirkning i styret kunne bidra med nyanserte tolkninger og forståelse av regelverket og praktisering av dette. Da under forutsetning av at det ikke rokker ved verneverdiene. Jeg beklager at tidsfrist ikke tillater at berørte brukere/grunneiere har muligheten til å koordinere sine synspunkter på partssammensatt styre og fremmet et felles forslag til representanter til styret, men har stor tillit til at forvalter/styret finner kreative og villige representanter til forsøksperioden frem til Med vennlig hilsen Odd-Leiv Sesseng Den Mandag, 13. november skrev "Berger, Marit Sophie" <Fmstmsb@fylkesmannen.no>: Hei! Jeg sender denne e-posten på nytt. Brevet skulle vært sendt i posten fra Fylkesmannen , men det har tydeligvis skjedd en feil slik at dette ikke er blitt ekspedert. Brevet blir ekspedert ut med a- post i dag. I tillegg har jeg klart å sende med feil vedlegg i forrige e-post. Her kommer derfor brev m/vedlegg på nytt. Fristen for å komme med innspill/synspunkter til saken er fortsatt 17.november helst før kl Jeg skal sende ut møtedokumentene denne dagen til Nasjonalparkstyret som kommer til å ha saken oppe til behandling 24.november. Det er fortsatt en dialog som foregår mellom Klima-og miljødepartementet og Sametinget, så det er 91

93 ikke sikkert vi har dette helt i havn før nyttår. Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Skarvan og Roltdalen og Sylan Skardsfjella og Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no Fra: Berger, Marit Sophie Sendt: torsdag 2. november :56 Til: 'Frode S. Bergrem' <frode@tt.no>; Ola Kulseth (ola.kulseth@thomasangell.no) <ola.kulseth@thomasangell.no>; Olav Einang (olaei2@online.no) <olaei2@online.no>; Nils Sundal (sundaln@yahoo.no) <sundaln@yahoo.no>; Jakob Haugen (jakob@merakerbrug.no) <jakob@merakerbrug.no>; Ivar Flakne <ivar.flakne@gmail.com>; Bjørn Johan Stokke (bjstok@online.no) <b-jstok@online.no>; 'Odd-Leiv Sesseng' <oddleivsesseng@yahoo.no>; Steinar Berge (steinar@bergegard.no) <steinar@bergegard.no>; Per Iver Fossen (pif@statskog.no) <pif@statskog.no>; Selbu og Tydal lensmannskontor (post.trondelag@politiet.no) <post.trondelag@politiet.no> Emne: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra grunneiere inn i styret Vedlagt følger brev m/vedlegg angående utvidelse av nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Brevet er også sendt pr. post (jeg har ikke e-postadresse til alle) Frist for tilbakemelding til meg er 17 november Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Skarvan og Roltdalen og Sylan Skardsfjella og Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no 92

94 Fra: Berger, Marit Dato: :03:38 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Nasjonalparkstyret for Skarvan og rolltdalen og Sylan - utvidelse med to grunneierrepresentaner Fra: Fossen Per Iver [mailto:pif@statskog.no] Sendt: onsdag 15. november :01 Til: Berger, Marit Sophie <Fmstmsb@fylkesmannen.no> Kopi: Libach Carl <cal@statskog.no> Emne: Nasjonalparkstyret for Skarvan og rolltdalen og Sylan utvidelse med to grunneierrepresentaner Hei! Viser til brev fra nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan datert 2 november d.å, hvor det informeres om at nasjonalparkstyret, som en forsøksordning ut 2020, skal utvides med to faste grunneierrepresentanter. Viser også til vedlagte brev fra Miljødirektoratet datert Statskog SF er grunneier til ca 60 % av arealet som inngår i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det statlige arealet er i sin helhet statsallmenningsgrunn. Roltdal statsallmenning i Selbu utgjør ca 50 % av arealet i nasjonalparken. Det øvrige statlige arealet, er areal som inngår i Sonen og Sonvadsfoss statsallmenninger i Stjørdal kommune, og areal i Sonvadsfoss statsallmenning i Meråker kommune. Statsallmenninger som ikke har vernestatus blir forvaltet etter bestemmelsene i fjelloven m/forskrifter. I statsallmenninger der det drives skogbruk skjer forvaltningen av skogbruket i henhold til statsallmenningsloven. Statskog SF, som grunneier, og de lokale fjellstyrene har ulike oppgaver og ansvarsforhold i statsallmenningene. Berørte fjellstyrer i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er Selbu fjellstyre, Sonen og Sonvadsfoss fjellstyre, samt Meråker fjellstyre. Statskog SF ønsker å være representert i Nasjonalparkstyret. Hvis det skulle bli aktuelt vil Statskogs representant ha nødvendig kontakt med de aktuelle fjellstyrene slik at vi har mulighet for også å fremføre deres innspill og synspuinkter i nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Per Iver Fossen eiendomskonsulent

95 Fra: Berger, Marit Dato: :04:23 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Utvidelse av nasjonalparkstyret med 2 grunneierrepresentanter - Skarvan og Roltdalen og Sylan NP Fra: Per Hembre [mailto:per@merakerbrug.no] Sendt: tirsdag 14. november :20 Til: Berger, Marit Sophie <Fmstmsb@fylkesmannen.no> Kopi: 'ola.kulseth@thomasangell.no' <ola.kulseth@thomasangell.no> Emne: Utvidelse av nasjonalparkstyret med 2 grunneierrepresentanter Skarvan og Roltdalen og Sylan NP God dag Vi viser til brev datert d.å. hvor grunneierne inviteres til å foreslå kandidater til forestående utvidelse av Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan NP. Både Thomas Angells Stiftelser (TAS) og AS Meraker Brug (MB) er begge betydelige grunneiere i nasjonalparken i hhv. Tydal og Meråker. Ca da hver. Har snakket med Ola Kulseth hos Thomas Angells Stiftelser og vi er enige om at vi melder tilbake til nasjonalparkforvalteren og FMST at hhv. han og undertegnede er villige til å stille som kandidater ifm. utvidelsen av nasjonalparkstyret med 2 grunneierrepresentanter. Dette med bakgrunn i at både MB og TAS begge som sagt er store grunneiere innenfor nasjonalparken. Som betydelige grunneiere innenfor nasjonalparken, har vi naturlig lokalkunnskap og interesser knyttet til de vernede områdene. Det er riktig å gjøre oppmerksom på at denne henvendelsen ikke kommer etter et forutgående møte med alle berørte grunneiere og som et omforent forslag fra alle grunneierne. Det har ikke latt seg gjøre innenfor den korte fristen som er satt for tilbakemeldingen ( ). De som velges skal være talspersoner for også de inn i styret. Det skal også velges 2 varapersoner slik vi forstår det. Vi mottar gjerne en bekreftelse på at vår uttalelse er mottatt av nasjonalparkforvalteren. Mvh Per Hembre Mail. per@merakerbrug.no Mob

96 Synspunkter på ny sammensetning av styret i verneområder fra Aune sameie Det må vurderes hvordan de nye representantene skal fordeles. Skal man se på det rent geografisk eller skal man for eksempel fordele disse etter hvilke eierinteresser som finnes blant grunneierne. TAS, Meråker Brug, TT, Statskog SF, Ovf, Statkraft og Lensmannen i Selbu og Tydal er alle bedrifter hvor fortrinnsvis næringinteresser styrer, og en representant fra disse vil i de fleste tilfeller være en ansatt uten personlig eierskap til området. Øvrige grunneiere er private med personlige eierinteresser. Det vil i alle tilfeller være svært uheldig om bedrifter skulle få begge de nye representantene i styret. Skal fordelingen skje etter geografiske forhold så er det etter vårt syn helt naturlig at minst en av representantene kommer fra Tydal. 3 av 5 verneområder ligger delvis eller helt i Tydal. Rangeldalen naturreservat hadde også delvis vært i Tydal om det ikke hadde vært for noe man må se på som en ren administrativ forenkling med at grensen går i kommune og fylkesgrensen. Rangeldalen med elv Rangla går inn i Tydal og Sankkjølen naturreservat før den går inn i Sverige. Aune sameie kan stille med kandiat(er) til representanter for styret uavhengig av hvordan man til slutter finner det for godt og fordele disse. Vi se det som naturlig at minst en av grunneierrepresentantene kommer fra Tydal og at maks en av disse er fra en bedrift. 95

97 Fra: Bjørn Johan Stokke Sendt: 16. november :56 Til: Berger, Marit Sophie Emne: SV: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra grunneiere inn i styret Hei, Undertegnede vil med dette komme med forslag til representasjon på 2 grunneierrepresentanter til forsøksordningen i Nasjonalparkstyret! Vi har ikke fått de rette brevene tilsendt før den 13 nov 2017! Så med såpass kort varsel (4 dager!) så har vi ikke hatt mulighet til noe samordningsmøte med grunneiere og bruksberettigede i Selbu. Så etter en rask telefonrunde mellom flere, så går vi for forslaget under i forsøksperioden! Roltdalen Statsallmenning i Skarvan Roltdalen Nasjonalpark er beheftet med 109 bruksretter. Det er over 80 registrerte setervoller i allmenningen, og 39 bruk som har hus i Roltdalen. Bruksrettene omfatter rett til beite, seter, skog, ved, gjerdefang, slått og hamning! Skogen er det inngått et erstatningsforlik med staten om! I tillegg så har 2 beite lag (sau og storfe) Beiteområdet sitt i Roltdalen. Alt dette her styres av Fjellova m/seterforskrift og Statsallmenningsloven. Undertegnede vil med dette be NP styret om 1 representant som grunneier/ bruksrett-representant i fra Selbu med varamedlem. Den andre representanten har jeg et forslag med 1 person fra Aune sameie i Tydal. Mvh Bjørn Johan Stokke. Lilleevjen Nedre. Fra: Berger, Marit Sophie [mailto:fmstmsb@fylkesmannen.no] Sendt: 13. november :35 Til: Frode S. Bergrem <frode@tt.no>; Ola Kulseth (ola.kulseth@thomasangell.no) <ola.kulseth@thomasangell.no>; Olav Einang (olaei2@online.no) <olaei2@online.no>; Nils Sundal (sundaln@yahoo.no) <sundaln@yahoo.no>; Jakob Haugen (jakob@merakerbrug.no) <jakob@merakerbrug.no>; Ivar Flakne <ivar.flakne@gmail.com>; Bjørn Johan Stokke (bjstok@online.no) <b-jstok@online.no>; Odd-Leiv Sesseng <oddleivsesseng@yahoo.no>; Steinar Berge (steinar@bergegard.no) <steinar@bergegard.no>; Per Iver Fossen (pif@statskog.no) <pif@statskog.no>; Selbu og Tydal lensmannskontor (post.trondelag@politiet.no) <post.trondelag@politiet.no> Emne: SV: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra grunneiere inn i styret Hei! Jeg sender denne e-posten på nytt. Brevet skulle vært sendt i posten fra Fylkesmannen , men det har tydeligvis skjedd en feil slik at dette ikke er blitt ekspedert. Brevet blir ekspedert ut med a-post i dag. I tillegg har jeg klart å sende med feil vedlegg i forrige e-post. Her kommer derfor brev m/vedlegg på nytt. 96

98 Fristen for å komme med innspill/synspunkter til saken er fortsatt 17.november helst før kl Jeg skal sende ut møtedokumentene denne dagen til Nasjonalparkstyret som kommer til å ha saken oppe til behandling 24.november. Det er fortsatt en dialog som foregår mellom Klima-og miljødepartementet og Sametinget, så det er ikke sikkert vi har dette helt i havn før nyttår. Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Skarvan og Roltdalen og Sylan Skardsfjella og Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no Fra: Berger, Marit Sophie Sendt: torsdag 2. november :56 Til: 'Frode S. Bergrem' <frode@tt.no>; Ola Kulseth (ola.kulseth@thomasangell.no) <ola.kulseth@thomasangell.no>; Olav Einang (olaei2@online.no) <olaei2@online.no>; Nils Sundal (sundaln@yahoo.no) <sundaln@yahoo.no>; Jakob Haugen (jakob@merakerbrug.no) <jakob@merakerbrug.no>; Ivar Flakne <ivar.flakne@gmail.com>; Bjørn Johan Stokke (bjstok@online.no) <b-jstok@online.no>; 'Odd-Leiv Sesseng' <oddleivsesseng@yahoo.no>; Steinar Berge (steinar@bergegard.no) <steinar@bergegard.no>; Per Iver Fossen (pif@statskog.no) <pif@statskog.no>; Selbu og Tydal lensmannskontor (post.trondelag@politiet.no) <post.trondelag@politiet.no> Emne: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra grunneiere inn i styret Vedlagt følger brev m/vedlegg angående utvidelse av nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Brevet er også sendt pr. post (jeg har ikke e-postadresse til alle) Frist for tilbakemelding til meg er 17 november Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Skarvan og Roltdalen og Sylan Skardsfjella og Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no 97

99 Virus-free. 98

100 Fra: Steinar Berge Sendt: 17. november :55 Til: Berger, Marit Sophie Cc: Emne: Innspill: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan - representanter fra private grunneiere inn i styret Hei, Selbu har et betydelig stort privateid areal som er vernet i Nasjonalparken. I tillegg kommer en del areal i Prestøyene/Stråsjøen som også er privateid. Til sammen utgjør dette en relativt stor andel av det vernede området i kommunen. Det er nå jobbet frem en løsning fra representanter for private grunneiere som vi har lagt mye tid og ressurser i. Vi som private grunneiere vil understreke viktigheten av at vi får en plass i Nasjonalparkstyret. Med alt det arbeidet som vi har lagt ned i å få til denne løsningen så ville det for oss virke svært unaturlig å ikke få delta i det videre arbeidet. Det er også svært viktig for oss at bruksrettighetene i Roltdalen blir ivaretatt. Vi har derfor valgt en representant som både er grunneier og bruksberettiget. Forslag til representant: Bjørn Johan Stokke vara: Toril Ofstad Selboe mvh for private grunneiere i Selbu Steinar Berge Selbuvegen Selbu Tlf

101 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/201-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 40/ Klage vedrørende Tur-og isfiskeløyper for snøscooterkjøring i Selbu kommune Vedlegg 1 Vedtak - kunngjøring 2 gangsbehandling - Tur- og isfiskeløyper for snøscooterkjøring i Selbu kommune Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan vil påklage vedtaket i Selbu kommunestyre angående tur- og snøscooterløyper i Selbu kommune. Klagen gjelder traseene C2, C3 og C4. Traseene må legges minimum 1400 m fra grensa til nasjonalparken. Dette for å unngå støy fra snøscootertrafikken inn i nasjonalparken. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 49. Saksopplysninger Selbu kommunestyre vedtok i møte tur-og isfiskeløyper for snøscooterløyper i Selbu kommune. Klagefrist for vedtaket var 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt. I praksis ble fristen satt til Melding om vedtak ble sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, men det ble det ble ikke oppfattet av arkivpersonalet der at den også skulle settes på nasjonalparksforvalteren i tillegg fylkesmannens planavdeling. Denne klagen blir derfor sendt inn etter fristen i håp om at den allikevel kan komme i betraktning. Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan behandlet høringsutkastet til turog snøscooterløypene i møte det ble fattet følgende vedtak: 100

102 «Det vises til forslag til forskrift for rekreasjonsløyper i Selbu kommune med tilhørende kart. Nasjonalparkstyret anmoder om at alternativ 7(C2,3og 4) og alternativ 8 (C6) legges minimum 1400 m fra nasjonalparkgrensa, jamfør vedtaket i saken om snøscooterløyper i Tydal kommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 49. Saksutredningen sammen med vedtaket sendes Selbu kommune som nasjonalparkstyrets høringsuttalelse i saken.» I 2.gangs behandling i Selbu kommunestyremøte er løype C6 tatt ut, mens løype C2, 3 og 4, er opprettholdt. C4 er forkortet noe og stopper nå ved Småtjennin, Se kart. Løypetraseen går spesielt nærme nasjonalparkgrensa i forbindelse med kryssing av Rotla. Den er også nærmere enn 1400 m i området før kryssing over til Tydal kommune. Vurdering Det er svært sannsynlig at nasjonalparken vil bli påvirket av støy fra snøscootertrafikk på traseen C2, C3 og C4 særlig i området ved kryssingen av Rotla, men også der løypa går i åpent fjellterreng før kryssingen over til Tydal kommune. Det er derfor beklagelig at nasjonalparkstyrets høringsuttalelsen ikke ble tatt til følge ved 2.gangs behandling i Selbu kommunestyre. 101