EnergiRike. Kraftoverskudd mot 2020 gir Norge HANDLINGSROM MAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EnergiRike. Kraftoverskudd mot 2020 gir Norge HANDLINGSROM MAGASINET"

Transkript

1 EnergiRike Nr 5, august 2013 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden Kraftoverskudd mot 2020 gir Norge HANDLINGSROM Satsing på fornybar energi og gir Norge kraftoverskudd fram mot Utbygging av vannkraft, samt satsing på vind, gir et handlingsrom for nasjonen og norsk industri. Hva kan vi bruke dette handlingsrommet til? Det er temaet på EnergiRike Konferansen i Haugesund 6. og 7. august. Bildet viser utbyggingen av den store vindmølleparken på Fitjar. Foto: Odd-Atle Urvik 1

2 Energilandet Etter mange år med vekslende produksjon av vannkraft, hvor vi til og med har vært i manko for nasjonal produsert kraft, tyder alle solemerker og scenarier på at vi som en følge av to EU-direktiver, vil ha et overskudd av elektrisk kraft i En rapport fra Statistisk Sentral Byrå (SSB) har anslått at samspillet mellom større produksjon og bedre energiøkonomisering samtidig, vil føre til at Norge i 2020 vil ha et produksjonspotensial for el-kraft som er mellom 22 og 34 TWh større enn forbruket. Årets EnergiRike Konferanse diskuterer blant annet hva denne krafta kan brukes til. Problemstillingen er i aller høyeste grad aktuell for EnergiRikes medlemmer det være seg kraftprodusenter som storforbrukere eller kraftforedlere og tilgrensende aktiviteter. Overskudd av en vare medfører i regelen et press på prisene. Det vil redusere eiernes utbytte. Eierne er stort sett kommuner, fylker og stat. Og kraftselskapene vil få mindre armslag til å fornye seg, og dermed benytte ressurser til nyskapning verdiskapning til gode for oss alle. I stedet for å selge strøm på billigsalg, kan det skapes større behov og etterspørsel ved for eksempel å øke investeringer i: kraftintensiv og kraftforedlende industri, fornybar elkraft som innsats gir de mest miljøvennlige løsninger. elektrifisering av installasjonene på norsk sokkel. Kan erstatte dagens lite effektive gasskraftverk på sokkelen. flere kabler for kraftutveksling til utlandet. Norsk vannkraft kan dermed bli et grønt batteri for Europa. Kraftoverskuddet diskuteres hos oss, mens verden omkring oss er opptatt av den totale energiforsyningen. I Norge bruker vi i dag ca 125 TWh med elektrisk kraft totalt. Det er nok til å forsyne 6,2 millioner husstander basert på at en norsk husstand i gjennomsnitt bruker ca kilowattimer i året. I tillegg bruker vi omtrent samme energimengden fra andre kilder, i hovedsak olje. Til sammenligning er Tysklands energiforbruk totalt 3800 TWh, hvorav elkraft bare representerer 545 TWh. Tilsvarende tall for hele EU er et energiforbruk på TWh, hvorav 3100 er elektrisitet. Mens forholdet mellom forbruk av elkraft og annen energi i Norge er omtrent 50/50, er forholdet i resten av Europa 1/7. Elektrisitet utgjør kun en sjuendepart av Europas totale energiforbruk. Denne elektrisiteten er på langt nær basert på fornybare kilder. Norge er en energigigant, og vår eksport av energi er i all hovedsak i form av olje og naturgass. Vannkraft vår kan nesten beskrives som en dråpe i havet i forhold til den totale energieksporten vår. Om vår totale produksjonen av vannkraft på 125 TWh hadde gått til husholdninger, ville vi dekket om lag 6,2 millioner husstander basert på det gjennomsnittlige strømforbruket i norske hjem. Om vi tenker oss at all energi vi produserer og eksporterer ble omdannet til elektrisk kraft, ville det til sammenligning kunne forsynt over 100 millioner husstander. Ganget opp med antall familiemedlemmer i en europeisk husstand kan Norge langt på vei forsyne hele Europa. I Norge bruker vi nær 100 % av vannkraften vår selv, mens vi kun bruker 10 % av oljeproduksjonen og enda mindre av gassproduksjonen vår innenlands. I diskusjonen om anvendelse av overskuddskraften kan det være rimelig å minne om at hvis den i sin helhet eksporteres, så vil vår eksport av annen energi - olje og gass være ganger større enn eksport av vannkraft. Ja - vi er sannelig energirike. Det er opp til oss å utnytte dette til verdiskapning for hele nasjonen. Lars A. Myhre styreleder EnergiRike 2

3 Hva er EnergiRike? EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. LO-lederen til EnergiRike xx Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen kommer til EnergiRike Konferansen i Haugesund. (Foto: Trond Isaksen) Den nyvalgte LO-lederen Gerd Kristiansen kommer til Energi- Rike Konferansen. Hun skal ta for seg temaet Hvordan skal kaka deles basert på den forventede verdiskapningen innen energi- og industriproduksjonen i Norge. Prosjektgruppe Redaktør Prosjektleder Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Prosjektleder Harald Rasmussen Grafisk design EnergiRike MAGASINET Nr 5, august 2013 Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med DHR Reklamebyrå. Odd-Atle Urvik Annonsesalg Jan Åge Matland Opplag: Trykk: Nils Sund AS Annonsepriser: Helside: ,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- Karoline Vedøy Annonsesalg Alf Wold 241 MILJØMERKET Trykksak 852 Bedriftsprofil: Helside: ,- Innhold Milliardinvestering i fornybar kraft 4-5 Energi Norge vil sette ny kraft i arbeid 6-7 Offshorekompetanse i vinden 8-9 Norsk Industri slipper ut mindre EnergiRike sammarbeidet viktig for UiB 12 Bellona vil ha mer vindkraft Spennende industriutvikling i Tyssedal Vi besøker vindparken på Fitjar Nei til strøm fra land i Nordsjøen Studentforum utredet selvforsynte bydeler Optimistisk Hydrosjef om fremtiden Klimakrise - hva gjør norsk industri? Søkelys på EUs energipolitikk 32 Skoleelever utreder gasskraft på Kårstø 34 3

4 Milliardinvestering i fornybar kraft I årene fram mot 2020 skal Haugaland Kraft investere rundt en milliard kroner i ny fornybar energi som vi vil kunne få grønne sertifikater for. Rundt 700 millioner kroner av dette investeres i fornyelse av kraftproduksjonsanlegget i Litledalen i Etnefjellene, mens de resterende 300 millionene skal brukes til å bygge småkraftverk. Det er administrerende direktør Olav Linga som sier dette til EnergiRike Magasinet. Av: Odd-Atle Urvik Tekst og bilder Haugaland Kraft er en stor kraftprodusent. I tillegg til det selskapet produserer selv på anlegget i Litledalen og småkraftverkene de eier, eier de også 40,5 % av Sunnhordland Kraftlag (SKL) og 2,54 % av Ulla Førreanleggene. Selv om prosenttallene er små, representerer denne eierposten i Ulla Førre formidable kraftmengder magasinert i Norges største kunstige innsjø, Blåsjø. Anlegget i Etne nærmer seg 100 år, og selv om det har vært modernisert opp gjennom årene, skal det gjennomgå en omfattende fornyelse. Vårt styre har tatt en prinsippbeslutning om å bygge ut, men når detaljerte planer er utarbeidet skal det tas en endelig investeringsbeslutning, sier Linga. Han forteller planen er å rive selve kraftstasjonen i Litledalen, samt de utvendige rørgatene. Hele anlegget blir flyttet inn i fjellet, der det skal installeres nye turbiner. De gamle dammene skal også forsterkes. Hensikten er ikke bare å øke den totale produksjonen. Med større turbiner vil vi også kunne produsere mer strøm pr. time. Det setter oss i stand til å levere mer strøm når etterspørselen er stor og prisene derfor er høye, sier han. Haster For Haugaland Kraft er det viktig at utbyggingen skjer hurtig. Årsaken er at den som bygger ut ny fornybar energi fram til 2020, vil få tildelt grønne sertifikater. Dette er verdipapirer som er omsettbare, slik at det i realiteten er tale om subsidiering. Hensikten er å stimulere til øket utbygging av fornybar energi. Det er ikke noe som tyder på et denne ordningen vil gjelde etter Det å bygge ut småkraftverk er viktig, og Haugaland Kraft har hatt fokus på dette de siste 10 årene. Dette har så langt resultert i 4 del- eller heleide anlegg, og flere vil komme. Småkraftverk Vi har som mål å bygge ut minst et småkraftverk hvert eneste år fram til Satsingen har en total investeringsramme på ca. 300 millioner kroner. Også denne kraften vil komme inn under ordningen med grønne sertifikater. Haugaland Kraft vil rive kraftstasjonen og rørgatene i Litledalen, og i stedet bygge et moderne produksjonsanlegg inne i fjellet. 4

5 Vi grønnmaler din virksomhet gjennom: Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Haugaland Kraft vil ha grønne sertifikater, og skal investere en milliard i ny fornybar VÅR energi EKSPERTISE framover mot HJELPER 2020, sier administrerende DEG TIL Å: direktør Olav Linga. I tillegg til småkraftverk bygges det også ut en rekke mikrokraftverk i Redusere privat regi. energi- Disse og anleggene avfallskostnadene har ikke dammer som samler opp vannet, men produserer strøm når det regner. For oss har det ikke vært aktuelt å satse på dette da det blir Ta miljøansvar og dokumentere resultater for dyrt å bygge ut på denne måten. Men grunneiere som har vannfall på eiendommen bygger ofet vannkraftverket med mye egeninnsats. De leverer gjerne Få økt strømmen kostnadskontroll de produserer til oss for videresalg, sier Linga. Bruke markedskrefter, Avventende på tilskuddsordninger vind og lovverk Vi har vært involvert i planer om vindmølleparker offshore, men det er vanskelig å få lønnsomhet i disse prosjektene slik rammebetingelsene Øke produktiviteten er i Norge. Det gjennom ser ut til at bedre britiske inneklima myndigheter legger tingene mer til rette, og subsidierer vindkraft på en måte som gjør det mulig å bygge Grønnmale ut svære din vindmølleparker virksomhet offshore, sier Linga, som også peker på at de fleste eksperter tror vi kommer til å få et kraftoverskudd i Norge i årene framover. - Når det er for mye av en vare går prisene ned. Derfor kan det for oss som kraftprodusenter være gunstig å få øket etterspørsel. En mulighet er at norsk industri kan bruke mer strøm og eksportere metaller. En annen mulighet er elektrifisering av offshoreinstallasjoner. Om vi la kabler fra land ut til oljefelt til havs, vil det kunne bidra til å holde prisene oppe. Batteri for Europa Det er også viktig å ha tilstrekkelig med overførselslinjer til utlandet slik at vi har kapasitet til å overføre mest mulig strøm når prisene er høye, og heller importere kraft når prisene er lave. Det FÅ MER FOR MINDRE er også viktig for landene i Europa som satser på vindkraft. De er avhengig av å ha et batteri som kan gi strøm når vindmøllene ikke leverer. Dersom dette batteriet skal være grønn og fornybar energi, kan de ikke fyre med kull eller olje. Men vannet i de norske vannmagasinene er et slikt grønt og miljøvennlig batteri, sier Olav Linga til EnergiRike Magasinet. Miljø- og energisertifisering VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM: Integrert miljødesign Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Energieffektive teknologier Miljø- og energisertifisering Reduksjon av energilekkasjer Integrert miljødesign Energieffektive teknologier Reduksjon av energilekkasjer FÅ MER FOR MINDRE FÅ MER FOR MINDRE 5

6 Vil sette ny kraft i arbeid Norsk kraftnæring forvalter en ressurs som i prinsippet er evigvarende og leverer et produkt som verdens befolkning vil etterspørre langt mer av fremover. Men hvordan sikrer vi at samfunnet får høstet verdiene av dette på en best mulig måte, både på kort og på lang sikt? Kronikk Av: Sigrid Hjørnegård direktør for produksjon, miljø og klima i Energi Norge Hva er handlingsrommet til kraftnæringen frem mot 2020? Prognosene på kort sikt viser at vi går mot et kraftoverskudd i Norden. Samtidig er Norge i den situasjonen som mange land ønsker seg; vi har en energiforsyning med over 60 % fornybar og vi har et energisystem i all hovedsak basert på elektrisitet en CO 2 -nøytral energibærer. Dette er et langsiktig konkurransefortrinn å bygge videre på. Med økende pris på CO 2 som klimamålene vil måtte føre til, er norsk fornybarnæring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Riktig strategi for disponering av forventet kraftoverskudd må derfor være å bruke overskuddet til å videreutvikle Norges konkurransefortrinn på energiområdet og som energisystem. Stort potensial for verdiskaping på hjemmebane Mye av verdiskapingspotensialet som den økte fornybarandelen gir ligger på hjemmebane. Utfasing av oljefyring, elektrifi - sering av transportsektoren og petroleumssektoren, og ikke minst økt industriell bruk av fornybar kraft er gode eksempler på dette. Norge vil forbli et område med stor tilgang på fornybar elektrisitet og relativt lave kraftpriser fremover, hvilket bør kunne være interessant for produksjon av kraftintensive materialer med et globalt marked. I tillegg vil flere kabler til utlandet øke muligheten for å levere elektrisitet til erstatning for fossil energi på kontinentet, og til å levere balansetjenester til den økende graden av uregulert kraft som kommer i Europa. Elektrisiteten er klimavinneren Mot 2050 må utslippene av klimagasser også i Norge reduseres kraftig. Utslipp per innbygger som i dag ligger på om lag tonn CO 2 /innbygger må på sikt reduseres til 1-2 tonn CO 2 /innbygger. For å få dette til må sluttbrukeren få tilført Mot 2050 må utslippene av klimagasser også i Norge - reduseres kraſtig. energi fra utslippsfrie energibærere. Vi ser i dag ingen teknologiutvikling som tilsier at vi kan fortsette å bruke fossil energi i småskala, derfor vil energibærere som kan lages i store anlegg og transporteres over lange avstander få et fortrinn framover. I en slik sammenheng peker elektrisitet seg ut som den suverene vinneren, og økt bruk av strøm i flere sektorer vil dermed være et fremtidsrettet og viktig klimatiltak. Er vi på riktig vei? Energi Norge mener at vi fortsatt har et stykke igjen å gå. Det er krevende å få forståelse for at det å legge om fra strøm til en annen energibærer ikke behøver å gi noen klimaeffektiv i seg selv, selv om et effektivt strømforbruk selvfølgelig er miljøvennlig på samme måte som all effektiv ressursutnyttelse er det. Det vil kreve en samlet innsats fra næringslivet og beslutningstakere for å forklare strømmens klimarolle i det store bildet. Et godt sted å starte denne dugnaden er å feie for egen dør. Riktige virkemidler for riktig energibruk Det første som må skje er at staten må sikre at alt statlig regelverk stimulerer til bruk av CO 2 -nøytrale energibærere og effektiv bruk av energi. I dag fi nnes det dessverre flere eksempler på at det STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 6

7 Direktør Sigrid Hjørnegård i Energi Norge sier norsk fornybarnæring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Foto: Jo Straube/Energi Norge motsatte skjer. Virkemiddelapparatet som Enova disponerer, benyttes i dag til å støtte overgang bort fra elektrisitet og over til andre energibærere. Disse virkemidlene burde primært brukes til å erstatte fossil energi med klimavennlig energi som samtidig stimulere til mer effektiv energibruk. Byggeforskriftene som nå revideres må følge samme tankesett, og blir i så måte en prøvestein. Revisjonen av byggeforskriftene reiser også en viktig debatt om videre utvikling av vårt energisystem og kostnadene dette innebærer. Forslaget til nye byggeforskrifter som foreligger fra Kommunal- og regionaldepartementet innebærer redusert krav til isolasjon i vegger og vinduer, samt tilrettelegging for lokal produksjon i form av solenergi. Dette vil medføre økt behov for energi på kalde vinterdager den perioden av året det er mest kostbart å levere energi. Energi Norge mener opprusting og forsterking av strømnettet er en av de viktigste utfordringene vi står overfor, og er svært opptatt av at dette skal skje på en kostnadsriktig måte. I det perspektivet er forslaget som foreligger til nye byggeforskrifter feil vei å gå. Det er ikke lenge til Samtidig er ikke handlingsrommet til vår næring gitt. Det finnes mange muligheter for å legge grunnlaget for neste generasjons klimavennlige energisystem, og ikke minst mange områder hvor enda mer av den fornybare kraften vår kan settes i arbeid, til gode for både klimaet og samfunnet for øvrig. For 250,- i halvåret får du som studentmedlem: 4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden) 4 Helårs reiseforsikring 4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil), med rett til å tegne andre rimelige forsikringer 4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver 4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» 4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger 4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser 4 LOfavør fordeler Nå med reiseforsikring! Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Avdeling 22 i Rogaland 7

8 Offshore-kompetanse i vinden Vindkraft er en næring i sterk vekst i Europa, og nye investeringer gjøres i stadig større grad til havs. Solstad Offshore er et av selskapene som drar nytte av sin lange erfaring og kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet til å gå inn i en fremtidsrettet næring. Av: Elin Tollevik Garvik Tekst Det pågår flere store utbygginger av offshore vindmølleparker i Europa. EU-landene har forpliktet seg til å øke sin andel fornybar energi innen 2020 gjennom fornybardirektivet, og vindmølleutbygging er en viktig satsing for mange land. I løpet av det neste tiåret planlegges det minst nye vindmøller i og rundt Nordsjøbassenget. Mange norske bedrifter har teknologi og kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet som kan benyttes også innenfor den nye vekstnæringen. I februar 2014 skal DolWin- Beta plattformen til Aibel i Haugesund for å utrustes før den slepes ut til det tyske Dolwin-feltet ved Helgoland mot slutten av året. Plattformen er et av de største havvindprosjektene noensinne for et norsk firma, og er et godt eksempel på at offshorebedrifter kan finne nye markeder innenfor fornybar energi. Solstad Offshore har lang erfaring fra operasjoner innen olje og gassvirksomhet over hele verden, og i desember 2012 inngikk rederiet en kontrakt med Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm for utleie av sitt CSV-skip Normand Tonjer. Dermed fikk det eldste skipet i Solstad Offshores flåte oppdraget med å delta i konstruksjonen av en gigantisk vindmøllepark i Irskesjøen. Nyttig erfaring Kaptein på Normand Tonjer, Olav Emil Abrahamsen, har 17 års erfaring fra offshoreoperasjoner om bord på Solstads skip. Han forteller at nettopp lang erfaring fra krevende oppdrag offshore er noe mannska- Det skal bygges totalt 160 vindturbiner på Gwynt y Môr-feltet i Irskesjøen. (Foto: Solstad Offshore) 8

9 Normand Tonjer ligger like ved vindturbinene og løfter over utstyr som brukes under konstruksjonen. (Foto: Solstad Offshore) Kaptein Olav Emil Abrahamsen forteller at de drar nytte av sin lange erfaring fra offshore-næringen når de beveger seg inn i nye markeder. (Foto: Solstad Offshore) pene om bord drar nytte av når de beveger seg inn i nye markeder. Mye av arbeidet vi gjør i forbindelse med vindmølleparken er ganske likt det vi er vant til fra andre operasjoner, og vi har stor nytte av den erfaringen vi har opparbeidet oss gjennom mange år. Men det merkes også at dette er et nytt satsingsområde, blant annet har oppdragsgiverne en annen bakgrunn enn det vi ellers møter offshore. Innen vindkraftutbygging har de fleste sin erfaring fra landbasert virksomhet. Vi tar for vår del med oss erfaringer fra offshorenæringen, og spesielt sikkerhetstenkningen derfra er nyttig, sier Abrahamsen i et intervju med Solstad Offshores rederimagasin Solships. Normand Tonjer er bygd i 1983, og mens mange eldre skip fases ut, ble Normand Tonjer ombygd og tilpasset nye krav og oppdrag i Og skipet får stadig nye arbeidsoppgaver. Selv om det er et relativt gammelt skip, har Normand Tonjer stadig fått oppdrag som hun fungerer godt i. Skipet er lite og nett, med en dybde på bare 4,5 meter. Det gjør at det mulig å utføre oppdrag som en del av de nyeste skipene er for store for. Vindmølleutbyggingen i Irskesjøen er et slik oppdrag, sier Olav Emil Abrahamsen. Største offshore-prosjekt Det er energiselskapet RWE som skal bygge en vindmøllepark på til sammen 160 vindmøller på Gwynt y Môr-feltet. Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm eies 60 prosent av RWE Innogy GmbH, 30 prosent av Stadwerke München Gmbh og 10 prosent av Siemens AG. RWE-gruppen er et av Tysklands største energiselskap, og opererer over hele verden. Selskapet har satset på flere prosjekter innen fornybar energi, og vindmølleparken i Irskesjøen er et av deres største offshore-prosjekter. Norman Tonjer har kontrakt for fase 1, der det skal bygges 80 vindmøller frem til april 2014, og opsjon for videre arbeid. Jonas Gahr Støre åpner EnergiRike Konferansen Helseminister Jonas Gahr Støre skal åpne årets EnergiRike Konferanse i Haugesund torsdag 8. august. Selv om det er helsespørsmål som er Støres ansvar i dag, har han som utenriksminister vært sentral i utformingen av Norges politikk når det gjelder nordområdene, og har således svært god kunnskap om norsk energipolitikk i havområdene utenfor Nord-Norge og i Barentsområdet. Jonas Gahr Støre kommer til Haugesund for å holde åpningsforedraget på EnergiRike konferansen. (Foto Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor) 9

10 Lave klimagassutslipp fra norske industribedrifter Norske industribedrifter har lave utslipp av klimagasser pr. produsert enhet. I perioden reduserte industrien sine klimagassutslipp med 38,7 prosent (SSB) samtidig som produksjonen økte med 24 prosent. Kronikk Av: Stein Lier Hansen Adm. direktør i Norsk Industri Norsk eksport av energiintensive industriprodukter er i realiteten eksport av fornybar kraft, uten overføringstap, ved at de erstatter produkter som helt eller delvis er fremstilt med energi basert på fossile brensler. Satsing på ny industriproduksjon i Norge er derfor god nasjonal og global klimapolitikk. Med en bevisst helhetlig virkemiddelbruk er Norge i en unik posisjon for økt satsning på klimavennlig industri, forutsatt at bedriftenes internasjonale konkurransekraft er til stede. Globalt, regionalt, lokalt De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt (FN), regionalt (EU) og nasjonalt. Globalt skal FN innen 2015 fremforhandle en ny avtale som skal gjelde fra Ut fra manglende resultater etter 20 års forhandlinger, er det et stort spørsmål om FN makter å etablere globalt bindende reduksjonsavtaler, finansieringsordninger og andre virkemidler med full virkning fra EU har vedtatt målsettingene om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp, 20 prosent energieffektivisering og 20 prosent ny fornybar energi innen Sentralt er EUs handelssystem med klimakvoter (EU-ETS), som fortsatt er under utvikling. Norge følger det overordnede målet til FNs klimakonvensjon om å bidra til at den globale temperaturøkningen holdes under 2o C sammenliknet med førindustrielt nivå og være karbonnøytralt i Stortingets klimaforlik fra 11. juni 2012 legger til grunn at klimapolitikken skal utformes slik at det også blir god næringspolitikk, og at teknologiutvikling skal være et sentralt virkemiddel. Norsk Industri mener Norsk Industri er tilfreds med at Stortinget ved behandling av Klimameldingen fastslo at de klimapolitiske virkemidler for fastlandsindustrien skal være fullt harmonisert deltagelse i EUs kvotehandel. Bedrifter som omfattes av EUs kvotesystem må ikke reguleres av andre nasjonale virkemidler eller ordninger som medfører økte kostnader. Samtidig må EUs regelverk etter 2020 gi mulighet for økonomisk vekst. Fraværet av en global pris på CO 2 krever tiltak som hindrer karbonlekkasje. En helt avgjørende premiss for å hindre karbonlekkasje er at kompensasjonsordningen for CO 2 kostnader i kraftprisen kommer på plass og gjøres gjeldende for perioden frem til , og at det samtidig legges til rette for at ordningen kan videreføres også etter 2020 for å motvirke karbonlekkasje og dermed gi forutsigbarhet for videre satsning i Norge. EUs kvotehandelssystem etter 2020 må reformeres for å støtte opp om EUs mål om økende andel verdiskapning fra industrien. Dette innebærer bl.a. at industrien får direkte kompensasjon gjennom tildeling av vederlagsfrie kvoter. Påslaget i kraftprisen som følge av ETS er en indirekte kostnad som også må kompenseres. Kompensasjonen må være basert på virkelig produksjon som en integrert del av kvotesystemet. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i industrien er et nytt og viktig virkemiddel for utvikling av klimavennlig industri i Norge. Fondets avkastning skal bidra til å finansiere klimaløsninger og teknologiutvikling. For at fondets skal være kraftfullt nok til å kunne finansiere viktige klimaprosjekter i industrien, bør det ha en sikker avkastning på 4 prosent. Klimameldingen tar ikke opp klimamotivert utbygging av kraftsystemet og spørsmålet om for- De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt delingen av kostnadene for de betydelig økte nettinvesteringene (FN), regionalt (EU) og som planlegges. Industriens konkurransesituasjon og verdi for det nasjonalt. nasjonale kraftsystemet, og for det globale klimaet, må vektlegges også i en slik sammenheng. Nettutbygging kan være et viktig klimatiltak. Klimamotivert utbygging av kraftsystemet, som for eksempel krav om dekning av investeringer i nettutbygging utløst av den generelle klimapolitikken, må ikke belastes industrien. For at Stortingets forutsetning om at klimapolitikk også skal være god næringspolitikk, må summen av virkemidlene bidra til å utløse bygging av ny prosessindustri og produksjons- 10

11 Norsk Industri slipper ut mindre klimagasser pr. produsert enhet. linjer i fastlandsindustrien. Denne utbyggingen må skje de nærmeste fem til femten år som en naturlig fornying av produksjonsanlegg basert på ny teknologi og fornybar kraft som energikilde. De langsiktige globale målene for klimareduksjoner forutsetter at ny teknologi, som for eksempel CCS-teknologi, lykkes kommersielt. Norsk Industri mener bedriftene primært har et ansvar for utvikling av fangstteknologier, og eventuell utnyttelse av CO 2 som råvare, mens myndighetene har ansvaret for å etablere lagringsløsninger. 11

12 Dag Rune Olsen er nyvalgt rektor ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB) Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen ved UiB Hyller samarbeidet 1.august er den store flyttedagen på Universitetet i Bergen (UiB). Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen og de tre andre i rektorlaget hans gleder seg virkelig til å ta fatt på fire år i rektoratet. Og bare noen dager etter flyttesjauen reiser den nye rektoren til EnergiRike-konferansen i Haugesund. Av: Liv Alsaker Sande Tekst Ennå er ikke kalenderen helt fylt opp for 52-åringen og EnergiRike-konferansen tirsdag 6. og onsdag 7. august passet godt inn i programmet. Olsen ser frem til to innholdsrike konferansedager, nettverksbygging og ny kunnskap. Helt i tråd med det uttalte målet om å være en offensiv, samfunnsengasjert og utadvendt rektor. EnergiRike-samarbeidet er svært nyttig for Universitetet. Her får vårt forskningsmiljø og studentene en unik sjanse til å både bidra med kunnskap og bli stilt overfor nye perspektiver og utfordringer. Dessuten er dette en flott mulighet for studentene til å knytte kontakter inn mot næringslivet og industrien, sier Olsen som opplever stor entusiasme rundt Energirike blant studentene. At EnergiRike byr på et eget studentprogram, er svært motiverende og helt unikt. Her kan det jobbes på tvers av studieretninger og utveksles kunnskap som på sikt kan gi nye løsninger. Jeg er sikker på at et utstrakt og strukturert samarbeid mellom offentlige institusjoner og private aktører er den rette veien å gå når målet er å løse de store energiutfordringene, sier Olsen. Universitetet i Bergen har i løpet av årene utviklet en sterk energiforskning. Visjonen til Universitetet med mer enn studenter er å bidra til å utvikle Bergen som kunnskapsregion. Dette arbeidet skal videreutvikles i tett samarbeid med alle de dyktige kunnskapsaktørene som finnes i vår region, som også innbefatter Stavanger og Haugesund. Aktører som vi blant annet treffer gjennom EnergiRike, sier fysikeren fra Røros som de tre siste årene har vært dekan ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Når Dag Rune Olsen ikke er på jobb på Universitetet, tilbringer han aller helst noen timer ved stille tjern i hjemlige trakter på Røros. Gjerne med en fiskestang i hånden. Da er det tørrfluefiske som gjelder. Spenning, kombinert med dyp konsentrasjon og innimellom noe middagsmat. Men det siste er faktisk en bonus her er det prosessen som er viktigst, smiler den nybakte rektoren. 12

13 WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS ENERGY TRANSPORTATION METOCEAN RISK AND SAFETY INNOVATION POLY TEC.NO 13

14 Økt utbygging av fornybar kraft, kan sørge for en nødvendig og klimavennlig omlegging, som her på Midtfjellet Vindpark på Fitjar. (Foto: Odd-Atle Urvik) Frykt ikke for vinden Det er ingen grunn til å overdramatisere konflikten mellom vindkraft og naturverdier. Norge har nok vindprosjekter til å prioritere mellom de gode og skadelige utbyggingene. Kronikk Av: Janne Stene Leder for Bellonas energiog klimaarbeid Vindkraft er en sentral løsning på de menneskeskapte klimaendringene, som er vår tids største utfordring. På verdensbasis må utslippene reduseres med prosent innen Samtidig legger dagens beslutninger premissene for hvordan samfunnet og energisystemet vil være i Energisystemet må baseres på rene energibærere, ren produksjon og et energieffektivt forbruk. Da er det nødvendig med investeringer som fører til omlegging fra fossil til fornybar energi. Fremdeles er over halvparten av det norske energiforbruket basert på fossile kilder. Økt utbygging av fornybar kraft, kan sørge for en nødvendig og klimavennlig omlegging: Det kan bidra til en bilpark basert på elektrisitet. Det kan gjøre det mulig å forsyne oljeplattformer med ren strøm fra land. Dessuten kan det sørge for mindre bruk av fyringsolje i industrien og bygninger. Samtidig har det noen steder oppstått lokale konflikter rundt vindkraftprosjekter. Men de ulike interessene kan forenes. Bellona ønsker en vindkraftstrategi der kun de beste prosjektene blir bygd ut, hvor de dårlige prosjektene lukes ut på et tidlig stadium og hvor prosessene sikrer at konflikten rundt vindkraft reduseres. Derfor ga vi i mai ut rapporten «Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning. Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene.» Der viser Bellona hvordan en frisk satsing på vind kan forenes med vern av viktige naturverdier. Samtidig som vi kjemper mot klimaendringene med nebb og klør, må vi ta vare på de uerstattelige naturverdiene våre. Tapet av naturmangfold og arter går i et svært raskt tempo, og økosystemer blir stadig mer sårbare etter hvert som arter forsvinner. Både klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store miljøproblemer som må løses samtidig. Jo mer dramatiske klimaendringene blir, jo hardere vil naturmangfoldet rammes. Menneskehetens livsgrunnlag er avhengig av en god løsning på begge problemene. Det er ingen tvil om at utbygging av vindkraft medfører inngrep i naturen. Men skadene er høyst ulike fra prosjekt til prosjekt. Det er derfor mulig og nødvendig å realisere de vindkraftutbyggingene som har lav 14

15 påvirkning på naturmangfoldet. Noen vindkraftmotstandere skaper et inntrykk av at nærmest ethvert vindkraftprosjekt vil bli utbygd. Lite tyder på at det vil skje. Tallet på mulige prosjekter er langt, langt høyere enn tallet på prosjekter som faktisk kommer til å bli realisert. Det forventes at under 20 prosent av de prosjektene som er innmeldt i dag, vil bli bygd. Dermed er det mulig tidlig i prosessen å «luke ut» prosjekter som har stor belastning på naturmangfoldet. Ny kunnskap om forholdet mellom vindkraft og fugl vil trolig være på plass før vi har fått realisert mye vindkraft. Det er derfor bedre å være føre var, og avvise konsesjoner til prosjekter der det er tvil om hvorvidt de vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Bellona foreslår at prosjekter som åpenbart har svært store negative virkninger på naturmangfoldet lukes ut på bakgrunn av de tematiske konfliktvurderingene, når dårligste karakter oppnås. Noen vindkraftprosjekter verserer lenge i konsesjonssystemet selv om de i realiteten er uaktuelle. Det skaper mye unødvendig konflikt, siden motstandere kan være urolige for at prosjektet likevel skal gjennomføres. Systemet for saksbehandling bør sørge for at disse prosjektene forsvinner ut og blir lagt døde så raskt som mulig. Dette vil også gjøre at saksbehandlingstiden for de gjenværende prosjektene går ned. Det støtter opp om målet om å la de gode vindprosjektene passere konsesjonssystemet raskere. For å fatte gode beslutninger med legitimitet i samfunnet er det helt avgjørende at kunnskapsgrunnlaget for beslutningene i konsesjonssaker er av høy kvalitet. Bellona foreslår derfor at det settes av 500 millioner kroner over en tiårsperiode for en kartlegging av naturmangfoldet. Konfliktene rundt vindkraft kan også dempes gjennom bedre kompensasjoner for dem som taper på utbygginger. Vi vet at for eksempel Danmark gjennom sin lov om fornybar energi har en ordning for verditap. Den gir innbyggere i nærheten av planlagte vindkraftanlegg rett til å søke om kompensasjon for tap på eiendom. Bellona foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede utformingen av en statlig verditapsordning. Vindkraftkonfliktene kan også reduseres hvis overskuddet blir fordelt bedre lokalt. En regelstyrt ordning bestemt av Stortinget er etter vårt syn den beste mekanismen for å Janne Stene leder Bellonas energi- og klimaarbeid. Hun er siviløkonom fra NHH, og har ett år ved det amerikanske universitetet i Beirut. Hun har arbeidet flere år i Finansdepartementet og senere i Nærings- og handelsdepartementet. Hun kom til Bellona fra Paris hvor hun har vært selstendig næringsdrivende, og også jobbet for OECD. skape lokal aksept. Bellona foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg som utreder utformingen av en lokal overskuddsfordeling. Motsetningen mellom klimakamp og naturvern er langt mindre enn noen synes å tro. Ja, det finnes vindkraftprosjekter som ikke bør bli bygd men det finnes også nok gode prosjekter til å sikre store mengder ren, fornybar kraft. Det er opp til myndighetene å sørge for et konsesjonssystem og kunnskapsgrunnlag som forener interessene. En aktiv støttespiller på Haugalandet Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder. 15

16 Det kreves høy kompetanse for å operere smelteovnen i Tyssedal. Her er operasjonssentralen hvor produksjonen styres fra. 90% reduksjon av CO 2 -utslipp: Et sterkt kompetansemiljø bærer frukter På TiZir Titanium & Iron AS (TTI) i Tyssedal, som eies 50/50 av det franske Eramet og det australske Mineral Deposits Limited (MDL), foregår det nå en spennende industriutvikling. Kronikk Av: Harald Grande Administrerende direktør TiZir Titanium & Iron AS Med basis i råvarer fra gruven selskapet nå utvikler i Senegal planlegges en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Kapasitetsøkningen planlegges med videreutvikling av vår unike «Tyssedalprosess», med en ambisjon om å redusere våre CO 2 utslipp opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk. Hvordan er dette mulig? Nøkkelord er et sterkt kompetansemiljø i kombinasjon med gode teknologiske nettverk og rammevilkår. 27 års drift og egen FoU avdeling ved TTI har forbedret produksjonsprosessen av TiO2-rik slagg og råjern av høy kvalitet. TTI samarbeider tett med NTNU og SIN- TEF og har eget FoU-kontor ved NTNU. Forskningen har resultert i flere doktorgradsarbeider, forbedret prosessteknologi og en betydelig produksjonsøkning. FoU-miljøet bak Tyssedalsprosessen har utviklet prosesskontrollsystemer ved bruk av matematikk og avanserte målesystemer. Dette er en grunnpilar i den videre utviklingen ved TTI. (doktorgrads- Fra fagutdanning til mastergrad med medlemskap i flt For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis. FLT s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 16

17 arbeid ved NTNU og egen FoU avdeling). [Bilde: Direktør, Leder FoU og Inge Morten Skaar som gjennomførte dette doktorgradsarbeidet i 2001 og arbeider i dag ved bedriftens FoU-avdeling] TTI har fokus på å øke kompetansen på alle nivåer for å få til en videreutvikling av Tyssedalsprosessen. TTI har nå 3 ansatte med doktorgrad, 14 med master utdanning, 12 med bachelor og 101 med fagbrev. [Bilde av operasjonssenter ved smelteovnen Det kreves høy kompetanse for å operere smelteovnen i Tyssedal] Nå fokuseres FoU-arbeidet på å utvikle en prosess som medfører 90% reduksjon i utslipp av CO 2. Vår forskning viser at Tyssedalsprosessen kan utvikles til å erstatte bruken av kull med hydrogen-teknologi. Overgangen fra kull til hydrogen vil også gi en betydelig energieffektivisering per produsert enhet. Denne overgangen er for tiden tema for en doktorgrad i samarbeid med NTNU og er et høyt prioritert tema ved egen FoU-avdeling i Tyssedal. Plan for gjennomføring Trinn 1: Pilotteknologi som skal testes i på eksisterende smelteovn (2015) Trinn2: Bygging av smelteovn 2 ved bruk av ny prosessteknologi ( ) Trinn 3: Eksisterende prosesslinje bygges om til ny prosessteknologi (2020) TiZir Titanium & Iron planlegger en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Ambisjonen er å redusere utslippet av CO 2 med opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk, sier administrerende direktør Harald Grande. (Foto: Odd-Atle Urvik) Titan Titan produseres ved TTI som titandioksid (TiO2) som er utgangspunktet for produksjon av titandioksidpigmenter Titandioksidpigment er hvitt og brukes til maling og lakk, men også til farmasøytiske produkter (tabletter og kremer), matvarer og solkremer Jern TTI produserer hvert år tonn høy-rent spesialråjern som er godt egnet til støpning av de store navene til vindmøller 30% av jernet til Europas vindmølleproduksjon kommer fra Tyssedal Nettverk TTI har FoU samarbeid med NTNU, SINTEF, Eramet Research (Frankrike), Swerea (Sverige) og Mineral Technologies (Australia) TTI er i tett dialog med Enova om utviklingsplanene. Velkommen ET AV LANDETS BESTE KONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700 Rom: 311 / Møterom: 19 Tlf Gratis studietilbud som: 4 Management for prosjektledere MPL 4 Total kvalitetsledelse TKL 4 Personalpsykologi PSY 4 Teknologiledelse TFK 4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK 4 Logistikk 4 Diploma and Project Management DPM 4 Master of Business Administration MBA 4 Innføring i juridiske emner JUR 4 Matematikk for Teknisk Fagskole Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Avdeling 22 i Rogaland 17

18 Foto: Marianne Røsvik Følg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet. Kontor for samfunnskontakt Kontaktpunktet mellom universitetet og omverden. uib.no/samfunnskontakt Christiekonferansen Den viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet. uib.no/christiekonferansen UiB Alumni Har du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter. alumni.uib.no

19 Bygg bruker om lag 40 prosent av all energi i verden. Men ved hjelp av aluminium kan vi lage fasadeløsninger som reduserer energiforbruket til et minimum. Og sammen med våre partnere i Snøhetta, Entra, Skanska og ZERO utvikler vi nå bygg som faktisk produserer mer fornybar energi enn de bruker. Det betyr at bygg kan gå fra å være en del av problemet til å bli en viktig del av løsningen. For når skyene blir mørke og uværet kommer nærmere da må noen vise vei. På sjøen kaller vi det Lighthouse. I byggebransjen heter det POWERHOUSE.

20 Daglig leder Johannes Koløen i Midtfjellet Vindkraft. I bakgrunnen ferdig monterte vindmøller, og en vindmøllevinge klar til montering. Fitjar i vinden Det er mitt inntrykk at protestene mot etableringen av vindmølleparken på Midtfjellet i Fitjar har stilnet av. Mange ser at vindkraft er en nødvendig del av den fornybare produksjonen av elektrisk kraft vi trenger, men tidligere var holdningen not in my backyard. Likevel begynner mange å se alle de positive sidene av utbyggingen. Av: Odd-Atle Urvik Tekst og bilder Det er daglig leder Johannes Koløen i Midtfjellet Vindkraft AS som sier dette til EnergiRike Magasinet. Vi treffer ham på anleggskontoret 350 meter over havet. Utsikten over Fitjar og skjærgården ut mot Nordsjøen er fantastisk. De 21 første vindmøllene er for lengst på plass og satt i drift. Selv om det ikke blåser mye, sviver de rundt og leverer fornybar elektrisk kraft på nettet. Andre vindmøller er under bygging. Veier inn i det regulerte området gjør at dette flotte turterrenget er lettere tilgjengelig for folk flest. 44 vindmøller Dimensjonene er store i den eneste vindmølleparken mellom Jæren og Sogn og Fjordane. De 44 vindmøllene som skal bygges er store. Høyden fra bakken og opp til senter av navet er 80 meter. Diameterne på rotorene er 90 meter på de miste møllene, og 100 på de største. Utbyggingen er kostnadsregnet til 1,2 milliarder kroner. I tillegg kan det bli aktuelt å bygge vindmøller til mellom de 44 som er under bygging. Det er bygget 27 kilometer med vei, vi har bygget 44 oppstillingsplasser for kranene som brukes under monteringen av vindmøllene. I tillegg er det laget 30 km kabelgrøfter. Kraften som produseres skal leveres 20

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv Program og informasjon EnergiRike Studentforum 2013 en Lyse Mariero og Stavangerregion fredag 21. juni - søndag 23. juni Vi takker for støtten til arrangementet:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekra ige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekra ige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon Bærekra ige energiløsninger i et samfunnsperspektiv Program og informasjon EnergiRike Studentforum 2013 en Lyse Mariero og Stavangerregion fredag 21. juni - søndag 23. juni Vi takker for støtten til arrangementet:

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer