MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på"

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling Kl Møtet heves Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 60/12 Sak 61/12 Sak 62/12 Sak 63/12 Sak 64/12 Sak 65/12 Sak 66/12 Sak 67/12 Sak 68/12 Sak 69/12 Sak 70/12 Referater Formannskapet Offentlig ettersyn - reguleringsplan for Brattvoll hytteområde (F07) Plan-ID 10/ /1 Søknad om dispensasjon fra rekkefølgekrav til asfaltering Haneknemoen 84/4 Klage på formannskapets vedtak 37/12 av om avslag på dispensasjonssøknad 94/87 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Grad av utnytting/takvinkel Reguleringsplan for Holtåsen, F11 Plan-ID 07/ /59 -Dispensasjon -garasje bygget uten tillatelse i strid med plan 115/94 - Klage på delegert vedtak DS FSKAP 53/12 om byggetillatelse tilbygg fritidsbolig og rehabilitering av felles bod 98/9 - Søknad om endret tillatelse for bruksendring av del av kjeller til parkering Endring av reguleringsplan for Skolevegen ( ) Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen Naturhotell.

3 LUNNER KOMMUNE Sak 71/12 Infrastrukturtiltak knyttet til etablering av hotell på Bislingen Foreløpige drøftinger. Sak 72/12 Sak 73/12 Sak 74/12 Sak 75/12 Sak 76/12 Sak 77/12 Sak 78/12 Sak 79/12 Sak 80/12 Sak 81/12 Sak 82/12 Sak 83/12 Resultatrapportering 1 tertial 2012 Budsjettjusteringer per 1 tertial 2012 Rebudsjettering av investeringer i 2012 med restmidler fra 2011 Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Samhandlingsreformen Igangsetting av hovedprosjekt som interkommunalt samarbeid eller i egen regi Kommunal planstrategi Offentliggjøring av forslag Revisjon av kommuneplan for Lunner Drøftinger av endringer i kommuneplanbestemmelser Kommunedelplan Samfunnsutvikling Utgangspunkt for rullering av planen Frøystadanlegget - etterbruk Jernbanens stasjonsstruktur Offentlig høring av prosjektrapport Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Revisjon av reglement og foretningsorden for Lunner kommunestyre (Saken ettersendes)

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/55-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/12 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER FORMANNSKAPET Referatsaker: 27/12 Bosetting av flyktninger 28/12 Forespørsel om samarbeid 110 sentral Lunner kommune 29/12 Handlingsprogram for fylkesvegnettet innspill fra Lunner kommune 30/12 Innkalling til generalforsamling Innovasjon Hadeland 31/12 Læreplasser i kommunesektoren i Hedmark og Oppland 32/12 Møtebok Hadeland energi 33/12 Møtebok Hadeland kraft 34/12 Møteprotokoll Kontrollutvalget /12 Møteprotokoll Eldrerådet /12 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Protokoll fra generalforsamlingen Hadelandshagen 38/12 Protokoll fra årsmøte OOF DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: PLAN 10/1437 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/12 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE (F07) PLAN-ID 10/1437 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Brattvoll hytteområde ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Plankartet: Hyttetomt 6 og 7 slås sammen til en tomt, benevnt nr. 6 med vist adkomst fra kommunal veg. Ny hyttetomt, benevnt nr. 7 legges vest for 109/117. Veg til 109/105 endres til grønnstruktur. Skiløype fjernes. G1, G3 og G5 fjernes. G2 reduseres. G7 fjernes og arealet innlemmes i tomtene 3-5 og A1. Alternativt sees det her på mulighet for justering av planen med tanke på å få inn en tomt til. AD1 fjernes. Veg til 109/105 fjernes. Planbestemmelsene: Rettes opp i tråd med endringer i plankartet. Nytt avsnitt under 2: «Hems/oppstugu kan ha en mønehøyde på inntil 6,5 meter. Grunnflaten av hemsen skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av hytta sin totale grunnflate. Hems/oppstugu kan ikke føres opp i enden av bygg og skal være plassert slik at mønet overlapper mønet på hovedbygningen.» 2.3: Siste setning i første avsnitt endres til: «Uthus, anneks og garasje skal ha maks mønehøgde på 4,5 m over terreng». 2.3: Siste setning i siste avsnitt: «PBL 70» endres til: «Pbl 29». 2.4: Maksimal mønehøyde endres fra 6,5 m til 5 meter. 2.5: «42 grader» endres til: «32 grader». 5.4 fjernes. 6. Overskrift fjernes og tekst legges inn under fellesbestemmelser i 5 Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med endringer i plankart og -bestemmelser Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Sammendrag: Tiltakshaver varslet planoppstart med annonse i Hadeland Forhåndskonferanse ble avholdt Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med justeringer. Saksutredning: 1.FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Grinaker Utvikling AS har på vegne av grunneier Halvor Løken sendt inn forslag til reguleringsplan for et hytteområde som ligger ved Brattvoll på Mylla på eiendommene 109/2, 109/117 og 109/105. Kartutsnitt til høyre viser planforslagets beliggenhet i Lunner kommune. Det ble varslet oppstart med et planforslag i samsvar med arealet som ligger som framtidig byggeområde i gjeldende kommuneplan, dvs. med inntil 4 nye tomter for fritidsbebyggelse. Planforslaget slik det nå er lagt fram, viser 7 nye hyttetomter samt to eksisterende bebygde hytteeiendommer. Arealet er ikke endret utover at det har økt i nord for å inkludere eksisterende bebygd hytteeiendom 109/105, fra ca. 15 dekar til 17,6 dekar. Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen, viser området som framtidig byggeområde for fritidsbebyggelse og fritidseiendommen 109/105 som lnf-område. 2. VURDERING/DRØFTING Planforslaget omfatter plankart (som vises til høyre), -bestemmelser og planbeskrivelse med ROS-analyse. Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av private hytter, nye veganlegg for både eksisterende og nye hytteeiendommer, vann- og avløpsløsninger, grønnstruktur, mindre skiløype og tursti. 2.1 Avvik i forhold til kommuneplanen: Avviket mellom gjeldende kommuneplan og planforslaget når det gjelder arealbruk, omfatter kun en bebygget hytteeiendom(109/105). Dette ser kommunen ikke som problematisk all den tid arealet er tatt i bruk til samme formål som planforslaget legger opp til. Ved pågående rullering av kommuneplanen vil plangrenser bli harmonisert slik at avviket blir rettet opp. Side 6

7 Avviket mellom 4 og 7 nye hyttetomter er i utgangspunktet stort, men da økningen skjer innenfor det arealet som det ble varslet planoppstart for, mener Lunner kommune dette bidrar til en rasjonalisering med arealbruken dvs. en høgere utnytting som kan lette presset på andre arealer i Myllaområdet. 2.2 Arrondering/tomteinndeling Tomt 6 er lite byggbar. Tomt 6 og 7 bør sees under ett. Del av G3, G2, skiløypa og AD1 foreslås omgjort til en tomt. 2.3 Grønnstruktur og skiløype Det er lite rasjonell bruk av grunn med mye grønnstruktur innenfor et lite hyttefelt midt i et skogområde. Grønnstruktur krever ansvar og skjøtsel. Dette arealformålet foreslås redusert til et minimum. Det går i dag en smal trase for skiløype gjennom området som muligens scoterkjøres av og til. Denne ivaretas tilstrekkelig innenfor området som avsettes til grønnstruktur / framtidig veg. 2.4 Adkomstveger : Internvegene er svært synlige i terrenget. Eksisterende hytteeiendom 109/117 har adkomst fra kommunal veg og inn på sørvestre del av sin tomt. 109/105 har gangsti til sin hytte i dag. Veg fram til denne, blir liggende svært synlig i terrenget i sørvendt li med fjell i dagen. Denne vegen krever omfattende terrengbearbeiding og kan ikke forsvares anlagt kun til en hytte med mindre den skal gå videre nordover til framtidige hytteområder. AD1 er plassert i et område som er tilnærmet flatt og som burde egne seg som hyttetomt. Da tomtene 6 og 7 foreslås slått sammen til en tomt som gis adkomst fra kommunal veg og eksisterende eiendom 109/117 har adkomst fra samme veg, foreslås AD1 fjernet. 2.5 Naturmangfold: Lunner kommune stilte krav om biologisk kartlegging av området under forhåndskonferansen. Dette er gjennomført. Kartutsnittet under viser utsnitt av kommuneplanens arealdel for området, inntegnet en rik næringskrevende vegetasjonstype i nordøst og en gammel kjempegran i vest. Det at hytteeiendommen 109/105 ikke er undersøkt for biologisk mangfold, ser kommunen som uproblematisk all den tid dette er en gammel bebygd fritidseiendom og ikke «jomfruelig mark». 2.6 Adkomst: Det er planlagt adkomst fra kommunal veg, Vollavegen. Side 7

8 2.7Merknader Merknader fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Merknadene ligger også vedlagt saken i sin helhet. Her følger administrasjonens oppsummering av merknadene og kommentarer til disse: Oppland Fylkeskommune, regionalenheten (brev datert ): Planforslaget i tråd med framtidig byggeområde i gjeldende kommuneplan Viser til veileder T 1450, Planlegging av fritidsbebyggelse Viser til rundskriv fra MD T-2/08 Om barn og planleggig ifht tilstrekkelig uteoppholdsarealer m.m. Administrasjonens kommentar: Viser til avvik mellom oppstartsvarsel og gjeldende planforslag og vår kommentar til dette under kap.1 og 2. Ingen. Tilstrekkelig med uteoppholdsarealer både innen planområdet og i umiddelbar nærhet (badevann, ski-/turløyper m.m) Oppland Fylkeskommune, kulturarvenheten (brev datert ): Ikke registrert fornminner eller kulturminner. Administrasjonens kommentar: Ingen Fylkesmannen i Oppland(brev datert ): Planforslaget er i tråd med kommuneplanen Minner om ROS-analyse Administrasjonens kommentar: Se kommentar under Oppland Fylkeskommune, regionalenheten. ROS-analyse foreligger 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Brattvoll hytteområde ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Plankartet: Hyttetomt 6 og 7 slås sammen til en tomt, benevnt nr. 6 med vist adkomst fra kommunal veg. Ny hyttetomt, benevnt nr. 7 legges vest for 109/117. Veg til 109/105 endres til grønnstruktur. Skiløype fjernes. G1, G3 og G5 fjernes. G2 reduseres. G7 fjernes og arealet innlemmes i tomtene 3-5 og A1. Alternativt sees det her på mulighet for justering av planen med tanke på å få inn en tomt til. AD1 fjernes. Veg til 109/105 fjernes. Planbestemmelsene: Rettes opp i tråd med endringer i plankartet. Nytt avsnitt under 2: «Hems/oppstugu kan ha en mønehøyde på inntil 6,5 meter. Grunnflaten av hemsen skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av hytta sin totale grunnflate. Hems/oppstugu kan ikke føres opp i enden av bygg og skal være plassert slik at mønet overlapper mønet på hovedbygningen.» Side 8

9 2.3: Siste setning i første avsnitt endres til: «Uthus, anneks og garasje skal ha maks mønehøgde på 4,5 m over terreng». 2.3: Siste setning i siste avsnitt: «PBL 70» endres til: «Pbl 29». 2.4: Maksimal mønehøyde endres fra 6,5 m til 5 meter. 2.5: «42 grader» endres til: «32 grader». 5.4 fjernes. 6. Overskrift fjernes og tekst legges inn under fellesbestemmelser i 5 Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med endringer i plankart og -bestemmelser DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse ROS-skjema NINA-rapport Brev fra NVE datert Brev fra Oppland Fylkeskommune kulturarvenheten datert Brev fra Oppland Fylkeskommune regionalenheten datert Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Øvrige dokument: 109/2 - Vedr. regulering av Brattvoll hytteområde - forhåndskonferanse Melding om oppstart av reguleringsarbeid Brattvoll Vedr. regulering av Brattvoll hytteområde 109/2 - Anmodning om forhåndskonferanse Reguleringsplan Brattvoll - varsel om oppstart Kopi av brev til Grinark Utvikling AS Melding om oppstart av reguleringsplanarbeidet for eiendommen Brattvoll - 109/2 i Lunner kommune Kopi av brev til Grinark Utvikling AS Referat fra forhåndskonferanse Reguleringsplan for Brattvoll, Lunner kommune - uttalelse etter arkeologisk befaring Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Nina Minirapport 314 Detaljregulering av Brattvoll hytteområde - Forespørsel om hjemmelsinnehaver Forslag til detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde - Plankart Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9

10 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: GNR 116/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/12 Formannskapet /07 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 116/1 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REKKEFØLGEKRAV TIL ASFALTERING HANEKNEMOEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Ja, ved avslag. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser pkt. 7.1 i reguleringsplan for Haneknemoen. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør innvilges. Hensynet til de som har etablert seg her på 27 av tomtene, veier tyngre enn muligheten for at det kan oppstå skader på nytt dekke som følge av fortsatt byggeaktivitet på de 14 ubebygde. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune senest tre uker etter at underretning om vedtak har funnet sted. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

11 Sammendrag: Lunner almenning har søkt om dispensasjon for å utsette ferdigstillese av flere veger på Haneknemoen med fast dekke. Av hensyn til naboer anbefaler rådmannen at søknaden blir avslått. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan for Haneknemoen.. Til høyre vises Haneknemoens lokalisering i Lunner kommune. På kartet nedenfor er de vegene som det søkes utsettelse på, vist med rød strek. Asfaltert veg gjennom boligområdet vises med grønn strek. Innenfor de områdene som er berørt av de ikkeasfalterte vegene, er det totalt 41 eiendommer. 27 av disse er nå bebygd og 14 er da ubebygd Planstatus i området og rettslig grunnlag Pkt. 7.1 i bestemmelsene i reguleringsplan for Haneknemoen har følgende ordlyd: Interne veger og fortau innenfor et enkelt byggetrinn skal ferdigstilles med fast dekke Side 11

12 senest ett år etter at første midlertidige brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg er gitt innen byggetrinnet. Det søkes dispensasjonen fra kravet til ferdigstillelse av interne veger med fast dekke. Asfaltering søkes utsatt til Til opplysning ble første brukstillatelse innenfor dette byggetrinnet gitt så tidlig som Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.3 Lunner almennings begrunnelse for dispensasjon I følge pkt. 7.1 i vedtatte reguleringsbestemmelser for Plan 56-1E, Haneknemoen, skal vegene 5,6,7,10 og 11 asfalteres i Lunner Almenning ønsker en dispensasjon fra dette grunnet fortsatt stor bygge- og anleggsaktivitet i det aktuelle området. Vegene vil bli asfaltert i Nabomerknader Dispensasjonssøknaden er ikke nabovarslet i skrivende stund, men dette må gjøres og evt. merknader vurderes før dispensasjonshøring til regionale myndigheter gjennomføres og et evt. positivt vedtak kan fattes. 2. VURDERING/DRØFTING: Side 12

13 2.1 Drift og vedlikehold Vegene på Haneknemoen er regulert til offentlige veger og skal tas over av Lunner kommune når de er ferdigstilt. Dette gjøre gjennom egen overtakelsesforretning. Eiendom & Infrastruktur har stilt seg positive til å utsette asfaltering med bakgrunn i at asfalten kan få skader som følge av fortsatt byggeaktivitet innenfor området. 2.2 Nabointeresser Naboer er pr. d.d. ikke nabovarslet, men dette må gjøres før en dispensasjonssøknad kan innvilges. Av de eiendommene som ligger inntil de vegene som asfaltering søkes utsatt for, er det bygd så mye som 27 boliger, dvs på 2/3 av tomtene. Ut i fra de registreringer vi har i kommunens sakssystem, er det få nye byggesaker på gang pr. d.d. på den 14 tomtene som ikke er bebygd. Første midlertidige brukstillatelse i dette byggetrinnet ble gitt Det betyr at noen har bodd i dette området relativt lenge uten at kravet til asfaltering er gjennomført. Når så stor andel av tomtene er bebygd og bebodd, mener vi at hensynet til disse må vektlegges betydelig. Det er på grunn av hensynet til beboerne at kravet til asfaltering senest ett år etter første midlertidige brukstillatelse er satt. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Kommunen stiller seg positiv til innvilgelse av dispensasjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til ferdigstillelse av interne veger for Haneknemoen. Asfaltering skal senest skje inne utgangen av juni Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at det fortsatt er byggeaktivitet i den omsøkte delen av Haneknemoen og at faren for skader på det nye dekket er stor i forhold til fortsatt mye kjøring med tungt anleggsutstyr. Før endelig vedtak kan fattes, må alle naboer til de omsøkte vegene og Haneknemoen velforening varsles i hht. kravene i plan- og bygningsloven. Deretter sendes saken på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune i hht. lovens kap. 19. Dersom verken naboer eller fylkeskommune stiller seg negativ til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt 4.2 Avslag på dispensasjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser pkt. 7.1 i reguleringsplan for Haneknemoen. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør innvilges. Hensynet til de som har etablert seg her på 27 av tomtene, veier tyngre enn muligheten for at det kan oppstå skader på nytt dekke som følge av fortsatt byggeaktivitet på de 14 ubebygde. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune senest tre uker etter at underretning om vedtak har funnet sted. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Side 13

14 Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser pkt. 7.1 i reguleringsplan for Haneknemoen. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør innvilges. Hensynet til de som har etablert seg her på 27 av tomtene, veier tyngre enn muligheten for at det kan oppstå skader på nytt dekke som følge av fortsatt byggeaktivitet på de 14 ubebygde. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune senest tre uker etter at underretning om vedtak har funnet sted. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Haneknemoen - Anlegg 116/1 Tillatelse - Haneknemoen - vei, vann og avløp 116/1 Anmodning om midlertidig brukstillatelse 116/1 Tillatelse til midlertidig brukstillatelse 116/1 Endringer i reguleringsplanen for Haneknemoen - Anlegg,vei, vann og avløp 116/1 - Ønsker dispensasjon vedrørende asfalt 116/1 - Svar på ønsket dispensasjon vedrørende asfalt 116/1 Vedr. søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Haneknemoen Asfaltering Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 Harestua Haneknemoen velforening v/marianne Johansen, mariannejohansen@hotmail.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14

15 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/593-5 Ark.: GNR 84/4 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 84/4 KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK 37/12 AV OM AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Klageadgang: Hvis Formannskapet omgjør tidligere vedtak, kan det nye vedtaket påklages. Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 37/12 av Klagen fra Gustav Sverdrup-Thygeson inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Området som søkes fradelt har potensiale for fire-fem nye tomter. Samtidig er det uheldig at ikke hele området som er avsatt til framtidig byggeområde på eiendommene 84/4 og 84/10 behandles under ett gjennom en reguleringsplan. Vurdering av antall tomter, byggeskikk, grad av utnytting, forholdet til kulturlandskapet etc. må gjøres gjennom utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og med de krav til medvirkning som stilles til en slik prosess. Saken oversendes fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. plan- og bygningsloven 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

16 Sammendrag: Formannskapet i Lunner avslo (sak 37/12) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre boligtomter på eiendommen 84/4 i Sørlivegen i Vestbygda/Harestua. Som følge av vedtaket må det utarbeides reguleringsplan i hht. kravene i kommuneplanens arealdel. Kommunen vektla at de tre tomtene ligger i et svært spesielt kulturlandskap og at reguleringsplan sikrer gjennomføring av tiltak innenfor en 5-års-frist.. Formannskapets vedtak er påklaget. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Gustav Sverdrup- Thygeson har påklaget formannskapets vedtak om å avslå søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre boligtomter fra eiendommen 84/4. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Del av eiendommen 84/4, som søkes fradelt som boligtomter, ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt hovedsakelig til framtidig byggeområde for bolig og et mindre areal i sørvest ligger i landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Se utsnitt av kommuneplanen nedenfor der de foreslåtte tomtene er skravert inn. Flyfoto til høyre. I kommuneplanbestemmelsene kap Bestemmelser om reguleringsplan, heter det: For områder avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i PBL 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar Side 16

17 med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling(er) internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. Formålet med tiltaket er delvis ikke i samsvar med gjeldende arealbruk, LNF. Fradelingen er også i strid med kommuneplanbestemmelsene kap vedr. reguleringsplankrav. Til høyre vises et utsnitt av kommuneplanens arealdel der framtidige byggeområder for boliger på klagers eiendommer 84/4 og 84/10 har lysgul farge og er merket med pil. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger skriftlig klage fra Gustav Sverdrup-Thygeson datert og registrert i kommunens sakssystem Som hjemmelshaver av eiendommen 84/4 er han part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen har kommet i rett tid i forhold til klagefristen. 2.2 Innholdet i klagen fra Gustav Sverdrup-Thygeson Klagebrevet er vedlagt saken i sin helhet sammen med bilder fra området. 2.3 Kommunens vurdering av klagen Krav til reguleringsplan Administrasjonen legger til grunn at kommuneplanens arealdel har bestemmelser som krever reguleringsplan før fradeling av enkelttomter kan finne sted i områder avsatt til framtidig byggeområde. Dette er regelen og ikke unntaket. Kommunen har hatt praksis for å ikke stille krav til reguleringsplan når fradelingspotensialet ikke er større enn 3 nye tomter for det området som er avsatt til byggeformål på eiendommen til søkeren ikke er større enn tre tomter. I denne saken søkes det fradelt tre tomter som utgjør ca. halve arealet av det som totalt er avsatt til framtidig byggeområder på søkers eiendommer 84/4 og 84/10. Det er ikke bestemmelsenes intensjon at byggeområder skal fradeles stykkevis og delt for å unngå kravet til reguleringsplan. Det arealet som søkes fradelt utgjør 3,9 daa, noe som betyr at potensialet for antall boligtomter på det omsøkte området også er større enn tre (fire-fem). Ved å unngå reguleringsplan unngås nå også kravet til realisering av byggetiltak på arealene innenfor en 5- års-gjennomføringsfrist Kulturlandskap og avslagets begrunnelse Kommunen kritiseres for at det er vektlagt for sterkt at tomtene ligger i et svært spesielt kulturlandskap uten at dette er begrunnet. Det er viktig å merke seg er at kommunens avslag er begrunnet med at det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19 og at det som følge av dette må utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av kap. 12. Kommunen vektlegger at de tre boligtomtene ligger i et svært spesielt kulturlandskap og videre at reguleringsplan sikrer gjennomføring av tiltak innenfor en 5-års-frist. Side 17

18 2.3.3 Vektlegging av nabomerknader Nabomerknader er på ordinært vis synliggjort i saksframlegg til politisk behandling. Å ikke ta disse med vil ikke være i samsvar med forvaltningslovens krav til at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes ( 17). Hvorvidt naboer velger å komme med nabomerknader i ulike typer saker som kommer opp i et nabolag gjennom årenes løp, er ikke noe kommunen tar hensyn til i sin saksbehandling. De sakene det vises til, kan være saker som har vært i samsvar med gjeldende planstatus i området på den tiden de ble gjennomført samtidig som hensynet til jordvern ikke var skjerpet inn på samme måte som i dag. I områder nede i "bygda" slik som vi har i Vestbygda, har kommunen hatt bevisst positiv holdning til at hytter bruksendres til boligformål på visse vilkår. Dette for å utnytte potensialet for flere boliger uten at ytterligere arealer bygges ned. Vestbygda er et eksempel hvor forholdene for bruksendringer av hytter er til stede. Kommunen presiserer at arealet er avsatt til boligbygging i gjeldende plan og at kommunen er positiv til at arealet utnyttes i samsvar med planformålet Teknisk infrastruktur Det er fint at det er bygd trafostasjon inkludert strømledninger inkl. tilkoplingsboks langs Sørlivegen, lagt til rette for påkopling av vann- og avløpsledning og at mulighet for kjøring på privat vegnett er avklart. Igjen er det viktig å poengtere at kommunen er positiv til at det bygges boliger, men at kravet til reguleringsplan står ved lag Byggeskikk Byggeskikk er en viktig del av en reguleringsplan skal avklare og bør ikke overlates til enkeltsaksbehandling for den enkelte tomt Befaring Spørsmålet om befaring ble tatt opp i forbindelse med formannskapets behandling av saken 29. mars Forslaget falt med to mot fem stemmer. 3. Totalvurdering I hht. plan- og bygningsloven 12-1 skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det også reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Administrasjonen legger til grunn at kommuneplanens arealdel har bestemmelser som krever reguleringsplan før fradeling av enkelttomter kan skje i områder avsatt til framtidig byggeområde og at det søkes om et avvik fra dette kravet. I tillegg søkes det fradeling av tomter på bare deler av de områdene som er avsatt til framtidig byggeområde for boliger på eiendommene 84/4 og 84/10 i gjeldende kommuneplan. Arealet som ønskes fradelt er totalt på 3,9 daa og har derfor potensiale for fradeling av fire-fem nye tomter. Side 18

19 I ihht formålsparagrefen i plan- og bygningsloven, skal bl.a. prinsippet om hensynet estetisk utforming av omgivelsene vektlegges i planleggingen og det enkelte byggetiltak. Tomtene som søkes fradelt uten forutgående reguleringsplan, ligger i et større landskapsområde preget av småbruk og relativt romslige boligeiendommer som har blitt og blir til gjennom fradelinger fra småbrukene. I dette tilfellet mener vi det vil være riktig at vurdering av antall tomter, byggeskikk, grad av utnytting, forholdet til kulturlandskapet etc. bestemmes gjennom reguleringsplan med tilhørende bestemmelser. Dette fordi kulturlandskapskvalitetene er svært spesielle i denne delen av Vestbygda og fordi bygging vil kunne få stor innvirkning på landskapet. Inn i dette legger vi også til at en reguleringsplan stiller større krav til offentlighet og medvirkning fra andre offentlige myndigheter og naboer enn det en dispensasjonsbehandling gjør. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Klagen tas til følge Klagen fra Gustav Sverdup-Thygeson inneholder nye opplysninger som gjør at formannskapet tar den til følge og omgjør sitt vedtak 37/12 av til. De nye opplysningene er: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra bestemmelser om plankrav i kommuneplanens arealdel kap for fradeling av tre tomter hvorav to på 1,25 daa og én på 1,4 daa da det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør innvilges er: Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Utfyllende bestemmelser i kommuneplanens arealdel pkt vedr. bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområde skal gjelde for området. Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Parsellene må koples til offentlig vann- og avløpsnett mot fastsatt avgift. Før søndre parsell kan bebygges, må privat brønn som forsyner to eiendommer i sør avvikles og ny vannforsyning etableres. Forholdet er privatrettslig. Det må fattes positivt vedtak om fradeling etter jordloven. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i pbl kap. 19 før endelig vedtak fattes i saken. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. 3.2 Klage tas ikke til følge Side 19

20 Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 37/12 av Klagen fra Gustav Sverdrup-Thygeson inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Området som søkes fradelt har potensiale for fire-fem nye tomter. Samtidig er det uheldig at ikke hele området som er avsatt til framtidig byggeområde på eiendommene 84/4 og 84/10 behandles under ett gjennom en reguleringsplan. Vurdering av antall tomter, byggeskikk, grad av utnytting, forholdet til kulturlandskapet etc. må gjøres gjennom utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og med de krav til medvirkning som stilles til en slik prosess. Saken oversendes fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. plan- og bygningsloven KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 37/12 av Klagen fra Gustav Sverdrup-Thygeson inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Området som søkes fradelt har potensiale for fire-fem nye tomter. Samtidig er det uheldig at ikke hele området som er avsatt til framtidig byggeområde på eiendommene 84/4 og 84/10 behandles under ett gjennom en reguleringsplan. Vurdering av antall tomter, byggeskikk, grad av utnytting, forholdet til kulturlandskapet etc. må gjøres gjennom utarbeiding av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og med de krav til medvirkning som stilles til en slik prosess. Saken oversendes fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. plan- og bygningsloven 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 84/4, 10 Fradeling av tomter 84/4 - Klage på vedtak om søknad på fradeling av 3 tomter Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kühle-Hansen Merete Agnes, Sørlivegen 99, 2743 HARESTUA Ea Cathrine Askvig, Oscars gate 67B, 0256 OSLO Freddy Reidar Bråthen, Sørlivegen 83, 2743 HARESTUA Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Sverdrup-Thygeson Gustav, Sørlivegen 49, 2743 HARESTUA Sverdrup-Thygeson Gustav, Øvre Ljanskoll Vei 1, 1169 OSLO Sverdrup-Thygeson Hege, Dyrløkke Terrasse 25, 1440 DRØBAK Gustavsen Ingar, Sørlivegen 46, 2743 HARESTUA Grethe og Terje Isaksen Isaksen, Sørlivegen 61, 2743 HARESTUA Eli og Halvard Klevmark, Vestbygda Sørlivegen 32, 2743 HARESTUA Eli og Halvard Klevmark, Sørlivegen 32, 2743 HARESTUA Inger M Klevmark, Sørlivegen 15, 2743 HARESTUA Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Jill Iren Nærland, Stårputtveien 34, 0891 OSLO Syse Odd, Jacob Aalls Gate 59, 364 OSLO Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Side 20

21 Jalland Tine Syse, Skøyenveien 75, 375 OSLO Mette og Gøran Syversen, Sørlivegen 89, 2743 HARESTUA Isaksen Terje, Sørlivegen 61, 2743 HARESTUA Sverdrup-Thygeson Ulrik, Nils Lauritssøns Vei 23 B, 854 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/958-4 Ark.: GNR 94/87 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/12 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 94/87 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRAD AV UTNYTTING/TAKVINKEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Ved avslag etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til grad av utnytting på maks BYA= 400m 2 i kommuneplanbestemmelsene, og tillater et bebygd areal på 429m 2 som omsøkt for eiendommen 94/87. Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at tiltakshaver i dette tilfellet kunne ha delt fra den ene boligen med tilhørende areal (maks 1.500m 2 ). Dette betyr at den nye eiendommen kunne blitt bebygd med 300m 2 (%-BYA maks 20%) og den gjenværende eiendom kunne hatt et bebygd areal på 400m 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til takvinkel og tillater en takvinkel på 12 grader for tilbygget. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har et slakt takopplett på 12 grader, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må saken sendes på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune i hht. lovens kap. 19. Dersom fylkeskommunen ikke har innvendinger til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 Sammendrag: Bjørnar Rudsengen har søkt om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vedr. grad av utnytting og takvinkel i forbindelse med tilbygg på en enebolig på eiendommen 94/87 i Oppenvegen på Kalvsjø. Rådmannen stiller seg positiv til innvilgelse av dispensasjon da kommunestyret tidligere har fattet positivt vedtak om avvik på takvinkel på underordnet del av bygg og at avvik fra grad av utnytting kunne vært omgått ved å dele fra den ene boligen på eiendommen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel for etablering av tilbygg på enebolig i Oppenvegen 61 på Kalvsjø. Til høyre vises tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Til venstre vises eiendommen 94/87 på flyfoto og utsnitt av kommuneplanens arealdel. Side 23

24 1.2. Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 94/87 er avsatt til eksisterende byggeområde for bolig i gjeldende kommuneplan. I bestemmelsenes pkt om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområde heter det: For eksisterende boligeiendommer skal grad av utnytting pr. eiendom være maksimalt %-BYA=20%, men bebygd areal (NS3940) skal likevel ikke overstige 400m 2 for noen eiendom, parkeringsareal inkludert. Og Taket skal være tekket med matt materiale og ha en takvinkel mellom 22 og 42 grader. Det søkes dispensasjonen fra kravet til grad av utnytting med bakgrunn i at tilbygget medfører at den totale bygningsmassen på eiendommen utgjør et bebygd areal på 429m 2. Eiendommen er på 4913m 2, dvs at %-BYA blir på 8,7% inkl. tilbygg. Videre søkes det om at tilbygget får samme takvinkel som eksisterende oppløft over inngangspartiet, dvs 12 grader. Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.3 Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjon Side 24

25 Grad av utnytting Eiendommen er en tidligere landbrukseiendom, hvor bygningsmassen fra tiden frem til delingen i 1985 fortsatt består. Den opprinnelige eiendommen er markert som 94/6 på kartet under. Selve tomten er relativt sett stor, prosentvis utnyttelse er på under 9% (429/4913), men BYA utgjør etter nytt tilbygg 429m2, og kommer således i konflikt med planbestemmelsene. Tilbygget er tenkt å romme en yttergang og utvidet kjøkkenareal, samt overbygd terrasse. Vi er en stor familie, og dette tiltaket er viktig for hva slags bosituasjon familien får, i et hus vi nettopp har tatt over. Takvinkel Hovedhuset har et oppløft i andre etasje. Dette er målt til 12 graders vinkel, og det er ønskelig å bruke tilsvarende vinkel på vårt tilbygg. På den måten ivaretar vi best mulig et helhetlig estetisk preg på bygningen, samtidig som vi oppnår en funksjonell takhøyde i tilbygget. Søndre fasade på eksisterende enebolig Side 25

26 Ny fasade 1.4 Nabomerknader Tiltaket er nabovarslet og naboer har gitt samtykke på kvitteringsskjemaet. 2. VURDERING/DRØFTING: 2.1 Grad av utnytting Begrunnelsen for avvik i grad av utnytting er at eiendommen er et tun fra en landbrukseiendom (94/6) som ble delt fra i Tunet hadde og har to eldre bolighus som i dag er registrert som eneboliger i matrikkelen. Eiendommen er på i alt 4.913m2 og har et totalt bebygd areal (BYA) på 381m 2 fordelt på fem bygninger. Tilbyggets BYA = 48m 2. Grensa for bebygd areal i kommuneplanen er satt for at ikke bygningsmassen på store boligeiendommer ikke skal bli for omfattende og med bakgrunn i at kommunen har ment at et bebygd areal på 400m 2 på en boligeiendom er tilstrekkelig for å ivareta bofunksjonen. Siden eiendommen er bebygd med to boliger, kunne man i dette tilfellet valgt å dele fra den ene boligen m/tilhørende areal (maks 1.500m 2 ) og på den måten ikke nådd grensen for fastsatt grad av utnytting på den nye eiendommen. Eiendommen på 1.500m 2 kunne da ha blitt bebygd med 300m 2 og den andre med 400m 2, altså 700m 2 totalt. Det blir derfor bare en teoretisk øvelse å avslå dispensasjonen i dette tilfellet, da hele situasjonen kan løses gjennom at en fradeling vil medføre at tiltaket vil framstå som kurant. 2.2 Takvinkel Kommunestyret har i sak 132/11 den gitt dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene og tillatt takvinkel på 6 grader for tilbygg på en bolig på Stryken med hagestue. Kommunestyrets begrunnelse i den nevnte saken var: Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Fordelene ved valgte takvinkel er at tiltaket blir mer beskjedent enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette er en fordel i den trange situasjonen boligen er plassert. Eiendommen ligger klemt mellom Gjøvikbanen og Hadelandsvegen og det er behov for skjermet ute plass. Ulempen er at tilbygget ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. I saken på 94/87er det opplett med 12 graders vinkel som tiltakshaver har hatt som utgangspunkt for takvinkelen på tilbygget. Også her må man si at hensynet bak bestemmelsen om takvinkler ikke blir vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har et takopplett med slak vinkel, og dette nye taket er klart underordnet hovedtaket. 3. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til grad av utnytting på maks BYA= 400m 2 i kommuneplanbestemmelsene, og tillater et bebygd areal på 429m 2 som omsøkt for eiendommen 94/87. Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at tiltakshaver i dette tilfellet kunne ha delt fra den ene boligen med tilhørende areal (maks 1.500m 2 ). Dette betyr at den nye eiendommen kunne blitt bebygd med 300m 2 (%-BYA maks 20%) og den gjenværende eiendom kunne hatt et bebygd areal på 400m 2. Side 26

27 Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til takvinkel og tillater en takvinkel på 12 grader for tilbygget. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har et slakt takopplett på 12 grader, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må saken sendes på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune i hht. lovens kap. 19. Dersom fylkeskommunen ikke har innvendinger til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 94/87 Dispensasjonssøknad for tilbygg 94/87 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett 94/87 - Foreløpig svar på byggesøknad Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Bjørnar Rudsengen,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27

28 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: PLAN 07/1517 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/12 Formannskapet /07 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger REGULERINGSPLAN FOR HOLTÅSEN, F11 PLAN-ID 07/1517 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Holtåsen hytteområde ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Plankartet: Turveg endres til skogsbilveg (LNF). Planbestemmelsene: 2.3: Siste setning i første avsnitt endres til: «Uthus, anneks og garasje skal ha maks mønehøyde på 4,5 m over terreng». 2.3: Siste setning i siste avsnitt: «PBL 70 «endres til: «Pbl 29». 2.4: De to siste setningene fjernes. 2.5: «42 grader» endres til: «32 grader.» Nytt avsnitt under 2: «Hems/oppstugu kan ha en mønehøyde på inntil 6,5 meter. Grunnflaten av hemsen skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av hytta sin totale grunnflate. Hems/oppstugu kan ikke føres opp i enden av bygg og skal være plassert slik at mønet overlapper mønet på hovedbygningen.» 5.2 endres til: Eksisterende veg nordøst i planområdet er landbruksveg (skogbilveg). Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

29 Sammendrag: Grunneierne Karl Emil Grina og Rune Holth ønsker å anlegge hyttefelt i Holtåsen, vest i Lunner kommune på grensa til Jevnaker. Planforslaget er ikke helt i samsvar med gjeldende kommuneplan.forslaget ble drøftet i Planforum hvor følgende ble påpekt: uheldig å endre planområdet i strid med kommuneplanen. KU-krav må vurderes grunnet avvik fra overordna plan Forhåndskonferanse ble avholdt hvor krav om KU ble gitt. Utviklingsutvalget vedtok endret plangrense i møtet sak 62/07. Oppstartsvarsel ble annonsert i Hadeland Det kom inn merknader fra NVE, Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Planforslaget anbefales nå lagt ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1.FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Grinaker Utvikling AS har på vegne av grunneierne Karl Emil Grina og Rune Holth sendt inn forslag til reguleringsplan for et hytteområde vest for Holtåsen på eiendommene 112/2 og 112/4. Kartutsnittet til høyre viser områdets beliggenhet i Lunner kommune. Planforslaget omfatter 10 hyttetomter, et eksisterende hyttetun, nye veger, grønnstruktur og løsninger for vann og avløp. Området F11 ligger inne i gjeldende kommuneplan som framtidig byggeområde for inntil 10 hyttetomter. F11 ble vedtatt endret i UU-møtet sak 62/07 for å bedre landskapstilpasningen. Planforslaget som nå fremmes, er tilnærmet i tråd med området slik det ble justert i sak 62/07, dog noe redusert i vest og nord. Forslaget omfatter totalt 21 dekar mot 29 dekar vedtatt av Utviklingsutvalget i Sørøstre del av planforslaget ligger som framtidig byggeområde i kommuneplanen mens resten av planområdet har arealformål landbruks-, natur- og friluftsformål. Utsnitt av kommuneplanen for området vises til venstre. Adkomst til planområdet er fra rv. 35 ved Olimb i Jevnaker og via privat skogsvegnett fram til plangrensa i nord. 2. VURDERING/DRØFTING: Planforslaget omfatter plankart, -bestemmelser og planbeskrivelse. Plankart vises under. Lunner kommune har tidlig i planprosessen gjort oppmerksom på at det kreves en kartlegging og konsekvensutredning av naturmangfoldet grunnet avvik fra gjeldende kommuneplan. Dette foreligger i saken. Side 29

30 Ved pågående rullering av kommuneplanen vil plangrenser bli justert slik at kommuneplanen og reguleringsplanen er samstemte. 2.1 Konsekvensutredningen Det vises til planforslaget kap. 6 hvor temaene naturmangfold, landskap og risiko- og sårbarhet vurderes. Naturmangfold: Det vises til vedlagt minirapport 314 fra NINA vedr. utredning av, og konsekvenser for naturmangfoldet. Her følger utdrag av rapporten og administrasjonens kommentar: En gjengrodd bjørkelund nord i planområdet blir berørt av hyttetomtene. De rikeste og mest verdifulle områdene vil bli liggende nord og vest for hytteområdet. Dersom gjenværende bjørkelund kunne skjøttes slik at gran holdes nede og at hagemarka slås/klippes, ville dette sikret/videreutviklet verdiene knyttet til denne forekomsten. Administrasjonens kommentar: Planområdet er justert/redusert i vest for bl.a. å hensynta denne forekomsten. Planbestemmelsene legger opp til skjøtsel i henhold til NINA-rapportens anbefaling for bjørkehagen i G1 og G2. Landskap: Planområdet er redusert fra 29 dekar til 21 dekar bla av hensyn til landskap. Det er tilstrebet minst mulig vegareal og grøntstruktur for å ivareta viktige landskapselementer som oppkomme/ile og kolle. Risiko og sårbarhet: Stabile grunnforhold og korte lengder på lisider, gir minimal fare for utglidning/ras. ROSskjema ligger vedlagt planforslaget. Side 30

31 2.2 Merknader fra oppstartsfasen Merknader fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Merknadene ligger også vedlagt saken i sin helhet. Her følger administrasjonens oppsummering av merknadene og kommentarer til disse: Oppland fylkeskommune: Må ved rullering av kommuneplanen se på muligheter av å ta ut eksisterende byggeområder som ikke blir benyttet. Antall tomter må vurderes ut fra egnetheten i området Landskapsvirkningen må vektlegges. Kommunen må vurdere om endring utløser konsekvensutredning. Viser til Veileder T1450, Planlegging av fritidsbebyggelse Arbeidet må vurdere hensynet til eksisterende veger, løyper/stier slik at disse i størst mulig grad ivaretas. Viser til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging vedr. egnede felles uteområder innenfor planområdet. Administrasjonens kommentar: Vil bli gjort. Er gjort. Ivaretatt i forslaget. Arealendring utløser krav om konsekvensutredning av naturmangfold. Dette er gjennomført, og ligger vedlagt saken. OK. Ivaretatt i planen. Flotte områder for fysisk utfoldelse både innen planområdet og utenfor, bl.a. er utkikkspunkt beholdt som grøntstruktur innen planområdet. Fylkesmannen i Oppland: Forutsetter at grensene for hytteområdet endres ved revisjon av kommuneplanen. Viser til St.meld.nr. 26 ( ) vedr. lokalisering og utforming med vekt på landskap, miljø, ressursbruk og estetikk. Viser til T-1450 Veileder Planlegging av fritidsbebyggelse. Minner om krav til ROS-analyse. Administrasjonens kommentar: Vil bli gjort. Ivaretatt. Ivaretatt. Ligger ved saken. NVE: Viser til ilen/oppkommet og påpeker at vannforekomsten må omfattes av vannressursloven. Gjør oppmerksom på at fare for utglidning og skred må vurderes. Administrasjonens kommentar: Side 31

32 Dette er en sump/pytt uten utløp/innløp. Dersom denne gjøres til et større vannmagasin med drenering ut/bekk, må konsekvenser for omgivelsene utredes, og tillatelse gis av NVE ihht vannressursloven. Det er bratt i deler av området, men geologi/grunnforhold og lengden på lisidene gir ikke grunnlag for utglidning/skred av noe omfang. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Holtåsen hytteområde ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Plankartet: Turveg endres til skogsbilveg (LNF). Planbestemmelsene: 2.3: Siste setning i første avsnitt endres til: «Uthus, anneks og garasje skal ha maks mønehøyde på 4,5 m over terreng». 2.3: Siste setning i siste avsnitt: «PBL 70 «endres til: «Pbl 29». 2.4: De to siste setningene fjernes. 2.5: «42 grader» endres til: «32 grader.» Nytt avsnitt under 2: «Hems/oppstugu kan ha en mønehøyde på inntil 6,5 meter. Grunnflaten av hemsen skal ikke utgjøre mer enn 1/3 av hytta sin totale grunnflate. Hems/oppstugu kan ikke føres opp i enden av bygg og skal være plassert slik at mønet overlapper mønet på hovedbygningen.» 5.2 endres til: Eksisterende veg nordøst i planområdet er landbruksveg(skogbilveg). DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbeskrivelse med planbestemmelser ROS-analyse NINA-rapport Referat fra planforum UU-sak 62/07 fra møtet Brev fra Fylkesmannen i Oppland dat Brev fra Oppland Fylkeskommune dat Brev fra Norges vassdrags- og energiverk. Øvrige dokument: Innsigelse på plassering - Hyttefelt Holtåsen F11 Reguleringsplan for Holtåsen, F11 ( ) Reguleringsarbeid i Holtåsen hytteområde, Lunner - Naboer Svar - Reguleringsarbeid i Holtåsen hytteområde, Lunner - Naboer Signert avtale - Reguleringsplan for Holtåsen Skisse over planområdet Oversendelse ifm Regionalt Planforum 13. april - Reguleringsplan for Holtåsen, F11 ( ) Krav om planprogram og konsekvensutredning - Reguleringsplan for Holtåsen Referat fra planforummøte Side 32

33 Vurdering av planområdet - Holtåsen hytteområde i Lunner Vurdering Holtåsen hytteområde, Lunner Vurdering Holtåsen hytteområde i Lunner - Forslag til byggeområde Referat fra forhåndskonferanse vedr. oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Melding om oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Reguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Varsel om planstart 112/2-112/4 Referat fra forhåndskonferanse vedr. oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Reguleringsplan Holtåsen hytteområde - Varsel om oppstart Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Melding om oppstart av reguleringsplanarbeidet for eiendommen 112/2 og 112/4 i Holtåsen hytteområdet Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Reguleringsplan for Holtåsen, Lunner kommune - uttalelse etter arkeologisk befaring Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Nina Minirapport Oversendelse av ortofoto over planområdet Forslag til detaljereguleringsplan for Holtåsen hytteområde Oppfølging og avkalring av Holtåsen hytteområde Plan-ID 07/1517 Oversender 10 stk fotoserier over området Forslag til detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Vedlegg 9 og 10 Detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Vedlegg 8 Oversender annonse og varsel om oppstart - Vedlegg 1 og 2 Oversender forhåndkonferanse og ROS analyse - Vedlegg 3 og 7 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rune Holth,, 2730 LUNNER Karl Emil Grina, Dæhlinvegen 12, 2730 LUNNER Arvid Skjennum, Dæhlinvegen 95, 2730 LUNNER Iver Ulven, Ulvengutua 31, 2720 GRINDVOLL Leif Håkon Strøm, Torleif Haugsvei 11, 0791 OSLO Kari Myrvoll, Bruåsveien 8B, 1488 HAKADAL Anne Karin Elnæs,, 3520 JEVNAKER Dag Hofoss, Adolph Tidemands gate 12 F, 2000 LILLESTRØM Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 33

34 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 84/59 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet / Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 84/59 -DISPENSASJON -GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE I STRID MED PLAN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen Vedtaket kan påklages i hht. plan- og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. 19 av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

35 Sammendrag: Lunner kommune ga tillatelse til bygging av bolig på 84/59 i delegert sak UTV 128/03, datert Kommunen har senere oppdaget at det er bygd garasje på eiendommen som ikke er omsøkt. I tillegg er garasjen plassert i strid med regulerte byggelinjer, samt at tomten er opparbeidet med to avkjøringer fra Hasskaubakken som heller ikke er i tråd med vedtatt plan. Etter at varsel var gitt fattet formannskapet den i sak 52/12 vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Et overtredelsesgebyr er et gebyr for den ulovligheten som er foretatt. Denne saken skal behandle retting av forholdet. Det er Lunner kommune som har oppdaget ulovligheten. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Eiendommen 84/59, Hasskaubakken 24, ligger innenfor reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda. Lunner kommune ga igangsettingstillatelse for nybygg enebolig med sokkeletasje og uinnredet 2. etasje den (delegert sak UTV 128/03). Det er ikke gitt byggetillatelse for garasje. Kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i kommunen. Kartet nedenfor viser eiendommen 84/59 med de bygninger som står der i dag. Pilen viser garasje som ikke er omsøkt. Garasje som er bygget uten søknad og tillatelse er i strid med regulerte byggegrenser mot privat vei. I tillegg er det etablert 2 avkjøringer til eiendommen som også er i strid med planen. Side 35

36 1.2 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 84/59 ligger i regulert område innenfor reguleringsplan for Nordseth Vestbygda. Området er avsatt til byggeområde boliger. Tiltaket er ikke i tråd med reguleringsplanen når det gjelder garasjens plassering. Garasjen er plassert utenfor regulert byggelinje mot Hasskaubakken. I reguleringsplanen for Nordseth Vestbygda er det avsatt en byggelinje mot veg på 4 meter fra tomtegrense, med en avkjøring til tomten vist med sort pil i kartet nedenfor. Tomtens avkjøring i nord er således heller ikke ihht. reguleringsplanen. For å bringe forholdet i orden må følgende vurderes: Pålegge retting av garasje og fjerning av avkjøring mot nord. Gi dispensasjon fra planbestemmelsene for plassering av garasje og avkjøring mot nord. Byggelinje påstående bygg. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan med 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven kap. 19 Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional Side 36

37 myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. 1.4 Sakshistorikk Kommunens igangsettingstillatelse i sak UTV 128/03, datert lyder: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis igangsettingstillatelse for: Nybygg, enebolig, på gnr/bnr 84/59, på følgende vilkår: Saken fra 2003 omhandler ikke bygging av garasje. Derimot så viser situasjonskartet avsatt plass for garasje, slik planen krever. Lunner kommune tilskriver tiltakshaver og varsler overtredelsesgebyr for bygging av garasje som er bygget uten at tillatelse er gitt. Lunner kommune mottar søknad om tiltak den Søknaden endres til søknad hvor tiltakshaver selv kan stå ansvarlig den I sak 52/12 den vedtar formannskapet å ilegge overtredelsesgebyr for forholdene som er oppdaget på eiendommen med kr hvorav kr gjelder for dette tilfellet (bygging av garasjen). April 2007 Mai 2010 Side 37

38 Lunner kommune mottok den søknad om bygging av garasje med tegninger og situasjonskart. Lunner kommune tilskrev tiltakshaver den og gjorde tiltakshaver oppmerksom på at saken ikke kunne behandles uten søknad om dispensasjon, med en frist på 3 tre uker til å fremme denne. Lunner kommune mottok dispensasjonssøknaden innen fristen, den Til høyre viser garasjens plassering i forbindelse med søknad om dispensasjon. Fasade Nord Fasade Sør Plantegning Side 38

39 1.5 Søkers begrunnelse for plassering av garasjen Utsnittet er fra vedlegg i brev av Søkers begrunnelse for hvorfor tiltaket ikke er omsøkt, brev i forbindelse med nabovarsling foretatt : 1.7 Søkers begrunnelse i søknad om dispensasjon: Side 39

40 2. VURDERING/DRØFTING: Lunner kommune mottok søknad om bygging av garasje den Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser ble etterlyst av Lunner kommune og mottatt her den Som ortofoto viser har garasjen vært under bygging i perioden Dersom tiltaket skal godkjennes må Lunner kommune gi dispensasjon fra byggelinje mot veg og avkjøring nr. 2 på nordsiden av eiendommen. Tiltakshaver har orientert naboer i brev av og varslet berørte naboer i rekommandert sending av samme dato. Ingen nabomerknader er registrert. Søknaden fra 2003 inneholder ingen opplysninger om garasjen med unntak av inntegningen på nedenstående situasjonskart. Å vise garasjeplassering når det søkes om bygging av bolig er et krav i reguleringsplanen Det skal vises plass for garasje ved søknad om nybygg bolig, slik at det dokumenteres at det er plass til garasje på egnet sted på tomta. Den inntegnede garasjen fra søknaden i 2003 er innenfor byggelinje og er mindre enn den garasjen som er blitt bygget. Situasjonskartet viser for øvrig kun en innkjøring til tomten rett vest for hovedinngangspartiet til boligen. Side 40

41 Situasjonskart fra søknad Lunner kommune skal vurdere om tiltaket skal rettes og eventuelt gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Dersom det skal innvilges dispensasjon er det 2 forhold det må dispenseres ifra. Det ene forholdet er byggeavstand til veg og det andre er innkjøring til eiendommen på nordsiden. Innkjøringen på nordsiden betjener garasjens underetasje. Som det fremkommer i søknad om dispensasjon er avstanden fra garasje til tomtegrense på det minste kun 0,8 meter. Lunner kommune har ikke tidligere gitt dispensasjon på så korte avstander. Det er viktig å huske på at plassen mellom tomtegrense og vegbane skal benyttes til grøft og skal fungere som opplag for snø vinterstid, da er det svært uheldig at bebyggelsen legger press på brukbarheten i slike tilfeller. Avkjøringen mot nord er etablert for å sikre adkomst til garasjens underetasje og man vil anta at denne garasjen benyttes i forbindelse med utleiedelen i boligen. Det er god plass til biloppstilling foran garasjen og avkjøringen til eiendommen ser ut til å ha en grei profil, selv om man må anta at sikten fra øvre deler av Hasskaubakken er noe redusert bl.a. fordi garasjen i seg selv er plassert så nære vegen. 2.1 Om hensynet bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I reguleringsplanen for Nordseth-Vestbygda heter det bla. i pkt. 2.6: Avstanden til senterlinje av felles avkjørsel til bygning skal ikke være mindre enn 6,5 meter. Bestemmelsene i reguleringsplanen er blitt til bl.a. for å sikre at det er god plass for grøfter, fremkommelighet på vegen, samt å vedlikeholde, snøbrøyting og snøopplag på vinterstid. Det å tillate en bygning kun 4 meter fra midt veg gir et avvik på 2,5 meter. Dette må ansees å være et betydelig avvik fra den fastsatte planbestemmelsen. Side 41

42 2.2 Om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dispensasjonssøknaden er det opplyst at: Vegen kun gir adkomst til 4 boliger som ligger ovenfor denne slik at trafikkbelastningen er minimal. At det så langt ikke har gitt drifts- eller trafikale problemer med dagens plassering 4 meter fra senterlinje veg. Og at de økonomiske konsekvensene ved å rette vil bli så betydelige at det i seg selv taler for at tiltaket bør få dispensasjon. 2.3 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over kan vi ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon er derfor ikke til stede. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. 3.1 Avslå søknaden Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs etter at en ev. klagesak er ferdigbehandlet. 3.2 Innvilge søknaden Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda hva gjelder byggegrense mot veg og en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette er begrunnet i at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Disse hensynene er: Garasjens plassering har ikke til nå ført til negative hendelser. Trafikken på denne private vegen er svært begrenset 3.3 Avslå søknad om dispensasjon for plassering, men tillatte avkjøring fra nord Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Side 42

43 Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen 4. Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 184/59 - Vedr. Søknad om tiltak /Retting- Bygging av garasje 84/59 - Søknad om dispensasjon for plassering av garasje 84/59 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bygging av garasje 84/59 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Bygging av garasje 84/59 - Dispensasjon- garasje bygget uten tillatelse i strid med plan 84/59 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Bygging av garasje Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tormod Evje, Hasskaubakken 24, 2743 HARESTUA Ingeniør S. Hagen, Postboks 26, 2714 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 43

44 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 115/94 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 67/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 115/94 - KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS FSKAP 53/12 OM BYGGETILLATELSE TILBYGG FRITIDSBOLIG OG REHABILITERING AV FELLES BOD Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Klageadgang: Nei, bare dersom delegert vedtak blir omgjort Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder vedtak DS FSKAP 53/12 av Lunner kommune kan ikke se at klagen fra Skjalg Gamst Landsem inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket om å innvilge byggetillatelse bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

45 Sammendrag: Lunner kommune har gitt tillatelse tilbygg på eiendommen 115/94. Tillatelsen er påklaget av nabo. Kommunen kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at tillatelsen bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tiltak, tilbygg til hytte på fritidseiendommen gnr. 115 bnr. 94 den En felles bod skulle også rehabiliteres Pilen til høyre viser eiendommens plassering i Lunner kommune. Kartet nedenfor viser eiendommens beliggenhet, nytt tilbygg er tegnet inn med grønn skravur. Avstand til nabogrense er merket med røde piler og målsatt. Vedlagt søknaden om tiltak fulgte kvitterte nabovarsler der naboer har kvittert for mottatt varsling 1. og Den mottok Lunner kommune merknad til tiltaket fra nabo på 115/72, Skjalg Gamst Landsem. Landsem ønsket ikke at utbygging på 115/94 skulle skje retning hans eiendom da det ville være til sjenanse og verditap for hans eiendom og at tilbygget ville komme nærmere hans eiendom enn 4m. Etter avklaringer knyttet til oppmåling av eiendomsgrense og løsning for vann og avløp ble det gitt byggetillatelse til tiltaket den Tillatelsen ble påklaget av nabo Skjalg Gamst Landsem den og Nabomerknaden er innkommet i rett tid ihht. Pbl Byggetillatelse ble gitt Side 45

46 1.2 Planstatus og eiendomsgrense Eiendommen 115/94 ligger innenfor reguleringsplanen for Del av Jonsrud. Nedenfor følger utdrag fra planbestemmelsene og utsnitt fra reguleringsplankartet. Det er ikke regulert egen byggegrense mot 115/72. Den ble det foretatt oppmåling av tomtene. Tomtegrense mot hhv. 115/5 og 115/72 ble da fastsatt ved grenseoppgang. Det ble oppnådd enighet om grensefastsettelsene og kartgrunnlaget er revidert i.h.h.t. dette slik kartet over viser. Tilbygget ligger da ca. 4,5 m fra eiendomsgrensen mot 115/72. Tiltaket er plassert ihht. PBl 29-4: Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Side 46

47 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Skjalg Gamst Landsem datert og Klagen er innkommet innen klagefristens utløp. Som nabo er Landsem part i saken, og har klagerett etter forvaltningsloven. 2.2 Innholdet i klagen fra Skjalg Gamst Landsem Nedenfor er klage datert gjengitt: Jeg mottok i helgen muntlig beskjed fra Harald Pedersen om at Lunner Kommune har innvilget byggetillatelse for Ronald Pedersen på eiendom 115/94. 14/ sendte undertegnede innsigleser mot planlagt utbygging av 115/94 til Lunner Kommune. Jeg ønsker å få oversendt vedtak fra behandlingen av innsendte brev i saken (samt informasjon om hvem som deltok i behandlingen av klagen). Ble det på noe tidspunkt foretatt befaring for å vurdere klagens gyldighet? Jeg vil også gjerne vite hvorfor undertegnede ikke har fått kopi av vedtaket om å likevel tillate utbygging. Selv om jeg ikke har mottatt skriftlig varsel om at byggetillatelse er gitt, tillater jeg meg herved å klage på avgjørelsen. Jeg ønsker informasjon om hvilke muligheter jeg har for videre klagebehandling i saken. I mail datert heter det: Jeg ønsker fremdeles svar på opprinnelig mail. I tillegg ønsker å vite om dette medfører byggestans inntil klagen er ferdigbehandlet. Siden klagen viser tilbake på Landsems nabomerknad på byggetiltaket tilbake i 2011 oppsummeres følgende punkter fra merknaden: Dersom utbygging skjer i retning mot 115/72 vil dette sjenere eiendommen vår betraktelig. 115/72 ligger ikke i et boligfelt, og det vil dermed virke særdeles unaturlig med en hytte så nært innpå et bolighus. Det må bemerkes at grensen mellom 115/72 og 115/94 ikke er fastsatt ved kartforretning, og at det ikke er enighet mellom eier av 115/72 og 115/94 om hvor denne går. Utbygging av 115/94 i retning mot 115/72 vil også medføre et vesentlig verditap for 115/72. Eiendomsmegler1 har gjort en vurdering og anslår tapet til NOK ,- Dokumentasjon kan om ønskelig oversendes. 3. VURDERING AV KLAGEN Kommunen beklager at vedtaket om byggetillatelse ikke ble sendt til Landsem. Når dette ikke ble gjort, har likevel Landsem blitt gjort oppmerksom på vedtaket og sendt inn klage til rett tid. At vedtaket ikke ble sendt ham, har derfor ikke innvirkning på kommunens behandling av klagesaken. Vedtaket er oversendt Landsem i ettertid. I nabomerknaden fra 2011 som det vises til i klagen, er det oppgitt at det ikke er enighet om tomtegrense mellom 115/72 og 115/94. Grensen ble fastsatt i forkant av kommunens byggetillatelse og tilbygget kommer lenger unna eiendomsgrensen enn 4m. At det etableres tiltak lenger unna eiendomsgrense enn 4m på en naboeiendom, betrakter kommunen som Side 47

48 påregnelig. Det presiseres at dette området er regulert til byggeformål og at denne planen styrer utbygging både på Landsems eiendom og naboenes eiendommer med de positive og negative følger dette kan tenkes å ha for hjemmelshaverne. I klagen ønsker Landsem å få opplyst om det er byggestans inntil klagen er avgjort, dvs at vedtaket gis oppsettende virkning etter forvaltningsloven 42. Utgangspunktet er at vedtak i byggesaker etter plan- og bygningsloven, kan iverksettes straks de er truffet og meddelt partene. Når et vedtak er påklaget, kan imidlertid underinstansen beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagen er endelig avgjort, i henhold til forvaltningsloven 42. Etter en vurdering av klagen og klagesaken for øvrig, foreligger det etter kommunens oppfatning ikke feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen som tilsier utsatt iverksetting av vedtaket. Det er heller ikke fremkommet nye opplysninger i klagen med vesentlig betydning for den konkrete avgjørelsen. Tiltaket er nabovarslet og klager har kommet med merknader. Det er ikke påvist at ev. feil knyttet til nabovarsling kan medføre at tillatelsen blir ugyldig, jf. forvaltningslovens 41. En utsatt iverksetting vil være til ulempe for tiltakshaver, ved at byggearbeidet ikke kan settes i gang før klagesaken er endelig avgjort. Eventuell oppstart av byggearbeidet før klagesaken er ferdig behandlet, skjer imidlertid på tiltakshavers eget ansvar. Tiltakshaver må selv bære tapet ved en eventuell retting, dersom klagen blir tatt til følge. Ut i fra denne vurderingen finner ikke kommunen grunnlag for å gi vedtaket oppsettende virkning til klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen. Denne avgjørelse etter fvl 42 er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. Fylkesmannen kan imidlertid på selvstendig grunnlag ta stilling til spørsmålet om oppsettende virkning i saken. Eventuelle henvendelser i den forbindelse kan rettes direkte til Fylkesmannen i Oppland. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Formannskapet opprettholder vedtak DS FSKAP 53/12 av Lunner kommune kan ikke se at klagen fra Skjalg Gamst Landsem inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket om å innvilge byggetillatelse bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 115/94 - Vedrørende byggesøknadene 115/94 - Vedrørende mottatt nabovarsel 115/94 Søknad om tillatelse til tilbygg 115/94 Tilbakemelding vedrørende løsning for utslipp på eiendommen 115/94 Svar på klage på vedtak om byggetillatelse 115/94 - Byggetillatelse for tilbygg til hytte 115/94 - Bekreftelse på mottatt tegning 115/94 - Vedr. klage på vedtak om byggetillatelse for Ronald Pedersen 115/94 Ang. byggesøknad 115/94 - Klage på vedtak om byggetillatelse for Ronald Pedersen 115/94 - Vedr. søknad om tilbygg fritidsbolig 115/94 Vedr. Søknad om tillatelse til tilbygg 115/94 Søknad om tilbygg fritidsbolig 115/94 Klage på vedtak om byggetillatelse for Ronald Pedersen på eiendom Side 48

49 115/93 Klage på vedtak om byggetillatelse for Ronald Pedersen på eiendom Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Roar og Håvard Johnsrud,, Skjalg Landsem, Vestbyvegen, 2743 HARESTUA Ronald Pedersen, Eugene Hanssensensgt 2B, 0455 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 49

50 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 98/9 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 68/12 Formannskapet /11 Utviklingsutvalget /11 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 98/9 - SØKNAD OM ENDRET TILLATELSE FOR BRUKSENDRING AV DEL AV KJELLER TIL PARKERING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 20-1 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 innvilges søknad om endring av vedtak DS UTV 21/11, rammetillatelse for bruksendring av del av kjeller, på gnr 98 / bnr 9, til parkering, datert Endret tillatelse gis på følgende vilkår: Rammesøknaden, endringssøknaden, med gjeldende tegninger, og denne tillatelse skal alltid være tilstede på byggeplassen. Gjeldende tegninger er: Situasjonskart revidert Plan parkeringskjeller, datert Fasade med ny garasjeport, fasade syd, Søren Yran AS er godkjent som ansvarlig søker i tiltaksklasse 2. Før arbeidet med bruksendringen starter, må søknad om igangsettingstillatelse, med belegging av nødvendig ansvar, innsendes og godkjennes. Før det gis igangsettingstillatelse, skal det utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsrapport i henhold til Plan- og bygningslovens 9-6 og 9-7. Byggesaksgebyret på kr 2 500,- for endringssøknaden må betales til kommunen før arbeidene påbegynnes. Faktura sendes tiltakshaver separat. Det vises til kommunens gebyrregulativ for plan- og byggesaker m.m., vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven Rammetillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Vedtaket er fattet i hht. reglement for delegering av myndighet i Lunner kommune, sist korrigert i hht. kommunestyrets vedtak og interndelegering gitt av rådmannen Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. Forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

51 innen 3 - tre -uker fra vedtaket er mottatt. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Side 51

52 Sammendrag: Prinsippet om å gi tillatelse til bruksendring til parkering i underetasjen på gnr 98 7 bnr 9 ble behandlet politisk, i Utviklingsutvalget, før det ble gitt administrativt vedtak om rammetillatelse. Det er ennå ikke søkt igangsettingstillatelse for arbeidene. Når det nå er innkommet søknad om utvidelse av parkeringsarealet, og endring av innkjøring til parkeringskjelleren, ønsker rådmannen igjen en politisk behandling, siden utviklingen bort fra næringsvirksomhet i Lunner sentrum, har vært noe omdiskutert. Rådmannen mener det vil være positivt for en eiendom om den løser parkering på egen grunn, og ser ingen grunn til å avslå søknaden. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Etter behandling i Utviklingsutvalgets sak 5/11, ble det den , i sak DS UTV 21/11, gitt rammetillatelse for bruksendring av del av kjeller på gnr 98 / bnr 9 i Lunner sentrum til parkering mottok Lunner kommune søknad om endring av gitt tillatelse, datert Bygningens plassering i kommunen er vist med pil på kartet øverst til høyre. Eiendommen gnr 98 / bnr 9 er markert med gråtone på kart til venstre. Side 52

53 Under vises planløsning og situasjonskart for godkjent løsning. Det er vist 12 parkeringsplasser, like mange som antall leiligheter som har fått rammetillatelse På kart til venstre vises at det er 14 parkeringsplasser utenfor bygget, på eiendommen. Side 53

54 Situasjonskartet under viser ny løsning som ønskes godkjent. Antall utvendige parkeringsplasser er økt med 3 plasser. Innkjøring til bygget er flyttet fra østfasade til sydfasade. Under vises ønsket ny planløsning i underetasje (kjeller). Side 54

55 Det ble gitt rammetillatelse for ominnredning til boliger i 2. og 3. etasje i Lunnerlinna 26, gnr 98 / bnr 9 i Lunner sentrum. Rammetillatelsen ble gitt etter at det var Side 55

56 redegjort for at det var avtalefestet og tinglyst bruksrett til parkering på eiendommen gnr 98 bnr 8 (Meieritomta). Ved søknad om igangsettingstillatelse ble det bedt om dokumenter som viste den tinglyste avtalen. Tiltakshaver har ikke kunnet vise noen avtale som gjelder rettigheter for eiendommen gnr 98 / bnr 9. I påvente av avklaringer om parkeringsforhold er det bare gitt igangsettingstillatelse for 3 leiligheter i bygget. For å løse mangelen på parkeringsplasser, tok tiltakshaver etter hvert initiativ til å ominnrede deler av kjelleren til parkering. Det ble gitt rammetillatelse til å innrede for 12 parkeringsplasser innendørs. Alt parkeringsbehov var ikke dekket. Nå ønsker tiltakshaver en endret løsning, som skal dekke alt parkeringsbehovet på egen eiendom. Det er i brev datert redegjort for parkeringsbehov og parkeringsdekning for eiendommen: Side 56

57 1.2 Rettslig grunnlag Eiendommen gnr 98 / bnr 9 er regulert av reguleringsplan for Lunner sentrum, del 1. Eiendommen er vist som område S1, avsatt til forretninger, kontor. Reguleringsbestemmelsenes sier: 6.1 sier at i område S1 tillates det bygninger for forretnings- og kontorformål, og at 2. etasje i bygningene kan benyttes til boligformål. 2.5 sier at som hovedregel skal parkering løses på egen grunn, men plan- og bygningsmyndighetene kan godkjenne andre parkeringsordninger. 2.6 sier at for forretninger/kontor skal det avsettes min. 1 parkeringsplass pr. 50 m2 golvareal. 2.7 sier bl.a. at for boliger skal det avsettes plass til garasje for hver boenhet, samt en ekstra biloppstillingsplass sier at område FP1 skal nyttes som parkeringsplass for virksomheter i områdene S1 og S2. (reguleringsplanen viser 7 parkeringsplasser som skal deles på 2 eiendommer). Av dette må en forutsette at å innrede til parkeringskjeller i bygningen er i henhold til planen, og at det ikke trengs dispensasjon fra reguleringsplanen. Plan- og bygningslovens 13-1 om midlertidig forbud mot tiltak, sier at dersom kommunen finner at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller andre tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Av det siste ser man at kommunen har hjemmel til å nedlegge midlertidig forbud mot et tiltak som ikke stoppes av gjeldende plan. 1.3 Søkers begrunnelse for søknad Redegjørelse gjengis i sin helhet under: Side 57

58 Tiltakshaver har innsendt søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen av 25/ Nabomerknader Det er ikke mottatt merknader til endringssøknaden. Nabovarselet har avkrysning for at søknaden krever dispensasjon. Side 58

59 2. VURDERING/DRØFTING: Lunner kommune mener at bruksendring til parkering i byggets underetasje (også kalt kjeller) er i henhold til gjeldende plan. Søknaden om dispensasjon skal ikke behandles i forhold til at det parkeres i underetasjen. Rammetillatelse for ominnredning til boliger i 2.- og 3. etasje ble i 2006 gitt med bakgrunn i parkeringsbehovsberegninger (journalpost 02/1644-9) som viste 1,5 p-plass pr bolig. Lunner kommune mener at man ved dette vedtaket har gitt en tillatelse 1,5 p-plasser pr. bolig. Det vil derfor ikke være nødvendig å behandle spørsmålet om parkeringsdekning i denne saken. Ansvarlig søker har i redegjørelse for parkeringbehov/parkeringsdekning av vist at ny parkeringsløsning vil tilfredsstille kravet til 1 plass pr 50 m2 forretningsareal (16 plasser ute) og 1,5 plasser pr bolig (17 plasser i kjeller og en ute). Ved å ta i bruk større del av underetasjen til parkering, er innendørs parkering økt med 5 plasser (fra 12 til 17 plasser). Antallet utendørs parkeringsplasser er økt med 3 plasser (fra 14 til 17 plasser). All parkering er løst på egen grunn, og tiltakshaver slipper å forhandle om avtaler på nabogrunn. For Lunner sentrum er med dette parkeringssituasjonen bedret betraktelig. Bygget på gnr 98 / bnr 9 var oppført lenge før reguleringsplanen ble vedtatt i Bygget manglet da de parkeringsplassene som planen krever. Planen prøver å rette på dette ved å avsette et lite areal, FP1, til felles parkeringsplass for eiendommene gnr 98 / bnr 8 og 9. Arealet er i følge planen stort nok til å romme 10 parkeringsplasser, men på grunn av regulert frisiktområde er det bare plass til 7 parkeringsplasser. Reguleringsplanen er over 10 år. Når det ikke ennå er gjort avtale med naboeiendommen om parkering, er det for seint å ekspropriere grunn til formålet. Dersom Lunner kommune skulle ønske å si nei til større garasjeareal i underetasjen, fordi de heller ønsker næringsvirksomhet her, vil bygget ha et fortsatt uløst parkeringsbehov. Lunner sentrum, som handelssted, er i tilbakegang. Det er lite virksomhet i forretningslokalene på gateplan. Et leilighetsbygg med garasjekjeller vil være positivt for gjenværende forretningsvirksomhet i sentrum, da flere beboere vil gi flere mulige kunder. Utkjørsel fra parkeringskjeller ønskes flyttet fra østfasade til sydfasade. Lunner kommune kan ikke se at dette vil være en ulempe for de lokale trafikkforholdene. Fasadeendringene ved denne flyttingen vurderes heller ikke å være negative. Det er lenge siden rammetillatelsen for bruksendring til boligformål i 2.- og 3. etasje ble gitt. Tiltakshaver trodde at en parkeringsavtale på eiendommen gnr 98 / bnr 8 gjaldt for bebyggelsen på gnr 98 / bnr 9. Tiltakshaver har i årene siden rammetillatelsen ble gitt, jobbet mot å realisere byggeplanene. 3 leiligheter i den eldste bygningsdelen er ferdigstilt. Lunner kommune ser det som rimelig at man hjelper til med å finne løsninger som gjør at bruksendringen kan realiseres. Det bør tillates å bygge flere garasjer i underetasjen. 3. KONKLUSJON Side 59

60 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 innvilges søknad om endring av vedtak DS UTV 21/11, rammetillatelse for bruksendring av del av kjeller, på gnr 98 / bnr 9, til parkering, datert Endret tillatelse gis på følgende vilkår: Rammesøknaden, endringssøknaden, med gjeldende tegninger, og denne tillatelse skal alltid være tilstede på byggeplassen. Gjeldende tegninger er: Situasjonskart revidert Plan parkeringskjeller, datert Fasade med ny garasjeport, fasade syd, Søren Yran AS er godkjent som ansvarlig søker i tiltaksklasse 2. Før arbeidet med bruksendringen starter, må søknad om igangsettingstillatelse, med belegging av nødvendig ansvar, innsendes og godkjennes. Før det gis igangsettingstillatelse, skal det utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsrapport i henhold til Plan- og bygningslovens 9-6 og 9-7. Byggesaksgebyret på kr 2 500,- for endringssøknaden må betales til kommunen før arbeidene påbegynnes. Faktura sendes tiltakshaver separat. Det vises til kommunens gebyrregulativ for plan- og byggesaker m.m., vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven Rammetillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Vedtaket er fattet i hht. reglement for delegering av myndighet i Lunner kommune, sist korrigert i hht. kommunestyrets vedtak og interndelegering gitt av rådmannen Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. Forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 - tre -uker fra vedtaket er mottatt. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 98/9 - Søknad om tillatelse til bruksendring - del av kjeller til parkering 98/9 - Vedlagt søknadsskjema med innfylt organisasjonsnummer for tiltakshaver 98/9 Vedr. søknad om parkering i kjeller Lunnertunet 98/9 - Foreløpig svar på søknad om bruksendring av del av kjeller til parkering 98/9 - Varsel om befaring 98/9 - Rammetillatelse for bruksendring av del av kjeller til parkering 98/9 Påminnelse vedrørende mangler ved leilighet Kopi av brev til Haka Eiendom AS 98/9 - Søknad om tillatelse til endring av rammetillatelse - Parkeringskjeller Lunnertunet 98/9 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om endring av rammetillatelse for parkeringskjeller 98/9 - Søknad om dispensasjon 98/9 - Gjenpart-kvittering - nabovarsel - endring - p-garasje Lunnertunet Side 60

61 98/9 Søknad om endring av parkeringskjeller Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ha Ka Eiendom AS, Postboks 83, 2715 LUNNER Søren Yran, Ekraveien 5b, 0756 OSLO Per Godli, Oppdalslinna 361, 2740 ROA Godli Eiendom AS, pb 50, 2713 ROA Advokatene Arnesen og Askilsrud, Pb 132, 3502 HØNEFOSS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 61

62 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 69/12 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN ( ) Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til endring av del av reguleringsplanen for Skolevegen ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelsene: Koding rettes i tråd med plankartet. 1.4 Universell utforming: Ny tekst: Alle boenheter skal oppfylle kravet til universell utforming både for bygninger og uteområder. 1.5 Parkering: Fjernes. 2.3 Byggeområde for B2. Første setning fjernes. 2.5 Lekeplass: Ny tekst: Lekeplassen skal ha universell utforming. 3.2 Ordene: få ferdigattest byttes ut med: tas i bruk. 3.6 Ordene: Minimum 10% byttes ut med: 5 stk. Siste setning suppleres med: HCplassene må være større enn 15m2/plass jf. TEK Landbruks-, natur- og friluftsområder. 1. avsnitt fjernes, og erstattes med : Her skal det opprettholdes et vegetasjonsbelte. Tilrettelegging for turstier/skiløyper tillates samt felling av enkelttrær for å sikre utsikt/lys. Ny 6: Rekkefølgekrav : Før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest på 1.bolig i f_b3 kan gis skal: Lekeplass være ferdig opparbeidet. Parkeringsplassene skal være oppmerket og ha fast dekke. Interne kjøreveger skal være opparbeidet Gang- og sykkelveger skal være opparbeidet. Gang- og sykkelvegen langs Hadelandsvegen skal være opparbeidet fra innkjøring til skolevegen og til planens nordgrense. Planbeskrivelsen: Koding rettes i tråd med plankart og bestemmelser. Kap 3: Her tilføyes: Kapasiteten på parkeringsplassen tilknyttet B2 økes slik at den også kan benyttes av B1. Kap3.1 5 carportplasser endres til 5 handicap-plasser. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

63 Sammendrag: Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur, har iverksatt endring av del av reguleringsplan for Skolevegen. Plankonsulent er Areal+ og Larkas Arkitekter A/S. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for omsorgsboliger, 2 barneboliger og 6 avlastningsplasser i konsentrert bebyggelsesform. Planforslaget skal nå legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune ønsker å bygge omsorgsboliger og barneboliger/avlastningsplasser i Skolevegen på Harestua. Dette innebærer endring av del av gjeldende reguleringsplan for Skolevegen. Endringen berører B2 og B3, Fe1 og Fe4 samt friluftsområdet og området for fjernvarmeanlegg under høyspentlinja nord for B3. B3 skal utvides mot Hadelandsvegen slik at det blir plass til flere boenheter. Parkeringsarealet som dette går på bekostning av, flyttes nord for B3 til arealene under høyspentlinja. Adkomst til B3 legges inn fra Hadelandsvegen i nord. Fjernvarmeanlegget tas ut av planen da dette er anlagt ved skolen. Nedenfor vises gjeldende reguleringsplan med stiplet omriss av området som berøres av foreslåtte planendring. 1.2 Formell prosess og medvirkning Kommunen hadde oppstartsmøte med tiltakshaver Tiltakshaver varslet planoppstart med annonse i avia Hadeland og brev til berørte parter datert Side 63

64 Nedenfor vises foreslått plankart. 2. VURDERING/DRØFTING: Det planlegges 12 nye omsorgsleiligheter og 8 barneboliger. I tillegg kommer fellesrom, kontorer, aktivitetsareal, boder, garderober og rengjøringsrom. Det legges også til rette for en framtidig utvidelse (byggetrinn 2) med ca. 10 enheter. Tomta får adkomst fra nord hvor det blir parkeringsplasser og holdeplass for minibuss/taxi. Bygget blir på 3 plan pluss teknisk rom på taket, og får et samlet areal på ca m 2 brutto. Bygget er brutt opp i mindre volumer med saltak for å understreke bofunksjonen og øke den personlige identiteten for beboerne. Mot nord og øst får bygget en betjenende adkomstgang slik at boligene skal få en nøytral og mest mulig privat adkomst. Maksimal mønehøyde er 12,5 meter mot 9 meter i eksisterende reguleringsplan. Det er kommet inn 4 merknader til oppstartsvarselet. Disse er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Merknadene ligger i sin helhet vedlagt saken. Universell utforming med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, gode uteoppholdsområder og støy- og avkjørselsforhold, er blant de forhold som er omtalt fra regionale myndigheter. Side 64

65 Universell utforming: Felles grøntareal vil nås fra fellesarealer i 1. etasje og via gangstier fra plan 2. Tilgang til bygget er direkte fra parkeringsplass og inn på plan 2 (hovedinngangsplanet). Alle boenheter i B3 vil få alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Uteopphold: Sørvestre del av B3 består av en lekeplass/felles grøntareal hvor det skal opparbeides gangstier, benker, grillplass, trampoline m.m. Harestua skole ligger i gangavstand fra planområdet. Her er det turstier og skiløyper som går ut i marka, både inn på Øståsen og Veståsen. Ved skolen er det også løpebane, kunstgressbane og basketball-anlegg. Regulert gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen opprettholdes. Adkomst: B3 får adkomst fra nord gjennom ny avkjørsel fra Hadelandsvegen. Adkomst for B2 opprettholdes fra sør. Det blir også gangvegadkomst fra øst for B3. Fasade fra nord. Parkeringsdekning: Parkeringsplassen til B3 er flyttet lengst nord i planområdet, et areal som i dag er regulert til friluftsområde, fareområde høgspent og spesialområde for fjernvarmeanlegg. B1 sitt behov for flere parkeringsplasser (hver boenhet har i dag én carport) og B2 sitt behov for 12 plasser skal dekkes ved å utvide dagens parkeringsplass ved B2. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til endring av del av reguleringsplanen for Skolevegen ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelsene: Koding rettes i tråd med plankartet. 1.4 Universell utforming: Ny tekst: Alle boenheter skal oppfylle kravet til universell utforming både for bygninger og uteområder. 1.5 Parkering: Fjernes. 2.3 Byggeområde for B2. Første setning fjernes. 2.5 Lekeplass: Ny tekst: Lekeplassen skal ha universell utforming. 3.2 Ordene: få ferdigattest byttes ut med: tas i bruk. 3.6 Ordene: Minimum 10% byttes ut med: 5. Siste setning suppleres med: HC-plassene må være større enn 15m2/plass jf. TEK Side 65

66 4 Landbruks-, natur- og friluftsområder. 1. avsnitt fjernes, og erstattes med : Her skal det opprettholdes et vegetasjonsbelte. Tilrettelegging for turstier/skiløyper tillates samt felling av enkelttrær for å sikre utsikt/lys. Ny 6: Rekkefølgekrav : Før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest på 1.bolig i f_b3 kan gis skal: Lekeplass være ferdig opparbeidet. Parkeringsplassene skal være oppmerket og ha fast dekke. Interne kjøreveger skal være opparbeidet Gang- og sykkelveger skal være opparbeidet. Gang- og sykkelvegen langs Hadelandsvegen skal være opparbeidet fra innkjøring til skolevegen og til planens nordgrense. Planbeskrivelsen: Koding rettes i tråd med plankart og bestemmelser. Kap 3: Her tilføyes: Kapasiteten på parkeringsplassen tilknyttet B2 økes slik at den også kan benyttes av B1. Kap3.1 5 carportplasser endres til 5 handicap-plasser. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med ROS-analyse Merknader Øvrige dokument: Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsendring Skolevegen Kopi av brev til Areal + AS Vedrørende varsling av endring av reguleringsplan Ettersender kartutsnitt Møtereferat Varsel om oppstart av reguleringsendring Skolevegen - Lunner kommune 173/619 Nabolister Parkeringsbehov Skolevegen Forslag til endring av reguleringsplan for Skolevegen Situasjons- og reguleringsplanskisser Plantegninger-bygg Lunner kommune - Reguleringsplan for Skolevegen - Oppstart Kopi av brev til Areal+ AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1, 2740 ROA Lunner Kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Bjørnevåg Leo Aleksander, Kloppavegen 1, 2743 HARESTUA Bruvold Morten As, Postboks 53, 2716 HARESTUA Ungdommens Borettslag Harestua, Postboks 81, 2715 LUNNER Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1, 2740 ROA Bruvold Morten As, Postboks 53, 2716 HARESTUA LARKAS AS v/per Olav Hasselknippe,, Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Side 66

67 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 67

68 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: PLAN 08/1288 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 70/12 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR BISLINGEN NATURHOTELL. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at planprogrammet oppfylles når det gjelder vurdering av alternativ med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, som er utelatt fra konsekvensutredningen. I tillegg må følgende endringer gjøres før offentlig ettersyn: Plankartet: PP1 og P12 endres til f_p1. Planbestemmelser: 1: H1 endres til N1 og betegnes hotell S1 endres til SK1 2: Nytt punkt 2.3: De bebygde deler av eiendommen skal gjerdes inn for å holde beitedyr ute. 3: H1 endres til N1 og betegnes hotell. Ny setning under punkt 3.1: 5-10 % av totalt antall parkeringsplasser, skal anlegges som handicap-plasser og skiltes som dette. S1 endres til SK1 Bygg/hytter endres til serviceanlegg/kiosk. Nytt punkt 2.3: Fasader og materialbruk. Planforslagets kap.3.2 om arkitektur, uttrykk og materialbruk skal gjelde for alt byggeri (hotell, skogsbad, leilighetsbygg) Nytt punkt 2.4 Illustrasjoner som viser nærbilde av ytterkledning samt fasade på hotellet legges inn som bindende for fasader og materialbruk for alt byggeri. Planbeskrivelse med konsekvensutredning: Åpent møte skal beskrives/omtales slik kravet er i planprogrammet og tid og sted skal framgå i planbeskrivelsen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

69 Kap.1.4 Betegnelsen hytter fjernes og erstattes med servicebygg/kiosk. Kap. 1.7 eier av vegen byttes ut med den som disponerer vegen. Kap.3.2 endres slik at det framgår at arkitektur, uttrykk og materialbruk gjelder for alt byggeri. Kap Setningen: Boligenheter er tenkt å være øremerket for ansatte, endres til:.skal være øremerket for ansatte. Rådmannen gis fullmakt til å legge saken ut til offentlig ettersyn når alternativvurdering med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, foreligger. Side 69

70 Sammendrag: Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen i Lunner kommune. Forhåndskonferanse med tiltakshaver ble avholdt Planoppstart og høring av planprogram ble varslet ved annonse i avisa Hadeland Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 16. juni Planforslag med konsekvensutredning anbefales lagt ut til offentlig ettersyn så snart alternativvurdering av hotell med lavere byggehøyde og fjernvirkning i mørke, foreligger. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen. Det skal nå vurderes om planprogrammet er oppfylt og om planforslaget med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn. Kartutsnittet til høyre viser utsnitt av kommuneplanens arealdel for Bislingen og områdene rundt. Planområdet ligger som byggområde for henholdsvis idrett og erverv (pbl 20-4, 1.ledd nr.1) i gjeldende kommuneplan. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble avholdt forhåndskonferanse med tiltakshaver Planoppstart for reguleringsplan for Bislingen naturhotell og høring av planprogram ble varslet ved annonse i avisa Hadeland Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i K-sak 43/11, Vedtaket refereres nedenfor: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for konsekvensutredning av reguleringsplan for Bislingen naturhotell med følgende endringer: I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. I kap suppleres teksten med de stortingsmeldinger Fylkesmannen ber om blir tatt med. Krav til utredningsbehov i planprogrammets kap. 5 erstattes med de formuleringer som framkommer i saksframleggets kap Side 70

71 2. VURDERING/DRØFTING AV PLANBESKRIVELSEN MED KONSEKVENSUTREDNING Forslag til plankart vises over. 2.1 Planbeskrivelse - innledning Alternativ hotell med lavere byggehøyde er ikke utredet slik planprogrammet forutsetter. Her begrunnes årsak til hvorfor alternativer med lavere byggehøyde ikke er utredet. Det siteres: man ønsker et nytt konsept som viser et djervt grep hvor arkitekturen i seg selv uttrykker ambisjonene om et miljøbygg. Det er lagt mye arbeid i å finne en helt optimal løsning som ivaretar både de tekniske utfordringene så vel som de opplevelsesmessige utfordringene. Man er vant til å tenke at et høyt bygg er dominerende, men dette relativt høye bygget tar liten plass og gir desto større plass for landskapet og naturen rundt. Man forsøker å definere en landskapsskala og en menneskelig skala og sette disse to dimensjonene opp mot hverandre. Ved å eventuelt utrede et alternativ med lavere byggehøyde, ville man måttet tenke helt annerledes og ta i bruk en vesentlig større del av tomten for å oppnå de samme antall m2. Forslagsstiller ønsker med dette prosjektet å vise at ved å tenke nytt og annerledes, vil man kunne oppnå kvaliteter og arkitektur som viser at man mener alvor med et absolutt Side 71

72 energieffektivt, miljøvennlig og banebrytende hotell Forslagsstiller mener at hotellet framstår som et vakkert landemerke for Nordmarkas tak, og er ikke redd for synligheten av stedet. Et annet prosjekt vil ikke synliggjøre dette på samme djerve måte. Administrasjonens kommentar: Det er mulig at tiltakshavers oppfatning er riktig. Det er imidlertid vanskelig å vurdere så lenge forslaget ikke er vurdert opp mot lavere alternativer slik som fastsatt i planprogrammet. Tiltakshaver skriver: Dagens anlegg består av fjellstua, en større garasje for preppemaskin, et lite teknisk bygg, hytter og en liten kiosk tilknyttet alpinbakken, en enebolig (RødeKorshytta), mobilmast med teknisk bygg og parkeringsplass/oppstillingsplass for campingvogner. Administrasjonens kommentar: Betegnelsen hytter er misvisende da det dreier seg om tekniske bygg for drift av alpinanlegget. Tiltakshaver skriver at det foreligger en privatrettslig avtale med Lunner Almenning hvor maksimum grunnflate (BYA) ikke skal overstige 1500m2. Administrasjonens kommentar: Kommunen forholder seg til grad av utnytting fastsatt i kommuneplanens arealdel som gir maks. %BYA =35%. Tiltakshaver skriver: Allmenn bruk av veien opp til Bislingen er betinget av samtykke fra eieren av veien. Det er fester (Bislingen Eiendom A/S) som er eier. Administrasjonens kommentar: Det er Lunner Almenning som er hjemmelshaver til vegen fra Mylla dam. Betegnelsen eier må skiftes ut med den som disponerer vegen. Side 72

73 2.2 Planbeskrivelse - planprosess og medvirkning Tiltakshaver skriver: Åpent møte om planen når den legges ut til offentlig ettersyn. Dato er foreløpig ikke avklart. Administrasjonens kommentar: Ved fastsetting av planprogram ble det satt krav om følgende: I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. Møtet er i planforslaget flyttet til perioden med offentlig ettersyn. Møtet er heller ikke omtalt i detalj slik planprogrammet krever. PBL kap. 5 om medvirkning er en selvstendig bestemmelse som viderefører informasjon- og medvirkningsbestemmelsene i tidigere lov, men som også styrker disse reglene på flere viktige punkter. Barn og unge står i en særstilling som gruppe i forhold til andre som krever spesiell tilrettelegging. Møtet må holdes tidlig i høringsperioden slik at berørte har tid til å uttale seg etter møtet. Alle merknader innkommet ved varsel om oppstart, ligger vedlagt saken. Nedenfor følger et utdrag av uttalelser fra regionale myndigheter ved oppstartsvarsel/ høring av planprogram: Fylkesmannen Bekymret for at tiltaket vil ha uheldig visuell effekt langt inne i Marka og være i konflikt med nasjonale mål om å sikre landskapskvaliteter, friluftsliv og naturopplevelse og nærhet til Marka, og varsler innsigelse. Savner vurderinger av andre utbyggingsløsninger enn o-alternativet hvor hotellbygget ligger lavere i landskapet/lavere byggehøyde, og viser til KU-forskriften 6 (relevante og realistiske alternativer skal beskrives). Må vurderes synlighet av lys fra hotellvinduer og anlegget for øvrig. Løsninger som begrenser synligheten bør vurderes, for eksempel unngå vindusflater i alle retninger. Ber om at det blir redegjort for bebygd areal i planbeskrivelsen fordelt på ulike kategorier gjør oppmerksom på at parkeringsareal skal inngå i beregningen av BYA. Foreslår at planområdet utvides og at adkomstveien fra Mylla til Bislingen inngår i planområdet. Etterlyser konkretisering av metodikk for de ulike utredningstemaer. Side 73

74 Fylkeskommunen Noe mangelfullt planprogram når det gjelder planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning. Bør vurdere alternativer der lavere bygningshøyder vurderes. Bør vise alternativer hvor graden og karakteren av lysutslipp i mørket varieres. Varsler mulig innsigelse til byggehøyden. 2.3 Planbeskrivelse om beskrivelsen forøvrig Arkitektur, romprogram, skogsbadet, materialbruk, boliger for ansatte, program utendørs m.m Her skriver Snøhetta at bygget ikke vil dominere landskapet, men svare på landskapsrommets skala. Planprogrammet beskriver at tiltaket omfatter 150 rom. I planforslaget som nå skal behandles er antallet økt til 198 rom. Hotellet, skogsbadet, røde-kors huset og 2 mindre bygg krever til sammen et areal på ca m2. Parkering for hotellgjester, tur- og alpinfolk er plassert på eksisterende platå nord på tomta. Her er det lagt inn 194 plasser. Parkering for ansatte er situert under leilighetsbyggene, totalt 48 plasser. Administrasjonens kommentar: Det er en ren skjønnsmessig/subjektiv vurdering at bygget som ligger inntil Lunners høgeste punkt uten skog rundt seg, ikke vil dominere landskapet. Bygget vil synes godt fra store deler av nordbygda og Harestua. Spesielt synlig vil det bli kveld- /nattestid med lys. Om denne bautaen som vokser opp av landskapet vil bli oppfattet positivt eller negativt er vanskelig å si all den tid det ikke er illustrert alternativ med lavere byggehøyde og lysvirkning i mørket. Fotavtrykket endres ikke som følge av flere rom. Det må kreves noen handicap-parkeringsplasser inntil fasadene. P-plasser for almennhet må skiltes. Planforslaget holder seg innenfor BYA 35%. For å sikre materialbruk og arkitektur slik det er framstilt i planbeskrivelsen, er det viktig å knytte illustrasjoner til bestemmelsene. Under kap Boliger for ansatte, endres ordet tenkt til skal i setningen: Disse er tenkt å være øremerket hotellets ansatte. Side 74

75 2.4. Konsekvensutredningen Her gjennomgås konsekvensutredningen opp mot kravene i planprogrammet(k-sak 43/11) og det konkluderes i forhold til om planprogrammet er oppfylt. KU-kravene for hvert tema er gjengitt i tekstbokser. Medvirkning I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Dette møtet er ikke avholdt i konsekvensutredningsfasen. I planforslagets kap.2.3 står det at møtet skal holdes når planen legges ut til offentlig ettersyn. Innhold og detaljer rundt møtet slik planprogrammet krever, er heller ikke beskrevet. Planprogrammet er oppfylt forutsatt at tid og sted for møtet og hvordan målgruppen skal nås, legges inn i planbeskrivelsen. Side 75

76 Trafikk KU skal omfatte en trafikkberegning som viser forventet trafikk fordelt på bil og buss opp til Bislingen via Myllavegen og Vestbygdvegen. Det skal skilles på helger/ferier og hverdager. Konsekvenser av denne trafikken for dette vegnettet skal vurderes, herunder om det er behov for trafikksikkerhetstiltak. Evt. behov for utbedringer av vegnettet skal beskrives. Planlagt parkeringskapasitet på Bislingen skal beskrives i forhold til de ulike brukergruppene av området og forventet total trafikkmengde. Utslipp av klimagasser fra generert trafikk, skal beregnes og vises. Adkomstvegen fra Mylla dam og opp til Bislingen, må beskrives og vurderes i forhold til egnethet for forventet trafikkbelastning. Evt. behov for omlegging/opprusting beskrives. Oppsummering: Det er ikke forventet at den beregnede trafikkøkningen vil føre til utpregede negative konsekvenser for trafikksikkerheten på Myllavegen, Vestbygdvegen og Sveavegen. Vegene har kapasitet til denne økningen. Parkeringskapasiteten vil være begrensende på utfartsdager, og en kan derfor nødvendigvis ikke forvente en økning i trafikkbelastningen i forhold til tidligere da fjellstua var i drift. Mener trafikken vil fordele seg utover og ikke gi ekstra press på utfartsdager. Vegen fra Myllsdammen og opp må oppgraderes. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Det er ikke tilfredsstillende at det henvises til andre områder for utfartsparkering. Det er satt krav i bestemmelsene om at et visst antall plasser skal forbeholdes (skiltes) allmenn utfart. Likeledes må det anlegges handicap-plasser inntil byggets inngangsparti. Planprogrammet er oppfylt. Landskapsbildet Terrengarbeid, uttrykk, fargevalg, belysning og arkitektur av anlegget skal beskrives og vises, nær- og fjernvirkning. Nærvirkningen av hotell og vindturbin skal utredes og vises med illustrasjoner. Synlighet av hotell og vindturbin i fjernvirkning skal utredes. Det utarbeides et synlighetskart som viser alle arealer som hotellets øvre etasjer og vindturbinen vil sees fra. Fjernvirkning av hotell og vindturbin i form av fotomanipulasjoner skal illustreres fra Båhussetra, Solobservatoriet, Koperudtoppen og Lunner kirke. Ovennevnte skal gjennomføres for planforslaget og for relevante og realistiske alternativer med redusert byggehøyde. Det skal utredes alternativ med lavere byggehøyde og større grunnflate. Oppsummering: Side 76

77 Det vises til kap. 3.2 og 3.3. Hotellet blir i liten grad synlig fra sentrale Markaområder. Synlighet vil oppleves positivt grunnet et arkitektonisk unikt anlegg. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Nærvirkning av hotellet er tilfredsstillende dokumentert. Synlighet av hotellet i fjernvirkning er vist ved hjelp av synlighetskart. Dette viser at hotellet vil synes fra store områder i kommunen. Særlig når vi vet at hotellet ikke er omkranset av store skoger rundt seg som det står i kap.3.2. Faktum er at synligheten blir omfattende fordi de store skoger rundt ligger vesentlig lavere enn hotellet. Fjernvirkning ved fotomanipulasjoner er oppfylt tilfredsstillende. Kap.3.2 Bygget vil bli synlig fra avstand, men vil aldri dominere landskapets dimensjoner. Dette er en påstand som ikke underbygges av tiltakshaver. Når faktum er at bygget ligger like oppunder Lunners høgeste topp med de store skoger under seg og ikke rundt seg som det står i planen, er det vanskelig å være med på påstanden om at bygget ikke vil dominere landskapets dimensjoner. Belysning i fjernvirkning og utredning av alternativer med lavere byggehøyde, er ikke gjennomført. Planprogrammet er ikke oppfylt. Støy Det skal utføres en støyutredning (ihht retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442) som vurderer støy fra vesentlige støykilder i området bla vindturbinen. Støypåvirkning visualiseres gjennom støykart. Toleransegrenser i forhold til naturopplevelse og det enkle friluftslivet er utgangspunktet for utredningen. Oppsummering: Virksomheten gir ikke støy utover hva som er normalt i og rundt et hotell. Det ligger ikke bebyggelse rundt som vil få økt støybelastning. Administrasjonens konklusjon: Side 77

78 Planprogrammet er oppfylt. Friluftsliv Konsekvenser for ulike typer friluftsliv skal utredes med særlig vekt på det enkle naturnære friluftslivet. Hvordan det enkle friluftslivet som ikke bidrar med hotellgjester, skal ivaretas i forhold til parkering, kafe-tilbud og toalettmuligheter utredes særskilt. Behovet for omlegging av stier og skiløyper beskrives og vises i sti- og løypekart. Ferdselsforbudssone rundt vindturbinen må dokumenteres og vises i sti- og løypekartet. Konsekvenser for barn og unge belyses spesielt. Konsekvenser for Røde Kors og avbøtende tiltak for organisasjonens drift, utredes. Oppsummering: For det enkle friluftslivet vil nærområdene rundt hotellet bli lite attraktive. Det enkle friluftslivet vil også påvirkes negativt innenfor de områder hvor hotellet synes fra. De som ønsker mindre tilrettelegging har nok av områder ellers å benytte seg av. Det vil være begrensede muligheter for utfartsparkering på Bislingen i de mest populære utfartshelgene. Tilbudene på Bislingen med alpinbakke, servering m.m vil være en berikelse for det mer tilrettelagte friluftslivet. Det er fester som er eier av vegen fra Mylla dam og opp. Om hotellet ikke etableres, vil vegen opp fortsatt være stengt. Ikke behov for omlegging av stier/løyper. Naturopplevelse for familier med barn, åpen alpinbakke og universell utforming vil komme barn og unge til gode. Røde Kors vil bli tilbudt lokaler i hotellet under uteserveringen. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Det må øremerkes utfartsparkeringsplasser og plasser for handicap jf. KU for trafikk. Det er Lunner Almenning som er hjemmelshaver til grunnen fra Mylla dam og opp til Bislingen. Planprogrammet er oppfylt. Side 78

79 Naturmiljø KU skal omfatte en ny og helhetlig kartlegging av naturmangfoldet av biolog med nødvendig kompetanse innenfor en radius av 500 meter målt fra yttergrensen til de to festeeiendommene, jf. naturmangfoldloven 6 og 9. Konsekvenser for fuglelivet knyttet til kollisjonsrisiko og støy/forstyrrelse fra vindturbinen vurderes på bakgrunn av kartlagte funksjonsområder som hekkelokaliteter, områder for næringssøk, trekkruter og spillplasser. Konsekvenser for vannmiljø og vannkvalitet utredes i forhold til hvordan avløpsvann er planlagt håndtert. Eksisterende kunnskap om naturmangfoldet i området utover 500 meters radius skal også tas inn i konsekvensvurderingen. Oppsummering: Ingen nye arealinngrep som følge av tiltaket. Ingen verdifulle naturtyper eller vassdrag som blir berørt. Økt ferdsel vil gi økt slitasje både på vegetasjon og dyreliv i nærområdet til hotellet. Økt fare for dyrelivet i forhold til løse hunder. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Konsekvenser for vannmiljø og vannkvalitet er ikke utredet, men tiltaket berører disse forhold i svært begrenset grad. Tiltaket skal kobles til kommunalt vann og avløp. Planprogrammet er oppfylt. Naturressurser Konsekvenser for beitedyr av planlagt arealbruk/virksomhet utredes. Avbøtende tiltak skisseres. Konsekvenser for skogsdriften vurderes. Konsekvenser for jakt- og fiskemulighetene i nærområdet vurderes. Oppsummering: Løse hunder og økt ferdsel er negativt for beitedyra. Kan bli nødvendig å gjerde inn et areal rundt hotellet for å holde beitedyr unna. Tiltaket vil ikke endre forholdene for skogsdrift. Ubetydelige konsekvenser for jakt og fiske. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Inngjerding er viktig både av hensyn til folk og dyr. Planprogrammet er oppfylt. Side 79

80 Lokale/regionale virkninger Sannsynlig antall arbeidsplasser virksomheten genererer skal beskrives. Dette skal sees i sammenheng med det samlede arbeidsmarkedet på Hadeland. Det skal gjøres en vurdering av betydningen for lokalt næringsliv (varer og tjenester). Hotellets betydning for reiselivet i regionen belyses. Det skal vurderes hvordan virksomheten på Bislingen kan knyttes til andre reiselivstilbud i regionen så som Solobservatoriet, gruvene på Grua, Lunner kirke, Bronsebukkene, pilegrimsleden og Hadeland Glassverk. Oppsummering: Regionen vil få et storhotell som gir etablering av arbeidsplasser, kjøp av varer og tjenester lokalt og økt tilstrømming av kunder til andre attraksjoner i regionen. Ca. 120 nye arbeidsplasser vil bli etablert. Administrasjonens konklusjon: Planprogrammet er oppfylt. Kulturmiljø Et mulig vardested nær planområdet lokaliseres. Konsekvenser for vardestedet av planlagt virksomhet beskrives. Oppsummering: Ingen endret situasjon da tiltaket skal bygges på bearbeidet grunn. Ingen konsekvenser for nærliggende kulturmiljø. Vardestedet er ikke lokalisert, og sannsynlig vardested vil ikke bli berørt. Administrasjonens konklusjon: Planprogrammet er oppfylt. ROS-analysen: Planprogrammet sier at analysen som minimum skal vurdere: Beredskap ved brann og ulykke, herunder utrykningstid for brannvesen og ambulanse og, slukkevannskapasitet. Evakueringsplan for bevegelseshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne. Trafikksikkerhet på adkomstveg fra Mylla dam til Bislingen. Vurdering av ulike typer forurensing i anleggs- og driftsfasen og avbøtende tiltak. Vind og ekstremnedbør. Løsninger for vann og avløp. Administrasjonens konklusjon: ROS-analysen er bygget opp med hotellet for øyet. Det forutsettes at leilighetsbyggene også omfattes av analysen, bla skal beredskapsplan også utarbeides for leilighetsbyggene. Evakueringsplan for bevegelseshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne foreligger. Planprogrammet er oppfylt. Side 80

81 Avbøtende tiltak: Inngjerding av del av området grunnet beitedyr. Ellers ingen tiltak. 3. VURDERING/DRØFTING PLANBESTEMMELSER Det er ikke satt vilkår i bestemmelsene som binder opp arkitektur, uttrykk og materialbruk av bygningene slik disse blir beskrevet i planbeskrivelsen. For å sikre at hotell, skogsbad og leilighetsbygg faktisk blir bygget i overensstemmelse med planbeskrivelsen og tidligere viste illustrasjoner, er det nødvendig å sikre dette i planbestemmelsene. Dette gjøres ved å binde illustrasjoner og tekst i planbeskrivelsen til bestemmelsene. 4. VURDERING /DRØFTING PLANKART Arealformål skal være hotell (kode 1320). Arealformålet inkluderer leilighetsbygg for ansatte og skogsbadet. 5. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at planprogrammet oppfylles når det gjelder vurdering av alternativ med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, som er utelatt fra konsekvensutredningen. I tillegg må følgende endringer gjøres før offentlig ettersyn: Plankartet: PP1 og P12 endres til f_p1. Planbestemmelser: 1: H1 endres til N1 og betegnes hotell S1 endres til SK1 2: Side 81

82 3: Nytt punkt 2.3: De bebygde deler av eiendommen skal gjerdes inn for å holde beitedyr ute. H1 endres til N1 og betegnes hotell. Ny setning under punkt 3.1: 5-10 % av totalt antall parkeringsplasser, skal anlegges som handicap-plasser og skiltes som dette. S1 endres til SK1 Bygg/hytter endres til serviceanlegg/kiosk. Nytt punkt 2.3: Fasader og materialbruk. Planforslagets kap.3.2 om arkitektur, uttrykk og materialbruk skal gjelde for alt byggeri (hotell, skogsbad, leilighetsbygg) Nytt punkt 2.4 Illustrasjoner som viser nærbilde av ytterkledning samt fasade på hotellet legges inn som bindende for fasader og materialbruk for alt byggeri. Planbeskrivelse med konsekvensutredning: Åpent møte skal beskrives/omtales slik kravet er i planprogrammet og tid og sted skal framgå i planbeskrivelsen. Kap.1.4 Betegnelsen hytter fjernes og erstattes med servicebygg/kiosk. Kap. 1.7 eier av vegen byttes ut med den som disponerer vegen. Kap.3.2 endres slik at det framgår at arkitektur, uttrykk og materialbruk gjelder for alt byggeri. Kap Setningen: Boligenheter er tenkt å være øremerket for ansatte, endres til:.skal være øremerket for ansatte. Rådmannen gis fullmakt til å legge saken ut til offentlig ettersyn når alternativvurdering med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, foreligger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning Merknader Øvrige dokument: Forhåndskonferanse reguleringsplan Bislingen Varsel om oppstart regulering Varsel om oppstart regulering Kopi av brev til V-stil As 116/6 Bislingen - Varsel om oppstart av regulering Kopi av brev til V-stil AS Strandgt Hamar Varsel om oppstart regulering Kopi av brev til V-stil As Tilbakemelding på varsel om oppstart av regulering Varsel om oppstart regulering for Bislingen fjellstue og alpinbakke Kopi av brev til V-stil As - avdeling tegnestuen BELLA Planlagt hotellbygg på Bislingen - Konsekvenser for brann og redningstjenesten Forespørsel om miljøinformasjon/ innsyn i forvaltningen Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen Svar - Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen Reguleringsplan Bislingen - Vurdering av behov for planprogram Bislingen hotell - kommentar til innsendt planforslag Side 82

83 Bislingen Reguleringsplan Bislingen (08/1288) Referat fra forhåndskonferanse avholdt Merknader til reguleringsplan Bislingen Innspill Bislingen Forslag til planprogram for Bislingen Naturhotell Forslag til planprogram. Innspill fra Lunner kommune Reguleringsplan Bislingen - inspill til forslag til planprogram Reguleringsplan for Bislingen naturhotell Varsel om oppstart av regulering og planprogram til offentlig ettersyn Planprogram høringsversjon mars 2011 Uttalelse vedrørende planprogram Bislingen Uttalelse til varsel om oppstart og planprogram for Bislingen naturhotell Merknader til høringsuttalelser planprogram Bislingen Planoppstart og planprogram for reguleringsplan for Bislingen naturhotell - Lunner kommune. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Kopi av brev til Snøhetta AS Vedrørende reguleringslan for Bislingen naturhotell - varsel om oppstart Kopi av brev til Snøhetta AS Høringsuttalelse oversendes for Bislingen Naturhotell Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Leif Bae Mysen,, Adv Håkon Schiong,, Oslo og omland Friluftsråd, Postboks 8896 Youngstorget, 0028 OSLO Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Grensen 9B, 0159 OSLO Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Inger og Jan Erik Kristiansen, Søndre Skøien veg 68, 2730 LUNNER Gran og Lunner Brann og redning, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Oslo og omland friluftsråd, Pb 8896 Youngstorget, 0028 OSLO Barnerepresentanten Geir Albertsen, Sandsvegen 1, 2740 ROA Naturvernforbundet i Oppland, Postboks 368, 2601 LILLEHAMMER Naturvernforbundet i Gran og Lunner, Postboks 99, 2716 HARESTUA Multiconsult,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 83

84 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/444-8 Ark.: L80 &01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/12 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN FORELØPIGE DRØFTINGER. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp over Svea til Grua i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

85 Saksutredning: FAKTA: Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen i Lunner kommune. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 16. juni 2011 og det arbeides nå med reguleringsplan for tiltaket, jfr. sak til formannskap og kommunestyre nå i juni. Parallelt med dette arbeidet har det vært møter mellom Lunner kommune og utbygger vedr. utbyggingsavtale knyttet til utbygging av hotell på Bislingen. Sentralt i disse forhandlingene er hvordan en skal løse vann- og avløp for denne etableringen. I tillegg er tilstrekkelig beredskap i forhold til brann et tema. Det vises til Plan- og bygningsloven kap. 17 som inneholder bestemmelser om utbyggingsavtaler. Det er i dag ingen kommunal infrastruktur som vann og avløp i det aktuelle området. I drøftinger med utbygger er det skissert at dette kan løses på en av de tre følgende måtene: - Bislingen Eiendom etablerer eget renseanlegg og borer selv etter vann - Bislingen Eiendom etablerer selv ledning for vann og avløp fram til nærmeste påkobling (Vestbygda) - Lunner kommune etablerer vann og avløp til Bislingen. Dette innebærer at ledningene bør legges slik at en oppnår stor grad av påkobling av hytter og boliger i området, samt at Bislingen Eiendom går inn med økonomisk bidrag for gjennomføring av denne investeringen. I henhold til plan- og bygningsloven skal kostnadene som belastes utbygger stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføring av planen og forpliktelser etter avtalen. Det har vært enighet mellom kommunen og utbygger at en skal se nærmere på alternativet hvor Lunner kommune etablerer vann og avløp (siste strekpunkt over). Leder for Eiendom og Infrastruktur, Knut Eraker Hole, har utarbeidet følgende notat i denne sammenheng: Sak: Bislingen Hotell og VA Dato: Generelt: Det er gjort en vurdering av løsninger for framføring av VA til Bislingen på bakgrunn foreliggende planer for utbygging av hotell ved Bislingen. Fremføringen er også vurdert opp mot eksisterende og fremtidige boliger og hytter i området. Befaringer og detaljprosjekteringer er ikke gjennomført samt heller ikke analyser knyttet mot eventuelle grunnerverv som VA traseer går gjennom. Det er sagt lite om brannvann i ros analysen, men kun at det er tenkt sprinkleranlegg på hotellet. Brannvann må løses av utbygger av hotellet i form av basseng for både drikkevann og brannvann. Side 85

86 Belastningsgrunnlag: Tabell 1 gir oversikt over eksisterende og planlagt bebyggelse for 2 alternativer, se kartutsnitt for angir de 2 områdene(lite og stort). Generell teknisk beskrivelse: Det etableres et høydebasseng i Myllslia etter vegen opp til Bislingen på nivå tilpasset forsyning av eksisterende og planlagt framtidig bebyggelse ved Mylla og Svea. Det er lagt til grunn at bassenget bygges med volum 250 m3. Fra basseng Myllslia pumpes vannet videre opp til et eget privat basseng ved det planlagte hotellet (ca. kote 690). Vannforsyning til hotellet forutsettes fra dette bassenget med trykkøker ved bassenget for normal forsyning og brannvannforsyning inkl. forsyning til evt. sprinkleranlegg. Bassenget og pumpeanlegget ved hotellet er ikke tatt med i kostnadsoverslaget. Pre akseptert vannmengde for brannvann til hotellet er i utgangspunktet 50 l/s og krav tiltapping er min. 1 time, kfr. Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. Dette tilsvarer brannvolum 180 m3. Det er skissert 3 alternative løsninger for etablering av VA-anlegg til Bislingen, kfr. vedlagte oversiktsplan, Alle traseer omfatter nødvendige trykkøkning/trykksenknings bassenger og byggnigs anlegg. 1. Overføring til Grua via Svea Side 86

87 Samlet traselengde er ca. 7,0 km hvorav ca. 1,2 km legges som sjøledning gjennom Sveavannet. Trase omfatter både vann og spillvann(avløp). Fordeler: trase føres via Mylla/Beltern og Svea som legger til rette for eksisterende bebyggelse og planlagte nye områder. Vannledningene vil ikke ha høyere trykk enn bar så stikkledninger kan gå rett av hovedledning. Ulemper: spillvannet føres til Harestua RA via overføringsledning Grua til Harestua. Legger beslag på denne på ca. 30 % ved full utbygging. 2. Overføring til Grua, trase langs fylkesveg 12 Samlet traselengde for ledningsanlegg er ca. 4,7km. Trase omfatter både vann og spillvann(avløp) Fordeler: korteste trase Ulemper: trase legger i liten grad til rette for tilknytning av eksiterende bebyggelse og planlagte områder. spillvannet føres til Harestua RA via overføringsledning Grua til Harestua. Legger beslag på denne på ca. 30 % ved full utbygging. Trykket på vann må bygges for 25 bar som omfatter egen vannledning ved siden av hovedledning til eksisterende bebyggelse for påkobling 3. Overføring til Vestbygda Harestua Samlet traselengde for ledninger ca. 6,3 km. Trase omfatter både vann og spillvann(avløp) Fordeler: unngår å belaste overføringsledningen fra grua til Harestua. Ulemper: trase legger i liten grad til rette for tilknytning av eksisterende bebyggelse og planlagte områder. Trase må for stor del etableres innenfor markagrensa. Kapasitet for ledningsnettet i Vestbygda er begrenset. Kan bli en problemstilling på sikt. Trykket på vann må bygges for 25 bar som omfatter egen vannledning ved siden av hovedledning til eksisterende bebyggelse for påkobling. Side 87

88 Økonomi/estimater: Overføring til Grua via Svea Anleggskostnad: kr ,- Generelle kostnader kr: ,- Sum(eks mva) kr ,- Overføring til Grua, trase langs fylkesveg 12 Anleggskostnad: kr ,- Generelle kostnader kr: ,- Sum(eks mva) kr ,- Overføring til Vestbygda Harestua Anleggskostnad: kr ,- Generelle kostnader kr: ,- Sum(eks mva) kr ,- Eksempel påkobling vann og avløp: På bakgrunn av dagens satset iht påkoblingsavgift for både vann og avløp så må det til eksempel påkobles 312 hytter/boliger for å få en inntekt på ,-. Det er også mange hytter i dette området som i dag har egne brønner for vann så muligheten for tilkobling av kun spillvann(avløp) er stor. Kun tilkobling av avløp vil medføre en økning på ca. 50 % iht. antall enheter hvis ikke påkoblingsgebyrene endres i dette området. Side 88

89 Oppsummering: Trase 1 til Grua via Svea er ikke det rimeligste alternativet, men har en klar fordel ved at traseen i større grad legger til rette for tilknytning av eksisterende bebyggelse og planlagte hytteområder på Svea og Mylla. Her har man også i fremtiden større mulighet for å utvide sitt forsyningsområde ved at traseen ligger slik til. Også muligheter for å gå i dialog med lokale utbyggere/grunneiere iht. fremføring Kartutsnitt områder(lite og stort iht.belastningsgrunnlag og muligheter) Side 89

90 Side 90

91 Oversiktskart over ledningstraseer kan vises i møtet. Side 91

92 I tillegg til løsninger for vann og avløp, vil et hotell som planlegges slik som her ha konsekvenser for brann- og redningstjenesten. Brannsjefen for Lunner og Gran har pekt på følgende forhold: Høydeberedskap/snorkel med min. høyde 33m Tilstrekkelig slokkevann for brannvesen og som vanntilførsel for sprinkleranlegg Tilgjengelighet/adkomstveg for tyngre kjøretøy Det som er aktuelt å følge opp i tilknytning utbyggingsavtalen er høydeberedskapen/snorkel. Dette kan det være mulig å anskaffe brukt til en pris anslagsvis 1,5 mill. kroner. VURDERING/DRØFTING: Kommunestyret vedtok i sitt møte sak 36/11 retningslinjer for utbyggingsavtale Bislingen Naturhotell. Både vann, avløp og brannberedskap ligger innenfor det som retningslinjene angir at utbyggingsavtalen kan omfatte. Som ovenstående beskrivelser viser handler dette om betydelige kostnader. Utbygger kan ikke belastes for mer enn det som står i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføring av planen og forpliktelser etter avtalen. Dersom Lunner kommune skal bekoste vann og avløp som skissert som den prefererte løsningen, overføring til Grua via Svea, hadde dette en anslått kostnad på kr ,- eksl. mva. I dette lå det ikke kostnader til grunnerverv. Det er anslått at 312 hytter/boliger må tilkobles anlegget for å finansiere 10 mill. kroner ved tilkobling. Det administrative arbeidet med dette vil trolig være et eget prosjekt. Dersom kommunen ønsker å etablere vann og avløp i dette området, kan en lett tenke seg at anledningen er nå. Dersom vann og avløp ikke etableres i tilknytning til etablering av hotell på Bislingen, kan en vanskelig se at det vil skje i overskuelig framtid. Kommunestyret har i Komunedelplan Teknisk vedtatt følgende: De kommunale avgiftene skal ikke økes for å finansiere infrastruktur i tilknytning til hytteområder. Gebyrnivået er slik at det ikke er ønskelig med økning knyttet til slike prosjekter. Slike prosjekter må være selvfinansierende. Dette kan innebære at det bør utarbeides et eget gebyrregulativ for dette prosjektet. Hvilken mottakelse dette får hos hytteeiere i området antas å kunne være varierende. Det anses imidlertid at etablering av vann og avløp vil gjøre området enda mer attraktivt som framtidig hytteområde dersom dette er politisk ønskelig. Prosjektet vil i representere en kostnad for kommunen på både kort og mellomlang sikt i en betydelig størrelsesorden. Side 92

93 Alternative løsningsforslag. Denne saken legges fram for politisk nivå, slik at dette kan gi signaler til rådmannen i forhold til det videre arbeidet. Dette kan skje på for eksempel ett av følgende måter: Alternativ 1: Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp over Svea til Grua i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger. Alternativ 2: Rådmannen arbeider ikke videre med etablering av vann og avløp knyttet til etablering av hotell på bislingen. Konklusjon Rådmannen vurderer det som ønskelig at etableringen av hotell på Bislingen lykkes. Kommunen kan understøtte dette ved etablering av vann og avløp. Dette gir også muligheter for påkobling av hytter/boliger i området og vil gjøre området ytterligere attraktivt i forbindelse med hytteutbygging. På denne bakgrunn innstiller rådmannen på følgende: Rådmannen bes arbeide videre i forhold til å etablere vann og avløp over Svea til Grua i forbindelse med etablering av hotell på Bislingen. Dette bør gjøres slik at det sikres stor grad av påkobling av eksisterende hytter/boliger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Retningslinjer for utbyggingsavtale Bislingen Naturhotell Brev fra brannsjefen i Lunner og Gran Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 93

94 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi RESULTATRAPPORTERING 1 TERTIAL 2012 Rådmannens innstilling: Resultatrapportering per 1 tertial 2012 tas til etterretning Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

95 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 1 tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 1 tertial 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 95

96 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2012 Lovhjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1 tertial 2012 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

97 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 1 tertial Budsjettjusteringer per 1 tertial er vurdert på bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for å skape balanse mellomdriftsnivået og økonomiske ressurser. De foreslåtte budsjettjusteringer er også kommentert i rapportering per 1 tertial. En del av avvikene per 1 tertial er ikke foreslått budsjettjustert. Behov for budsjettjustering på disse områdene vil bli vurdert på nytt i forbindelse med rapportering per 2 tertial. Skoleskyss Økte satser for skoleskyss vil medføre et merforbruk på kr 0,5 mill. Private barnehager Overføring til private barnehager vil pga øket kapasitet i private barnehager gi et merforbruk på kr 0,6 mill. Overbelegg LOS Det forventes et merforbruk på kr 0,7 mill til kjøp av institusjonsplasser knyttet til overbelegg på LOS. Reservert tilleggsbevilgning Budsjettendringene over gir netto kr til disposisjon. Disse foreslås avsatt til reservert tilleggsbevilgning. Tilskudd til ressurskrevende brukere Avregning tilskudd til ressurskrevende brukere utgjør en merinntekt på kr 0,7 mill. I tillegg er estimatet for slikt tilskudd i 2012 tilsvarende. Det endrede tilskuddet i 2012 medfører økte utgifter, men disse utgiftene oppveies av andre sent igangsatte tilbud slik at det ikke blir behov for budsjettjustering. Tilrettelagte tjenester forventer utover dette et mindreforbruk på kr 0,6 mill pga sen oppstart av tilbud. Frie inntekter Frie inntekter ble opprinnelig budsjettert med en forutsetning om høyere vekst i folketallet enn det som ble reelt, samt et høyere skatteanslag, slik at kommunens opprinnelige budsjett lå kr 3 mill over statsbudsjettet. Revidert nasjonalbudsjett viser en netto økning på kr 3,3 mill i forhold til statsbudsjettet for Forventningen om høyere skatteinntekter enn regjeringens anslag opprettholdes slik at budsjettet etter justering ligger kr 3 mill over KS-modellen. Dette er basert på en forventning om at det i årsoppgjørssaken avsettes midler som buffer mot svingninger i frie inntekter. Side 97

98 Valg og overformynderi Det er etterfakturert vedrørende tidligere år på disse områdene, og det har ikke dekning i budsjett Barnevern Det er store utfordringer innen barnevern, og tjenestene innenfor dette området ligger an til et merforbruk på kr 2,5 mill. Kr 1,4 mill forventes dekket opp gjennom disponering av årsresultatet for 2011, og det resterende foreslås tilført her. Vei og gatelys Vedlikeholdsavtaler brøyting har blitt dyrere enn tidligere i forbindelse med utløp av gamle avtaler og nye anbud. Det er allerede et merforbruk på gatelys knyttet til høyere kostnader i vinter. Varmeanlegg ved Harestua skole Det har vært en lekkasje i anlegget som krevde utbedring. Dette var ikke budsjettert. Infrastrukturbidrag Kommunen har mottatt kr 290 i infrastrukturbidrag knyttet til Haneknemoen. Dette bidraget foreslås avsatt til disposisjonsfond. Landbruk Utgifter til felles landbrukskontor er for lavt budsjettert. Oppmåling Mindreinntekt gebyrer oppmåling knyttet til at det blir senere oppstart av siste byggetrinn Haneknemoen enn forventet. Dette oppveies delvis av bruk av fond med kr 0,1 mill ved at arbeid med kommuneplanen forseres med frigjorte ressurser. Budsjettjusteringer investering Prosjekt 019 Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås at resten av rammen på prosjekt 019 Trafikksikkerhetstiltak overføres prosjekt 219 Trafikksikkerhetstiltak, ettersom disse prosjektene er opprettet som en spareramme til samme formål. Prosjekt 118 Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås at resten av rammen på prosjekt 118 Trafikksikkerhetstiltak overføres prosjekt 219 Trafikksikkerhetstiltak, ettersom disse prosjektene er opprettet som en spareramme til samme formål. Påløpte kostnader på dette prosjektet i 2012 behandles tilsvarende. Prosjekt 217 LOS Maskiner og utstyr Prosjektet er budsjettert på feil tjeneste. Rett tjeneste er 2531 Prosjekt 107/234 Eventyrskogen barnehage Kjøkken/Takoverbygg I forbindelse med prosjekt 007 Utvidelse Eventyrskogen barnehage var det prosjektert inn et overbygg til utemøbler og lignende. Ettersom grunnarbeidene ved bygging av ny avdeling ble dyrere enn planlagt overbygget realisert. Når man nå ser at utbygging av kjøkkenet gir et mindreforbruk på kr , ønsker man å få realisert takoverbygget til kr med restmidler fra prosjekt 107. Side 98

99 Prosjekt 816 Avfallssortering på skolene I 2009 ble det kjøpt inn noe utstyr til dette prosjektet. Siden den gang har det ikke vært noen aktivitet. Prosjektet kan avsluttes, og midlene frigis annet formål VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift og investering Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. KONKLUSJON: Budsjettkorrigeringer drift per 1 tertial 2012 Art Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Skoleskyss Ovf til private barnehager - aktivitetsøkning Kjøp av plasser Søster Nina's ifbm overbelegg LOS Rest til reservert tilleggsbevilgning Tilskudd ress kr brukere - avregning Tislkudd ress kr brukere - endret estimat Frie innt. iht ks-modellen + kr 3 mill i øket lokalt skatteansl Frie inntekter iht ks-modellen div Etterfakturering valg div Etterfakturering overformynderiet div Barneverntjeneste div Barneverntiltak i familie div Barneverntiltak utenfor familie Vei Gatelys div Lekkasje vannbåren varme Harestua skole Infrastrukturbidrag Avsetning til disp fond infrastrukturbidrag Landbruk - for lavt budsjett ifht reelle utgifter i IS Oppmåling - utsatt byggestart Haneknemoen Øket bruk av fond kommuneplan Sum Netto 0 Side 99

100 Budsjettkorrigeringer investering per 1 tertial 2012 Art Ansv Tjen Pro Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Overf. ramme til pro. 218 fra opprinnelig bud Overf. ramme til pro. 218 fra rebud.saken Overf. ramme til pro Overf. ramme til pro. 218 fra opprinnelig bud Overf. ramme til pro. 218 fra rebud.saken Overf. ramme til pro Overf. til pro Eventyrskogen barnehage - Takoverbygg Overf. til pro Eventyrskogen barnehage - Takoverbygg Avsl. pro. og frigi midler fra opprinnelig budsjett Avsl. pro. og frigi midler fra rebud.saken Avsl. pro. og frigi midler. Red. bruk av ubund.inv.fond Budsjett på feil tjeneste i opprinnelig bud Budsjett på feil tjeneste i opprinnelig bud Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 100

101 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/922-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Mona Sørlie, Økonomikonsulent REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2012 MED RESTMIDLER FRA 2011 Lovhjemmel: Kommuneloven 45 og 46 Rådmannens innstilling: 1. Det overføres budsjettmidler til rest fra 2011 til 2012 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, totalt kr Investeringstilskudd fra Statens veivesen på kr vedr prosjekt 716 avsettes til ubundet investeringsfond. 4. Ubundet investeringsfond belastes kr som en del av finansieringen 5. Budsjettet justeres iht. tabell 3 under konklusjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

102 Saksutredning: FAKTA: Investeringsbudsjettet for 2012 er utarbeidet iht. ny veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100% i år 1 slik som tidligere. Den nye rutinen for budsjettering av investeringer innebærer følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer ikke lenger per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre Begrepet udekket/udisponert gjelder samlet for investeringsbudsjettet (og ikke for enkeltprosjekter) Gjenværende andel av utgiftsrammen på prosjekter som var påbegynt før ble i budsjettet inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. Økonomiplanperioden. Det foreslås nå budsjettjustering med endelige tall etter årsavslutningen. Iht. tabell 1. Samlet vedt bud alle år Brukt Rest til disp Allerede Til P Tiltak tom 2012 tidligere år 2012 overført overføring 006 LUB, oppgradering av hovedhus Eventyrskogen bhg. utvidelse Visma enterprise / 218* Trafikksikkerhetstiltak Roa vg sk., møbler vestibyle Ombygging Frøystadanlegget Lunner barneskole, utvendig 102 oppgradering Ventilasjon LOS Avdelingskjøkken og skyllerom Nøkkelsystem LOS Økt kapasitet kjøkken 107 Eventyrskogen Utvidelse Eventyrskogen bhg Side 102

103 111 Geovekstavtale Trådløst nettverk LOS / 218* Trafikksikkerhetstiltak Vegbelysning, oppgradering Kunstgress Harestua Kunstgress Frøystad Akutte tiltak Grua skole Lekeareal Harestua skole Ledningsanlegg Grua/Harestua Desinfeksjon interkommunalt vannverk * * Avfallssortering på skolene oppgradering LUS - Frøystad Utvidelse/opprustning Harestua RA Sum Tabell 1 *Gjenstående midler prosjekt 019 og 118 er i budsjettjusteringssaken 1 tertial foreslått oveført til prosjekt 218. **Gjenstående midler prosjekt 816 er i budsjettjusteringssaken 1 tertial foreslått fristilt, og dersom det vedtas bortfaller den fra denne tabellen. Ved forslag til refinansiering har vi tatt utgangspunkt i tidligere vedtatt finansiering på de prosjektene som foreslås overført til Det ble i 2011 benyttet noe mindre investeringsmoms til finansiering enn i vedtatt budsjett. Dette medfører at vi får en utfordring knyttet til dette i Det foreslås derfor å benytte kr 400 av ubundet investeringsfond som delfinansiering av prosjektene. Det er i 2012 mottatt kr 1 mill fra Statens veivesen vedr prosjekt 716. Dette prosjektet ble fullfinansiert av oss i 2011, og midlene foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. P Finansiering Lån* Avsetn fond Bruk fond Drift/inv mva Tilskudd 122 Kunstgress Harestua Kunstgress Frøystad Gangveg Kalvsjø Desinfekksjonsanlegginterk. 720 Vannverk Finansiering av prosjekter i Sum Tabell 2 *Bruk av ubrukte lånemidler VURDERING/DRØFTING: Foreslått overføring av investeringsmidler til 2012 er innenfor rammen av tidligere vedtatt budsjett. Side 103

104 KONKLUSJON: Det budsjettjusteres iht. denne tabell Art Anv Tjen Pro Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Tilskudd fra statens vegvesen Avsetning til Fond Avsetning til Fond, for mye overf Bruk av fond Finansiere ovf pro fra 2011, lån Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Side 104

105 Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift t Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Tabell 3 Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Mona Sørlie Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 105

106 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 75/12 Formannskapet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Eldrerådet 6/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN - GODKJENNING AV TJENESTEAVTALER MELLOM LUNNER KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner de 7 tjenesteavtalene som er framforhandlet mellom kommunen og SI. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Rådmannen signerer tjenesteavtalene. b. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

107 Saksutredning: FAKTA: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI) å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa har bestått av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Side 107

108 Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har i forhandlingene om de 7 siste tjenesteavtalene hatt 4 møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. I tillegg har det vært gjennomført 3 innspillsgrupper: 1. Kommunal innspillgruppe- der ulike og aktuelle faggrupper knyttet til innholdet i disse tjenesteavtalene ble invitert til å gi forhandlingsgruppen innspill på de alle viktigste områdene, sett fra kommunalt perspektiv 2. Kommunale og sykehusansatte fagpersoner som sammen ga innspill på de viktigste forhold sett fra et samlet faglig perspektiv 3. Ledere for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede som fikk informasjon om arbeidet, og som ble invitert til å gi sine innspill fra brukernes perspektiv. Samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene er på plass. Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. Informasjon om de siste 7 tjenesteavtalene: Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med SI etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Side 108

109 Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7- Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorg. Her har SI er særskilt ansvar, og det er derfor utarbeidet en tilleggsavtale som skal sikre faglig forsvarlig og helhetlig følgetjeneste for gravide i kommunen i de tilfelle det er lang avstand til fødeavdeling. Denne tilleggsavtalen vil derfor ikke være aktuell for alle kommunene. Tjenesteavtale nr. 9-Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10- Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Evaluering Frem forhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlings arbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra SI og kommunene, i tillegg til brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye revidert avtale. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. Overordnet samarbeidsutvalg vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Vedtak og delegasjon Side 109

110 Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med frister i loven. 2. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Tjenesteavtaler, nr. 2,4,6,7,8,9,10 Tilleggsavtale til tjenesteavtale 8, om beredskap og følgetjeneste Oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr 47 Interkommunale samarbeid - Mulig nytt samarbeidsområde Tilskuddsordning: Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid Samhandlingsreformen - styrking av forebyggende helsetjenester Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen? Samarbeidsavtale ang. Samhandlingsreformen på Hadeland Svar - Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen? Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen Nasjonal høringskonferanse om samhandlingsreformen Forslag til samarbeidavtaler mellom kommunen og Sykehuset Innlandet Forslag til samarbeidavtaler mellom kommunen og Sykehuset Innlandet - Endringer Sykehuset Innlandet HF om praktisering av utskrivning av pasienter til kommunale helsetjenester Følgebrev - Samarbeidsavtalene mellom helseforetaket og kommunen Overordnet samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Underskrevet Avtale nr. 1 Ansvar og oppgavefordeling Underskrevet Avtale nr. 3 Henvisning til innleggelse i Sykehuset Underskrevet Avtale nr. 5 Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra Sykehuset Innlandet HF - Underskrevet avtale Avtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede Underskrevet Samhandlingsrutiner mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet Underskrevet Ber om tilbakemelding på representasjon fra kommunen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 110

111 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 111

112 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 76/12 Formannskapet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Eldrerådet 13/12 Helse og omsorgskomiteen /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI Rådmannens innstilling: 1. IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

113 Saksopplysninger: Saksframlegget er utarbeidet i samarbeid mellom rådmennenes prosjektansvarlige og fremmes likelydende for behandling i kommunestyrene i Lunner og Gran. Det er gjort nødvendige tilpasninger av fellesteksten slik at den samsvarer med realitetene i Lunner og innstillingen omhandler i tillegg til felles ledd også lokale forhold. Tilsvarende tilpasning gjøres i Gran. Sammendrag: Kommunene kan isolert sett løse reformen gjennom å velge en svært enkel modell, en modell som ivaretar deler av intensjonen i reformen, men som på lang sikt ikke vil ivareta redusert press på helsetjenestene gjennom satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid. Denne modellen kan kort beskrives slik: Dimensjonere tjenester i tråd med befolkningsutviklingen som om reformen aldri hadde kommet. Betale 20 % medfinansiering som i dag da vi er av de kommuner som kommer gunstig ut av dette. Betale kr pr døgn for utskrivningsklare pasienter i den grad vi ikke klarer ta i mot da dette uansett ikke vil bli vesentlige beløp. Løse øyeblikkelig-hjelp på en geografisk fornuftig måte med hensyn til vår nærhet til sykehuset på Gjøvik. Det er i reformen vedr øyeblikkelig-hjelp beskrevet at kommuner og sykehus sammen skal avtale hvordan dette skal løses, men det er ikke satt noen begrensninger for hvor mye av øyeblikkelig hjelp funksjonen som skal fortsette i sykehus, eller hvor mye kommunene skal overta. Velger norske kommuner å løse reformen på denne måten vil ikke nasjonen samlet lykkes i å nå hovedintensjonene med reformen. Vi forholder oss passive, fordi vi ikke håndterer eller dreier midler til forebygging, og vi vil dermed heller ikke kunne møte endringer i demografi og sykdomsbilder. Med en slik tilnærming vil det dessuten bli vanskelig å nå kravene gitt i nytt lovverk (helseog omsorgstjenesteloven og folkehelseloven) Lunner og Gran kommuner kommer forutsatt at det ikke er vesentlig avvik i beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for tildelingen - økonomisk gunstig ut av reformen i Dette gir en indikasjon på at vi drifter vår helse- og omsorgstjeneste på en effektiv måte. Men reformen utfordrer dagens tilbud i omsorgstrappa og med til dels sterkt voksende behov og etterspørsel etter tjenester. Skal kommunene løse utfordringene alene så må vi igjen gå inn i eksisterende planer og se hvordan disse stemmer med de reformtiltakene vi nå kjenner og dra i gang en utvikling av kommunens fremtidige helse og omsorgstjenester i sammenheng. For Lunner kommune betyr det å skape en tilsvarende utredning på grunnlag av den utfordringsskissa Reform i Lunner som er utarbeidet i vår. For Grans del handler dette om å reetablere handlingsplanen for Opptur ut fra dagens forutsetninger. En slik totalrevisjon av egne folkehelse og helse- og omsorgsplaner vil sette kommunen i stand til å utnytte de samlede ressurser best mulig, og tjenestene vil bli gitt på beste effektive omsorgsnivå. I den sammenheng må kompetansebehov fremover vektlegges i den videre planlegging. Side 113

114 Rådmannens anbefaling Rådmannen mener at det uansett er fornuftig først å gjøre det utredningsarbeidet som skisseres. Når saken kommer tilbake til endelig beslutning, vil kommunestyret ha klarere alternativer for samarbeid å velge mellom. Indirekte belyses også konsekvensen av å si ja eller nei til interkommunalt samarbeid på dette fagområdet. Den foreslåtte konsekvensanalysen medfører at kommunene må utsette enda en stund de beslutninger som har stått på vent under forprosjektet. Samtidig gir en utsettelse tid til å revurdere egen investeringstakt og gjennomføringsevne og slik gjøre beslutningsrommet noe tydeligere når saken kommer tilbake til kommunestyret. Beslutningen kan ikke utsettes lenge, det er viktig å komme i gang med å løse utfordringene innen helse/pleie- og omsorgssektoren. Derfor prioriteres det å få saken tilbake raskt framfor å borre dypt i detaljene. Et prosjekt vil kreve en egenandel fra Lunner kommune. Prosjektet har allerede et budsjett for 2012 som vil dekke dette formålet. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar: IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Side 114

115 Saksutredning: FAKTA: Prosjektets historikk Kommunestyrene i Lunner (k-sak 80/2010) og Gran (k-sak 121/10) vedtok i desember 2010 å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Til grunn for vedtaket lå rapport fra en forstudie utarbeidet av representanter for de aktuelle fagmiljøene i de tre hadelandskommunene marsseptember Prosjektets målsetting er, slik prosjektplanen beskrev den: Prosjektets samfunnsmål: Innbyggere i Hadelandsregion opplever at de får rett behandling, på rett sted, til rett tid. Dette er sikret gjennom et systematisk samarbeid som er av høy kvalitet og fremstår helhetlig. Helsetjenestene setter pasienten / brukeren i fokus og ivaretar samfunnets ressurser på best mulig måte. Prosjektets resultatmål: Interkommunale samhandlingsplaner, inkl. økonomiske og organisatoriske konsekvenser, er vedtatt og iverksatt. Det er etablert forpliktende avtaler kommunene i mellom og mellom kommunene og Sykehuset Innlandet om hva som skal samordnes og på hvilken måte. Forprosjektets gjennomføringsmål: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid. Forprosjektperioden var opprinnelig fastlagt til Delprosjektgruppene leverte sine rapporter i henhold til framdrift, mens prosjektgruppa blei innvilga ytterligere arbeidstid og sluttførte sitt arbeid medio desember. Forprosjektet la fram sin rapport i desember Kommunestyrene blei orientert om rapportens hovedinnhold i et fellesmøte 2. februar I prosjektrapporten anbefales "en enhetlig driftsmodell" som den faglig beste løsningen for kommunene. Nye helselover Vi fikk i 2011 to nye helselover: Folkehelseloven. Den nye folkehelseloven trådte i kraft Den gir både kommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Helse- og omsorgsloven. Ny helse- og omsorgstjenestelov trådte i kraft 1. januar Fra samme tid ble kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven opphevet. Den nye loven samler kommunens plikter på ett sted. Samhandlingsreformen Side 115

116 Samhandlingsreformen innebærer at kommunene overtar et større ansvar for helse og omsorgstjenestene, dette gjelder innenfor forebyggende helsearbeid, utjevning av sosiale ulikheter i helse, behandling før, i stedet for og etter sykehus samt øyeblikkelig-hjelp. Reformen springer ut av den nye helse- og omsorgsloven. Det er nå en plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Målet er at pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Samhandlingsreformen flytter samtidig 5 milliarder kroner fra staten til kommunene i Ideen bak dette grepet er at det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Plikten til å samarbeide konkretiseres videre til krav om samhandlingsavtale mellom kommunen og helseforetaket (Helse Sør-Øst; delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI). Kommunene i Hedmark og Oppland har valgt å stå sammen i dette arbeidet. Forhandlingene med SI er ført av et forhandlingsutvalg ledet av rådmannen i Vågå, Tor Arne Gangsø, med administrativ støtte fra KS Hedmark og Oppland. Første del av avtaleinngåelsen ble fullført i februar 2012, andre del kommer til politisk behandling i juni 2012, herunder avtale om samarbeid om øyeblikkelig hjelp. I 2012 er det to konkrete samhandlingstiltak som etableres og som har økonomiske konsekvenser: "Medfinansiering": Om lag 4,2 milliarder kroner overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. "Utskrivningsklare pasienter": Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. I tillegg er rammen for øyeblikkelig hjelp (definert som "døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon", oftest kalt "Ø-hjelp") klar: Den nye kommunale plikten til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp skal fases inn i perioden "Øhjelp" skal være etablert seinest Det er stilt midler til oppbygging fra og med inneværende år og kommunene kan søke på grunnlag av konkret plan og med gyldig samarbeidsavtale med sykehuset. Samhandlingsreformen har endret karakter fra stor endring til retningsreform. Erfaringene så langt synes å vise at kommunestørrelse ikke er så avgjørende for å løse de oppgaver som i dag er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunens helse- og omsorgstjeneste takler allerede mottak av "utskrivningsklare pasienter". Samhandlingen med sykehusene er god. Det er avsatt "korttidsplasser" som benyttes for å tilby kommunal omsorg på kort varsel. Det gjenstår å se om pasientflyten (innskriving/utskriving) endres varig etter at det nye systemet er innført. Om beløpet til "medfinansiering" er tilstrekkelig er mer uklart, ettersom statistikkgrunnlaget (DRG-koding) ikke er godt nok. To viktige faktorer som påvirker begge kostnadsbildene, er antall innleggelser og tilpasning gjennom utskrivning for gjeninnleggelse. Dette kartlegges av Helsedirektoratet. Folkehelsearbeid, forebygging og øyeblikkelig hjelp er virkemidlene som skal demme opp for innleggelse. VURDERING/DRØFTING: Side 116

117 Rådmannen anbefaler kommunestyret å legge prosjektrapportens anbefalinger på vent og utsette sluttbehandlingen til en har fått konsekvensutredet et mindre omfattende alternativ. Slik rådmannen ser det, handler saken i denne omgang om å be om en tilleggsutredning til forprosjektets arbeid. Vurderingene som følger under, kommer likevel kort inn på temaer som blir sentrale når kommunestyret får saken tilbake i november (foreslått tidspunkt). Forprosjektets rapport Forprosjektet har levert en prosjektrapport som er i samsvar med mandatet: "Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid." Forprosjektet hadde ikke som mandat å legge fram alternativer, verken alternative omfang eller varianter av framdrift. Videre er det ikke gjort konkretiseringer av romprogram, ressursbehov og økonomiske konsekvenser. Forprosjektet skisserer en utfordrende samarbeidsmodell med konkrete og tydelige tiltak som innebærer en fokusert og ambisiøs felles satsning innenfor både folkehelseforpliktelsen og innenfor helse- og omsorgstjenesteområdet. Kjernen i prosjektets tiltakspakke er etableringen av et helsehus, et konkret bygg med samlokaliserte tjenester levert gjennom interkommunalt samarbeid og ved samarbeid med sykehuset. (Rapporten kap. 8 og kap. 9.) Rapporten viser forventninger til Sykehuset Innlandet og inviterer helseforetaket til omfattende samarbeid og samhandling. Prosjektrapporten legger til grunn at kommunene skal utfordre helseforetaket, konkret Sykehuset Innlandet HF, til aktivt nærvær på Hadeland gjennom å legge tjenester til et lokalmedisinsk senter (LMS; et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester. Dette kan være tjenester før sykehusbehandling eller etter sykehusbehandling.) og gjennom faglig støtte og ambulante team. Gjennom samlokaliseringen i et LMS, realiseres samhandlingsreformens mål om at pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen enn før reformen. Gjennom samlokalisering ivaretas også synergieffekter ved at flere fagressurser er tilgjengelige samtidig og på samme sted - kompetanse og effektiv utnyttelse. En sengepost gir høy utnyttelsesgrad for bruk av "intermediære senger": Her kan det veksles mellom øyeblikkelig hjelp, utskrivningsklare og korttidsplasser etter behov og kapasitet. Samlokalisering viser også at de fag og enheter som kanskje har størst påvirkning på kommunens evne til å gi et tilbud til "utskrivningsklare pasienter" og påvirker innleggelsesraten (og derigjennom "medfinansieringen") er tett samarbeidende og vi har ressurser tilgjengelig. Behov for et alternativ Side 117

118 Imidlertid innstiller rådmannen på at kommunene tar seg tid til å utarbeide en konsekvensanalyse av et IMA (intermediær avdeling; tenkes å inneholde kjerneaktivitetene i et LMS, d.v.s et lokalmedisinsk senter) fordi det er behov for å supplere forprosjektrapportens anbefaling med en avklaring av hva det kan medføre å gå for et mindre omfattende alternativ. Dette er den avklaringen som ble nådd i et møte mellom ordførerne og rådmennene 8. mai Forslaget til vedtak innebærer ikke et veivalg nå, den beslutningen skal tas når konsekvensanalysen av alternativet IMA og prosjektrapporten legges fram for behandling til høsten. Samtidig betyr rådmannens anbefaling at IMA'et framstår som et ønskelig førstevalg. Da er det forutsatt at analysen ikke viser at dette faglig og økonomisk er en mindre fordelaktig løsning enn alternativene. (OBS! Dersom kommunene tilslutt går for å etablere et interkommunalt IMA, vil det fortsatt være åpning for å vurdere å inngå interkommunalt samarbeid om en eller flere tjenester seinere.) Rådmannen ser det som ønskelig at konsekvensanalysen også i noen grad konkret drøfter detaljer som: ÅV (årsverk/stillinger) - M 2 (areal/romprogram) - KR (kostnader investering/drift inkludert inntekter); isolert og netto(-økning) fra nullalternativet (dagens drift). Hva etableres helt nytt (ikke tilbudt tjeneste i dag) - hva reetableres i ny form (egenregi eller kjøpt tjeneste) - hva blir igjen i kommunen(-e) av tjenester? Når saken legges fram til beslutning, må det i tillegg utredes noe omkring valg av samarbeidsform. Alternativene er administrativt vertskommunesamarbeid, interkommunalt samarbeid ( IS) etter vertskommunemodellen med nemnd, og samkommune. Det foreslås å sette igang forsøk med tjenesten «øyeblikkelig hjelp» (Øhjelp). Dette er en lovpålagt tjeneste fra og Staten stiller med forsøksmidler fra og med inneværende år. Søknad forutsetter at det foreligger særskilt tjenesteavtale mellom kommunene og SI. Tjenesteavtalen med SI vil legge føringer for arbeidet, blant annet synes forhandlingene per å drøfte en avtaletekst som forplikter kommunene til å ha opptrappingsplan klar innen Rådmennene anbefaler at kommunene setter i gang forsøk - hver for seg - uavhengig av konsekvensanalysen, men på en måte som ikke forhindrer en eventuell samarbeidsløsning. Det vil si at det søkes tilskudd innenfor Øyeblikkelig hjelp-rammene innen , oppstart avgjøres av om kommunene får tildeling allerede for inneværende år eller seinere. Konsekvensanalysen må blant annet tydeliggjøre stordriftsfordelene ved at øyeblikkelig hjelp etableres i en slik intermediær avdeling, også belyse "stordriftsfordelen" ved samlokalisering med interkommunal legevakt. Budsjettet har midler til kommunens egenandel. Noen av tiltakene som prosjektet anbefaler, karakteriseres som prioriterte administrative organisasjonsutviklingstiltak (kap. 9.2; se også vedlegg med vurderinger fra prosjektansvarlige). Disse vil rådmennene følge opp i daglig drift og om det synes tjenlig, komme tilbake til forslag om samarbeidsløsninger. Side 118

119 Parallelt med den konsekvensanalysen som nå bestilles, må kommunene også drøfte hvilke og hvordan egne planer ("Opptur" for Gran og "Reform i Lunner") kan tilpasses de alternativene som kommunestyret trolig står overfor når saken kommer tilbake til sluttbehandling til høsten. Dette er de alternativene som kommunestyret reelt sett har: Alternativ A: Intermediær avdeling (IMA - som nå forslås utredet før endelig beslutning tas). Omfatter bare kjerneaktivitetene i et LMS: Samarbeid med SI for å få lokalt tilgjengelige polikliniske tjenester samlokalisert med øyeblikkelig hjelp-funksjon og intermediære senger (inkludert ø-hjelp og utskrivningsklare pasienter, med korttidsplasser, men uten senger for trygghetsplasser psykisk helse og rehabiliteringssenger.) Noen momenter: Beholder samlokaliseringsgevinster mellom IME og legevakt, SI/poliklinisk. Men representerer smalere kompetanse og færre ressurser enn et LMS. Lokalisering er i utgangspunktet et åpent spørsmål. Samlokalisering av legevakt og ø-hjelp/intermediære senger har kanskje en praktisk maks avstand, men denne er ikke definert noe sted. En antar at SI vil kreve at polikliniske tjenester skal legges til Gran sentrum. Vi beholder utviklingsmidler for ø-hjelp fra første år. Alternativ B: Lokalmedisinsk senter (LMS - dette er prosjektrapportens hovedanbefaling, se kapittel 8 og tilhørende tabell i kapittel 9). Noen momenter: Samlokaliseringsgevinster Hadeland helsehus - legevakt - SI/poliklinisk (se forprosjektrapporten) Lokalisering er i utgangspunktet ikke helt låst. Samlokalisering av legevakt og ø- hjelp/intermediære senger har kanskje en praktisk maks avstand, men denne er ikke definert noe sted. En antar at SI vil kreve at polikliniske tjenester skal legges til Gran sentrum. Alternativ C: Interkommunalt samarbeid (IS) om helse- og omsorgstjenester samt folkehelse. Alternativ hovedmodell for samarbeid. Noen momenter: Forprosjektets anbefalinger er alle reelle muligheter for interkommunalt samarbeid. Disse interkommunale samarbeidene kan inngås også om de etableres med annen lokalisering i andre bygg enn IMA-et; hvordan en tenker samorganisering og samlokaliseringer av tjenester må i så fall drøftes særskilt. Det er i utgangspunktet åpent hvilken etableringstakt som kan velges for IS'ene. Alternativ D: Ikke videreføre samarbeidet (nå) Dette bryter med intensjonen med forprosjektet slik det ble vedtatt. Noen momenter: Fortsatt prinsipielt åpent for å inngå avtale om IS-løsninger dersom kommunene ser seg tjent med det, men dette er ikke hovedmodell. Kommunene må hver for seg utrede løsninger med utgangspunkt i egne planer Side 119

120 Kommunene vil uavhengig av et samarbeid ha sine forpliktende avtaler til Sykehuset Innlandet HF etter den regiontilknytning som de har i dag. Her spiller også framtidig kommunestruktur og regiontilhørighet inn som mulige vurderingskriterier, spørsmålsstillinger som er reelt i spill for kommunestyret i Lunner. REFORM I LUNNER SAKENS IKKE LIKELYDENDE DEL Rådmannen har fått i bestilling av ordfører og vise en modell som viser et alternativ der Lunner kommune kan velge å gjennomføre Samhandlingsreformen i egen regi. Det er i denne Side 120

121 forbindelse utviklet et alternativ ( Reform i Lunner ) som i 3 hovedtiltak viser hvordan vi kan løse dette. Reform i Lunner er utviklet til et nivå som viser at det er mulig for Lunner kommune å gjennomføre reformen alene. Reform i Lunner er vedlagt i sin helhet. Forhold som kan være argumenter for å velge Reform i Lunner : Om man ikke ser konturene av at Lunner og Gran blir en kommune i overskuelig fremtid. Om Lunners utvikling i fremtid viser at den naturlige tilknytningen blir mer forsterket og knyttet mot Osloregionen. Finansieringen av Sykehus Innlandet avtar i forhold til at befolkningen i Innlandet (Oppland og Hedmar) minker. Motsatt øker finansieringen av A-hus i og med at dette er en region med økende folketall. Hvilken betydning dette vil få for Lunnerbefolkningen er pr 2012 svært vanskelig å mene noe om. Det som imidlertid synes klart er at større enheter naturlig vil ha større kompetansemiljøer. Sykehuset A-hus ligger nærmere enn dagens sykehus på Gjøvik, en avstand som økes ytterligere om Sykehuset Innlandet lander på et stort nytt sykehus ved Mjøsbrua. Lunner kommune må uavhengig av et samarbeid med Gran kommune ha sine forpliktende avtaler i den regiontilknytning vi har i dag. Hvordan dette ser ut i fremtid om Lunner og Gran ikke blir en kommune er vanskelig å si. Men det kan være mulig å se for seg et bilde der Lunner kommune skifter regiontilhørighet. Alternative løsningsforlag Alternativ A: Rådmannens innstilling: 1. IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Alternativ B: Rådmannens innstilling: 1. Forprosjektets anbefaling, et LMS (Lokalmedisinsk senter) konsekvensutredes som alternativ til IMA (intermediær avdeling). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ LMS for Lunner og Gran. Alternativ C: Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune går ut av et videre samarbeid med Gran kommune om utredning i et hovedprosjekt. 2. Lunner reform utredes i tråd med tempo og aktivitetsplaner som fremkommer av Reform i Lunner. Side 121

122 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forprosjektrapporten med vedlegg Reform i Lunner Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune UTGÅR FRH Tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Bekreftelse på tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Interkommunalt samarbeid (IS) Invitasjon til dialogmøte om regionale helseplaner Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en Invitasjon til regionvise møter vedr samhandlingsreformen/samarbeidsavtaler Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 122

123 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 120 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 77/12 Formannskapet /12 Trepartsorganet /12 Oppvekst- og kulturkomiteen / Næringskomiteen 7/12 Helse og omsorgskomiteen /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Komite` for eiendom og infrastruktur /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNAL PLANSTRATEGI OFFENTLIGGJØRING AV FORSLAG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Forslag til Kommunal planstrategi offentliggjøres i tråd med plan- og bygningsloven Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

124 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte forslag til Kommunal planstrategi Dette er første gang Lunner kommune utarbeider planstrategi. Denne bestemmelsen i Plan- og bygningsloven (PBL) kom inn da ny plandel ble iverksatt fra 1. juli Det vises også til Veileder Kommunal planstrategi og Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier som følger vedlagt saken. Utarbeidelse av planstrategien denne første gangen vil i stor grad bli preget av hvor vi pr. i dag står i forhold til pågående planprosesser. Vi har også en godt etablert planstruktur som det er lagt ned et betydelig arbeid i både politisk og administrativt. Denne forslås videreført. Politisk organisering er pr. i dag tilpasset denne planstrukturen. Det ble laget et første utkast til kommunal planstrategi Dette forslaget er behandlet i komiteene og rådene som har kommet med følgende uttaleleser: Organ Uttalelse Kommentar Formannskapet Oppvekst- og Kulturkomiteen Trepartsorganet Helse- og Oppvekstkomiteen Eiendom- og Infrastrukturkomiteen Næringskomiteen Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medvirkning settes opp i formannskapet som eget tema i forhold til kommuneplanprosessen Alle kommunedelplaner revideres i 2013 Ingen spesielle kommentarer Planstrategien svarer til trepartsorganets forventninger til planstrategi Kap 1.3 Hvilken særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen har kommunestyret etablert? Ingen merknader Temaet transport og lokal samferdsel savnes i planstrategien Rådet har ingen merknader til planstrategien Det forutsettes i planstrategien at alle kommunedelplanene revideres i 2013 Dette tas opp som sak i kommunestyret i juni Har ikke behandlet saken Side 124

125 I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale myndigheter og nabokommuner. Planleggere fra alle tre Hadelandskommunene har hatt møte vedr. kommunal planstrategi. Gran og Jevnaker har foreløpig ikke ferdig forslag til kommunal planstrategi, men det arbeides med dette. Kommunal planstrategi vil være tema i felles formannskapsmøte 1. juni. Lunner kommune deltok 15. mai på regionalt planforum på Lillehammer, sammen med Gran kommune. I forkant av møtet var utkast til Kommunal planstrategi for Lunner kommune oversendt. Det ble der gitt god og fyldig veiledning i forhold til utforming og innhold i kommunal planstrategi. Referat fra Regionalt planforum foreligger ikke på grunn av streik. Forslag til Kommunal planstrategi har som vist over vært til behandling i formannskapet og komiteene (med unntak av Næringskomiteen). Det har også vært drøftinger administrativt. På bakgrunn av dette og tilbakemeldinger fra Regionalt planforum er det foreslått følgende endringer i planstrategien: Kap. 4 Sentrale tema Dette kapitlet er viktig og setter dagsorden og føringer for prioriteringer. Det er flyttet lenger fram i dokumentet og er nå kap. 2. Det peker på hvilke tema kommunen skal sette fokus på i perioden. Å sette fokus på noe innebærer at en setter mindre fokus på noe annet. Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Arealdisponeringer o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Side 125

126 Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon Kap. 2 Planutfordringer Her beskrives utfordringer en ser at kommunen står overfor i tida framover. Dette som en bred beskrivelse. Kap 3.2 redegjør for hva en legger i begrepet rullering og revisjon av kommunedelplaner, samt hvordan prosessene gjennomføres i løpet av året. Dette hører nødvendigvis ikke hjemme i en planstrategi, men en har valgt å legge det inn. Dette fordi dette gir informasjon både til politisk og administrativt nivå og letter koordineringen av planarbeidet. Konklusjon Forslag til Kommunal planstrategi legges fram for formannskapet og kommunestyret. Kommunestyrets forslag til Kommunal planstrategi offentliggjøres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser i 30 dager. Saken kommer så tilbake til endelig behandling i formannskap og kommunestyre i september. Kommunestyret har da innen ett år etter konstituering, utarbeidet og vedtatt en kommunal planstrategi slik plan- og bygningsloven krever.. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Kommunal planstrategi Veileder kommunal planstrategi Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier Øvrige dokument: Saker til formannskap, komiteer og råd hvor forslag til Kommunal planstrategi var lagt fram. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 126

127 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER DRØFTINGER AV ENDRINGER I KOMMUNEPLANBESTEMMELSER Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende tilbakemeldinger på innhold i reviderte kommuneplanbestemmelser og som rådmannen må kvalitetssikre den juridiske holdbarhet av innen et komplett planforslag behandles i september 2012: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

128 Sammendrag: Sammen med nytt plankart skal det høsten 2012 legges fram et sett nye kommuneplanbestemmelser som er i hht. ny plan- og bygningslov. Det er viktig for administrasjonen å allerede nå fange opp endringer som politisk nivå ønsker å legge inn i disse bestemmelsene. Saken legges fram som en drøftingssak der det blir gitt tydelige tilbakemeldinger på hvilke endringer som ønskes. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken I planprogrammet til kommuneplanrevisjonen er det nedfelt at det skal gjøres en rekke utredninger. En av disse er å identifisere utfordringer og uklarheter i gjeldende plankart m/tilhørende bestemmelser og retningslinjer, herunder byggeskikk. 1.2 Innspill om endringer Av alle de innspillene som har kommet inn fra forslagstillere er det få innspill som omhandler ønsker for planbestemmelser eller retningslinjer. De vi kan se er sendt inn inneholder ønsker om: 1. Bestemmelser om fareområder med hensynssoner i forhold til flom, erosjon og skred. 2. Sikring av vassdragsmiljøene gjennom bestemmelser om byggeforbud langs vassdrag og bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon. 3. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen legges til grunn for planarbeidet og innarbeides i plankart og bestemmelser. 4. Klima og energi, fokus på tilrettelegging for fornybare energiløsninger. 5. Fortetting 6. Økt fokus på byggeskikk og tilpasning til omgivelser 1.3 Endringer til diskusjon i formannskapet bl.a. med erfaring fra gjeldende plan Gjennom de siste årene har administrasjonen notert ned temaer og problemstillinger det kan være verdt å ta med seg inn i diskusjonen når kommuneplanen skal revideres. Temaene er basert på erfaring i hvordan gjeldende plan fungerer eller ikke fungerer, med bakgrunn i dispensasjonssaker eller spørsmål fra utbyggere, naboer etc. De temaer og utfordringer vi pr. d.d. mener bør drøftes er: 1. Husdyr på boligeiendommer. Hvordan skal kommunen stille seg til hester, høner, hunder og andre dyr (av et visst antall)? 2. Maks stigningsgrad på private avkjørsler? De som utfører offentlige tjenester slik som hjemmetjenesten kan ha problemer med å ta seg inn på eiendommer når avkjørslene er bratte. Dette kan selvfølgelig også by på utfordringer i forbindelse med utrykninger av brannbil, ambulanse og er med det en sikkerhetsproblematikk i forhold til innbyggerne og også egne ansatte. Side 128

129 3. Krav til snuplass på egen tomt? Rygging i avkjørsler er et faremoment i forhold til påkjørsler (folkehelse). 4. Mulighet for etablering av (tilleggs) næring på gårdsbruk. 5. %-BYA justeres opp for boliger? Skal da maks tomtestørrelse for fradeling av nye boligtomter på 1500m 2 gå ned? Bør kommuneplanbestemmelsene overstyre fastsatt grad av utnytting der denne i eldre planer er oppgitt som U- grad eller 1/7-del av tomtens nettoareal? 6. Hvordan ivareta passivhusstandard? Få lov å bygge litt større hvis du oppfyller standarden? 7. %-BYA utover bolig- og hytteeiendommer er fastsatt til maks 35% parkeringsareal inkludert. Dette er for lite for bygg og parkeringsarealer tilknyttet eksempelvis forretningsarealer i sentrum. 8. Vurdere behovet for parkeringsdekning i ulike typer byggeområder. 9. Bestemmelser knyttet til vannstreng bl.a. for lettere å håndtere søknad om flytting av bekker. 10. Bestemmelser om 8m kantsone generelt langs vassdrag? 11. Gjerder rundt fritidseiendommer. I dag er det ikke lov. Skal kommunen tillate å gjerde inn et mindre areal under forutsetning av at gjerde går inn til hyttevegg? 12. Pålegge vannbåren varme? 13. I hvilken avstand til tomtegrense mot kommunal veg kan garasje settes opp avhengig av om den har utkjøring rett ut på vegen eller ikke? Vegloven (ikkeregulert-strøk) har byggegrense 15m fra midt veg. 14. Bør kommuneplanen angi en maks størrelse på garasje som overstyrer eldre reguleringsplaner? Det er gitt mange dispensasjoner der eldre planer angir mindre garasjestørrelser enn 50m Takformer; Flatt tak, manzard-tak, pulttak, tak med flere takflater, hel-, halveller kvartvalm. Skal det være ulike krav til ulike typer bygg; Boligbygg, hytter, frittliggende næringsbygg, bygg i sentrumsområder, landbruksbygg? 16. Taktekking. Fortsatt bruk av matte materialer? 17. Hva kan tillates av småtiltak i strandsonen. Plattinger, rekkverk, materialer, høyder på tiltakene? 18. Skal kommuneplanen si noe om at vi ikke ønsker brakker og plasthaller som permanente løsninger? 19. Skal det være mulig å rive og gjenoppbygge hytter i 100-m-sonen til vassdrag? Vi registrerer at NVE har innvendinger mot dette, og at kommunen blir pålagt et stort ansvar hvis det oppstår skader på byggverk i ettertid. 20. Bør det være krav i kommuneplanbestemmelsene om at terreng ikke skal endres mer enn 1,5m i forhold til eksisterende terreng? På Haneknemoen har en slik bestemmelse gitt godt resultat i forhold til at det må velges hustype og plassering ut i fra terrengforholdene og at det ikke er etablert store fyllinger på tomtene. 21. Unnlate direkte krav til reguleringsplan der det er potensiale for mer enn 3 tomter på maks 1 daa? Konklusjon Rådmannen anbefaler at formannskapet gir tilbakemeldinger i forhold til de tema som er listet opp i pkt. 1.2 og 1.3, og evt. andre tilbakemeldinger, slik at disse kan innlemmes i forslag til nye kommuneplanbestemmelser. Side 129

130 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Gjeldende kommuneplanbestemmelser med retningslinjer for dispensasjonspraksis Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 130

131 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 79/12 Formannskapet /12 Formannskapet /11 Plangruppe Samfunnsutvikling /10 Plangruppe Samfunnsutvikling /10 Plangruppe Samfunnsutvikling /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utviklingsutvalget /09 Eldrerådet /09 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Eldrerådet 130/07 Kommunestyret /07 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Formannskapet tar forslag til rullering av Kommunedelplan Samfunnsutvikling til orientering med følgende merknader: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

132 Årsmelding Saksutredning: Det vises til Lunner kommunes planstruktur som i forslag til Kommunal planstrategi er skissert slik: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Beredskap Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Vi skal nå rullere kommunedelplanene. Ansvar for rulleringen 4-års perspektiv politisk lagt til følgende Rulleres hvert år. organer: Omfatter rullering av handlingsdelen i alle Formannskapet: Kommunedelplan Samfunnsutvikling sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Trepartsorganet: Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Oppvekst- og Kulturkomiteen: Kommunedelplan Kultur 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunedelplan Oppvekst Helse- og Omsorgskomiteen: Kommunedelplan Omsorg Eiendom- og Infrastruturkomiteen: Kommunedelplan Teknisk Næringskomiteen er ikke plangruppe for en kommunedelplan, men vil utarbeide Næringsplan som er en temaplan under Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Side 132

133 Dette arbeidet skjer som følger: Tidspunkt Organ Behandling April Komiteene Behandler årsmelding med tanke på evaluering og læring i forhold til rullering av planverket. Mai Formannskapet Behandler årsmelding med tanke på evaluering og læring i forhold til rullering av planverket. Mai Formannskapet Komiteene Får seg forelagt administrasjonens foreløpige forslag til rullert kommunedelplan. September Formannskapet Komiteene Innstiller i forhold til Kommunestyret på rullerte kommunedelplaner Kommunestyret Kommunestyrets Strategi- og plandager Formannskapet Innstiller overfor kommunestyret i forhold til Handlingsprogrammet 28.9 Kommunestyret Legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn 8.11 Formannskapet Legger handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett tu til offentlig ettersyn Komiteene Formannskapet Innstiller overfor kommunestyret vedr. handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Kommuenstyret Vedtar handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Kommunedelplan Samfunnsutvikling ble første gang utarbeidet for perioden Det har etter dette vært gjennomført en årlig rullering. Administrasjonen har foretatt en oppdatering av planen i forhold til perioden og vil i det følgende redegjøre for dette. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet har vært involvert i rulleringsarbeidet. Kap. 1 Innledning Pkt. 1.3 er oppdatert i henhold til årets prosess. Pkt. 1.5 er endret i forhold til at det vil bli rapportert på vedtatte målsettinger og strategiske valg kun i årsmeldingen. Inntil nå har dette også blitt rapportert på ved 1. tertial. Begrunnelsen for dette er at årsmelding og 1. tertial kommer ganske nær hverandre i tid. I tillegg har dataene i for liten grad blitt brukt i forhold til evaluering og videre planlegging. En tenker seg at dette nå kan dreies noe. Kap. 2 Sammendrag Dette er uendret. Bør vurderes oppdatert i til komiteens møte i september, avhengig av hvor store endringer rulleringen har medført. Kap. 3 Dette har andre bestemt Ny forskrift om kommunal beredskapsplikt Kap. 4 Dette har vi bestemt Pkt. 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel er oppdatert i henhold til vedtak i kommunestyret sa 14/12. Det er i vedtaket fastslått at disse målsettingene og strategiske valgene skal legges til grunn ved rullering kommunedelplanene. Pkt. 4.2, 4.3 og 4.4 er oppdatert i forhold til året. Side 133

134 Kap. 5 Status for de ulike tema er oppdatert i forhold til året. Dette bygger i stor grad på årsmeldingen. Når det gjelder befolkningsstatistikken for Lunner som viser alderssammensetning og mengde fordelt på kretser er ikke ferdig utarbeidet. Vi må her innhente særskilt statistikk. Kap. 6 Hva forteller tall og statistikk Befolkningsstatistikk er oppdatert og KOSTRA-tall er oppdatert i forhold til de tall som ligger på SSB. Det er startet et administrativt arbeid med å vurdere de KOSTRA-tallene vi bruker. Dette for å gjøre en ny vurdering på hvilke tall som gir god informasjon både i forhold til styring og planlegging. Dette skal foreligge til komiteens møte i september. Folkehelseprofil er lagt inn i dokumentet. Nytt av året er at vi har lagt inn resultater av brukerundersøkelser i kommunedelplanene skap. 6. I Kommunedelplan Samfunnsutvikling er det gjennomført brukerundersøkelse innenfor byggesak. Dette vil bli lagt inn til september da formannskapet innstiller overfor kommunestyret til Strategi og plandagene. Kap. 7 Utfordringer og muligheter Foreløpig vedtatte målsettinger i Kommuneplanens samfunnsdel om en svært stor befolkningsvekst i kommunen skal det tas hensyn til i det videre planarbeidet. Konsekvensene av en sterk vekst er i liten grad drøftet. Kap. 7.1 er i noe grad omarbeidet i forhold til disse utfordringene. Kap. 8 Slik kan vi gjøre det Ingen endringer. Kap. 9 Dette vil vi få til Ingen endringer. Kap. 10 Tiltaksplaner Tiltaksplaner både for investering og drift er framskrevet med ett år. Nye investeringstiltak: Kjøp av grunn Sagparken kjøp av grunn for å etablere idrettshall, barnehage, parkeringsplass og aktivitetspark. Beløpet er i tråd med framforhandlet utbyggingsavtale. LIDAR-scanning av kulturminner dette er en metode hvor en fra fly ved hjelp av laser kan registrere kulturminner i form av konturer i landskapet. Det er foreløpig ikke vurdert om vi skal ta det i bruk. Vi kjenner ikke til hva som kan bli kommunal kostnad her. El-bil til bruk i kommunal tjenestekjøring. Nye driftstiltak: Kompetansehevingstiltak både på planlegging og byggesak Programvare for informasjon om avløpsanlegg Oppfølging Handlingsplan biologisk mangfold Side 134

135 Vedlegg: Næringsplan for Landbruket på Hadeland er lagt inn som et vedlegg i innholdsfortegnelsen Areal- og transportanalyse for Hadeland 2012 Innspill gitt ved behandling av årsmeldingen. Formannskapet har årsmeldingen til behandling i samme møte som de har første behandling av rullering Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Det er derfor ikke gitt noen innspill i forkant slik det er gjort i komiteene. Konklusjon: Administrasjonens foreløpige forslag til rullering av Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges fram for formannskapet i møte 24. mai. Formannskapet kan da komme med innspill og bestillinger knyttet til rullering av kommunedelplanen. Det bør i møtet avstemmes med rådmannen at eventuelle bestillinger er gjennomførbare innenfor de ressursene som er til rådighet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Foreløpig forslag til rullert Kommunedelplan Samfunnsutvikling Areal- og transportanalyse for Hadeland 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 135

136 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 80/12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder FRØYSTADANLEGGET - ETTERBRUK Rådmannens innstilling: 1. Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold saksutredningen iverksettes. Den økonomiske ramme settes til kr , det vil si tidligere vedtatte midler. 2. Det gis en tilleggsbevilgning på kr til riving av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Dette bevilgning innarbeides i investeringsbudsjett for Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

137 Sammendrag: Vedtak 45/08: Frøystad anlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift for Lunner Ungdomsskole. Dette gjelder svømmehall, idrettsanlegg og øvrige lokaler som vurderes hensiktsmessig å benytte etter at ungdomsskolen er flyttet ut. Lokalene skal også samle kjernetjenester som Voksenopplæringen, Tilrettelagte Tjenester, Frivillighetssentralen og Flyktningstjenesten. De lokaler som disse tjenester benytter i dag avvikles iht. gjeldende leieavtaler. I sak 52/11 og dets vedtak 16/ ble det i punkt 2 besluttet at tiltak, utbedringer og etterbruk av Frøystad fremmes som egen sak. På bakgrunn av overnevnte tiltak fremmes nå i denne sak forslag til løsning for etterbruk av Frøystad anleggets slik at innplassering av Voksenopplæring og Tilrettelagte tjenester kan gjennomføres. Rådmannen legger med dette frem en sak tuftet på tidligere vedtatte ramme samt et forslag til en tilleggsbevilgning på kr 2 mill til riving av uhensiktsmessige bygningsmasser. Innplassering av øvrige tjenester, det vil si Flyktningtjenesten og evt Frivilligsentralen må komme senere i handlingsplanperioden, evt i neste periode. Omfang antall brukere/ansatte som vil benytte Frøystad anlegget : Voksenopplæringen = 160 brukere og 22 ansatte Tilrettelagte Tjenester = 21 brukere og 5 ansatte Total = ca 181 brukere og 27 ansatte Hele skoleanlegget ved Frøystad har bygningsmessige utfordringer, konstruksjonsmessig og teknisk. Utbedringer knyttet til fasadeutbedringer (vinduer, dører ol), sanitærforhold, arealomdisponeringer pga. nye brukertjenester, lovpålagte krav iht. arbeidstilsynet og bruksendring samt noen overflatearbeider må gjennomføres. Det er gjennomført inneklimatester/prøver av etterbruks arealer samt garderober og konklusjonen er at alle arealer er klarert. Voksenopplæringen er skolevirksomhet, som i stor grad kan bruke skolelokalene slik de står i dag. Tilrettelagte Tjenester sin innplassering medfører en bruksendring og vil være noe mer omfattende i de arealer de disponerer i dag. Skolens arealer har større kapasitet enn foreslått innplasserte tjenester/brukere, den benyttes også i stor grad på kveldstid av flere foreninger og idrettslag. Når Voksenopplæringen og Tilrettelagte tjenester er innplassert kan man se på muligheten for å innplassere ytterligere tjenester. Dette vil medføre bruksendringer og større behov for byggtekniske oppgraderinger. Disse innplasseringene fremmes i egne saker senere i planperioden. De arealer som ikke omfattes av denne saken er Svømmehallbygg Side 137

138 Bibliotekarealer Kløvertun Metallsløyd/heimkunnskapsbygg Handelskolebygget Fagerheimen Utvendige arealer med unntak av parkeringsplasser tilknyttet etter bruksarealer Saksutredning: 1. Bakgrunn og prosess Vedtak: Vedtak 45/08: Frøystad anlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift for Lunner Ungdomsskole. Dette gjelder svømmehall, idrettsanlegg og øvrige lokaler som vurderes hensiktsmessig å benytte etter at ungdomsskolen er flyttet ut. Lokalene skal også samle kjernetjenester som Voksenopplæringen, Tilrettelagte Tjenester, Frivillighetssentralen og Flyktningstjenesten I sak 52/11 og dets vedtak 16/ ble det i punkt 2 besluttet at tiltak, utbedringer og etterbruk av Frøystad fremmes som egen sak. Prosess: Arbeidet med etterbruk av Frøystad etter vedtak 52/11 har vært omfattende med mange interressenter. Enhetsledere, brukere, tillitsvalgte og verneombud har vært involvert og deltagende i prosessen som har ført frem til ett forslag til utnyttelse. Frøystad anlegget er ett anlegg med store muligheter for utnyttelse, ett veldig funksjonelt uteområdet samt store muligheter for fremtiden til å samle offentlige tjenester. Byggesak og forskrifter: Det har blitt gjennomført dialog og møte med byggesaksenheten i Lunner Kommune. Se vedlegg 1. Det som er avgjørende for innplassering, økonomi og fremdrift er kravet til bruksendring for Tilrettelagte Tjenester. Det er også slik at arealer som Voksenopplæringen skal ta i bruk arealer som tidligere har vært brukt av barn, kan gi behov for endringer. Når det gjelder uteområder er det parkering og tilrettelegging for dette som må opparbeides noe selv om det i dag er gode forhold på anlegget. Plan- og bygningsloven setter krav til universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger. Dette kravet vil gjelde for de lokalene som skal bruksendres på Frøystad. Side 138

139 2. Situasjonsbeskrivelse Hele skoleanlegget ved Frøystad har bygningsmessige utfordringer, konstruksjonsmessig og teknisk pga. alder og manglende vedlikehold. Frøystad anlegget fremstår i dag som ett meget godt egnet bygg og utearealer for innplassering av kjernetjenester. Dette også med tanke på fremtidige muligheter. Området har alle de fasiliteter som kreves, men trenger en teknisk tilpasning. Fremtidig vil de fløy/bygg som ikke er med i denne saken også kreve stort vedlikehold. Det kan her nevnes noen bygg som ikke er en del av denne sak og som bør vurderes avhendes/rives samt dagens svømmehall som dessverre er meget nedslitt slik den fremstår i dag. 3. Tilpasning av eksiterende arealer/innplassering Voksenopplæringen Kan i stor grad benytte skolelokalene slik de fremstår i dag uten krav om bruksendring/ byggesak. Voksenopplæringen vil innplasseres i dagens skolelokaler med tilhørende nødvendige arealer for lærere og administrasjon. Bygningsmessig/bygningsteknisk: Arealene blir tatt i bruk slik de er i dag, men noe overflate arbeid vil bli gjennomført samt noe utbedring på fasader(utvendig,vinduer ol) som er absolutt nødvendig. Tilrettelagte tjenester: Vil bli innplassert i dagens benyttede arealer samt tar i bruk dagens sløydarealer til aktiviteter for sine brukere. Bruksbutikk vil bli vurdert flyttet hvis dette er økonomisk mulig etter de byggtekniske tilpasningene er gjennomført. Deres arealer som de benytter i dag omfatter kravene iht. bruksendring og det stilles da krav til bla ventilasjon, universell utforming, toaletter ol. Byggteknisk: Det vil bli gjennomført arealomdisponeringer (stellerom, nye rominndelinger), kjøkken, stellerom og nødvendige sanitærforholde som er påkrevd samt nødvendig ventilasjon/el. Mellombygg og Fjellstua m/stabbur Pga disse byggenes tilstand og alder foreslås det at disse bygg rives. Det er hensiktsmessig å rive mellombygget før innplassering (infrastruktur under bakkenivå beholdes). Side 139

140 4. Økonomi Følgende midler er allerede vedtatt på ett tidligere tidspunkt og foreslås nå benytte i sin helhet til denne innplasseringen. Tidligere vedtatte midler Prosjekt Tekst Budsjett 905 Oppgradering LUS/Frøystad Ombygging Frøystad og rehab. Roa vg skole Tiltak utbedring,ettebruk Frøystad Foreslått estimert budsjett(alt 1): Sum Tilrettelagte tjenester(tt) Bruksendring(ventilasjon/ny hovedtavle,brannteknisk ol) Våtrom, bøttekott, HC toaletter, kjøkken, kontor Etablere aktivititetsrom, garderober, kontor Delsum TT Voksenopplæringen(VO) Renovering, overflatebehandling, skifte vinduer,tilpassninger Radon og mugg/sopp Delsum VO HUSKOSTNAD EKS RIGG OG DRIFT RIGG OG DRIFT, HMS, FORSIKRING MED MER 2 % HUSKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER 4 % MVA 25 % PROSJEKTKOSTNAD INKL RESERVER OG MARGINER Riving av mellombygg og Fjellstua m/stabbur MVA 25 % SUM Budsjettet er basert på bruk av i hovedsak egne håndverkere og nødvendig istandsetting iht. vedtatte midler. Prosjektgruppen vil fortløpende vurdere tiltak og muligheter for gjennomføring iht. budsjett på bakgrunn av overnevnte oppsett. Riving kan utgå hvis dette går på bekostning av andre kritiske og nødvendige byggtekniske tiltak. 5. Fremdrift og midlertidige løsninger Tabellen viser forslag til når innflyttning i godkjente arealer kan gjennomføres. Enhet Fremdrift Voksenopplæringen Vår/sommer 2013 Tilrettelagte Tjenester Høst 2013 Side 140

141 6. Alternative løsninger Alternativ 1: (rådmannens innstilling) 1 Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold saksutredningen iverksettes. Den økonomiske ramme settes til kr , det vil si tidligere vedtatte midler. 2 Det gis en tilleggsbevilgning på kr til riving av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Dette bevilgning innarbeides i investeringsbudsjett for 2013 Alternativ 2: Alternativ 2 er å gjennomføre tidligere framlagte prosjekt med en total kostnad på kr 52 mill. Dette alternativet ivaretar å flytte alle tidligere foreslåtte tjenester til Frøystadanlegget. Det vil si at både Flyktningtjenesten og Frivilligsentralen i tillegg til Voksenopplæring og Tilrettelagte tjenester. Alternativ 2 ivaretar bygningsmessig oppgradering i henhold til gjeldene tekniske forskrifter i forhold til definerter formål. Videre også konvertering til energibærer i tråd med kommunens klimaplan. Alternativ 3: Alternativ 3er å ikke gjennomføre noe nå og at Voksenopplæringen og Tilrettelagte tjenester fortsetter sin nåværende drift i nåværende lokasjoner. Dette alternativet vil innebære betydelige utfordringer hvor økt plassbehov spesielt for Voksenopplæringen vil måtte løses Ad- hoc i de nærmeste årene. Dette alternativet åpner for at man enten planlegger innplassering på Frøystad senere i planperioden eventuelt at anlegget planlegges ut av kommunal drift. 7. Konklusjon Som innstillingen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 1. Møtereferat fra møte med Lunner kommune byggesaksenhet 2. Oversiktskart over skoleområdet aktuelle fløyer 3. Inneklimarapporter på etterbruksarealer og garderober. Øvrige dokument: Side 141

142 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 142

143 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/933-3 Ark.: Q62 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 81/12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn JERNBANENS STASJONSSTRUKTUR OFFENTLIG HØRING AV PROSJEKTRAPPORT Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Lunner kommune har ingen merknader til de framlagte konklusjonene vedr. statsjonsstruktur på Gjøvikbanen i Lunner kommune. Gjøvikbanen er viktig for Lunner kommune. Vi har et stort antall innbyggere som daglig bruker Gjøvikbanen som reisemåte til arbeid utenfor kommunen, mange til Oslo. Det planlegges i tillegg med en sterk vekst i befolkningen, dette som en del av veksten i Osloregionen. Det er derfor av stor betydning for Lunner kommune at det arbeides for at Gjøvikbanen skal være attraktiv i forhold til både frekvens, materiell og reisetid. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

144 Saksutredning: FAKTA: Jernbaneverket har lagt hovedrapporten Jernbanens stasjonsstruktur 2012 samt underliggende strekningsvise/regionale rapporter ut på offentlig høring. Kommunene har høringsfrist 29. juni. Vedlagt denne saken ligger Delrapport stasjonsstruktur Gjøvikbanen, og denne saken begrenser seg til denne delrapporten. Hovedrapporten er lagt ut på Jernbaneverkets hjemmeside Det vises til delrapport Stasjonsstruktur Gjøvikbanen. Rapportens konklusjoner i forhold til stasjonsstrukturen er som følger: Jernbaneverket anbefaler å endre stasjonsstrukturen på Gjøvikbanen som følger: Flytting av Tøyen st. til Ensjø vurderes nærmere. Det er dobbeltspor på strekningen og det må bygges plattformer på begge sider av stasjonen. Det tas forbehold om det er teknisk mulig å bygge ny holdeplass på Ensjø med bakgrunn i banens stigningsforhold på strekningen. Snippen og Bleiken er trafikksvake stasjoner som vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med utviklingsplan for strekningen. Movatn st. oppgraderes. Stryken st. beholdes inntil videre. Jernbaneverket mener at trafikkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å forsvare større utbedringer, men så lenge dagens standard kan videreføres og det har liten effekt på reisetiden, foreslås at stasjonen opprettholdes Furumo og Harestua st. slås sammen. Nye Harestua st. etableres like syd for dagens Furumo st. I utredningens kap. 1.2 er banestrekningens rolle i transportsystemet: Dagens bane er enkeltsporet med til sammen 15 kryssingsspor, hvorav to er lengre enn 600 m. Dagens trasé har stedvis mange krappe kurver og korte overgangskurver samt til dels høye verdier for stigning/fall. Mellom Grefsen og Roa er det kapasitetsproblemer. Banen har i sin helhet hastighetsstandard under 100 km/t. Gjøvikbanen inngår som del av lokal- og regiontogtilbudet rundt Oslo, og det er ønskelig at banen også i årene framover kan framstå med et tilbud som oppfattes som attraktivt i forhold til bil og buss når det gjelder reisetid og frekvens. Gjøvikbanen er en kombinert lokaltog og regionaltog bane som betjener de nordlige deler av Oslo, Nittedal og Hadeland og Toten mot Gjøvik. Det typiske reisemønsteret på Gjøvikbanen er arbeidsreiser til/fra Oslo i rushtidene morgen og ettermiddag fem dager i uka. Busstrafikk i parallell med jernbanen foregår i all hovedsak på strekningen Nittedal-Oslo, ellers er den Oslorettede busstrafikken liten i forhold til toget. Hoveddelen av godstrafikken mellom Oslo og Bergen benytter Gjøvikbanen på strekningen Roa-Oslo. Strekningen Oslo S Jaren har 2-timers frekvens med 10 tog pr. døgn pr. retning. Side 144

145 VURDERING/DRØFTING: Når det gjelder stasjonsstrukturen er den foreslåtte endringen med sammenslåing av Furumo og Harestua stasjon kjent og ønsket. Dette har nær sammenheng med den planlagte utviklinga av tettsted på Harestua og etablering av Sagparken. Det planlegges der etablert boliger, sentrumsfasiliteter og offentlig tjenestetilbud i gangavstand til en ny og hensiktsmessig utformet Harestua holdeplass. Lunner kommunestyre har i sammenheng med revisjon av kommuneplanen gjort foreløpige vedtak av mål og strategiske valg. Det er der nedfelt en målsetting om sterk vekst i befolkningen, 5000 flere innbyggere i løpet av en periode på 12 år. Som et strategisk valg kan også følgende trekkes fram: Kommunen skal jobbe for at forholdene for pendlere bedres gjennom økt regularitet på Gjøvikbanen og at ekspressbusser fra Nittedal har vendepunktet trukket nordover til Lunner. Lunners nærhet til Oslo gjør at vårt viktigste arbeidsmarked ligger der. Det er derfor viktig at kollektiv transport er et så godt alternativ at dette blir førstevalget. Transporten bør være slik at pendlingen blir minst mulig byrdefull. Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av Gjøvikbanen. Dette for at jernbane skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. Jernbane kan også være et alternativ som skoleskyss til Hadeland videregående skole. Det synes derfor riktig at vi i sammenheng med denne høringen gir uttrykk for hvor stor betydning Gjøvikbanen er i vår kommune, at frekvens og reisetid til Oslo er av stor betydning da over halvparten av våre yrkesaktive innbyggere pendlere, hvorav mange til arbeid i Oslo. Lunner kommune. Konklusjon Rådmannen foreslår at Lunner kommune har følgende uttalelse til denne høringen: Lunner kommune har ingen merknader til de framlagte konklusjonene vedr. statsjonsstruktur på Gjøvikbanen i Lunner kommune. Gjøvikbanen er viktig for Lunner kommune. Vi har et stort antall innbyggere som daglig bruker Gjøvikbanen som reisemåte til arbeid utenfor kommunen, mange til Oslo. Det planlegges i tillegg med en sterk vekst i befolkningen, dette som en del av veksten i Osloregionen. Det er derfor av stor betydning for Lunner kommune at det arbeides for at Gjøvikbanen skal være attraktiv i forhold til både frekvens, materiell og reisetid. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Delrapport Stasjonsstrukturprosjektet Gjøvikbanen Øvrige dokument: Side 145

146 Stasjonsstrukturprosjektet - Offentlig høring av prosjektrapport ( ) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jernbaneverket,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 146

147 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: 142 L27 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 82/12 Formannskapet /12 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MARKALOVEN - HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM GRENSEJUSTERING I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Markaloven 2. Rådmannens innstilling: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

148 Sammendrag: Markagrensa i Lunner har ligget uendret siden 1987 da Bislingen og industriområdet ved Stryken ble tatt ut av Marka. Markaloven trådte i kraft 1. september Miljøverndepartementet (MD) inviterte til infomøte vedr. oppstart av arbeidet med endelig stadfestelse av markagrensa og åpnet for en uformell høring av markagrensa før formell høringsprosess. Kommunestyret ga innspill i denne uformelle høringsrunden, jf. sak 39/10, Miljøverndepartementet inviterte Lunner kommune til møte vedr. kommunens innspill. Lunner kommune skal nå uttale seg til Miljøverndepartementets forslag til grensejustering/ marka-grense som nå er på offentlig/formell høring. Høringsdokumentet tar ikke hensyn til Lunner kommunes innspill fra den uformelle høringsrunden jf sak 39/10. Saksutredning: 1. FAKTA Lunner kommune har gjennom årene uttalt seg til Miljøverndepartementets høringer vedr. Markagrensa ved å be om grensejustering for noen områder kommunen ønsker å forvalte på ordinært vis etter plan- og bygningsloven. Rikspolitisk retningslinjer om midlertidig markagrense og høring til markaloven er de siste i denne rekka forut for gjeldende høring. Solobservatoriet, Monsrud, Harestuvannet-Strykenenga og pukkverket på Stryken er områder kommunen har bedt om at blir tatt ut av Marka gjentatte ganger. Kartet til høyre viser markagrensa i Lunner kommune. Her ser en tydelig hvor smalt arealet på Harestua er, og hvordan bebyggelsen allerede i dag fyller opp arealet utenfor markagrensa (se pila). Nytt siden tidligere markahøringer er at Lunner kommune sammen med Lunner Almenning har satt i gang arbeid med å etablere en ny by på Harestua med sentrumsfasiliteter, næringsarealer, tett boligbebyggelse og idrettshall/barnehage. Midt i denne byen har Jernbaneverket igangsatt bygging av nytt stoppested på Gjøvikbanen. Nytt er også dokumentet Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen datert januar 2008 hvor Hadelandsregionen ligger inne som en ytre kjerne for nødvendig befolkningsøkning og næringsetablering i Osloregionen. Lunner kommunestyre har forpliktet seg til å ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen jf. K-sak 111/07. Side 148

149 Nytt er også Miljøverndepartementets Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon hvor klima- og energimål, areal- og transportmål og helsemål setter store krav til rasjonalisering med arealressurser, høyere arealutnyttelse og gjenbruk av arealer. Nytt er også vedtatte mål og strategier for kommuneplanens samfunnsdel hvor kommunen forplikter seg til: Aktivt å understøtte realiseringen av tettstedet Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen. (Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad.) Klima- og energimål skal nås gjennom økt bruk og bedret tilbud innen kollektivtransport Næringsutvikling som fremmer Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen Kommunestyret uttalte seg til forarbeidene med en grensejusteringsforskrift etter markaloven 2 i møtet (sak 39/10). I tillegg til å be om at bl.a. Solobservatoriet, Monsrud, Harestustranda, Strykenenga og pukkverket tas ut, anmodet kommunen også om at markagrensa på Harestua ble flyttet opp til Lunner almennings skogsbilvegnett på ca. kote 400 av hensyn til denne nye Harestua-byen og satsingen på Harestua som boregion for Osloregionen. Høringsdokumentet til ny grensejusteringsforskrift viser at Miljøverndepartementet ikke har tatt hensyn til kommunens anmodninger, bortsett fra en ubetydelig justering på eiendommen Nedre Sørli i Vestbygda. Grunnet ovennevnte strategier og nasjonale forventninger, positiv innstilling fra Fylkesmannen i Oppland og begrunnelser fra departementet i høringsdokumentet som administrasjonen mener er feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale- og regionale forhold, vil kommunen på nytt fremme grensejustering for tre av områdene, dog med betydelig reduserte arealstørrelser. Nedenfor vises kommunestyrets vedtak i sak 39/10 den samt administrasjonens begrunnelse i samme sak for å grensejustere i Harestulia, ved Monsrud og på Stryken: Vedtak: Det vises til Miljøverndepartementets varslede arbeid med grensejusteringsforskrift høsten 2010 jf. Markalovens 1 og 2. Lunner kommune annmoder om grensejustering på Stryken ved Hadeland Pukkverk i tråd med brev fra Norskog datert , på Nedre Sørli og ved Svartbekken i Vestbygda, langs Harestuvannet der grensa bes flyttet til vestgrensa for ny rv. 4 og i Harestulia der grensa bes flyttet opp til almenningens skogsbilvegnett som ligger på ca. 400moh. Kommunen annmoder også om at Solobservatoriet tas ut av Marka og at utfartsparkeringen ved Mylla dam gis utvidelsesmuligheter ved å trekke grensa mot sørvest. Lunner kommune anmoder om at tunet på Snellingen gnr.75/ bnr.1 og 6, ca. 20daa, tas ut av Marka grunnet behov for omfattende vedlikehold av gamle kulturhistoriske bygninger. Side 149

150 Lunner kommune oppfatter at grensejusteringsforslagene ved Hadeland Pukkverk, langs rv 4 og ved Solobservatoriet er å regne som justeringer av teknisk karakter for å unnta eksisterende installasjoner fra Marka, jf. Brev fra MD til Bærum kommune datert Begrunnelser: Nye Harestua stasjon rom for tettstedsutvikling rundt kollektivknutepunkt. Markagrensa ligger svært nær inntil Gjøvikbanens østside på strekningen mellom Harestua stasjon og dagens Furumo stasjon. Lunner kommune ber om en grensejustering her. Kommentar: Markagrensa ligger så nær dagens Furumo stasjon at det i forbindelse med anleggsfase for etablering av ny stasjon på Harestua, herunder behov for midlertidige veger og deponier, lett kan bli konflikt med markagrensa her. Da dette blir et sentralt kollektivknutepunkt er det særlig viktig å ikke låse for utvikling øst for jernbanen, men sørge for areal tilgjengelig for utvikling av tettstedet også i østvest retning for slik å redusere behovet for bilbruk og sikre gangavstand til skole og kollektivtransport. Dette er i tråd med sentrale retningslinjer jf. RPR for ATP. Ytterligere utvikling nord-sør som i dag, vil øke bilbruken i området betydelig fordi avstanden til skole og kollektivtransport blir for stor. Det foreligger konkrete planer om nytt Harestua senter med anlegg for sport, ny boligbebyggelse og service/næring på almenningens sagtomt mellom skolen og dagens senter. For å konsentrere tettstedet rundt det planlagte senter-området og sentralstasjon, er det som nevnt vesentlig at arealene øst for jernbanen ikke låses med markagrensa. Det er i Lunner vedtatt at 80 % av befolkningsveksten skal skje på Grua og Harestua. Det er svært viktig for kommunen å kunne utvikle boligområder rundt kollektivknutepunkter i tråd med RPR for ATP. Monsrud ligger så vidt innafor Marka Kommentar: Det er viktig å justere grensa slik at mindre eiendommer som i dag så vidt ligger innafor Marka, justeres ut av Marka. Dette for å sikre smidighet i forhold til utvikling av disse eiendommene i framtiden. Hadeland pukkverk ligger i ytterkant av Marka Kommentar: Grunnen i området er svært godt egnet for formålet. Det er høy kvalitet på massene som utvinnes. Beliggenheten er ideell for slik virksomhet fordi det ikke finnes boligområder eller annen virksomhet som sjeneres av støv og støy i nærområdet. Anleggets beliggenhet med høge åser rundt demper støy effektivt og hindrer ulemper for friluftsliv og naturopplevelse i Marka. Anlegget ligger sentralt plassert inntil rv 4 noe som er vesentlig for å minimere Transportavstander og unngå belastning på lokalt vegnett. Det er svært viktig å sikre framtidig drift av Hadeland pukkverk i form av tilstrekkelige utvidelsesmuligheter. Forslaget må kunne defineres som en grensejustering for å unnta fra Marka et tungt teknisk inngrep som ikke er en naturlig aktivitet i Marka. Side 150

151 2. DEPARTEMENTETS HØRINGSFORSLAG - FORSKRIFT GRENSEJUSTERING Nedenfor oppsummerer administrasjonen høringsteksten og Miljøverndepartementets (MD) begrunnelse for ikke (bortsett fra Nedre Sørli) å imøtekomme kommunens behov for grensejustering jf. K-sak 39/10. Hvorvidt Fylkesmannen i Oppland (FM) er enig med kommunen, er også referert. 2.1 Harestuvannet/Harestustranda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal, stor verdi for nærfriluftslivet FM er positiv til kommunens forslag. 2.2 Harestua øst/harestulia MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Unødvendig å gjennomføre større endringer i markagrensa i dag for å ta høyde for boligutviklingsbehov som ligger svært langt fram i tid. Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. I strid med markaloven å ta områder ut for å utføre tiltak som ville vært omfattet av bygge- og anleggsforbudet i loven. FM mener det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon og viser til planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. 2.3 Hadeland pukkverk, Stryken MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Utvidelse av eksisterende steinbrudd vil være i strid med intensjonen i markaloven 2. FM mener en begrenset justering av grensa i form av utvidelse mot nord bør kunne aksepteres. 2.4 Utfartsparkering Svartbekken i Vestbygda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.5 Utfartsparkeringsplass Mylla dam MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.6 Solobservatoriet MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. Markaloven er ikke til hinder for videre bruk og vedlikehold av Solobservatoriet. MD vil bemerke at det innenfor Markas grenser er en rekke bygninger, installasjoner og anlegg, og ikke alle støtter opp under de formål markaloven skal ivareta. Det er likevel forutsatt at også slike virksomheter og anlegg skal kunne leve videre innenfor Marka. Side 151

152 Når det gjelder kommunens ønske om omfattende rehabilitering i årene framover som vil kunne forårsake eventuelle tiltak, vil departementet påpeke at eventuell oppstart av planarbeid krever tillatelse fra departementet etter markaloven 6. Tillatelse kan gis til planlegging for tiltak som er i samsvar med lovens formål eller som omfattes av unntakene i 7. I den grad eventuelle aktuelle tiltak ikke krever ny reguleringsplan, men tiltaket enten ikke omfattes av eksisterende plan eller eksisterende plan ikke er i samsvar med markaloven, vil tiltaket kreve dispensasjon etter markaloven 15. FM mener det ikke er hjemmel til å ta arealet ut av marka da forslaget vil gjøre at det dannes en øy. 2.7 Monsrud MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut områder av Marka for boligbygging som ellers ville være forbudt etter markaloven. Departementet vil i tillegg bemerke at kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud vil medføre at det dannes en liten øy rett på innsiden av markagrensen. FM er positiv til en grensejustering her slik at eiendommen Monsrud inkludert hytter blir liggende utenfor marka. 2.8 Nedre Sørli i Vestbygda MD tar kommunens forslag til følge. Årsak: Grunnet forslagets beskjedne størrelse og at forslaget ikke vil ha negative konsekvenser for de hensyn markaloven skal ivareta, samt for å gi grensen lokal legitimitet, foreslår departementet at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. FM er positiv til grensejustering. 2.9 Snellingen MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. FM er negativ til grensejustering av samme grunn Andre forslag til grensejustering Privatpersoner og organisasjoner har kommet med innspill, i hovedsak gjelder dette større utvidelser. Slike forslag vil bli vurdert seinere Mylla To personer har kommet med innspill om å flytte markagrensa fra strandsonen langs nordbredden av Mylla til sørenden av vannet. Lunner kommune ser ingen stor nytte av forslaget. MD støtter ikke dette forslaget. Årsak: Departementet kan ikke se grunner for å ta ut det foreslåtte området. FM støtter kommunens syn. 3. VURDERING/DRØFTING Lunner kommune beklager generelt den manglende imøtekommelse kommunen er vist for å bidra til at markagrensa legges slik at lokale myndigheter gis nødvendig handlingsrom på sentrale steder i bygda, samtidig som hensynet til friluftslivet ivaretas. Lunner kommune opplever at kommunen som lokal arealforvalter ikke blir tiltrodd det ansvaret det er å forvalte arealer hvor friluftslivshensyn skal veie tungt. Konsekvensen av denne forvaltningspraksisen er risiko for manglende lokal forankring og legitimitet for den endelig fastsatte Markagrensa Side 152

153 og at kommunen ikke får mulighet til å oppfylle regionale forpliktelser som samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forvaltning av arealer innafor Marka medfører erfaringsmessig mer krevende og kostbar saksbehandling da tiltakene må behandles etter markaloven før ordinær behandling etter planog bygningsloven. Dette er et faktum som påvirker kommunens saksbehandlingstid totalt sett. For større bebygde og trafikkerte områder som hyttefeltet ved Stryken og Harestustranda, hvor trafikksikkerhet og hensynet til friluftslivet skal balanseres og ivaretas på en god måte, hadde kommunen vært tjent med å holde utenfor Markagrensa av ressursmessige årsaker. Hensynet til markalovens verdier ville blitt ivaretatt uansett om grensa lå her eller der. 3.1 Lunner kommunes høringsforslag Lunner kommune mener departementets begrunnelse for ikke å imøtekomme kommunens anmodning om grensejustering spesielt i Harestulia og ved Monsrud, er direkte feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale og regionale forhold/avtaler. I tillegg mener kommunen at departementet har et nasjonalt ansvar for å sørge for at eksisterende pukkverk med særlig slitesterke mineralforekomster gis arealressurser som sikrer en langsiktig drift i henhold til departementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (rasjonell arealbruk, klima- og miljøhensyn m.m). Kommunen vil derfor be om ny vurdering av grensejustering på disse tre stedene. Begrunnelse for dette følger i 3.1.1, og Harestulia: Så langt tilbake som til forslag til kommunedelplan for Marka i 1991 ba Lunner kommune om at Øståsen i sin helhet ble holdt utenfor Marka og at grensa ble lagt til ny rv.4 på vestsiden av Harestuvannet. Dette bl.a. grunnet kommunens ønske om tettstedsutvikling på Harestua. Siden den gang har Harestua som tettsted utviklet seg raskt og kommunestyret vedtok som ny målsetting i kommuneplanens samfunnsdel å jobbe for en befolkningsvekst i Lunner på kommende 12 års periode. Videre at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. StorOslo-avtalen OSLOregionen av januar 2008 (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen), baserer seg på at Hadelandsregionen skal ta sin del av den framtidige veksten i regionen. Denne avtalen har Lunner kommunestyre sluttet seg til, og kommunestyret har pekt på Harestua med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkt og nytt sentrumsområde, som lokalitet for å oppfylle disse forpliktelsene. Av ovennevnte grunner er kommunen, sammen med grunneier, i ferd med å utvikle en ny by på Harestua, i området hvor Jernbaneverket nå bygger nytt stoppested på Gjøvikbanen. Her vil reguleringsplanen trolig bli vedtatt denne våren. Den omfatter tett boligbebyggelse, sentrumsbebyggelse med torg/møteplasser, forretning/kontor, idrettshall, barnehage m.m. Harestulia ned mot nytt stasjonsområde ligger vestvendt, sentrumsnært og svært godt egnet for boligutvikling. I Harestulia vil det være gangavstand til skole, idrettsanlegg, offentlig kommunikasjon og i nær framtid, til sentrumsfasiliteter (RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, ). Alternative framtidige utbyggingsområder vil måtte legges nord eller sør for dagens byggesone på Harestua, noe som medfører at bilbruken vil øke da det ikke blir gangavstand til Side 153

154 skole, holdeplass og sentrum. Dette støtter ikke oppunder rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Arealer i Harestulia øst for ny stasjon vil være aktuelle for utbygging allerede innenfor en 10- års periode, etter at reguleringsplanen for sentrumsområdet er realisert, og før arealer lenger nord eller sør, og som ikke får gangavstand til skole, stasjon m.m. Det er ikke snakk om om svært lang tid slik MD skriver. Med stor befolkningsvekst skal det legges til rette for omfattende bolig- og infrastrukturtiltak på Harestua de nærmeste årene. Og det er et uttalt mål at Hadelandskommunene skal bidra til å ta sin andel av befolkningsveksten i Oslo. Fylkesmannen skriver følgende i sin vurdering av kommunens innspill: Fylkesmannen mener imidlertid det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon (nåværende Furumo stasjon). Her er det planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. På østsida ligger markagrensa svært nær Gjøvikbanen. Nærhet og lett tilgjengelighet til Marka fra Harestua er et gode som fortsatt må sikres. Samtidig ser vi at det er samfunnsmessige og miljømessige argumenter for å gi rom for en viss konsentrert tettstedutvikling i tilknytning til det nye kollektivknutepunktet, og at det derfor bør vurderes å flytte markagrensa noe østover. Slik markagrensa nå går, vil ev. ny bebyggelse mellom jernbanelinja og markagrensa, måtte legges nordover ved Viubråtan eller sørover mot Monsrud, noe som gir et langt mindre konsentrert utbyggingsmønster. Nedenfor vises kommunens forslag til grensejustering i Harestulia som er sentrert direkte til nytt sentrum og nytt stoppested. Forslaget er redusert til å omfatte 178 dekar (se lilla linje) Sentralt lokalisert til nytt stoppested og nytt sentrum for å sikre gangavstand til daglige behov i sentrum. slik MD skriver. Her ligger gammel ytterkant av Marka i dag. Her dannes skriver. Monsrud ligger rett innafor flytting vil kun være en justering av Kommunen mener MD må ha misforstått beliggenhet med gjeldende begrunnelse Monsrud Her er det ikke snakk om ny boligbebyggelse bebyggelse i ingen øy slik MD grensa i dag og grensa her. både formål og Fylkesmannen er Side 154

155 positiv til tiltaket. Til venstre vises kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud. Nedenfor gjengis del av Fylkesmannens vurdering av kommunens forslag: Forslaget omfatter 16 dekar grensejustering helt i forskriftsgrensa for å unnta eksisterende bebyggelse, se kartutsnitt over Hadeland pukkverk på Stryken Departementet begrunner sitt avslag om ikke å grensejustere her ved at det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut et område for utvidelse av eksisterende steinbrudd. Lunner kommune mener departementet her som i øvrige vurderinger etter markaloven må vurdere den helhetlige samfunnsnytten i sin forvaltning av markaloven i forhold til de øvrige retningslinjer og bestemmelser som gjelder for vår samfunnsplanlegging som Miljøverndepartementet er øverste myndighet for, og som kommuner og fylkeskommuner er pålagt å følge. Vi sikter her til både RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, Samordnet areal- og transportstrategi for OsloRegionen, begge nevnt tidligere, og ikke minst til Miljøverndepartementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av juni 2011 hvor det siteres: En aktiv kommunal og regional planlegging kan også bidra til å redusere klimagass-utslippene. Hvis vi sørger for at boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og andre trafikknutepunkter, vil behovet for biltransport bli mindre. Slik kan vi få reduserte bilkøer, mindre luftforurensing og lavere utslipp av klimagasser. Maksimal utnytting av et areal med mineralressurser som bidrar til reduserte klimautslipp fordi de er svært slitesterke og slik medfører at asfaltdekket på vegnettet får svært lang levetid og som ligger svært sentralt i forhold til kundegruppen, er i overensstemmelse med nasjonale forventninger både i forhold til klima og miljø, helse og en rekke andre forhold. Fylkesmannen skriver bl.a. følgende om kommunens innspill: Side 155

156 Kommunen annmoder om å unnta et område på ca. 34 dekar i nord, se skravert areal på kartskisse over. 4. KONKLUSJON: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Side 156

OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE (F07) PLAN-ID 10/1437

OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE (F07) PLAN-ID 10/1437 Arkivsaksnr.: 10/1437-13 Arkivnr.: PLAN 10/1437 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE (F07) PLAN-ID 10/1437 Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

94/87 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRAD AV UTNYTTING/TAKVINKEL

94/87 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRAD AV UTNYTTING/TAKVINKEL Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/958-4 Arkivnr.: GNR 94/87 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

84/4 - KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET SAK 16/10 AV DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

84/4 - KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET SAK 16/10 AV DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 09/1271-17 Arkivnr.: GNR 84/4 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING:

Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget Kommunestyresalen 07.04.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 9/11 Sak 10/11 Referater utviklingsutvalget 2011 67/723 Klage på vedtak

Detaljer

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE

83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 13/1246-4 Arkivnr.: GNR 83/7 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine

Detaljer

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/1338-10 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/930-2 Arkivnr.: GNR 59/24 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

54/17 SØKNAD VEDRØRENDE AREALBYTTE DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

54/17 SØKNAD VEDRØRENDE AREALBYTTE DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/1806-2 Arkivnr.: GNR 54/17 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING

59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING Arkivsaksnr.: 09/2049-23 Arkivnr.: GNR 59/219 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HOLTÅSEN. OFFENTLIG ETTERSYN PLAN-ID 07/1517

REGULERINGSPLAN FOR HOLTÅSEN. OFFENTLIG ETTERSYN PLAN-ID 07/1517 Arkivsaksnr.: 07/1517-14 Arkivnr.: PLAN 07/1517 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen REGULERINGSPLAN FOR HOLTÅSEN. OFFENTLIG ETTERSYN PLAN-ID 07/1517 Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10

Detaljer

84/65 NYBYGG ENEBOLIG, PASSIVHUS DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016

84/65 NYBYGG ENEBOLIG, PASSIVHUS DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016 Arkivsaksnr.: 11/1014-5 Arkivnr.: GNR 84/65 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 84/65 NYBYGG ENEBOLIG, PASSIVHUS DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016 Hjemmel: Plan- og

Detaljer

38/102 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR HASSELBAKKEN, HOVEDMØNERETNING OG TAKVINKEL

38/102 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR HASSELBAKKEN, HOVEDMØNERETNING OG TAKVINKEL Arkivsaksnr.: 15/1769 Lnr.: 15372/15 Ark.: GNR 38/102 Saksbehandler: byggesaksbehandler Anne Elisabeth Låveg 38/102 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR HASSELBAKKEN, HOVEDMØNERETNING OG

Detaljer

67/723 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 8/11 AV AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV HUS MED PULTTAK.

67/723 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 8/11 AV AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV HUS MED PULTTAK. Arkivsaksnr.: 11/56-27 Arkivnr.: GNR 67/723 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 67/723 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 8/11 AV 10.3.2011 AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON

Detaljer

36/5 KLAGEBEHANDLING. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og kap.19. Forvaltningsloven kap.vi.

36/5 KLAGEBEHANDLING. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og kap.19. Forvaltningsloven kap.vi. Arkivsaksnr.: 14/2351-17 Arkivnr.: GNR 36/5 Saksbehandler: planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 36/5 KLAGEBEHANDLING. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og kap.19.

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato. 14/ GNR 36/ IBJH

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato. 14/ GNR 36/ IBJH Svein Kraggerud Flågenvegen 113 2730 LUNNER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato. 14/2351-10 GNR 36/5 16.01.2015 IBJH - 36/5 TILLATELSE TIL FRADELING AV BOLIGTOMT DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Arkivsaksnr.: 11/2074-16. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/13 Formannskapet 16.05.2013

Arkivsaksnr.: 11/2074-16. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/13 Formannskapet 16.05.2013 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/2074-16 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/13 Formannskapet 16.05.2013 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 109/5 MYLLA - SØKNAD OM DISPENSASJON

Detaljer

56/ KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 108/11 AV OM OVERTREDELSESGEBYR. Hjemmel: Plan og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI.

56/ KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 108/11 AV OM OVERTREDELSESGEBYR. Hjemmel: Plan og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Arkivsaksnr.: 10/2249-30 Arkivnr.: GNR 56/29-32 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/29-32 - KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 108/11 AV 30.5.2011 OM OVERTREDELSESGEBYR Hjemmel: Plan og bygningslovens

Detaljer

Hjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI

Hjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Arkivsaksnr.: 11/21-52 Arkivnr.: PLAN 84/4 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK 69/13 AV 26.9.2013 Hjemmel:

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/881-8 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Mindre endring av kommuneplanens arealdel 2013-2024 Garasje- og uthusstørrelse Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

116/5/50 - KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON RE-OPPFØRING AV UTHUS SKJERVA, KALT TOMT 50

116/5/50 - KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON RE-OPPFØRING AV UTHUS SKJERVA, KALT TOMT 50 Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/2099-11 Arkivnr.: GNR 116/5 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap.vi

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap.vi Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/1040-9 Arkivnr.: GNR 116/5 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent,

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak

ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Natur, geodata og byggesak Jonas Zukouskas Osloveien 561 1914 YTRE ENEBAKK Deres ref.: Vår ref.: 2017/2315/ELISOR Arkivkode: 91/27 Dato: 07.07.2017 Delegert behandling

Detaljer

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg Arkivsaksnr.: 07/482-66 Arkivnr.: GNR 109/129 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 109/129 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 38/10 AV 7.5.2010 AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON

Detaljer

115/6 - KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 153/11 AV STØRRELSE PÅ TOMT RUNDT VÅNINGSHUS TIL FRITIDSFORMÅL

115/6 - KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 153/11 AV STØRRELSE PÅ TOMT RUNDT VÅNINGSHUS TIL FRITIDSFORMÅL Arkivsaksnr.: 11/288-14 Arkivnr.: GNR 115/6 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 115/6 - KLAGE PÅ VEDTAK DS UTV 153/11 AV 30.8.2011 STØRRELSE PÅ TOMT RUNDT VÅNINGSHUS TIL FRITIDSFORMÅL

Detaljer

116/110 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR PLASSERING AV GARASJE UTENFOR REGULERT BYGGEGRENSE

116/110 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR PLASSERING AV GARASJE UTENFOR REGULERT BYGGEGRENSE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/1563-4 Arkivnr.: GNR 116/110 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

116/151 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR HANEKNEMOEN

116/151 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR HANEKNEMOEN Arkivsaksnr.: 13/608-7 Arkivnr.: GNR 116/151 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 116/151 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR HANEKNEMOEN Hjemmel: Plan og bygningslovens kap.

Detaljer

Hestehold og hesterelaterte aktiviteter er i henhold til LNF-formålet der det tilpasset eiendommens ressursgrunnlag.

Hestehold og hesterelaterte aktiviteter er i henhold til LNF-formålet der det tilpasset eiendommens ressursgrunnlag. Arkivsaksnr.: 09/2222-14 Arkivnr.: GNR 108/16 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi 108/16 - BRUK AV EIENDOMMEN HØGTUN Hjemmel: Plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel 2005-2016

Detaljer

1. Reguleringsplan for Hafjell Fjellandsby av , sak 13/9

1. Reguleringsplan for Hafjell Fjellandsby av , sak 13/9 Saksbehandler: Vibecke Mohr Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/798 HAFJELL FJELLANDSBY - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN Vedlegg: 1. Tomteskisse Hafjell Fjellandsby H7-7-område, tomt 1,2,3 2. Situasjonsplan

Detaljer

MERKNADSBEHANDLING OG VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE

MERKNADSBEHANDLING OG VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE Arkivsaksnr.: 10/1437-39 Arkivnr.: PLAN 10/1437 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen MERKNADSBEHANDLING OG VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR

Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR Arkivsaksnr.: 10/2249-53 Arkivnr.: GNR 56/29-32 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 56/32 KLAGE PÅ VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR Lovhjemmel: Plan og bygningslovens 1-9 og 32-8 Forvaltningslovens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING GNR/BNR 11/14. Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage

Detaljer

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/902-1 Arkivnr.: GNR 116/110 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

84/4 - KLAGE PÅ UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK 29/10 AV HABILITETSSPØRSMÅL

84/4 - KLAGE PÅ UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK 29/10 AV HABILITETSSPØRSMÅL Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 09/1271-22 Arkivnr.: GNR 84/4 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133

Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133 Arkivsaknr: 2017/1215 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende

Detaljer

39/1 KLAGE PÅ MELDINGSSAK DATERT ENDRING AV FASADE

39/1 KLAGE PÅ MELDINGSSAK DATERT ENDRING AV FASADE Arkivsaksnr.: 06/2244-53 Arkivnr.: GNR 39/1 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi 39/1 KLAGE PÅ MELDINGSSAK DATERT 21.5.2012 ENDRING AV FASADE Hjemmel: Plan- og bygningsloven. jfr.

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/664-8 Arkiv: 2/67 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: 26.08.2013 Klage Hytte: Ny hytte Sted: Nipekilen gnr. 2 bnr. 67 Søker: Lie Øyen Arkitekter AS

Detaljer

109/112 - Søknad om dispensasjon for garasjestørrelse om møneretning på tak. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

109/112 - Søknad om dispensasjon for garasjestørrelse om møneretning på tak. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/873-8 Arkivnr.: GNR 109/112 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI Klageadgang: Dersom Kommunestyret omgjør vedtaket, kan nytt vedtak påklages.

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI Klageadgang: Dersom Kommunestyret omgjør vedtaket, kan nytt vedtak påklages. Arkivsaksnr.: 14/939 Lnr.: 849/17 Ark.: GNR 98/48 Saksbehandler: planlegger Ingun Bjørgli Juul-Hansen 98/48 - Klage på fradelingssamtykke Tomtervegen Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven

Detaljer

67/723 REGULERINGSPLAN FOR SVEAFELTET - DISPENSAJONSSØKNAD- AVVIK I TAKUTFORMING OG PLASSERING AV ADKOMSTER

67/723 REGULERINGSPLAN FOR SVEAFELTET - DISPENSAJONSSØKNAD- AVVIK I TAKUTFORMING OG PLASSERING AV ADKOMSTER Arkivsaksnr.: 11/56-20 Arkivnr.: GNR 67/723 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 67/723 REGULERINGSPLAN FOR SVEAFELTET - DISPENSAJONSSØKNAD- AVVIK I TAKUTFORMING OG PLASSERING AV ADKOMSTER

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/2074-25 Arkivnr.: GNR 109/5 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

22/54 BEHANDLING AV PLASSERING AV UTHUS I NABOGRENSE

22/54 BEHANDLING AV PLASSERING AV UTHUS I NABOGRENSE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 08/744-12 Arkivnr.: GNR 22/54 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER

VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Arkivsaksnr.: 08/1327-17 Arkivnr.: PLAN 053320090115 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen VURDERING AV PLANOPPSTART FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 HESTESPORTSSENTER Hjemmel: Plan-

Detaljer

Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kapittel VI

Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kapittel VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 16/2189-7 Arkivnr.: GNR 67/746 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

84/4 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016 FRADELING AV 3 BOLIGTOMTER I SØRLIVEGEN

84/4 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016 FRADELING AV 3 BOLIGTOMTER I SØRLIVEGEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/593-2 Arkivnr.: GNR 84/4 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

115/23 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE TIL KOMMUNAL VEG (VESTBYGDVEGEN) Klageadgang: Ja, etter veglovens 11, jfr. forvaltningslovens kap.

115/23 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE TIL KOMMUNAL VEG (VESTBYGDVEGEN) Klageadgang: Ja, etter veglovens 11, jfr. forvaltningslovens kap. Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/383-35 Arkivnr.: GNR 115/23 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

87/30 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRUK AV DEL AV EIENDOMMEN TIL STALL/SMÅDYRPENSJONAT BEHANDLING ETTER DISPENSASJONSØRING

87/30 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRUK AV DEL AV EIENDOMMEN TIL STALL/SMÅDYRPENSJONAT BEHANDLING ETTER DISPENSASJONSØRING ldenne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/762-14 Arkivnr.: GNR 87/30 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 23/68 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - PÅLEGG OM RIVING

Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 23/68 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - PÅLEGG OM RIVING Arkivsaksnr.: 12/1017-42 Arkivnr.: GNR 23/68 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 23/68 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - PÅLEGG OM RIVING Hjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 32. Klagerett:

Detaljer

32/14 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA PLANFORMÅL I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

32/14 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA PLANFORMÅL I KOMMUNEPLANENS AREALDEL Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 15/2174-4 Arkivnr.: GNR 32/14 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

116/54 /1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VIUBRÅTAMOEN

116/54 /1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VIUBRÅTAMOEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/2019-10 Arkivnr.: GNR 116/54/1 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/371-32 Arkivnr.: PLAN 0533-2007-0001 Saksbehandler: Planlegger,

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN Arkivsaksnr.: 11/21-43 Arkivnr.: PLAN 84/4 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak: Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag

Detaljer

99/89 KLAGE PÅ VEDTAK 38/12 AV 29.3.2012 I FORMANNSKAPET VEDTAK OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR

99/89 KLAGE PÅ VEDTAK 38/12 AV 29.3.2012 I FORMANNSKAPET VEDTAK OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR Arkivsaksnr.: 11/76-24 Arkivnr.: GNR 99/89 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 99/89 KLAGE PÅ VEDTAK 38/12 AV 29.3.2012 I FORMANNSKAPET VEDTAK OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR Hjemmel:

Detaljer

37/1 ULSRUD - KLAGEBEHANDLING DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

37/1 ULSRUD - KLAGEBEHANDLING DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1591-12 Ark.: GNR 37/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 111/14 Formannskapet 30.10.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 37/1 ULSRUD - KLAGEBEHANDLING DISPENSASJON

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Tillatelse til dispensasjon, fradeling av kårbolig Søndre Dæli 113/1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2015/2219 Arkivkode: 113/1 Saksbehandler: Gro Grinde Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling 11.02.2016 Tillatelse til dispensasjon, fradeling

Detaljer

51/62 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å KUNNE BRUKSENDRE TIL BOLIG SELV OM DET ER TRAFIKKFARLIG SKOLEVEI

51/62 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å KUNNE BRUKSENDRE TIL BOLIG SELV OM DET ER TRAFIKKFARLIG SKOLEVEI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/2103-8 Arkivnr.: GNR 51/62 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer

54/8 - KLAGE PÅ VILKÅR I ADMINISTRATIVT VEDTAK OM FRADELING AV TO BOLIGTOMTER

54/8 - KLAGE PÅ VILKÅR I ADMINISTRATIVT VEDTAK OM FRADELING AV TO BOLIGTOMTER Arkivsaksnr.: 09/1070-21 Arkivnr.: GNR 54/8 Saksbehandler: Spesialkonsulent jord, Kari Anne Oppen Skau 54/8 - KLAGE PÅ VILKÅR I ADMINISTRATIVT VEDTAK OM FRADELING AV TO BOLIGTOMTER Hjemmel: Jordloven Rådmannens

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN - OFFENTLIG ETTERSYN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN - OFFENTLIG ETTERSYN Arkivsaksnr.: 11/21-20 Arkivnr.: PLAN 84/4 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV HARESTUENGEN - OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR MIDLERTIDIG VEG MELLOM NY RV.4 I GRAN OG DAGENS RV. 4 I LUNNER MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR MIDLERTIDIG VEG MELLOM NY RV.4 I GRAN OG DAGENS RV. 4 I LUNNER MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 11/2184-10 Arkivnr.: Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen REGULERINGSPLAN FOR MIDLERTIDIG VEG MELLOM NY RV.4 I GRAN OG DAGENS RV. 4 I LUNNER MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Hjemmel:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 17/31 REGULERINGSENDRING GNR 19/68 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 19/68 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Formannskapet 18.01.2017 Side 2 av 6 SAKSFRAMLEGG

Detaljer

Saksbehandler: byggesaksbehandler, Trine Myrmo. Vurdering av kommuneplanbestemmelse om garasjestørrelse. Hjemmel: Plan- og bygningslovens 11-17

Saksbehandler: byggesaksbehandler, Trine Myrmo. Vurdering av kommuneplanbestemmelse om garasjestørrelse. Hjemmel: Plan- og bygningslovens 11-17 Arkivsaksnr.: 14/881-1 Arkivnr.: Saksbehandler: byggesaksbehandler, Trine Myrmo Vurdering av kommuneplanbestemmelse om garasjestørrelse Hjemmel: Plan- og bygningslovens 11-17 Rådmannens innstilling: Side

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/ GNR 94/ TRMY

Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/ GNR 94/ TRMY LUNNER KOMMUNE Siri og Bjørnar Rudsengen Oppenvegen 61 2730 LUNNER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 12/958-11 GNR 94/87 23.07.2012 TRMY Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunestyrets delegasjonsvedtak

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Dorota Hatlevik Arkiv: HEIGB 66/243 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Dorota Hatlevik Arkiv: HEIGB 66/243 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Dorota Hatlevik Arkiv: HEIGB 66/243 13/1944-13 Dato: 11.03.2014 AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYA I GJELDENDE REGULERINGSPLAN. FRADELING AV BOLIGTOMT. GNR

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Referater - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2011

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Referater - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2011 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innsikten SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/11 Sak 2/11 Referater - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Klageadgang: i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI.

Klageadgang: i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI. Arkivsaksnr.: 15/693 Lnr.: 20000/15 Ark.: GNR 173/398 Saksbehandler: byggesaksbehandler Anne Elisabeth Låveg 173/398 - SØKNAD OM PÅBYGG AV LOFT I STRID MED PLAN Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap.

Detaljer

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr. Ås kommune Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.: 14/03235-20 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og

Detaljer

OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDSKOLLEN HYTTEFELT

OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDSKOLLEN HYTTEFELT Arkivsaksnr.: 13/1447-10 Arkivnr.: Saksbehandler: tjenesteleder, Gunn Elin Rudi OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDSKOLLEN HYTTEFELT Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10 Rådmannens

Detaljer

109/15 FRADELING AV AREAL SOM TILLEGG TIL 109/110 OG NY HYTTETOMT OPPRYDDING ETTER GRENSETVIST

109/15 FRADELING AV AREAL SOM TILLEGG TIL 109/110 OG NY HYTTETOMT OPPRYDDING ETTER GRENSETVIST Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 13/1810-5 Arkivnr.: GNR 109/15 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

23/72 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET SAK 2/10 GJERDE OMKRING FRITIDSEIENDOM

23/72 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET SAK 2/10 GJERDE OMKRING FRITIDSEIENDOM Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 09/1549-11 Arkivnr.: GNR 23/72 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 06.06.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/13 12/553 VEDR. BYGGESAK GNR. 10 BNR. 219

Detaljer

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 113/1 Arkivsaksnr: 2011/4088-3 Saksbehandler: Ingrid Davidsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Dispensasjon fra kommunedelplan, Stjørdal tettsted - fradeling

Detaljer

109/5 MYLLA - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL BEHOLDE OPPGRADERT STI TIL KJØRBAR VEI

109/5 MYLLA - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL BEHOLDE OPPGRADERT STI TIL KJØRBAR VEI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/2074-16 Arkivnr.: GNR 109/5 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 160/115 - Bruvegen 12, 7517 Hell - Dispensasjon fra regulert etasjetall og takvinkel

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 160/115 - Bruvegen 12, 7517 Hell - Dispensasjon fra regulert etasjetall og takvinkel STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 160/115 Arkivsaksnr: 2015/7321-5 Saksbehandler: Ask Rødahl Nygaard Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 160/115 - Bruvegen 12, 7517 Hell - Dispensasjon fra regulert

Detaljer

Dispensasjonsbehandling Oppføring av anneks - Fra kommuneplanens arealdel - gbnr 16/14

Dispensasjonsbehandling Oppføring av anneks - Fra kommuneplanens arealdel - gbnr 16/14 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2016/186-11 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Dispensasjonsbehandling Oppføring av anneks - Fra kommuneplanens arealdel

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet 11

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet 11 Søgne kommune Arkiv: 20/180 Saksmappe: 2016/2467-11638/2017 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 06.03.2017 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra plankrav for oppføring av anneks - GB 20/180 - Stifjellet

Detaljer

Saksframlegg. Dispensasjonsbehandling: Tilbygg til garasje - GB 24/95 - Amfenesveien 150

Saksframlegg. Dispensasjonsbehandling: Tilbygg til garasje - GB 24/95 - Amfenesveien 150 Søgne kommune Arkiv: 24/95 Saksmappe: 2016/2637-45717/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.11.2016 Saksframlegg Dispensasjonsbehandling: Tilbygg til garasje - GB 24/95 - Amfenesveien 150 Utv.saksnr

Detaljer

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT Arkivsaksnr.: 11/1338-3 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av eiendom gnr 34 bnr 60

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av eiendom gnr 34 bnr 60 Arkiv: 34/60 Arkivsaksnr: 2018/305-10 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradeling av eiendom gnr 34

Detaljer

106/1 DISPENSASJONSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING AV EIENDOM

106/1 DISPENSASJONSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Arkivsaksnr.: 16/768 Lnr.: 9263/16 Ark.: GNR 106/1 Saksbehandler: planlegger Ingun Bjørgli Juul-Hansen 106/1 DISPENSASJONSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING AV EIENDOM Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.

Detaljer

56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV

56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/1207-6 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

104/66 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR TAKFORM OG UTNYTTINGSGRAD. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap.

104/66 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR TAKFORM OG UTNYTTINGSGRAD. Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/2080-10 Arkivnr.: GNR 104/66 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9. Forvaltningsloven kap. VI.

Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9. Forvaltningsloven kap. VI. Arkivsaksnr.: 15/1863 Lnr.: 18898/15 Ark.: GNR 67/13 Saksbehandler: planlegger Ingun Bjørgli Juul-Hansen 67/13 KLAGE PÅ FRADELINGSTILLATELSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9. Forvaltningsloven kap.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, formannskapssalen Tirsdag 24.08.2010 kl. kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14 Lierne kommune Arkiv: GNR 22/67 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksbehandler: Roy Nilsen Dato: 06.02.2014 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 04.02.2014 13/14 SØKNAD OM RIVING AV

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 13.10.2011 Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. 56 Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå sak nn/åå

Detaljer

Weenbo Gruppen AS - klage på vedtak om dispensasjon og rammetillatelse - gnr. 33 bnr. 764

Weenbo Gruppen AS - klage på vedtak om dispensasjon og rammetillatelse - gnr. 33 bnr. 764 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 12.01.2017 Referanse: 4775/2017 Arkiv: 33/764 Vår saksbehandler: Bjørn Helge Kristiansen Weenbo Gruppen AS - klage på vedtak om dispensasjon og rammetillatelse - gnr.

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gammelvollia hyttefelt -

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Gammelvollia hyttefelt - Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2015/952-9 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon

Detaljer

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR OPPMÅLING Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 Oppmaling@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Forum

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for fradeling av parsell - GB 81/2 - Brunvatneveien 395

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for fradeling av parsell - GB 81/2 - Brunvatneveien 395 Søgne kommune Arkiv: 81/2 Saksmappe: 2015/3582-28831/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 01.07.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for fradeling av parsell - GB 81/2 - Brunvatneveien 395 Utv.saksnr

Detaljer

Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Arkivsaksnr.: 15/538-1 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: fagleder, Jenny Eide Hemstad TESTESAK 3 Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Klageadgang: Hvis søknaden innvilges

Detaljer

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Arkivsaksnr.: 12/1850-2 Arkivnr.: P24 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Hjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja,

Detaljer

Avslag på søknad om opprettelse og endring av eiendom, gnr 93 bnr 1,

Avslag på søknad om opprettelse og endring av eiendom, gnr 93 bnr 1, ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR OPPMÅLING Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 55 56 63 10 Epost: Oppmaling@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Dispensasjonsbehandling - garasje - GB 73/117 - Bakkevollveien 41

Saksframlegg. Dispensasjonsbehandling - garasje - GB 73/117 - Bakkevollveien 41 Søgne kommune Arkiv: 73/117 Saksmappe: 2016/1992-33902/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 23.08.2016 Saksframlegg Dispensasjonsbehandling - garasje - GB 73/117 - Bakkevollveien 41 Utv.saksnr Utvalg

Detaljer