Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge?"

Irene Økland
8 år siden
Visninger:

1 Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge? Vilrid Femoen, leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Veitrafikken (vf@ofv.no)

2 Hva og hvem er OFV? Medlemsorganisasjon for organisasjoner og bedrifter med interesse for norsk veitrafikk Politisk uavhengig forening, ingen statlig finansiering 76 medlemmer som representerer alle typer veibrukere: Trafikksikkerhets- og bilorganisasjoner / Kollektivtransport / Bilbransjen / Transportorganisasjoner / Bank, finans- og forsikringsselskaper / Veibyggere og entreprenører Paraplyorganisasjon for 23 landsomfattende organisasjoner: American Car Club of Norway Autobransjens Leverandørforening Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Bilimportørenes Landsforening Dekkimportørenes Forening Finansieringsselskapenes Forening Finansnæringens Hovedorganisasjon Foreningen Asfalt og Veiservice ITS Norge Kongelig Norsk Automobilklub, Landsforeningen for trafikkskadde MA Rusfri trafikk og livsstil Maskinentreprenørenes Forbund Norges Automobil-Forbund Norges Bilbransjeforbund Norges Biloppsamleres Forening Norges Bilutleieforbund Norges Lastebileier-Forbund Norges Taxiforbund Norsk Asfaltforening Norsk Petroleumsinstitutt Transportbedriftenes Landsforening Trygg Trafikk

Trafikksikkerhets- og bilorganisasjoner / Kollektivtransport / Bilbransjen / Transportorganisasjoner / Bank, finans- og forsikringsselskaper / Veibyggere og entreprenører Paraplyorganisasjon for 23

3 OFVs formål OFV skal være en objektiv og pålitelig kilde til fakta om alle forhold knyttet til veitrafikken for våre medlemmer, politikere og presse Målsetting: Alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø Strategi: 3 Gjennom å innhente, analysere og formidle fakta og kunnskap om veiene og veitrafikkens konsekvenser for samfunnet og enkeltpersoner, skal vi, sammen med våre medlemmer, avdekke svakheter ved dagens veipolitikk og sikre bedre løsninger.

skade på mennesker og miljø Strategi: 3 Gjennom å innhente, analysere og formidle fakta og kunnskap om veiene og veitrafikkens

4 Vårt mål: Gode veier snarest mulig Alle veibrukere: fra i 1948 til kjøretøy nå Transportbehov: kjører omtrent like langt som før, men vi er flere som kjører. I byene og rushtid: kollektiv. Effektiv: tid er penger! Reisetiden mellom de store byene endrer seg lite. Trafikksikkerhet risiko for ulykkene går ned, ikke minst på grunn av sikrere biler, høytraffikerte veier bygges ut. Stort potensial for sikrere veier. Minst mulig skade på miljø: utslippene går ned også på CO2. Størst potensial i reduksjon på kjøretøypark, men også på veisiden. 4

Effektiv: tid er penger! Reisetiden mellom de store byene endrer seg lite.

5 De overordnede transportpolitiske målene Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnet sine behov for transporter og fremmer regional utvikling. Nasjonal transportplan

transportsystem som dekker samfunnet sine behov for

6 Transportutfordringene Økende gap mellom transportbehov og standard på infrastruktur Altfor mange hardt skadde og drepte Distriktspolitikken krever bedre fremkommelighet og mer pålitelighet i transportsystemet Miljø- og klimautfordringene Nasjonal transportplan , side 8 6

krever bedre fremkommelighet og mer pålitelighet i transportsystemet

7 Nå: 7 timer til Trondheim 538 km 6 timer og 52 minutter Kjørehastighet: 78 km/t 7

8 Mulig: 4 timer til Trondheim Luftlinjen er på 392 km. A. Med hovedveistandard langs luftlinjen og kjørehastighet på 100 km/t: 3 timer og 55 minutter B. Med 90 km/t og 100 km innkorting: 4 timer 48 min C. Med 90 km/t i dagens trasé: 6 timer 8

9 Nå: 7 timer til Bergen 519 km Kjøretid på 6 timer og 56 minutter Kjørehastighet: 74 km/t 9

10 Mulig: 3 timer til Bergen Luftlinjen er på 392 km. A. Med hovedveistandard langs luftlinjen og kjørehastighet på 100 km/t: 3 timer B. Med 90 km/t og 100 km innkorting: 4 timer 30 min C. Med 90 km/t i dagens trasé: 5 timer 46 min 10

11 Km motorvei i Europa Land Albania 0 0 Østerrike Sveits Tyskland Danmark Finland Frankrike Irland Norge Polen Portugal Sverige Storbritannia

Finland 512 700 Frankrike 9626 10958 Irland 103 269 Norge 128 239

12 E71 i Kroatia Antall Innbyggere: Kroatia 4,3 mill Rijeka Split Dubrovnik E71 Rijeka Split 413 km (394 km motorvei) Kjørehastighet 100 km/t E71 Split Dubrovnik 253 km (76 km motorvei) Kjørehastighet 61 km/t 12

13 Hindringer for rasjonell og effektiv veiforvaltning Omfang: har vi definert de viktigste veiene? Krav: hvilke krav til sikkerhet og fremkommelighet er ufravikelige? Kontroll og oppfølging: hvordan skal kravene etterleves? Tidshorisont: når skal kravene være innfridd? Planlegging: hvordan sikre god og effektiv planprosess? Finansiering: prinsipper for riktig finansiering Nytte/kostnadsanalyser: hvorfor undervurderes nytten? Distriktspolitikk: velger vi de nasjonsbyggende prosjektene? 13

Kontroll og oppfølging: hvordan skal kravene etterleves? Tidshorisont: når skal kravene være innfridd?

14 Omfang A km B. 55 % av all veitrafikk C. To ruter Oslo Tronheim D. To ruter Oslo Bergen E. Luftlinjene mangler med få unntak 14

15 Krav til hovedveinettet Reisetid mellom byene ingen krav Mål om gjennomsnittlig hastighet mangler Mål om korteste trasé mangler Sikkerhet gjør så godt de kan Mål om fysisk skille mellom kjøreretningene har økende fokus, men ingen selvfølge. Eks E39 Søgne - Stavanger Krav til sideterreng, utstyr med mer ivaretas når det er penger. Ingen absolutte krav på eksisterende vei. Pålitelighet gjør så godt de kan Stengninger og kolonnekjøring i snøvær Flom et økende problem: stiller nye krav til veiene Tunnelulykker et økende 15 problem? Høyere krav til tunnelstandard.

Eks E39 Søgne - Stavanger Krav til sideterreng, utstyr med mer ivaretas når det er penger. Ingen absolutte krav på eksisterende vei.

16 Kontroll og oppfølging Dagens regime: mer for internkontroll å regne, i følge Statens Havarikommisjon for transport Oppfølging av driftskontraktene kraftig kritisert av Riksrevisjonen Skal etablere et uavhengig veitilsyn direkte underlagt Vegdirektøren i Voss innen 2012 Skal kontrollere veiholderne, ikke veiene Veivokterne våre er kommersielle aktører med stramme avtaler Er vi som trafikanter flinke nok til å si ifra når det er feil og mangler? Hva gjør du når du oppdager et avvik? Jfr andre sektorer: Helsetilsynet, Mattilsynet 16

innen 2012 Skal kontrollere veiholderne, ikke veiene Veivokterne våre er kommersielle aktører med stramme avtaler Er vi som

17 Tidshorisont: når er alle hovedveiene sikre og effektive? De fleste politiske partier lover bedre veistandard, men sier ikke noe om når Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lover god vei om 20 år Høyre lover trafikksikre veier innen 2020 KrF lover gul midtstripe på alle hovedveier, men når? Dagens tempo: 1 % av behovet utbedres årlig 17

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lover god vei om 20 år Høyre lover

18 18

19 Å R:

20 Planlegging Regjeringen er enige i at ni år er for lang tid Nedkortingsmuligheter: Statlig plan i hovedveisaker Kommunal forvaltning av Plan- og bygningsloven må evalueres Ikke konseptutredning når eksisterende vei oppgraderes Bompengefinansiering forlenger planleggingstid kravet om lokalt initiativ innebærere at alle berørte kommuner skal bli enige om trasévalg, standardvalg og andre løsninger 20

eksisterende vei oppgraderes Bompengefinansiering forlenger planleggingstid kravet om lokalt

21 Finansiering Må vekk fra årlige bevilgninger Midler til planlegging må sikres Midler til rasjonell anleggsdrift må sikres Midler til hele prosjektet må sikres Ikke tilsyn, drift og vedlikehold er i samme budsjettpost 21

22 Nytte/kostnadsanalyser 12 av 16 nylig evaluerte veiprosjekter hadde høyere nytte enn antatt. Hovedgrunn: trafikkvekst undervurderes. Langsiktig effekt på regional utvikling er en ikke-prissatt nytte 22

23 Distriktspolitikk 23

24 Brukerperspektivet må inn i veipolitikken Forvaltningsprinsipp med fokus på brukerne av offentlige tjenester. Ref. eldreomsorg og helsesektoren. Utgangspunkt i brukernes behov Brukerne skal vite hva de kan forvente av det offentlige Brukernes synspunkter og erfaringer innhentes jevnlig Evalueringer gir styringskorreksjon 24

25 Vi må stille krav til veikvalitet Gir forutsigbarhet for veibrukerne bilistene vet hva de kan forvente av tjenestekvalitet; sikkerhetsnivå, reisetid, åpningstid og pålitelighet Gir veiforvaltningen faglige føringer og langsiktighet for kvalitativ utvikling av veinettet Styrker langsiktigheten i Samferdselsdepartementets politikkutforming Gir forutsigbarhet i planlegging og gjennomføring Forenkler evaluering av store reformer som Regionreformen Binder opp midler på samme måte som andre offentlige tjenester 25

26 26

Like dokumenter

Veivalg for framtiden

Veivalg for framtiden Gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Norsk veipolitikk har over tid gitt oss et veinett som ikke er på høyde med land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette rammer