Talking and Thinking Floorbooks «Gulvbøker» Asker

Transkript

1 Talking and Thinking Floorbooks «Gulvbøker» Asker

2 Hval gård og Vepsebolet barnehager har valgt å jobbe med «Floorbook», her kalt «gulvbok». Hvorfor valgte vi «Gulvboka» Hvorfor drive med denne metoden? Vi ble inspirert etter en studietur til Scotland hvor metoden ble studert ved besøk i barnehager som jobber etter denne metoden. Flere ansatte i våre barnehager har hospitert i barnehage i Scotland. Anders la grunnlaget for samarbeid med Scotland gjennom årvisst samarbeid med Claire Warden og Mindstretchers om naturbarnehager.

3 Snakke og tenke Gulvbok (Talking and thinking Floorbooks) - enkel startmanual Aktiviteten må planlegges og forberedes, helst ut fra noe man vet barna er opptatt av. Det er lurt å begynne med små grupper. Sørg for at de voksne vet sine roller: 1 som leder igjennom + 1 observatør (hvis dere er 2 stk) som tar notater og fotografier. Husk å ha tusjpenner/fargestifter, Skyformede eller runde store lapper som barna kan tegne sine innspill på + notatstripene klare + et par penner. Fortell barna at vi skal lage en bok, og at alle må være forfattere. Da må alle signere på begynnelsen.(her er alt fra rabling til navn godtatt) NB: Dere skal ikke bestemme hva boka skal hete eller handle om før den er ferdig. Forsiden lages til slutt! Finn minst et objekt som skal starte barnas refleksjoner Bruk den svarte runde matta som samlingsarena Barna plasseres i ytterkant av sirkelen Objektet settes i midten. Voksne deltar i sirkelen.

4 Viktig å fortelle barna at de må vente på tur før de får uttale seg. Innledende spørsmål må være åpent formulert, f.eks. "Jeg lurer på hva vi har her?" eller "hva synes dere dette ser ut som?" osv. Observatøren noterer barnas innspill, og voksne og barn blir enige om hvor det hører hjemme i sirkelen rundt objektet, -og ser til at man er enige om hvem som hører sammen. Blir som en sol med lange og korte solstråler. NB: Barnet bestemmer hvor det hører hjemme. Barna kan også tegne ned det de tenker for å huske eller legge det frem. Man kan stille spørsmål som gir rom for videre fantasi, f.eks "er det noen som ser eller tenker på noe annet?", - men ikke noen spørsmål som leder dit "du vil". Etterhvert som barna kommer med flere innspill, så vil noe peke seg ut som det flest syntes man skulle gå videre på. På dette stadiet så sørger du for å ta et bilde av oppsettet, så du kan sette det opp igjen neste gang, og kanskje legge det inn i Gulvboka.

5 Neste stadium: Husk: Store Gulvbokark, lim, notatlappene og bildet fra forrige sesjon. Sett opp lappene som de var forrige gang. Nå kan dere: - finne gjenstander som passer i sirkelen utgangspunkt for en Snakkeboks = Talking Tub. - følge den lengste linja videre til nye tankeeksperimenter og videre. Begynne å lime/tegne osv. inn i boka med barna bilder, tegninger, uttalelser osv. (Ikke farlig om det er opp ned, på tvers osv.) La barna tegne med hver sin farge, så vi ser hvem som bidrar med hva. Det kan også lages fellesbilder eller felles store tenkeark, som kan brettes og puttes i lomme bakerst i Gulvboka.

6 NB: Det er frivillig å være med, -og å gå til og fra. NBB: Alle skal få sin mulighet til å uttrykke seg på sin måte!

7 Neste stadium: Ta utgangspunkt i det dere ble enige om å gå videre på. Observere og notere. Stimulere til diskusjoner og grublerier Ha gjerne små «møter» der barna samtaler og f.eks. tegner inntrykk Dere kan bruke Snakkeboksen ( Se egen manual) eller lage en. Fint å bruke snakkeblader til et Tanketre = Talking and Thinking Tree (Se egen manual) eller et alternativ til tre (Garn, Kvist ell.) Husk å sette på datoer. NB: Ikke overdriv mengden ta det med ro og bruk god tid. Det er bedre å dele opp over flere ganger.

8 Neste stadium: Husk: Gulvbok-ark, lim, notatlapper, penn, fargestifter ell. Vi starter opp selve Gulvboka. Ta frem det signerte arket så alle føler tilhørighet. Hvis noen ikke har signert, så la dem få lov nå. Nye ark lime inn «veien», og gjerne kommentarer, bilder og tegninger for å vise prosessen. Barna må være aktive i utformingen. Her er ikke noe riktig eller galt, bare prøv å få frem en retning! Holde på så lenge barna er engasjerte. Blir noen lei, så la dem gå til noe annet. Når dere er ferdig, så lager dere hull, og setter på ringer. Etterpå så bruker du krysslista på rammeplanens fagområder m. fargekode (se eget vedlegg)

9 Videre må dere bare bruke forskjellige teknikker og tråkle dere videre der hvor barna setter retningen. Husk at vi alltid avslutter når interessen blir for laber, og det er da vi setter navn på Gulvboka og lager forsiden. Boka skal alltid være tilgjengelig for barn og foreldre, - på et lett tilgjengelig og synlig sted.

10 Noen av våre vektøy: Snakkeboks = Talking Tubs Dette er en boks der man har samlet materialer som stimulerer til samtale om spesielle emner. Bruk en boks med litt størrelse som kan deles i flere innvendige rom til de forskjellige tingene. Unntaket er en boks for små objekter som i seg selv er spennende. Man kan bruke både 3-dimensjonale (3-d)- eks. reelle ting som sko, hammer osv, og 2-dimensjonale (2-d) objekter eks. bilder av ting. Viktig å merke seg at tingene i boksen er til å tenke rundt, - det er ikke noe riktig eller galt svar. Det man putter oppi boksen bør ikke gi for opplagte svar. Man kan gjerne ha ting som ikke direkte treffer tema, men som har en relasjon. Man kan lage en Snakkeboks på forhånd (styrt form), eller lage den sammen med barna (fri form).

11 Fotografier. Mange barn lærer best med visuelle hjelpemidler. Bilder av ulike situasjoner og prosesser er fint for å vise muligheter. Vi dokumenterer bl.a. med fotografier. Vi skal bruke bilder som: Viser barn i lek heller enn oppstilte smilebilder. Barn i en serie av sekvens-bilder. Lekformer som vi ikke har prøvd ut. Detaljbilder. Landskapets mangeartede uttrykk eks. forskjellige former på skjell, blomsterfrø, sølepytter, skyer osv.

12 Talking Tree = Snakketre. Et mål at barna skal oppfatte seg som kompetente skribenter med noe å fortelle. Dette kan være mange ting i utgangspunktet ikke bare et tre. (fiskenett, gren osv) Det kan like gjerne gjøres ute som inne. Prøv å finne en rolig plass, som stimulerer til tenking. Vi bruker treet som eksempel, da det er fint å henge i forskjellige grener som kan representere veiene å gå. Lett å lage bladformede ark til å tegne og skrive på. (Voksne på forhånd, så det ikke tar bort oppmerksomheten fra tema og ideskaping) Det må være åpent så barna kan bevege seg rundt «snakketreet» mens de samtaler og arbeider. Alltid i barnehøyde, på et lavt bord, på gulvet eller på bakken. Gi barna hver sin farge. La barna «skrive» ned og evt. ilustrere på bladet. Husk å sette på dato. Sortere bladene i grupper sammen med barna etter hvilken retning de går. Lage hull med barna og henge opp på treet. Fordel tid og mengde man skal ha tilgang til «snakketreet», gjerne på grupper av barn. Man kan også henge opp små aktuelle 3-d objekter. Lag «Snakketre» i Gulvboka i etterkant, der man limer inn blader, putter i lommer ell. Kan også puttes i barnas individuelle bøker.

13 Det er viktig å vise at vi verdsetter barna og deres arbeid, -så det er viktig at vi eksponerer og tar vare på deres arbeider.

14 Punktliste Første stadium: Samle alt du trenger, og hør at de voksne som er med kan sine roller. Forfatterne signerer. Barna i sirkel rundt matta. Plasser et objekt midt på matta. Åpent spørsmål. Barna si hva de ser etter tur. Notere barnas innspill på notatstripene. Legge notatene på som en sol. Barna bestemmer hvor. Ta bilde til slutt. Andre stadium: Sett opp som sist Finne gjenstander Lage snakkeboks? Begynne å lime inn på gulvbokark Tegne osv. Tredje stadium: Stimulere tanker Små møter Bruke snakkeboksen Snakkeblader Tanketre Datere Fjerde stadium osv...: Følg trådene til barna. Lim inn osv. Hull og ringer. Krysslista på rammeplanen. NB: Helt til sist setter vi navn på boka sammen med barna.

15 Rammeplanens fagområder -.krysslite Floorbooks Fagområde 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne Utført/ dato/hvem videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape ro får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 3.2 Kropp, bevegelse og helse får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

16 3.3 Kunst, kultur og kreativitet utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapen utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse 3.4 Natur, miljø og teknikk opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for bærekraftig utvikling lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske tilværelsen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet

17 3.5 Etikk, religion og filosofi erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnehagen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. 3.6 Nærmiljø og samfunn utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens felleskap blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og annet

18 3.7 Antall, rom og form erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner ti l lokalisering. glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

19 Og hva er nytt med gulvboka og annerledes enn det vi gjør i dag? Til dokumentasjon av hverdagsaktiviteter for barn, foreldre og personale For å øke engasjementet til de ansatte ved å være «tettere» på barnas nivå i hverdagen. For å øke forståelsen for arbeid i barnehagen med barn i gruppe og enkeltvis. For å medvirke til at personalet reflekterer over egen hverdag og praksis. For å gi barn reell innflytelse og medvirkning på egen hverdag. For å gi en mangespektret læringsarena som også gir god sosial kompetanse. Den er like velegnet til bruk ute som inne. «Gulvboka» oppmuntrer evnen til tenkning gjennom det å snakke og lytte til hverandre i en gruppe. Slik er barna delaktige og kan influere på valgmulighetene som finnes (blir foreslått). Barna kan reflektere rundt de spørsmålene de har eller blir stilt ovenfor. De velger også selv om de vil delta eller ikke. Med «Gulvboka» lager barnegruppene egne lærebøker og kan selv fortelle hva de har lært. Med «Gulvboka» lærer barna selv å samle informasjon og velge ut det som er «riktig», i stedet for å bli fortalt sannheter fra andre. Med «Gulvboka» lærer barn og voksne å samarbeide for å finne innovative løsninger på spørsmål. Med Gulvboka styrer barna ut fra sine egne forutsetninger.

20