Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag 22.09.14"

Transkript

1 Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Interkommunal kursdag

2 Mål for dagen Å bidra med praktiske og teoretiske redskaper som peker i retning av en helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Dette innebærer å se lesing i sammenheng med undervisning i fag og læring i fag Grunnleggende ferdighet i lesing betraktes dermed både som noe som gir tilgang til fagkunnskap/innhold men også som en integrert/grunnleggende del av selve fagligheten

3 Grunnleggende tese om vår praksisutvikling som lærere Vår praksisutvikling i undervisningssammenheng går bla gjennom økt kvalifisering av vår språklighet fra ord til begreper nye begrepsmessige redskaper å tenke, planlegge, og praktisere i lys av. Hva skal vi med teori som lærere (Kvernbekk, 2013) : - briller å se klasserommet med - noe å forstå klasseromsprosesser med - modeller å tenke i og planlegge undervisning ut fra - redskaper å handle i lys av Sterke teorier svake teorier Teorier med stor T teorier med liten t Erfaringsbasert teori forskningsbasert teori

4 Innramming av dagen Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsen-utvalget sin delrapport Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og god lesedidaktisk praksis? Økt 5 På hvilken måte kan tenkning som ligger i begrepene baklengs planlegging og rike vurderingsformer bidra til et oppgjør mot formålsløs aktivitetspedagogikk og skape betingelser for helhet, sammenheng og en eksplisitt lesedidaktikk

5 Kjernekunnskap for dagen Alignment - Konkretiseringer av kompetansemål sett i sammenheng med vurderingssituasjoner, arbeidsmåter og innhold - Baklengs planlegging Undervisning og læring Læring og undervisning som samhandling som didaktiske møter (Wadel, 2005) - møter mellom noen om noe Kompetanseforståelse -Et utvidet kompetansebegrep Kunnskap Ferdigheter Holdninger/etikk (NOU, 2014:7) Læring som: - imitasjon - overlevering - aktivitet og selvregulering - deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek 2004) Metaforene: Tilegnelse og deltakelse (Sfard 1998) og ekspansjon (Engeström, 2001) Lesing som helhetlig, sammenhengende og eksplisitt praksis i fag Lesing og literacy i kunnskapsløftet Kjennetegn på en god leser og god lesedidaktikk Integrasjon av en helhetlig, sammenhengende lesedidaktikk som del av fagundervisningen for å oppnå kompetansemål Eksplisitt undervisning - Betydningen av å synliggjøre mål for time, behandling av tema og periode - Meta-kommunikasjon Lærerarbeidet - komplisert og usikkert - synlig og usynlig arbeid - et forhold mellom kreativitet og plikt - en samling valgsituasjoner Rike vurderingsoppgaver - Avdekke kompetanse - Stimulere til motivasjon og innsats til å arbeide med noe over tid. Oppgjør med formålsløse gjøringer - Aktivitetspedagogikkens problematiske sider - Slår i hjel tid, men også forståelsen av hva som skal læres og hvorfor

6 Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsen-utvalget sin delrapport (NOU 2014:7)

7 1. Hva kjennetegner NOU 2014:7 Presenterer et kunnskapsgrunnlag for videre tenkning og utvikling av norsk skole. Varsler kommende anbefalinger om fornyelse av skole og fag. Delutredningen: introduserer et bredt kompetansebegrep presenterer aktuell læringsforskning viser til anbefalinger fra nasjonal og internasjonal forskning gir en vurdering av bredde vs. dybde i dagens skolefag sier noe om elevvurderinger på systemnivå beskriver kompetanser for det 21. århundre.

8 1. Det vide kompetansebegrepet (NOU 2014:7, s. 38)

9 1. Dybdelæring vs. overflatelæring (NOU 2014:7, s. 36)

10 1. Aktivitet Diskuter med sidemann/kvinne hva dere nå har hørt? Hva vurderer dere selv med tanke på: behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres, om fag bør omgrupperes og om enkeltfag eller fagområder bør gå ut til fordel for nye Og hva med forholdet mellom kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene i dagens skole

11 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag

12 2. Undervisning, læring og lesing i fag To utgangspunkt Teaching is an enormously difficult job that looks easy Labaree (i Gorodetsky, Barak og Harari, 2005: 99) Undervisning, og måten å drive lesing i fag på, er ikke god på en bestemt måte. Det er mange måter å drive god undervisning på, og det som er bra for noen på et gitt tidspunkt ikke er bra for andre ved et annet tidspunkt 12

13 2. Forholdet mellom usikkerhet, sikkerhet og skråsikkerhet Lærerarbeidet blir beskrevet som et yrke som innebærer stor grad av usikkerhet, fordi det ikke eksisterer entydige standarder for godt og dårlig, rett og galt. (Lortie1975, Munthe 2003, Hanssen og Helgevold 2010) Linedanseren 13

14 2. Noe av det det kommer an på Forhold ved oss selv Forhold ved elevene Forhold ved faget Forhold ved arbeidsmåtene Forhold ved vurdering og veiledning Forhold ved kulturen Forhold ved rammer 14

15 2. Grunnleggende spørsmål Undervisning må planlegges med det siktemål at elevene skal lære. Derfor må all undervisning starte med spørsmålet om hva læring er, og hva det vil si å beherske dette faget? Hva innebærer læring generelt og i ditt fag (velg deg et) spesielt? 15

16 2. Om å få grep om et begrep ved hjelp av begrepskart Synonym Definer Læring Illustrer Læring i ditt fag

17 Syn på læring og metaforer på læring som imitasjon som overlevering som aktivitet og selvregulering som deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek, 2004) Anna Sfard (1999) snakker om læring som tilegnelse og som deltakelse Yrje Engeström (2001) snakker om læring som ekspansjon Metaforer for læring Arbeid vs. Glede Endring og bevegelse Uro og krise Motstand og friksjon Rykk og napp

18 Kan hermeneutikken og teori om teksttolkning si oss noe her? Nye delaspekter Erfaringer Tekster Helhetsforståelser Horisonter Kontekster Den hermeneutiske sirkel

19 Hva kan så god undervisning sies å være? God undervisning er undervisning som skaper grobunn for og stimulerer til læring og utvikling hos elevene. Det handler først og fremst om dem og ikke oss Det krever et perspektivskifte og evnen til perspektivtaking Det forutsetter en underviser som : har et bevisst forhold til det å undervise har tanker om hva som skal til for å lære og å forstå det faget en underviser i kan begrunne sin undervisningspraksis har et kvalifisert profesjonelt språk for undervisning (å tenke og planlegge i) er i stand til å, og viser, at en bryr seg om dem som enda ikke har brutt gjennom alle de terskler en selv har gjort (Raaheim 2010) 19

20 Forståelse av undervisning Undervisning er målrettede aktiviteter for å realisere læring, der deltakerne eksisterer og er til stede for hverandre som lærer og lærende. Undervisning er planlagt læring, der læreplanen/emneplanen blir realisert innenfor en sosial interaksjon mellom lærer og student. En nødvendig forutsetning for undervisning er at undervisningen derfor fungerer kommunikativt, dvs. at det opprettes et fellesskap mellom lærer og student. (E L. Dale, 87)

21 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet

22 Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord 3. Hva er lesing? Å lese er å vite hvordan man oppfører seg i en skriftkultur (Skjelbred 2008). Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) Å lese er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (Bråten 2007). Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst (OECD 2007).

23 3. Lesekompetanse = Literacy En persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. OECD, 2002

24 3. Bakgrunnen for kunnskapsløftet St. meld.nr 30 Kultur for læring Vi skal styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og læring.

25 = Literacy-reform Å lære et fag handler om at elevene settes i stand til å lese, skrive og ytre seg på fagrelevante måter - med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy. Beskrivelser av hva som kjennetegner lesing, skriving, regning, muntlighet og digitale ferdigheter gis fra og med K06 i alle fag.

26 I korthet kan det virke som om intensjonen med de grunnleggende ferdighetene ikke er blitt forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt. (Hertzberg, 2009)

27 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter? For å gi god leseopplæring, anbefales det at lærerne vektlegger de generelle beskrivelsene av hva lesing er i hvert fag mer enn kompetansemålene i fagene, fordi kompetansemålene er for svakt formulert når det gjelder lesing i flere fag (Mork og Erlien, 2010; Frønes, Roe og Vagle, 2012). Kompetansemålene ble høsten 2013 revidert i flere fag for at de grunnleggende ferdighetene skulle bli mer integrert i fagene og for å tydeligere å vise progresjon i utviklingen.

28 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Engelsk Naturfag Samfunnsfag Lese med flyt og forståelse, utforske, lære av, reflektere, skaffe seg innsikt. Styrke leseferdighet generelt Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Ulike typer engelskspråklige tekster av varierende lengde og kompleksitet Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart.

29 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. RLE Oppleve og forstå. Innhente informasjon, tolke, reflektere. Fortellinger og fagstoff (i tradisjonell og multimedial form). Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon. Vurdere. Fagspesifikke tekster. Tolke kart og forstå symboler. Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster. Kunst og håndverk Mat og helse Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Faglige tekster (oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell).

30 Lesekompetanse i NOU 2014:7 Teknisk ferdighet Kunnskap Holdninger, etikk (OECD, 2007)

31 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og hva kjennetegner god lesedidaktisk praksis?

32 4. Hvordan leser dere dette bildet? Skriv ned for deg selv i tre minutter hva du ser og tolker at bildet uttrykker. Copyright Lesesenteret

33 Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål

34 God leseundervisning sørger for at elevene er aktive Før lesing Under lesing Etter lesing og målrettede i hele leseprosessen -Orientere seg i teksten, studere sidetekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder ) -Uttrykke formål med lesingen -Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema ) -Identifisere nye ord og begreper -Vurdere kildene kritisk -Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. -Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram ). -Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat ). -Stille spørsmål til teksten. -Sjekke egen forståelse. -Kontrollere eget utbytte av å lese teksten og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger ).

35 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse

36 God leseundervisning er å utvikle elevenes vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Det er ikke nok med et hverdagsspråk og spontane ord, trenger fagspråk og begreper Arbeid med begreper er arbeid med fag En praktiserer sitt fag gjennom fagets språk Lesemengde Leseforståelse Vokabular

37 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

38 Å lese multiple tekster Tilnærming til Palestinakonflikten som eksempel i samfunnsfag eller RLE De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. Blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! (Hoem og Nielsen, 2014)

39 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

40 Å kunne lese på ulike måter Erlien og Mork, 2009

41 Prosessorientert lesing 1. Aktiver førforståelse 2. Strek under ord du er usikker på betydningen av Ordforklaringstabell Ord Kannibal Avle fram Krabater Forklaring Å spise hverandre Dyrke, få til å leve Små barn 3. Strek under ord/setninger som beskriver egenskaper ved hummer Egenskapene til hummeren Egenskapene til hummeren Utseende To klør, en gripeklo og en knuseklo Levested Næring Annet I fjordene, i sjøen Spiser hverandre og andre krepsdyr (Artemis) Er luksusmat for mennesker Er truet dyreart

42 Ny prosess 4. Lese teksten på ny med fokus på ord som beskriver forskernes arbeidsmetoder 5. Å forstå og tolke innhold med utg.pkt i påstander: Hummeren er en truet dyreart Roboter mater hummerbarn Hummerbarn er kannibaler Hummeren lever i Trondheimsfjorden Forskerne har fisket opp all hummeren Alle hummeregg blir til hummere Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid

43 6. Siste prosess - Å gjenskape teksten i ny teksttype/sjanger Luksusbarna Hei! Jeg er hummeren Kasper. Jeg har fått mitt helt eget rom av forskerne i Trondheim. De mater meg med det beste jeg vet, nemlig Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som jeg virkelig elsker. Jeg liker best levende mat. Det blir liksom ikke det samme hvis jeg får noe som er dødt. Da jeg ble født hadde jeg mellom og søsken, men uheldigvis døde mange av dem. Da vi ble født, sendte forskerne ned et rør som sendte ut luftbobler. Det gjorde meg helt svimmel, og jeg tror at jeg kom til å bite en av brødrene mine i halen. Forskerne liker ikke at vi biter hverandre, og det er derfor vi må bo hver for oss. Gutt 8. trinn

44 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan lese på ulike måter Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

45 Lesing ut fra ulike posisjoner innad i faget RLE Eksempelet som følger viser hvordan ulike leseposisjoner kan inntas også innenfor et fag: Personlig forhold Utenfra-perspektiv Faglig forhold Utenfra-perspektiv Personlig forhold Innenfra-perspektiv Faglig forhold Innenfra-perspektiv Eidhamar, 2009

46 Den buddhistiske myten om de 4 tegnene Siddharta tok fire turer utenfor palasset for å oppleve den virkelige verden. Først møtte prinsen alderdommen i form av en krokrygget gammel mann med stokk. Alderdommen var skjebnen til alle levende vesener. Deretter møtte prinsen sykdom. Han så en syk mann, og ble fortalt at dette var noe som kunne ramme alle. Under den tredje turen så Siddharta et lik, og møtte døden. På den fjerde turen ut av palasset møtte Siddharta en munk som hadde funnet fred. Prinsen innså nå at faren hadde skjult mange av livets realiteter for ham. Han ble svært nedslått. Han kunne ikke forstå hvordan menneskene kunne ha fred i sinnet eller le så lenge alderdom, sykdom og død fantes i verden. (Et eksempel på en nett-tekst)

47 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan lese på ulike måter Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon

48 Strategier for å overvåke egen lesing Trene på å: aktivere leserne til å gjøre ulike type markeringer i teksten å skrive små oppsummeringer etter korte leseforløp (for deling eller ikke) skrive ned ting en forstod og ting en ikke forstod formulere spørsmål til teksten som er lest så langt og gjerne også for det kommende

49 5. Fire spørsmål i vurderingssammenheng (Engelsen, 2006) Hva er FORMÅLET med vurdering? Kontroll, seleksjon, utvikling, veiledning? Av, For og/eller I læring? Hva er GJENSTAND for vurdering? Prosess - Formativ vurdering Produkt - Summativ vurdering Mot hvilke KRITERIER skjer vår vurdering Individrelatert, grupperelatert, målrelatert Til hvilken TID skjer vurderingen? Før opplæringen, underveis, i slutten, etter en stund?

50 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og hva kjennetegner god lesedidaktisk praksis? Økt 5 På hvilken måte kan tenkning som ligger i begrepene baklengs planlegging og rike vurderingsformer bidra til et oppgjør mot formålsløs aktivitetspedagogikk og skape betingelser for helhet, sammenheng og en eksplisitt lesedidaktikk

51 5. Å tenke/planlegge undervisning ut fra hva som skal være gjenstand for vurderingen og formål med vurderingen Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne mål/ kompetansemål - læreplananalyse Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig av sin allsidige kompetanse?

52 Om betydningen av å tenke/planlegge baklengs Mikrosammenheng den enkelte undervisningsøkt Mesosammenheng det enkelte temaområdet/undervisningsforløpet Makrosammenheng skoleåret og oppnåelse av kompetansemål Hvor må jeg begynne for å ende opp der jeg hadde tenk? Og er dette klart for meg? Hvis ikke, hvordan kan det i så fall være klart for elevene hva de holder på med, hva de skal lære og hvorfor? 52

53 Hvor er hennes potensial og neste utviklingssone? Mål Hvilken forkunnskaper har eleven Varighet Undervisning i fagtema Elever og lærers forberedelser og etterarbeid Studentarbeider Fremlegg og underveisvurdering (Kompetanse)måloppnåelse

54 5. Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderinger I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing

55 5. Lukkede avgrensede vurderinger Vurderinger som krever enkle huskeoperasjoner av innholdsstoff Kan føre til: Utvendig pugging og reprodusering av informasjon. At kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på. At det som ikke blir vektlagt på prøvene, ikke tas med i det videre læringsløpet. Et fokus på å oppdage svar som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk

56 Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere brede forståelse og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter, gjerne også med egne vurderinger og holdninger til stoffet resulterer i ting som deles med andre elever og som involverer presentasjoner som bruker seg av både muntlige, skriftlige og digitale/visuelle ferdigheter oppmuntrer til bruk av synlige vurderingskriterier (kriterier som elevene gjerne får være med på å utvikle selv) oppfordrer til egenvurdering og forbedring legger opp til elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping av kunnskap

57 Eksempler på rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordne Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 2. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling

58 Lag et brettspill med spilleregler Europas geografi. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Du er turistguide i London. Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten.

59 Hva var det i dette for deg? Skriv i 5 minutter for deg selv hva som var i dette til å ta med deg videre?

60 Kjernekunnskap for dagen Alignment - Konkretiseringer av kompetansemål sett i sammenheng med vurderingssituasjoner, arbeidsmåter og innhold - Baklengs planlegging Undervisning og læring Læring og undervisning som samhandling som didaktiske møter (Wadel, 2005) - møter mellom noen om noe Kompetanseforståelse -Et utvidet kompetansebegrep Kunnskap Ferdigheter Holdninger/etikk (NOU, 2014:7) Læring som: - imitasjon - overlevering - aktivitet og selvregulering - deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek 2004) Metaforene: Tilegnelse og deltakelse (Sfard 1998) og ekspansjon (Engeström, 2001) Lesing som helhetlig, sammenhengende og eksplisitt praksis i fag Lesing og literacy i kunnskapsløftet Kjennetegn på en god leser og god lesedidaktikk Integrasjon av en helhetlig, sammenhengende lesedidaktikk som del av fagundervisningen for å oppnå kompetansemål Eksplisitt undervisning - Betydningen av å synliggjøre mål for time, behandling av tema og periode - Meta-kommunikasjon Lærerarbeidet - komplisert og usikkert - synlig og usynlig arbeid - et forhold mellom kreativitet og plikt - en samling valgsituasjoner Rike vurderingsoppgaver - Avdekke kompetanse - Stimulere til motivasjon og innsats til å arbeide med noe over tid. Oppgjør med formålsløse gjøringer - Aktivitetspedagogikkens problematiske sider - Slår i hjel tid, men også forståelsen av hva som skal læres og hvorfor

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 1 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth,

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU

12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU Tenkt plan Dag 2 (Ons. 5. Februar) Parallellsesjon, tema 2 12.30 13.00 Hvordan forstå veiledning og vurdering i arbeidet med lesing og SKU 13.00 14.30 Sammenheng mellom kompetansemål i fag, vurdering,

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Arbeid med lesing 6.11.2013 Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Nå ser jeg tydeligere for meg What s hvordan vi in kan it for me? samarbeide med de nasjonale sentrene. Jeg ser at komplementære

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg og Toril Frafjord Hoem 18.10.16 lesesenteret.no Plan Gi en oversikt over satsingsområdet lesing i UiU Presentere en

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Å kunne lese kritisk

Å kunne lese kritisk Å kunne lese kritisk - med blikk for metaforenes makt 11.02.2014 Et eksempel mest om etikk Til bruk i flere fag? lesesenteret.no Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs. 2 3 Enkelte

Detaljer

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing !Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Hvorfor satse på lesing? Praktiske eksempler / erfaringer fra piloteringen Lesesenteret

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 29.09.16 lesesenteret.no Plan ha en oversikt over sentrale tema i satsingsområdet lesing i

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Lese og skrive i matematikkfaget

Lese og skrive i matematikkfaget Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Multi Lærer: Kaia Bøen Jæger og Carl Petter Tresselt UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 lese av, plassere og beskrive posisjoner i Koordinatsystemet

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst) Læreverk: Multi Lærer: Mona Haukås Olsen og Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes 34-36 37-40 MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å integrere samtlige av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget. Disse vil bli tilpasset

Detaljer

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet Matematikk i lys av Kunnskapsløftet Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Intensjoner med den nye læreplanen 1. Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer