Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis. Interkommunal kursdag

Transkript

1 Helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Interkommunal kursdag

2 Mål for dagen Å bidra med praktiske og teoretiske redskaper som peker i retning av en helhetlig, sammenhengende og eksplisitt lesedidaktisk praksis Dette innebærer å se lesing i sammenheng med undervisning i fag og læring i fag Grunnleggende ferdighet i lesing betraktes dermed både som noe som gir tilgang til fagkunnskap/innhold men også som en integrert/grunnleggende del av selve fagligheten

3 Grunnleggende tese om vår praksisutvikling som lærere Vår praksisutvikling i undervisningssammenheng går bla gjennom økt kvalifisering av vår språklighet fra ord til begreper nye begrepsmessige redskaper å tenke, planlegge, og praktisere i lys av. Hva skal vi med teori som lærere (Kvernbekk, 2013) : - briller å se klasserommet med - noe å forstå klasseromsprosesser med - modeller å tenke i og planlegge undervisning ut fra - redskaper å handle i lys av Sterke teorier svake teorier Teorier med stor T teorier med liten t Erfaringsbasert teori forskningsbasert teori

4 Innramming av dagen Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsen-utvalget sin delrapport Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og god lesedidaktisk praksis? Økt 5 På hvilken måte kan tenkning som ligger i begrepene baklengs planlegging og rike vurderingsformer bidra til et oppgjør mot formålsløs aktivitetspedagogikk og skape betingelser for helhet, sammenheng og en eksplisitt lesedidaktikk

5 Kjernekunnskap for dagen Alignment - Konkretiseringer av kompetansemål sett i sammenheng med vurderingssituasjoner, arbeidsmåter og innhold - Baklengs planlegging Undervisning og læring Læring og undervisning som samhandling som didaktiske møter (Wadel, 2005) - møter mellom noen om noe Kompetanseforståelse -Et utvidet kompetansebegrep Kunnskap Ferdigheter Holdninger/etikk (NOU, 2014:7) Læring som: - imitasjon - overlevering - aktivitet og selvregulering - deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek 2004) Metaforene: Tilegnelse og deltakelse (Sfard 1998) og ekspansjon (Engeström, 2001) Lesing som helhetlig, sammenhengende og eksplisitt praksis i fag Lesing og literacy i kunnskapsløftet Kjennetegn på en god leser og god lesedidaktikk Integrasjon av en helhetlig, sammenhengende lesedidaktikk som del av fagundervisningen for å oppnå kompetansemål Eksplisitt undervisning - Betydningen av å synliggjøre mål for time, behandling av tema og periode - Meta-kommunikasjon Lærerarbeidet - komplisert og usikkert - synlig og usynlig arbeid - et forhold mellom kreativitet og plikt - en samling valgsituasjoner Rike vurderingsoppgaver - Avdekke kompetanse - Stimulere til motivasjon og innsats til å arbeide med noe over tid. Oppgjør med formålsløse gjøringer - Aktivitetspedagogikkens problematiske sider - Slår i hjel tid, men også forståelsen av hva som skal læres og hvorfor

6 Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsen-utvalget sin delrapport (NOU 2014:7)

7 1. Hva kjennetegner NOU 2014:7 Presenterer et kunnskapsgrunnlag for videre tenkning og utvikling av norsk skole. Varsler kommende anbefalinger om fornyelse av skole og fag. Delutredningen: introduserer et bredt kompetansebegrep presenterer aktuell læringsforskning viser til anbefalinger fra nasjonal og internasjonal forskning gir en vurdering av bredde vs. dybde i dagens skolefag sier noe om elevvurderinger på systemnivå beskriver kompetanser for det 21. århundre.

8 1. Det vide kompetansebegrepet (NOU 2014:7, s. 38)

9 1. Dybdelæring vs. overflatelæring (NOU 2014:7, s. 36)

10 1. Aktivitet Diskuter med sidemann/kvinne hva dere nå har hørt? Hva vurderer dere selv med tanke på: behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres, om fag bør omgrupperes og om enkeltfag eller fagområder bør gå ut til fordel for nye Og hva med forholdet mellom kompetansemål og de grunnleggende ferdighetene i dagens skole

11 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag

12 2. Undervisning, læring og lesing i fag To utgangspunkt Teaching is an enormously difficult job that looks easy Labaree (i Gorodetsky, Barak og Harari, 2005: 99) Undervisning, og måten å drive lesing i fag på, er ikke god på en bestemt måte. Det er mange måter å drive god undervisning på, og det som er bra for noen på et gitt tidspunkt ikke er bra for andre ved et annet tidspunkt 12

13 2. Forholdet mellom usikkerhet, sikkerhet og skråsikkerhet Lærerarbeidet blir beskrevet som et yrke som innebærer stor grad av usikkerhet, fordi det ikke eksisterer entydige standarder for godt og dårlig, rett og galt. (Lortie1975, Munthe 2003, Hanssen og Helgevold 2010) Linedanseren 13

14 2. Noe av det det kommer an på Forhold ved oss selv Forhold ved elevene Forhold ved faget Forhold ved arbeidsmåtene Forhold ved vurdering og veiledning Forhold ved kulturen Forhold ved rammer 14

15 2. Grunnleggende spørsmål Undervisning må planlegges med det siktemål at elevene skal lære. Derfor må all undervisning starte med spørsmålet om hva læring er, og hva det vil si å beherske dette faget? Hva innebærer læring generelt og i ditt fag (velg deg et) spesielt? 15

16 2. Om å få grep om et begrep ved hjelp av begrepskart Synonym Definer Læring Illustrer Læring i ditt fag

17 Syn på læring og metaforer på læring som imitasjon som overlevering som aktivitet og selvregulering som deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek, 2004) Anna Sfard (1999) snakker om læring som tilegnelse og som deltakelse Yrje Engeström (2001) snakker om læring som ekspansjon Metaforer for læring Arbeid vs. Glede Endring og bevegelse Uro og krise Motstand og friksjon Rykk og napp

18 Kan hermeneutikken og teori om teksttolkning si oss noe her? Nye delaspekter Erfaringer Tekster Helhetsforståelser Horisonter Kontekster Den hermeneutiske sirkel

19 Hva kan så god undervisning sies å være? God undervisning er undervisning som skaper grobunn for og stimulerer til læring og utvikling hos elevene. Det handler først og fremst om dem og ikke oss Det krever et perspektivskifte og evnen til perspektivtaking Det forutsetter en underviser som : har et bevisst forhold til det å undervise har tanker om hva som skal til for å lære og å forstå det faget en underviser i kan begrunne sin undervisningspraksis har et kvalifisert profesjonelt språk for undervisning (å tenke og planlegge i) er i stand til å, og viser, at en bryr seg om dem som enda ikke har brutt gjennom alle de terskler en selv har gjort (Raaheim 2010) 19

20 Forståelse av undervisning Undervisning er målrettede aktiviteter for å realisere læring, der deltakerne eksisterer og er til stede for hverandre som lærer og lærende. Undervisning er planlagt læring, der læreplanen/emneplanen blir realisert innenfor en sosial interaksjon mellom lærer og student. En nødvendig forutsetning for undervisning er at undervisningen derfor fungerer kommunikativt, dvs. at det opprettes et fellesskap mellom lærer og student. (E L. Dale, 87)

21 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet

22 Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord 3. Hva er lesing? Å lese er å vite hvordan man oppfører seg i en skriftkultur (Skjelbred 2008). Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) Å lese er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (Bråten 2007). Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst (OECD 2007).

23 3. Lesekompetanse = Literacy En persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. OECD, 2002

24 3. Bakgrunnen for kunnskapsløftet St. meld.nr 30 Kultur for læring Vi skal styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og læring.

25 = Literacy-reform Å lære et fag handler om at elevene settes i stand til å lese, skrive og ytre seg på fagrelevante måter - med andre ord om å bli fortrolig med fagets literacy. Beskrivelser av hva som kjennetegner lesing, skriving, regning, muntlighet og digitale ferdigheter gis fra og med K06 i alle fag.

26 I korthet kan det virke som om intensjonen med de grunnleggende ferdighetene ikke er blitt forstått; derfor oppfattes kravet heller ikke som særlig meningsfylt. (Hertzberg, 2009)

27 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter? For å gi god leseopplæring, anbefales det at lærerne vektlegger de generelle beskrivelsene av hva lesing er i hvert fag mer enn kompetansemålene i fagene, fordi kompetansemålene er for svakt formulert når det gjelder lesing i flere fag (Mork og Erlien, 2010; Frønes, Roe og Vagle, 2012). Kompetansemålene ble høsten 2013 revidert i flere fag for at de grunnleggende ferdighetene skulle bli mer integrert i fagene og for å tydeligere å vise progresjon i utviklingen.

28 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Engelsk Naturfag Samfunnsfag Lese med flyt og forståelse, utforske, lære av, reflektere, skaffe seg innsikt. Styrke leseferdighet generelt Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Ulike typer engelskspråklige tekster av varierende lengde og kompleksitet Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart.

29 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. RLE Oppleve og forstå. Innhente informasjon, tolke, reflektere. Fortellinger og fagstoff (i tradisjonell og multimedial form). Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon. Vurdere. Fagspesifikke tekster. Tolke kart og forstå symboler. Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster. Kunst og håndverk Mat og helse Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk. Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Faglige tekster (oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell).

30 Lesekompetanse i NOU 2014:7 Teknisk ferdighet Kunnskap Holdninger, etikk (OECD, 2007)

31 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og hva kjennetegner god lesedidaktisk praksis?

32 4. Hvordan leser dere dette bildet? Skriv ned for deg selv i tre minutter hva du ser og tolker at bildet uttrykker. Copyright Lesesenteret

33 Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål

34 God leseundervisning sørger for at elevene er aktive Før lesing Under lesing Etter lesing og målrettede i hele leseprosessen -Orientere seg i teksten, studere sidetekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder ) -Uttrykke formål med lesingen -Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema ) -Identifisere nye ord og begreper -Vurdere kildene kritisk -Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. -Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram ). -Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat ). -Stille spørsmål til teksten. -Sjekke egen forståelse. -Kontrollere eget utbytte av å lese teksten og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger ).

35 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse

36 God leseundervisning er å utvikle elevenes vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Det er ikke nok med et hverdagsspråk og spontane ord, trenger fagspråk og begreper Arbeid med begreper er arbeid med fag En praktiserer sitt fag gjennom fagets språk Lesemengde Leseforståelse Vokabular

37 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

38 Å lese multiple tekster Tilnærming til Palestinakonflikten som eksempel i samfunnsfag eller RLE De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. Blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! (Hoem og Nielsen, 2014)

39 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Kan lese på ulike måter Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

40 Å kunne lese på ulike måter Erlien og Mork, 2009

41 Prosessorientert lesing 1. Aktiver førforståelse 2. Strek under ord du er usikker på betydningen av Ordforklaringstabell Ord Kannibal Avle fram Krabater Forklaring Å spise hverandre Dyrke, få til å leve Små barn 3. Strek under ord/setninger som beskriver egenskaper ved hummer Egenskapene til hummeren Egenskapene til hummeren Utseende To klør, en gripeklo og en knuseklo Levested Næring Annet I fjordene, i sjøen Spiser hverandre og andre krepsdyr (Artemis) Er luksusmat for mennesker Er truet dyreart

42 Ny prosess 4. Lese teksten på ny med fokus på ord som beskriver forskernes arbeidsmetoder 5. Å forstå og tolke innhold med utg.pkt i påstander: Hummeren er en truet dyreart Roboter mater hummerbarn Hummerbarn er kannibaler Hummeren lever i Trondheimsfjorden Forskerne har fisket opp all hummeren Alle hummeregg blir til hummere Hummeren vil dø ut i løpet av kort tid

43 6. Siste prosess - Å gjenskape teksten i ny teksttype/sjanger Luksusbarna Hei! Jeg er hummeren Kasper. Jeg har fått mitt helt eget rom av forskerne i Trondheim. De mater meg med det beste jeg vet, nemlig Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som jeg virkelig elsker. Jeg liker best levende mat. Det blir liksom ikke det samme hvis jeg får noe som er dødt. Da jeg ble født hadde jeg mellom og søsken, men uheldigvis døde mange av dem. Da vi ble født, sendte forskerne ned et rør som sendte ut luftbobler. Det gjorde meg helt svimmel, og jeg tror at jeg kom til å bite en av brødrene mine i halen. Forskerne liker ikke at vi biter hverandre, og det er derfor vi må bo hver for oss. Gutt 8. trinn

44 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan lese på ulike måter Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre

45 Lesing ut fra ulike posisjoner innad i faget RLE Eksempelet som følger viser hvordan ulike leseposisjoner kan inntas også innenfor et fag: Personlig forhold Utenfra-perspektiv Faglig forhold Utenfra-perspektiv Personlig forhold Innenfra-perspektiv Faglig forhold Innenfra-perspektiv Eidhamar, 2009

46 Den buddhistiske myten om de 4 tegnene Siddharta tok fire turer utenfor palasset for å oppleve den virkelige verden. Først møtte prinsen alderdommen i form av en krokrygget gammel mann med stokk. Alderdommen var skjebnen til alle levende vesener. Deretter møtte prinsen sykdom. Han så en syk mann, og ble fortalt at dette var noe som kunne ramme alle. Under den tredje turen så Siddharta et lik, og møtte døden. På den fjerde turen ut av palasset møtte Siddharta en munk som hadde funnet fred. Prinsen innså nå at faren hadde skjult mange av livets realiteter for ham. Han ble svært nedslått. Han kunne ikke forstå hvordan menneskene kunne ha fred i sinnet eller le så lenge alderdom, sykdom og død fantes i verden. (Et eksempel på en nett-tekst)

47 4. Hvordan blir man en god leser? Eksempler og tanker om hvordan arbeide med det som mål Lærer å bli en aktiv, engasjert, motivert og strategisk Har fått automatisert ordlesing og leseflyt og god begrepsforståelse Kan lese på ulike måter Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt etter formålet med lesingen Har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangre Overvåke egen lesing og metakognisjon

48 Strategier for å overvåke egen lesing Trene på å: aktivere leserne til å gjøre ulike type markeringer i teksten å skrive små oppsummeringer etter korte leseforløp (for deling eller ikke) skrive ned ting en forstod og ting en ikke forstod formulere spørsmål til teksten som er lest så langt og gjerne også for det kommende

49 5. Fire spørsmål i vurderingssammenheng (Engelsen, 2006) Hva er FORMÅLET med vurdering? Kontroll, seleksjon, utvikling, veiledning? Av, For og/eller I læring? Hva er GJENSTAND for vurdering? Prosess - Formativ vurdering Produkt - Summativ vurdering Mot hvilke KRITERIER skjer vår vurdering Individrelatert, grupperelatert, målrelatert Til hvilken TID skjer vurderingen? Før opplæringen, underveis, i slutten, etter en stund?

50 Bakgrunn og teser for dagens bidrag Økt 1 Innledning om Kunnskapsløftet som moden læreplan og Ludvigsenutvalget sin delrapport (NOU 2014:7) Økt 2 Forholdet mellom undervisning, læring og lesing i fag Økt 3 Lesing og literacy i kunnskapsløftet Økt 4 Hva kjennetegner en god leser og hva kjennetegner god lesedidaktisk praksis? Økt 5 På hvilken måte kan tenkning som ligger i begrepene baklengs planlegging og rike vurderingsformer bidra til et oppgjør mot formålsløs aktivitetspedagogikk og skape betingelser for helhet, sammenheng og en eksplisitt lesedidaktikk

51 5. Å tenke/planlegge undervisning ut fra hva som skal være gjenstand for vurderingen og formål med vurderingen Baklengs planlegging Steg 3. Planlegg undervisningen ut fra det som siktemål Steg 1. Hva skal elevene kunne mål/ kompetansemål - læreplananalyse Steg 2. Hvordan skal elevene få vist mest mulig av sin allsidige kompetanse?

52 Om betydningen av å tenke/planlegge baklengs Mikrosammenheng den enkelte undervisningsøkt Mesosammenheng det enkelte temaområdet/undervisningsforløpet Makrosammenheng skoleåret og oppnåelse av kompetansemål Hvor må jeg begynne for å ende opp der jeg hadde tenk? Og er dette klart for meg? Hvis ikke, hvordan kan det i så fall være klart for elevene hva de holder på med, hva de skal lære og hvorfor? 52

53 Hvor er hennes potensial og neste utviklingssone? Mål Hvilken forkunnskaper har eleven Varighet Undervisning i fagtema Elever og lærers forberedelser og etterarbeid Studentarbeider Fremlegg og underveisvurdering (Kompetanse)måloppnåelse

54 5. Hvordan skape sammenhengalignment? Gjennom baklengs planlegging Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Innramming og anslag Teksttyper Arbeidsmåter, leseaktiviteter Vurderinger I, FOR og AV Konkrete mål brutt ned til tema Kompetansemål Framlengs gjennomføring og former for kommunikasjon som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan hvorfor Vi snakker om aktivitet som henger sammen både før, under og etter lesing

55 5. Lukkede avgrensede vurderinger Vurderinger som krever enkle huskeoperasjoner av innholdsstoff Kan føre til: Utvendig pugging og reprodusering av informasjon. At kun det som oppfattes som anvendelig på prøven brukes tid på. At det som ikke blir vektlagt på prøvene, ikke tas med i det videre læringsløpet. Et fokus på å oppdage svar som prøven forventes å avkreve. Et ønske om oppnå lærerens anerkjennelse ved å gi de svarene hun ønsker seg. Svarjakt Pinsettlesing Matcheteknikk

56 Rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere brede forståelse og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter, gjerne også med egne vurderinger og holdninger til stoffet resulterer i ting som deles med andre elever og som involverer presentasjoner som bruker seg av både muntlige, skriftlige og digitale/visuelle ferdigheter oppmuntrer til bruk av synlige vurderingskriterier (kriterier som elevene gjerne får være med på å utvikle selv) oppfordrer til egenvurdering og forbedring legger opp til elevsamarbeid og deltakelse opptatt av ekspansjon og medskaping av kunnskap

57 Eksempler på rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordne Planlegg en ukes ferie til et fylke i Norge. Planen skal inneholde budsjett og kart som viser hvor du vil reise og Lag en plakat om brøkregning. Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Lag en plakat om nettvett som skal henge på biblioteket. 2. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling

58 Lag et brettspill med spilleregler Europas geografi. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett Lag en PowerPoint-presentasjon der du presenterer egenskaper og bruksområder til et grunnstoff. Du er turistguide i London. Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et instruksjonshefte på engelsk over de viktigste oppgavene du bruker mobilen til Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten.

59 Hva var det i dette for deg? Skriv i 5 minutter for deg selv hva som var i dette til å ta med deg videre?

60 Kjernekunnskap for dagen Alignment - Konkretiseringer av kompetansemål sett i sammenheng med vurderingssituasjoner, arbeidsmåter og innhold - Baklengs planlegging Undervisning og læring Læring og undervisning som samhandling som didaktiske møter (Wadel, 2005) - møter mellom noen om noe Kompetanseforståelse -Et utvidet kompetansebegrep Kunnskap Ferdigheter Holdninger/etikk (NOU, 2014:7) Læring som: - imitasjon - overlevering - aktivitet og selvregulering - deltakelse i fortolkende fellesskap (Wittek 2004) Metaforene: Tilegnelse og deltakelse (Sfard 1998) og ekspansjon (Engeström, 2001) Lesing som helhetlig, sammenhengende og eksplisitt praksis i fag Lesing og literacy i kunnskapsløftet Kjennetegn på en god leser og god lesedidaktikk Integrasjon av en helhetlig, sammenhengende lesedidaktikk som del av fagundervisningen for å oppnå kompetansemål Eksplisitt undervisning - Betydningen av å synliggjøre mål for time, behandling av tema og periode - Meta-kommunikasjon Lærerarbeidet - komplisert og usikkert - synlig og usynlig arbeid - et forhold mellom kreativitet og plikt - en samling valgsituasjoner Rike vurderingsoppgaver - Avdekke kompetanse - Stimulere til motivasjon og innsats til å arbeide med noe over tid. Oppgjør med formålsløse gjøringer - Aktivitetspedagogikkens problematiske sider - Slår i hjel tid, men også forståelsen av hva som skal læres og hvorfor