Plan for videregående opplæring i Oppland

Transkript

1 Plan for videregående opplæring i Oppland - Innhold, omfang og struktur i tråd med samfunnets og næringslivets behov Vedtatt av fylkestinget 8.desember 2015

2 Fylkestinget fattet slikt vedtak: Innstillingen til Komité for opplæring og kultur vedtas med følgende endringer: 1) Opplandsskolen skal gi elevene mulighet til å utvikle evner knyttet til aktivitet, kreativitet og skaperkraft innen ulike fagfelt. Det er viktig at skolene har en tett dialog med lokalt næringsliv, frivilligheten og regionrådene. Alle videregående skoler i fylket skal definere hvordan de skal ta del i det grønne skiftet. 2) Ved 10 eller færre søkere på et yrkesfaglig utdanningsprogram skal skolen og fylkesopplæringssjefen gjøre en helhetlig vurdering av om det skal igangsettes eller samles på færre skoler. 3) Musikk/dans/drama Som komiteens innstilling med følgende endring: Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama drama opprettholdes ved Hadeland vgs. Dette må vurderes etter tre år etter hvor stor søknad det er på tilbudet. 4) Studiespesialisering Som komiteens innstilling med tillegget: Fylkestinget ønsker at de videregående skolene i Oppland tilbyr lokalt tilpassede programfag på VG2 og VG3 som er innenfor forskrift for fag- og timefordeling. Programfagene kan ta utgangspunkt i de utfordringer, behov og naturgitte forhold de ulike regionene. Programfag skal ikke være søkbare. 5) Inkludering, mestring og det brede samfunnsmandat Teksten erstattes av: Videregående opplæring i Oppland skal ha en helhetlig tilnærming til integreringen av innvandrere og etablere gode modeller for å forberede minoritetspråklige til 2

3 videregående opplæring. Det er viktig å se grunnskole og videregående opplæring i sammenheng. Dette må skje i tett samarbeid med kommunenes integreringsprogram. Karriere Oppland skal: - Forbedre rutiner og systemer for oppfølging av minoritetspråklige deltakere/elever som har dokumentasjon på fullført grunnskole fra hjemlandet. - Arbeide for å styrke norskferdigheter for bosatte innvandrere. 6) Det lyses ut et tilbud om 3-årig studiespesialisering på Nord-Gudbrandsdalen videregående skole, avdeling Dombås, fra skolestart VG1 innen helse- og oppvekstfag og service og samferdsel lyses ikke ut på avd. Dombås. 3

4 Innhold: 1. Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsfag Design og håndverk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet design og håndverksfag Elektro Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet elektrofag Helse- og oppvekst Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon Naturbruk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet naturbruk Restaurant- og matfag Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet restaurant og matfag Service- og samferdsel

5 1.8.1 Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon Musikk, dans og drama Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet musikk dans og drama Idrettsfag Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet idrettsfag Studiespesialisering Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet studiespesialisering Videregående opplæring på Nord- Gudbrandsdal videregående skole avdeling Dombås Voksnes rettigheter Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov Fylkesrådmannens forslag til vedtak voksnes rettigheter: Inkludering, mestring og det brede samfunnsmandat Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Økonomi i forhold til de vedtak som foreslås Vedlegg: Saksfremlegg til plan for videregående opplæring i Oppland 5

6 1. Utdanningsprogram Konkrete høringssvar er satt inn under hvert utdanningsprogram. Der det er gitt generelle kommentarer blir de også satt inn i teksten under hvert utdanningsprogram. 1.1 Bygg- og anleggsteknikk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk utlyses ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg2: Programområdet Byggteknikk utlyses ved: Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom, Vinstra vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Dokka vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Klima-, energi- og miljøteknikk utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Overflateteknikk utlyses ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet Treteknikk legges ned ved Lena-Valle vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk viser: Høringsinstansene støtter fylkesrådmannens forslag. Fylkesrådmannens vurderinger: Programområdet Vg2: Overflateteknikk ved Vinstra vgs ble uteglemt i høringsdokumentet. Tilbudet har ikke vært igangsatt siden skoleåret 2008/2009 på grunn av få søkere. Med utgangspunkt i rekrutteringsbehovet både nasjonalt og regionalt, anbefales det at utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk opprettholdes på de skolene som har tilbudet. Samarbeidet mellom skoler og lokalt næringsliv bør i enda større grad forsterkes, slik at elevene får praksis i faget prosjekt til fordypning både på Vg1 og Vg2, og at søkere til læreplass langt raskere blir formidlet ut i lærebedrifter. 6

7 Programområdet Vg 2 Treteknikk ved Lena- Valle vgs har over flere år hatt få søkere. Tilbudet ble ikke igangsatt skoleåret 13/14. Tilbudet ble igangsatt skoleåret 14/15 med kun tre søkere. Fylkesrådmannen opprettholder forslaget om at programområdet Vg2 Treteknikk ved Lena- Valle legges ned Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsfag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk ved: Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg2: Programområdet Byggteknikk utlyses ved: Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom, Vinstra vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Dokka vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Klima-, energi- og miljøteknikk utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Overflateteknikk utlyses ved Gjøvik vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg2: Programområdet Treteknikk ved Lena- Valle vgs. Vg2: Overflateteknikk legges ned ved Vinstra vgs 7

8 1.2 Design og håndverk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Gjøvik vgs, Hadeland vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Frisør utlyses ved Gjøvik vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk legges ned ved Lena-Valle vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk med trearbeid legges ned ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Interiør og utstillingsdesign, Vg3 interiør Vg3: Programområdet Utstillingsdesign ved Lillehammer vgs avd. Nord. Vg2: Programområdet Interiør og utstillingsdesign, Vg2 Design og trearbeid og Vg3: Interiør legges ned ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Frisør legges ned ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet design og håndverksfag viser: De fleste høringsinstansene støtter fylkesrådmannens forslag. Opplæringskontoret for trefag beklager at den eneste linjen for trevare- og møbelsnekker i Oppland foreslås lagt ned. Opplæringskontoret har medlemsbedrifter i Hedmark, Oppland, Rørosregionen, Akershus og Oslo. Lena- Valle vgs gir i sitt høringssvar uttrykk for et ønske om at utdanningsprogrammet Vg1 Design og håndverk med trearbeid fortsatt lyses ut ved skolen. Skolen argumenterer med at dette tilbudet er svært viktig for elever som søker på individuelt grunnlag. Skoleåret 2014/2015 var det totalt fire elever som benyttet tilbudet på Lena- Valle vgs. Nord- Gudbrandsdal vgs ønsker å beholde muligheten til å lyse ut programområdet Vg2 Frisør, og at søkertallet skal være avgjørende for om tilbudet skal igangsettes. Skolen har over tid målrettet arbeidet for at frisørbedrifter i regionen skal ta inn lærlinger. Skolen har registret en positiv vilje hos bedriftene til å samarbeide om dette. 8

9 Fylkesrådmannens vurderinger: Utdanningsprogrammet Vg1 Design og håndverk med trearbeid har i en årrekke hatt få søkere og få elever. For skoleåret 2015/2016 ønsket ikke Lena- Valle vgs at tilbudet ble utlyst ved skolen. Programområdet Vg2 Design og tekstil ble uteglemt i høringsdokumentet. Tilbudet har kun vært utlyst ved Lillehammer vgs avd. Nord. Skoleåret 2014/2015 var det totalt seks elever som benyttet tilbudet. De estetiske fagene har i Oppland færre søkere enn andre fag. Programområdet Vg3 Utstillingsdesign ved Lillehammer vgs avd. Nord, hadde for skoleåret 2009/2010 kun fem elever og etter den tid er tilbudet ikke vært igangsatt. I høringsdokumentet framkom det ikke opplysninger om at programområdet Vg3 Utstillingsdesign ikke har vært igangsatt siden For mange av lærefagene innenfor utdanningsprogrammet design og håndverksfag, er etterspørselen i arbeidsmarkedet lavt. Med unntak av frisørfag i enkelte regioner, er ikke arbeidslivets behov særlig synlig. Programområdet Vg2 Frisør ble ikke igangsatt ved Nord- Gudbrandsdal vgs skoleåret 2015/2016. Årsaken til dette var lav søkning til tilbudet. Elever ved Gjøvik vgs som ønsker læreplass i frisørfaget i Nord- Gudbrandsdal, skal gis mulighet til dette gjennom å benytte vekslingsmodell for opplæringen. Et formalisert samarbeid med lærebedrifter er en forutsetning for at dette kan gjennomføres. Opplæringslova og forskriften åpner for denne type modeller å gjennomføre videregående opplæring på. Med bakgrunn i en utfordrende økonomi og behovet for å styrke kompetansemiljøer, mener fylkesrådmannen det er viktig å samle programområder på Vg2 og Vg3 på færre skoler, slik at elevene får flere reelle programområder å velge mellom. På den måten kan utdanningsprogrammet blir mer bærekraftig enn i dag. Over tid vil dette gi søkere til utdanningsprogrammet en større forutsigbarhet i forhold til hvor tilbudet utlyses. Ved å samle programområdene på Lillehammer vgs avd. Nord vil det bli enklere å utvikle programområdenes egenart i et faglig kompetansemiljø, både for elevene og lærere. Fylkesrådmannen oppfordrer skoler og bransjens bedrifter til et samarbeid om å styrke kompetansemiljøene innen utdanningsprogrammet design og håndverk. På den måten kan etterspørselen etter lærlinger i lærefagene økes. 9

10 1.2.2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet design og håndverksfag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk ved Lillehammer vgs avd. Nord, Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Gjøvik vgs, Hadeland vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Frisør ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet Interiør og utstillingsdesign ved Lillehammer vgs avd Nord Vg2: Programområdet Design og tekstil ved Lillehammer vgs avd Nord Vg3: Programområdet Interiør ved Lillehammer vgs avd. Nord. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder nedleggelse av: Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk ved Lena-Valle vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Design og håndverk med trearbeid ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Interiør og utstillingsdesign, Vg2 Design og trearbeid og Vg3 Interiør ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Frisør ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta. Vg3: Programområdet Utstillingsdesign ved Lillehammer vgs avd. Nord. 10

11 1.3 Elektro Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Elektrofag utlyses ved Dokka vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs, avd. Nord, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Elektrofag m/yrkes- og studiekompetanse (YSK) utlyses ved Vinstra vgs. Vg2: Programområdet Automatisering utlyses ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Elenergi utlyses på Vinstra vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Raufoss vgs, Hadeland vgs Dokka vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Data og elektronikk; Hadeland vgs, Vinstra vgs og Raufoss vgs. Vg3: Programområdet dataelektroniker utlyses ved Raufoss vgs og Vinstra vgs. Vg3:Programområdet Automatiseringsfaget utlyses ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Data og elektronikk legges ned ved Lillehammer vgs avd. Nord og Valdres vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet elektrofag viser: Høringsinstansene støtter fylkesrådmannens forslag. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkeskommunens arbeid med dimensjonering av tilbud som utlyses, må også i framtiden involvere partene i arbeidslivet på en tilstrekkelig måte. Arbeidsgiversiden innenfor elektro har over flere år gitt fylkeskommunen viktig tilbakemeldinger i dimensjoneringsarbeidet. Yrkesopplæringsnemnda i Oppland får i møte informasjon og muligheten til å gi innspill til dimensjoneringen av tilbud i videregående opplæring. Fylkesrådmannen vurderer dette samarbeidet som helt nødvendig i arbeidet med dimensjoneringen av videregående opplæring. 11

12 1.3.2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet elektrofag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Elektrofag ved Dokka vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs, avd. Nord, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Elektrofag m/yrkes- og studiekompetanse (YSK) ved Vinstra vgs. Vg2: Programområdet Automatisering ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Elenergi ved Vinstra vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Raufoss vgs, Hadeland vgs Dokka vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Data og elektronikk ved Hadeland vgs, Vinstra vgs og Raufoss vgs. Vg3: Programområdet Automatiseringsfaget ved Raufoss vgs. Vg3: Programområdet Dataelektroniker ved Raufoss vgs og Vinstra vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder nedleggelse av: Vg2: Programområdet Data og elektronikk ved Lillehammer vgs avd. Nord og Valdres vgs. 12

13 1.4 Helse- og oppvekst Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekst utlyses ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal avd. Otta og Dombås, Raufoss vgs, Valdres vgs, Vinstra vgs og Gausdal vgs. Vg1- Vg4: Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekst m/yrkes- og studiekompetanse (TAF) et fireårig løp utlyses ved Raufoss vgs og Vinstra vgs (YSK). Vg1: HASK treårig studieforberedende løp utlyses ved Gjøvik vgs, Lena-Valle vgs. Vg1: BUSK treårig studieforberedende løp utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord. Vg2: Programområdet Helsefagarbeider utlyses ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Valdres vgs, Vinstra vgs og Gausdal vgs. Vg2: Programområdet Barne- og ungdomsarbeid utlyses ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Raufoss vgs, Valdres vgs, Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta. Vg2: Programområdet Ambulansefag utlyses ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Hudpleie utlyses ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet Helseservicefag utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord. Vg3: Programområdet Hudpleier utlyses ved Gjøvik vgs. Vg3: Programområdet Helsesekretær utlyses ved Lillehammer vgs avd. Nord. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag viser: I 1998 ble helse- og oppvekstfagene lagt ned ved Gausdal vgs. Lillehammer vgs viser til at begrunnelsen for nedleggingen var at fagmiljøet var for lite, selv om fagmiljøet da var større enn det foreslåtte tilbudet i høringen. Høringssvaret fra Gausdal vgs viser at de er positive til etablering av utdanningsprogrammet ved skolen, men samtidig bekymret for at det kan være vanskelig å få gode søkertall til utdanningsprogrammet i Gausdal. Denne bekymringen bygger på at utdanningsprogrammet er godt etablert på Lillehammer og at det bygges nye lokaler for dette utdanningsprogrammet på Lillehammer vgs avd. Nord. Gausdal vgs viser også til utfordringen med å rekruttere og etablere et fagmiljø for lærere i utdanningsprogrammet. 13

14 Gausdal kommune skriver i sitt høringssvar at «[ ] Kommunen har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse.» Kommunen støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfagene i regionen. Etter samtale med ledelsen i sektoren, er ikke kommunen villig til å si noe om antall lærlinger de kan forplikte seg til å ta inn fra utdanningsprogrammet. Lillehammer vgs støtter ikke opprettelsen av utdanningsprogrammet Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 Helsefagarbeider ved Gausdal vgs. Lillehammer vgs mener at to tilbud i samme region vil føre til konkurranse om allerede for få lære- og praksisplasser. Høringen viser at en etablering av helse- og oppvekstfag ved Gausdal vgs vil gi store ekstrautgifter i form av innkjøp av spesialutstyr og bygging av spesialrom. Kostnaden ved etablering av helse- og oppvekstfag på Lillehammer vgs avd. Nord er stipulert til ni millioner. I tillegg kommer innkjøp av utstyr. Programområdet Vg2 Helsefagarbeider er et svært viktig tilbud for Lillehammer vgs. Dersom dette blir redusert, vil det få konsekvenser for hele tilbudet innenfor helse- og oppvekstfagene og true et godt etablert tilbud på sikt. Lillehammer vgs mener at det ikke er grunnlag for to klasser innenfor helsefagarbeider i regionen, og det finnes heller ikke lære- og praksisplasser nok per i dag. Høringen fra Lillehammer vgs viser videre at det bygges så romslig på Lillehammer vgs avd. Nord, at skolen lett kan ta imot et større antall elever enn det som er planlagt for høsten Dokka vgs mener at utdanningstilbudene som er etablert innen Vg1- Vg3 i HASK og BUSK ikke bygger opp under lokalt og nasjonalt behov for fagarbeidere. Skolen mener det er motstridene at fylkeskommunen gjennom å etablere disse utdanningstilbudene, ignorerer klare signaler fra næringslivet og forskning, nasjonalt og internasjonalt, om fremtidens behov for fagarbeidere. Konsekvenser for etablering av utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag ved Gausdal vgs. Gausdal vgs er dimensjonert for 400 elever. Per i dag er det 414 elever ved skolen. Dersom utdanningsprogrammet helse- oppvekstfag skal tilbys ved skolen, krever det utbygging som dekker hele behovet for utdanningsprogrammet. Fagenhet innkjøp og eiendom har vurdert situasjonen og kommet frem til at nybygget kan bygges i området sør for eksisterende kantine ved skolen. Antatt kostnad er mill. inkl. mva. Med bakgrunn i høringsuttalelsene og antatte kostnader vil det ikke være aktuelt med en utbygging av utdanningsprogrammet helse- og oppvekst ved Gausdal vgs. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen opplever store utfordringer knyttet til rekruttering til arbeidslivet fra helse- og oppvekstfag. Befolkningsprognosene tilsier at det er spesielt befolkningen i aldersgruppen år som vokser sterkest. Fremtidig behov for sykepleiere er høyt og for å dekke opp for det stigende antallet av sykepleiere som pensjoneres de nærmeste årene, er det nødvendig med flere nyutdannede sykepleiere. Videre er det stort fremtidig behov for fagarbeidere innen helse- og omsorg. Prognoser viser at det må ansettes rundt personer fram mot Det nasjonale behovet for fagarbeidere var en viktig begrunnelse for forslaget om å utlyse utdanningsprogrammet ved Gausdal vgs. 14

15 Fylkesrådmannen vurderer de økonomiske konsekvensene med å bygge tilpassede lokaler for helseog oppvekstfag ved Gausdal vgs til å bli for store og kostnadskrevende. Høringsforslaget om å tilby helse- og oppvekstfag ved Gausdal vgs vil dermed ikke bli opprettholdt. Vurderingen ses også i sammenheng med at det bygges på Lillehammer vgs avd Nord, der høringen viser at skolen kan ta et større antall elever enn det som det er planlagt for høsten Da vil tilbudet dekke opp for behovet i regionen for lærlinger i utdanningsprogrammet. Prinsippet med kombinerte skoler ligger fortsatt fast, men prinsippet må fravikes når det gjelder opplæringstilbudet ved Gausdal vgs. Når det fremtidige behovet for rekruttering innen helse- og oppvekstfagene er så høyt som rapporter fra KS og Helsedepartementet fastholder, er det nødvendig å tilrettelegge en struktur og en organisering av opplæringen som bidrar til at flere fullfører sin videregående opplæring. Ett av tiltakene som er iverksatt, og som foreslås videreført, er opprettelsen av alternative løp som enten gir yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Med alternative løp menes barne- og ungdomsarbeiderfaget med studiekompetanse (BUSK) og helsefagarbeiderfaget med studiekompetanse (HASK). Dette er utdanningsløp som gir studiekompetanse og ikke yrkeskompetanse. Målgruppen er de elevene som søker utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag, og som har klare ambisjoner om å gå inn i høgskolesystemet og som ønsker en praktisk tilnærming som for eksempel et BUSK/ HASK løp vil gi. Et annet tiltak er at Oppland fylkeskommune sammen med de fire kommunene Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land og Lesja deltar i utprøvingen av vekslingsmodellen i helsearbeiderfaget. I vekslingsmodellen inngår lærlingen lærekontrakt i en lærebedrift allerede fra Vg2. Et fleksibelt løp hvor eleven veksler gjennom en oppsatt plan mellom opplæring i skole og i lærebedrift. Målgruppa her er de som skal ta et fag- /svennebrev som sluttkompetanse. Tilbudet innen ambulanse med yrkes- og studiekompetanse (TAF-HO) er ikke igangsatt ved Raufoss vgs. Dette skyldes få søkere. Sykehuset Innlandet v/ambulansetjenesten og opplæringskontorets leder har gitt fylkeskommunen muntlig beskjed om at elevene er for unge til at sykehuset Innlandet vil ta inn elever/lærlinger i denne ordningen. Fylkesrådmannen tar tilbakemeldingene fra sykehuset til etterretning og tilbudet videreføres ikke. 15

16 1.4.2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekst ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal avd. Otta og Dombås, Raufoss vgs, Valdres vgs, Vinstra vgs og Gausdal vgs. Vg1- Vg4: Yrkes- og studieforberedende løp i Barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Raufoss vgs, (TAF) og yrkes- og studieforberedende løp i helsearbeiderfaget ved Vinstra vgs (YSK) Vg1- Vg3: HASK (treårig studieforberedende løp) ved Gjøvik vgs, Lena-Valle vgs. Vg1- Vg3: BUSK (treårig studieforberedende løp) ved Lillehammer vgs avd. Nord. Vg2: Programområdet Helsefagarbeider ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Valdres vgs, Vinstra vgs og Gausdal vgs. Vg2: Programområdet Barne- og ungdomsarbeid ved Dokka vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Raufoss vgs, Valdres vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta. Vg2: Programområdet Ambulansefag ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Hudpleie ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet Helseservicefag ved Lillehammer vgs avd. Nord. Vg3: Programområdet Hudpleier ved Gjøvik vgs. Vg3: Programområdet Helsesekretær ved Lillehammer vgs avd. Nord. Fylkesrådmannens høringsforslag om: Vg1: Utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag ved Gausdal vgs, etableres ikke. Vg2: Programområdet Ambulansefag med yrkes- og studiekompetanse (TAF) legges ned ved Raufoss vgs. 16

17 1.5 Medier og kommunikasjon Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon utlyses ved Gausdal vgs, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2 Vg3: Programområdet Medier og kommunikasjon utlyses ved Gausdal vgs, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Fylkesrådmannen viser til høringsdokumentet, s.32: «[ ] Stortinget vedtok i juni 2013 å omgjøre utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram og videreføre lærefagene fotograf og mediegrafiker og yrkeskompetanse som mediedesigner innenfor strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet planlegger at endringen skal skje fra oppstart av skoleåret 2016/2017. Innsøking til videregående Vg1 nivå fra skoleåret 2016/2017.» Høringen innenfor utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon viser: Raufoss vgs og regionrådet i Gjøvik stiller spørsmål ved om ikke dimensjoneringen i utdanningsprogrammet medie- og kommunikasjon er for høy. Dette ses i sammenheng med manglende læreplasser. Fylkesrådmannens vurderinger: Ettersom utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon blir et studieforberedende løp fra skoleåret 2016/2017, er det naturlig å vurdere dimensjoneringen av tilbudet på et senere tidspunkt. Utfordringen er å rekruttere lærebedrifter innenfor fotograf, mediegrafiker. Utfordringen må ses på i samarbeid med lokale bedrifter. 17

18 1.5.2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon ved Gausdal vgs, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2 Vg3: Programområdet Medier og kommunikasjon ved Gausdal vgs, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. 18

19 1.6 Naturbruk Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Naturbruk utlyses ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdene Landbruk og gartnernæring, Hest- og Hovslagerfag, Anleggsgartner og idrettsanlegg, skogbruk utlyses ved Lena- Valle vgs Vg3: Programområde Landbruk og Vg3 naturbruk (studieforberedende) utlyses ved Lena-Valle vgs. Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Naturbruk energi/miljø med studiekompetanse utlyses ved Lena-Valle vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Naturbruk legges ned ved Gausdal vgs. Vg2: Programområdet Anleggsgartner og idrettsfag legges ned ved Gausdal vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet naturbruk viser: Omstilling mot grønn økonomi er et tema i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen som er i igangsatt av Utdanningsdirektoratet. Oppland Bondelag mener det er positivt at Oppland har fokus på realfag knyttet opp mot grønne næringer, slik det skal gjøres på Lena- Valle vgs. Oppland Bondelag ser positivt på det som skjer på Lena- Valle vgs. Videre håper Bondelaget at det oppnås et godt samarbeid mellom det nye tilbudet Vg1- Vg3 Naturbruk energi/miljø med studiekompetanse og det øvrige naturbrukstilbudet ved skolen. Oppland Bondelag ønsker tilbudet om ettårig agronomutdanning tilbake. Dette tilbudet ble gitt uavhengig av grad eller type videregående utdanning som var tatt tidligere. Høringen fra Gausdal vgs viser forståelse for nedlegging av utdanningsprogrammet naturbruk ved skolen. For skolen har det vært utfordrende å sikre gode søkertall til utdanningsprogrammet. Lena - Valle vgs støtter tilbudsstrukturen som er beskrevet innenfor dette utdanningsprogrammet. Forslag om nytt utdanningstilbud i naturbruk med energi og miljøfag passer godt inn i skolens eget fokus på realfag, grønne næringer og Oppland fylkeskommunes strategier for bioøkonomi. 19

20 Fylkesrådmannens vurderinger: Oppland skal være en bioøkonomiregion, jf. fylkestingsvedtaket FT-sak 7/15. I en bioøkonomiregion vil landbruket være en helt sentral brikke, med dertil hørende kunnskap og kompetanse. Målet er at Oppland fylkeskommune skal arbeide aktivt for at innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. I Oppland er det flere idrettsanlegg, og det skulle være behov for rekruttering til anleggsgartnerfaget. Slik er det ikke, og tilbudet ved Gausdal vgs har over flere år hatt få søkere og få elever. Ut fra rekrutteringsbehovet er det tilstrekkelig at Lena- Valle vgs har dette tilbudet i Oppland Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet naturbruk Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Naturbruk ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Landbruk og gartnernæring, Vg2 Hest- og hovslagerfag, Vg2: Programområdet Anleggsgartner og idrettsanlegg og Vg2 Skogbruk ved Lena-Valle vgs Vg3: Programområdet Landbruk og Vg3 Naturbruk (studieforberedende) ved Lena-Valle vgs. Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Naturbruk energi/miljø med studiekompetanse ved Lena- Valle vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg1: Utdanningsprogrammet Naturbruk ved Gausdal vgs. Vg2: Programområdet Anleggsgartner og idrettsfag legges ved Gausdal vgs. 20

21 1.7 Restaurant- og matfag Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Restaurant og matfag utlyses ved Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Sør, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Raufoss vgs og Valdres vgs. Vg1: Utdanningsprogrammet Restaurant og matfag legges ned ved Dokka vgs. Vg2: Programområdet Kokk- og servitørfag utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Lillehammer vgs avd. Sør, Raufoss vgs, Hadeland vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Kokk- servitørfag m/yrkes- og studiekompetanse (fireårig løp) utlyses ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Matfag utlyses ved Lillehammer vgs avd. Sør og Raufoss vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet restaurant- og matfag viser: Nordre Land kommune tar opp utfordringen ved sentralisering av utdanningsprogrammer til de store byskolene. Kommunen mener dette er en negativ utvikling, både i forhold til elevenes skoletilbud og botilbud nær hjemmet, og for arbeidstakere ved Dokka vgs. Nordre Land kommune mener at å legge ned utdanningsprogrammet Vg1 Restaurant- og matfag ved Dokka vgs er både faglig og økonomisk uriktig. Kommunen viser blant annet til de bygningsmessige investeringene som er gjort for få år tilbake ved Dokka vgs. Regionrådet i Gjøvik og Raufoss vgs stiller også spørsmål ved å legge ned restaurant- og matfag på Dokka, og bygge nytt i Lillehammer regionen. De stiller spørsmål om dette er god samfunnsøkonomi og om det er god nok tilgang til læreplasser i Lillehammer regionen. Regionrådet i Gjøvik ber om en ny vurdering av dette, og at det ses på muligheten for å tilby elevene i Lillehammer regionen elevplasser på Dokka vgs. Dette vil i så fall medvirke til å realisere matsatsingen som er et av tre prioriterte satsingsområder i det regionale byregionutviklingsprogrammet i Gjøvikregionen. Videre vises det til at programfaget Vg2 Matfag videreføres ved Lillehammer vgs og Raufoss vgs. Når det i høringsutkastet uttrykkes behov for sammenslåing av smale tilbud, finner regionrådet på Gjøvik og 21

22 Dokka vgs det merkelig at tilbudet ikke kan samles på Raufoss eller på Dokka vgs. Det vil være økonomisk besparende, i stedet for å bygge nytt på Lillehammer vgs. Raufoss vgs og Dokka har kompetanse, utstyr og samarbeid med aktuelle læreplasser. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkestinget vedtok i sak nr. 5/14 bygging for utdanningsprogrammet Vg1 Restaurant og matfag på Lillehammer vgs. Det blir ingen ny vurdering vedrørende tilbudet innen restaurant- og matfag ved Lillehammer vgs. Fylkesrådmannen viser til at flere skoler i Oppland har lav søkning til restaurant- og matfag. Det er ikke mangel på læreplasser innen utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag men det ser ut til at ungdom ikke ønsker å søke dette utdanningsprogrammet til tross for at det er læreplasser tilgjengelig i Oppland og i hele landet. I utlysningssaken for opplæringstilbudet for ble det konkludert med at restaurant- og matfag tilbys på for mange skoler i Oppland. Det ble også derfor tatt en beslutning om ikke å lyse ut tilbudet ved Dokka vgs for skoleåret 2014/2015 Skoleåret 2014/2015 var det totalt 184 søkere til utdanningsprogrammet i Oppland, fordelt på fem videregående skoler. Det var 44 søker til læreplass i Med bakgrunn i antall søkere til utdanningsprogrammet og at overgangen til læreplass ikke er høyere, opprettholder fylkesrådmannen sin vurdering at tilbudet innen restaurant- og matfag skal til tilbys på færre skoler i Oppland. Derfor foreslås tilbudet lagt ned ved Dokka vgs Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet restaurant og matfag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Restaurant og matfag ved Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Sør, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Raufoss vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Kokk- og servitørfag ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Lillehammer vgs avd. Sør, Raufoss vgs, Hadeland vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Kokk- servitørfag m/yrkes- og studiekompetanse (fireårig løp) ved Raufoss vgs. Vg2: Programområdet Matfag utlyses ved Lillehammer vgs avd. Sør og Raufoss vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg1: Utdanningsprogrammet Restaurant og matfag ved Dokka vgs. 22

23 1.8 Service- og samferdsel Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Service- og samferdsel utlyses ved Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Dombås. Vg1 Vg3: REISK utlyses ved Lillehammer vgs. (Vg2 Reiseliv ved Lillehammer vgs foreslås lagt ned, som en konsekvens av etablering av REIS ved samme skole) Vg1 Vg3: IKTSK utlyses ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet IKT-servicefag utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta, Lillehammer vgs avd Sør og Dokka vgs. Vg2: Programområdet Reiseliv utlyses ved Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Salg, service og sikkerhet utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta, Lillehammer vgs, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Transport og logistikk utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta og Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Reiseliv legges ned ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel viser: Høringsinstansene støtter i all hovedsak fylkesrådmannens forslag. Faglig nettverk i service- og samferdsel har gjennom sin høring vist til de tiltakene som er gjennomført for å øke rekrutteringen. Dette har vært ulike tiltak mot elevene fra grunnskolen til å søke utdanningsprogrammet, metoder i opplæringen på Vg1 og Vg2 og tiltak for å øke overgangen fra Vg2 og ut i lære. Kompetanseforum i Valdres viser i høringssvaret til at Valdresregionen er samstemt i at utdanningsprogrammet Vg1 Service og samferdsel bør etableres på nytt i regionen. Utdanningsprogrammet danner grunnlag for fagutdanning innen kompetansefelt regionen vil ha stort behov for i årene fram til

24 Generelle kommentarer: Kommuner i Midt- Gudbrandsdal, Regionråd i Midt- Gudbrandsdal og karrieresenter i Nord- Gudbrandsdal etterlyser vurderinger om hvordan reiselivsfaget kan gjøres attraktivt slik at lærlingene blir attraktive i reiselivsnæringen. Reiselivsfaget er et av flere yrkesfag hvor det bør etableres et samarbeid med høgskole- og fagskolemiljø for nettopp å bidra til en større bredde i kompetansen etter endt opplæring. Regionrådet i Gjøvik og Kompetanseforum i Valdres viser til at flere næringer innen service og samferdsel er vekstnæringer med økende konkurranse. Transport/logistikk er generelt nevnt og reiseliv spesielt. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal kommenterer at det treårige tilbudet- reiseliv med studiekompetanse- som lyses ut ved Lillehammer vgs, kunne passet godt inn i norddalen. Samtidig uttrykker de bekymring for et synkende elevgrunnlag og at nye tilbud vil svekke grunnlaget for eksisterende tilbud. Høring fra Sel kommune og regionrådet i Nord- Gudbrandsdal viser at kommunen har et definert satsingsområde innen reiseliv, og derfor må Vg2 Reiseliv opprettholdes på Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta. De to siste skoleårene har ikke tilbudet vært igangsatt ved Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta. Det skyldes få søkere. Det vises til Melding om kvalitet og aktivitet 2014 hvor det fremgår at det var ingen elever på programområdet ved skolen i skoleåret Campus Gjøvik Science Network (CGSN) er et etablert samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Fagskolen Innlandet og hjørnesteinsbedriftene i Gjøvikregionen. CGSN mener et treårig opplæringstilbud innen IKT med studiekompetanse (IKTSK) ved Gjøvik vgs er et berettiget og etterlengtet tilbud som kan bidra til å øke rekrutteringen innen IKT. Nordre Land kommune mener at IKTSK som er foreslått etablert på Gjøvik vgs, er et konkurrerende tilbud med allerede eksisterende tilbud på Dokka vgs når det gjelder IKT- servicefag, og at tilbudet ved Dokka vgs ivaretar behovet for Gjøvikregionen. Vinstra vgs støtter ikke forslaget om å opprette et nytt tilbud ved Gjøvik vgs innen IKTSK. De mener at denne satsingen bør legges til skoler som har elektrofag i og med at de skolene allerede har et fagmiljø innen teknologi som kan videreutvikles. Nordre Land kommune og Dokka vgs gir i sin høring synspunkter på at etablering av Vg1- Vg3 IKTSK ved Gjøvik vgs virker overflødig, når det er et godt etablert fagmiljø på Dokka. I uttalelsen fra Dokka vgs heter det: «[ ]Innenfor IKT er man ikke avhengig av plassering. Dokka vgs og elevene på IKT- servicefag har per i dag et godt samarbeid med Høgskolen i Gjøvik (HIG) ang læreplasser og praksisperioder». Dokka vgs mener videre at et bredere samarbeid uten problemer vil kunne la seg etablere dersom HIG ønsker det. Programområdet Vg2 Reiseliv v/lillehammer vgs. ble uteglemt i høringsdokumentet. Som en konsekvens av opprettelse av Vg1- Vg3 REISK, vil Vg2 Reiseliv v/lillehammer vgs legges ned og gå inn i det nye tilbudet. Dette inngår i fylkesrådmannens vurdering. 24

25 Fylkesrådmannens vurderinger: Det er i høringsutkastet foreslått en rekke endringer knyttet til utdanningsprogrammet service og samferdsel. Høringsinstansene er delte i synet på endringsforslagene. Fylkesrådmannen har i høringsutkastet vektlagt å foreslå en struktur som både imøtekommer framtidige behov for kompetanse og arbeidskraft, samtidig som elevenes reelle rettigheter til å fullføre påbegynt opplæringsløp. På den ene siden er elevtallet og søkertallene lave når det gjelder programområdet Vg2 Reiseliv, på den andre siden finnes det svært få læreplasser som vil gi elevene mulighet til å fullføre sitt utdanningsløp. Per september 2015 var det 8 søkere til læreplass innen Vg2 Reiseliv. Det er formidlet tre søkere til læreplass til to bedrifter i Oppland og en til et annet fylke. Når det gjelder søkere til programområdet Vg2 Reiseliv har elevtallet og søkertallene vært lave over flere år, spesielt ved Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta jf. Melding om kvalitet og aktivitet Nord- Gudbrandsdal vgs Skoleår Antall elever per Vg2 Reiseliv 10/ / / /14 Ikke igangsatt pga. lav søking 14/15 Ikke igangsatt pga. lav søking Lillehammer vgs avd. Mesna Skoleår Antall elever per Vg2 Reiseliv 10/ / / / / /16 1 søker per Hadeland vgs har hatt stabilt antall søkere og elevtall over flere år, anslagsvis søkere, elevtallet per var 13 elever. Elevtallet, pluss/minus to, har vært forholdsvis stabilt ved Hadeland vgs over flere år. Hadeland vgs Skoleår Antall elever per Vg2 Reiseliv 11/ / / /16 14 søkere per Fylkesrådmannens vurdering er at det er tilstrekkelig kapasitet ved Hadeland vgs til å ivareta tilbudet Vg2 Reiseliv. Det er for få søkere/elever til å opprettholde dette tilbudet ved tre skoler. I tillegg er det svært få bedrifter som ønsker å ta imot lærlinger, dette til tross for det målrettede arbeidet faglig nettverk for service og samferdsel har lagt ned for å øke overgangen til læretid. Tilbakemeldingen fra bransjen er at de rekrutterer enten personer uten videregående opplæring eller personer med bare studiekompetanse fra videregående skole. De fleste elever som på Vg2 Reiseliv søker seg inn på Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse. Alle disse faktorene som her er nevnt 25

26 gjør at fylkesrådmannen vurderer det slik at det er mer hensiktsmessig å satse på et treårig løp som fører fram til studiekompetanse Reiseliv med studiekompetanse (REISK). På den måten ivaretas elevens mulighet til et mer planlagt utdanningsløp med en kjent sluttkompetanse. Samtidig kan en på denne måten ivareta både interessen og engasjement for et reiseliv i vårt fylke. Fylkesrådmannens høringsforslag om opprettelse av Vg1-Vg3 Reiseliv med studiekompetanse (REISK) ved Lillehammer vgs. opprettholdes. Som en følge av dette legges programområdet Vg2Reiseliv ned ved Lillehammer vgs avd. Mesna og programområdet Vg2 Reiseliv opprettholdes ved Hadeland vgs Fremtidens igangsetting av skoletilbud må i større grad enn fram til i dag, ses i sammenheng med kompetansemiljøene som befinner seg i nærheten av de videregående skolene. Gjennom læreplanverket oppfordres skolene til et tett samarbeid med ulike kompetansemiljøer. Læreplaner i yrkesfaglige løp krever et samarbeid med lokalt næringsliv i prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2. Samarbeidet skal føre fram til en raskere formidling til læreplass og at elevene får en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Dette er viktig i forhold til elevens/lærlingens læring, men også viktig i forhold til å fornye kompetansen hos egne ansatte. Fylkesrådmannens høringsforslag om opprettelse av treårig opplæringstilbud innen IKT- servicefag med studiekompetanse (IKTSK) er sammensatt. Forslaget er svært godt mottatt av regionrådet i Gjøvik, Campus Gjøvik Science Network (CGSN) og Gjøvik vgs. Høgskolen i Gjøvik sammen med NORSISS og CCIS er verdensledende innen IT- sikkerhet. Nordre Land kommune og Dokka vgs har uttrykt skepsis til forslaget. Tilbudet innen IKTSK skal være et tilbud for alle elever i Oppland, som ønsker opplæringen innenfor IT- teknologi og IT-sikkerhet. Dokka vgs har gjennom flere år hatt elevtallsnedgang, og det er lite som tyder på at denne trenden skal snu. En skulle kanskje ønske at nye og spennende tilbud vil kunne være med på å snu en slik trend, men erfaringer fra andre skoler og flere andre forsøk viser at dette som oftest ikke skjer. Sentraliseringstrangen er sterk både nasjonalt og internasjonalt og fylkesrådmannen antar at det vil være vanskelig å rekruttere nok elever fra resten av fylket til et slikt tilbud ved Dokka vgs. Det har blitt argumentert med at reiseavstand ikke er et problem dersom en velger å legge IKTSKtilbudet til Dokka vgs. Fylkesrådmannen ser klart at teknologi gjør at utfordringene med fysisk avstand ikke er så avgjørende innen dette fagområdet, men mener det allikevel er en fordel at elever, lærere og forelesere fra Høgskolen i Gjøvik (HIG) lettere kan bevege seg mellom institusjonene dersom IKTSK-tilbudet legges til Gjøvik vgs enn om det legges til Dokka vgs. Målsetningen er at tilbudet skal bidra til at lokalt næringsliv og ulike kompetansemiljøer i Oppland får den kompetansen de etterlyser innenfor IT- teknologi og IT- sikkerhet. 26

27 1.8.2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet service og samferdsel Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Service og samferdsel ved Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs avd. Sør, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta og avd. Dombås. Vg1 Vg3: REISK ved Lillehammer vgs avd. Sør. Vg1 Vg3: IKTSK ved Gjøvik vgs. Vg2: Programområdet IKT-servicefag ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta, Lillehammer vgs avd Sør og Dokka vgs. Vg2: Programområdet Reiseliv ved Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Salg, service og sikkerhet ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta, Lillehammer vgs avd. Sør, Gjøvik vgs og Hadeland vgs. Vg2: Programområdet Transport og logistikk utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta og Lena-Valle vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg2: Programområdet Reiseliv ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta. Vg2: Programområdet Reiseliv ved Lillehammer vgs. Dette som en konsekvens av opprettelsen av Vg1- Vg3 REISK (reiseliv med studiekompetanse) ved Lillehammer vgs avd. Sør. 27

28 1.9 Teknikk og industriell produksjon Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon utlyses ved Dokka vgs, Hadeland vgs, Lena- Valle vgs, Lillehammer vgs avd Nord, Nord- Gudbrandsdal vgs avd Otta, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs Vg1: Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon, Teknisk allmennfag (fireårlig løp) (TAF) ved Raufoss vgs. Raufoss vgs tilbyr yrkes- og studiekompetanse-givende løp innenfor industriteknologi. Vg2: Programområdet Arbeidsmaskiner utlyses ved Vinstra vgs, Lena-Valle vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Bilskade, lakk og karosseri utlyses ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Kjøretøy utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Lena-Valle vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Industriteknologi utlyses ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Raufoss vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Hadeland vgs og Dokka vgs. Vg2: Programområdet Industriell møbelproduksjon legges ned ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Bilskade- lakk og karosseri legges ned ved Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Lillehammer vgs avd. Nord. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Høringen innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon viser: NHO Innlandet viser i sitt høringssvar til de positive erfaringene med ordningen teknisk allmennfag (TAF) og at denne modellen er med på å løfte status for fagutdanningen. TAF får motiverte elever til å velge fagbrev og til å se verdien av å kombinere praksis og teoretisk utdanning tidlig i sitt arbeidsliv. Fylkesrådmannens vurderinger: Oppland fylke har regioner med et næringsliv som er konkurranseutsatt. Konkurranseutsatte næringer deltar i et internasjonalt bytte av varer og tjenester, og selger sine produkter i konkurranse med produsenter i andre land. Kunnskapen og kompetansen til ansatte er nøkkelen til bedriftenes produksjon og verdiskapning. Fylkesrådmannen viser gjennom forslaget til høringsinstansene en bredde på tilbudet som utlyses i Oppland. 28

29 Partene i arbeidslivet og de som deltar i yrkesopplæringsnemnda, utfordrer fylkeskommunen kontinuerlig til å tenke rekruttering og behovet for oppdatert kunnskap hos lærere og at skolene har nødvendig og tidsriktig utstyr. Lokalt næringsliv er avhengig av rekruttering fra videregående skoler i Oppland. Elever/lærlinger skal ut i arbeid i et næringsliv i stadig endring og utvikling. Akkurat som det private næringslivet kontinuerlig må tilpasse seg det internasjonale markedet, må den videregående opplæringen tilpasse seg det lokale, nasjonale og internasjonale arbeidsmarkedet. Fylkesrådmannens høringsforslag om nedleggelse av programområdet Vg2 Industriell møbelproduksjon opprettholdes. Begrunnelsen for dette er at tilbudet på grunn av få søkere, ikke har vært igangsatt siden skoleåret 2012/2013. Høringsforslaget om nedleggelse av programområdet Vg2 Bilskade, lakk og karosseri ved Nord- Gudbrandsdal vgs avd Otta og Lillehammer vgs avd Nord opprettholdes. Tilbudet har over flere år hatt lav søkning, og rekruttering til arbeidslivet ivaretas ved at en videregående skole har tilbudet Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon ved Dokka vgs, Hadeland vgs, Lena- Valle vgs, Lillehammer vgs avd Nord, Nord- Gudbrandsdal vgs avd Otta, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs Vg1: Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon, teknisk allmennfag (fireårlig løp) (TAF) ved Raufoss vgs. Raufoss vgs tilbyr yrkes- og studiekompetansegivende løp innenfor industriteknologi. Vg2: Programområdet Arbeidsmaskiner ved Vinstra vgs, Lena-Valle vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Bilskade, lakk og karosseri ved Lena-Valle vgs. Vg2: Programområdet Kjøretøy ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Hadeland vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Lena-Valle vgs og Valdres vgs. Vg2: Programområdet Industriteknologi ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Raufoss vgs, Lillehammer vgs avd. Nord, Hadeland vgs og Dokka vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg2: Programområdet Industriell møbelproduksjon ved Lena- Valle vgs. Vg2: Programområdet Bilskade- lakk og karosseri, ved Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Lillehammer vgs avd. Nord. 29

30 1.10 Musikk, dans og drama Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama utlyses ved Gjøvik vgs, Hadeland vgs og Vinstra vgs. Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama dans utlyses ved Vinstra vgs. Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama drama utlyses ved Gjøvik vgs. Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama musikk utlyses ved Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Vinstra vgs. Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk dans, drama landslinje folkemusikk ved Vinstra vgs Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama drama legges ned ved Hadeland vgs. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Forskriften til opplæringslova gir bestemmelser om hvilke utdanningsprogram og hvordan et eventuelt inntak basert på ferdigheter eller inntaksprøver skal gjennomføres. Nedenfor gjengis både sentral og lokal forskrift i sin helhet Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram (sentral forskrift) For inntak til utdanningsprogram for musikk, dans, drama og utdanningsprogram for idrettsfag i Vg1 kan fylkeskommunen fastsetje særlege reglar i den lokale forskrifta om inntak. Fylkeskommunane kan fastsetje at inntil 50 prosent av plassane i desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell inntaksprøve, i tillegg til poeng rekna ut på grunnlag av karakterar. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra gir utfyllende bestemmelser knyttet til denne form for inntak. 12. Særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram (lokal forskrift) Ved inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama kan inntil 50 % av plassene bli tildelt på grunnlag av dokumenterte ferdigheter eller inntaksprøve, jf. forskrift til opplæringslova Det er skolen som innkaller og gjennomfører prøven. Det er kun søker som har dette som sitt førsteønske som 30

31 kan bli kalt inn til ferdighetsprøve eller bli bedt om å dokumentere sine ferdigheter. Søker som skolen på grunnlag av ferdighet ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn. Høringen innenfor utdanningsprogrammet musikk dans og drama viser: Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er et nytt tilbud på Hadeland vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag har bidratt til et stort engasjement i mange kommuner og kulturmiljøer på Hadeland. Utdanningsprogrammet Vg1 Musikk, dans og drama ble utlyst og startet opp høsten 2012 ved Hadeland vgs. Skoleåret 2014/2015 var det 10 elever som valgte drama og 13 elever som valgt musikk ved Hadeland vgs. Skolen viser til at det er først skoleåret 2014/2015 at utdanningsprogrammet startet opp med alle klasser på alle trinn, og fagområdet drama har dermed fått liten reell mulighet til å etablere seg i regionen. Sett i lys av dette ønsker skolen at programområdet drama lyses ut i to eller tre skoleår, og tilbudet igangsettes forutsatt et forsvarlig antall søkere. Regionrådet på Hadeland ber fylkesrådmannen vurdere utlysning av drama ved skolen også for skoleåret Dette vil gi Hadeland vgs muligheten til å kunne jobbe med tiltak for å øke søkertallene til tilbudet. Regionrådet på Hadeland viser til viktigheten av at fylkeskommunen i større grad enn tidligere må vurdere konkurrerende tilbud internt i regionen og i fylket som helhet. Dette ses i sammenheng med økonomi og solide kompetansemiljøer som gavner alle. Dette er i tråd med fylkesrådmannens forslag gjennom at utdanningsprogram skal rendyrkes ut fra egenart og fagmiljø. Gausdal kommune støtter Lillehammers ønske om å få etablert et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama ved Lillehammer vgs. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen er kjent med ønsket om å etablere et utvidet tilbud innen musikk, dans og drama ved Lillehammer vgs. Fylkesrådmannens vurdering er fortsatt at opprettelse av utdanningsprogrammet Vg1 Musikk, dans og drama vil redusere søkningen til de andre skolene. Av den grunn opprettes det ikke et nytt tilbud i konkurranse med de skolene som per i dag tilbyr utdanningsprogrammet. Utdanningsprogrammet Vg1 Musikk, dans og drama har vært utlyst siden 2012 på Hadeland vgs. Skolen kommenterer i sin høringsuttalelse at det tar tid å etablere et faglig kompetansemiljø innenfor drama. Kulturavdelingene i kommunene på Hadeland, regionrådet, Hadeland vgs og andre miljøer, har gjennom sine høringssvar vist et stort engasjement i saken. Selv med et stort engasjement innen fagmiljøet, så har ikke det ført til flere søkere til programområdet. På grunn av lavt søkertall ble ikke tilbudet igangsatt skoleåret 2015/2016. Musikk, dans og drama har en høy elevsats. Elevsatsen i musikk, dans- drama er kr , mot studiespesialisering med en elevsats på kr jf. fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2015, FR- sak 15/15. Fylkeskommunens økonomiske handlingsrom er redusert og når det er få søkere til programområdet drama ved Hadeland vgs opprettholder derfor fylkesrådmannen forslaget om å legge ned dette tilbudet. 31

32 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet musikk dans og drama Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama- programområdet dans ved Vinstra vgs. Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans- drama- programområdet drama ved Gjøvik vgs. Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama programområdet musikk ved Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Vinstra vgs. Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Musikk dans, drama programområdet landslinjefolkemusikk ved Vinstra vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg1- Vg3: Programområdet Drama ved Hadeland vgs. 32

33 1.11 Idrettsfag Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Idrettsfag utlyses ved Gausdal vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Valdres vgs. Vg2 Vg3: Utdanningsprogrammet Idrettsfag utlyses på de skolene som har tilbudet på Vg1. Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Forskriften til opplæringslova gir bestemmelser om hvilke utdanningsprogram og hvordan et eventuelt inntak basert på ferdigheter eller inntaksprøver skal gjennomføres. Nedenfor gjengis både sentral og lokal forskrift i sin helhet Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram (sentral forskrift) For inntak til utdanningsprogram for musikk, dans, drama og utdanningsprogram for idrettsfag i Vg1 kan fylkeskommunen fastsetje særlege reglar i den lokale forskrifta om inntak. Fylkeskommunane kan fastsetje at inntil 50 prosent av plassane i desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell inntaksprøve, i tillegg til poeng rekna ut på grunnlag av karakterar. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra gir utfyllende bestemmelser knyttet til denne form for inntak. 12. Særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram (lokal forskrift) Ved inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama kan inntil 50 % av plassene bli tildelt på grunnlag av dokumenterte ferdigheter eller inntaksprøve, jf. forskrift til opplæringslova Det er skolen som innkaller og gjennomfører prøven. Det er kun søker som har dette som sitt førsteønske som kan bli kalt inn til ferdighetsprøve eller bli bedt om å dokumentere sine ferdigheter. Søker som skolen på grunnlag av ferdighet ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn. 33

34 Høringen innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag viser: Høringsinstansene støtter fylkesrådmannens forslag. Lena- Valle vgs støtter den foreslåtte tilbudsstrukturen. Skolen mener at tilbudet med idrettsfag i regionen skal ta utgangspunkt i det som er etablert på Lena Valle vgs. Valdres vgs foreslår i sin høring etablering av et søkbart landsdekkende tilbud i akrobatisk scenekunst og folkedans. Tilbudet er i samarbeid med Frikar Akademiet, og lærerressursene vil komme fra FRIKAR Dance Company og deres samarbeidspartnere. I høringen fra Valdres vgs understrekes det at tilbudet om landsdekkende tilbud i akrobatisk scenekunst og folkedans vil ha behov for en økt stykkprisfinansiering i en startfase. Kompetanseforum i Valdres støtter initiativet til å etablere et søkbart landsdekkende tilbud i akrobatisk scenekunst og folkedans. Fylkesrådmannens vurderinger: Det vises til forskrift til Opplæringslova Inntak til landslinjer hvor det står: «Landslinjer er dei utdanningsprogramma på Vg1 eller programområda på Vg2 eller Vg3 som til ei kvar tid er godkjende av departementet som landslinjer. Ved inntak til godkjende landslinjer stiller søkjarar frå heile landet likt i konkurransen om plassar.» Et landsdekkende tilbud krever at andre fylkeskommuner er interessert å kjøpe skoleplasser. Det har vært gjort utredninger for å undersøke interessen i andre fylkeskommuner. Gjennom disse undersøkelsene fremgår det at andre fylkeskommuner ikke har vist interesse for nye landsdekkende tilbud innenfor idrett. Fylkesrådmannens vurdering er at når det i tillegg ikke er stort nok antall elever fra egen region som ønsker å benytte slike tilbud, kan de ikke etableres. Nåværende praksis ved Lillehammer og Raufoss vgs innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering i kombinasjon med ulike idretter Ved Lillehammer vgs er det etablert søkbare tilbud innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering toppidrett med fotball og langrenn. Tilsvarende er det mulig å søke studiespesialisering med fotball over fire år ved Raufoss vgs. Fylkesrådmannen ønsker å følge prinsippet om å rendyrke fagenes egenart og styrke kompetansemiljøer innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag. Fylkesrådmannen opprettholder derfor sitt forslag om å avvikle disse tilbudene ved Lillehammer og Raufoss vgs, og mener at dersom elevene ønsker et mer spesialisert og spisset idrettstilbud, bør disse elevene søke utdanningsprogrammet idrettsfag. Med bakgrunn i læreplanene får elevene gjennom programområdet toppidrett mulighet til å kombinere skolegang og utøvelse av sin idrett. Fylkesrådmannen mener det også kan være grunner til å vurdere et fireårig opplæringsløp innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag med f.eks. spissing mot fotball. For å kunne gå videre med dette, forutsetter det en ambisiøs og profesjonell satsing i samarbeid med flere involverte parter. I Sør Trøndelag fylkeskommune er det gjort erfaringer med slike satsinger knyttet opp mot blant annet fotballmiljøet i Trondheim, hvor det er etablert et samarbeid mellom skole, fotballklubber og fotballkrets. Fylkesrådmannen vil i denne saken ikke foreslå et det opprettes et fireårig toppidrettstilbud ved noen av de videregående skolene. Det er gitt gode vilkår for å kunne kombinere en aktiv idrettskarriere med et 34

35 treårig opplæringsløp innenfor utdanningsprogrammet idrettsfag. Det foreslås derfor ingen endringer i dimensjoneringen av idrettsfag. Dersom elever fra andre utdanningsprogram ønsker en bedre tilrettelegging for å kunne kombinere opplæring med en aktiv idrettskarriere, skal skolene utvise stor fleksibilitet og vilje til tilrettelegging for å få til dette. Det vises ellers til vurderinger under kapitlet om studiespesialisering Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet idrettsfag Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Idrettsfag ved Gausdal vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Valdres vgs. Vg2- Vg3: Idrettsfag Gausdal vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta og Valdres vgs. 35

36 1.12 Studiespesialisering Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ba om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Vg1: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering utlyses ved Dokka vgs, Gausdal vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs, Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Lom og Dombås, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg1- Vg3:Utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur utlyses på Gjøvik vgs. Tidligere studiespesialisering formgivningsfag Vg2 Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering utlyses ved de videregående skolene som har Vg1 studiespesialisering, unntatt Nord- Gudbrandsdal vgs avd. Dombås. Skoler med studiespesialisering skal ikke ha søkbare tilbud som konkurrerer med skoler som har utdanningsprogram musikk/dans/drama og idrettsfag. Nåværende tilbud legges ned som en konsekvens av dette: Vg1- Vg4: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med fotball fireårig løp ved Raufoss vgs Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med kulturaktiviteter ved Lillehammer vgs avd Sør Vg1 Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med kulturaktiviteter ved Valdres vgs Dimensjoneringen av tilbudet vedtas administrativt hver høst av fylkesopplæringssjefen. Oversøkning til utdanningsprogrammet skal styres til skole i regionen med ledig kapasitet. Forskrift til opplæringslova gir bestemmelser om at det kun er utdanningsprogrammenevg1 musikk/dans/ drama og Vg1 idrettsfag som gir mulighet for inntak basert på dokumentasjon av ferdigheter eller eventuell inntaksprøve. Fullstendig informasjon om forskriftens bestemmelser finnes under punkt og Høringen innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering viser: Studiespesialisering med formgivningsfag ble uteglemt fra selve høringsdokumentet. Dette er et marginalt tilbud for svært få elever. Det er bare Gjøvik vgs i Oppland som har klart å drifte og rekruttere elever til dette tilbudet 36

37 Et nytt studieforberedende utdanningsprogram for estetiske fag er vedtatt etablert fra Det nye utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur vil få nye læreplaner og vil erstatte dagens tilbud innenfor studiespesialisering med formgivingsfag. Det nye utdanningsprogrammet vil bli foreslått utlyst ved Gjøvik vgs. Skolen har både nødvendig kompetanse og utstyr i tillegg til spesialrom til bruk i undervisningen i utdanningsprogrammet. Gjøvik vgs har gjennom flere år holdt liv i tilbudet i formgivningsfaget gjennom egen økonomisk subsidiering, jf. Melding om kvalitet og aktivitet På Vg1 var det 12 elever og Vg2 var det syv elever som i forrige skoleår hadde studiespesialisering med formgivingsfag. Høringen fra Lena - Valle vgs viser bekymring knyttet til flytting av en klasse studiespesialisering fra Gjøvik vgs og til Raufoss vgs. Skolens vurdering er at det ville være et bedre strategisk grep å sikre at studiespesialisering på Lena- Valle vgs vil få 60 elever på hvert årstrinn, noe som vil gi handlingsrom for en god fagbredde på Vg2 og Vg3, og samtidig være økonomisk forsvarlig. Høringen fra Raufoss vgs viser også bekymring over å overføre en klasse studiespesialisering til Raufoss vgs. Skal tilbudet være motiverende og faglig utviklende for både ansatte og elever, må det minst være to paralleller Høringen fra Gjøvik vgs viser at reduseres utdanningsprogrammet studiespesialisering fra seks til fem paralleller, vil det få konsekvenser for fagtilbudet. Skolen mener fagtilbudet allerede i dag er på grensen for hva de kan tilby ettersom det er få elever som velger disse tilbudene og at det er kostbart å opprettholde dem. Dette dreier seg i hovedsak om tilbud innen økonomifag og fordypning innen fremmedspråk som i dag kun tilbys ved Lillehammer og Gjøvik vgs. Gjøvik vgs mener at det er viktig at elever som søker seg til økonomifag og fordypning i fremmedspråk finner tilbudet ved to av de videregående skolene i Oppland. Det betinger igjen at disse to skolene er så store at dette kan tilbys innenfor gjeldende finansieringsordning. Dette er også kompetanse som opplandsamfunnet trenger og som er viktig med tanke på rekruttering til høyere utdanning innen disse fagene. Gjøvik vgs har videre en bekymring rundt den foreslåtte neddimensjoneringen av studiespesialisering ved skolen. De viser til nåværende struktur, der elevene gjerne begynner på sin nærskole på Vg1. Med en klasse mindre på Vg1, blir det færre å rekruttere til IB- linjen fra. Det er liten søknad til IB- linjen fra andre skoler. Internasjonal grunnskole etablert på Gjøvik Internasjonal grunnskole på Gjøvik hadde oppstart august Gjøvik vgs har etablert et godt samarbeid med den internasjonale grunnskolen, og på sikt vil det rekrutteres elever fra dette skoletilbudet til IB-linjen ved Gjøvik vgs. Næringslivet i Gjøvikregionen har over flere år signalisert et behov for å rekruttere flere personer med høy kompetanse. Dette behovet må ses i sammenheng med etablering av Internasjonal grunnskole. Derfor er det viktig at Gjøvik vgs klarer å holde i gang IBtilbudet (International Baccalaureate). Høring fra Sel kommune viser at det i årene framover ikke vil være et tilstrekkelig elevgrunnlag i Nord- Gudbrandsdal for tre parallelle treårige utdanningstilbud i studiespesialisering. Det er viktig å 37

38 se antallet elevplasser på studiespesialisering i sammenheng med nødvendigheten av et økt fokus på rekruttering til yrkesfaglige utdanningsprogram. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkeskommunen skal gi et bredt og godt tilbud også innenfor det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Det er viktig å tenke på at elevene skal være best mulig studieforberedte og dermed ha det beste utgangspunktet for å gjennomføre høgskole- og universitetsstudier enten nasjonalt eller internasjonalt. Slik sett skal utdanningsprogrammet bidra til å sikre arbeidskraft ikke bare til et lokalt og regionalt arbeidsliv, men også nasjonalt og internasjonalt. For å kunne tilby en bred vifte av programfag, er det viktig at skolene har elevgrupper av en viss størrelse innenfor utdanningsprogrammet. Det er et argument for å samle det studiespesialiserende tilbudet på færre skoler, men med flere parallelle grupper på hver enkelt skole. På den andre siden er det også en målsetting å ha kombinerte skoler med en god sammensetting av både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Det taler for at flere skoler skal tilby det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. I høringen framgår det at det er ulike syn på fordelingen av det studiespesialiserende tilbudet mellom de videregående skolene i Gjøvikregionen. Fylkesrådmannen mener at ved å redusere med en gruppe på Vg1, Vg2 og Vg3 ved Gjøvik vgs, vil det fortsatt være tilstrekkelig mange elever til å kunne tilby en bred vifte av programfag. Opprettelsen av en klasse i studiespesialisering ved Raufoss vgs vil styrke det studieforberedende fagmiljøet på skolen. Det vil i neste omgang kunne virke positivt inn på læringsmiljøet på Raufoss vgs. I Oppland er det eksempler på skolesteder med kun en klasse innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering hvor resultatene er gode. Erfaringene fra disse skolestedene bør tas inn i videreutviklingen av det studiespesialiserende fagmiljøet på Raufoss vgs. På denne bakgrunnen vil fylkesrådmannen opprettholde forslaget fra høringsnotatet om fordelingen av det studiespesialiserende tilbudet i Gjøvikregionen. Hovedbegrunnelsen for dette er å styrke det studieforberedende tilbud ved Raufoss vgs. Søkbare tilbud innen studiespesialisering som konkurrerer med idrett, kultur Gjøvik vgs gir i sitt høringssvar følgende kommentar til nåværende praksis vedrørende utlysning av tilbud innenfor studiespesialisering. I skolens uttalelse heter det: «At videregående skoler med samme skoleeier lyser ut internt konstruerte tilbud med elevbetaling som konkurrerer med skoleeiers prioriteringer oppleves svært uryddig.» Gjøvik vgs viser videre til at utlysningspraksisen har forvirret elever og deres foresatte ved at de har trodd at studiespesialisering med kulturaktivitet gir samme tilbud som programområdet på musikk gjør. Dersom ikke dette endres, må dette omfatte alle skolene med studiespesialisering med kulturaktivitet/toppidrett og lignende. Lektorlaget på Raufoss stiller seg uforstående til at fotballinja er et tilbud som skal konkurrere med idrettslinja på Lena. Lektorlaget hevder at en idrettslinje ikke kan gi den samme mengdetrening i fotball som det Raufoss tilbyr. 38

39 Utdanningsforbundet ved Raufoss vgs støtter ikke nedleggelse av studiespesialisering med fotball ved skolen. Studiespesialisering med toppidrett Lillehammer vgs har i dag tilbud innenfor studiespesialisering med fotball, studiespesialisering med langrenn og studiespesialisering med basistrening. Tilbudene som gis er enten organisert som et utvidet toppidrettstilbud med enten fotball eller langrenn, et basistreningstilbud i kombinasjon med kroppsøving eller et ordinært programfagstilbud i toppidrett fra Vg1. Alle tilbudene innebærer at elevene får tilbud om flere årstimer enn det som kreves for å oppnå studiekompetanse. Bakgrunnen for dette er et ønske om at elevene skal få mulighet til å kombinere fotball, langrenn eller basistrening samtidig som de oppnår spesiell studiekompetanse. Rent organisatorisk løses dette ved at timeplanen legges ut over flere timer pr uke enn det som er vanlig innenfor det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Elevene som går på studiespesialisering med de ulike idrettstilbudene på Lillehammer vgs, søker på ordinært vis utdanningsprogrammet studiespesialisering. I tillegg til ordinær søknad sender elevene en egen søknad til enten Fotballinja AS eller Lillehammer Skiklubb for opptak til enten studiespesialisering med fotball, studiespesialisering med basistrening eller studiespesialisering med langrenn. Det har vært gjennomført tilsyn ved Lillehammer vgs knyttet til idrettstilbudene. I blant annet avisoppslag i etterkant av utsendelsen av høringsnotatet, har fylkesmannen uttalt seg på en slik måte at det kan være tvil om avvik avdekket i tilsynet er fulgt opp og lukket. I et brev til fylkeskommunen i juli i år er dette presisert i form av spørsmål som fylkesrådmannen svare opp. I fylkesrådmannens oppfølging av brevet fra fylkesmannen vil organiseringen av idrettstilbudene bli endret. Raufoss vgs har et tilbud i studiespesialisering med fotball. Tilbudet er organisert i samarbeid med Raufoss fotball og går over fire år. Til sammenligning med fotballtilbudet som gis på Lillehammer vgs, gir fotballtilbudet på Raufoss vgs færre organisatoriske utfordringer ettersom dette tilbudet er strukket over fire år. Det at elevene går fire år - og ikke tre - medfører imidlertid en ekstra kostnad for fylkeskommunen. Den største utfordringen med studiespesialisering med fotball på Raufoss vgs er lav gjennomføring. Over flere år er andelen elever som fullfører og består svært lav, og til tross for iverksatte tiltak er det vanskelig å øke elevenes gjennomføring. Flere av høringsinstansene går inn for å opprettholde studiespesialisering med fotball over fire år ved Raufoss vgs. Det pekes blant annet på at det er viktig for Raufoss at det er mulig å kombinere fotball og videregående opplæring og at fotball er viktig i lokalsamfunnet. 39

40 Fylkesrådmannens vurderinger: Det er kommet flere reaksjoner på forslaget om å legge ned idrettstilbudet ved Lillehammer vgs. Det er spesielt forslaget om å avvikle fotballtilbudet som har skapt mye motstand. I høringsuttalelser og innlegg i avisene og i andre medier, stilles det spørsmål om hvorfor fylkeskommunen skal legge ned et tilbud som fungerer godt: Elevene er fornøyde, det er god gjennomføring og elevene får anledning til trening og fysisk aktivitet i skoletiden. For fylkesrådmannen er det viktig å understreke at følgende ligger til grunn for å opprettholde forslaget om å avvikle de utvidede idrettstilbudene ved Lillehammer vgs: - Skolen har ikke utdanningsprogrammet idrettsfag hvor idrettstilbudene naturlig hører inn under - Elever i Lillehammer-regionen som ønsker utvidede tilbud innenfor fotball, langrenn og eventuelt andre idrettsgrener kan søke programfag toppidrett ved utdanningsprogrammet idrettsfag ved Gausdal vgs. En slik innretting av tilbudsstrukturen vil styrke elevtilgangen og fagmiljøene knyttet til utdanningsprogrammet idrettsfag. Det vil samlet sett gi god opplæringskvalitet for elevene og et større idrettsfaglig og pedagogisk miljø for lærere på utdanningsprogrammet. Fylkesrådmannen merker seg også engasjementet for å opprettholde tilbudet studiespesialisering med fotball på Raufoss vgs. Tilbudet er kostbart ettersom det går over fire år, og gjennomføringen er lav. De siste tre kullene har samlet sett hatt 31 elever som har startet på studiespesialisering med fotball. Av disse er det 14 elever som har fullført og gått ut med vitnemål. På lik linje med idrettstilbudet på Lillehammer vgs, mener fylkesrådmannen at fotballtilbudet ved Raufoss vgs bør organiseres under det treårige utdanningsprogrammet idrettsfag ved Lena-Valle vgs. Det vil kunne gi fotballtilbudet et større og bredere idrettsfaglig miljø både for elever og lærere, og dermed et bedre pedagogisk og didaktisk grunnlag for å få flere elever til å gjennomføre den opplæringen de starter på. Studiespesialisering med kultur Lillehammer vgs og Valdres vgs har i dag egne tilbud i studiespesialisering med kultur. Tilbudene er organisert som et utvidet tilbud hvor elevene får flere timer i uken enn det som kreves for å oppnå studiekompetanse. Tilbudet gis over tre år og har vært finansiert ved at elevprisen for elever som går på studiespesialisering med kultur, har vært økt med ,- kroner pr elev. Høringen viser at det er flere instanser som ønsker å opprettholde tilbudene både ved Lillehammer vgs og Valdres vgs. 40

41 Fylkesrådmannens vurdering: Tilbudet studiespesialisering med kultur har ikke de samme utfordringene som f.eks. toppidrett med fotball og toppidrett med langrenn. Det framgår bl.a. i brev fra fylkesmannen i juli i år og i tilsynet som ble gjennomført våren Fylkesrådmannen foreslår likevel at tilbudene avvikles med bakgrunn i at fylkesrådmannen ønsker å samle kulturtilbudene til de skolene som har utdanningsprogrammet musikk, dans og dama. Landslinje for studiespesialisering med natur og miljø Satsing på en bærekraftig grønn utvikling med fornuftig forvaltning av natur- og miljøressurser er det viktigste i dag for en trygg fremtid i morgen. Telemark fylkeskommune, Rjukan videregående skole, i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Norsk Villreinsenter på Skinnarbu, fikk statlig finansiering til å starte en landslinje for studiespesialisering med natur og miljø fra høsten Skoleåret 2015/2016 var det 11 søkere til tilbudet, tre av de 11 kom fra andre fylker enn Telemark. Lom kommune og Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal kommer i sin høring med et forslag om etablering av et landsdekkende tilbud innen natur- og nasjonalparkforvaltning. De ønsker at tilbudet legges til Nord- Gudbrandsdal vgs. Det argumenters med at regionen har gode forutsetninger for å legge til rette for et slikt tilbud, med flere sterke kompetansemiljøer, som f.eks. Skjåk Utmarksenter, Norsk Fjellmuseum og Villreinsentret på Hjerkinn. Tilbudet vil bygge opp under videre utdanningsløp innenfor naturbasert reiseliv, nasjonalparkforvaltning og annen reiselivsrettet utdanning. Regionrådet mener dette i tillegg kan motivere og revitalisere reiselivsfaget og framstå som et attraktivt utdanningstilbud. Fylkesrådmannens vurderinger: Lom kommune og Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen ønsker etablering av et landsdekkende tilbud innen natur- og nasjonalparkforvaltning ved Nord-Gudbrandsdal vgs. Generelt er det vanskelig å etablere nye landsdekkende tilbud, men Nord-Gudbrandsdal vgs har erfaring med en forsøksordning på det studiespesialiserende utdanningsprogrammet med å tilby programfaget naturforvaltning fra utdanningsprogrammet naturbruk. Dette tilbudet ble gitt ved avd Otta, men med elever fra alle de tre skolestedene. Dersom det er elevtallgrunnlag, mener fylkesrådmannen det kan være gode grunner til å vurdere om det skal gis et programfagtilbud i naturforvaltning på Vg2 og Vg3 i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet på Nord-Gudbrandsdal vgs. Igangsetting av et slikt tilbud forutsetter en godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. 41

42 Fylkesrådmannens forslag til vedtak i utdanningsprogrammet studiespesialisering Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholdes når det gjelder plassering av: Vg1: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering ved Dokka vgs, Gausdal vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Lom og Dombås, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg2 - Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering ved Dokka vgs, Gausdal vgs, Gjøvik vgs, Hadeland vgs, Lena-Valle vgs, Lillehammer vgs, Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta, Lom, Raufoss vgs, Valdres vgs og Vinstra vgs. Vg1 - Vg3: Utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur ved Gjøvik vgs. Dersom det foreligger et tilstrekkelig elevgrunnlag og nødvendig godkjenning blir gitt av Utdanningsdirektoratet, vil Oppland fylkeskommune vurdere å sette i gang et tilbud i programfaget naturforvaltning på Vg2 og Vg3 Studiespesialisering ved Nord-Gudbrandsdal vgs. Fylkesrådmannens høringsforslag opprettholder nedleggelse av: Vg1 - Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med fotball og langrenn ved Lillehammer vgs avd. Sør og elevbetalt treningstilbud i skoletiden (kl ). Vg1 - Vg4: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med fotball over fire år ved Raufoss vgs. Vg1- Vg3: Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med kultur avvikles ved Lillehammer vgs avd. Sør og Valdres vgs 42

43 2. Videregående opplæring på Nord- Gudbrandsdal videregående skole avdeling Dombås Hva viser høringen: Fylkestinget har vedtatt at det fra skoleåret skal settes i gang et videregående opplæringstilbud på Dombås. Det er vedtatt at det skal gis tilbud i Vg1 studiespesialisering, Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg1Service og samferdsel. Det treårige tilbudet på Nord-Gudbrandsdal vgs avd Hjerleid avvikles. Det innebærer at elevene som i dette skoleåret går enten vg1 eller Vg2 på avd Hjerleid, må søke seg til et annet skolested neste skoleår. Tilbudet som skal igangsettes på Nord-Gudbrandsdal vgs avd Dombås er et ettårig tilbud innenfor tre utdanningsprogram. I arbeidet med høringsdokumentet om struktur og dimensjonering av det framtidige opplæringstilbudet, ble det vist til et lokalt engasjement i Lesja og Dovre kommuner for å opprette et treårig tilbud i utdanningsprogrammet studiespesialisering med toppidrett (skiskyting, alpint, freeski) på Dombås. Etableringen av et slikt tilbud forutsetter søkere fra andre fylker, og at denne søkningen er forutsigbar over tid. Med dagens nasjonale regelverk kan det åpnes opp for søkere til videregående opplæring fra andre fylker enten ved at det opprettes en landslinje, eller et landsdekkende tilbud eller at Oppland fylkeskommune inngår egen avtale med andre fylkeskommuner. Det er kommet en rekke innspill til etableringen av et opplæringstilbud på Dombås innenfor studiespesialisering med toppidrett. Ordførerne i Lesja og Dovre kommuner argumenterer i en felles uttalelse for at det skal opprettes ei landslinje med et treårig tilbud i studiespesialisering med toppidrett på Dombås. Det vises til positive signaler og oppfordringer fra skiskyterkretser i nabofylkene, Norges Skiskytterforbund og Team Statkraft til etableringen av et treårig opplæringstilbud på Dombås. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal skriver i sin høringsuttalelse at de støtter et forslag om etablering av landslinje/landsdekkende tilbud for skiskyting og beslekta idrettsgrener på Dombås. Kommunestyret i Sel kommune støtter også forslaget, det samme gjør kommunestyret i Skjåk og formannskapet i Lom. En forutsetning for å etablere et treårig opplæringstilbud med skiskyting på Dombås er forutsigbarhet i søkere fra andre fylker. Det er gjort henvendelser med oppfordring til innspill rundt dette. Fra Møre og Romsdal fylkeskommunen heter det at «[ ] fylket har selv et bredt tilbud til søkere til idrettsfag og studiespesialisering med toppidrett som vi ikke ønsker å svekke. I tillegg benytter vi oss av landslinjetilbudene i Sør- og Nord-Trøndelag som har høyt idrettsfaglig nivå i skiidrettene.» På denne bakgrunn konkluderer Møre og Romsdal fylkeskommune at «[ ] Vi har ingen grunn til å tro at flere søkere vil velge et nyopprettet tilbud innenfor skiidrettene, fremfor tilbud i eget fylke, eller de godt innarbeidede landslinjetilbudene i Sør- og Nord-Trøndelag.» Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt følgende vurdering av et toppidrettstilbud på Dombås: «Ungdom i Sør Trøndelag og resten av Trøndelag har allerede i dag tilgang til tilbud innenfor skiidretter på et høyt idrettsfaglig nivå. Disse miljøene er sårbare da de omfatter få elever for hver 43

44 idrett og det er ikke ønskelig å redusere antallet ungdommer på disse idrettene. Tilbudene i Sør Trøndelag er utviklet systematisk over tid i samarbeid med Olympiatoppen. De vil ha et høyere idrettsfaglig nivå enn et nyoppstartet idrettsmiljø. Sogn- og Fjordane fylkeskommune har eget tilbud, og finner det lite sannsynlig at fylkeskommunen vil benytte tilbud utenfor eget fylke. Avstanden til Dombås er stor og vil medføre en hybeltilværelse for ungdommene fra Sør Trøndelag med et mulig unntak for ungdom fra Oppdal kommune. Det er ut fra både avstanden til tilbud og kvalitetsmessige forskjeller er det liten grunn til å tro at tilbudet vil bli benyttet av ungdom fra Sør Trøndelag. Ellers er vi av den oppfatning at et slikt tilbud ikke oppfyller kriteriene for opprettelse av landsdekkende tilbud (små fag som det kun finnes ett eller to av i landet), da dette er tilbud som finnes i svært mange fylker allerede. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkestinget har vedtatt at det skal opprettes et ettårig videregående opplæringstilbud innenfor utdanningsprogrammene studiespesialisering, helse- og oppvekstfag og service og samferdsel på Nord-Gudbrandsdal vgs avd Dombås. Det er et stort lokalt engasjement for å få til et treårig løp innenfor det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. I høringssvarene registrerer fylkesrådmannen at det er flere som tar til orde for å etablere et treårig videregående opplæringstilbud med toppidrett på Dombås. På den andre siden ble det i høringssaken lagt inn som premiss for å gå videre med arbeidet for etablering av et treårig tilbud at det er søkere fra andre fylker som kan være aktuelle for tilbudet. I tilbakemeldingene fra Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane fylkeskommuner går det klart fram at det ikke er tilstrekkelige med søkere til å gå videre med planene. Sør-Trøndelag tviler også på om kriteriene for å få tilbudet godkjent som landslinje er oppfylt. På denne bakgrunn tilrår fylkesrådmannen at Oppland fylkeskommune ikke går videre med planene om etablering av et treårig tilbud i studiespesialisering med toppidrett (skiskyting, alpint og freeski) på Nord-Gudbrandsdal vgs avd Dombås. 44

45 3. Voksnes rettigheter Videregående opplæring i Oppland som viser innhold og omfang og struktur i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov. Fylkesrådmannen ber om innspill fra høringsinstansene på følgende forslag: Ved ledig kapasitet bør det åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Høringen innenfor opplæring av voksne viser: Høringsinstansene støtter fylkesrådmannens forslag. Karrieresenteret på Hadeland og Kompetanseforum på Hadeland støtter høringsforslaget og foreslår følgende tiltak sett i sammenheng med økonomi og budsjett: Opplæring av voksne som tas inn på ungdomsopplæring i videregående opplæring finansieres innenfor ungdomsopplæringens sine budsjett. Opplæring av ungdom som tas inn i voksenopplæring finansieres innenfor Karriere Oppland sine budsjett. Opplæring av lærlinger som har behov for teoriopplæring finansieres av fagopplæringen sine budsjett og/eller lærebedriften Fylkesrådmannens vurderinger: Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til gratis vidaregåande opplæring fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringa for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte (tid, sted, lengde, progresjon og opplæringa skal bygge på den voksnes realkompetanse). I Karriere Oppland er praksiskandidatordningen hovedmodellen. Dette er ikke en opplæringsordning, men en dokumentasjonsordning ifølge opplæringsloven. Søker må dokumentere allsidig praksis før de kan avlegge fag- eller svenneprøve. Karriere Oppland gir gratis opplæring som forberedelse til teoretisk eksamen i faget. For å oppnå generell studiekompetanse tilbyr Karriere Oppland opplæring i de seks fellesfagene, men for å få slik kompetanse må en ha fylt 23 år og ha minst 5 års samlet erfaring fra arbeid og utdanning. Voksne med minoritetspråklige bakgrunn øker. Vi ser også at flere voksne som oppsøker karrieresentrene har svake basisferdigheter og lite eller ingen praksis fra arbeidslivet. For disse er ikke praksiskandidatordningen et tilstrekkelig tilbud. Vi trenger derfor flere modeller for voksne der det er valgmuligheter ut fra behov og hva som er mulig for den enkelte. 45

46 For at søkere som er eldre enn 24 år skal få konkurrere om inntak i ungdomsopplæringen gjennomføres det i dag kartleggings- og veiledningssamtaler i karrieresentrene. Det skal foreligge en meget god begrunnelse for at voksne gis anledning til å bli tatt inn i heltids ordinær ungdomsopplæring selv ved ledig kapasitet. Fylkesrådmannen mener at voksne med rett til videregående opplæring må gis flere valgmuligheter til å fullføre videregående opplæring. På denne bakgrunn tilrår fylkesrådmannen at en ved ledig kapasitet åpner opp for at flere voksne kan få et heltids opplæringstilbud i videregående skoler. Skolene må få samme elevsats for voksne som for ungdom i heltids opplæring Fylkesrådmannens forslag til vedtak voksnes rettigheter: Ved ledig kapasitet skal det åpnes for at voksne med rett tildeles plass i videregående skoler. 46

47 4. Inkludering, mestring og det brede samfunnsmandat Høringen viser: Arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger har bidratt til å dempe mangelen på arbeidskraft. I årene framover er vi avhengig av å ta i bruk den arbeidskraften og kompetansen denne gruppen representerer. NHO Innlandet anser gruppen av arbeidsinnvandrere og bosatte flyktninger som svært sammensatt, og med svært forskjellige behov og grad av relevant kompetanse for arbeidsmarkedet. Uavhengig av bakgrunn må arbeidstakere imøtekomme markedets behov, kunne godt norsk, både skriftlig og muntlig. NHO Innlandet ser det som viktig at fylkeskommunen utvikler en plan der kompetanseheving av arbeidsinnvandrere og bosatte flykninger blir en del av inkluderingen. Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal ber Oppland fylkeskommune vurdere etablering av en egen innføringsklasse for fremmedspråklige elever som vil ta videregående utdanning. Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal, Karrieresenteret på Hadeland og i Valdres (Kompetanseforum) ber om at innvandrere skal få tilbud om videregående opplæring, også etter 23 år. Sel kommune ber også Oppland fylkeskommune vurdere etablering av en egen introduksjonsklasse for fremmedspråklige elever som vil ta videregående opplæring. Skjåk kommune gir i sin høringsuttalelse ønske om at det må legges mer til rette for fleksible opplæringsløp for voksne med behov for omskolering eller manglende fagutdanning. Dette gjelder både norskfødte, ufaglærte og de som er bosatt i kommunene fra andre kulturer og annen språkbakgrunn. Miljøpartiet De Grønne ber også om at det etableres innføringsklasser i alle regioner. Videre at det avsettes for hver region pedagogisk ressurs til styrking av undervisningen for elever med minoritetspråklige bakgrunn. Fylkesrådmannens vurderinger: Innvandring til Oppland gir befolkningsvekst og er nødvendig for at arbeidsmarkedet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Tilretteleggingen med god språk og fagopplæring må videreføres. På den måten kan det sikres at alle har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Det er svært viktig at opplandssamfunnet framstår som attraktivt for innvandrere med høy kompetanse, slik at lokalt næringsliv kan hevde seg i konkurranse med andre aktører i internasjonale markeder. Oppland fylkeskommune har gjennom Karriere Oppland startet opp et systematisk arbeid for å øke denne gruppens teoretiske og faglige kompetanse. Dette arbeidet skjer (også) i samarbeid med kommunene og i regionrådene. Fylkesrådmannen viser til at fylkeskommunen har som resultatmål at det skal tilrettelegges for at innvandrere skal ha lyst og mulighet til å bo i Oppland, skaffe seg kompetanse, og delta i arbeids-, kultur- og samfunnsliv. Derfor vil arbeidet med å forbedre rutiner og system for oppfølging av minoritetspråklige i Oppland fortsette i Målgruppen er både ungdom som har dokumentasjon på 47

48 fullført grunnskole fra hjemlandet eller som har ankommet landet i siste del av grunnskoleopplæringen, og voksne flyktninger/innvandrere som ønsker å dokumentere og eventuelt supplere tidligere praksis og utdanning slik at de kan oppnå vitnemål/fagbrev. 4.1 Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Karriere Oppland skal ha en helhetlig tilnærming til integreringen av innvandrere. Forbedre rutiner og systemer for oppfølging av minoritetspråklige deltakere/elever som har dokumentasjon på fullført grunnskole fra hjemlandet. Styrking av norskferdigheter for bosatte innvandrere. 48

49 5. Økonomi i forhold til de vedtak som foreslås Det er en vanskelig å stipulere den økonomiske nettoeffekten av de tiltakene som er foreslått. Det må skilles mellom tiltak som i praksis har vært iverksatt over flere år, og som allerede har gitt en innsparing, og foreslåtte tiltak som først får effekt etter et eventuelt vedtak. Vi har f.eks. foreslått nedleggelse av Vg2 overflateteknikk, ved Vinstra vgs, et tilbud som ikke har vært i drift på mange år. Slike tilfeller vil ikke bli regnet med som innsparing. Tiltak som er gjort fra og med skoleåret 14/15 er tatt med. Når det gjelder Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er det i hovedsak hele klasseendringer som er tatt med. Videre er de nye forslagene fra fylkesrådmannen tatt med i beregningen. Det er viktig å gjøre spesielt oppmerksom på at tilbudene BUSK, HASK må ses i sammenheng med reduksjon innen Helse- og oppvekstfag og Vg3 påbygging. Med utgangspunkt i kostnadene per år for hver klasse som blir lagt ned eller opprettet vil man kunne stipulere nettoeffekten av de foreslåtte tiltakene. Her er det tatt utgangspunkt i begrepet rammetime. Under visse forutsetninger kan en stipulere gjennomsnittlig kostnadssats for en undervisningstime. Denne satsen kalles en rammetimekostnad. Ved å bruke kostnaden for en gjennomsnittlig rammetime i Oppland vil man på en relativt grei måte få et bilde av de økonomiske innsparingene som summen av de foreslåtte tiltakene vil gi. Det presiseres at det kun er kostnader knyttet til undervisning som er tatt med ved beregning av en rammetime. Det betyr at administrative kostnader, renhold, vaktmester osv. ikke er medregnet. Sosiale utgifter er imidlertid inkludert. Ut fra disse opplysningene er det beregnet at en rammetime på yrkesfag koster ca. kr 746,-, mens den på studiespesialisering koster ca. kr 1.410,-. Kostnader per år for en klasse på yrkesfag blir dermed: kr ,- (avrundet, ) Kostnader per år for en klasse på studiespesialisering blir: kr ,- (avrundet, ) Tiltak som gir innsparing: Vg3 påbygging der det er tatt ned ca. en klasseressurs. Skoler hvor det er gjort endringer under en klasseressurs er ikke med i oversikten. Vg3: Påbygging, Lillehammer vgs. avd. Mesna kr ,- Vg3:Påbygging, Raufoss vgs kr ,- Vg3:Påbygging, Valdres vgs, kr ,- Vg1: Design og håndverk, Lena-Valle vgs kr ,- Vg2 og Vg3-nivåene: Design og håndverk, Lena-Valle vgs kr ,- Vg2: Frisør (innenfor design og håndverk) Nord-Gudbrandsdal vgs kr ,- Det er foretatt neddimensjonering av Vg1 Elektro pga. arbeidslivets behov ved Vinstra vgs, Lillehammer vgs og Raufoss vgs. Anslagsvis utgjør dette en klasse kr ,- Vg2: Data og elektronikk, Lillehammer vgs kr ,- 49

50 Vg2: Data og elektronikk, Valdres vgs kr ,- Det er foretatt neddimensjonering av Vg1:Helse- og oppvekstfag pga. opprettelsen av BUSK og HASK ved henholdsvis Lillehammer vgs, Gjøvik vgs og Lena-Valle vgs Anslagsvis stipuleres dette til 1 klasse kr Vg1:Naturbruk og Vg2: Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget, Gausdal vgs kr ,- Vg2: Reiseliv, Lillehammer vgs kr ,- Vg2: Reiseliv, Nord-Gudbrandsdal vgs kr ,- Vg1-Vg3:Musikk, dans, drama drama, Hadeland vgs kr ,- Vg1-Vg3:Studiespesialisering med kulturaktivitet, Lillehammer vgs. og Valdres vgs (gjennomsnittlig ca. 40 elever x ) kr ,- Vg1-Vg4:Studiespesialisering med fotball, Raufoss vgs (utløser to klasseressurser: x 2klasseressurser) kr ,- Total innsparing kr ,- Tiltak som gir økning i kostnader Vg1-Vg3: HASK, Lena-Valle vgs kr ,- Vg1-Vg3: HASK, Gjøvik vgs kr ,- Vg1-Vg3: BUSK, Lillehammer vgs kr ,- Vg1-Vg3: REISK, Lillehammer vgs kr ,- Vg1-Vg3: IKTSK, Gjøvik vgs kr ,- Vg3 i skole økning i antall lærlinger kr ,- Total økt kostnad kr ,- Dette vil gi en netto kostnadsinnsparing på kr ,-. Det er viktig å merke seg at denne oversikten gir et grovt bilde av de økonomiske konsekvenser for de nevnte tiltak. Det er også viktig å merke seg at det ikke er bare å kutte tiltak for å få kostnadsreduksjon. Elevene vil som erstatning måtte få et annet opplæringstilbud som også koster penger. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for videregående opplæring for all ungdom som har fullført grunnskolen eller tilvarende opplæring, og som etter søknad har rett til minst tre år videregående opplæring, jf. opplæringsloven 13. Dermed må opplæringstilbud og dimensjonering tilpasses i takt med utviklingen av elevgrunnlaget til enhver tid, samt samfunnets behov for arbeidskraft. Fylkesrådmannen vil påpeke at de kostnadsinnsparinger som er skissert her er marginale i forhold til de økonomiske utfordringer Oppland fylkeskommune står overfor, jf. det som fremkommer under punkt 3.1. Da de økonomiske forutsetningene har endret seg betydelig i høringsperioden, vil fylkesrådmannen be komiteen vurdere om denne saken bør behandles sammen med RHP 2016 i fylkestinget i desember

51 Skoleskyss Når det gjelder skoleskyss, viser Opplandstrafikk til sine tall at kostnaden per år for en gjennomsnittselev i Oppland er kr ,- (jf. tabell, ,-/4855). Det er ikke enkelt å anslå økningen av elever som trenger busstransport til/fra skolen som følge av de foreslåtte tiltakene. Opplandstrafikk estimerer sannsynligheten for en merkbar økning i antall elever som trenger busstransport som relativt liten. Noen vil vurdere leie av hybel i stedet for å pendle, andre vil få den samme reiseavstanden som før, og noen vil få mindre, osv. Derfor utelater fylkesrådmannen dette i kostnadsestimat. 51

52 52