MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF. Bystyret i Ålesund. Styret for Møre og Romsdal 110-sentral KF. Daglig leder Brannsjefen i Ålesund

Transkript

1 MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Innledning Møre og Romsdal 110-sentral KF er ett kommunalt foretak lokalisert i Ålesund. Styret i foretaket er valgt gjennom regionrådene av alle kommunene i fylket. Nordre region (ORKIDE) har en representant i styret, Romsdal (ROR) har en, Nordre Sunnmøre (ÅRU) har en, Søre Sunnmøre (SSR) har en. I tillegg har vertskommunen Ålesund en representant og de ansatte har en. Bystyret i Ålesund er øverste ansvarlige organ. Til sammen er det 17 ansatte i sentralen. 15 av disse går i turnustjeneste i en femdelt turnus, mens avdelingsleder og tekniker har vanlig kontorarbeidstid. Til en hver tid skal det være minimum to erfarne operatører med spesialkompetanse på vakt i sentralen. Organisering av Møre og Romsdal 110-sentral KF Rådmannen i Ålesund Bystyret i Ålesund Styret for Møre og Romsdal 110-sentral KF Daglig leder Brannsjefen i Ålesund Avdelingsleder 110-sentralen Stab ÅBV Tekniker Lag 1 1 operasjonsleder 2 operatører Lag 2 1 operasjonsleder 2 operatører Lag 3 1 operasjonsleder 2 operatører Lag 4 1 operasjonsleder 2 operatører Lag 5 1 operasjonsleder 2 operatører Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 1

2 ÅRET var det åttende driftsåret til Møre og Romsdal 110-sentral KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF dekket i 2011, 83 brannstasjoner, 36 kommuner og ca brann personell og en befolkning på over Vi er samtidig backup for Sogn og Fjordane 110 sentral som til sammenligning har innbyggere, 26 kommuner, 900 brannmannskaper, 76 brannstasjoner og depoter. Ved utfall i Sogn og Fjordane betjener vi 62 kommuner, 160 brannstasjoner og depoter innbyggere og 2000 brannmannskaper. Det tekniske utstyret i sentralen har vært stabilt og det har vært minimalt med driftsproblemer. Vårt digitale kartverk er under kontinuerlig oppdatering. Det nye sentralbordet ble satt i drift høsten Møre og Romsdal 110-sentral KF tilfredsstiller sentrale krav om å føre logg på alle henvendelser, dette gjelder også lydlogg for våre inngående og utgående telelinjer. Arealmessig er lokalene som 110-sentralen leier med Ålesund Brannvesen for små. Det er tidligere gjort endringer som bedrer det fysiske arbeidsmiljøet. I 2011 ble lysarmaturer skiftet til LED teknologi og inneklimaet ble dermed ytterligere forbedret. Også i 2011 har det vært drift ved to av de tidligere alarmsentralene i fylket. Dette skaper fortsatt en del operative utfordringer med hensyn til nødmeldetjenesten. Dette er uheldige utfordringer som må håndteres i den framtidige Nødnett organiseringen. Administrasjonen har videreført avtalene med Sivilforsvaret og industrivern ved private bedrifter. Alle våre operatører tilfredsstiller DSB sine krav om kompetanse som alarmoperatør. 110-sentralen har også i 2011 deltatt på fagkonferanser og seminarer. Arbeidet med å forberede organisasjonen på fremtidig kommunikasjonsteknologi er videreført. Bjørn Bakkhaug, tidligere Brannsjef i Nedre Romerike Brannvesen, er engasjert som konsulent med hovedoppgave å forberede og informere kommunene om nødnett. Det er laget sambandsreglement for alle kommunene i fylket. Dato for idriftsettelse av sambandsreglementet er ikke satt. Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 2

3 Møre og Romsdal 110-sentral KF har i 2011 vært involvert i 2 spesielle hendelser som krevde mye ressurser av foretaket. Brann i Hurtigruten Nordlys og ekstremværet «Dagmar» 1 juledag. Under ekstremværet «Dagmar» viste den tekniske utrustingen ved sentralen seg stabil. Det er utarbeidet en rapport etter ekstremværet som er oversendt til DSB og DNK. Alle våre systemer synes å fungere tilfredsstillende, dog med enkelte driftsbrudd. I tillegg til det ordinære brukermøtet for kommunale brannvesen, ble det i også 2011 avholdt brukermøte for kommuner som kjøper alarmtjenester i forbindelse med trygghetsalarmer. Dette møtet ble avholdt på høsten med representanter fra alle brukerkommunene. 110-sentralen er representert i det tverrfaglige øvingsutvalget til Brann, Politi og Helse på Sunnmøre. Dette har vist seg å være meget gunstig da vi allerede i planleggingsfasen får anledning til å utarbeide øvingsmål for nødmeldetjenesten, Større øvelser der 110-sentralen har hatt en viktig rolle i både planlegging og deltagelse er : Tide sjø, Havari av hurtigbåt 36 pax, IUA Popcorn, ISPS Havnetrussel/terror/ammoniakutslipp, SPS øvelse AVINOR Det er beklagelig at 110-sentralen ikke får delta på det tverrfaglige øvingsutvalg i Nordmøre og Romsdal. Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 3

4 Eksterne øvelser. En av våre operatører har hatt ansvar for koordinering av eksterne øvelser der 110-sentralen har deltatt i større eller mindre grad. Disse øvelsene bidrar til å styrke våre operatørers ferdigheter i svært forskjellige situasjoner. Vi har deltatt ved 60 øvelser, (hvor det er generert egen øvelse rapport i vårt ADB/FAS system). Varigheten på disse øvelsene har variert fra 0,5t til 72 timer varighet, og en har fått øve på et stort spekter av ulykker og hendelser. Vi prøver så langt det er råd å fordele øvelsene på personellet slik at kompetansen dette gir blir fordelt best mulig. En forutsetning for at alle våre operatører kan tilegne seg denne kompetanse er at kommunene i god tid varsler oss om eventuelle øvelser. På den måten kan vi komme med innspill til øvelsesmomment som er viktige for samhandlingen mellom sentral og innsatspersonell Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 4

5 STYRET 2011 Styret for 110-sentralen i 2011 har bestått av følgende: Fast medlem Vara medlem Leder: Bjørn Tømmerdal, Ålesund Asgeir Berg, Ålesund Nest leder: Jan Ove Tryggestad, ÅRU Oddbjørn Øien, ÅRU Medlemmer: Jan Helgøy, SSR Gudny Fagerhol, SSR Jan Petter Hammerø, ROR Kjell Lode, ROR Odd Arne Hansen, ORKIDE Eilif M. Leirvik, ORKIDE Frank Austdal, Ansatte Thor Hansen, Ansatte Styresaker 2011 Styret har i 2011 avholdt 5 styremøter: Møte nr. 1 Color Line Stadion Møte nr. 2 Angvika Møte nr. 3 Ålesund brannstasjon Telefonmøte Møte nr. 4 Ålesund Brannstasjon Det har vært behandlet 17 saker i løpet av året og styret har hatt spesiell fokus på følgende saker: 1. Økonomi - rapport og budsjettarbeid. 2. Strategiarbeid 3. Utvikling av tjenester. Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 5

6 ØKONOMI Driftsregnskap 2011 BUDSJETT 2011 REGNSKAP 2011 Brutto utgift Inntekt Netto utgift Brutto utgift Inntekt Resultat MERKNADER TIL REGNSKAPET. Foretaket har ett regnskapsmessig overskudd på kr Overskuddet er resultat av mindreforbruk på lønnspostene og en bevist og streng kontroll på øvrige driftsutgifter. Dette vises spesielt postene «tilleggs lønn fast ansatt», «redusert pensjonsinnskudd». Det er også en markant økning i alarminntekter i postene Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 6

7 ANSATTE ADMINISTRASJON Daglig leder Geir Thorsen Avd. leder Arne S. Hansen Tekniker Malvin Blindheim OPERASJONSSENTRAL Teamleder Nils Inge Bjerknes Teamleder Frank Austdal Teamleder Lars J. Bjerknes Teamleder Sindre Furnes Teamleder Thor Hansen Stian Jørgensen Tor I. Sjåstad Kjetil Vikås Aage Henriksen Kjetil Iversen Lars M. Andreassen Steinar Sandvik Kjartan Molvær Rian Morrison John Rune R. Lillebø Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 7

8 HELSE MILJØ OG SIKKERHET HMS-arbeidet er et lederansvar. HMS-arbeidet er integrert i et felles HMS-system for både Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund brannvesen KF. Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund brannvesen KF har også felles AMU-utvalg. Det har pågått ett arbeid med å gjøre HMS-systemet mer tilgjengelig. Dette har også medført en omlegging av HMS-systemets struktur. HMS-systemet er nå i hovedsak tilgjengelig på nett. Innholdet må videreutvikles. Hovedutfordringen fremover vil være å ta systemet mer aktivt i bruk, både som styringssystem og som oppslagsverk for ansatte i det daglige. Møre og Romsdal 110-sentral KF er definert som eget verneområde med eget verneombud. Verneombudet og ledelsen har gjennomført vernerunde i Det er i 2011 gjennomført månedlige teamledermøter samt personalmøter. I 2011 er bedriftshelsetjenesten gjennomført som planlagt. Pr. i dag har det ikke kommet negative tilbakemeldinger etter denne aktiviteten. Det er i 2011 ikke registrert avviksmeldinger som beskriver ulykker eller nestenulykker som kunne resultert i skader på ansatte eller omgivelser/miljø. Registrering av sykefraværet for 2011 viser følgende: Totalt sykefravær er lik 2,6% dager Egenmelding 0,8 % 0,6 % 0 10 dager Sykemelding 0,6 % 0,4 % dager Sykemelding 1,4 % 0,9 % Over 40 dager Sykemelding 0,5 % 0,7 % Det er ingen signaler som tyder på at sykefraværet skyldes fysiske forhold på arbeidsplassen. Sammenlignet med 2010 tallene ser vi en endring i sykefraværet fra 3,3 % til 2,6 %. Denne reduksjonen skyldes i all hovedsak to langtidssykemeldte som er tilbake i jobb Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 8

9 KOMPETANSE -REPRESENTASJON Det har vært gjennomført følgende kurs og fagseminar i 2011 Alarmoperatør kurs ved Norges Brannskole Steinar Sandvik Forkurs Kjemikalievern for operatører Frank Austdal Lars Marius Andreassen Nils Inge Bjerknes Sindre Furnes Stian Jørgensen Tor Ivar Sjåstad Kjartan Molvær Lars J. Bjerknes Rian Morrison Steinar Sandvik Thor Hansen Aage Henriksen TASS 3 kurs på Stranda Aage Henriksen Kjartan Molvær Rian Morrison Internt LOCUS kurs Frank Austdal Kjetil Iversen Lars J. Bjerknes Nils Inge Bjerknes Steinar Sandvik Thor Hansen Aage Henriksen Kjartan Molvær Lars Marius Andreassen Malvin Blindheim Rian Morrison Stian Jørgensen Tor Ivar Sjåstad Fagseminar BRANN 2010 på Gardermoen. Arne Sigurd Hansen Kjartan Molvær Kjetil Vikås IUA seminar Kiel Stian Jørgensen Brukermøte LOCUS - SANDEFJORD Malvin Blindheim Sindre Furnes Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 9

10 110 Forum - Tromsø Arne Sigurd Hansen Malvin Blindheim Else Bruland Regional 110 Samling - Trondheim Geir Thorsen Arne Sigurd Hansen Malvin Blindheim Tverrfaglig øvingsutvalg BRANN - POLITI - HELSE Aage Henriksen Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 10

11 KOMPETANSEOVERSIKT PR Navn Arne Sigurd Hansen Malvin Blindheim Frank Austdal Lars J. Bjerknes Nils Inge Bjerknes Sindre Furnes Thor Hansen John-Rune Lillebø Kjartan Molvær Kjetil Iversen Kjetil Vikås Lars Marius Andreassen Rian Morrison Steinar Sandvik Stian Jørgensen Tor Ivar Sjåstad Åge Henriksen Tittel Grunnkurs Bef.1 Andre kurs MRK: Avd. leder X X Bef. 2 Tekniker X X (x) Teamleder X X X Teamleder X X X Teamleder X X X Teamleder X X X Teamleder X X X Bef. 2 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X (x) = tildeles kurs i 2012 Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 11

12 ARBEIDSOPPGAVER Alarmsentralen tilfredsstiller alle krav det offentlige stiller til en nødmeldings sentral. Den dekker hele 36 kommuner og 83 brannstasjoner rundt om i fylket, og ca innbyggere. Sentralen ble opprinnelig opprettet som enmannsbetjent i 1978 og har lang erfaring i overvåking og formidling av ulike alarmtjenester fra offentlige og private bygg og institusjoner. Følgende arbeidsoppgaver er viktige: Nødmelding 110 Brann, Ulykke og akutt forurensing. Alarmering av kommunale brannvesen. Utkalling av sivilforsvarets mannskaper. Varsling av bedriftsbrannvesen. Automatisk brannovervåking. Institusjoner, hoteller mv. ( 13 bygg) Nærings- og forretningsbygg. Eneboliger og bygårder. Overvåking av tekniske alarmer. Vannrenseanlegg, heis mv. Overvåking av person alarmer Trygghetsalarmer. Sikringsradioer Overvåking av innbrudds alarmer. Private boliger, kommunale bygg, forretningsbygg. Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 12

13 UTVIKLINGSTREKK Ny teknologi: Nytt nødnett er besluttet innført. Det nye digitale radionettet vil gi nød- og beredskapsetater et godt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker. Nytt landsdekkende nødnett skal være ferdig utbygget i løpet av Møre og Romsdal ligger i den siste regionen som får nytt nødnett. Etableringen av nytt nødnett gir mange utfordringer. Behovet for en god koordinering og logistikk er påkrevd. Videre stiller ny teknologi krav til kompetanse, både operativ og administrativt. M&R 110-sentral planlegger med sikte om å ivareta nye behov som nytt nødnett gir oss i løpet av kort tid. Ny kompetanse og rekruttering: Pr i dag er de formelle kompetansekravene sammenfallende med den etablerte brannmanns-utdanningen. Både brann- og nødmeldingstjenesten er imidlertid i endring, og dette vil mest sannsynlig medføre et utvidet kompetansebehov i fremtiden. Som følge av nevnte endringer så er det etablert et samarbeid med Politihøgskolen om et eget opplæringssenter ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. Samhandling mellom etatene var et viktig argument da DSB og Politihøgskolen valgte å samarbeide om dette opplæringssenteret. Helse- og sosialdirektoratet var også invitert til å delta, men har foreløpig ikke avgjort hvor og hvordan opplæringen av deres personell skal skje. Videre arbeides det også med å reformere brannmannsutdanningen. En sannsynlig løsning er å legge denne utdanningen inn under det offentlige utdanningssystemet (fagskole- og høgskolenivå). Nevnte reformer vil kunne gi M&R 110-sentral andre rammer i en fremtidig rekruttering. Ny organisering av nødmeldetjenesten: Regjeringen tar sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Nødmeldetjenesten er en del av den offentlige operative beredskapen som skal komme nødstilte til unnsetning. Tjenestens oppgaver er å motta nødanrop, vurdere situasjonen, gi profesjonell veiledning til innringeren og iverksette nødvendige tiltak, for eksempel utrykning. Nødmeldetjenesten er i dag tredelt, med egne nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Regjeringen ser det som svært viktig at en ny organisering av nødmeldetjenesten ivaretar den faglige kompetansen og de øvrige kvalitetene som ligger i dagens ordning. Samtidig må det tilrettelegges for bedret samordning av de tre etatenes ressurser. Regjeringen mener at nødanrop bør gå direkte til en nødmeldesentral som har til oppgave å iverksette nødvendige tiltak, uten mellomledd som øker responstiden. Dette vil kreve etablering av felles nødmeldesentraler for de tre etatene. Det antas at fellessentraler vil kunne åpne for muligheter til å styrke og effektivisere samarbeidet mellom nødetatene, få en mer enhetlig tjeneste i hele landet, øke kvaliteten i tjenesten, og dermed forbedre støtten til befolkningen. Sentraler som dekker et større befolkningsgrunnlag vil kunne gi bedre bistand til publikum fordi sentralene får flere henvendelser, løser flere oppdrag, og får dermed mer reell trening. Lokalisering av fremtidige nødmeldesentraler: Det er fra sentralt hold tatt til orde for å redusere antall nødmeldesentraler, for midt Norge sin del er tanken at det kun skal være en sentral. Det er mye politikk som utøves, og det er dragkamp mellom regioner og landsdeler. Dersom den fremtidige nødmeldetjenesten blir lagt ut av distriktet, vil det være uheldig for vår region som har en krevende både kyst og vegstrekninger med store transporter både til havs og på veg vil være av stor betydning for. Det er derfor viktig at både foretaket og dets styre har stor fokus på å beholde nødmeldesentralen i kommunen. Bruk av digitale kartsystemer og gode databaseverktøy gir mer effektiv identifisering av åstedet for den aktuelle nødsituasjonen selv om operatøren ikke har konkret lokalkunnskap. Større sentraler vil også lettere kunne tilrettelegge for mottak av nødanrop på flere språk. Fellessentraler kan også videreføre mottak av meldinger om akutt forurensning og varsle Kystverket, slik 110-sentralene gjør i dag. Møre og Romsdal 110-sentral KF Side 13