MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/15 15/3 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 5/15 11/2679 Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral 6/15 15/320 Sletten barnehage - Ekstern vurdering 7/15 14/88 Tilstandsrapport skole 2014/15 8/15 15/57 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl I starten av møtet vil det bli orientering om: - Flyktningarbeidet i kommunen. - Avvik i kommunens internkontroll Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 4/15 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 11

3 Sak 5/15 Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - SAKSUTREDNING Vedlegg: Oversikt over viktige dokumenter i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger I møte i Klæbu kommunestyre ble det fattet følgende vedtak under overskriften Folkehelseplan og arbeidet videre med folkehelsekoordinator og frisklivssentral : Klæbu kommunestyre vedtar at 2015 skal brukes for å planlegge oppstart, innhold og stillingsinstruks samt forventninger til folkehelsekoordinator og frisklivsssentral. En delt stilling mellom folkehelsekoordinator og daglig leder frisklivssentral opprettes fra Legges inn under rådmannens stab. Rådmannen finner inndekning i eksisterende ramme for rådmann og fellesutgifter f.o.m Rådmannen etablerer en folkehelsegruppe som fortsetter jobbingen og planleggingen av folkehelsekoordinator og frisklivsssentral første kvartal Folkehelsegruppa orienterer og tar i mot innspill fra utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 2. kvartal og 3. kvartal Samme orientering og innspillsrunde skal gjennomføres under formannskapets strategi- og budsjettkonferanse i juni Klæbu kommunestyre vedtar at Klæbu idrettsråd inkluderes med et medlem i folkehelsegruppa. I møte opprettet rådmannen følgende folkehelsegruppe: Harald Torske kommuneoverlege leder Tove Kummeneje seniorrådgiver plan og miljø Anita Hovde Nilsen rådgiver kultur og oppvekst Siri Skaanes Ekle enhetsleder helse- og familietjenesten En representant oppnevnt av Klæbu Idrettsråd Side 3 av 11

4 Sak 5/15 En representant oppnevnt av frivilligrådet. Som representant for Klæbu idrettsråd er oppnevnt Randi Kristin Svarva Som representant for frivilligrådet er oppnevnt Lillian Waaden Vurdering Folkehelsegruppa har enda ikke hatt sitt første møte. Det er planlagt til uke 17. Det er allerede sendt ut en del dokumentasjon til gruppas medlemmer. Av nye dokumenter kan spesielt nevnes Folkehelseprofil for Klæbu 2015 og den nye folkehelsemeldingen. I vedtatt folkehelseplan er det bl.a. foreslått en revidering av planen i løpet av I kommunestyrets vedtak i møte forstår en det slik at folkehelsegruppa i hovesak skal arbeide med planlegging av stilling som folkehelsekoordinator og etablering av frisklivsssentral. Rådmannen har bestemt at endelig forslag om stilling som folkehelsekoordinator og leder av frisklivssentral samt etablering av frisklivsssentral skal være klar til behandling i formannskapet i møte Etter at folkehelsegruppa er ferdig med dette arbeidet, vil de kunne fortsette med revidering av folkehelseplan og sannsynligvis også planen for frisklivsssentral. Ved tilsetting av folkehelsekoordinator fra 2016 må det skje en nyetablering av gruppa med koordinatoren som leder. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader mm er omtalt både i planen for frisklivssentral og folkehelseplanen. Gruppa vil siden komme med oppdaterte økonomiske og administrative konsekvenser. Side 4 av 11

5 Sak 6/15 Sletten barnehage - Ekstern vurdering Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar vurderingsrapporten om Sentrum barnehage til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vurderingsrapport Sletten barnehage: Hvordan legger vi til rette for et godt språkmiljø i de tilrettelagte situasjonene? Saksopplysninger Ekstern vurdering er et prosessverktøy som skal danne grunnlag for kvalitetsutvikling og læring i barnehagen. Metoden ble utviklet av et samarbeidsnettverk mellom Voss og Hardanger i Det er en modell som først ble brukt for skolebasert vurdering, den ble tilpasset for bruk i barnehage høsten Vår region startet opp våren 2009, de første vurderingene ble gjort høst Dette er et samarbeid i NEA regionen (Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu) og Midtre Gauldal. Vurderinga gjennomføres etter likemannsprinsippet, de som er vurderere har lang erfaring fra barnehage. Men de har ikke relasjon til den aktuelle barnehagen som vurderes. Vurderingsprosessen består av fem trinn. 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Barnehagen velger selv det området de vil bli vurdert på. Dette kan skje på bakgrunn av utført ståstedsanalyse eller et annet område. På bakgrunn av dette utarbeides det et «glansbilde» nå Stafettveksling Side 5 av 11

6 Sak 6/15 omdøpt til fremtidsbilde i samarbeid med vurderne og personalet i barnehagen. Det lages 4 overordnede kvalitetsmål for organisasjonen, barna, personalet og foresatte. Ut fra disse lages det «tegn på god praksis». Vurdererne er i barnehagen 2 4 dager hvor de observerer, leser planer og andre dokumenter, samtaler med barn, personale og foresatte. Personalet, ledelsen, foresatte og barne blir stilt spørsmål om hvordan de oppfatter at barnehagen gjør i forhold til tegnene på god praksis. All informasjon sammenholdes med tegnene til god praksis. Dette sammenstilles i en rapport hvor det pekes på barnehagen sine sterke sider og praksis som kan bli bedre. Rapporten legges fram på slutten av vurderinga den presenteres muntlig hvor det pekes på de viktigste funnene. Den skriftlige rapporten er offentlig. Hovedintensjonen med denne vurderingsmodellen er å bidra til skole og eller barnehageutvikling. Valg av vurderingsområde for Sletten barnehage: «Kompetanse for framtidens barnehage» gir føringer for satsningsområder for barnehagene. NEA regionen har med utgangspunkt i dette utarbeidet en kompetanseutviklingsplan for barnehagene i regionen. Her er satsingsområdet et godt språkmiljø for alle barn. For Sletten barnehage falt det derfor naturlig å velge dette som vurderingsområde. I tillegg viste svarene på ståstedsanalysen (utarbeidet av utdanningsdirektoratet) at barnehagen har et utviklingspotensiale innenfor dette området. Barnehagen valgte å spisse vurderingsområdet inn mot tilrettelagte situasjoner da de anså dette for enklere å vurdere. Barnehagens to hus er noe ulikt organisert. Å fordype seg i to aktiviteter; samlingsstund og måltid, ble sett på som fornuftig og overkommelig for observasjon i tre dager. Barnehagen er i begynnelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling i forhold til satsingsområdet et bedre språkmiljø med veiledning fra DMMH. I den forbindelse kartlegges nå ståstedet til barnehagen for å finne problemstilling til utviklingsarbeidet/prosjektet. Rapporten fra ekstern vurdering vil være et stort bidrag i dette arbeidet. Barnehagen har ikke tidligere jobbet spesifikt med «et godt språkmiljø» og de tilrettelagte situasjonene (hentet fra Vurderingsrapporten) Vurdering: Vurdererne sier i oppsummeringen at de har vært i en åpen og inkluderende barnehage. De opplever at barnehagen framstår som en enhet, på tross av beliggenhet i to hus. De påpeker at personalet viser stor omsorg for alle barn, de er tilgjengelige og engasjerte i det som skjer. I rapporten skriver de også at barnehagen har et godt grunnlag for å videreutvikle språkarbeidet i barnehagen. De stiller allikevel noen spørsmål til ettertanke og gir innspill på praksis som kan bli bedre: Barnehagen som lærende organisasjon - her stiller de spørsmål ved barnehagen sin praksis i forhold til omsorg og språkutvikling. Pedagogisk dokumentasjon de påpeker at de har sett lite dokumentasjon om arbeidet med språk og foreslår at barnehagen gjennomgår hva, hvordan og for hvem de skal dokumentere Side 6 av 11

7 Sak 6/15 Planer og organisering de påpeker at barnehagen har mange metoder for arbeid med språkstimulering i de tilrettelagte situasjonene, men de finnes ikke nedskrevet i barnehagens planer. Det anbefales en skriftliggjøring av dette arbeidet Fysisk miljø i rapporten skrives det at det fysiske miljøet kunne oppleves som noe utydelig og de anbefaler at dette drøftes i personalgruppa. Språkutviklende samtaler barnehagen gjør mye godt språkarbeid, men kan bli enda bedre. I dette arbeidet påpeker vurdererne at personalet bør bli bedre til å undre seg sammen med barna. Side 7 av 11

8 Sak 7/15 Tilstandsrapport skole 2014/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 7/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene til lokale mål i rapporten. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for neste skoleårs rapport. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2014/2015 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I Klæbu legges den årlige rapporten fram til politisk behandling i april. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten behandles. Arbeidet med å jobbe med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til administrativ og politisk Side 8 av 11

9 Sak 7/15 skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2013/2014 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra 2013.Det er også viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø, har endret tidspunkt for gjennomføring. Resultatene fra denne undersøkelsen var ikke klare før ved utgangen av januar. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har lav lærertetthet. Dette påvirker mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Tallene som er lagt fram for dette, inkluderer timer til spesialundervisning og andre individuelle tiltak. Dette betyr at med forholdsvis høye tall for spesialundervisning, kommer vi enda dårligere ut med hensyn til det totale timetallet for ordinær undervisning. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu er blant de kommunene i landet som bruker færrest kroner per elev. Endrede prioriteringer i forhold til dette, kan få økonomiske konsekvenser. Side 9 av 11

10 Sak 7/15 Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 10 av 11

11 Sak 8/15 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering om flyktningearbeidet i kommunen (i starten av møtet) 2. Rapportering (avvik i starten av møtet) Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/3-1 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Utvalg: OP Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP//ANI A /14 Kunnskapsdepartementet Høring - Forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) 14/ KUL/OPP//ANI X64 & /14 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Høring - forslag om å innføre krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk st atsborgerskap

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: OP Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP//ANI B /15 Kunnskapsdepartementet Høring - Djupedal-Utvalget NOU

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Folkehelsegruppe - Folkehelsekoordinator og Frisklivssentral Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid har følgende innspill til folkehelsegruppas videre arbeid: - - SAKSUTREDNING Vedlegg: Oversikt over viktige dokumenter i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger I møte i Klæbu kommunestyre ble det fattet følgende vedtak under overskriften Folkehelseplan og arbeidet videre med folkehelsekoordinator og frisklivssentral : Klæbu kommunestyre vedtar at 2015 skal brukes for å planlegge oppstart, innhold og stillingsinstruks samt forventninger til folkehelsekoordinator og frisklivsssentral. En delt stilling mellom folkehelsekoordinator og daglig leder frisklivssentral opprettes fra Legges inn under rådmannens stab. Rådmannen finner inndekning i eksisterende ramme for rådmann og fellesutgifter f.o.m Rådmannen etablerer en folkehelsegruppe som fortsetter jobbingen og planleggingen av folkehelsekoordinator og frisklivsssentral første kvartal Folkehelsegruppa orienterer og tar i mot innspill fra utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 2. kvartal og 3. kvartal Samme orientering og innspillsrunde skal gjennomføres under formannskapets strategi- og budsjettkonferanse i juni Klæbu kommunestyre vedtar at Klæbu idrettsråd inkluderes med et medlem i folkehelsegruppa. I møte opprettet rådmannen følgende folkehelsegruppe: Harald Torske kommuneoverlege leder Tove Kummeneje seniorrådgiver plan og miljø Anita Hovde Nilsen rådgiver kultur og oppvekst Siri Skaanes Ekle enhetsleder helse- og familietjenesten En representant oppnevnt av Klæbu Idrettsråd En representant oppnevnt av frivilligrådet. Som representant for Klæbu idrettsråd er oppnevnt Randi Kristin Svarva Som representant for frivilligrådet er oppnevnt Lillian Waaden

16 Vurdering Folkehelsegruppa har enda ikke hatt sitt første møte. Det er planlagt til uke 17. Det er allerede sendt ut en del dokumentasjon til gruppas medlemmer. Av nye dokumenter kan spesielt nevnes Folkehelseprofil for Klæbu 2015 og den nye folkehelsemeldingen. I vedtatt folkehelseplan er det bl.a. foreslått en revidering av planen i løpet av I kommunestyrets vedtak i møte forstår en det slik at folkehelsegruppa i hovesak skal arbeide med planlegging av stilling som folkehelsekoordinator og etablering av frisklivsssentral. Rådmannen har bestemt at endelig forslag om stilling som folkehelsekoordinator og leder av frisklivssentral samt etablering av frisklivsssentral skal være klar til behandling i formannskapet i møte Etter at folkehelsegruppa er ferdig med dette arbeidet, vil de kunne fortsette med revidering av folkehelseplan og sannsynligvis også planen for frisklivsssentral. Ved tilsetting av folkehelsekoordinator fra 2016 må det skje en nyetablering av gruppa med koordinatoren som leder. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader mm er omtalt både i planen for frisklivssentral og folkehelseplanen. Gruppa vil siden komme med oppdaterte økonomiske og administrative konsekvenser.

17 Folkehelsedokumenter Folkehelseplan Klæbu: Frisklivssentral i Klæbu plan: Planen finnes som vedlegg til sak 16/13 i Utvalg for helse og omsorg Folkehelseprofil 2015 Klæbu: Den nye folkehelsemeldingen Meld. St. 19 ( ): dddpdfs.pdf Folkehelserapporten 2014 Helsetilstanden i Norge: Lov om folkehelsearbeid:

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 15/320-1 Sletten barnehage - Ekstern vurdering Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar vurderingsrapporten om Sentrum barnehage til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Vurderingsrapport Sletten barnehage: Hvordan legger vi til rette for et godt språkmiljø i de tilrettelagte situasjonene? Saksopplysninger Ekstern vurdering er et prosessverktøy som skal danne grunnlag for kvalitetsutvikling og læring i barnehagen. Metoden ble utviklet av et samarbeidsnettverk mellom Voss og Hardanger i Det er en modell som først ble brukt for skolebasert vurdering, den ble tilpasset for bruk i barnehage høsten Vår region startet opp våren 2009, de første vurderingene ble gjort høst Dette er et samarbeid i NEA regionen (Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu) og Midtre Gauldal. Vurderinga gjennomføres etter likemannsprinsippet, de som er vurderere har lang erfaring fra barnehage. Men de har ikke relasjon til den aktuelle barnehagen som vurderes. Vurderingsprosessen består av fem trinn. 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Barnehagen velger selv det området de vil bli vurdert på. Dette kan skje på bakgrunn av utført ståstedsanalyse eller et annet område. På bakgrunn av dette utarbeides det et «glansbilde» nå omdøpt til fremtidsbilde i samarbeid med vurderne og personalet i barnehagen. Det lages 4 overordnede kvalitetsmål for organisasjonen, barna, personalet og foresatte. Ut fra disse lages det «tegn på god praksis». Vurdererne er i barnehagen 2 4 dager hvor de observerer, leser planer og andre dokumenter, samtaler med barn, personale og foresatte. Personalet, ledelsen, foresatte og barne blir stilt spørsmål om hvordan de oppfatter at barnehagen gjør i forhold til tegnene på Stafettveksling

19 god praksis. All informasjon sammenholdes med tegnene til god praksis. Dette sammenstilles i en rapport hvor det pekes på barnehagen sine sterke sider og praksis som kan bli bedre. Rapporten legges fram på slutten av vurderinga den presenteres muntlig hvor det pekes på de viktigste funnene. Den skriftlige rapporten er offentlig. Hovedintensjonen med denne vurderingsmodellen er å bidra til skole og eller barnehageutvikling. Valg av vurderingsområde for Sletten barnehage: «Kompetanse for framtidens barnehage» gir føringer for satsningsområder for barnehagene. NEA regionen har med utgangspunkt i dette utarbeidet en kompetanseutviklingsplan for barnehagene i regionen. Her er satsingsområdet et godt språkmiljø for alle barn. For Sletten barnehage falt det derfor naturlig å velge dette som vurderingsområde. I tillegg viste svarene på ståstedsanalysen (utarbeidet av utdanningsdirektoratet) at barnehagen har et utviklingspotensiale innenfor dette området. Barnehagen valgte å spisse vurderingsområdet inn mot tilrettelagte situasjoner da de anså dette for enklere å vurdere. Barnehagens to hus er noe ulikt organisert. Å fordype seg i to aktiviteter; samlingsstund og måltid, ble sett på som fornuftig og overkommelig for observasjon i tre dager. Barnehagen er i begynnelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling i forhold til satsingsområdet et bedre språkmiljø med veiledning fra DMMH. I den forbindelse kartlegges nå ståstedet til barnehagen for å finne problemstilling til utviklingsarbeidet/prosjektet. Rapporten fra ekstern vurdering vil være et stort bidrag i dette arbeidet. Barnehagen har ikke tidligere jobbet spesifikt med «et godt språkmiljø» og de tilrettelagte situasjonene (hentet fra Vurderingsrapporten) Vurdering: Vurdererne sier i oppsummeringen at de har vært i en åpen og inkluderende barnehage. De opplever at barnehagen framstår som en enhet, på tross av beliggenhet i to hus. De påpeker at personalet viser stor omsorg for alle barn, de er tilgjengelige og engasjerte i det som skjer. I rapporten skriver de også at barnehagen har et godt grunnlag for å videreutvikle språkarbeidet i barnehagen. De stiller allikevel noen spørsmål til ettertanke og gir innspill på praksis som kan bli bedre: Barnehagen som lærende organisasjon - her stiller de spørsmål ved barnehagen sin praksis i forhold til omsorg og språkutvikling. Pedagogisk dokumentasjon de påpeker at de har sett lite dokumentasjon om arbeidet med språk og foreslår at barnehagen gjennomgår hva, hvordan og for hvem de skal dokumentere Planer og organisering de påpeker at barnehagen har mange metoder for arbeid med språkstimulering i de tilrettelagte situasjonene, men de finnes ikke nedskrevet i barnehagens planer. Det anbefales en skriftliggjøring av dette arbeidet Fysisk miljø i rapporten skrives det at det fysiske miljøet kunne oppleves som noe utydelig og de anbefaler at dette drøftes i personalgruppa. Språkutviklende samtaler barnehagen gjør mye godt språkarbeid, men kan bli enda bedre. I dette arbeidet påpeker vurdererne at personalet bør bli bedre til å undre seg sammen med barna.

20

21 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sletten barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Hvordan legger vi til rette for godt språkmiljø i de tilrettelagte situasjonene? Vurderere: Beathe Skogmo og Elin Fosli Stjern Dato: Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, 2015

22 Innhold INNHOLD INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE KVALITETSMÅL FOR FREMTIDSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE OPPSUMMERING: SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE: VEDLEGG A DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET VEDLEGG B TIDSBRUK VEDLEGG C METODER VEDLEGG D SAMTALEGUIDER Samtaleguide for personalet Samtaleguide barn Foreldremøte Observasjonsguide Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

23 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

24 Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kvalitetsmål, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot kvalitetsmålene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

25 2 Om barnehagen Sletten barnehage er en kommunal barnehage og består av to hus med felles enhetsleder. Sletten holder hus i Hallsetvegen 8. Bygget ligger i ytterkanten av dyrkamark og nært opp til skogen. Sletten er delt i to baser; Rødbasen for de over 3 år og Blåbasen for de under 3 år. Barna er i perioder av dagen delt i aldersdelte grupper. Sletten barnehage, Rydland har tilhold i Rydlandsvegen 6 like ved rådhuset og i et boligfelt. Har ei stor naturtomt til uteleikeplass. Rydland er også delt i to; Solstua for de under 3 år og Skogstua for de over 3 år. 3 Vurderingsområde Bakgrunn/ prosessen for valg av område/ hvem har valgt området «Kompetanse for framtidens barnehage» gir føringer for satsningsområder for barnehagene. NEA regionen har med utgangspunkt i dette utarbeidet en kompetanseutviklingsplan for barnehagene i regionen. Her er satsingsområdet et godt språkmiljø for alle barn. For barnehagen falt det derfor naturlig å velge dette som vurderingsområde. Barnehagen valgte å spisse vurderingsområdet inn mot tilrettelagte situasjoner da de anså dette for enklere å vurdere. Barnehagens to hus er noe ulikt organisert. Å fordype seg i to aktiviteter; samlingsstund og måltid, ble sett på som fornuftig og overkommelig for observasjon i tre dager. Barnehagen er i begynnelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling med veiledning fra DMMH. I den forbindelse kartlegges nå ståstedet for å finne problemstilling til utviklingsarbeidet/prosjektet. Rapporten fra ekstern vurdering vil være et stort bidrag i dette arbeidet. Barnehagen har ikke tidligere jobbet spesifikt med «et godt språkmiljø» og de tilrettelagte situasjonene. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

26 4 Kvalitetsmål for fremtidsbilde Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et fremtidsbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kvalitetsmålet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kvalitetsmålene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

27 Kvalitetsmål Fremtidsbilde: «Hvordan legger vi til rette for godt språkmiljø i de tilrettelagte situasjonene?» Tegn på god praksis 1.Barnehagen er en lærende organisasjon. «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold» Rammeplan a) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. b) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til utvikling av planer og hverdagsrutiner. c) Barnehagen har felles forståelse for hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna. d) Barnehagen har et system som kartlegger og observerer barnas språkutvikling. 2.«At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket» Rammeplan a) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. b) Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to-eller flerspråklig bakgrunn. c) Det fysiske miljøet er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. d) Personalet er språklige forbilder. e) Personalet har organisert de tilrettelagte aktivitetene slik at de fremmer barns språklige kompetanse. f) Personalet lytter til og tolker barnas kroppsspråk. 3.«Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen» Rammeplan 4.«Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt» a) Barn med sein språkutvikling får tidlig og god hjelp. b) Barn blir oppmuntret og utfordret til å være språklig aktive ut fra sine forutsetninger. c) Barna blir sett, hørt og innspill blir tatt på alvor. a) Språk er tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. b) Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte. c) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. Rammeplan Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

28 5 Tegn på god praksis Kvalitetsmål 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold» Tegn a: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Personalet sier at de jobber med progresjonsplanen i årsplan, snakkepakken, benevning, lese- og lekegrupper. Det å skrive om språk i barnehagens tilbakeblikk, gjør at årsplanen trekkes fram, og personalet blir mer bevisst på samsvar mellom planer og praksis. Vi har observert at hele barnehagen jobber med det som står i årsplanen om språk, spesielt snakkepakken i samlingsstunder, gjentagelser og benevning i tilrettelagte situasjoner. Tegn b: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til utvikling av planer og hverdagsrutiner. Personalet sier at de vurderer egen praksis gjennom praksisfortellinger, tilbakeblikk og på ulike møter. De gir hverandre tilbakemeldinger i ulike situasjoner for å sikre at de gjør det de har blitt enige om, for eksempel benevning. Tegn c: Barnehagen har felles forståelse for hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna. Personalet sier at de har synliggjort dette i progresjonsplanen innen fagområdene, og fremhever benevning som den metoden de bruker mest. Foresatte sier at i stellesituasjonen benevner personalet. De er flinke til å kommunisere hva foreldrene kan øve på hjemme og komme med eksempler. Våre observasjoner bekrefter at benevning benyttes i de tilrettelagte situasjonene måltid og samlingsstund. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

29 Tegn d: Barnehagen har et system som kartlegger og observerer barnas språkutvikling. Ifølge Ståstedsanalysen sier alle på Rydland at de jevnlig kartlegger og observerer enkeltbarn og grupper. Personalet nevner ulike kartleggingsverktøy, som Alle med og TRAS. Foresatte kjenner til kartleggingsverktøyet Alle med, og de opplever at det er samsvar mellom deres og personalets observasjoner. Kvalitetsmål 2:«At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket» Tegn a: Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. Ståstedsanalysen på Rydland viser at alle mener at dette stemmer. Personalet nevner ulike metoder og hjelpemidler som brukes, som blant annet sanger, regler, konkreter, bøker, dukkekrok, benevning, de oppfordrer barna til å bruke språket aktivt. Barna sier at de får dikte historier og eventyr når de spiser. Både på Sletten og Rydland har vi sett bevisst bruk av benevning som metode. Tegn b: Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller flerspråklig bakgrunn. Vi har hørt at personalet bruker ulike virkemidler som kan stimulere språket til barn med to- eller flerspråklig bakgrunn, som for eksempel benevning, bruk av konkreter og nære voksne i leik. De er også bevisst viktigheten av at barna lærer morsmålet sitt. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

30 Tegn c: Det fysiske miljøet er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. Personalet sier at de har mange rom for ulike aktiviteter i barnehagen, og fremhever at barna har god tilgang til bøker. Foresatte sier at barnehagen har ulike kroker og rom. De synes det er flott med gymsal. Vi observerte at leker og bøker er tilgjengelig for barna. Vi så at barna var delt opp i mindre grupper under samlingsstund og måltid. Tegn d: Personalet er språklige forbilder. Personalet nevner flere eksempler på at de er bevisst egen væremåte, som at de tenker over det de sier, de benevner, er tydelige, snakker med og ikke til og gir barna tid til å tenke før de svarer. Barna sier at personalet har lært dem flere ord på engelsk og polsk og finsk. Vi har observert ansatte som er fysisk og mentalt tilstede og kommuniserer mye med barna. Vi opplevde at man på Rydland hadde et stort fokus på omsorg og fysisk nærhet, også for de største barna. Tegn e: Personalet har organisert de tilrettelagte aktivitetene slik at de fremmer barns språklige kompetanse. Personalet fremhever samlingsstund, påkledning og stellesituasjon, lekegrupper og skrivedans som aktiviteter der de kan fremme barns språklige kompetanse. Dette gjøres gjennom blant annet å dele barna i små grupper, benevning, bruk av konkreter, bøker osv. Barna sier at de voksne viser fram bilder. Barna forteller om ulike tema de har lært i skrivedans, som lava, robot og streker. Vi observerte at alle avdelinger bruker snakkepakken aktivt i samlingsstunder. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

31 Tegn f: Personalet lytter til og tolker barnas kroppsspråk. Personalet sier at de er opptatt av å se og kjenne barna. Barna sier at de voksne som er sammen med de yngste barna med lite språk skjønner hva de mener og sier. De sier at barna skriker, og da vet de voksne hva de skal gjøre. Foresatte sier at noen av personalet prøver virkelig å forstå. Kvalitetsmål 3: «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen» Tegn a: Barn med sein språkutvikling får tidlig og god hjelp. Personalet sier at de blir enda mer tydelig, f.eks. med benevning. Foresatte sier at barnehagen gjør jobben sin gjennom musikk og bøker, og at på Rydland har de språkgrupper. Tegn b: Barn blir oppmuntret og utfordret til å være språklig aktive ut fra sine forutsetninger. Barna sier at de får snakke når de vil i barnehagen. Personalet nevner flere eksempler på hva de gjør, bl.a. bruker de bøker, sang og bevegelser, samtaler, utfordrer barna til å uttale ord, hjelper dem i leken og bruker konkreter. Foresatte sier at personalet er flinke til å tilrettelegge for alle i samlingsstund. De legger opp til at alle kan delta på noe. Tegn c: Barna blir sett, hørt og innspill blir tatt på alvor. Både personalet og barna bekrefter dette. Barna sier at de voksne alltid har tid til å snakke med dem. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

32 Kvalitetsmål 4: «Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt» Tegn a: Språk er tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. Foresatte bekrefter dette. De opplever at personalet er tilgjengelige, de kan be om en samtale og da får de det. Personalet sier at språkutvikling er et tema på foreldresamtaleskjemaet. De sier også at foreldre er opptatt av språkutvikling, spesielt for småbarn, og de kommer med eksempler på at det snakkes om språk i uformelle samtaler. Tegn b: Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte. Foresatte sier at de får mail med bilder og beskrivelser. Personalet sier at de skriver tilbakeblikk, med bilder, som de oppfordrer foreldre og barna til å se på sammen. Tegn c: Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. Foresatte sier at personalet er opptatt av å se barn og foreldre. Det er rom for å ta opp ting, og hvis det ikke kan gjøres noe med det sier personalet fra på en ordentlig måte. Personalet har samme oppfatning av dette. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

33 6 Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold» Tegn a: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Ståstedsanalysen viser at 62,5 % på Sletten og 50 % på Rydland mener at det bør bli mer samsvar mellom det som står i årsplan og det som skjer i praksis. Personalet sier og vi observerer at det står lite om språkmiljø i de tilrettelagte situasjonene i årsplanen. Vi har ikke observert at det står om språk i de tilrettelagte situasjonene i barnehagens månedlige tilbakeblikk. Tegn b: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til utvikling av planer og hverdagsrutiner. Ifølge ståstedsanalysen deltar ikke alle i jevnlig refleksjon og drøfting av egen praksis. På Sletten har 14,3 % svart at barnehagens praksis må endres, tiltak er nødvendig, og 42,9 % har svart at barnehagens praksis bør bli bedre. På Rydland har 50 % svart at barnehagens praksis bør bli bedre. Personalet bekrefter dette. De etterspør et system for vurdering underveis. Vi har ikke observert skriftlig vurdering av egen praksis. Vi har ikke sett pedagogisk dokumentasjon som viser utvikling. Tegn c: Barnehagen har felles forståelse for hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna. Ståstedsanalysen viser at flertallet mener at barnehagens praksis bør bli bedre på dette, 87,5 % på Sletten og 75 % på Rydland. Personalet bekrefter at det er behov for å øke kompetansen på dette området. De er usikre på om gjør det de sier de skal gjøre. Foresatte sier at det er ulikt hvordan personalet kommuniserer. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

34 Tegn d: Barnehagen har et system som kartlegger og observerer barnas språkutvikling. Ståstedsanalysen på Sletten viser at 12,5 % synes at praksis må endres, tiltak er nødvendig, og 75 % mener at praksis bør bli bedre. Personalet sier at de ønsker et dekkende verktøy i forhold til kartlegging av to- eller flerspråklige barn. Foresatte sier at personalet formidler ulikt hva som forventes i ulike aldersgrupper i forhold til kartleggingsverktøy. Kvalitetsmål 2:«At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket» Tegn a: Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. Vi observerte lite undring og utfordrende spørsmål. Vi observerte formidling og mest lukkede spørsmål. I enkelte situasjoner så vi lite dialog og at personalet tilrettela slik at barna ikke måtte bruke språket aktivt. Tegn b: Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller flerspråklig bakgrunn. Ståstedsanalysen på Sletten viser at 25 % mener at praksis må endres, tiltak er nødvendig, og 62,5 % mener at praksis bør bli bedre. På Rydland sier 75 % at praksis bør bli bedre. Personalet bekrefter at de trenger mer kunnskap om dette. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

35 Tegn c: Det fysiske miljøet er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. Personalet sier at det er utfordringer med støy, og at de har diskusjoner i forhold til rot. Foresatte savner bruk av bålplassen som bl.a. ble brukt til frokost og samtaler. Vi har observert at mange bilder som kunne vært en inspirasjon til språklig utvikling henger høyt oppe på veggen. På Sletten så vi ikke tydelig hvilke aktiviteter rommene skulle innby til. Vi så lite tilgjengelige bøker og tomme bokhyller. Tegn d: Personalet er språklige forbilder. Vi observerte få situasjoner der personalet snakket med barna om tanker og opplevelser. Vi så situasjoner der personalet kunne ha utfordret barna mer. Vi observerte barn som satt alene under måltid, og ikke hadde personale som språklige forbilder. Tegn e: Personalet har organisert de tilrettelagte aktivitetene slik at de fremmer barns språklige kompetanse. Vi har sett eksempel på at barnas innspill ikke utnyttes som et samtaleemne. Vi har opplevde flere samtaler som ble avbrutt for å hente utstyr som mangler. Tegn f: Personalet lytter til og tolker barnas kroppsspråk. Personalet sier at det blir gjetting noen ganger, spesielt når det er hektisk. Foresatte sier at dette er personavhengig. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

36 Kvalitetsmål 3: «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen» Tegn a: Barn med sein språkutvikling får tidlig og god hjelp. Ståstedsanalysen viser at 75 % både på Sletten og Rydland mener at praksis må endres, tiltak er nødvendig, samt at 25 % på Sletten mener at praksis bør bli bedre. Personalet sier at det tar for lang tid før barnet får hjelp. Foresatte sier at det har tatt for lang tid å sette i gang tiltak på storbarn på Sletten. De gir uttrykk for at det kan stoppe opp høyere opp i systemet. Tegn c: Barna blir sett, hørt og innspill blir tatt på alvor. Ståstedsanalysen viser at 12,5 % mener at praksis må endres, tiltak er nødvendig. 62, 5 % på Sletten og 75 % på Rydland mener at praksis bør bli bedre. Personalet sier at de ikke får gjort sitt beste i alle situasjoner. Dette stemmer med våre observasjoner. Vi så situasjoner der personalet ikke la merke til barnas signaler. Kvalitetsmål 4: «Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt» Tegn b: Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte. Foresatte sier at det ikke er så detaljert på Sletten. Vi har sett lite dokumentasjon i barnehagen på det som har skjedd i forhold til språk. I barnehagens tilbakeblikk har vi ikke sett beskrivelse av hvordan de har gjennomført de ulike aktivitetene. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

37 7 Oppsummering: Som vurderere har vi kommet til en åpen og inkluderende barnehage. Til tross for at det er en barnehage med 2 ulike hus opplever vi at de tenker som èn enhet. Personalet viser stor omsorg for alle barna, og er tilgjengelige og engasjerte i det som skjer. Vi ser at personalet har jobbet mye med for eksempel benevning, snakkepakken og skrivedans. Dette danner et godt grunnlag for å videreutvikle arbeidet med språk. 8 Spørsmål til ettertanke: Barnehagen som lærende organisasjon Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Kompetanse for framtidens barnehage, Vi opplevde at man spesielt på Rydland hadde et stort fokus på omsorg og fysisk nærhet, også for de største barna. Kan det bli for mye av det gode? Hvordan sikre at fokus på omsorg og trygghet ikke blir et hinder for språklig utvikling? Kan det føre til at personalet beskytter i stedet for å utfordre? Kan en liten enhet bli for privat? Hvordan må personalet jobbe for å hindre at barnehagen kun oppfattes som en forlengelse av hjemmet? Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

38 Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon handler om det å synliggjøre og legge sin egen praksis på bordet for å forsøke å forstå og kritisk granske den. Schei og Kvistad (2012 s. 71). Vi har sett lite dokumentasjon av hvordan barnehagen arbeider med språkmiljø i tilrettelagte situasjoner. Vi har sett lite skriftlig vurdering, noe personalet selv etterspør. Hvilke verktøy kan barnehagen benytte for å utvikle dette? Hva og hvordan dokumentere, og for hvem? Hva tenker barnehagen er forskjellen på dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon? Planer og organisering God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) Vi opplever at de ansatte i Sletten barnehage har mange metoder for arbeid med språkstimulering i de tilrettelagte situasjonene, selv om vi ikke finner dette nedskrevet i barnehagens planer. Kanskje en skriftliggjøring av dette kan gjøre det tydeligere hvordan personalet skal arbeide med språkmiljø i tilrettelagte situasjoner? Vi opplevde mange situasjoner med avbrudd for å hente manglende utstyr. Hvordan kan de tilrettelagte aktivitetene forberedes slik at man unngår stadige avbrytelser for praktiske tilrettelegginger underveis? Hva gjør dette med fokus og utvikling av samtaler med barna? Hva forstyrrer barna mest, at barna får gå litt rundt i samlingsstunda eller at ansatte holder igjen barn som vil bevege seg, slik at de gråter? Vi har sett utstrakt bruk av snakkepakken. Kan personalet bli for fastlåste i et ferdig opplegg? Hvor kritisk er personalet i vurderingen av f.eks. bildene som brukes? (barna trodde at en fastelavnsbolle var både tenner og bjørnelabber) Hva med barns medvirkning i denne sammenhengen? Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

39 Språkutviklende samtaler Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre. Kompetanse for framtidens barnehage, Vi har observert at barnehagen har implementert bruken av benevning, noe som er grunnleggende for videre språkutvikling. Vi har observert mange omsorgsfulle samtaler, men få spørsmål som utfordrer til undring, refleksjon og filosofiske samtaler. Hvordan kan barnehagen utvikle dette? Eksempler på spørsmål å undre seg med barn om: Er det galt å ta noe som andre eier, eventuelt hvorfor? Hva er forskjellen på å stjele og låne? Er det tyveri hvis vi tar veldig lite av noe? Hvis vi for eksempel smaker på en drue eller to i butikken? Er det verre for en rik å stjele enn for en fattig? Er det alltid trist når noen dør? Hva med en mygg eller en maur? Norsk senter for filosofering med barn og ungdom Hva er gode spørsmål i samtaler med barn? Hvilke andre teknikker kan barnehagen ta i bruk? Bærer samtalene preg av å være monologiske eller dialogiske? Kan det å benevne og belære begrense barnas fantasi og undring? Fysiske miljø Personalet skal observere hvordan miljøet henger sammen med barns trivsel, lek og læring, og de skal vurdere hva slags endringer som kan gjøre barnehagen bedre for barna. Tekstforslag til revidert rammeplan for barnehagen. 2/14/2014 Vi opplevde at det spesielt på Sletten var uklart hvilke aktiviteter rommene skulle innby til, og personalet ga uttrykk for at de kontinuerlig var på jakt etter gode løsninger. Hva legger Sletten barnehage i et inspirerende leke- og læringsmiljø? Hvordan kan personalet legge til rette for et fysisk miljø som innbyr til et godt språkmiljø? Når bildene henger høyt oppe på veggen, hvordan kan da barna bli inspirert til samtaler og undring om ulike tema? Vi har hørt mye positivt om alle bøkene på Sletten? Hvor var de? Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

40 Hvilke rom skal brukes til hva? Stimulerer det til filosofiske og undrende samtaler når barna sitter alene på formingsrommet, og i gangene? Litteraturtips: Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet (2014). Språk og språkmiljø- refleksjonsverktøy for barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2014). Tekstforslag til revidert rammeplan for barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2013). Kompetanse for framtidens barnehage, Kunnskapsdepartementet (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Schei, Sølvi H. og Kvistad, Kari (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Utdanningsdirektoratet (2013). Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Sletten barnehage Eksterne deltakere Elin Fosli Stjern, Malvik kommune og Beathe Skogmo, Selbu kommune Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

41 Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Vurderere Vurderere Uke 4 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 4 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer og vurderere Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

42 Uke 7 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag Møte med styrer Enhetsleder Observasjon - Blå basen kommer inn Blå base samling (blårommet) Samling Krekling Vurderere Observasjon lunch Krekling / Blå base? Vurderere Lunch og etterarbeid Vurderere Intervju med personalet - Gr. 1 Vurderere Observasjon ettermiddagsmat Rødkløver Vurderere Samtale/ oppsummering med enhetsleder Vurderere Middag Vurderere Foreldremøte FAU innkalles Enhetsleder/ vurderere Tirsdag Observasjon (frokost Rydland) Vurderere 9.00 Observasjon samlingsstund (Sol) + påkledning Vurderere Samtale skolestartere to grupper Vurderere Observasjon samlingsstund (skog) Vurderere Observasjon måltid (Skog / Sol) Vurderere Lunch og etterarbeid Vurderere Intervju med personalet, gr. 2 Vurderere Observasjon ettermiddagsmat (Sol / Skog) Vurderere Intervju med enhetsleder Vurderere Onsdag Observasjon frokost Sletten Vurderere Intervju ped.ledere Sletten og Rydland Vurderere Observasjon samling Røsslyng Vurderere Observasjon lunsj Rød basen Vurderere Lunsj Vurderere Samtale med 8 barn to grupper Vurderere Etterarbeid rapportskriving Torsdag Rapportskriving Vurderere Framlegging av rapport til enhetsleder Enhetsleder/ vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet. Inviter gjerne S.U, barnehageansvarli g eller andre relevante personer i kommunen. Uke 9 Tilbakemelding til vurderere Enhetsleder Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

43 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

44 Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide for personalet Tegn på god praksis 1. Hva er bra med Sletten barnehage? 1. a) På hvilken måte er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? b) Hvordan vurderer barnehagen egen praksis, og fører resultatet til utvikling av planer og hverdagsrutiner? Kom gjerne med eksempler. c) Hva er barnehages forståelse for hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna? d) Hvilket system har barnehagen for å kartlegge og observerer barnas språkutvikling? (hvilke verktøy/skjemaer bruker dere, og hvorfor? Egne verktøy/skjema for flerspråklige? Har foresatte gitt tillatelse der det kreves?) a) Hvordan benytter dere de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper? b)opplevere dere at dere har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller flerspråklig bakgrunn? Fortell c)hvordan har dere utformet det fysiske miljøet med tanke på at det skal innby til godt språklig miljø for alle barn? d) Hva betyr det for dere å være språklige forbilder for barna? Hvordan er dere bevisst rollen som språklige forbilder? e) På hvilken måte har dere organisert de tilrettelagte aktivitetene slik at de fremmer barns språklige kompetanse? f) Hvordan arbeider dere for å lytte til og tolke barnas kroppsspråk? a) Hvordan arbeider dere for å gi tidlig og god hjelp til barn med sein språkutvikling? b) Hvordan oppmuntrer og utfordrer dere barna til å være språklig aktive ut fra sine forutsetninger? c) Opplever dere at barna blir sett, hørt og innspill Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) a) b) c)

45 blir tatt på alvor? Har dere eksempler? a)hvordan er språk tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte? b) Hvordan dokumenterer dere barnehagens arbeid med språk på en måte som er synlig og forståelig for foresatte? c) Tenker dere at foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn? Hva kan bli bedre i Sletten barnehage? Har dere noe å tilføye? Noe vi burde spurt om? a) b) c) * * * Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

46 Samtaleguide barn 1.Hva er bra med Sletten barnehage? 1. a) Hva er artig å leke med? a) a) Hva gjør de voksne for at dere skal lære nye ord i barnehagen? a) b)snakker de voksne med dere når dere skal kle på dere? Hva snakker de om? b) c) Hva snakker dere om når dere spiser? c) d) Hvordan snakker de voksne til dere? (På en annen måte enn de snakker med andre voksne? Spør de mye? Forklarer de mye?) d) e) Hvem bestemmer hva dere skal snakke om? e) f) Har de voksne alltid tid til å snakke med dere? f) g) Hvordan vet de voksne hva de minste barna vil? (De som ikke kan å snakke) g) a)hvordan forstår de voksne hva dere vil, hvis dere f.eks ikke vet hva noe heter? a) b) Hvor mye får dere snakke i barnehagen, sier de voksne noen ganger at dere må være stille? (får dere snakke så mye dere vil, bestandig?) b) c) Hva gjør og sier de voksne når dere spør om å få gjøre noe i barnehagen? a)hva snakker de voksne og dere om med foreldrene deres når dere kommer eller går hjem fra barnehagen? c) a) b)kan noe bli bedre i Sletten barnehage? b) Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

47 Foreldremøte SPØRSMÅL TIL GRUPPEARBEID PÅ FORELDREMØTE 1. Hva er bra med Sletten barnehage? 2. Opplever dere at barnehagen har en felles forståelse for hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna? 3. Kjenner dere til barnehagens system for å observere og kartlegge barnas språkutvikling? Eventuelt hvordan gjør de det? 4. Opplever dere at det fysiske miljøet er utformet for å innby til et godt språkmiljø for alle barn? 5. Opplever dere at de ansatte lytter til og tolker barnas kroppsspråk, kom med eksempler. 6. Opplever dere at de ansatte oppmuntrer og utfordrer barna til å være språklige aktive ut fra sine forutsetninger? 7. Får barn med sein språkutvikling tidlig og god hjelp? 8. Er språk tema i formelle og uformelle samtaler med dere foresatte, og på hvilken måte? 9. Blir arbeidet med språk dokumentert på en synlig og forståelig måte i barnehagen, kom med eksempler. 10.Opplever foresatte dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn? Kom med eksempler. 11.Kan noe bli bedre med Sletten barnehage? Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

48 Observasjonsguide 1a) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Se vedlegg fra årsplan, fagområdets progresjon? 1b) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til utvikling av planer og hverdagsrutiner. Se møtereferat? 1c) Barnehagen har felles forståelse hvordan personalet kan stimulere kommunikasjons- og språkferdigheter hos barna. Noe annet enn det som står i årsplan? 1d) Barnehagen har et system som kartlegger og observerer barnas språkutvikling. Hvor oppbevares observasjoner, kartlegging? 2a) Personalet benytter de daglige gjøremålene til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. Oppfordrer de barna til å delta aktivt i språklig aktiviteter f.eks når de leser? Stiller de spørsmål til barna? Stilles åpne/ lukkede spørsmål/filosofiske samtaler? Får de med ALLE barna? Bruker de sanger, rim, regler, bøker, dramatisering, eventyr, rollelek, rytmeinstrument, snakker om sanser? Bearbeides ulike opplevelser? Er valg av bøker, sanger o.l språkstimulerende? 2b)Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to-eller flerspråklig bakgrunn. Oppfordrer de barna til å bruke morsmålet? Leker de med ulike språk, gjennom sanger, regler osv? Bøker tilpasset flerspråklige? 2c)Det fysiske miljøet er utformet slik at det innbyr til godt språklig miljø for alle barn. Oppdelt i grupper under måltid, samling, påkledning? Bilder, ting i nærheten som de kan snakke om? Har de tilgang til ulik type rollelek, undring, kreativitet, bilder og bøker som kan gi samtaler, PC, bokstaver, tekstskaping, Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

49 formingsutstyr, ulike typer motoriske aktiviteter, variasjon i tema? 2d) Personalet er språklige forbilder. Deltar voksne aktivt i leken? Snakker de om tanker, opplevelser, følelser? Leker de med språket, rim, tulleord 2e) Personalet har organisert de tilrettelagte aktivitetene slik at de fremmer barns språklige kompetanse. Bruker ansatte mimikk, stemme, blikk for å bekrefte budskap? Er bøker, sanger tilpasset barnas alder? Repetisjoner? Rom for barnas deltakelse, undring, rom for samtale i både små og store grupper, snakke om det de har opplevd. Får barna god nok tid til å snakke? Monolog fra ansatte, eller dialoger? Setter de ord på ting / ulike begrep? 2f) Personalet lytter til og tolker barnas kroppsspråk. Setter de ord på det de tolker, så barna kan bekrefte/avkrefte? 3a) Barn med sein språkutvikling får tidlig og god hjelp. 3b) Barn blir oppmuntret og utfordret til å være språklig aktive ut fra sine forutsetninger. Rom for lekeskriving, skrive ned barnas fortellinger? Tilpasses språket til den voksne etter hvilke barn? 3c) Barna blir sett, hørt og innspill blir tatt på alvor. 4a) Språk er tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. Hva står i skjema for foreldresamtaler? 4b) Barnehagens arbeid med språk dokumenteres på en måte som er synlig og forståelig for foresatte. 4c) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn. Vurderingsgruppa i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen, /29-

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-6 Tilstandsrapport skole 2014/15 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene til lokale mål i rapporten. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for neste skoleårs rapport. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2014/2015 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I Klæbu legges den årlige rapporten fram til politisk behandling i april. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten behandles. Arbeidet med å jobbe med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til administrativ og politisk skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2013/2014 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra 2013.Det er også viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø, har endret tidspunkt for gjennomføring. Resultatene fra denne undersøkelsen var ikke klare før ved utgangen av januar. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet.

51 Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoengfor ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har lav lærertetthet. Dette påvirker mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Tallene som er lagt fram for dette, inkluderer timer til spesialundervisning og andre individuelle tiltak. Dette betyr at med forholdsvis høye tall for spesialundervisning, kommer vi enda dårligere ut med hensyn til det totale timetallet for ordinær undervisning. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu er blant de kommunene i landet som bruker færrest kroner per elev. Endrede prioriteringer i forhold til dette, kan få økonomiske konsekvenser. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole.

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 14. april, 2015 Klæbu kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta Det er 923 elever i kommunen per Korrigerte driftsutgifter per elev er kr ,- Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver, fritatt og ikke deltatt Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel... Feil! Bokmerke er ikke definert Ressurser Økonomi Ressurser - Undervisningspersonell System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Rapporten skal gi et godt bilde av tilstanden for grunnskolene i Klæbu skoleåret 2014/2015. Indikatorene på elevenes læringsutbytte viser gode resultater. Det er framgang på flere indikatorer som sier noe om elevenes læringsmiljø.det er også avdekket noen områder for forbedring. Gjennom samtaler omkring resultatene og arbeid i forbindelse med rapporten viser skolene st de kontnuelig vurderer eget arbeid både med læringsmiljøet og elevenes faglige utbytte/resultater. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene som kommer fram i denne oversikten viser hvor mange elever det ville vært i hver gruppe hvis alle lærertimene gikk til å undevise elever i store grupper. mange av lærertimene går til å dekke timer til elever med vedtak om spesialundervisning, særskilt språkopplæring eller morsmål. Dette er tiltak som organiseres i grupper, individuelt eller med støtte i klassen. Med omfattende behov for tiltak for elever med spesielle behov får dette konsekvenser for lærertettheten i ordinære grupper. Oversikten viser at sammenlignet med kommuner i kommunegruppe 10, Sør-Trøndelag fylke og landet forøvrig ligger klæbu kommune dårlig an når det gjelder lærertetthet. Når en ser på utvikling over tid er det en svak forbedring for barnetrinnet, mens det for ungdomstrinnet er en negativ tendens. En må også huske på målsttinga om økt lærertetthet for trinn som et tiltak for tilpassa opplæring. Sammenlignet med andre er det fortsatt trinn som ligger dårligst an. Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 75,5 80,2 80,2 76,7 79,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Dert er viktig for elevene at de opplever emosjonell og faglig støtte fra lærer i sitt læringsarbeid. Her ser vi at både barnetrinnet og ungdomstrinnet har hatt framgang i forhold til resultatene fra sist. Ut fra at kommunen nå deltar i den sentrale satsinga "Vurdering for læring" som har fokus på faglig støtte for å fremme læring, forventer vi på sikt at dette er et område som vi forventer enda bedre resultater. Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Arbeidet med vurdering for læring skal ta utgangspunkt i de fire prinsippene for god underveisvurdering som står i forskrift til opplæringslova: Elever lærer best når de forstår hva de skal lære får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de skal forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Det skal arbeides med bevisstgjøring om forskjellen mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Det satses på å tydeliggjøre kriterier for måloppnåelse og å finne gode måter å involvere elever i egenvurdering. Klæbu kommune deltar med alle tre skolene i den sentrale satsinga "Vurdering for læring" pulje 6 fra neste skoleår. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Dette er et område skolene ønsker å bli bedre på. Det er laget lokale mål for arbeidet med vurdering for læring. En må også arbeide med å tydliggjøre forskjellen på vurdering for og av læring Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Læringskulturen handler om klassemiljøet: ro i klassen for å kunne drive med læringsarbeid opplevelsen av utfordringer i læringsarbeidet at det oppleves som viktig å jobbe/ satse på læringsarbeidet Dette danner grunnlaget for det lokale arbeidet med klassemiljøet. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Skolene gir tilbakemeldinger på at de er veldig fornøyd med at dette er område der de har hatt betydelig framgang. Det er over flere år satset på arbeid med klasseledelse og klassemiljø, både gjennom kompetanseheving og prosjektarbeid på den enkelte skole. Sørborgen skole har vært med i den sentrale satsinga "Bedre læringsmiljø", Klæbu ungdomsskole er med i respektprogrammet og Tanem skole bruker Webster Stratton som en metode i sitt arbeid med læringsmiljøet. I tillegg bruker barneskolene " Det er mitt valg" Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Dette vil være et fokusområde for skolenenes arbeid med vurdering for læring. Elevne må oppleve mestring for å oppnå faglig og mennesklig utvikling. Vurdering for læring vil ha som mål å gi gode tilbakemeldinger på elevene sitt arbeid og prestasjoner og gi råd om muligheter for forbedring. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi er på gjennomsnittet i forhold til at våre elever opplever mestring på linje med dem vi sammenligner oss med. Skolene mener at dette ikke er bra nok spesielt md tanke på at skolene har valgt dette som en del av sine visjoner. Sørborgen skole: Vennskap, mestring og læring Klæbu ungdomsskole: Mestring og læring for livet Tanem skole: Bruker ikke ordet, men dekker innholdsmessig opplevelsen av mestring -trygghet, trivsel og tilhørighet Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Ungdomstrinnet starter et arbeid i elevrådet med resultatene for dette området. Målet er å få til prosesser i elevgruppa omkring hva som påvirker resultatene på disse spørsmålene, og gi dem muligheten til å diskutere hvorfor det er så stor forskjell mellom barne- og ungdomstrinn.. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Her ser vi at spesielt undomstrinnet fortsatt har en del å hente i forhold til elevene sin opplevelse av medvirkning i arbeidet med fagene og elevdemokrati gjennom arbeid med klasseregler og elevrådsarbeid Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Tallene for hver skole behandles i elevråd og SU(skolemiljøutvalg). Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 7 Jenter Periode Grunnskole Offentlig Trinn 7 Jenter Periode Grunnskole Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Vurdering Når det gjelder tallene for mobbing er det valgt å ta med flere tabeller. Det er tatt med både samla tall for barnetrinn og ungdomstrinn for 2013/2014 og 2014/2015. Det er tatt med tall som skiller mellom gutter og jenter for å finne om disse tallene skiller seg fra hverandre. Klæbu kommune har ikke høye mobbetall. Gjennomsnitt ned mot 1 i Skoleporten tyder på lite mobbing i skolen. En ser likevel at for 7.trinn har det vært ei økning i tallene for jenter. Det samme gjelder jenter 10.trinn. Skolene har startet arbeidet med egne tall. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Tallene for hver skole behandles i elevrådet og SU(skolemiljøutvalget). Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Dette er tall som gir indikasjon på at noen elever blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Skolene bruker sine tall for å få et mer nøyaktig bilde av situasjonen for sin skole. Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Når det gjelder de nasjonale prøvene har disse endret framstilling i skoleporten. Det betyr at sammenligning over år ikke er mulig. Det er viktig å sette seg inn i hvordan de nye tabellene skal leses Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Når det gjelder lesing, ligger snittet i Klæbu høyt. Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,1 5,9 5,1 5,2 Mestringsnivå 2 10,7 13,4 11,7 11,8 Mestringsnivå 3 39,3 36,7 34,7 35,2 Mestringsnivå 4 28,6 26,0 27,0 27,0 Mestringsnivå 5 14,3 18,0 21,5 20,8 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Lesing, Vurdering Det er gode resultater i lesing på ungdomstrinnet. gjennomsnittsskåren er høy. Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Det er veldig gode resultater i regning 5. trinn. Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

83 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

84 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

85 Kan inneholde data under publiseringsgrense. mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Det er veldig gode resultater for engelsk 5. trinn. Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

86 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

87 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Ungdomstrinnet har svært gode resultater i engelsk. Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

88 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Vurdering for læring skal ha fokus på forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

89 Kan inneholde data under publiseringsgrense. KLæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

90 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamen. Dette gjelder ikke engelsk. Skolen vurderer hvorfor dette ble sånn i Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

91 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illussjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Skolen er fortsatt ikke fornøyd med at snittet for grunnskolepoeng i Klæbu er lavere enn de vi sammenligner oss med. For skolen er det interessnt å se på sammenhengen mellom tandpunktkarakterer og eksamen. I kommuner med stort sprik, kan dette fortelle noe om vurderingspraksisen. Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015