ÅRSPLAN. HARØY BARNEHAGE Generell del 2013 / 2016

Transkript

1 ÅRSPLAN HARØY BARNEHAGE Generell del 2013 / 2016 Revidert hausten 2014

2 Innhald Innhald...2 Innleiing...3 Presentasjon av Harøy barnehage...4 Personal barnehageåret 2014/ Telefonnummer og epostadresser...4 Mål og verdigrunnlag for Harøy barnehage...5 Lov om barnehager 1. Formål...5 Harøy barnehage sin pedagogiske ståstad:...5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver...6 ICDP International Children Development Program...7 Barn sin trivsel vaksne sitt ansvar...8 Harøy barnehage sitt pedagogiske innhald og satsingsområde...9 Barnas sosiale kompetanse...9 Språk i barnehagen mykje meir enn berre prat Barn sitt møte med fagområde Planlegging, dokumentasjon og vurdering Pedagogisk dokumentasjon Vurdering av barnehagen sitt arbeid Kompetanseutvikling og personalsamarbeid Samarbeid med heimen Samarbeid med andre instansar Harøy, oktober

3 Innleiing Barnehagelov og Rammeplan for barnehagen slår fast at barnehagen er ei pedagogisk verksemd som skal planleggast, dokumenterast og vurderast. Alle barnehagar skal utarbeide ein eigen årsplan som skal innehalde informasjon om korleis den enkelte barnehagen arbeider i tråd med barnehagelov og rammeplan. Utarbeiding av årsplan er ein del av planleggingsarbeidet i barnehagen og vert eit reiskap for personalet til å styre og konkretisere det pedagogiske arbeidet i ei uttalt retning. I tillegg til å fungere som eit arbeidsreiskap for tilsette, fungerer den også som informasjonskjelde for tilsette, foreldre/føresette, eigarar og andre som er interesserte i barnehagen sitt arbeid. Årsplanen skal fastsettast av barnehagen sitt Samarbeidsutval, og på den måten skal foreldre/føresette kunne vere med å påverke innhaldet i den enkelte, lokale barnehagen. Ei årsplan kan utformast på ulike måtar. Vi har valt å utarbeide den to delar, ein generell del og ein kalender del. Den generelle delen er felles for heile barnehagen, og seier noko om verdigrunnlag og Harøy barnehage sine hovudmål, korleis vi arbeider med kompetanseutvikling og pedagogisk dokumentasjon, og korleis vi samarbeider med andre. Vi har også ein langtidsplan for arbeid med fagområde i dei ulike alderstrinna. Denne finn ein igjen i generell del av årsplan, samt at den vert konkretisert i kalenderdel. Kalenderdelen viser fokus i det pedagogiske arbeidet på avdelingane og tilhøve som gjeld det enkelte barnehageåret. Avdelingar med same aldersgruppe har felles kalender. Årsplana vert utdelt etter at den er godkjent i SU i løpet av hausten kvart år. Samstundes som ein tek utgangspunkt i barnehagen sin årsplan, er barnegruppene sine interesser og føresetnader på den enkelte avdelinga med på å forme kvardagen utover året. Sjøstjerna Krabben Sjøhesten og Hummaren Kamskjelet og Sneglehuset Harøy, oktober

4 Presentasjon av Harøy barnehage Ved oppstarten i barnehageåret 2014/2015 har Harøy barnehage 63 barn. Vi har seks avdelingar, fire har barn i alderen 1-3 år, og to har barn i alderen 3-6 år. Barnehagen blir drive i to ulike bygg på same område. I storbarnsbygget har vi 2 avdelingar, Sjøstjerna med 18 barn og Krabben med 17 barn. I småbarnsbygget har vi kontor for styrar og assisterande styrar, samt 4 avdelingar. Her vert to og to avdelingar organisert som ein base. Sneglehuset og Kamskjelet har tilsaman 16 barn og Hummaren og Sjøhesten har til saman 14 barn ved oppstart hausten Fleire av avdelingane vil få nye barn i løpet av hausten eller nyåret. Personal barnehageåret 2014/2015. Einingsleiar oppvekst og kultur: Karin Grytten Pedagogisk utviklingsrådgjevar Oppvekst og kultur: Kristin Huse Styrar: Ingrid Huse Assisterande styrar: Anne Johanne Heggen Sjøstjerna: Pedagogisk leiar: Mariann Husøy, Fagarbeidar: Inger Svanhild Myklebust, Tonje Breivik, Assistent: Nina Garnes, Ingunn Huse Krabben: Pedagogisk leiar: Irene Breivik, Barnepleiar:Anita Eliassen, Berit Balstad, Assistent: Heidi Hjelle, Ingunn Huse Kamskjelet og Sneglehuset: Pedagogisk leiar: Berit Eidem, Anna Breivik, Assistent: Ruth Otterlei, Heidi Faksvåg, Henny Huse, Lærling: Åshild Orten Sjøhesten og Hummaren: Pedagogisk leiar: Mona Johannessen, Anne Johanne Heggen Barnepleiar:Torill Vassgård, Fagarbeidar: Laila Alvestad, Assistent: Randi Husøy, Heidi Faksvåg Faste vikarar i barnehagen: Rasina Morsund, Mary Grace Heinesen, Mette-Elin Finnøy, Mona Strøm, Kjellaug Iversen, Camilla Sandø Telefonnummer og epostadresser Sandøy kommune Rådhuset Einingsleiar Oppvekst og kultur karin.grytten@sandoy.kommune.no Pedagogisk utviklingsrådgjevar kristin.huse@sandoy.kommune.no Oppvekst og kultur Harøy barnehage styrar / ingrid.huse@sandoy.kommune.no Harøy barnehage assisterande anne.johanne.heggen@sandoy.kommune.no styrar Harøy barnehage Sjøstjerna / mariann.husoy@sandoy.kommune.no Harøy barnehage Krabben irene.breivik@sandoy.kommune.no Harøy barnehage storbarnsbygg turtelefon Harøy barnehage Kamskjelet og Sneglehuset berit.eidem@sandoy.kommune.no anna.krystofiak@sandoy.kommune.no Harøy barnehage Sjøhesten og Hummaren mona.johannessen@sandoy.kommune.no anne.johanne.heggen@sandoy.kommune.no Harøy barnehage småbarnsbygg turtelefon Foreldrerådsleiar/Leiar SU Sonja Borgan Foreldrerepresentant i SU Ingrid Silseth Harøy, oktober

5 Mål og verdigrunnlag for Harøy barnehage Lov om barnehager 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Harøy barnehage sin pedagogiske ståstad: Vi anerkjenner at barndommen har ein eigenverdi, og vi legg vekt på å løfte fram barna sine intensjonar og gode eigenskapar, gjennom leik og deltaking i eit inkluderande fellesskap. Å legge til rette for gode og trygge relasjonar mellom barna, og mellom barna og dei vaksne, skaper kvalitet i barnehagen. Vi legg vekt på trivsel, glede, og den aktive og reflekterte vaksenrolla, for å skape godt læringsmiljø. Vi ønskjer å arbeide etter eit læringssyn der vi ser på barnet som eit medmenneske, eit individ med eigne tankar, følelsar og meiningar, og ser barnet som eit fullverdig menneske i det livet det lever som barn. Vi ønskjer å arbeide ut frå eit verdigrunnlag som er forankra i menneskerettar: Respekt for menneskeverdet og naturen: Barn og vaksne i barnehagen skal få vere seg sjølv og vi må respektere at menneske er forskjellige. Vi skal ta vare på livet og leve i pakt med naturen. Åndsfrihet: Barn og vaksne eig sine eigne tankar og følelsar, og det skal vere rom for å få seie det ein meiner. Nestekjærlighet: Barn og vaksne skal bry seg om kvarandre. Vi skal vere medmenneske og vise omsorg, nærhet, tryggleik, respekt, forståing og toleranse. Tilgivelse: Barn og vaksne må kunne sjå ei sak frå fleire sider. Eit menneske har lov å feile, og vi skal kunne legge ei vanskeleg sak bak oss for så å sjå framover, finne løysingar og gå vidare i fellesskapet. Likeverd: Barn og vaksne, uavhengig av m.a. kjønn, alder, stilling og etnisitet, er like mykje verdt. Alle skal få like stor plass, og få like muligheiter til utvikling. Solidaritet: Barn og vaksne skal føle at dei høyrer til i barnehagen og alle skal ha ein plass i gruppa. Vi skal ta vare på og bry oss om kvarandre, vi skal stå saman og gjere kvarandre gode. Harøy, oktober

6 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kap 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring.danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Vi ser på danningsomgrepet som ei motvekt til den gamaldagse opplæringstradisjonen, og legg vekt på at vi skal bevare barnehagen sin eigenart. Vi skal anerkjenne at barndommen har eigenverdi, og vi legg vekt på å løfte fram barna sine intensjonar og gode eigenskapar gjennom leik og deltaking i eit inkluderande fellesskap. Danning skjer ved at barna får erfaringar i sitt møte med andre menneske, både barn og vaksne. Kva læringsmiljø og sosialt miljø barna får vere del i vert også avgjerande, og vi legg vekt på at den aktive og reflekterte vaksenrolla bidreg til godt læringsmiljø og sosialt miljø. kap. 1.4 Barn og barndom Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Samspel med andre menneske er avgjerande for all utvikling og læring, og det er vaksne sitt ansvar at alle får delta i eit godt psykososialt miljø som fremmer trivsel i barnehagen. I Harøy barnehage skal personalet vere trygge rollemodellar som legg til rette for eit varmt og inkluderande miljø. kap. 1.5 Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. Vi ynskjer å planleggje slik at vi har rom for spontanitet og barns rett til medverknad. Den pedagogiske prosessen er viktigast, og vi legg noko mindre vekt på det ferdige produktet. For oss i Harøy barnehage betyr barns rett til medverknad at barna vert sett, lytta til, teken på alvor og får delta i fellesskapet. Den vaksne si evne til å støtte opp under barna sine initiativ, og å la barnet sleppe til som ein medskapar i sitt eige liv vert avgjerande. Vi må styrke barna sine evner til deltaking, og ikkje la barna vere passive mottakarar i eit sosialt fellesskap. Den vaksne må ta ansvaret og rettleie barnet, og gje barnet den støtta det treng for å oppleve mestring. Harøy, oktober

7 ICDP International Children Development Program Personalet i Harøy barnehage har arbeidd med ICDP, eit norsk utvikla program med forankring i forsking, som ynskjer å skape gode samspelssituasjonar mellom barn og omsorgsgjevar. Dette er eit universelt program som er anerkjent og brukt av m.a. UNICEF og WHO. Programmet er bygd på ein humanistisk tradisjon, og legg vekt på den vaksne si evne til å ha ein empatisk og sensitiv relasjon til barnet. Korleis den vaksne evner å sjå barnet som eit individ med behov for å bli elska, inkludert, respektert og forstått, er noko av kjernen i ICDP. Arbeidet vårt med mål og verdigrunnlag i barnehagelova og ICDP har resultert i ein modell som er utgangspunkt for Harøy barnehage sin faglege profil. I denne modellen har vi sett opp viktige eigenskapar vi ønskjer å støtte, løfte fram og legge vekt på hos barn og tilsette. Eigenskaper hos ein god barnehagetilsett Eigenskaper vi vil støtte hos barn ICDP er ei samanfatning av kvalitetar som må vere tilstades hos den vaksne og i relasjonen med barn for at barnet skal få ei optimal utvikling. Desse kvalitetane er kategorisert i tre dialogar, som igjen er konkretisert i 8 tema for godt samspel. Dei tre dialogane er: 1) den kjenslemessige dialogen Omsorgsgjevar uttrykker gode kjensler for barnet, justerer seg til barnet og følgjer barna sine initiativ. Omsorgsgjevar anerkjenner barnet, gir positiv merksemd til barnet, og har ein tillitsfull og varm dialog. 2) den meiningsskapande og utvidande dialogen Omsorgsgjevar setter ord på og utvidar opplevingar, snakkar om ting ein opplever og forklarer. Omsorgsgjevar hjelper barnet til å samle fokus og merksemd, og skaper samanhengar og meining i barnet sitt liv. 3) Den regulerande dialogen Omsorgsgjevar hjelper barnet til å meistre dei oppgåvene og utfordringane det møter i kvardagen, og barnet får hjelp til å utvikle strategiar for korleis ein deltek i eit demokratisk og inkluderande fellesskap. Dei vaksne sitt samspel med barna er avgjerande for kvaliteten i barnehagen, og vaksenrolla er difor vårt viktigaste satsingsområde. I arbeid med barn må ein nytte seg sjølv som reiskap, og heile tida vere medviten om eigen veremåte i samspel med barn. I Harøy barnehage vurderer vi ICDP som eit godt verkty for å analysere, konkretisere og vurdere arbeidet vi gjer og relasjonane vi går inn i. Verdigrunnlaget i ICDP står i samsvar med verdigrunnlag i Barnehagelov og Rammeplan, og vi ser ICDP som eit verkty for å arbeide tilfredsstillande med krav og målsettingar i Barnehagelov og Rammeplan. Vi har pr. i dag fleire pedagogar som er sertifiserte ICDP-rettleiarar og fleire tilsette har gjennomført rettleiingskurs i bruk av ICDP. Harøy, oktober

8 Barn sin trivsel vaksne sitt ansvar - korleis legge til rette for eit inkluderande fellesskap med plass til det enkelte barnet? Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Bhg.lov 1 Formål, 3. ledd) Samspel med andre menneske er avgjerande for all utvikling og læring, og det er vaksne sitt ansvar at alle får delta i eit godt psykososialt miljø som fremmer trivsel i barnehagen. I Harøy barnehage skal personalet vere trygge rollemodellar som legg til rette for eit varmt og inkluderande miljø, og vi legg vekt på: Eit personale som skaper gode relasjonar til barna: Dei vaksne viser positive kjensler gjennom kroppsspråk, tonefall, toneleie, korleis ein plasserer kroppen i høve til barnet, og arbeider for å verte godt kjent med alle barn. Dess meir du kjenner barnet, dess lettare er det å gå inn og handtere evt. vanskelege situasjonar og vere ein autoritativ vaksen som møter barnet med varm grensesetting. Dei vaksne roser og viser merksemd til positive og prososiale handlingar, for eksempel Du hadde det kjekt saman med og Så bra at du kunne hjelpe. Prososiale handlingar er kjenneteikna av å ville gjere noko godt for ein annan. Dei vaksne går inn i vanskelege situasjonar med eit positiv sinn og viser positive kjensler til at situasjonen kan løysast. Vi tek ikkje parti i konfliktsituasjonar, men leier alle barn i ei positiv retning og appellerer til empatisk forståing. Eit personale som legg til rette for vennskap, relasjonar og samspel mellom barna: Vi arbeider for at barna skal få mange positive felles opplevingar i barnehagen. Ofte får vi til dette best når barnegruppene er delt i mindre grupper. Dei vaksne går inn i leiken og rettleier til ein positiv og utviklande leik for alle. Vi hjelper barn som treng støtte til å komme inn i og vere i leik og aktivitet, og vi arbeider for at alle får ei positiv rolle i barnegruppa. Dei vaksne viser og seier tydeleg at utestenging ikkje er greitt, men det er ikkje nok å seie alle skal få vere med. Vi rettleier barna (både den som stenger ute og den som vert stengt ute) i positiv retning, og hjelper barna til å sjå alternative løysingar. Vi arbeider for at alle barn skal ha like stor plass i gruppa, og styrkjer kvart einskild barn si sjølvkjensle Eit personale som arbeider for eit godt barnehagemiljø: Dei vaksne føretek jamleg observasjonar og gjer seg kjent med det som skjer i barnegruppene. Vi samtaler om miljøet og ser etter at alle har ein plass i gruppa. Dei vaksne skal vere tilstades der barna er i det daglege, og vi arbeider for i størst mogleg grad å vere aktive vaksne saman med barna. Vi arbeider etter prinsippet Banking Time, som vil seie å investere i relasjonar i gode stunder. Vi arbeider for å ha eit godt fysisk miljø som legg til rette for felles leik og aktivitet, og vi vurderer kontinuerleg kva for leikeutval vi har og kva vi har å tilby barna. Eit personale som samarbeidar med heimen: Gjennom den daglege kontakten informerer vi om korleis barnet har det i barnehagen. Vi vil ha ein open dialog med heimen, og arbeider for å skape gjensidig tillit. Pedagogiske leiarar skal vere i dialog med heimen dersom barnet ikkje trives, og vi samarbeider om å finne løysingar til det beste for barnet. Harøy, oktober

9 Harøy barnehage sitt pedagogiske innhald og satsingsområde Barnas sosiale kompetanse Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kap 2.4 Sosial kompetanse Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet.opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen.barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handlar om korleis vi samspelar med andre menneske. For barn i barnehagealder kan dette t.d. handle om å komme inn og ut av leik på ein god måte, uttrykke eigne tankar og meiningar, tilpasse seg andre, regulere seg sjølv i høve situasjonen, ha kunnskap og forståing for ulike leiketema, dele og vente på tur. Barns moglegheiter for positive opplevingar i fellesskapet og det å få leikevenner og delta i leik er viktige føresetnader for utvikling av sosial kompetanse. Å legge til rette for barn sin leik er difor ein viktig arbeidsmetode i barnehagen. Vidare legg vi vekt på å vere støttande vaksne i barna sin leik, og anerkjenne det barna mestrer. I samband med Manifest mot mobbing vert det arrangert ei årleg nasjonal kampanjeveke. I 2014 heiter kampanjen Vaksne skaper vennskap på nett. Harøy barnehage tek del i kampanjen sjølv om nettmobbing ikkje er like aktuelt for barnehagen. Vi vidarefører difor arbeidet frå kampanjen 2013 «Voksne skaper vennskap sammen», der målet er å auke fokus på inkluderande fellesskap og samarbeid mellom dei vaksne. Alle vaksne er viktige rollemodellar, og vi kan saman legge til rette for at barn skal vere trygge og kjenne seg som ein del av eit inkluderande fellesskap i barnehagen. Arbeidet med sosial kompetanse, inkluderande fellesskap og vennskap er satsingsområde for heile barnehageåret 2014/2015, og vil vere overordna og gjennomgåande for det pedagogiske innhaldet. ICDP: 8 tema for samspel i relasjonen barn-barn Vi vidarefører arbeidet med å nytte ICDP som refleksjonsreiskap. ICDP sine 8 tema for godt samspel har tidlegare hatt fokus på relasjonen mellom vaksne og barn, men har også stor overføringsverdi til relasjonane mellom barna. Dette gir dei vaksne gode tips og råd til korleis ein kan støtte og hjelpe barna i å utvikle gode samspelseigenskapar: 1. Vis positive kjensler til alle barn 2. Hjelp barna til å justere seg til kvarandre 3. Hjelp barna til å samtale om det dei opplever eller gjer saman 4. Oppmuntre barna sine uttrykk for akseptering, ros og anerkjenning av andre barn 5. Hjelp barna til å samle merksemda si om det dei gjer saman med andre barn 6. Hjelp barna til å uttrykkje eigne opplevingar på ein meiningsfull måte ovanfor kvarandre 7. Hjelp barna til å uttrykkje og forklare eigne opplevingar og meiningar for kvarandre 8. Hjelp barna til å utvikle sjølvkontroll i samspelet med andre barn Harøy, oktober

10 Språk i barnehagen mykje meir enn berre prat Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kap 2.5 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Harøy barnehage har dei siste åra hatt ekstra fokus på arbeid med språkleg kompetanse og vi ynskjer å vidareføre dette også i barnehageåret 2014/2015. Språkleg kompetanse utviklar seg ikkje av seg sjølv, men gjennom dialogar og kontakt med andre menneske, knytt til det miljøet barnet er ein del av. Arbeidet med språkleg kompetanse i barnehagen er todelt, vi arbeider både med det generelle språkmiljøet i barnehagen og med kvart einskild barn sin språklege kompetanse. Vi legg vekt på at alle barn skal oppleve eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande språkmiljø i barnehagen, og vi vil oppmuntre barna til å bruke språket sitt aktivt. Heile barnehagekvardagen er ein god arena for å nytte språket aktivt, og eit godt språkstimulerande miljø er prega av at dei vaksne er gode språkmodellar og nyttar språket i samspel med barna heile dagen. Eit godt språkmiljø handlar også om at dei vaksne legg til rette for språkleg samspel barna imellom. Gjennom kvardagssamtalen og den meiningsskapande dialogen i ICDP, arbeider vi både med språkmiljøet og det enkelte barnet sin språklege kompetanse. Vi tek utgangspunkt i barna sin alder, behov, føresetnader og interesser, felles opplevingar med barna, og den enkelte situasjonen og det som skjer her-og-no, i samtalane med barna. Gode relasjonar mellom barn og vaksne påverkar også at samtalane i størst mogleg grad vert språkutviklande for barna, og vi legg difor vekt på å snakke med barna som likeverdige individ. Vidare legg vi vekt på å nytte rim, regler, bøker, forteljingar, sang og musikk i arbeidet med språkleg kompetanse, i tillegg til bruk av bileter og visualisering. Barnehagen nyttar pedagogiske verkty som Snakkepakken og Språksprell. Snakkepakken legg vekt på å skape motivasjon og lystprega bruk av språket for barn i barnehagealder og Språksprell er ei samling metodiske språkleikar for barn i alderen 4-6 år. I barnehagen har vi også arbeidd ein del med det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet, der personalet har fått auka kompetanse omkring språkutviklinga til fleirspråklege barn. Vi ynskjer at alle barn skal få utvikle eitt morsmål som dei kan vere trygge i. Om barnet skal lære eitt språk eller om barnet skal lære fleire språk, vil barnet gå gjennom den same måten å utvikle språk på. Det er difor viktig å legge vekt på dei same metodane og momenta som ein elles gjer når det gjeld språkutvikling, men fleirspråklege barn treng gjerne litt meir av det same, nokre treng litt lenger tid og alle treng språkmodellar som kan bygge bru mellom språka. Harøy, oktober

11 Barn sitt møte med fagområde Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver Kapittel 3 Fagområda Ifølgje Rammeplan for barnehagar skal alle barnehagar arbeide med 7 fagområde, og barnehagen skal tilpasse arbeidet til barna sine interesser og det lokale samfunnet. Arbeidet skal nedfellast i årsplan og progresjon skal tydeleggjerast. Vi forstår progresjon som ei jamn utvikling med glidande overgangar mellom aldersgruppene. Vi tek utgangspunkt i barn sine interesser og eksisterande kunnskap, bygg vidare på dette, gir meining til det barna opplever, for så å utdjupe og utvide barna sin kunnskap. Denne måten å sjå progresjon på er i tråd med bruk av dialog 2, den meiningsskapande og utvidande dialogen, i ICDP. Målsettingar knytt til fagområda rettar seg mot barna sine opplevingar og deira heilskaplege læring og utvikling. Målsettingane er formulerte som prosessmål og ikkje kunnskapsmål, og det er sjølve læringsområdet og arbeidsmåtane knytt til det enkelte fagområdet som skal leggjast vekt på. Det vil seie at barna skal få oppleve.., bli kjent med.., erfare.., øve seg.., prøve ut.., ulike element innanfor kvart fagområde. Kvart fagområde dekkjer eit vidt læringsfelt og dei opptrer sjeldan isolert, så det vil vere naturleg å arbeide tverrfagleg gjennom ulike tema og i kvardagssituasjonar. I årsplanen sin kaldenderdel finn ein korleis Harøy barnehage tenkjer progresjon i dei ulike fagområda, og vi ser på dette som eit hjelpemiddel for å planlegge eit allsidig og variert pedagogisk tilbod utifrå barna sin alder og interesser. Barnegruppene sine samansettingar og føresetnader vil til ei kvar tid påverke korleis vi må arbeide. Harøy, oktober

12 Dei 7 fagområda: Vi ser på fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst som gjennomgripande for alle aktivitetar i barnehagen, både planlagde og spontane. Det handlar mellom anna om nonverbal og verbal kommunikasjon, og korleis vi vaksne kommuniserer med og skaper rom for samtale med barna. Vi må sette ord på det som er rundt oss og det som skjer i kvardagen, og vi må hjelpe barn til å utvide eiga forståing. Dei vaksne må vere tydelege språkmodellar og bruke språk tilpassa barna sin alder og utvikling. Vi må gi barna varierte og rike erfaringar i kvardagen, og moglegheit for å kunne samtale om eigne opplevingar, tankar og kjensler. Vi må også legge til rette for barna sin eigen leik og aktivitet, der dei får bruke språket utifrå eigne opplevingar og føresetnader. I tillegg handlar dette fagområdet også om at barna får møte ulike tekster gjennom bøker og forteljingar, der vi utnyttar dei ulike fasane i ei lese- og forteljarstund (samtale og bevisstgjering før, under og etter lesing), samt at vi nyttar song, rim og regler som høver til aktivitetar og gjeremål i barnehagen, og at barna sjølve får rom til å vere skapande i kommunikasjon, språk og tekst. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Vaksne som benemner og setter ord på det som skjer i kvardagssituasjonane er ekstra viktig for dei minste Vaksne må vere tydeleg i det språklege samspelet med barna Vaksne må bruke korte setningar og ferre ord når ein gir beskjedar til dei minste Vi bruker peikebøker og biletbøker til samtale med barna Vi bruker bilete og andre konkreter, samt utstyr frå Snakkepakken når vi fortel eventyr og historier Vi er bevisst kva som heng på veggane, er i rommet og i temaskap, med tanke på benemning og samtale Vi bruker enkle rim, regler og bevegelsessangar Vi gjer barna merksam på ulike dyrelydar Vi benemner og setter ord på innhaldet i enkle puslespel Vi samtaler med barna i alle situasjonar Vi ser på og studere bilder av ting vi har opplevd saman med barna Vi legg til rette for og hjelper barn som treng det inn i rolleleik Vi samtaler om innhaldet i puslespel som høver alderen til barna Barna får øve seg i Kim`s leik Vi baker og smaker Vi skaper fellesopplevingar for barna Vi bruker flanellografar og Snakkepakken til eventyr og historieforteljing Vi bruker spel og andre bordaktivitetar Barna får teikne og skrive, vi legge til rette og stimulerer til hermeskriving Vi har bokstavar og tal tilgjengeleg, evt på veggane, og vi fangar barna si merksemd for eige og andre sine namn Vi bruker rim og regler, sangar m/bev. og sangar med historie Vi legg til rette for samtaler med barn om deira eigne tankar, følelsar og meiningar, og at barna får dele eigne erfaringar Barna får øve seg i å fortelje historier for kvarandre Vi fortel barna om aktuelle nyhende Vi bruker Snakkepakken for alle, og Mattemeisen og Språksprell for dei eldste Vi legg til rette for samtale med barna ved bordaktivtetar; eks. lydlotto og andre spel, puslespel, teikne, skrive, fargelegge, klippe og lime Vi bruker tøyseord, rim og regler som høver til alderen saman med barna Vi teljer på ulike språk Vi lytter til lydbøker Vi teikner og skriv, og legg til rette for at barna kan hermeskrive Vi har bokstavar og tal tilgjengeleg på avdelingane, evt på veggane Harøy, oktober

13 Fagområdet Kropp, rørsle og helse handlar mellom anna om barna sine motoriske ferdigheiter og kroppskontroll, om variert kroppsleg aktivitet, om barna sine sanseerfaringar, og om godt kosthald, helse og livskvalitet. Arbeidsmetodane i barnehagen er mellom anna at barna får øve på å meistre i høve alderen og øve på å verte sjølvstendige i dei ulike kvardagsaktivitetane som mellom anna på- og avkledning, måltid, turgåing og leik. Barna får også ta del i utegrupper og turdagar, og vi ynskjer å ha eit bevisst forhold til bruk av barnehagen sitt nærmiljø. Vi tilrettelegg det fysiske miljøet inne, særleg med tanke på motorisk aktivitet for dei minste barna. Vidare vert barna kjent med sang og musikk med rørsler, og får på den måten kroppslege erfaringar knytt til ord og rytme. Barnehagen har smøremåltid der vi har fokus på god tid og ro til å ete, ein sunn og god mat, og god hygiene med mellom anna vask av hender før og etter mat. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Vi legg til rette for motorisk leik der barn får bruke kroppen sin inne og ute; vi bruker silebaner, trampoline og andre balanseapparat Vi ser etter at dei minste også får nok søvn og kvile gjennom dagen, og vi bruker god tid i stellesituasjonen Vi gjer barna merksemd på og gir dei ei gryande forståing for å gå på do Vi bruker bevegelsessangar Vi fokuserer på namn på ulike kroppsdelar, korleis vi brukar dei og kva vi brukar dei til Vi legg til rette for at det skal vere kjekt å spise og spennande å prøve ulike smakar Vi bruker uteområdet og naturen i nærmiljøet til rørsle; klatre, springe, hoppe Vi gjer barna merksam på meistring og at dei skal få oppleve glede ved å bruke kroppen sin Vi bruker hinderløyper ute og inne Barna får øve på å disse, bruke sykkel, sparkesykkel og trø med traktor Barna er med å henter sovevogner Barna lærer namn på kroppsdelar og får hjelp til bevisstgjering av eigen kropp, m.a. gå på do Prøve å smøre maten sin sjølv Bruke uteområdet og naturen i nærmiljøet til rørsle; klatre, springe, hoppe. Bruke mykje ulendt terreng Bruke naturstien med oppgåvepostar Grovmotorisk leik i sandkassa Lære om ulike kroppsfunksjonar Barna hjelper til med kjøkkentenester, dekke bord m.m Lage mat av det som ein haustar (potetlefser, slottspotet m.m.) Øve på å smøre maten sjølv Harøy, oktober

14 Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet handlar om at barna skal få oppleve kunst og kultur, samstundes som dei får høve til å vere kreative og kunne uttrykke seg estetisk. Vi ynskjer å ha blikk for barna sin leik og barna si eiga kulturskaping, og at barna skal få oppleve gleden ved å skape noko i fellesskap med andre. Vi legg vekt på å tilrettelegge aktivitetar som høver til fagområdet etter barna sin alder og føresetnader, og vi ynskjer å ha fokus på barna sine prosessar i utforsking og eksperimentering med materiell. Bruk av foto vil vere eit viktig reiskap for å bygge vidare på det barna opplever og viser interesse for i kvardagen. Dette fagområdet vil vere med på å prege arbeidet med ulike tema som er knytt til tradisjonar, høgtider og merkedagar, og årshjulet vårt. Dei eldste gjennomfører mellom anna FORUT-aksjon hausthalvåret. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Vi benemner fargar Barna får teikne, fargelegge og male med store kostar og store ark Barna får øve seg på å bruke lim og andre formingsmateriell Vi arbeider med leikedeig Vi danser til musikk og bevegelsessanger Karneval/fargefest: barna blir kjent med ulike hodeplagg og det å kle seg ut Få møte enkel dramatisering Barna vert kjent med fargar Barna får teikne, fargelegge og male, klippe og lime Dans og bevegelser Karneval og fastelaven Studere bilder Barna former sine eigne bakverk Møte barna sine musikkønsker Barna får utfalde seg med dans og bevegelse Barna får studere bilder Barna skal kjenne til fargane Barna får teikne, fargelegge og male, klippe og lime Bruke ulike formingsteknikkar og materiale Arrangere Forut-aksjon Barna får bruke data/ipad Barna besøker biblioteket Vere med på aktuelle konsertar, teater, bokbåt m.m Skape rom for kreativ bygging med lego og andre konstruksjonsleikar Harøy, oktober

15 Fagområdet Natur, miljø og teknikk kan handle om opplevingar og det å få inspirasjon i naturen, om kjennskap og forståing for dyr, planter, landskap, årstider og ver, og om samspel mellom menneske og naturen og ei gryande forståing for berekraftig utvikling. Vi følgjer årstidene i barnehagen og arbeider med tema i høve dette, mellom anna å sjå på korleis naturen endrar seg i løpet av året. Vidare nyttar vi utegrupper og turgrupper, og vi går ofte på gardsbesøk der vi møter kyr, høns og kyllingar, og vi går i Mummiskogen der vi mellom anna kan følgje fuglelivet. Dei eldste barna har tilgang til datamaskin i leik og aktivitet. Vi ynskjer at barna skal få kjennskap til kildesortering og korleis vi kan ta vare på naturen, og korleis vian ta vare på barnehagen sine leiker og anna utstyr. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Gå tur i nærmiljøet Barna skal få gode opplevingar med å vere ute i ulikt vær, og verte vant med å vere ute i naturen under gode forhold. Snakke om vèret og kva klede vi treng Benemne og gi barna erfaringar med begrep som varm-kald, stor-liten, uteinne osv Sjå på og snakke om bossbilen; kor blir bleiene av? Enkle konstruksjonsleikar, bygge med duplo, stableklossar, bankebrett m.m Bygge med lego Observere og samtale om vèret Male med ulike teknikkar og bruke ulike naturmateriale Bruke luper Observere og studere livet i naturen, dyr og fuglar Gå på turar i fjøra Gå på tur til fjøsen Bevisstgjering når ein ferdast i trafikken, bruke Tarkus trygg trafikk Observasjon/samtale om véret Observere og studere livet i naturen, dyr og fuglar Barna vert kjent med resirkulering Organisere utegrupper og bruke naturen i nærmiljøet, Mummiskogen, fjøra, fjøsen Kva framkomstmiddel må vi som bur på ei øy bruke? Bil, båter, buss, kva med fly? Observere fuglekassa og få kjennskap til fuglane som bur der Observere froskeakvarium og andre myrdyr Så, dyrke og hauste agurk, tomat, gulrot og potet Forme med ulike materiale Barna får kjennskap til korleis ein kan bruke data og finne informasjon gjennom internett Harøy, oktober

16 Fagområdet Etikk, religion og filosofi handlar mellom anna om korleis vi møter verda omkring oss, om verdiar og haldningar, om religion og livssyn, og om mangfaldet i samfunnet vi lever i. Gjennom at barnehagen arbeider med tema som høver til året, og markerer høgtider og merkedagar, vil dette fagområdet ha ein naturleg plass gjennom heile året. Vi planlegg aktivitetar og brukar mellom anna sangar og bøker som høver til årshjulet. Vi ynskjer også å vere undrande og nysgjerrige vaksne som skaper undrande og nysgjerrige barn som reflekterer over og undrar seg over dei store spørsmåla i livet som for eksempel livet og døden og naturfenomen. Vidare er etikk og filosofi viktige moment innanfor arbeidet med ICDP, der nære relasjonar mellom menneske står i sentrum. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Barna får delta i adventstund og juleførebuingar utifrå eigne føresetnader Barna får delta i påskeførebuingar utifrå eigne føresetnader Vi bruker farger som høyrer til årstider og høgtider Barna får etisk rettleiing i ulike situasjonar; korleis ynskjer vi å vere mot andre, og korleis viser vi empati? Ta omsyn til barna sine følelsar og dekkje deira følelsesmessige behov Undre seg over liv og død og det som skjer i naturen Barna deltek i jule- og påskeførebuingar Øve på å samarbeide og vere i lag Legge vekt på samarbeid og vennskap Gi barna ei gryande forståing av innhaldet i dei kristne høgtidene (jul og påske) Kva betyr det å vere venner, kva er eit vennskap? Vere undrande saman med barna og stille opne spørsmål Formidle innhaldet i dei kristne høgtidene (jul og påske) Ha samlingar og barnemøter i små grupper, der barna får uttale seg om barnehagekvardagen Øve på å samarbeide og vere i lag Samtale om følelsar omkring empati Harøy, oktober

17 Fagområdet Nærmiljø og samfunn handlar om å vere deltakande i eit demokratisk samfunn, om kunnskap og tilnytning til nærmiljø og lokalsamfunn, og om barn og media. Fagområdet er sterkt vektlagt i barnehagen gjennom det daglege arbeidet med ICDP og barn sin rett til medverknad. Fagområdet vert også arbeidd med gjennom turar og utegrupper, samarbeid med skule, bruk av bibliotek og idrettshall, brannstasjon, samt dialog og leik omkring spontane tema som butikk, arbeidsplassar, familien vår, sjø og fjøre, alt med utgangspunkt i barna sine interesser. Barnehagen arrangerer også ulike samankomstar gjennom året, og deltek på enkelte lokale arrangement. Barna får følgje nærmiljøet gjennom årstidene, og vi arbeider med miljøvern gjennom å plukke boss og rydde etter oss når vi er på tur. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Lære livet i barnehagen å kjenne gjennom rutiner og kvardagsaktivitetar Bli kjent med andre barn og vaksne i barnehagen Gå på tur i nærmiljøet og besøke hønene og fjøsen Besøke fjøsen; kvar kjem melka frå? Gå tur i nærmiljøet og lage fotomontasje til samtale Følgje naturen gjennom årstidene og legge til rette for aktivitetar som høver til årstidene Gå turar i fjøra Besøke arbeidsplasser i nærmiljøet Gå tur til historiske stader Bruke kart over Harøya og ulike landemerke Bruke kart/bilete av Noreg Barna vert kjent med globus og jordkloden Legge vekt på barns rett til medverknad og demokrati Gå turar i nærmiljøet, følgje naturen gjennom årstidene og legge til rette for aktivitetar som høver til årstidene Besøke arbeidsplassar i nærmiljøet, industri, brannstasjon og gardsbesøk Samarbeide med og besøke skulen og SFO Gå tur i fjøra Gå tur til historiske stader og bli kjent med gamle historier Undre seg over fødsel, alder, liv og død Førebu til deltaking på 17. mai Fordjupe seg i div. prosjekt om nærmiljøet (eks. myra) Postløp i nærmiljøet Lære om barn i andre land (Forutaksjon) Harøy, oktober

18 Fagområdet Tal, rom og form handlar om matematisk kompetanse som for eksempel tal og teljing, å utforske rom og form, finne samanhengar, plassering og system. Vi arbeider med fagområdet gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar. Det å rydde på avdelingane har også ein slik funksjon; barna sorterer og setter ting i system. Vi har bygge- og konstruksjonsleiker, puslespel, spel, bruk av data, og vi nyttar Mattemeisen med dei eldste. Teljing, mengde, størrelse, lokalisering, figurar, mønster og samanlikning er m.a. noko av det som er med på å prege samspelet i det daglege. Dei vaksne sitt fokus på, og korleis ein set ord på og viser tal, rom og form i det daglege, vert avgjerande for barna sine erfaringar i dette fagområdet. 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Bruke rim og regler med teljing, mellom anna av fingrar og tær. Telle opp til sang før mat Bli kjent med enkle eventyr og bruke tala ein finn i eventyr Leik med former i sandkassa, med leikedeig og anna materiale Leike med biler og garasje, sette på rekke og telle Telle i garderobesituasjonen Bygge med duplo og andre klosser Utnytte måltidet; kor mykje, kor mange, stor, liten osb Hoppe; kor høgt? Arbeide med tal, rom og form gjennom formingsaktivitetar Registrere dato, månad, vekedagar osv. Registrere temperatur og vær, -kaldender Barna er med å dekker bord, og ved måltidet snakkar vi om kor mykje, mengde, deling, leggje saman osb Leik med former i sandkassa, med leikedeig og anna materiale Snakke om mønster Arbeide med tal, rom og form når ein baker Leike og bygge med ulike klosser Legge til rette for spel som lotto og puslespel Leike butikk Bruke dataspel der barna sorterer etter størrelse, form osb Vere med å dekke bord Vere ordensbarn, velje song og teljing Vere med å lage mat Øve seg på å sortere leiker, klede, bestikk osb Bordaktivitetar som spel, lotto, pusle og nabbiperler Leike butikk Konstruksjonsleik, lego, ulike klosser og byggjeleik Telle på ulike språk Arbeide med Språksprell og Mattemeis Meterjakt Arbeide med enkel pluss og minus, kor mange, få, fleire/færre Arbeide med bevisstgjering av klokka Harøy, oktober

19 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Pedagogisk dokumentasjon Barnehagelova stiller krav om dokumentasjon og vurdering av barnehagen sitt arbeid. Dokumentasjon er det som i ettertid viser kva vi har arbeidd med, og gjev dykk som foreldre informasjon om kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen. I Harøy barnehage legg vi vekt på å dokumentere arbeidet vi gjer ved bruk av tekst og bilete, og vi ynskjer at dette skal fortelje noko om det faglege innhaldet i barnehagen, i tillegg til samtalar med foreldre i det daglege. Det skal vere samanheng mellom det vi dokumenterer og dei krava barnehagelova stiller. I arbeidet med dokumentasjon ynskjer vi også å legge vekt på den pedagogiske prosessen, og vil difor bruke bilete og tekst som viser det barna er interessert i og det dei opplever. Noko av dokumentasjonen vil hengast opp på avdelingane undervegs og noko vil bli lagt i barna sine permar. På veggane på avdelinga vil det henge tekst og bilete som syner kva avdelinga arbeider med, og kva barnegruppa er interessert i. I permane til barna legg vi også dokumentasjon frå barna sine bursdagar, deltaking på tradisjonelle emne som t.d. advent, påske, karneval eller liknande, og dokumentasjon frå prosjekt og emne som har utspring i noko barna har vore interessert i kvart barnehageår. I barna sine permar legg vi også inn eit utval av det barna har teikna, måla og laga i løpet av året. Permane vert delt ut når barna skal slutte i barnehagen. Vurdering av barnehagen sitt arbeid Dokumentasjonen skal også vere eit grunnlag for personalet til å kunne reflektere over og vurdere det vi har arbeidd med saman med barna. Dette vert kalla pedagogisk dokumentasjon og vert ein del av personalet si kompetanseutvikling og evaluering av eige arbeid. I tillegg gjennomfører vi jamlege evalueringar og vurderingar både munnleg og skriftleg, av barnehagen sine planer og arbeid på ulike nivå. Kompetanseutvikling og personalsamarbeid Vi ynskjer å vere ein barnehage som tek vare på den norske barnehagefaglege tradisjonen, samstundes som vi ynskjer å vere i utvikling og ta i bruk ny og relevant barnehagefagleg kunnskap. I personalgruppa har vi mange med lang erfaring frå arbeid i barnehage, og vi har fleire nye medarbeidarar med oss. Alle har kompetanse og kunnskap på ulike område. Vi ynskjer at alle søkjer ny kunnskap samstundes som vi gjer oss medvetne etablert kunnskap. Vårt mål er å auke eiga handlingskompetanse i samspel med barn. Gjennom refleksjon rettar vi fokus mot eigne haldningar og handlingar i arbeidet. Tilsette gjennomfører også årlege repetisjonar og opplæring innanfor brannvern og førstehjelp, samt jamleg gjennomgang av interne rutinar. Kunnskapsdepartementet har utarbeidd ein kompetansestrategi for som skal bidra til å auke barnehagetilsette sin kompetanse om barn i barnehagen. I denne kjem det fram at barnehagane skal arbeide med fire tematiske satsingsområde; -Pedagogisk leiing og barnehagen som ein lærande organisasjon, -Danning og kulturelt mangfald, -Eit godt språkmiljø for alle barn, -Barn med særskilte behov. Harøy barnehage har utarbeidd ein lokal kompetanseplan der vi konkretiserer korleis vi vil arbeide med dei tematiske satsingsområda fram mot Kompetanseutvikling føregår mellom anna på personalmøter, avdelingsmøter, møter for pedagogiske leiarar, og sist men ikkje minst refleksjonar i det daglege arbeidet i møtet med barn, foreldre og kollegaer. Vi har valt å ikkje ta den vaksne si tid vekk frå barna på avdelingane, då vi meiner denne er avgjerande for kvaliteten i barna sitt opphald i barnehagen. Mykje av møteverksemda føregår difor på kveldstid. Vi får også kompetanseheving og påfyll av faglege tema gjennom eksterne og interne kurs. Harøy, oktober

20 Samarbeid med heimen Målsetjing med samarbeid med heimen: Møte foreldra venleg og med respekt Arbeide for openheit og dialog Ha gode formaliserte samarbeidskanalar Gi god informasjon For at barna skal ha det beste utgangspunktet i barnehagen, er det viktig at personalet og foreldra har eit godt samarbeid. Bringing og henting er der vi treffast oftast, og mykje god informasjon kan utvekslast. Minimum ein gang i året har pedagogiske leiarar ein foreldresamtale, men foreldre eller personalet kan be om fleire. Vi har høgt kvalifisert pedagogisk personell som foreldra kan søkje råd og rettleiing med i høve problemstillingar om barns utvikling og læring. To gongar i året har vi foreldremøte, eit felles foreldremøte på våren der styrar kallar inn og eit avdelingsvis foreldremøte på hausten der pedagogisk leiar kallar inn. Barnehagen har ei eiga informasjonsavis til foreldra Barnehagenytt som vert sendt ut ved behov. I tillegg har barnehagen eiga nettside under -> barnehagetenester. Foreldra har og moglegheit til å sende mail til pedagogiske leiarane. I barnehagen sine tradisjonar inngår det ulike foreldrearrangement, og dette kan t.d. vere julelunsj, påskefrukost, Forut-aksjon, sommarfest eller liknande. Det vil vere noko ulike arrangement på avdelingane, då vi ser ulike behov for dette i høve barna sin alder. Kvar vår arrangerer vi også dugnad, då vi ser at dette i tillegg til å gje uteleikeplassen eit løft også er eit sosialt tiltak. 17. mai og sommarfest har SU bestemt at foreldre tek ansvar for, medan andre arrangement er barnehagen sitt ansvar. I barnehagen har vi eit foreldreråd som alle foreldra sit i, ut frå det har ein eit eige foreldrerådsstyre som blir valt på foreldremøte om våren. Leiar og nestleiar i foreldrerådet sit som representantar i Samarbeidsutvalet(SU). SU består av to representantar frå foreldra, to frå tilsette og to frå kommunen som eigar. Samarbeid med andre instansar Barnehagen samarbeider med skulen. Vi har saman utarbeidd ein eigen plan som skal sikre barna ein god overgang frå barnehagen til skulen, med eigne mål og tiltaksplan. Denne planen ligg under nettsidene til Sandøy Kommune -> barnehagetenester Barnehagen samarbeider med PPT Sandøy med tiltak knytt til enkelt barn. Barnehagen samarbeider med helsestasjonen om felles satsingsområder. Barnehagen samarbeider med barneverntenesta om felles satsingsområder og ved behov knytt til enkelt barn. Barnehagen og barneverntenesta har utarbeidd felles plan for samarbeidet Barnehagen er med i tverrfagleg ressursteam og tverrfagleg gruppe i kommunen der vi arbeider med primærforebygging. Barnehagen deltek også på kommunalt nivå i prosjektet Mission Possible. Harøy barnehage Ingrid Huse Kristin Huse Anne Johanne Heggen -styrar- -pedagogisk utviklingsrådgjevar- -assisterande styrar- Harøy, oktober