FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON

Transkript

1 STAVANGER HUSEU~I / ÅRBOK, ÅRG. 83(973), s. 0-6 FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON Av HOLGER HOLGERSEN Revtangen ornitologiske stasjon. Foto: Gunnar Lid, 970. De foregående rapporter fra Revtangen, for årene , er publisert i Sterna bd. 8-0 (969-7). Meningen var å følge opp med cn beretning for hvert år snarest mulig etter avsluttet sesong, men annet arbeid har hindret dette. Rapportene for 97 og 97 blir derfor slått sammen og fremlagt her i sammentrengt form. 0

2 Holgcr Holgcrscll Resultatene av trekkundersøkelsene er en kombinasjon av direkte observasjoner og av ringmerkingsvirksomheten. Mange småfugl blir vanskelig eller aldri sett og oppdages først når de er fanget for merking. Fangsten søkes så vidt mulig utført i samme omfang hvert år, dvs. innen samme tidsrom, samme område og med samme teknikk. Dermed kan resultatene for de forskjellige år sammenlignes og gi antydning om artenes relative tallmessighet og dermed om eventuell oppgang eller nedgang i bestanden. Dette gjelder bare høsttrekket, da småfuglenes forekomst på Revtangen under vårtrekket er mer avhengig av ytre faktorer og derfor mer tilfeldig. Høsttrekket omfatter både voksne fugl og ungfugl av året, og mengden kan dermed veksle i samsvar med god eller dårlig ungeproduksjon den foregående sommer. Da fangsten foregår praktisk talt hele dagen, så lenge det er lyst, er operatøren bundet til området nærmest selve stasjonen, og observasjonene blir da stort sett innskrenket til det samme. Enkelte iakttagelser av mer spesielle arter utenfor dette området, eller utenfor det tidsrom stasjonen har vært i regulær drift, er gjengitt etter opplysninger fra flere personer som da er nevnt i hvert enkelt tilfelle. Ettervinteren Godt og vel 500 grågjess holdt seg i området gjennom hele vinteren. I begynnelsen av mai måtte det løsnes skudd mot den siste rest på ca. 00 fugl, som da begynte å gjøre merkbar skade på spirende åker. Fuglene forsvant da også straks etter. En linerle ble sett på stranden ved revet fra forst i januar til. mars. På dette siste tidspunkt var det helt vårlig, og det kom heller ikke noe tilbakeslag med snø eller kulde senere. Overvintringen må derfor kunne betraktes som vellykket gjennomført. Fuglen levde sannsynligvis mest av tarefluer, som kan finnes vinteren igjennom på den råtnende taren på strandbredden. Våren 97 Etter noen tilfeldige observasjonsdager i mars var stasjonen besatt i påsken (5.-. april), som for øvrig var en stille periode med lite fugl, bare litt trekk av svarttrost og måltrost omkring den 9. Arbeidet ble gjenopptatt den. april og avsluttet. mai. I dagene april var det noe trekk i sørøstlig bris og temperaturer på oppti8, bl. a. av jernspurv, gransanger, løvsanger, svarthvit fluesnapper og rodstrupe. Også alle våre 6 hekkende trostearter ble sett da, enkeltvis også myr hauk og siv hauk. 0

3 Fra Revtangen Ornitologisk!.' stasjon 97-i Senere var det bare ubetydelig trekkaktivitet, unntatt i dagene mai. Et høytrykksentrum gikk da fra nord inn i søre del av østersjøen, og på baksiden av dette strømmet mild luft nordover fra kontinentet og førte en del fugl med seg. Vindretningen varierte mellom S og SE og styrken fra til 7, temperaturene opptil 9. Hver dag brakte nye småfugl, men aldri i noen mengder og bare ordinære arter (inkl. en gresshoppesanger 8. mai). Høyeste dagtall for ringrnerking var 58 den 6. mai. - Totalsummen for sesongen ble 490 fugl, noe som tyder på et svakt trekk denne våren. Annet var heller ikke ventet etter det lave antall trekkfugl som passerte stasjonen mot sør høsten forut (Sterna 0: 66-67). Bortsett fra de vanlige etternølerne lot trekket til å være slutt da stasjonen ble stengt den. mai. Flere besøk utover i de følgende par uker var også helt negative. Av enkeltobservasjoner kan nevnes at jordugle ble sett ofte utover våren, svarthalespove 8. april og noen ganger senere, til dels spillende, en duetrost 3. april, svartkråker 30. april, 30. mai (), 9. og 0. juni (Thorleif Thorsen), en hortulan. mai, og turteldue 7. og 30. mai (Thorleif Thorsen). Hosten 97 Stasjonen var bemannet fra 0. august av, men de første to ukene var usedvanlig stille. De lokale hekkefuglene dominerte, linerle, heipiplerke, tornirisk og til dels løvsanger, men av denne siste foregikk samtidig et nokså jevnt, men svakt gjennomtrekk av fremmede fugl. Ellers passerte en og annen tornsanger og hagesanger, enda mindre av andre tidlige arter. I dagene august steg antallet litt, både avarter og individer, men sank snart igjen. Utover i september-oktober kom etter hvert flere arter til, men individtallet holdt seg hele tiden meget lavt. Det samme viser igjen på ringrnerkingen, der dagsresultatene praktisk talt alltid lå under og til dels langt under et halvt hundre fugl (unntatt enkelte dager når det ble merket vadere). Den eneste lille antydning til forsterket trekk.. viste fuglekongen, som i dagene 5. og.-5. oktober opptrådte i noe antall. I det store og hele var høsten 97 preget av lite småfugl og ga inntrykk aven fortsatt tilbakegang sammenlignet med de to årene før. Enkelte arter bør nevnes særskilt: Splitterne ble sett 5 dager i tiden.-9. august, -3 fugl hver gang. En dvergmåke ble sett 0. august, deretter flere i tiden 0. august-5. september, maksimalt 8 fugl sammen. Av 6 fugl i dagene august var 3 unger av året og 3 ett-åringer, mens av 7 fugl den. september de 5 var årets unger og var voksne, utfargete. (NB: ISterna 9 s. 9, 03

4 Holger Holgerscn 970, er avbildet to unge dvergmåker sammen med en tjeld. Disse ungmåkene er ett-årige, ikke unger fra samme sommer.) En polarjo ble sett 5. september (Njål Oftedal Jacobsen og Erling Andreassen), en vaktel hørt. august. Dvergspett ble sett to ganger 0.-. august og 4. september, mens flaggspetten opptrådte jevnt, men oftest bare enkeltvis, i tiden 8. august-6. oktober. Hauksanger ble sett fra 0. august til 3. oktober, og i alt 9 ble ringrnerket. Gransangeren var som vanlig sparsom, men ble sett til 5. oktober; både 7. og 5. oktober tilhørte ringmerkte individer den østlige form tristis, mens en merket 0. oktober var abietinus. Disse to raser overlapper altså hverandre i tid, noe som også tidligere er påvist (Sterna 9: 78 og 0: 68). En fuglekongesanger den. oktober er det tredje eksemplar fanget på Revtangen og i landet. Liten fluesnapper viste seg bare en gang, 6. oktober, varsler 5. og 3. oktober, to svartkråker. september. Grankorsnebb ble sett fra 4. august til. oktober, men bare sporadisk og i lite antall (maks. 5 samtidig). Furukorsnebb ble konstatert 4-5 dager i første halvdel av oktober, båndkorsnebb bare en gang, l fugl den 7. september. Av nye arter for stasjonsområdet ble i 97 konstatert følgende fem: Snadderand, på revet. mai (Odd Carlsson), polarsvømmesnipe samme sted 5. september (Njål Oftedal Jacobsen, G. Acklam m. fl.), grønlandsmåke 4. september (Odd Låtun), nattergal 9. august (ringrnerket), og rosenfink 30. mai (Odd Låtun). Ringmerking 97 Den nevnte nattergal var den eneste art som ble merket for første gang ved stasjonen. Atskillige kontrollfangster av fugl merket tidligere år ble foretatt. En skjære, merket i september 960, ble fanget igjen 5. mai 97, minst år gammel. - En bergirisk merket i august 970 ble kontrollert 9. mars 97 i Schleswig Holstein og deretter fanget på Revtangen igjen den 30. april. Av fremmede ringfugler kan nevnes en toppand merket i juli 969 i Latvija og funnet druknet i fiskegarn i Orrevatnet. april 97. Den 7. mai ble det kontrollert en jernspurv merket på Shetland en måned tidligere, 3. august en polarsnipe merket i England i mars 970, og 30. august en steinvender merket i England i mars 969. Ellers vil tabellen over merkingene gi atskillige opplysninger om frekvensen av de forskjellige småfuglarter og vise at de praktisk talt alle forekom temmelig fåtallig både vår og høst dette året. 04

5 Fra Revtangen Ornitologiske stasjon 97-7 Spurvehauk, Accipiter nims..... Tjeld, Hannatopus ostra/eglls Sandlo, Charadrills lliaticula Steinvender, Arenaria itllerpres D\'ergsnipe, Ca/idris minuta Myrsnipe, Ca/o a/pina Tundrasnipe, Ca/o jer",gitrea.... Polarsnipe, Ca/o camltlls Sandioper, Crocethia alba Brushane, Phi/omaehlls pugnax.... Rodstilk, Tringa total/ils Lappspove, l.imosa lappol/ica..... Ringdue, Coillmba paillmbus Gjok, Cueu/Ils canarrii Vendehals, JYI/X torquil/a Flaggspett, Dmdroeopos major.... Dvergspett, D. minor Låvesvale, Hirlltldo rustiea..... Trepiplerke, AntIrus trivialis Heipiplerke, A. pratensis Skjærpiplerke, A. spino/etta Linerle, Motacilla a/ba Varsler, Lanills exeubitor Stær, Sturl/us vulgaris Skjære, Pica pica Gjerdesmett, T. troglodytes ]ernspurv, Prrmella modularis Hauksanger, Sy/flia I/isori{l Hagesanger, S. barin Munk, S. atrieapilla Tomsanger, S. commilnis l\loller, S. Cllrruca Lovsanger, Plryll. troehi/r/s Gransanger, Pir. eollybita Boksanger, Ph. sibi/atrix Fuglekonge, Regll/us regll/us Svarthvit, Ficedu/a hypo/erlca Liten fluesnopper, F. parvll Grå fluesnapper, illusc. striata Buskskvett, Saxico/a rubetra.... Steinskvett, Oenantlre oenmrtlre Rodstjert, P/roen. plromicllrlls Rødstrupe, Erithaells rllbeeu/a ~ atterglll,.l/sein;a II/seinia Gråtrost, Tm'dus p;/aris Ringtrost, T. torquatus Svarttrost, T. mtrl//a Rodvingetrost, T. i/iaclls Måltrost, T. p/ri/ome/os Svartmeis, Par"s ater Tidligere I merket Ringmerket 97 Vår I Host I Sum (spril/g) (alliilmn) (total) I I 3 Sl I l l l 4 5 l l l

6 Holger Hoigersen Ulåmeis, P. can-lilells Kjøttmeis, P. major... Gråspu rv, Passer domesticlls Bokfink, Fringilla coelebs... Bjorkefink, F. molrtijri/lgilla Gronnfink, Care/llelis clr/oris Grønnsisik, C. spi/llls '" 0 Bergirisk, ACaI,tlris jlavirostris o o. Tornirisk, A. cannabilu' Grasisik, A. jlammea Grankorsnebb, Lo:\:ia clln'irostra... Furukorsnehb, L. pytyopsittaclls. 0 Båndkorsnehb, L. lel/copteta o Dompap, Py"lrllia pyrrlrllia O" Gulspurv, Emberi::a cittitlclltl 0 Sivspurv, E. sclroenicills 0 Andre arter (other spedes) Ol o I I Ringmerket 97 Tidligere merket Vår I H"st I Sum (spring) (allt,mm) (total) l :,4 S t Våren 97 Sesongen ble innledet den. april, nettopp som hovedtrekket for rødstrupe pågikk (til den 6. april). Forut for dette gikk bare noen tilfeldige observasjoner, med bl. a. ringmerket gransanger så vidt tidlig som den 8. april. Samtidig med rodstrupene kom også litt svarttrost og måltrost, fra den 3. også jernspurv. Ellers var antall arter og individer ubetydelig inntil. mai. Da satte det inn med et påtagelig om enn ikke særlig omfattende trekk av først og fremst lovsanger, men også svarthvit fluesnapper, jernspurv og flere arter. Bortsett fra løvsangeren var imidlertid antall individer lavt. Dette trekk varte ca. 0 dager for løvsanger og fluesnapper og kulminerte den 6. mai for den første av disse, dagen etter for fluesnapperen. Et høytrykk lå i denne perioden over store deler av Nord-Europa med sentrum over Lappland, og i kanten av det strommet varm luft fra SE oppover Jylland og Vest-Norge. Situasjonen minnet dermed om været i tiden mai året før, se foran. Temperaturene på Revtangen gikk opp til 0 og vindstyrken til 6, minkende mot kvelden den 6. mai. Den 7. var temperaturen -8 og vinden avtok til SE ; fremdeles var det et jevnt trekk hele dagen, men svakere enn dagen forut. Storparten av fuglene passerte i tiden kl. -7, og bare få gjenfangster av allerede merkte individer viste at det hele tiden foregikk et gjennomtrekk. Ved 06

7 Fra Rc\'tangcn Ornitologiskc stasjon 97-7 siden av løvsanger som den dominerende art, var det en hel del svarthvit fluesnapper, to dager også rødstjert, litt gransanger, sivspurv, ringtrost, gråtrost, rødstrupe og flere arter, i morgentimene også ganske mye trepiplerke. Den 6. mai ble hele 57 løvsangere ringmerket av et totalt antall fugl på 335, som er ny dagsrekord for stasjonen i vårsesong. Den 7. mai gikk tallet ned til 9 hvorav 96 løvsanger, men denne dag var det mer rødstjert, ringtrost og svarthvit enn den foregående. De følgende dager avtok trekket raskt, og etter den. var det praktisk talt slutt. Våren utmerket seg altså ved et trekk av tidlige arter i dagene.-6. april, et hovedtrekk av småfugl.-8. mai, og så sterkt avtagende til en slutt ca. 3. mai. Av enkelte arter kan nevnes en duetrost den. april, en svartkråke. og 5. mai, en svarthalespove 5. mai, og en splitterne 7. mai. Årets forste løvsanger ble ellers hørt den 9. april, visstnok tidligste noterte dato her i landet (Haftom 97). Sommeren 97 Juli var som vanlig preget av de lokale hekkende arter. Av interesse er en svarthalespove 5. juli og særlig møller ringmerket henholdsvis 0. og. juli. Den forste var en gammel fugl, den annen unge av året, og forekomsten kan tyde på en hekking ikke langt borte. Hoste" 97 Det var invasjonsartene som preget ettersesongen dette året, mens de regulære trekkfuglene stort sett opptrådte sparsomt. De første flaggspettene viste seg enkeltvis 0. og 3. august, mer regelmessig fra den 8. og i økende antall fra 8. september. Det største antall ble notert med godt og vel 50 den 3. oktober. Topper ble konstatert september, september, og.-. oktober. Merkingsresultatet på 44 fugl er stasjonens nestbeste for et år og overgås bare av de 07 merket høsten 968. Som en kuriositet kan nevnes at flest ble merket den 5. september (7) og at Fair Isle, Shetland, hadde sitt høyeste tall dagen etter, riktignok bare 4 (F.I.B.O. Report 97 p. 53). Dvergspett ble konstatert 5 dager i tiden 5. september til 5. oktober, bare fugl hver gang. Grankorsnebb viste seg allerede fra 0. juli, deretter hele resten av sesongen til 8. oktober, men ikke hver dag. Størst antall ble notert. oktober med ca. 50 fugl. 07

8 Holger Holgcrsen l' I Dfl Noen gjenfunn av fugl merket på Revtangen hosten 97 under invasjon fra ost: B - blluneis, 0- flaggspett, F - fuglckonge, og G - gråsisik. - Some recoveries of birds ringed at Rtvtangen dllring the alltllmn irtllpt;on (presilrned fr0ll E) 97: B-PaTlu caerlllew, D-Dtlldrocopo$ major, F-Reglllrl$ regiilili, and G-Acanthis flammetl. Furukorsnebb og båndkorsnebb var derimot begge meget sparsomme. Den første ble sett bare september, den siste 3., 4. og 7. september (-3 fugl). Av meisene var de første svartmeis til stede 6. august (og kan ha vært lokale fugl), deretter fra den 9. august regelmessig. Tallrikest forekom arten september, september, og oktober. De 333 merkte i løpet av høsten er ikke bare det høyeste antall i noen sesong ved stasjonen, men mer enn i alle tidligere år til sammen. Blåmeisen dukket ikke opp før 7. september, og forekom deretter uregelmessig i tiden 4. september-8 oktober. Den manglet helt enkelte dager inni- 08

9 Fra Revtungen Ornitologiske stasjon 97-7 mellom, men kunne til gjengjeld opptre tallrikt andre dager. Størst antall ble notert 0. oktober, da hele 90 ble ringrnerket. I alt 493 merkte er stasjonens beste årsresultat hittil. - Kjøttmeis var tallrikere enn vanlig, men ga likevel ikke inntrykk av noen massevandring. Trekryperen viste seg fra 30. august, i størst antall september, og mest regelmessig fra 4. september, men jevnt over fåtallig ut sesongen. De 36 ringmerkte utgjør likevel stasjonens høyeste årsresultat for arten, mot tidligere maks Stjertmeisen opptrer langt fra årvisst, og når den forekommer, er den helt sporadisk. Således også i 97, da den ble sett bare dager i september og l i oktober. Nøtteskrike er heller ikke årviss i distriktet under trekket, men høsten 97 viste den seg mange steder. På Revtangen ble den imidlertid notert bare 7 dager i tiden oktober, fra til 4-5 fugl hver gang, og 5 ble ringrnerket. Fuglekongen trekker hver høst over Revtangen, men i sterkt varierende antall. Den betraktes i alminnelighet ikke som invasjonsfugl, men som regelmessig trekkfugl. Når det likevel faller naturlig å nevne den her, skyldes det at den høsten 97 opptrådte usedvanlig tallrik. Den dominerte fullstendig i antall blant de ringmerkte artene etterat de første 4 fugl viste seg den 7. august. Et trekkmaksimum hadde vi september, og fra og med 4. september var det et nokså jevnt og stort trekk avarten med kulminasjon den 3. oktober, da hele 95 ble merket. (Aven viss interesse er det at fuglekongen kom i forholdsvis stort antall til Fair Isle, Shetland, nettopp dagene. og oktober, FJ.B.O. Report 97 s. og 6.) Høstens sluttsum på 407 ringmerkte fugl overstiger langt det tidligere beste årsresultat på 555. Når arten denne høst var så tallrik, kan det være spørsmål om det skyldtes et usedvanlig godt produksjonsår innen den norske bestand, eller om det foregikk en invasjon fra naboland. På dette siste tyder en fugl merket 4. september i Varmland, Sverige, og funnet på Askøy utenfor Bergen 8 dager senere. Mest sannsynlig er det vel, at produksjonen har vært god over en større del avartens nordeuropeiske hekkeområde, også i Norge. I kronologisk rekkefølge kan gjengis en del av de dagene som utmerket seg høsten Økning i antall fuglekonge og svartmeis; en del finkeflokker mot N, bokfink, hjorkefink, gronnsisik, grankorsnebb Stort trekk liv svartmeis i flokker på opptil CII. 00, også flaggspett, fuglekonge og finker Fuglekongc, flaggspett. mye meiser (over 000) Også i dag mye meiser, men færre enn i går. 09

10 Bolger Holgersen 0.0. Stort meisetrekk, overveiende blåmeis, noe svartmeis og litt kjottmeis..0. I morgentimene stort N trckk av gråtrost, mange tusen i alt, kanskje over 0 tuscn. Mllnge hundre måltrost og rød ving, godt og vel 000 bjorkefink, ca. 50 grllnkorsnebb Over 50 fuggspett, vel 000 bjorkefink, og over 500 gråspurv Hver dog CII. 00 koie Bjorkefink 000, gråt rost Igjen ganske mye gråtrost mot N, minst et pllr tusen i flokker på 00-00, en del rødving og noe finker, litt meiser En hel del flokker grosisik mot N. En del andre arter kan nevnes: Av hauksanger ble ringmerket 4- i tiden.-. september. Liten fluesnapper ble notert 8. og 4. september. Løvsanger var til stede gjennom hele juli måned (antagelig lokale fugl); det vesentlige av trekket foregikk i august, sparsomt i september og med en enkelt observasjon så sent som. oktober. Gransangeren var meget sparsom med bare 4 fugl i tiden.-9. oktober. Splitterne ble notert i alt 8 dager i tiden l. august-8. september, l og fugl hver gang. Varsler ble sett 8. september og 3. oktober, en blåstrupe 8. september. Gjerdesmetten viste seg første gang. august og. september, men opptrådte regelmessig om enn ikke daglig først fra 9. september med en siste observasjon den 5. oktober. I alt ble 68 ind. ringrnerket, det høyeste årsresultat for stasjonen (tidligere maks. 47). Arten var tydelig vanligere enn ellers. Rodstjert var meget sparsom (3 ringmerket) med siste observasjon den 3. oktober. Invasjonsarter Mens trekkfugler foretar regelmessige flytninger til bestemte årstider mellom et hekkeområde og et overvintringsområde, er det andre arter som flytter mer uregelmessig både i tid og rom. De viser seg ikke hvert år, og en vet ikke på forhånd hvor de vil dukke opp. Men når de kommer, er det gjerne i påfallende stort antall. Slik flytning kalles derfor gjerne invasjoll og artene invasjonsarter. Navnet invasjon er imidlertid ikke helt tilfredsstillende. Det beskriver vandringen bare fra mottakerstedets synspunkt; der fuglene kommer fra, ville det være mer på sin plass å bruke betegnelsen utflytting, utvandring, eventuelt masseutvandring, og hele flytningen under ett som uregelmessig trekk. Imidlertid er betegnelsen invasjon så innarbeidet, at den nok fortsatt vil bli benyttet, derfor også i det følgende. De invasjonsarter som er av storst interesse for oss i Norge, er knyttet til de store skogsområdene i Nord-Europa og tilstøtende deler av Nord-Asia. De kan høre hjemme i rene barskoger (taiga), eller i løvskoger, de siste ofte mer eller mindre oppblandet med bartrær. Den nordlige beliggenhet kan medføre ekstreme 0

11 Fra Rc\'tangen Ornitologiske stasjon 97-7 værforhold; sterk frost og store snomengder kan enkelte vintrer gjøre det umulig for mange fugl å overleve der. Samtidig er invasjonsartene - og særlig de som under flytningene gjør seg mest bemerket - gjerne næringsspesialister. Spesialiseringen er mest utpreget hos barskogsfugl, i mindre grad hos løvskogsfuglene. Hos disse siste forekommer invasjoner mindre hyppig og da fortrinnsvis innen de aller nordligste populasjoner. Som eksempler på invasjonsarter (og en eller flere av deres næringskilder) kan nevnes: Grankorsnebb (gran, furu, rogn), båndkorsnebb (lerk), sibirnøttekråke (cembrafuru, hassel), grønnsisik (or, bjørk, gran), svartmeis (insekter, gran), sidensvans (bær, særlig rogn), nøtteskrike (eik), gråsisik (bjørk, or), bjørkefink (frø, bær), gråtrost (rogn). De trær som invasjonsfuglene er mer eller mindre avhengige av, har selv en uregelmessig frosetning. Ett år kan de være begunstiget av fordelaktig vær under blomstringen og produsere mye frø (bær, frukt). Men deretter må de ha ett eller flere hvileår før neste frøsetning. For fuglebestanden vil en forplantningssesong med godt vær gi et større antall utfløyne unger enn vanlig. Samtidig stor produksjon av deres viktigste vinternæring gir dem gode eksistensmuligheter fram til den følgende sommer, og sommeren er i alle fall den letteste årstid å overleve, da dietten oftest er mer allsidig. Men nå har skogen hvilepause, og til hosten opptrer det matmangel for det store antall fugl som finnes. De må søke seg bort på leting etter næringsrikere distrikter. Det er ellers ikke riktig å tro at det bare er i næringsfattige år disse fugleartene foretar flytninger. Som særlig Svardson (Brit. Birds 957) fremhever, vil de alltid vise trekkuro og flytte en del omkring når ungene er blitt flyvedyktige. Finner de da tilstrekkelig mat innen hjemstedet og nærliggende områder, holder de seg innen dem. Men når det opptrer virkelig matmangel, må de utstrekke vandringene til andre områder og kan da her opptre invasjonsartet. Hvor langt slike invasjoner vil nå, er avhengig av hvor langt fuglene må av sted for å finne tilstrekkelig vinternæring. En invasjon til Sverige/Norge fra øst kan forbli helt ubemerket f. eks. i Danmark og Tyskland, fordi fuglene har stoppet opp der de har funnet overvintringsmuligheter. Sidensvansinvasjoner fra øst kan stanse på et rognebær-rikt 0stland og ikke nå fram til Vestlandet. På den annen side, hvis fuglesvermene ikke finner den næring de må ha, kan de fortsette flytningen over meget lange strekninger og med stor hastighet; i verste fall blir vandringen en ren dødsflukt hvis fuglene ikke noen steder finner den mat de trenger.

12 Holger Holgersen Det regelmessige trekk som faller sammen med sesongbetonet matmangel, har stort sett en nord-sor-retning. Invasjonsfuglene holder seg som næringsspesialister fortrinnsvis innen sin vante vegetasjonssone, og deres flytning foregår derfor oftere i øst-vest eller vest-øst-retning. Mot sør går den oftest bare etter at de første vandringer ikke har fort fuglene til områder med tilstrekkelig av deres hovednæring. På Revtangen er det ofte meget tydelig at invasjonsfuglene kommer fra sør. Enkelte dager kan flokk etter flokk dra forbi i retning nordover, tusener og titusener kan passere i løpet av få timer. Dette har vært iakttatt gang på gang, for gråtrost, sidensvans, nøttekråke, gronnsisik, gråsisik, gran korsnebb, bjørkefink, meiser o. fl. Også for flaggspe~, som ikke trekker i flokk, men spredt, kan man enkelte ganger se en strøm av fugl fly mot nord. Gjennom det observasjonsnett som eksisterer i form av fuglestasjoner og enkeltiakttagere i Norge og i våre naboland, kan man få et godt bilde av det som foregår. Fra skogsområder i øst, Russland og kanskje enda lenger borte, kommer mengder av fugl mot vest over Sør-Finland og østersjøen (Åland!), gjennom Midt- og Sor-Sverige, til Østlandet, langs norskekysten (som virker som ledelinje) til lengst sør i landet. Her bøyer flokkene av og folger kysten mot nordvest og senere mot nord, til Jæren og forbi. I noen tilfeller kan vi her se et reversert trekk: Etter en nordgående passering kommer de samme fuglearter tilbake mot sør igjen, kanskje allerede den følgende dag. Det kan være landskap og ugunstig vegetasjon nordenfor som stanser dem og får dem til å snu, eller havet virker som en barriere for videre flukt i den retning fuglene har fulgt i flere - kanskje mange - dogn allerede. Ikke sjelden kan imidlertid flukten fortsette mot vest over Nordsjøen, noe som observasjoner på De britiske øyer viser, men utvilsomt omkommer da mange underveis ved utmattelse og drukning. Ringrnerking har gitt et stort antall gjenfunn som viser både hvordan invasjonsfuglene kommer østfra og drar vestover, og hvordan flytningene ikke er så retningsbundet som hos de regulære trekkfugler. Således er mange sidensvans ringmerket i Sor-Finland funnet igjen etter kort tid i Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland, særlig mange under invasjonen høsten 970, men flere også i 97 og tidligere år. Eksempler på andre arter fra høsten 97 er: En granmeis merket i slutten av august i Varmland, Sverige, ble funnet 8. oktober på Jæren. En fuglekonge merket i Varmland i september, ble funnet / Z uke senere i Hordaland. To svartmeiser

13 Fra Revtangen Ornitologiske stasjon 97-7 merket i september på Ålandsøyene, ble funnet etter 4 uker henholdsvis i Vest Agder og på Utsira. Hvordan fuglene så forholder seg etter å ha passert Revtangen, viser flere ringfunn fra 97: En svartmeis ble funnet på Utsira 3 dager etter, en fuglekonge på Sør-Frøya i Sør-Trøndelag etter 8 dager (hosten 973 ble to blåmeiser funnet igjen på Sunnmøre). Disse har altså fortsatt nordover. Andre har snudd og vendt nebbet sørover: En flaggspett ble funnet i Skåne og en annen i Nord-Italia etter 6-7 uker. En fuglekonge ble funnet i Kristiansand etter 3 dager, andre i Nord-Jylland, Nederland, Nord-Tyskland og i England. En blåmeis ble funnet i Nederland etter bare 4 dager, men en annen ble meldt tilbake fra Hedmark, 45 km mot NNE, etter 7 uker. Av to gråsisik merket samme dag, 4. oktober 97, ble den ene funnet i Skåne etter 3 dager, den andre i Nederland, 650 km mot S, etter 39 dager. Kartet viser spredningen for en del av disse funn og gir sammenlagt et tydelig bilde aven viss forvirring når det gjelder valg av flytningsretning etter at den øst-vest-gående strøm har nådd den norske nordsjøkyst. Spurvehauk, Accipiter nisus Sandlo, Charadrius hiaticllw Tundralo, Pluvial;s squatarola Stein\'cnder, Armaria interpres Myrsnipe, Calidris a/pilla Tundrasnipe, C.jerruginea Polarsnipe, C. canutus Sandioper, Crocethia alba Brushane, Philomachlls pugnax Rodstilk, Trillga totallus Lappspove, Limosa lapponica Ringdue, Coillmba paillmbus Vendehals, Jynx torquilw Flaglr.lpen, Dendrocopos major Dvergspett, D. millor Låvesvale, Hirundo nutica Trepiplerke, AnthIls triv;alis Heipiplerke, A. pratensis Skjærpiplerke, A. spino/etta Linerle, illotacijia alba Stær, Slu,,/II$ vll/garis Nøtteskrike, Ga". glandarius Skjære, Pica pica Gjerdesmett, Tr. troglodytes Stavangcr Museum Ringrnerket 97 Vår I Host I Sum (sprillg) (autumii) (total) 4 4 l l

14 Holser Holgerscn I Tidligere I merket Jernspurv, Prut/elia IIlCldularis Hauksanger, Sylvia li;sor;a Hallesanger, S. bor;i/ l\lunk, S. atricapilla Tornsanger, S. commrlllis j\'loller, S. curnlccl Lovsanger, Phyllosc. trocbilus Gransanger, Pli. collybita Boksanger, Pir. sibilatrix Fuglekonge, R~gulus regllius Svarthvit, Ficedrlla Irypolerua Liten fluesnapper, F. parvll Grå flucsnupper, MIlse. striata Buskskvett, Sa."C;cola "Ibetra Stcinsk\'ctt, Oel/llIrtile oella/rtlre Rodstjcrt, Plloet/. phoellicllrlls Rødstrupe, E,it/lUells rubeeula Båstrupe, I.uscillia svecim Gråtrost, 'urdrls pilaris Ringtrost, T. torquatru Svarttrost, T. memla Rodvingetrost, T. i/;aerls Måltrost, '. plri/omelos Stjertrneis, Aegit". caudatus Grunmcis, Parlls motrt,mlls Toppmcis, P. cristatlls Svartmeis, P. ater Blåmeis, P. caemleus Kjottmeis, P. major Trekryper, Certllia jami/iaris Gråspurv, Passer domest;ells Pilfink, P. monlamls Bokfink, Fr;,rgilla eoelebs Bjorkefink, F. tiionlijringilia I 30 Gronnsisik, Carduelis spimls ~rgi~i~k, Acantllis jl~irostris I ornlflsk, A. cllili/abll/a Gråsisik, A.flammea.... " Grankorsnebb, I.oxia eurvirostra Båndkorsnebb, J.. lellcoplertl Dompap, Pyrr/mla pyrr/mla Gulspurv, Emberi::a citr;nella Sivspurv. E. sc/roen;clus Ringmerket 97 Vår I Host I Sum (spring) (autumn) (total) Andre artcr (ot/rer specin)...!-...::...:.64..:,3=--...!- -_!- -_...!- -_ l l 7 4

15 Fra Revtangen Ornitologiske stasjon 97-7 SUl\Il\IARY: REVTAXGEN BIRD 08SERVATORY, During the spring of 97 concentrated migration took place in two brief periods. On April 3-4, during a flow of \\'arm air from SE, Hedge Sparro\\', Chiffchaff, \Villo\\' Warbler, Rabin, Pied Flycllteher lind Il fe\\' other species arrived in same numbers. Similllr wenther from May 4-9 again brought an influx of migrant passerines, but on the whole bird migration during the period was weak. During the autumn (97) migration was also restricted, with a small peak on August 3-5, and with Goldcrests in numbers on October 5 and October -5. Generelly, however, numbers \Vere small of all species and also the ringing results gave the impression of redueed populotions. Five species \Vere recorded as new to the area, viz. Gadwall, Gre)" Phalarope, Iceand Gull, Thrush Nightingale and Scarlet Rosefinch. In 97 the main features of the spring season \Vere Il migration of early species (Robin dominating) on April -6, and a main passage on Mny -8 \Vith Willow Warbler as the dominant IIpecies (57 ringed on May 6). The weather situation during the period Ma)" - gave much the same conditions as on May , with high temperatures and prevailingly SE winds bringing Il variety of species but - apart from the Willow \Varbler - in modest numbers. The autumn of 97 was chamcterized by irruptions of severai species from the east (with ringing recoveries), crossing S. Finland ond CentrIll Sweden. Crossbills occurrcd throughout the season from July 0, and Two-barred Crossbills were seen on three days in September, -3 birds at a time. Great Spotted Woodpeckers turned up singly on August 0 and 3 but regularly from August 8 and in increasing numbers from September 8, with peaks on September 4-5 and 7-9, and October -4. The ringing total of 44 is second only to that of 968 (07). The Coal Tit occurred regularly from August 9 with peaks on September 4-7 lind October 8-0. The ringing resulted in 333 birds which is more thon in all previous years together. Blue Tits were missing until September 7 but came irregularly from September 4 to October 8 and on some days were rather numerous. The greatest numbers were seen on October 0 when 90 were ringed, and the total of 493 is the highest for any year. The Great Tit was also more numerous than usual, as were Tree Creeper, Long-tailed Tit, Lesser Spotted \Voodpecker, Wren, and the Jay also. The all-dominating speeies WIIS, however, the Goldcrest: the first four were recorded on August 7, and from then on the species was present throughout the season with Il peak on September 5-6 and culmination of passage on October 3, when 93 were ringed. The total for the season was 407, whieh considerably surpasses the previous maximum figure for one year of 555. The map shows same recoveries of birds ringcd during this autumn ond gives examples of reverscd or continued flight after the birds had reached the west coast, but also gives the imprcssion of amther panicky dispersal in front of the barrier constituted by the open sea. Spccies mentioned in the text, with their scientific names. Bergirisk, Acanthis flavirostris Bjørkefink. Fr;ng. monlifringilla Blåmeis, Parus caeru/ells Blåstrupe, l.uscin;i svedca Bokfink, Fr. eoe/ebs Båndkorsnebb, Lo:!:;CI /elleoplem Duetrost, Tllrdus t,';scit,'orlls Dvergmåke, Larus m;''''tus D\'ergspett, Dendr. mi"or Flaggspett, Dendr. major Fuglekonge, R. regu/us Fuglekongesanger, Phy//. prortgu/iis Furukorsnebb, LoxiCl pytyopsittaeus Gjerdesmett. Tr. Irog/odytes Gronkorsnebb, LoxiCl CIIrvirostm Grunsllnger. Phyll. collybilcl Gresshoppesanger, LoCfut. natt'ja Gronnsisik, CClrdlle/is spinrls Grønlandsmåke,.lIrus g/liucojjes Grågås, Anser allser 5

16 Holger HolgeISen Gråsisik, Aemrthis jlall/ii/,a Gråspurv, Passer doll/estiws Gråtrost, 'Ilrdlls pi/aris Hagesanger, Sy/~'ill borill Hauksanger, Sylvia IIisoria Hortulan, EII/beriza hortlllallll Heipiplerke, A""IIIs ptlltensis Jernspurv, Prllllella modlliaris Jordugle, Asio jlall/ii/e/ls Kaie, CorollS II/olledula Kjøttmeis, Parus II/ajor Linerle,,\otadlla alba Liten fluesnnppcr, Fic. parvl/ Løvsanger, Phyll. trochillls ~Iyrhauk. Circlls cyam'lii Møller, Sylvia CllrruCII Måltrost, TllrdllS philoll/elos Nattergal, l" I/lsdllia Nøtteskrike, Garr. glalldari/ls Polarjo, Stere. pomarilllls Polarsnipe, Cal. CutuS Polarsv.snipe, P/IlII. j/llicari/ls Ringtrost, Turdlls torqlllltlls Rødstjert, Ph. phoellic/mls Rødstrupe. Erith. rubecllia Rodving, Turdus iliac/ls Rosenfink Carpodacus erythrimls Sidensvans, Bomb. garrulus Sivhnuk, Circus aerugilloslls Sivspurv, Emb. schoeniclus Snaddernnd, Alias strl'pera Splitterne, Surna salldvicellsis Stjertrneis, Aegith. co/ldatus Svarthalespove, L. limosa Skjære, Pica pica Svarthvit fl., Fic. hypolellca Svarttrost, Turdlls merll/a Steim'ender, Ar. illterpres Svartmeis, PaT/IS ater Svartkråke, Con'lIs c. coroll, Svarttrost, Turdlls meru/a Toppand, Aythya julig'l/a Tornirisk, Ac. cannabina Tornsanger, Sy/via comll//ii/is Trekryper, Certlu'a jall/i/iuris Trepiplerke, Ant/Ills trivia/is Turteldue, Strept. turlur Vaktel, Cot. cotutl/ix Varsler, l.anius excubi/or