Helse Fonna HF Utviklingsplan

Transkript

1 Helse Fonna HF Utviklingsplan Mars 2012 Revidert juni 2013

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 2 Omdøpt til utviklingsplan, tidsplan tatt ut SPR Innarbeidet tilleggsutredning SPR Prosjekt: Helse Arkiv: 20 Sak: 13/01 Saksbeh.: GL/MAA Kontroll: SPR Dato: Fonna HF Dokumenttittel: Utviklingsplan Helse Fonna Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side i av x

3 Innholdsfortegnelse 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag Felles for alle sykehusene Sammendrag Haugesund Sammendrag Stord Sammendrag Odda Sammendrag Valen Utviklingsplanens bakgrunn og formål Bakgrunn Formål med utviklingsplan Overordnede rammer Rammebetingelser nasjonalt nivå Rammebetingelser Helse Vest nivå Rammebetingelser HF nivå Målsetting Hensikten med utviklingsplan Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Arbeidsprosess og metode Arbeidsprosess Metode for beregning av arealbehov Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling Lokalisasjoner og areal Nåsituasjon sykehusfunksjoner Organisasjon Pasientgrunnlag og aktivitet i Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet Nåsituasjon somatikk Integrering psykisk helse og somatikk Nåsituasjon forskning og utdanning Generelt Forskning og utvikling Utdanning Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon Bemanning Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner Demografisk framskriving Omstilling og effektivisering Hospitalitet as Side ii av x

4 4.7.3 Bemanning Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning Forskningsstrategi og utvikling Utdanningsbehov Beredskap Arealstandarder og utnyttelsesgrader Arealstandard sykehusfunksjoner Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom Arealstandard forskning og utdanning Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Sykehusfunksjoner, somatikk Sengekapasitet Samlet arealbehov, somatikk Psykisk helse og avhengighet Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet Forskning og utdanning Samlet arealbehov Tomtestørrelse ved et samlet sykehus Krav til sykehustomtens størrelse Tomtealternativer Konsekvenser ved kompakt eller vidstrakt utbyggingsløsning Skalering i forhold til sykehustomt og sykehusstørrelse Mulighetsstudien generelt Innledning Analyse og definisjoner Arealtabeller Utbygging av sykehus i drift Haugesund sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Hoveddisposisjon Bygningsmessig egnethet Energi Hospitalitet as Side iii av x

5 9.3 Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Vurdering av alternativene Alternativ 1 - Ny Vestblokk Alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3 Ny Nordblokk uten ny Vestblokk Alternativ 4 Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundsgaten Alternativ 5 - Ny Vestblokk og ny Østblokk Utbygging etter Utviklingsplanperioden frem til Oppsummering Investeringskostnader Stord sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Utbygging av sykehus i drift Investeringskostnader Odda sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Investeringskostnader Valen sjukehus Mulighetsstudie Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Transport og ytre miljø Eksisterende bygninger Hospitalitet as Side iv av x

6 Bygningsmessig egnethet Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Energi Framtidig utvikling Arealoversikt Eksisterende bygninger og utviklingsplanens behov Utbyggingsmuligheter Utbyggingsforslag Investeringskostnader Samling av all sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF Investeringsbehov Nullalternativet Investeringsbehov hovedalternativ Samlet oppgraderingsbehov Andre kostnader Inntekter salg Tidsfordelt forventet kostnadspådrag Samlet nybygg Besparelser sett i forhold til dagens løsning Driftsgevinst somatikk Driftsgevinst psykisk helse Nåverdiberegning Vedlegg A: Tomtekriterieliste... 1 Vedlegg B: A4-mappe med tegninger... 2 Hospitalitet as Side v av x

7 Tabelliste TABELL 1 SAMLET INVESTERINGSBEHOV HELSE FONNA HF... 1 TABELL 3 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING AV OPPTAKSOMRÅDET FOR DET ENKELTE SOMATISKE SYKEHUS I HELSE FONNA HF, LOKALSYKEHUSFUNKSJON TABELL 4 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING AV OPPTAKSOMRÅDET HELSE FONNA HF (OMRÅDESYKEHUS FUNKSJON) SAMT FOR NORGE TOTALT TABELL 5 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING FOR OPPTAKSOMRÅDENE FOR AKUTTPSYKIATRI OG PSYKOSEBEHANDLING VED VALEN OG HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 6 DØGNOPPHOLD OG LIGGEDØGN TABELL 7 ELEKTIVE KORTTIDSOPPHOLD 2010 (1-2 DØGN) TABELL 8 ØYEBLIKKELIG HJELP - KORTTIDSOPPHOLD (1-2 DØGN) TABELL 9 ESTIMERT AKTIVITET 2011 FOR SYKEHUSPSYKIATRI I HELSE FONNA HF TABELL 10 ANTALL STUDENTER I PRAKSIS VED HELSE FONNA HF TABELLEN VISER HVOR MANGE STUDENTER SOM ER I PRAKSIS SAMTIDIG TABELL 11 OVERSIKT OVER ÅRSVERK I SOMATIKK OG SENTRALADMINISTRASJON FORDELT PÅ SYKEHUS TABELL 12 OVERSIKT OVER ÅRSVERK SOMATIKK OG SENTRALADMINISTRASJON SAMLET FOR HELSE FONNA HF TABELL 13 OVERSIKT OVER ÅRSVERK PSYKISK HELSEVERN HELSE FONNA HF TABELL 14 FRAMSKRIVNING TIL 2020 AV DØGNOPPHOLD OG LIGGEDAGER TABELL 15 FRAMSKRIVNING TIL 2020 AV DAGPASIENTER TABELL 16 BEREGNET ELEKTIV AKTIVITET SOMATIKK SOM OVERFØRES FRA DØGN TIL DAGBEHANDLING TABELL 17 BEREGNET Ø. HJELP SOMATIKK SOM OVERFØRES FRA DØGN TIL OBSERVASJONSPOST TABELL 18 OMSTILLING FRA DØGN TIL OBSERVASJON PASIENTER TABELL 19 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK HAUGESUND TABELL 20 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK STORD TABELL 21 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK ODDA TABELL 22 OPPSUMMERING AV FRAMSKREVET AKTIVITET SOMATIKK HELSE FONNA HF SAMLET TABELL 23 VEKTEDE PASIENTER OG LIGGEDØGN TABELL 24 VEKTEDE PASIENTER OG LIGGEDØGN FRAMSKREVET TIL TABELL 25 VEKTEDE PASIENTER PR LEGE OG ØVRIG BEHANDLINGSPERSONELL TABELL 26 FRAMSKRIVING AV BEMANNING HELSE FONNA HF TABELL 27 ANTALL STUDENTER SOM ER SAMTIDIG I PRAKSIS HELSE FONNA HF TABELL 28 AREALSTANDARDER BRUKT VED HELSE FONNA OG STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS TABELL 29 EKSEMPEL PÅ BIROM TABELL 30 UTNYTTELSESGRADER. I KOLONNEN TIL HØYRE ER TIL SAMMENLIKNING TALLENE FOR NYTT ØSTFOLD- SYKEHUS SATT INN TABELL 31 UTNYTTELSESGRAD UNDERSØKELSES OG BEHANDLINGSAREALER TABELL 32 SENGEKAPASITET SOMATIKK VED SYKEHUSENE I HAUGESUND, ODDA OG STORD 2010 OG FRAMSKREVET TIL TABELL 33 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 34 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED STORD SJUKEHUS TABELL 35 BEREGNET ANTALL NORMALE SENGER I 2020 VED ODDA SJUKEHUS TABELL 36 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV 2020 VED HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 37 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV I 2020 VED STORD SJUKEHUS TABELL 38 BEREGNET KAPASITETS- OG AREALBEHOV I 2020 VED ODDA SJUKEHUS TABELL 39 DAGENS SENGETALL PSYKIATRI TABELL 40 AREALBEHOV PSYKIATRISKE SYKEHUS DØGNPLASSER TABELL 41 AREALBEHOV PSYKIATRISK POLIKLINIKK SYKEHUS TABELL 42 AREALBEHOV PSYKIATRI HAUGESUND TABELL 43 AREALBEHOV SYKEHUSPSYKIATRI VALEN TABELL 44 AREALBEHOV FOR STUDENTER VED SYKEHUSENE I HELSE FONNA HF I 2020 UT FRA MAKSIMAL SAMTIDIGHET AV STUDENTER I PRAKSIS TABELL 45 AREALBEHOV HELSE FONNA MED ET SAMLET SOMATISK OG PSYKIATRISK SYKEHUS TABELL 46 INVESTERINGSKOSTNADER FOR ET SAMLET SYKEHUS I NYE LOKALER FOR HELSE FONNA HF TABELL 47: AREALBEHOV HELSE FONNA HF SETT HVERT SYKEHUS FOR SEG TABELL 48 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 49 PROGRAM FOR PSYKIATRI TABELL 50 SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE Hospitalitet as Side vi av x

8 TABELL 51 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, HAUGESUND SJUKEHUS TABELL 52 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR HAUGESUND SJUKEHUS MOT TABELL 53 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 54 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, STORD SJUKEHUS TABELL 55 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR STORD SJUKEHUS MOT TABELL 56 AREALTABELL; SE KAP FOR FORKLARING TIL TABELLEN TABELL 57 INVESTERINGSKOSTNADER FRAM MOT 2020, ODDA SJUKEHUS TABELL 58 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR ODDA SJUKEHUS MOT TABELL 59 AREALOVERSIKT VALEN TABELL 60 INVESTERINGSKOSTNADER MOT 2020 OPPGRADERING, VALEN SJUKEHUS TABELL 61 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR VALEN SJUKEHUS VED KUN OPPGRADERING MOT TABELL 62 INVESTERINGSKOSTNADER MOT 2020 HVIS NYBYGG, VALEN SJUKEHUS TABELL 63 KOSTNADSPÅDRAG PR ÅR VALEN SJUKEHUS MED NYBYGG MOT TABELL 64 AREALTABELL SAMMENSTILLING AREAL PSYKIATRI I HELSE FONNA FORDELT PÅ HAUGESUND OG VALEN. SE KAP FOR FORKLARING AV TABELLEN TABELL 65 SAMLET INVESTERINGSBEHOV HELSE FONNA HF TABELL 66 OPPGRADERINGSKOSTNADER UTOVER OPPGRADERINGENE FOR SYKEHUSFUNKSJONENE VED HELSE FONNA HF TABELL 67 SAMLET FORVENTET KOSTNADSPÅDRAG PER ÅR TABELL 68: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED VESTFOLD SYKEHUS (SOMATIKK) TABELL 69: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED NYTT ØSTFOLDSYKEHUS (SOMATIKK) TABELL 70: DRIFTSGEVINST VED SAMMENLIGNING MED SYKEHUSET ØSTFOLD, ST. OLAVS HOSPITAL OG HELSE STAVANGER (PSYKIATRI) Hospitalitet as Side vii av x

9 Figurliste FIGUR 1: DÅRLIG BYGNINGSMASSE MED SENTRALE FUNKSJONER MARKERT MED RØDT, NY BYGNINGSMASSE MARKERT MED GRØNT OG INTERNE FORBINDELSER MARKERT MED RØD STIPLET LINJE. 3 FIGUR 2: EKSISTERENDE SYKEHUS. SYKEHUS MED NYBYGG I GRØNT. 7 FIGUR 3: ODDA EKSISTERENDE SYKEHUSANLEGG SYKEHUS MED NYBYGG I GRØNT. 7 FIGUR 4: EKSISTERENDE ANLEGG VALEN FORSLAG NYBYGG I TO ETASJER PÅ VALEN MARKERT MED BLÅTT 8 FIGUR 5: PRINSIPPMODELL FOR SAMMENHENGEN MELLOM OVERORDNEDE PLANDOKUMENTER OG TIDLIGFASEN 10 FIGUR 6: HELSE VEST RHF - TREDELT MODELL FRA PROGRAM EIENDOM 11 FIGUR 7: OPPBYGGING AV UTVIKLINGSPLAN 12 FIGUR 8: PROSJEKTORGANISERING 14 FIGUR 9: METODE FOR KAPASITETS- OG AREALBEREGNING 16 FIGUR 10: DET ER BENYTTET FØLGENDE PRINSIPP I PROSESSEN FOR Å VURDERE KARAKTER OG OMFANG AV DE ULIKE BYGNINGSMESSIGE TILTAKENE 46 FIGUR 11: PRINSIPP FOR AREALTABELL 46 FIGUR 12: FOTO AV HAUGESUND SJUKEHUS, BILDE FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE. 48 FIGUR 13:SYKEHUSETS BYGG MARKERT MED LYS GRÅ OG EIENDOM MARKERT MED MØRK GRÅ FARGE. 49 FIGUR 14: REGULERINGSPLAN SYKEHUSETS TOMT. 50 FIGUR 15: REGULERINGSPLAN SYKEHUSETS SØRVEST FOR HOVEDANLEGGET. 51 FIGUR 16: SYKEHUSET SOM DEL AV BYEN 51 FIGUR 17: EKSISTERENDE PARKERINGSPLASSER. 52 FIGUR 18: SYKEHUSETS EIENDOMMER. BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. 53 FIGUR 19: HAUGESUND SJUKEHUS, BYGNINGER OG TOMTEAREAL. 53 FIGUR 20: SYKEHUSETS HOVEDFLØYER 54 FIGUR 21: INTERN HOVEDKOMMUNIKASJON I ANLEGGET 55 FIGUR 22: AVDELINGER I DE FORSKJELLIGE BLOKKENE 56 FIGUR 23: PLASSERING AV POLIKLINIKKER I ANLEGGET 57 FIGUR 24: SENGEOMRÅDENE I ANLEGGET 57 FIGUR 25: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN (BRÅSTEINTUNET BARNEHAGE NEDERST TIL VENSTRE MED RØD FARGE, DPS ØVERST TIL HØYRE MED GRØNN FARGE OG PARKERINGSHUS I BAKKANT ER IKKE MED I UTVIKLINGSPLANEN) 58 FIGUR 26: TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 62 FIGUR 27: OPERASJON I S-BLOKK; ANBEFALING OM INGEN TILTAK 63 FIGUR 28: BILDEDIAGNOSTIKK I S-BLOKK; ANBEFALING OM INGEN TILTAK 63 FIGUR 29: DAGKIRURGI I M-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 63 FIGUR 30: DAGKIRURGI I M-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 31: LABORATORIER I Ø-BLOKK; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 32: PSYKIATRI; ANBEFALING OM NYBYGG 64 FIGUR 33: UTBYGGINGSOMRÅDER 66 FIGUR 34: NY VESTBLOKK ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 68 FIGUR 35: NY VESTBLOKK MARKERT MED GRØNN FARGE 68 FIGUR 36: NY VESTBLOKK MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER 69 FIGUR 37: FUNKSJONER I NY VESTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER 70 FIGUR 38: HENSIKTSMESSIGE FORBINDELSER OPPRETTHOLDES MELLOM EKSISTERENDE OPERASJONSAVDELING OG NY DAGKIRURGI I NY VESTBLOKK. 71 FIGUR 39: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT 71 FIGUR 40: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 73 FIGUR 41: EKSISTERENDE PSYKIATRIBYGG RIVES. 73 FIGUR 42: NY NORDBLOKK MARKERT MED GRØNT. 73 FIGUR 43: NY VESTBLOKK MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER. 74 FIGUR 44: FUNKSJONER I NY VESTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 75 FIGUR 45: ØKT AVSTAND MELLOM SENTRALE FUNKSJONER. 76 FIGUR 46: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 76 FIGUR 47: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 78 FIGUR 48: NY NORDBLOKK TRINN 1 MARKERT MED GRØNT. 78 FIGUR 49: NY NORDBLOKK TRINN 2 MARKERT MED GRØNT. 78 FIGUR 50: NY NORDBLOKK TRINN 1 OG 2 SAMMEN MED BYENS GATER OG BYGNINGER. 80 FIGUR 51: NY NORDBLOKK MED NYE OG EKSISTERENDE FORBINDELSESLINJER. 81 FIGUR 52: FUNKSJONER I NY NORDBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 81 Hospitalitet as Side viii av x

10 FIGUR 53: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 82 FIGUR 54: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 84 FIGUR 55: NYBYGG FORPSYKISK HELSE MARKERT MED GRØNT. 84 FIGUR 56: SYKEHUSETS TOMT MARKERT MED BLÅTT, SYKEHUSETS BEBYGGELSE MED SVART OG OMRÅDE FORESLÅTT EKSPROPRIERT MED RØDT. 85 FIGUR 57: SITUASJONSPLAN MED EKSEMPEL PÅ BYGG FOR PSYKIATRI. 86 FIGUR 58: NY BLOKK FOR PSYKIATRI MED EKSISTERENDE OG NYE FORBINDELSESLINJER. 86 FIGUR 59: FUNKSJONER I NY BLOKK FOR PSYKIATRI SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 87 FIGUR 60: FRAFLYTTEDE BLOKKER MARKERT MED RØDT. 88 FIGUR 61: OMRÅDET FOR UTBYGGING AV PSYKIATRI ER DELVIS UREGULERT, DELVIS REGULERT TIL BOLIG OG DELVIS REGULERT TIL OFFENTLIG FORMÅL. 88 FIGUR 62: NYBYGG ER MARKERT MED GRØNN FARGE. 89 FIGUR 63: TRINN 1 NYBYGG FOR LABORATORIER 89 FIGUR 64: TRINN 2A RIVING TRINN 2B NYBYGG 90 FIGUR 65: NY VEST- OG ØSTBLOKK MED NYE FORBINDELSESLINJER. 90 FIGUR 66: FUNKSJONER I NY VEST- OG ØSTBLOKK SAMMEN MED FUNKSJONER I EKSISTERENDE BLOKKER. 91 FIGUR 67: DET KAN ETABLERES EN HENSIKTSMESSIG BYGNINGSMESSIG STRUKTUR MOT SYD. 92 FIGUR 68: FOTO AV STORD SJUKEHUS HENTET FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 94 FIGUR 69: BYGNINGER OG EIENDOMSGRENSER STORD SJUKEHUS. LYS GRÅ ER BYGNINGER SOM ER EIET AV SYKEHUSET. MELLOMGRÅTT ER VERNET UTEOMRÅDE OG MØRK GRA ER UTEOMRÅDE SOM IKKE ER VERNET. 94 FIGUR 70: STORD SJUKEHUS - BYGNINGER. 95 FIGUR 71: REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET RUNDT SYKEHUSET, RØDT ER OFFENTLIG FORMÅL 95 FIGUR 72: ILLUSTRASJON I FORVALTNINGSPLANEN. BLÅ FARGE ER VERNEDE BYGG. GRØNN STIPLET ER VERNET UTEOMRÅDE. PARKANLEGG I VERNEKLASSE 2 BEVARING. 96 FIGUR 73: ADMINISTRASJONSBYGGET. FOTO FRA FORVALTNINGSPLANEN 97 FIGUR 74: TEKNISK BYGG. FOTO FRA FORVALTNINGSPLANEN. 97 FIGUR 75: BILDER FRA STORD SJUKEHUS 98 FIGUR 76: SYKEHUSET OG OMGIVELSENE 98 FIGUR 77: SYKEHUSETS EIENDOMMER, BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. 99 FIGUR 78: SYKEHUSETS KORRIDORSYSTEM 99 FIGUR 79: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 100 FIGUR 80: PLAN 3. ETASJE SØRLIG DEL MED NYE SENGEOMRÅDE 102 FIGUR 81: EKSISTERENDE 2. ETASJE NORDLIG DE. REHABILITERING VIL GI FÅ SENGER. 102 FIGUR 82. TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 103 FIGUR 83: SENGEAVDELING 4. ETASJE. NYBYGG. 103 FIGUR 84: NY FLØY I TRE ETASJER FOR SENGER OG FYSIOTERAPI 104 FIGUR 85: NY FLØY FOR FYSIO- OG ERGOTERAPI OG SENGEOMRÅDER 104 FIGUR 86: FOTO AV ODDA SJUKEHUS FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 107 FIGUR 87: ODDA SJUKEHUS. ILLUSTRASJON AV SYKEHUSETS EIENDOM OG BYGNINGER. 107 FIGUR 88. SYKEHUSET OG OMGIVELSER 108 FIGUR 89: SYKEHUSETS EIENDOMMER. BYGNINGER MERKET MED MØRK FARGE INNGÅR I UTVIKLINGSPLANEN. BOLIGER I FREIMSVEGEN ER IKKE MED PÅ KARTET. 109 FIGUR 90. ODDA SJUKEHUS, BYGNINGER 109 FIGUR 91: ODDA SJUKEHUS BYGNINGER. BOLIGER I FREIMSVEGEN ER IKKE MED PÅ KARTET. 110 FIGUR 92: DISPOSISJON I SYKEHUSET. BLÅTT ER BEHANDLINGSFLØY OG GULT ER SENGEFLØY. 110 FIGUR 93: SYKEHUSETS INTERN TRAFIKK KORRIDORSTRUKTUR OG TRAPP/HEIS. 111 FIGUR 94: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 111 FIGUR 95: ANALYSESKJEMA AV FØDEAVDELING I 2. ETASJE. 115 FIGUR 96: UTBYGGINGSMULIGHETER 116 FIGUR 97: FORSLAG TIL EVENTUELL UTBYGGING ODDA SJUKEHUS. 117 FIGUR 98: FOTO AV GAMLE HORDABU FRA HELSE FONNAS HJEMMESIDE 118 FIGUR 99: OVERSIKT OVER BYGNINGER PÅ VALEN PSYKIATRISKE SYKEHUS 119 FIGUR 100: EIENDOMMEN EIET AV HORDALAND FYLKESKOMMUNE SOM BENYTTES AV VALEN SJUKEHUS. 120 FIGUR 101: SYKEHUSETS EIENDOMMER. 120 FIGUR 102: UTSNITT AV KOMMUNEDELPLAN FOR HUSNES-OMRÅDET. 122 FIGUR 103: LANDSVERNEPLANEN VALEN. VERN OMFATTER BYGNINGER OG UTEOMRÅDER MARKERT PÅ FIGUREN. 123 FIGUR 104: VALEN MED OMGIVELSER 124 FIGUR 105: TEKNISK TILSTAND ILLUSTRERT ETTER MULTIMAP-ANALYSEN. 125 FIGUR 106: TEGNFORKLARING FOR ANALYSESKJEMAER 126 Hospitalitet as Side ix av x

11 FIGUR 107: ANALYSE AV SYKEHUS PSYKIATRISK VIRKSOMHET I NYE VALEMOEN OG NYE HORDABU. 126 FIGUR 108: ALTERNATIVE FORSLAG FOR NYBYGG VALEN SJUKEHUS 127 FIGUR 109: INVESTERINGSKOSTNADER FORDELT OVER TID SAMLET OG FOR HVERT ENKELT SYKEHUS I HELSE FONNA HF. 131 Ikke trykte vedlegg: Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse funksjonell egnethet Hospitalitet as Side x av x

12 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag 1.1 Felles for alle sykehusene Utviklingsplan Helse Fonna har som hensikt å være et styrende dokument for vurdering av behov for lokaler, arealutnyttelse, planlegging av oppgradering, ombygging og nybygg, samt for avvikling av lokaler som ikke er hensiktsmessige eller nødvendige for framtidig drift. Det overordnede målet har vært å etablere en plan med perspektiv 2020 som gir tilstrekkelig grunnlag for å dimensjonere et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i helseforetakets opptaksområde. Planen beskriver de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. På grunnlag av dette skal Helse Fonna HF kunne utvikle en eiendomsmasse som gir et godt fundament for fremtidig pasientbehandling, forskning og utdanning, ivareta krav om universell utforming, samt gi forsvarlig investerings- og driftsøkonomi. Befolkningsutvikling og forventet kapasitetsbehov knyttet til Helse Fonna s ansvarsområde er analysert. Det forventes en befolkningsvekst på ca. 13 % i opptaksområdet og en demografisk forskyvning mot aldersgrupper med høyt sykehusforbruk. Det er tatt hensyn til en betydelig grad av omstilling i perioden. Det forventes at det i tillegg til den demografiske utviklingen (med økt folketall og flere eldre), også vil oppstå nye behandlingsformer og behandlingsmuligheter. Noen nye behandlingsformer gjør behandlingen bedre og enklere, med det resultat at flere kan behandles poliklinisk eller som dagpasienter, alternativt at oppholdene som inneliggende pasienter blir kortere. Helse Fonna HF har ansvaret for 4 sykehus og 4 distriktpsykiatriske sentre. Utviklingsplan Helse Fonna 2020 omhandler de 4 sykehusene. Gjennomgang av bygningsmassen viser at det er behov for opprusting av bygningsmassen i Helse Fonna. Bygningene Helse Fonna disponerer er under landsgjennomsnittet i standard. Mange bygninger og tekniske anlegg er nedslitte og har behov for fornyelse. En del av bygningene bør erstattes fremfor å rehabiliteres. I tillegg er det behov for mer areal i Haugesund og på Stord, noe som også krever nye bygninger. På Valen er disponibelt bygningsareal totalt sett betydelig større enn det virksomheten krever. En fornyelse som vist i denne rapporten vil være et betydelig økonomisk løft for helseforetaket. På den annen side vil fornyelse mange steder være nødvendig for å ivareta krav til HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og andre forskriftskrav. Helse Fonna HF har et teknisk oppgraderingsbehov på ca. 1,7 mrd. kr 1. Dette er benyttet som grunnlag for forståelse av nullalternativet. I nullalternativet forutsettes det at nybygg utsettes, men må realiseres innen utgangen av De dårligst stilte byggene bør heller erstattes med nybygg da de både er teknisk og funksjonelt dårlige. Nybygg og fornyelse vil også kunne føre til en mer effektiv drift og høyere kvalitet i virksomheten. Dette danner grunnlaget for «hovedalternativet», som innebærer delvis nybygg og delvis ombygging innenfor eksisterende sykehusstruktur. Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Oppgradering SUM Riving Sum inkl riving For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) 1 Alle kronebeløp i rapporten er 2012-kroner Hospitalitet as Side 1 av 134

13 I tillegg til nullalternativet og hovedalternativet er det også vurdert et alternativ med ett samlet sykehus. Kostnaden for et nytt sykehusanlegg tilsvarer gjerne driftskostnaden for det samme sykehuset i ca. 2-2,5 år. I Helse Fonna sitt tilfelle er investeringskostnaden vurdert til knappe 6 milliarder kroner. Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM Riving 0 0 Alternativene er sammenlignet gjennom en nåverdianalyse som viser at hovedalternativet og samlet nybygg er relativt like målt i nåverdi, mens nullalternativet er dårligere. Styret for Helse Fonna her behandlet planen i flere omganger som en del av prosessen, og gjorde i sin behandling i mai 2013 følgende vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF tek tilleggsutgreiingane til Arealplan for Helse Fonna til etterretning. 2. Styret ser at det er peika på mogelege effektar av eit nytt felles sjukehus for heile Helse Fonna med tanke på meir effektiv drift, reduserte driftskostnader m.m. 3. Styret meinar likevel etter ei totalvurdering av nosituasjonen på eksisterande bygningsmasse at hovedfokus på kort sikt må vera å få gjort noko med dette, med spesiell fokus på utfordringane ved Haugesund sjukehus. 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør om å innarbeide tilleggsutgreiingane i Arealplanen for Helse Fonna, og fremje den reviderte arealplanen, basert på punkt 3, til styret for avgjerd. På bakgrunn av punkt 3 ovenfor, og ut fra de alternativer som foreligger i planen, vil det være mest naturlig å videreføre prosessen ved først å iverksette utredning av en ny vestblokk ved Haugesund sjukehus (jf. alternativ 1 nedenfor). I neste omgang bør dette da følges opp med planlegging av videre utvikling mot nord. Med en slik trinnvis tilnærming er det spesielt viktig med en langsiktig planlegging av hvor de ulike funksjonene plasseres i det samlede anlegget. 1.2 Sammendrag Haugesund Haugesund sjukehuset er et kompakt anlegg som ligger midt i byen. Nesten alle tomteressurser er utnyttet. I følge arealoversikten er det i dag ca m² bruttoareal brukt til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca m² for somatikk og 6.000m² for psykisk helse (sykehusfunksjon). Det er et behov for ca. 7000m² brutto avdelingsareal mer enn eksisterende areal. Det tilsvarer et behov på m² brutto inkludert tverrgående trafikkareal og teknisk areal. Hospitalitet as Side 2 av 134

14 Flere avdelinger som laboratorier, sengeavdelinger og dagkirurgi ligger i bygninger som har dårlig teknisk tilstand og som bør fornyes. I tillegg er planløsningen ikke optimal med tanke på arealutnyttelse, areal for de behov avdelingen har og med tanke på dagens krav til standard. Disse avdelingene er anbefalt flyttet inn i nye bygg. Andre avdelinger og blokker kan enten rehabiliteres eller legges i nybygg, dette vil være avhengig av hvilken utbyggingsstrategi som velges. Det er utredet følgende alternativer: Alternativ 1. Ny Vestblokk Alternativ 2. Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk Alternativ 3. Ny Nordblokk uten ny Vestblokk Alternativ 4. Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Alternativ 5. Ny Vestblokk og ny Østblokk Vurderingskriterier som er lagt til grunn: 1. Disponering av arealer 2. Utnytte tomtereserver best mulig 3. Bygge nytt for prioriterte avdelinger 4. Rasjonelle interne forbindelser 5. Inngå i helhetlig plan 6. Tiltak i fraflyttede blokker 7. Effekt av investeringen 8. Forholdet til kommunen 9. Omdømme 10. Tidsfaktor for når de nye bygningene kan tas i bruk 11. Unngå midlertidige løsninger og provisorier Ny bygningsmasse etableres på ulike steder utenfor sykehusets kjerne, eksempelvis ny Vestblokk, ny Nordblokk og ny Østblokk. Lengre avstander mellom sentrale funksjoner. (Alternativ 1, 2, 4 og 5) Sentrale funksjoner flyttes samlet, eksempelvis ny Nordblokk funksjonell sammenheng opprettholdes. (Alternativ 3) Figur 1: Dårlig bygningsmasse med sentrale funksjoner markert med rødt, ny bygningsmasse markert med grønt og interne forbindelser markert med rød stiplet linje. I alle alternativene er det lagt til grunn at funksjoner i Østblokken og delvis Midtblokken flyttes i nybygg. Hospitalitet as Side 3 av 134

15 Alternativ 1 Ny Vestblokk I dette alternativet benyttes det eneste ledige tomtearealet på denne siden av Karmsundgata. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Alternativet gir god forbindelse mellom dagkirurgi i nybygg og operasjonsavdelingen i Sydblokken. Alternativ 2 Ny Nordblokk sett sammen med ny Vestblokk I dette alternativet forutsettes at bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Alternativet gir god forbindelse med funksjoner i ny Vestblokk og ny Nordblokk, men lang og mindre hensiktsmessig forbindelse med funksjoner i Sydblokka. Alternativ 3 Ny Nordblokk uten ny Vestblokk I dette alternativet forutsettes at bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Parkeringshuset må også rives og erstattes med parkerings- Hospitalitet as Side 4 av 134

16 plasser annet sted. Utbyggingspotensialet er ca m 2. Utbyggingen kan foretas i trinn. Alternativet gir mulighet til å flytte ut av eksisterende blokker med oppgraderingsbehov i østre og søndre del av sykehuset og etablere sentrale funksjoner i nybygg. Det gir også, i et langsiktig perspektiv, mulighet til å utvikle sykehusfunksjoner på sør- og østsiden av eksisterende Vestblokk. Hospitalitet as Side 5 av 134

17 Alternativ 4 Nybygg for psykiatri på østsiden av Karmsundgata Bygg for psykiatri rives og erstattes av nytt bygg på østsiden av Karmsundgata. Illustrasjonen viser et bygg på ca m 2. Alternativ 5 Ny Vestblokk og ny Østblokk I dette alternativet forutsettes at ny Vestblokk som trinn 1 og ny Østblokk som trinn 2. Utbyggingspotensialet samlet er ca m Sammendrag Stord Stord sjukehus ligger i utkanten av byen i et landlig område bebygd med boliger. Det er et kompakt sykehusanlegg med DPS og BUP i tillegg til sykehusboliger i samme parkområde. Landsverneplanen verner store deler av park og bygninger og legger betydelige restriksjoner på mulige endringer og utbygging av anlegget. I følge arealoversikten er det ca m² brutto benyttet til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Noen av avdelingene har for lite areal og noen avdelinger har for mye areal. I hovedsak er det fysio- og ergoterapi og sengeområdene som mangler areal. Disse avdelingene er i lokaler som i dag er i dårlig teknisk stand og dårlig egnet for formålet. Det er også beregnet behov for 6 flere senger enn de har i dag. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg for disse funksjonene. Utbyggingsforslaget gir en kompakt og effektiv løsning men er i konflikt med vernebestemmelsene. Hospitalitet as Side 6 av 134

18 Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt. 1.4 Sammendrag Odda Sykehuset ligger i sentrum med boliger som naboer. Det består av et hovedbygg fra 1950-tallet med sykehjem knyttet sammen ved felles underetasje og kulvert. Odda har ca m² brutto fordelt på 9 bygg. Av disse brukes i følge arealoversikten ca m² brutto til sykehusformål, ca m² til somatikk og 1.000m² til psykiatri. Det er beregnet et behov på ca. 900m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Akutt, medisinsk service og kontorfunksjoner mangler arealer. Operasjon og Fysio- og ergoterapi synes å ha for mye areal, noe som kan skyldes ugunstige planløsninger. Det anbefales å vurdere en annen fordeling av funksjonene internt i sykehuset, spesielt akuttmottaket ligger lite heldig til med dårlig forbindelse til radiologi og operasjon. En slik omflytting vil også kunne omfordele arealet hvor det er mest behov. Sengerommene har lav standard og bør utbedres på sikt. Det anbefales ikke å bygge nytt tilbygg da behovet for mer areal er relativt lite. Denne vurderingen endrer seg dersom sykehjemmet ikke lenger kan brukes. Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg Sykehus med nybygg i grønt. 1.5 Sammendrag Valen Det psykiatriske sykehuset på Valen består av 18 bygg, 9 av disse med til sammen m² er medtatt i Utviklingsplanen. Samlet arealbehov i 2020 er beregnet til 7.500m² i en nybyggssituasjon. Det er et betydelig merareal på Valen enn det som er behovet. Hospitalitet as Side 7 av 134

19 Valens situasjon er at kun en mindre del av anlegget er i bruk til psykiatrisk virksomhet. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. På sikt er det er skissert to alternativer for Valen. Det anbefales å avhende det eksisterende anlegget og å bygge nytt. Etter drøftinger i styringsgruppa er konklusjonen at denne planen primært anbefaler nybygg for funksjoner som i dag er på Valen, enten på eller i tilknytning til dagens eiendom på Valen. I tillegg omtales også en løsning med samling av psykisk helse i Helse Fonna (se kap. 11.4) Figur 4: Eksisterende anlegg Valen Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått Hospitalitet as Side 8 av 134

20 2 Utviklingsplanens bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for Utviklingsplan Helse Fonna er Helse Vests strategidokument Helse2020 Strategi for helseregionen. I følge Helse2020 pkt Eigedomsverksemd og arealeffektivisering, skal en sikre koordinerte utviklingsplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. I Helse2020 pkt. 3.2 Økonomiske rammevilkår set grenser, står det: Sjølv om Noreg er eit av dei landa som brukar aller mest på helsetenestene sine, og knapt noko land har auka ressurstildelinga si til sjukehussektoren raskare enn vi dei seinare åra, opplever både sektoren sjølv og brukarane at ressursane er knappe. Det er viktig å ta inn over seg at i eit offentleg finansiert helsevesen vil det opplevde behovet langt overgå kva som vil vere samfunnsøkonomisk forsvarleg å imøtekomme. Dette er eit internasjonalt fenomen. Sjølv om dei aller fleste av tiltaka som følgjer av HELSE2020, har som mål både å betre kvaliteten på tenestene og sørgje for at knappe ressursar blir brukte mest mogleg effektivt, er det viktig å ta inn over seg realismen i at alt utviklingsarbeid og alle ambisjonar må skje innanfor rammene av den samla ressurstilgangen for føretaksgruppa. Det stiller krav til kloke og fagleg velfunderte løysingar for korleis midlar blir brukte, og korleis Helse Vest samla sett organiserer seg for å sikre mest mogleg effektiv bruk av ressursane i forhold til måla ein har definert. 2.2 Formål med utviklingsplan Utviklingsplan skal være et grunnlagsdokument for planlegging av infrastruktur, arealutnyttelse, utbygging og eventuell avvikling av lokaler/leieavtaler. I henhold til Helsedirektoratets veileder for tidligfase i sykehusprosjekter skal gjennomføring av tidligfasen for investeringsprosjekter forutsette at det: foreligger en utviklingsplan som viser status og planer for prioriterte tiltak etableres en kobling av tiltakene i utviklingsplanen til investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltakene i forhold til finansielt handlingsrom For å vise avhengigheter mellom aktuelle tiltak bør planen også omhandle tiltak som det ikke er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen). En virksomhetsmessig utviklingsplan vil kunne være et frittstående, strategisk dokument. Den bygningsmessige utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige utviklingsplanen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov. Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å: forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på overordnede strategiske planer og dokumenter som: nasjonale strategier og planer for utvikling av helsetjenestene regionale strategier og planer for utvikling, organisering og oppgavefordeling Hospitalitet as Side 9 av 134

21 fagplaner for pasientgrupper og fagområder beregninger av fremtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Utviklingsplan Helse Fonna utgjør den bygningsmessige delen av utviklingsplanen. Plan somatikk og den påbegynte Plan psykiatri utgjør den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen. Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen 2.3 Overordnede rammer Rammebetingelser nasjonalt nivå Følgende rammebetingelser gjelder på nasjonalt nivå: Lov om helseforetak Helselovene o Spesialisthelsetjenesteloven o Psykisk helsevernloven o Pasientrettighetsloven o Helsepersonelloven Nasjonale kvalitetsindikatorer Arbeidsmiljøloven Rammebetingelser Helse Vest nivå Følgende rammebetingelser gjelder på regionalt nivå: Oppdragsdokument/styringsdokument fra HOD til Helse Vest RHF. Overordnet foretaksplan for Helse Vest Hospitalitet as Side 10 av 134

22 Kvalitetsindikatorer i Helse Vest Helse Vest 2020 danner et strategisk utgangspunkt for arbeidet med utviklingsplanen. I følge Helse Vest 2020 pkt Eiendom og arealeffektivisering fremkommer det at en skal sikre koordinerte utviklingsplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. Krav i fra Riksantikvar landsverneplan for helsesektoren Helse Vest RHF har på bakgrunn av program eiendom vedtatt at det skal innføres en tredelt modell basert på følgende: Tilpasset behov/kvalitet Sikkerhet Pris/fleksibilitet Service Forutsigbarhet og langsiktighet Rammer ift forventninger Tiltrekke og beholde kompetanse Mest mulig helse for pengene Ivaretakelse av investert kapital Sikkerhet og kvalitet Kostnadsoptimal bruk av ressurser Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom Utviklingsplan har tatt hensyn til denne tredelte modellen Rammebetingelser HF nivå Helse Fonna sin Mål og strategiplan for Styringsdokumentet for 2011 fra Helse Vest RHF Plan somatikk Forvaltningsplaner for de eiendommene som er omfattet av landsverneplanen MultiMap (bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov) Gjennom plan somatikk (Tid for endring) har en lagt føringer for hvordan den somatiske delen av foretaket skal utvikles i tiden framover. Gjennom de siste år har en etablert flere distrikts psykiatriske sentra (DPS) sammen med Barne- og ungdomspsykiatrisk enhet (BUPA). Valen sjukehus anvendes per i dag av klinikk for psykisk helsevern. Det er viktig at det avklares hvordan denne klinikken skal utvikles i planperioden dette for at en skal kunne si noe om hvordan bygningsmassen skal utvikles i tiden framover. Psykisk helsevern og rusbehandling har ingen oppdaterte planer. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern og dagens drift har vært lagt til grunn. 2.4 Målsetting Hensikten med utviklingsplan Det overordnede målet er å etablere en utviklingsplan som sammen med virksomhetsplaner gir tilstrekkelig grunnlag for i de kommende år å vurdere samt fastlegge strategier for å gi et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i foretakets opptaksområde, og de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. Utviklingsplanen skal Hospitalitet as Side 11 av 134

23 sammen med virksomhetsplanen og 5-årig investeringsplan danne en naturlig og samstemt treenighet. Helse Fonna skal kunne tilpasse bygg og anlegg best mulig basert på egnethet og de mulighetsbilder planene gir til foretakets nåværende og framtidige behov, basert på krav om god pasientbehandling og forsvarlig investeringsøkonomi. Utviklingsplanen baseres på dagens situasjon mht. aktivitetsnivå og bygningsmasse samt kjente nasjonale føringer og føringer fra Helse Vest RHF. Arealplan Helse Fonna HF MultiMap Dagens situasjon Egnethet Interne krav og føringer Effektivisering Medisinsk utvikling Fremtidige valg Plan somatikk Helse 2020 Funksjonsfordeling Eksterne Krav Myndighetskrav Samhandlingsreformer Landsverneplan Samlet arealplan Helse Fonna HF Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Geografiske delplaner Figur 7: Oppbygging av utviklingsplan Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde. Prosjektet skal basere seg på de føringer som fremkommer som følge av nasjonale verdier og Helse Vest sin utvikling av helsetjenester sett i langsiktig perspektiv (Helse Vest, Helse 2020). Nasjonale verdier I de nasjonale verdiene for helsetjenesten er tre begreper vektlagt: Kvalitet Trygghet Respekt Helse Vests strategiske føringer I Helse Vest dokument Helse 2020 vektlegges bl.a. følgende visjoner og verdier for den framtidige helsetjenesten i Helse Vest: Hospitalitet as Side 12 av 134

24 Fremme helse og livskvalitet Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Trygghet for tilgjengelighet og omsorg For øvrig henvises det til Helse Vest dokument om Helse 2020 og Helse Fonna egne strategidokumenter. Det er samsvar mellom strategidokumentenes hovedbudskap på RHF-nivå og HF-nivå. Mål og strategiplan for Helse Fonna HF Helse Fonna visjon uttrykkes som fremme helse og livskvalitet. Helse Fonna har følgende verdier: Respekt i møte med pasienten. Kvalitet i prosess og resultat. Trygghet for tilgjengelighet og omsorg. Helse Fonna hovedmål: Helse Fonna skal gi trygge og nære helsetjenester til befolkninga innen de vanligste lidelsene Helse Fonna s delmål som nedfelt i strategiplan: Trygge og nære helsetjenester Helse Fonna har anerkjent kunnskapsbasert kvalitet. Helse Fonna videreutvikler oppgavefordeling som virkemiddel for kvalitetsheving. Pasienter og pårørende opplever god kommunikasjon, informasjon og brukermedvirkning. Helse Fonna har et godt omdømme. Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk Tydelig og handlekraftig ledelse. Medarbeiderne og lederne våre tar ansvar og skaper gode resultater Helse Fonna har en effektiv og forutsigbar pasientflyt i hele behandlingskjeden med samordning av ressursene internt og i samhandling med primærhelsetjenesten og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Fonna har rett kompetanse i forhold til behovet i befolkningen og definerte satsingsområder Helse Fonna har kliniske forskingsprogram/prosjekt sammen med andre forskingsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene Helse Fonna blir kjennetegnet ved stor grad av åpenhet og kontinuerlig forbedringsfokus Effektmål Effektmålene er knyttet til at Helse Fonna i perspektivet mot 2020 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud. Effektmålene realiseres først når prosjektet i sin helhet er realisert. Prosjektet skal sikre at man bygger på bærende elementer for et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten med vekt på følgende: Rask diagnostikk, utredning og behandling Pasientene skal få et tilbud på det nivå de har behov for God service sammenheng mellom informasjon, utredning og behandling, hvor det tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Skille øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Størst mulig grad av planlagt virksomhet Integrering av psykiatri og somatikk Hensiktsmessige funksjoner innenfor en organisatorisk enhet Hospitalitet as Side 13 av 134

25 Tett samarbeid med primær-/kommunehelsetjenestene basert på likeverd og gjensidighet Resultatmål Utviklingsplanen skal føre til et målbilde 2020 som ivaretar følgende forhold når den er fullt gjennomført: Ha lagt til rette for at byggene inviterer til organisatorisk nytenking som støtter opp om verdiene kvalitet, trygghet og respekt, samtidig som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innenfor gitte rammer. Framtidsrettede områder for diagnostikk, behandling og rehabilitering mht. størrelse, driftsøkonomi og funksjonalitet. God logistikk (pasienter og pårørende, ansatte og varer). Tilstrekkelig bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) kombinert med god bygge økonomi. Mulighet for fleksible driftsformer og fleksibel utnyttelse av lokaler og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forskning. Tilrettelagt for at gode medisinskfaglige funksjoner kan videreutvikles. Tilrettelagt for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring (i samspill med pårørende). Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak, inneklima og arbeidsmiljø 3 Arbeidsprosess og metode 3.1 Arbeidsprosess Dokumentet er i utarbeidet i samspill mellom rådgiver, brukergruppene og styringsgruppa i en møteserie i perioden juni 2011 til februar 2012 Figuren nedfor illustrerer prosjektorganiseringen. Figur 8: Prosjektorganisering Prosjektstyringen har vært ivaretatt av styringsgruppa som har vært oppnevnt av sykehusledelsen. Sammensetningen har vært: Hospitalitet as Side 14 av 134

26 Direktør Klinikk direktør Med.klinikk Enhetsleder eiendom Konst. dir. internservice område Tillitsvalgt, Dnlf Hovedvernombud Olav Klausen Laila Marie Ramstad Nemeth Vidar Støyva Leif Terje Alvestad Lars Holst-Larsen Randi Broch Guddal Brukergruppe Klinikk har bestått av: Seksj.for laboratoriemedisin Sengepost Odda Barneseksjonen HGSD Dialyse HGSD Nevro, HGSD Føde/barsel/gyn HGSD Valen Psyk.helse HGSD Psyk.helse HGSD Lungesengepost,med.klinikk,HGSD Akutt Stord Indremed. Stord Fys.med./rehab Stord Med.service HGSD Ortopedisk HGSD Tillitsvalgte Verneombud Anne-Marie Pettersen Tveita Arnhild S. Ueland Lise K. Wulfsberg Anette Hågenvik Ineke HogenEsch Sidsel Petrine Vetås Maren Elise Skogseth Marit Børgesen Svein Ø. Lauknes Berit Hauge Rolf Teetzmann Sollaug Espedal Herborg Tegle Dag Kjell Larsen Øystein Gøthesen Bjørg Hovland Forvaltergruppe og støttedelen av medisinsk service har bestått av: Eiendom Teknisk HMS/ IK/ stab IS Prosjekt Matforsyning Husøkonomi Service Med.Teknikk og fysikk Stab I.S. Stord Tillitsvalgte Verneombud Vidar Støyva Leif Victor Wee Hilde Kallevik/ Hans Magne Aase Leiv Ove Dale Olav Vikre Kjellfrid Skjervheim Jens Ove Hovda Geir Søndenå Ingerid Paulsen Reidun R. Mjør Jon Kristian Haukenes Rådgiver har vært Hospitalitet as sammen med Momentum Arkitekter as og Multiconsult AS. 3.2 Metode for beregning av arealbehov Vurdering av arealbehov for Helse Fonna HF i 2020 har fulgt en metode utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Hospitalitet as Side 15 av 134

27 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2010 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2020 Kapasitetsbehov Senger -Poliklinikker -OP stuer -Røntgen -Laboratorie -Kontorer -FoU -Etc. Nettoareal 2020 Befolkningsutvikling Realvekst (epidemiologi, med.tekn.utvikl.) Omstilling Effektivisering Samhandlingsreform Utnyttelsesgrader Arealstandarder Brutto/netto Bruttoareal 2020 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2020, er det tatt utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner osv. Framskrivningen av aktivitet er gjort ved bruk av framskriving av befolkningsgrunnlaget som Helse Fonna HF har ansvar for. Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Dette er korrigert for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns til dagbehandling, Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. er beregnet ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger mv. målt på ytterside av yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på rundt 2 for nybygg av denne typen. Ved beregning av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. Se for øvrig kapittel Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Dagens bygningsmasse er vurdert i forhold til: Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Hospitalitet as Side 16 av 134