Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Transkript

1 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Til medlemmane i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 7. februar 2017 Vi kallar med dette inn til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Tysdag 7. februar 2017 kl 11:00 15:00 Møtestad: Kristiansund kommune, rådhuset, formannskapssalen Saksframlegga blir lagt ut fortløpande på internettsida til Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal - styreadministrasjonen Eventuelt forfall skal meldast til lena.bjorge.waage@helse-mr.no Saksliste: Sak 2017/01 Sak 2017/02 Sak 2017/03 Sak 2017/04 Sak 2017/05 Sak 2017/06 Sak 2017/07 Sak 2017/08 Godkjenning av innkalling og saksliste. Underskrift av protokoll nr. 04/17 frå møtet Orienteringssaker Anskaffelse av rehabiliteringstenester for Helse Midt-Norge Oppfølging Sak 2016/34 - Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Møre og Romsdal HF Evaluering av utvalet Overordna samhandlingsutval si rolle som strategisk utviklingsaktør for samhandlingsarbeidet i Møre og Romsdal Status, evaluering og utvikling av Samhandlingsavtalen som rammeverk Oppfølging Sak 2016/24 Oppnemning av arbeidsutval for å førebu saker til Overordna samhandlingsutval Eventuelt Sak 2017/09 Godkjenning av protokoll nr 01/2017 frå møtet Med vennleg helsing Anders Riise Leiar sign Kopi: Varamedlemmar

2 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 02/2017 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 7.februar 2017 Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2017/661 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek orienteringssakane til vitande Anders Riise leiar Vedlegg 1 Manglende dokumentasjon ved utskrivelse frå HMR HF Notat Styret Vedlegg 2 Koordinerande eining, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan

3 2 Saksutgreiing: 1. Riksrevisjonen si undersøking om helseføretaka sin praksis for utskriving av somatiske pasientar v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm. 2. Manglande dokumentasjon ved utskriving frå Helse Møre og Romsdal HF v/fagdirektør Jo-Åsmund Lund 3. Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF v/ Fagdirektør Jo-Åsmund Lund 4. Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient status v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm. 5. Koordinerande eining, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal utkast til handlingsplan v/ leiar for Koordinerande eining i Helse Møre og Romsdal HF Anne Hollingen 6. «Frå verst til best» - Suksesskriterier for å lukkast med å ta imot utskrivingsklare pasientar v/ kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson

4 Manglende dokumentasjon ved utskrivelse fra HMR HF. Bakgrunn: I delavtale 5a) kapittel 6.1 punkt 4-5 i Samhandlingsavtalen mellom HMR HF og kommunene i Møre og Romsdal forplikter helseforetaket til følgende: «Ved utskriving skal forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende lege- dokumentasjon (utskrivningsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste følge pasienten. Denne skal også sendes fastlege, henviser og eventuelt annen oppfølgende instans så raskt som mulig.» «For å sikre forsvarlig oppfølging av pasienter som utskrives til kommunalt tjenestetilbud skal innholdet i dokumentasjonen nevnt i punkt 4 gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskriving er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives. Punkter som omhandler pasientens tilstand, funksjonsvurdering, antatt hjelpebehov og at kriterier i Vilkår for utskrivningsklar pasient er oppfylt, skal være inntatt i dokumentet eventuelt ved bruk av supplerende sjekkliste.» Som ledd i en nasjonal tilsynsprosess gjennomførte Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilsyn med samhandling i deler av foretaket/enkelt kommuner i Tilsynet medførte ett avvik som angikk overføring av informasjon ifbm utskrivelse fra HF til kommune. Som en konsekvens av dette, har helseforetaket i samarbeid med kommunene arbeidet med å forbedre prosedyrer, rutiner og IKT løsninger for å lukke avviket. Dette skulle medføre at det for pasienter som utskrives til kommunalt tjenestetilbud ble utsendt nødvendig informasjon elektronisk til de(n) aktuelle kommunale instans(er) senest i det pasienten ble skrevet ut. Det ble gjennomført manuelle stikkprøve målinger i 2015/2016 internt i HMR som viste klar forbedring. I juni 2016 gjør formannskapet i Molde kommune følgende vedtak: «Molde kommune registrerer HMR KF sine brudd på samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunen. Av hensyn til pasientsikkerhet og forsvarlig, riktig behandling kan ikke Molde kommune ta imot utskrivningsklare pasienter uten at epikrise foreligger.» Oktober 2016 mottar HMR HF melding om brudd på Samahandlingsavtalens delavtale 5a og klage på faktura for utskrivningsklare pasienter fra Molde kommune: «Molde kommune har gått systematisk gjennom alle fakturaer gjeldende betaling for utskrivningsklare pasienter og sammenstilt disse med e-meldinger sendt fra helseforetaket mht. utskrivningsdato og oversendt epikrise i perioden Resultatet viser at det i 68 av 94 faktureringer, gjeldende for til sammen 546 betalingsdøgn, ikke er motatt epikrise ihht avtalen. Det bes om at kreditnota oversendes Molde Kommune.» HMR HF har anført at bestemmelsen om at det skal foreligge epikrise når pasienten blir vurdert som utskrivningsklar ikke kan sees i sammenheng med kommunens betalingsplikt jfr kapittel 7 i delavtale 5a. Samtidig erkjenner HMR HF at det er uheldig at ikke alle pasienter som overføres til kommunalt tjenestetilbud følges av adekvat elektronisk overført informasjon.

5 Det ble gjennomført drøftingsmøte mellom HMR HF og Molde Kommune, der en ikke kom til enighet i saken. Molde kommune må dermed velge om de tar saken videre til Helsedirektoratets tvisteløsningsnemnd. Vurdering: Tvistesaken mellom HMR HF og Molde kommune er uløst p.t. Helseforetaket har høsten 2016 arbeidet med å analysere og forenkle arbeidsprosessene som skal medføre at ønsket elektronisk informasjon overføres for alle pasienter som skrives ut til et kommunalt tjenestetilbud. Det er påvist mangler i arbeidsprosess, et tidligere ikke erkjent IKT problem samt manglende forståelse i HMR HF for behovet for elektronisk informasjon. Det er utarbeidet et forslag til en forenklet prosedyre. Det er startet et pilotprosjekt ved Klinikk for Medisin og Rehabilitering for å teste ut denne, og en avventer erfaringene fra pilotprosjektet før beslutning tas.

6 Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan

7 Innhald 1. INNLEIING Formål Mandat og organisering Ressursar Brukarmedverknad KOORDINERANDE EINING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Koordinerande eining Individuell plan Koordinator UTFORDRINGSBILETE Utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF Utfordringar i kommunane i Møre og Romsdal GJENNOMFØRING OG FORANKRING MÅL OG TILTAK FOR INNSATSOMRÅDET LITTERATURLISTE Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 2

8 1. Innleiing Handlingsplan for koordinerande einingar 1, individuell plan 2 og koordinator 3 inngår som innsatsområde i vedteken samhandlingsstrategi (Helse Møre og Romsdal, 2016). Målgruppa for handlingsplanen er leiarar og fagpersonell i helse- og omsorgstenesta og andre aktuelle tenesteområde i kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal. 1.1 Formål Arbeidet med å utforme, organisere, gjennomføre og evaluere handlingsplanen, har som formål å sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar. Vidare skal det også støtte opp under målsetjinga «Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune» (Helse Møre og Romsdal, 2016). Handlingsplanen skal vere eit viktig bidrag for vidareutvikling og etablering av ei felles forståing av status og utfordringar i høve til arbeidet med individuell plan, koordinatorrollen og koordinarende einingar, både i kommunane og helseføretaket. 1.2 Mandat og organisering Mandatet byggjer på vedteken samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (2016), samt tilråing frå Overordna samhandlingsutval i møte 9. februar Det vart gjeven mandat til arbeidsgruppene for dei ulike innsatsområda i strategien, til å koordinere gjennomføring av tiltak og aktivitetar i innsatsområda sine handlingsplanar. 1 Koordinerande eining i spesialisthelsetenesta skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Eininga skal ha oversikt over og naudsynt kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsverksomheita i kommuna. Koordinerande einingar i både spesialisthelsetenesta og kommunane skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan, oppnemning, opplæring og veiledning av koordinator LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m og LOV Lov om spesialisthelsetjeneste m.m 2 Individuell plan kan beskrivast som et verktøy, i form av eit planleggingsdokument, og ein strukturert samarbeidsprosess. Planen skal oppdaterast kontinuerlig og vere eit dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tenestetilbudet Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 Koordinator er ein tenesteytar som skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tenestetilbudet uavhengig av om pasienten ønskjer individuell plan eller ikkje. Dersom pasienten ønskjer ein individuell plan, har koordinator ansvar for å skape framdrift i arbeidet med individuell plan. Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 3

9 Med bakgrunn i dette vart det oppretta ei arbeidsgruppe med representasjon frå kommunane i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF og Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Gruppa har vore slik samansett; Representant frå Brukarutvalet, HMR HF Leiar for koordinerande eining, Surnadal kommune Leiar for koordinerande eining, Sykkylven kommune Leiar for koordinerande eining, Nesset kommune Koordinerande eining, HMR HF Seksjonsleiar Ålesund behandlingssenter, HMR HF Spesialsjukepleiar avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HMR HF Rådgjevar frå Samhandlingsavdelinga, HMR HF 1.3 Ressursar For å få iverksett handlingsplanen, er arbeidet avhengig av forpliktande samarbeid mellom alle partar i samhandlingskjeda for å få framdrift. Leiinga i kommunar og i helseføretaket har ei sentral rolle i dette arbeidet, både med omsyn til forankring og gjennomføring. 1.4 Brukarmedverknad Ein pasient og brukar har i medhald av Pasient- og brukarrettigheitslova 3-1 rett til å medverke ved gjennomføring av helse- og omsorgstenestene. Tenestetilbodet skal så langt som råd utformast i samarbeid med pasient og brukar. Ved utarbeiding av individuell plan, skal det leggjast til rette for medverkand jamfør Pasient- og brukarrettigheitslova (1999: 3-1). Pårørande skal trekkjast inn i arbeidet i den grad pasient/brukar og pårørande ønskjer dette. For å sikre involvering av brukarane i arbeidet med denne handlingsplanen, har brukarrepresentant vore med i planarbeidet. Utkast for handlingsplan vert også sendt på høyring til brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF og Rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne. 2. Koordinerande eining, individuell plan og koordinator Det lovmessige grunnlaget for retten til individuell plan er heimla i Lov om pasient-og brukerrettigheter (1999) 2-5. Elles er rett til å få utarbeidd ein individuell plan og rett til koordinator, samt tenesteytarane sin plikt til samarbeid, heimla i fleire lover. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 4

10 I medhald av Forskrift habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) 18, første ledd, har både den kommunale helse-og omsorgstenesta og helseføretaket fått ansvar for utarbeiding av individuell plan. Forskrifta sitt kapittel 5 omhandlar stort sett pasientane/brukarane sine rettar samt reglar i høve til individuell plan og koordinator. Ifølgje same forskrift har Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering fått det overordna ansvaret for individuell plan, jfr. 6 og Koordinerande eining Både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta skal sørgje for at det blir oppretta koordinerande einingar for habilitering- og rehabiliteringsverksomheit, jfr. Lov om spesialisthelsetenester (1999) 2-5b og Lov om kommunale helse-og omsorgstenester (2011) 7-3. Formålet med koordinerande einingar er å bidra til å sikre heilskaplege behandlingstilbod til pasientar og brukarar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. I spesialisthelsetenesta skal det opprettast koordinerande einingar i kvart helseføretak. Koordinerande eining i Helse Møre og Romsdal HF arbeider på systemnivå og har ei generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. I dette inngår det å ha oversikt over og kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheita i kommunane i Møre og Romsdal. Oppgåvane til koordinerande eining i kommunane kan vere både individretta og systemretta. På systemnivå stiller lova krav om skriftlege planar som skal sikre at formålet med forskrifta blir oppnådd. På individnivå skal eininga medverke til at hjelpetilboda er samordna. Samstundes skal brukarane medverke og deira behov skal ivaretakast gjennom heile forløpet. Koordinerande einingar i både kommunar og helseføretak skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan, oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Overordna ansvar for individuell plan er; 1) Motta meldingar om behov for individuell plan 2) Sørgje for at det vert utarbeidd rutinar og prosedyrer for arbeidet med individuell plan (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 2011: 6 og 11) 2.2 Individuell plan Alle som har langvarige og koordinerte tenester har rett til og bør oppfordrast til å få utarbeidd ein individuell plan. Dei bør vidare oppmodast til å delta aktivt i å beskrive Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 5

11 sine ønskje, mål og behov for tenester i planen. Retten til individuell plan er uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Individuell plan er ein overordna plan. Andre fagplanar, som til dømes individuell opplæringsplan i skulen, eller behandlingsplanar, bør samordnast med den individuelle planen. Retten til individuell plan er regulert i følgjande lovverk; Lov om pasient-og brukerrettigheter (1999) 2-5, Lov om kommunale helse-og omsorgstenester (2011) 7-1 Lov om spesialisthelsetenester (1999) 2-5 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1999) 4-1. I tillegg skal pasient og brukerrettighetslova 2-5 støttast via følgjande lovheimlar: Lov om helsepersonell (1999) 4 og 38a. Lov om arbeids og velferdsforvaltninga (2006) 15 (NAV- loven) Lov om sosiale tenester i arbeids-og velferdsforvaltninga (2015) 28 og 33 Lov om barnevern (1992) 3-2 a Opplæringslova (1998) 15-5 Retten til individuell plan framkommer også av Kap. 5 i Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011). Sjølv om en pasient/brukar etter lova har rett på individuell plan, betyr ikkje dette at pasienten/brukaren har større rett til helse- og omsorgstenester enn det som følgjer av det øvrige regelverket. Det skal fattast enkeltvedtak på dei ulike tenestene jamfør Forvaltningslova (1967). 2.3 Koordinator Ved behov for langvarige og koordinerte tenester har pasient og brukar rett til å få tilbod om ein koordinator, uavhengig om pasienten eller brukaren ønskjer individuell plan. Dette gjeld både i kommuna og i spesialisthelsetenesta jmf Lov om kommunale helse- og omsorgstenester (2011) 7-2 og Lov om spesialisthelseteneste (1999) 2-5a. Koordinatoren sine oppgåver generelt er å sørgje for nødvendig oppfølgjing av den einskilde pasient eller brukar, sikre samordning av tenestetilbodet og sikre framdrift i arbeidet med individuell plan. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 6

12 Dersom pasienten/brukaren har individuell plan skal koordinator om mogleg sikre at vedkomande får dei tenestene som er nedfelt i plana. Rolla som koordinator er sentral, og for mange er det viktigare enn den individuelle planen. Koordinatorrolla inneber å vere kontaktperson for å følgje opp innspel frå pasienten/brukaren og pårørande. Rutinar ved tildeling av individuell plan og koordinator Helsepersonell si plikt til å varsle om pasientar og brukarar sine behov for individuell plan og koordinator, er regulert i Lov om helsepersonell (1997) 38a. Målet er å få samanheng og heilskap i tenester. Kommunane skal ha rutinar for mottak og behandling av førespurnader om individuell plan. Det skal også vere rutinar for behandling av førespurnader i høve til koordinator. Dersom pasienten/brukaren ønskjer ein individuell plan, skal det leggjast til rette for brukarmedverknad i arbeidet med planen. Pårørande skal trekjast inn i arbeidet i den grad pasient, brukar og pårørande ønskjer det. Dersom pasienten/ brukaren ikkje har samtykkekompetanse, har vedkomande sin næraste pårørande rett til å medverke, jamfør Pasient- og brukarrettigheitslova (1999) 3-1. Avgjersla om individuell plan og koordinator gir ingen sjølvstendig rett til tenester og reknast difor ikkje som enkeltvedtak. I medhald av Lov om pasient-og brukarrettigheter (1999) 2-7, gjeld ikkje forvaltningslova kapittel IV og kapittel V for individuell plan og andre rettar etter kapittel 2 i same lova med nokre få unntak. Eit krav om individuell plan kan fremjast både skriftleg og muntleg. Kommunen og helseføretaket skal dokumentere førespurnader om individuell plan for å kvalitetssikre saksbehandlinga. Dette er særleg viktig dersom krava er avslått. Oppnemning av koordinator skal skje automatisk i samband med individuell plan, men skal også tilbydast sjølv om vedkomande ikkje vil ha ein individuell plan. Innhald og omfang i den individuelle planen skal tilpassast behova til den enkelte pasient eller brukar. Det skal under utarbeiding takast omsyn til vedkomande sine etniske, kulturelle og språklege føresetnadar. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 7

13 Tabell 1. Innhald i individuell plan a) Oversikt over pasienten og brukaren sine mål, ressursar og behov for tenester b) Oversikt over kven som skal delta i arbeidet med planen c) Oversikt over kven som er koordinator d) Oversikt over kva pasient og brukar, teneste- og bidragsytarar og eventuelt pårørande vil bidra med i planarbeidet e) Oversikt over kva for tiltak som er aktuelle og omfanget av dei, og kven som skal ha ansvaret for desse f) Beskriving over korleis tiltaka skal gjennomførast g) Angiving av planperioden og tidspunkt for evaluering og justering av planen h) Pasienten og brukaren sitt samtykke til at planen blir utarbeidd og eventuelt samtykke til at deltakarar i planleggjinga vert gjeve tilgang til teiebelagte opplysningar i) Oversikt over naudsynt eller ønskjeleg samarbeid med andre tenesteytarar, institusjonar og etatar Forskrift av 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, Utfordringsbilete Tilbakemeldingar frå brukarar, helsepersonell og tilsyn viser til at det er eit stort behov for å sikre kunnskap og kjennskap til oppgåve- og ansvarsfordelinga knytt til individuell plan, koordinator og koordinerande eininigar. Intensjonane med koordinerande einingar, individuell plan og koordinator er å sikre koordinering, heilskapleg tenking og planlegging av framtid. Utarbeiding av individuell plan skal byggje på brukarmedverknad og samarbeid mellom deltakarar på tvers av nivå. Samstundes erfarast det at arbeidet ikkje vert prioritert. Det vert ikkje avsett nok tid og planen vert ikkje oppdatert regelmessig. Dette skaper frustrasjon hos både brukaren og pårørande. Det kan gjere at planen vert lagt bort, og ikkje nytta etter intensjonane i lovverket. Brukaren har rett til å klage til Fylkesmannen på både innhald og utarbeiding av individuell plan og koordinator, jamfør Pasient og brukarrettigheitslova (1999:3-1). Befolkningsveksten i Møre og Romsdal kan få konsekvensar i form av ei auking i pasientar/brukarar med samansette lidingar og som kan ha behov for koordinerte og samanhengande helsetenester. Det er venta ein vekst på om lag 11 % fram mot 2030 og det visast til at sunnmørskommunane vil få den største veksten. Det er venta å vere Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 8

14 nesten innbyggjarar i år 2030, som tilsvarar ei auke på 14 %. Folketalet i Romsdal vil auke med 11 % og på Nordmøre med 7 % (Møre og Romsdal Fylkeskommune, 2016). Det er og har vore store organisatoriske endringar i både helseføretak og kommuner. Aktørane organiserar seg ulikt og dette skapar utfordringar for det praktiske arbeidet med å sikre oppfølgjing av forpliktingar i lov og forskrifter. Ei kartlegging av dei funksjonshemma sin rettssituasjon siste ti år vart utført på oppdrag for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Funn viste til dømes at politiske intensjonar om meir koordinering og heilskap i helsetjenestetilbud, vart utfordra av fragmentering og oppstykka tiltak. Til tross for lovvfesting av individuelle rettar, visast det til at rettane ikkje alltid vert oppfylt (FFO, 2013). 3.1 Utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF Det opplevast manglande kjennskap i helseføretaket om plikt til å informere pasientar om at dei har rett på å få utarbeidd ein individuell plan. Dersom pasientane ønskjer dette, skal det sendast melding til kommunen og dokumenterast i pasienten sin journal. Det erfarast at dette i liten grad vert fulgt opp. Funn frå ein internrevisjonsrapport (2016) gjennomført i Helse Møre og Romsdal HF ved klinikk for psykisk helsevern, viser til at individuell plan i støre grad må takast i bruk som eit samhandlingsverkty. Det anbefalast også at det rettast inn tiltak for å sikre at pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester får oppnemnt koordinator i spesialisthelsetenesta jamfør 2.5 i Spesialisthelsetenestelova (1999). Personar i spesialisthelsetenesta er sjeldan koordinator i ein plan, men skal vere deltakar i planarbeidet om dette er naturleg. Erfaringar viser at individuell plan i liten grad vert etterspurt av leiarar på overordna og operativt nivå - verken i helseføretak eller i kommuner. Helseføretaket har liten kunnskap og for dårlege rutinar med å tilby koordinator i spesialithelsetenesten. Forskrifta om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) stiller krav til at Koordinerande eining i helseføretak skal vere tydeleg plassert. Tilsette i helseføretaket har lite kjennskap til kva ansvar Koordinerande eining har, og kvar den er plassert i eigen organisasjon. Det er varierande korleis klinikkane samhandlar med kommunane. Nokre seksjonar har sviktande rutinar medan andre samhandlar godt. Samhandlingsavtalen (2015) mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF har som formål å sikre at pasientar og brukarar mottek eit heilskapleg Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 9

15 tilbod om helse- og omsorgstenester. Det er behov for meir kjennskap og kunnskap til avtalen slik at rutinar vert fulgt opp i praksis. 3.2 Utfordringar i kommunane i Møre og Romsdal Til tross for klare rettar og pliktar i sentrale føringar og lovverk, tyder mykje på at det framleis er sprik mellom forventninga og den verkeligheita pasientar eller brukarar med langvarige og samansette behov opplevar i kommunane. Koordinerande einingar i kommunane er ulikt organisert med ulike namn. Dette gjer det vanskeleg å finne fram når ein treng hjelp. Det er framleis mange som ikkje får tilbod om individuell plan og koordinator. Mykje tyder derfor på at Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) ikkje er godt nok informert og implementert i kommunane. Koordineringsarbeid for barn og unge kan vere særleg utfordrande. Årsaka til dette er at barnehagen og skulen si verksemd er regulert i Opplæringslova og anna lovverk, medan ansvar for koordinering er forankra i helselovgivninga. Når det gjeld til dømes arbeid med individuell plan, er skulen jamfør føringar i Opplæringslova (1998: 15.5) pliktig til å delta i arbeidet med individuell plan. Mange kommunar er godt i gang med arbeidet med individuell plan og det er etablert rutinar for arbeidet. Rutinane er berre delvis kjent blant tilsette og blir ikkje følgt opp slik lovar og forskrift legg opp til. Enkelte kommunar slit med å etablere og oppretthalde gode system for individuell plan. Planarbeidet blir ofte tenkt unødvendig komplisert, noko som kan føre til utfordringar når arbeidet skal gjennomførast i praksis. Kommunikasjon er ei utfordring i samhandlinga og koordineringa av tenester både internt og på tvers av tenestenivå. Det erfarast at det vert lova på andres vegne kva for tenester pasient/brukar skal få tildelt. Dette kan utfordre samarbeidsklimaet mellom dei ulike helsetenestene. For pasientar/brukarar med behov for tenester over lengre tid eller gjennom heile livet, kan det vere ei utfordring for koordinerande eining å leggje til rette for gode overgangar. Det bør sikrast at barnehage-og skuletilsette får tilstrekkeleg informasjon og rettleiing, og at det blir sett av tid til samarbeid mellom alle dei som jobbar direkte med barn og unge. Koordinator si oppgåve kan vere utfordrande på grunn av manglande forankring både på administrativt-og systemnivå, uklare ansvarstilhøve, manglande kompetanse og vanskar i høve til prioritering og kapasitet. Økonomi kan også vere ei utfordring når ein skal hente inn kompetanse og utvikle tenestetilbodet. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 10

16 Erfaringane syner også at det framleis manglar systematisk oppfølgjing, evaluering og revurdering av tenestebehov og tenestetilbod til pasientar/brukarar som har omfattande hjelpebehov gjennom eit heilt livsløp. Brukarmedverknad er lite kjent og kan føre til at pasienten/brukaren ikkje vert involvert i planarbeidet. Ein relativ stor andel av befolkninga i yrkesaktiv alder mottar helserelaterte ytingar (uføretrygd, arbeidsavklaringspengar, sjukepengar). Mennesker med helseproblem utgjer ein dominerande andel av NAV-brukarar som har behov for arbeidsretta bistand. NAV sine verkemidlar er åleine ikkje tilstrekkelege for å bistå desse. Samstundes har helsetenestene liten tradisjon for å vere oppteken av deltaking i arbeidslivet. Det vert ofte tenkt sektorbasert framfor samordning på tvers av sektorar og nivå. Ei dominerande brukargruppe både innan helsetenestene og NAV slit med psykiske/psykososiale problem, smerteproblematik og/eller samansette lidingar. Vellukka tenester krev både koordinerte og til dels samtidige tenester (Helsedirektoratet, 2016:1). 4. Gjennomføring og forankring For perioden er det sett opp to mål med tilhøyrande tiltak. Sjå tabell under med beskriving av tiltaka, tidsramma og oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom helseføretaket og kommunane. For å sikre involvering og felles oppslutning om mål og tiltak, blir utkast for handlingsplan lagt fram for Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal i møte februar Utkast for handlingsplan blir deretter sendt på høyring til aktuelle instansar i kommunar, regionråd, helseføretak og brukarutval. Eventuelle tilbakemeldingar dannar grunnlag for justeringar av planen til eit endeleg utkast. Utkastet skal leggjast fram for Overordna samhandlingsutval for godkjenning og deretter distribuerast til partane for gjennomføring. Handlingsplanen skal også leggjast fram for dei lokale samhandlingsutvala knytt til kvart lokalsjukehusområde. Dei lokale utvala vil ha ei viktig rolle i gjennomføringsfasen saman med leiing og tilsette i kommunane og sjukehusa i fylket (Helse Møre og Romsdal, 2015: delavtale12, punkt 4). Arbeidsgruppe for individuell plan, koordinator og koordinerande einingar i Møre og Romsdal er bindeledd mellom aktørane og er med på å fremje gjennomføring av planen. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 11

17 Følgjande skal ligge til grunn for arbeidet med å utforme og gjennomføre handlingsplanen; Utforming og iverksetting av handlingsplanen skal byggje på tillit og likeverd mellom partane. Mål og tiltak må forankrast på relevante leiarnivå. For kvart av tiltaka/aktivitetane bør det utformast ei beskriving av tiltaket/aktiviteten og kva ein ønskjer å oppnå. Det må konkretiserast ansvar og oppgåver mellom helseføretaket og kommunane. Rapportering og evaluering er ein føresetnad for å vurdere mål og effekt av tiltaka i handlingsplanen, og må vere del av arbeidet, både i utformingsfasen og i gjennomføringsfasen. Tabell 1: Tidslinje for arbeidet med handlingsplan for individuell plan, koordinator og koordinerande einingar Utkast til OSU 7. feb Høyring Høyringsfrist: 8. april 2017 Justering Utkast til OSU 18. mai 2017 Distribuerast til partane Gjennomføring Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 12

18 5. Mål og tiltak for innsatsområdet For å understøtte formål om å sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar, er det prioritert to mål for strategiperioden med påfølgjande tiltak; Mål: 1) Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator 2) Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og RomsdaL Tiltak perioden Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan 1.1 Kjennskap til Koordinerande mandat, oppgåver 2018 og ansvar knytt til einingar, koordinerande leiing i einingar, kommunar individuell plan og og koordinator helseføretak Oppgave HMR Sørgje for at tilsette har kjennskap og kunnskap om forpliktingar, ansvar og oppgåvefordeling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator. Leiarar må etterspør og sikre at forpliktingane knytt til individuell plan og koordinator følgjast opp i praksis. Oppgave kommuner Sørgje for at leiarar og tilsette har kjennskap og kunnskap om forpliktingar, ansvar og oppgåvefordeling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator Leiarar må etterspør og sikre at forpliktingane knytt til individuell plan og koordinator følgjast opp i praksis. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 13

19 Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan 1.1a Felles retningslinje Arbeids for gruppe/ 2018 individuell plan og koordinerande koordinator einingar, leiing i kommunar og helseføretak Oppgave HMR Sørgje for at felles retningsinje vert kjent og fulgt opp av tilsette i HMR Oppgave kommuner Sørgje for at felles retningsinje vert kjent og fulgt opp av tilsette i kommunen 1.1b Sørgje for at koordinerande eining, individuell plan og koordinator vert satt opp som tema i internt undervisningsopplegg Koordinerande einingar, leiing i kommunar og helseføretak Inngå som del av kontinuerleg forbetringsarbeidinn i sjekkliste system Inngå som del av kontinuerleg forbetringsarbeid - inn i sjekkliste system 1.1c E-læring/ Kunnskapstest i individuell plan Koordinerande einingar/ leiing i kommunar og helseføretak Sørgje for systematisk opplæring. Etablere kontaktpersoner/ superbrukarar i seksjonane Tilby kunnskapstesten til relevant personell i kommunane 1.1d Koordinerande eining, individuell plan og koordinator som tema i aktuelle fora som; -Samhandlingskonferanse -Ringer i vann - Rehabiliteringskonferanse Arbeidsgruppa, leiing i kommunar og helseføretak Sørgje for at relevant personell får delta på aktuelle fora Sørgje for at relevant personell får delta på aktuelle fora Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 14

20 1.2 Gje informasjon/ tilbod om individuell plan og koordinator til personar med langvarige og samansette behov 1.3 Tilstrebe bruk av elektronisk kommunikasjon ved behov for individuell plan og koordinator 1.5 Dokumentasjon av individuell plan/ koordinator Leiing og tilsette i kommunar og helseføretak 1.4 Medverke til at individuell plan vert nytta som eit levande samhandlingsverkty Regionalt fagråd/ KOMUT, leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Koordinerande eining, leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Legge til rette for opplæring for koordinatorar, brukarar og deltakarar frå kommune og helseføretak i nettbaserte samhandlingsverkty Sørgje for å dokumentere om det er gjeve informasjon og om pasienten ønskjer/ønskjer ikkje individuell plan/koordinator Ved behov for tilbod etter spesialisthelsetenestelova - oppnemne koordinator, sørgje for oppfølging av pasient, sikre samordning av tenestetilbod og framdrift i arbeid med individuell plan Nytte e-melde systemet til å melde behov for individuell plan/koordinator Prioritere deltaking og arbeid med individuell plan Delta i opplæring knytt til nettbaserte samhandlingsverkty Sørgje for å dokumentere om det er gjeve informasjon og om pasienten ønskjer/ønskjer ikkje individuell plan/koordinator Ved behov for tilbod etter helseog omsorgstenestelova; - oppnemne koordinator, sørgje for oppfølging av pasient, sikre samordning av tenestetilbod og framdrift i arbeid med individuell plan Sikre rutinar for mottak og oppfølging av e- meldinga Koordinere arbeidet med individuell plan og legge til rette for medverknad Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 15

21 2: Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan Oppgave HMR Oppgave kommuner 2.1 Synliggjere koordinerande einingar i kommunane og helseføretaket 2.2 Informasjons- og erfaringsutveksling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator Koordineran de einingar og leiarar i kommunar og helseføretak Nettverk for koordineran de einingar i kommunane og helseføretak et/ Koordinerande einingar /Leiarar i helseføretak og kommunar Sørgje for tilgjengeleg og oppdatert informasjon om koordinerande eining på nettsidene Innkalling til møte to gonger per år Sørgje for tilgjengeleg og oppdatert informasjon om koordinerande eining på nettsidene Sørgje for deltaking i læringsnettverk Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 16

22 6. Litteraturliste FFO.(2013): Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter de siste 10 år lastet ned FOR Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helsedirektoratet. (2016): Arbeid og helse et tettere samvirke. Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse %20Arbeid%20og%20helse%20 %20et%20tettere%20samvirke.pdf lastet ned Helsedirektoratet. (2016): Avklaring av ansvars-og oppgåvefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetenesta på rehabiliteringsområdet. lastet ned Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator lastet ned Helse Midt-Norge RHF. (2016): Internrevisjonsrapport Helse Møre og romsdal HF Samhandlingsreformen. Helse Møre og Romsdal. (2013): Retningslinjer for informasjon om og utarbeidelse av individuell plan mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 0M%c3%b8re%20og%20Romsdal.pdf lastet ned Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 17

23 Helse Møre og Romsdal. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen lastet ned Helse Møre og Romsdal. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal sdal% pdf lastet ned LOV Lov om arbeids og velferdsforvaltninga LOV Lov om barnevern LOV Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker LOV Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern LOV Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa LOV Lov om helsepersonell m.v. LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m LOV Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga LOV Lov om spesialisthelsetjenesten m.m Møre og Romsdal Fylkeskommune. (2016): Plan og analyse lastet ned St.meld.nr.11. ( ): Nasjonal helse- og sykehusplan Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 18

24 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Anskaffelse av rehabiliteringstenester for Helse Midt-Norge Saksnr Utvalsnamn Møtedato 03/2017 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 7.februar 2017 Saksbehandlar: Tore Jo Nilsen Arkivreferanse: 2017/661 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval støtter målet om å betre samhandlinga mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane og kommunane der aktuelle pasientar er heimehøyrande, når det blir inngått nye avtalar. Anders Riise leiar

25 2 Saksutgreiing: Bakgrunn Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge består av rehabiliteringsavdelingene, andre kliniske avdelinger i de tre helseforetakene og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Midt-Norge RHF. Avtalene mellom Helse Midt-Norge RHF og de private rehabiliteringsinstitusjonene løper ut Innen den tid skal nye avtaler være på plass. Behovsvurdering og kravspesifikasjon er det faglige grunnlaget for anskaffelsen og skal blant annet avklare volum på tjenester, kvalitet og fordeling mellom egne helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner. Anskaffelsen skjer i henhold til lov og regelverk. En prosjektgruppe i Helse Midt Norge RHF utarbeider sørge-for-vurderingene, faglig innretning, omfang og de økonomiske rammene. Styringsgruppen for anskaffelse av tjenester i Helse Midt-Norge RHF tar prinsipielle beslutninger for prosjektet og godkjenner kravspesifikasjonene. Formålet med denne saken er å informere om anskaffelsen og ha en dialog med samarbeidsutvalget om krav til samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og kommunene. Strategisk forankring for anskaffelsen av rehabilitering i private institusjoner I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er det regionale helseforetaket tillagt et «sørge for ansvar» for spesialiserte rehabiliteringstjenester i og utenfor institusjon: «Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon, jf. 1 og 3.» Private rehabiliteringsinstitusjoner Private rehabiliteringsinstitusjoner spiller en svært viktig rolle i rehabiliteringstilbudet i norsk helsetjeneste. De fleste av disse har avtaler om ytelser med det regionale helseforetaket. De tjenestene som ytes gjennom disse avtalene defineres som rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og inngår i det regionale helseforetakets «sørge for ansvar». Det regionale helseforetaket har ansvar for at tjenestene som kjøpes er faglig forsvarlige. De private institusjonene kan også inngå avtaler med kommunene om rehabilitering som faller inn under det kommunale ansvaret, men dette har i liten grad skjedd. Drøfting Rehabilitering med mestringsstrategier skal gi bedre livskvalitet og funksjonsevne hos den enkelte innbygger, og samtidig bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling i velferdssamfunnet. Rehabilitering er iflg forskrift definert som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Målgrupper for rehabilitering vil være personer som på grunn av skade, akutt eller langvarig sykdom, har fått en funksjonshemming. Rehabilitering omfatter i tillegg til helse og daglig funksjon, også hele den sosiale tilværelsen for brukeren.

26 3 Det er kompleksiteten og graden av funksjonsnedsettelse som avgjør behovet for rehabilitering ikke diagnosen. Mange med behov for spesialisert rehabilitering vil også ha behov for tjenester fra kommunen. Noen vil også ha behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten, dvs. fra sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon, i faser av rehabiliteringsforløpet. For denne gruppen er det spesielt viktig at det er et nært samarbeid mellom de to nivåene, for at rehabiliteringsprosessene skal bli best mulig for den enkelte bruker og kostnadseffektive for samfunnet. Formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere kan motta helhetlige tilbud. De tre helseforetakene i Midt-Norge har alle inngått formelle samarbeidsavtaler med kommunene. Samarbeidsavtaler omfatter ikke private rehabiliteringsinstitusjoner, men prinsippene i samarbeidsavtalene vil også gjelde for i utførelsen av spesialisert rehabilitering i private institusjoner. I praksis betyr dette at institusjonene som mottar pasienter til rehabilitering må ha et samarbeid med ansatte i pasientens hjemkommune. Dette samarbeidet må omfatte utveksling av relevant og nødvendig informasjon om pasientens helse, sykehistorie, funksjon, sosiale forhold og tidligere tiltak, gjennom utfyllende henvisninger, epikriser og tverrfaglige rapporter, samt individuell plan. Opptrappingsplanen for rehabilitering Regjeringen fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Opptrappingsplanen handler i stor grad om opptrapping av kommunale tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet mener at det er store variasjoner mellom kommunene hva angår kapasitet og kompetanse, og at kommunene har behov for noe mer tid før de kan overta nye rehabiliteringsoppgaver. Opptrappingsplanen forutsetter derfor at spesialisthelsetjenesten opprettholder nivået på tjenestene. Konklusjon Helseforetakene og kommunene har arbeidet aktivt for å bedre samhandling for pasienter som har rehabiliteringsbehov på begge nivå. Men det gjenstår mye, og det ligger et stort potensiale for en bedre rehabiliteringstjeneste, i bedre samarbeid både på individ og systemnivå, internt i kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, herunder de private institusjonene. I kommende anskaffelse vil derfor Helse Midt- Norge fokusere på hva som kan gjøres for å stimulere til tettere samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner. Det er ønskelig med innspill fra Samhandlingsutvalet på denne problemstillingen.

27 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging Sak 2016/34 - Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 04/2017 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 7.februar 2017 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/661 Forslag til vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det store engasjementet som forslag til «Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov..» har skapt 2) På grunnlag av tilbakemeldingane i høyringsfråsegna vurderar Overordna utval at det er naudsynt med ein ytterlegare gjennomgang av retningslinjene før desse er klar til å bli tatt i bruk. 3) Utvalet rår til at arbeidsgruppa som har lagt fram forslaget vert utvida med fire representantar. To representantar frå helseføretaket og to representantar frå samhandlingsnettverka i regionråda. 4) Utvalet rår til at samhandlingsnettverka i Sunnmøre regionråd og Orkide blir beden om å oppnemne ein representant. 5) Frå helseføretaket vert seksjonsleiar Anne Helene Ulvestad frå habiliteringstenesta for barn ved Ålesund sjukehus og leiar for seksjon for rehabilitering og revmatologi, Randi Spjutøy, oppnemnt. 6) Den utvida arbeidsgruppe får i mandat å vurdere dei innkomne innspela og justere retningslinene slik at desse kan verte akseptert av partane 7) Justerte retningslinjer blir lagt fram for Overordna utval til når desse er klar for endelig godkjenning Anders Riise Leiar Vedlegg 01 Høyringssvar frå Ålesund kommune Vedlegg 02 Høyringssvar frå Ørskog kommune Vedlegg 03 Høyringssvar frå Skodje kommune Vedlegg 04 Høyringssvar frå Herøy kommune Vedlegg 05 Høyringssvar frå Volda kommune Vedlegg 06 Høyringssvar frå Ørsta kommune Vedlegg 07 Høyringssvar frå Klinikk for psykisk helsevern og rus Vedlegg 08 Høyringssvar frå Vestnes kommune Vedlegg 09 Høyringssvar frå Orkidè Vedlegg 10 Høyringssvar frå Hareid kommune Vedlegg 11 Høyringssvar frå Haram kommune Vedlegg 12 Høyringssvar frå Giske kommune Vedlegg 13 Høyringssvar frå Sula kommune Vedlegg 14 Høyringssvar frå Sjustjerna helse- og omsorg

28 2 Saksutgreiing: Det blir vist til OSU- sakene 2016/18 og 2016/34 om behov for retningsliner for bruk av ledsager frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov. Ei partsamansett arbeidsgruppe har utforma retningslinjene som no har vore ute til høyring i alle kommunar og relevante klinikkar i helseføretaket. Samla sett har denne saka vakt stort engasjement. Det har kome i alt 14 høringssvar, 13 frå kommunane og 1 frå helseføretaket. To av høyringssvara er frå samhandlingsnettverket i kommunesamanslutningane Orkide (9 kommunar) og Sjustjerna, (7 kommunar). Nokre kommunar har både vore ein del av høyringssvaret frå kommunesamanslutninga og har også svara som eigen kommune. Dette tilseier at det har blitt avgitt høyringssvar frå dei fleste kommunane i fylket. Alle høyringsvara er vedlagt saka. Samandrag av høyringssvar: Dei fleste høyringssvara peiker på at det er positivt at det er teke initiativ til å betre samhandlinga overfor pasientar med særskilte oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF. Desse momenta er særleg vektlagde: Å synleggjer kva for behov aktuelle pasientar (og pårørande) kan ha ved innlegging i sjukehus. Å få avklart kva som er rett kostnadsdeling knytt til ledsagerfunksjonen for dei pasientane det her er snakk og som har særskilt personalet i den kommuna dei bur i. Det blir peika på at det er viktig å få avslutta ein tilbakevendande diskusjon fordi det har vore uklarheit og om temaet Fleire høyringsstansar hevdar at forslaget til nye retningslinjer ikkje samsvarar med gjeldande lovverk. Mange kommunar viser til at kostnadsdelinga som foreslått er avklart ved å vise til tekst i brev frå Helsedirektoratet der det går fram at kostnadane skal dekkast av helseføretaket i si heilheit (* Brev datert ). Fleire kommuner viser til at ein ikkje kan ta i bruk prosedyren som er nedfelt i Samhandlingsavtala ved tvistesaker knytt til dette tema før det eventuelt er særskilt godkjent av partane Nokre kommunar peikar konkret på endringar og presiseringar i ordlyden I innspelet frå helseføretaket blir det trekt inn moment om ledsager og frivilligheit versus tvang. Fleire kommuner tilrår at det blir arbeidd vidare med retningslinene og rår til at arbeidsgruppa blir utvida med representantar frå regionråda. *) Brev frå Helsedirektoratet til Akershus universitetssykehus HF

29 3 Vurdering Saka har vakt stort engasjement. Det er eit skille mellom tilbakemeldingane frå kommunane på Sunnmøre der alle avviser den føreslåtte kostnadsdelinga, som i kortheit går ut på at kommunane skal betale det dei elles gjer når dei pasientane dette gjeld er innlagde i sjukehus. Kommunane skal ikkje ha noko meirutgift i forbindelse med sjukehusopphald. Frå Orkidé er det ikkje innsigelsar i tilknyting til foreslått kostnadsdeling. Orkidé har kome med forslag om justering og tydeleggjering av teksten i retningslinjene utan å endre meiningsinnhaldet. Kommentarar knytt til språk og avklaring av innhald i dei begrepa som er brukt, går også fram i høyringsfråsegn frå helseføretaket. Konklusjon Sjølv om aktuelle retningslinjer ikkje gjeld så mange pasientar, så er det tydeleg at dette er ei sak der ein må finne gode rutinar som partane kan bli einige om. En rår derfor til at ei utvida arbeidsgruppa kjem saman på nytt og arbeider vidare med innhaldet i høyringsinnspela. Målet er at ein skal finne fram til omforente retningsliner som partane kan bli samde om.

30 H e l s e o g v e l f e r d Helse Møre og Romsdal Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Sakshandsamar Håvard Overå 6026 ÅLESUND Tlf Dykkar ref. Vår ref. Dato: HO/13/ /024 F00 & HØYRINGSSVAR - RETNINGSLINJE FOR BISTAND FRÅ KOMMUNALT PERSONELL FOR PERSONAR MED SPESIELLE OPPFØLGINGSBEHOV VED INNLEGGING I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Vi viser til dykkar brev datert der de sender forslag til «Retningsline for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov» ut på høyring til kommunane med frist Ålesund kommune gir med dette sitt høyringssvar. Det er positivt at dette temaet vert teke opp til avklaring, fordi det i fleire år har vore ein gjengangar som har skapt usemje mellom kommunane og helseføretaket. Det har difor tært på det gode samarbeidet partane har bygd opp i dei seinare åra. Men vi stiller oss særs kritiske til det som kjem fram i høyringsutkastet slik det no er utforma. Lovgrunnlaget Vårt utgangspunkt er at lovverket avklarar kva som er kommunalt ansvar og kva som er helseføretaket sitt ansvar. I denne saka er lovverket slik at det heilt og fullt er helseføretaket sitt ansvar å sørge for at alle pasienten sine behov vert ivareteke i tilstrekkeleg grad når innbyggaren har opphald i helseføretaket, dvs. i sjukehus eller andre tenester innan helseføretaket. Spørsmålet om fordeling av økonomisk ansvar når ein person med særlege bistandsbehov har opphald i sjukehus, vart av Aker universitetssykehus og Eidsvoll kommune teke opp med Helsedirektoratet i I svarbrevet frå Helsedirektoratet datert (sjå vedlegg) siterar dei delar av eit svar fra Helse- og omsorgsdepartementet: «Dersom en pasient har behov for å ha med seg en person som skal yte særlig bistand i forbindelse med opphold på for eksempel sykehus, skal sykehuset sørge for, herunder dekke utgiftene til, denne bistanden. Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller en annen person som kjenner pasienten godt, er til stede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset. Det må også gjelde dersom pasienten bor i omsorgsbolig eller på sykehjem». I høve til høyringsutkastet vil vi på denne bakgrunnen peike på tre tilhøve: Postadresse: Sentralbord Besøksadresse: Helse og velferd Tlf Keiser Wilhelms gate 11 Tlf Bankgiro: ÅLESUND Faks Faks Å.K.org.: postmottak@alesund.kommune.no

31 1. Ansvarsfordelinga gjeld alle pasientar uavhengig av diagnose, alder osv, og uavhengig av behandlingsform (døgn, poliklinikk, osv). 2. Det er helseføretaket sitt ansvar å vurdere og beslutte kva behov pasienten har og kva tenester som skal ytast, og dette bør gjerne skje etter fagleg drøfting med kommunalt personale/instans som kjenne brukaren godt, når brukaren har særskilde behov for assistanse. Fyrste setning i punkt 6 tek ikkje tilstrekkeleg høgde for dette, til dømes om pasienten sine behov er endra i høve til heimesituasjonen. 3. Helseføretaket skal bere alle kostnadar med rekvirering og bruk av kommunal bistand når brukaren har særskilde behov for assistanse under behandling i spesialisthelsetenesta. Punkt 7 og 8 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Ad. Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane Det vert i høyringsforslaget vist til Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane. At det i høyringsforslaget punkt 6 er vist til dei rutiner rundt innlegging, sjukehusopphald og utskriving som er fastsett i samarbeidsavtalen, er kanskje ikkje nødvendig, men kan vere nyttig. Men når høyringsutkastet i punkt 9 vil nytte tvisteordninga i Samhandlingsavtalen for å handtere usemje, tek det høyringsutkastet til eit heilt anna formelt nivå. Skal dette gjerast gjeldande, må samabeid kring den aktuelle problemstillinga løftast inn som ein ny delavtale under Samhandlingsavtalen. I så tilfelle vil dette temaet vere gjenstand for reelle forhandlingar ved neste revisjon av Samhandlingsavtalen og på kommunesida gå til formell avgjer i by- og kommunestyra i kommunane i Møre og Romsdal. Punkt 9 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Konklusjon: 1. Det utsende høyringsforslaget samsvarar ikkje med gjeldande lovverk og Ålesund kommune kan ikkje akseptere høyringsutkastet slik det ligg føre. 2. Samhandlingsavtalen sine reglar kring usemje kan ikkje utan vidare takast inn i ei rutine om samhandling. Vidare arbeid Det vanskelege temaet i dette sakskomplekset er det økonomiske tilhøvet mellom helseføretak og kommune knytt til enkeltbrukar/-pasient. Situasjonen i kommunane kring den enkelte brukar/pasient som dette gjeld, vil variere mykje i forhold til om kommuna vert påført store eller mindre meirkostnadar ved til dømes opphald i sjukehus. I nokre tilfelle har brukaren eige personell som i sin heilskap kan fylgje med over til sjukehuset, og utgiftene vert då ikkje så store (til dømes reiseutgifter og meirarbeidstimar). I andre tilfelle bur brukaren i ein fellesbustad der personalet i liten grad kan reduserast om ein brukar vert borte, og då vert kostnadane for helseføretaket høge. Slik vi ser det, er det vanskeleg å lage eit regelsett for økonomisk finrekning på generelt grunnlag som vil vere gyldig i det enkelte tilfelle. Vår syn er difor at det økonomiske oppgjeret i den enkelte sak må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom partane. Som nemt innleiingsvis er det positivt at temaet vert teke opp, og vi ser at å utforme eit skjema for avtale og eit skjema for logg er eit positivt bidrag til samarbeidet. S i d e 2 a v 3

32 For å få til ei omforeint rutine for dette temaet, må det arbeidast vidare. Frå Ålesund kommune si side ser vi med undring på at ein tilsett i fylkeskommunen har vore ein av dei to som skulle representere kommunane i dette arbeidet. Vi ber om at kommunane får høve til å oppnemne sine representantar i det vidare arbeid. Til dømes vil dei tre regionråda, som har sekretariatsfunksjonen for dei lokale samhandlingsutvala, kunne verte samde om kven som skal representere kommunene. Med helsing Håvard Overå Seniorrådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg Brev frå Helsedir S i d e 3 a v 3

33 Ørskog kommune -Sunnmørsperla ved Storfjorden - Sentraladministrasjonen Helse Møre og Romsdal Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 6026 ÅLESUND Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/358-FA - F00, FA - G00, TI - &13/JAST Høyringssvar - Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF. Vi viser til dykkar brev datert der de sender forslag til «Retningsline for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov» ut på høyring til kommunane med frist Ørskog kommune gir med dette sitt høyringssvar. Det er positivt at dette temaet vert teke opp til avklaring, fordi det i fleire år har vore ein gjengangar som har skapt usemje mellom kommunane og helseføretaket. Dette tenar ikkje det gode samarbeidet partane har bygd opp i dei seinare åra, og vi stiller oss kritiske til det som kjem fram i høyringsutkastet slik det no er utforma. Lovgrunnlaget Lovverket avklarar kva som er kommunalt ansvar og kva som er helseføretaket sitt ansvar. I denne saka er lovverket slik at det heilt og fullt er helseføretaket sitt ansvar å sørgje for at alle pasienten sine behov vert ivareteke i tilstrekkeleg grad når inn-byggaren har opphald i helseføretaket, dvs. i sjukehus eller andre tenester innan helseføretaket. Spørsmålet om fordeling av økonomisk ansvar når ein person med særlege bistandsbehov har opphald i sjukehus, vart av Aker universitetssjukehus og Eidsvoll kommune teke opp med Helsedirektoratet i I svarbrevet frå Helsedirektoratet datert (sjå vedlegg) siterar dei delar av eit svar frå Helse- og omsorgsdepartementet: «Dersom en pasient har behov for å ha med seg en person som skal yte særlig bistand i forbindelse med opphold på for eksempel sykehus, skal sykehuset sørge for, herunder dekke utgiftene til, denne bistanden. Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller en annen person som kjenner pasienten godt, er til stede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset. Det må også gjelde dersom pasienten bor i omsorgsbolig eller på sykehjem». I høve til høyringsutkastet vil vi på denne bakgrunnen peike på tre tilhøve: 1. Ansvarsfordelinga gjeld alle pasientar uavhengig av diagnose, alder osv., og uavhengig av behandlingsform (døgn, poliklinikk, osv.). 2. Det er helseføretaket sitt ansvar å vurdere og bestemme kva behov pasienten har og kva tenester som skal ytast, og dette bør gjerne skje etter fagleg drøfting med kommunalt personale/instans som kjenner brukaren godt, når brukaren har særskilde behov for assistanse. Fyrste setning i punkt 6 tek ikkje tilstrekkeleg høgde for dette, til dømes om pasienten sine behov er endra i høve til heimesituasjonen. 3. Helseføretaket skal bere alle kostnadar med rekvirering og bruk av kommunal bistand når brukaren har særskilde behov for assistanse under behandling i spesialist-helsetenesta. Punkt 7 og 8 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Ad. Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane Postadresse.: 6240 Ørskog Telefon: Bankgiro: Internettadr: E post: post@orskog.kommune.no Org.nr:

34 Det vert i høyringsforslaget vist til Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane. At det i høyringsforslaget punkt 6 er vist til dei rutinar rundt innlegging, sjukehusopphald og utskriving som er fastsett i samarbeidsavtalen, er kanskje ikkje nødvendig, men kan vere nyttig. Men når høyringsutkastet i punkt 9 vil nytte tvisteordninga i Samhandlingsavtalen for å handtere usemje, tek det høyringsutkastet til eit heilt anna formelt nivå. Skal dette gjerast gjeldande, må samarbeid kring den aktuelle problemstillinga løftast inn som ein ny delavtale under Samhandlingsavtalen. I så tilfelle vil dette temaet vere gjenstand for reelle forhandlingar ved neste revisjon av Samhandlingsavtalen og på kommunesida gå til formell avgjer i by- og kommunestyra i kommunane i Møre og Romsdal. Punkt 9 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Konklusjon: 1. Det utsende høyringsforslaget samsvarar ikkje med gjeldande lovverk og Ørskog kommune kan ikkje akseptere høyringsutkastet slik det ligg føre. 2. Samhandlingsavtalen sine reglar kring usemje kan ikkje utan vidare takast inn i ei rutine om samhandling. Vidare arbeid Det vanskelege temaet i dette sakskomplekset er det økonomiske tilhøvet mellom helseføretak og kommune knytt til enkeltbrukar/-pasient. Situasjonen i kommunane kring den enkelte brukar/pasient som dette gjeld, vil variere mykje i forhold til om kommunen vert påført store eller mindre meirkostnadar ved til dømes opphald i sjukehus. I nokre tilfelle har brukaren eige personell som i sin heilskap kan fylgje med over til sjukehuset, og utgiftene vert då ikkje så store (til dømes reiseutgifter og meirarbeidstimar). I andre tilfelle bur brukaren i ein fellesbustad der personalet i liten grad kan reduserast om ein brukar vert borte, og då vert kostnadane for helseføretaket høge. Slik vi ser det, er det vanskeleg å lage eit regelsett for økonomisk finrekning på generelt grunnlag som vil vere gyldig i det enkelte tilfelle. Vår syn er difor at det økonomiske oppgjeret i den enkelte sak må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom partane. Som nemnt innleiingsvis er det positivt at temaet vert teke opp, og vi ser at å utforme eit skjema for avtale og eit skjema for logg er eit positivt bidrag til samarbeidet. For å få til ei sameina rutine for dette temaet, må det arbeidast vidare. Vi ber om at kommunane får høve til å oppnemne sine representantar i det vidare arbeid. Til dømes vil dei tre regionråda, som har sekretariats-funksjonen for dei lokale samhandlingsutvala, kunne verte samde om kven som skal representere kommunane. Med helsing Janette O. Steinvik Assisterande rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: KS Møre og Romsdal v/ May-Ann Brun Dok.dato Tittel Dok.ID Brev frå Helsedir Side 2 of 2

35

36

37

38

39

40

41

42

43 HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Att. Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Åsehaugen ÅLESUND Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2017/ /2017 G00 ARNGOT HØYRINGSSVAR - RETNINGSLINJE FOR BISTAND FRÅ KOMMUNALT PERSONELL FOR PERSONAR MED SPESIELLE OPPFØLGINGSBEHOV VED INNLEGGING I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Denne høyringssaka er drøfta intern i Ørsta kommune og i Sunnmøre Regionråd si samhandlingsgruppe, der det var semje om at 1. Det utsendte høyringsforslaget frå Helse Møre og Romsdal HF samsvarar ikkje med gjeldande lovverk, slik det også er utdjupa i brev frå Helsedirektoratet (vedlegg i saka) 2. Samhandlingsavtalen sine reglar om usemje og tvist kan ikkje utan vidare gjerast gjeldande i ei retningslinje for samhandling, så lenge den ikkje er ein del av dette omforeinte avtaleverket og godkjent både av Helse Møre og Romsdal HF og av kommunane i Møre og Romsdal. På bakgrunn av drøftingane i Sunnmøre Regionråd si samhandlingsgruppe fekk seniorrådgivar Håvard Overå i Ålesund kommune i oppdrag å utarbeide eit høyringssvar, der saka og vurderingane er godt belyste. Ørsta kommune sluttar seg til denne høyringsuttalen frå Ålesund kommune: Vi viser til dykkar brev datert der de sender forslag til «Retningsline for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov» ut på høyring til kommunane med frist Ålesund kommune gir med dette sitt høyringssvar. Det er positivt at dette temaet vert teke opp til avklaring, fordi det i fleire år har vore ein gjengangar som har skapt usemje mellom kommunane og helseføretaket. Det har difor tært på det gode samarbeidet partane har bygd opp i dei seinare åra. Men vi stiller oss særs kritiske til det som kjem fram i høyringsutkastet slik det no er utforma. Helse og velferd Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

44 Lovgrunnlaget Vårt utgangspunkt er at lovverket avklarar kva som er kommunalt ansvar og kva som er helseføretaket sitt ansvar. I denne saka er lovverket slik at det heilt og fullt er helseføretaket sitt ansvar å sørge for at alle pasienten sine behov vert ivareteke i tilstrekkeleg grad når innbyggaren har opphald i helseføretaket, dvs. i sjukehus eller andre tenester innan helseføretaket. Spørsmålet om fordeling av økonomisk ansvar når ein person med særlege bistandsbehov har opphald i sjukehus, vart av Aker universitetssykehus og Eidsvoll kommune teke opp med Helsedirektoratet i I svarbrevet frå Helsedirektoratet datert (sjå vedlegg) siterar dei delar av eit svar fra Helse- og omsorgsdepartementet: «Dersom en pasient har behov for å ha med seg en person som skal yte særlig bistand i forbindelse med opphold på for eksempel sykehus, skal sykehuset sørge for, herunder dekke utgiftene til, denne bistanden. Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller en annen person som kjenner pasienten godt, er til stede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset. Det må også gjelde dersom pasienten bor i omsorgsbolig eller på sykehjem». I høve til høyringsutkastet vil vi på denne bakgrunnen peike på tre tilhøve: 1. Ansvarsfordelinga gjeld alle pasientar uavhengig av diagnose, alder osv, og uavhengig av behandlingsform (døgn, poliklinikk, osv). 2. Det er helseføretaket sitt ansvar å vurdere og beslutte kva behov pasienten har og kva tenester som skal ytast, og dette bør gjerne skje etter fagleg drøfting med kommunalt personale/instans som kjenne brukaren godt, når brukaren har særskilde behov for assistanse. Fyrste setning i punkt 6 tek ikkje tilstrekkeleg høgde for dette, til dømes om pasienten sine behov er endra i høve til heimesituasjonen. 3. Helseføretaket skal bere alle kostnadar med rekvirering og bruk av kommunal bistand når brukaren har særskilde behov for assistanse under behandling i spesialisthelsetenesta. Punkt 7 og 8 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Ad. Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane Det vert i høyringsforslaget vist til Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane. At det i høyringsforslaget punkt 6 er vist til dei rutiner rundt innlegging, sjukehusopphald og utskriving som er fastsett i samarbeidsavtalen, er kanskje ikkje nødvendig, men kan vere nyttig. Men når høyringsutkastet i punkt 9 vil nytte tvisteordninga i Samhandlingsavtalen for å handtere usemje, tek det høyringsutkastet til eit heilt anna formelt nivå. Skal dette gjerast gjeldande, må samabeid kring den aktuelle problemstillinga løftast inn som ein ny delavtale under Samhandlingsavtalen. I så tilfelle vil dette temaet vere gjenstand for reelle forhandlingar ved neste revisjon av Samhandlingsavtalen og på kommunesida gå til formell avgjer i by- og kommunestyra i kommunane i Møre og Romsdal. Punkt 9 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast.

45 Konklusjon: 1. Det utsende høyringsforslaget samsvarar ikkje med gjeldande lovverk og Ålesund kommune kan ikkje akseptere høyringsutkastet slik det ligg føre. 2. Samhandlingsavtalen sine reglar kring usemje kan ikkje utan vidare takast inn i ei rutine om samhandling. Vidare arbeid Det vanskelege temaet i dette sakskomplekset er det økonomiske tilhøvet mellom helseføretak og kommune knytt til enkeltbrukar/-pasient. Situasjonen i kommunane kring den enkelte brukar/pasient som dette gjeld, vil variere mykje i forhold til om kommuna vert påført store eller mindre meirkostnadar ved til dømes opphald i sjukehus. I nokre tilfelle har brukaren eige personell som i sin heilskap kan fylgje med over til sjukehuset, og utgiftene vert då ikkje så store (til dømes reiseutgifter og meirarbeidstimar). I andre tilfelle bur brukaren i ein fellesbustad der personalet i liten grad kan reduserast om ein brukar vert borte, og då vert kostnadane for helseføretaket høge. Slik vi ser det, er det vanskeleg å lage eit regelsett for økonomisk finrekning på generelt grunnlag som vil vere gyldig i det enkelte tilfelle. Vår syn er difor at det økonomiske oppgjeret i den enkelte sak må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom partane. Som nemt innleiingsvis er det positivt at temaet vert teke opp, og vi ser at å utforme eit skjema for avtale og eit skjema for logg er eit positivt bidrag til samarbeidet. For å få til ei omforeint rutine for dette temaet, må det arbeidast vidare. Frå Ålesund kommune si side ser vi med undring på at ein tilsett i fylkeskommunen har vore ein av dei to som skulle representere kommunane i dette arbeidet. Vi ber om at kommunane får høve til å oppnemne sine representantar i det vidare arbeid. Til dømes vil dei tre regionråda, som har sekretariats-funksjonen for dei lokale samhandlingsutvala, kunne verte samde om kven som skal representere kommunene. Med helsing Wenche Solheim rådmann Arne Gotteberg kommuneoverlege Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

46 Høring: Retningslinje for bistand fra kommunalt personell for personer med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i HMR. Først angående språkbruk, «pasienter med spesielle behov». Personer med kognitiv svikt skal ha helsehjelp og oppfølging ut fra sine behov/forutsetninger. Det er en del gråsoner og uklarheter i forhold til retningslinjens begrep: «skal yte bistand». Det legges til rette for at kommunalt ansatte skal «yte bistand» ved innleggelse altså ved utøvelse av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for klargjøringer / grenseoppganger i forhold til hva som ligger i å «yte bistand» Særlig viktig knyttet opp til de situasjoner en må bruke tvang under utførelse av helsehjelp. Det vil si tvang etter kap 4A og etter lov om psykisk helsevern. Personell fra kommunene har, og skal videre ha sitt forhold og sin relasjon til pasienten. Det kan være uheldig at samme personer skal være involvert i behandlingsrelasjoner som innebærer bruk av tvang. Koordinator til punkt 6 «meir om den kommunale bistanden» avsnitt 7 «ved innlegging skal HMR HF tilby pasienten koordinator jfr..» Det må være en koordinator på den avdeling pasienten er innlagt. Voksenhabilitering har sin koordinator, og i tilfeller der dette er «felles» pasienter, må en sikre seg at det er koordinator på avdeling der pasienten er innlagt, som skal kontaktes

47 VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Helse Møre og Romsdal v/ Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 6026 ÅLESUND Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /736 Greta Bjerke HØYRINGSSVAR _ RETNINGSLINJE FOR BISTAND FRÅ KOMMUNALT PERSONELL FOR PERSONAR MED SPESIELLE OPPFØLGINGSBEHOV VED INNLEGGING I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Viser til dykkar høyringsbrev datert i høve forslag til «Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov «. Høyringsfrist Vestnes kommune gir med dette sitt høyringssvar. Vi ser positivt på ei klargjering omkring temaet, ved at retningsliner vert utarbeid. Ved klare retningsliner, vil ein kunne unngå unødige diskusjonar i enkeltsaker. I Vestnes kommune har vi følgt den uskrivne regelen om at krav om refusjon berre kan fremmast når vi har fått ein bekreftelse frå vakthavande lege, om at vedkomande treng bistand, og at det er ønskeleg med oppfølging frå kommunen. Lovverket avklarar kva som er kommunalt ansvar og kva som er helseføretaket sitt ansvar. Det er såleis heilt og fullt helseføretaket sitt ansvar å sørgje for at alle pasientane sine behov vert ivareteke i tilstrekkeleg grad, når innbyggarane har opphald i helseføretaket. Vi er kjend med at spørsmål om fordeling av økonomisk ansvar når ein person med særlege bistandsbehov har opphald i sjukehus, vart av Aker universitetssykehus og Eidsvoll kommune teke opp med Helsedirektoratet i Svaret ; «Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller annen person som kjenner pasienten godt, er tilstede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset..» Med bakgrunn i lov om ansvar og oppgåvefordeling, samt utforming og innhald i nokre av punkta under retningslinene, stiller vi oss kritisk til høyringsutkastet slik det ligg føre. Presiseringa under p 6 opp mot Samhandlingsavtalen kan verke unødvendig, men er ellers med å understreke ei rekke forhold som kan vere greit å få repetert. I tråd med Samhandlingsavtale skal kommunen ved spørsmål om innlegging/ konsultasjoner, gi informasjon om pasienten sine behov for tenester. Men det må vere sjukehus eller anna behandlingsinstans som vurderer og beslutter om kommunen skal yte følgeteneste frå fast personell i kommunen, for best mogleg å ivareta pasienten. Det er viktig i denne samanheng å huske at pasienten sine behov ved innlegging, kan vere endra i høve til heimesituasjonen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no

48 Det er svært få tenestemottakera i kommunen som mottek tenester ut frå eit 1 : 1 forhold. Det vil vel vere i dei forholda ein ser for seg, at avtalen gjennom p 7 kanskje kan gjennomførast. Ivaretakinga av den gruppa som har store behov, men ikkje 1 : 1 tenester, er vanskelegare å sjå opp mot gjennomføring av retningslinene. Kven har defineringsmakta? Vidare stiller vi spørsmål til p. 9 Handtering av ueinigheit. Det er i utgangspunktet greitt at eventuelle tvistar og ueinigheit skal løysast på eit lavast mogleg administrativ nivå. Dette burde utdjupast betre. Vidare har vi problem med å sjå at samhandlingsavtalen sine reglar vedkomande behandling av usemje, utan vidare kan nyttast på denne måten. Dette brevet vert berre sendt elektronisk. Med helsing Greta Bjerke Kommunalsjef helse og omsorg Journalpostnr:1058/2017 Vestnes kommune Side 2 av 2

49 Samhandlingsutvalget i Orkide Ordfører- og rdmannsko!ieglet for No,dmore Helse More og Romsdal Samhandlingsavdelinga 6026 Ålesund Dato 25. januar 2017 Horingsuttale i samband med «Retningslinje for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfolgingsbehov ved innlegging i Helse More og Romsdal HF» Viser til høyringsbrev av 30. november Samhandlingsutvalet har drøfta høyringsdokumenta og har følgjande innspel: Det er svært positivt at det er utarbeidd forslag til retningslinjer når det gjeld dette temaet. Forslaget framstår som godt og gjennomarbeidd og vi trur det vil vere eit nyttig verktøy både for helseforetaket og for kommunane. Vi har imidlertid nokre tilbakemeldingar i samband med desse punkta i forslaget: Ang. punkt 5.2 Akutt innlegging Aktuell kommune ved ansvarlig leiar kontaktar Helse lviøre og Romsdal HF ved ansvarleg sjukepleiar ved aktuell sengepost. Kommunen og aktucli sengepost avklarar bistandsbehov og inngår avtale som er skildra i punktet over: På kveldlnatt/helg/hogtid: Ansvarleg sjukepleiar ved aktuell sengepost inngår avtale med ansi arlegpå vakt i kommunen snarast råd. Ansarleg sjukep?ciar/ansvars vakt eller ti/svarande har deretter ansvar for å overle ere avtale til seksjonsleiar/avdelingsleiar som i zudc,er omfanget ai inngått avtale. Man-Fn : Det tas direkte kontakt med se/csjonsleiar/avdelingsleiar Ang. det som er merka med raud skrift. Det vil lier etter vår vurdering vere naturleg at avtalen blir inngått for kortare tidsrom og maks fram til første virkedag. Ved behov for forlenging av avtalen bør prosedyre ved planlagt innlegging bli fylgt. Ang. punkt 6. Meir om den kommunale bistanden Konmninen sitt personale skal yte dci same tenestene som pasienten får i kommunen. Om nødvendig kan oppgåvene til ledsager spesifiserast i s4/eniaet ((Avtale om ledsagerfrå kommune». Vi ser for oss at kommunen sitt personale ofte må utføre andre type oppgåver enn det som vanlegvis blir utført i eigen kommune. Situasjonen pasienten er i vil ofte vere ein heilt annan ved innlegging på sjukehus. Forslag til ny tekst (markert med blå): Çprnt-rI- Nnrdmnrp NrinncrL1 Ph 161 6Sni Cr;ent,,nd Tnlnfnn 71 Sin) An FaIcc fl) p1 nrlæfrlpjffinnr nn.wwwnri IdannrtInn nn

50 OPJ< DIÊ Kommunen sitt personale skal yte dei same tenestene som pasienten får i kommupni passjåt for Nordmore behovet/tilstanden til pasienten i samband med innlegginga. Om nødvendig kan oppgåvene til ledsager spesifiserast i skjemaet <(Avtale om ledsager frå kommune». Ang. punkt 7. økonomisk ansvar Dokumenterte meirutgijier for kommunen til bistanden skal dekkast av Helse Møre og Romsdal HE. Utgangspunktet/hr vurderinga vil vere vedtak pasienten har om tenesterfrå kommunen. Meirutgifter er kostnader kommunen får ved å yte tenester ut over pasienten sitt vedtak om tildelte tenester/ressursar i kommunen. Dette betyr at kommunen sjalv dekker det del har av ordincr,-e utgier til pasienten som om pasienten er heime. Ang. det som er merka med raud skrift. Utfordringa i mange tilfelle er at bruker ofte deler resurser med andre brukarar. Kommunen må då ha nokon på jobb lokalt, i tillegg til ressurs på sjukehuset. Det blir då etter vår vurdering feil å ta utgangspunkt i vedtak den aktuelle pasienten har om tenester frå kommunen. Utgangspunktet for vurderinga må vere kommunen sitt behov for evt. ekstra innleige ut over ordinær bemanning i samband med følgje. Omfanget bør avklarast på førehand i samband med vurdering ved innlegging under punkt 5.1. Planlagt innlegging. Ang. punkt 8. Fakturering Ki-av om dekning av dokunienterte meirutgifter inåfremmast av kommunen og dokumenterast ved avtale og loggslçjema. Fakturering skal skje med utgangspunkt i gjeldande lønn for aktuelt følgjepersonell. Helse More og Romsdal 1ff dekker iklje overtid//brsljove arbeidstid med mindre dette er avtalt og klarer! på /brehand med seksjonsleiar/ansvarleg sjukepleiar ved I-le/se More og Ronsda/ I-IF Ang. det som er merka med raud skrift. Når det gjeld avtale om dekking av overtid/behov for forskjøve arbeidstid vil truleg dette bli ei utfordring ved ei akutt-innlegging på helg. Vi meiner difor at dette kravet ikkje bør gjelde ved akutt- innlegging på helg. På vegne av Samhandlingsutvalget i Orkidé c,l2& Samhandlingsutvalget i Orkidè består av leiarar innan helse og omsorg frå kommunane Averøy, Aure, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Çpkrptarbd Mnrrlmnro MrnncrrI Ph 1l 6fl1 ICrI.t1nc,nd Tplafnn 71 Ç7 fl fin FIeç 71 S7 fl fl nriddpa nnr nn.www nrkldpnnrtalpn nn

51 HAREID KOMMUNE Rådmannen HELSE MØRE OG ROMSDAL HF v/samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Åsehaugen ÅLESUND Saksnr. 2016/1559 Løpenr. 910/2017 Klassering G00 Avd/sakshandsamar RÅD/Bent Arild Grytten Dato _ HØYRINGSSVAR - RETNINGSLINJE FOR BISTAND FRÅ KOMMUNALT PERSONELL FOR PERSONAR MED SPESIELLE OPPFØLGINGSBEHOV VED INNLEGGING I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Denne høyringssaka er drøfta intern i kommunen og i Sunnmøre Regionråd si samhandlingsgruppe, der det var semje om at 1. Det utsendte høyringsforslaget frå Helse Møre og Romsdal HF samsvarar ikkje med gjeldande lovverk, slik det også er utdjupa i brev frå Helsedirektoratet (vedlegg i saka) 2. Samhandlingsavtalen sine reglar om usemje og tvist kan ikkje utan vidare gjerast gjeldande i ei retningslinje for samhandling, så lenge den ikkje er ein del av dette omforeinte avtaleverket og godkjent både av Helse Møre og Romsdal HF og av kommunane i Møre og Romsdal. På bakgrunn av drøftingane i Sunnmøre Regionråd si samhandlingsgruppe fekk seniorrådgivar Håvard Overå i Ålesund kommune i oppdrag å utarbeide eit høyringssvar, der saka og vurderingane er godt belyste. Hareid kommune sluttar seg til denne høyringsuttalen: Vi viser til dykkar brev datert der de sender forslag til «Retningsline for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov» ut på høyring til kommunane med frist Ålesund kommune gir med dette sitt høyringssvar. Det er positivt at dette temaet vert teke opp til avklaring, fordi det i fleire år har vore ein gjengangar som har skapt usemje mellom kommunane og helseføretaket. Det har difor tært på det gode samarbeidet partane har bygd opp i dei seinare åra. Men vi stiller oss særs kritiske til det som kjem fram i høyringsutkastet slik det no er utforma. Lovgrunnlaget Vårt utgangspunkt er at lovverket avklarar kva som er kommunalt ansvar og kva som er helseføretaket sitt ansvar. I denne saka er lovverket slik at det heilt og fullt er helseføretaket sitt ansvar å sørge for at alle pasienten sine behov vert ivareteke i tilstrekkeleg grad når innbyggaren har opphald i helseføretaket, dvs. i sjukehus eller andre tenester innan helseføretaket. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

52 HAREID KOMMUNE Spørsmålet om fordeling av økonomisk ansvar når ein person med særlege bistandsbehov har opphald i sjukehus, vart av Aker universitetssykehus og Eidsvoll kommune teke opp med Helsedirektoratet i I svarbrevet frå Helsedirektoratet datert (sjå vedlegg) siterar dei delar av eit svar fra Helse- og omsorgsdepartementet: «Dersom en pasient har behov for å ha med seg en person som skal yte særlig bistand i forbindelse med opphold på for eksempel sykehus, skal sykehuset sørge for, herunder dekke utgiftene til, denne bistanden. Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller en annen person som kjenner pasienten godt, er til stede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset. Det må også gjelde dersom pasienten bor i omsorgsbolig eller på sykehjem». I høve til høyringsutkastet vil vi på denne bakgrunnen peike på tre tilhøve: 1. Ansvarsfordelinga gjeld alle pasienter uavhengig av diagnose, alder osv, og uavhengig av behandlingsform (døgn, poliklinikk, osv). 2. Det er helseføretaket sitt ansvar å vurdere og beslutte kva behov pasienten har og kva tenester som skal ytast, og dette bør gjerne skje etter fagleg drøfting med kommunalt personale/instans som kjenne brukaren godt, når brukaren har særskilde behov for assistanse. Fyrste setning i punkt 6 tek ikkje tilstrekkeleg høgde for dette, til dømes om pasienten sine behov er endra i høve til heimesituasjonen. 3. Helseføretaket skal bere alle kostnadar med rekvirering og bruk av kommunal bistand når brukaren har særskilde behov for assistanse under behandling i spesialisthelsetenesta. Punkt 7 og 8 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Ad. Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane Det vert i høyringsforslaget vist til Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane. At det i høyringsforslaget punkt 6 er vist til dei rutiner rundt innlegging, sjukehusopphald og utskriving som er fastsett i samarbeidsavtalen, er kanskje ikkje nødvendig, men kan vere nyttig. Men når høyringsutkastet i punkt 9 vil nytte tvisteordninga i Samhandlingsavtalen for å handtere usemje, tek det høyringsutkastet til eit heilt anna formelt nivå. Skal dette gjerast gjeldande, må samabeid kring den aktuelle problemstillinga løftast inn som ein ny delavtale under Samhandlingsavtalen. I så tilfelle vil dette temaet vere gjenstand for reelle forhandlingar ved neste revisjon av Samhandlingsavtalen og på kommunesida gå til formell avgjer i by- og kommunestyra i kommunane i Møre og Romsdal. Punkt 9 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. Konklusjon: 1. Det utsende høyringsforslaget samsvarar ikkje med gjeldande lovverk og Ålesund kommune kan ikkje akseptere høyringsutkastet slik det ligg føre. 2. Samhandlingsavtalen sine reglar kring usemje kan ikkje utan vidare takast inn i ei rutine om samhandling. Vidare arbeid Det vanskelege temaet i dette sakskomplekset er det økonomiske tilhøvet mellom helseføretak og kommune knytt til enkeltbrukar/-pasient. Situasjonen i kommunane kring den enkelte brukar/pasient som dette gjeld, vil variere mykje i forhold til om kommuna vert påført store eller mindre meirkostnadar ved til dømes opphald i sjukehus. I nokre tilfelle har Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

53 HAREID KOMMUNE brukaren eige personell som i sin heilskap kan fylgje med over til sjukehuset, og utgiftene vert då ikkje så store (til dømes reiseutgifter og meirarbeidstimar). I andre tilfelle bur brukaren i ein fellesbustad der personalet i liten grad kan reduserast om ein brukar vert borte, og då vert kostnadane for helseføretaket høge. Slik vi ser det, er det vanskeleg å lage eit regelsett for økonomisk finrekning på generelt grunnlag som vil vere gyldig i det enkelte tilfelle. Vår syn er difor at det økonomiske oppgjeret i den enkelte sak må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom partane. Som nemnt innleiingsvis er det positivt at temaet vert teke opp, og vi ser at å utforme eit skjema for avtale og eit skjema for logg er eit positivt bidrag til samarbeidet. For å få til ei omforeint rutine for dette temaet, må det arbeidast vidare. Frå Ålesund kommune si side ser vi med undring på at ein tilsett i fylkeskommunen har vore ein av dei to som skulle representere kommunane i dette arbeidet. Vi ber om at kommunane får høve til å oppnemne sine representantar i det vidare arbeid. Til dømes vil dei tre regionråda, som har sekretariats-funksjonen for dei lokale samhandlingsutvala, kunne verte samde om kven som skal representere kommunane. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Med helsing Ragnhild Velsvik Berge rådmann Hareid Formannskap - orienteringssak Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

54

55

56 SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkivsaksnr.: 17/105-3 Arkiv: K2 - G00 HØYRING: RUTINE OM SAMARBEID OM PASIENTER SOM KREV FØLGE AV KOMMUNALT PERSONELL TIL POLIKLINISK BEHANDLING ELLER INNLEGGING I HELSE M&R HF Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /17 Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har handsama «Retningslinje for bistand frå kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF» og vedtar følgande uttale: Det er bra at det er teke initiativ til å betre samhandlinga på dette området. Sula kommune vil gi ros for initiativet og arbeidet so langt. Ansvaret for dekning av kostnader med kommunal ledsagerteneste er avklart som HF sitt ansvar. Sula kommune kan difor ikkje slutte seg til pkt 7) i retningslina. Tvisteløysingsordninga i samhandlingsavtalen kan ikkje leggast til grunn og binde Sula kommune ved eventuell framtidig usemje om betaling for ledsagerteneste. Sula kommune kan derfor ikkje slutte seg til pkt 9) i retningslina. Vedlegg: Tittel Høyring. Retningslinje for bistand frå kommunal personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF Vedomande høyring - Retningslinje for bistand frå kommunal personell - Ønsker kopi av høyringsvar Sak i Overordna samhandlingsutval - Om retninglinjer for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov vedlegg 2. Retningslinje for bistand frå kommunalt personell ved innlegging i Hlese Møre og Romsdal HF Vedlegg 3 Logg for registrering ved bruk av ledsager frå kommunen vedlegg 4. Avtale om ledsager frå kommunen Brev frå Helsedir

57 Bakgrunn for saka: «Retningsline for bistand frå kommunalt personell for personar med spesielle oppfølgingsbehov» er handsama i overordna samhandlingsutval. I brev datert sender Helse Møre og Romsdal HF (HF) via KS M&R, retningslina ut på høyring til kommunane med frist Denne saka handlar om Sula kommune sitt svar på denne høyringa. Saksopplysningar: Det er positivt at dette temaet vert teke opp til avklaring, fordi det i fleire år har vore ein gjengangar som har skapt usemje mellom kommunane og helseføretaket. I høyringsdokumenta er det teke tak i og rydda opp i mange tilhøve som har vore vanskelege. Det er bra. Det som er uakseptabelt er modellen for dekning av kostnadene med ledsagertenesta, som det vert lagt opp til, samt punktet om handtering av usemje. Helsetenestene i Norge skal vere likt tilgjengelege for alle. Alle innbyggarar, uansett funksjonsnivå har denne retten. Ansvaret for å yte helsetenester er i hovudsak fordelt mellom kommunane og helseføretaka. Kommunane har ansvaret for primærhelsetenestene gjennom helse- og omsorgstenestelova (hol) medan helseføretaka tilsvarande har ansvaret for spesialisthelsetenestene gjennom spesialisthelsetenestelova. Med ansvaret følger plikt til å finansiere tenestene. Poliklinisk behandling eller innlegging i sjukehus kan vere krevjande for mennesker med store funksjonsnedsettingar. Dei får derfor ofte følgje av kommunalt personell. Både kommunane og helseføretaka er samde om at dette er til pasienten sitt beste og gagnar saka. Men denne praksisen endrar ikkje på ansvarstilhøva og følgeleg ansvaret for kostnadsdekning. I retningslinja er det særleg to konkrete punkt som er uakseptable. Det eine er pkt 7): 7. ØKONOMISK ANSVAR Dokumenterte meirutgifter for kommunen til bistanden skal dekkast av Helse Møre og Romsdal HF. Utgangspunktet for vurderinga vil vere vedtak pasienten har om tenester frå kommunen. Meirutgifter er kostnader kommunen får ved å yte tenester ut over pasienten sitt vedtak om tildelte tenester/ressursar i kommunen. Dette betyr at kommunen sjølv dekker det dei har av ordinære utgifter til pasienten som om pasienten er heime. Det blir her lagt til grunn at kommunen må dekke eigne kostnader slik dei kjem fram i tenestevedtaket til den einskilde brukar og at HF dekker kommunane sine kostnader utover dette. Prinsippet kunne vere greitt dersom brukaren har vedtak som dekker ei heil vakt og disponerer denne ressursen åleine. Slik er ikkje praksis. I dei fleste tilfelle er ikkje vedtaka så omfattande og i tillegg inngår kommunalt omsorgspersonell nesten alltid i ein eller annan turnus der ein har ansvar for fleire brukarar. Dersom kommunen trekker ut ein tilsett for å vere ledsager for ein brukar til behandling ved HF, må kommunen i dei aller fleste tilfelle erstatte den tilsette fullt ut med ein vikar. Det kan vere nærliggande å tru at kommunane kan «spare» på at brukarar vert innlagde, men slik er det heller ikkje. Vi har alt i dag vanskar med å skaffe nok kvalifisert personell og må ofte ty til beordring og bruk av vikarbyrå. I tillegg kjem ekstra kostnader knytt til reise, betaling for reisetid og overtid. Det er på dette punktet kommunane og HF har vore usamde og det har vore fleire saker i vårt fylke som i landet elles. Problemstillinga har vore lagt fram for Helsedirektoratet, som har

58 uttalt seg, jf. vedlegg. Helsedirektoratet har uttalt seg både i 2007 og i 2011 i saka. Det vert m.a. vist til ein uttale frå Helse- og omsorgsdepartementet i saka, der det heiter: Kommunane har derfor støtte i sitt syn når dei krev HF for dekning av meirkostnader. Det andre punktet som er krevjande er pkt 9) om handtering av usemje: 9. HANDTERING AV UEINIGHEIT Eventuelle tvister og ueinigheit løysast på lavast mulig administrative nivå. Dersom partane ikkje vert samde, vert føringar om behandling av tvister jamfør vedteken samhandlingsavtale mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF gjeldande (2015:punkt 8). Her blir tvisteløysingsordninga for samhandlingsavtalen mellom kommunane og HF foreslått gjort gjeldande for usemje om betaling for ledsagerteneste. Skal dette gjerast gjeldande, må samarbeid kring den aktuelle problemstillinga løftast inn som del av Samhandlingsavtalen. I so fall vil temaet vere gjenstand for reelle forhandlingar ved neste revisjon av Samhandlingsavtalen og på kommunesida gå til formell avgjerd i kommunestyra i kommunane i Møre og Romsdal. Punkt 9 i høyringsutkastet til Retningsliner kan difor ikkje aksepterast. For ytterlegare opplysningar om høyringsutkastet visast det til det vedlagde høyringsutkastet. Vurdering: Høyringsutkastet har vore drøfta i leiargruppa i sektoren. Det er semje om at det er mykje bra i høyringsutkastet og soleis eit godt utgangspunkt for vidare arbeid, men at dei to ovannemnde punkta er praktisk og prinsipielt uakseptable. Rådmannen rår Sula kommune til ikkje å slutte seg til retningslinja slik den ligg føre. Pkt 6 og pkt 9 må endrast. Kjetil Fylling Kommunalsjef