Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/2018"

Transkript

1 Saknr. 18/ Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/2018 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2017/2018 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling av videregående opplæring i Hedmark. 2. Målsettingen om at 75 prosent av elevene innen utgangen av 2019 fullfører og består videregående skole innen 5 år står fast. 3. Fylkestinget ber Fylkesrådet videreføre de tiltak som er iverksatt gjennom satsingen på profesjonelle læringsfelleskap. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet benytte kunnskapsgrunnlaget som utarbeides gjennom oppfølging av Regional plan for kompetanse og arbeidskraft i arbeidet med å dimensjonere tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Hedmark. 5. Fylkestinget ber fylkesrådet videreføre kommunedialogen om resultater i videregående opplæring med både administrativ og politisk ledelse på kommunenivået. Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/2018 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2017/2018 var det 6785 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark er sett over flere år synkende, og antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå ned i Hedmark i årene som kommer. Elevers fagvalg til første år i videregående opplæring er stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det har vært en tendens at det er økende søkning til studieforberedende utdanningsprogram. Når det gjelder søkningen til skoleåret 2018/2019 er det en økning i antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,6 prosent av elevene på første og andre år i videregående opplæring 2016/2017 gjorde omvalg til sitt utdanningsprogram skoleåret 2017/2018. Dette er en økning med 0,3 prosentpoeng fra forrige år. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2018 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2012, og gir status for disse i Hedmark fylkeskommune hadde for dette kullet en gjennomføring på 73,4 prosent. Det nasjonale snittet for gjennomføring etter fem år har økt med 1,5 prosentpoeng til 74,5 prosent. Resultatet i Hedmark fylkeskommune er spesielt godt for 2012-kullet. Blant landets fylker har Hedmark, sammen med Oppland, den største fremgangen fra foregående måling. Jenter fullfører og består videregående opplæring i større grad enn gutter. Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Selv om gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram i 2012-kullet har lavest andel fullført og bestått, har de den største økningen fra 2011-kullet. Både gutter og jenter i 2012-kullet har høyere gjennomføring enn landet på studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg til gjennomføringstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2017/2018 var 86,5 prosent i Hedmark. Dette er en økning på 1,3 prosentpoeng fra skoleåret 2016/2017, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. I analyseverktøyet Hjernen & Hjertet ligger Hedmark

3 2,4 prosent over landsgjennomsnittet på denne indikatoren. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. På yrkesfaglige utdanningsprogram skoleåret 2017/2018 er det prosentvis flere gutter som fullfører og består enn jenter. Dette har vært en trend de siste årene til tross for at guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg nevneverdig, og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Både gutter og jenter har en noenlunde lik progresjon når det gjelder andelen som fullfører og består skoleåret. Dette kan tyde på at flere av tiltakene som er igangsatt på yrkesfaglige utdanningsprogram gir positive resultater, spesielt for gutter. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng 1 og befolkningens utdanningsnivå er det en økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. Når det gjelder grunnskolepoeng er det fremdeles stor forskjell mellom kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Skoleåret 2016/2017 ble det innført nye nasjonale fraværsgrenser i videregående opplæring. Det resulterte i en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark, fra 7,1 prosent pr elev i 2015/2016 til 4,5 prosent pr elev i 2016/2017. Dette viser effekten ved innføringen av fraværsgrensene. Fra skoleåret 2016/2017 til skoleåret 2017/2018 er det i Hedmark en liten økning på 0,2 prosentpoeng i fraværet. Landsgjennomsnittet har en tilsvarende økning på 0,3 prosentpoeng i samme periode. Hedmark har 0,6 prosent lavere fravær enn landsgjennomsnittet skoleåret 2017/2018. På gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2017/2018, så har jenter et noe høyere fravær enn gutter samlet sett. På yrkesfaglige utdanningsprogram har jenter markert mer fravær enn gutter. På studieforberedende utdanningsprogram har gutter noe høyere fravær enn jenter. Når det gjelder påbygg til generell studiekompetanse har jenter mer fravær enn gutter. Dette skiller seg ut fra tidligere år hvor det har vært høyest fravær hos gutter. Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret 2015/2016 var 258 elever, og 229 elever i 2016/2017. Skoleåret 2017/2018 var det 225 elever som sluttet. Andelen elever som slutter har dermed gått ned fra 3,9 prosent i 2015/2016 til 3,5 prosent i 2017/2018. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 3,7 prosent til 3,4 prosent i samme periode. Det er prosentvis flest elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Det er like mange jenter og gutter som slutter på studieforberedende utdanningsprogram, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram er det flest jenter som slutter. 1 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

4 Læringsresultater Oppsummert viser faglige resultater for skoleåret 2017/2018 stabilitet sammenlignet med forrige skoleår og det nasjonale snittet. For matematikk på studieforberedende utdanningsprogram er det en spesiell positiv utvikling sammenlignet med det nasjonale snittet som er 0,2 under resultatet i Hedmark. Indikatorene på karaktergjennomsnitt er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Fag- og yrkesopplæringen Fag- og yrkesopplæringen foretar sine resultatmålinger med telledato hvert år. Dette medfører at resultater som inngår i tilstandsrapporten for skoleåret 2017/2018 er hentet fra tilstandsrapporten 2016/2017, med unntak av målinger på overganger fra Vg2 yrkesfag. Utviklingen med å formidle søkere til lærekontrakter er positiv i Hedmark fylkeskommune. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår nå i større grad tidligere i året. Det er en økning i andelen søkere med ungdomsrett som blir formidlet og det er totalt sett flere hedmarkinger i lære enn tidligere. Tilgangen på læreplasser i Hedmark er i utgangspunktet god, men den er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet og det er utfordringer knyttet til søkernes mobilitet. Det er tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Andelen elever som deltar på Elevundersøkelsen i Hedmark fylkeskommune er høy, og svarprosenten for 2017/2018 er på 88,3 prosent. Det er liten variasjon over tid i Elev- og Lærerundersøkelsen i Hedmark. Det er fremgang på enkelte spørsmål og fremgangen sammenfaller mellom undersøkelsene. Når det gjelder sammenligning med landsgjennomsnittet er Hedmark fylkeskommune jevnt over likt med landet eller bedre i elevundersøkelsen. Sammenligning med landsgjennomsnitt på lærerundersøkelsen for 2017 er ikke aktuelt, da Hedmark utgjør over 50 prosent av deltakerne i undersøkelsen. På flere av spørsmålene som omhandler vurderingspraksis er det en liten fremgang i Hedmark sammenlignet med forrige skoleår. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er elevene i Hedmark mer fornøyd med lærerens og skolens vurderingspraksis. Elevene i Hedmark opplever at lærerne er mer presise til timer, de inkluderes bedre i egenvurderinger og de er mer fornøyd med hvordan lærerne hjelper de med å bli bedre i fagene. Dette sammenfaller godt med Lærerundersøkelsen, selv om lærerne i Hedmark har vurdert seg selv noe strengere sammenlignet med forrige skoleår. 3,1 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen oppgav at de er mobbet av andre elever de siste månedene. Dette fordeler seg likt mellom jenter og gutter, men det er prosentvis flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som føler seg mobbet. Det er også prosentvis flere gutter enn jenter som føler seg mobbet av voksne på skolen. Når det gjelder digital mobbing er det prosentvis flere jenter enn gutter som føler seg mobbet. Spesialundervisning Skoleåret 2017/18 var det en liten nedgang i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående

5 skolene i Hedmark, og elever med slike vedtak utgjør nå 4,0 prosent av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Skoleåret 2017/18 var det 577 søkere til inntak etter individuell vurdering, en oppgang fra 547 året før. Dette utgjør 8.5 prosent av totalt antall søkere og er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med skoleåret 2016/ søkere ble tatt inn i dette inntaket. Det var 128 minoritetsspråklige søkere med kort botid i Norge eller med særskilt språkopplæring som søkte om inntak etter individuell vurdering. Det er tidkrevende å avdekke/kartlegge søkernes bakgrunn og hvilke rettigheter disse har innenfor videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. Skoleåret 2017/2018 var 1289 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et lavere antall enn skoleåret 2016/2017. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet har økt fra 115 forrige skoleår til 149 skoleåret 2017/2018. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2017/2018 finansierte og gjennomførte Hedmark fylkeskommune opplæring av ca. 700 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå. Ca 350 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 160 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Fagskole Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret 2017/2018 var det 263 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 95 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark og 19 på fagskoleutdanning på Storsteigen. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. Økt bruk av digitalisering, robotisering og automatisering kan føre til bortfall eller endring av mange jobber, samtidig legger det til rette for utvikling av nye typer jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping

6 vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og arbeidskraft som skal legges fram for fylkestinget til behandling i desember Den regionale planen skal bidra til å styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle innen kompetansepolitikken. I og med at arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring, er det en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidig kompetanse. Fylkeskommunen vil sette i gang et arbeid med å utvikle et kunnskapsgrunnlag om tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Dette kunnskapsgrunnlaget vil gi bedre analyser og framskrivinger om behovet for kompetanse i arbeids- og næringslivet. Kunnskapsgrunnlaget vil være et viktig verktøy for blant annet dimensjoneringen av utdanningstilbud og behovet for læreplasser.

7 Saksopplysninger fakta Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Ressursbruk Gjennomføring Gjennomføring på systemnivå Gjennomføring pr skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Søkere uten læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Overganger Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Skolekonkurranser for elever på yrkesfag Praksisbrev Læringsmiljø Elevundersøkelsen - Standard for god undervisningspraksis Mobbing og krenkelser Spesialundervisning Vedtak om spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2017/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fagskole Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Vurdering og konklusjon...43 Referanser...44

8 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal behandles av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2019, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på 75 %. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2017/2018 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. Resultater og statistikk fra et skoleår er ferskvare, og på bakgrunn av vedtak etter Tilstandsrapport for 2016/2017 legges tilstandsrapporten heretter frem for fylkestinget i oktober hvert år. Dette innebærer at resultater og statistikk for fagopplæring som har telledato ved årsskiftet, ikke har nye resultater å vise til sammenlignet med Tilstandsrapport for 2016/2017 med unntak av målinger på overganger fra Vg2 yrkesfag.

9 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark fylkeskommune er knyttet til flere prosesser og arenaer. Skolenes analyseverktøy Hjernen & Hjertet gir informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. Alle skolene i Hedmark utarbeider utviklingsplaner og årsmeldinger etter felles mal. I utviklingsplanene setter skolene inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Disse to dokumentene, sammen med skolenes elevresultater danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen har med skolene. Målet for dette systematiske og enhetlige resultat- og analysearbeidet er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. I løpet av skoleåret gjennomføres det også en styrings- og utviklingsdialog med skoleledelsen ved den enkelte skole hvor skolens halvårlige resultater og økonomi drøftes. På bakgrunn av fylkeskommunens og skolenes resultater og vedtatte mål utformes tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark. Innholdet i kvalitetsprosessene knyttet til fylkeskommunens og skolenes utviklingsarbeid dokumenteres gjennom og i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for alle aktivitetene er økt grad av analyse på alle nivåer. Gjennom analysearbeid av resultater og kvalitetsprosesser i videregående opplæring vil fylkeskommunen og de enkelte skolene kunne øke kvaliteten og treffsikkerheten på tiltakene, aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket gjennomføres det et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2017/2018 og de to foregående år. Utdanningsdirektoratet reviderte tallene på elever og skoler i 2016 og hovedforskjellen fra tidligere (Tilstandsrapport 2014/2015 og tidligere) er at kandidater som er registrert med opplæring spesielt for voksne er holdt utenfor statistikken. Denne elevgruppen omtales under punkt 9. Voksenopplæring skoleåret 2017/2018.

10 2015/ / /2018 Antall elever Antall lærere Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Tabell 1 Antall elever og lærere ved offentlige videregående skoler i Hedmark (Kilde: 1 VGO, 2 Skoleporten, 3 Skolenes årsmeldinger). I skoleåret 2017/2018 var elevtallet 6785 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark er sett over flere år synkende, og antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå ned i Hedmark i årene som kommer. I tillegg er det etablert nye private skoler som sammen med elevtallsprognosene innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg Ved valg av skolested og utdanningsprogram til videregående opplæring i 2017 fikk 90,5 prosent av elever i Hedmark fylkeskommune førsteønsket sitt oppfylt. Dette er 0,2 prosentpoeng mer enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Når det gjelder søkningen til skoleåret 2018/2019 er det en økning i antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det har vært en tendens at det er økende søkning til studieforberedende utdanningsprogram, men inntaket for 2018 viser at 52,2 prosent av elevene er tatt inn på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1. Det er også en god økning i antall elever tatt inn på Restaurant og matfag sammenlignet med tidligere år. Søkertallene varierer noe på de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram, mens det er synkende på de studieforberedende utdanningsprogrammene med unntak av Musikk, dans og drama. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). Hedmark fylke har lavere grunnskolepoeng og lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Dette medfører at sannsynligheten for at elever foretar omvalg øker. 6,6 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 skoleåret 2016/2017 foretok til sitt utdanningsprogram skoleåret 2017/2018. Dette er en økning med 0,3 prosentpoeng fra forrige år. Elevene som foretar et omvalg gjør dette sannsynligvis i hovedsak på grunn av feilvalg eller svake skoleresultater. Andelen elever som foretar et omvalg ligger stabilt mellom 6 og 7 prosent. (se Tabell 2). Skoleår 2012/ / / / / /18 Andel elever som går på nytt utdanningsprogram 8,4 7,6 7,2 6,7 6,3 6,6 Antall Tabell 2 Andel elever som går på nytt utdanningsprogram(kilde: VGO). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. Hedmark fylkeskommune samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Målet med samarbeidet er i hovedsak å få

11 ned andelen elever som foretar omvalg. Andelen elever som foretar et omvalg i videregående opplæring har de siste årene gått ned og ligger nå stabilt rundt 6 prosent Ressursbruk Utdanningsdirektoratet publiserer fylkesvise tall på lærertetthet, jf. tabell 3. I Hedmark fylkeskommune er det i gjennomsnitt 8,2 elever pr årsverk undervisningspersonale. Til sammenligning er tilsvarende tall 8,8 for landsgjennomsnittet. At Hedmark fylkeskommune har høyere lærertetthet enn landet for øvrig henger sammen med fag og tilbudsstrukturen. Det er flere elever i Hedmark som går på et yrkesfaglig utdanningsløp hvor gruppestørrelsene er mindre enn sammenlignet med studieforberedende utdanningsretninger. Hedmark har også en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse Sum årsverk for undervisningspersonale Antall elever pr årsverk 8,0 8,0 8,2 Tabell 3 Sum årsverk for undervisningspersonale og antall elever pr årsverk ved offentlige videregående skoler i Hedmark (Kilde: Skoleporten). Det er store forskjeller i ressursbruk mellom fylkeskommunene når det gjelder videregående opplæring. Gjennomsnittet for det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, er kroner pr elev, mens det dyreste, naturbruk, er nærmere kroner pr elev (Utdanningsdirektoratet 2017). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter pr elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I Fylkesrådets samarbeidserklæring er målet at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring(i henhold til definisjonen av gjennomføring på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomføring på systemnivå Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2018 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2012, og gir status for disse i Figur 2 viser at Hedmark fylkeskommune i 2017 hadde en gjennomføring på 73,4 prosent. De øvrige 26,6 prosent elever fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet

12 underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Den nasjonale gjennomføringsandelen etter fem år har økt med 1,5 prosentpoeng til 74,5 prosent fra forrige måling. Dette er med på å forsterke tendensen til at gjennomføringstallene er i bedring. Det er viktig å ha med i vurderingen at gjennomføringstallene på nasjonalt nivå har vært gjenstand for skarpt fokus i mange tiår samtidig som forbedringen har uteblitt. I så måte er de siste års utvikling oppsiktsvekkende og svært gledelig. Resultatet i Hedmark fylkeskommune er spesielt godt for kullet. Blant landets fylker har Hedmark, sammen med Oppland, den største fremgangen fra foregående måling. Figur 1 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Det er særlig utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon og Naturbruk som presterer lavere enn det nasjonale snittet. Idrettsfag, Medier og kommunikasjon og studiespesialisering har bedre resultat enn det nasjonale snittet. Dersom vi måler hvor mange som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 10 år(2007-kullet), øker andelen nasjonalt som fullfører med 9,8 prosentpoeng. I Hedmark øker den samme andelen med 10,5 prosentpoeng. Det er imidlertid stor variasjon mellom fylkene(kilde: SSB). Det er systematiske og store forskjeller på gjennomføring i regionene i fylket. Figur 2 viser gjennomføringsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2008-, 2009-, og 2011-kullet slått sammen.

13 Figur 2. Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2009 til 2012 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Figur 3 viser gjennomføring for gutter og jenter på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er relativt store forskjeller på gruppenivå, og gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram har lavest andel som har fullført og bestått. Selv om gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram i 2012-kullet har lavest andel fullført og bestått, har de den største økningen fra 2011-kullet. Både gutter og jenter i 2012-kullet har høyere gjennomføring enn landet på studieforberedende utdanningsprogram. Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB).

14 Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomføringsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2012-kullet i Hedmark er 50,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 48 prosent. Inntaksstatistikk de siste årene har vist at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. For inntaket til skoleåret 2018/2019 er dette snudd for Hedmark fylkeskommune sin del. Både nasjonalt og i Hedmark er det færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall på nasjonalt nivå (SSB) viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng er det noen marginale forskjeller i andelen som fullfører og består. Gutter med lave grunnskolepoeng klarer seg marginalt bedre enn jenter. Når en ser på elever med høyere grunnskolepoeng er det jentene som klarer seg bedre. Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring pr skoleår Tallene for gjennomføring pr skoleår hentes fra analyseverktøyet Hjernen & Hjertet og VGO sine egne resultatdata fra de skoleadministrative systemene. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et normalt videregående opplæringsløp trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomføringstallene fra SSB. Figur 4 viser gjennomføring pr skoleår for skolene i Hedmark fylkeskommune de åtte siste årene.

15 Figur 4 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2017/18 (Kilde: Puls/VGO). Gjennomføring pr skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2017/2018 er på 86,5 prosent. Dette er en økning på 1,3 prosentpoeng fra skoleåret 2016/2017, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. I analyseverktøyet Hjernen & Hjertet ligger Hedmark 2,4 prosent over landsgjennomsnittet på denne indikatoren. Gjennomføring pr. skoleår brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 5. Det har over flere år vært rettet fokus mot særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram og svak gjennomføringsgrad sammenlignet med jenter. I figur 3 ser en tydelig fremgang i gjennomføring etter fem år. Gjennomføring pr. skoleår viser også at gutter, særlig på yrkesfaglige utdanningsprogram og påbygg, er i en svært positiv utvikling. På yrkesfaglige utdanningsprogram skoleåret 2017/2018 er det prosentvis flere gutter som fullfører og består enn jenter. Dette har vært en trend de siste årene til tross for at guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg nevneverdig, og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Både gutter og jenter har en noenlunde lik progresjon når det gjelder andelen som fullfører og består skoleåret. Dette kan tyde på at flere av tiltakene som er igangsatt på yrkesfaglige utdanningsprogram gir positive resultater, spesielt for gutter. Utviklingen i gjennomføring pr. skoleår antyder at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram de neste årene vil ta igjen jentene i statistikken for gjennomføring på systemnivå (gjennomføring etter fem år SSB). Når det gjelder studieforberedende utdanningsprogram er det fremgang for begge kjønn. Påbygning til generell studiekompetanse har sammenlignet med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram lavest gjennomføring pr skoleår i Hedmark. Dette resultatet har de siste årene hatt en svært positiv utvikling. For skoleåret 2017/2018 har andelen gutter som fullfører og består skoleåret økt med 8,5 prosentpoeng sammenlignet med forrige skoleår. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/2014. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2.

16 Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2017/18. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: VGO) Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig læringsutbytte i videregående opplæring, også når det gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 6 gir en oversikt over andel elever som sluttet de fire siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Figur 6 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2014/15, 2015/16, 2016/17 og 2017/18 (Kilde: Hjernen & Hjertet). Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret 2015/2016 var 258 elever og 229 elever i 2016/2017. Skoleåret 2017/2018 var det 225 elever som sluttet. Andelen elever som slutter har dermed gått ned fra 3,9 prosent i 2015/2016 til 3,5 prosent i 2017/2018. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 3,7 prosent til 3,4 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken. Det er prosentvis flest elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Det er like mange jenter og gutter som slutter på studieforberedende utdanningsprogram, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram er det flest jenter som slutter (Kilde Hjernen & Hjertet). På påbygg er det motsatt og prosentvis flest gutter som slutter. Nedgangen i andelen sluttere i Hedmark er meget positiv, særlig når en ser det i sammenheng med fraværet og innføringen av nye fraværsgrenser skoleåret 2016/2017. Det var i utgangspunktet vurdert som en risiko at de nye fraværsgrensene ville føre til en høyere andel sluttere. Dette har ikke hatt en økende effekt på andelen sluttere, og en kan anta at høyere grad av nærvær ved skolen øker elevenes gjennomføringsgrad og i den sammenheng reduserer frafallet i videregående opplæring.

17 Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Skoleåret 2016/2017 ble det innført nye nasjonale fraværsgrenser i videregående opplæring. Figur 7 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent, gjennomsnittlig pr elev. Figur 7 Gjennomsnittlig fravær 2014/15, 2015/16, 2016/17 og 2017/18 (Kilde: Hjernen & Hjertet). Figur 7 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 7,1 prosent pr elev i 2015/2016 til 4,5 prosent i 2016/2017. Dette viser effekten ved innføringen av fraværsgrensene. Fra skoleåret 2016/2017 til skoleåret 2017/2018 er det i Hedmark en liten økning på 0,2 prosentpoeng i fraværet. Landsgjennomsnittet har en tilsvarende økning på 0,3 prosentpoeng i samme periode. Hedmark har 0,6 prosent lavere fravær enn landsgjennomsnittet skoleåret 2017/2018. Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2017/2018, så har jenter et noe høyere fravær enn gutter samlet sett. På yrkesfaglige utdanningsprogram har jenter markert mer fravær enn gutter. På studieforberedende utdanningsprogram har gutter noe høyere fravær enn jenter. Når det gjelder påbygg til generell studiekompetanse har jenter mer fravær enn gutter. Dette skiller seg ut fra tidligere år hvor det har vært høyest fravær hos gutter. Design og håndverk, Musikk, dans og drama, Service og samferdsel og Påbygg er utdanningsprogrammene med høyest fravær. Lavest fravær finner vi på Elektrofag, Naturbruk og Teknikk og industriell produksjon. Dette gjenspeiler også kjønnsforskjellene når det gjelder fravær og fordeling av gutter og jenter på de ulike utdanningsprogrammene. I Utdanningsdirektoratets analyse av fraværstall for skoleåret 2017/2018 har Hedmark fylke sammen med fire andre fylker det laveste timefraværet. Når det gjelder dagfraværet er det generelt liten forskjell mellom fylkene og sammenlignet med forrige skoleår. (Udir 2018) Selv om de nye fraværsgrensene har bidratt til en kraftig reduksjon av fraværet jobber fremdeles skolene aktivt med å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i styrings- og utviklingsdialoger med skolene.

18 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement med skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Den beskriver særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av disse har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 8 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark fylke i 2017/2018 er lavere enn nasjonalt snitt.

19 Figur 8 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2017/18. Fylker. (Kilde: Skoleporten). Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,7 til 41,5 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte også med 0,4 poeng fra 41,4 til 41,8 poeng. Det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Dette på tross av at gutter økte betraktelig fra 38 grunnskolepoeng i 2016/2017 til 39,1 grunnskolepoeng i 2017/2018. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2017/2018 hadde 17 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 19 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 7 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 10 prosent mellom 30 og 35 poeng (Kilde Hjernen & Hjertet).

20 Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2008/09 til 2017/18 (Kilde: Skoleporten). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 10 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket.

21 Figur 10 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2013/14 t.o.m. 2017/18 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 11 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 31,8 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 5,4 prosentpoeng i Hedmark.

22 Figur 11 Utdanningsnivå for personer over 16 år i landet, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med nasjonalt snitt. Figur 12 Grunnskolepoeng for elever (begge kjønn, gutter og jenter) med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå i landet, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB).

23 Figur 12 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Elever i denne gruppen har over flere år i gjennomsnitt oppnådd lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylkene. I 2018 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 32,9 grunnskolepoeng. Dette under landsgjennomsnittet som er 33,6. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 36,0 grunnskolepoeng i Hedmark og tilsvarende 37,6 grunnskolepoeng i landet. Totalt sett ligger dermed Hedmark lavere enn landsgjennomsnittet, og det er en nedgang sammenlignet med forrige år. Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. En skolebidragsindikator er en indikator på skolens bidrag til elevenes læring. Skolebidrag kan defineres som en økning i elevers læringsutbytte som er et resultat av skolens innsats. Det kan forstås som det en tilfeldig valgt elev hadde oppnådd ved å gå på en skole dersom elevgrunnlaget hadde vært likt for alle I et elevgrunnlag er det mange variabler, for eksempel sosiodemografiske forhold, karakterer og økonomi. I en skolebidragsindikator er det gjort forsøk på å ta høyde for alle slike forhold for å kunne si noe om hvordan en skole egentlig bidrar til elevenes læring. Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Utdanningsdirektoratet skal videreføre arbeidet med skolebidragsindikatorer, og det er et mål at en skal benytte seg av så ferske data som mulig i beregningen av skolebidraget. Det er ikke publisert noen ny rapport om skolebidragsindikatorer for videregående opplæring etter at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning(nifu) i 2017 utarbeidet en rapport om skolebidragsindikatorer for skolens bidrag til elevenes resultater på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Figur 13 viser den beregnede fullføringen pr utdanningsretning for henholdsvis Hedmark og landet basert på elevresultater for skoleåret 2014/2015. Resultatene er hentet fra NIFU sin rapport i 2017.

24 Figur 13 Skolebidrag forventet fullføring justert for elevforutsetninger (Kilde: NIFU). Rapporten viser at skolebidraget i Hedmark er betydelig sammenlignet med landet, og øvrige fylker. En gjennomsnittselev i landet som går på en gjennomsnittlig videregående skole i Hedmark, enten på yrkesfaglige eller studieforberedende utdanningsprogram, har større sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring enn i noen andre fylker i landet. NIFU sin rapport bekrefter på lang vei den gode utviklingen i videregående opplæring i Hedmark de siste årene Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Et viktig ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke elevens læringsutbytte er styrings- og utviklingsdialogen med den enkelte skole. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer ledelsen av videregående opplæring nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. Endringsprosesser som bygger på kunnskap om nåværende situasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn prosesser som ikke er tilpasset dagens praksis(fremtidens skole, NOU2015: 8). Alle valg av tiltak og gjennomføringen av tiltakene bør bygge på et relevant kunnskapsgrunnlag. Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. Hedmark fylkeskommune har de siste årene gjennomført og videreført satsingen på skolebasert kompetanseutvikling i alle skolene. Dette gjennomføres med både intern og ekstern bistand. Kompetanseutviklingen er bred på flere fagfelt, men har samme målsetting; skape profesjonelle

25 læringsfellesskap og øke læringsutbytte for alle elever. Det er avgjørende at de ulike fagfelt og kompetanseutviklingsmoduler ses på som en felles satsing med lik målsetting. Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Siden 2010 har det i Hedmark fylkeskommune vært jobbet med skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å delta. Som en videreutvikling av dette ble det våren 2016 igangsatt et skolebasert kompetanseutviklingsprogram «SKUP» som alle de videregående skolene deltar på. Programmets overordnede målsettinger er å forbedre gjennomføringen og læringsutbytte for elevene, samt å sette skolene i stand til å implementere, drifte og videreutvikle skolebasert kompetanseutvikling i egen organisasjon. Programmet er delt inn i en ledermodul som omfatter alle skolenes ledere, og ulike moduler for skolens pedagogiske personale. Ledermodulen skal bidra til å sette skolen i stand til å implementere og drifte programmet i egen organisasjon. Det er i modulen lagt opp til fagdager med kompetanseheving, mellomarbeid og veiledning av skolenes ledere. For inneværende år(2018/2019) inkluderes også fagfornyelsen i ledermodulen for best mulig å forberede skolene. Veiledningen av skolelederne foretas av eksternt faglige veiledere. Når det gjelder fagmodulene for det pedagogiske personalet velger skolene blant ulike moduler innen Læringsledelse, Pedagogisk bruk av IKT, Motivasjon, mestring og relevans, Tilpasset opplæring, Vurdering og IKO. Modulene er utviklet i samarbeid mellom skolene, pedagogisk utviklingsavdeling på VGO og eksterne faglige ansvarlige. Varigheten på modularbeidet for det pedagogiske personalet er omlag ett år. Det er skolens ledelse som i samarbeid med pedagogisk utviklingsavdeling på VGO leder og drifter modulene. Fagfornyelsen som skolene står ovenfor inkluderes også i enkelte av modulene. Arbeidsformen som gjennomføres i denne typen kompetanseprogram krever engasjement og god ledelse i skolene for å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å skape ett profesjonelt lærende fellesskap og for å oppnå ønsket effekt. SKUP er en langsiktig arbeidsform og ikke et prosjekt som kommer til å avsluttes. Arbeidsformen er vel så viktig som innholdet i de ulike modulene og det legges stor vekt på implementeringskvalitet i hver modul som innføres på skolene. Standard for god undervisningspraksis Pedagogisk forskning viser at lærerne har den mest kraftfulle innflytelsen på elevens læring. Etter vedtak i fylkesrådet den ble det i skoleåret 2015/2016 utarbeidet en «Standard for god undervisningspraksis» for de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Standarden er utarbeidet med tanke på at den vil være gjeldende for alle undervisningssituasjoner på alle skoler. Standarden for god undervisningspraksis danner et godt utgangspunkt for diskusjon og

26 pedagogisk erfaringsutveksling, i tråd med det skolebaserte kompetanseutviklingsprogrammet «SKUP» og arbeidet med å skape profesjonelle lærende fellesskap på skolene. Standarden har nå vært i drift i to skoleår og den er tema på styrings- og utviklingsdialogen på alle skoler. Standarden settes også i kontekst med resultater fra elev- og lærerundersøkelsen for å kunne analysere læringsmiljøet og mer effektivt kunne treffe tiltak som har direkte effekt i klasserommene. FYR FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som har vært videreført etter Ny GIV som ble formelt avsluttet i Hensikten med FYR er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever at undervisningen er relevant og at fellesfagene bidrar til å forberede elevene til yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet har det blitt utviklet og delt gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. FYR-prosjektet har hatt, som særlig hensikt å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark fylkeskommune styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler har vært foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, valgte å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å gjennomføre to årlige fagdager med mellomarbeid i de fire fagene norsk, engelsk matematikk og naturfag. Både avdelingsledere og lærere er deltakere på fagdagene. FYR-satsingen ledes av en egen prosjektleder i samarbeid med FYR-koordinatorer fra det avsluttede prosjektets knutepunktskoler. Fagdagene dreier seg rundt de fire fellesfagene, helhetlig arbeid rundt elevene og erfaringsutveksling. Involveringen av avdelingsledere er avgjørende for videreføringen og utviklingen på den enkelte skole da det organisatoriske har vist seg å ha stor betydning for hvordan FYR-arbeidet utføres. FYR-satsingen skal være en del av skolenes utviklingsplaner og årsmeldinger. IKO Skoleåret 2016/2017 ble IKO-prosjektet utviklet av Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med Hedmark, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Oppland og Akershus fylkeskommuner. IKO-prosjektet ble etter søknad valgt ut til å finansieres av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet skal forske på en modell for å bedre gjennomføring i videregående opplæring. Halvparten av de videregående skolene fra alle deltakende fylkeskommuner er med som tiltaksskoler og innfører IKO-modellen. Den andre halvparten deltar i prosjektet som kontrollgruppe. Prosjektet utvides til å gjelde alle skoler fra og med skoleåret 2018/2019. IKO er en forkortelse for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. IKO-modellen har utspring i NIFU STEPs forskning rundt bortvalg og frafall i videregående opplæring. Selve modellen ble utviklet og operasjonalisert i Akershus fylkeskommune gjennom prosjektet «Redusert bortvalg i en lærende organisasjon» i samarbeid med Eifred Markussen. IKO-modellen innebærer systematisk identifisering og kartlegging av faglige og sosiale utfordringer. Kartleggingen omfatter blant annet samtaler med hver enkelt elev ved skolestart for å avdekke eventuelle områder eleven trenger tettere oppfølging på. Dersom kartleggingen definerer behov for oppfølging, vil det utarbeides en plan for dette.

27 Oppfølgingstiltak skal settes inn raskt, slik at elevene kan hente ut sitt potensial i skolehverdagen. Oppfølgingen skal være intensiv og tilpasset den enkelte elev. Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvaret for følgeforskning på IKO-modellen. Akershus fylkeskommune er med i prosjektet med en mentorrolle. Hovedmålet med IKO-modellen er å gjøre alle elever best mulig rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet, både faglig og sosialt. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i februar Studieverksted og skoletrøkk Videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune har til enhver tid flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og øke læringsutbyttet til den enkelte elev. Skolene er dyktige på å identifisere behov og foreta organisatoriske grep for å kunne tilpasse undervisningen og timeplan for både enkeltelever, og større grupper. Felles for alle skolene, både IKO-skoler og skoler i kontrollgruppen i IKO-prosjektet, er at de jobber kontinuerlig med å sette inn ekstra tiltak der de ser behov for tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Tiltakene kan også være rettet mot elever som er faglig sterke og har behov større faglig utfordringer. Skoletrøkk og studieverksted er to eksempler på tiltak som skolene kan gjennomføre. Dette gjennomføres både som tillegg til ordinær undervisning, men også i stedet for ordinær undervisning der elever har behov for det. Fylkeskommunen tildeler midler til gjennomføring av denne type tiltak på bakgrunn av innmeldte behov og fordelingsnøkler basert på skolens elevgrunnlag. Forventningsindikator Det er utarbeidet en forventningsindikator for å heve kvaliteten i styrings- og utviklingsdialogen med mål om å øke læringsutbyttet for alle elever. Forventningsindikatoren beregner forventet andel fullført og bestått ned på utdanningsprogram og nivå ved skolene. Dette gjøres med basis i historikk fra nasjonale resultater og Hedmark fylkeskommunes mål til fullført og bestått-indikatoren. Forventningsindikatoren tar hensyn til elevenes forutsetninger, valg av utdanningsprogram og på hvilket nivå de er i utdanningsløpet. En sammenlikning av beregningen av forventningsindikatoren og skolenes faktiske resultater gir god styringsinformasjon og er et godt utgangspunkt for analyse i kvalitetsarbeidet. Formidlingsprosjektet Formidlingsprosjektet(fra elev til lærling) har vært i drift over flere år i Hedmark fylkeskommune og innebærer at skolene tar et større ansvar i oppfølgingen av elever i overgangen mellom skole og opplæringsbedrift. Dette innebærer at skolen får ressurser spesifikt for å arbeide med formidling av søkere til lærekontrakter. Effekten av dette er at flere elever kommer raskere ut i lære og skolene opplever et større ansvar for økt gjennomføring når det gjelder elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram. 2.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser

28 stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk). Tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i matematikk, mens resultatet i engelsk går ned sammenlignet med forrige skoleår. I norsk og naturfag er resultatet likt med forrige år. Resultatet i matematikk på studieforberedende utdanningsprogram er 0,2 bedre enn det nasjonale snittet. Norsk og naturfag er likt med det nasjonale snittet, mens engelsk er 01, under. På yrkesfaglige utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, mens det i matematikk er en nedgang sammenlignet med forrige år. Hedmark ligger likt med det nasjonale snittet med unntak av matematikk som er 0,1 under. Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Hedmark 2016/17 Hedmark 2017/18 Nasjonalt 2017/18 Hedmark 2016/17 Hedmark 2017/18 Nasjonalt 2017/18 Engelsk 4,4 4,3 4,4 3,5 3,6 3,6 Matematikk (2P/1P-Y) 3,7 3,8 3,6 3,4 3,3 3,4 Naturfag 4,2 4,2 4,2 3,6 3,6 3,6 Norsk (hovedmål) 4,0 4,0 4,0 3,7 3,7 3,7 Tabell 4 Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag studieforberedende (u/påbygg) og yrkesfag. (Kilde: Hjernen & Hjertet) Oppsummert er resultatene for skoleåret 2017/2018 stabile sammenlignet med forrige skoleår og det nasjonale snittet. For matematikk på studieforberedende utdanningsprogram er det en spesiell positiv utvikling sammenlignet med det nasjonale snittet som er 0,2 under resultatet i Hedmark. Den enkelte skoles vurderingspraksis og avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter har vært tema i styrings- og utviklingsdialogen på samtlige skoler. Det har over flere år vært gjennomgående større avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever fra Hedmark enn det er i landet for øvrig. I skoleåret 2015/2016 ble dette avviket betraktelig redusert, men i skoleåret 2016/2017 har avviket økt litt. For skoleåret 2017/2018 er avviket på fylkesnivå redusert og er tilnærmet likt med landet. Det er ikke et mål at avviket mellom standpunkt og eksamen i Hedmark skal være minst mulig, men det bør være så likt som mulig med det nasjonale avviket, slik at elever fra Hedmark kan søke seg videre i utdanningsløpet på likt grunnlag som resten av landet. 3 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæringen foretar sine resultatmålinger med telledato hvert år. Dette medfører at resultater som inngår i tilstandsrapporten for skoleåret 2017/2018 er hentet fra tilstandsrapporten 2016/2017, med unntak av målinger på overgang fra Vg2 yrkesfag (figur 18).

29 Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Sentrale aktører i fagopplæringen er lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, enhet for videregående opplæring og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Hedmark fylkeskommune samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og bransjenes behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser i Hedmark er i utgangspunktet god, men den er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet og det er utfordringer knyttet til søkernes mobilitet. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere. Regional plan for kompetanse og arbeidskraft skal ferdigstilles i løpet av Gjennom denne planen er en av målsettingene å avklare arbeidslivets kompetansebehov i større grad enn tidligere. Arbeidslivets kompetansebehov er blant annet viktig å vurdere når det gjelder fastsetting av Hedmark fylkeskommunes tilbudsstruktur for videregående opplæring. 3.1 Formidling av søkere til læreplass Totalt var det 904 søkere til læreplass i Hedmark i Av disse hadde 659 ungdomsrett. Det var 59 som tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som ikke tok i mot tilbud om alternativt Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se punkt 7). Totalt ble det formidlet 848 hedmarkinger til læreplass i 2017 mot 784 i 2016 (se figur 14). Dette inkluderer formidlede personer med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. Figur 14 Antall Hedmarkinger formidlet til læreplass i perioden (Kilde: Vigo).

30 Siden 2014 har det vært en stabil positiv økning i andelen lærekontrakter. Det totale antallet kontrakter fordelt på ulike utdanningsprogram varierer, men det er en jevn økning på de aller fleste utdanningsprogrammene. Størst økning var det i Bygg- og anleggsteknikk. Det er også forskjeller mellom de fire regionene når det gjelder formidling av søkere til lærekontrakt. I Hedmark ble ca. 79,7 prosent av alle søkere til lærekontrakt formidlet. Det er høyest formidling i Hamarregionen (82,8 prosent) og lavest formidling i Glåmdalsregionen (75,8 prosent). Til sammenligning med 2016 er det en jevnere formidling mellom regionene og det er særlig Glåmdalsregionen og Sør-Østerdalsregionen som har økt sin formidling av søkere til lærekontrakt Søkere uten læreplass Pr var det 79 søkere til læreplass med ungdomsrett som ikke var formidlet til lærekontrakt. Disse søkerne hadde både læreplass på førsteønske og bestått Vg2. Dette er et forholdsvis lite antall og når en bryter dette ned i ulike fagområder er det ingen spesifikke bransjer som skiller seg ut nevneverdig med hensyn til søkere som ikke er formidlet. Det er heller ikke store forskjeller mellom de ulike regionene i fylket. I denne gruppen på 79 er det både søkere som ikke har nådd opp i konkurransen om læreplass og en del som av forskjellige grunner har takket nei til tilbud om lærekontrakt. På grunnlag av dette ser det ikke ut til å være noen spesielle bransjer eller områder i Hedmark som skiller seg spesielt ut med behov for flere læreplasser basert på hvordan elevene søker. Om dagens fagopplæring dekker arbeidslivets behov for arbeidskraft er vanskelig å si da vi ikke har tilgang til gode prognoser for arbeidskraftsbehov. En utfordring for videregående opplæring og for næringslivet når det gjelder læreplasser er å få nok elever til å søke om læreplass. Det er en tendens til at elevene ønsker å ha med seg generell studiekompetanse i tillegg til yrkesfagutdanningen, og det fører til at flere elever velger å fortsette mot studieforberedende kompetanse etter endt Vg2 fremfor å søke om læreplass og fullføre utdanningsretningen sin med fagprøve etter endt lærekontrakt. Søkerpotensialet i Hedmark er således stort og samarbeid med næringslivet, især når det gjelder yrkesfaglig fordypning(yff), er viktig for at elevene skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for. 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Pr hadde 1564 personer fra Hedmark lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2016 var tallet Dette er en økning på 128 lærekontrakter. Det har vært en positiv utvikling på antallet lærekontrakter siden I 2017 hadde 1148 ungdomsrett og 268 Hedmarkinger hadde lærekontrakt i andre fylker. Det er en økning på 32 lærekontrakter i andre fylker sammenlignet med Samtidig er det 110 personer fra andre fylker som har lærekontrakt i Hedmark i Det er en økning på 24 sammenlignet med Totalt sett er det en positiv økning med flere Hedmarkinger med lærekontrakter i og utenfor Hedmark fylke. Det var om lag 50 løpende opplæringskontrakter som førte til grunnkompetanse i Dette er personer med en individuell plan for opplæringen, og de avslutter opplæringen i bedrift med en kompetanseprøve.

31 Figur 15 Status lærlinger (Kilde: Vigo). Som tidligere nevnt i rapporten har Formidlingsprosjektet(fra elev til lærling) vært i drift over flere år i Hedmark fylkeskommune. Prosjektets effekt kommer til syne i figur 16 som viser andelen elever formidlet til læreplass i gjennomsnitt i treårsintervaller. I perioden var det ikke igangsatt noen spesifikke tiltak for å øke formidlingen, hverken når det gjelder antall eller tidspunkt for formidlingen. I perioden ble det gitt stimuleringsmidler for å øke tidlig formidling av lærekontrakter, og effekten ble i stor grad at formidlingen foregikk tidligere på året. Det resulterte også i en svak økning av andelen søkere som fikk lærekontrakt totalt. I perioden er stimuleringsmidlene tatt bort og Formidlingsprosjektet(se punkt 2.2.9) igangsatt. Det er først i denne perioden at det er en betydelig økning i andelen med lærekontrakt. I gjennomsnitt er det formidlet 131 flere lærekontrakter i perioden sammenlignet med perioden Figur 16 Formidling til læreplass gjennomsnitt i treårsintervaller (Kilde: Vigo).

32 3.3 Fagprøver Fagprøven avlegges når læretiden er fullført, og senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og varierer fra 1-6 dager avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og sensurerer fagprøvene. I 2017 ble det avlagt 1034 fagprøver. Dette inkluderer praksiskandidater, lærlinger, elever i Vg3 og kompetanseprøver. Andelen lærlinger som gjennomfører fagprøve har økt, mens andelen praksiskandidater, særlig innen Helse- og oppvekstfag, har hatt en kraftig nedgang. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. Elever i Vg3 som går opp til fagprøve har et planlagt utdanningsløp mot fagbrev uten lærekontrakt. Kompetanseprøver er individuelt utformet for den enkelte kandidat på bakgrunn av de målene lærekandidaten har fått opplæring i. Figur 17 Fag- og svenneprøver (Kilde: Vigo) Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at de 270 prøvenemndsmedlemmene som er oppnevnt har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det gjennomføres årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse. 3.4 Overganger Overgangen fra Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt gjennomføring i videregående opplæring. Overgang fra Vg2 yrkesfag er en av indikatorene i Skoleporten.no og den viser hvordan elevene fortsetter i videregående opplæring. Figur 18 viser elevenes overganger hvert år i prosent.

33 Figur 18 Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir) På landsbasis har totalt 73,7 prosent av elevene på yrkesfag ordinær progresjon fra Vg2 i 2017, mens det samme tallet i Hedmark er 76,8. Det er små endringer i tallene fra år til år, men andelen elever med ordinær progresjon i Hedmark har økt fra 62,8 i 2010 til 76,8 i Økningen i andel elever med ordinær progresjon er meget god og andelen elever som er ute av videregående opplæring ett år har gått betraktelig ned. Det samme gjelder andel elever med repetisjon på lavere eller samme trinn. 3.5 Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Enhet for videregående opplæring har årlig rapportering og oppfølgingssamtaler med opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle seg på disse områdene får veiledning eller eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunen. De gode resultatene på fag-/svenneprøvene viser at lærlingene har et godt læringsutbytte. Lærlingeundersøkelsen viser også at lærlingene trives godt i bedriftene. Hedmark fylkeskommune deltar i en nasjonal utprøving av vekslingsmodeller innen yrkesfagene. Modellene innebærer en kontinuerlig veksling mellom skole og praksis i bedrift gjennom det fireårige løpet. I 2013 startet et samarbeidsprosjekt for Helse- og oppvekstfag mellom Storhamar videregående skole og Stange kommune. I 2014 ble forsøket utvidet med utprøving av vekslingsmodellen innen utdanningsprogrammene Design og håndverk og Medier og kommunikasjon ved Hamar Katedralskole. Forsøkene strekker seg over fire år. Alle fylkeskommuner skal ha en fast hospiteringsordning som styrker samarbeidet mellom skole og næringsliv. Hedmark har siden 2013 deltatt i utprøvingen av ulike modeller for hospitering. Den inngåtte samfunnskontrakten innebærer at fylkeskommunen skal bidra til å etablere nettverk innen alle utdanningsprogram og utarbeide handlingsplaner som konkretiserer hvordan målene i samfunnskontrakten skal nås. Dette arbeidet er igangsatt og handlingsplanene er under utvikling.

34 3.6 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag I løpet av skoleåret 2017/2018 ble det arrangert ulike skolekonkurranser for elever på yrkesfag. Forsøket med skolekonkurranser for yrkesfag ble gjennomført i perioden , og videreført i Prosjektet ble finansiert av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med World Skills Norway(WSN) og fylkeskommunene. WSN er en ideell organisasjon, og bak organisasjonen står aktører som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS) og en rekke landsforeninger, fagforbund, opplæringskontor, skoler og fylkeskommuner. WSN arbeider for å høyne status, interesse og kvalitet på norsk yrkesutdanning. Et av målene med skolekonkurranser er at de skal resultere i mer samarbeid med lokalt næringsliv og opplæringskontor. Økt samarbeid mellom skolen og forskjellige bedrifter kan virke positivt for elevene med tanke på praksis i yrkesfaglig fordypning (YFF) og til sist en læreplass i en bedrift. Gjennom prosjektperioden har det blitt gjennomført et betydelig antall skolekonkurranser. Første året var det 60 skoler fra fire fylker som gjennomførte konkurranser. Året etter, i 2016, hadde antall skoler som arrangerte skolekonkurranser i de fire fylkene økt til 240. Samme år ble prosjektet utvidet, og det var til sammen 13 fylker, og 380 skoler, som arrangerte skolekonkurranser. Uttak til elever til Skole-NM skjer gjennom lokale skolemesterskap og fylkesmesterskap i de deltakende fylkene. Det er fylkeskommunen som sammen med skolene arrangerer dette. I 2018 ble det arrangert Skole NM i 26 fag, og 16 av disse ble gjennomført i Hedmark ved Hamar katedralskole, Ringsaker, Elverum og Solør videregående skoler. Tilbakemeldingene fra dommere, lærere, ledsagere og elever var veldig positive. Lærere, elever og avdelingsleder har gitt tilbakemeldinger på at deltakelse i skolekonkurranser er god læringssituasjon. 3.7 Praksisbrev Fylkeskommunen skal, jf. Opplæringsloven 13-3, gi tilbud om praksisbrev i minst et yrkesfaglig programfag. Praksisbrev var frem til høsten 2016 en forsøksordning. Dette er nå et fast tilbud og det er fylkeskommunene som har ansvar for å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidatene. Målgruppen for ordningen er elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Elevene skal over tid kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Opplæringen avsluttes med en praksisbrevprøve, og det utstedes dokumentasjon på praksisbrev som dokumenterer kompetansen som er oppnådd. Kandidaten skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse i lærefaget i løpet av ordinær opplæringstid. Praksisbrevet kan derfor sees på som et delmål på veien mot fullt fagbrev. I Hedmark har det flere ganger vært forsøkt igangsatt praksisbrevordning for flere kandidater. Det viser seg vanskelig å gjennomføre da elevene/kandidatene trekker seg og inngåtte kontrakter blir som følge av dette hevet. De som har begynt på praksisbrevordningen har i de fleste tilfellene avsluttet kontrakten og gått tilbake til ordinær Vg1 eller Vg1 med opplæringsavtale i bedrift. Praksisbrevordningen er i liten grad etterspurt av elever og bedrifter i Hedmark. Det viser seg at elever i målgruppen i større grad benytter seg av et utdanningsløp med opplæringsavtale i skole og opplæringskontrakt i bedrift, og avslutter denne opplæringen med en kompetanseprøve.

35 Praksisbrevordningen er et søkbart tilbud. Hedmark fylkeskommune tilbyr dette til søkere innenfor aktuelle fag. 4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2015). En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Lærerundersøkelsen gjennomføres også årlig på samme tidspunkt som for Elevundersøkelsen. Lærerundersøkelsen er ikke obligatorisk som Elevundersøkelsen, men Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre denne på lik linje med Elevundersøkelsen. I Lærerundersøkelsen får lærerne blant annet si sin mening om elevenes læring og trivsel på skolen. Undersøkelsene sammenfaller på flere spørsmål og i denne rapporten presenteres resultatene fra høsten På de fleste indeksene i elevundersøkelsen er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av både Elev- og Lærerundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med både Elevundersøkelsen og Lærerundersøkelsen i sine utviklingsplaner og disse følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Andelen elever som deltar på Elevundersøkelsen i Hedmark er høy, og svarprosenten for 2017/2018 er på 88,3 prosent. Som nevnt gjennomfører Hedmark fylkeskommune Elevundersøkelsen på alle trinn i de videregående skolene. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat. 4.1 Elevundersøkelsen - Standard for god undervisningspraksis Det er valgt ut spørsmål som kan settes i sammenheng med «Standard for god undervisningspraksis». Spørsmålene i både elev- og lærerundersøkelsen er gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Skoleåret 2015/2016 utarbeidet en «Standard for god undervisningspraksis» for de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Ved å sette resultater fra elev- og lærerundersøkelsen i sammenheng med «Standard for god undervisningspraksis» kan en mer effektivt kunne treffe tiltak som har direkte effekt i klasserommene.

36 En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. Det er liten variasjon over tid i Elev- og Lærerundersøkelsen i Hedmark. Det er fremgang på enkelte spørsmål og fremgangen sammenfaller mellom undersøkelsene. Når det gjelder sammenligning med landsgjennomsnittet er Hedmark fylkeskommune jevnt over likt med landet eller bedre i elevundersøkelsen. Sammenligning med landsgjennomsnitt på lærerundersøkelsen for 2017 er ikke aktuelt, da Hedmark utgjør over 50 prosent av deltakerne i undersøkelsen. Spørsmål Elevundersøkelsen HFK 2016 HFK 2017 Landet 2017 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,7 2,8 2,8 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,2 4,2 4,2 Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? 3,8 3,9 3,9 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 3,9 3,9 3,8 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? 4,1 4,1 4,0 Lærerne forklarer tema og oppgaver slik at jeg forstår hvorfor vi jobber med dem 3,7 3,7 3,6 Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,1 4,1 4,1 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,6 3,7 3,6 Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. 3,9 3,9 3,8 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 3,2 3,3 3,2 Tabell 5 Elevundersøkelsen høsten 2016 og høsten 2017: Snittscore på utvalgte spørsmål (Kilde: UDIR). Spørsmål Lærerundersøkelsen HFK 2016 HFK 2017 Elevene får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid 4,0 3,9 Jeg behandler alle elever med respekt 4,9 4,9 Det er god arbeidsro i timene 4,3 4,3 Jeg forklarer elevene hva som er målene i mine fag, slik at de forstår dem 4,6 4,6 Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling. 4,8 4,8 Jeg forklarer elevene mine hvorfor vi jobber med ulike tema og oppgaver 4,6 4,6 Jeg forklarer elevene hva det legges vekt på når skolearbeidet deres vurderes 4,7 4,7 Jeg hjelper elevene slik at de forstår det de skal lære 4,8 4,7 Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene 4,7 4,6 Jeg hjelper elevene til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i faget 4,2 4,2 Tabell 6 Lærerundersøkelsen høsten 2016 og høsten 2017: Snittscore på utvalgte spørsmål (Kilde: UDIR). Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. «Standard for god undervisningspraksis» og spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). På flere av spørsmålene som omhandler vurderingspraksis er det en liten fremgang i Hedmark sammenlignet med forrige skoleår. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er elevene i Hedmark mer

37 fornøyd med lærerens og skolens vurderingspraksis. Elevene i Hedmark opplever at lærerne er mer presise til timer, de inkluderes bedre i egenvurderinger og de er mer fornøyd med hvordan lærerne hjelper de med å bli bedre i fagene. Dette sammenfaller godt med Lærerundersøkelsen, selv om lærerne i Hedmark har vurdert seg selv noe strengere sammenlignet med forrige skoleår. Begge undersøkelsene viser at det totalt sett er en positiv utvikling i Hedmark. Vurdering har vært og er et betydelig satsingsområde i videregående opplæring i Hedmark, blant annet gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprogrammet SKUP. 4.2 Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». På grunn av endringer i Elevundersøkelsen 2016 kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen bakover i tid lengre enn for Endringene som er foretatt kan også føre til at andelen elever som føler seg mobbet øker, sammenlignet med resultater fra perioden før Dette begrunnes fra UDIR med at spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg er det lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Elevundersøkelsen spørsmål vedr. mobbing Landet Hedmark Gutt (H) Jente (H) St.forb (H) Yrk.fag (H) H16 H17 H16 H17 H16 H17 H16 H17 H16 H17 H16 H17 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? 2,9 % 3,1 % 2,8 % 3,1 % 2,8 % 3,1 % 2,8 % 3,1 % 2,0 % 2,5 % 3,6 % 3,8 % Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 1,7 % 1,7 % 1,9 % 1,6 % 1,7 % 1,5 % 2,2 % 1,6 % 1,6 % 1,2 % 2,3 % 2,0 % Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? 2,2 % 2,4 % 2,0 % 2,1 % 2,4 % 2,8 % 1,6 % 1,4 % 1,9 % 1,7 % 2,2 % 2,6 % Andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller 4,7 % 4,8 % 4,5 % 4,6 % 4,8 % 5,0 % 4,3 % 4,3 % 3,5 % 3,7 % 5,5 % 5,6 % mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 1,0 % 1,1 % 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,7 % 0,5 % 0,4 % 0,8 % 0,8 % 1,0 % 1,4 % Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 1,2 % 1,2 % 0,4 % 0,2 % 0,9 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % Tabell 7 Elevundersøkelsen høsten 2017: Andeler som svarer i bekreftende kategorier til gitte spørsmål (Kilde: UDIR). Høsten 2017 oppgav 3,1 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen at de er mobbet av andre elever de siste månedene. Sammenlignet med forrige skoleår er det en økning på 0,3 prosentpoeng. Dette fordeler seg likt mellom jenter og gutter, men det er prosentvis flere elever på Yrkesfaglige utdanningsprogram som føler seg mobbet. Dette er gjennomgående for alle spørsmål i denne kategorien i undersøkelsen. Det er også prosentvis flere gutter enn jenter som føler seg mobbet av voksne på skolen. Når det gjelder digital mobbing er det prosentvis flere jenter enn gutter som føler seg mobbet. På dette spørsmålet er det også prosentvis færre elever i Hedmark fylkeskommune som føler seg mobbet sammenlignet med landet og sammenlignet med forrige skoleår. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylkeskommune og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing. Det er for Hedmark fylkeskommune utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er i samsvar med nytt kapittel 9a i Opplæringsloven. Det nye lovverket skal sørge for å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, være

38 et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og stille enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. I tillegg til tett oppfølging av det nye lovverket er elev- og lærlingeombudet i aktivt samarbeid med skolene og skolenes elevråd i det forebyggende arbeidet mot mobbing. 5 Spesialundervisning Tilpasset opplæring er forankret i de sentrale prinsippene om fellesskolen, som inkluderende opplæring og likeverdsprinsippet. Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Dersom det viser seg at en elev ikke har, eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har eleven rett til spesialundervisning. Elevens grad av utbytte av undervisningen vil ha betydning for hvor mye spesialundervisning den enkelte elev kan få. For enkelte kan det være nok med noen timer spesialundervisning i løpet av en kort periode, eller det kan være nok med praktisk hjelp i form av assistent eller ekstra lærerressurs. For andre elever må kanskje hele opplæringen tilrettelegges særskilt. 5.1 Vedtak om spesialundervisning Vedtak om spesialundervisning forutsetter en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dersom det er behov for å benytte assistent skal det fremkomme av enkeltvedtaket til eleven. Enkelte elever vil trenge stor grad av oppfølging. Dette kan gjelde blant annet hjelp til på- og avkledning, hjelp i forbindelse med mat, toalettbesøk og annen trening i dagliglivets gjøremål (ADL-trening). Dette kan for mange være viktig hjelp og læring som vil kunne ha hjemmel i flere lovverk. Der det fremkommer at det er behov for assistent i vedtaket om spesialundervisning skal assistenten utføre sine oppgaver med nødvendig veiledning. Veiledning skal være i samarbeid med lærer og/eller skolens ledelse. Skoleåret 2017/18 var det en liten nedgang i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark, og elever med slike vedtak utgjør nå 4,0 prosent av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. En forvaltningsrevisjon av spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune vil bli lagt frem for fylkestinget i løpet av Denne vil gi mer utfyllende opplysninger enn i denne tilstandsrapporten. 5.2 Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2017/18 var det 577 søkere til inntak etter individuell vurdering, en oppgang fra 547 året før. Dette utgjør 8,5 prosent av totalt antall søkere og er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med skoleåret 2016/ søkere ble tatt inn i dette inntaket. Det var 128 minoritetsspråklige søkere med kort botid i Norge eller med særskilt språkopplæring som søkte 1.februar. 13 av disse ble avvist på grunn av mangelfull dokumentasjon og skolegang fra hjemlandet. Det er tidkrevende å avdekke/kartlegge søkernes bakgrunn og hvilke rettigheter de har innenfor videregående opplæring. Det er brukt mye tid på å informere kommuner, læringssentra o.a. om inntaksreglene til videregående opplæring. 63 av de minoritetsspråklige søkte til innføringstilbud på Hamar katedralskole og Nord-Østerdal videregående skole. 6 Rådgivningstjenesten Elevene har i henhold til forskrift i opplæringsloven kapittel 22 rett til den veiledningen de har behov for. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg. Dette

39 kan medvirke til økt gjennomføring, færre omvalg og valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av flerkulturelle elever. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator med 20 prosent i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg, men også overgangsarbeid og sosialpedagogisk rådgivning. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker, og læringsutbytte. De videregående skolene gjør et godt arbeid gjennom tilbud på utprøving og informasjon. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivere i grunnopplæringen gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Statistisk materiell viser at elevene på ungdomstrinnet og videregående ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder tilfredshet på rådgivningen de får. Omvalget i Hedmark er som nevnt tidligere i rapporten lavt. Det arbeides aktivt med å utvikle gode system på skolene som fanger opp elever som ikke aktivt ber om veiledning. 7 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. OT gir ungdommen tilbud om veiledning og bistand til å komme i opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2017/2018 var 1288 ungdommer i kontakt med OT. Dette er noe lavere sammenlignet med skoleåret 2016/2017, hvor 1349 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 19 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. 19 Årsak til kontakt med OT (Kilde: VGO) Figur Diagrammet viser at den største gruppa Oppfølgingstjenesten arbeider med, er de ungdommene som velger å ikke søke til videregående opplæring. Vi vet at nesten 100 % av elevene i grunnskolen søker til videregående skole. De få som ikke sender søknad via Hedmark fylkeskommune, har planene for kommende år klare. Det er når ungdom er på videregående nivå i opplæringen, at ungdom ikke søker for kommende skoleår.

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/16

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/16 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/16 FORORD Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15 Saknr. 16/694-1 Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.02.2017 Tid: 12:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 13/17 17/540 Tilstandsrapport for videregående

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14

Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14 Saknr. 15/639-1 Saksbehandler: Elin Bakke-Lorentzen Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 25/16 FT 26/16 FT 27/16 FT

Detaljer

Kostnadsfordeling vedrørende utviklingskostnader for alle fagsystem tilknyttet VIGO IKS.

Kostnadsfordeling vedrørende utviklingskostnader for alle fagsystem tilknyttet VIGO IKS. Saknr. 12/2447-13 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Kostnadsfordeling vedrørende utviklingskostnader for alle fagsystem tilknyttet VIGO IKS. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang Opplæringspolitisk plattform Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2018-2019 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/14 FT 24/14 FT 25/14 FT

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Melding om vedtak i sak 10/14 som fylkesrådet har avgjort etter 13 i kommuneloven tas til etterretning.

::: Sett inn innstillingen under denne linja Melding om vedtak i sak 10/14 som fylkesrådet har avgjort etter 13 i kommuneloven tas til etterretning. Saknr. 14/979-1 Saksbehandler: Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 10/14 Interoperabilitetstjenester AS - spørsmål om bruk av forkjøpsrett

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Saknr. 13/14724-1 Saksbehandler: Mats Molberg Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012-2013 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Trykte vedlegg: - Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1061-1 Saksbehandler: Mats Molberg Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2011/2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkestinget

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13 Forord Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Utviklingsplan for Elverum videregående skole Versjon 4

Utviklingsplan for Elverum videregående skole Versjon 4 Utviklingsplan for Elverum videregående skole 2017-2018 Versjon 4 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Skarnes videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Kvalitet i videregående opplæring Hedmark fylkeskommune

Kvalitet i videregående opplæring Hedmark fylkeskommune Kvalitet i videregående opplæring Hedmark fylkeskommune Virksomhet - oversikt 14 skoler Desentralisert struktur Styrt skolevalg Skolevariasjon Størrelse Tilbud Elevforutsetninger Nye vedtak Tilstandsrapport

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Solveig Ljødal. Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret

Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Solveig Ljødal. Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Saknr. 12/1411-1 Ark.nr. Saksbehandler: Solveig Ljødal Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2010-11 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling

Fylkesrådet. Møteinnkalling Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkeshuset, Hamar Dato: 12.02.2013 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 12.02.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 26/13 12/9449 Opprettelse av pedagogiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag?

Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag? Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag? www.trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke Selbu 22.mars 2017

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret

Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret Saknr. 16/11610-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilpasninger i tilbudsstrukturen for videregående opplæring - skoleåret 2016-17 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at Vg1 bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1 Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Storhamar videregående skole - henv. resepsjonen Adresse: Mabel Sandbergsv. 25 2315 Hamar Dato: 07.09.2012 kl. 0900-1400 (lunsj kl. 1130) Forfall meldes snarest

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

Om Drammenselever i videregående skoler

Om Drammenselever i videregående skoler Om Drammenselever i videregående skoler Avgangselever 2016 382 i studiespesialisering 736 i videregående opplæring høst 2016 798 avgangselever 2016 354 i yrkesfaglig utdanningsprogram 62 elever ikke i

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Utviklingsplan for Jønsberg videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Jønsberg videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Jønsberg videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/07950-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.04.2019 Bystyret 2015-2019 23.05.2019 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport

Detaljer

Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole. skoleåret

Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole. skoleåret Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

5 Utdanning i SUF-området

5 Utdanning i SUF-området 5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer