LOKALLAGSLEDERSAMLING FEBRUAR 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKALLAGSLEDERSAMLING 8. - 9. FEBRUAR 2011"

Transkript

1 UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK LOKALLAGSLEDERSAMLING FEBRUAR 2011 [Saksmappe, tidsramme og vedlegg]

2 2 Program/saksliste til lokallagsledersamling februar: Sak 1: Saker til representantskapsmøtet Sak 2: Evaluering av lokale forhandlinger Sak 3: Tariffavtaler i private barnehager, skoler og andre virksomheter Sak 4: Undersøkelse om andel ufaglærte i grunnskoler og barnehager Sak 5: Vervekampanje 2011 Sak 6: Regnskapssystemer for lokal- og fylkeslag. Kostnadsfordeling Sak 7: Lokallagsårsmøter Sak 8: Videreutdanningsstrategien Sak 9: Møte- og kursplan for 2011 Sak 10: Pensjon Sak 11: Utdanningsforbundets arbeid overfor voksenopplæringen Sak 12: Innmeldte saker Sak 13: Informasjonssaker *barnehagedagen 2011 *nettverkssamlinger *kursreglement (se vedlegg i dette dokument) *lokallagskontaktordning *Videreutdanningsstrategi Gnist Tidsramme 8. februar: Grovt rundstykke, åpning, velkommen, praktisk Tema Tema Tema Lunsj Tema Kake og kaffe Tema Transport ned til Vica: kl Middag Vica Hotell Tidsramme 9. februar: Tema Tema Utsjekk grovt rundstykke Tema Tema Oppsummering og avslutning 1430 Lunsj og hjemreise

3 3 L 1/11: Saker til representantskapet REP 3/11 Evaluering av Tariff Tariff 2011 klikk her for å gå direkte til vedlegget Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik og Karasjok bes se spesielt på denne saken, pkt 2, og er de mest aktuelle REP 4/11 Oppfølging og iverksetting av politiske vedtak; roller og arbeidsfordeling REP 4 ligger her REP 5/11 Bruk av assistenter i barnehage og skole - REP 5 ligger her Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy og Nesseby bes se spesielt på denne saken REP 6/11 Veiledning av nytilsatte kartleggingsundersøkelsen - REP 6 ligger her REP 7/11 Tid til læring - REP 7 ligger her Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø bes se spesielt på denne saken REP 8/11 Budsjett REP 8 ligger her Til REP 6/11 Veiledning av nytilsatte foreligger det ikke sakspapirer. Her bes lokallagslederne tenke gjennom problemstillinger de mener er viktige innenfor dette området Til alle sakene er det av interesse at deltakerne på lokallagsledersamlinga vår tenker gjennom hvilke momenter og synspunkter det er viktig at blir brakt inn i de diskusjonene Representantskapet skal gjennomføre. Fylkesleder legger fram saken. L 2/11: Evaluering av lokale forhandlinger Saksbeskrivelse: I forlengelsen av Rep.skapssaken om evaluering av Tariff 2010 skal lokallagsledersamlingen diskutere nærmere om resultatene i eget fylke. Lokallagslederne bes derfor forberede og ta med slike opplysninger: - pottens størrelse i kommunen - hvor stor del av denne potten ble gitt til Utdanningsforbundets medlemmer - antall ansatte på KS-sektor totalt i kommunen - antall medlemmer i Utdanningsforbundet på KS-sektor i kommunen - ped.leder-tillegg, derav sikring finansiert utenom potten - kontaktlærertillegg - andre funksjonstillegg - lokale særavtaler - lederlønninger - I de lokallag slike tall i utgangspunktet ikke er lett tilgjengelig, må det gjøres en jobb for å skaffe/beregne disse. Lokallagslederne bes om ta med referat fra lønnspolitisk drøftingsmøte. Tema for behandling av denne saken vil bli: vurdering av resultat og utarbeiding av sammenlignende oversikter som kan brukes i kommende forhandlinger lokalt. L 3/11: Tariffavtaler i private barnehager, skoler og andre virksomheter Saksbeskrivelse: Viser til fylkesinfo 1/2011, se vedlegg ved å klikke her Lokallagslederne lager seg en oversikt over hvilke private virksomheter de har medlemmer i, samt medlemsliste for disse arbeidsplassene. Fylkeslaget bistår hvis det er behov for dette.

4 4 Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan gå fram for å få tariffavtaler der vi ikke har det. L 4/11: Undersøkelse om andel ufaglærte i grunnskoler og barnehager Saksbeskrivelse: Forslag til spørreskjema er vedlagt, se side 68 og 69 eller klikk her. Denne undersøkelsen settes i sammenheng med den informasjonsinnhentingen fylkeslaget gjør i forbindelse med tilsettinger. Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan gjennomføre arbeidet. L 5/11: Vervekampanje 2011 Saksbeskrivelse: Brosjyre vedlagt se side 70 eller klikk her. Målet om 3000 medlemmer i fylket står ved lag, rekrutterings- og vervingsarbeidet må gjøres lokalt. Tema for behandling av denne saken vil bli: utveksling av ideer til tiltak for effektiv verving. L 6/11: Regnskapssystemer for lokal- og fylkeslag. Kostnadsfordeling. Saksbeskrivelse: Det er tidligere informert om, og diskutert, hvordan omlegging av regnskapsrutinene skal gjennomføres fra og med regnskapsåret Endringene som Landsmøtet vedtok, betyr overføring av en del arbeid fra lokal- til fylkesplan, og Representantskapet og Sentralstyret har diskutert hvordan man skal kompensere økonomisk for dette. Tema for behandling av denne saken vil bli: å finne fram til en fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling slik at den oppleves mest mulig rettferdig. Ulike modeller vil legges fram. L 7/11: Lokallagsårsmøter Saksbeskrivelse: Årsmøtene i lokallagene skal avvikles innen utgangen av april. Årsmøtet er beskrevet i vedtektenes Lokallagene i Nordkapp, Porsanger, Kvalsund, Alta, Karasjok og Hammerfest har meldt om tid og sted for årsmøtet. Tema for behandling av denne saken vil bli: utveksling av ideer til planlegging og gjennomføring av årsmøtene. L 8/11: Videreutdanningsstrategien Saksbeskrivelse: Viser til tidligere utsendt informasjon (vårt brev til fylkesmannen, svar fra Utdanningsforbundet sentralt) Videreutdanningsstrategien har bakgrunn i en partnerskapsavtale, noe som betyr at de deltakende partene har like mye ansvar for at avtalen følges på riktig måte og i samsvar med intensjonen. Vi har ikke på samme måte som i andre saker, noe ledd som har tilsynsansvar og som vi kan klage til. Lokallagslederne bør ha oversikt over hvordan avtalen om videreutdanningsstrategien praktiseres i egen kommune, - altså hvilke betingelser som gis til de som deltar.

5 5 Tema for behandling av denne saken vil bli: hvordan vi kan følge opp denne saken lokalt, og hvordan kan vi unngå at avtalen uthules. L 9/11: Møte- og kursplan for 2011 Saksbeskrivelse: Viser til møte- og skoleringsplan (oppdatert plan ligger vedlagt side 72 eller klikk her) Vi diskuterte møte- og kursplanen litt på samlingen i Tromsø for jul og har foretatt noen justeringer etter dette. Tema for behandling av denne saken vil bli: sluttføring av behandling av kurs- og møteplanen L 10/11: Pensjon Saksbeskrivelse: Etter jul er det kommet fram omfattende kritikk av den pensjonsavtalen som ble inngått for offentlig sektor, og det er kommet signaler som tyder på at flere parter er interessert i å reforhandle avtalen. Det hevdes at offentlig ansatte taper stort på den avtalen som er inngått, mens leder for Unio, Anders Folkestad, har gått ut med sterkt forsvar av inngått avtale. Tema for behandling av denne saken vil bli: forsøk på å rydde opp i motstridende informasjon. L 11/11: Utdanningsforbundets arbeid overfor voksenopplæringen Saksbeskrivelse: Vi får stadig flere henvendelser både fra ansatte og ledere innenfor voksenopplæringen og har behov for at arbeidet med å velge arbeidsplasstillitsvalgte systematiseres. Videre er det nødvendig at lokallagene arbeider målrettet også overfor denne medlemsgruppen. Tema for behandling av denne saken vil bli: Utdanningsforbundets politikk og arbeid i forhold til voksenopplæringen og hvordan kan vi jobbe med dette lokalt. L 12/11: Innmeldte saker Innmeldt sak fra Utdanningsforbundet Kautokeino: Praktisering av seniortiltak i følge SFS Ved en skole har det kommet krav om at seniorer må lage plan over bruken av nedsatt tid(seniortiltak) Hvordan praktiseres dette på andre skoler? Nedsatt tid for arbeidsplasstillitsvalgt. ATV på en skole har tidligere hatt ressurs, men denne er nu fratatt. Hvilke ordninger finnes det i andre kommuner? L 13/11: Informasjonssaker Saksbeskrivelse: Denne saken vil inneholde korte informasjoner om - barnehagedagen nettverkssamlinger - kursreglement (se vedlegg i dette dokument side 80 eller klikk her)

6 6 Vedlegg til sakene: Vedlegg til sak 1/11: Saker til representantskapet: REP 3/11 Evaluering av tariff Tariff 2011 Sammendrag: Sentralstyret gjennomførte en delevaluering I av hovedtariffoppgjøret i 2010 på sitt møte i september Denne delevalueringen hadde fokus på de sentrale deler av hovedtariffoppgjøret og de ulike sider ved dette. I tillegg ble det gjennomført en delevaluering II på møte i jan som hadde fokus på resultatet av de lokale forhandlinger i KS og Oslo kommune og en evaluering av det samlede tariffresultatet i Denne samlede evalueringen av tariff 2010 danner igjen grunnlag for å diskutere tariff Innstilling til vedtak: Representantskapet tar evaluering av tariff 2010 til orientering. Saksutredningen og synspunkter fra debatten i representantskapet tas med i det videre arbeidet med tariff Saksutredning: 1. Utgangspunkt for evalueringsarbeidet I sak 148/10 behandlet sentralstyret hvordan tariff 2010 skulle evalueres. Det ble her lagt til grunn at utgangspunktet for evalueringen var representantskapets vedtak i REP 5/09 Evaluering av tariff 2008 og veien videre og REP 5/10 Tariff 2010 overordnede krav (vedlagt). Sekretariatet oppfatter at dette innebærer at evalueringen skal ta utgangspunkt i de elementer fra vedtak REP 5/09 som er videreført i vedtak REP 5/10. Det ble besluttet at evalueringen skulle gjennomføres i to delevalueringer. Delevaluering I skulle gjøres på SST-møtet i september Delevaluering II skulle gjennomføres på bakgrunn av resultatet av lokale forhandlinger i KS og Oslo kommune etter at dette var klart i nov./des. Det skulle da gjøres en evaluering av det samlede tariffresultatet, med særlig vekt på de lokale forhandlingene. Ett av utgangspunktene for delevaluering I skulle være innspill fra fylkelagene på de områder som var angitt i fylkesinfo. 16/2010. I tillegg skulle det tas utgangspunkt i evalueringen fra Utdanningsforbundets representanter i de ulike forhandlingsutvalgene. Konklusjonene fra delevalueringen av tariff 2010 på sentralstyremøtet i september skulle danne grunnlag for Unios tariffevaluering den 18. oktober. På dette stadium i evalueringsprosessen var meklingen i PBL-A området og forhandlinger i FUSområdet ennå ikke gjennomført, så evaluering av disse tariffområdene måtte derfor utsettes til senere. 2. Vedtak og hovedelementer fra delevaluering I I sak SST 168/10 behandlet sentralstyret første del av evalueringen av tariff 2010 og fattet følgende vedtak:

7 7 Det må sikres lokal forankring av kravsprosessen. Utdanningsforbundet og Unio må arbeide for å legge til rette for en bredere diskusjon rundt likelønn. Alliansearbeid må videreutvikles og styrkes. Oppfølging i hvert av tariffområdene i Unio må styrkes for å sikre nødvendig helhet og sammenheng i fasen med implementering av de overordnede tariffprioriteringer. Prosedyrer for og gjennomføring av uravstemning i Utdanningsforbundet gjennomgås med sikte på å skape større klarhet og bedre rutiner. Øvrige synspunkter som kom fram i sentralstyret tas med i det videre evalueringsarbeidet og i forberedelsene til senere tariffoppgjør. Det utarbeides en oppsummering av evalueringen. En oppsummering av sentralstyrets behandling av evaluering av tariff 2010 ble utarbeidet umiddelbart etter sentralstyremøtet: Forankring av overordnede vedtak Det er svært viktig at overordende tariffvedtak i Unios styre er godt forankret i medlemsorganisasjonene og i forhandlingsutvalgene. Vedtakene må være gjennomdrøftet slik at utvalgene er innforstått med innholdet. Unios leder og utvalgslederne har et spesielt ansvar for å sikre at de overordnede vedtakene blir fulgt opp i det videre arbeidet i de enkelte forhandlingsutvalgene. Likelønn Unio og forhandlingsutvalgene lyktes ikke med likelønnsstrategien. Er vi sikre på at det er samstemmighet, innad i organisasjonene og i forhandlingsutvalgene, om hva vi legger i begrepet likelønn? I Unios overordnede krav om likelønnsløft ligger det en forutsetning om at likelønn skulle finansieres ved tilførsel av friske midler og at mannsdominerte stillingsgrupper ikke skulle finansiere likelønnsløft for kvinnedominerte yrkesgrupper. Unios strategi var med andre ord å få til en høyere økonomisk ramme i offentlig sektor enn i privat sektor, for å få til ekstra lønnsheving for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Regjeringen la ingen ekstra penger på bordet for å løse likelønnsutfordringen, og etter hvert ble det klart at likelønnsutfordringen skulle løses innenfor det enkelte tariffområde. Unio kom i en knipe fordi vi ikke kunne avvise arbeidsgivers og andre organisasjoners krav om likelønnsføringer/kvinneføringer. Utdanningsforbundet og Unio må ha en bredere og diskusjon om likelønn. Vi må definere nærmere hva som kan løses innenfor de enkelte tariffområdene og virksomhetene og hva som kan løses på tvers av tariffområder på nasjonalt nivå. Alliansearbeid Utdanningsforbundet har i mange sammenhenger påpekt viktigheten av å drive godt alliansearbeid. Uten godt samarbeid med andre organisasjoner er det svært vanskelig å nå våre mål. Alliansearbeid må bygges over tid, og ha både kortsiktige og langsiktige perspektiver. Særlig i kommunal sektor må alliansearbeidet styrkes.

8 8 Tariffområder der Utdanningsforbundet er små I tariffområder der Utdanningsforbundet har få medlemmer vil påvirkningskraften i sentrale forhandlinger være mindre enn i tariffområder der Utdanningsforbundet har mange medlemmer. Den overordnede lønnspolitikken må derfor tilpasses de mindre tariffområdene slik at vi oppnår best mulig resultater for medlemmene. Dette gjelder for eksempel krav om lokale forhandlinger. Høring/forberedelse Det er tradisjon i Utdanningsforbundet å holde organisasjonsmessige høringer om tariffkrav. Foran 2010-oppgjøret ble det, med fylkeslagenes aksept, besluttet å ikke avholde ordinær tariffhøring. Ved senere beslutninger om høringer må spørsmålet om tariffoppgjøret blir godt nok forankret i organisasjonen uten ordnær høring, vurderes spesielt. Kravsutforming Utforming av krav i forhandlingsutvalgene er en prosess som preges av at alle organisasjonens prioriteringer skal synliggjøres. Resultatet av en slik prosess innebærer ofte at kravet bærer preg av å skulle tilfredsstille alle alle gode hensikter, og således blir et dokument som i stor grad skal synliggjøre egne interesser framfor å være et dokument som er realistisk og som skal bidra til et godt resultat. Forhandlingsutvalgene må finne en balanse mellom å synliggjøre krav for egne medlemsgrupper og hva som er det strategiske beste kravet for å nå målene. (Problemstillingen er ikke like aktuell for alle tariffområdene). Konfliktberedskap Grunnleggende skolering i konfliktberedskap for alle tillitsvalgte må bli bedre. Det må legges vekt på å se de ulike tariffområdene i sammenheng og ha tettere kontakt med andre hovedsammenslutninger. Erfaringer og kunnskaper fra tidligere år må i større grad systematiseres og gjøres tilgjengelig for nye personer. I forberedelsesfasen bør det i større grad kunne lages ferdige maler på informasjon/brev som vi vet skal sendes ut. Selv om forberedelsen skal bli bedre, er alle konflikter unike. Det er verken ønskelig eller mulig å forberede alle tenkelig og utenkelige situasjoner forut for en konflikt. Men det er viktig å være skolert i å håndtere uforutsigbarhet. Uravstemning Etter nøye vurdering ble det besluttet at det skulle gjennomføres uravstemning i KS-området selv om det hadde vært streik. Slik situasjonen var, anser sentralstyret at det var en riktig beslutning. Det må imidlertid gjennomføres en grundig diskusjon om når det skal gjennomføres uravstemning og når det ikke skal gjennomføres, slik at ikke spørsmålet må avklares midt i oppgjøret. Sekretariatets rutiner for gjennomføring av uravstemning, særlig på KS-området og i Oslo, må gjennomgås og forbedres. Selv om det var lav deltakelse, fungerte uravstemningen i det statlige tariffområdet godt. 3. Delevaluering II Delevaluering II skulle gjennomføres på bakgrunn av resultatet av lokale forhandlinger i KS og Oslo kommune. Det skulle da gjøres en evaluering av det samlede tariffresultatet, med særlig vekt på de lokale forhandlingene. Det er disse to elementene som vil være hovedtema i den videre saksfremstillingen.

9 9 3.1 Evaluering av lokale forhandlinger KS-området Da de lokale forhandlingene var sluttført i månedsskiftet nov./des. var det klart at Utdanningsforbundet hadde brudd i 35 kommuner og 1 fylkeskommune. I 2008 var totalt antall brudd 57. Bruddgrunnlaget i de ulike kommuner varierer en del. Ett av de bruddgrunnlag som synes å gå igjen i flere kommuner er at lønnstilleggene for Utdanningsforbundets medlemmer i kap. 4C ligger vesentlig under prorata. Den organisatoriske behandlingen av bruddsakene startet før jul og fortsetter nå etter nyttår. Det er pr. dags dato ikke avklart hvor mange av bruddsakene som kan løses gjennom lokale forhandlinger og hvor mange saker som eventuelt må tas til nemnd. I forbindelse med de lokale forhandlingene i 2008 hadde Utdanningsforbundet 13 saker til nemnd. I november/desember ble det gjennomført en spørreundersøkelse til samtlige lokallag om resultatet av de lokale lønnsforhandlingene i KS-området. Bl.a. fordi man i flere kommuner ikke ble ferdig med de lokale forhandlingene innen fristen 15. november, var det vanskelig å få svar fra alle lokallag innen svarfristen for undersøkelsen. Det ble derfor sent ut en purring til lokallagene i desember. Det ble i den forbindelse også stilt et tilleggsspørsmål til samtlige lokallag vedr. andelen som ble gitt av den lokale potten til kap. 4C samlet, dvs. uavhengig av om det gjaldt Utdanningsforbundets medlemmer. Med dette utgangspunkt var det først rett opp under jul at de siste svarene fra undersøkelsen kom inn fra lokallagene. Når det gjelder de innrapporterte tall for resultatet av de lokale forhandlingene, er det dessverre også denne gangen manglende kvalitet på det tallmaterialet vi har fått innsendt fra forhandlingsutvalgene i kommunene. Hovedproblemet er manglende samsvar mellom oppgitt resultat angitt i prosent, beregnet pott og den lønnsmasse som er lagt til grunn for beregningene. Noen ganger avviker de innrapporterte lønnsmasser så mye fra de lønnsdata som KS legger til grunn at man ikke kan basere beregninger på de innrapporterte tallene. Et annet problem er at datagrunnlaget er mangelfullt slik at tallene ikke kan kvalitetssikres. En tredje utfordring er at det ikke er sammenheng mellom oppgitt lønnsmasser for hele 4C og tilsvarende lønnsmasser for Utdanningsforbundets medlemmer i 4C. Dette kan tyde på at det fortsatt er et skoleringsbehov når det gjelder tallgrunnlag og beregninger. En annen utfordring kan være at de tillitsvalgte ikke får tilgang på nødvendig tallmateriale fra arbeidsgiversiden for å kunne foreta de nødvendige beregninger. Et mulig tiltak er at videre skolering må rettes direkte mot hvordan spørreskjemaet skal fylles ut. Det vil også kunne bevisstgjøre lokallagene om hvilket tallmateriale de må kreve fra arbeidsgiver. Et annet tiltak kan være at lokallagene rapporterer resultatet fra de lokale forhandlingene til fylkeskontorene som så får ansvar for å rapportere videre til sentralleddet. Fylkeskontorene kan her være bedre i stand til å følge opp lokallagene i forhold til tallgrunnlag og beregninger. Av innrapporterte tall fra 342 kommuner/fylkeskommuner er det tall fra 113 av kommunen og 15 av fylkeskommunene som er brukt som grunnlag for å beregne et gjennomsnittlig resultat av lokale forhandlinger for Utdanningsforbundets medlemmer. De innrapporterte tall for kap. 4C totalt har ikke en kvalitet som gjør at tallene kan brukes. Beregninger på grunnlag av det utvalgte tallmaterialet fra primærkommunene viser at Utdanningsforbundet i gjennomsnitt har fått litt over prorata i kap. 4 (106 %). Våre medlemmer i kap. 4B har fått nesten 2 ganger prorata (196 %), mens våre medlemmer i kap. 4C har fått en del under prorata (82 %). For fylkeskommunene er det samlede resultatet får Utdanningsforbundets medlemmer litt over prorata (102,3 %). Her er de aller fleste av våre medlemmer i kap. 4C, så dette tallet tilsvarer også prorata for dette lønnskapittelet.

10 10 Tilsvarende tall fra lokale forhandlinger i 2008 viste en samlet andel til Utdanningsforbundets medlemmer i primærkommunene på 107 %, med 190 % til kap. 4B og 92 % til kap. 4C. For fylkeskommunene var tallet 105 %. Basert på disse tallene kan det se ut til at Utdanningsforbundet totalt har fått tilnærmet samme resultat i lokale forhandlinger både i 2008 og Skoleverket i primærkommunene har imidlertid fått ca 10 prosentpoeng lavere uttelling i 2010 enn i Til gjengjeld har medlemmene i kap. 4B fått noe bedre uttelling i Denne lavere uttellingen for skoleverket i de lokale forhandlingene betyr omtrent det samme for årslønnsveksten i kap. 4C sammenlignet med kap. 4B som virkningen av at det generelle lønnstillegget pr. 1/7 hadde et garantert kronetillegg (se tabell nedenfor). Noe av grunnen til den lavere uttellingen for skoleverket i 2010 kan være det ekstra generelle tillegget som ble gitt til 4C i de sentrale forhandlingene på grunnlag av tilleggsprotokollen fra For medlemmene i kap. 4C i fylkeskommunene er imidlertid resultatet i 2010 omtrent på linje med resultatet i En annen mulig forklaring på den forholdsvis lave andelen som Utdanningsforbundet oppnår i kap. 4C i primærkommunene, kan være at lederstillinger ofte er prioritert i lokale forhandlinger, bl.a. fordi disse stillingene får mindre uttelling gjennom de sentrale forhandlingene. Med bakgrunn i den sentrale føringen om at lønnsrelasjonen mellom ledere og dem de er satt til å lede skulle hensyntas og at kvinner i lederstilling skulle prioriteres, kan dette særlig være tilfelle ved de lokale forhandlingene i Ut fra dette er det grunn til å anta at for eksempel Skolelederforbundet får større uttelling i de lokale forhandlingene enn det som tilsvarer deres medlemmers lønnsmasse. Et slikt resultat for Skolelederforbundet ville bidra til å trekke det samlede resultatet i kap. 4C høyere opp enn det tallene for Utdanningsforbundets medlemmer tilsier. Hvor stor denne effekten vil være vil bl.a. avhenge av hvordan medlemmene i Skolelederforbundet fordeler seg mellom kap. 4C og kap Den føringen som ble gitt for lokale forhandlinger når det gjelder lønnstillegg for gjennomført relevant og dokumentert spesial-, tilleggs- og videreutdanning, ble i utgangspunktet ansett som positivt for Utdanningsforbundets medlemsgrupper. I forhold til samlet resultat av de lokale forhandlingene kan det imidlertid ikke konkluderes med at denne føringen har gitt våre medlemmer bedre uttelling enn dersom det ikke hadde vært en slik føring. At lønnstillegg gis på grunnlag av dokumentert tilleggsutdanning fremfor andre mer uforutsigbare, uklare og subjektive kriterier, er imidlertid i samsvar med Utdanningsforbundets generelle lønnspolitikk. Ettersom skoleverket allerede har et kompetanselønnssystem, er det grunn til å anta at en kompetanseføring for de lokale forhandlingene vil ha størst betydning for våre medlemmer i kap. 4B. Selv om skoleverket også er omfattet av kompetanseføringen, så vil betydningen for skoleverket først og fremst være knyttet til dem som stanger i taket i kompetanselønnssystemet, dvs. adjunkt med opprykk og lektor med opprykk. Gitt at alle ansatte i kap. 4 i gjennomsnitt har samme mengde dokumentert og relevant videreutdanning og størrelsen på lønnstillegget for videreutdanningen ikke er avhengig av utdanningsnivå men bare av utdanningens normerte omfang, så vil man kunne anta at en kompetanseføring for de lokale forhandlingene totalt sett gir best uttelling for ansatte i kap. 4B. Vi har i liten grad fått tilbakemeldinger om hvordan den generelle kvinneføringen har fungert for våre medlemmer i de lokale forhandlingene. I utgangspunktet viste lønnsstatistikken at det er svært små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme yrkesgruppe. I noen kommuner har det fra andre fagforeninger vært fremholdt at kvinneføringen skulle medføre at lokale lønnstillegg skulle

11 11 prioriteres til yrkesgrupper med høyest kvinneandel. En slik forståelse av føringen kunne være en utfordring for skoleverket der kvinneandelen er noe lavere enn i kap. 4 for øvrig. Den avtalte kvinneføringen sa imidlertid ingenting om at visse yrkesgrupper skulle prioriteres. Den sa bare at partene skulle gi kvinner en andel av den avsatte lokale potten som var større enn fordelingen av antall årsverk mellom menn og kvinner tilsa. I enkelte kommuner kan det se ut som denne føringen er brukt til å gi lønnstillegg til kvinner utelukkende fordi de er kvinner. Slike lønnstillegg kan komme i konflikt med likestillingslovens forbud mot direkte eller indirekte forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Uansett hvordan kvinneføringen er tolket eller praktisert, så har den neppe bidratt til å løse likelønnsutfordringen slik denne utfordringen er beskrevet av Unio (se nedenfor) Oslo kommune Når det gjelder Oslo kommune er det ikke gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse om lokale forhandlinger som i KS-området. Beskrivelsen av resultatet av de lokale forhandlinger er basert på et internt notat til fylkesstyret i Oslo som ble behandlet på deres møte Lokale forhandlinger i Oslo foregår i den enkelte bydel og for skoleverkets del i Utdanningsetaten. I tillegg til at den økonomiske rammen for lokale forhandlinger fordeles til den enkelte bydel og Utdanningsetaten, tilføres potten 0,1 % i resirkulerte midler. Resultatet av de lokale forhandlingene varierer ganske mye mellom bydelene. Noen har kommet godt ut og fått godt over prorata, mens andre bydeler ligger langt under. Det varierer også hvilke stillingsgrupper som har blitt prioritert basert på lokale avveininger. Det ble brudd i en bydel. Uenigheten ble anket til forhandlinger mellom de sentrale partene, men resulterte ikke i endret resultat. Erfaringene fra denne ankebehandlingen gjør at det er behov for å vurdere krav om endringer i retningslinjene for lokale forhandlinger i Oslo kommune fram mot oppgjøret i Retningslinjene og prosedyre for håndtering av lokal uenighet vurderes å være noe svakere i Oslo kommunes tariffavtale enn det som gjelder i KS-avtalen. Forhandlingene i Utdanningsetaten har samlet sett gitt et godt resultat. Utdanningsforbundet fikk ca 15 % mer enn prorata. Det har tidligere år vært mange ulike prosesser for de lokale forhandlingene i Utdanningsetaten. Denne gang fikk Utdanningsforbundet til et samarbeid med arbeidsgiver om kartlegging av ansatte som oppfylte noen objektive kriterier som skulle ligge til grunn ved forhandlingene. Rektor og tillitsvalgte fungerte som kvalitetsikrere i kartleggingsprosessen. Utdanningsforbundet Oslo opplever dette som en positiv og nyttig prosess sammenlignet med tidligere. Utdanningsforbundet har også vært opptatt av at lønnsmidler fordelt i lokale forhandlinger skal bli i etaten også f.eks. når personer som har fått personlige tillegg slutter. Dette er nå bedre sikret gjennom en felles protokolltilførsel fra partene i Utdanningsetaten. 3.2 Evaluering av det samlede tariffresultatet KS-området Årslønnsvekst og de ulike økonomiske elementer i kap. 4

12 12 Når det gjelder samlet økonomisk resultat av hovedtariffoppgjøret i kommunal sektor viser tabellen nedenfor årslønnsvekst fordelt på de ulike økonomiske elementer i tariffoppgjøret og virkning for årslønnsveksten av de ulike økonomiske elementer i de ulike lønnskapitlene. År År År kap 4 kap 4B kap 4C generelt tillegg alle 1,10 1,12 1,05 tilleggsprot 4B 0,04 0,06 tilleggsprot 4C 0,21 0,62 minstelønnsjusteringer 0,47 0,47 0,48 overheng 1,10 1,10 1,10 glidning 0,19 0,43-0,03 lok forhandlinger pro rata 0,35 0,35 0,35 20 år sikringsbest 0,05 0,08 ramme Unio sine tall 3,52 3,62 3,58 Ovenstående tabell viser Unio sine beregninger. Tabellen viser på en oversiktlig måte rammeeffekten av de ulike elementer. Tallene er interne og må behandles deretter. Tabellen viser tilsynelatende at rammen for kap 4 samlet er mindre enn rammen for henholdsvis 4B og 4C. Grunnen til dette er glidningstallene. Vektingene av disse er ikke matematisk korrekte, men tall partene er omforente om. Det offisielle tallet fra KS når det gjelder den totale rammen for kap. 4 er 3,43%. Den økonomiske rammen Unio hadde i utgangspunktet krevet en særskilt likelønnspott som skulle komme på toppen av den ordinære økonomiske rammen for oppgjøret. Kravet var at en slik ekstra likelønnspott skulle finansieres av staten. Det kom imidlertid ikke noen slik ekstra likelønnspott fra Regjeringen. På det tidspunktet hovedtariffoppgjøret kom i havn kunne partene imidlertid legge til grunn at man hadde fått en økonomisk ramme så lå om lag ½ % høyere enn det som var lagt til grunn som økonomisk ramme for frontfaget i privat sektor (om lag 3 %). Selv om den endelige lønnsstatistikken for 2010 ikke er klar enda, så er foreløpige anslag at lønnsveksten i frontfaget kan bli om lag 3½ %. Dersom man også inkluderer lønnsveksten for funksjonærgruppene i privat sektor så er foreløpige anslag for 2010 en lønnsvekst på om lag 3 ¾ %. Det imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse foreløpige anslagene, blant annet fordi det er store forskjeller i lønnsveksten mellom råvare-industrien som går godt og ferdigvare-industrien som sliter tyngre.

13 13 Dersom disse anslagene viser seg å være riktige, vil det i kommunal sektor være et etterslep i forhold til lønnsveksten i privat sektor. Det som vil bli et av temaene i lønnsoppgjøret i 2011 vil være størrelsen på dette etterslepet. Arbeidsgiversiden vil kunne argumenter for at etterslepet maksimalt kan settes til differansen mellom lønnsveksten i kommunal sektor sammenlignet med den beregnede lønnsveksten i privat sektor, inkludert funksjonærområdet, dvs. et etterslep på om lag ¼ %. Arbeidstakersiden vil kunne argumentere for at etterslepet må settes til differansen mellom den lønnsveksten som ble lagt til grunn i privat sektor da man på arbeidsgiversiden erklærte resultatet av hovedtariffoppgjøret i kommunal sektor som et likelønnsoppgjør (om lag 3 %), og det som blir den beregnede lønnsveksten privat sektor inkludert funksjonærgruppene, dvs. et etterslep på om lag ¾ %. Når det gjelder allerede fastsatt lønnsutvikling i 2011, er foreløpige beregninger at det i KS-området er et overheng på om lag 2½ % og en antatt glidning på om lag ¼ %. I tillegg er det allerede avtalt et lokalt lønnstillegg på ¼ % fra og garantilønnsbestemmelsen for 20 års lønnsansiennitet som slår inn pr Dermed er det allerede brukt om lag 3¼ % av en ramme for Likelønn Som det ble konkludert med i delevaluering I så ble hovedtariffoppgjøret i 2010 ikke et likelønnsoppgjør. En annen av hovedkonklusjonene er at det er behov for en bred debatt om likelønn i Unio, bl.a. for å avklare hva vi ligger i likelønnsbegrepet og som grunnlag for å bygge beredere allianser bak likelønnskravet enn det vi klarte i Her er problemstillingen lik både for KS og Oslo kommune. Slik likelønnsdebatten ble under hovedtariffoppgjøret i offentlig sektor, så var det minst fire ulike oppfatninger av likelønn som avtegnet seg på arbeidstakersiden, avhengig av hvilke medlemsgrupper de ulike organisasjonene representerer. Fra LOs side ble likelønn gjort til et spørsmål om lønnstillegg til de lavtlønnede kvinnene i offentlig sektor. Akademikerne definerte likelønnsutfordringen med den lønnsforskjellen det er mellom offentlig og privat sektor, men uten å knytte dette til noen kjønnsdimensjon. Unio hadde i utgangspunktet definert likelønnsutfordringen som den verdsettingsdiskrimineringen som eksisterer mellom kvinnedominerte grupper i offentlig sektor og tilsvarende mannsdominerte grupper i privat sektor, og da trukket frem at dette særlig gjelder for de kvinnedominerte gruppene med høyere utdanning. Med denne bakgrunn ble det fremmet krav om en ekstra likelønnspott slik at den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i offentlig sektor kunne bli større enn den økonomiske rammen i privat sektor. Underveis i prosessen var det imidlertid noen som ga uttrykk for at likelønnsutfordringen også eksisterer internt i kommunal sektor. I utgangspunktet ble det da vist til lønnsforskjellen mellom mannlige ingeniører i teknisk sektor og kvinnelige sykepleiere i pleie- og omsorgssektoren. Etter hvert ble likelønn også brukt som argument for at yrkesgrupper 3-4 årig høgskoleutdanning i kap. 4B burde få større lønnstillegg enn andre kvinnedominerte grupper i kap. 4. Bakgrunnen for en slik argumentasjon synes å være et standpunkt om at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner er så mye større for stillingsgrupper med inntil 4 år høyere utdanning (ca 79 %) enn den lønnsforskjellen som eksisterer mellom menn og kvinner for stillingsgrupper med mer enn 4 års høyere utdanning (ca 81 %), for stillingsgrupper med utdanning på videregående skoles nivå (ca 82 %) og for ufaglærte (ca 88 %) (Kvinners lønn som andel av menns lønn pr. årsverk - TBU 2010)

14 14 Fra Unios overordnede argumentasjon om verdsettingsdiskriminering mellom kvinner og menn som et samfunnsproblem, var altså likelønn blitt til et spørsmål om hvilke kvinnedominerte grupper som skulle prioriteres foran andre kvinnedominerte grupper internt i kap. 4 og internt i Oslo kommune. Denne måten å bruke likelønnsargumentasjonen på hadde ikke særlig bred oppslutning, verken internt i Unio eller på tvers av de ulike hovedsammenslutninger. Det ble en alles kamp mot alle og de ulike arbeidstakerorganisasjonene valgte å fremholde sin egen likelønnsargumentasjon. Budskapet om likelønn ble dermed svært tvetydig med tilsvarende liten gjennomslagskraft i forhold til arbeidsgiversiden, opinionen og politikere. Når det gjelder mellomoppgjøret i 2011, er det vanskelig å se at det er endringer i dette bildet som gjør at det er større mulighet for større gjennomslag for likelønnsargumentasjonen nå. Her må det først gjøres et grundig og omfattende arbeid i forhold til å tydeliggjøre hva som er den overordnede likelønnsutfordringen og med å bygge brede allianser bak et mer omforent likelønnskrav frem mot hovedtariffoppgjøret i Lønnsutvikling for skoleverket En av hovedprioriteringene i hovedtariffoppgjøret var å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket. I de overordnede krav som ble vedtatt av SST og REP fremgår det at man skal starte arbeidet med å kompensere lønnstapet etter at forhandlingsansvaret ble overført fra staten. Med utgangspunkt i tilleggsprotokollen fra hovedtariffoppgjøret i 2008, oppnådde vi et ekstra generelt tillegg til kap. 4C på 1,15 %. Dette lønnstillegget innebar at de samlede sentrale tarifftilleggene i kap. 4C ga en årslønnsvekst på 2,15 % mens tilsvarende årslønnsvekst i kap. 4B ble 1,73 %, inkl. virkningen av sikringsbestemmelsen ved 20 års ansiennitet. Ansatte i kap. 4C fikk altså i gjennomsnitt en sentralt fastsatt årslønnsvekst som var 0,42 % høyere enn for ansatte i kap. 4B. Når dette er sagt, så vet vi også at glidningen i kap. 4C er en del lavere enn i kap. 4B (antatt differanse på 0,46 %). Det betyr imidlertid ikke at dagens ansatte i 4C får 0,46 % lavere lønnsvekst utover tarifftilleggene enn dagens ansatte i 4B. Denne differansen inkluderer nemlig også den negative glidningen som følge av eldre ansatte som slutter med et lønnsnivå basert på lang ansiennitet og blir erstattet av yngre ansatte med et lavere lønnsnivå. Slik negativ glidning blir størst for de stillingsgrupper der man har en periode med høyre pensjonsavgang enn normalt. Dette er situasjonen for stillingsgruppene i 4C pr. i dag. Den negative glidningen blir i en slik situasjon ekstra stor for stillinger i 4C sammenlignet med stillinger i 4B som følge av at det er større forskjell mellom begynnerlønn og sluttlønn i 4C enn i 4B som følge av 16-årstrinnet i 4C. For hele kap. 4C har man dermed en vesentlig negativ glidning som overstiger den positive glidningen som tross alt er der, bl.a. som følge av ansiennitetsopprykk og lønnsopprykk som følge av det sentralt fastsatte kompetanselønnssystemet. Hvor mye denne ekstra negative glidningen utgjør for kapittel 4C har vi ikke nøyaktige tall for. Det kan også være grunn til å anta at den positive glidningen er større i 4B enn i 4C. Lønnsdata fra 2009 for stillinger i kap. 4B og 4C viser at stillinger i kap. 4B i gjennomsnitt hadde høyere lønnstillegg ut over sentralt fastsatt minstelønn enn det som gjaldt for stillinger i kap. 4C. Dette viser at stillinger i kap. 4B i gjennomsnitt har fått bedre uttelling gjennom lokal lønnsdannelse enn det som har vært situasjonen for stillinger i 4C. Dette kan skje som følge av tilsetting på et høyere lønnsnivå enn minstelønn eller gjennom særskilte lokale forhandlinger, men det kan selvsagt også skje som følge av lønnstillegg gitt gjennom ordinære 4.A.1 forhandlinger (lokal pott). Effekten av de lokale forhandlingene for gjennomsnittlig årslønnsutviklingene for våre medlemmer i kap. 4C blir om lag 0,29% dersom man legger til grunn de innrapproterte resultater fra primærkommunene (82% av prorata). Hadde våre medlemmer i skoleverket fått 100% av prorata ville

15 15 effekten på årslønnsveksten vært 0,35%. Denne lavere årslønnsutviklingen for skoleverket som følge av lokale forhandlinger tilsvarer, som tidligere nevnt, den effekten det generelle lønnstillegget med garantert kronetillegg har for lønnsutviklingen i kap. 4B og 4C (se tabell ovenfor). Hva den endelige lønnsstatistikken viser om skoleverkets lønnsutvikling vil først bli klart i februar/mars. Det er imidlertid grunn til å anta at den samlede årslønnsutviklingen i 4C vil bli på linje med eller litt under lønnsutviklingen for 4B. Dersom dette blir resultatet kan det reises spørsmål om mindrelønnsutviklingen for skoleverket er snudd. Dette altså til tross for at skoleverket fikk et ekstra generelt tillegg på 1,15 %. Årsakene til dette er i hovedsak lavlønnsprofilen som ligger i kronetillegget for de lavest lønnede stillingene i 4B og det ekstra generelle tillegget som ble gitt til høgskolegruppen i kap. 4B. På toppen av dette kommer en ekstra effekt av sikringsbestemmelsen for 20 års lønnsansiennitet som følge av en tolkning av ordlyden i meklingsmannens møtebok. Som tidligere omtalt er glidningen i kap. 4C det elementet som i størst grad bidrar at skoleverket ikke kommer bedre ut totalt sett. Ett spørsmål kan da være hva som kan gjøre at også skoleverket får mer positiv glidning. Når det gjelder skoleverkets lønnsutvikling sammenlignet med grupper i privat sektor, så viser de foreløpige anslag at man kommer ut omtrent på linje med industriarbeidere og noe under funksjonærgruppene. Resultatet for skoleverket viser at det er krevende å oppnå vesentlig høyere lønnstillegg for noen grupper enn for andre grupper gjennom sentrale forhandlinger. Dette gjelder altså selv når man hadde tilleggsprotokollen fra forrige hovedtariffoppgjør og et partsammensatt utvalg der det var enighet om at det var en mindrelønnsutvikling i 4C i tariffperioden Faktum er at det er så mange kryssende interesser i et hovedtariffoppgjør i kommunal sektor at det er vanskelig å bygge en felles interesse/allianse bak et krav om at en gruppe skal få vesentlig høyere lønnstillegg enn andre grupper. Denne utfordringen ble ekstra stor når man skulle finne en løsning som kunne avslutte streiken for alle de fire hovedsammenslutningene i KS-området. Et av resultatene av hovedtariffoppgjøret i 2010 er at det nå er vesentlig større grad av enighet mellom Utdanningsforbundet og KS om hvordan lønnsveksten for skoleverket skal beregnes i forbindelse med et tariffoppgjør. I 2008 var det stor grad av uenighet om denne beregningen. KS la til grunn tall for minstelønnshevinger på de laveste ansiennitetstrinn og tall for datolønnsvekst, mens Utdanningsforbundet holdt fast på beregninger basert på årslønnsvekst. Ulikhetene i beregningsmåten resulterte i at Utdanningsforbundet beregnet årslønnsveksten ca 1 prosentpoeng lavere enn det KS ville erkjenne. Dette var en vesentlig årsak til streiken og den mindrelønnsutviklingen som senere ble dokumentert for skoleverket ved dette tariffoppgjøret. Med bakgrunn i det arbeidet som ble nedlagt i tilleggsprotokollutvalget og i tariffoppgjøret i 2010, vil denne ulikheten i beregningsmåter neppe prege tariffoppgjørene fremover. KS og Utdanningsforbundet er nå enige om hvilken beregningsmåte av tarifftillegg som best kan forutsi lønnsveksten for ulike grupper på linje med det som blir resultatet når lønnsstatistikken fra TBSK/TBU kommer året etter. Lønnsutvikling for førskolelærer/ped.leder kap 4 fø ped.leder fø+ped.leder skole sykepleier

16 16 Gen. tillegg 1,10 1,07 1,06 1,06 1,05 1,06 Minstelønn 0,47 0,39 0,10 0,16 0,48 0,55 Sum 1,57 1,46 1,16 1,22 1,53 1,61 "2000 kr" 0,04 0,32 0,31 0,31 0,31 "1,15 %" 0,21 0,62 20 år sikring 0,05 Sum ekskl. lok 1,87 1,78 1,46 1,53 2,15 1,92 Denne tabellen viser årslønnsvirkning av de sentralt avtalte tarifftilleggene (ekskl. lokale forhandlinger). For førskolelærere ligger de sentrale tarifftilleggene litt over gjennomsnittet for 4B, som er 1,73%, men en del lavere enn for sykepleiere. For ped.ledere viser tabellen sentrale tarifftillegg som ligger en del under snittet for 4B og nesten 0,5% under sykepleier. Når det gjelder førskolelærere, så ser vi særlig at effekten av minstelønnshevinger slo mindre ut for disse enn for sykepleiere. Dette henger nok bl.a. sammen med at sykepleiergruppen har flere med 10 års ansiennitet eller mer. Det var dette ansiennitetstrinnet som fikk den største minstelønnshevingen. Når det gjelder ped.ledere så har denne statistikken ikke fanget opp ped.leder-tillegget. Minstelønnstillegget har spist opp dette tillegget uavhengig av hvordan dette tillegget flyter oppå i de ulike kommuner. Derfor blir kostnaden ved minstelønnshevingene for denne gruppen tilsynelatende lav. Størrelsen på ped.leder-tillegget vil selvsagt variere en del fra kommune til kommune og det er også forskjeller på hvor mye av dette tillegget som flyter oppå. Det ped.leder - tillegget som følger av den sentrale sikringsbestemmelsen skal imidlertid uansett komme i tillegg til sentralt fastsatt minstelønn for førskolelærer. Ut fra de saker vi fikk innrapportert om for lavt ped.leder-tillegg, så er det mye som tyder på at det er svært få kommuner der dette tillegget ligger under minstenormen som følger av sikringsbestemmelsen. I mange kommuner er det også vesentlige høyere ped.leder-tillegg som flyter oppå. Med dette utgangspunkt er det grunn til å anta at minstelønnshevingen for ped.leder hadde større lønnsmessig effekt enn statistikken ovenfor gir uttrykk for. Det endelige svaret på hvordan lønnsutviklingen har vært for ped.ledere får vi først når lønnsstatistikken foreligger i feb./mars. I tillegg til denne statistikken for sentrale lønnstillegg, så viser de innrapporterte tall fra spørreundersøkelsen at Utdanningsforbundets medlemmer i kap. 4B i gjennomsnitt har fått neste 2 ganger pro rata. De fleste av disse medlemmene er førskolelærere, ped.ledere og styrere. Det vil si at den gjennomsnittlige årslønnsveksten for disse gruppene som følge av lokale forhandlinger i 2010 har vært opp mot 0,7 %. Mange av våre medlemmer i barnehagene kan ha blitt skuffet over at vi ikke fikk gjennomslag for et 16 års trinn i kap. 4B slik skoleverket har i kap. 4C. Til dette er å si at et 16års-trinn som bare skulle gjelde for førskolelærere og ped.ledere aldri har vært realistisk politikk. Et 16års-trinn måtte som minimum omfatte alle stillingsgrupper med 3-4 årig høgskoleutdanning. For LO ville det vært helt uakseptabelt at det bare skulle gjelde et 16års-trinn for høgskolegruppene. Dermed måtte et slikt

17 17 ansiennitetstrinn eventuelt innføres for hele kap. 4B. Når man begynte å regne på kostnadene ved et slikt ansiennitetstrinn i hele 4B, så viste det seg at det ville ha langt større lønnsmessig virkning for ufaglærte og fagarbeidere enn det ville ha for høgskolegruppene. Dette på grunn av den store andelen med lang ansiennitet blant ufaglærte og fagarbeidere. Derfor er det ikke gitt at et 16års-trinn i 4B lønnspolitisk sett er det beste virkemiddelet for å gi høgskolegruppene et bedre lønnsnivå sammenlignet med andre stillingsgrupper i kommunal sektor. Det synes å være enklere å få ekstra lønnsmessig uttelling for høgskolegruppene gjennom lokale forhandlinger. Signaler fra Sykepleierforbundet er at de er rimelig fornøy med uttellingen for sine grupper i de lokale forhandlingene, selv om også de har en del kommuner der det er brudd. Ett element som fremover kan virke lønnsdrivende for høgskolegruppene i de sentrale forhandlingene er at sikringsbestemmelsen etter 20 års lønnsansiennitet har gjort lønnsforskjellen mellom ufaglært og fagarbeider vesentlig mindre. Dermed skapes det et press på å øke den sentrale minstelønnsplasseringen for fagarbeidere. For at fagarbeidere skal få plass til videre lønnsheving, må det skapes rom opp til høgskolegruppene. Det kan bare gjøres ved at minstelønnsnivået for høgskolegruppene heves. En tilsvarende effekt har kravet om at det bør etableres et eget minstelønnsnivå for fagarbeider med spesialutdanning, jfr. den nye stillingskoden som kom inn i hovedtariffoppgjøret. Konsekvenser av denne dynamikken blir nok først et tema i hovedtariffoppgjøret i Totalkostnaden ved en slik dominoeffekt i kap. 4B kan bli høy og det kan bli en utfordring i forhold til lønnsutvikling i 4C innenfor de rammer som er anslått for lønnsveksten i 2012 (se nedenfor). Lønnsutvikling for ledere Unio fikk ikke gjennomslag for kravet om at ledere i kap. 4B skulle avlønnes en viss prosent høyere enn dem de er satt til å lede. Tilsvarende krav ble ikke fremmet for ledere i kap. 4C p.g.a. de konsekvenser dette har i forhold til kompetanselønnssystemet for skoleverket (HTA vedlegg 6). En eventuell sikring av minstelønnsnivået for ledere i kap. 4C kan eventuelt skje gjennom at den enkelte leder sikres en avlønning som ligger et visst nivå høyere enn vedkommende ellers ville hatt etter kompetanselønnssystemet. Arbeidsgiversiden er av den klare oppfatning at en vesentlig del av lederes lønnsutvikling bør skje lokalt. Derfor er det krevende å få gjennomslag for slike sikringsbestemmelser. En annen utfordring er at selv om man skulle få gjennomslag for en sikringsbestemmelse, så vil den gjerne ligge på et så lavt nivå at den normen sikringen gir uttrykk for heller vil trekke det generelle lønnsnivået for ledere ned istedenfor opp. For de ledere som har aller lavest lønn, vil imidlertid en sikringsbestemmelse kunne bidra til lønnsheving. Et alternativ til å kjempe videre for sikringsbestemmelser for ledere i kap. 4, kan være å overføre disse lederne til kap Det vil innebære at disse lederne ikke lenger er sikret et generelt lønntillegg. Samtidig vil en slik overføring innebære at arbeidsgiver i mye større grad må ta ansvar for lønnsutvikling for sine ledere. På den annen side vil da fagforeningene få tilsvarende mindre ansvar for lønnsutviklingen, noe som kan svekke tilknytningen mellom ledere og deres fagforening. Ettersom arbeidsgiver er avhengig av å holde seg inne med sine ledere og mellomledere, er det neppe sannsynlig at en slik overføring vil svekke den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for ledere som i dag er i kap. 4. Tvert imot viser statistikken fra tidligere år at den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for ansatte i kap. 3.4 har vært høyere enn for ansatte i kap. 4. En overføring vil imidlertid kunne medføre større lønnsforskjeller mellom ledere i samme kommune. En slik endring av kapitteltilhørighet vil først være et aktuelt tema i hovedtariffoppgjøret i 2012.

18 18 Kriterier for lønnsdannelse En vesentlig del av Utdanningsforbundets overordede tariffvedtak var knyttet til dette med nye forhandlingsbestemmelser og legitime kriterier for lønnsdannelse. Med bakgrunn i konklusjonen fra strukturutvalget så var det vanskelig å oppnå enighet i forhandlingene om flere av de elementene som var løftet frem der. Stort sett var det bare flyte oppå -problematikken som partene var enige om å gjøre noe med. Her ble som kjent resultatet ved året tariffoppgjør en enighet om at lønnstillegg som var gitt for kompetanse i forrige tariffperiode ( ), skulle flyte oppå de nye minstelønnssatsene pr Det ble også enighet om at alle lokale lønnstillegg gitt i 4.A.1-forhandlingene i 2010, skulle flyte oppå i hele inneværende tariffperiode. En videreføring og eventuell utvidelse av hvilke lokale tillegg som skal flyte oppå blir nok først tema i hovedtariffoppgjøret i I vesentlig del av årets hovedtariffoppgjør var også den kompetanseføringen som skulle gjelde i forhold til de lokale forhandlingene. Dette er en føring som er godt i samsvar med Utdanningsforbundets generelle lønnspolitikk. I tillegg til dette ble det oppnådd enighet om en del endringer HTA kap. 3.2 om lokal lønnspolitikk. Her er det bl.a. avtalt følgende nye bestemmelser: Lønnspolitikken skal bidra til å motivere til kompetanseutvikling Lønnspolitikken skal bidra til å beholde, utvikle og rekruttere Lønnspolitikken skal bidra til å sikre kvalitativt gode tjenester Lønnspolitikken skal legge til rette for faglige karriereveier og avansementsmuligheter Lønnspolitikken skal vise hvordan ønsket og tilegnet kompetanse gir lønnsmessig uttelling Kriterier for innplassering i avansementstillinger skal fastsettes som en del av den lokale lønnspolitikken Dette er også bestemmelser som er i tråd med Utdanningsforbundets generelle lønnspolitikk. Hvilken betydning disse bestemmelsene får for våre medlemmer er imidlertid avhengig av hvordan disse nye bestemmelsene følges opp av partene lokalt. Øvrige svar fra spørreundersøkelsen Når det gjelder øvrige svar på den spørreundersøkelsen som ble gjennomført om lokale forhandlinger kan det være grunn til å trekke frem følgende: 25% av kommunen hadde revidert den lokale lønnspolitikken i 2010 mens ca 23% svarer at den ble revidert i 2008 eller % svarer at lønnspolitikken ennå ikke har vært revidert og 11% vet ikke om den har vært revidert. Ca 42 % svarer at man lokalt er enig om den lokale lønnspolitikken mens 41% svarer at man er delvis enig. 9 % vet ikke om man er enig eller uenig. På spørsmål om i hvor stor grad det gis lønnstillegg basert på individuelle prestasjoner og resultater (skala fra 0-6) er det bare ca 5% som krysser av på de øverste alternativene (4-6). Om lag 2/3 gir tilbakemelding om at ingenting av de lokale lønnstilleggene gis etter slike kriterier. Nesten 70% svarer at det i kap. 4C gis lønnstillegg for funksjoner, mens det tilsvarende tallet i 4B er 43%. 88% svarer at det i årets lokale forhandlinger er gitt lønnstillegg for relevant dokumentert tilleggsutdanning, mens tilsvarende tall for tariffperioden

19 er 57%. Over 50% svarer at hele eller mer enn den avsatte potten på 0,25% ble brukt til lønnstillegg for tilleggsutdanning. Hele 36,4% svarer at det ble brukt mindre en 0,25%. Når det gjelder partsammensatt beregningsutvalg, så svarer 81% at de har dette mens 18% svarer at de ikke har et slikt utvalg. Om lag den samme fordeling har man for hvor mange som følger retningslinjer for god forhandlingsskikk (vedlegg 3). Bare ca 10% svarer at det var enighet om å ikke følge retningslinjer for god forhandlingsskikk. Til tross for dette svarer over 50% at det ikke ble avholdt fellesmøter der partene ble orientert om krav/tilbud underveis i forhandlingene. I HTA vedlegg 3 om god forhandlingsskikk fremgår det klart at partene lokalt nedsetter et beregningsutvalg som fastsetter pottens størrelse for arbeidstakere som er omfattet av forhandlinger etter pkt. 4.A.1. Det står også at Organisasjonene gis anledning til å begrunne sine krav før arbeidsgiver i felles møte legger frem første tilbud og at Organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. Dette er altså en del av de retningslinjer som gjelder med mindre partene lokalt blir enig om noe annet, jfr. HTA kap. 3 pkt , siste avsnitt. Her kan det synes som det en del steder er manglende kunnskap om retningslinjene på begge sider av forhandlingsbordet. På en skala fra 1-6 krysser ca 80 av på den øvre del av skalaen (4-6) på spørsmål om de oppfatter å bli behandlet som likeverdig part under forhandlingene. Tilsvarende på spørsmål om forhandlingsklima/tonen under forhandlingene er ca 90 på den øvre del av skalaen (4-6) Et flertall er også rimelig fornøy med lønnsopplysninger og statistikk som blir fremlagt fra arbeideiver (ca 65% svarer 4-6) og hele 85% krysser av på den øvre del av skalaen på spørsmålet om de opplevde at pottberegningsgrunnlaget var korrekt. Tilsvarende tilbakemelding på spørsmål om lønnsopplysninger og statistikk i for forhandlinger i kap , og 5 viser at bare litt over 50 % krysser av på den øvre del av skalaen. Med dette utgangspunkt er det bare ca 1/3 som svarer at datagrunnlaget er tilstrekkelig til å beregne datolønnsvekst, mens en nesten like stor andel svarer vet ikke på dette spørsmålet. Litt over 40% svarer at det ble tilført ekstra midler til potten fra arbeidsgiver. Av disse er det ca 38% som svarer at kommunen har tilført 2-5% ekstra, mens det er ca 30% som har tilført mer enn 5%. For pedagogiske ledere er det gjennomsnittlige ped.ledertillegget beregnet til kroner. Det innebærer en gjennomsnittlig økning på ca 3200 kroner gjennom de lokale forhandlingene. Når det gjelder resultat av lokale forhandlinger for ledere i kap 4C så svarer ca 42% at ledere får bedre prosentuell uttelling enn øvrige ansatte i kap. 4C. Tilsvarende tall for ledere i 4B er ca 26%. For våre ledere i kap og våre medlemmer kap. 5 er det innsendte tallmaterialet ikke av en slik kvalitet at det gir grunnlag å beregne gjennomsnittlig uttelling i de lokale forhandlingene Oslo kommune Utfordringen i forhold til likelønn og lønnsutvikling i skoleverket er nokså like i KS og Oslo. Det var både internt i Unio-delegasjonen og overfor arbeidsgiver utfordrende både å håndtere likelønnskravet og samtidig sikre fokus på skoleverkets lønnsutvikling. I Oslo fikk man heller ikke den samme drahjelpen for skoleverket av tilleggsprotokollen fra 2008 som det man fikk i KS-området. Da resultatet i både Oslo kommune og KS-området var klart ble det en utfordring å forklare forskjellen mellom Oslo og resultat i KS etter streiken. Informasjon og forventninger til forestående justeringsforhandlinger bidro til å dempe motforestillingene.

20 20 Justeringspotten var liten i relasjon til Utdanningsforbundets og Unios opprinnelige krav. Dette krevde stramme prioriteringer i kravsutformingen. Resultatet av forhandlingene var bra for mange av våre medlemsgrupper, med bl.a. 1 lønnstrinn til alle pedagogiske ledere og førskolelærere og 3 lønnstrinn til alle pp-rådgivere. Uttellingen for skoleverket som helhet var ikke god og lå langt under prorata. Dette bidrar til negative relasjoner mellom minstelønn i KS og grunnlønnsplassering i Oslo. Justeringsoppgjøret fikk en kvinneprofil slik føringen la opp til. For Oslo kommune er overhenget inn i 2011 om lag 1 ¾ %. Glidningen blir satt til den samme størrelse som i KS-området, dvs. ca 0,3 %. Det innebærer at det i Oslo kommune bare er brukt om lag 2 % av en ramme for Det betyr at det er rom for å rette opp en del av de negative relasjoner mellom minstelønn i KS og grunnlønnsplassering i Oslo kommune Staten Utdanningsforbundet er fornøyd med at den største delen av det økonomiske resultatet ble gitt som generelt tillegg og til sentrale justeringer. Men på grunn av likelønnsføringen/ kvinneføringen som ble lagt til grunn for justeringsforhandlingene, ble lønnsøkningen for flere av våre grupper ikke god nok. Også føringene som ble lagt til grunn for de lokale forhandlingene gjorde at mange tillitsvalgte opplevde å ikke få ønsket gjennomslag for lønnskrav for høyt utdannet personale. Det er imidlertid ikke registrert noen brudd i de lokale forhandlingene. Selv om forhandlingsutvalget i Unio til slutt godtok statens siste tilbud, og det virker som om resten av organisasjonen synes det var akseptabelt, er ikke det økonomiske resultatet godt nok sett i forhold til våre mål om å rekruttere og beholde godt kvalifisert og høyt utdannede personale i den statlige utdanningssektoren, og at utdanning, kompetanse og ansvar skal gi lønnsmessig uttelling. Det er en generell utfordring at lønnsnivået for høyt utdannede i staten ikke virker rekrutterende. Men det er en særskilt utfordring innenfor lærerutdanningsgruppene fordi universitetene og høgskolene i mindre grad enn andre virksomheter i staten, bruker lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte arbeidstakere. Dette handler om flere forhold, blant annet finansieringsordningen i U/H-sektoren, Kunnskapsdepartementets holdninger til å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde godt kvalifisert arbeidskraft og at lokal arbeidsgiver i liten grad bruker fleksibiliteten som ligger i lønnssystemet. Vi skal heller ikke se bort fra at egne tillitsvalgte i noen tilfeller ikke har jobbet godt nok for å få på plass en lokal lønnspolitikk som virker rekrutterende. Det er også et poeng at egne medlemmer i beskjeden grad er kjent med at det er den enkeltes ansvar å forhandle lønn ved tilsetting. Når vi dessuten kan vise til at mange høgskoler og universiteter lyser ut stillinger i laveste lønnsrammealternativ, så tas ikke målsettingen om et rekrutterende lønnsnivå på alvor fra statens sin side. Det ville selvsagt vært ønskelig at den sentrale lønnsfastsettelsen sikrer et lønnsnivå som virker rekrutterende. Innenfor ordinære økonomiske rammer og innenfor ordinære forhandlinger, vil det være vanskelig å oppnå. Det har vist seg vanskelig å få gjennomslag for at universitets- og høgskolesektoren løftes mer enn andre i sentrale justeringsforhandlinger. Det samme gjelder rådgivergruppene. Utdanningsforbundet medlemmer er derfor avhengig av at det avsettes penger til lokale forhandlinger, og at øvrige forhandlingsbestemmelser brukes aktivt. Likelønnsutfordringen som ble forsøkt løst ved kvinneføringer for justeringsforhandlingene og de lokale forhandlingene, slo ikke positivt ut for våre medlemmer selv om mange av disse er kvinner.

21 21 Utdanningsforbundet er neppe tjent med denne type føringer for justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger i framtiden. Utfordringene med å få et lønnsnivå som er rekrutterende for våre grupper i staten er store. Fordi det er lite penger å forhandle om i 2011, må vi raskt se fram mot Innen utgangen av 2011 skal det legges fram en rapport som skal beskrive statens lønns- og forhandlingssystem, og det skal gjøres en analyse av sterke og svake sider ved nåværende lønns- og forhandlingssystem. På denne bakgrunn skal partene vurdere endringer i HTA. Vi skal fortsette dialogen med Kunnskapsdepartementet om utfordringene vi står overfor når det gjelder rekruttering av lærerutdannere. Det er også viktig å utvikle god politikk for alliansearbeid. Det er anslått at for 2011 er overhenget omlag 2¼ % og glidningen om lag ½ %. Det er knyttet en viss usikkerhet til disse tallene med bakgrunn i en diskusjon mellom partene om i hvilken grad de lønnsmessige kostnader ved politiets arbeidstidsavtale skal regnes inn Spekter Hovedtariffoppgjøret i Spekter ble sterkt preget av at det i 2010 bare ble gitt sentrale lønnstillegg basert på det som ble resultatet etter Sykepleierforbundets streik. Dette resultatet inkluderte ikke Utdanningsforbundets prioriteringer til endringer i den sentrale tariffavtalen. I tariffområder der Utdanningsforbundet har få medlemmer vil påvirkningskraften i sentrale forhandlinger være mindre enn i tariffområder der Utdanningsforbundet har mange medlemmer. Der vi er små er vi mer avhengig av lokale forhandlinger for å oppnå god lønnsutvikling for våre medlemmer HSH Evalueringen av tariffoppgjøret for HSH-området tilsvarer den evalueringen som er gjort for henholdsvis KS, Staten og Spekter ettersom tariffavtalene i HSH-området i stor grad er lik tariffavtalene i disse tariffområdene. En særskilt utfordring i HSH-området er at kravene ved tariffrevisjon baseres på resultatet av de forutgående forhandlingene i henholdsvis KS, Staten og Spekter. Det resultere gjerne i at man i HSH ender opp med det samme økonomiske resultat som i korresponderende områder, men det kan bli noen ulike formuleringer på andre områder som gjør at arbeidstakersiden mister litt av det som er fremforhandlet i tariffavtalene i offentlig sektor. Så langt har arbeidstakersiden likevel valgt å basere kravene i HSH på resultatet av forhandlingene i offentlig sektor KA Evalueringen av tariffoppgjøret i KA tilsvarer evalueringen som er gjort for KS ettersom KA-avtalen i hovedsak er basert på KS-avtalen. Den økonomiske rammen i KA ble i 2010 noe høyere enn i KS, bl.a. fordi elementer fra KS-oppgjøret (for eksempel 2000 kroner til høyskolegruppene) kostet relativt sett mer i KA enn i KS p.g.a. sammensetning av arbeidsstokken. KA-tariffområdet har ingen ansatte innenfor skoleverket. Utdanningsforbundets medlemmer er først og fremst førskolelærer og ped.ledere og andre med høgskoleutdanning. Generelt peker statistikken på at høyskolegruppen i KA (lønnsgruppe 3 i tariffavtalen) har hatt en relativt sett lavere lønnsutvikling enn øvrige grupper innenfor samme tariffområdet. Høyskolegruppen i KA er også der kvinneandelen er høyest. Av våre medlemmer i dette tariffområdet viser statistikken at ped.ledere har hatt en dårligere lønnsutvikling når man sammenligner med KS-området. Hva som kan være årsaken til dette er foreløpig uavklart PBL-A og FUS

22 22 Meklingen i PBL-A ble avsluttet 22. oktober, mens etterarbeidet etter disse forhandlingene pågikk helt frem til jul. Forhandlingene i FUS ble avsluttet med en tilleggsprotokoll datert Disse tariffområdene var dermed ikke ferdige når delevaluering I ble gjennomført. Det første evalueringsmøtet i Utdanningsforbundets forhandlingsdelegasjon skal gjennomføres 18. februar. Konfliktberedskapen i PBL-A skal evalueres av konfliktberedskapsutvalget 28. jan. Resultatet av meklingen ga tilnærmet den samme økonomiske rammen i PBL-A som i KS-området. Dette resultatet ble også videreført i de senere FUS-forhandlingene. Avtalen innebærer generelle lønnstillegg og tilsvarende minstelønnsjusteringer lønnstillegg både pr og Det skal imidlertid være ordinære mellomårsforhandlinger også i I tillegg til lønn skal også AFP være tema i mellomårsforhandlingene. Der er nedsatt en partsammensatt utvalg i PBL-A området som skal arbeide frem et grunnlag for å vurdere eventuelle endringer i AFP-ordningen Øvrige tariffområder privat sektor I vedtaket fra representantskapet (sak 05/10) fremgår det at Utdanningsforbundet har som mål at alle våre medlemmer skal omfattes av tariffavtaler. Representantskapet ba derfor om at arbeidet med forhandlinger og inngåelse av nye tariffavtaler intensiveres. Dette var ikke et særskilt tema under hovedtariffoppgjøret i Utdanningsforbundet har imidlertid vedtatt å gjennomføre en offensiv i 2011 for å styrke arbeidet med å få tariffavtaler for våre medlemmer i private virksomheter, med en særlig offensiv rettet mot private barnehager. Nærmere informasjon om innholdet i denne offensiven fremgår av fylkesinfo 1/ Anslag for lønnsutvikling i 2011 Tabellen under viser anslag fra SSB ( ) og Finansdepartementet (okt Nasjonalbudsjettet 2011): Tabell: Anslag for den økonomiske utviklingen i Prosentvis endring fra året før (gjelder ikke tall for arbeidsledighet) SSB Fin SSB Fin Lønnsvekst 3,4 3¼ 3,6. Prisvekst 1,4 1,8 1,5. Reallønnsvekst 2,0 1½ 1,6. Arbeidsledighet 3,7 3,6 3,6. Tabellen viser at det er noen ulikhet mellom SSB og Finansdepartementet når det gjelder anslagene for lønnsutvikling og prisvekst og dermed også reallønnsvekst i Med utgangspunkt i de anslagene man har for overheng og glidning i de ulike tariffområder ser man at anslagene fra SSB/Fin i varierende grad gir rom for å forhandle frem ekstra lønnstillegg i mellomoppgjøret. Mens man i KS-området allerede har brukt om lag 3¼ % av rammen har man i Oslo kommune bare brukt i overkant av 2 %. I staten har man brukt om lag 2¾ %.

23 23 Som tidligere antydet kan det ved årets tariffoppgjør også bli en diskusjon om etterslep i forhold til privat sektor. Vedlegg: Vedtak REP 5/09 og vedtak REP 05/10 Vedtak i REP 5/09 Evaluering av tariff 2008 og veien videre Representantskapet ber sentralstyret forberede krav til tariffoppgjøret 2010 som sikrer lønnsutviklingen i skoleverket på en bedre måte, samtidig som det gir førskolelærerne ei lønn som avspeiler at barnehagen er en del av utdanningssystemet. Representantskapet ser det som nødvendig at det foretas endringer i tariffavtalen for å oppnå dette. Slike endringer må inkludere nye forhandlingsbestemmelser og kriterier for lønnsdanning som skaper legitimitet og motivasjon og som bidrar til rekruttering og kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. For øvrig vises til landsmøtevedtak fra landsmøtet Den interne kommunikasjonsprosessen i organisasjonen forut for fastsettelsen av kravene i tariffoppgjøret 2008 søkes videreført forut for oppgjøret i Arbeidet for å skape likeverdighet mellom de lokale partene fortsetter både sentralt og lokalt. Dette må bl.a. foregå gjennom det partssammensatte utvalget som vurderer avtalestrukturen og lønns- og forhandlingssystemet på KS-området, gjennom å videreføre de gode erfaringene med regelmessig fellesskolering av partene og å sikre at de lokale forhandlingsdelegasjonene får det tallmaterialet som er nødvendig for å gjennomføre forhandlingene på en forsvarlig måte. Forhandlingskompetansen lokalt må styrkes. Det vurderes om det bør utarbeides tre nye kurs: kurs i forhandlingsledelse for leder av forhandlingsdelegasjonen, kurs i praktisk beregningsarbeid for de personene som har et særskilt ansvar for tallene knyttet til forhandlingene, og kurs for de øvrige medlemmene av forhandlingsdelegasjonen. For de mindre tariffområdene må det vurderes om det kan skapes bedre informasjonskanaler slik at det enkelte medlem føler seg ivaretatt. Vedtak i REP 5/10 Tariff 2010 overordnede krav Representantskapet slutter seg til sentralstyrets vedtak: En godt kvalifisert lærerprofesjon og gode lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for et utdanningssystem med høy kvalitet. Verdsetting av kompetanse, lønnsforhold som er rekrutterende, muligheter for god yrkesutøvelse og økt status er forutsetninger for å kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere, lærerutdannere og ledere i hele utdanningssystemet og ansatte i faglig administrativt støttesystem. Utdanningssystemets bidrag til verdiskaping i samfunnet må anerkjennes. God og likeverdig kvalitet i barnehage og skole med høyt kvalifisert pedagogisk personale, kan best utvikles gjennom likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innenfor sektoren, uansett hvor i landet en arbeider. Gode lønns- og arbeidsvilkår må fastsettes gjennom sentrale og kollektive tariffavtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger basert på individuelle prestasjoner og resultater.

24 24 For at lønnsdannelsen skal gi motivasjon og ha legitimitet i lærerprofesjonen må kriteriene for lønnsdannelsen være objektive, forutsigbare og etterprøvbare, og baseres på at det er utdanning, kompetanse og ansvar som skal ligge til grunn. Lønns- og arbeidsvilkår må bidra til å stimulere faglig og personlig vekst hos de ansatte, profesjonell autonomi og kollektiv måloppnåelse. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lønnsdannelsen skal skje sentralt. Gjennomføres lokale forhandlinger, må disse være basert på likeverdighet mellom partene. Forhandlingsprosessen må bygge på gjensidig tillit og respekt og forståelse for hverandres roller og interesser. Forhandlingsbestemmelsene som regulerer prosessen, skal bidra til at partene kommer fram til enighet om hva som skal ligge til grunn for lokal lønnsdannelse. Utdanningsforbundet forutsetter at likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar prioriteres ved hovedtariffoppgjøret i Utdanningsforbundet krever at det avsettes en ekstra likelønnspott i offentlig sektor for å utjevne den verdsettingsdiskriminering som i dag eksisterer mellom kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor og mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor. Utdanningsforbundet legger til grunn den lønnsstatistikken som viser at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner er størst for yrkesgrupper med utdanning på universitets- og høgkolenivå. Utdanningsforbundet legger videre til grunn en utvidet frontfagsmodell for våre tariffkrav. Det innebærer at det også må tas hensyn til lønnsutviklingen for funksjonærer i privat sektor når de økonomiske rammene for oppgjøret i offentlig sektor skal forhandles. Dette er en forutsetning for at lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor og mannsdominerte funksjonærgrupper i privat sektor ikke skal fortsette å øke. Utdanningsforbundet vil kreve at lønnsnivået for alle med utdanning på universitets- og høgskolenivå heves. Lønnsjustering skal fastsettes gjennom prosentvise generelle tillegg som gir reallønnsutvikling for alle medlemsgrupper. Mindrelønnsutviklingen i skoleverket må snus og arbeidet med å kompensere lønnstapet etter at forhandlingsansvaret ble overført fra staten må startes. Medlemsgrupper utenfor offentlig sektor må sikres en solidarisk AFP-ordning og gode ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir forutsigbarhet og trygghet for alle, enten man må slutte i arbeidet på grunn av sykdom eller alder. Representantskapet ber sentralstyret forberede krav til tariffoppgjøret 2010 som sikrer lønnsutviklingen i skoleverket på en bedre måte, samtidig som det gir førskolelærerne ei lønn som avspeiler at barnehagen er en del av utdanningssystemet. Representantskapet ser det som nødvendig at det foretas endringer i tariffavtalen for å oppnå dette. Slike endringer må inkludere nye forhandlingsbestemmelser og kriterier for lønnsdanning som skaper legitimitet og motivasjon og som bidrar til rekruttering og kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Representantskapet forventer at det avsettes likelønnspott og gjennomføres likelønnstiltak i forhold til kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Utdanningsforbundet vil bygge allianser i arbeidet med å nå våre mål om likelønn. Utdanningsforbundet har som mål at alle våre medlemmer skal omfattes av tariffavtaler. Representantskapet ber om at arbeidet med forhandlinger og inngåelse av nye tariffavtaler intensiveres.

25 25 REP 4/11 Oppfølging og iverksetting av politiske vedtak; roller og arbeidsdeling Sammendrag: Saken er basert på en henvendelse fra Utdanningsforbundet Oppland, der samspillet mellom politiske og administrative roller og funksjoner problematiseres. Innledningsvis siteres sentrale problemstillinger fra henvendelsen. Deretter drøftes en del problemstillinger i et noe bredere perspektiv, før saksframlegget tentativt oppsummerer hvordan disse problemstillingene kan forstås og håndteres i Utdanningsforbundet. Innstilling til vedtak: Innspill fra debatten i representantskapet tas med i organisasjonens videre oppfølgingsarbeid. Saksutredning: Innledning I sin henvendelse til Representantskapet (se vedlegg) skriver Utdanningsforbundet Oppland blant annet følgende: De politisk valgte i Utdanningsforbundet får sitt mandat ved valg. Deretter defineres mandatet ytterligere gjennom vedtekter, verdidokumenter vedtatt på landsmøtet og politiske føringer fra de forskjellige vedtaksføre nivåene i Utdanningsforbundet. (..) Slik vi har forstått det er ikke alltid Utdanningsforbundets representanter i ulike utvalg tillitsvalgte. Det offentlige byråkratiet er stort, utvalgene mange. Vi har forståelse for at alle setene ikke kan fylles av tillitsvalgte. Samtidig mener vi at dette reiser et behov for å gjøre de ansattes mandat og referanseramme i slike sammenhenger kjent i organisasjonen. (..) Årsmøtet 2009 vedtok en ny struktur og nye vedtekter, en naturlig følge av dette er en drøfting i representantskapet rundt en rolle- og oppgaveavklaring mellom politisk valgte og ansatte i organisasjonen. Til sentralstyrets behandling av denne saken i desember, hadde sekretariatet slik innstilling: Saken settes opp som en overordnet sak til diskusjon med innledning fra sentralstyret. Tittelen kan være: Oppfølging og iverksetting av politiske vedtak; roller og arbeidsdeling. I tillegg ble det gitt slikt råd når det gjelder fullmakter: Når det gjelder de konkrete forholdene rundt fullmakter, er dette en sak som vil bli fremmet for sentralstyret i januar. Det er sentralstyrets delegasjon av sine fullmakter til administrasjonen / sekretariatssjef og er følgelig ikke en representantskapssak. Sentralstyret vedtok innstillingen og fulgte opp rådet m.h.t. avklaring av fullmakter. Vi har derfor egen sak om fullmakter på dette sentralstyremøtet, i tillegg til denne representantskapssaken. Når det

26 26 gjelder spørsmålene om fullmakter i henvendelsen fra Utdanningsforbundet Oppland, vises det derfor til den sentralstyresaken. Utdanningsforbundet Oppland skal ha takk for at de har tatt opp denne problematikken. Diskusjonen er viktig, kanskje også som et tilbakevendende fenomen. Vi trenger systematisk kritisk vurdering av alle sider i forbundets virke for å ivareta medlemmenes interesser best mulig. Det siste er kjernen i og selve begrunnelsen for både strukturer og rutiner, enten de er av politisk eller administrativ art: de skal alle medvirke til at vi greier å ivareta medlemmenes interesser. En tematikk med lang historie De problemstillingene Opplands henvendelse reiser, er på ingen måte nye. De samme problemstillingene har opp gjennom årene vært gjenstand for mye oppmerksomhet, både i statsvitenskapen, i jussen og i løpende politiske debatter og prosesser. Og de har også vært inkludert i en del glitrende satirer og revynumre. Politisk styring i Utdanningsforbundet Til grunn for vårt arbeid ligger viktige styringsdokumenter, som vedtekter og landsmøtevedtak. Også avtaleverket og enkelte lover og forskrifter er med på å definere våre oppdrag. Dette forplikter både politiske og administrative ledd. Så utøver sentralstyret og ledelsen av forbundet også en løpende politisk styring av forbundets arbeid. Det skjer både via vedtak om budsjett for driftsorganisasjonen, vedtak om en strategisk plan for det politiske arbeidet og de prioriteringsdiskusjoner som ligger til grunn for den, gjennom vedtak i enkeltsaker, gjennom forberedelsen av landsmøtesaker, gjennom bestilling av saker i sentralstyremøtene, gjennom rådsstrukturens råd til sentralstyret, og gjennom den løpende daglige dialogen mellom politisk og administrativ ledelse. På noen områder utøver politisk ledelse en svært aktiv daglig ledelse av det arbeidet som skal utføres, f. eks alt som har med medier, kommunikasjonssaker, og alt som handler om den dialogen forbundet har med tilsvarende nivå i KD, KS, UDIR, Storting osv. Politisk ledelse/sentralstyret bestiller aktivt utredninger og grunnlagsmateriale for planlagte utspill, og de av våre folk som blir utpekt eller oppnevnt til å sitte i ulike utvalg og grupper har også i stor grad en høy bevissthet og lojalitet som tilsier at de går "hjem og melder tilbake og spør", slik at de skaffer seg de nødvendige avklaringer når de er på "uklar politisk grunn". Alle de gjøremål Utdanningsforbundet forutsettes å skulle håndtere, tilsier at det trengs et administrativt apparat både for å sikre god forberedelse av saker og for å ta medansvar i forbindelse med utøvelse og iverksettelse. Byråkratiske konstruksjoner Et sekretariat, som det vi har i Utdanningsforbundet, er en form for byråkratisk konstruksjon. Det er ikke fullt ut sammenliknbart med et helt klassisk byråkrati, som f. eks embetsverket i et departement, bl.a. fordi vi hos oss har et ganske tungt innslag av folk med tillitsvalgtbakgrunn og bakgrunn som førskolelærere/lærere og ikke er like rendyrket mht fagpersoner. Vi har heller ikke en tilsvarende stram politisk struktur som for eksempel departementene. Men fordi det likevel er viktige likhetstrekk når det gjelder funksjon og rollefordeling, kan det ha noe for seg å relatere denne saken også til noen refleksjoner om byråkrati som fenomen.

27 27 Begrepet byråkrati blir ofte brukt på en måte som impliserer at det dreier seg om noe sterkt negativt. Politikere kan snakke nedsettende om at det nå er tvingende nødvendig å få kuttet ned på det overhendige byråkratiet. Eller det kan sies om en sak eller person at den kom til kort i møtet med det intrikate og trenerende byråkratiet. For eksempel har alle problemene med den omfattende NAVreformen heller neppe styrket det offentlige byråkratiets omdømme. De klassiske utfordringene med byråkratiske konstruksjoner kan forsøksvis oppsummeres på denne måten: det kan oppstå en fjernhet/distanse mellom byråkratene og de menneskene som trenger deres tjenester, det kan oppstå en illegitim maktutøvelse ved at byråkraten tenderer mot å overta politikernes ansvarsområder, det kan oppstå en (uoversiktlig og) krevende formalstruktur som leder til sendrektighet, og det kan oppstå en gradvis oppsvulming av det byråkratiske apparat. Og det er da også nettopp disse fire utfordringene som opp igjennom tidene har vært karikert i satirer og parodier. Satirene stiller sånn sett de grunnleggende spørsmålene knyttet til byråkrati som fenomen: er det gjennomgående nyttig, d.v.s. fremmer det virksomhetens hensikt på en god måte, og hvordan påvirker det maktfordelingen og demokratiet. Det er god grunn til å tenke gjennom hvilke system og rutiner vi har for å håndtere disse klassiske utfordringene. Også i så måte er initiativet fra Utdanningsforbundet Oppland av det gode. Dette må forstås og behandles som tendenser som kan dukke opp i større eller mindre grad, ikke som lovmessigheter ved ethvert sekretariat. Man løser ikke forhold som dette ved erklæringer eller dekreter. Det er langt viktigere å sikre både en troverdig og systematisk evaluering, en budsjettmessig rammestyring og å vektlegge forpliktelsene mot det politiske utgangspunktet og de etiske dimensjonene ved dette. Byråkrati i statsvitenskapen Max Weber er regnet som den sentrale statsvitenskapelige teoretiker når det gjelder byråkrati. Weber opererte med spesifiserte idealtypiske trekk ved det moderne byråkrati. Disse trekkene beskriver særlig strukturene og kommandolinjene i byråkratiske organisasjoner. Men Weber la også sterk vekt på hvor viktig det var at administrativt ansatte ble sosialisert inn i en etos preget av respekt for grunnleggende regler. Altså at byråkratene skulle internalisere koder for rett opptreden, for skillet mellom rett og galt, mellom sant og falskt og mellom legalt og illegalt. Ved dette skulle det sikres best mulig at den enkelte byråkrat opprettholdt sin etiske refleksjon, kunne gi gode begrunnelser, evnet å skille mellom legitime og ikke legitime krav og var i stand til å forestå ansvarlig saksbehandling også i de situasjoner der vedkommende kunne opptre utenfor detaljert innsyn og kontroll. I artikkelen Maybe it is time to rediscover bureaucracy (2005) drøfter professor Johan P. Olsen bl.a. hensikten med et byråkrati. Der skriver han bl.a. dette: Byråkrati kan bli sett på som et rasjonelt redskap for å utøve valgte lederes beslutninger. I dette perspektivet er det et administrativt apparat for å få ting gjort, et apparat som må evalueres på basis av dets effektivitet og evne til å oppnå forhåndsbestemte målsettinger. (.) Byråkrati kan imidlertid også bli sett på som en institusjon med eget eksistensgrunnlag og med egne normative og organisasjonsmessige prinsipper. Det administrative arbeidet er basert på gjeldende

28 28 regler og lover, korrekte prosedyrer, koder for korrekt opptreden og et system for rasjonelle og etterprøvbare begrunnelser. (.) Det forventes lojalitet fra byråkrater, at de opptrer som voktere av gjeldende regler og lover og av profesjonelle standarder. De er forventet å bruke sin profesjonelle ekspertise og erfaring til å belyse alle sider ved aktuelle beslutninger og si sannheten til makta. Vårt eget byråkrati sekretariatet Det sekretariatet Utdanningsforbundet har, kan på en del måter sammenliknes med staben i en kommune. Mens forbundsleder og sentralstyre i dette bildet tilsvarer ordfører og kommunestyre, vil sekretariatssjefen være rådmannen, som igjen rår over etatsjefer og diverse funksjonærer i saksbehandlerstillinger og annet. Det skal, i begge tilfeller, være sekretariatets formål og oppdrag både å sørge for at de politisk valgte får de best mulige underlag for sin politikkutvikling og sine beslutninger og at de beslutninger som blir fattet også blir fulgt opp på beste måte. I begge tilfeller gjelder i tillegg også at de ansatte har et viktig oppdrag direkte mot henholdsvis innbyggere/medlemmer (samt og ikke minst lokal- og fylkestillitsvalgte), som mottakere og behandlere av en løpende strøm av henvendelser fra disse. Det er sekretariatets ansvar at disse henvendelsene får en skikkelig mottakelse og behandling. Kontinuitet, kompetanse og bredde En viktig side ved det å ha et sekretariat, handler om å sikre varig og stabil kompetanse, selvsagt i det å håndtere kvalitetsmessig saksbehandling generelt, men også i en mer spesifikk forstand. Det vil ikke være mulig for de tillitsvalgte alene å ivareta alle de gjøremål et forbund av vår størrelse blir involvert i, og selv genererer. Vi trenger juridisk kompetanse, vi trenger journalister, vi trenger økonomer og beregnere, vi trenger statsvitere, vi trenger folk med språkkompetanse og innsikt i internasjonale spørsmål, vi trenger medarbeidere med kompetanse på IKT-systemer og web-aktiviteter, vi trenger informasjons- og kommunikasjonsfaglig kompetanse, vi trenger utdanningspolitisk og utdanningsfaglig kompetanse, vi trenger regnskapsmedarbeidere og folk med kunnskap om forsikring og om drift av en omfattende eiendomsmasse, samt av økonomiske fond og vi trenger en stab som kan håndtere medlemsarkiver og systemer knyttet til det. Også behovet for kontinuitet og historisk kompetanse ut over de tidshorisonter tillitsvalgtes valgperioder utgjør, er en viktig del begrunnelsen for å ha et sekretariat. Det er også grunn til å nevne at en ikke liten del av sekretariatets arbeid er innrettet slik at det ikke alene handler om å møte sentralleddets egne behov. På mange områder server dette sekretariatet både fylkes- og lokalledd, plasstillitsvalgte og medlemmer direkte. Noen viktige presiseringer Henvendelsen fra Utdanningsforbundet Oppland inviterer til en rolle- og oppgaveavklaring mellom politisk valgte og ansatte i organisasjonen. I tråd med sentralstyrets vedtak følges dette nå opp med en sak som fokuserer på roller og arbeidsdeling mellom politisk nivå og administrativt nivå når det gjelder oppfølging og iverksetting av politiske vedtak. Da er det innledningsvis grunn til å bemerke at mens henvendelsen fra Oppland gjelder ansattes deltakelse på ulike arenaer, gjelder egentlig spørsmålet prinsipielt i like stor grad tillitsvalgte som opptrer på vegne av organisasjonen. Det kan endog hevdes at problemstillingen Oppland reiser er vel

29 29 så kompleks når det gjelder tillitsvalgte: Mens en ansatt kan instrueres i sitt arbeid, kan en tillitsvalgt ikke dette i samme grad. Etter sekretariatets oppfatning er det av den grunn hensiktsmessig å omtale problemstillingen mer generelt. Tre-fire varianter av oppnevning Man kan forsøksvis prøve å skissere ulike former for fullmakter når tillitsvalgte eller ansatte i UDF møter i ulike sammenhenger: 1. Vedkommende representerer i utgangspunktet kun seg selv 2. Vedkommende er valgt/oppnevnt av et organ utenfor UDF 3. Vedkommende er valgt/oppnevnt/utpekt av UDF 4. Annet 1. Vedkommende representerer i utgangspunktet kun seg selv En tillitsvalgt som møter i det organet hun er innvalgt i av landsmøtet, møter i dette i kraft av egen person. Det er den enkelte tillitsvalgte som i denne sammenhengen selv forvalter det mandatet hun fikk fra landsmøtet som valgforsamling. Tilsvarende resonnement gjelder for de valgene som gjøres av fylkes- og lokallagsårsmøtene. Denne varianten vil per definisjon kun omfatte tillitsvalgte. 2. Vedkommende er valgt/oppnevnt av et organ utenfor Utdanningsforbundet En annen situasjon vil det være dersom et organ i en organisasjon der Utdanningsforbundet er medlem, velger en av våre tillitsvalgte/medlemmer/ansatte inn i styret. Vedkommende vil da formelt være oppnevnt av og stå ansvarlig overfor denne organisasjonen, og ikke overfor Utdanningsforbundet. De aller fleste av disse oppnevningene skjer etter forslag/innstilling fra Utdanningsforbundet. Dermed vil det i realiteten selvsagt være betydelige nyanser i resonnementet over. I et aksjeselskap vil det derimot være færre nyanser her er det lovfestet at et styremedlem står ansvarlig overfor generalforsamlingen, og kun kan instrueres av denne. I denne kategorien kommer også oppnevninger av offentlige utvalg, arbeidsgrupper m.v. Her vil oppnevningen kunne gjøres f.eks av Regjeringen (offentlige utvalg), og det vil som oftest foreligge et skriftlig mandat som regulerer forventningene til deltakerne i arbeidet. De som velges/oppnevnes på denne måten kan både være tillitsvalgte og ansatte. Det kan endog tenkes situasjoner der vedkommende verken er tillitsvalgt eller ansatt, men likevel vurdert av Utdanningsforbundet som den som best kan fylle plassen. 3. Vedkommende er valgt/oppnevnt/utpekt av Utdanningsforbundet Verv som tillitsvalgte/medlemmer/ansatte oppnevnes til av sentralstyret, et fylkesstyre eller et lokallagsstyre ev. AU på delegert fullmakt vil komme i en annen stilling. Her vil mandatet være gitt av Utdanningsforbundet. Mange av de oppnevninger som gjøres i Utdanningsforbundet tilhører denne kategorien, gjerne på den måten at et utvalg/en arbeidsgruppe skal ha en eller flere representanter oppnevnt av

30 30 Utdanningsforbundet. Hensikten med oppnevningen kan variere. I noen tilfeller skal vedkommende sikre at Utdanningsforbundets interesser er representert, i noen tilfeller skal vedkommende presentere Utdanningsforbundets syn og i noen tilfeller er vedkommendes rolle å melde tilbake til Utdanningsforbundet. Helt unntaksvis kan slike oppdrag også innebære en fullmakt til å binde organisasjonen politisk og/eller organisatorisk, men som oftest vil dette skje først etter en etterfølgende godkjenning i vedtaksført organ (som tilfellet er f.eks. ved forhandlinger). Også dette eksemplet kan omfatte både tillitsvalgte og ansatte ev. også andre. 4. Annet Det kan også tenkes en rekke andre varianter der medlemmer, tillitsvalgte og ansatte deltar i styrer, råd, utvalg, arbeidsgrupper etc. basert på en eller annen tilknytning til Utdanningsforbundet, men uten at det er noen form for vedtaksbasert representasjon i deltakelsen. Ett eksempel kan være der Utdanningsforbundet inviteres til å komme med forslag til medlemmer i et råd eller utvalg, et helt annet eksempel kan være at en tillitsvalgt har gjort seg såpass bemerket i sitt virke at hun velges inn i et kommunestyre eller en kommunal nemnd. Problemstillinger til drøfting Hvilket mandat har vedkommende i vervet? I variant 1 over har vedkommende sitt mandat fra valgforsamlingen. Dette mandatet er i utgangspunktet selve den tilliten som gis ved valget, men i tillegg kommer vedtekter, retningslinjer og andre vedtak som er gjort av valgforsamlingen eller av et organ på delegert fullmakt fra valgforsamlingen. F.eks. er det det enkelte sentralstyremedlem som selv vurderer hvordan mandatet fra landsmøtet skal forvaltes ingen kan binde vedkommendes stemmegivning i sentralstyret. I variant 2 har vedkommende også formelt sitt mandat fra valgforsamlingen, og ikke fra Utdanningsforbundet. I en del tilfeller vil det også foreligge et særskilt skriftlig mandat gitt av oppdragsgiver. I variant 3 over vil det også ofte foreligge et særskilt mandat, enten gitt av Utdanningsforbundet i f.m. oppnevningen, eller av en ekstern instans i f.m. at Utdanningsforbundet inviteres til å oppnevne en deltaker i arbeidet. Dersom oppnevningen i variant 3 innebærer en fullmakt til å forplikte Utdanningsforbundet noe som bare vil kunne skje helt unntaksvis er det en forutsetning at vedkommende har fått mandat fra Utdanningsforbundet til dette. Dette kan gjøres enten gjennom særskilt vedtak, eller ved at vedkommende i utgangspunktet har slik fullmakt (sentralstyrets leder eller sekretariatssjefen gjennom sin generelle fullmakt). Det vil likevel være slik at noen tillitsvalgte og ansatte i kraft av sitt verv eller sin stilling kan sies å ha fullmakt til å tenke høyt på vegne av organisasjonen, uten samtidig å binde denne. Det vil f.eks. ikke være mulig å ha et fungerende forhold til KS hvis ikke forhandlingsleder, forhandlingssjef og andre sentrale aktører kunne drøfte problemstillinger uformelt med personer i tilsvarende posisjon i KS personer som også må forventes å ha tilsvarende fullmakt fra KS til å tenke høyt.

31 31 Tilsvarende vil det være vanskelig å få til et godt og tillitsfullt samarbeid med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet dersom organisasjonens ledelse kun skal sitere fra programmer og vedtak i møte med statsråd og/eller statssekretær. For en organisasjon som ønsker innflytelse på politiske prosesser, er det nødvendig at man også må kunne drøfte problemstillinger uformelt, også før de har kommet så langt at regjeringen og departementet har tatt sitt standpunkt og selv om Utdanningsforbundet da heller ikke har hatt mulighet til å diskutere saken ferdig i formelle organer. Hvilke kriterier legges til grunn ved utplukk? Når Utdanningsforbundet peker ut tillitsvalgte, ansatte eller andre aktuelle til ulike oppdrag (variantene 2 og 3 over), foretas valget ut fra en rekke kriterier. Ett sentralt kriterium vil være hvilken rolle vedkommende skal spille. Dersom vedkommende først og fremst skal drøfte saksforhold og ta (politiske) standpunkt i utførelsen av oppdraget, kan det være naturlig å plukke ut en helt annen person enn dersom vedkommende skal ha en tung faglig rolle. Et annet moment av betydning vil være hvem man skal matche f.eks. på hvilket nivå et møte holdes, eller hvilke andre som oppnevnes til et utvalg. Dersom det f.eks. skal oppnevnes medlemmer til en rekke arbeidsgrupper i regi av direktoratet for å evaluere de ulike læreplanene i videregående opplæring, er det naturlig at man bruker ansatte eller ev. andre med dybdekunnskap om det aktuelle feltet. Men dersom det skal oppnevnes et medlem i et offentlig utvalg som skal levere en anbefaling til det politiske miljø, vil det være naturlig at det deltar en sentral tillitsvalgt, og at den dybdekompetanse som er nødvendig ut over dette organiseres gjennom et støtteapparat rundt vedkommende. Det fins også eksempler på unntak fra dette, fordi vi også i offentlige utvalg kan se oss best tjent med å la oss representere med ansatte som har ekspertkompetanse. Man kan nok si at det er en tommelfingerregel at ledelse møter ledelse (men gjerne med byråkrater til stede), og byråkrati møter byråkrati. Det vil for eksempel være helt utenkelig at Utdanningsforbundet møter i en stortingskomité uten at det er tillitsvalgte som leder delegasjonen, mens det vil være helt naturlig at det er rådgivere/saksbehandlere fra Utdanningsforbundet som møter partienes politiske rådgivere i mer uformelle sammenhenger. Hvilken lojalitetsplikt har vedkommende i utøvelsen av vervet? I variant 1 over har den tillitsvalgte en lojalitetsplikt overfor valgforsamlingen, inkludert vedtak som er fattet på fullmakt. I variant 2 vil lojalitetsplikten formelt være overfor den forsamlingen som har oppnevnt vedkommende og i en del tilfeller vil det ikke være mulig å se bort fra denne. Et Unio-styremedlem har plikt til å følge opp et vedtak i Unios representantskap, selv om Utdanningsforbundet skulle være imot dette. I saker der Unios representantskap ikke har fattet eksplisitt vedtak er det imidlertid naturlig at styremedlemmet opptrer lojalt overfor Utdanningsforbundets synspunkter, selv om dette ikke er noen formell forutsetning i utøvelsen av styrevervet. Det kan imidlertid argumenteres for at dette ligger implisitt når sentralstyret utpeker Utdanningsforbundets styrekandidater. Tilsvarende vil gjelde de fleste andre som oppnevnes etter forslag fra Utdanningsforbundet, men også der Utdanningsforbundet inviteres til å foreta oppnevninger i andres organer her vil det være en grunnleggende lojalitetsplikt til organet, men denne vil suppleres med de forventningene som ligger til grunn ved Utdanningsforbundets forslag/oppnevning. Bildet over må imidlertid suppleres når det gjelder ansatte som velges eller oppnevnes: Her gjelder det ulovfestede prinsipp at man som ansatt har en generell lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver mens

32 32 tilsvarende ikke vil gjelde for den som i kraft av å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet velges eller oppnevnes til andre verv. Hvem kan instruere vedkommende? Som en hovedregel gjelder at den som er oppnevnt til et verv, kun kan instrueres av den instansen som har oppnevnt vedkommende. Det betyr at det kun vil være i variant 3 over at Utdanningsforbundet formelt kan instruere vedkommende. I variant 2 vil det imidlertid være forskjell på en tillitsvalgt og en ansatt. En tillitsvalgt kan ikke instrueres, kun henstilles til. Det følger imidlertid av arbeidsgivers styringsrett at en ansatt kunne instrueres i den grad utøvelsen av vervet anses å være en del av vedkommendes jobbutførelse. At dette i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med lojalitetsplikten overfor den oppnevnende instans er et moment som må nevnes, men som ikke problematiseres ytterligere nå. Når dét er sagt: Som oftest er problemstillingen ikke Utdanningsforbundets behov for å instruere, men det felles behovet Utdanningsforbundet og den oppnevnte har for å drøfte problemstillinger og å samordne aktivitet. Dette handler om å sette av tilstrekkelige ressurser til å gi den som er oppnevnt den nødvendige støtte i arbeidet, samtidig som den som er oppnevnt drøfter seg fram til sine konklusjoner i samråd med støtteapparatet rundt. Hvem kan bytte ut vedkommende? Også her er hovedregelen at det kun er den instansen som har oppnevnt en person, som kan bytte ut vedkommende. Det betyr at i variant 1 over vil det kun være valgforsamlingen enten den ordinære eller en ekstraordinært innkalt valgforsamling som vil kunne bytte ut vedkommende. Dog gir vedtektenes 10 en åpning for at sentralstyret kan foreta suspensjon, og dersom det ikke er valgt varamedlemmer også velge nye tillitsvalgte fram til valgforsamlingen igjen møtes. I variant 2 over vil det i de fleste tilfeller formelt kun være valgforsamlingen som kan foreta nyoppnevning. Likevel vil det nok i praksis være slik at dersom vedkommende er oppnevnt etter forslag/innstilling fra Utdanningsforbundet, og Utdanningsforbundet ønsker å bytte ut vedkommende, så vil dette kunne la seg gjøre uten nødvendigvis å måtte innkalle valgforsamlingen på nytt i alle fall dersom dette skjer med den nødvendige grad av frivillighet fra den som ønskes byttet ut. Er vedkommende ansatt, ligger dette innenfor arbeidsgivers styringsrett. Er vedkommende tillitsvalgt er ikke dette en like kurant sak. Dersom det formelt er Utdanningsforbundet som har foretatt oppnevningen, vil også Utdanningsforbundet (den instansen som har oppnevnt, eller en overordnet instans som har delegert fullmakten til oppnevning) kunne gjøre om på denne. Det formålsmessige utgangspunktet Alle som har en funksjon i Utdanningsforbundet, har med dette sitt oppdrag fra en ideell medlemsorganisasjon med et uttrykt formål om å virke til beste for medlemmene og utdanningen. Dette tilsier at ikke bare tillitsvalgte, men også ansatte, må være lojale mot det arbeidsgrunnlaget som ligger i virksomhetens formål. I vårt naboland Sverige brukes betegnelsen förtroendevald om de tillitsvalgte, mens ansatte ofte betegnes som ombudsmän. Slik kobler våre naboer begge funksjonene tydelig til det formålsmessige utgangspunktet.

33 33 Det utgangspunktet at hele virksomheten bygger på medlemmenes månedlige kontingentinnbetaling, gir også grunn til å være spesielt bevisste både på ressursbruk og på konsentrasjon om de prioriterte oppgavene. Det etiske utgangspunktet Professor Johan P. Olsens forannevnte artikkel om byråkrati løfter fram behovet for egne normative og organisasjonsmessige prinsipper, samt koder for korrekt opptreden. Det er ikke uten grunn. Også i forholdet mellom politikk og administrasjon gjelder at kvalitetssikringssystemene ikke kan bygge på kontroll og styring alene. Det ligger i arbeidets natur at svært mange ansatte gang på gang kan komme opp i situasjoner som fordrer god evne til etisk refleksjon. I dette må de, også, kunne være selvgående. Men spørsmålet er om en slik generell forventning er tilstrekkelig. For å ta begge disse utgangspunkt på alvor og utvikle både holdninger og systemer/rutiner som gjør at de ansatte jevnlig reflekterer over de etiske aspektene ved arbeidet, kan det være grunn til å vurdere om det bør utarbeides et sett normative prinsipper og koder for Utdanningsforbundets sekretariat. Noen tentative oppsummerende momenter I de tilfeller der Utdanningsforbundet ikke formelt oppnevner, men kun foreslår eller innstiller, har Utdanningsforbundet i praksis liten mulighet til å instruere vedkommende i hvordan hun skal opptre. Derimot ligger det store muligheter i god oppfølging og et godt støtteapparat rundt vedkommende som er oppnevnt. Det er en forskjell mellom tillitsvalgte og ansatte i den forstand at det kun er ansatte som kan instrueres i sitt arbeid som oppnevnt dette følger av at arbeidsgiver har en styringsrett som ikke har noen parallell blant tillitsvalgte. Ut over dette er det ikke noen prinsipielle forskjeller mellom en ansatt og en tillitsvalgt som oppnevnes. Kun helt unntaksvis innebærer en slik oppnevning fullmakt til å forplikte organisasjonen. Da vil dette være særskilt besluttet, eller følge den generelle fullmakten som er gitt til den som er oppnevnt. I alle andre tilfeller innebærer oppnevningen ikke noen slik fullmakt, og dermed heller ikke noen forpliktelse for Utdanningsforbundet i ettertid. I en mellomstilling kommer de situasjonene der representanter for Utdanningsforbundet må kunne tenke høyt, uten at dette likevel innebærer noen formell forpliktelse for organisasjonen i etterkant. Det er grunn til å få utarbeidet en egen gjennomgang av spørsmålet om verdigrunnlag for saksbehandlere/saksbehandling i Utdanningsforbundet. REP 5/11 Bruk av assistenter i barnehage og skole Sammendrag: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Kvaliteten på utdanningstilbudet er avhengig av trygge, profesjonelle og faglig kompetente yrkesutøvere som tar ansvar for kvaliteten i opplæringstilbudet, både enkeltvis og som kollegium. Den økte bruken av assistenter i skolen har gitt oss nye utfordringer, og mange førskolelærere føler utrygghet i sin rolle overfor assistenter i barnehagen. Det er på tide å diskutere hvordan Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon skal forholde seg til bruk av assistenter i opplæringen. Det kan også være interessant å diskutere funn i Rambøll-rapporten som viser at skoleledere har et annet syn på hvilke oppgaver assistentene blir satt til å utføre, enn assistentene selv. For skolens del er det behov for en opprydding, hva skal assistenter faktisk kunne utføre av oppgaver,

34 34 og hvordan sikre en praksis i tråd med lovbestemmelser og med vår politikk? I barnehagen er det også et behov for å styrke førskolelærernes bevissthet om egen yrkesrolle. Selv om assistentbruk i barnehage og skole har ulik historie, finner vi også utfordringer som er felles. Dette gjelder blant annet bruk av assistenter i spesialpedagogiske tiltak / undervisning. Diskusjonen om bruk av assistenter må også ses i sammenheng med bruk av andre yrkesgrupper i skole og barnehage. Representantskapet inviteres derfor til å komme med konkrete forslag til hva vi kan gjøre for å få gjennomslag for vår holdning til bruk av assistenter, og til å diskutere hvordan Utdanningsforbundet kan bidra til å tydeliggjøre profesjonen som lærer og pedagogisk leder. Følgende spørsmål løftes frem til debatt: 1. Hva kan Utdanningsforbundet bidra med for å tydeliggjøre de ulike yrkesrollenes ansvar og oppgaver? 2. Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til stillingene som pedagogisk leder / lærer? 3. Hvem skal definere oppgaver og ansvar for assistentene lærerne eller ledelsen av barnehagen/skolen? 4. Tar vi som profesjon nok ansvar når det gjelder å være tydelige på hva vi mener er våre oppgaver og hva som er oppgaver for assistenter/fagarbeidere? 5. Hvordan bør Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon forholde seg til at assistenter blir satt til å undervise? Innstilling til vedtak: Debatten i representantskapet tas med i videre arbeid med saksfeltet. Saksutredning: Felles utfordringer Saksutredningen viser at barnehage og skole har ulike historier når det gjelder bruk av assistenter. Det kan derfor være vanskelig å diskutere alle sider ved denne saken ut fra et felles perspektiv. Men selv om utgangspunktet ikke er det samme, finnes likevel mange fellestrekk og felles utfordringer. Ett område som er tilnærmet likt for begge sektorene, er praksisen med bruk av assistenter til spesialpedagogiske tiltak. Det spesialpedagogiske tilbudet til barn under skolepliktig alder er også hjemlet i paragraf 5 i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har oppdatert sin veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (2004). Den er nå utvidet til også å omfatte spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, 2009). Veilederen fremhever kompetansekravet for undervisningspersonalet, og kommenterer videre: Det er ikke krav til assistentenes kompetanse. Dette har sammenheng med at assistenter ikke skal lede opplæringen, herunder ansvaret for spesialundervisning. Assistentene skal kun bistå undervisningspersonalet i opplæringen, gi annen praktisk hjelp eller følge opp elevene utenom opplæringen. I kapitlet om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er det et eget punkt om bruk av assistent (2.6.1) som sier følgende: Etter en konkret vurdering kan retten til spesialpedagogisk hjelp også oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen. Det

35 35 kommer med andre ord klart til uttrykk at assistenter ikke kan stå for det totale spesialpedagogiske tilbudet i en barnehage, bare i enkelte tilfeller som en del av tiltaket for enkeltbarn. En annen felles utfordring er bruk av andre yrkesgrupper, og deres roller og oppgaver. På hvilke områder kreves spesialkompetanse ut over lærer-/førskolelærerutdanning når det gjelder tidlig innsats, sosial utjevning og forebyggende tiltak? Den viktigste diskusjonen i representantskapet bør dreie seg om hvilke konkrete grep organisasjonen bør gjøre for å komme videre. Har vi nok kunnskap om praksis, eller bør vi for eksempel kartlegge hvilke oppgaver assistenter blir satt til som vi mener er pedagogisk arbeid? Blir bruken av assistenter diskutert på arbeidsplassene? Er vi tydelige nok når det gjelder profesjonstenking? Hva ønsker vi å oppnå med denne saken? Barnehagesektoren Godt utdannede og motiverte ansatte i barnehagen er den viktigste forutsetningen for at barnehagene skal kunne fylle sitt samfunnsmandat. I tidligere tider var følgende yrkesgrupper ansatt i barnehage: Førskolelærere, barnepleiere, assistenter og praktikanter. Den gang var det på mange måter en klarere fordeling av ansvar og oppgaver mellom yrkene. Praktikanter var ungdom som ønsket å utdanne seg til førskolelærere, en utdanning som i 70-årene krevde forpraksis fra barnehage eller tilsvarende institusjoner, altså en opplæringsstilling med lite ansvar. Barnepleierne var ansatt på babystuer og småbarnsavdelinger og hadde først og fremst ansvar for stell, hygiene og ernæring. Førskolelærerne var avdelingsledere og hadde det overordnede ansvaret for barna på sin avdeling, mens assistentene var medarbeider i direkte arbeid med barna. I korttidsbarnehagene var det ofte skarpt skille mellom førskolelærernes pedagogiske arbeid og assistentenes mer praktiske gjøremål. Utviklingen har ført til en såkalt flat struktur, alle gjør alt, noe som har bidratt til at det til tider har vært vanskelig å oppdage hvem som var utdannet førskolelærer og hvem som ikke hadde denne utdanningen. Førskolelærerne utgjør i overkant av 30 prosent av de ansatte i barnehagen. Ifølge undersøkelse fra NOVA hadde 23,2 prosent av de ansatte kun obligatorisk grunnskoleutdanning (10-årig grunnskole). Nesten 60 prosent av de ansatte har ikke noen form for pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsarbeiderutdanning. Barnehagenes samlede kompetanse er dermed skremmende lav. Den store andelen dispensasjoner fra utdanningskravet har også bidratt til å utydeliggjøre førskolelærerrollen. At assistenter blir gitt tilsvarende ansvar og oppgaver som en høgskoleutdannet førskolelærer, er med på å undergrave den kompetansen som er nødvendig for å utøve yrkesrollen. Fremdeles mangler det ca 4000 førskolelærere for å oppnå lovens krav. Det blir også brukt assistenter for å følge opp enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-7 i opplæringsloven. Selv om en førskolelærer har hovedansvaret for opplæringen og utarbeider individuell opplæringsplan, får assistenten ofte et medansvar for gjennomføringen, og blir på denne måten direkte involvert i læringsarbeidet. Dagens barnehagelov med forskrifter, heri Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, sier følgende om pedagogisk leders ansvar ( 18 Barnehagens øvrige personale, merknad til første ledd): Bestemmelsen slår fast at pedagogisk leder må ha førskolelærerutdanning. Personalets kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen. Denne kompetansen er også en nøkkelfaktor for barn som av ulike grunner har spesielle behov. Pedagogen har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeid med barnas foreldre. Pedagogen har også

36 36 veiledningsansvar for det øvrige personale samt medansvar for utviklingen av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Førskolelærerutdanningen gir innføring i arbeid med barn individuelt og i grupper, og personalet må ha kunnskaper for å kunne medvirke til en god og konstruktiv samhandling med og i barnegruppen. Utdanningskravet er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse til å drive barnehagen til beste for barn og foreldre, i tråd med lov og rammeplan. Og merknad sjette ledd: Pedagognormen angir antallet barn per pedagog. Hensikten med pedagognormen er å sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barns behov for omsorg, lek, og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte, jf 2 og barns rett til medvirkning 3. Videre skal regelen bidra til å sikre et godt og nært samarbeid mellom foreldre og barnehage til barn beste, jf. 1, 2 og 3. I rammeplanen er det i hovedsak barnehagens personale som tillegges ansvar. For hvert fagområde er det formulert hva personalet må arbeide i retning av, for å nå målene som er satt opp for hva barnehagen skal bidra til. Det fremheves imidlertid også her at pedagogisk leder, og styrer, har et særskilt ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. Det fremheves at de også er ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Men det er styrer som skal sørge for at de enkelte medarbeiderne får ta i bruk sin kompetanse. I Sverige trer en ny læreplan for förskolan i kraft nå i januar. Her er det skilt mellom hva førskolelærerne har ansvar for og hva arbeidslaget skal gjøre. Merk ordbruken ansvar for og skal. Med denne endringen har førskolelærerne fått et klart definert ansvar for barnehagens innhold og oppgaver. Også styrernes overordnede ansvar er tatt med i planen. Parallelt med myndighetenes arbeid med ny læreplan gjennomførte fagforeningene Kommunal, som organiserer assistenter, og Lärarförbundet, som organiserer førskolelærere, et prosjekt kalt Den nya förskolan, med kvalitet i fokus. Prosjektet hadde blant annet som mål å tydeliggjøre de ulike yrkesgruppenes oppgaver og ansvar, og virkeliggjøre regjeringens førskoleproposisjon Kvalitet i förskolan. Førskolelærerne har utgjort rundt en tredjedel av bemanningen i barnehagen de siste tretti årene. Den samlede lave kompetansen i barnehagen er et problem. I AFI sin casestudie Arbeidsmiljøet i barnehage, fra 2008, pekes det på at rammeplanen er ambisiøs på barnehagenes vegne. Samtidig beskrev førskolelærerne en hektisk og travel arbeidshverdag hvor arbeidsoppgaver måtte velges bort. En del svarte at de fikk dårlig samvittighet. En mulig forklaring på at relativt få sa at de måtte fire på sine faglige standarder i arbeidet, kan være det som blir kalt for kvinnekulturens ansvarsrasjonalitet (Sørensen 1981). I korthet går dette ut på at om rammebetingelsene for arbeidet blir opplevd som problematiske, stykker man opp det helhetlige arbeidet og ansvaret i overkommelige deloppgaver. På denne måten kan man få en følelse av å gjøre noe viktig og riktig. Med en slik måte å tenke på vil den barnehageansatte langt på vei kunne se helt bort fra de målene som ligger i Rammeplanen eller den fagligheten vedkommende har fått gjennom utdannelsen, heter det. Solveig Østrems evaluering av implementering av den reviderte rammeplanen av 2006 peker på det samme, det er lav kompetanse på alle nivå i sektoren. At førskolelærerne som regel er i mindretall, kan også ha bidratt til en utydelig yrkesrolle. Barnehagens mandat er omfattende, og barna er i barnehagen store deler av sin barndom, opp til 10 timer per dag. Utdanningsforbundet arbeider for å øke andelen førskolelærere i barnehagen til minimum 50 prosent av de ansatte. Vi arbeider også for at alle ansatte skal ha et minimum av formell

37 37 kompetanse for arbeid med barn, tilsvarende fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utdanningsforbundet og Fagforbundet har sendt et felles brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, der det etterlyses mer nasjonal satsing og styring for å sikre at samfunnsmandatet blir gjennomført. Her trekkes nettopp økt kompetanse hos de ansatte fram som nøkkelen for kvalitetsutvikling. Brevet inneholder krav om å styrke bemanning generelt, at 50 prosent av de ansatte bør ha førskolelærerutdanning, og krav om at alle barnehageansatte har et minimum av barnehagefaglig kompetanse. Utdanningsforbundet har ikke gått inn for at alle ansatte skal være utdannede førskolelærere, men vært åpne for at ulik kompetanse kan utfylle hverandre og støtte hverandre til å imøtekomme det brede oppdraget. Behovet for andre yrkesgrupper har også økt som følge av at omtrent alle barn i dag går i barnehagen, noe som har ført til et større mangfold i barnegruppene. Utdanningsforbundet mener imidlertid at barnehagene og barnegruppene må ledes av utdannede førskolelærere, da det kun er denne utdanningen som spesielt retter seg mot arbeid i barnehage, og det å tolke og iverksette barnehagens mandat. Både for å styrke førskolelærerprofesjonen, som igjen kan bidra til kvalitetsutvikling, og for å heve statusen for yrket, er det viktig at pedagogiske ledere er sikre på sin rolle, sine oppgaver og sitt ansvar. Skolesektoren Assistenter i skolen ble ikke vanlig før på slutten av 70-tallet, da en del spesialskoler ble lagt ned og elevene overført til ordinær skole. Spesialskoleloven ble integrert i grunnskoleloven og gjort gjeldene fra 1. januar Omleggingen førte til behov for assistenter for noen elevgrupper. Assistentene skulle være elevenes personlige hjelper og gi dem en mulighet til å fungere optimalt sammen med andre elever. Informasjon fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at frem til skoleåret 2005/06, var det en jamn vekst i elevtallet. Deretter har det vært en svak nedgang. Fra 2007/08 til 2009/10 er elevtallet redusert med Når vi vet at antall grunnskoler i Norge er over 3000, ser vi at nedgangen ikke nødvendigvis er utslagsgivende for behovet for lærertimer. Tallene fra GSI viser en økning i årsverk for undervisningspersonale, men økningen tilsvarer ikke det man burde forvente når det gjelder intensjonen om tidlig innsats og timetallsutvidelse i perioden. Tallene viser at økningen har kommet på undervisningspersonale uten godkjent utdanning for trinnet/faget de underviser på/i. Årsverk for personale med godkjent utdanning har gått ned i perioden. Tilsvarende tyder tallene for utvikling i antall assistentårsverk på at det i økende grad blir omvekslet lærerårsverk til assistentårsverk. Ulike studier bekrefter at bruk av assistenter har økt i grunnopplæringen de siste fem årene (Thomas Nordahl 2009). Det kan også se ut til at assistentenes ansvarsområde har utvidet seg til i større grad å omfatte hjelp i undervisningssituasjoner. På oppdrag fra KS har Rambøll gjennomført et FOUprosjekt om bruk av assistenter i grunnopplæringen; Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen, oktober Vi vil i dette saksframlegget konsentrere oss om assistentbruk, og viser derfor bare til resultater på dette området fra rapporten. Kartleggingen gjengir arbeidsoppgaver, kompetanse og type veiledningstilbud for assistentene. Resultatene i Rambølls rapport viser at mange skoler har assistenter i fast stilling. Assistenter er mer brukt i grunnskolen enn i videregående opplæring. I rapporten indikeres det at assistenter utfører viktige støttefunksjoner rundt eleven, både i undervisningssituasjoner og utenfor undervisningen. Det

38 38 vises også til at assistentenes tilstedeværelse og assistanse øker voksentettheten for alle elevene, og ikke bare for enkeltelever som har særskilte behov. Ansettelse av assistenter ser i undersøkelsen ut til å begrunnes med behov for tettere oppfølging av enkeltelever, og da særlig at flere trenger spesialundervisning etter enkeltvedtak etter opplæringslovens 5-1. Ønske eller behov for å øke voksentettheten er også en viktig årsak, om enn i mindre grad. I undersøkelsen blir ikke økonomiske hensyn tillagt vekt. Det ser ut til at en del assistenter daglig eller som del av en stillingsinstruks utfører en rekke pedagogiske oppgaver, særlig når det gjelder enkeltelever. Rapporten avslører store forskjeller i skoleledelsens og assistentenes vurderinger når det gjelder i hvilken grad de mener assistentene utfører slike oppgaver, og særlig når det gjelder hvorvidt de gjør disse oppgavene alene, uten veiledning. Noen eksempler: - 39 prosent av skolelederne og 63 prosent av assistentene oppgir at de daglig eller som del av stillingsinstruksen bistår lærer i timene med å hjelpe elever med lære- og skrivevansker prosent av skolelederne og 52 prosent av assistentene oppgir at de daglig eller som del av stillingsinstruksen bistår lærerne i timene ved å ta ut elever som har behov for ekstra faglig hjelp til opplæring i mindre grupper. - Ingen av skolelederne, men 17 prosent av assistentene oppgir at de daglig eller som del av stillingsinstruksen gir undervisning i timene uten veiledning fra lærer. Dette øker til hhv. 12 og 59 prosent om svaralternativet noen ganger blir inkludert. Samtidig oppgir 52 prosent av skolelederne at assistenten aldri gir undervisning i timene uten veiledning fra lærer, mens bare 18 prosent av assistentene oppgir dette. - 1 prosent av skolelederne og 12 prosent av assistentene oppgir at de daglig eller som del av stillingsinstruksen planlegger og evaluerer undervisningen alene. Dette øker til hhv. 6 og 38 prosent derom svaralternativet noen ganger blir inkludert. Mens 67 prosent av skolelederne oppgir at assistentene aldri planlegger og evaluerer undervisningen alene, er det bare 27 prosent av assistentene som oppgir det. - 3 prosent av skolelederne og 20 prosent av assistentene oppgir at de daglig eller som del av stillingsinstruks gir undervisning til elever med enkeltvedtak etter 5-1 (spesialundervisning) uten veiledning fra lærer. Dette øker til hhv. 60 og 70 prosent dersom svaralternativet noen ganger blir inkludert. Resultatene i rapporten gir inntrykk av at de fleste assistentene har videregående opplæring som sin høyeste fullførte utdanning, og mange har tatt helse- og sosialfag. Over halvparten av assistentene som deltok i undersøkelsen, har formell barne- og ungdomsarbeiderutdanning, og alle har tidligere arbeidserfaring de vurderer som relevant. Resultatene i undersøkelsen indikerer at assistentene får tilbud om veiledning på skolene, men en god del svarer at de trenger mer veiledning for å kunne gjennomføre oppgavene på en god måte. Økonomiske motiver for tilsetting av assistenter blir ikke vektlagt i undersøkelsen, men det er et tankekors at lærerstillinger blir omvekslet til assistentstillinger, jf. GSI-tallene. Mange læreres erfaring er at der det tidligere ble brukt to-lærersystem i flere fag, blir nå assistenter satt inn i stedet for lærer nummer to. Disse assistentene er ikke nødvendigvis knyttet til enkeltelever. På grunn av lønnskostnader får skolene flere timer til assistent enn til lærer for samme beløp, og med store elevgrupper er det behov for større voksentetthet. Økt voksentetthet var også et argument for å tilsette assistenter i Rambøll-undersøkelsen. Funn fra rapporten kan tyde på at assistentene overtar noen av lærerens pedagogiske oppgaver.

39 39 Mange skoler setter inn assistenten som vikar når læreren er syk. Et argument for å gjøre det er at assistenten kjenner elevene bedre enn en vikar utenfra. Det finnes ulike typer vikarordninger, også de som ivaretar vikarens kjennskap til elevene. Gode vikarordninger kan være kostbare, så det kan være nærliggende å tenke økonomisk innsparing også her. Assistentene i skolen er ønsket; mellom annet for å kunne avlaste lærerne med praktiske gjøremål som påkledning, organisering av skolefruktordningen, personlig hjelp for enkeltelever og ulike tilsynsoppgaver. Men assistentenes rolle og ansvar når det gjelder undervisning, og lærerens rolle og ansvar i forhold til assistenten, har vært lite diskutert. Det som nå er dokumentert i Rambølls rapport, er at mange assistenter utfører pedagogiske oppgaver, enten med veiledning fra lærer eller på eget ansvar. Det er også dokumentert at assistenter får ansvar for opplæring av elever med behov for spesialpedagogiske tiltak, kanskje den elevgruppen med størst behov for fagkompetanse i opplæringen. Det er på tide å diskutere hvordan Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon skal forholde seg til bruk av assistenter i opplæringen. Det kan også være interessant å diskutere funn i Rambøllrapporten som viser at skoleledere har et annet syn på hvilke oppgaver assistentene blir satt til å utføre, enn assistentene selv. Selv om denne saken først og fremst handler om assistentstillinger, vil det være naturlig å diskutere også andre stillinger, som for eksempel miljøarbeider, og bruk av ulike yrkesgrupper/fagarbeidere. Utdanningsforbundet har, gjennom arbeidet med innspill til Tidsbrukutvalget og stortingsmeldingen Tid til læring, lagt vekt på at andre yrkesgrupper må inn skolen som et supplement. Hvilke oppgaver og ansvarsområder bør for eksempel personer utdannet som vernepleiere, barnevernspedagoger, miljøterapeuter eller sosionomer ha, sammenlignet med ufaglærte? Tilsetting og bruk av andre yrkesgrupper vil variere fra skole til skole. Størst forskjell er det sannsynligvis mellom opplæringsnivåene, der grunnskolen, og spesielt barnetrinnet ikke har tradisjon for å tilsette andre yrkesgrupper i særlig grad. REP 6/11 Veiledning av nytilsatte, nyutdannede lærere. Orientering om resultatet av kartleggingsundersøkelsen Orienteringssak: Veiledning av nytilsatte, nyutdannede lærere. Orientering om resultatet av kartleggingsundersøkelsen REP 7/11 Tid til læring Sammendrag: Sak om oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport stod på saklisten til møtet i representantskapet Dette møtet ble avlyst, og saken ble derfor ikke behandlet. Siden den gang har Melding til Stortinget ( ) Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport, kommet. Stortingsmeldingen har vært på høring i KUF-komiteen 12. januar 2011, og dato for endelig innstilling fra komiteen er satt til 17. februar. Utdanningsforbundets skriftlige innspill til KUF-komiteen og innledningene til saken danner grunnlag for debatten i representantskapet.

40 40 Innstilling til vedtak: Innspill fra debatten i representantskapet tas med i organisasjonens videre oppfølgingsarbeid med Tidsbrukutvalgets rapport og Melding til Stortinget nr 19 ( ) Tid til læring. Saksutredning: I desember 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet et utvalg for å vurdere tidsbruken i grunnskolen ( trinn). Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. Leder av utvalget var Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann i Buskerud. Per Aahlin, daværende nestleder i Utdanningsforbundet, var medlem i utvalget. Mandatet var følgende: Å foreslå tiltak som kan gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og læringsresultater. Tidsbrukutvalget skrev sin rapport på bakgrunn av diverse studier og undersøkelser om tidsbruk, samt skolebesøk og studieturer. Internasjonale undersøkelser som TALIS er også bakgrunnsmateriale. Det samme er Utdanningsforbundets egen undersøkelse Tidstyvene en beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon, gjennomført av FAFO våren FAFO-rapporten omfatter også videregående opplæring. Rapporten fra Tidsbrukutvalget ble lagt fram i desember 2009, og utvalget konkluderer med at lærernes tid må brukes til kjerneoppgavene i skolen; undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Utdanningsforbundet støtter forslag til tiltak i Tidsbrukutvalgets rapport. Se Faktaark 5/2010 som inneholder hovedpunktene i rapporten. Forslag til tiltak delt inn i fire nivå; tiltak for nasjonale myndigheter, for skoleeiere, for skoleledere og for lærere. I Fylkesinfo 36/2009 ble fylkeslaga oppfordret til lokalt arbeid med rapporten. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte organisasjonene til høringsmøte om rapporten 24. februar Hun ønsket først og fremst innspill på hva som kan gjøres fra nasjonalt nivå. Mimi Bjerkestrand representerte Utdanningsforbundet. Det ble også sendt inn et skriftlig innspill til statsråden i etterkant. På bakgrunn av Tidsbrukutvalgets rapport ble det utarbeidet en stortingsmelding, Meld. St. 19 ( ) Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Meldingen omfatter hele grunnopplæringen. Den ble lagt fram på pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet 11. juni Stortingsmeldingen er nå til behandling i KUF-komiteen, og saksordfører er Trine Skei Grande. Politisk ledelse i Utdanningsforbundet, ved Mimi Bjerkestrand og Haldis Holst, hadde uformelt møte med Skei Grande den Sekretariatet har også hatt møte med andre komitémedlemmer for å fremme Utdanningsforbundets synspunkter. KUF-komiteen hadde åpen høring om meldingen 12. januar, og nestleder Ragnhild Lied hadde Utdanningsforbundets hovedinnlegg. Steffen Handal deltok også fra Utdanningsforbundet, og begge svarte på spørsmål fra komitémedlemmene. Utdanningsforbundet var eneste organisasjon som sendte inn skriftlig innspill til komiteen i forkant, frist 4. januar. Fylkeslagene var invitert til innspill, og fire av fylkeslagene sendte inn kommentarer. Etter tidsplanen skal KUF-komiteen legge fram sin innstilling 17. februar. Vedlegg:

41 41 Innspill til KUF-komiteen om Melding til Stortinget nr 19 Tid til læring Vedlegg til sak 7/11 Tid til læring Innspill til KUF-komiteen om Melding til Stortinget nr 19 Tid til læring Våre hovedsynspunkter: Nasjonal styring av skoleverket må bli tydeligere og nasjonale føringer som gjelder lærernes tidsbruk må forsterkes. Nasjonale bestemmelser må bidra til å styrke lærernes autonomi og profesjonalitet. Byråkratiseringen av lærerrollen må stoppes. God undervisning er avhengig av at den enkelte lærer har ansvar for et rimelig antall elever og som muliggjør individuell oppfølging. Bruk av assistenter til undervisning må ikke aksepteres. Det må opprettes støttefunksjoner som kan avlaste skoleledere og lærere slik at disse kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. Utdanningsforbundet er positive til forslagene i Tidsbrukutvalgets rapport, og støtter også foreslåtte tiltak i Melding til Stortinget nr 19. For at tiltakene skal ha god effekt og gjennomslag trengs det likevel tydeligere grep fra nasjonale myndigheter enn det som er skissert i meldingen. Nasjonale myndigheters rolle og ansvar blir beskrevet i stortingsmeldingen, men departementets forslag til tiltak vil ikke i stor nok grad føre til at Tidsbrukutvalgets målsetting om å gi lærerne bedre tid til kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen, blir oppfylt. Gode intensjoner både i Tidsbrukutvalgets rapport og i meldingen får ikke nødvendigvis gjennomslag lokalt, og foreslåtte tiltak blir således ikke gjennomført i kommuner og på skoler. Våre medlemmer melder fra om slike eksempler jevnlig. I så måte handler kampen om tiden også mye om at de nasjonale føringene ikke er sterke nok. Det er positivt at stortingemeldingen også omfatter videregående opplæring mange problemstillinger er felles for grunnskole og videregående opplæring. Departementets forslag og statsrådens lovnad om å tidsteste alle nye tiltak før de innføres, er positivt mottatt av lærerne. Mange nye tiltak som får betydning for enkeltlæreres tidsbruk er innført de siste fire år. Eksempler på dette er utarbeiding av kompetansemål i alle fag og på alle trinn, innføring av frukt og grønt, fysisk aktivitet og leksehjelp i grunnskolen, innføring av lovfestede foreldresamtaler i videregående opplæring, utarbeiding av vurderingskriterier og veiledning av nyutdanna lærere. Også tiltak som i utgangspunktet var ment å lette arbeidssituasjonen for lærerne, kan virke mot sin hensikt. Et eksempel på dette er innføringen av digitale læringsplattformer. Økte muligheter for samarbeid mellom hjem og skole fører til økte forventninger om at lærerne må være on-line hele tiden. Bruk av digitale medier stjeler også tid på grunn av sviktende teknikk. I kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser i stortingsmeldingen blir det vist til at gjennomføring og omfang av de tiltakene som er omtalt i meldingen, vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse. Dersom tiltakene som foreslås i meldingen skal få noen effekt, er det helt nødvendig at Tidsbrukutvalgets anbefalinger følges opp med nødvendige bevilgninger. Utdanningsforbundet mener at Tidbrukutvalgets vurderinger om økonomi må tas

42 42 hensyn til. Tidsbrukutvalget foreslår i sin rapport, kap 5 Tiltakenes økonomiske og administrative konsekvenser, tre tiltak som vil kreve vesentlige offentlige bevilgninger: etterutdanning av lærere, økt voksentetthet og økt bruk av andre yrkesgrupper i skolen. Disse tiltakene er viktige, og har altså økonomiske konsekvenser. Se kommentarer til tiltakene under. Utdanningsforbundet vil videre framheve og kommentere følgende områder: Nasjonal styring, byråkratisering av læreryrket, økt lærertetthet / andre yrkesgrupper, etterutdanning, Nasjonal styring I meldingens kapittel 1.2 Oppfølging av rapporten, slås det fast at hovedansvaret for god utnyttelse av tiden i skolen ligger hos lokale myndigheter og skolene selv. Men hva når lokale myndigheter ikke griper tak i problematikken, men heller tvert i mot krever et større omfang av testing, rapportering og dokumentasjon når det gjelder vurdering, enn lovverket tilsier. Det står riktignok i meldingen at departementet vil søke å bidra til god og hensiktsmessig tidsbruk i skolen, blant annet gjennom tilsyn og ved å gi støtte og veiledning til kommunene. Tilsyn fungerer dårlig om avvik ikke blir fulgt opp med tiltak. Vi ønsker nasjonale myndigheter sterkere inne i debatten om tidsbruk, og at Stortinget sier noe mer forpliktende om skoleeiers ansvar. Vi ønsker å utfordre KUF-komiteen på hvordan nasjonal styring av skolen kontra lokalt selvstyre kan håndteres for å få gjennomført vedtatt politikk. Det er elevenes rettigheter til god opplæring som må styrkes. Det bør vedtas nasjonale retningslinjer som begrenser hva som skal kartlegges, rapporteres og dokumenteres. Nye tiltak i skoleverket, både sentralt og lokalt initierte, blir ofte forsøkt gjennomført uten å tilføre skolene flere ressurser. Dette er kanskje den viktigste årsaken til økt press på lærernes tid til kjerneoppgavene. Byråkratisering av læreryrket - testing, kartlegging og dokumentasjon Tidsbrukutvalget legger vekt på at lærerne må få bruke mest mulig av tiden til kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging av undervisning, og at det må legges til rette for at dette skal bli mulig. Stortingsmeldingen framhever det samme: Den enkelte lærer må ha tilstrekkelig tid til forog etterarbeid for å kunne motivere elevene, sikre høy faglig kvalitet og gi gode tilbakemeldinger (s 26). Stortingsmeldingen sier videre: Det er også et viktig mål for skolen at elevene skal ha en bred kompetanse og tilegne seg blant annet kulturell og sosial kompetanse. Ikke all kompetanse lar seg teste gjennom rene ferdighets prøver, og slike prøver må ikke få en så dominerende plass i skolen at vi taper dette av syne (s 22). Utdanningsforbundet mener at lokale krav om testing og kartlegging har fått et så stort omfang enkelte steder at det ikke er pedagogisk hensiktsmessig. Omfanget og tidsbruken til dette går ut over muligheten til å følge opp resultatene på en god måte gjennom arbeid med fagene. Stortingsmeldingens presisering av at Utdanningsdirektoratet bør foreta en systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene for vurdere nytteverdien, bør innbefatte et krav til skoleeier om det samme. Lokale krav i enkelte kommuner til skriftlig vurdering på barnetrinnet, og omfattende rapportering på alle trinn ved hjelp av ulike skjema, fører til unødig byråkratisering av lærerrollen og stjeler tid fra arbeid med fag, og fra viktig arbeid med gode tilbakemeldinger til elevene som kan fremme læring. Bearbeiding og justering av skjema tar også tid. Nytteverdien står ikke i forhold til tidsbruken. (Lokale krav til vurdering og oppfølging av elever vil variere fra kommune til kommune og fra skole til skole. Andre oppgaver som blir pålagt lærerne vil også variere, og arbeidsmengden vil avhenge av fag, gruppestørrelse, antall elever i gruppen med vedtak om spesialundervisning, og om læreren er

43 43 kontaktlærer eller ikke. Arbeidssituasjonen for lærere og muligheter til hensiktsmessig tidsbruk vil derfor variere.) Lærernes arbeidsår Flertallet i Tidsbrukutvalget hevder at en fordeling av lærernes arbeidsår på flere arbeidsuker vil lette tidspresset. Dette avhenger etter vår mening av om flere oppgaver kan utføres i den delen av arbeidsåret når elevene ikke er til stede. Å utvide arbeidsåret til lærerne for å legge inn mer kompetanseheving / kurs enn det som allerede ligger til den 39. uken, vil bety flere tiltak innenfor eksisterende arbeidsår, og det vil ikke lette arbeidspresset og gi mer tid til kjerneoppgavene i den tiden av året elevene er til stede. Arbeid som kan gjøres utenom elevenes arbeidsår er hel- og halvårsplanlegging, og mange lærere bruker allerede en til to dager til dette i forkant av felles oppstart. Arbeidstidsavtalen som er inngått mellom KS / Oslo kommune og lærerorganisasjonene setter ytre rammer for lærernes arbeidstid (Mld. St. 19 s 33). Den såkalte arbeidsplanfestede tiden er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Denne tiden utgjør ca 77 prosent av årsverket for lærere på barnetrinnet, 73 prosent på ungdomstrinnet og 68 prosent i videregående. Dette omfatter også undervisningsdelen av stillingen, selve undervisningstimene. Resten av årsverket skal læreren disponere til for- og etterarbeid, og på KS-området også faglig ajourføring. Det er imidlertid en kjensgjerning at mange skoleeiere tolker arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet annerledes enn det Utdanningsforbundet oppfattet som intensjon med avtalen. Det står i avtalen at arbeidsplanfestet tid også skal kunne brukes til for- og etterarbeid. Dette blir for mange lærere umulig fordi stadig flere oppgaver presses inn i den arbeidsplanfestede tiden. Økt lærertetthet og andre yrkesgrupper inn i skolen Tidsbrukutvalget peker på at det er behov for økt voksentetthet for å gi bedre støtte til elevenes læring. De siste tallene fra GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) viser at antall elever pr. lærer i undervisningssituasjonen stadig øker, og at i skoleåret går 25 prosent av alle elevene i skoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er over 20 elever. Bare 10 prosent av elevene gikk i slike skoler i Utdanningsforbundet mener det er viktig å snakke om økt lærertetthet framfor økt voksentetthet. Det er stor forskjell på å drive undervisning med elever og for For at elevene skal få et bedre opplæringstilbud, er det viktig at gruppene ikke er større enn at læreren får tid til den enkelte (tilpasset opplæring). Økt lærertetthet handler også om muligheter til tidlig innsats. Vi ønsker støtte fra KUF-komiteen når det gjelder regjeringens arbeid med å få fastsatt en maksimal grense for gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på den enkelte skole. Økt lærertetthet har avgjørende betydning for lærernes tidsbruk. Utdanningsforbundet støtter bruk av andre yrkesgrupper i skolen; ikke som en erstatning for lærere, men som et supplement. Dette vil kunne bidra til at elevene får et bedre opplæringstilbud ved at lærerne kan konsentrere seg om kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Vi ser med uro på økt bruk av assistenter som pålegges undervisningsoppgaver, ikke minst når det gjelder undervisning av elever med spesielle behov som har ekstra bruk for spesialisert lærerkompetanse i opplæringen. Omfanget av slik bruk av assistenter er kartlagt i FOU-prosjektet Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen (Rambøll 2010, på bestilling fra KS). Ser man disse funnene i sammenheng med tall fra GSI som viser at antall lærerårsverk går ned mens antall assistentårsverk går opp, kan dette bety en svekkelse av opplæringen.

44 44 Andre yrkesgrupper enn assistenter er også ønsket inn skolen i større grad. Tettere oppfølging fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolehelsetjenesten vil være et godt tiltak. Det samme vil en styrking av skolemiljøet med barnevernspedagoger og miljøarbeidere. Merkantil bemanning og god vaktmestertjeneste vil også kunne avlaste lærerne for praktiske oppgaver. Et tiltak kan være å bevilge midler til forsøksordninger med målrettet bruk av andre yrkesgrupper i skolen for å undersøke om dette bidrar til å styrke elevenes opplæringstilbud og gir lærerne tid til å utføre kjerneoppgavene. Etter- og videreutdanning Selv om det er etablert et varig system for videreutdanning med direkte finansiering over statsbudsjettet, er det likevel behov for økt satsing. Strategien, som er et partssamarbeid mellom KS, lærerorganisasjonene, universiteter og høyskoler og statlige utdanningsmyndigheter, må bygges ut for å gi flere lærere mulighet til videreutdanning. Lærere som deltar må frigjøres fra sine ordinære oppgaver, staten og lokal arbeidsgiver dekker hver 40 prosent, mens de resterende 20 er lærerens eget bidrag. Lærerne som har deltatt, vurderer dette som et godt tilbud. Problemet er imidlertid at flere kommuner ikke oppfyller sin del av avtalen, og at studieplasser blir stående tomme. Hospiteringsordning må tas med i vurderingen ved eventuell utvidelse av dette tiltaket. Det vil også være behov for midler til etterutdanning av lærere i ulike fag. Stortingsmeldingen peker på opprettelse av et skolebasert etterutdanningstilbud i klasseledelse. At tilbudet skal være skolebasert er positivt, men det må ikke bli enda et tiltak som presses inn i arbeidsplanfestet tid for lærerne. Ledelse Profesjonell ledelse i kommuner, skoler og klasserom er framhevet i meldingen som viktig for tidsbruk. Da må rammevilkårene ligge til rette for dette. Så lenge kravene i lovverket er såpass vage som de er, fortsetter kommunene å bygge ned skolefaglig kompetanse på kommunenivå, og de forsetter å slå sammen skoler, ikke alltid fysisk, men under felles ledelse. De fortsetter også å delegere ansvar og oppgaver til skolenivå uten å tilføre skolene økt ledelsesressurs, alt dette slik at rektor får mindre tid til å drive god pedagogisk ledelse. Når skolene også har manglende tilgang på vaktmestertjenester og merkantilt personale, fører dette til økt tidsbruk til praktiske oppgaver for skoleledere og lærere. Flere undersøkelser, mellom annet TALIS 2009 (OECDs internasjonale studie av undervisning og læring) viser at norske rektorer bruker mer tid på administrative oppgaver enn på pedagogisk lederskap. Mange kommuner overfører en ramme til skolene som skoleledelsen skal disponere. Med stadige nedskjæringer blir det ikke rom for utvidede tjenester, knapt nok rom for forsvarlig opplæringstilbud til elevene. Det store spørsmålet blir om det er mulig å styrke skoleledelse på kommunenivå og skolenivå uten at kommunene får tilført midler til dette. Utdanningsforbundet er positiv til foreslåtte tiltak om å initiere en undersøkelse for å dokumentere og vurdere den tiden skoleledere har til disposisjon til pålagte oppgaver, og sammenligne med tid til ledelse i andre virksomheter som skolen kan sammenlignes med. Utdanningsforbundet har hele tiden støttet oppretting av nasjonal utdanning for rektorer. Denne bør videreutvikles slik at den også fungerer som rekrutteringstiltak. Når det gjelder ledelse, er kommunenes ledelsesfilosofi viktig. Hvilken ledelsesfilosofi ønsker sentrale myndigheter at skoleledelse skal bygge på? Utdanningsforbundet savner en brei debatt om utdanningsledelse, som når helt ut til kommunene og rådmannskontoret. Ledelse av kunnskapsorganisasjoner er noe annet enn å lede en produksjonsbedrift. Ledelse av høyt utdannet personale er å gi kompetente medarbeidere et profesjonelt handlingsrom, det er ikke en regulering av tidsbruk ned til minste detalj.

45 45 Ledelsesfilosofien har betydning for samarbeid og oppgavefordeling fra kommunenivå til skolenivå og fra rektor til lærer. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand leder Berit Anne Halkjelsvik seniorkonsulent REP 8/11 Budsjett 2011 Sammendrag: Saken gjelder behandling av budsjett 2011 for organisasjonsdriften. Sentralstyret vedtok budsjettrammene i sitt desembermøte. Budsjettet legges fram for representantskapet til orientering. Sentralstyrets budsjettdokument var basert på foreløpige forutsetninger om avdelings- og seksjonsplassering av ansatte sentralt. Endelig plassering av tilsatte i ny organisasjonsstruktur ble først klar etter at møtet var ferdig. Saksdokumentet til representantskapet er oppdatert i forhold til personalkostnader i lys av de avklaringer som først kom på plass etter sentralstyremøtet. Men totalrammen er selvfølgelig den samme som i sentralstyrebehandlingen. Innstilling til vedtak: Representantskapet tar budsjett for 2011 for den sentrale organisasjonsdriften til orientering. Saksutredning: Budsjett 2011 for organisasjonsdriften Generelt Driftsrapporten for budsjett 2011 er satt opp med en helt ny layout som først og fremst har sin bakgrunn i den nye organisasjonsstrukturen i sekretariatet. De nye avdelingene er vist med fulle kostnader for bemanning og de aktiviteter de har ansvaret for. Dette gjør at hoveddelen av rapporten er sterkt forkortet, men alle detaljer vises i den utfyllende kommentardelen, og denne blir på et vis enda viktigere enn før. Den store omleggingen av rapportlayouten fører til at det ikke er mulig å vise alle detaljene fra 2010 på samme måte som i Det er ellers gjort en endring hva gjelder visning av inntekter. Vi har lagt oss på bruttoprinsippet, som innebærer at alle inntekter blir vist i hovedoppstillingen, og avdelingskostnadene er da vist brutto. I kommentardelen blir inntektene vist i tilknytning til ansvarlig avdeling. Tidligere har inntekter som tilskudd, provisjoner, annonser, abonnement og kursavgifter vært lagt inn som kostnadsreduksjoner på hovedoppstillingen, under de avdelinger de hørte hjemme, og så vært vist i kommentardelen. De foreslåtte endringer er i tråd med de standarder som gjelder for finansregnskapsoppsett. Spesielt for 2011 er at representantskapet har vedtatt et fradrag før fordeling på 10 millioner kroner for overføring til fondet. Dette innebærer en inntektsreduksjon for sentralleddet på kroner, som i utgangspunktet er en betydelig utfordring.

46 46 Resultatet foreløpig før disposisjoner er et underskudd på rundt 2 millioner kroner. Etter tidsavgrensning av forventet kostnad for landsmøte 2012 ser vi at resultat overført fri egenkapital kan bli rundt 5 millioner kroner i minus. Det er ikke tilfredsstillende, men vi må huske at 2011 og 2012 er to spesielle år med inntektsreduksjon sentralt som forklart i avsnittet over. Hvis vi ser på utviklingen i avdelingskostnader fra 2010 til 2011, så viser disse en økning på ca. 15 millioner kroner, fra 259 til 275 millioner kroner. Det er vanskelig å lese detaljene bak denne utviklingen, i og med at prognosetallene for 2010 ikke kan spesifiseres på samme måte som Noen av årsakene er: Generell inflasjonsjustering, herunder ordinære forutsetninger for lønnsutvikling Noe vekst på møtekostnader fordi ny politisk struktur fortsatt var i oppstartmodus i I personalkostnader er det lagt inn lavere anslag for vakanse og lønnsrefusjon fra NAV. Det er besluttet opprettelse av to nye stillinger for å styrke kapasiteten til arbeidet med organisasjonssaker og vervearbeid, hvorav 50 % av en stilling til PSEI-kongress i 2011 er lagt inn med kroner. For noen aktivitetskostnader er det tatt utgangspunkt i opprinnelig 2010 budsjettnivå, mens prognosene viser lavere tall enn opprinnelige rammer.

47 47 UTDANNINGSFORBUNDET Organisasjonsdriften sentralt Resultatrapport Koststed N o tehenv./ fo rd. Budsjett Repskapet feb 11 Prognose Gjennomsn. ant. medl. i arbeid Gjennomsnittkont. Betalende medl , ,00 Brutto kontingentinntekter Fratrekk før fordeling, til fondet Kontingeninntekt, fordelingsgrunnlag Refundert fylkesplan 24,3 % Refundert lokalplan med klubbnivå 28,9 % Refundert fondet 3,3 % Kontingentinntekt sentralt -43,5 % Innt. tidsskrift Salgsinntekt kurs konferanser Tilskudd tillitsvalgtopplæring Tilskudd NORAD Provisjoner forsikring/medlemstilbud Andre inntekter Sum andre inntekter Sum inntekter Ikke fordelte administrasjonskostnader Admin.kostn. på vegne av fylkes- og lokalplan Kostnader per avd. inkl. aktivitetsansvar: Sekretariatsstaben Felles administrasjon og sekretariatsutvikling Organisasjonsutvikling og medlemstjenester Profesjonspolitikk Kommunikasjonsavd Medlemsblad og tidsskrift Tillitsvalgte sentralt Sentralstyrets disposisjon Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansresultat Resultat før overføringer Overføringer: Endring avsetning øremerket egenkapital ord.drift Årsresultat tilført fondet Endring avsetning øremerket egenkapital OU/KS Årsresultat tilført fri egenkapital

48 48 1. Inntekter Kontingentinntekter Fordeling 2011 Budsjett 2010 Prognose 2009 Regnskap Brutto kontingentinntekter 100,0 % Fratrekk før fordeling Fordelingsgrunnlag Refundert fylkesplan 24,3 % Refundert lokalplan med klubbnivå 28,9 % Refundert fondet 3,3 % Netto kontingentinntekter 43,5 % Gjennomsnittskontingent 5 532, , ,15 Endring gjennomsnittskontingent 3,83 % 4,2 % 4,5 % Gj.snittlig antall medlemmer i arbeid Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 % som grunnlag for endring av gjennomsnittskontingenten. Med utgangspunkt i prognosen for 2010, er det i tillegg tatt inn 2 millioner kroner i brutto kontingentinntekter som tilsvarer beregnet lønnstrekk under streiken i Dette gjør at gjennomsnittskontingenten øker noe mer enn anslått lønnsvekst. I tillegg er det lagt inn en vekst i antall arbeidende medlemmer på 0,5 %. Dette bør være realistisk ut fra erfaringstall på 0,8 % for 2009 og 0,7 % for Anslaget bygger ellers på at forutsetningene for 2010-inntektene holder. Som nevnt foran, er alle inntekter i organisasjonsdriften nå vist som egne linjer i hovedoppstillingen. Samtidig er de vist og omtalt i sin avdelingsmessige sammenheng under de detaljerte kommentarene for den enkelte aktivitet. Personalkostnader Lønn og sosiale kostnader vises under hver enkelt enhet i kommentarene nedover i dokumentet. Som nevnt over er det gjort en del endringer mht. plassering av tilsatte i avdelinger og seksjoner. Dette gjør at detaljene i personalkostnadene avviker fra sentralstyrets saksdokument. Utgangspunktet for lønnsbudsjettet er lønnsnivå og stillingsomfang for fast ansatte i november. Dette grunnlaget er komplettert med planlagte stillingsendringer og justert med en forutsetning for lønnsvekst. Det er lagt inn forutsetninger om trygderefusjoner for sykdom og svangerskapspermisjoner. Refusjonsnivået er lagt noe under 2010-erfaringene. Her er en samlet oppstilling for 2011:

49 49 L ø n n s k o s tn a d e r p e r a v d e lin g /fu n k s jo n b u d s je tt AD M K O M M P R O F S T AB B L AD O R G T illits v. T o ta lt Antall års verk per funks jon > 39,2 8,00 47,60 9,00 20,70 40,50 16, , B rutto fas tlønn R efunderte s yke - og bars els penger Avgitte lønns kos tnader Mottatte lønns kos tnader N e tto fa stlø n n F rikjø p tillitsva lg te se n tra lt V a ria b e l l ø n n N aturalytels er Arbeids giveravgift P ens jon Andre s os iale ytels er Avgitte s os iale kos tnader Mottatte s os. K os tnader S o sia le ko stn a d e r S u m p e rso n a l k o stn a d e r Som tidligere år er det gjort en vurdering av den personalinnsats i sekretariatet som omfatter oppgaver og arbeid på vegne av andre avdelinger og funksjoner. Ut fra årsverksvurderinger og reelle lønnskostnader er det forutsatt en viderebelastning av personalkostnader slik tabellen under viser. Forutsetningene er i noen grad de samme som tidligere år. Fra \ Til -> Lønn og sosiale kostnader i hele 000 NOK Fondet AS H.U. AS Lekt.Hus Seksj.sameiet OU Lok.frikjøp Medl.tilbud Sum Fellesadm Profesjonspol Sekr.stab Orgutv - Kurs/konf Org.utv - medl.serv Org.avd. generelt Tillitsvalgte Totalt ansatte Administrasjonskostnader For administrasjonskostnadene er det gjort prinsipielle endringer i presentasjon og fordelingsmåter sammenliknet med På kontoseriene 6700, 6800 og 7100 er det forutsatt at de enkelte avdelingene bærer en del av kostnadene direkte, og ikke gjennom felleskostnadsfordelingen slik tilfellet var i Dette dreier seg bl.a. om vikartjenester og møte/reisevirksomhet. Nedgangen i avskrivninger er reell, og skyldes et lavere investeringsnivå i 2010 og 2011 sammenliknet med 2008 og Effekten vil trolig forsterke seg ytterligere gunstig i Samlet sett viser administrasjonskostnadene en gunstig utvikling, og hovedårsaken ligger på avskrivninger. Oppsummert ser det slik ut:

50 50 Administrasjonskostnader Kto. Kostnadsgruppe Budsjett 2011 Prognose Felles sosiale kostnader Avskrivninger Transportkostnader Kostnader lokaler - konferansesenteret Kostnader lokaler Leie/service maskiner Inventar, IKT-utstyr med mer Vedlikehold/service, lisenser Honorarer,IKT-tjenester, leiet hjelp Aviser, trykksaker, kurs ansatte Telefon, linjekostnad, porto Møter og forhandlinger Diverse adm.kostnader Sum brutto felles adm.kostnader Det er gjort en kostnadsfordeling på brukere der hovednøkkelen er antall ansatte. På samme vis som under personalkostnader, så har endringen i organisatorisk plassering av enkelte ansatte fått konsekvenser for detaljene i fordelingen. Men totaliteten er den samme. For 2011 er det et par prinsipielle endringer som gjør sammenlikning med 2010 vanskelig. For det første er det gjort et estimat på kostnader som gjelder drifting av fylkes- og lokallag som en egen post. Dette er i hovedsak IKT-kostnader, og er begrenset til eksterne kostnader. Det vil si at andel av intern arbeidsinnsats i IKT- og økonomiseksjonen m.fl. ikke er tatt med i tallene. Så ser vi at det opereres med en egen linje for ikke fordelbare kostnader, som i hovedsak er gjenstående kostnad i konferansesenteret, forårsaket av et stort sprik mellom reelle leie- og driftskostnader og inntektene fra utfaktureringen av bruken av lokalene. Til slutt er det også lagt inn fordelte administrasjonskostnader under møtevirksomheten, basert på en gjennomsnittsvurdering av eksterne møtedeltakeres bruk av møteromsarealene i H-17.

51 51 Fylkes/lokallagskostnad dekket sentalt Ikke fordelbare kostnader Avd. felles administrasjon og sekretariatsutvikling Sekretariatsstab Avd. organisasjonsutvikling og medlemstilbud (generelt) " - seksjon kurs og konferanser " - seksjon medlemstilbud Profesjonspolitisk avdeling Kommunikasjonsavdelingen Medlemsblad og tidsskrifter Sentralt tillitsvalgte OU KS og Stat Fondet 754 AS Hausmannsgt. Utvikling 102 AS Lhus 67 Seksjons-sameiet 248 Møtevirksomhet Sekretariatsstaben Avdelingen er satt opp med 9 årsverk i 2011 budsjett. Utover avdelingens ordinære personal- og administrasjonskostnader, så er avdelingen også tillagt posten økonomiske tilskudd som tidligere var rapportert på driftsrapportens hovedoppstilling. På grunn av overføring av HR og jurister, og andre prinsipper for administrasjonskostnader, så er det ikke enkelt å lage sammenlikningstall for Avgitte personalkostnader gjelder administrasjonssjef i fondet. Sekretariatsstaben Resultatoversikt Budsjett Prognose Personalkostnader Administrasjonskostnader 220 Økonomiske tilskudd Mottatte/avgitte personalkostnader (1 073) Mottatte administrasjonskostnader Sum indirekte avdelingskostnader

52 52 Avdeling for felles administrasjon og sekretariatsutvikling Avdelingen er satt opp med 39,2 årsverk i Kostnader framgår av tabellen. Avgitte personalkostnader omfatter flere typer overføringer som framgår av tabell foran i dokumentet. Felles administrasjon og sekretariatsutvikling Resultatoversikt Budsjett 2011 Personalkostnader Administrasjonskostnader Mottatte/avgitte personalkostnader (6 384) Mottatte administrasjonskostnader Sum indirekte avdelingskostnader Avdeling for organisasjonsutvikling og medlemstjenester Avdelingen er totalt satt opp med 40,5 årsverk i budsjettet. Oppsettet for avdelingen er ganske komplekst og omfatter også inntekter av kurs/konferanser, OU-tilskudd og provisjon av medlemsordningene. På kostnadssiden er det lagt inn flere aktiviteter som tidligere ble rapportert selvstendig i driftsrapportens hoveddel. Det er satt inn noen sammenlikningstall for 2010 der disse er entydige og relevante. Se kommentarer under.

53 53 Organisasjonsutvikling og medlemstjenester 2011 Budsjett 2010 Progn. Sum totalt Org.avd. Kurs/konf Medl.tilbud Sammen- Resultatoversikt (000 NOK) for øvrig likningstall Tilskudd tillitsvalgtopplæring Provisjon forsikring/medlemstilbud Salg kurs Andre inntekter Sum inntekter Personalkostnader Øvrige adm.kostnader Markedsføringskostnader Honorarer Driftskostnader medlemstilbud Sum arrangements-, reise-, møtekostn. Kurs og konferanser Tillitsvalgtopplæring - privat område Tillitsvalgtopplæring - statlig område Tillitsvalgtopplæring over drift - KS/OU + Oslo Medlemsstipend over drift (inkl. Etterutdanningsordn.) Kontingentkostnader Almanakken Kampanjer/annonser Verving/medlemspleie Medlemsblad PS - direktekostnader Politisk system - møtevirksomheten Avgitte/mottatte personalkostnader (337) (405) (3 328) Mottatt ford. Adm.kostn Sum kostnader Netto kostnader (61 864) (53 232) (8 465) (167) Seksjon kurs og konferanser Budsjettet for kurs- og konferansevirksomheten er i stor grad basert på 2010-aktiviteten. Tillitsvalgtopplæringen er budsjettert i tråd med sentral kursplan supplert med fordelte personal- og administrasjonskostnader som dekker interne ressurser for kursgjennomføring og administrasjon. OU KS/Stat/Oslo er forutsatt innenfor forventede tilskudd, mens det på privat sektor er en kostnad som må tas over drift. Seksjon medlemstilbud Det er et poeng å vise totalbildet for denne virksomheten for å illustrere at provisjonsinntektene vi mottar i hovedsak fra forsikringsselskapet, stort sett samsvarer med de kostnadene vi har på dette området. Avdelingen generelt Tre poster fra tidligere avdeling presse- og informasjonsvirksomhet er nå lagt inn under avdelingen organisasjonsutvikling og medlemstjenesters ansvarsområde. Dette gjelder hhv. almanakken, annonser/kampanjer og vervemateriell. Disse postene er budsjettert med utgangspunkt i nivået. For almanakken er det forutsatt at det oppdaterte tariffinnstikket som tidligere ble sendt ut

54 54 på høsten utgår. Informasjonen finnes elektronisk, og blir også oppdatert i hovedutsendinga av almanakken. Politisk møtevirksomhet Innholdet i denne posten er i det vesentlige vedtektsbasert, fast fagpolitisk møtevirksomhet. I budsjetteringen av disse kostnadene kan det generelt være beregningsmessige utfordringer ved at møter og kurs ofte legges i tilknytning til andre aktiviteter. Budsjettrammen for sentralstyret/au er lagt på et tradisjonelt kostnads- og aktivitetsnivå. For de 5 kontaktfora er det forutsatt 4 to-dagers møter for 100 personer tallet omfatter til sammenlikning litt i overkant av 2 møter. Vi har forutsatt mindre grad av møteforfall i 2011 enn hva som var tilfelle i oppstartsåret Budsjettet for lederråd omfatter også 4 to-dagersmøter. For alle de 4 utvalgene er det forutsatt 5 to-dagersmøter for totalt 43 utvalgsmedlemmer. Yrkesfaglig forum ble opprettet av sentralstyret i november 2010, og er en ny post i oppstillingen. Det er forutsatt en éndags samling og en todagers samling pr år i budsjettallene. Barnehagedagen har tidligere vært belastet sentralstyrets disposisjon. Men denne budsjettposten er en budsjettreserve som bør reserveres for påkommende behov og ad hoc-kostnader, mens Barnehagedagen har blitt en fast aktivitet som følgelig foreslås lagt inn her. Pensjoniststyret mener det er grunn til å øke budsjettrammen noe sammenliknet med Begrunnelsen er basert på ønsket økt aktivitetsomfang, blant annet ett ekstra styremøte. Ved sammenlikning med 2010 må man ta i betraktning at styret ikke var fungerende før i månedsskiftet februar/mars, og at 2010 sånn sett ikke er representativt mht. kostnadsnivå. Budsjettrammen skal også dekke deler av deltakelse på pensjonistlederseminar og nordisk treff. Sentralstyret har kommet pensjonistene i møte og økt budsjettramma en del fra 2010-nivå

55 55 Politisk system/vedtektsbasert møtevirksomhet Budsjett forslag 2011 Prognose 2010 Regnskap 2009 Sentralstyre- og au-møter Seksjonsstyrene Møter i kontaktorganene for medlemsgruppene Lederråd Spesialiseringsordningen PP-tjenesten Utvalgsmøter Representantskapsmøter/fylkesledermøter Landsmøte Valgkomitémøter Kontrollkomitémøter Yrkesfaglig forum (tidl. fagrådene) Barnehagedagen Pensjoniststyret og pensjonisttiltak Andre politisk opprettede fora Pedagogstudentene - møtevirks Pedagogstudentene - lokallagsdrift Fordelte administrasjonskostnader (nytt prinsipp 2011) Sum politisk system - møtevirksomheten Kontingentkostnader Kontingenten til Unio er hovedinnholdet i samleposten kontingentkostnader kontingent vil bestå av et fastbeløp på , og et medlemsbasert (yrkesaktive) kontingentbeløp på kr 97,62. Dette gir en årskostnad på rundt 11,8 mill. kroner. Mht. NLS-kontingenten, så vil det være noe usikkerhet ved at sekretariatet flytter fra Danmark til Finland. Ellers er det alltid noe valutarisiko forbundet med de internasjonale kontingentene. Kontingentkostnader Budsjett Prognose Regnskap Kontingent Unio Unio-kontingent refundert (50) (50) (170) Kontingenter inkl. EI/EIE/ETUCE NLS Andre kontingenter Medlemsstipend Denne posten har tradisjonelt bestått av en budsjettramme bevilget over drift, tillagt stipendramme fra avkastningen av Etterutdanningsordningens fondsmidler. Ordningene er vedtatt slått sammen, men forvaltningen må trolig ses på siden finansieringen her har skjedd på to forskjellige måter. For 2011 er det uansett satt en ramme tilsvarende 2010 budsjettnivå.

56 56 Avdeling for profesjonspolitikk Avdelingens virksomhet omfatter seksjonene forhandling, utdanning og forskning, juridiske saker, og samfunnsspørsmål, utredning og internasjonale saker. Her er det lagt inn 47,6 årsverk i Det er vist noen sammenlikningstall fra 2010 der dette er mulig å få til. Profesjonspolitisk avdeling 2011 Budsjett 2010 Prognose Sammenlikningstall Resultatoversikt (000 NOK) Sum totalt Norad-tilskudd Sum inntekter Personalkostnader Adm.kostnader, møter, forhandlinger 800 Kostnader Norad-prosjekter Kostnader øvrig internasjonale samarbeidspartnere Internasjonal møtevirksomhet Juridisk bistand - eksterne kostnader Uravstemning - materiell og ekspedisjon Mottatte/avgitte personalkostnader (928) (897) Mottatt ford. Adm.kostn Sum kostnader Netto kostnader (63 486) Norad-tilskuddet i 2011 vil bli 4,5 millioner kroner, men kostnadene av prosjektvirksomheten er tilpasset et redusert omfang. Internasjonal møtevirksomhet i 2011 er satt opp med forutsetningene i tabellen under. I 2011 er det EI-kongress: Internasjonal møtevirksomhet Budsjett 2011 Prognose 2010 NLS-møter NLS-lederforum EI/ETUCE-møter EI-kongressen Global campaign for education Andre reiser og møter internasjonalt Sum internasjonal møtevirksomhet Juridisk bistand er anslått i tråd med 2010-aktiviteten:

57 57 Juridisk bistand Budsjett Prognose Regnskap Juridisk bistand - advokat Raugland: Fast honorar Tilleggskostnader Saksomkostninger Refunderte saksomkostninger - - (38) - - Sum juridisk bistand - øvrige Sum juridisk bistand Det tas høyde for en full runde med uravstemning i Det blir blir lagt opp til elektronisk uravstemning for områdene Oslo/Stat/KS. Dette betyr en innsparing på kostnader for returporto. Det meste av portokostnaden ligger imidlertid på den primære utsending av avstemningsgrunnlaget til medlemmene. Kostnaden totalt sett vil, som følge av portoinnsparingen, ligge under 2010-nivået. Avgitte personalkostnader gjelder avdelingens bistand til tillitsvalgtopplæringen. Kommunikasjonsavdelingen Avdelingen er satt opp med 8 årsverk i Det er satt inn sammenligningstall fra 2010, men man må være oppmerksom på at fordelingen av administrasjonskostnader for 2010 fulgte et annet prinsipp. Lønnskostnaden for 2010 er ikke oppdatert med kostnad av fungerende avdelingssjef. Sentralstyrets arbeidsutvalg har besluttet å øke antallet elektroniske utgivelser, noe som gir en innsparing på posten Forbundsnytt. Det arbeides også for å gjøre produksjonen av heftet enda mer kostnadseffektivt enn i dag.

58 58 Kommunikasjonsavdelingen Resultatoversikt Budsjett Prognose (000 NOK) Indirekte avdelingskostnader 5000 Personalkostnader Administrasjonskostnader Mottatte administrasjonskostnader Sum indirekte avdelingskostnader Direkte aktivitetskostnader: Medlems- og opinionsundersøkelse Info-abonnementer Annet pressearbeid Informasjonsmateriell, hefter Almanakkostnader - bruttokostnad Ovf org.avd Drift Intern WEB (Intranett) Drift ekstern WEB (Internett) Kampanjer/annonser Org.avd Verving av medlemmer Org.avd Profileringsmateriell *) Øvrig informasjonsvirksomhet Forbundsnytt Sum direkte aktivitetskostnader Sum kostnader totalt Medlemsblad og tidsskrift Det er lagt inn 20,7 årsverk i avdelingen. De direkte henførbare inntekter og kostnader for de enkelte tidsskriftene vises spesifisert i de respektive kolonner. Generelle kostnader, for eksempel avdelingsleder, markedsseksjon og merkantile er ikke fordelt ut på de enkelte tidsskrift i dette oppsettet, men vist under avdelingen generelt. Det er tatt med noen utvalgte sammenlikningstall fra 2010.

59 59 Medlemsblad og tidsskrifter Resultatoversikt Budsjett 2011 Progn 2010 Sum Avdelingen Inntekter/kostnader direkte på tidsskriftene Sammen- (000 NOK) redaksjonen for øvrig Utdanning Spes.ped. Bedre Skole Første Steg Yrke ligningstall Annonser Abonnement, løssalg Sum inntekter Personalkostnader Honorar - eksterne Adm.kostnader Belastet administrasjonskostnad Porto og ekspedisjonskostnader Trykking/repro Andre produksjonskostnader Reisekostnader Tap på krav Markedsføring/div. kostnader Sum kostnader Forskjell innt/kostn.=abo.bidrag Tillitsvalgte sentralt Posten inneholder sosiale og administrative kostnader av 18 sentrale tillitsvalgte i sentralstyret og PS. I forhold til 2010 er det en stor endring (reduksjon) i fordelte administrasjonskostnader. Disse overførte kostnadene representerer tillitsvalgtes andel av lokaler, IKT m.m. Som en følge av prinsippet med at en del av administrasjonskostnadene ikke blir fordelt, men rapporteres på egen linje, så vil denne posten i 2011 være mye lavere enn inneværende år. Det er ellers forutsatt et større omfang av sentral utlønning av sentralstyremedlemmer sammenliknet med 2010, og dette medfører en forskyvning mellom frikjøps- og lønnskostnadene. Tillitsvalgte - personal- og adm.kostnader Budsjett 2011 Prognose 2010 Regnskap 2009 Lønn og sosiale kostnader Frikjøp Administrasjonskostnader og profilering Andre møter, reiser og forhandlinger Avgitte personalkostnader (67) Fordelte adm.kostnader Sum lønn- og adm.kostnader tillitsvalgte Finansresultat For finansinntektene er det tatt utgangspunkt i en videreføring av rentenivået per i dag. Fondets lån i DnbNOR vil bli refinansiert ved et utvidet lån fra organisasjonsdriften til fondet. Dette vil prege renteinntektene i organisasjonsdriften i 2011, jf. tabell.

60 60 Renteinntekter og rentekostnader Spesifikasjon (000 NOK) Budsjett Progn (okt) Regnskap Finansinntekter: Renteinntekter bank Renteinntekter plassering Hausmannsfond Renter lån til fondet Renter personallån/andre lån Andre finansinntekter (Utbytte Gjensidige) Sum finansinntekter Finanskostnader: Avkastning overført stipendordninger Leverandørrenter, bankgebyrer Sum finanskostnader Finansresultat NIBOR 3 mndr - snitt. 2,55 2,47 2,63 Disponering av egenkapital/overføringer Her viser vi om årets resultat skal disponeres mot andre poster enn ordinær fri egenkapital. Prinsippet med oppfølging av enkelte aktivitetsområder på egenkapital med internt pålagt restriksjoner har enten en historisk eller periodiseringsfaglig årsak. Detaljene er vist under. Oversikt over beholdning egenkapital med internt pålagte restriksjoner: avs oppl Landsmøteavsetning OU-midler (gamle NL overførte midler) Etterutdanningsordningen Lærerforbundet Planreserve internasjonalt arbeid [Til toppen av dokumentet] Vedlegg L 3/11: Tariffavtaler i private barnehager, skoler og andre virksomheter Fylkesinfo 1/2011 Tariffavtale i private virksomheter en ekstra offensiv våren 2011 Utdanningsforbundet ønsker å intensivere arbeidet med å få tariffavtaler på private områder gjennom å skape gode rutiner i alle fylkeslag og å sikre god kvalitet på rådgiving og oppfølging sentralt. Våre primærområder, skole og barnehage har høyest prioritet. Våren 2011 legger vi

61 61 opp til et ekstra initiativ i forhold til private barnehager. Videokonferanser Det blir lagt opp til videokonferanser for fylkeslaga 24. og 25. januar kl Målgruppe er alle tillitsvalgte og ansatte i fylkeslaget som har arbeidsoppgaver knyttet til inngåelse og vedlikehold av tariffavtaler med private virksomheter. Fylkeslagene gir beskjed til om hvilken dag de ønsker å delta. Vi viser til videokonferanse for fylkeslederne 13. desember, der Mimi Bjerkestrand orienterte om Utdanningsforbundets felles offensiv for tariffavtaler på privat avtaleområde våren Om kampanjen Vi vet at fylkeslagene har organisert dette arbeidet forskjellig. Noen har rutiner og resultater de er godt fornøyd med. Andre jobber fortsatt med å finne gode og rasjonelle arbeidsformer. Vi ønsker å fokusere ekstra på organisering av arbeidet en periode, gjennom rådgiving, oppfølging og ved å skape bedre muligheter for erfaringsutveksling. I tillegg vil vi i kampanjeperioden bruke nettsiden mer aktivt for å skape oppmerksomhet og engasjement blant medlemmene for å få tariffavtale. Kampanjen er delt i tre faser: 1. forberedelse (januar februar) 2. kampanjeperiode (mars juni) 3. statusoppdatering (juni) Vedlagt følger en skjematisk oversikt over innhold i de ulike fasene. Fylkeslag som allerede har utarbeidet planer med prioriteringer, trenger selvsagt ikke vente til kampanjeperioden før de går i gang med dette arbeidet. Plan for arbeidet tilbakemelding Det er ikke noe nytt at fylkeslagene skal legge planer med prioriteringer for arbeidet med tariffavtaler på privat område. Men i kampanjeperioden ber vi om å få planene inn sentralt. Dermed får vi grunnlag for å danne oss et bilde av situasjonen i de forskjellige fylkeslagene. Sammen med rapporteringen vi ber om å få i juni, vil det gi oss bedre kunnskap om hvordan vi i fellesskap skal legge opp det videre arbeidet. Fylkeslagets plan sendes innen 1. mars Ansvarspersoner i fylkeslaga I tillegg til å utarbeide en plan for arbeidet, ber vi alle fylkeslag om å oppnevne en hovedansvarlig for arbeidet med tariffavtaler på private områder, og gi melding til om hvem dette er. Ekstra satsing på barnehageområdet statistikk Over halvparten av barnehagene i Norge er i dag private. Ny finansieringsordning av barnehagene krever ekstra oppmerksomhet og setter spørsmål om tariffavtale på dagsorden. Av Utdanningsforbundets medlemmer som arbeider i private barnehager, er 12 % av disse ansatt i barnehager uten tariffavtale. Det er imidlertid store forskjeller fra fylke til fylke. Det er også naturlig å se dette arbeidet i sammenheng med verving. Vi har utarbeidet statistikk på grunnlag av tall fra Kostra og vårt eget medlemssystem, WinOrg. Det viser at om lag 40 % av ansatte med førskolelærerutdanning i de private barnehagene ikke er organisert i Utdanningsforbundet. Også her er det store forskjeller mellom fylkene. Mer statistikk blir presentert på videokonferansene.

62 62 Vervemateriell brosjyrer - skoleringsmateriale To brosjyrer er i ferd med å bli revidert. Det er: Min første jobb som nyutdannet lærer/førskolelærer Arbeider du i en privat barnehage/skole har barnehagen/skolen tariffavtale? Brosjyrene vil bli trykket og sendt ut til fylkeslaga. De vil også bli lagt ut på nettsiden. Vi arbeider også med å utarbeide en powerpoint-presentasjon til bruk for lokal- og fylkeslag når de skal informere medlemmer om tariffavtale. Stikkord er: Hvorfor tariffavtale? Hvordan arbeider Utdanningsforbundet for å få tariffavtale? Bruk av frivillig meklingsbistand Dersom fylkeslaga i konkrete saker ikke når fram med krav om tariffavtale, vil vi sentralt vurdere om vi skal be om frivillig meklingsbistand, fortrinnsvis sammen med Fagforbundet. Vi vil dermed ikke være nødt til å melde plassfratreden og plassoppsigelse før vi går til mekling. Håpet er at noen saker kan løses på en måte som er mindre dramamatisk for medlemmene våre. Vi vil dessuten få en bedre samkjøring med Fagforbundets rutiner. Les mer om dette i veiledningsheftene. Private skoler - nyhet om Statens pensjonskasse Selv om vi har et særskilt fokus på barnehager, ønsker vi fortsatt at det inngås flest mulig tariffavtaler med private skoler. En viktig nyhet i den sammenhengen, er at SPK har opprettet en egen ordning fra 2011 for de private skolene som er godkjent etter privatskoleloven. Dette fører til at arbeidsgivers kostnad ved medlemskap i SPK blir betydelig redusert og blir vesentlig lavere enn i tilsvarende offentlige skoler. Vi ønsker fylkeslagene lykke til i arbeidet! Vi skal gjøre vårt beste for å følge dere opp. Ta gjerne kontakt når dere spørsmål, reaksjoner, ideer og nyheter. Ellers vil dere på videokonferansen få gode muligheter for innspill. Kontaktperson: Tariffavtaler på privat område Utdanningsforbundets offensiv våren 2011 Fylkeslaget Sentralt 1 januar februar Forberedelse Organisering av eget arbeid, oppnevning av ansvarlige Gjennomgang av rapporter fra WinOrg - feilretting Samarbeid med Fagforbundet Kontakt med lokallaga Plan med prioriteringer vedtas og sendes sentralt Reviderte veiledningshefter Fylkesinfo Videokonferanser 24. og 25. jan Reviderte brosjyrer Manus til bruk for medlemmer 2 mars juni Kampanjeperiode Kontakt med medlemmene, evt. sammen med Fagforbundet Evt. verving Brev til private eiere Ekstern informasjon Rådgiving, oppfølging av fylkeslaga Kommunikasjon om

63 63 Oppfølging, forhandlinger, protokoller Innsending av inngåtte avtaler Innsending av saker for meklingsbistand 3 juni Statusoppdatering Rapport sendes sentralt: Hvor langt er vi kommet? Spesielle utfordringer i forhold til egen organisering? Spesielle utfordringer i forhold til medlemmene? Spesielle utfordringer i forhold til eiere? Noen saker som av ulike grunner bør legges på is? Kommunikasjon fylkesplan / sentralleddet: andre behov? Videre planer eventuelle avvik Vurdering og avgjørelse om meklingsbistand Videresending av inngåtte avtaler til riksmeklingsmannen Videre oppfølging, rådgiving Mekling Høsten 2011 [Til toppen av dokumentet] Det gode, langsiktige arbeidet fortsetter Oppsummering av statusrapporter Tilbakemelding til fylkeslaga Eventuelle justeringer Oppfølging av konkrete saker

64 64 Ufaglærte i skoler og barnehager i Finnmark Kartlegging i regi av Utdanningsforbundet Finnmark, uke 12 ( mars) Følgeskriv. Til Arbeidsplasstillisvalgte. For Finnmark har vi offisielle tall som forteller oss at det er 13 % ufaglærte i barnehagene og 9 % i grunnskolen. I Utdanningsforbundet Finnmark tror vi at disse tallene faktisk er høyere. Dette handler om det tilbudet vi skal gi til ungene og elevene, og da er det mer interessant å se på hva som foregår i ei enkelt arbeidsuke enn å telle opp hva som var situasjonen på ansettelsestidspunktet. Vi har f.eks en mistanke om at det ikke tas høyde for en del planlagt fravær som kurs og møter, eller en del fravær som vi vet vil komme, som sykefravær o.l Derfor er vi meget interesser i å få inn de talla vi etterspør i vedlagte kartlegging. Vi ber om at den plasstillitsvalgte, gjerne i samarbeid med sin leder, finner fram til de talla vi spør om og sender inn til oss innen 4.april. Vi kommer ikke til å gå ut med navn eller detaljopplysninger, men melde tilbake resultater til hver kommune (lokallagsleder) og bruke gjennomsnittstall for fylket og/eller deler av fylket. På kommunenivå vil slike opplysninger være av verdi i forhold til utarbeide argumentasjon for at det etableres vikarordninger, på fylkesplan vil vi bruke det som dokumentasjon i forhold til arbeidet med rekrutteringstiltak. Utdanningsforbundet Finnmark ber derfor om at dere gjennomfører denne kartlegginga på alle grunnskoler og i alle barnehager. Uten full oppslutning, vil arbeidet ha sterkt redusert verdi. Med vennlig hilsen Kari Lium Nestleder Svar sendes: eller: Utdanningsforbundet Finnmark Postboks 1434, 9506 Alta

65 65 Ufaglærte i skoler og barnehager i Finnmark Kartlegging i regi av Utdanningsforbundet Finnmark, uke 12 ( mars) Barnehage:.. Kommune:.. Hvor mange førskolelærerstillinger er det i barnehagen: Styrer +.. (Ped.ledere, ressurspedagoger og andre pedagogstillinger telles med. Hvis ikke hele stillinger, oppgi % for deltidsstillinger. Vi regner inn ubunden tid når vi får inn svarene og skal gjøre utregninger) Hvor mange av disse stillingene dekkes av personell uten godkjent pedagogisk utdanning?.. Er det søkt om dispensasjon dersom det er personell uten godkjent pedagogisk utdanning i styrer- eller ped.lederstilling(er)? Ja/Nei (Stryk det som ikke passer) I hvor mange timer ble det denne uka satt inn ufaglært vikar for utdannet pedagog?. I hvor mange timer ble det denne uka ikke satt inn vikar for utdannet pedagog som hadde fravær fra jobb?. [Til toppen av dokumentet]

66 66 Ufaglærte i skoler og barnehager i Finnmark Kartlegging i regi av Utdanningsforbundet Finnmark, uke 12 ( mars) Skole:.. Kommune:.. I hvor mange timer skulle det ha vært undervist ved skolen denne uka?. (For sammenligningens skyld bes det om at alle oppgir dette i 45-minuttersenheter) Hvor mange av disse timene ble gjennomført av ufaglærte?.. Hvor mange av timene gikk inn? (sammenslåtte grupper, ikke satt inn vikar o.l) [Til toppen av dokumentet]

67 67 Vedlegg sak 5/11VERVEKAMPANJE UTDANNINGSFORBUNDET FINNMARK 2011 Jo flere medlemmer, jo større gjennomslag og jo mer effektivt kan vi drive Utdanningsforbundet Finnmark. Som medlem er du den beste ambassadør vi har for å rekruttere nye medlemmer til Utdanningsforbundet Finnmark. Vi ønsker derfor å motivere deg til å verve en venn, bekjent eller kollega der du som verver kan vinne flotte premier, blant annet et reisegavekort, en ipad samt en del logoprodukter. Fylkeslaget har pr medlemmer. Vi har som mål å runde 3000 medlemmer i Så enkelt er det: Innmeldingsskjema kan hentes på nettsidene: Vedkommende eller verver må fylle ut ververs navn nederst på skjemaet, i merknadsfeltet pkt. 17. Deretter er det den enkelte som fyller ut skjemaet og sender inn til følgende adresse: Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. HUSK: Skjemaet må være signert og sendes inn pr. brevpost. Skjemaet kan ikke sendes inn pr. e-post eller faks. Den som verver må samtidig sende oss en e-post med informasjon om hvem du har vervet til e-post: (VIKTIG!) Frist for å delta er 31. oktober. 8. november 2011 foretas trekning av 2 hovedvinnere av vervepremiene.

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard

Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012. Kolbjørg Ødegaard Tariff 2012 medlemsmøter i Utdanningsforbundet Vest-Agder 5. og 6. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert KS ca. 94.000 medlemmer, Utdanningsforbundet er part Unio

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger Arbeidslivsavdelingen i Delta Resultat økonomi Generelt tillegg til alle på 2,15 % Minimum kr. 8.500 Virkningsdato: 1.5.2014 Endringer i minstelønnstabellen

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE FORSLAGET ER VEDTATT

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE FORSLAGET ER VEDTATT B-rundskriv nr: 9/2010 Saksnr: 10/00377-7 Arkivkode: 510 Dato: 5.7.2010 Saksbehandler: KS Forhandling og tariff Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt B-rundskriv nr.: B/06-2012 Dokument nr.: 11/02117-24 Arkivkode: 510 Dato: 05.07.2012 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Utkast til revidert utgave høsten 2009 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn å leve

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Side 1 av 11 Vadsø kommune LØNNSPOLITISK PLAN VADSØ KOMMUNE Vedtatt av Vadsø bystyre 22.04.2008 RÅDMANNEN Side 2 av 11 INNHOLD 1. Innledning 2. Mål for lønnspolitikken 3. Stillinger og lønn 3.1

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Rettet utkast til revidert utgave august 2010 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

VELKOMMEN! Sentralt avtalekurs 11. mai 2015

VELKOMMEN! Sentralt avtalekurs 11. mai 2015 VELKOMMEN! Sentralt avtalekurs 11. mai 2015 V E L K O M M E N Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2015 Nytt sentralt lønnssystem fra 1. mai 2015 LUNSJ Parallelle seminarer Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2015 Prosess

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik

Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5. OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokale lønsforhandlingar kap 3 og 5 OU-12, 6.9.2011, Molde Jorunn Sagevik Lokal lønspolitikk, kap 3.2. må gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiver tar initiativ til regelmessig revidering av lokal lønnspolitikk.

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger og prioriteringer som framkommer av saksframlegget vedr. lokale forhandlinger 2014.

SAKSFREMLEGG. Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger og prioriteringer som framkommer av saksframlegget vedr. lokale forhandlinger 2014. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/3841-1 Arkiv: 515 Sakbeh.: Linda Pedersen Sakstittel: LOKALE FORHANDLINGER 2014 Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Lokale forhandlinger 2010

Lokale forhandlinger 2010 Lokale forhandlinger 2010 Bjarne Mohn Olsvold Lokale forhandlinger s2 Utgangspunkt Tariff 2010 avsatt til lokale forhandlinger 0,85% - pr 1.8.10 0,25% - pr 1.1.11 Tjener du 400 000kr i året, er din andel

Detaljer

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Akademikerne kommune Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Temaer som bl.a. vil bli berørt Kort om Akademikerne Gjennomføring

Detaljer

MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.09.2010 Tid: kl. 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016 www.fysio.no Kjære medlem! Ønsker du å påvirke hvordan NFF skal arbeide for dine lønns- og arbeidsbetingelser? Vil du at dine meninger skal bli hørt? Nå har du mulighet.

Detaljer

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her.

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her. Nr: 15/2015/BW Dato: 17.06.2015 Sendt til: Virke-medlemmer som er bundet av: Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for helse og sosial tjenester, Landsoverenskomst

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lønnspolitiskplan 2014 2018

Lønnspolitiskplan 2014 2018 Lønnspolitiskplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyret: 17.06.2014 K.sak: 43/14 Gjeldende fra: 18.06.2014 30.06.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGGING AV LØNNSSYSTEMET... 3 2.1 HTA kapittel 3.4 Ledere...

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Høringssvar fra fylkesstyret

Høringssvar fra fylkesstyret Vedlegg 6 Tariffoppgjøret 2012 høring Høringssvar fra fylkesstyret Fylkeslag: Tariffområde: Ant. medlemmer på tariffområdet i fylkeslaget: TROMS KS 1. Hovedprioriteringer De økonomiske kravene bør være

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/03-2013 Dokument nr.: 13/00766-1 Arkivkode: 510 Dato: 03.05.2013 Saksbehandler: Kjersti Myklebust Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/3-2015 Dokument nr.: 15/00727-3 Arkivkode: 0 Dato: 02.06.2015 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting

Detaljer

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE Saksnr: 201300321-20 Saksbehandler: INKV Delarkiv: ESARK-0804 LOKAL LØNNSPOLITIKK I BERGEN KOMMUNE Innholdsfortegnelse: 1. Om dokumentet 2. Innledning 3. Sentrale og lokale stillingsbestemmelser 4. På

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE Vedtatt i lønnsutvalg 3.mai 2006 og revidert av lønnutvalg juni 2011 INNDELING 1. Innledning..s 3 2. Hvem omfattes av lønnspolitikken s 4 3. Dagens lønnspraksis...s

Detaljer

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER Forhandlingshefte Lederen har ordet: Innhold: Leder... 3 BFs lønnspolitikk slår fast at bibliotekarer skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter deres utdanning, kompetanse, funksjon

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere

Lønnsplassering Sykepleiere Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har

Detaljer

LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFOMRÅDE KS

LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFOMRÅDE KS LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFOMRÅDE KS AUGUST 2014 Forord Det skal i år føres lokale pott-forhandlinger. Dette er en utfordring for tillitsvalgtapparatet. For å gjøre våre tillitsvalgte bedre i stand til

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1 Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016 side 1 INNHOLD: 1. Innledning 2. Lønn begrep 3. Mål for den lokale lønnspolitikken 3.1. Kompetanse 3.2.

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling Følge opp organisasjonens politikk ved lokale

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Ordførers godtgjørelse reguleres fra samme tidspunkt som rådmannens lønn reguleres.

FAUSKE KOMMUNE. Ordførers godtgjørelse reguleres fra samme tidspunkt som rådmannens lønn reguleres. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/1333 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/336 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 003/1 1 PARTSAMMENSATT UTVALG Dato:

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR LOPPA KOMMUNE Utformet i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. 1 INNHOLD 1. Innledning - Bakgrunn for lønnspolitisk plan 1.2 Mål med lønnspolitisk plan 1.3

Detaljer

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post:

Detaljer

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014 VEFSN KOMMUNE Saksbehandle Kari Bjørnli Tlf: 75 10 11 80 Arkiv: 515 r: Arkivsaksnr.: 14/129-15 TARIFF 2014 - URAVSTEMMING Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Modul I Raddison BLU Gardermoen Advokat/ spesialrådgiver Kristin Krogvold Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? En avtale mellom sentrale parter i statlig sektor Regulerer lønns-

Detaljer

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen på Agder, 04.02.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest

Detaljer

Personalforum Møre og Romsdal

Personalforum Møre og Romsdal Personalforum Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandre, Molde 20. januar 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for alle Hovedtariffavtalen arbeidstakere i

Detaljer

A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning

A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning A- rundskriv nr: 1/2008 Saksnr: 08/00789-4 Arkivkode: 517 Dato: 27.5.2008 Saksbehandler:

Detaljer

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003 2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

ÅRLIG LØNNSREGULERING 2015 I KS-OMRÅDET Lønnsoppgjør etter Hovedtariffavtalen kapittel 3 og 5

ÅRLIG LØNNSREGULERING 2015 I KS-OMRÅDET Lønnsoppgjør etter Hovedtariffavtalen kapittel 3 og 5 Til - Styret i Naturviterne Kommune - Fylkeskontakter - Fylkesarbeidsutvalg - Tillitsvalgte i KS-området - Naturviternes medlemmer KS-området - Hovedstyret RUNDSKRIV 2015 Oslo, mai 2015 ÅRLIG LØNNSREGULERING

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre

LOKAL LØNNSPOLITIKK. Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Bakgrunn... 3 Vadsø kommune som arbeidsgiver konkurrerer med blant annet Finnmark fylkeskommune,

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE

LEKA KOMMUNE. Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE LEKA KOMMUNE Lønnspolitisk handlingsplan LEKA KOMMUNE Vedtatt av / -2015 Innledning: Av Hovedtariffavtalen følger at lønnssystemet i kommunal sektor forutsetter en lokal lønnspolitikk. Den lokale lønnspolitikken

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Adresser NTL-kontoret: Høgskoleringen 6B, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73

Detaljer

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 8.00 Møtet

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Nytt lønnssystem i KS-området med virkning fra 1.5.2015. Innføring og bruk Deltas Arbeidslivsavdeling April 2015

Nytt lønnssystem i KS-området med virkning fra 1.5.2015. Innføring og bruk Deltas Arbeidslivsavdeling April 2015 Nytt lønnssystem i KS-området med virkning fra 1.5.2015 Innføring og bruk Deltas Arbeidslivsavdeling April 2015 Nytt lønnssystem i KS Målsetting Lokalt etablerte lønnsrelasjoner og lønnstillegg må ivaretas

Detaljer

Leka kommune Personalkontoret

Leka kommune Personalkontoret (Først i samme møte innkalles ADU inkl. samtlige tillitsvalgte til diskusjonsmøte med tema: ansettelser, status lederstillinger, politisk/administrativ tilsetting mv) INNKALLING TIL DRØFTINGSMØTE KOMMUNESTYRESALEN

Detaljer

ATV kurs januar 2015 Nytt lønnssystem i KS. RTG 5. Januar 2015

ATV kurs januar 2015 Nytt lønnssystem i KS. RTG 5. Januar 2015 ATV kurs januar 2015 Nytt lønnssystem i KS RTG 5. Januar 2015 Bakgrunn for det nye lønnssystemet Bakgrunn for det nye lønnssystemet Partene nedsatte i 2012 et partssammensatt utvalg som skulle fortsette

Detaljer

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 25. juni 2012. Møtested : Fylkeskontoret, Storgata 25

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 25. juni 2012. Møtested : Fylkeskontoret, Storgata 25 FST-SAKNR.: 1 Utvalg : UTDANNINGSFORBUNDET TROMS Møtetid : 25. juni 2012 Møtested : Fylkeskontoret, Storgata 25 PROTOKOLL Tid: 25. juni 2012 kl. 10.30-16.30 Til stede fra styret: Anita Richardsen (perm

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 1. mai 2014-30. april 2016

LØNNSPOLITISK PLAN 1. mai 2014-30. april 2016 Vågan kommune Personal- og lønnsavdeling Dato: Vår ref: Arkivkode: 14.10.2014 14/15529 FE- Deres ref: Saksbehandler: Lill-Tove Halden, tlf:, e-post: lill.tove.halden@vagan.kommune.no LØNNSPOLITISK PLAN

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria 19. 21. november 2013 Henrik Skomedal Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Temaer som vil

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud 1. Mål og prinsipper Statens lønnssystem og Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det fremheves at lønnspolitikken

Detaljer

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato:

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato: Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 23.04.2015 Formannskapet Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 12 Elin Nygaard Opperud Kommentar: Lønnspolitisk

Detaljer

Fylkesstyret: Fst-protokoll 06/10. Utdanningsforbundet Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu

Fylkesstyret: Fst-protokoll 06/10. Utdanningsforbundet Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu Fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu Møtedato: 23. august 2010 Protokoll: Nr. 06/10 Møtetid: 23. august kl. 1230-1800 Sted: Til stede: Referent: Øyvind Rognli Saksliste: fst-sak

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget

Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Trøgstad kommune Lønnspolitikk i Trøgstad kommune Forhandlingsutvalget Oppdatert pr. 18.09.14 Innhold 1. Formål 2. Fastsetting av lønn 3. Kriterier ved lokale forhandlinger 4. Gjennomføring av lokale forhandlinger

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Malmplassen Gjestegård Møtedato: 21.06.2012 Tid: kl. 09.00 KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel SAKLISTE 57/12 TARIFFREVISJONEN 2012 - URAVSTEMNING Tolga, 14.juni 2012 Ragnhild

Detaljer

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Sammensetning Sentralt forhandlingsutvalg (SF) har i perioden høsten 2009 våren 2011 hatt følgende sammensetning: Jan Theien, Akershus (leder),

Detaljer