Vurdering av innkomne forslag til utvikling av Siljan sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av innkomne forslag til utvikling av Siljan sentrum"

Transkript

1 Vurdering av innkomne forslag til utvikling av Siljan sentrum

2 INNHOLD 1 INNLEDNING KRITERIER FOR JURYENS BEDØMMELSE Spesielle utfordringer GENERELLE VURDERINGER Helhetsgrep Detaljutforming innenfor fokusområdet Forslagene sett i forhold til de overordnede målene for sentrumsprosjektet Landskapsmessige, arkitektoniske kvaliteter, uteareal og grøntområder Miljømessige, funksjonelle og tekniske løsninger Tilgjengelighet for alle (universell utforming) GJENNOMGANG AV KONKURRANSEUTKASTENE JURYENS KJENNELSE Vedlegg: Konkurransebeskrivelsen 2

3 1 INNLEDNING I oktober 2012 inviterte Siljan kommune til begrenset idékonkurranse for utvikling av Siljan sentrum med vekt på etablering av nytt sentrumsbygg med tilhørende uteområder. Sentrumsprosjektet skal ha som mål å øke omfanget av og kvaliteten på tjenestetilbudet, skape gode møteplasser og tilrettelegge for mer boligbygging. Prosjektet har følgende visjon: Bevare og styrke lokalsamfunnet, utvikle Siljan sentrum til en naturlig samlingsplass for hele kommunen og et sted å være stolt av. Målsettingene er: Økt tilbud av private og offentlige tjenester Skape ny og forbedre eksisterende virksomhet gjennom samlokalisering i bygg Skape gode møteplasser for folk i ulike aldre og livssituasjoner Tilrettelegge for attraktive boliger. Prosjektet har en tidshorisont på fem år, men det legges opp til årlige revisjoner av prosjektet. Hovedaktiviteter i prosjektet er: Utvidelse av sykehjemmet Utredning av barnehage Eliminering av luktproblem fra renseanlegg Lokalisering av folkebibliotek Kultur (park, lekeplasser, møteplasser mv) Nærings og boenheter Utvikling og lokalisering av nytt sentrumsbygg Utrede nye plasser for bofellesskap Kommunene Inviterte tre arkitektkontor for en begrenset konkurranse om forprosjekt for Siljan sentrum. Kommunens ønsker med konkurransen er å få inn gode forslag og ideer til hvordan sentrumsbygg med tilhørende uteområder kan formes. I konkurransen vektlegges de gode ideer til hvordan et avgrenset areal kan formes og bebygges for å oppnå de ønskede effekter Grunnlaget for gjennomføringen og juryeringen av konkurransen er gitt i konkurranseprogrammet, datert 2. november Konkurransen ble innledet med et oppstartsmøte De deltakende kontor ble informert om prosjektet, premissene for konkurransen og innholdet i konkurranseoppgaven. 3

4 Det ble utdelt skriftlig grunnlagsmateriell og avholdt befaring i konkurranseområdet. Frist for innlevering av bidrag ble satt til 15. januar hvor de tre arkitektkontorene fikk presentere sine bidrag i åpent møte. Alle kontorene har levert i hht grunnlaget og har med det tilfredsstilt oppdragsgivers forventninger og øvrige vilkår for konkurransen og er dermed underlagt juryering. Konkurranseutkastene er vurdert av en jury bestående av: Gunn Berit Holmelid, Ordfører Jan Olav Hagen, varaordfører Brynjar Rismyhr, formannskapsmedlem Jan Sæthre, Rådmann Kjell G Borgeraas, Teknisk sjef Lene Hennum, Arkitekt Kjersti Berg, Landskapsarkitekt Rune Sølland, prosjektleder /sekretær 4

5 2 KRITERIER FOR JURYENS BEDØMMELSE Konkurranseoppgavens målsettinger er definert slik: 1 Plassere og utforme sentrumsbygg som skal være både møteplass og sted hvor man samler ulike offentlige tjenester. Bygget/byggene skal brukes som samfunnshus med lokaler for møter og diverse arrangementer. Byggets funksjoner/tjenester må ses i sammenheng med øvrig handels og tjenestetilbud i området. Bygget/byggene bør være signalbygg for området. Arkitekturen bør være nyskapende med funksjonelle, miljøvennlige, holdbare og estetiske løsninger. Bygget skal romme: Bibliotek (dagens bibliotek er 181 m 2. Det ønskede fra fylkesbiblioteket, men nok urealistiske er 375m 2 ). Kommunalt servicetorg (dagens servicetorg er på ca. 90 m 2 ) 25 kontorplasser (cellekontor i tilknytning til fellesområde) Det må også beregnes plass for støttefunksjoner til kontorene som arkiv, lager, kopi, data, renhold mv Kafe / kantine Forsamlingslokale for politiske møter, frivillig arbeid og kulturaktiviteter Leiligheter (kan inngå som en del av bygget eller lokaliseres omkring) Dagligvare (Krav for Meny butikk er 1700m 2 inkl lager. ) Friskvernsenter og frivillighetssentral kan være en del av bygget eller planlegges sammen med utvidelse av sykehjemmet og fremtidig utbygging av lokaler til bofellesskap. 2 Utforme uteområdet mellom Siljansenteret, helsesenter og sykehjemmet og nytt sentrumsbygg. Uteområdet mellom byggene skal: Være kommunens samlingsplass og festplass for større tilstelninger Være egnet som torg/markedsplass Være tilrettelagt for myke trafikanter Kunne tjene som møteplass for uorganisert lek/aktivitet til alle årstider Ved bedømmelsen av konkurranseutkastene har juryen brukt kriteriene som var gitt i konkurransegrunnlaget. Juryen har ved evalueringen lagt størst vekt på Gode ideer med vekt på sambruk/flerbruk. Det er gitt en rekke føring og forutsetninger som rammer for ideene. Det er også satte en rekke krav til uteområdet og bygget/byggene som forslagene vurderes etter. Den endelige kåring er fremkommet gjennom en samlet vurdering av kriteriene. 5

6 3 Spesielle utfordringer Siljan kommune mangler et tydelig sentrum med tilbud man forventer i et sentrumsområde. Et sentrum slik vi mener det må være er et fellesområde som tilhører alle, et sted som har et godt tilbud av private og offentlige tjenester, et sted med varehandel og møteplasser og et sted hvor innbyggerne kan samles til felles arrangement i ulike anledninger. 2/3 deler av Siljans befolkning jobber i byområdet i Grenland og benytter seg også av tjenestetilbudet der. De fleste gjør sine daglige innkjøp og bruker underholdnings og servicetilbudet som er i byen. Nærheten til byområdet er både en fordel og en ulempe for Siljan. Sentrumsområder som ikke allerede er bebygd består nesten utelukkende av areal med fulldyrka mark, og alle eiendommer som kommunen ønsker utvikling av er i privat eie. Kommunen ønsker å legge til rette for et godt samarbeid med grunneierne og bruke minst mulig dyrka mark. Området ligger i en lokalklimatisk ugunstig sone, med lave vintertemperaturer og tildels vindeksponert. Det vil være viktig for prosjektet å ha stor fokus på energibruk i bygg og legge til rette for bruk av miljøvennlige energikilder for oppvarming. For sentrumsprosjektet vil det være en utfordring å forene nye områder for utbygging med øvrig bebyggelse og anlegg av historisk verdi. Det må legges vekt på å finne en arkitektur og plassering av bygg som passer i landskapet og bygger oppunder stedets identitet. Samtidig skal sentrumsbygget være et signalbygg som skiller seg ut og bidrar til å markere og fremheve sentrumsfunksjoner. 6

7 4 GENERELLE VURDERINGER De 3 innleverte utkastene viser at konkurranseoppgaven var relativt løst beskrevet med hensyn på krav til detaljer, og de ulike forslagen har vektlagt noen av konkurranseoppgavens målsettinger ulikt. Det lå i sakens natur at oppdragsgiver her ønsket minst mulig føringer og begrensninger i detaljer for at de gode ideene skulle komme frem, og gi rom for tolkning og gode grep for Siljan sentrum. Likevel inneholder konkurranseoppgaven utfordringer både i forhold til konseptutvikling på overordnet nivå og helt konkrete krav om noen detaljer. Juryen ser at det har vært mulig å tolke oppgaven på flere måter, noe som har resultert i noe ulike innfallsvinkler som bakgrunn for svarene. En av besvarelsene har også hatt fokus på overordnede problemstillinger, som utviklingsstrategi for sentrumsområdet som helhet, og vist eksempler på god tiltak utenfor kjerneområdet for konkurransen. To besvarelser har hatt all fokus på konkrete løsningsforslag for kjerneområdet og gjort mindre ut av å synliggjøre sammenhengene i hele sentrumsområdet. Juryen ser det slik at ingen av besvarelsene ut fra den vide oppgavedefinisjonen er riktige eller gale. Alle besvarelsene har gitt grunnlag for viktige diskusjoner om generelle tema, om utformingen av sentrale plasser, om funksjonsdeling og spesielt utfordringen i å finne et helhetsgrep for hele området. Forslagene representerer gode ideer for å løfte diskusjonen om veien videre og stedsformingen i Siljan slik intensjonen var med konkurransen. Konkurransen dreier seg om plassering av bygg og uteområder i område A, men øvrige sentrumsfunksjoner-/attraksjoner skal ses i sammenheng med utviklingen av område A 7

8 4.1 Helhetsgrep Konkurransen har etter juryens mening understreket hvor viktig det er å finne et helhetsgrep som er fleksibelt og robust og som kan ta opp sentrumsutvikling i et langsiktig tidsperspektiv. Juryen mener at helhetsgrepet bør ta utgangspunkt i områdets særtrekk og egenverdier i landskap og historie, og utvikle disse videre. Steder bør utvikles med utgangspunkt i deres egen identitet. Besvarelsene viser forskjellige innfallsvinkler når det gjelder helhetsgrep. Ingen av bidragene er fullstendige, men til sammen utgjør de et godt grunnlag for å videreutvikle et helhetlig grep for sentrum med tilhørende møteplasser, bolig, tjeneste og forretningsområder. Det må legges vekt på et utstrakt samarbeid med grunneiere, mulige investorer og interessegrupper, og utviklingsarbeidet fremover skal skje i dialog med dem. 4.2 Detaljutforming innenfor fokusområdet Område A Alle besvarelsene har fokus på kjerneområdet, område A, som er planlagt som første byggetrinn. Sentrumsbygget er plassert ulikt i alle besvarelsene og øvrig bebyggelse er løst på forskjellige måter. Arkitektonisk har vi med tre vidt forskjellige forslag å gjøre når det kommer til sentrumsbygg for offentlige tjenester. Både materialbruk og utforming av fasader og forslag til løsning av rominndeling er ulike. Vi ser at det er mange muligheter for å plassere byggene og løse oppgaven med økt boligkapasitet og muligheter for utvidet handel. I tillegg til sentrumsbygget med offentlige tjenester og dagligvarebutikken var det en vesentlig oppgave å forme et spennende og attraktivt uteområde i tilknytning til denne bebyggelsen. Dette er i prinsippet løst på tre ulike måter, men juryen er fremdeles usikker på riktig skala for uteområdene, noe det må jobbes mer med i forprosjektet. Siljan er et lite sted med begrenset antall mennesker og aktivitet. Det er en utfordring å unngå at det ser ut som om området er halvtomt og forlatt i det daglige. Det å skape tilstrekkelig intimitet samtidig som man skal ha kapasitet for å inkludere alle i forbindelse med større arrangement er en utfordring. Trafikkløsninger og parkering er en sentral oppgave med utvikling av området. Dette er også løst på tre til dels ulike måter. Felles for alle er at dimensjonering av parkering er undervurdert, i alle fall frem til det er etablert et busstilbud som gjør at folk kan pendle til og fra arbeidet med buss. Handelsreiser vil i hovedsak foregå med privatbil. En nøkkelfaktor for å få dagligvarehandelen til å fungere i Siljan er at det må være praktisk tilrettelagt å bruke bilen til handling. Hvis ikke det skjer blir handelslekkasjen til Skien ytterligere forsterket og grunnlaget for å drive butikk i Siljan marginalt. Dagligvarehandel er en særdeles viktig brikke for å skape liv i sentrumsområdet og grunnlag for øvrig handel. Ellers ønsker en å øke andel som sykler og går i og til sentrum, og muligheten for å kombinere dette med kollektivtransport. 8

9 4.3 Forslagene sett i forhold til de overordnede målene for sentrumsprosjektet. Overordnede mål for prosjektet: Økt tilbud av private og offentlige tjenester Skape ny og forbedre eksisterende virksomhet gjennom samlokalisering i bygg Skape gode møteplasser for folk i ulike aldre og livssituasjoner Tilrettelegge for attraktive boliger. Oppgaven er definert for å ivareta alle de fire målsettingene for prosjektet. Økt tilbud av private og offentlige tjenester skal i utgangspunktet skje ved å etablere bygg som er lett tilgjengelige, nær der folk bor og i tilknytning til andre attraksjoner. Målsettingene i prosjektet forsterker hverandre. Alle forslagene presenterer bygg som gir rom for å levere økt kvalitet på de offentlige tjenestene. Alle har fulgt opp samlokaliseringsønsket i sine forslag og presentert løsninger i tråd med forventningene. Det er ikke kommet inn forslag som byr på store overraskelser eller mange nye ideer til samhandling ut over det som har vært diskutert tidligere i prosjektet. Ulikheter i byggenes størrelse, rominndeling og innredning skiller bidragene ganske mye fra hverandre. Forslagene har også i ulik grad fokusert på boligutvikling i område A. Juryen er av den oppfatning at det er viktig, selv om bygg for levering av offentlige tjenester og dagligvare anes som de viktigste, bærende elementer i prosjektet. Plassering og utforming av disse byggene legger mye av premissene for hvordan videre utvikling av området som boområde kan og skal skje. Leilighetenes attraktivitet vil avhenge av hvordan tjenestetilbudet lokalt utvikler seg i fremtiden. Det omfatter helsesenterets tilbud, møteplasser, kafe og bibliotek, dagligvaretilbudet mv. Forslagene som har kommet inn er alle realistiske, men noen mer krevende enn andre ettersom samspillet mellom funksjoner i byggene krever at flere prosjekter realiseres samtidig. Det er viktig for realiseringen av prosjektet at det finnes motivasjon for utbygging. Gevinstene må være tydelige, attraksjonene som etableres være ønsket og godt planlagt. 9

10 4.4 Landskapsmessige, arkitektoniske kvaliteter, uteareal og grøntområder Det er et uttalt ønske at sentrumsbygget med offentlige tjenester skal være et signalbygg i området. Bygget skal være synlig og tydelig og gi besøkende og forbipasserende signaler som viser at dette er Siljans sentrumsområde. Dette innebærer at bygget må ha en sentral plass og tre tydelig frem i landskapet og skille seg fra øvrig bebyggelse i området. Området der sentrumsbygget er foreslått vil i første rekke eksponere seg mot vegen for de som kommer fra vest mot øst. Sentrumsbygget ligger i bunnen av dalen og landskapet har en forholdsvis stor skala. Dette gjør at området tåler ganske store bygg uten at det bryter med utsikter eller horisonter. Forslagene til plassering og arkitektonisk utforming av sentrumsbyggene er ulike i alle forslagene selv om to av forslagene har valgt en tilnærmet lik plassering. Kommunen kan risikere å havne i et dilemma i konkurransen om den mest eksponerte tomten. Ny dagligvare eller nytt arkitektonisk tilpasset sentrumsbygg. Bygg som bare tilpasses forretningsdrift og ikke landskap og miljø ender ofte opp med fasader dominert av store veggflater uten vinduer. Sammenheng i grøntområder og grøntområdenes funksjon er vurdert til å være viktig i et slikt område. Grøntområder må ikke bli liggende som restareal, men ha en funksjon med en attraksjons og opplevelsesdimensjon. Juryen mener dette bare delvis er ivaretatt i forslagene og at grøntarealer mye har blitt liggende som restareal uten reell funksjon. Det er stor variasjon i hvordan forslagene har klart å ivareta sammenhengen i grøntareal. 4.5 Miljømessige, funksjonelle og tekniske løsninger Det er et ønske å ha en høy miljøprofil på utbyggingen og legge til rette for gode kollektivløsninger, en effektiv energibruk i bygg og bruk av miljøvennlige energibærere for oppvarming av sentrumsbyggene. Ny teknisk forskrift som er varslet å komme i 2015 vil sette krav om passivhusnivå på alle nye bygg. Uansett om sentrumsbygget kommer før eller etter 2015 vil det være et krav at man tilpasser bebyggelsen slik at passivhuskravene ivaretas. Juryen har også lagt vekt på at byggene er tilpasset fremtidige energikrav i tråd med bestemmelsene i konkurranseprogrammet. For å etablere en mer miljøvennlig oppvarming av alle bygg i sentrumsområdet, også eksisterende bygg, har det vært ønske om etablering av en energisentral i området. Det er kun ett av bidragene som konkret har foreslått en løsning, men energisentral lar seg også innpasse i de to andre forslagene. Juryen mener derfor at dette forholdet er ivaretatt i alle forslagene. Vekst skjer rundt kollektivknutepunkt. Et knutepunkt er ikke enkelt å få til i Siljan, men et sted hvor lokale og regionale bussruter er innom må etableres. I tilknytning til en slik holdeplass må det legges til rette for parkeringsplasser for privatbil. For at kollektivtransport skal være attraktivt må en rekke faktorer være på plass. Standard på holdeplasser vil være en av flere viktige faktorer for å få kollektivtrafikken til å fungere, noe juryen har lagt vekt på. Det er en kjensgjerning at Grenlandsekspressen har hatt store motforestillinger mot å stoppe i Siljan sentrum for å unngå for mange veier utenom hovedruta. Argumentet er at det er en ekspressbuss og hovedmengden av passasjerer har påstigning i Porsgrunn og Skien og ønsker ikke mange ekstra sløyfer bort fra hovedruta. Skal ekspressbussen stoppe i Siljan må vi antagelig også i fremtiden regne med signalstoppanlegg slik det er i dag og det må tilrettelegges slik at ekspressbussen bruker minimalt med ekstra tid for å stoppe i sentrum. Ekspressbussen er viktig for Siljan og juryen har lagt vekt på at tiltak for kollektivtrafikk også må tilpasses ekspressbussens behov. 10

11 4.6 Tilgjengelighet for alle (universell utforming) Detaljeringsgraden i besvarelsene er ulik, og konkrete tiltak i forhold til kravet om tilgjengelighet for alle kommenteres bare til en viss grad. Juryen ser imidlertid at konkurranseutkastene gir et generelt godt grunnlag for å vurdere om foreslåtte løsninger tilfredsstiller disse kravene eller ikke. 11

12 5 GJENNOMGANG AV KONKURRANSEUTKASTENE Alle utkastene er gjennomgående godt og profesjonelt presentert. Det er vist stor kreativitet i presentasjonsteknikk, med inspirerende skisser og fotomontasjer. Besvarelsene viser at alle kontorene har lagt ned stor arbeidsinnsats. Forslagene er presentert i samme rekkefølge som på sentrumskvelden, 15. januar På torget Gode ideer med vekt på sambruk og flerbruk Forslaget innebærer en til dels krevende ombygging av eksisterende sentrumsbygg og etablering av to nye bygg kalt Siljanhuset og butikken. Byggene omkranser et torg med ulike attraksjoner for lek og handel. Det er lagt opp til et markert skille mellom arealer for myke trafikanter og øvrige trafikkarealer ved at biltrafikk til barnehage og sykehjem/helsesenter samt arealer for biloppstilling er lagt på nordsiden av bebyggelsen. Det er gjort en analyse av sentrum uten at dette følges opp i forslaget. Elva og de historiske områdene i sentrum er kommentert, men i forslag til videre utvikling av sentrumsområdet velges en annen retning for utvikling enn langs eksisterende sentrumsvei. Oppgaven dreier seg i første rekke om å etablere nye sentrumsbygg og uteområder i tilknytning til disse. Grepet som er gjort med samling av byggene omkring et torg gir likevel god fleksibilitet i forhold til videre utviklingsfaser. Juryen mener at det er gjort flere gode grep for sambruk og flerbruk både i og omkring bebyggelsen, spesielt må nevnes fleksibiliteten i Siljanhuset som legger forholda til rette for gode møteplasser både på dagtid og kveldstid. Et bygg som både tjener offentlige funksjoner og private interesser vil være et flerbruksbygg som også fungerer som samfunnshus. Kafeen er plassert i butikken. Det er både fordeler og ulemper med det. Fordelen kan være åpningstider og felles bruk av personale og utstyr i butikken. Ulempen er at kafeen først kommer til dersom man får en privat etablering av dagligvare. Bygg Butikkarealet har en grunnflate på ca m 2. Varemottak, teknisk rom etc. er lagt i kjeller sammen med parkeringslokale. Det innebærer at arealet avsatt til butikk tilfredsstiller kravene til Menybutikk som har vært et ønske, men ikke et krav i prosjektet. Arealet avsatt til parkering under butikken, omkring 40 biloppstillingsplasser, vil etter juryens mening være et godt ekstra bidrag for å lette parkeringssituasjonen i området og gjøre utbyggingen mer arealeffektiv. Kafeen er lagt til butikken for at denne kan driftes av butikkpersonalet. Intensjonene er at denne delen av forretningsbygget også skal kunne nyttes til forsamlinger og tilstelninger. Butikken ligger godt eksponert mot fylkesvei 32, i tråd med næringslivets ønsker. Hovedinngangen til butikken henvender seg mot torget som er bilfritt. Det er en utfordring å få til effektive dagligvarebutikker hvor avstanden mellom parkering og inngang er stor. Inngangen til butikken er lagt så nær parkeringen som mulig, noe som vil være viktig for handelen. Kryssing mellom parkering og trafikkert veg, må derimot ses nærmere på. Siljanhuset er foreslått som kommunens nye storstue med toppetasje som forsamlingslokale, møterom og kantine. Forsamlingslokalet er forbundet med stor takterrasse. 3. etasje i bygget kan isoleres fra resten av huset og tjene som møterom og forsamlingslokale for ulike 12

13 tilstelninger uavhengig av hva som foregår i kontoravdelingen. 3. etasje i bygget kan leies ut til private tilstelninger som konfirmasjon og bryllup, og være et godt tilbud til Siljans befolkning når det er behov for større lokaler. Om størrelsen på lokalene er store nok til å tjene som storstue er likevel tvilsomt. Lokalet kan fungere som møterom for lokale lag og organisasjoner på kveldstid og for offentlige møter og tilstelninger på dagtid. 3. etasje i bygget legger forholdene til rette for både sambruk og flerbruk i tråd med konkurransens intensjoner. Juryen er noe usikker på om forsamlingslokale lagt til 3 etg er en god løsning mhp samspill ute/inne. Andre etasje er kontoravdelingen. Det er avsatt plass til 25 kontorplasser i tråd med kravene i konkurranseprogrammet. Etasjen rommer også andre nødvendige støttefunksjoner. Det er lagt opp til at biblioteket i første etasje har felles skrankefunksjon med kommunalt servicetorg. Dette gir muligheter for sambruk og effektivisering av kommunens tjenester ved at biblioteket med hele tilbudet kan betjenes fra ett sentralt sted. Øvrige bibliotekfunksjoner er samlet i første etasje, noe som gir god tilgjengelighet og eksponering mot torget. Uteområder/arealer I forslaget er det lagt opp til at store arealer på nåværende parkeringsplass for Siljansenteret omdisponeres til lekeareal, noe juryen mener kan være et godt grep for å tilrettelegge for lek og aktivitet i et område som mangler slike tilbud for barn og unge. Lekeområdet ligger skjermet for trafikk og i nær kontakt med tyngdepunktet for eksisterende boliger i sentrum. Folkehelseperspektivet må ivaretas og det er viktig at arealene også legger til rette for aktivitet tilpasset større barn, ungdom og eldre. Torget ligger forholdsvis åpent og fanger inn nordvestvinden, spesielt dersom ikke det nye bygget som rommer butikken blir bygget med det første. Uteområdet til kafeen er eksponert mot sørvest på en solrik plass, men også bare delvis i le. Etter juryens mening blir det liggende en del restareal i form av grøntområder som ikke henger sammen eller er tiltenkt en funksjon. Arealene på sørsiden av sykehjemmet og butikken bør ha en funksjon og et opplevelsestilbud. Det må jobbes mer med disse områdene, spesielt ettersom det er verdifulle og sentralt beliggende arealer. En lekeplass for de minste ligger sentralt på torget, noe som gir god oversikt over lekeplassen fra kafe/oppholdsareal og fra biblioteket, noe som etter juryens mening er et bra grep. Det er lagt opp til nær kontakt mellom torg og eksisterende parkanlegg som gjøre at dette kan fungere som felles uteområde med torget ved større tilstelninger. Fra park og torg fortsetter turveidraget videre mot grøntområdene ved sansehagen, noe som viser sammenhengen i grøntstrukturen i området på en bra måte. Hoveddelen av parkering er lagt til området nord for bebyggelsen. Denne arealdisponeringen gir høy utnyttelse av området ettersom all parkering og trafikk er lagt i et område som ikke kan brukes til bebyggelse. Juryen mener likevel det er grunn til å se nærmere på adkomstveien ettersom lange, rette strekninger for biltrafikk legger forholdene til rette for fart. Forslaget innebærer at det kan bli en fartsstrekning i nordkant av torget og i kryssingsområdet for fotgjengere som beveger seg mellom butikk og parkering. Dette kan løses med ulike tekniske grep som må ses nærmere på. Kollektivtrafikken er godt ivaretatt med holdeplass tilknyttet torget og relativt kort avstand fra fylkesveien, noe som vil være avgjørende for Grenlandsekspressen. Det stilles noe spørsmål ved løsningen med rundkjøring for buss inne på parkeringsområdet samtidig som holdeplassen må skjermes og bygges ut. Dette må det jobbes mer med. Ettersom Siljanhuset vil være en stor arbeidsplass og ha mange besøkende til biblioteket er det viktig at det tilrettelegges for sykkelparkering i tilknytning til byggene. Dette må også 13

14 legges inn i planen. God sykkelparkeringsplass i tilknytning til holdeplass for kollektivtransport fremmer sykkelbruk og det er ønskelig. Gnist Gode ideer med vekt på sambruk og flerbruk Forslaget presenterer et nytt signalbygg i fire etasjer og to nye bygg for bolig og næring. Dagligvareforretning beholdes i eksisterende bygg, men flyttes opp i plan med nytt sentrumsbygg og torg. Det er lagt opp til et langstrakt torg som ligger mellom ny bebyggelse og adkomstveien til sykehjem/helsesenter og barnehage. Parkeringsarealene er lagt i byggeforbudssonen bak de nye byggene. Det er et hovedgrep med forslaget at trafikken trekkes inn i området for å bidra til aktivitet og liv i sentrumsområdet. Forslaget gir en god gjennomgang av helheten i sentrum både analyse og tiltak/plangrep. Det er vist videre utviklingsmuligheter og forslag til å binde sammen området med nye tiltak. Torget er langstrakt og følger veien inn mot barnehage og sykehjem/helsesenter. Torget bidrar til å knytte sammen ny og eksisterende bebyggelse, fra Siljansenteret til sykehjem og helsesenter. Den langstrakte formen på uteområdet med bebyggelse orientert langsetter torget, er med på å gi retning og letter forflytning og bevegelse i området for grupper med orienteringsnedsettelser. Festplassen er trukket opp til sentrumsbygget, er knyttet opp mot kafeen og avgrenset på en naturlig måte av amfiet. Festplassen ligger også slik at den naturlig fungerer sammen med parken som oppholdsområde ved større tilstelninger i sentrum, noe juryen mener er et godt grep. Festplassen vil ligge noe eksponert for vind fra nord, noe det må jobbes med i prosjektet. Innenfor kjerneområdet er lek og aktivitetsplassen lagt i tilknytning til barnehagen. Dette er arealeffektivt og gir god sambruk, men det kunne med fordel også vært lagt inn et areal for lek i tilknytning til sentrumsbygget og kafé med uteservering. Juryen mener det er viktig at man tenker folkehelse og aktivitet i sentrumsområdet, og disponerer arealer slik at det vil være rom for videre utbygging av anlegg som både er møteplasser og som stimulerer til aktivitet. Det er gjort en analyse av sentrum og dette følges opp i forslaget. Elva og de historiske områdene i sentrum danner grunnlaget for videre utviklingsretning. Oppgaven dreier seg i første rekke om å etablere nye sentrumsbygg og uteområder i tilknytning til disse. Besvarelsen gir et godt utgangspunkt for en trinnvis utbygging av området. Utbygging av et evt først byggetrinn gir muligheter for å få på plass både kollektivholdeplass og møteplasser i form av torgareal og kafé i ett og samme byggetrinn. Grepet med å bruke biltrafikk for å skape liv i sentrum kan være en god ide, men blanding av areal for biltrafikk og myke trafikanter kan ha sine utfordringer mhp trafikksikkerhet. Det må jobbes noe mer med vurdering av trafikkavviklingen i området og biloppstilling. Juryen er noe usikker på om forslaget treffer godt på skalaen for torg og uteområder og det må jobbes mer med å legge til rette leke og aktivitetsområder. For prosjektutviklingen sin del vil kommunen kunne føre opp ett bygg og samle offentlige tjenester uavhengig av hva næringslivet gjør. Siljansenteret kan fungere som det gjør i dag i samspill med nytt sentrumsbygg der offentlige funksjoner er samlet. Uteområder/arealer Forslaget bygger på at kommunikasjon mellom sentrumsbygget og torgområdet til øvrige arealer i sentrum skal foregå langs eksisterende veg. Juryen ser det slik at man har lagt lite vekt på eksisterende turveidrag/grøntområde på sørsiden av sykehjemmet/helsesenteret for å forsterke fokus på forbindelsen mellom eksisterende bebyggelse langs Sentrumsveien og 14

15 øvrige deler av sentrum. Juryen mener det kan være en god ide ettersom det vil være krevende å tilfredsstille bestemmelser om universell utforming av traseen på sørsiden av sykehjemmet til eksisterende bro. Parken med turvegen vil uansett ligger der og kan brukes som del av en rundtur. Sentrumsveien velges som hovedforbindelse, også for de myke trafikantene, og foreslås fortettet med ny bebyggelse som vil bidra til innhold og aktivitet langs eksisterende sentrumsvei. All biltrafikken er lagt inn i området med tanke om at all aktivitet skaper liv, også biltrafikk. Juryen er enig i tanken om at det alltid vil være en fare for at et lite sted med få mennesker kan fremstå som litt livløst. Biltrafikken vil kunne bidra til å skape liv og aktivitet og et inntrykk av at det skjer noe, forutsatt at ikke trafikken blir så stor at det blir en belastning for området. Arbeidsplassparkering bør flyttes ut av den indre kjernen av sentrumsområdet. Det er foreslått flere tiltak på veien som kan bidra til fartsreduksjon, et helt nødvendig grep på en rett gate som vil kunne bli en fartsstrekning. Særlig ettersom mye av fottrafikken vil krysse kjørearealene er det vesentlig med fartsreduserende tiltak. Dagligvare er i dette forslaget lagt til 2 etasje i eksisterende sentrumsbygg. Dette gir i realiteten ingen økning i areal for butikken uten at man utvider dette bygget nordover. Dette vil ytterligere redusere et marginalt parkeringsareal foran butikken. På grunn av byggegrensen er det små muligheter til å forskyve sentrumsbygget nordover for å utvide parkeringsarealet. (Juryen har vanskelig for å tro at dette er en realistisk løsning ettersom dagligvarebransjen har gitt klare signaler om at avstand mellom hovedinngang og parkering er en viktig faktor for handel). Skal dagligvareforretningen i Siljan konkurrere med butikker i Skien, må også fremkommelighet og parkering i tilknytning til butikken fremstå som attraktiv. Juryen mener for øvrig at parkeringskapasiteten generelt må økes, og ser at det ligger til rette for en kapasitetsøkning ved utvidelse av foreslåtte parkeringsområde på nordsiden av nærings/boligbyggene. Bygg Grepet som er gjort med plassering og utforming av sentrumsbygget gjør at dette vil fungere som et signalbygg for sentrum og samler de tjenester kommunen ønsker på en god måte. Sentrumsbygget er tegnet i fire etasjer med store, lys åpne glassfasader i alle himmelretninger. Bygget vil være særlig godt synlig og dominerende i den mørke årstiden. Bygget er benevnt som «lanternen» og er plassert sentralt på det mest eksponerte stedet i sentrum, spesielt sett fra hoved innfartsveien fra fylkesvei 32. Byggets plassering og form er i tråd med ambisjonene om å skape et signalbygg som tydelig markerer sentrum og er et landemerke. Arkitekturen må sies og være nyskapende og spennende i tråd med forutsetningene i konkurranseprogrammet. Det er lagt opp til kontorplasser i 3. og 4. etasje, boksamlingen til biblioteket er plassert i 2. etasje. Det er lagt opp til felles skrankefunksjon mellom bibliotek og servicetorg i 1 etasje. Mediateket er plassert strategisk foran servicetorget slik at utstyr kan brukes både for tjenester i tilknytning til servicetorg og øvrig fri bruk. I tillegg er det lagt inn en kafedel som vil forsterke attraktiviteten til biblioteket som møteplass. Kafedelen ligger også i samme bygg som kommunale kontor og vil dermed også fungere som kantine. Møterommet i første etasje med omkring 50 sitteplasser vil kunne fungere både til møter i regi av kommunen og til forsamlingslokale for private lag og organisasjoner. Rommet er dog i minste laget til å fungere som kommunens storstue. Etter juryens mening er det et godt grep å kombinere kafe og venterom for buss. Sambruks og flerbruksmulighetene for byggets 1. etasje er stor. Juryen er i utgangspunktet noe usikker på 15

16 om det er et godt grep å skille boksamlingen fra skrankefunksjon og bibliotekar. Lysåpningene mellom 1. og 2. etasje vil i liten grad kunne bidra til at servicetorget kan følge med på hva som skjer i 2. etasje der boksamlingen er, og det kan bli mye trafikk mellom etasjene for bibliotekar som skal betjene publikum i boksamlingen. Trolig bør det også avsettes arbeidsplass til bibliotekar i 2. etasje ved en slik organisering. Det er tilkjennegitt i utkastet at bygget kan videreutvikles til et hus med passivnivå, og at bruk av glass vil bli regulert i forhold til dette. Juryen er noe usikker på hva ombyggingen vil innebære av endring i fasaden når bygget skal tilfredsstille passivhuskravene. Det er en viss fare for at en ombygging vil endre byggets mest karakteristiske form som er de lys åpne vindusflatene. Juryen ser at ulike tekniske grep med materialbruk, lyssetting og konstruksjon vil kunne gi «lanterneeffekten» selv om vindusarealene i bygget reduseres. Bygget som ligger nærmest sentrumsbygget har en grunnflate på omtrent 600 m 2 og er alt for liten til å kunne bygges om til nærbutikk. For at denne skal fungere som nærbutikk må vi nær doble arealet og da er det lite plass til mer enn ett bygg i dette området. 16

17 «En ny saga» Gode ideer med vekt på sambruk og flerbruk Forslaget presenterer et nytt signalbygg hvor offentlige funksjoner er samlet, men delt i en publikumsdel og en mer tilbaketrukket kontordel. Publikumsdelen er åpnet ut mot torget og viktige funksjoner som bibliotek, kafe og servicetorg er samlet på en flate. I tilknytning til dette er det foreslått å bygge en storstue med plass til over 150 mennesker. Det er foreslått ny dagligvareforretning i tilknytning til torg og samfunnshus. Parkeringssituasjon er løst fortrinnsvis med bruk av eksisterende plasser i tilknytning til sykehjem/helsesenter og ved parkering i kjeller. Juryen savner en analyse av sentrumsutviklingen i en større sammenheng. Oppgaven dreier seg i første rekke om å etablere nye sentrumsbygg og uteområder i tilknytning til disse, men det var også et ønske å se hvordan nytt sentrumsområde kunne kobles sammen med områder med andre viktige funksjoner i sentrum. Det er foreslått en turvei/gangforbindelse på tvers av elva noe som er en god ide for økt tilrettelegging for gang og sykkeltrafikk. Forslaget forutsette mye omdisponering av dyrka mark, noe en gjerne vil unngå. Grepet som er gjort med plassering og utforming av sentrumsbygget gjør at dette kan fungere som et signalbygg for sentrum på visse betingelser, og det vil samle de tjenester kommunen ønsker på en god måte. Juryen savner likevel at det er vist mer detaljert disponering av bygget for å få et bedre inntrykk av hvordan det er tenkt å fungere. Uteområder/arealer De er lagt opp til et romslig torg i tilknytning til butikk og samfunnshus. Det er ikke forslått konkrete tiltak på torget ut over beplantning mot sør. Ideen er at torget skal ha stor fleksibilitet med tanke på at det skal kunne anvendes til mange formål. Torget fremstår etter juryens vurdering som noe skjematisk og i for stor skala, og det er ikke foreslått tiltak som gir intimitet i møteplasser. For å ivareta universell utforming og god orienterbarhet i slike åpne torgarealer vil det være viktig å tydeliggjøre ganglinjer i den videre detaljutformingen. Ny bebyggelse som omkranser torget vil kunne gi god skjerm for kalde vinddrag som det ofte er i bunn av dalen, og solforhold på lune oppholdsplasser er godt ivaretatt. Turvegen som starter ved torget og skal krysse elven på vei mot øvrige arealer i sentrum er etter juryens mening en god ide som vil korte ned gangavstanden og knytte sentrumsområdene på hver side av elven tettere sammen. Tiltaket vil være svært positivt i forhold til å stimulere til mer turgåing og bevegelse for beboere og besøkende i sentrumsområdet. Foreslåtte linjeføring er likevel urealistisk med kryssing av fulldyrka mark. Forslaget må bearbeides videre med nye linjeføringer for at dette skal fungere. Det er ikke definert områder for lek og aktivitet, men slik juryen forstår av barnehagens plassering er det meningen at fellesområdet i sentrum av ny boligbebyggelse også skal fungere som uteområde/lekeplass for barnehagen. Det er positivt med felles bruk av områder, men samtidig ligger det også et betydelig konfliktpotensial i foreslåtte kombinasjon. Etter juryens mening burde det vært avsatt et eget leke og oppholdsområde. Eksisterende park blir liggende litt for langt utenfor det nye sentrumsområdet og er ikke inkludert i første byggetrinn. Juryen mener det ikke er et heldig grep ettersom det med stor sannsynlighet vil ta mange år å komme videre i fase 2 i prosjektet med foreslåtte planløsning. Parken burde vært inkludert på en mer aktiv måte som oppholdsplass, og de nye boligene får lite kontakt med torg og øvrig bebyggelse. 17

18 Bygg Bygg for offentlige funksjoner er trukket langt tilbake i forhold til de mest eksponerte delene av sentrum hvor hovedatkomst er fra vest. Bygget har store volum, men det er en fare for at det blir liggende litt langt tilbaketrukket fra hovedatkomst og til dels i skjul bak nytt forretningsbygg til at det fungerer godt som signalbygg. Bygget vil kunne tilfredsstille passivhuskravene og det kan legges opp til bruk av miljøvennlig materialbruk i konstruksjon. Det er lagt opp til stor fleksibilitet i bruken av bygget. Det er store, åpne rom med god kontakt mellom skrankefunksjon, boksamling, kafe og øvrige publikumstiltak. Juryen er stiller noe spørsmål ved om skrankefunksjon for kommunale tjenester på en god måte lar seg kombinere med servering av mat. Dette må det jobbes mer med. Det legges videre opp til et forsamlingslokale med stor kapasitet. Her vil man få en storstue med god kapasitet til større, lokale arrangement. Det vil være krevende å innrede dette slik at det både fungerer for kommunestyret, mindre møter i regi av lag og foreninger og større forsamlinger. Juryen kunne ønsket noen forslag til hvordan dette kunne gjøres. Ut fra tilgjengelig areal er juryen usikker på om nytt offentlig kontorområde har den kapasiteten som er ønskelig. Det er foreslått nytt bygg for dagligvare. Denne har fått en eksponering godt synlig fra fylkesveien, helt i tråd med bransjens ønske. Inngangen til forretningen vil henvende seg til torget, og baksiden av bygget vil vende mot adkomstveien. Parkering er lagt på baksiden av bygget og til eksisterende parkeringsplasser på sørsiden. Juryen mener fremsiden av bygget bør henvende seg mot adkomsten og parkering må ligge mer i tilknytning til hovedinngang. Det er også lagt opp til en kraftig utbygging av boliger noe juryen er tilhenger av. Bolig i form av leiligheter har vært sentralt for prosjektet. Det er også tenkt boliger i 2 etg over næringsbygg. Dette bygget må nødvendigvis ha en begrensning i høyden ettersom dette ikke skal være signalbygget i området. Forslaget krever at mer dyrka mark må brukes for oppnå ønsket utvidelse av boligkapasiteten i området. Denne utvidelsen foreslås på nye områder med dyrka mark, nedover mot elva. Forslaget er krevende mhp å omdisponere dyrket mark til boligformål. Det er foreslått ny barnehage nord for sykehjemmet. Juryen bemerker at adkomst til denne er vanskelig og vil gå via bratt, smal vei fra brua i sentrum. Parkeringsbehovet i området er undervurdert og nye, store arealer må brukes til parkering. Dette er ikke vist, men parkering i dagen kan ligge i byggeforbudssonen mot fylkesveien. Forslaget har i store trekk tenkt at parkering skal foregå i parkeringskjellere, også for ny boligbebyggelse. Ettersom torget er trukket langt inn i området vil avstanden fra fylkesveien til holdeplass på torget med all sannsynlighet være for lang til at ekspressbussen vil kjøre innom. 18

19 6 JURYENS KJENNELSE Alle tre konkurranseutkastene har gjennom sine besvarelser vist stor interesse og engasjement for utfordringene Siljan kommune står overfor i oppgaven med å vitalisere sentrum. Forslagene har på hver sine måter satt fokus på ulike løsninger og potensial som ligger i området. Juryen ønsker å understreke at konkurranseoppgaven har vært løst beskrevet og at det har vært stort rom for tolkning og vurdering. Dette har også vært hensikten slik at nye ideer og måter å se utvikling av området kommer frem. Besvarelsene har med sine ulike innfallsvinkler belyst viktige forhold kommunen må ha tenkt gjennom før strategiske valg skal gjøres. Til sammen gir alle konkurranseutkastene kommunene et rikt tilfang av ideer, innspill og konkrete løsninger som vil være en viktig ressurs i det videre planarbeidet for utviklingen av sentrum. Den samlede idéressursen er kanskje det som utgjør konkurransens viktigste resultat, framfor en perfekt løsning. Konkurransen har etter juryens mening understreket hvor viktig det er å finne et fleksibelt og robust helhetsgrep som kan ta opp i seg mulige endringer i kommunens handlingsrom. Prosjektet er i en tidlig fase og svært få av premissene for utvikling er fastlagt. Tilgjengelig informasjon vil danne grunnlag for å engasjere befolkningen og næringslivet, og gi grunnlag for etablering av allianser som vil være en forutsetning for gjennomføring av tiltak. En strategi med fokus på informasjon og medvirkning fra befolkningen vil dermed være et nødvendig redskap for kommunen i det videre arbeidet, og må sees på som en del av prosessen videre. Folkemøtene før og etter konkurransen har vært en del av dette. Målet med konkurransen var å sette fokus på et definert område ved Siljansenteret og sykehjem/helsesenteret der man mener det er riktig å starte ut fra ønsket om mer fortetting. Stedet som er valgt har etter flere vurderinger stått frem som det naturlige området å starte, og er definert som et kjerneområde i den overordnede utviklingsstrategien. Konkurranseutkastene har gjennom ulike tolkninger av oppgaven vist forskjellig utforming av kjerneområdet med møteplasser, forretningsbygg, boliger, utearealer og samfunnshus. Juryen har gått inn i besvarelsene og gitt kommentarer til hvilke grep som bør følges opp i en videre planlegging. Juryens beslutning er fremkommet gjennom en samlet vurdering av bedømmelseskriteriene i konkurranseprogrammet. Ingen av besvarelsene har løst alle oppgavene optimalt i forhold til alle kriteriene, men alle bidragene har på sine måter kommet med nye, gode ideer. Juryen har valgt å vektlegge kriteriene helhetsgrep, men gode ideer overfor små detaljer er også inkludert. Med dette som utgangspunkt vil juryen bemerke at forslagene «Gnist» og «På torget» har gitt flest gode ideer til sambruk og flerbruk innenfor rammen av de føringer og forutsetninger for både bygget/byggenes funksjoner og uteområdets utforming som er satt i konkurranseprogrammet. Ettersom det må gjøres et valg har juryen kommet frem til at forslaget «Gnist» treffer best på lokale behov. Forslaget viser gode grep for å knytte ny sentrumsbebyggelse sammen med eksisterende bebyggelse samtidig som flerbruks /sambruksmulighetene både for bygg og uteområder er godt ivaretatt. 19

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Prosjekt Siljan sentrum. Versjon 1.3. 24. april 2012

Prosjekt Siljan sentrum. Versjon 1.3. 24. april 2012 Prosjekt Siljan sentrum Versjon 1.3. 24. april 2012 Innhold 1 Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Prosjektmål... 4 1.3 Rammer... 4 1.3.1 Tid... 4 1.3.2 Budsjett for 2012... 4 1.3.3

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GBN. 17/9, SILJAN SENTRUM Dato for bestemmelsene, sist revidert: 17.06.15 Dato for plankartet: 17.06.15 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse

Forslagsstillers planbeskrivelse Forslagsstillers planbeskrivelse Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 8 Kommunesenter Tangenåsen Postadresse : Postboks 123 1451 Nesoddtangen Besøksadresse : Vestveien 51, 1451 Nesoddtangen

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: wjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 17.03.2010 Vår ref.: 2010/1413 Arkivnr: 421.4 Beboere i Tors veg

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for nytt legesenter på Fagerstrand med tilliggende arealer

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg.

3.1 Formål og grad av utnytting Området skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg. Byplankontoret Planident: r20110052 Arkivsak:11/50910 Detaljregulering av Grilstadfjæra, gnr/bnr 17/860, detaljregulering Vedtatte bestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 23.09.2013 Dato

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Åpen idé og prosjektkonkurranse for utvikling av Nessjordet og Straumen

Åpen idé og prosjektkonkurranse for utvikling av Nessjordet og Straumen Åpen idé og prosjektkonkurranse for utvikling av Nessjordet og Straumen Juryens vurdering 04.03.2009 Innledning: Inderøy kommune inviterte i september 2008 til en åpen idé- og prosjektkonkurranse om utvikling

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Nytt rådhus byggherreambisjon

Nytt rådhus byggherreambisjon Nytt rådhus byggherreambisjon 1. Saken gjelder Bystyret besluttet 29.04.14 om å gjennomføre arkitektkonkurranse i forkant av modifisert totalentreprise. I beslutning lå også at SEKF skulle videre utarbeide

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KJØRBEKKVEGEN 46 GNR/BNR 200/638 m.fl. Plankart sist revidert: 01.11.2010. Bestemmelser sist revidert: 12.05.2010 (med mindre endring datert 12.04.2012).

Detaljer

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m. 3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60 bnr. 724Hellvik felt K1, Eigersund.

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60 bnr. 724Hellvik felt K1, Eigersund. Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60 bnr. 724Hellvik felt K1, Eigersund. Plan nr. SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Block Watne AS forslag tilreguleringsendring for Hellvik

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Reguleringsendring foreldreparkering ved Elstangen Barnehage. Planbeskrivelse. Hole kommune, 15.08.2014. Bakgrunn

Reguleringsendring foreldreparkering ved Elstangen Barnehage. Planbeskrivelse. Hole kommune, 15.08.2014. Bakgrunn Reguleringsendring foreldreparkering ved Elstangen Barnehage Planbeskrivelse Hole kommune, 15.08.2014. Bakgrunn Hole kommune har solgt regulert barnehagetomt, felt Ob i Elstangen for bygging av privat

Detaljer

Notat om utvikling av Bøveien 11

Notat om utvikling av Bøveien 11 Kommuneplanutvalget Randaberg kommune plan og forvaltning vår ref.: 5390.0.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 06.07.015 Notat om utvikling av Bøveien 11 Som en del av områdeplan for Randaberg sentrum

Detaljer

FORELØPIG 08.12.2014

FORELØPIG 08.12.2014 ROALD AMUNDSENS GATE BEBOERMØTE REGISTRERING, ANALYSE OG KONSEPT VELKOMMEN! BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

Innenfor reguleringsgrensene er området regulert til følgende formål etter plan- og bygningsloven:

Innenfor reguleringsgrensene er området regulert til følgende formål etter plan- og bygningsloven: Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Sentrumskjernen PlanID: 16270132 Planen er datert: 17.04.2015 Vedtatt av Bjugn Kommunestyret: 01.09.2015, sak 15/40 Avgrensning Det regulerte område er vist

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE. Planforslag Jernbanegata 3. Fauske kommune

Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE. Planforslag Jernbanegata 3. Fauske kommune Forslag til detaljregulering for JERNBANEGATA 3 (2010.001) PLANBESKRIVELSE Planforslag Jernbanegata 3 Fauske kommune INNHOLD 1.0 Innledning 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Eiendomsforhold 3 1.3 Planlegger 3

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer