1 Bakgrunn. Utredning. 1.1 IT strategi Visjon for informasjonsdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Bakgrunn. Utredning. 1.1 IT strategi 2002-2005. 1.2 Visjon for informasjonsdeling"

Transkript

1 Utredning 1 Bakgrunn I styresak ble IT-strategien for perioden besluttet av styret. Siden har strategi dokumentet vært styrende for de aktiviteter som har vært igangsatt i regionen knyttet til IKT. I perioden har administrerende direktør fått flere tilbakemeldinger fra foretakene om at tempoet for realiseringen av strategien har vært nær foretakenes tålegrense med hensyn til de ressurser som har vært tilgjengelig. Realiseringen av prosjektene har således vært på grensen av hva som har vært mulig. Administrerende direktør ønsker nå, etter strategiperioden er utløpt, å redegjøre for status m.h.t. til realisering av den visjonen som ble presentert i den opprinnelige styresaken. 1.1 IT strategi Ved etableringen av IT-strategien ble Helse Nords overordnede strategi (vedtatt i juni 2002) samt nasjonale handlingsplaner slik som HIT and RUN og 1 lagt til grunn, og ITstrategien ble definert til å være ett av verktøyene for realisering av disse. I den overordnede strategien var følgende beskrevet vedrørende informasjonsteknologi. IKT er ikke noe mål i seg selv, men et viktig verktøy som kan bidra til å knytte Helse Nord sammen, og som bidrar til å kompensere for avstander i tid og rom. Vår målsetting er: Helse Nord vil: At Helse Nord skal bli ledende i landet på å ta i bruk informasjonsteknologi som verktøy for å bedre tilgjengelighet og arbeidsflyt, samarbeid og effektivitet Med Nordnorsk helsenett som operatør sørge for å knytte sammen helseforetakene gjennom en stabil og sikker bredbåndsforbindelse og arbeide for at dette kan skje til en akseptabel pris Ta et betydelig medansvar for å kople sammen primærhelsetjenesten og de privatpraktiserende spesialister med helseforetakene gjennom Nordnorsk helsenett Legge til rette for publikums- og pasientrettet informasjon gjennom oversiktlige og lett tilgjengelige Internett-portaler Bruke IKT som aktivt verktøy for å utvikle en foretaksgruppe med god intern organisering og samhandling Føringene lagt i den overordnede strategien kan danne en ramme for vurdering av i hvilken grad administrerende direktør har realisert eller lagt til rette for realisering av den overordnede strategien. 1.2 Visjon for informasjonsdeling I strategidokumentet ble det utformet en visjon for informasjonsdeling i regionen hvor målsetningen var at de kliniske og administrative kjernesystemer i størst mulig grad skal deles og gjøres tilgjengelig for flere sykehus og aktører i helsetjenesten. 1 Sosial- og Helsedirektoratets nasjonale strategiplaner for IKT. 1

2 I strategiperioden har det vært et sterkt fokus fra administrerende direktør på valg av felles eller like systemløsninger i regionen slik at realiseringen av den overordnede visjonen skulle kunne gjennomføres uten at de grunninvesteringer som ble gjort i perioden skulle vise seg å være til hinder for realiseringen av visjonen. Fellesinformasjonen som lagres i sentrale databaser skulle senere gjøres tilgjengelig for aktører utenfor foretakene gjennom innholdsportaler. I så stor grad som mulig innefor dagens lovverk har informasjonen blitt lagret i felles databaser. Imidlertid har det i strategiperioden eksistert juridiske rammebetingelser som har medført at lagring av klinisk sensitiv informasjon i felles databaser ikke har vært mulig. En nærmere beskrivelse av disse begrensinger vil bli presentert senere i saksfremlegget. Administrerende direktør ønsker allerede på det nåværende tidspunkt å understreke at realiseringen av denne visjonen fortsatt ligger noe frem i tid, men de investeringer som er gjort i regionen de siste årene understøtter realiseringen. Visjon for informasjonsdeling Pasient Arzt Innholdsportal Primærhelsetjeneste Arzt Innholdsportal Henvisning / epikrise Timebestilling Behandlingsplaner Kliniske resultater Spørsmål vedr. diagn. og behandl. Rådgivning Timebestilling Kliniske resultater Telemedisinske tjenester Helseforetak Kliniske resultater Behandlingsplaner Kostnadsdata Kvalitetsdata Timebestilling Service informasjon Felles kliniske og administrative kjernesystemer Service Centre 27 Med bakgrunn i at det her er snakk om en relativ omfattende prosjektportefølje samt at foretakene har signalisert behov for strukturert innføring basert på når det finnes tilgjengelige ressurser på helseforetaksnivå, velger administrerende direktør å presentere de ulike prosjekter med fokus på implementeringsgrad, kostnadsforbruk samt gevinstpotensial. Beskrivelsen vil således gi en oversikt over realiseringsgraden innefor de ulike prosjekter. I tillegg vil avvikene i forhold til strategiplanen bli presentert senere i saken sammen med de økonomiske driftsmessige konsekvenser investeringene har medført for foretakene, samt praksis for gevinstrealisering. 2 Implementeringsgrad IT-systemer og anvendelse. Helse Nord hadde et relativt godt utgangspunkt ved inngangen til strategiperioden. 10 av 11 sykehus i regionen hadde anskaffet EPJ/PAS system fra samme systemleverandør, UNN HF og Nasjonalt Senter for Telemedisin var allerede på dette tidspunkt langt fremme ved bruk av telemedisinske løsninger, Nordnorsk Helsenett AS var etablert som en velfungerende 2

3 helsenettorganisasjon og allerede i gang med oppkobling av de ulike legekontorene i regionen. Foretakene var i gang med anskaffelse av PACS systemer. På mange måter var situasjonen i utgangspunktet mer ensartet enn hva tilfellet var i enkelte andre regionale helseforetak. Strategien bygget videre på dette utgangspunkt med et ennå sterkere fokus på standardisering, harmonisering og utbredelse. Felles kliniske kjernesystemer 2 Felles EPJ/PAS system i regionen Situasjonen er at samtlige foretak i regionen benytter DIPS som EPJ/PAS system og det er etablert en konsernavtale med leverandøren som omfatter hele foretaksgruppen. Imidlertid er ikke systemet felles driftet i tråd med strategidokumentets pkt Situasjonen kan beskrives enkelt ved at hvert sykehus i regionen har felles leverandør av EPJ/PAS system. Imidlertid er versjon, konfigurering og oppsett av de ulike installasjonene forskjellige slik at bruken av begrepet likt system må gjøres med varsomhet. De store effekter knyttet til standardisert bruk, styrking av felles forvaltning, uttrekk av data samt hurtighet i installasjon av nye versjoner forventes først når systemene er samlet i ett felles driftssenter hvor systemet i størst mulig grad er standardisert for samtlige sykehus i regionen. På tross av dette merker administrerende direktør allerede synergier ved at foretakene i regionen har likt EPJ/PAS system på plass. Det er fra nasjonale myndigheter et økende behov for rapportering knyttet til spesialisthelsetjenestens aktiviteter, og det forskriftsfestes i større grad at denne type rapportering skal gjennomføres elektronisk. Kompleksiteten ved å få denne type rapportering på plass er betydelig redusert ved at regionen kun forholder seg til en systemleverandør og ikke til tre som enkelte andre regioner. Det er likeledes mulig å gjennomføre felles prosjekter mellom foretakene i regionen for innføring av de nye forskrifter. Likeledes er det en fordel for de ambulerende spesialistene i regionen at det viktigste kjernesystemet er likt. I perioden 2005/2006 har det fra UNN HFs side blitt arbeidet strukturert for å løse utfordringene med ambulerende spesialister. Utfordringen har vært å finne gode løsninger innenfor dagens krevde lovverk. I det følgende beskrives den strukturerte praksis som ble implementert i 2006: Ved ambulering mellom UNN HF og for eksempel Kirkenes sykehus 3 vil spesialisten fra UNN HF måtte forholde seg til følgende: Det tegnes en avtale mellom den ambulerende spesialisten og Kirkenes sykehus hvor det etableres et ansettelsesforhold (og egenerklæring utfylles). Dette medfører at den ambulerende spesialist underlegger seg Helse Finnmark HFs instruksjonsmyndighet. Registrering av pasientinformasjon gjøres i journalsystemet ved Kirkenes sykehus. Likeledes benytter den ambulerende spesialisten IT-utrustning (brukerkonto) ved Kirkenes sykehus. Når den ambulerende spesialist er tilbake ved UNN HF vil spesialisten kunne få tilgang til den registrerte journalinformasjon ved Kirkenes sykehus via en Citrix/VPN løsning for eventuelt etterarbeid. Når denne pasientinformasjonen presenteres vil det være som en del av ansettelsesforholdet til Kirkenes sykehus. 2 Under dagens lovverk innbærer felles kliniske systemer at helseforetakenes databaser er skilt, mens applikasjonsservere kan være felles og deles. 3 Dette kan også gjelde DMS/Spesialistpoliklinikker. 3

4 Den prosedyren som er etablert må sies å ivareta dagens lovgiving, men viser hvorledes helseforetakene må tilpasse praksis samt etablere tungvinte rutiner for ikke å bryte med etablerte lover og forskrifter. Investering Årlig drift inkl. kalk Ikke beregnet Gevinstberegning er ikke gjennomført på RHF nivå da 10 av 11 sykehus allerede hadde implementert dette ved strategiperiodens start. Investeringene knytter seg hovedsakelig til DIPS EPJ/PAS for UNN HF samt kjøp av moduler ved etableringen av konsernavtalen slik at alle foretakene i regionen hadde tilgang til de samme moduler. Årlige driftskostnader representerer summen av vedlikeholdsavtaler, er som tidligere ble betalt på foretaksnivå, samt investeringer beskrevet ovenfor. I tillegg til disse driftskostnader faktureres helseforetakene direkte av DIPS ASA ved kjøp av konsulenthjelp, opplæring eller enkelte nye moduler. Felles Blodbanksystem Helse Nord igangsatte utskifting av blodbanksystemer i regionen etter meldinger fra tidligere leverandør om at de eksisterende blodbanksystemer ville fases ut (med unntak av UNN HF). Prosjektet ledes av Blodbanken på UNN og er under implementering. Systemet vil installeres og driftes i Tromsø som et fellessystem for regionen. Under anskaffelsesprosessen ble det gjennomført møter med Datatilsynet for vurderinger av hvor langt man kunne bevege seg i retning av deling av pasientinformasjon mellom foretakene. Status er at man i svært begrenset grad kan dele slik informasjon på tvers og konsekvensen er at hvert helseforetak må etableres på separate databaser i driftsmiljøet i Tromsø uten muligheter til å bedrive direkte oppslag i hverandres pasientdatabaser. Det vil under prosjektets implementering verifiseres om dette konfigurasjonsoppsettet lar seg gjennomføre. Avvik vil håndteres i dialog med Helse Nord RHF og Datatilsynet. Investering Årlig drift inkl. kalk Ikke beregnet Helse Nord RHF gjennomførte ikke gevinstberegning knyttet til denne utskiftingen med bakgrunn i at eksisterende systemleverandør varslet opphør av support for systemet med konsekvens for de fleste blodbankene i regionen. Likeledes var UNN HF avhengig av å bytte ut deres eksisterende system med bakgrunn av konvertering til DIPS. UNN tok i bruk det nye blodbanksystemet LabCraft 24.april 2006 men konverteringen av gamle data har tatt lengre tid enn beregnet. Beregnet oppstart for LabCraft i produksjon ved de neste sykehusene, Harstad og Nordlandssykehuset HF, Bodø, er ultimo januar Felles Mikrobiologisystem I forbindelse med innføringen av DIPS EPJ/PAS ved UNN HF ble det i prosessen avdekket behov for utskiftig av det gamle mikrobiologisystemet ved foretaket. Bakgrunnen for dette var at ved overgangen til DIPS EPJ/PAS ble mikrobiologi og blodbanksystemet driftet på UNN HFs gamle Tandem serverstruktur. De årlige kostnadene ved serverdrifting av disse to systemene for UNN HF utgjorde ca kroner hovedsakelig på serverlisenser. Det ble i denne sammenheng uttrykt ønske om å involvere den mikrobiologiske avdelingen ved Nordlandssykehuset HF i en eventuell anskaffelsesprosess slik at systemporteføljen ble 4

5 standardisert mellom de to helseforetakene. Ved strategiperiodens utløp var prosessen i gang med å anskaffe et felles mikrobiologisk system ved UNN HF og Nordlandssykehuset HF. Systemet skal sentraldriftes i Tromsø men med de samme lovmessige begrensinger som blodbanksystemet. Implementeringen vil avdekke mulighetsrommet på samme måte som blodbankprosjektet. Investering Årlig drift inkl. kalk Ikke beregnet Prosjektet beregner godkjenning av driftsetting gjennomført januar 2007 og ferdigstillelse av prosjektet innen 1.juni Timereservasjonsløsning Nasjonal pilotløsning For realisering av fritt sykehusvalg, større valgfrihet til pasienten og utnyttelse av behandlingskapasitet (ref. tok Sosial- og helsedepartementet initiativ til utvikling av systemer for elektronisk timebestilling av behandlingstjenester med tilhørende timer i spesialisthelsetjenesten. Oppdraget ble overført til Sosial- og Helsedirektoratet 1/ Prosjektet har siden den tid utviklet en pilotløsning i samarbeid med de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge, samt to leverandører. Pilotløsningene er nå i prøvedrift og skal i løpet av høsten evalueres av Nasjonalt senter for EPJ (NSEP). Helse Nord har i perioden innehatt nasjonal prosjektledelse representert med UNN HF mens Helse Nord RHF har ledet styringsgruppen for det nasjonale prosjektet. Timereservasjonsløsningen er foreløpig til utprøving ved tre av foretakene i regionen (UNN HF 7 avdelinger, Nordlandssykehuset HF 3 avdelinger samt BUP ved Helgelandssykehuset HF), og eventuell videreføring av løsningen vil vurderes etter at konklusjonene fra NSEP foreligger. Investering Driftskostnader 2003 finansiert av SHdir Vurderes av Nasjonalt senter for EPJ Det er ved avslutning av pilotprosjektet identifisert flere forbedringsområder i den løsningen som er til utprøving. Disse vil eventuelt bli håndtert i et hovedprosjekt hvis videreføring besluttes. Like PACS systemer Ved etableringen av strategiplanen var flere av foretakene i gang med anskaffelse av PACS (lagring av røntgenbilder) løsninger i regionen. Foretakene valgte AGFA som leverandør slik at situasjonen er at 10 av 11 PACS løsninger i regionen er like. Helgelandssykehuset avd. Rana har valgt PACS fra leverandør Sectra. Anskaffelsen var gjennomført før den regionale IT-strategien var besluttet. Ytterligere standardisering avventes til felles RIS (røntgeninformasjonssystem) er på plass. Investering Årlig drift inkl. kalk. Finansiert på HF Finansiert på HF nivå nivå Gevinstberegning gjennomført på foretaksnivå 5

6 Samhandling med primærhelsetjenesten Samhandlingen med primærhelsetjenesten har en fremtredende plass i Helse Nords overordnende strategidokument, og Helse Nord RHF har sammen med foretakene aktivt støtte opp under denne prioriteringen i regionen. Status pr var at så godt som samtlige legekontor 4 i regionen var koblet opp til Norsk Helsenett med mulighet til å samhandle elektronisk med foretakene i regionen. Parallelt med oppkoblingen av legekontorene har disse fått tilbud om elektronisk epikrise som en tjeneste. I prosjektgjennomføringer har Helse Nord RHF valgt å se på samhandlingen mellom spesialist og primærhelsetjenesten som en integrert kjede der spesialisthelsetjenesten sammen med Sosial- og Helsedirektoratet aktivt har finansiert nødvendige investeringer på legekontorene i regionen ved innføringen av de forskjellige tjenestene. Likeledes har de forskjellige prosjekter planlagt og organisert implementering av tjenestene på de ulike legekontorene med tilhørende opplæring. Likebehandlingen ved innføring av tjenester på sykehusene og primærlegekontorene i regionen er unik i Helse Norge og kan være en av forklaringsvariablene for hvorfor Helse Nord er kommet lengst i denne type elektronisk samhandling. Administrerende direktør ønsker å videreføre modellen også for fremtiden. For ytterligere å stimulere viljen til oppkobling av legekontorene i regionen har Helse Nord RHF frem til nå subsidiert driften av nettjenester for primærlegene med 4,2 millioner kroner pr. år. Dette har medført at kostnadene et legekontor i Nord Norge har for oppkobling er lavere sammenlignet med de andre helseregionene. Imidlertid er det fra administrerende direktør s side ønskelig at prisstrukturen i Nord Norge harmoniseres med resten av helse Norge. Rent praktisk vil en slik tilnærming bety at legekontorene i Nord Norge vil få en øket egenkostnad ved oppkobling til Helsenett. Administrerende direktør vil med denne bakgrunn over tid redusere ev. fjerne den direkte subsidieringen som i dag foreligger. Deler av de frigjorte driftsmidler på kroner 4,2 millioner kroner vil benyttes til å dekke inn kostnader ved realisering av redundante kommunikasjonslinjer mellom helseforetakene i regionen slik at visjonen for informasjonsdeling kan realiseres. Epikrise og oppkobling av legekontor Når det gjelder investering i oppkobling av legekontor samt innføring av epikrise så ble begge disse tjenestene implementert samtidig på de berørte legekontor. Driftstilskudd (Shdir) (RHF) Ikke beregnet Årlig drift inkl. kalk. Beløpet på som er finansiert av RHF gjelder sluttfinansieringen for å få de siste legekontorene oppkoblet samt implementert med elektronisk epikrise og utført på bestilling av Nordnorsk Helsenett AS i Det ble før etableringen av Helse Nord RHF finansiert en betydelig utrulling og oppkobling av de tre fylkeskommuner samt Sosial- og Helsedirektoratet. Nivået på tilskuddene fra Sosial- og Helsedirektoratet for 2002 er beskrevet senere under overskriften. Utviklingen relatert til elektronisk utsendelse av epikrise er positiv for regionen. Fra 2001 og frem til september 2006 er utviklingen som følger: 4 Under 10 legekontor har ikke ønsket tilkobling på tross av at Helse Nord RHF sammen med Sosial- og Helsedirektoratet har dekket investering samt deler av driften ved oppkoblingen. 6

7 * *) frem til midten av sept I strategiperioden har fokusen i tillegg vært konsentrert om følgende tjenester: Henvisning: Ved strategiperiodens utløp kan samtlige av helseforetakene motta og samtlige av de oppkoblede legekontorene i regionen avsende elektronisk henvisning. Helse Nord RHF var det første regionale helseforetaket som realiserte denne nasjonale målsetningen. For 2006 er det lagt inn i styringsdokumentene til foretakene at avsendelse av elektronisk henvisning mellom helseforetakene skal etableres. Investering: Drift/tilskudd Break/Even 51% Årlig drift inkl. kalk For beregning av gevinstene for innføring av elektronisk henvisning i regionen ble NORUT Samfunnsforskning AS benyttet. Resultatet ble oppsummert i rapporten Elektronisk Henvisning Lønnsomhetsanalyse 5 Break/Even nivået beregnet i rapporten er nedfelt i styringsdokumentene for foretakene som resultatmål for 2006 og inngår i den løpende rapporteringen fra helseforetakene. Totalt må legekontorene i Nord-Norge sende minimum elektroniske henvisninger i året for at tjenesten skal være lønnsom for legekontorene. Sykehusene i Nord-Norge må motta minimum elektroniske henvisninger i året for at tjenesten skal være lønnsom for sykehusene fordelt som følger: SYKEHUS BREAK EVEN KRITISKE VERDIER Bodø Lofoten Sandnessjøen Mo i Rana Mosjøen Stokmarknes Harstad Narvik Hammerfest Kirkenes UNN Totalt Dersom antall elektroniske henvisninger er mindre enn 51 % av alle henvisninger vil ikke tjenesten være lønnsom. Dersom UNN ikke mottar mer enn 1,6 ganger så mange henvisninger som Nordlandssykehuset vil ikke tjenesten være lønnsom. Frem til midten av september 2006 er det for året registret mottatte henvisninger. Prognosen for resten av året indikerer at foretakene begynner å nærme seg nivået hvor 5 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 06/2004: Elektronisk Henvisning Lønnsomhetsanalyse 7

8 tjenesten begynner å gi en positiv økonomisk gevinst under forutsetning av at den papirbaserte henvisningen ikke lenger sendes. elektronisk vaktfunksjon og kommunikasjon mellom allmennleger og spesialister på sykehus. Ved å innføre en elektronisk kommunikasjon, her kalt kan en rekke callingavbrytelser i vakthavendes hverdag flyttes til elektronisk kommunikasjon på et tidspunkt med lavere aktivitet. Presset på vakthavende reduseres og den som henvender seg får svar innen en tilfredsstillende tidsfrist og det foreligger dokumentasjon/data til journal. I 2003 ble det implementert sikret epost-basert vaktordning mellom totalt 84 legekontor og 20 sykehusavdelinger, til meldingsutveksling, second-opinion m.m. på bakgrunn av pilot utført i Driftstilskudd Årlig drift inkl. kalk. Negativ gevinst hvis implementert som separat tjeneste, men positiv gevinst ved innføring sammen med stillbilde hud Nordavinduet Prosjektet Utstillingsvinduet til Nordnorsk Helsenett som var finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet ble avsluttet Innen utgangen av 2002 var det 54 legekontor i Helse Nord som hadde fått installert Doris Professional med mulighet for å sende telemedisinske henvisninger. Av disse 54 kontorene er det 41 som har mulighet for å sende hjertelyd, 7 som har mulighet for å sende øre- nese og hals henvisninger og samtlige har mulighet for å sende hud og plastikkirurgiske henvisninger. Kontorene er utstyrt med henholdsvis digitalt stetoskop, øre-, nese- og halsutstyr, digitalt kamera og utstyr for øyenbunnsfotografering. Doris Professional er installert og integrert med de respektive journalsystemene. Nordavinduet er en videreføring av prosjektet Utstillingsvinduet hvor ytterligere 30 legekontor i regionen fikk mulighet for telemedisinske henvisninger. Driftstilskudd Årlig drift inkl. kalk. For stillbilde hud: utnyttelsesgrad 18% eller 18 avsendte stillbilder pr. år/legekontor. Lønnsomhetsanalyse utført vedrørende stillbilde hud og 6 Helse Nord RHF har benyttet Norut Samfunnsforskning AS til å beregne lønnsomheten ved innføring av tre telemedisinske tjenester i regionen. Prosjekt Stillbilde Hud er beregnet til å gi en nettogevinst ved en utnyttelsesgrad på mer enn 18% av konsultasjonene i regionen hvor pasientene er avhengig av å reise for å oppsøke en hudavdeling. Prosjektet gir kun positiv gevinst hvis det innføres på de legekontor som allerede har utstyr installert for håndtering av stillbilde hud. Dette har sin årsak i at benytter samme programvare som stillbilde hud, og etablering av tjenesten medfører således begrenset behov for ytterligere investeringer. 6 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2004: Lønnsomhetsanalyse av tre telemedisinske tjenester. 8

9 Gevinstpotensialet ved implementering av tjenestene ved samtlige legekontor i regionen er beregnet til å ligge mellom 4,7 og 14,4 millioner kroner. Foreløpig er det ikke mulig å følge opp antall konsultasjoner som utføres ved bruk av tjenesten (se under). Meldingsstatistikk I forbindelse med innføring av de ulike tjenestene i regionen ble det lagt en statistikkmodul av daværende Nord Norsk Helsenett AS for at helseforetakene og Helse Nord RHF skulle inneha en mulighet for å kunne skaffe seg en oversikt over volumet på tjenestene som ble benyttet, herunder også vurdere utnyttelsesgrad slik at man kan se når tjenestene gir positiv gevinst. Deler av denne statistikken benyttes i dag av helseforetakene for å følge utviklingen knyttet til blant annet elektronisk epikrise. En videreutviklet løsning er under utarbeidelse av Norsk Helsenett AS med sikte på nasjonal implementering. Med bakgrunn i at Norsk Helsenett AS og Sosial- og Helsedirektoratet ønsket å bygge videre på samt overta ansvaret for den løsningen Helse Nord hadde etablert for oppfølging av meldingsutveksling, ble videreutvikling av den regionale løsningen stilt i bero. Foreløpig er den nasjonale løsningen for meldingsstatistikk i en form som gir begrenset informasjon vedrørende bruk av telemedisinske tjenester i nord. Konkrete svar på volumet knyttet til bruk av tjenestene stillbilde hud og kan derfor først gis når dette foreligger i den nasjonale meldingsstatistikk løsningen. Etablering av integrert IT-støtteapparat med overvåking og leverandørtilgang. Med bakgrunn i utrullingen av telemedisinske løsninger i regionen samt den betydelige elektroniske samhandlingen som implementertes i strategiperioden, ble det etablert et støtte apparat i regi av Nordnorsk Helsenett AS hvor brukerne og leverandører kunne få nødvendig 1.linje support. Målsetningen var todelt: 1. Tilby brukerne innenfor nordnorsk helsenett (spesielt primærhelsetjenesten) en fast adresse, hvor de kan melde feil, få hjelp med helsenett/telemedisin relaterte problemer og utfordringer fra miljøet ved Norsk Helsenett/Nasjonalt Senter for Telemedisin. 2. Etablere en automatisk overvåking av nettet og tilknyttede enheter. Informasjon legges ut på en egen driftsweb hvor brukerne (spesielt sykehus og andre med egne IT-driftsavdelinger) med selvsyn kan sjekke status på sine linjer og tjenester Tjenesten er i dag en del av Norsk Helsenett AS. Driftstilskudd Ikke beregnet Årlig drift inkl. kalk. Videre satsing mot primærhelsetjenesten. Helse Nord har gjennom flere rapporter pekt på områder som er egnet for utbredelse av telemedisinske løsninger, sist i rapporten Hvilke telemedisinske tjenester bør prioriteres for storskala implementering. Administrerende direktør ønsker å benytte disse anbefalingene i det videre arbeidet i regionen for realisering av en ennå tettere samhandling mellom nivåene, men det er viktig at dette arbeidet baserer seg på de anbefalinger som fremkommer i rapporten System- og ledelsesmessige forutsetninger for å ta i bruk telemedisinske tjenester. Imidlertid har erfaringene fra tidligere telemedisinske tjenester påpekt to viktige forhold som må på plass før man kan håpe på større grad av volum på tjenestene. Mangel av telemedisinske takster for primærlegenes bruk av telemedisinske løsninger er identifisert som 9

10 ett viktig hinder for bruk. Slik situasjonen er i dag kompenseres primærlegene ikke for det ekstra merforbruket av tid som genereres lokalt og dette gir insentiver til i større grad å henvise direkte til sykehus i stedet for bruk av telemedisinske løsninger. Likeledes er det behov å integrere de telemedisinske tjenestene tettere inn i den normale arbeidsflyten herunder tettere integrasjon med de eksisterende elektroniske løsningene. Felles merkantile/administrative systemer I forbindelse med innføring av felles merkantile/administrative systemer har Helse Nord lagt vekt på at disse skal anskaffes, forvaltes og driftes felles i regionen. De merkantile funksjoner (Stab/støtte) er områder som tradisjonelt har vært etablert som fellesfunksjoner innefor en foretaksgruppe eller konsern. Administrerende direktør har vært opptatt av at det velges løsninger som gir fleksibilitet i organisering og koordinering av støttefunksjoner på tvers av RHF slik at det på et senere tidspunkt kan gjøres vurderinger om sammenslåing av disse fellesfunksjoner. Administrerende direktør vurderer de styringssignaler som Helse- og Omsorgsdepartementet har lagt vedrørende utredning av felles stab/støtte funksjoner til å være lik de vurderinger som Helse Nord RHF har lagt i sin strategiplan på regionalt nivå. Det er imidlertid bekymringsfullt at slike initiativer nasjonalt startes på et tidspunkt hvor grunninvesteringen er gjennomført i regionen for standardisering innefor disse områdene, med fare for at effekten av disse ikke hentes ut før andre nasjonale føringer blir effektuert. De administrative systemene som er innført er sentraldriftet, enten i Bodø, Tromsø eller hos ekstern leverandør (Ergo Group AS). Vurderinger av hvor driften skal utføres er håndtert i tråd med strategiplanens pkt hvor helseforetakene og eksterne leverandører har konkurrert likeverdig på pris og kvalitet. Styringsgruppene for de enkelte prosjekter har tatt stilling til hvor driften skal lokaliseres basert på de tilbud som er kommet inn. I prosessene har intern drift vist seg som mest fordelaktig hovedårsaken til dette må sies å ligge for en stor del knyttet til den merverdiavgift samt avanse som eksterne tilbydere må ta hensyn til. I det følgende presenteres de ulike prosjektene kort. Felles økonomisystem Ett av de første fellessystemene som ble etablert i regionen var felles økonomisystem. Systemet driftes felles for regionen hos Ergo Group AS. Foretakene har i systemet etablert en ensartet kontoplan og det er mulig å hente ut sammenlignbare størrelser mellom foretakene. Investering Årlig drift inkl. kalk Se kommentar Situasjonen i Helse Nord var ved oppstarten at foretaksgruppen hadde 5 ulike økonomisystemer med dels ulik logikk. Ett av systemene ville ikke bli vedlikeholdt. Administrerende direktør så det som en helt nødvendig forutsetning for å kunne starte arbeidet med standardisering at Helse Nord hadde et felles økonomisystem i bunnen. Det ble gjort grove anslag som viste at de kostnadene Helse Nord sparte med å fase ut de gamle systemene langt på veg finansierte det nye systemet (Agresso) inkl. avskrivninger. Administrerende direktør merker nå de positive gevinstene ved anskaffelse av felles økonomisystem i regionen blant annet ved sammenligning med andre regioner. Administrerende direktør ser at ved fragmenterte økonomisystemer må RHF nivået gjerne implementere en form for rapporteringssystem for å kunne konsolidere økonomitall på RHF 10

11 nivå. Denne investeringen unngår Helse Nord RHF ved at denne type konsolidering kan gjøres som en del av vårt felles økonomisystem. Likeledes kan integrasjonene mellom økonomisystemet, innkjøpssystemet og fakturahåndteringssystemet håndteres mer kostnadseffektivt enn hvis hvert enkelt foretak skulle besitte ulik systemplattform. EDB Lønn og personal For dette systemet har en endret plattform fra karakterbasert 3270 til web-grensesnitt. I tillegg har en endret rapportgeneratoren, fra SAS til Cognos. Dette har vært gjennomført uten investeringsomkostnader. Brukervennligheten er betydelig bedre og servicenivået til foretakene har blitt høynet. Det er lavere brukerterskel for å ta ut styringsinformasjon. Innen 1. kv skal leverandøren ha lagt hele applikasjonen over på webgrensesnitt. I tillegg kan 3270-emulatoren fases ut slik at lisenskostnader reduseres, se gevinstestimat. Investering Årlig drift inkl. kalk Felles arbeidsplan/turnussystem Helse Nord anskaffet i 2003 arbeidsplansystem for regionen. Systemet er implementert på tre av fem foretak i regionen. UNN HF er i gang med implementering og ved Hålogalandssykehuset forventes systemet implementert i forbindelse med de endringer som nå gjennomføres i foretaket. Systemet driftes felles i regionen og er integrert med lønns og personalsystemet. Gevinstrealiseringen er i hovedsak en mer effektiv turnus. For bare Nordlandssykehuset var anslaget over gevinstrealiseringen 3.5 mill. Faktisk uttak av gevinst har en foreløpig ikke tall for. Investering Årlig drift inkl. kalk mill kroner for regionen Felles kvalitetssystem Det er i strategiperioden igangsatt implementering av felles kvalitetssystem i regionen. Kvalitetssystemet vil på sikt innholde foretakenes samlede rutine- og prosedyredokumentasjon, samt håndtere avviksrapportering. Frem til nå er prosedyrene og rutinene kun i begrenset grad standardisert mellom foretakene. Gjennom felles kvalitetssystem gjøres prosedyredokumentasjonen tilgjengelig mellom helseforetakene, slik at foretakene kan gjøre oppslag og lese andres dokumentasjon. Dette åpner for at helseforetakene på lengre sikt både vil trekke større veksler på hverandres arbeid, samt legger til rette for økt bruk av felles retningslinjer. I tråd med vår samhandlingspraksis med primærhelsetjenesten er det naturlig å legge til rette for at den dokumentasjonen som er tilgjengelig i kvalitetssystemet også gjøres tilgjengelig for andre aktører. Dette er under utprøving. 11

12 Investering Årlig drift inkl. kalk Ikke anslått Imidlertid er det behov for videreutvikling av løsningen sammen med leverandør før systemet får et bruks- og presentasjonsmessig godt nivå for sluttbrukerne. Avvikshåndteringsmodulen skal tas i bruk i full skala i Likeledes må integrasjonsbehov med andre systemer utredes med sikte på at prosedyredokumentasjonen skal stilles til rådighet for sluttbrukerne som en naturlig del av arbeidsprosessene. HMS/arbeidsmiljø- og medarbeiderundersøkelsessystem Det har i kjølvannet av Arbeidstilsynets GOD VAKT-kampanje satt i gang et pilotprosjekt med sikte på gjennomføring av sykliske arbeidsmiljøundersøkelser. Etter pilotprosjektet vil det vurderes eventuell full implementering. Dette er et verktøy som skal støtte foretakene i oppfølging av sykefravær, arbeidsmiljøutvikling og andre miljøskapende tiltaksarbeid. Investering, pilot Årlig drift inkl. kalk Skal anslås ved vurdering av fullskala Felles publiseringsløsning/portal for Helse Nord. Helse Nord er i sluttfasen med etablering av felles publiseringsløsning i regionen. Løsningen er produksjonssatt og benyttes aktivt av foretakene. Imidlertid gjenstår det fortsatt etterarbeid før prosjektet er ferdigstilt. Helse Nord har valgt å innta en forsiktig fremdrift frem til etablering av en egen felles portalløsning i regionen. Publiseringsløsningen som nå er etablert er hovedsakelig en ren løsning for publisering av web sider på Internet og intranett med begrenset funksjonalitet (se eller For realisering av strategiplanens bruk av portalløsninger mot pasienter og primærleger hvor man skal tilby spesifikk funksjonalitet som skissert i visjonen for informasjonsdeling, er regionen avhengig av å gå til anskaffelse av et portalprodukt som kan håndtere denne type integrert funksjonalitet. Helse Nord ser for seg at anskaffelse av denne type produkt gjennomføres i løpet av 2007/08, men tjenestene som skal presenteres til de ulike gruppene må være etterspørselsdrevet. Investering Årlig drift inkl. kalk Ikke beregnet Innkjøpssystem Innføringen av det nye innkjøpssystemet for Helse Nord er i ferd med å sluttføres. Hensikten med det nye innkjøpssystemet er å øke bruken av felles innkjøpsavtaler, skape bevisst innkjøpskultur og redusere de administrative kostnader. Helse Nord er med dette 7 Systemet er ferdig levert av leverandør. Implementering ved Hålogalandssykehuset HF må bestilles separat. Imidlertid er ikke systemet tatt i full bruk over alt i organisasjonen. 12

13 innkjøpssystemet det første helseforetaket i Norge som kan iverksette elektronisk håndtering av alt fra anbud, via anskaffelser til logistikkflyt og leverandøroppfølging. Investering Årlig drift inkl. kalk mill kroner pr år Videokonferanse Helse Nord etablerte i 2004 flerparts videokonferanse ved bruk av bredbånd. Dette gjorde det mulig for foretakene å kvitte seg med eksisterende ISDN forbindelser og dermed booke egne flerparts videokonferanser, en tjeneste som tidligere måtte kjøpes eksternt. Investering 1 mill kroner pr år Driftstilskudd Nordnorsk Helsenett Felles sak/arkivsystem Helse Nord har inngått felles rammeavtale i regionen knyttet til sak/arkivsystem. Enkelte av helseforetakene er nå i en prosess for avrapportering på denne rammeavtalen, og det forventes at foretakene i regionen gradvis vil migrere over til felles løsning men med separate databaser for lagring av dokumenter. Administrerende direktør vil i 2007 utfase den eksisterende sak/arkivløsningen og tilslutte seg den regionale standarden. Systemet sentraldriftes i Tromsø. Investering Rammeavtale Årlig drift inkl. kalk. Rammeavtale Kalkuleres på foretaksnivå ved avrapportering på rammeavtale. Felles fakturaskanning I 2006 anskaffet Helse Nord en felles fakturaskanningsløsning for Helse Nord. Tjenesten er i sin helhet levert av ekstern leverandør og implementert ved foretakene. Investering Årlig drift inkl. kalk ,6 mill kroner pr år Prosessforbedring I fremtiden ser administrerende direktør at fokusen på prosessforbedring internt og mellom foretakene/primærhelsetjenesten/pleie og omsorgssektoren i ennå større grad må være styrende for de aktiviteter som gjennomføres. Det antas at det her ligger forbedringsgevinster som fortsatt ikke er hentet ut og disse bør identifiseres og realiseres. Likeledes er dagens 8 95 % levert. Mangler sluttkorreksjoner fra leverandør 13

14 EPJ/PAS system i for liten tilpasset til produksjonsplanlegging og prosessforbedring, og her må man videreutvikle systemet sammen med fagmiljø og leverandør. Oppsummering IT-systemer og anvendelse. I strategiperioden er området IT-systemer og anvendelse det området det er sattsett sterkest på. På enkelte områder gjenstår det aktiviteter før grunnpilaren i visjonen er realisert, og dette er hovedsakelig knyttet til sentralisering og standardisering av de kliniske systemer. Innefor samhandlingen med primærhelsetjenesten og standardisering av de administrative systemer er Helse Nord RHF kommet særdeles langt, og styrets ambisjoner om å være ledende i landet må kunne sies å være en realitet. Dette er en posisjon som ytterlige bør forsterkes. Administrerende direktør ønsker fremover å dreie en større andel av prosjektporteføljen over mot de kliniske fagfeltene og i fremtiden bør investeringstakten knyttet til IKT gjenspeile kjernevirksomhetens betydning for virksomheten IT-organisering og styring Under området IT-organisering og styring er i hovedsak prinsippene fulgt og implementert. Imidlertid finnes det visse avvik. I strategiplanen ble det pekt på at det skal etableres et IKT strategisk forum som forløpende skal revidere strategien samt informeres om systemanskaffelser. Det er i planperioden blitt etablert en erkjennelse av at det er nødvendig å forankre denne type beslutninger på et høyt ledelsesmessig nivå. I praksis har derfor direktørmøtet mellom administrerende direktør og helseforetakene på mange måter inntatt denne rollen. Helse Nord startet i 2004 prosessen med å vurdere en annen form for organisering av IKT avdelingene i regionen. Arbeidet ble fullført gjennom etablering av Helse Nord IKT Imidlertid ble hovedarbeidet for etablering av Helse Nord IKT først skikkelig igangsatt våren 2006 da ny direktør var på plass i organisasjonen. I styresakene presentert forut for etableringen av Helse Nord IKT ble organiseringen av IKT i Helse Nord vedtatt, og dette har gitt noen endringer i rapporteringsstrukturen i regionen ved at en større del av IKT virksomheten nå er underlagt Administrerende direktør som en egen separat avdeling. Investering Årlig drift inkl. kalk. Konkrete resultatmål for perioden legges frem i forbindelse med budsjett for IKT-enheten. (ref. Styresak ) Nivået på graden av ferdigstillelse bygger på det arbeidet som Helse Nord IKT nå gjennomfører knyttet til oppbyggingen av organisasjonen samt Helse Nord RHF og Helseforetakenes arbeid med etablering av roller og funksjoner slik som beskrevet i styresak IT-infrastruktur Innen området IT-infrastruktur har realiseringen av strategiplanen ikke kommet tilstrekkelig langt. Dette gjelder primært etableringen av et sikkert og robust nett som forutsetning for sentralisering av de driftskritiske systemer som vil beskrives nærmere senere i 14

15 saksfremlegget. Men også innenfor områdene standardisering av arbeidsstasjoner, servere, operativsystem samt basistjenester er man kommet for kort i forhold til ambisjonene. Helse Nord RHF og foretakene har gjennomført prosjektet Standardisering av IKT tjenesteplattform i Helse Nord hvor det forelå konkrete anbefalinger for valg av ulike produkter. Det ble i tillegg lagt føringer i styringsdokumentene at de anbefalingene som ble definert i rapporten skulle følges. Dette har imidlertid ikke vært nok til å oppnå den standardiseringen som det ble påpekt gjennom etableringen av strategiplanen. Det er derfor behov for å ta sterkere grep innefor dette området og Helse Nord IKT sees på som den utførende og rådgivende parten som kan sikre realisering av denne type standardisering. Det skal dog sies at aktivitetsnivået innefor porteføljen IT-systemer og anvendelse samt etablering av ny IKT organisasjon har medført at IKT-ressursene ved foretakene har hatt en belastning hvor det i liten grad har vært tilgjengelige ressurser til å delta i fellesprosjekter for denne type standardisering. Helse Nord IKT utreder nå en felles IT-plattform som skal realisere den felles driften som IT-strategien la opp til. I denne prosessen vil også gevinstestimater presenters og danne grunnlag for effektiviseringsmål i tråd med styresak I forbindelse med oppløsningen av Hålogalandssykehuset HF kan det være nødvendig å gjennomføre visse endringer av infrastrukturen slik at samhandlingen i de nye foretaksgrensene kan gjennomføres på en god måte. Administrerende direktør vil imidlertid sikre at det i disse prosessene ikke gjennomføres valg som senere kan forvanske prosessen med å få på plass en enhetlig infrastruktur i regionen. Investering Årlig drift inkl. kalk Beregnes av Helse Nord IKT Investeringene knytter seg hovedsakelig til konsernavtale med Oracle som benyttes av det viktigste kliniske kjernesystem. Driftskostnadene innholder i tillegg til årlige kostnader for Oracle hovedsakelig årlig betaling til Norsk Helsenett AS IT-sikkerhet/Informasjonssikkerhet Helse Nord RHF etablerte i 2002 et prosjekt sammen med foretakene for å høyne bevisstheten omkring informasjonssikkerheten i foretakene. Prosjektet ble avsluttet våren 2003 hvor en del grunnleggende elementer slik som sikkerhetsledelse 9 og policy dokumenter var på plass. I tillegg var det gjennomført risiko og sårbarhetsanalyser på et begrenset antall områder. Imidlertid ble det erkjent ved prosjektets slutt at det fortsatt var behov for foretakene å arbeide videre med området informasjonssikkerhet. Høsten 2003 ble det derfor etablert en felles samarbeidsarena i regionen med betegnelse Informasjonssikkerhetsforum som skulle sikre et videre fokus på området informasjonssikkerhet. Ansvaret for informasjonssikkerhet ved foretakene er fastsatt ved lov til å være helseforetakenes ansvar. Mandatet til informasjonssikkerhetsforum har som siktemål å sikre det videre samarbeid knyttet til informasjonssikkerhet i regionen slik at helseforetakene kan danne en felles samarbeidsplattform med det siktemål å oppnå en så høy kvalitet som mulig relatert til informasjonssikkerhet ved helseforetakene. 9 I tråd med strategiplanens pkt

16 Med bakgrunn i at lovverket peker spesifikt på foretakenes ansvar for egen informasjonssikkerhet, valgte administrerende direktør å la ledelsen av informasjonssikkerhetsforum utøves av foretakene med gitt funksjonsperiode for hvert enkelt foretak. Ledelse av forumet ivaretas i dag av Universitetssykehuset Nord Norge HF. Denne modellen ble valgt for å sikre ivaretakelse av foretakenes egenansvar for området informasjonssikkerhet. Myndighetsdialog ved etablering av fellessystemer. I strategiplanen pekes det på at Helse Nord skal føre en aktiv myndighetsdialog ved etablering av løsninger i regionen der hvor disse representerer en utfordring i forhold til lover og forskrifter. I situasjoner der det anskaffes fellessystemer 10 og hvor det erkjennes at lovverket kan være en utfordring, utpekes det en representant fra Informasjonssikkerhetsforumet som skal delta i anskaffelsesprosessen for å sikre at etableringen skal gjennomføres i tråd med lovverket. Representanten forankrer løsningen i etterkant med resten av forumet slik at de sikkerhetsansvarlige i regionen er innforstått med de løsninger som etableres. Helgelandssaken samt tilsyn fra Datatilsynet. På tross av de aktiviteter som er gjennomført i samarbeid med Helseforetakene ser administrerende direktør at nivået på informasjonssikkerheten ved foretakene fortsatt må forbedres. De seneste tilsynene fra Datatilsynet har avdekket funn hvor foretakene deler røntgenbilder med hverandre på måter som synes å ikke være i tråd med lover og forskrifter. I dette tilfellet har Helse Nord RHF sammen med foretakene igangsatt tiltak for å lukke avvikene. I tillegg ble det avdekket ved tilsyn fra Datatilsynet at Helgelandssykehuset HF ikke hadde implementert overordnede policydokumenter relatert til informasjonssikkerhet. Dette avviket ble lukket innen tidsfrist, men foretaket ble idømt en foretaksstraff på ,-. Helgelandssaken er med på å vise hvorledes Datatilsynet i større grad setter fokus på området informasjonssikkerhet, samt den økte villigheten som forefinnes til å ta i bruk rettsvesenet ved avvik. Administrerende direktør har den fortolking at Datatilsynet gjerne ønsker seg symbol saker for å skape en forståelse blant helseforetakene for viktigheten av å håndtere området informasjonssikkerhet på en korrekt måte. Disse sakene indikerer at administrasjonen i større grad må følge opp den standarden som finnes på foretakene, herunder gjennomfør tilsyn ved behov. Frem til nå har dette ikke vært praktisert i større utstrekning. Likeledes må det i større grad må skapes en bedre internalisert kulturell forståelse for området informasjonssikkerhet, og arbeidet må styrkes ytterligere i regionen. På dette punktet er det nødvendig å styrke kulturoppbyggingen. Likeledes må man stille seg det fundamentale spørsmålet om brudd eller utfordring av lover og forskrifter kan legitimeres gjennom krav til god pasientbehandling, kvalitet, tilgjengelighet og reduksjon av strålebelastning 11. Det synes om at det i enkelte fagmiljøer tenderer i denne retningen. Administrerende direktør tilstreber en tilnærming hvor der det erkjennes at regelverket utfordres, etableres det en aktiv dialog med berørte myndighetsorganer slik som skissert i IT-strategiplanen. Sammen med disse må man søke å finne permanente løsninger eller søke om dispensasjon fra det eksisterende regelverk. Åpenhet i denne myndighetsdialogen er viktig for å skape tillitt og legitimitet mellom Helse Nord og tilsynsorganene. 10 Der hvor systemet er installert lokalt på hvert enkelt HF ivaretas dialogen med myndigheter lokalt. 11 Hvilke utprøvde og egnede telemedisinske tjenester bør prioriteres for storskala implementering, Rapport fra Helse Nord RHF, 22. juni 2006, s

17 Investering Årlig drift inkl. kalk. 3 Avvik i forhold til plan Administrerende direktør har tidligere i saksfremlegget pekt på at realiseringen av visjonen som er beskrevet i strategiplanen, fortsatt ikke er gjennomført. I det følgende beskrives de viktigste avvikene i forhold til realiseringen av strategiplanen. 3.1 Sentralisering av kliniske systemer. I IT-strategi planen benyttes begrepet felle kliniske systemer i tråd med vår målsetning. Imidlertid har Helse Nord ikke realisert sentralisert drift av systemene i felles kliniske databaser slik som beskrevet tidligere. Årsakene til dette er hovedsakelig knyttet til to forhold mangel på robust og sikker infrastruktur samt begrensinger i lovverket. Robust og sikker infrastruktur en forutsetning for sentralisering av kliniske systemer. I strategi og handlingsplanen var etablering av felles sentraliserte kliniske systemer i regionen en av de sentrale aktivitetene for realisering av den overordnede visjonen for informasjonsdeling. Frem til nå har Helse Nord kun i begrenset grad fullført dette for de kliniske systemene. Hovedårsaken er knyttet til manglende etablering av sikker kommunikasjon i Nord Norge som er en forutsetning for å samle denne type systemer. I forbindelse med etableringen av Norsk Helsenett AS (styresak 64/ ) som pågikk i 2003 og 2004 ble det våren 2004 rettet en anmodning til de fem regionale helseforetakene om ikke å investere i kommunikasjonsløsninger uten at dette var klarert med interimsstyret for Norsk Helsenett AS (på det gjeldende tidspunkt benevnt Nasjonalt Helsenett). Hovedårsaken til ønsket var at eventuelle kontraktsinngåelser i perioden ville kunne medføre at beregningen av åpningsbalansen for Norsk Helsenett ville bli svært vanskelig hvis regionene inngikk kontrakter eller gjennomførte store investeringer i perioden. Samtidig var det en bekymring for at regionene skulle inngå avtaler med leverandører som vil medføre en situasjon hvor Norsk Helsenett AS ville måtte forholde seg til en for fragmentert leverandørportefølje. Likeledes ble Norsk Helsenett AS i styresak tildelt en enerett for leveranse av nettverkstjenester til de fem regionene. Det var fra Norsk Helsenett AS side uttrykket et ønske om å få på plass en nasjonal avtale for kjøp av kommunikasjonsløsninger som de regionale helseforetakene kunne bedrive avrop på. Norsk Helsenett har i perioden 2005/06 gjennomført en offentlig anbudskonkurranse som har resultert i en nasjonal avtale med Telenor AS for leveranse av nettverkstjenester. Denne avtalen ble signert april 2006 (for nærmere beskrivelse av behovet for sikker bredbåndskommunikasjon vises det til styresak ) slik at grunnlaget for å få på plass den nødvendige infrastrukturen til også kunne sentralisere de kliniske systemer nå er til stede. Likeledes er det nødvendig å se nærmere på den driftsplattformen som er etablert på helseforetakene for verifisering at denne holder et akseptabelt nivå. Begrensinger i lover og forskrifter Allerede ved strategiplanens begynnelse ble det klart at lover og forskrifter setter begrensinger på mulighetene til å dele felles klinisk informasjon mellom helseforetak og mellom helseforetak og andre aktører, og således begrense muligheten for realisering av visjonen. I lover og forskrifter er det enkelte helseforetak definert som ansvarlig for egen 17

18 pasientsensitiv informasjon, og denne kan kun deles med andre gjennom en aktiv utlevering. Det betyr at ansatte innfor ett helseforetak ikke kan hente pasientinformasjon direkte fra et annet helseforetak, men denne utleveringen må basere seg på samtykke og aktiv utlevering fra avleverende helseforetak. Denne begrensingen gjelder også mulighetene for primærlegene og private spesialister til å hente informasjon direkte. Verken lovverket eller forskrifter har endret seg gjennom strategiperioden. Derfor har administrerende direktør hatt fokus på at foretakene i regionen skulle velge like systemer, og at det bør legges til rette for sentral drift. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid nå bedt de regionale helseforetakene og sosial- og helsedirektoratet om å beskrive behovet for å dele pasientsensitiv informasjon mellom helseforetakene samt foreslå endringer som i større grad er hensiktmessig med hensyn til den strukturen som ble etablert ved reformen. Det forventes at eventuelle endringer i lover eller forskrifter i større grad vil muliggjøre realiseringen av den felles visjonen som er beskrevet tidligere. Imidlertid er Administrerende Direktør usikker på Helse- og omsorgsdepartementets fremdriftsplan for arbeidet. Begge disse forholdene har medført at den ønskede sentralisering og standardisering av de kliniske systemer ikke har latt seg realisere. Imidlertid - når de forbedrede kommunikasjonsløsningene for regionen er på plass må konsolidering og standardisering av DIPS EPJ/PAS få en fremtredende plass i prosjektporteføljen for Helse Nord. Helseforetakene vil da måtte etableres på separate databaser, men kan dele investeringene og driftkostnader i felles driftsmiljø. Innfor felles kliniske systemer kan avvikene i forhold til plan oppsummeres til følgende områder: Sentralisering og standardisering av DIPS EPJ/PAS system. Gjennomføring anskaffelse av felles RIS (røntgeninformasjonssystem). Generell sentralisering og standardisering av den kliniske systemporteføljen. Anskaffe portalprodukt for realisering av visjonen for informasjonsdeling. 3.2 Felles Administrative systemer I strategiplanen er det fokusert på at investeringen som gjennomføres skal generere god ledelsesinformasjon basert på grunndata. Det gjennomføres nå et samarbeidsprosjekt med anskaffelse av felles verktøy for uttrekk og presentasjon av ledelsesinformasjon og klinisk dokumentasjon. Målsettingen er innføring av et system som gir tilgjengelig og helhetlig styringsinformasjon for ulike brukere og interessenter i foretaksgruppen. Det legges særlig vekt på å utvikle et pålitelig og godt verktøy for ledelse på ulike nivå. Systemet skal være tilgjengelig for ulike brukere i foretaksgruppen. Verktøyet som skal anskaffes skal forenkle uttrekk av data til styrings-, kvalitetssikrings-, forsknings- og offentlighets formål til bruk for offentlighet/ pasienter, helsearbeidere, forskere og helseledelse Det brukes mye ressurser på dokumentasjon av klinisk og administrativ aktivitet, men høy terskel på datatilgang bidrar til at informasjonen ikke utnyttes til kliniske og administrative formål. Et uttrekks- og presentasjonsverktøy vil bedre mulighetene til å utnytte lagrede data, og til å gi ledelse på ulike nivå helt nødvendig oversikt over den kliniske virksomheten. Ved konsolidering og samordning av data fra ulike kildesystemer kan det legges godt til rette for å utnytte de grunndataene som forefinnes. Anskaffelsen av et verktøy vil være en nødvendig forutsetning for å arbeide videre med ledelsesinformasjon, virksomhetsstyring og behovene særlig knyttet til SKDE sitt oppdrag. 18

19 Fremdriften rundt videre anskaffelse skal behandles av direktørmøtet i oktober Ved videre tilslutning fra foretakene til arbeidet vil foretaksgruppen jobbe videre med gjennomgående og felles løsninger for virksomhetsstyring og drift av disse. En vil over tid erstatte den manuelle sammenstilling av styringsinformasjon som Helse Nord nå gjennomfører i forbindelse med løpende rapportering. Anskaffelsen vil også muliggjøre langsiktig utvikling og fremskaffelse av mer avansert virksomhetsinformasjon med kobling av informasjon fra ulike kildessystem. Kompleksiteten ved innføringen av system for virksomhetsstyring har gjort at det planlegges en anskaffelse og implementering som både fokuseres på behovet for gjennomgående løsning, men også en fornuftig implementeringsplan som sikrer at kunnskap og læring skjer underveis. 3.3 Infrastruktur Innenfor området infrastruktur er det hovedsakelig innefor tre store områder at det foreligger avvik i forhold til planen: Innføre verktøy for etablering av morderne integrasjonsløsninger. Standardisere IKT tjenesteplattformen i regionen. Etablere fullredundant og sikkert nett i regionen. Avvikene vil lukkes gjennom konkrete bestillinger til Helse Nord IKT. 3.4 Informasjonssikkerhet Ytterligere styrking av området informasjonssikkerhet i regionen er nødvendig for å sikre den nødvendige kvaliteten. Administrerende direktør vil i fremtiden i sterkere grad benytte direktørmøtet for å følge opp avvik som identifiseres hos foretakene, enten gjennom tilsyn fra Datatilsynet eller gjennom tilsyn gjennomført av Helse Nord RHF. I første omgang vil administrerende direktør i dialog med helseforetakene se til at det er etablert nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser for de kliniske systemer i tråd med forskrifter. Her gjenstår det fortsatt et arbeide på tross av prosjektet som ble gjennomført i Nye utfordringer/endrede rammebetingelser 4.1 Nasjonal samordning/samarbeid vedrørende IKT i spesialisthelsetjenesten. I strategiperioden har det vært lagt flere nasjonale strategier innefor IKT området som Helse Nord har tilsluttet seg. Dette gjelder hovedsakelig 2007 planen fra Sosial og Helsedirektoratet samt spesialisthelsetjenestens felles strategiplan utarbeidet av Nasjonal IKT. I tillegg har Helse og Omsorgsdepartementet i stadig sterkere grad benyttet styringsdokumentet og foretaksmøtet til å legge føringer for regionene. Helse Nords strategiplan har ikke kommet i konflikt med disse nasjonale planene, men tvert imot støttet opp om realiseringen. Imidlertid forventer Helse Nord en stadig sterkere nasjonal påvirkning for å standardisere IKT innen spesialisthelsetjenesten og dette kommer til uttrykk både fra eier og Nasjonal IKT som er spesialisthelsetjenestens felles strategi gruppe. Helse- og Omsorgsdepartementet føringer i styringsdokument og foretaksmøte. I styringsdokumenter og foretaksmøter med eier er det gitt føringer for utredning av en sterkere nasjonal ensretting innefor Stab/støtte funksjoner, herunder også IKT. Gjennomføringen av utredningen for langsiktig organisering av IKT området ble tillagt Nasjonal IKT som er de regionale helseforetaks felles IKT strategigruppe. 19

20 Nasjonal IKT Styringsgruppen for Nasjonal IKT har anbefalt gjennomføring av et eget utredningsprosjekt som skal anbefale hvilke områder det er hensiktsmessig med nasjonal samordning innenfor IKT-området. Dette er i tråd med bestilling fra eier gitt i styringsdokument og foretaksmøte. Møtet mellom de administrerende direktørene i de fem RHF godkjente gjennomføring av et slikt utredningsprosjekt. Det ble i løpet av 2005 i samarbeid med HINAS gjennomført en anbudskonkurranse for å engasjere ekstern kompetanse. Konsulentselskapet MeKinsey vant anbudskonkurranse og har i perioden september 2005 til mars 2006 gjennomført prosjektet i samarbeid med styringsgruppe og prosjektgruppe oppnevnt av Nasjonal IKT. Styringsgruppen vedtok i møte følgende vedrørende videre håndtering av resultatet fra utredningsprosjektet; 1. Styringsgruppen slutter seg til konklusjonene fra forprosjektet for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området, der det blir anbefalt en grundigere utredning av scenario Felles infrastruktur, scenario Felles administrative applikasjoner og scenario Felles utvalgte Kliniske applikasjoner. 2. Styringsgruppen vil anbefale at scenario 2B (Felles nye applikasjoner) blir iverksatt umiddelbart, slik at utvikling av nye applikasjoner med tilhørende infrastruktur blir gjennomført felles for alle RHF/HF 3. Rapporten fra forprosjektet blir oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet til orientering og de 5 Regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet for behandling før eventuell oppstart av et hovedprosjekt. Merknader til rapporten skal være behandlet og oversendt til Nasjonal IKT innen Mottatte merknader til rapporten blir behandlet i Nasjonal IKT samtidig med mandat for et eventuelt hovedprosjekt i møte I RHF AD-møtet ble det vedtatt at rapporten sammen med revidert strategiplan for 2006/2007 sendes på høring til helseforetakene, de regionale IKT-enhetene og hovedsammenslutningen med høringsfrist Videreføring av prosjektet presenters styret i oktober I det videre arbeidet er det viktig å sikre en fleksibilitet som sikrer at Helse Nord ikke foretar strategiske grep som går på tvers av nasjonale strategier innfor IKT-området. Utfordringen fremover blir å balansere regionale aktiviteter mot forventede nasjonale føringer uten at utviklingen i regionen stopper opp i påvente av nasjonale beslutninger. Samtidig ligger det en utfordring i at bestillingene vedrørende utredning av Stab/støtte funksjoner kommer på et tidspunkt hvor Helse Nord har anskaffet standardiserte systemer i regionen eller gjort lignende vurderinger som bestilles fra eier. Det er viktig at man i de nasjonale prosesser sikrer at Helse Nord kan hente ut effekter av den standardiseringen som er gjennomført i regionen samtidig som man ivaretar eiers strategiske føringer. I styresak på styremøtet i oktober vil strategiplanen for Nasjonal IKT presenteres styret for formell godkjennelse Nytteberegning, finansiering og fordeling av kostnader For å sikre gjennomføringen av strategiplanen samlet for foretaksgruppen har administrerende direktør valgt å finansiere opp de ulike prosjektene sentralt. Likeledes har administrerende 20

Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF

Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF Visjon for informasjonsdeling Pasient Arzt Innholdsportal Primærhelsetjeneste Arzt Helseforetak Henvisning / epikrise Timebestilling Behandlingsplaner Kliniske resultater

Detaljer

KOMMUNIKASJON I HELSE NORD GENERELT OG HELSE FINNMARK SPESIELT

KOMMUNIKASJON I HELSE NORD GENERELT OG HELSE FINNMARK SPESIELT Deres dato: Saksbehandler: Finn Henry Hansen og Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 30/08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 31.8.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse: STYRESAK 86-2005

Detaljer

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon

Detaljer

IKT-utvikling i Helse Nord. Alle bilder er illustrasjonsfoto fra

IKT-utvikling i Helse Nord. Alle bilder er illustrasjonsfoto fra IKT-utvikling i Helse Nord Alle bilder er illustrasjonsfoto fra www.colourbox.com Målbilde fra 2002 (Styresak 70-2002) Pasient Arzt Innholdsportal Primærhelsetjeneste Arzt Innholdsportal Henvisning / epikrise

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Hvordan når vi i fellesskap de nasjonale målene på IKT-området? En innbygger en journal

Hvordan når vi i fellesskap de nasjonale målene på IKT-området? En innbygger en journal Hvordan når vi i fellesskap de nasjonale målene på IKT-området? En innbygger en journal Hovedutfordringer for IKT i helse- og omsorgssektoren 1 2 Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/16 Orienteringssaker Vedlegg Helseplattformen orientering om status og kunngjøring av prekvalifisering Saksbehandler Mads E. Berg Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12.15 SAK NR 089-2015 OMRÅDEPLAN IKT 2016 2020 (Digital fornying) Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner ny versjon av IKT-områdeplan for Sykehuset Innlandet HF. Områdeplanen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

Styresak. Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run

Styresak. Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: 13.08.2002 Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run Bakgrunn Høsten

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/16 Orienteringssaker Vedlegg Kunngjøring anskaffelse Helseplattformen Saksbehandler Ansvarlig direktør Mads E. Berg Saksmappe 15/637 Torbjørg Vanvik Dato for styremøte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR 055-2013 INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak: Styret slutter seg til planen for

Detaljer

Status Riksrevisjonens undersøkelser om helseforetakenes ivaretakelse av elektroniske pasientjournaler (EPJ) vedlegg til styresak

Status Riksrevisjonens undersøkelser om helseforetakenes ivaretakelse av elektroniske pasientjournaler (EPJ) vedlegg til styresak Status Riksrevisjonens undersøkelser om helseforetakenes ivaretakelse av elektroniske pasientjournaler (EPJ) vedlegg til styresak 153-2016 Styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i elektroniske

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 86/15 Anskaffelsesprogram ny PAS EPJ Saksbehandler Ansvarlig direktør Mads E. Berg Saksmappe 14/501 Torbjørg Vanvik Dato for styremøte 5. november 2015 Forslag til vedtak:

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 16/16 Vedlegg til Orienteringssaker Helseplattformen Saksbehandler Ansvarlig direktør Mads E. Berg Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/502 Dato for styremøte 4.februar 2016 Forslag

Detaljer

Erfaringer fra konsolidering til regionale EPJ-system

Erfaringer fra konsolidering til regionale EPJ-system Erfaringer fra konsolidering til regionale EPJ-system På vei mot én innbygger en journal HelsIT 2015 Bjørn Hugo Rise Seksjonsleder, DIPS ASA Sigurd From Chief Architect, DIPS ASA Overordnede mål for IKTutviklingen

Detaljer

Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK)

Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK) Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK) Dato: 6.9.2017 Versjonsnr: 1.0 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 6.9.2017 1.0 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering

Detaljer

pr. 31. desember 2014

pr. 31. desember 2014 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bengt Nilsfors/Hilde Rolandsen Bodø, 13.2.2015 Styresak 17-2015 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. desember 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge?

Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge? Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge? EPJ-Observatoriet Årskonference 2004 28. oktober 2004, Hotel Nyborg Strand, Nyborg Herlof Nilssen, adm dir Helse Vest RHF Anders

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017

Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 15. november 2017 SAK NR 070-2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Felles organisatoriske og økonomiske krav og rammebetingelser for Fra Helse Nord RHF til helseforetakene

Felles organisatoriske og økonomiske krav og rammebetingelser for Fra Helse Nord RHF til helseforetakene Felles organisatoriske og økonomiske krav og rammebetingelser for 2005 Fra Helse Nord RHF til helseforetakene 0. Innledning 2 1. Organisatoriske krav og rammebetingelser 2 2. Økonomiske krav og rammebetingelser

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester

Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester Møtedato: 1. juni 2017 Arkiv nr. Saksbehandler Dato 2017/72-6 Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Bodø, 1. februar 2017 Styresak 005-2017 Beslutningsgang for IT infrastruktur og basistjenester Helse Nord IKT

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 60/16 Helseplattformen Nasjonal forankring Saksbehandler Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Stig Slørdahl Saksmappe 16/291 Dato for styremøte 27. juni 2016 Forslag til vedtak:

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF

20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF 20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst skal tilby rett behandling på rett sted og dette krever en sikker og effektiv

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16.-17.04.2008 SAK NR 039-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT MÅLBILDE, DAGENS SITUASJON OG VIDERE PROSESS Forslag

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Prosjektmandat. Regional multimedia. Side: 1 / 7. Dato: Regional klinisk løsning. Referanse til regnskap: 58879

Prosjektmandat. Regional multimedia. Side: 1 / 7. Dato: Regional klinisk løsning. Referanse til regnskap: 58879 1 / 7 Prosjektmandat 2 / 7 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Godkjent av 0.1 20.10.2015 Alle Dokumentet opprettet Mona Kristine Andersen 0.9 Flere Oppdatert etter tilbakemeldinger fra

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Sak 11/2011 Oppfølging av revisjonsrapport

Sak 11/2011 Oppfølging av revisjonsrapport Sak 11/2011 Oppfølging av revisjonsrapport fra HMN RHF - Etterlevelse av pasientrettigheter Styremøte 15.02.2011 Tor Ivar Stamnes Kvalitetssjef Sammendrag Systemtilsynet ble gjennomført i mai 2010. Rapport

Detaljer

Helse Nord RHFs strategi for og erfaring ved etablering av elektronisk henvisning. Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF

Helse Nord RHFs strategi for og erfaring ved etablering av elektronisk henvisning. Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF Helse Nord RHFs strategi for og erfaring ved etablering av elektronisk henvisning Bjørn Nilsen, IT-leder Helse Nord RHF Styrets strategiske føringer Helse Nord vil: Med Norsk Helsenett som operatør sørge

Detaljer

DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet, oppfølging av styresak

DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet, oppfølging av styresak Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Bengt F. Nilsfors Bodø, 2.12.2016 Styresak 151-2016 DIPS Arena og Elektronisk medikasjon og kurve - videreføring etter avslutning av FIKSprogrammet,

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler

Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler Sak 90-2017 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Revisjonsrapport analyse av manglende avtalelojalitet ved kjøp av behandlingshjelpemidler Møtedato: Tidligere behandlet i styret/saksnr. Type sak (orienteringssak,

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

STYRESAK BUDSJETT HELSE NORD IKT 2006

STYRESAK BUDSJETT HELSE NORD IKT 2006 Saksbehandler: Tove Skjelvik, tlf. 75 51 29 22 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.4.2006 200500155-25 045 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 31-2006 BUDSJETT

Detaljer

Forslag til oppfølgingsansvar

Forslag til oppfølgingsansvar Innspill til oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Tiltak nr Internrevisjonens anbefaling Oppfølgingsansvar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 011-2009 HANDLINGSPLAN INNKJØP OG LOGISTIKK 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar fremlagte handlingsplan

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 14. februar 2013 Saksbehandler: Medisinsk direktør Einar S. Hysing Vedlegg: Prosjektdirektiv Regional EPJ ved Oslo universitetssykehus Gjennomføringsfasen

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Møtedato: 1. juni Arkivnr.: 2011/308-44/012 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 24.5. Styresak 65-/3 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3 Bakgrunn Det

Detaljer

Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, Dato:

Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, Dato: Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: 2010/10/134 Saksbeh/tlf: Namik Resulbegovic, 75 51 29 00 Dato: 13.4.2011 Styresak 51-2011 Internrevisjonsrapport nr. 07/2009: Kvalitetssystem dokumentstyring og avviksbehandling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 010-2011 STRATEGI FOR EIENDOMSVIRKSOMHETEN I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Strategi for eiendomsvirksomheten i

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 012-2012 ÅRLIG MELDING 2011 FRA HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3 Møtedato: 27. mai 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/711-42/012 Karin Paulke, 75 51 29 36 Bodø, 15.5.2014 Styresak 58-2015/4 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005 Praktiske løsninger for utveksling av EPJ 21. oktober 2005 Hvem er DIPS ASA? En av de største EPJ/PAS leverandører i Norge Per tiden 58 ansatte Hovedkontor i Bodø, avdelingskontor i Trondheim og Oslo Bakgrunn

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07

Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18.12.07 SAK NR 074-2007 REVISJONSRAPPORT: OPPSUMMERING INNKJØPSREVISJONER Forslag til vedtak: 1. Styret tar revisjonsrapport Oppsummering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak.

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 02.04.02 Styresak nr: 025/02 B Dato skrevet: 19.03.02 Saksbehandler: Hans K. Stenby Vedrørende: Strategiprosess Helse Vest RHF Oppfølging

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Styresak 87-2010 Internrevisjonsrapport nr. 07/2009: Kvalitetssystem dokumentstyring og avviksbehandling oppsummering, oppfølging av styresak 24-2010

Styresak 87-2010 Internrevisjonsrapport nr. 07/2009: Kvalitetssystem dokumentstyring og avviksbehandling oppsummering, oppfølging av styresak 24-2010 Møtedato: 25. august 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Merete Hermansen, 75 51 29 00 Dato: 13.8.2010 Styresak 87-2010 Internrevisjonsrapport nr. 07/2009: Kvalitetssystem dokumentstyring og avviksbehandling oppsummering,

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden

Strategi Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden Strategi 2017-2020 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2017-2020 Innhold Hovedmål 1: Effektive og stabile tjenester... 5 Hovedmål 2: Merverdi for våre

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR 111-2017 ORIENTERINGSSAK - STATUS IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING OG ARBEIDET MED INFORMASJONSSIKKERHET I HELSE SØR-ØST

Detaljer

Styresak /6 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3

Styresak /6 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3 Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/711-85/012 Karin Paulke, 75 51 29 36 Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/6 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf.

Detaljer

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006 Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet Brukerforum SSP 8 mai 2006 Innhold Om Nasjonal IKT Resultater og erfaringer så langt Revidert strategi- og

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Oppdrag gitt i foretaksmøte 31. mai Foreløpig rapport om gjennomføring av oppdraget

Oppdrag gitt i foretaksmøte 31. mai Foreløpig rapport om gjennomføring av oppdraget Oppdrag gitt i foretaksmøte 31. mai 2017 Foreløpig rapport om gjennomføring av oppdraget Status per 20. juni 2017 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Programmet stilles i bero inntil videre... 3 3. Programmets

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Synergieffekter ved sammenslåing av 4 staber ved UNN

Utviklingsprosjekt: Synergieffekter ved sammenslåing av 4 staber ved UNN Utviklingsprosjekt: Synergieffekter ved sammenslåing av 4 staber ved UNN Nasjonalt topplederprogram Gøril Bertheussen, stabssjef UNN Mars 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helsefaglig

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS

SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS Prosjekt/ program 1. FAKT-programmet (programrapport) Avgrensing og innhold Eksterne avhengigheter 1.1. FAKT Migrering 1.2. FAKT 1.3. FAKT Sentralt kjøremiljø 1.4. FAKT Helhetlig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer