Årsrapport Ved katastrofer og terrorhendelser : Bedre samarbeid mellom nødetatene, også på tvers av landegrensene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011. Ved katastrofer og terrorhendelser : Bedre samarbeid mellom nødetatene, også på tvers av landegrensene"

Transkript

1 Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest Årsrapport 2011 Ved katastrofer og terrorhendelser : Bedre samarbeid mellom nødetatene, også på tvers av landegrensene

2

3 Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest Innhold RAKOS-året Arbeidet i RAKOS i 2011 og oppsummering av aktivitetene i nettverket...6 Aktiviteter i RAKOS....7 Nye fagkoordinatorer...8 RAKOS prosjekt og forskning...9 Nødnett kjem til Vestlandet i Kartlegging av rus prehospitalt fokus på rus...12 Telemedisin...13 Minste felles datasett for bilambulansetjenesten...16 Rapport fra fagkoordinatorene: RAKOS forskning BRIDGE Ambulanse Luftambulansetjenesten Medisinsk nødmelde tjeneste Medisinsk nødmeldetjeneste teknisk Organisasjon og nøkkeltall Ambulansetjenesten og fagutvikling en oppsummering Prehospitalt system i Nord-Jylland...27 Akutthjelper Mobil Traume Enhed Utfordringar for prehospitale tenester i Helse Vest i 2012 og framover Elektronisk pasientjournal i ambulansetenesta Beredskap i Helse Vest...31 Hvordan startes et prosjekt til 140 mill. kroner?...32 Minneord Paul F. Forstrønen f d Vedlegg: Fra : Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli Årsrapport 2011 Ved katastrofer og terrorhendelser : Bedre samarbeid mellom nødetatene, også på tvers av landegrensene RAKOS er partner i et ambisiøst 4-årig EU prosjekt med økonomisk ramme på 18 mill euro: Prosjektet har fått navnet BRIDGE, og har som målsetting: Bridging resources and agencies in large-scale emergency management Utvikling av ny teknologi står sentralt i prosjektet. Hendelsene den 22. juli har gitt prosjektet en ekstra alvorlig dimensjon. RAKOS leder arbeidet i End User Advisory Board Opplag: 400 stk Utgiver: RAKOS Helse Vest Layout/trykk: impressmedia.no Montasje forsiden: SINTEF/RAKOS

4 RAKOS-året 2011: Året har vært preget av: 22. juli Spennende forskningsresultater Arbeid i det regionale faglige nettverket Prosjektarbeid Olav Eielsen Leder (Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad) 22. juli Merknad: Se vedlegg: Punkter fra Helseinnsatsen etter terror hendelsene 22. juli 2011 Læring for bedre beredskap Året 2011 kommer for alltid til å bli husket for norgeshistoriens verste hendelse i fredstid. I forbindelse med hendelsene den 22. juli, ble vel alle i Norge berørt på en eller annen måte. Som kompetansesenter er RAKOS i tillegg blitt faglig involvert. 3 måneder tidligere, den 12. april, startet et stort 4-årig EU-prosjekt. Prosjektets hovedmålsetting er å forbedre det totale redingsarbeidet ved store terrorhendelser og katastrofer. Prosjektet har fått navnet BRIDGE (Bridging resources and agencies in large-scale emergency management) Prosjektet ledes av SINTEF. Konsortiet består av 14 partnere som er kjente universi tets- og teknologiske miljøer fra sju Tettere samarbeid mellom nødetatene og på tvers av landegrensene. Et EU-prosjekt europeiske land. RAKOS er den eneste helseinstitusjonen i konsortiet. Hendelsen den 22. juli har ført til at alle som er engasjert i prosjektet, føler et ekstra stort ansvar for å bidra til et vellykket resultat. Evalueringer etter hendelsen i Regjeringskvartalet og Utøya har bl.a. vist at både kommunikasjon og samhandling mellom de involverte etater kan bli bedre. Tilsvarende erfaringer er gjort i forbindelse med andre store hendelser og katastrofer andre steder i verden. Bridging resources and agencies in large-scale emergency management er hovedfokus for prosjektet. Den tverrfaglige redningstjenesten ved store aksjoner praktiseres på omtrent samme måte i dag som for år siden. EU er oppatt av denne problemstillingen og finansierer prosjektet med 18 millioner euro (ca 140 mill kr). BRIDGE-prosjektet, som er knyttet til viten skapelig og teknisk utvik ling i forbin delse med terror og katastrofe situa sjoner, vil konsentrere seg om tre hovedtema Samarbeid på tvers av flere etater/land Data- og systeminteroperabilitet Utvikle metoder for felles situasjonsforståelse RAKOS oppgave er å legge til rette for slutt brukerfunksjonen, ved å sikre at relevante fagmiljøers kompetanse blir trukket inn i prosjektet, spesielt fagmiljøer innen helsevesenet. Senteret deltar i behovs analyse, kravspesifikasjonsarbeid og testing av de løsninger som utvikles av forsk ningsinstituttene og industrien i prosjektet. RAKOS har lederfunksjonen i sluttbrukernes rådgivningsutvalg. Gjennom del takelse i prosjektet ønsker Stavanger Uni ver sitets sjukehus og RAKOS å bidra til utvikling av katastrofemedisinsk kom petanse, både i egen helseregion og nasjonalt. Prosjektleder i RAKOS er PhD Eivind L. Rake, men alle i RAKOS er engasjert i arbeidet. Det vises til hans statusrapport. VIRTUELL AMK HELSE VEST Under hendelsene den 22. juli viste det seg at ca halvparten av de som ringte nødnummer 112 eller 113, fikk svar. Norge har bare i liten grad viderekobling av nødtelefoner til nabosentraler. Hendelsen 22. juli viste at Norge kan bli utsatt for utfordringer av en dimensjon som overgår kapasiteten for alle AMK-sentraler i Helse Vest. AMK-sentralene kan også ved mindre hendelser ha trafikktopper som overgår dagens svarkapasitet på 113. Internasjonalt løses dette i flere land med en effektiv samordning mellom nødsentralene, såkalt virtuell samlokalisering. RAKOS ga høsten 2011 et innspill om denne problemstillingen. Problemstillingen ble beskrevet i et notat fra regional AMK- Stavanger, og notatet ble sendt i styringslinja til Helse Vest. 4

5 Merknad: Helse Vest besluttet i februar 2012 å starte et omfattende utredningsprosjekt med tanke på etablering av en virtuell AMK-Helse Vest, bestående av AMK-Stavanger, Haugesund, Bergen og Førde. RAKOS er senere gitt en ledende rolle i dette prosjektet. Både BRIDGE og Virtuell AMK er rela tert til terrorhandlingene 22. juli. Dette betyr at RAKOS i lang tid framover vil arbeide med prosjekter som har som mål å forbedre innsatsen i forbindelse med slike tragiske hendelser. Dette gir vårt arbeid en ekstra ansvarsfull dimensjon. Andre arbeidsoppgaver: Forskning: Det vises til leder for RAKOS FORSK NING, prof dr.med Eldar Søreides rede gjørelse når det gjelder forsk nings aktiviteten. Med fokus på den akuttmedisinske kjeden, bør dr Thomas Lindners og medarbeideres forskning trekkes frem. (Resuscitation 82 (2011) ) (se sammendrag side 9). Dersom alle ledd i den akutt medisinske kjeden fungerer godt, viser denne forskningen svært opp muntrende resultater mht sjansen for å over leve en hjertestans. Resultatene har vakt internasjonal oppsikt. Hovedkonklusjonen er: Overall, good outcome is now achievable in every fourth resuscitation attempt and in every second resuscitation attempt when patients have a shockable rhythm. The reason for the better outcomes is most likely multifactorial and linked to improvements in the local chain of survival. Slike resultater er svært inspirerende for alle som arbeider med kvalitetsutvikling i den akuttmedisinske kjeden. Arbeid i det regionale faglige nettverk For å få en tilbakemelding fra HF-ene om RAKOS nettverksarbeid, ble lederne for de prehospitale tjenestene, via den formelle styringslinjen, invitert til et samrådningsmøte i Bergen den Seniorrådgiver Ingvill Skogseth, Helse Vest RHF, deltok også på møtet. Konklusjonen på møtet oppfatter RAKOS som styrende for aktiviteten videre: Nettverksmøte ønskes 3 4 g pr år over 2 dager Separate fagsesjoner første dag Bedre arbeid mellom møtene og mellom de ulike tjenestene i helseforetakene Danne e-postgrupper fascilitert av fagkoordinatorene for bedre informasjonsutveksling (Luftambulanse har etablert en slik gruppe. AMK/MNT og ambulansetjenesten gjenstår) Nettundervisning må innføres for ambulanse- og luftambulansetjenesten på samme måte som AMK. Arbeide videre med kunnskapsportal, spørsmål om sosiale medier m.m. Dele prosedyrer, foredrag, fagstoff m.m. på tvers av foretakene alles ansvar. Prosjekter Prosjektarbeid er en viktig del av den faglige aktiviteten i RAKOS, og det vises til side 9 og utover. En prosjektrapport, ferdigstilt i 2011, bør nevnes spesielt. Den tar opp utfordringer knyttet til rus prehospitalt, et problem som lett kan underprioriteres. Rapporten er utarbeidet av Lise Mari Systad, prosjektleder, Magnus Tølløv Kjøbli, Jens Gløersen, Olav Røssland, og Jon-Kenneth Heltne. Det vises til sammendrag av rapporten under kapittel for prosjekter. Her refereres noen viktige punkter: Etter å ha gjennomført kartlegging av rus prehospitalt, og satt fokus på rus, kan vi nå stadfeste at rusproblematikk virkelig er en utfordring i ambulansepersonellets hverdag. Største andelen av ambulanseoppdrag blir utløst nettopp pga ruspåvirkning! Ambulansepersonell med over 10 års erfaring, synes å vurdere pasientene noe annerledes enn de med mindre erfaring. Bedre kursing/utdanning kan muligens jevne ut noe av dette. Det er helt klart et stort behov for videre satsing på feltet rus prehospitalt. Jeg mener derfor at det må gjøres en videre studie på ambulansepersonellets kunnskapsnivå innenfor rusmedisin. Rapporten illustrerer en generell problemstilling i den akuttmedisinske kjeden: Ambulansepersonellets kvalifikasjoner har økt år for år. Legevaktområdene har blitt større og større. Fastlegene rykker sjeldnere ut i forbindelse med akutte hendelser. Dette medfører at ambulansepersonellet i økende grad må behandle akuttmedisinske tilstander som legene behandlet før. Denne utviklingen har hittil i bare liten grad vært styrt av våre helsemyndigheter. Fagkompetansen blant ambulanse arbeidere kan være svært forskjellig, noe også rapporten påpeker. Spørsmålet er av generell medisinskfaglig karakter: Ved hvilke akuttmedisinske tilstander bør legekompetansen supplere den medisinsk faglige kompetansen hos ambulanse personellet? Det er viktig at slike forhold vurderes i for bindelse med de nye samhand lings kontraktene som nå etableres mellom kommune helsetjenesten og spesialist helsetjenesten. 5

6 Arbeidet i RAKOS i 2011 og oppsummering av aktivitetene i nettverket Data fra den akuttmedisinske kjeden De forskjellige leddene i den akuttmedisinske kjeden genererer store mengder drifts data. Vi har i dette året hatt fokus på å hente data fra AMIS ved AMK-sentralene nasjonalt. Registreringen er preget av ulik tilnærming til de ulike variablene, og kvaliteten på datafangsten er ikke god nok. Arbeidet med å få gode data er meget viktig, og Helse Vest sine representanter har gjort et godt stykke arbeid i dette prosjektet. Honnør til Lars Myrmel, Helse Bergen, for hans arbeid på dette feltet. Det er også gjort et meget omfattende arbeid med tanke på hvilke variabler som skal registreres for ambulansetjenesten i Norge. Her har også Helse Vest deltatt med representanter fra ulike sider av tjenesten, og ikke minst har det vært aktivitet på tvers av foretakene for å få dette så godt som mulig. Dette arbeidet viser også at vi i Helse Vest har ulike tilnærminger til registrering av ambulansedata, og dette gir oss manglende helhetlig oversikt over tjenesten. En enkel rapport til Helse Vest RHF tok flere dager å produsere. Vi kunne få rapporten på få minutter hvis vi brukte samme registreringsverktøy som noen andre tjenester bruker i dag. Telemedisin og samhandlingsreform Som kompetansesenter har RAKOS også i år forsøkt å følge hva som skjer innen utviklingen av enklere telemedisinske løs ninger, som kan bedre samhandlingen innen det akuttmedisinske feltet. Det skjer svært store fremskritt internasjonalt, Utford ringen er å få dette implementert i daglig drift. Kommunene hevder også at de trenger mer samordning av systemer, hvis de skal lykkes. Vår erfaring er at dette også gjelder på tvers av helseforetakene, og da kanskje spesielt innen den prehospitale tjenesten. Vi ser frem til at nødnett kan bli et godt verktøy, men det alene løser ikke våre behov. Det er sterkt ønske om kjernejournal og nødvendig informasjon om pasienten. Det gleder oss at dette blir det arbeidet med. Kommunikasjon må kunne skje både muntlig og skriftlig ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, og RAKOS håper på at vi også kan ta i bruk bildeoverføring i prehospital setting. Kompetanse Mer avansert behandling blir mulig å gjennomføre før man kommer til sykehus. Dette krever god opplæring og trening. Vi gleder oss over tiltak som vil bedre ut dan ningen for ambulansearbeidere og andre yrkesgrupper som deltar i den akuttmedisinske kjede. Det pågår også aktiviteter i vår region for å få dette til, men det har vært utford ringer for para medic utdanningen i Bergen. Signaler tyder på at helseforetakene mangler virkemidler for å stimulere til økt kompetanse, og mye blir opp til den enkelte ambulanse ansatte selv. First-responder grupper i Danmark, som vi har nevnt i egen artikkel lengre bak, vil være viktige for å kunne gi rask hjelp. Også RAKOS har et prosjekt knyttet til dette i Sør-Rogaland som vi håper kan benyttes både i Helse Vest og nasjonalt etter hvert. Det er ønskelig å få firstresponderordningene formalisert og ansvarsdefinert. Ved AMK-sentralene er det også økende krav til personellet. Det er høy aktivitet og til tider stress, for operatørene med samtidighetskonflikter. Erfaringer fra 22.7 i Oslo og Utøya satte både nødmeldetjenesten og ambulansevirksomheten på en meget alvorlig prøve. Dette ser vi kan løses på ulike måter, og RAKOS har tanker om et prosjekt for en virtuell AMK-sentral i Helse Vest, som kan klare å håndtere større krisesituasjoner på en egnet måte. Kriseberedskap Vi kom i 2011 i gang med EU prosjektet Bridge, som omhandler samarbeid på tvers av nød- og redningsetatene, og på tvers av geografiske grenser. Dette er et spennende prosjekt som er omtalt i egne artikler bak i årsmeldingen. Gode kom mu ni kasjonsløsninger og system for e-triage kan være vesentlig når større hendelser skal takles, og flere pasienter trenger akutthjelp ved livstruende tilstander. Takk til ambulansearbeider Olav Østebø som har vært fagkoordinator ambulanse i åtte år og sluttet i september Likedan takk til anestesilege Bjarne H. Vikenes, som har vært fagkoordinator for luft ambulanse tjenesten de siste to årene. Han sluttet sommeren Takk også til andre kompetansesenter og fagmiljø for godt samarbeid dette arbeidsåret. Spesiell takk til SINTEF og samarbeidet knyttet til EU Bridgeprosjektet. Olav Eielsen Eldar Søreide Terje Olav Øen leder RAKOS leder RAKOS forsking administrasjonsleder 6

7 Aktiviteter i RAKOS Terje Olav Øen administrasjonsleder (Foto: RAKOS) Nettverksforum Deltakarar frå dei prehospitale tenestene i Helse Vest har årleg 3 4 to-dagars samlingar, der også representantar frå KoKom deltek. Samlingane vert gjennomført vanlegvis med ein dag felles og ein dag i eigne fagsesjonar for ambulanse, luftambulanse og AMK. I 2011 vart det gjennomført to nett verksmøter 1. halvår. Vidare gjennomførte RAKOS eitt nødnettmøte i september, der det var hovudfokus på innføring av nødnett, utfordringar og nytteverdi. November 2011 skipa RAKOS til ei leiarsamling, der sentrale emner var RAKOS sine oppgåver i nettverket, EUprosjekt, Samhandlingsreformen og dei prehospitale tenestene, samt komande utfordringar. I nettverket møter fagutviklarar, rådgjevarer og leiarar frå dei prehospitale tenestene. Det har vore frå deltakarar på møta. I fellesdelen på nettverkssamlingane har desse hovudtema blitt tatt opp: Felles nødnummer Samhandling innad i nettverket Medan du ventar på ambulansen Senjaprosjektet I vente på ambulanse registrering av ledig ambulanseressurs Oppstart og klargjering av EU BRIDGE-prosjektet Oppstart av nytt nødnett i Helse Vest Prehospitale tenester i samhandlingsreformen Ambulanseutdanning vegen vidare NBC-vern Ambulansen og farleg gods beredskap Helse Vest IKT prosjekt applikasjonar NAKOS tankar om framtidig samarbeid og utviklingspotensiale Rapportering utdrag frå AMIS Orientering om prosessen knytta til datainnsamling Tryggleik i kvardagen menneskelege faktorer Nødmeldetenesta har hatt mange saker, men dei største er knytta til: Kriterie for å stille dødsdiagnose pr telefon Kulturell og språklig tilgjengelighet ved AMK-sentralene I ambulansetenesta har desse sakene vore hovudsakene i 2010 Oppfylging av nye køyretøyforskrifter for ambulanse Ambulansejournal i Helse Vest Paramedicutdanninga nasjonalt og lokalt Det vert elles vist til fagkoordinatorane sine eigne rapporter bak i årsmeldinga. Konferanser 2011 RAKOS har vært til stede med representanter på ulike møter og konferanser nasjonalt og internasjonalt, bade som deltagere og forelesere: Februar IKT-seminar i Helse Vest, Haugesund Locus kartdag, Oslo Mars IKT-seminar KoKom, Bergen April Kick-off seminar BRIDGE, Finse internasjonal telemedisin, Luxembourg Mai Airmed 2011 Brighton, England Juni Besøk Aalborg sykehus Kolskoffert Studietur Region Nord-Jylland, prehospitale tjenester August AMK-forum, Gardermoen September Legevaktkonferansen, Oslo Oktober Ambulanseforum 2011, Gardermoen Akuttdagene NSF, Fredrikstad Tetra Forum, Gardermoen November R-AMK/KoKom/RAKOS: AMK- og LVkonferansen, Solastrand Desember NSH konferanse: pre-hospitale tjenester Oslo 7

8 Representasjon der RAKOS Helse Vest-ansatte deltar: Referansegruppe for NAKOS, (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo Universitetssykehus) Styringsgruppe for Norsk senter for Sjøfartsmedisin, Helse Bergen AMIS -nasjonal referansegruppe Referansegruppe for KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) Helse Bergen Medisinsk Lederforum, Luftambulansen ANS, Bodø HINAS Anbudsgruppe for nytt nasjonalt telefonianbud for helseforetakene Arrangementskomite Nasjonal nødmeldekonferanse Sola Deltatt som medlem i styringsgruppe v/kokom i prisjektet: Kompetanse for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger (2011) Nasjonal rapportering ambulansetjenesten (Helsedirektoratet) Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, programkomite (Nasjonal Konferanse Prehospitale tjenester, Ambulansetjenesten og Akuttmottak) Ambulanseforum, programkomite Ambulanseforum Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sentralstyre og regionråd Prosjektaktiviteter EU-prosjektet BRIDGE Kartlegging av rus prehospitalt C-PAP til KOLS pasienter Prehospital fødselsomsorg First responder akutthjelper Telemedisin AMK Konsekvensutredning Nødnett Helse Stavanger Insidens av akutte indremedisinske tilstander Innsatsledelse øvingsopplegg Status Pågår Avsluttet Avsluttet Avsluttet Pågår Pågår overføres annet prosjekt Avsluttet Avsluttet Pågår Nye fag koordinatorer Ambulansearbeider/paramedic Ørjan Jensen frå Helse Bergen har tatt til i arbeidet som fagkoordinator ambulanse (20%) i RAKOS Helse Vest. Jensen tok over etter Olav Østebø, som sluttar etter 8 års teneste. Jensen er til vanleg ambulanseinspektør i Helse Bergen, med ansvar for m.a. lærlinger. Han har tidligere fartstid som m.a. stasjonsleiar og ambulanseinstruktør i Sogn og Fjordane. Jensen tenestegjer både på ambulanse og ved AMK-sentral. Seksjonsoverlege Svein-Arne Hapnes, Helse Stavanger, er tilbake som fagkoordinator for luftambulansetenesta (20%). Han overtar etter Bjarne H. Vikenes Helse Bergen. Hapnes arbeider som seksjonsoverlege ved ambulansetenesta og er medisinsk leiar for luftambulanse i Helse Stavanger. Hapnes har lang erfaring frå prehospital teneste, og vil også vere Helse Vest sin rådgjevar i spørsmål knytta til LAT (luftambulansetenesta). 8

9 RAKOS prosjekt og forskning Med fokus på den akuttmedisinske kjeden, trekker vi frem dr Thomas Lindners og medarbeideres forskning og artikkel fra Resuscitation 82 (2011) T. Lindner er en av flere som er knyttet til RAKOS forskningsenhet. Resuscitation 82 (2011) Contents lists available at ScienceDirect Resuscitation j ournal h o mepage: Clinical Paper Good outcome in every fourth resuscitation attempt is achievable An Utstein template report from the Stavanger region Thomas Werner Lindner a,b,, Eldar Søreide a,c, Odd Bjarte Nilsen d,e, Mathiesen Wenche Torunn a, Hans Morten Lossius c,f a Department of Anaesthesiology and Intensive Care, Stavanger University Hospital, Norway b Regional Competence Centre for Emergency Medicine, Stavanger University Hospital, Norway c Department of Surgical Sciences, Section for Anaesthesiology, University of Bergen, Norway d Norwegian Centre for Movement Disorders, Stavanger University Hospital, Norway e Department of Industrial Economics, University of Stavanger, Stavanger, Norway f Department of Research, Norwegian Air Ambulance Foundation, Drøbak, Norway a r t i c l e i n f o a b s t r a c t Article history: Received 13 December 2010 Received in revised form 25 May 2011 Accepted 12 June 2011 Keywords: Cardiopulmonary resuscitation Out-of-hospital cardiac arrest Emergency medical services Survival to discharge Aim of the study: Out-of-hospital cardiac arrest (OHCA) is a major cause of death in the western world. We wanted to study changes in survival over time and factors linked to this in a region which have already reported high survival rates. Methods: We used a prospectively collected Utstein template database to identify all resuscitation attempts in adult patients with OHCA of presumed cardiac origin. We included 846 resuscitation attempts and compared survival to discharge with good outcome in two time periods ( vs ). Results: We found no significant differences between the two time periods for mean age (71 and 70 years (p = 0.309)), sex distribution (males 70% and 71% (p = 0.708)), location of the OHCA (home 64% and 63% (p = 0.732)), proportion of shockable rhythms (44% and 47% (p = 0.261)) and rate of return of spontaneous circulation (38% and 43% (p = 0.136)), respectively. Bystander cardiopulmonary resuscitation (CPR), however, increased significantly from 60% to 73% (p < ), as did the overall rate of survival to discharge from 18% to 25% (p = 0.018). In patients with a shockable first rhythm, rate of survival to discharge increased significantly from 37% to 48% (p = 0.036). In witnessed arrest with shockable rhythm survival to discharge increased from 37% to 52% (p = ). Conclusion: Overall, good outcome is now achievable in every fourth resuscitation attempt and in every second resuscitation attempt when patients have a shockable rhythm. The reason for the better outcomes is most likely multi-factorial and linked to improvements in the local chain of survival Elsevier Ireland Ltd. All rights reserved. 1. Introduction Every year, emergency medical system (EMS) personnel attempt to resuscitate approximately 500,000 out-of-hospital cardiac arrest of (OHCA) survival. victims in Europe and North America. 1 3 Substantial variations in short- and long-term survival have been reported. 2,4,5 Although differences in bystander cardiopulmonary resuscitation Konklusjon: (CPR) rates and time until defibrillation may explain some of the differences, the large variations in survival rates are still not fully A Spanish translated version of the abstract of this article appears as Appendix in the final online version at doi: /j.resuscitation Corresponding author at: Department of Anaesthesiology and Intensive Care, Stavanger University Hospital, Box 8100, N-4068 Stavanger, Norway. Tel.: ; fax: address: (T.W. Lindner). understood. 5 To improve the local chains of survival, the European Resuscitation Council (ERC), as part of the International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR), have developed internationally recognized guidelines on how to treat OHCA, and the guidelines are revised on a regular basis. 6 The Utstein template for uniform data reporting after OHCA has also been revised to allow better comparisons of different EMS systems reporting of OHCA incidence, return of spontaneous circulation (ROSC) and survival rates. 4,5,7 9 In the late 1990s, high survival rates after OHCA were reported from the Stavanger region. 7,10 Since then we have continued our quality improvement process focusing on bystander CPR, prehospital care as well as the other parts of the chain of survival. 7,11 13 We felt it would be of interest to study changes in OHCA survival in our community and therefore used a prospectively collected, population-based, Utstein template OHCA database to 9 study survival and factors linked to survival in adult patients Conclusion: Overall, good outcome is now achievable in every fourth resuscitation attempt and in every second resuscitation attempt when patients have a shockable rythm. The reason for the better outcomes is most likely multi-factorial and linked to improvements in the local chain Samlet sett er et godt utfall oppnåelig ved hvert fjerde resusciteringsforsøk og ved hvert andre resusciteringsforsøk der pasienten har sjokkbar rytme. Grunnen til bedre utfall er mest sannsynlig sammensatt av flere faktorer og knyttet til forbedringer i den lokale overlevelseskjeden.

10 RAKOS-prosjekt Nødnett kjem til Vestlandet i 2014 Dei siste signala frå Helsedirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon, tilseier at nødnett er i drift i helseføretaka Stavanger og Fonna før sommaren 2014, med Bergen og Førde rett over sommarferien. Mange i det prehospitale miljøet ser fram til betre kommunikasjonsløysingar, og ventetida har vore særs lang. Det er no aktivitetar knytt til informasjon og orientering frå Helsedirektoratet til helseføretaka i Sør-Norge og kommunane. For å vere betre budde, har RAKOS på oppdrag frå Helse Stavanger gjennomført ei vurdering av tekniske og organisatoriske tilhøve, som må vere på plass ved innføring av nødnett i helseføretaket. Prosjektrapporten: Konsekvensutredning Innføring av Nødnett i Helse Stavanger HF vart lagt fram 1. april Denne rapporten kan også brukast av dei andre føretaka, og vart presentert for nettverket i nødnettsmøte sept Det er forventningar til at nødnett også kan brukast i større grad til vaktberedskap ved våre sjukehus, og at det vil gje betre og meir effektiv krisehandtering i heile regionen. Det krev imidlertid at organisasjon og tilsette omstiller ein del arbeidsmetoder og verkeleg klarer å nytte dei gode funksjonane som nødnett gjev høve til. Såleis ligg her ein god del arbeid knytt til prosedyreinnføring og organisasjonsutvikling. Teknologien skal understøtte dette. Tryggleik for samfunnet og brukarane må vere vesentleg. Erfaringar frå uvær og større hendingar, har medført betre tryggleik for reservekraftforsyning på radio basestasjonane, der dei fleste får minimum 8 timar reservestraum. Ein mindre del av nettet får 48 timar reserve kraft. I dagens helseradionett har alle to døgn reserve straumforsyning. Likeeins har DNK avgjort at det skal etablerast fleire trafikkanalar, som eit mini mum pr radiobase. Dette for å unngå kapa sitetsproblem ved større hendingar, også ved hendingar i grisgrendte strøk. Sammendrag fra prosjektrapporten: Konsekvensutredning Innføring av Nødnett i Helse Stavanger HF (1.april 2012) Stortinget har besluttet å anskaffe et digitalt kommunikasjonsnett for nødetatene med St.prop. nr.1 tillegg /2005. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har lagt frem en evaluering av første utbyggingstrinn, og det forventes at Stortinget vil gi startsignal for en nasjonal utbygging. Planutkast fra DNK tilsier at Helse Stavanger må være klar til å motta installasjonen i mars 2012, men det er signalisert mulighet for forsinkelse i forhold til denne planen. Helse Vest RHF har i styringsdokumentet til alle helseforetaka ma peika på at dei skal: gjennom lokale førebuingar og deltaking i det regionale prosjektet bidra til at måla med innføringa av nytt digitalt naudnett i Noreg blir nådd, setje av naudsynte ressursar til nytt digitalt naudnett i helseforetaket Dette er bakgrunn for konsekvens utredningen. Staten dekker investeringen i radionettet og førstegangs kjøp av utstyr til brukere. Foretaket må selv dekke lokale tilpasninger for å kunne motta utstyret, opplæring, samt senere investeringer i brukerutstyr. Foretakene vil også bli belastet med abonnementskostnader i det nye nettet, mens kostnader til det Helse radio nettet utgår. Nødnett vil erstatte nåværende helseradionett. For AMK og ambulansetjenesten vil eksisterende applika sjoner for kart og flåtestyring, samt pasient regi strerings systemet AMIS, bli integrert med det nye systemet. Hovudkomponentane i nødnett er TETRA radionettverket, som no blir bygt ut over heile landet, og transmisjonsnettet som koplar saman trafikkvegane, samt kjernenettet som styre aktiviteten i nødnett (fig. Terje Olav Øen). 10

11 Prosjektgruppa studiebesøk i Fredrikstad. Foto: RAKOS For akuttmottakene, både i somatiske og psykiatriske sykehus, er det planlagt tilgang til Nødnett gjennom pc-basert radio- og telefonibetjening. Samtlige bil-/båtambulanser, luftambulanse og personellet knyttet til disse vil få nytt sambandsutstyr. Nødnett muliggjør utalarmering av first-responder/akutthjelpergruppe, ambulanse, lege og evt. luftambulanse i felles talegruppe (utalarmeringsgruppe). Nødvendig sensitiv informasjon kan gis. AMK og LV-sentral er med i talegruppen (Fig.: Terje Olav Øen/Elfinn Færevåg). Rapporten beskriver dagens utfordringer for AMK Stavanger, samt morgendagens funksjonelle og faglige krav til en AMKsentral. I dette inngår kravene som følger av innføring av Nødnett, som er utgangspunktet for prosjektet. AMK Stavanger har hatt 97 % økning i antall henvendelser de seneste 5-6 årene. Sentralen må være dimensjonert for både normal drift og ekstraordinære hendelser. Prosjektgruppen har ikke vurdert antall operatørplasser spesielt i denne rapporten, men støtter seg til utredningen fra 2007 på dette punkt, som anbefaler en utvidelse i antall operatørplasser fra 5 til totalt 8. Samhandlingsreformen krever bedre koordi nering og samhandling mellom kommune helsetjenesten og spesialist helsetjenesten. Dette kan gi de ulike avdelingene nye tilleggsfunksjoner. Dagens AMK har ikke egnede lokaler for etablering av Nødnett. Det må gjøres omfattende ombyggingsarbeid. Nød nettinstallasjonens tekniske utstyr bør plasseres nær AMK og akuttmottak. Kostnadene ved en senere flytting av AMK vil belaste helseforetaket med betydelige beløp og risiko. Prosjektgruppen konkluderer med at den mest hensiktsmessige plassering av AMK, ut fra en total vurdering, vil være i kort fysisk avstand til akuttmottak. Foto Arnulf Hansen / Ole-Kristian Syversen Det er mange brukere som skal ha opp læring i bruk av utstyret. Frikjøp av personellet vil bli en utfordring både logistisk og økonomisk for de berørte avdelinger. Opplæringsaktiviteter krever god planlegging og styring. Det sentrale nødnettprosjektet har fokus på gevinstrealisering i forhold til innføring av Nødnett. Det er naturlig at dette følges opp i lokale prosjekter. Nødnett gir mulighet for å videreutvikle tjenestetilbudet. Det vil kunne styrke sikkerheten for helsepersonell i vakt videreutvikling av den akuttmedisinske kjede helsetjenestens evne til å samhandle med kommunehelsetjenesten helsetjenestens muligheter til å samvirke med de andre nødetatene helseforetakets evne til å kommunisere i beredskapssituasjoner 11

12 RAKOS-prosjekt Kartlegging av rus prehospitalt fokus på rus (Illustrasjonsfoto: istockphoto.com) Prosjektgruppe Lise Mari Systad, prosjektleder Magnus Tølløv Kjøbli, stud.med. Jens Gløersen, FOU, HB Olav Røssland, FOU, HB Jon-Kenneth Heltne, leder FOU, HB KONKLUSJON Etter å ha gjennomført kartlegging av rus prehospitalt, og satt fokus på rus, kan vi nå stadfeste at rusproblematikk virkelig er en utfordring i ambulansepersonellets hverdag. Pasientenes alder gir forskjellig utslag i by og på distrikt. Mens det i by er aldersgruppen studiealder år som utgjør den største gruppen ruspåvirkede pasienter; er det på distriktet aldersgruppen ungdom år. Både distrikt og by gir høyest utslag på alkohol som det rusmiddelet som utløser flest ambulanseoppdrag. I by finner vi også et høyt antall pasienter påvirket av illegale stoffer. Største andelen av ambulanseoppdrag blir utløst nettopp pga ruspåvirkningen! Vi bruker altså mye ressurser på oppdrag som ville vært unngått dersom vedkommende ikke hadde vært ruset. I noen få tilfeller har ikke ruspåvirkningen noe å gjøre med behovet for ambulanse. Prosjektet viser at inntak av illegale stoffer setter flest liv i fare da det er flest pasienter i kritisk og alvorlig tilstand i denne gruppen, men det er også en stor andel av pasientene som vurderes å være i en alvorlig medisinsk tilstand ved inntak av alkohol og legale legemidler. Største andelen av pasienter er allikevel i gruppen for mindre betydning for den medisinske tilstanden. Hva er årsaken til dette? Overproduseres det ambulanseoppdrag fra nødsentralens side? Er det publikums holdninger til bruk av ambulanse? Uansett brukes det mye ressurser på rusproblematikk. Ambulansepersonellet har en krevende oppgave med å vurdere og å behandle disse pasientene. En betydelig andel av de rusrelaterte oppdragene gjør pasientundersøkelsen van skeligere. Hovedsakelig er årsaken at pasientene er lite samarbeidsvillig, men også tilsløring av symptomer på skade/sykdom er ofte en utfordring. Ambulansepersonellet bekrefter dermed påstanden vår i dette prosjektet og viser klart behovet for ytterligere kursing for å kunne gjøre jobben på en trygg og sikker måte. Når det sees på erfaring opp mot hvordan pasientens tilstand vurderes ved ankomst; tyder det på at ambulansepersonell med over 10 års erfaring vurderer pasientene noe annerledes enn de med mindre erfaring. Bedre kursing/utdanning kan muligens jevne ut noe av dette. Det er helt klart et stort behov for videre satsing på feltet rus prehospitalt. Det er vanskelig å lage undervisning basert på dette prosjektet alene. Jeg mener derfor at det må gjøres en videre studie på ambulansepersonellets kunnskapsnivå innenfor rusmedisin. På den måten kan en lage en god og tilpasset undervisning. Vi har nådd våre hovedmål, men det krever ytterligere arbeid for å nå delmål. 12

13 TEMA: Telemedisin AMK sykepleierens telemedisinske arbeidsplass. (Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad) Olav Eielsen Felleskonferanse mellom kompetansemiljø i Helse Vest RAKOS har, som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving innen: Tele medisin, maritimt og landbasert 1 og har derfor fulgt med i utviklingen innen telemedisin, e-health og m-health. Teknisk fagkoordinator for nødmeldetjenesten, siv. ing. Færevåg, har bl.a. vært engasjert som teknisk rådgiver i tele medisinprosjektet på Dalane DMS i Egersund ( KOLS-koffert ). I 2011 tok RAKOS, etter samråd med prosjekt direktør J. Heggestad, Helse Vest RHF, initiativ til å samle de andre kompe tanse sentra og fagmiljø som er engasjert i tele medisin. Møtet fant sted den i lokalene til Helse Vest, Forus. 1 ref RAKOS- grunnlags dokument utarbeidet av AD-oppnevnt arbeidsgruppe 2003 Følgende deltok: Norsk senter for maritim medisin, Helse Bergen, og Regionalt akuttmedisinsk kom pe tansesenter Helse Vest, Regionalt kompetanse senter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Dalane DMS og fagsjef Ivar Terje Solberg, Helse Stavanger. Tema for det første møtet var: Samarbeid mellom kompetansemiljøer og kompetansesenter i Helse Vest med sikte på å utvikle et sterkere felles kompetansemiljø innen telemedisin. Hver deltaker presenterte sine prosjekter Denne presentasjonen viste at der er stor bredde i våre arbeidsfelt, men samtidig felles interesseområder, noe som er god nok grunn til et nærmere samarbeid videre. Møtet ble avsluttet med et besøk på VIJU AS, Forus, tilrettelagt av fagsjef Ivar Terje Solberg. Inntrykk fra deltakelse i Luxembourg april 2011: Dette er en årlig kongress med deltakelse fra hele verden. Deltakelsen fra Norge begrenser seg nesten bare til det telemedisinske miljøet fra Helse Vest., representert ved RAKOS og det telemedisinske miljøet ved Dalane DMS. Oppsummert: Telemedisin, e-health, m-health er i akselererende utvikling internasjonalt. Etter inntrykk på kongressen skyldes dette blant annet: Teknologisk utvikling : En mengde nye, billige applikasjoner som masseproduseres (se figur 2 og 3) Utvikling innen mobiltelefonsystemer world wide Demografisk utvikling i den vestlige verden fører til økt behov for syke hustjenester og eldreomsorg (se figur 1). 13

14 (Chantal Grandchamp & Lucien Gardiol Med-e-Tel Luxembourg April 2011) Prosjekt: Sykehus pasient. På det telemedisinske området synes Danmark å ligge langt framme i utviklingen. Det er etablert et miljø på Jylland som har tatt mål av seg til å utvikle seg til å bli verdensledende på området.det foregår mange studier på utvikling av det virtuelle sykehus, dvs ved utvalgte sykdommer, sykehusinnlagt i hjemmet. Til høyre er gjengitt en studie fra Danmark på KOLSpasienter som ble publisert på Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har uttalt det ikke er mulig å få til samhand lings reformen uten en god elektronisk infra struktur. Hun har videre sagt at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på mellom tjeneste yter og pasient og i forholdet mellom de ulike tjenesteytere. (Ref: regjeringen.no/nb/dep/hod) Figur 1 viser endringer i demografi og teknologi de siste 20 årene. Økonomisk vanskelige tider fremtvinger nye og billigere løsninger for å kunne møte denne utfordringen. Mange prosjekter fokuserte på telemedisinske løsninger mellom pasient og sykehus (jfr Virtuelt sykehus ) pasient og lege stor-sykehus og lokalsykehus (lokale medisinske senter) Eksempler: Prosjekt: Pasient lege Det vil i økende grad bli tatt i bruk IKT applikasjoner i samhandling mellom lege og pasient: Eksempel på dette er følgende undersøkelse: Does a mandatory telemedicine call prior to visiting a physician reduce costs or simply attract good risks? Main results: A mandatory call to a telemedicine center prior to visiting a physician reduces the overall costs by about 10 % For å komme dit, vil dette kreve et mye større engasjement i fagmiljøene enn det vi har sett hittil og samtidig må myndighetene endre de økonomiske oppgjørsordningene. Oppbygging av telemedisinske tjenester på et sykehus, bør bygge på miljøer som har interesse og erfaring med telemedisin. AMK-sentralene er det miljøet på et sykehus som har lengst reell erfaring i telemedisin. AMK-personalet har opplæring og erfaring i daglig å vurdere symptomer og tegn pr telefon. Personalet har en forskriftfestet forpliktelse til å gi medisinske råd, eventuelt iversksette livreddende behandling som for eksempel Heimlich manøver, frie luftveier, stoppe blødning, starte HLR eller enkel telepsykiatrisk rådgivning. AMK-sentralene er bemannet 24/7 og perso nalet har både erfaring med IKTutstyr, erfaring med telemedisin og styrer syke husets ambulanse og lege utryk ningstjeneste. Å utvide AMK-sentralenes funksjon til en telemedisinsk vaktfunksjon, ville være hensiktsmessig. San Francisco General Hospital har utarbeidet eksempel på en slik løsning, jfr. figuren på neste side. 14

15 Overview Telemedicine Hub San Francisco General Hospital: Wiring upgrades in the M Suite Building at SFGH where the majority of specialty clinics are located Installation of 15 telemedicine suites throughout SFGH campus to allow real time video linkages between specialty services and community based, primary care venues A Telemedicine Call Center at SFGH campus to coordinate and facilitate specialty care telemedicine services to community based, primary care venues 15 telemedicine consult suites located at various specialty service areas on San Francisco General Hospital campus allowing for videoconference consultations with 15 community based clinics, as well as a Call Center at the hospital to coordinate and facilitate the consultations. Som eksempel på en slik løsning, refereres opplegget på San Francisco General Hospital (http://medschool.ucsf.edu/preview/ telemedicine/tele_hub.html) San Francisco: Eksempel på AMK som sykehusets telemedisinske HUB (knutepunkt) Figur 2 RHF-enes ledelse har påpekt AMKsentralenes telemedisinske muligheter i en høringsuttalelse om fremtidens medisinske nødmeldetjeneste i et brev til Justisdepartementet: Sitat: Framtidig helsetjeneste vil utnytte kom muni kasjonsteknologi i langt større grad, og det er strategisk helt avgjørende at helsetjenesten kan utvikle nød melde tjenesten i pakt med befolkningens behov og tekno logiske muligheter. Flere telemedisinske tilbud er på vei inn, og dersom helseforetakene ikke kan bygge dette inn i AMK-sentralenes virksomhet, vil det måtte etableres koordinering andre steder i sykehuset. (Ref: Felles høringsuttalelse fra de fire regionale helseforetak, , Forslag til fremtidig organisering av nødmelde tjenesten ) Bilder fra 2011: alle foto: RAKOS Figur 3 15

16 Minste felles datasett for bilambulansetjenesten og Stiftelsen Norsk Luftambulanse), og sentrale avdelinger i Helsedirektoratet (avd. nødnett og avd. sykehustjenester). Arbeidet ble ledet av Helsedirektoratets avd. Norsk pasientregister. Arbeidsgruppa landet på et utkast med 47 variabler som de mener er mest relevante for å overvåke aktiviteten i tjenesten på nasjonalt nivå. 24 av disse variablene registreres allerede i AMIS, 19 er foreslått innhentet fra ambulansejournalen, og de siste 4 beregnes på grunnlag av andre variabler. Mange ambulansetjenester registrerer allerede rutinemessig flere av de ambulansedataene gruppa mente var relevant på nasjonalt nivå. Arbeidet har generert nye problemstillinger: Bakgrunn St. Olavs Hospital HF fikk tildelt midler fra Innomed og Nasjonal IKT til et prosjekt knyttet til utvikling av et utkast til minste felles datasett for bilambulansetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet var et lokalt behov for reliable (og valide) data for hele virksomheten, slik at man kan hente gode virksomhets-/styringsdata. Dette behovet gjelder for øvrig alle helseforetakene. Effekt av tiltak skal la seg måle, samt at det skal la seg gjøre å utføre sammenliknende studier i forskningssammenheng. Det spilte selvsagt også en rolle for tildelingen av FOU-midler, at mangelen på slike data er gjeldende over hele landet og at nasjonale myndigheter ikke er i stand til å dokumentere omfanget av bilambulansevirksomheten nasjonalt, og/ eller sammenlikne kvaliteten på tjenesten mellom områder og regioner. Målet var å framskaffe et (lite) antall, lett fangbare, variabler/parametere med tilhørende definisjonskatalog som er klart for uttesting i ambulansetjenesten i Sør- Trøndelag og eventuelt andre steder. Alle data og resultater fra prosjektet skal stilles til rådighet for hele det prehospitale miljøet i Norge. Det ble oppnevnt et nasjonalt ekspertpanel for arbeidet. Fra Helse Vest RHF ble følgende personer oppnevnt: Administrasjonsleder Terje Olav Øen, Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter, RAKOS. Ambulansesjef/seksjonsoverlege Guttorm Brattebø, Helse Bergen HF (forhindret i å delta). Erik Sverrbo, Helse Vest og Lars Myrmel, Helse Bergen, deltok i ett møte hver. I tillegg hadde ekspertpanelet med representanter fra NPR (Norsk Pasient register (nå: Helsedirektoratets avd.)) slik at datasettet ble avstemt mot myndighetenes behov for sammenlignbare data. Det ble gjennomført to møter på Værnes høsten Parallelt gjennomførte RAKOS flere telefonmøter mellom ambu lanse tjenestene i Helse Vest, der kriterier og para meter ble drøftet for videre innspill i ekspertgruppen. Oppsummering og resultat av prosjektet: Det fore ligger nå et utkast til et felles nasjonalt ambulansedatasett, som er forankret i alle de fire regionale helseforetak, Luftambulanse tjenesten, fagorganisasjonene AMPY og Fagforbundet, aktuelle forsknings institusjoner (NAKOS, RAKOS, Arbeidsgruppa konkluderte med at det er et ønske om å få på plass en felles, helhetlig nasjonal ambulansejournal. InnoMed ønsket å gripe fatt i dette arbeidet. Arbeidsgruppa uttrykte et behov for at det bør etableres en felles ambulansejournal og en elektronisk journalførings løsning, eventuelt som en helhet lig løsning. De variablene som gruppa ikke rakk å definere, ble overlatt til KITH (nå: avd. standardisering Helsedirektoratet) eller prosjektet på neste punkt. Arbeidsgruppa erfarte at det må etableres et eget prosjekt (evt. ekspertpanel) som definerer et sett med ambulansediagnoser, til bruk på nasjonalt nivå. Dette prosjektet bør også definere et sett med behand lingstiltak til bruk i ambulansen, og definere hvordan man entydig skal rapportere medika mentbruk. For øvrig ble det poengtert at det er viktig at tjenesten og dette datasettet tar innover seg de endringene man forventer Sam handlings reformen vil bringe med seg. 16

17 Rapport fra fagkoordinatorene RAKOS forskning Leder Forskningsutvalg RAKOS Forskning Professor dr. med Eldar Søreide, SUS (Foto: Marianne Otterdahl-Jensen / Norsk Luftambulanse) Organisatorisk består RAKOS Forskning av et forskningsutvalg: Professor Eldar Søreide, Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Helse Stavanger (leder) Overlege dr. med. Jon-Kenneth Heltne, Haukeland Universitetssykehus (HUS), Helse Bergen Forskningssjef dr. med. Hans Morten Lossius, Norsk Luftambulanse og SUS, Helse Stavanger Ut ifra den årlige bevilgningen støtter RAKOS Forskning forskningsprosjekter relatert til prehospital akuttmedisin. I tilde lingen av midler har utover viten skape lig kvalitet følgende forhold ved søknadene vært vektlagt a) regional forankring og samarbeid b) stor overføringsverdi til klinisk praksis Det vanlige RAKOS søknadsskjema har vært brukt. Tildelingen av forskningsmidler skjer en gang i året etter søknadsfrist 1. april. Eventuelle ekstra midler har vært tildelt etter egen søknad etter 1.oktober. Også i 2011 har Forskningsutvalget bestemt å bruke mesteparten av tildelte midler til å finansiere 50 % kombistillinger (forskning og klinisk arbeid) tilknyttet de prehospitale tjenester i Bergen og Stavanger. Bakgrunnen er behovet for å bygge opp den akademiske kompetansen hos leger som direkte deltar i de prehospitale tjenester i Helse Vest. Dette vil i neste omgang komme RAKOS og fagmiljøet til gode. Stipendiater Stipendiater som frem til og med 2011 har fått støtte i form av 50% frikjøp fra klinisk stilling og/eller støtte til datainnsamling er: Overlege Bård E. Heradstveit, Akuttmedisinsk seksjon, Kirurgisk Service Klinikk, HUS Overlege Thomas Lindner, Prehospital seksjon, Akuttenheten Divisjon Medisinsk Service, SUS Overlege Conrad Arnfinn Bjørshol, Prehospital seksjon, Akuttenheten Divisjon Medisinsk Service, SUS Alle er i ferd med å avslutte sine PhD prosjekter innen hjertestansforskning og regner med å levere inn avhandling i Deler av arbeidene har også vært presentert som abstrakt på internasjonale kongresser. Vitenskapelige artikler 1. Lindner TW, Søreide E, Nilsen OB, Torunn MW, Lossius HM. Good out come in every fourth resuscitation attempt is achievable-an Utstein template report from the Stavanger region. Resuscitation 2011 Dec; 82(12): Epub 2011 Jun 24. PMID: Bjørshol CA, Myklebust H, Nilsen KL, Hoff T, Bjørkli C, Illguth E, Søreide E, Sunde K. Effect of socioemotional stress on the quality of cardiopulmonary resuscitation during advanced life support in a randomized manikin study. Crit Care Med 2011 Feb; 39(2): PubMed PMID: Bjørshol CA, Sunde K, Myklebust H, Assmus J, Søreide E. Decay in chest compression quality due to fatigue is rare during prolonged advanced life support in a manikin model. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2011 Aug 9;19:46. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Heradstveit BE, Larsson EM, Skeidsvoll H, Hammersborg SM, Wentzel-Larsen T, Guttormsen AB, Heltne JK. Repeated magnetic resonance imaging and cerebral performance after cardiac arrest--a pilot study. Resuscitation 2011 May;82(5): Epub 2011 Mar 1. PubMed PMID:

18 BRIDGE European Commission Seventh Framework Programme (FP7-SEC ) SEC : Interoperability of data, systems, tools and equipment Bridging Resources and Agencies in Largescale Emergency Management Det 4-årige EU-finansierte prosjektet BRIDGE startet opp Prosjektet har som mål å øke sikkerheten og tryggheten for befolkningen i Europa gjennom flerfaglig nødetatskoordinering og ledelse ved storskala akutthendelser. Hendelsen på Utøya og i Oslo sentrum viser hvor viktig prosjektet også er for nødetatene i Norge. Prosjektet ledes av SINTEF (Norge) og involverer universitet og næringsliv fra 7 europeiske land i det EU finansierte prosjektet. I tillegg til SINTEF og RAKOS er University of Klagenfurt, Lancaster University, Technical University of Delft, University of Stockholm, University of Salsburg, SAAB Training System, Thales Nedreland, CNET, Amende, Nordic Training Center (Norge) og Fraunhofer Institute for Appied information med i prosjektet. BRIDGE workshop på SINTEF Arbeidsinnsatsen i BRIDGE-prosjektet er knyttet til vitenskapelig og teknisk utvikling innenfor tre hovedtemaer: Samarbeid på tvers av flere etater/land Data og system inter-operabilitet Felles forståelse for hendelseshåndtering Prosjektet har en kostnadsramme på ca 144 mill NOK. RAKOS sin del utgjør ca 5 mill NOK og 45 månedsverk. Oppgaven til RAKOS i BRIDGE-prosjektet er å legge til rette sluttbrukerfunksjonen ved å sikre at relevante fagmiljøers kompetanse blir trukket inn i prosjektet, og da spesielt for helsetjenesten samt at løsningene som utvikles er tilpasset nødetatenes behov. RAKOS har lederfunksjonen i sluttbrukernes rådgivningsutvalg (End User Advisory Board, EUAB). For RAKOS er det også et mål å benytte prosjektet til å øke kompetansen på området både nasjonalt og regionalt, samt utvikle kompetanse internt i eget kompetansesenter. I forgrunnen til høyre: RAKOS BRIDGE prosjektleder Eivind Rake Alle foto: RAKOS 18

19 Eivind L. Rake er ansatt i en 40% BRIDGEprosjektlederstilling i RAKOS, med kontor på Stavanger Universitetssjukehus. Rake har bakgrunn fra både brannvesenet og ambulansetjenesten og har doktorgrad fra Universitetet i Stavanger i beredskap og krisehåndtering. I 2011 har RAKOS- medarbeiderne Aage Vølstad, Svein Arne Hapnes, Olav Eielsen og Terje Olav Øen vært sterkt involvert i prosjektet. Innen økonomi er det Arild Steinnes, økonomiavdelinge på SUS, som sørger for at prosjektet blir håndtert rett i forhold til EU. I 2011 har arbeidsinnsatsen vært knyttet til: oppstart av prosjektet opprettelse av EUAB med 8 internasjonale medlemmer å arrangere 2 EUAB- møter i hhv. Østerrike og Sveits. Deltakende parter i BRIDGE. På EUAB møtene deltok Svein Arne Hapnes (Østerrike) og Aage Vølstad (Sveits) sammen med prosjektleder. månedelige norske koordinasjonsmøter. Disse blir gjennomført som telefonmøter. Ett av møtene har vært avholdt i Stavanger deltakelse på et idedugnads/arbeidsmøte i Oslo knyttet opp mot 2207 utfordringene (Olav Eielsen) deltakelse på 5 møter (tlf og samlinger) med Technical Coordination Commitee (partnerne). (Eivind Rake) deltakelse på oppstartsmøtet (kick-off) på Finse (Eivind Rake, Olav Eielsen, Terje Olav Øen) utarbeidelse av en omfattende analyse og oversikt som beskriver RAKOS sine leveranser i prosjektet. Besøk prosjektets hjemmeside: Fremdriften har vært i henhold til BRIDGE sin prosjektplan. Det er noen utfordringer knyttet til integrering av RAKOS-miljøet inn mot prosjektarbeidet. 19

20 Ambulanse Olav Østebø tidligere fagkoordinator ambulanse (Foto: RAKOS) Pågående prosjekter: First responder, opplæringspakke av first responder team. CPAP prehospitalt, videreføring av prosjektet del 2. NBC vernedrakt, opplæring, HMS og vedlikehold. Innsatsledelse på skadested treningsmodell Avsluttede prosjekt i løpet av 2011 RUS-prosjektet Helse Bergen CPAP prehospitalt Helse Stavanger Ørjan Jensen Fagkoordinator ambulanse (Foto: RAKOS) Høsten 2011 overtok ambulansearbeider/ paramedic Ørjan Jensen fagkoordina torfunksjonen for ambulansefeltet i RAKOS etter Olav Østerbø. Fagkoordinator ambu lanse har ansvar for samarbeid og fag lig utvikling av ambulansetjenestenestene i Helse Vest. Det har vært brukt noe tid på overføring av oppgaver. Følgende saker er viktig å følge opp og komme videre med: Elektronisk journal i ambulansetjenesten Utdanning av ambulansepersonell paramedicutdanning Felles grunnoppbygging og behandlingsrutiner av medisinske protokoller. Bidra i utvikling av NAKOS portalen og få portalen integrert som en opplæringsportal med direkte rapportering til Helse Vest sin kompetanse/læringsportal. Videre satsing fremover Forventninger og krav til de prehospitale tjenester øker stadig, publikum forventer en høyt kvalifisert tjeneste. Dette medfører krav til ambulansetjenesten fra utdanning og opplæring til administrative rutiner og dokumentasjon. Kvalitetssikring av tjenestene er viktig, men for å kunne kvalitetsmåle tjenestene trenger man å kunne sammenligne stasjoner internt, og kunne sammenligne tjenesten eksternt. For å kunne sammenligne trengs det kvalitetsindikatorer som f.eks responstider. Andre indikatorer er vanskeligere å måle, f.eks. behandling av pasienter. Det er derfor viktig å ha felles behand lingsrutiner og lik registrering. Da kan man finne antall brystsmertepasienter som får MONA behandling før eller etter at EKG er sendt. Har man i tillegg registrert virksomhetsdata for opplæring, re-trening, vedlikehold og kontroll av utstyr, vil man kunne sammenligne og se om det er forskjeller på stasjonene. Registreres behandlingstiltak og det finnes en felles grunnstamme i behandlingen, kan data sammenlignes og brukes f.eks i forskning og driftsrapportering. I RAKOS ønsker vi å satse på registering av virksomhetsdata og i et felles datasett som vil bidra til kvalitetssikring av tjenestene med målbare kvalitetsindikatorer. Elektronisk pasient journal (EPJ) er framtiden om ikke nåtiden, RAKOS mener det er viktig å komme i gang med EPJ i Helse Vest. De andre helseregionene har også dette på agendaen. Det er viktig at Helse Vest kan gå foran og være viktig leverandør av premisser for en EPJ prehospitalt. Gode ideer blir klekket ut lokalt og jobbet med, noen ganger kommer dette opp som et godt prosjekt som kan ha felles nytte. Det er viktig at miljøet får vite om de ulike prosjektene, slik at lignende prosjekter kan dra nytte av ideene eller at man samarbeider videre i felles prosjekt. RAKOS vil fortsette å tilrettelegge for bedre samhandling mellom tjenestene og ikke minst arbeide for en samordnet fagutvikling mellom de forskjellige helseforetakene. På dette feltet mener RAKOS at det er både tid og økonomi å spare, samt økt kvalitet på tjenesten. 20

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF

Nettverksmøte.feb. 2011. Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Nettverksmøte.feb. 2011 Tor Helland, Prosjektleder, Helse Vest RHF Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen?

Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen? Kan ambulansetjenesten være en ressurs i samhandlingsreformen? Hva vil dette kreve av endring? Hvilke tiltak er vesentlige for å kunne utvikle en prehospital tjeneste som kan møte fremtidens krav? Olav

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Ambulansejournalen livsviktig!

Ambulansejournalen livsviktig! Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Helse Bergen Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF 21. jan. 2016 Overordna mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Stian Thoresen Aspenes Seniorrådgiver, PhD avd. Norsk pasientregister www.helsedirektoratet.no 2 Kort om Norsk pasientregister Et sentralt helseregister

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden

Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden Guttorm Brattebø Seksjonsoverlege/-leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Organisasjon Seksjonsleder og seksjonsoverlege Guttorm Brattebø

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Data fra akuttmedisinske tjenester Internasjonale erfaringer. Jan Erik Nilsen NAKOS

Data fra akuttmedisinske tjenester Internasjonale erfaringer. Jan Erik Nilsen NAKOS Data fra akuttmedisinske tjenester Internasjonale erfaringer Jan Erik Nilsen NAKOS NOU 1998: 9 Hvis det haster... 3.3.1 Manglende datagrunnlag, dokumentasjon og forskning Det norske datagrunnlaget for

Detaljer

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 1 NØDNETT Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 2 Kva er nødnett? Nødnett er eit verktøy som skal sikre kommunikasjonsutfordringa i helsetenesta og kommunikasjonen

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Nasjonal IKT Ny teknologi AMK

Nasjonal IKT Ny teknologi AMK Nasjonal IKT Ny teknologi AMK Ambulanseforum 2015 Oddmund Aase, prosjektleder Hva er Nasjonal IKT HF? Etablert som en felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, på ini>a>v fra

Detaljer

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN)

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN) Program for forbedring av nødmeldingstjenesten (PFN) Jesper Rådberg, JD Tverretatlig enighet Basert på dokumenterte behov Grunnlag for endring Det skal IKKE innføres ETT FELLES nødnummer. 113 består! Det

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE

MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE MASTER OF PREHOSPITAL CRITICAL CARE Tverrfaglig Master på UiS Stephen J M Sollid, ph.d. 1. Amanuensis, UiS Fagsjef, SNLA (Luft)ambulanselege Legevaktslege Flysykepleier Redningsmann Ambulansearbeider Ph.d.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord

Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Fremtidig AMK-struktur i Helse Nord Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument Trine Haugen Jan Norum 23.6.2013 0.2 Midlertidig dokument Trine Haugen Jan Norum 26.6.2013 1.0 Endelig dokument

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten HELSE ^:^ MIDT -NORGE ^ Saksdok ^ Mottatt: 0 5 AP ;f, 2O11 Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL I Sc.kSC!t.;r, S-^ >.i 11101f, Arkiv Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Erfaringer fra InnovasjonsCamp Haukeland 2015. Dataforeningen 26.10

Erfaringer fra InnovasjonsCamp Haukeland 2015. Dataforeningen 26.10 Erfaringer fra InnovasjonsCamp Haukeland 2015 Dataforeningen 26.10 Hva skjer når du bringer pasienter, brukere, ansatte og næringsliv sammen i 48 timer? Synnøve Olset Prosjektleder og Rådgiver i seksjon

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF

Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Jan Erik Nilsen Daglig leder Sola 08.11.12 Referansegruppe 2012-2014 Helse Nord: David Nystad Vara:

Detaljer

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter. Årsrapport 2009. Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter. Årsrapport 2009. Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Årsrapport 2009 Fokus: Samhandlingsreformen og akuttmedisin Innhold RAKOS-året 2009......................................................................................

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Tenesteavtale 11 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer

Detaljer

Kommunal legevakt i eit akuttmedisinsk samhandlingsperspektiv

Kommunal legevakt i eit akuttmedisinsk samhandlingsperspektiv Skandinavisk akuttmedisin 2010 Kommunal legevakt i eit akuttmedisinsk samhandlingsperspektiv Forskingsleiar og professor Steinar Hunskår Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) www.legevaktmedisin.no

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Ny prehospital organisasjon

Ny prehospital organisasjon Ny prehospital organisasjon Kirurgisk serviceklinikk Sveinung Hole / Guttorm Brattebø Desember 2005 Hvorfor endre akuttmedisinsk seksjon Nye krav fra omgivelsene Ny forskrift om prehospital akuttmedisin

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer