Kortreist gjestebud. Kortreist gjestebud. Ressurshefte. Tverrfaglig opplegg fra 1. til 10. trinn

Transkript

1 Kortreist gjestebud Ressurshefte Tverrfaglig opplegg fra 1. til 10. trinn 1

2 Kortreist gjestebud Ressurshefte Tverrfaglig opplegg fra 1. til 10. klasse Christin Løkke Hagen Liv Solemdal (redaktør) Forsidefoto (stort): Anita Land Øvrige foto: Roger Skjegstad, Arnstein Rolland og Kirsty Mc Kinnon Grafisk produksjon: Amfi Kreativ AS Trykk: Expoline Heftet kan bestilles hos: Bioforsk Økologisk Tingvoll 2011 ISBN

3 INNHOLD Tingvoll Hvorfor arrangere «Kortreist gjestebud»?... 4 Hva er «Kortreist gjestebud»?... 5 Hele skolen jobber med forberedelse... 7 Ressursbank med forslag til aktiviteter på ulike årstrinn... 8 Utvalgte kompetansemål på de ulike årssteg Forslag til aktiviteter på hvert årstrinn 1. og 2. klasse og 4. klasse og 6. klasse klasse klasse og 10. klasse Prising av varer Kontaktliste over leverandører Eksempler og kopieringsoriginaler Aktivitetsliste Bestillingsliste Invitasjon til foreldre, besteforeldre osv Invitasjon til lokalmatprodusenter Arbeidsfordeling blant lærerne Eksempel på etiketter Et utvalg oppskrifter Forord kommune deltar i det toårige prosjektet «Økoløft i Gjemnes, Tingvoll og Vestnes». Prosjektet er finansiert av kommunene sammen med Kommunalog regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Hensikten er å bidra til å oppfylle Regjeringas mål om 15 % produksjon og forbruk av økologisk mat innen år I forbindelse med prosjektet ble det tatt kontakt med skolene i de tre kommunene for å informere. Det som tydelig kom fram etter denne runden, var at Tingvoll barne- og ungdomsskole jobber med flere ulike opplegg knyttet til matproduksjon, mattradisjoner, lokal ressursutnytting, lokal identitet og entreprenørskap. Dette har det vært jobbet systematisk med over flere år, men uten at arbeidet er særlig kjent utover Tingvolls grenser. «Kortreist gjestebud» er et slikt tverrfaglig tiltak som skolen har utviklet. Det engasjerer alle fra 1. til 10. klasse med oppgaver som konkretiserer mange av de fine målene som grunnskolen jobber etter. Tanken bak denne publikasjonen er å dokumentere tiltaket «Kortreist gjestebud» og presentere det for andre, slik at konseptet kan benyttes på andre skoler. Forhåpentligvis vil heftet inspirere andre til å prøve noe lignende, tilpasset sitt lokalsamfunn. Det er her samlet og beskrevet en rekke praktiske tips til gjennomføring, samt ferdige kopieringsorginaler til fri bruk. Lærerne og skolens ledelse har kommet med sine erfaringer. Lærer Christin Løkke Hagen har vært og er en viktig drivkraft for «Kortreist gjestebud» og er hovedforfatter av heftet. Ved Tingvoll barne- og ungdomskole står «Kortreist gjestebud» fast på planen hver høst. Det er ingen selvfølge, for erfaringene har også vært noe blandet de første årene. Spesielt har enkelte lærere opplevd at arbeidet har tatt mye tid. Men i stedet for å gi opp, har skolen valgt å utvikle opplegget. Dermed er det blitt et stadig bedre konsept som er en integrert del av undervisningen, og som samtidig styrker skolens spesielle satsingsområder. Liv Solemdal Prosjektleder «Økoløft i Gjemnes, Tingvoll og Vestnes» 3

4 Hvorfor arrangere «Kortreist Gjestebud»? Elever og lærlinger bør ta del i et bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet: Øvelse i å tre fram for andre, presentere et syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre et opplegg. Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet, der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv. (Sitat fra «Det samarbeidende menneske», Kunnskapsløftet 2006) Kortreist gjestebud bygger på de to hovedpillarene bærekraftig utvikling og entreprenørskap. Det er skapt en felles forståelse og forankring av arrangementet rundt disse to pillarene. Tingvoll er økokommune og skolen holder fast på miljøperspektivet. Gjennom forberedelsene til gjestebudet stilles klassen overfor valg som har miljøkonsekvenser. Det er viktig å vise elevene en aktiv og optimistisk måte å møte alvorlige miljøspørsmål på. Dette praktiseres, både gjennom at produktene som lages er av lokale og reine råvarer, og ved å legge vekt på miljøvennlig emballasje, ressursutnytting og gjenbruk av varer. Rektor ved Tingvoll barne- og ungdomsskole, Arnstein Rolland, sier dette om betydningen av Kortreist gjestebud: «Kortreist gjestebud» er en viktig del av Tingvoll barne- og ungdomsskole (TBU) sin satsing på entreprenørskap. Entreprenørskap innebærer en læringsprosess som gir handlingskompetanse ved at elevene får komme med egne ideer, prøve, feile og være med på prosesser fra idé til resultat. Slik utvikler de sjølstendighet og tro på egne evner. Elevene læres opp i å se ressurser og muligheter lokalt og til å være nyskapende. Kortreist gjestebud tilfredsstiller disse krava og er blitt en merkevare for TBU. Foreldre, Lærer Christin Løkke Hagen søsken, besteforeldre, andre slektninger og venner slutter opp om arrangementet. Dermed får hele lokalsamfunnet oppleve hva skolen virkelig har fått til; utnytting av lokale råvarer til framstilling av ulike produkter, blant annet velsmakende produkter for salg. Ved at også lokale matprodusenter stiller opp med markedsføring og salg, får skolen en enda sterkere tilknytting til det lokale næringslivet og bevissthet om hva næringsvirksomhet innebærer. Den enorme oppslutningen om arrangementet hvert år forteller oss hvor populært dette er, og slik blir dette ypperlig omdømmebygging for skolen. Publikum vil oppleve TBU som en ressurs i lokal utvikling, ikke bare næringsutvikling, men også i forhold til utvikling av kultur, lokal identitet og samhørighet. Gjestebudet er også med på å forsterke det gode samarbeidet skolen har med Bioforsk Økologisk gjennom arbeidet med skolehagen og produktene fra hagen. 9. klasse solgte økologiske t-skjorter med egendesignet logo Syltetøy fra lokal matprodusent 4

5 Hva er «Kortreist gjestebud»? Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen i harmoni med naturen. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep. (Sitat fra «Det integrerte mennesket», Kunnskapsløftet 2006) En kveld i året er Tingvoll barne- og ungdomsskole gjort om til et åpent marked der elevene byr fram egenproduserte varer for salg. Arrangementet «Kortreist gjestebud» er blitt et innarbeidet begrep i Tingvollvågen besøkende på en kveld er imponerende for ei lita bygd. Det myldrer av liv på hele skolen, og for de besøkende er det hvert år spennende å se hva elevene har fått til, og kjærkomment å få kjøpe mange gode og sjarmerende produkter. Det aller meste kan forsvare betegnelsen kortreist og miljøvennlig. Dette er gjennomgående profil på arrangementet, og et viktig tema klassene tar opp til diskusjon og refleksjon i løpet av arbeidet med produktene. Her er det ekte råvarer uten kunstige tilsetningsstoffer som gjelder, derfor blir også produktene ekstra gode og unike. Elevene må sørge for at klassens salgsstand tar seg godt ut, svare på spørsmål om produktene og holde rede på vekslepenger. Produktene, som det har vært jobbet med i mange skoletimer og over mange uker, skal endelig ut på markedet. Mange av produktene har elevene fulgt fra innhøsting til ferdig bearbeidet vare med egenproduserte etiketter. Dette gir en naturlig stolthet hos de små produsentene. Femteklassingene har et ekstra sterkt forhold til salgsvarene. De har dyrket planter selv i skolehagen, og har fulgt de ferdige produktene helt fra tidlig på våren da de bare var et lite frø eller spire (mer informasjon om skolehagen finnes på Klar til å ta imot kunder Matservering med middagsrestaurant og kafé hører med til gjestebudet, og her er det mange viktige oppgaver som elevene skal holde styr på, godt hjulpet av lærere, foreldre og enkelte andre gode hjelpere. Restaurantgjestene blir godt ivaretatt av ivrige kelnere, og får kjøpe god og tradisjonell middagsrett laget med lokale ressurser, og servert på fint pynta bord. Det ligger mye læring og identitetsbygging i alle de små detaljene. Alle klassene deltar i gjestebudet, men det er selvsagt stor forskjell på en 1. klassing og en 10. klassing. Arbeidets art må tilpasses alder, modning og hvor mange skoletimer det passer å bruke på de ulike trinn. Hvilke oppgaver de ulike klassene har, og grad av involvering i arbeidet, avhenger av klassetrinn. Dette forklares nærmere i kapittel med forslag til aktiviteter. Arbeidet med Kortreist gjestebud innebærer oppstart og drift av en liten bedrift som helst skal gå med overskudd. Det må gjøres mange valg underveis, budsjetter må settes opp og regnskap føres i etterkant. Skolen har som mål at en del av overskuddet skal gå til å hjelpe noen som virkelig trenger det, gjerne via TV-aksjonen når det passer. Resten av overskuddet går til «klassekassa». Hektisk ved salgsboden Produksjon og salg av sveler 5

6 Lokale matprodusenter I tillegg til elevenes egne salgsboder, inviteres lokale matprodusenter til å ha stand med salg av sine produkter. Bedriften «Den glade ku» som blant annet produserer en lokal rett, mølsgraut, basert på egen melkeproduksjon, har deltatt flere år med salgsstand. Siv Holmeide, som driver «Den glade ku», synes det er artig å være med på gjestebudet. Hun gjør dette først og fremst for å støtte opp om arrangementet og vise elevene at produksjon av mat fra lokale råstoffer kan utvikles til næring. Hun har også tatt utfordringen med den miljøvennlige profilen. Mølsgrauten hun selger under gjestebudet, er fylt i emballasje kjøpt rimelig på miljøstasjonen i Tingvoll. Der kan den som leter finne mange forskjellige fine glass, dessertskåler osv som kan vaskes, steriliseres og komme til nytte igjen. Det gjør jo ingenting at de ser litt forskjellige ut. Kortreist gjestebud Tingvollost med salgsstand Bruktbøker fra biblioteket Boksalg på Kortreist gjestebud Tingvoll bibliotek deltok under Kortreist gjestebud med et stort salg av kasserte barne- og ungdomsbøker. Daværende biblioteksjef Birgit Woelfert begrunner deltakelsen slik: Til vanlig har vi salgene av kasserte bøker på biblioteket, som her på Tingvoll er en kombinasjon av skolebibliotekene og folkebiblioteket. Men denne gangen ønsket vi å flytte det til skolen når mange barn og foreldre var samlet. Bibliotekene er en genial oppfinnelse som ivaretar bærekraft og likhetstanke. Min hjertesak som biblioteksjef er å få bøkene ut i heimene og inn i klasserommene, både gjennom utlån, donasjoner og rimelig salg; på tross av faren for litt mer tap når vi på denne måten sprer bøker sjenerøst utover. Elevene i 4. og 6. klasse hjalp oss under salget og 5. klasse ved flytting av bøkene. Mottoet var «Gjør skolebiblioteket ditt enda bedre» fordi inntektene fra salget gikk uavkortet til innkjøp av nye barnebøker og andre medier for barn, denne gangen med hovedvekt på lydbøker. Ungene skrev sine ønsker på små kort og la dem i et ønskeskrin, og vi tok hensyn til disse ønskene ved nykjøpet. På den måten var elevene involvert i hele prosessen, fra salg til nykjøp. Egendyrket rødløk til salgs! Salg av gjenglemte klær Lærerne står for salg av umerka, gjenglemte klær som etter flere oppfordringer ikke er hentet. På den måten kan klærne komme til nytte igjen i stedet for å ta opp plass på skolen, og inntekt fra salget går til TV-aksjonen. 6

7 Hele skolen jobber med forberedelsene Opplæringen må knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Den legges opp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap og ferdigheter er noe de selv kan være med på å utvikle. Opplæringen må gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig integrert plass i opplæringen. (Sitat fra «Det arbeidende mennesket», Kunnskapsløftet 2006) Organisering Planleggingen av kortreist gjestebud starter med et møte mellom lærerne umiddelbart etter skolestart. Dato for gjestebudet fastsettes, samt en grov skisse over aktiviteter på de ulike trinn. Kontaktlærer for hvert årstrinn er ansvarlig for å sette opp en tidsplan for å komme i mål med sine aktiviteter. Det er viktig at aktivitetene tilpasses det enkelte årstrinn, slik at elevene er involvert i alt arbeidet. Når arbeidet er knyttet direkte opp mot kompetansemål for de ulike trinn, er det ikke så problematisk å sette av skoletimer til arbeidet. Noen aktiviteter ligger fast på årstrinn: 1. og 2. klasse har bruktsalg, 5. klasse har produkter fra skolehagen, 7. klasse har restaurant med middagsservering, 8. klasse lager kokebok og 10. klasse steiker og serverer ferske sveler. Ut over dette er det opp til lærerne i samarbeid med klassen å bestemme aktiviteter. Potetgullsalg Med utgangspunkt i læringsmål for de enkelte klassetrinn og erfaringer lærerne har gjort over flere år, følger her forslag til aktiviteter på hvert trinn. Hver klasse bør bare satse på noen få produkter, anslagsvis 1 til 3. Det er mye bedre å ha en grundig og god prosess med få produkter enn å skulle rekke over mye. Lærerne fyller ut en felles liste som ligger på skolens intranett over hvilke aktiviteter de enkelte klassene skal ha. De må påse at ikke mange klasser lager det samme. En av lærerne (for eksempel lærer i Mat og helse) har et overordnet ansvar for å koordinere arrangementet. Det legges ut en felles liste der lærerne fyller ut hva som skal bestilles av emballasje og andre innsatsfaktorer. Kopieringsoriginal av bestillingsliste finnes lenger bak i heftet. Arrangementet evalueres i etterkant av lærerne og endringsforslag til neste år noteres. Veiing og salg av potet fra skolehagen 7

8 Ressursbank med forslag til aktiviteter på ulike årstrinn Kortreist gjestebud er et tverrfaglig prosjekt. Her vises eksempler på kompetansemål i ulike fag som kan knyttes til gjestebudet. Med utgangspunkt i kompetansemålene blir det lettere å forsvare timebruk til forberedelse. Kompetansemål etter 2. årssteget: Norsk: Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur. Bruke datamaskinen til tekstskaping. Matematikk: Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiergrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykke storleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Naturfag: Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. Kunst og handverk: Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Forslag til aktivitet 1. klasse: Arrangere bruktsalg av ting elevene har til overs. Elevene tar med seg brukte leker, tegneserier, bøker, lydbøker, dvd osv. som de selger. Dette er en fin inngang til å jobbe med miljøspørsmål og spesielt gjenbruk av ressurser. Planlegging: Samarbeide med hjemmene for å skaffe varer for salg. Lage plakat, sette priser, evt vaske varer for eksempel leker Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne standen, telle penger og rydde. Tidsbruk: Elevene er små og læreren må regne med å hjelpe til med alt. Derfor er det foreslått en relativt enkel oppgave. 2. klasse: Arrangere bruktsalg av ting elevene har til overs. Elevene tar med seg brukte leker, tegneserier, bøker, lydbøker, dvd osv. som de selger. Dette er en fin inngang til å jobbe med miljøspørsmål og spesielt gjenbruk av ressurser. Bake muffins. Lage syltetøy som fryses med etiketter som elevene tegner selv. Smoothie som lages og selges under arrangementet. Plukke plommer som fryses ned for salg i porsjonspakker. Lage gratulasjonskort og navnelapper til jul i redesign. Planlegging: Ta med klassen på utflukter for å skaffe bær og frukt, evt organisering av bilskyss. Lage etiketter, plakater, sette priser, lage prislapper; evt vaske varer, for eksempel leker. Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne standen, telle penger og rydde. Tidsbruk: Må regne med flere dobbeltøkter og turdager. Elevene er små så læreren må regne med å hjelpe til med det meste. Fristende hjemmebakt kjeks 8

9 Kompetansemål etter 4. årssteget: Norsk: Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og internett. Matematikk: Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudregning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. Naturfag: Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er. Argumentere for forsvarlig framferd i naturen. Kunst og håndverk: Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Mat og helse: Lage trygg mat. Bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging. Forstå enkel merking av varer. Fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk. Forslag til aktivitet 3. klasse Høste fra hager og naturen: Bær, frukt osv. Lage syltetøy. Gjerne bare røre det og selge det frossent. Lage rognebærgele Plukke krekling og lage kreklingkake Lage godteposer med tørket frukt og ristede nøtter (tørke frukt som klassen høster) Bake ulike muffins Kort/gratulasjonskort kan lages og selges i en pk. på 5 stk. Lage bokmerker med fine, positive ord Lage makramésmykker med treperler Juledekorasjoner (bøkfrukt og kongler som er sprayet med gull- og sølvspray) Planlegging: Legge opp aktivitetene og skaffe materiell. Høste bær, frukt, produsere bokmerker, makramésmykker. Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne stand, telle penger og rydde. Tidsbruk: Flere dobbeltøkter og turdager. 4. klasse Bake grove brød og rundstykker. Kan lages på forhånd og fryses. Lage knekkebrød i poser Høste urter og lage te med fine visdomsord på etikettene Kreklingsaft Bringebærsaft Røre og fryse jordbærsyltetøy Tørke sopp og ha på små glass med etiketter Ripsbærgele på små glass med etiketter Makramé-, smykker, nøkkelring, pynt Planlegging: Må planlegge og tilrettelegge godt Høste bær, urter og sopp. Delaktig i tillaging av saft, syltetøy og tørking av sopp. Måling og veiing. Finne sitater, lage etiketter, sette priser, lage plakater Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne standen, telle penger og rydde. Tidsbruk: Må regne med flere 3-timersøkter. Spesialitet: Kreklingkake fra 3. klasse 9

10 Kompetansemål etter 7. årssteget: Norsk: Bruke oppslagsverk og ordbøker. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Matematikk: Utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftlig rekning, og bruke lommereknar i berekningar. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i et rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar. Representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttig dei er. Naturfag: Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske. Samfunnsfag: Forklare korleis produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forureine jord, vatn og luft, drøfte korleis dette kan hindras og reparerast. Forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda. Tørka blomster fra skolehagen Kunst og handverk: Bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid. Lage enkle bruksformer i ulike matrialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom ide, valg av matrialer, håndtverksteknikker, form, farge og funksjon Mat og helse: Lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet. Samtale for tilrådingane for eit sunt kosthald frå styresmaktane, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil. Finne oppskrifter i ulike kjelder. Bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. Følgje oppskrifter. Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. Vurdere, velje og handle miljøbevisst. Utvikle, lage og presentere eit produkt. Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald. Stolte selgere 10

11 Skolehage Tingvoll barne- og ungdomsskole har ved hjelp av Bioforsk Økologisk drevet skolehage siden Det er 4. klasse som har ansvar for skolehageanlegget. Klassen starter i begynnelsen av april og tar del i alt arbeid fra såing inne til opparbeiding av plantebed, gjødsling, såing ute, planting, stell, innhøsting og videreforedling. Elevene kommer sammen med lærer en gang i uka, og er i hagen om lag tre skoletimer. Lærer er aktivt med i arbeidet. I den travleste perioden stiller ofte elevene på kort varsel utenom «timeplanen». Da kommer de puljevis i små grupper. Ansatte ved Bioforsk Økologisk har hovedansvar for planlegging av hagen og underviser i ulike tema. Eksempler er jordliv og jordøkologi, mangfold av vekster og praktisk drift av grønnsak- og urtehage. Ved innhøsting er elevene blitt 5. klassinger. De bruker råvarer fra hagen til å lage og selge ulike produkter til Kortreist gjestebud. Elevene har fulgt hele prosessen fra jord til bord, og har et helt spesielt forhold til salgsvarene. Mer om skolehage finnes på Bioforsk sin nettside Kortreist gjestebud 11

12 Forslag til aktivitet: 5. klasse Lage potetgull (Poteter fra skolehagen som er skåret i skiver og stekt i olje) Andre produkter fra skolehagen som rødløk og purreløk Ulike planter fra skolehagen som selges som stiklinger Spa avdeling under gjestebudet med egenprodusert massasjeolje (15 min ansiktmassasje) Samle, tørke og selge krydderurter i små papirposer Tørkede blomsterbuketter fra skolehagen Planlegging: Oppfølging i skolehagen Produksjon i skolehage, innhøsting og tillaging av varer Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne stand, telle penger og rydde Tidsbruk: Eget opplegg i forhold til skolehagen. 6. klasse Bake grove brød og rundstykker. Kan lages på forhånd og fryses Ulike typer saft Råsaft av blåbær Gelèer og syltetøy. (blåbær, tyttebær, bringebær, rips, solbær) Ulike typer skuffkaker laget i småformer Eplekake med lokale epler Hermetiske pærer på glass Tørka frukt i skiver (snacks) Planlegging: Planlegge hele arbeidsperioden sammen med faglærer i Mat og helse. Innsamling av bær, flasker til saft, bestille glass til syltetøy. Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne stand, telle penger og rydde Tidsbruk: Det meste arbeidet skjer i Mat og helse Eksklusiv mat i flott design Krydderurter fra skolehagen 12

13 7. klasse Ansvar for middagskafé på skolekjøkkenet. Middagsmat serveres; med retter som bacalao, fiskeball, stekt sei m/tilbehør. Dessert med egenhøstede ingredienser, for eksempel trollkrem. Økologisk kaffe og te kokes og selges. Planlegging: Det krever mye arbeid å planlegge middagsservering til et uvisst antall gjester. Plukking av bær, frukt, safting, skaffing og sterilisering av flasker, saftfylling på halvlitersflasker, komponering av egen logo, dekorering av plakater, bretting av servietter, papirbåter og serveringshatter, plukking av rognebærkvister til pynt, foreta innkjøp av lys og servietter, lage vaffelrøre, steike vafler, steike seifileter, skrelle og koke poteter, skrelle og raspe gulrøtter, dekke bord, pakke bestikk, selge, servere, rydde bord for nye gjester. Holde fokus på filosofien om at skolens arrangement også skal være et miljøforetak der vi fremmer lokal og bærekraftig mattradisjon. I selve prosessen inngår derfor «samlinger» hvor vi drøfter hva og hvorfor i forhold til eget bidrag. Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevens kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (Sitat fra Det meningssøkende menneske, Kunnskapsløftet 2006) Arbeid arrangementsdagen: Middagsservering, telle penger og rydde. Tidsbruk: Noen 3-timersøkter og hele arrangementsdagen. Blide kelnere og kø ved middagsserveringa Lærer i 7. klasse Tove Karoline Rolland: I år planla kontaktlæreren i utgangspunktet at vi kunne komponere vår egen saft bestående av sju lokale råstoff. Råvarene + klassetrinnet gav safta navnet SevenUPS! Årets bringebærhøst lovet godt, og solrike aktivitetstimer ble brukt til gruppevis plukking langs Tingvollfjorden. Senere oppfordres elevene til å ta med bær og frukter fra egen hage. En elev utfordres til å lage egnet logo til saftflaskene. Det må samles halvlitersflasker i heimene. Disse må være steriliserte og uten merkelapp. Etter hvert glemmer vi noe av tidligere års arbeidsmengde, og fristes til å gjenoppleve trivelig atmosfære rundt et pent pyntet middagsbord! Fisk må skaffes. Den skal være «kortreist» og tatt i ren fjord! Det estetiske, selve atmosfæren rundt middagsbordet er vesentlig. Vi trenger egen komité til å planlegge bordpynt. I tillegg kommer «uniformering» av servitører. Hvite overdeler og papirbrettede kokkeluer må til! Stilen blir maritim og det skal pyntes med rognekvister i papirbåter som fordeles på langbordene. Klassen har en mester i brettekunsten, og den oppgaven er besatt! Sørg for at servietter og talglys matcher det øvrige! Maten faller ekstra godt i smak når øyet er tilfredsstilt! Billettsalg for kjøp av middag og dessert fungerer godt. Vi skaffer nye loddblokker og øver oss på hvordan vi kan få til servering av kundene i rett rekkefølge. Det må settes opp skjematisk oversikt over hvem som gjør hva til enhver tid under gjestebudet. Det er også viktig at vi gjennomgår skikk og bruk for servicefolk. Hvordan ivaretar vi kundenes ønske om høflighet, hjelpsomhet og hygiene? Vil nødig skremme andre fra å ta arbeidet med å tilby middag under Kortreist n, men arbeidstimene er mange! Opplevelsene elevene har ved å være servitører for glade gjester er imidlertid så store at klassen har valgt å kjøre samme opplegg tre år på rad nå. Uten å røpe for mye av elevenes logger, kan jeg tydelig lese at de mange komplimenter som gis under måltidet, er byggende for vertene! De får betalt for innsatsen ved å motta direkte ros som går på høflig opptreden, hjelpsomhet, fin bordpynt, velsmakende mat osv. 13

14 Kompetansemål etter 10. årssteget: Norsk: Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Matematikk: Utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane. Setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi. Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design. Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. Naturfag: Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. Samfunnsfag: Vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. Kunst og handverk: Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Mat og helse: Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld. Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå styresmaktene. Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt. Vurdere og velje varer ut frå etiske og bærekraftige kriterium. Lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet. Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. (Alle kompetansemål er hentet fra UDIR: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Læreplaner for fag 2006) Forslag til aktivitet: 8. klasse Kokebok/hefte med økologiske favorittoppskrifter Ansvar for kafé Lage sveler og vafler til kafeen Kaker o. l. blir bakt hjemme med oppfordring om å tenke økologisk og kortreist. Økologisk kaffe og te kokes og selges Lage såpe Planlegging: Legge skriving av oppskriftene inn i norsk undervisninga. Elevene tar med ei favorittoppskrift hjemmefra. Lage, kopiere og stifte heftene. Få noen elever til å lage forside. Lage en plan over hvem som skal bake hva til kafeen. Kjøpe inn kaffe, te, servietter, saft o.l. Lage arbeidsliste til arrangementet. Sette av tid og avtale baking hjemme. Arbeid arrangementsdagen: Ordne kafé og bemanne stand med plakater og pynte bordene. Selge kokebøker, mat og drikke, rydde og telle penger. Tidsbruk: Utarbeiding av kokebok inngår i norskfaget. 14

15 9. klasse Ringblomstsalve Saft, syltetøy, gele (Blåbær, rips, tyttebær, bringebær, solbær, plommer). Eplemos Bake kjeks Bake knekkebrød Sitronolje og krydderoljer. (Urter høstet i skolehagen) Formkaker og grove rundstykker. (Lages på forhånd og fryses). Bake brød Lage hårshampo Lage einerlåg som skyllevann til hår Økologiske t-skjorter med egen logo Planlegging: Elevene har faget Mat og helse. Arbeid med kortreist gjestebud legges inn i halvårsplan i faget. De første ukene brukes til å høste inn bær. Lærer finner egnede oppskrifter og bestiller glass og emballasje som egner seg til produksjonen. Elevene deltar i hele prosessen fra innhøsting til produksjon av ferdig produkt med egne etiketter. 10. klasse Ferske sveler laget med lokalproduserte egg. Svelene stekes under arrangementet og selges varme etter hvert Porsbuketter med visdomsord og fine bilder «Bakels og græt» Hjemmelaget kjeks i poser Planlegging: På grunn av stort arbeidstrykk i 10. klasse legges det opp til relativt lite forarbeid. Arbeid arrangementsdagen: Lage røre, steke og selge sveler/vafler. Lage porsbuketter med kort. Telle penger og rydde opp. Tidsbruk: Hele arrangementsdagen. Arbeid arrangementsdagen: Bygge opp og bemanne stand, telle penger og rydde. Tidsbruk: Fem uker med tre timer Mat og helse per uke. I tillegg kommer arrangementsdagen. Markedsstemning 15

16 Eksempel på aktiviteter i klassene under et kortreist gjestebud: Oversikt over hva klassene lager av produkter 1 Brukthjørnet: salg av bøker, tegneserier, lydbøker, dvd, div annet. 2 Brukthjørnet: salg av bøker, tegneserier, lydbøker, dvd, div annet. 3 Bærkake, bringebærsyltetøy 4 Blomsterdekorasjoner, plommesyltetøy, «knekkebrød». 5 Rødløk og purreløk fra skolehagen. Potetgull. Hermetiserte pærer. bondebønner. Buketter med tørka blomster. 6 Kafé 7 Middagsrestaurant 8A 8B 9A 9B 10A Kokebok med økologiske oppskrifter Kokebok med økologiske oppskrifter Ripssaft, rips/solbærsaft, eplemos, tyttebærsylte, blåbærsylte Ripssaft, rips/solbærsaft, hermetiserte plommer, plommesyltetøy, blåbærsyltetøy, ripsgele. Ferske sveler, porsbuketter. 16

17 Prising av varer Klassene setter opp et budsjett med forventa utgifter og inntekter, slik at det blir et passende overskudd. Selv om varene er handlaga og eksklusive, skal de også selge. Det er en nyttig øvelse å finne den rette balansegangen. Etter arrangementet må alle klassene gjøre opp regnskap. Veiledende varepriser: Kake i aluform, mellomstor str...kr 40,- Ripsgele/rognebærgele lite glass...kr 25,- Rognebærgele stort glass...kr 40,- Blåbærsyltetøy...kr 40,- Ripssaft, stor flaske (750 ml)...kr 50,- lita flaske (350 ml)...kr 30,- Bringebærsaft, lita flaske...kr 40,- Tørka blåbær på lite glass...kr 30,- Kontaktliste over ulike leverandører: Glass og plastemballasje:... Papirposer og cellofanposer:... Etiketter:... Bivoks til salver og kremer:... Økologiske råvarer: Utstyr til såpe salver og sjampo:... Økologisk mel:... Økologiske tekstiler:

18 Aktivitetsliste til Kortreist gjestebud Oversikt over hva klassene lager av produkter (Fylles ut av lærer) A 8B 9A 9B 10A 10B 18

19 Bestilling til kortreist gjestebud Kortreist gjestebud Trenger du emballasje til produkt i forbindelse med kortreist gjestebud? (Glass, flasker e.l.) Før opp på lista. Gå gjerne inn på nettsida til Nordic Pack for å se hva som finnes. Klasse Lærer Type emballasje Ca antall Ca størrelse 19

20 Velkommen til kortreist gjestebud Torsdag 30. september kl inviterer vi igjen alle foreldre, besteforeldre, søsken, naboer og venner til kortreist gjestebud på skolen. Åpent for alle. Elevene i alle klasser har forberedt seg og laget ulike produkter for salg: Saft, ulike sorter syltetøy og gele, kaker med bær, smoothie og mye mer. Det blir også bruktmarked og salg av gjenglemte klær. I tillegg kommer lokalprodusenter for å selge sine produkt. Det blir også kafé. Her får du kjøpt: Middag: Seibiff m/tilbehør, trollkrem, kaffe og kaffemat. Salgsbodene er i gymsalen. Obligatorisk for alle elevene. Avspasering blir gitt senere. Velkommen! Hilsen oss ved Tingvoll barne- og ungdomsskole 20