TORINO KØBENHAVN ALTA AMSTERDAM MURMANSK ECUADOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TORINO KØBENHAVN ALTA AMSTERDAM MURMANSK ECUADOR"

Transkript

1 Foto: Roar Sellevold Det store transittlandet side 29 Nr årgang TORINO KØBENHAVN ALTA AMSTERDAM MURMANSK ECUADOR Foto: Jørgen Steen

2 annonser Plaza Panorama er våre unike møte- og selskapslokaler beliggende i etasje. Eksklusivt, privat og elegant. Utmerket for møter, mottagelser, pressekonferanser, produktpresentasjoner, middager, bryllup. Anledningene er mange. Velkommen. Radisson SAS Plaza Hotel Sonja Henies pl. 3, 0134 Oslo Tel: Fax: radissonsas.no HOTELS & RESORTS Norges største spesialfirma i pumping. Filialer over hele landet. UTLEIE SALG SERVICE ITT Flygt AS Stålfjæra Oslo Telefon: Telefaks:

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen Kommentaren Christiania: Tapernes paradis Krokodill - ny utfordring fra øst Smått og godt Smått og godt Cannabis - rus og skader Kong Gress Coffee-Shops PHS på god vei Hopplandslaget bryr seg Ecuador - det stor transittlandet Finnmarks største narkotikasak NNPF-markedet NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 1. mai

4 lederen Narkotikasituasjonen Like sikkert som at julen definitivt er over blusser diskusjonen om narkotikasituasjonen opp rett etter nyttår. Er det mer/mindre narkotika? Hvilke beslag har politi og tollvesen gjort det siste året? Er det større eller mindre etterspørsel etter narkotika i samfunnet? Hvordan skal vi tolke tallenes tale? Nyåret har blant annet vært preget av at vi kan lese at både etterspørselen etter heroin har gått kraftig ned og at distriktsvise politiledere konkluderer med at nedgang i narkotikabeslag er ensbetydende med bedring i narkotikasituasjonen. Dette burde jo vi i NNPF egentlig kunne glede oss veldig over. Det er jo dette vi jobber for, arbeidet vårt har gitt frukter, nye arbeidsmetoder har gitt resultater, narkotika er ut, metadon er inn, færre ruser seg o.s.v. På slutten av 1980 tallet uttalte en daværende sosialminister som et resultat av en plutselig om enn kortvarig nedgang i overdoser at narkotikaproblemet i Norge var i ferd med å bli løst. Dessverre kan vel historien fortelle at fullt så enkelt var det nok faktisk ikke. I løpet av 1990 årene og godt over milleniumsskiftet ble Norge etter hvert oversvømt med narkotika av ymse sort. Heroin fra Asia, Hasj fra Marokko, Amfetamin fra Polen og Nederland samt en mengde små kuriøse tabletter som noen kalte ecstasy. Til og med det nærmest totalt utdødde stoffet LSD fikk igjen en rekke ungdomsmiljøer til å se verden i helt nytt og uvanlig lys. Rapporter om forandringer i ungdomsmiljøene tilfløt politiet gjennom et godt utbygget kontaktnett som var i stand til å fange opp reelle endringer. Når det første ecstasybeslaget ble gjort på en utenlandsk soldat i Mo i Rana kunne dette fort blitt regnet som en flopp og avskrevet som et seriøst samfunnsproblem i emning. Politiets satsning mot de sentralstimulerte ungdomsmiljøene har av enkelte i ettertid blitt karakterisert som det mest vellykkede og målrettede POPprosjekt noensinne, til tross for at svært få på den tiden forbant POP med annet enn feiende flott populærmusikk. Grunnlaget for at politiets aktivitet faktisk gav mange ønskede resultater på dette området kom i all vesentlighet av at politiet hadde solid førstehåndskunnskap om miljøene. Det var faktisk mulig å kunne gi en reell og troverdig analyse av situasjonen for deretter å kunne sette inn tiltak som fungerte. Den siste tidens debatter om narkotikasituasjonen er i skremmende stor grad preget av synsing utfra gamle rammefaktorer der statistikken forteller mer om politiets prioriteringer enn en debatt tuftet på faktaopplysninger om hvordan det faktisk står til der ute. Før noen på nytt går seg helt vill i statistikken, og sentrale politiledere faller for fristelsen til gjøre heroinetterspørselen alt for lav, er det på høy tid at for eksempel forskningsavdelingen ved Politihøgskolen tar tak i det viktige spørsmålet om hvordan det egentlig står til med den reelle narkotikasituasjonen i Norge. Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Hans Sørheim Svend Arne Eriksen Jørn Ferner Bergersen Hilde Henriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon Faks Design og førtrykk: vinceweb.no Per Frederiksen URL: Epost: Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten Trykk: Weinco Grafiska, Malmø

5 kommentar Av: Knut Lutro, Oslo pd, Org.krim, Spesielle operasjoner - Uro. Tilbud og etterspørsel styrer I min bydel i Oslo foregår det daglig omsetning av hasj utenfor nærbutikken. Begrepet «Bare lave priser» blir dessverre praktisert både inne og utenfor butikken. Boligprisene stiger, strømprisene stiger, børsverdiene stiger, men narkotikaprisene synker. Det kommer daglige statistikker, analyser og betraktninger på ulike økonomiske markeder. Kan man også med hensyn til narkotikamarkedet bruke samfunnsøkonomiske modeller for å si noe om situasjonen? Siden jeg er verken samfunnsøkonom eller har forskerstatus, skal jeg ikke hevde annet enn at en slik tilnærming bør gi en del indikasjoner. Jeg velger å kalle det indikasjoner da mye annen statistikk og/eller tolkning av tallmateriale innenfor fagfeltet narkotika er forbundet med stor usikkerhet. Det er mange variabler å ta hensyn til, samt utfordringer og usikkerhet mht utvalg, bl.a. i spørreundersøkelser. Dette vil således også påvirke en samfunnsøkonomisk tilnærming. Omfanget av narkotikakriminalitet er imidlertid betinget av følgende (banale) faktum: 1. Narkotikalovgivningen: Legalisering, ingen kriminalitet. 2. Etterspørsel: Ingen etterspørsel, intet marked og ingen kriminalitet. 3. Tilbud: Intet tilbud, intet marked og ingen kriminalitet. Ved å legalisere narkotika helt eller delvis, vil jo selve kriminaliteten forbundet med stoffet opphøre. Siden dette ikke er aktuell politikk lar jeg dette ligge. Vi vet alle at det ikke er realistisk å utrydde handel med illegal narkotika, og at det således vil være et marked. Mitt utgangspunkt er å se på tilbud, etterspørsel og pris med en samfunnsøkonomisk tilnærming (konsumentteori og prisdannelse), for om mulig gi noen beskrivelser. ETTERSPØRSEL Hvordan har etterspørselen etter narkotika utviklet seg? Et sentralt spørsmål vil her være utviklingen i antall brukere. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har i egen forskning og ved hjelp av innsamlet materiale forsøkt å lage estimater for dette. En indikator er en årlig spørreundersøkelse blant 3000 ungdommer i alderen år. Undersøkelsen bygger på hvilket stoff man har brukt (en eller flere ganger). Den viser en betydelig økning frem til 2000, men har nå flatet ut. Tallene for 2005 viser at 15 % har prøvd hasj, 4,1 % amfetamin, 2, 4 % kokain og 0,9 % heroin. Mht antall sprøytemisbrukere har SIRUS estimert antallet til , hvorav 85 % blir regnet som heroinmisbrukere. I tillegg kommer de som røyker heroin, som vi vet er et ikke ubetydelig antall. Det er en dobling mht antall heroinmisbrukere siden slutten av 1990 tallet. Tall fra politi- og tolletaten mht beslag og antall anmeldelser kan også si noe om utviklingen. Tallene viser at det siden midten på 1990-tallet, og frem til 2001/2002 var en sterk økning i antall beslag for heroin, amfetamin, kokain og hasj. Deretter har antall beslag falt noe for amfetamin, kokain og hasj, mens det for heroin har vært dramatisk nedgang og er nærmest halvert. Beslaglagt mengde for de samme stoff er økende. Antall anmeldte narkotikalovbrudd doblet seg fra 1995 til Derimot har det etter denne tid vært en betydelig nedgang. Fra var nedgangen ca 20 %. Samlet sett viser tallene en kraftig økning i antall beslag/saker frem til 2001/2002, mens det etter denne tid har vært betydelig nedgang. Dette forklarer mange med at innsatsen til politiet bevisst har blitt dreiet mot større saker. Beslaglagt mengde kan gi støtte for denne dreiningen i fokus. Tallene gir svært begrenset informasjon om utviklingen rundt antall brukere, men er nok først og fremst et resultat av innsatsen og prioriteringer som gjøres innenfor feltet. Et annet spørsmål er om misbrukerne har et stabilt forbruk, dvs om etterspurt kvantum pr. misbruker har endret seg. SIRUS har gjennom undersøkelser konkludert med at forbruket pr. heroin og amfetamin misbruker har gått opp siden 1990 tallet. (Gjennomsnitt pr. bruker er beregnet til ca 20 gram pr. mnd.) Selv om tallene er usikre, tyder tallene samlet sett på at det siden 1990-tallet, har vært en kraftig økning i antall misbrukere. Beregningene i de siste årene kan tyde på at antallet kan ha stabilisert seg. TILBUD Hvor mye narkotika blir tilbudt på det illegale markedet, og har det vært en endring i kvantum over tid? Svaret gir seg selv. Kraftig økning i antall brukere og indikasjoner på økt bruk pr. misbruker medfører økte kvantum stoff på markedet de siste årene. Det er imidlertid umulig å komme i nærheten av gode anslag med hensyn til tilbudt mengde. PRIS I motsetning til tall på etterspørsel og forbruk har vi nærmest eksakte tall for pris og prisutvikling for illegal narkotika. Både SI- RUS og politiet har hatt jevnlige undersøkelser. En må dog ta hensyn til prisintervaller og variasjoner mht kvalitet, kontakter og kvantum. Prisen på narkotika har falt dramatisk for flere stofftyper. Siden midten på 1990-tallet er prisen på heroin og amfetamin nærmest halvvert. Dette uten å ta hensyn til indeks justering. Også for hasj og kokain har det vært prisnedgang, dog mindre. Det er fortsatt en fallende trend. MARKEDSKOMMENTAR MHT TILBUD MENGDE: Tilnærming til å beskrive markedssituasjonen tar utgangspunkt i at det er samspillet mellom tilbydere og konsumenter som avgjør hvor mye det blir omsatt og til hvilken pris. Relevante generelle sammenhenger mellom etterspørsel, tilbud og pris for mine indikasjoner er: 1. Om tilbudet (mengden) av narkotika er konstant og antall brukere øker (større konsum), da vil prisen gå opp. 2. Om tilbudet (mengden) av narkotika er økende, og antall brukere er konstant (konsumet er konstant). Da vil prisen gå ned. Fortsetter på side 31 Kommentarer og leserbrev sendes på epost til

6 københavn Fristaden Christiania: TAPERNES PARADIS For alle som har hørt om Christiania har navnet vært ensbetydende med fri bruk og salg av hasj. Men nå er den åpenlyse handelen over og hasjbodene som tidligere var trekkplasteret til bydelen er borte. AV HILDE HENRIKSEN Christiania-området dekker ca. 32 hektar land på den nordlige del av Christianshavn i København. Området består av tidligere Bådsmandsstrædes Kaserne, Ammunisjonsarsenalet og ca. halvdelen av Christianshavn Vold, som er en del av Københavns gamle å lever etter egne regler og lover og kalte stedet for tapernes paradis. ha gått i Pusherstreet og sett at hasj har blitt solgt fritt over disk uten noen konsekvenser som helst. Christianitterne har selv sagt at de aksepterer salg av «softdrugs» rundt Pusherstreet. Det eneste de ikke vil ha noe av er bruk eller salg av hardere stoffer. Store plakater inne på området advarer mot at dette ikke blir tatt lett på hvis man blir opp- sjø- og landbefestning. Området huser Fristaden Christiania, som i 1971 ble grunnlagt HASJ FRITT OVER DISK som et sosialt eksperiment med selvfor- For alle som har hørt om Christiania har valtning og konsensusdemokrati. De som navnet vært ensbetydende med åpenlyst salg bosatte seg der var mennesker som ønsket og fri bruk av hasj. Mange normenn har seg bort det etablerte samfunnet. De ønsket gjennom årens løp falt for fristelsen etter å

7 københavn daget. Etter iherdig arbeidsinnsats fra politiet i København er den åpenlyse handelen med hasj borte fra Christiania. MØYSOMMELIG ARBEID I mai 2003 hadde regjeringen i Danmark sett seg lei på hasjhandelen i Christiania og la frem en ny handlingsplan for området. Målsettingen var enkel; Christiania som tidligere hadde vært «lovløs» skulle gjøres lovlig og den åpenlyse handelen med hasj skulle bort. Ansvaret for å få bukt med hasjhandelen ble gitt til Narkotika- og Bevillingsafdelingen i politiet i København. Sammen med Regionsafdelingen og Station Amager begynte det møysommelige arbeidet med hvordan og hva man skulle gjøre. Thomas Dürr, kriminalassistent ved Københavns politi forklarer at: Målet for arbeidet var å normalisere forholdene så godt som mulig ved å få bort den åpenlyse handelen. Vi skulle også bruke krefter for å ta hovedmennene som stod for salget av hasj. SUPERHASJ Politiet gjennomførte først en rekke åpne aksjoner mot den åpenlyse handelen i Pusherstreet. Dürr forteller: Salget av hasjen foregikk først og fremst i Pusherstreet og det som kalles «Apegrotten». Aksjonene viste at det ble solgt alle former for cannabisprodukter fra bodene. I tillegg fant vi også at enkelte av bodene solgte ulike sopp-typer med euforiserende virkning. Hasjen som ble solgt var fra det helt enkle til superhasjen som analyser har påvist inneholdt helt opp til 73% THC. Prisen for hasjen varierte fra kr. 40 for den simpleste sorten og opp til 110 kroner for den beste. HEMMELIG ETTERFORSKNING Etter at aksjonene var over og politiet trakk seg ut av Christiania fortsatte salget av hasj ufortrødent videre. Den eneste forskjellen var at pusherne og deres medhjelpere var mer påpasselige og arbeidet aktivt for å oppdage nye aksjoner og stoppe disse med vold. På grunn av dette bestemte Politidirektøren at man også skulle sette i gang en hemmelig etterforskning av hasjselgerne. Den hemmelige etterforskningen hadde som mål å finne hvilke personer som var involvert og avdekke omfanget av salget. Hasjbodene i Pucherstreet lå tett som hagl. Noen av de omlag 40 hasjbodene. Foto: Politiet i København Foto: Politiet i København VELSMURT HASJMASKINERI Etterforskningen viste hurtig at det var et meget velsmurt hasjmaskineri i og omkring Pusherstreet. Dürr forklarer videre: - Vi fant ut at det var ca. 40 hasjsalgsboder i selve Pusherstreet og «Apegrotten» og vi anslo at det var ca. 200 personer involvert. Disse personene kunne deles i tre grupper, pushere, medhjelpere og vaktene. Pusherne hadde ansvaret for sine boder og hadde ansvaret for både innkjøp og salg. Medhjelperne var håndlangeren til pusherne. Det var de som fikk jobben med å hente hasjen fra de ulike lagrene. Den viktigste jobben til medhjelperne var dog å løpe fort

8 københavn Thomas Dürr, kriminalassistent ved Københavns politi. Foto: Svend A Eriksen SPANET POLITIFOLK Ett av de uvente problemene under etterforskningen var at vaktene fra Christiania spanet på politiet. De hadde patruljer og vakter som overvåket Politigården i København og andre utvalgte politistasjoner. Spaningen mot politiet gjaldt også ledende politifolk og sivile spanere. De gikk så langt at de hengte opp foto av politifolk i Pusherstreet og la disse bildene ut på Internett slik at pusherne og deres medhjelpere kunne kjenne dem igjen. I tillegg laget man et varslingssystem som gikk både via mobiltelefoner og Internett. Christiania-området dekker ca. 32 hektar på den nordlige del av Christianshavn i København. Barn helt ned i års alderen hadde ikke problem med å få kjøpt hasj. Tiltross for den såkalte aldersgrensen på 16 år. bort fra stedet med hasjen hvis politiet kom. Vaktene hadde selvfølgelig jobben med beskytte pusherne mot politiet, gjerne med bruk av vold. Etterforskningen viste også at det var grunn til å anta at pusherne betalte vaktene ca. 3,2 millioner danske kroner hvert år for beskyttelse mot politirazziaer. Det vi også så var at noen av hasjbodene øyensynlig hadde aldersgrense for kjøp av hasj. Du måtte visstnok være 16 år. Dette stemte ikke helt med det vi så. Barn helt ned i års alderen hadde overhodet ikke problem med å få kjøpt hasj inne på området. SINNRIKT SYSTEM Dürr forteller lakonisk: Det viste seg også at det ikke var alle som fikk lov til å selge hasj fra bodene. Christianittene hadde et sinnrikt system for hvem som kunne selge hva og stå hvor. Det uomtvistelige kravet for å kunne selge hasj var at man måtte bo i Christiania. På denne måten unngikk de at fremmede elementer kom seg inn på hasjmarkedet. Etter hvert kom det også frem at det ikke bare var en person eller en gruppe som styrte handelen. Handelen ble styrt av flere grupper som igjen styrte en eller flere boder. Leverandørene av hasjen var heller ikke styrt av en person eller gruppe. Vi oppdaget at leveransene kom fra flere forskjellige personer og grupper både innenlands og utenlands som ikke hadde kontakt med hverandre. SKALKESKJUL I januar 2004 gjorde Christianitterne noe uventet. Under stor pressedekning ble alle hasjbodene i Pusherstreet revet ned av beboerne selv. Christianitterne sa at grunnen til at de gjorde dette var at de selv ville få bukt med den åpenlyse hasjhandelen. Dagen etter at bodene var revet ned begynte pusherne og medhjelperne å sette opp midlertidige boder på de samme stedene som før og salget fortsatte ufortrødent videre. Man tror årsaken til at bodene ble revet var at fordi pusherne trodde at politiet hadde gjemt overvåkningsutstyr i dem. Dette viste seg ikke å stemme og fordi man ikke fant det man trodde man skulle finne ble hasjsalget i Pusherstreet mer synlig enn noensinne. OVER KILO HASJ Senere viste etterforskningen at man kunne anta at det ble solgt 25 kilo hasj daglig fra hasjbodene. Dette var en meget nøktern antagelse som var basert ut fra de bevisene man satt på fra etterforskningen. Kjapp hoderegning tilsier at det kan ha vært solgt over kilo hasj fra Christiania i året. Hvis en snakker om hvor mye penger dette blir er en meget nøktern beregning at det ble omsatt hasj i Christiania for over 500 millioner danske kroner hvert år. I mars 2004 slo politiet til i en storstilt aksjon, ikke bare i Christiania, men også i København og på Sjælland. 48 personer ble arrestert. I rettssakene som fulgte ble de tiltalte idømt fengselsstraffer fra 6 måneder og opp til 3 1/2 år i fengsel. I retten er det funnet bevis for at det var handlet med godt over 495 kilo hasj i de 27 sakene som hittil er behandlet. SLÅR HARDT NED Dürr fortsetter: - I motsetning til før hvor politiet ikke kunne bevege seg inn i Christiania uten å bli steinet eller utsatt for andre typer vold er situasjonen i dag annerledes. I dag er det fullt mulig å patruljere i gatene i Christiania uten altfor stor problemer. Patruljene har stående ordre om å slå hardt ned på ethvert tilløp til bruk eller salg av hasj. Det er ingen tvil om at innsatsen som ble gjort for å få kontrollen tilbake har betalt seg. Den åpenlyse handelen er borte og på det samme nivået som ikke skiller seg ut fra andre bydeler i København. Avslutningsvis sier han: - Rekrutteringen til narkotikamiljøet har blitt mer komplisert fordi den ekstremt åpenlyse handelen er borte. LIGGER MED BRUKKET RYGG Å påstå at Christianias hasjselgere ligger med brukket rygg og aldri vil komme seg igjen er å være naiv. Skepsisen som hasjselgeren har ovenfor fremmede er påtagelig da redselen for å bli tatt av politiet er større en lysten til å selge til en fremmed person

9 murmansk Krokodil - ny utfordring fra øst Trimetylfentanyl er tusen ganger mer potent enn heroin. I løpet av 2004 var det registrert 80 overdosedødsfall i Murmansk som man direkte knyttet til bruk av Krokodil. AV TOLLOVERINSPEKTØR TROND HOSETH OG TOLLOVERINSPEKTØR GISLE HAUGE Under et besøk hos Tollvesenet i Murmansk ble vi i oktober i fjor gjort oppmerksom på et nytt syntetisk opiat som populært kalles for Krokodil. Ifølge representanter fra russiske tollmyndigheter er den kjemiske betegnelsen trimetylfenatyl og stoffet er ca ganger mer potent enn heroin. I løpet av 2004 var det registrert 80 overdosedødsfall i Murmansk som man direkte knyttet til bruk av Krokodil. Innfelt: Dagbladet fra 15. november 2005 advarer - i en liten notis- mot Krokodil og med tanke på dette er det all grunn til å ha en viss beredskap mot - og kjennskap til - Krokodil. NOK TIL Å FORSYNE EN MIDDELS STOR BY Prisen pr. gram varierer mellom USD og russiske kollegaer beskriver styrken på dopet med sitatet: «Det som får plass i en ordinær tom sigarettpakke, er nok å forsyne en middels storby» på sin plass. Hva er krokodil? Trimetylfentanyl. Virkestoff: Trimetylfentanyl Står på narkotikalisten i Russland, og er forbudt å omsette. Et stoff i pulverform ofte med fargeløse halvtransparante krystaller. Fargen kan være hvit, hvit med gule og/eller grønne nyanser, lysgul eller lysgrønn. Dimedrol (difenigydramin) og sukker kan tilsettes Metoder av stoffets syntese: Stoffet kan syntetiseres enten i et ordinært laboratorium eller hjemme hvis man har alle nødvendige reagenser og utstyr. 3-metylfentanils syntese er ganske komplisert, det tar ca. 4 dager og krever høy kompetanse og en del vilkår (kjemiske beholdere, stort antall av reagenser og oppløsningsmidler mv.) Utgangsstoffer for å syntetisere 3-metylfentanil er fenetylamin, metylmetakrilat, metylakrilat, anilin og propionanhydrid. Det finnes noen produksjonsmetoder avhengig av utstyret som man har, foreliggende reagenser, antall mellomfaser og tidsrammer. Syntesen kan ta fra noen dager til 1-2 uker. Innbyggere i Murmansk: Antall registrerte narkomane: (mulig større mørketall) Antallregistrerte narkotikaovertredelser i 2004: 834 hvorav 4 relatert til smugling. Antall overdosedødsfall i 2004: 80 bare på Krokodil. UTFORDRINGENE PÅ STORSKOG Besøket i Murmansk kom i stand etter at Tollvesenets hundetjeneste regionalt og sentralt ønsket å få en situasjonsbeskrivelse om forholdende på russisk side. Spesielt var det med tanke på de utfordringene som ventet vår nye hundeekvipasje, tollinspektør June Rognmo m/becksley på Storskog. Politi- og tollsambandsmann i Murmansk pb Gerd Eline Langsæter ble kontaktet med sin lokalkunnskap om utbredelse og tilgang på narkotika, tilgjengelige stofftyper, modus og trusselbilder. Uten hennes kontaktnett og status inn mot russiske myndigheter - hadde vi ikke hatt et slikt utbytte av turen. NARKOTIKASITUASJONEN I MURMANSK I Murmansk dominerer stoffene heroin og marihuana. Amfetamin, kokain og hasj er stoffer som så å si ikke er i omløp. En mulig årsak til dette, er at heroin og marihuana er tilgjengelig via visse grupperinger fra sørområdene i det gamle Sovjet. Disse grupperingene tar både heroin og marihuana inn over grensen under dekke av sine Fortsetter på side 31 9

10 smått og godt Kokain i statue En 21 år gammel Nøtterøymann må sone 90 dager i fengsel etter at han smuglet 20 gram kokain. Narkotikaen var gjemt i en statue som var sendt med post fra Tanzania til Tønsberg. Mannen erkjente smuglingen og kjøp av ett gram hasj samt bruk av hasj. Kokain i magen Nigerianeren, som satt på toget mellom Gøteborg og Oslo, hadde svelget 50 poser med kokain, men smuglerforsøket i begynnelsen av februar ble avslørt under en røntgenundersøkelse. Mannen var passasjer på utenlandstoget fra Göteborg til Oslo da tollerne fattet mistanke og bestemte seg for å gjennomføre en rutinekontroll. Det ga full uttelling. Mannen ble tatt med for røntgen ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad. Der ble det brakt på det rene at mannen hadde narkotika i magen. Kokain i magen En tysk statsborger ble nylig tatt på en av utenlandsbussene til Oslo. Han hadde svelget 15 pakker med kokain, totalt 168 gram. Kokain i magen På Gardermoen fattet tollerne i begynnelsen av februar mistanke til en mann fra Den dominikanske republikk. Han ble tatt med for nærmere kontroll hos Tollvesenet, hvor 19 pakker ble avdekket, før det bar videre til sykehus. Det viste seg etter hvert at mannen hadde svelget 200 gram kokain. Amfetamin i bilen Den eine stryningen, ein mann i 30-åra, vart tatt i Oslo i begynnelsen av februar med eitt kilo amfetamin i bilen. Narkotikaen har i følgje politiet ein gatepris på over ein million kroner. Umiddelbart etter politiaksjonen i Oslo pågreip politiet ytterlegare fire stryningar heime i Stryn. To av desse er i følgje Fjordingen sette fri etter avhøyr, medan dei to andre er varetektsfengsla. Lensmann Webjørn Moa i Eid fortel at pågripingane er eit resultat av langt tids etterforsking. Han stadfestar at politiet i Stryn og Eid no er godt i gong med å rulle opp tidenes desidert største narkotikasak i indre Nordfjord. (Fjordingen) Amfetamin i kaffetrakter En 40 år gammel mann fra Moss ble i fjor pågrepet etter at politiet hadde funnet amfetamin oppbevart i tilhengeren hans. Amfetamin lå det også i mannens kaffetrakter og i en passeringsbrikke. I den samme ransaking fant politiet skarpe skudd til rifle og 60 narkotiske tabletter. Mannen har forklart politiet at han oppbevarte amfetaminet for en annen kroner borte Politiet i Østfold har "mistet" kroner. Pengene var betalingen for et parti narkotika som ble beslaglagt på Svinesund høsten Nå ser det ut til at politiet selv blir straffet for rotet. En rekke polititjenestemenn har blitt avhørt i sakens anledning, men pengene er og blir borte. En svært belastende sak, sier visepolitimester Ottar Lien til Fredrikstad Blad. Narkotikatunnel mellom Mexico og USA Amerikanske myndigheter fant det de kaller den lengste og mest sofistikerte smuglertunnel under grensen mot nabolandet Mexico. Den enorme tunnelen ligger mer enn 18 meter under bakken og er mye mer forseggjort enn de 21 andre smuglertunnelene som er funnet i USA de siste årene. Den har betonggulv, ventilasjon og belysning. En voksen person kan stå oppreist det meste av veien. Smuglertunnelen startet ved flyplassen i Tijuana i Mexico, og endte opp 727 meter lenger borte, i et lager i San Diego, skriver nyhetsbyrået AP. Tunnelen ble oppdaget av meksikanske etterforskere som fant inngangen til tunnelen, i et lager like ved flyplassen. Mer enn to tonn marihuana ble funnet like ved tunnelmunningen. Onsdag fant amerikansk politi utgangen i et industriområde og fant mer enn 90 kilo marihuana. Politiet antar at tunnelen er bygget av kjente narkotikakartell i San Diego. (VG Nett)

11 smått og godt Bilbatteriet var favorittgjemmestedet Fem ganger brukte narkoligaen bilbatteri til å smugle 27,9 kilo amfetamin inn i Norge. Nå er en 43 år gammel restaurantsjef tiltalt for smugling eller smuglingsforsøk av hele 37,7 kilo med amfetamin inn i landet. I tillegg er han tiltalt for videresalg av narkotika, samt omfattende skatteunndragelse. Mannen, som drev en pizzarestaurant i Akershus, skal ha bestilt narkotika av en narkotikaliga i Polen, stoff som han igjen skal ha solgt videre gjennom det politiet mener var hans egen narkotikaorganisasjon. Ifølge tiltalen mot 43-åringen var bilbatteri polakkenes favoritt-gjemmested. Ville anmelde dårlig narkotika Her er nok et bevis på at narkotika skader hjernen: Sjelden har politiet i den tyske byen Darmstadt hatt en enklere jobb med å oppklare narkotikakriminalitet, enn da den 52 år gamle mannen troppet opp på politistasjonen. Han ønsket å anmelde narkolangeren sin for å ha solgt dårlig marihuana for 400 Euro (3200 kroner). - Dette er helt ubrukelig, sa mannen om de 200 grammene med marihuana han hadde med seg til politistasjonen. Det forsmådde dophodet ønsket at politiet skulle slå til mot selgeren, slik at han fikk pengene sine tilbake. Men politifolkene som tok imot anmeldelsen, var ikke like behjelpelige som mannen hadde håpet. 52-åringen ble umiddelbart siktet for ulovlig oppbevaring av narkotika, og politiet inndro narkotikaen. (Reuters). Fant 30 kilo hasj i leilighet i Bergen Fire menn ble nylig pågrepet og siktet etter at politiet fant 30 kilo hasj i en leilighet i Loddefjord i Bergen. Alle fire var av utenlandsk opprinnelse. Narkotikadømte må vente på førerkortet Ungdom med narkodommer kan få seg en ubehagelig overraskelse når de vil ta lappen. I Oslo fikk hele 700 personer avslag på søknaden om å få gå opp til førerpøven. I Akershus var tallet 300. Veldig ofte skyldes avslaget at vedkommende er dømt for bruk av narkotika. At det er såpass mange ungdommer som har fått straff for en handling som ikke er forenlig med å kjøre bil er foruroligende, sier politiinspektør ved Romerike politidistrikt, Hanne Plathe Maartmann, til NRK Østlandssendingen. Niks til test Norske sjefer får ikke narkoteste sine ansatte. Det er klart etter at Personvernnemnda har avslått en anke fra Securitas. SE MOTGIFT Mitt skip er lastet med... Britiske marinefartøyer i Karibia har gjort ett av historiens største narkotikabeslag. Tre og et halvt tonn kokain til en gateverdi av over fire milliarder kroner ble funnet om bord i et lasteskip. Jageren «HMS Southampton» og marinetankskipet «Grey Rover» tok opp jakten på den hurtiggående frakteskuta «Rampage», som satte opp en fart på 30 knop eller nesten 60 kilometer i timen. Et helikopter deltok også i den dramatiske jakten. Da marinefartøyene var på høyde med «Rampage» satte de ut gummibåter med folk som bordet lasteskuta. Mannskapet på «Rampage» ble fullstendig overrasket og rakk ikke å dumpe kokainlasten, opplyste forsvarsdepartementet i London nylig. - Dette er en ny stor suksess for den britiske marinen i kampen mot narkotikatrafikken til sjøs. Denne trafikken ødelegger livene til tusener av familier her i landet og over hele verden, sa Storbritannias forsvarsminister John Reid. Flest på do i Bergen En fjerdedel av alle kroppslige undersøkelser av siktede forbrytere skjer i Bergen. Intime undersøkelser av siktede forbrytere skjer oftest i Bergen. Ti av 39 kroppslige undersøkelser på landsbasis skjedde her i byen. Narkotikapotta ved Bergen sentrum politistasjon er stadig mindre i bruk. I 1998 rapporterte landets politidistrikt om 148 kroppslige undersøkelser. I 2004 var tallet redusert til 39, hvorav altså en firedel av dem skjedde i Bergen, viser tall fra Riksadvokaten. En av dem var en 27 år gammel spanjol som hadde svelget 31 pakker med heroin, da han ankom Flesland med fly. Først fem dager senere kom alle pakkene ut av 27-åringens avføring på den spesiallagde potten. Amfetamin i gjerde En 22 år gammel Sandnes-mann er tiltalt for å ha oppbevart cirka 100 gram amfetamin. Han skal ha gjemt unna stoffmengden i et steingjerde på Sandved og i boligen til en annen mann i Sandnes. Narkotikabruk på Stortinget? Det er funnet spor av amfetamin på ett av Stortingets toaletter. - Skuffende, sier Stortingets direktør. Med såkalte drugwipes, et påvisningsinstrument for narkotika, testet Se og Hør to toaletter på Stortinget. - Dersom noen misbruker ulovlige stoffer her, er det meget skuffende. Men det er kanskje naivt å tro at ingen av dem som har adgang til Stortinget misbruker narkotika. Dop finnes overalt i samfunnet, sier Stortingets direktør Hans Brattestå til Se og Hør. Stimulerte kjendiser En sjekk av de mest celebre utestedene i Oslo viser at kokain og amfetamin florerer i kjendismiljøene. Se og Hør har brukt det håndholdte påvisningsinstrumentet Drugwipe i en undersøkelse hvor de sjekket flere av kjendisenes favorittsteder. På hele seks av syv steder fant de rester av kokain, skriver ukebladet. På flere fasjonable utesteder fant ukebladet spor etter narkotiske stoffer. Blant annet viste deres måleapparat at det var rester av kokain på Grand Café, på Theatercaféen påviste de rester av både kokain og amfetamin. Andre steder ukebladet hevder de fant rester av bruk av narkotika var Sudøst, La Belle Sole, Bibliotekbaren Hotel Bristol og Odeon

12 skader Cannabis rus og skader Fred Nyberg, professor ved Institutionen for farmaseutisk biovitenskap, Universitetet i Uppsala, Sverige, foreleste i høst på halvårskonferansen til SNPF om hvordan narkotika generelt og cannabis spesielt påvirker hjernen. Dette er en forkortet og forenklet versjon av foredraget. Belønningssystemet i den menneskelige hjernen har en sentral rolle ved narkotikapåvirkning. Det er tre områder; FC, (frontal cortex) NAcc (nucleus accumbens) og VTA (ventral tegmental area) som kommuniserer ved hjelp av signalsubstansen dopamin. Det er dopamin som gjør at vi har det bra og gir oss lykkestunder i livet. Dopaminet i hjernens belønningssystem kontrolleres av positive og negative endorfiner og det naturlige er at det eksisterer en balanse mellom dem. Naturlig belønningsstimuli som fysisk aktivitet, mat, godteri, sex «Cannabis gir deg en positiv opplevelse men samtidig tar den ifra m.m. medfører økt dopaminaktivitet og vi har det bra og føler velbehag. Narkotika påvirker også balansen i belønningssystemet som deg muligheten til å kunne benytte deg av den.» skaper velbehagsfølelser. Ulike typer narkotika påvirker ulike områ der i belønningssystemet. Sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain påvirker NAcc mens alkohol, cannabis (THC), nikotin og opiater påvirker VTA og foråsaker der en økning av dopaminaktiviteten. Når stoffets effekt opphører erstattes velfølelsen med en følelse av ubehag. Det er da lett å bruke mer narkotika for å gjenoppleve den gode følelsen. Etterhvert må dosen med narkotika økes for å gi effekt og dette resulterer ofte i et behov og en avhengighet i å hele tiden tilføye mer narkotika. Det har da blitt skapt en ubalanse i hjernens belønningssystem. Planten Cannabis sativa inneholder mange ulike substanser, men delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) er den mest psykoaktive virksomme hovedkomponenten. Den kroppslige THC-like komponenten heter anandamid og påvirkes av THC. Det finnes en klar likhet mellom effektene av THC og opioider på det sentrale nervesystemet. Begge stoffene gir bl.a. eufori, ro, smertelindring, hukommelsesforstyrrelser og angst. Cannabismisbrukere rekkruteres først og fremst blandt de som har prøvd alkohol og tobakk, og veien til tyngre misbruk går ofte via cannabis.

13 nederland KONG GRESS Nederland er annerledeslandet spesielt i alt som berører narkotikaspørsmål. Den liberale holdningen, den økonomiske fortjenesten og kommersialisering av cannabis er noe av bakgrunnen for at det årlig arrangeres to cannabismesser i landet der nede. Nylig gikk Highlife Hampbørs av stabelen. TEKST OG FOTO: JØRGEN STEEN Kongressen Highlife Hempfair, gikk av stabelen i Amsterdam helgen januar i Amsterdams største kongressenter RAI. Inngangsavgiften var 15 Euro ( 120,-) uten aldersgrense. Enhver som har vært på Norges Varemesse ville kjent seg igjen både i lokalets størrelse og antall utstillere. Noe uvant var det dog at en tredel av lokalet var en chill out zone, eller nærmere bestemt Drink, chill, dance. Her dundret musikken ut fra en egen dj, cannabisrøyken lå tjukk, ingen danset, men lå henslengt rundt i massasjestoler eller benyttet andre former for avslappende stillinger KJEMPERØYKELAG Det var ikke bare i chill-out sonen cannabisrøyken lå tjukk, det var faktisk den mest fremtredende begivenheten på hele messen, i tillegg til alle forbrukere, kjøpere og produsenter - som var en noe annerledes masse enn det man er vant til her hjemme. Det var samlingsstedene som trakk mest folk, der man kunne sitte ned og røyke, eventuelt spe på med litt gratis øl og diskutere på høyt nivå. Det var fullt mulig å gå rundt å røyke, men sittegruppene hos utstillerne var popu- 17

14 nederland KONG GRESS Reklamebannere fra sponsorene var store, tydelige og ikke til å unngå under besøket. For den aller ivrigste var det mulig å bære cannbislogoen fra innerst til ytterst lære. Utstillere som satt og røyket jordpipe og var lite interessert i deg som mulig aktuell kunde, men bare interessert i sin egen rus. Når man først satt ned, kunne man nyte ulike innslag rundt omkring på messen. Halvnakne damer som gjorde akrobatiske ting mens de hang i luften, kroppsmalte damer med høy parykk eller representanter fra en av hovedsponsorene Canna, som gikk rundt i legefrakker og proklamerte sin betydning i skunkdyrkernes infløkte hverdag. FANTASIEN SOM BEGRENSNING Tilbudene var mange fra de ulike utstillerne. Her var det mange ulike former og produkter for å dyrke, høste, pakke, misbruke, markedsføre og selge cannabisplanter. Tilstede Høydepunktet for mange var prisutdeling av HIGHLIFE CUP var også en rekke representanter og mar- Highlife cup. Prisutdelingen foregikk i chill kedsførere av andre produkter: Det var en håndfull kunstnere som viste og solgte alt fra smykker til psykedeliske bilder av vanndråper, selgere av elektriske anlegg, potenshjelpemidler, t-skjorter, sukkertøy m.m. Hovedvekten av utstillerne hadde allikevel fokus på cannabisdyrkingen og hvordan å dyrke mest og med best resultat. Benevninger som fast og easy stod i fokus, både i firmanavn (f.eks easygrow og fast seeds ) og i markedsføring av produktene. Skal man dyrke cannabis med et brukbart resultat, er nok benevnelsen easy et salgbart argument for de aller fleste potensielle kundene. STERKT SPONSET Hovedsponsoren for Highlife Hempfair var selskapet Onsstekje. Dette er et nederlandsk selskap som baserer seg på salg av utstyr til cannabisdyrking over nettet. Her kan du blant annet få kjøpt vekst-tårn og en såkalt canna cutter (fjerner blad og stengel fra toppskudd på 10 sek). De andre sponsorene av messen var blant annet: Canna, Bio-Bizz, Sensi-Seeds, Bio-Ibo og The Hash & Marihuana Hemp Museum. Disse er alle kjente navn for både skunkdyrkere og tjenestemenn som har avdekket slik ulovlig dyrking i Norge. Reklamebannere fra sponsorene var store, tydelige og ikke til å unngå ved et besøk. Reklamemateriell florerte og nesten alle besøkende bar tunge poser da de gikk fra kongressen. out sonen og konkurransen var inndelt i mange ulike kategorier; alt fra den beste coffee shop en til det beste veksthormonet. En cup der utstillerne var representert i alle kategorier. Kategorier som for en uinvidd kunne virke noe selvforhøyende. Premien varierte i størrelse, ettersom det var første, andre eller tredjeplass som ble delt ut. Premien var en glassplakett innpreget med cannabislogoen. FRAVÆRENDE MYNDIGHETER Politiet var også å se da de gikk fotpatrulje inne på messen. De forklarte at det å røyke cannabis på et offentlig sted egentlig ikke var lov, men at de ikke gjorde noe med det. Begge betjentene rykket oppgitt på skuldrene sine over både måten myndighetene generelt taklet narkotikaproblemet og over det de to var vitne til inne på hampbørsen. Dette er ikke noe nytt. I landet nedenfor er det lov å røyke cannabisprodukter inne på coffeeshops ene, men ikke på offentlig sted. Men myndighetene vil allikevel ikke gripe inn overfor de som måtte fyre seg opp en joint ute på gaten. Akkurat på samme måte som coffee shops ene ikke blir kontrollert på maks kvanta cannabis de kan oppbevare (500 gram) og ikke heller hvordan de skaffer seg den. TULIPANER FOR FALL Tulipaner fra Amsterdam står for fall. Cannabisplantens tilstedeværelse er enorm i landet nedenfor - og er ikke til å unngå med syn og lukt hvorhen du ferdes der nede. Allerede på flyplassen Schiphol var det umulig å unngå den sterke konkurransen mellom cannabisplanten og tulipanen som

15 nederland Hvordan å benytte seg av lite plass ved dyrling av cannabis sativa planten. Jordpipen var nok god å ha, når salget buttet. skulle fenge lettlurte turister på jakt etter effekter. Reformministeren i Nederland, Alexander Pechtold, uttalte i fjor høst at cannabis må legaliseres over hele Europa. Dette fordi han har sett seg lei på alle turistene i landet som kommer for å røyke cannabis. Ministeren mener den beste langsiktige løsningen er å legalisere stoffet på hele kontinentet. Den konservative regjeringen har derimot prøvd å demme opp for bruken av marihuana ved å gi færre og færre kafeer lisens, noe som er vanskelig å se ved et besøk i Amsterdam. Men et sted må de begynnne, selv om det ser meget mørkt ut. Hampbørsen i Amsterdam er ikke en messe å anbefale. Ikke for deg selv, noen du kjenner eller for poden din. Det var ikke kompliserte og veldfunderte samtaler utstillerne og de besøkende hadde med hverandre, for det var de for steine og sløve. Messen var bare et typisk eksempel på hvor langt det er mulig å gå i å reklamere for og hylle en grønn rusvekst og at noen tjener mye penger på andres laster. Det var et trist syn. Magasiner Highlife og High Times er blant de to største cannabismagasinene på markedet. De to står også bak hver sin kongress kongresser til ære for den rusgivende planten. Highlife er i motsetning til High Times et nederlandsk magasin. Magasinet omhandler alt du trenger å vite om cannabisdyrking - og litt til. Reklamen i magasinet står for brorparten av innholdet og bilder av toppskudd er meget populært. På en og annen side innimellom er det flettet inn noen aktuelle artikler. 19

16 nederland Coffee shops: Loven og virkeligheten Cannabis er ulovlig i Nederland. Besittelse er en forseelse, men besittelse opp til 30 gram er tillatt selv om du bare kan kjøpe 5 gram. Forstå det den som kan. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Teknisk sett er loven ganske komplisert. Internasjonale avtaler gjør at Nederland ikke kan legalisere cannabis, selv om de måtte ønske det. Cannabis er derfor ulovlig i Nederland. Besittelse er en forseelse og ikke en forbrytelse. Oppbevaring opp til 30 gram cannabis er tillatt. Du kan bare kjøpe 5 gram om gangen (vel å merke i en coffee shop). Så hvis du blir kontrollert av politiet med nærmere 30 gram cannabis kan du risikere å måtte svare på noen spørsmål. Dyrker du seks marihuanaplanter hjemme for eget bruk, er ikke dette straffbart. Hjemmedyrking for salg derimot, er ikke tillatt. men hovedgeskjeften er salg av cannabis over disk. Her vil det være en meny som viser hvilke varer som er til salgs, i tillegg til kaffe. Varene er marihuana og hasj i ulike varianter, kvalitet og pris. Prisene varierer alt etter lokasjon og type coffee shop. Prisene i Amsterdam sentrum er høyere enn ellers. Coffee shop ene har ikke lov til å reklamere for salg av cannabis, selv om også dette tøyes langt og sjelden eller aldri er gjenstand for kontroll. I vinduene finner man cannabis sativa planter, marihuanalogoen pryder ofte inngangspartiet og cannabislukten siver ut fra lokalet. Prisene nedenfor er hentet fra internett. Prisene er omregnet til norske kroner. Prisene er pr kilogram. MARIHUANA Thai ,- Skunk ,- AK ,- Super Silver Haze ,- HASJ Marokkaner ,- Marokkaner spesial ,- Nepaleser ,- Coffee shop ene må overholde flere restriksjoner: Maksimum salg av 5 gram pr kunde Maksimum varebeholdning 500 gram Ikke salg til personer under 18 år SMART SHOP I de store smart shop ene finnes det et stort utvalg av smarte stoffer. Smarte stoffer er stimulanter, hallusinogener, urte-ecstasy, potens og -sexmidler, afrodisium, energi drikker og mye mer. Det er også mulig å få kjøpt recovery kits som inneholder spesifikke vitaminer og andre substanser som skal hjelpe kroppen med å bli frisk etter inntak av narkotika. GROW SHOP I en grow shop får du tak i alt du trenger og litt til for å dyrke cannabisplanter. Dette være seg frø i alle varianter, veksthormoner, gjødsel, vanningssystemer etc. HEAD SHOP Disse butikkene selger alt mulig av røykeutstyr (piper, bongs, papir, rulle maskiner), litteratur og t-skjorter. I Nederland får du altså tak i det aller meste og litt til. Konsentrasjonen av coffe shops er høyest i Amsterdam sentrum i og rundt Red Light District. Her florerer ikke bare tilbudene fra lettkledde vindusdamer i alle varianter, men pushere av harde stoffer er det minst like mange av. Her kan man få inntrykk av at det meste er lov og håndhevingen av den noe diffuse straffeloven er bare unntaksvis tilstede. COFFEE SHOP Reklame er forbudt Betegnelsen coffeeshop, ble til gjennom den Eksport utenfor Nederland er forbudt nederlandske vanen med å slå sammen ord. Absolutt forbudt med sakalte Disse stedene selger kaffe og har sitteplasser, harde stoffer

17 phs PHS på god vei Organisert kriminalitet er ifølge en fersk utredning en trussel mot samfunnet. PHS har ansvaret for at tjenestemenn skal være rustet for å takle utviklingen i kriminalitetsbekjempelsen. Hvordan er muligheten for å skaffe seg denne kunnskapen ved politiets utdanningsinstitusjon? AV LARS KOSTVEIT I EU s strategidokument for bekjempelse av organisert kriminalitet fremheves viktigheten av fokus på tiltak mot narkotikakriminalitet, hvitvasking og om elementenes betydning som fundament for utøvelse av terrorisme. Ifølge et utvalg som har utredet den nasjonale sårbarhet i Norge, blir det konkludert med at organisert kriminalitet er en trussel mot samfunnet, ikke bare mot det enkelte offer. Er polititjenestemenn i Norge utdannet og rustet til å takle denne trusselen? Rir man på en bølge av erfaring og begeistring for nye etterforskningsmetoder som kun et fåtall behersker og som koster mye av både ressurser og mannskap? KUNNSKAP FRA ERFARING De færreste som starter sin politiutdanning har stor kunnskap om narkotika. Stoffkjennskap, måter kroppen reagerer på misbruk, muligheter til etterforskning og iretteføring innen norsk lovgivning er emner som man forventer at polititjenestemenn har god kjennskap til. Operativ spaning, til fots og i bil, og andre utfordringer man møter ved å jobbe sivilt, er noe man må lære seg selv. Erfaringen fra tidligere år er at dette har vært et fagfelt som er blitt nedprioritert. GRUNNUTDANNINGEN I løpet av de tre årene man går på Politihøgskolen (PHS), skal alle elever få kurset Tegn & Symptomer på narkotikamisbruk. I tillegg blir det gjennomført en obligatorisk fordypning innen rus som varer en uke. Her søker man et bredt perspektiv og ser på rusproblematikken generelt. De elevene som ønsker å lære mer om arbeidet mot narkotika kan søke fordypning valgfag på emne organisert kriminalitet. Undervisningen tar for seg norske forhold og man går ikke inn på internasjonalt politisamarbeid. Elevene skal sitte igjen med bedre kunnskap om kompleksiteten rundt misbruk av narkotika, og man tar for seg hva de ulike metodene politiet benytter fører til på et samfunnsvitenskapelig plan. VIDEREUTDANNINGEN Etter at Politiskolen ble en høgskole har det blitt vanskeligere å gjennomføre de mer praktisk rettede kurs for tjenestemenn. PHS må basere seg på forskningsbasert undervisning og det er lite forskning på for eksempel spaning. Dette gjør at distriktene i større grad må gjennomføre praktisk opplæring av sine mannskaper. Tjenestemenn som arbeider operativt innen fagfeltet narkotika/organisert kriminalitet har blant annet etterlyst kurs som gir innføring i spaning, både til fots og i bil. Slike kurs må nødvendigvis innehol

18 phs «Det er politimesteren i hvert distrikt som er ansvarlig for at egne mannskaper har nødvendig kompetanse» «.det er et mål for departementet å sette norsk politi i bedre stand til å behandle komplisert og alvorlig kriminalitet.» St.prp. Nr pkt de en del caser og praktiske øvelser. For PHS blir dette for tidkrevende hvis man skal få gjennom mange personer på hvert kurs, noe som fører til at all praksis må læres på tjenestestedet. SPARKE NED VEGGER Ivar Fahsing er ansvarlig for videreutdanning på PHS. Han forklarer at det er en ny tankegang når det gjelder utdannelsen av polititjenestemenn innen narkotikafaget. Målet vi har satt oss er å sparke ned vegger internt i politidistriktene. Med dette mener jeg at avdelingene skal samarbeide bedre. Alle elementer må inn i et avsnitt som arbeider mot organisert kriminalitet, selv om spesialavdelinger kanskje må bestå. Dersom vi skal klare dette må det gjenspeiles i utdanningen vi tilbyr. Vi trenger fleksible polititjenestemenn og må derfor lage kurs som favner de fleste kriminelle områder. Virkeligheten er ikke delt inn i forskjellige kriminelle baner, påstår Fahsing. ENGELSK OG NORSK I starten av januar 2006 vil man få et nytt kurs på PHS; Videreutdanning i bekjempelse av organisert kriminalitet. Dette erstatter det tidligere etterforskning av narkotikasaker trinn 2. Målgruppen er primært ansatte i politiet som har etterforskningsansvar innen etterforskning av alvorlig organisert kriminalitet. Ifølge de gitte opptakskrav må søkerne ha bestått Modul 1: Generell etterforskning. Det er imidlertid gitt dispensasjon for søkere med relevant etterforskningserfaring/utdanning og for politiets jurister. Disse kan komme direkte inn på den- For at alle politidistrikter skal kunne etterle- KURS FOR INFORMANTVEILEDERE ne modulen. Det forutsettes at de som får ve rundskrivet om kildebehandling har man kurset jobber med organisert kriminalitet i på PHS startet et kurs for informantveiledere. Kurset går over 3 dager og tar for seg en eller annen form under studiet. Modulen er estimert til 560 arbeidsti- de ulike problemstillinger kildebehandlere mer. I dette ligger samlinger, nettbaserte læringsarbeider, litteraturstudier og arbeid med fordypningsoppgavene, opplyser Fahsing. Samlingene, som er obligatoriske, utgjør ca. 220 timer. Det bør nok nevnes at en betydelig del av pensumet, som er på totalt ca sider, er på engelsk. Kurset inneholder en individuell fordypningsoppgave og et gruppearbeid. Utdanningen avsluttes med en individuell skriftlig eksamen på 4 timer, Det vil bli gitt en samlet sluttkarakter, hvor den individuelle oppgaven og eksamen vektes likt, sier Fahsing, som kan lokke med en studietur ved endt kurs. Turen på det første kurset blir til Nederland, med besøk hos Europol. Etter gjennomført utdanning skal studentene være i stand til å ta i bruk lovlige etterretnings- og etterforskningsmetoder for effektiv bekjempelse av kriminelle nettverk. Hovedfokus skal være på alvorlig narkotikaog annen profittmotivert kriminalitet. Innholdet i studiet har et vidt spenn. Man skal være innom områder som etikk og rettssikkerhet, aktuelle trender og modus når det gjelder narkotikakriminalitet og strategisk og operativ kriminalanalyse. I tillegg vil man sette fokus på samarbeid mellom politi/påtale og andre samarbeidspartnere, internasjonalt politisamarbeid og presentasjon i retten. Studentene vil kunne få øket sin forståelse for organisert kriminalitet som fenomen og hvordan man skal bekjempe disse miljøene forteller Fahsing, som mener dette blir et meget bra kurs. kan møte. Vi ser viktigheten av sikkerhet, notoritet og etikk når det gjelder dette fagfeltet. Alle distrikt må sende tjenestemenn på dette kurset for å kunne oppfylle kravene i rundskrivet. I Oslo har man to tjenestemenn som kun arbeider med dette, sier Fahsing. Det skal gjennomføres et kurs til for informantveiledere i løpet av Veilederne vi utdanner på dette kurset vil danne stammen i instruktørkorpset på kurs om kildebehandling som vil bli gjennomført i de ulike politidistriktene. PHS ønsker også å gjennomføre to mer avanserte kurs i henholdsvis informantbehandling og veiledning, og dette er noe vi muligens starter med fra høsten av, opplyser Fahsing. POLITIMESTEREN ER ANSVARLIG De som jobber med operativ spaning i politiet vil, med rette, stille seg spørsmål om hvordan de skal kunne videreutvikle seg innen fagfeltet. Alt må læres gjennom erfaring i reelle saker der utfallet kan være at store narkotikabeslag går tapt eller at sentrale aktører innen kriminelle nettverk slipper unna. Det hjelper ikke hvor gode politiet er på etterforskning eller kommunikasjonskontroll når man ikke har et beslag eller pågrepne å avhøre. Alle de nye utradisjonelle etterforskningsmetodene kan ikke ta bort nødvendigheten av dyktige spanere som mestrer den jobben de er satt til. - Jeg håper politidistriktene tar seg tid til å lære opp tjenestemenn som skal starte på spesialavdelinger. PHS kan dessverre ikke arrangere operative kurs for de som jobber sivilt i politiet, men vi kan bistå med fagplaner og erfaringer. Det er viktig å huske at det er politimesteren i hvert distrikt som er ansvarlig for at egne mannskaper har nødvendig kompetanse, avslutter Fahsing.

19 torino Hopplandslaget Bryr Seg! NNPFs leder Lars Holmen holdt Bry Deg foredrag for de norske hopperne under OL i Torino. TEKST OG FOTO SVEND ARNE ERIKSEN Siden høsten 2005 har Bry Deg-kampanjen hatt et tett samarbeid med det norske hopplandslaget. Hopperne har stilt opp i mange sammenhenger og de har vært reklefigurer for våre Bry Deg armbånd i ukebladet Her & Nå. Videre har vel de fleste sett Bjørn Einar Romøren reklamere for våre Bry Deg hettegensere i Motgift. Hoppsjef Clas Brede Bråthen ville utvide samarbeidet, og sammen med NNPFs representant Henning Fosaas er det blitt satt opp en avtale for samarbeidet. OL I TORINO Under et av våre mange møter med Bråthen, kom han med følgende forslag: Hopplandslaget så gjerne at NNPF kom ned til Torino under de Olympiske Leker og holdt et foredrag for hopperne der. Samtidig kunne man avholde en pressekonferanse hvor samarbeidet ble offentligjort. Programmet for OL var satt opp, og Bråthen mente at hopperne hadde for mye fritid mellom konkuransene. Mellom hopprennet i liten bakke på søndag 12.februar, og rennet i den store bakken den 18 februar, ville det bli ganske uinteresant og kjedelig for gutta i deltagerlandsbyen. Han så derfor for seg at det hadde vært ypperlig med et Bry Deg-foredrag for gutta. Det ville få dem til å tenke på andre ting, og fokusere på at de egentlig var ganske heldige som var der i OL hvor det farligste som kunne skje, var at de landet på kulen! Det ble derfor ved juletider gjort en avtale om at NNPF skulle holde foredrag for hopperne enten onsdag 15 eller torsdag 16 februar i deltagerlandsbyen i Sestriere. Videre skulle det avholdes en pressekonferanse samme ettermiddag om vårt samarbeid. PÅ BAKBENA (INGEN PRESSEKONFERANSE) Senere- like før de OlympiskeLeker startet, fikk vi melding fra den Internasjonale Olympiske Komité at vi ikke kunne han noen utenomidrettslig pressekonferanse i OL-landsbyen. Vi hadde allerede gjort flere avtaler i forbindelse med besøket i Torino, og besluttet derfor likevel å reise ned og gjennomføre som planlagt. GULL! HOPP-NORGE REISER SEG! Etter en bedrøvelig innsats av våre hoppere i de siste Olympiske Lekene, var det med stor glede vi konstaterte at vi igjen var en hoppnasjon å regne med da Lars Bystøl tok gull i normalbakken. På en stor dag for norsk hoppsport fikk vi også bronsjemedalje ved 27

20 torino Vår mann i Torino Roar Ljøkelsøy. Den gode innsatsen gjorde at vi gledet oss bare mer til holde foredrag for dem. DET ER IKKE GULL ALT SOM GLIM- RER! Man kan si mange ting om det å arrangere et slikt arrangement, men vi som har opplevd flere Olympiske Leker kan ikke akkurat si at vi ble imponert over hvordan Italienerne arrangerte og organiserte disse lekene, men den historien får vi ta en annen gang. Det er utrolig hvor bra ting ser ut på TV. ENDELIG FRAMME! Torsdag 16 februar på formiddagen var vi kommet fram til deltagerlandsbyen i Sestriere. Bevæpnet Italiensk politi var utplassert overalt, og etter flere kontroller og diverse røntgenapparat var vi endelig inne hos hopperne. De som tror at deltagerne bor på luksushotell, tar grundig feil. Her var det ikke mye luksus. Gamle mugne tepper på gulvene og iskald gjennomtrekk var det som ble tilbudt våre deltagere. Men med utetøy på inne, så det ut som de klarte seg bra likevel. Orkdalingen Roar Ljøkelsøy sa det på sin sambygding- Nils Arne Eggens måte: Å være kreativ, er å ikke bry seg om ting man ikke får gjort noe med! TIL 20 I STIL Med alle fem hopperne på plass i executive room, sammen med flere i støtteapparatet, holdt så formann Lars Holmen et Bry Degforedrag over 2 klokketimer.til tross for at Holmen på forhånd var litt urolig før foredraget sitt, gjennomførte han det som gutta hadde hoppet i Normalbakken- til 20 i stil. Man skal være litt nervøs for å prestere sitt beste Lars, og det gjorde du! Responsen underveis var meget bra, og gutta hadde mange spørsmål å komme med. De virket oppriktig interessert i hva vi drev med, og alle ville være med som ambassadører for Bry Deg-kampanjen og Si Nei Til Narkotika! Ifølge tilbakemeldingen fra hopperne via Claes Brede Bråthen, syntes de at tiden hadde vært litt for kort og at de gjerne kunne sittet lengre å hørt på Lars, men treningshopping i den store bakken var allerede planlagt samme ettermiddag. Vi ønsket dem lykke til med de to resterende renn, vel vitende om at samarbeidet vil fortsette, og dro videre til neste avtale i Torino by. DET ER GULL ALT SOM GLIMRER! Samme kveld var vi av IOC,s representant Gerhard Heiberg blitt invitert til IOC,s Olympic Club i sentrum av Torino. Av Torino by hadde IOC fått disponere et gammelt slott- Palazzo Madama- ved torget i Torino sentrum. Dette slottet lå ved siden av sermoniplassen- Piazza Castello. Det var her de fleste seierssermoniene ble avholdt, og hvor kjente artister som Anastasia, Duran Duran og Whitney Houston opptrådde på kveldstid. Slottet var helt fantastisk og det ble en uforglemmelig kveld for oss. Vi benyttet denne kvelden godt, og Lars hadde en lengre samtale med Kjell Inge Røkke som også var invitert av Heiberg. Røkke har som de fleste vet, tidligere bidratt med økonomisk støtte til NNPF i forbindelse med trykking av Illustrert. Røkke var ganske oppdatert på hva vi drev med, og hele selskapet hans var iført blå armbånd da de forlot slottet senere på kvelden. Videre hadde vi en lang samtale med Stine Lise Hattestad, gullmedaljør i Freestyle på Lillehammer, nå jobber hun for antidoping Norge. VENKE Artisten Venke Knutson var også i Torino samtidig med oss. Hun er blitt med i Bry Deg-kampanjen og var utstyrt med hettegensere og armbånd. Sammen med Kurt Nilsen skulle hun spille for Petter Stordalen og norske kjendiser på freestylehotellet i Soux. Vi ble invitert dit, men hadde ikke anledning til å være med, men ifølge Venke hadde arrangementet gått bra og mange hadde fått med seg hennes og bandets engasjement for Bry Deg-saken. Motgift vil ved en senere anledning presentere Venke Knutson for bladets lesere. BRONSJE X 2 I skrivende stund vet vi at Lars Bystøl har skrevet seg inn i OL-historien som den første nordmannen som reiser hjem fra et OL med medaljer i alle tre renn. Bronsje i stor bakke og Lagbronsje i tillegg, gjør dette OL til det beste på lenge for Norsk Hoppsport. NNPF gratulerer Hopplandslaget med den beste innsatsen i olympiske leker på mange år og Vi sees på Solan Gundersen Cup på Alvdal! Kløktig - men ikke kløktig nok Man skal trå varsomt sies det. Men disse fikk bokstavelig talt gått skoene av seg. Til venstre, sko med heroin og til høyre sko med kokain. Foto: SNPF

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser SKIEN KOMMUNE Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/12537-2 02.09.2014 Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre (LISBOA, 31.05.2016 SPERREFRIST kl. 10.00 UTC/Lisboa) Europas

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innledning Politi i operativ tjeneste påtreffer ofte mennesker

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hva vet vi om cannabis? Kompetansesenter Rus, Midt-Norge Fagdag 28/8-2013 Ola Røed Bilgrei, SIRUS ob@sirus.no

Hva vet vi om cannabis? Kompetansesenter Rus, Midt-Norge Fagdag 28/8-2013 Ola Røed Bilgrei, SIRUS ob@sirus.no Hva vet vi om cannabis? Kompetansesenter Rus, Midt-Norge Fagdag 28/8-2013 Ola Røed Bilgrei, SIRUS ob@sirus.no Disposisjon 1. Cannabisprodukter i endring 2. Bruken av cannabis 3. Det norske cannabismarkedet

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

GUTZ ABC. Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon.

GUTZ ABC. Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon. GUTZ ABC Benytt gjerne vår ABC guide om du trenger informasjon. VELKOMMEN / HVORFOR GUTZ VELKOMMEN! Kjære kunde, det begynner som oftest med at foreningen, idrettslaget eller klassen gir uttrykk for å

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014 narkotikastatistikk 1. Halvår 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 16 45 narkotikasaker. Det er en økning

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner. Narkotikastatistikk 2004 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013 Narkotikastatistikk 1. halvår 213 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

I tillegg til den normale vekterutdanningen, tilbyr Sikkerhetsakademiet i samarbeid med Navigare Security en rekke flere produkter.

I tillegg til den normale vekterutdanningen, tilbyr Sikkerhetsakademiet i samarbeid med Navigare Security en rekke flere produkter. Sikkerhetsakademiet AS tilbyr mange ulike former for kurs innen sikkerhet. Vi tilbyr private og bedrifter et profesjonelt kursopplegg med dyktige instruktører. Vi har dyktige instruktører i alle fagfelt,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo Tre utgaver 20 år. Hva har skjedd? Fire fortellinger og et politisk skifte Tobakk den sårbare

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer