HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Møterommet på Herøy folkebibliotek Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. 8/09 09/627 Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE EVALUERING AV BEMANNINGSSITUASJONEN I OMSORGSSEKTOREN UTTALELSE FRA ELDRERÅDET 9/09 09/628 RETNINGELINJER FOR FRITAK AV EIENDOMSSKATT UTTALELSE FRA ELDRERÅDET 10/09 09/631 UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HESTØY - UTTALELSE FRA ELDRERÅDET 11/09 09/632 KULTURKVELD - TILSKUDD FRA ELDRERÅDET 12/09 08/1358 TELEFONKONTAKT FOR ELDRE OG UFØRE. Herøy,

2 Sak 8/09 EVALUERING AV BEMANNINGSSITUASJONEN I OMSORGSSEKTOREN UTTALELSE FRA ELDRERÅDET Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 034 H12 Arkivsaksnr.: 09/627 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/09 Eldrerådet Eldrerådets uttalelse: Saksutredning: Saksbehandler: Kommunalleder 1 Siv Nilsen (arkivsak 09/233) Saken skal behandles av formannskapet og kommunestyret og rådmannens innstilling er: 1. Kommunestyret tar evalueringsrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til eventuelle tiltak ved budsjettrevisjon eller behandling av budsjett og økonomiplan. I forbindelse med behandlingen av budsjett 2009 og økonomiplan vedtok kommunestyret i møte , sak 06/08 følgende: Kommunestyret ber administrasjonen foreta evaluering av bemanningssituasjonen ved HOS/hjemmetjenesten etter ferdigstillelse av tilbudsstrukturen. Kommunestyret ønsker med denne gjennomgangen å få svar på om det er nok pleieressurser i forhold til de oppgaver som skal løses. Kommunestyret vil derfor komme tilbake til saken når denne evalueringen er ferdigstilt innen 1. mars Med bakgrunn i dette vil administrasjon legge frem evaluering av bemanningssituasjon etter omstilling av driften. Det er utarbeidet en evalueringsrapport om bemanningssituasjon i pleie og omsorg. I 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide nye bemanningsplaner etter den nye organiseringen av omsorgstjenesten. Den samme arbeidsgruppen blir brukt i arbeidet med å evaluere bemanningssituasjon våren Arbeidsgruppen har vært ledet av kommunalleder I og består av enhetsleder for hjemmetjenesten, enhetsleder for sykehjemmet, tillitsvalgte fra Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta og Fellesorganisasjon, verneombud og ansatte fra kjøkken, skjermet og hjemmetjenesten. Arbeidsgruppen har gjennomført to arbeidsmøter der bemanningsplanene for den enkelte avdeling ble systematiske gjennomgått. Bemanningssituasjonen ble diskutert og arbeidsgruppen utarbeidet en konklusjon i fellesskap. Arbeidsgruppen har sett på om ressursene er rett fordelt mellom avdelingene, og om det er nok pleieressurser i forhold til de oppgaver som skal løses. Evalueringen baserer seg på de erfaringene som avdelingene har gjort fra 3. desember 2007 og frem til i dag. Saksopplysning:

3 Sak 8/09 I forbindelse med renoveringen og utbyggingen av Herøy alders og sykehjem var det nødvendig å foreta omstilling av driften. Institusjonsdriften ble redusert som følge av at det ble færre institusjonsplasser, og hjemmetjenesten fikk flere boenheter å betjene. De nye omsorgsboligene og hyblene i Omsorgssentret betjenes av ansatte i hjemmetjenesten da beboerne er å regne som hjemmeboende. Det nye omsorgssentret fikk flere små boenheter med kjøkken og stue dermed ble det behov for å endre kjøkkendriften. Tidligere var det en felles stue der all mat ble servert, og kjøkkenpersonellets hadde ansvar å legge til rette for beboeren i forbindelse med måltider, både på dag og kveld. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide bemanningsplaner for den nye driften, og samtidig se på mulighetene for å redusere antall helgestillinger. Bemanningsplanene ble utarbeidet i tråd med økonomiske rammer og eksisterende personalet. Det ble enighet om nye bemanningsplaner, og hvilken kompetanse som var nødvendig på den enkelte avdeling. Ingen ansatte ble uten arbeid som følge av denne omstillingen, men det var flere som måtte endre arbeidssted og arbeidsoppgaver. Med utgangspunkt i bemanningsplanene ble det utarbeidet turnuser. Den nye organiseringer trådte i kraft 3. desember i Det nye organiseringen har vært i drift i litt over ett år og erfaringene så lang viser at omsorgsetaten har de nødvendige pleieressurser for å ivareta de høyst nødvendige pleieoppgaver, som stell, hygiene, ernæring og eliminasjon, men omsorgsboligene i omsorgssenteret har for få ressurser i forhold til alle oppgavene som skal utføres, som praktiske gjøremål og renhold. I omsorgsetaten er det liten eller ingen tid til aktivitet, sosiale og kulturelle forhold. Regjeringen har lagt vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud, og det er kommunenes plikt å gi omsorgstrengende mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Utvikling: I perioden 2006 til 2009 har omsorgssektoren blitt redusert med 3,2 årsverk. Samtidig har antall pasienter vært stabil, men den enkelte pasient har blitt mer hjelpetrengende og har behov for flere tjenester. Sektoren preges av økt intensitet og kompleksitet i tjenestetilbudet. Det vil si at hver enkelt bruker har behov for mer hjelp enn før. Og når brukerne blir tyngre krever det økt kompetanse blant pleiepersonellet. I samme periode hadde regjeringen som mål å etablere nye årsverk på landsbasis for å styrke eldreomsorgen. Side 3 av 16

4 Sak 8/09 Tabell viser oversikt over antall stillinger, antall tjenestemottakere og antall tjenester i perioden 2006 til Den enkelte pasient har behov for mer hjelp enn før, men bemanningen har ikke økt tilsvarende. I dag ser vi et voksende sprik i mellom forventninger til hvilke oppgaver helsearbeidere skal løse og hvilke oppgaver de har kapasitet til og er bemannet for å ta seg av. Økt alder gir ofte behov for økt hjelp. Trang kommune økonomi de siste årene har ført til strengere tildelig av tjenester, som for eksempel får pasienter tildelt hjemmehjelp hver 14 dag mot tidligere hver uke. Det er en klar tendens til at liggetid i sykehus går ned. Tidlig utskrivning fra sykehus resulterer i at hjemmetjenesten/sykeavdelingen får sykere og mer komplekse pasienter. Det medfører økt arbeidsbelastning og økt krav til kompetanse i omsorgstjenesten. Arbeidet i forhold til hver pasient omfatter direkte pasientrettet arbeid, koordinering av tjenestetilbudet og sikring av kontinuitet. Koordinering av tjenestetilbudet er samarbeid med lege og andre involverte tjenesteytere som har ansvar for et helhetlig tilbud. Sikring av kontinuitet betyr utarbeidelse av pleieplaner, oppfølging av sykepleietiltak og dokumentasjon og forsvarlig delegering av oppgaver. Vurdering: Arbeidsgruppens konklusjon etter å ha gjennomgått bemanningsplanene på hver avdeling: - Omsorgsetaten har de nødvendige pleieressurser for å ivareta de høyst nødvendige pleieoppgaver, som stell, hygiene, ernæring og eliminasjon. - Boligene i omsorgssenteret har for lite ressurser for å ivareta de øvrige oppgaver som personalet er pålagt å utføre som praktiske gjøremål og renhold. - Den er viktig at det er nok ressurser til planlegging, samarbeid med andre faginstanser, dokumentasjon, kontroll av Side 4 av 16

5 Sak 8/09 medisinskteknisk utstyr, samarbeid med pårørende og oppfølging av lærlinger/studenter - Omsorgstjenesten har liten eller ingen tid til aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. - Det er avsatt lite økonomiske midler for ekstrahjelp og vikar, noe som det er behov for når det forekommer akutte situasjoner, alvorlig sykdom, terminal pleie og andre uforutsette hendelser. - Ettersom avdelingene bare har nødvendige ressurser er det ikke mulig å overføre ressurser fra andre avdelinger til omsorgsboligene. Arbeidsgruppen har følgende forslag til tiltak: - Øk bemanningen innen omsorgsboligene, utgjør ca 1 årsverk. - Øk ekstrahjelp/vikarbudsjettett. - Øk aktivitetstilbudet, utgjør ca 0,5 årsverk. Vedlegg: Evalueringsrapport av bemanningssituasjon i pleie og omsorg Side 5 av 16

6 Sak 9/09 RETNINGELINJER FOR FRITAK AV EIENDOMSSKATT UTTALELSE FRA ELDRERÅDET Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/628 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/09 Eldrerådet Eldrerådets uttalelse: Saksutredning: Saksbehandler: Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 09/602). Saken skal behandles av formannskapet og kommunestyret og rådmannens innstilling er: Herøy kommunestyre godkjenner framlagte forslag til retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Herøy kommunestyre vedtok i møte under sak 58/08 innføring av generell eiendomsskatt: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i 2 i Lov om eigedomsskatt ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (generell eiendomsskatt) med virkning fra Vedtaket avløser vedtak av i sak 2/ Med basis i innført eiendomsskatt på verker og bruk med 2 promille for 2008 fastsettes skattesatsen med henvisning til lovens 13 til 4 promille for Det innføres et fast bunnfradrag i taksten på boliger/fritidsboliger på kr pr. enhet. 5. Helårsboliger fritas for eiendomsskatt i 10 år etter byggestart. 6. Taksering av eiendommene ivaretas av Eiendomsskattetakstnemda. Klage på takst ivaretas av Klagenemda. 7. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å bistå Eiendomsskattetakstnemda. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten. 8. Kommunestyret forventer at gjennomsnittlig eiendomsskatt for 2009 blir som vist i saksframlegget på ca. kr for en helårsbolig. 9. Kommunestyret ber om at det utarbeids retningslinjer som åpner for å søke fritak for dem med spesielt lave inntekter. 10. Eiendomsskatten skal avvikles så snart den økonomiske situasjonen tilsier det. 11. Kommunestyret ber om å få en nærmere utredning av å dele kommunen i ulike verdisoner/differenisert eiendomsskatt fra 2010, spes. mht pkt. 9. Som det framgår av punkt 9 skulle det utarbeides retningslinjer for å søke om fritak for dem med spesielt lave inntekter. Saksutredning:

7 Sak 9/09 Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 25 kan skatteinnkreveren i særlige tilfeller gi kortere utsettelse for innbetaling. Lengre utsettelse må behandles av formannskapet. Etter eiendomsskatteloven 28 første ledd kan den utlignede eiendomsskatten settes ned dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. Følgende vilkår må være til stede: det må foreligge særlige grunner disse særlige grunnene må gjøre det særs urimelig om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette skal praktiseres som strenge vilkår etter samme praksis som innbetaling av øvrig skatt etter skattebetalingsloven. For å få et best mulig grunnlag for vurderingen av saken velger jeg å sitere KS Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomskatt: I forarbeidene til ny skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 ( ) punkt , uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven 41 nr. 1 at Side 4 av 14 bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag. De samme hensyn gjøres gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. Kommunene bør unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning bør henvises til å søke gjeldsordning. I forhold til lemping av inntekts- og formuesskatten fremgår denne løsning av Skattedirektoratets Melding SKD nr. 12/02, 28. mai 2002 om Lempning av skatter og avgifter med renter og omkostninger av billighetshensyn, som kan lastes ned fra deres nettside, Tilsvarende må gjelde i forhold til nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt. I forarbeidene til eiendomsskatteloven uttales det at skatteevnen og økonomien til eieren ikke har noe å si for beregningen (utligningen) av eiendomsskatten. I spesielle tilfeller kan det imidlertid virke urimelig å kreve inn skatten uten hensyn til skattyterens økonomi. Side 5 av 14 Skattyteren kan for eksempel ha kommet i økonomiske vanskeligheter, fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og han ikke har formue som han kan møte motgangen med. I slike eller tilsvarende tilfeller bør skatten kunne settes ned eller frafalles. Departementet uttaler videre at det likevel er grunn til å understreke at nedsettelse eller frafallelse av rettferdighetsgrunner bare bør være aktuelt som rene unntak. Oftest kan det være nok for skattyteren at skatteinnkreveren går med på betalingsutsettelse etter 25 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 16. Ved dødsfall antar vi at det vil være mest aktuelt med betalingsutsettelse til boet er overtatt til Side 7 av 16

8 Sak 9/09 privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. Vilkårene for nedsettelse eller ettergivelse vil som utgangspunkt ikke være til stede. Unntak kan for eksempel tenkes dersom mindreårige har arvet en eiendom som de selv bor i. Se for øvrig punkt 2.6 nedenfor om likebehandling. Finansdepartementet har gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Finansdepartementet har i brev av 6. januar 1997 besvart en henvendelse fra en kommune, hvor bystyret hadde fattet vedtak om å subsidiere eiendomsskatten for minstepensjonister med et angitt årlig beløp. Departementet viser til brev av 12. november 1996, hvor det er uttalt blant annet følgende om eiendomsskatt for pensjonister i forhold til eiendomsskatteloven 28 første ledd: "Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller helt ettergis. (.) Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt. Departementet kan ikke se at det foreligger andre grunnlag for kommunen til å frita pensjonister fra eiendomsskatt." I Harboe, Kommentarutgave til eiendomsskatteloven, uttales det på s. 149 at i enkelte kommuner er det visstnok vanlig å frita pensjonister for eiendomsskatt. Det kan i følge Harboe trolig forsvares hvis unntaket begrenses til minstepensjonister uten formue, men dersom det også omfatter pensjonister med større inntekter eller formue, antas det at et generelt fritak ikke vil samsvare med loven. Stavang, Eigedomsskatt, antar på s. 108 at heller ikke minstepensjonister kan fritas på generell basis, og at de uansett ikke kan forvente skattefritak dersom de bor for kostbart og kan finne seg rimeligere boliger. Oppsummert kan vi si at det er klart at minstepensjonister ikke kan fritas på generell basis, fordi det ikke er en særlig grunn i seg selv å være minstepensjonist. De kan i tillegg ha formue som de kan betale eiendomskatten med. Ut fra lovens ordlyd, formålet, kommentarene i forarbeidene til henholdsvis eiendomsskatteloven og ny skattebetalingslov, samt uttalelsene fra Finansdepartementet referert ovenfor, må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Dersom minstepensjonister ikke har særlig formue og inntekt som blir skattlagt etter skatteloven, og de heller ikke bor for kostbart, vil det etter vår vurdering kunne være adgang til å sette ned eller ettergi eiendomskatten i en konkret sak. Eiendomsskatteloven 28 andre ledd bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Avgjørelsen kan ikke delegeres til andre organer, men formannskapet kan treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre. Som det fremgår av brevet fra Finansdepartementet referert i punkt 2.5 ovenfor, er det ikke adgang til å fatte generelle vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Vedtaket om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen. Det vil si det må fattes et nytt vedtak, normalt etter søknad, hvert år. Vilkårene vil da måtte vurderes på nytt på det aktuelle tidspunktet. Bakgrunnen for at det må fattes årlige vedtak, er først og fremst at det er snakk om å unnlate å kreve inn utlignet skatt, og at ettergivelse med virkning flere år frem i tid eller ubegrenset, vil langt på vei være et generelt fritak. (Fritaksadgangen er meget begrenset, jf. 5 og 7. Dersom lovgiver hadde ment at det skulle være adgang til vedtak med virkning lenger enn ett Side 8 av 16

9 Sak 9/09 år, eller så lenge den aktuelle situasjonen eller behovet forelå, måtte dette etter vår vurdering ha kommet klart frem i lov eller forarbeider.) Forvaltningsloven med dens klageregler gjelder i henhold til eiendomsskatteloven 31 ikke for eiendomsskattesaker. Med basis i dette legges fram forslag til retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettegivelse av eiendomskatt. Vurdering: Ved innføring av eiendomskatt ønsket kommunestyret å skjerme de med de med laveste inntekter og uten formue. I det framlagte forslaget til retningslinjer har vi forsøkt å ivareta dette så langt loven tillater det. Med disse retningslinjene kan vi ivareta de som vil få betalingsproblemer p.g.a. lav inntekt midlertidig eller permanent og vi får kjøreregler for midlertidig verdinedsettelse p.g.a. brann eller annen skade. Vedlegg: Forslag til retningslinjer for utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt. Side 9 av 16

10 Sak 9/09 HERØY KOMMUNE Retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Side 10 av 16

11 Sak 9/09 1. GENERELT Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 25 kan skatteinnkreveren i særlige tilfeller gi kortere utsettelse for innbetaling. Lengre utsettelse må behandles av formannskapet. Etter eiendomsskatteloven 28 første ledd kan den utlignede eiendomsskatten settes ned dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. Følgende vilkår må være til stede: det må foreligge særlige grunner disse særlige grunnene må gjøre det særs urimelig om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette skal praktiseres som strenge vilkår etter samme praksis som innbetaling av øvrig skatt etter skattebetalingsloven. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning skal henvises til å søke gjeldsordning. Det er ikke anledning å foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomskatt for bestemte grupper, for eksempel pensjonister/minstepensjonister. Alle vurderinger om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt skal gjennomføres som en helhetsvurdering i den enkelte konkrete sak. 2. UTSETTELSE AV BETALING Når det foreligger særlige grunner som for eksempel midlertidige betalingsproblemer som følge av sykdom eller ulykke kan skatteinnkreveren innvilge inntil 6 mndr. betalingsutsettelse. Formannskapet kan innvilge inntil 12 mndr. betalingsutsettelse. Ved dødsfall kan det innvilges betalingsutsettelse til boet er overtatt til privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. 3. NEDSETTELSE OG ETTERGIVELSE VED BRANN ELLER ANNEN SKADE PÅ EIENDOMMEN Ved brann eller annen skade på eiendommen kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse helt eller delvis av eiendomsskatten inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Søknaden behandles av formannskapet. 4. NEDSETTELSE OG ETTERGIVELSE VED MIDLERTIDIG ELLER PERMANENT LAV INNTEKT Ved midlertidige økonomiske vanskeligheter, for eksempel lavere inntekt p.g.a. sykdom eller ulykke, og vedkommende ikke har formue som han/hun kan betale eiendomsskatten med, kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse. I første omgang skal det vurderes utsettelse av innbetaling. Side 11 av 16

12 Sak 9/09 Ved permanent lav inntekt skal det gjøres en helhetsvurdering av det konkrete tilfellet der det skal vurderes om betaling av eiendomsskatt vil gi sterkt urimelige utslag. Her skal det legges sosialfaglige vurderinger til grunn. Det skal sikres at betaling av eiendomsskatt ikke fører til at vedkommende kommer under gjeldende normer for livsopphold. Minstepensjonister uten formue som bor rimelig (bolig av rimelig standard) kan fritas for eiendomsskatt basert på en individuell konkret vurdering. Alle vurderinger/saksbehandling gjennomføres av NAV/sosialavdelingen og klientutvalget innstiller til formannskapet som fatter vedtak i enkeltsakene. Vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen. 5. FOR ØVRIG For øvrig henvises til eiendomsskatteloven 25 og 28 samt og skattebetalingsloven 15-1, 15-2, 41 og 42 samt KS: Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt. 6. SØKNAD Det søkes på vedlagte søknadsskjema. Det kan søkes hele året. Side 12 av 16

13 Side 13 av 16 Sak 9/09

14 Sak 10/09 UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HESTØY - UTTALELSE FRA ELDRERÅDET Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/631 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/09 Eldrerådet Eldrerådets uttalelse: Saksutredning: Herøy kommunestyre har gjennom godkjennelse av Strategisk Næringsplan vedtatt at det skal utarbeides reguleringsplan for vestre del av Hestøya. Dette arbeidet skal nå påbegynnes, og i henhold til plan- og bygningslovens 27-1 nr. 1 er forhåndsmelding om planoppstart kunngjort i Helgelands Blad og Herøyfjæringen. Det er videre og holdt et oppstarts-/orienteringsmøte med samtlige grunneiere innafor planområdet. Så langt i prosessen er det utarbeidet et utkast til planbeskrivelse med annonsetekst til ovenfornevnte kunngjøring, samt et foreløpig skisseforslag med forslag til planavgrensning og arealbruk innafor planområdet. Dette er ment for å danne et grunnlag for å kunne komme med innspill til planen og planprosessen. Med henvisning til plan- og bygningslovens 27-1 nr. 1 siste ledd, ber vi om deres eventuell innspill og kommentarer til dette planarbeidet. Dersom det er ønskelig med særskilt møte og eventuell befaring, rett da henvendelse til kommunens kontaktperson som er arealplanlegger Jonny Iversen, tlf Vedlegg: Utkast til planbeskrivelse med 2 vedlegg Skisseutkast planforslag M = 1:3500 (Nedfotografert til A4)

15 Sak 11/09 KULTURKVELD - TILSKUDD FRA ELDRERÅDET Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C03 Arkivsaksnr.: 09/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/09 Eldrerådet Eldrerådets vedtak: Saksutredning: I forbindelse med mangfoldsåret 2008 ble det enighet om å arrangere kulturkveld. Dette ble først utsatt, men skal nå arrangeres i samarbeid med biblioteket I denne forbindelse vil det påløpe utgifter til honorar for underholdning og gaver (blomster). Lederen har drøftet med medlemmene om å bevilge inntil kr til formålet. Jfr. eldrerådets budsjett kan dette bevilges/omdisponeres av konto kurs/opplæring, hvor eldrerådet har kr til disposisjon.

16 Sak 12/09 TELEFONKONTAKT FOR ELDRE OG UFØRE. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F14 Arkivsaksnr.: 08/1358 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/08 Eldrerådet /09 Eldrerådet Eldrerådets vedtak: Saksutredning: Eldrerådet har behandlet saken i møte sak 18/08 og fattet følgende vedtak: Eldrerådet er positiv til tiltaket og informasjonshefte om Telefonkontakt sendes; råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne pensjonistforeningen HSO-sjefen med anmodning om tilbakemelding på evt. innføring av ordningen innen Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte sak 9/08 og fattet følgende vedtak: Rådet er positiv til tiltaket da det representere den gruppen rådet representerer og anmoder eldrerådet om å jobbe videre med saken. TIDLIGERE SAKSBEHANDLING: Behandling/vedtak i Eldrerådet den sak 18/08 Behandling: Vedtak: Eldrerådet er positiv til tiltaket og informasjonshefte om Telefonkontakt sendes; råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne pensjonistforeningen HSO-sjefen med anmodning om tilbakemelding på evt. innføring av ordningen innen