Høyres svar: Skogpolitisk utfordring

Transkript

1 Høyres svar: Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt personer og omsetter for ca 45 mrd. kroner årlig. Prosessindustrien, som bruker den dårligste delen av tømmerstokken, kjøper rundt regnet 50% av tømmervolumet. Den øvrige halvparten går til sagbruksindustrien, men en andel av tømmerstokken ikke er egnet videre i denne produksjonen og selges til prosessindustrien. Prosessindustrien er derfor den endelige avtaker av over 60% av tømmeret som hogges. Denne industrien sliter hardt i konkurranse med våre naboland, og flere fabrikker er nylig nedlagt. Videre betyr dette at sagbrukene ikke får solgt sine biprodukter til prosessindustrien og får også redusert lønnsomhet og svekket konkurranseevne. På råvaresiden betyr dette lave tømmerpriser som resulterer i redusert hogst. Allerede i dag hogges bare 9 10 millioner kubikkmeter tømmer, mens millioner årlig avvirkning er mulig. Skog er ferskvare og situasjonen fører til tapt fornybar produksjon og karbonbinding. Den interne strukturen mellom ulike produsenter i den trebaserte verdikjeden gjør altså at den prekære situasjonen i norsk treforedlingsindustri samtidig truer andre verdiskapende produksjoner, like fra råvareledd til markedet. Mye av årsaken til en svak norsk treindustri ligger i industriens politisk styrte rammevilkår. Tilgangen på råstoff har aldri vært bedre og kunnskapsmiljøene rundt foredling av ressursene er sterke. Samtidig er det et sterkt voksende marked for miljø- og klimavennlige alternativer. Det meste ligger svært godt til rette for en langsiktig bærekraftig verdikjede, men den hemmes av ulike rammevilkår. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt Lønnsvekst Skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det er bygget opp en stor trekapital og tilveksten er 2,5 ganger det som avvirkes til industrielle formål. Dette er dermed en fornybar ressurs med et stort potensial for å skape aktivitet. Høyre har tro på norsk skogindustri fremover, men det er viktig at de tiltak som iverksettes både politisk og i næringen tar inn over seg konsernsjef Gunilla Saltin i Sødra Cells uttalelse om at «Verden vil ha kartongmasse, men ikke med norske kostnader.» At våre lønnskostnader er 70 % høyere

2 enn våre handelspartnere og at produktivitetsutviklingen er svakere enn hos våre konkurrenter skaper utfordringer for all norsk industri, men de har kommet sterkt til syne i skognæringen. Høyre vil føre en industripolitikk som gir rom for styrket konkurransekraft i alle ledd, fra skogeier til industri. I regjering vil vi utarbeide en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Analysen må ha fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering i kjeden «stubbe til marked». Høyre mener regjeringens skogpakke har kommet for sent, og at regjeringen fremdeles «tar seg for god tid». Høyre vil styrke satsingen gjennom økte bevilgninger til forskning og innovasjon, en raskere innføring av startavskrivninger med 10% i saldogruppe d (fra 1. juli i år i stedet for fra 1. januar neste år), en økt samferdselssatsing og en fjerning av halv biodieselavgift B30 til B100. Høyre vil også vurdere på hvilken måte kapital på skogavgiftskonto kan mobiliseres som en kapitalkilde for industriell satsing i næringen. Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Høyre er grunnleggende skeptisk til eiendomsskatten, og mange Høyre-styrte kommuner har klart å fjerne eiendomsskatten i sine kommuner gjennom bedre økonomistyring og prioriteringer. Vi ser imidlertid et stadig sterkere press fra regjeringen på kommuner for å få dem til å innføre eiendomsskatt. Bl.a. har regjeringen instruert fylkesmannen til å nekte å utbetale skjønnsmidler til kommuner som ikke har innført eiendomsskatt. Det mener Høyre er svært uheldig og en undergraving av det lokale selvstyret. Høyre mener at det er et viktig prinsipp for klimapolitikken at forurenser betaler. Høyre mener videre at klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen. Høyre mener at generelle virkemidler, slik som kvotehandel, er sentrale i den nasjonale klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. På områder som er underlagt generelle virkemidler, skal det som hovedregel unngås ytterligere regulering. Det innebærer at det innenfor kvotepliktige sektorer ikke skal være ytterligere tiltak, slik som avgifter, i tillegg. Samtidig må muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres, også i disse sektorene. For eksempel kan utvikling av ny teknologi i Norge bidra til en raskere omstilling til bruk av mer klimavennlige teknologier. Støtte til klimatiltak kan derfor komme i tillegg til kvoteplikt eller avgifter. Høyre støttet innføringen av et felles norsk/svensk marked for elsertifikater (grønne sertifikater) fra 1. januar Høyre vil arbeide for at småkraftverkene som ikke kom med i overgangsordningen for elsertifikater får en ny sjanse til å bli med i ordningen, og har flere ganger fremmet forslag om dette på Stortinget. Eiendomsstruktur

3 Skogeiendommene i Norge er jevnt over små, og gjerne geografisk spredd. De samlede konsekvensene av dette leder til passivt skogbruk og dårlig ressursanvendelse. Skognæringen og skogforskningen er enige om at dette reduserer effektiviteten i skogbruket. Både lovverket og skattesystemet bidrar ytterligere til at situasjonen forblir uendret, og gradvis forverrer utviklingen av en av våre viktigste innsatsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil det er politisk vilje og gjennomføringsevne til å snu utviklingen forblir utfordringene store for råvareleddet i en nasjonalt viktig verdikjede. Gevinstbeskatning ved salg av eiendom ut av familien. Delingsforbudet i Jordloven. Boplikten. Prisregulering ved omsetning av eiendom. Høyre har ved en rekke anledninger fremmet forslag om å oppheve boplikten og prisreguleringen ved omsetning av landbrukseiendom. Vi mener også det er viktig med en liberalisering av delingsforbudet i jordloven. Vi mener at reguleringene er et sterkt inngrep i den enkeltes eiendomsrett. Men vi mener også at dette regelverket har hatt uheldige virkninger for både jord- og skogbruket. Statistisk sentralbyrå viser at det i 2010 var boplikten på skogeiendommer, mens det sannsynligvis var færre enn 300 av disse skogeiendommene som er av en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk. Regelverket bidrar sannsynligvis til å sementere eiendomsstrukturen i større grad enn det både eiere og lokalsamfunn ønsker. For skogbruket betyr dette at potensielle kjøpere ikke kommer i posisjon til å utvide sine eiendommer og sin drift. De mange små skogeiendommer vi har i Norge tyder på dette. Erfaringene fra Statskogs salg av skogeiendommer viser at 64 pst. av eiendommene er solgt til lokale eiere, 16 pst. til Direktoratet for naturforvaltning, 10 pst. til kommuner og 10 pst. til andre kjøpere, noe som med tydelighet viser at det ikke er nødvendig med den regulering konsesjonsloven ellers ivaretar. Vi vil åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket. Høyre mener gevinst ved salg av landbrukseiendom ut av familien skal beskattes som kapitalinntekt. Skattepolitikk i landbruket Konsesjonsloven stiller krav om personlig eierskap, og landbruket består derfor i all hovedsak av enkeltpersonforetak. Denne eierformen er skattemessig diskriminert i forhold til aksjeselskaper, og reduserer mulighetene for utvikling av økonomisk drivbare eiendommer. Mens aksjeselskapene skatter 28%, beskattes enkeltpersonforetakene med over 50% av den kapitalen som skal brukes til å utvikle virksomheten.

4 Formuesskatten rammer også skogbruket, fordi eiendommen har lav avkastning i forhold til verdien. I tillegg har man arveavgiften som gjør seg gjeldende i den mest sårbare fasen av en overdragelse av virksomheten. Skogeiendommer tilbyr ofte også ulike opplevelser som f.eks jakt og fiske, noe som øker andelen heltidseiere og dermed også aktiviteten i skogen. Slik virksomhet foregår gjerne i konkurranse med statlige eiendommer. Staten har på sin side eksklusivt fritatt seg selv for merverdiavgift på salg av jakt og fiske og eiendomsskatt på såkalt lavproduktive utmarksarealer, der jakt og fiske gjerne foregår. Resultatet er en konkurranse på ulike vilkår som hemmer både volumet og kvaliteten på slike produkter. Skattemessig behandling av enkeltpersonforetakene. Formuesskatt på arbeidende kapital. Arveavgiften. Merverdiavgift på jakt og fiske. Eiendomsskatt på private lavproduktive eiendommer Skatter og avgifter er nødvendige for å finansiere fellesgodene. Men det høye norske skatte- og avgiftsnivået innebærer betydelige merkostnader som ikke står i forhold til gjenytelsene fra det offentlige. Den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen inntekt blir redusert. Innsatsvilje og skaperevne blir motarbeidet. Det er spesielt tilfellet i norsk landbruk. Høyre vil senke det samlede skatte- og avgiftsnivået for bøndene. I vårt alternative statsbudsjett for året 2013, ønsket vi å innføre disse skattelettelsene: Effekt av Høyres skattelettelser for landbruket Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom Halverer arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 % Øker minstefradraget med kr i kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 43 pst samt å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til kroner Halvere produktavgiften for saft Innføre regnskapsligning for fredede bygninger Bokført proveny 400 mill. kr 13 mill. kr 85 mill. kr 45 mill. kr 75 mill. kr 48 mill. kr

5 Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til kva Økning i jordbruksfradraget 16 mill. kr 0 mill. kr 20 mill. kr Formueskatt Høyre vil trappe ned og på sikt fjerne formueskatten. I første stortingsperiode vil vi bl.a. heve bunnfradraget til mill. kroner, noe som innebærer at 99 % av de som i dag betaler formuesskatt vil slippe det. Denne skatten tapper eieren for midler, selv om driften går med underskudd. Når denne skatten er trappet ned, vil dette utgjøre en årlig skattereduksjon på 1,3 mrd. kroner. I løpet av en ti års periode vil dette kunne gi 13 mrd. kroner i økt investeringsevne. Dette samsvarer langt på vei med det ønsket Norges Bondelag har fremmet i sitt krav om økt investeringsevne for bønder. Arveavgift Hvert år skifter mange gårdbruk og skogeiendommer hender gjennom arveoppgjør. Arveavgiften er et betydelig hinder for generasjonsskifte. Avgiften legger beslag på midler som ellers kunne ha vært brukt til lønnsomme investeringer på eiendommen. Derfor vil Høyre fjerne arveavgiften. Gevinst ved salg av landbrukseiendommer Dagens skatteregime for gevinstbeskatning ved salg av virksomheter i landbruket er et hinder for at bruk selges, for at det skjer fradelinger og for ressursriktige sammenslåinger. I tillegg hindres nye aktive drivere å få muligheten til å bruke sine ideer og kapital til beste for norsk landbruk. Virksomhetsoverdragelse innen landbruk bør ikke beskattes på annen måte enn for andre næringsaktører. I dag er det sterkt begrensede muligheter for å etablere landbruksvirksomhet som AS for den enkelte eier innenfor jordbruk og skogbruk. Høyre vil at realisasjonsgevinster av virksomheter innen landbruket ikke beskattes som personinntekt, men som alminnelig inntekt (28 % skatt). Avskrivingssatser og grøfting Mange i næringen påpeker at drenering og grøfting i norsk landbruk har vært et neglisjert område over lang tid, noe som får følger for avkastningen arealene gir. Over 40 prosent av norske arealer drives som leiejord og manglende grøfting og andre manglende agronomiske tiltak er særlig påtrengende for slik jord. Grunnen er åpenbar, nemlig at leier ikke har noe incitament til å gjøre påkostninger med lang avskrivningstid på jord han ikke eier. I tillegg er utleier ofte passiv ovenfor jordbruk og har heller ikke incitamenter til å gjennomføre slike investeringer. Derfor bør det stimuleres til økt drenering via skattesystemet.

6 Skattereglene gir direkte utgiftsføring for nydyrking, planering og grøfting som hører med, men ikke til grøfting av eksisterende arealer. Det bør kunne gis direkte utgiftsføring av slik grøfting. Dette vil føre til bedre agronomi og økt lønnsomhet for jordbrukere. Fondsavsetning Høyre foreslår en avsetningsordning for enkeltpersonforetak som vil gi mulighet til å skjerme deler av overskuddet fra personbeskatning og bygge reserver for framtidige investeringer. Investeringsfondet skal styrke investeringsevnen til bønder. Innen jordbruket kan det forekomme store svingninger i avlinger og derved ulikt driftsresultat fra år til annet. Et investeringsfond med skattefordel, vil kunne dempe de store svingningene i årsinntekt som dette skaper å gjøre at oppspart kapital kan brukes til nyinvesteringer. Eiendomsskatt Se ovenfor. Merverdiavgift på Statens utleie av jakt- og fiskerettigheter Det er viktig å sikre at Staten som stor grunneier gjennom bl.a. Statskog, ikke opptrer på en slik måte at de utkonkurrerer andre grunneiere. Det gjelder uavhengig av om Staten må betale merverdiavgift til seg selv eller ikke. Arealvern Vern av naturområder for miljøformål er en løpende prosess. Samtidig skjer det ofte ekspropriasjon av areal for utbyggingsformål. Oppgjøret for det avståtte arealet som ikke gjenspeiler de reelle verdiene, gjør at slike statlige erverv av grunn skaper konflikter. Spesielt ved at Høyesterett fastholder bruk av 5% kalkulasjonsrente for eiendommer som i markedet omsettes med 4% kalkulasjonsrente. I praksis betyr denne differansen 20% lavere verdi ved statlig erverv enn ved omsetning av eiendom i markedet. Når en skogeier ikke får et oppgjør som gjør gjenanskaffelse av tilsvarende areal økonomisk mulig, er det vanskelig å akseptere praktiseringen. Noen mildere verneformer slår samtidig ut i tapt produksjon for både eieren og samfunnet. Det gjelder spesielt «Inngrepsfrie naturområder (INON)» som uten annen vitenskapelig begrunnelse enn geografisk avstand fra tyngre tekniske installasjoner, hindrer høsting av fornybare råstoffer fra skogen. Skog og Landskap (rapport ),har vist at over 30% av den produktive skogen i Norge er underlagt ulike former for miljørestriksjoner. Skogbruket har på sin side et velutviklet sett av miljøstandarder som skal følges i driften, og som er grunnlaget for sertifisering av tømmer som skal omsettes. Systemet er dynamisk for å fange opp ny kunnskap. Udokumenterte påstander fra miljøforvaltningen gjør imidlertid at næringens egne systemer til stadighet forsøkes stilt i dårlig lys (se skogkapittelet i dokumentet Norske Miljømål pdf). Her nevnes også forholdet til «prioriterte arter og utvalgte naturtyper». Dette ble hevdet av Heidi Sørensen at skulle gjelde arter og områder som ikke kunne ivaretas av eksisterende miljømetoder. Situasjonen etter at loven ble innført er en annen. Miljøforvaltningen har i beskjeden grad tatt inn over seg at et bærekraftig samfunn

7 nødvendigvis betinges av skånsom høsting av naturens overskudd. Arealvern er i så måte nedleggelse av en produksjon som burde være et delmål i miljøarbeidet. Vi tar altså skog ut av produksjon fordi nasjonen har penger til det, mens konsekvensen er nedleggelse av bærekraftig biologisk produksjon. Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 1984 (ekspropriasjonserstatningsloven) fastsetter at verdifastsettelsen skal gjøres på grunnlag av salgsverdi eller bruksverdi, og at dersom eiendommen har en høyere bruksverdi for eieren enn salgsverdien, skal bruksverdien legges til grunn. Etter 5 fastsettes vederlag etter salgsverdi på grunnlag av det en må regne med at vanlige kjøpere ville gi for eiendommen ved frivillig salg. Etter 6 fastsettes vederlag etter bruksverdi på grunnlag av avkastninga av eiendommen ved slik påregnelig utnyttelse som det "røynleg" er grunnlag for etter forholdene på stedet. Valg av kapitaliseringsrentefot har betydning for erstatningens størrelse. I Norsk Retstidende 2008 s. 195 fastslo Høyesterett i en sak om erstatning ved ekspropriasjon at kapitaliseringsrentesatsen skal være 5 pst. Resultatet av dette blir at grunneiere som ønsker å bruke erstatning etter ekspropriasjon til å kjøpe erstatningsjord, bare kjøper erstatningsareal for 80 pst. av verdien av den skog som måtte avgis. Høyre forstår at dette oppleves som et sterkt urimelig resultat av skognæringen. Det ville imidlertid være politisk og rettslig meget ufornuftig om et parti skulle gå ut og si at Høyesterett tar feil med hensyn til grunnlovsforståelsen, selv om vi måtte være uenige. Høyre har derfor ingen planer om å lovgi kapitaliseringsrenten Forholdet mellom vern og bruk med bærekraftig utvikling som mål Mangfold av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Høyre vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Skal vi sikre det biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene der artene lever. Høyre vil derfor fortsatt verne områder med uberørt natur gjennom opprettelse av naturreservat, nasjonalparker og landskapsvernområder. Områder som sikres for allmennheten, må forvaltes slik at det legges til rette for friluftsliv og annen bærekraftig bruk. Høyre vil styrke arbeidet med frivillig vern av skog. Høyre vil sørge for lokal medvirkning i vernearbeidet. Naturverdier bør i større grad forvaltes lokalt, innenfor rammene av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Høyre vil tillate næringsvirksomhet i vernede områder så lenge dette ikke går ut over verneverdiene. Skognæringens egne miljøverktøy og forholdet til miljøforvaltningens arbeid Inngrepsfrie områder (INON)

8 Høyre vil avvikle inngrepsfrie naturområder (INON) som verktøy i arealpolitikken, og har fremmet forslag om dette på Stortinget. Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva betinger at dette anvendes? Høyre vil ivareta hensynet til naturmangfoldet, men vil samtidig evaluere virkeområdet og omfanget av naturmangfoldloven. Godstransport markedsadgang Som tidligere nevnt avhenger hele verdikjeden av lønnsom avsetning på alle kvaliteter av tømmerstokken. De delene som ikke kan brukes av norsk industri må kunne selges med fortjeneste dersom verdikjeden skal fungere. Situasjonen i treforedlingsindustrien gjør eksempelvis at norske sagbruk er avhengige av lønnsom eksport av massevirke. Ellers blir prisen på den ene halvparten av tømmerstokken for lav for skogeier, og prisene på sagtømmeret øker for å kompensere for massevirket. For at slike volumer av tømmer skal kunne eksporteres er det helt nødvendig med en effektiv godstransport på vei, langs bane og til sjøs. For norsk industri er dette også vesentlig for å nå fram med volumkrevende produkter til fjerntliggende markeder. Allerede i dag ser vi muligheter langt utenfor Norge som kunne generert store eksportinntekter hvis transportkostnadene var lavere. Transport av skogprodukter utgjør 15% av den totale godstransporten i Norge og 94% av transporten foregår langs vei. Hele 15% av omsetningen i verdikjeden går til transport, noe som er det dobbelte av gjennomsnittet for andre næringer. Flyten av råvarer, restprodukter og ferdigvare må være effektiv mellom alle ledd for at verdikjeden skal øke konkurransekraften. Godstransporten langs vei. Godstransport på jernbane og etablering av jernbaneterminaler for omlasting. Betydningen av samordning mellom vei, jernbane og kaianlegg. Satsing på kaianlegg for store volumer. Forholdet til lengre og tyngre vogntog langs vei. Godstransport Høyre vil satse på utbygging av flere og bedre veier, raskere enn med regjeringens opplegg og delvis med bedre standard. Dette er viktig for godstransporten som må skje på veiene. Samtidig mener vi det er viktig å legge bedre til rette for langtransportsjåførene og at det bør planlegges hvileplasser som en naturlig del av nye veiprosjekter på riksveinettet. Samtidig er det viktig at målet om å overføre mest mulig gods fra vei til sjø og bane også følges opp med tiltak som faktisk får effekt.

9 Høyre er bekymret for utviklingen når det gjelder godstrafikk på jernbanen, og mener at det er flere grep som bør tas. Vi vil sette i gang utbyggingen av Alnabruterminalen som et OPSprosjekt, bygge flere og lengre kryssingsspor der potensialet og behovet er størst, vi vil ruste opp jernbanenettet slik at dette blir mer stabilt både med skinnegang og signalsystemer (konvertering til ERTMS), Høyre vil få på plass en konkurransenøytral eier- og driftsstruktur av alle offentlige godsteminaler med like driftsvilkår overfor alle operatører. Høyre vil overføre ansvaret for Ofotbanen til et selvstendig prosjektselskap, eventuelt i samarbeid med private. I tillegg mener Høyre at mellom og bør godstog kunne prioriteres i nettet, i tillegg til langdistansetog. Samordning av vei, jernbane og kaianlegg er viktig. Høyre mener at staten flere steder må ta ansvar for bedre trafikkavvikling til og fra store havneanlegg. Høyre er spent på resultatene av varestrømsanalysen som skal legges frem i Det er viktig at denne følges opp med en forpliktende handlingsplan hvor de tiltakene som vil kunne ha størst positiv effekt for godstransport til sjøs, prioriteres først. Høyre har også foreslått at Kystverket skal administrere en ny tilskuddsordning som kommunene og havnene kan søke om midler fra, etter bestemte kriterier. Høyre har støttet regjeringens forslag til unntak for skogsnæringen med mulighet for lengre og tyngre vogntog på enkelte veier. Skog og klima Skog som drives etter skogfaglige prinsipper optimaliserer virkesproduksjon og dermed også karbonbinding. Produktene fra skog erstatter samtidig klimabelastende varer. I Europa er oppmerksomheten om dette sterk og det forventes en kraftig økning i bruk av trevarer i byggebransjen, energibransjen, matvaresektoren mm. Hvilken rolle skal trebasert verdikjede ha i det samfunnet partiet ønsker? Hva vil partiet gjøre i praksis for at utviklingen går i den retningen? Høyre vil inkludere skogen og skogsjordens rolle som viktige karbonlagre i klimapolitikken. Høyre vil også utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi fortsetter neste side:

10 Øvrige arealbaserte næringer Det hogges mer tømmer på eiendommer som driver ulike virksomheter. Skogeiendommer som ikke alene kan forsvare en aktiv heltids eier, kan bli en arbeidsplass hvis andre produksjoner iverksettes. Småskala vannkraftverk og jakt/fiske-basert reiseliv er vanlige eksempler på tilleggsnæringer på skogeiendommer. Dette er virksomheter som påvirkes sterkt av de prioriteringene som blir gjort politisk. Eksempelvis tar et ulvepar eller en liten ulveflokk ut opp mot 200 elg årlig. Omsatt i reiselivet beløper den private kostnaden ved en ulveflokk seg på flere millioner kroner. Dette blir ikke kompensert i dag. Ulven i Norge er beviselig en genetisk russisk art, som blir jaktet hardt i sitt hjemland. Selv om vi har hatt forekomster av ulv i Norge i nyere tid, har den ikke eksistert i noe stort omfang. Samtidig er det en kjensgjerning at et stort antall rødlistearter er betinget av kulturell bruk, slik som beiting etc, som må vike for ulven. I tillegg legger ulven bak seg et stort antall kilo kadavre som bringer nivået av åtseletere til nye nivåer. Disse økologiske konsekvensene av ulv er ikke utredet av miljøforvaltningen i Norge. Når det gjelder produksjon av småskala elektrisitet har vi også utfordringer forårsaket av politiske vedtak, herunder skatteregler, kapasitet i strømnettet, og konsesjonsprosess. Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Hva mener partiet om ulvesonen? Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Høyre vil sikre levedyktige bestander i Norge av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde. Høyre vil videre gjennomføre rovviltforlikets punkt om at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

11 Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Høyre vil erstatte reelle tap av beitedyr som følge av rovvilt, samtidig som ordningene må stimulere til forebyggende tiltak og eventuelt driftsomlegginger i de mest utsatte områdene. Utover dette har ikke Høyre tatt stilling til øvrige tap i næringsinntekter. Hva mener partiet om ulvesonen? Høyre baserer vår holdning til ulvesonen på den evalueringen av soinne n som ble gjort i etterkant av rovviltforliket i Stortinget. Høyre viser videre til at det skal samarbeides med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. På denne bakgrunn skal det foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv. Inntil en avtale med Sverige er oppnådd, ligger dagens bestandsmål fast. Rovdyrforvaltningen må i stor grad baseres på lokalt skjønn og lokal utøvelse av myndighet innenfor nasjonale bestandsmål. Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Nei. Høyre har i våre alternative statsbudsjett de senere årene fremmet forslag om å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for vannkraftverk til 10 MW installert effekt. Dette vil vi gjennomføre i regjering. Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? Høyre er bekymret for den lange saksbehandlingstiden for konsesjoner for så vel ny kraftproduksjon som nødvendige nettinvesteringer. Med lang saksbehandlingstid både for kraftproduksjon og nødvendig nettutbygging risikerer mange kraftprosjekter ikke å komme med i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Dersom lang saksbehandlingstid for ny kraftproduksjon eller manglende nettkapasitet medfører at det ikke blir mulig å etablere ny produksjonskapasitet fra fornybare energikilder i Norge innen tidsrammen for elsertifikatmarkedet, vil mye av investeringene i stedet skje i Sverige. Høyre har fremmet forslag om en tiltaksplan for å redusere konsesjonsbehandlingstiden for kraftutbygginger og overføringsnett der myndighetene må gå gjennom hele saksbehandlingsprosessen fra innlevering av konsesjonssøknad for første gang til endelig beslutning etter ankebehandling, identifiserer flaksehalser i denne prosessen og tiltak for å løse disse og få ned den samlede behandlingstiden. Dette gjelder både for konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon og for nettutbygging. Dette vil vi følge opp i regjering. Høyre mener at utbygging av småkraftverk skal sikres en enkel og rask konsesjonsbehandling. Høyre har derfor blant annet foreslått at konsesjonsbehandlingen for kraftverk med installert kapasitet opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune.