«Do no harm»: Samtykke og personvern i krise?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Do no harm»: Samtykke og personvern i krise?"

Transkript

1 Årgang 72 Nr ISSN X Universitetsforlaget NUPI FOKUS: TEKNOLOGISERINGEN AV HUMANITÆRT ARBEID «Do no harm»: Samtykke og personvern i krise? CHRISTOPHER WILSON M.A., Knowledge Lead, the engine room Med utgangspunkt i det humanitære imperativet om at humanitær innsats ikke må gjøre skade eller utsette mottagerne for risiko, ser dette bidraget på en spesifikk side ved digitalt hjelpearbeid, nemlig hvordan vi skal forstå kravene til personvern og samtykke i krisesituasjoner. Mobil- og nettbaserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier har skapt nye muligheter for både innhenting og bruk av informasjon i humanitært arbeid. Mens nye verktøy skaper nye muligheter, skapes også nye utfordringer. Mer og bedre informasjon kan brukes til forebyggende varsling, rapportering, logistikk og koordinering og til såkalt spillifisering. 1 Tross stor teknologi-optimisme er det likevel usikkert hva som er informasjonsteknologiens mulige og faktiske bidrag i humanitære kriser. Samtidig er det en økende anerkjennelse av at sanntidsutveksling av informasjon, store mengder metadata («big data») og lav kapasitet til å analysere og prosessere informasjon skaper uventede risikoer og utfordringer når det gjelder personlig samtykke og personvern. Utfordringer knyttet til personvern, særlig samtykke og anonymisering, er velkjent fra tradisjonell humanitær bistand, og har lenge vært gjenstand for politisk debatt. Ny teknologi bringer likevel med seg nye problemstillinger: informasjon sprer seg raskt og ukontrollert, gjenbruk og modifisering kan fortsette i det uendelige, og det digitale skillet speiler også ofte partsforholdene i konflikter. Implikasjonene av disse problemstillingene for personvern og samtykke har bare så vidt blitt tatt opp i den humanitære diskursen. Ett av de viktigste bidragene til den innflytelsesrike OCHA-rapporten Humanitaria- 1. «Gamification» er en prosess hvor spillteori og -metoder brukes til å løse problemer i andre sektorer (definisjon basert på The Gamification Summit 2012, sitert i Zeineddine 2012).

2 254 Christopher Wilson nism in the Network Age (2013) er at den henviser til viktige problemstillinger som oppstår rundt personvern, etikk og sikkerhet. Men rapporten går ikke så langt som til å knytte problemstillinger rundt bruk av digital informasjon til det tradisjonelle kravet hos humanitære aktører om at informasjon må brukes etisk og på en måte som ivaretar de humanitære aktørenes beskyttelsesansvar. Denne lenken kan være krevende å knytte, ettersom fri flyt av digital informasjon på tvers av aktører og plattformer kompliserer spørsmål om eierskap, kontroll og ansvar. I humanitære kriser finnes det ikke alltid et direkte forhold mellom de som formidler og bruker informasjon og de som har gitt fra seg kunnskap, observasjoner eller data, eller som omtales i rapporter og meldinger. I forbindelse med humanitære kriser deles fotografiske fremstillinger av lidelse og desperate bønner om hjelp på sosiale medier. Åpning av biometrisk eller «big data» for koordinering kan støtte overvåking og eventuelle menneskerettighetsbrudd overfor tredjeparter. Spørsmål om ansvar og eierskap til denne type informasjon er spesielt krevende (se Iacucci 2013; Hosein & Nyst 2013). I de fleste humanitære kriser kan det argumenteres med at det humanitære mandat allerede inneholder et direkte ansvar for å beskytte grupper og individer som gir fra seg informasjon eller er omtalt i denne. Dette ansvaret har fire beslektede delområder: 1) identitet og anonymitet; 2 2) samtykke; 3) kontroll; 3 og 4) gjenbruk av data og informasjon. For hvert av disse underområdene eksisterer det allerede humanitære retningslinjer. Av disse fire er det samtykke-kategorien som er mest utviklet som etisk begrep, samtidig som implikasjonene for humanitær praksis og ansvar i et digitalt informasjonslandskap er mest usikre. Denne artikkelen vil derfor se nærmere på dette begrepet og hvordan det operasjonaliseres i det digitaliserte humanitære arbeidet. I det følgende diskuteres først, med utgangspunkt i helseforskning, hvordan standarder for samtykke har utviklet seg. Deretter ser jeg nærmere på dagens informasjonsøkologi i humanitær praksis og potensielle farer ved å samle og bruke informasjonen veid opp mot muligheten for mer effektiv og målrettet nødhjelp. Bidraget konkluderer med at behovet for retningslinjer og kjøreregler for bruk av informasjon i kriser er sårt tiltrengt, og gir noen konkrete steg videre i denne prosessen. 2. Almon & Farkas (2013) presenterer en oversikt på risikoer knyttet til identitet og fortrolig informasjon i humanitære tiltak samt noe mulig respons for humanitær aktører. 3. Individers kontroll over når og hvordan data om dem blir bruk, eller informational self-determination, er ansett av mange for å være en viktig komponent i moderne demokratiske rettighetter. Se for eksempel Rouvroy og Poullet (2009).

3 Fokus: Teknologiseringen av humanitært arbeid 255 Standarder for samtykke: fra helseforskning til «digitale krisekart» 4 Begrepet «samtykke» innebærer generelt at de som gir samtykke gjør det med et minimum av relevant informasjon som muliggjør «informert samtykke». Belmont-rapporten (1979), som omhandlet helseforskning, deler vilkårene for samtykke opp i fem: to som gjelder anvendelse, og tre som gjelder prosess: Samtykke kreves i (i) alle typer forskning (ii) på menneskelige subjekter. For at samtykke kan sies å foreligge må forskningssubjektene (iii) bli gjort kjent med forskningsprosjektets formål, metoder og mulige konsekvenser (inkludert risikoer og skader) og (iv) ha rimelig mulighet til å vurdere egen deltakelse og ha anledning til å stille spørsmål om alle aspekter ved forskningen før de samtykker. (v) Deltagelse i forskningsprosjektet må alltid være frivillig. Selv om helseforskningsområdet skiller seg fra humanitære kriser, er disse vilkårene også relevante her og representerer et bredt anerkjent begrep som også underbygger forståelsen av samtykke i en humanitær kontekst. Da gjenstår spørsmålet om hvordan denne forståelsen kan anvendes til digital humanitær informasjon. Det har så langt blitt utviklet noen få retningslinjer som tar utgangspunkt i nye medier og strategier for informasjonsbruk og som prøver å kartlegge ansvarsområder og prosedyrer, men som ikke gir operasjonell veiledning. Eksempelvis har GSMAs Code of Conduct for Disaster Response (GSMA 2013) som formål å forbedre koordinering mellom telekommunikasjonsleverandører og humanitære aktører under naturkatastrofer. Dokumentet nevner imidlertid personvern kun én gang, nemlig når det fastslår at informasjonsinnhenting bør foregå i samsvar med nasjonale lover og regelverk. Videre anbefaler dokumentet at SMS-informasjon innhentet fra enkeltindivider og andre typer «personlige data» ikke bør deles med tredjepart uten samtykke. Det gis derimot ingen veiledning med hensyn til hvilke krav som stilles til et «etisk» samtykke eller hvordan samtykke bør innhentes. Det internasjonale Røde Kors (ICRC) er den av de store humanitære aktørene som har kommet lengst i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for bruk av digital kriseinformasjon. ICRCs Professional Standards for Protection Work fra 2013 omhandler blant annet regulering av sensitiv informasjon og presenterer 15 standarder for hvordan humanitære aktører kan identifisere og håndtere etiske utfordringer som følger med bruk av humanitære data. 5 Dette er så langt det mest detaljerte og innflytelsesrike 4. Oversatt fra «crowdmapping» på engelsk. 5. Kapittel 6: Managing Sensitive Protection information (Standards and guidelines 36 50).

4 256 Christopher Wilson bidraget fra sektoren. 6 ICRC Professional Standards for Protection Work inkluderer to standarder som er spesielt relevante for spørsmål om samtykke, nemlig kravet om risikoanalyser og informert samtykke: 40. Beskyttelsesaktører som systematisk setter opp informasjonsinnhenting over internett eller andre media må analysere potensielle risikoer som innhenting, deling eller offentlig fremvisning av informasjonen kan medføre og tilsvarende tilpasse måten informasjon samles, kontrolleres, brukes og deles på (ibid.: 86). 48. Beskyttelsesaktører må innarbeide forståelsen av informert samtykke når de etterspør hjelp fra offentligheten eller enkeltmedlemmer av et lokalsamfunn om å spontant sende informasjon gjennom SMS, en åpen internettplattform eller hvilken som helst annen form for kommunikasjon eller når man bruker informasjon som allerede er tilgjengelig på internett (ibid.: 95). ICRC-retningslinjene dekker en rekke vanskelige temaer på en svært god måte. Likevel er retningslinjene ikke tilstrekkelig tydelige på det operasjonelle nivået. Hvem har for eksempel ansvaret for å sette retningslinjene ut i livet i felt, både på organisasjonsnivå og i forholdet til ansatte? På organisasjonsnivå mangler det ressurser, på individnivå mangler det kapasitet. Sees disse praktiske hindringene i sammenheng med brytningen mellom det etiske ansvaret for informasjonsbeskyttelse og formålet om rask og effektiv nødhjelp, kan man stille spørsmål ved om disse standardiseringsøvelsene bidrar til normsetting og hvorvidt disse normene er mulige å implementere i praksis. Nye utfordringer: når, hvem og hvordan skal samtykke gis? Dagens informasjonsøkologi preges av enkel innsamling, umiddelbar deling og grenseløs gjenbruk av informasjon. I denne virkeligheten er det langt fra enkelt å utrede når samtykke bør innhentes. Denne vurderingen må nødvendigvis baseres på grundige risikoanalyser, hvor potensielle farer ved å samle og bruke informasjonen veies mot muligheten for å anvende den på en hensiktsmessig og effektiv måte. Et eksempel: det etableres et system for SMS-rapportering som skal varsle om og dokumen- 6. Spesielt relevant er kapittel 6, som legger frem en anbefaling om at bare organisasjoner med nødvendig ekspertise og kapasitet bør samle fortrolig informasjon (standard 37); at ansvar for å vurdere risiko ligger hos aktører som søker informasjon og bygger systemer for informasjonsdeling (standarder 39, 40, 46); at mekanismer for informasjonssikkerhet må være til stede ex ante (standard 45); at vurdering av informert samtykke er nødvendig for deling av informasjon fra intervjuer og «nettdugnad» (crowdsourcing, standarder 47 48); at individer og grupper bør være informert om hvordan informasjon de supplerer kommer til å bli brukt (standard 49); og for etablering av informasjonssystemer og sikkerhetsprosedyrer (53).

5 Fokus: Teknologiseringen av humanitært arbeid 257 tere angrep mot sivile. Ideen om at samtykke er etisk nødvendig fra et beskyttelsesperspektiv er basert på sannsynligheten for at SMS-rapportene kan sette enkeltpersoner i fare da de bidrar med rapporter eller er rapportert om, og fordi identiteten deres kan spores. Utredning av samtykke i en slik situasjon krever både forståelse av trusselbildet og av hvordan en potensielt truet lokalbefolkning kan få innblikk i og tilgang til rapportene (kan de overvåke SMS-trafikk, og er det samarbeid med telekommunikasjonsleverandører?), samt hva informasjonen kan brukes til av de ulike aktørene. Dyp lokalkjennskap er helt nødvendig for å utrede om samtykke trengs, men er ikke nødvendigvis til stede blant humanitære aktører som utreder situasjonen. Om man går ut fra at det er mulig å utrede om samtykke er nødvendig, gjenstår det en rekke praktiske spørsmål om hvem som skal gi samtykke og hvordan. Spørsmål om hvem sitt samtykke som skal sikres er sammensatt: I tillegg til de som bidrar direkte med informasjon, må man vurdere om det er behov for samtykke fra parter som bare er indirekte berørt og tredjeparter. I SMS-eksemplet ovenfor betyr det at i tillegg til de som sender inn SMS-rapporter, muligens også må innhente samtykke fra personer det blir referert til i rapporter eller fra grupper og aktører som kan bli utsatt for represalier fra lokale grupper eller myndigheter. Selv når det er klart at samtykke er etisk nødvendig og hvem som bør gi det, kan det være praktiske og strategiske hindringer for å sikre at dette faktisk skjer på forsvarlig vis. For det første kan det være krevende å identifisere og få kontakt med individer og grupper man ønsker å få samtykke av. Hvis man i det tidligere eksemplet kommer frem til at de som skal sende inn SMS-rapportene dermed blir utsatt for en uakseptabel risiko, kan det hende at selv det å søke samtykke kan innebære den samme risikoen. Spørsmålet blir derfor om det trengs samtykke for å søke samtykke. Når bør avgjørelsen for akseptabel risiko ligge eksklusivt hos de humanitære aktørene? Det kan hende at humanitære aktører som bygger opp et rapporteringssystem ikke har direkte kontakt med andre parter som kan bli beskrevet i rapporter. Har informantene, som ofte også vil være mottakere av nødhjelp, samme tilgang til media som de humanitære aktørene som mottar rapporteringen? Ser informantene det humanitære arbeidet i et positivt lys? De samme spørsmålene kan stilles ved tredjeparter som eventuelt kan få økonomiske eller sikkerhetsvansker etter at informasjon har blitt gitt av andre. For store grupper må det også bestemmes om man skal søke samtykke gjennom representanter for gruppen eller sørge for å nå ut til alle potensielle berørte med informasjon om hva man har til hensikt å gjøre. I en slik situasjon vil det igjen være et spørsmål om samtykke bør gis gjennom aktivt tilsvar, eller kan man anse at samtykke foreligger dersom tilsvar ikke gis?

6 258 Christopher Wilson Ifølge Almon & Farkas (2013: 10) kan disse utfordringene håndteres med godt formulerte retningslinjer for personvern og at informanter kan betraktes å ha gitt samtykke når de har lest disse retningslinjene. Men dette hjelper ikke med spørsmål om når samtykke kreves og av hvem, og heller ikke med håndtering av samtykke fra andre- og tredjeparter. Det er neppe noen enkle svar på disse spørsmålene, som krever aktiv utredning og kunnskap om kontekst og hva slags teknologi som blir anvendt i det spesifikke tilfellet. Selv når man eventuelt kommer frem til adekvate svar på disse spørsmålene, kan det gjenstå en rekke utfordringer knyttet til den informasjon som eventuelle informanter kan dra på. For at samtykke skal være informert, må de som medvirker gis informasjon om formål og risikoer ved informasjonsinnhentingsprosessen (prosesskriterier ii og iii) som fører oss til et velkjent dilemma: jo mer informasjon om risiko, dess mindre vilje til å delta. Dette er spesielt krevende i en situasjon hvor informanter sannsynligvis må gis innblikk i teknologisk informasjon. Det blir for eksempel vanskelig for en selvbergingsbonde uten formell utdanning eller tilgang til internett å forstå og vurdere sannsynligheten for at en militsgruppe vil få tilgang til en programvare som vil gjøre den i stand til å overvåke mobilnettverk eller identifisere individuelle bidragsytere. En reell vurdering av hvilken risiko deltagelse innebærer (vilkår 4), krever dessuten bred kunnskap om hvordan den politiske og rettslige situasjonen vil endre seg over tid hvordan vil maktbalansen være om fem år, hvordan vil kravene til datalagring være om ti år? Å gjennomføre slike vurderinger er vanskelig nok for eksperter. For eventuelle informanter uten bred kunnskap er det ikke bare vanskelig, men kan kreve introduksjon til en del muligens skremmende informasjon om hvordan teknologi kan bli brukt. Å presentere informanter med informasjon de trenger til å gi informert samtykke, kan rett og slett senke deres motivasjon til å bidra. Den sentrale spenningen: normer og praksis OCHA rapporten Humanitarianism in the Network Age anbefaler at det innen 2014 skal etableres en rekke retningslinjer og standarder for etisk bruk av data i humanitært arbeid. Sentral blant disse vil være en «do no harm»-standard for digitalt hjelpearbeid: Innen 2014 bør det utvikles «do no harm»-retningslinjer for etisk bruk av nye typer data, inkludert protokoller for å ivareta personvernet og garantere informanters sikkerhet, og utvikle rammeverk for å holde aktører ansvarlig for å følge etiske og tekniske standarder. Det bør sikres at disse adresserer de forskjellige problemstillingene rundt personvern, ansvar og sikkerhet på en tydelig måte (OCHA 2013: 60).

7 Fokus: Teknologiseringen av humanitært arbeid 259 Samtidig understreker rapporten at «[b]ekymring rundt informasjon og data ikke kan bli en begrunnelse for å unngå bruk av ny kommunikasjonsteknologi i kriser» (ibid.: 46). Den grunnleggende problemstillingen for denne artikkelen er spørsmålet om hvordan man skal balansere innsats for å sikre etisk behandling og beskyttelse av humanitær informasjon mot målet om å yte rask og effektiv humanitær bistand. En kvalifisert vurdering av hvorvidt samtykke er nødvendig, med påfølgende innsats for å sikre kvalifisert samtykke, er ressurs- og tidkrevende. Når det er uklart hva som skal til for å sikre samtykke, når behovet for samtykke ikke er på det rene og det er usikkert hvorvidt samtykke vil bli gitt, kan det være vanskelig å ikke prioritere hurtighet og effektivitetshensyn. Dette dilemmaet har vært tydelig i flere humanitære kriser. Dilemmaene rundt bruken av SMS for å lage digitale krisekart («crowdmapping») og koordinere den humanitære responsen i etterkant av jordskjelvet i Haiti i 2010, er forholdsvis godt dokumentert. Over SMS-meldinger ble samlet inn og kartlagt av en uformell samling av frivillige, ledet av Patrick Meier og i samarbeid med Fletcher School ved Tufts University, Thomson-Reuters Foundation, InSTEDD, US State Department og andre. SMS-ene ble kartlagt under betegnelsen «Ushahidi 4636», 7 og ettersom det var stor etterspørsel etter dataene fra forskjellige aktører, inkludert US Marine Corps og US Coast Guard, måtte de frivillige avveie hensyn mellom personvern og ønsket om å handle så fort som mulig. Patrick Meier beskriver dilemmaet slik: «... jo åpnere dataene er, dess mer sannsynlig er det at informasjonen er anvendbar for profesjonelle krisearbeidere, lokale aktører og diasporaen men farvel personvern» (Meier 2013). Istedenfor grundig risikoanalyse og utredning av behovet for samtykke med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen, tok lederne for Ushahidi kontakt med to vestlige advokater og ba dem om deres mening. Begge advokatene argumenterte for at samtykke var innforstått ettersom individer hadde sendt informasjon på SMS. På grunnlag av dette åpnet Ushahidi de 4636 rapportene de hadde samlet, og argumenterte for begrepet «innforstått samtykke» (ibid.). Uten å ta stilling til om dette var en riktig avgjørelse eller ei, kan det forestilles at dette representerer et gjennomgående perspektiv blant humanitære aktører. Igjen, som formulert av Patrik Meier: 7. Navnet kommer fra «short code» som SMS-meldinger kunne sendes til i Haiti (4636). Samarbeidet ble aldri formalisert, og websiden hvor Ushahidi-applikasjonen ble satt opp (http:// 4636.Ushahidi.com) er ikke lenger tilgjengelig. Den uorganiserte måten frivillige ble samlet og koordinert på har blitt beskrevet som motivasjonen til å opprette organisasjonen «Standby Volunteer Task Force». For en detaljert beskrivelse av tiltaket, se National Geographic (2012) og Mission 4636 (2013).

8 260 Christopher Wilson Jeg vil aldri igjen bruke 24 timer pluss for å diskutere hvorvidt tidssensitive liveller-død-sms-meldinger kan eller ikke kan bli kartlagt på grunn av usikkerhet rundt personvern og beskyttelsesansvar 24 timer under en søk- og redningsfase vil nesten garantert utgjøre liv eller død (Meier 2013). Mens dette er et legitimt argument, fjerner det ikke imperativet om å beskytte enkeltindivider så vel som grupper mot fare og skade også når det gjelder risikoer knyttet til personvern og sikkerhet. Uten konkrete retningslinjer for hvordan man skal kunne identifisere og veie konkurrerende hensyn, vil handlingsalternativet oftest vinne i humanitær bistand. Dessverre er det nettopp på dette nivået at retningslinjer som IRCRs Professional Standards for Protection Work kommer til kort. Å kartlegge ansvarsområder og eventuelle risikoer er et viktig første skritt, og det er positivt at dette dokumentet presenterer vurderingskriterier som kan hjelpe humanitære aktører med å vurdere den konkrete konteksten de jobber i. Men uten mer detaljer og veiledning om hvordan denne avveiningen skal tas, vil humanitære aktører uten teknologisk ekspertise og retningslinjer og prosedyrer velge rask og effektiv handling. Konklusjon Dette bidraget har sett på hvordan samtykke kan forstås og implementeres i en humanitær kontekst preget av digital media og fri flyt av informasjon. Selv om begrepet om samtykke er bredt anerkjent i humanitært arbeid og tett knyttet til det humanitære beskyttelsesansvaret, er det uklart hvordan det kan eller skal implementeres i humanitære kriser. Dagens digitale kommunikasjon kompliserer tradisjonelle tilnærminger til samtykke på strategisk og praktisk plan. Dette krever dyp kunnskap og spesielle kapasiteter som er ikke til stede blant de fleste humanitære aktører. Det krever også utredninger og prosedyrer som kan anses som konkurrerende med det humanitære imperativet om rask og effektiv handling. Det er langt fra klart hvordan disse spenningene skal håndteres. Diskusjonen om etikk og digitale medier har så smått begynte å berøre disse spørsmålene, og utviklingen av humanitære retningslinjer har begynt å gå inn på viktige problemstillinger, men gir ikke den operasjonelle veiledningen som trengs for å utrede og implementere samtykke på bakken. For utvikling av normer og praksis ser det ut som at samtykkedebatten følger to parallelle spor. I felt gjøres konkrete vurderinger av handlingsalternativ løpende, og oftest uten noen videre vurdering av risiko eller personvern. Samtidig har flere internasjonale organisasjoner tatt innover seg at dette er reelle problemstillinger de må ta stilling til. Ut fra anvendelighet og legitimitetshensyn er det viktig at arbeidet med å utvikle retnings-

9 Fokus: Teknologiseringen av humanitært arbeid 261 linjer og standarder både inkorporerer et nedenfra og et horisontalt perspektiv: hvis slike retningslinjer ikke er utviklet i samarbeid med feltarbeidere, kan de oppleves som lite annet enn byråkratiske snublesteiner og med små sjanser for å bli brukt i nødhjelpssituasjoner på bakken. Samtidig må standardene utvikles med tilstrekkelig teknologisk og etisk kompetanse, noe få hjelpearbeidere besitter. I tillegg er koordinering mellom dataekspertene og hjelpearbeiderne (både profesjonelle og frivillige) sentralt men det er imidlertid uklart hvordan dette samarbeidet bør ser ut. Det første skrittet er en bredere dialog om disse utfordringene og bedre forståelse for hvordan de (kan) håndteres i nødhjelp i felt. Litteratur Almon, Gabriele & Otto Farkas (2013) Issues and Opportunities for Humanitarian Protection and Accountability in the Digital Age: Working Paper. World Vision. GSMA (2013) Towards a Code of Conduct: Guidelines for the Use of SMS in Natural Disasters. Tilgjengelig på: uploads/2013/02/towards-a-code-of-conduct-sms-guidelines.pdf. Lesedato: HAP (2010) 2010 HAP Standard in Accountability and Quality Management. Tilgjengelig på: Lesedato: Hosein, Gus & Carly Nyst (2013) Aiding Surveillance: An exploration of how development and humanitarian aid initiatives are enabling surveillance in developing countries. London: Privacy International. Iacucci, Anahi Ayala (2013) The Conundrum of Digital Humanitarianism: When the Crowd Does Harm. Tilgjengelig på: https://crisismapper.wordpress.com/2013/11/15/ the-conundrum-of-digital-humanitarianism-when-the-crowd-does-harm/. Lesedato: ICRC (2013) Professional Standards for Protection Work. Genève: Den internasjonale Røde Kors-føderasjonen (ICRC). Meier, Patrick (2013) Launching: SMS Code of Conduct for Disaster Response. Tilgjengelig på: Lesedato Mission 4636 (2013) Collaborating Organizations and History. Tilgjengelig på: Lesedato National Commission for the Protection of Human Subjects of Biomedical and Behavioral Research (1979) Ethical Principles and Guidelines for the Protection of Human Subjects of Research (The Belmont Report). Tilgjengelig på: ohrp/humansubjects/guidance/belmont.html#xinform. Lesedato: National Geographic (2012) How Crisis Mapping Saved Lives in Haiti. Tilgjengelig på: Lesedato OCHA (2013) Humanitarianism in the Network Age. New York: FNs sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

10 262 Christopher Wilson Rouvroy, Antoinette & Yves Poullet (2009) The right to informational self-determination and the value of self-development. Reassessing the importance of privacy for democracy. I S. Gutwirth, R. Leenes, P. De Hert & Y. Poullet (red.) Reinventing Data Protection. Berlin: Springer. Zeineddine, Inas (2012) Gamification and Crowdsourcing as Engagement Techniques for Human Rights Organizations [Masteroppgave]. Göteborg: Göteborgs Universitet.

COMPLIANCE GENERAL DATA PROTECTION REGULATION. Johnny Berntsen ISO/IEC Master Knowit

COMPLIANCE GENERAL DATA PROTECTION REGULATION. Johnny Berntsen ISO/IEC Master Knowit COMPLIANCE GENERAL DATA PROTECTION REGULATION Johnny Berntsen ISO/IEC 27001 Master Knowit Hva er GRDP? GDPR står for General Data Protection Regulation og er erstattningen og oppdatering av EU s 20 år

Detaljer

PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge

PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge BIG DATA HVA ER DET? Bilde inn ENORME MENGDER DATA Bilde inn HVOR BLE DET AV PERSONVERNET? PERSONVERNREGELVERK Bilde inn

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Go to use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn.

Go to  use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn. INF1000/ INF1001: IT og samfunn En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett Siri Moe Jensen Gisle Hannemyr Høst 2016 Go to www.menti.com use the code 47 46 40 Siri Moe Jensen INF1000/INF1001 - Høst 2016 1

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

ITS, IoT, Big Data og personvern

ITS, IoT, Big Data og personvern ITS, IoT, Big Data og personvern 2015-12-03, ITS-Forum 2015 Lars F. Giske og Kirill Miazine ITS, IoT, Big Data og personvern 2 Juss-nytt om ITS Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

DESDIFORs virkeområde

DESDIFORs virkeområde DESDIFOR Digital Forensic Readiness IKT SOS seminar 1-2. mars 2005 Ingvar Tjøstheim & Åsmund Skomedal Norsk Regnesentral DESDIFORs virkeområde Proaktiv innsamling og oppbevaring av digitale data med formålet

Detaljer

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Big Data Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Et ufattelig stort hav av data: 90 prosent av verdens data er produsert de to siste årene alene 247 milliarder eposter daglig 193

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Beslutningsprinsipper

Beslutningsprinsipper Beslutningsprinsipper Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 30.06.2009 Det finnes ikke ett beslutningsprinsipp som er best i alle situasjoner. Her har du fem beslutningsprinsipper for valg som berører

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

En oversikt over forskjellige aspekter ved sikkerhetspolicyer

En oversikt over forskjellige aspekter ved sikkerhetspolicyer En oversikt over forskjellige aspekter ved sikkerhetspolicyer Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor II SINTEF/UiO Oslo 23. mars 2006 Innhold Hva mener vi med sikkerhet? Hva er en policy? Policyer versus

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT INNHOLD OG FORMÅL Næringsdrivende benytter i økende grad Internett til å innhente og ta i bruk personopplysninger fra forbrukere.

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 094-2014 ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Fra strategi til handling

Fra strategi til handling www.pwc.no Fra strategi til handling Strategi + Kultur = Resultater Lederkonferansen Grand Hotel Oslo, 24.-25. november 2015 Foredrag av Bjarne Rugelsjøen Direktør, tlf 95 26 05 29, bjarne.rugelsjoen@pwc.com

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER Norge UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER 2009 Transparency International Norge Dronning Mauds gt. 15, P.O. Box 1385 Vika, NO-0114 Oslo Norway, Tel.

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning

Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning Forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Publisert på nett 18. desember 2014, Utkast til nasjonal høringsrunde

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

Etikk og evaluering Perspektiver og erfaringer fra Norad

Etikk og evaluering Perspektiver og erfaringer fra Norad Etikk og evaluering Perspektiver og erfaringer fra Norad ICOMOS ekspertkurs 22. oktober 2009 Anette Haug Innledning Om begrepet etikk Kort om ICOMOS og etikk - Policy for the implementation of the ICOMOS

Detaljer

ADOBE ONLINE-TJENESTER TILGJENGELIG PÅ ACROBAT.COM TILLEGGSVILKÅR FOR BRUK

ADOBE ONLINE-TJENESTER TILGJENGELIG PÅ ACROBAT.COM TILLEGGSVILKÅR FOR BRUK Tilleggsvilkår for bruk av Acrobat.com Sist oppdatert 18. juni 2014. Erstatter fullstendig versjon av 2. mai 2013. ADOBE ONLINE-TJENESTER TILGJENGELIG PÅ ACROBAT.COM TILLEGGSVILKÅR FOR BRUK Uttrykk skrevet

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Av Kristin Aase www.kristinaase.no Energi Norges HR-konferanse, 2.februar 2012 En dialog karakteriseres av følgende: Å søke bedre

Detaljer

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon av utredningen: FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET For barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Ramin-Osmundsen 4. desember 2007 Utarbeidet og ferdigstilt av Statens institutt

Detaljer

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER Oblt. Leif D. Riis Avdelingssjef, Analyse og sikring Maren Maal Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt NKSB-konferansen, 12-13. oktober 2016 Innhold Bakgrunnen

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Service og samferdsel, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Service og samferdsel, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Service og samferdsel, Vg1 UB-året Service og samferdsel Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere andre

Detaljer

Etikk skal ikke være noe ved siden av -

Etikk skal ikke være noe ved siden av - Personvern i forsking Balansering av personvern og forskningsinteresser Vigdis Namtvedt Kvalheim Forskningsetisk forum, Oslo, 18. oktober 2012 Etikk Etikk skal ikke være noe ved siden av - Det skal være

Detaljer

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Sikkerhet og sårbarhet 7. mai 2013 Jan Gunnar Broch Helsedirektoratet Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 06.05.2013

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk

Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk SAB møte 08.09.15 Rekrutteringsstrategi og personalpolitikk v/personaldirektør Irene Sandlie Disposisjon Status for UiOs arbeidet med rekrutteringsstrategi Hva har UiO av personalpolitiske føringer og

Detaljer

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Vedlegg D - Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten, DIS. Oktober 2014 Prinsipper for prosjektet Innbyggertjenester

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 14/00257 Dato for kontroll: 09.04.2014 Rapportdato: 06.08.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Leikanger kommune Sted: Leikanger Utarbeidet av: Ted Tøraasen Knut-Brede Kaspersen 1 Innledning

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret 1 2 3 Kritiske infrastrukturer og innsatsfaktorer

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1 UB-året Design og håndverk Norsk Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder velge egnede verktøy og maskiner

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Oversikt Behov Krav Oppgavebeskrivelse Oppgaveanalyse Behov og krav Behov Noe som ikke er koplet

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING «MANAGING THE UNEXPECTED» - OM Å TRENE FOR Å LEDE NÅR DET UVENTEDE SKJER Handelshøyskolen BI; Thorvald Hærem Agenda Hvorfor for simuleringsbasert trening Pedagogisk

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer