Sammenhengen mellom plan, folkehelse og politikk. Lillehammer v/ Anders Paulsen Fylkessjef Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Sammenhengen mellom plan, folkehelse og politikk Lillehammer v/ Anders Paulsen Fylkessjef Hedmark fylkeskommune

2 Plan Folkehelse Politikk

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 Planlegging Enkelt og komplisert Samspill og kommunikasjon Avveining, avklaring og beslutning Det handler om folk! Handlingsrommet er betydelig Planleggeren er en nøkkelperson - men han trenger flere!

12 12

13 Samhandlingsreformen Folkehelsearbeidet Kap (s ) Kap (s )

14 St. meld. Nr. 47 Folkehelsearbeid Samfunnets samlete innsats for: å fremme helse å redusere risiko for sykdom og skade å beskytte mot ytre helsetrusler

15 St. meld. Nr. 47 Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å reduserte sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen.

16 St. meld. Nr. 47 I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Eksempler: Utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gangog sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen.

17 Folkehelsearbeid samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekke faktorer som medfører helserisiko Arbeid for å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsesektoren helsetjenestene, og i andre samfunnssektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som grunnlag for god helse i alle grupper i befolkningen

18 Folkehelseloven 4: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

19 Folkehelseloven 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

20 Plan- og bygningsloven 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

21 Helse i plan HOD, MD og Shdir med prosjektplan med gjennomføringsopplegg for «Plan- og bygningsloven som virkemiddel i folkehelsearbeidet og tilrettelegging for plan- og prosesskompetanse i helsesektoren». Hovedmål var å «forankre folkehelsearbeidet i det ordinære planverket» og «bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren».

22 Hvorfor plan som verktøy Beslutninger som har betydning for befolkningens helse tas ofte utenfor helsesektoren Folkehelse krever sektorovergripende innsats Plan- og bygningsloven: verktøyet for sektorovergripende planlegging Plansystemet: arenaen for forankring, prioriteringer og samordning

23 St. meld. Nr. 47 Helsesektorens kunnskap om helseutfordringer og virksomme tiltak må i større grad bringes inn i de ordinære plan- og beslutningsprosesser på overordnet styringsnivå i kommunene. Ekspempler på oppgaver knyttet til administrasjons- og systemarbeid er: helseovervåking folkehelsearbeid, med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver arbeid med kommunale planer

24 Nasjonale forventninger Kapittel 8 - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar. Befolkningsutviklingen stiller samfunnsplanleggingen overfor nye og store utfordringer.

25 Stor verktøykasse Plan og bygningsloven Folkehelseloven Samhandlingsreformen Nasjonale forventninger Mennesker, kunnskap og ressurser

26 Folkehelse-plan-bildet Plan som verktøy Oversikt / status Samarbeid Samfunnsplanlegging fysisk planlegging Trivsel, tilgjengelighet, fysisk aktivitet, bomiljø, skadeforebygging Beslutning og prioritering

27 Politikk er å ville er det politikere til enhver tid er opptatt av er prioritering fordele goder, rettigheter og plikter fatte beslutninger Demokrati er beslutning av flertallet

28 Politikk Det er forskjell på tilslutning og mobilisering Politikere har både hoder og hjerter Gode beslutninger bygger på gode beslutningsgrunnlag Politikere er folkets representanter de må ville skape noe godt for folk

29 Kunnskapsgrunnlag Folkehelseprofiler

30 Gran 30

31 Kongsvinger

32 Hamar 32

33 33

34 34

35 Hva ser planleggeren? Planlegging er samfunnsplanlegging! Jeg trenger hjelp til å forstå grunnlaget og lete etter muligheter Myter vs fakta? Næringsutvikling som helsefaktor? (Spania ) Spille på hele registeret Legge til rette for enkle valg

36 Brummunddal sentrum, Ringsaker kommune

37

38

39

40

41

42 Lokalt handlingsrom? «Lokalpolitikk er bare å fordele penger» «Det handler stort sett bare om lovpålagte oppgaver» «Rammebetingelsene er for dårlige vi trenger mer penger» «Det meste er sentralstyrt» Osv. osv. Men er det virkelig sånn? Selvsagt er slike ting en del av virkeligheten men det er langt fra hele virkeligheten!

43 Bundet av lovpålagte oppgaver? Å yte pleie- og omsorgstjenester er en lovpålagt oppgave. Å velge plassering, utforming og organisering av et eldresenter er et kommunalt valg som kan innebære mange konsekvenser som er resultat av lokale styringsvalg.

44 Bundet av statlige overføringer? Å yte et tilfredsstillende undervisningstilbud er en lovpålagt oppgave styrt av rammebevilgninger fra staten. Å legge til rette for pedagogiske valg, bygningsmessig utforming og organisering av den pedagogiske virksomheten det styres i betydelig grad lokalt.

45

46 i M A D

47 47

48 Forankre i ledelsen De(re) er folkehelsearbeidere fordeler helse i befolkningen (Fugelli) Ledelsen må forstå betydningen av folkehelsearbeidet og sammenhengen mellom andre sektorer og folkehelse Ledelsen må være reelle pådrivere

49 Samarbeid mellom fagområder Planfolkene må tre over i helsefolkenes fagområde Helsefolkene må tre over i planfolkenes fagområde

50 50

51 Prioriterte tema Trivsel Fellesskap Tilgjengelighet Turveger Støy Boligområder Sikkerhet Sjekklister i planarbeid

52 52

53 14. mar prosent av alle husholdningene i Norge består i dag av en person

54 personer bor alene i Norge Befolkningsstatistikk. 1. januar mar

55 Pollen, Arendal 1994 Før 14. mar mar

56 Pollen, Arendal 1996 Etter Pollen, Arendal Konsept M.J. Fuller-Gee Prosjektering Asplan 14. mar Viak 56 Sør 14. mar

57 5 B Barn Bolig Butikk Bibliotek Buss

58 Inn i styringsdokumenter Planstrategi Kommuneplan Budsjett og økonomiplan MÅLENE

59 KPL Gran kommune andre planer For at Kommuneplanens samfunnsdel skal bli et godt overordnet styringsverktøy, forutsettes det at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Invester: 266/15 Nordengen (PLO) 230 Ombygging Marka sone 3 til omsorgsboliger NB Må forutsette tilskudd Nybygging Anna-ly Anna-Ly inventar og utstyr Helsehus Inneklima skoler og barnehager, opprustingstiltak Solheim parkering Moen parkering Salemvegen peling/fundamentering Friidrettsanlegg Brandbu Maskiner nye Branbu stadion Kjøp av Hadeland videregående skole, Brandbu Startlån INV Brannsikring kommunale bygg INV Universiell utforming kommunale bygg INV Energimerking større kommunale bygg INV Barrierevaskeri INV Gran helse- og omsorgsenter - nytt sykehjem INV Gran helse- og omsorgsenter - ombygging til omsorgsboliger INV Klokkerlåven - brannsikring

65 65

66 Få mange til å engasjere seg Forskjell på å informere og engasjere Engasjere => selv være med på å bearbeide og levere Ref: «spille på hele registeret» Politisk mobilisering Forskjell på tilslutning og mobilisering

67 Befolkningsendring, fødsels- og flytteoverskudd (Prosent) Indre Skandinavia ++ Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Mosseregionen Norge Halden Nedre Glomma Indre Østfold Lillehammerreg. Hamarregionen Hadeland Gjøvikregionen Sør-Østerdal Falun-Borlänge FA Karlstad FA Midt-Gudbrandsdal Valdres Glåmdalen Nord-Østerdal Nord-Gudbrandsdal Øvrig Dalarna Øvrig Värmland Fødselsoverskudd Flytteoverskudd -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB

68 Bakgrunn og mottaking Flyktninger og asylsøkere får hjelp og del i integreringsprogram med språkopplæring Arbeidsinnvandrere får ingenting, men noen av dem får hjelp av arbeidsgivere Livsstilsinnvandrere overlatt til seg selv

69 Aktører - betydning B C Ivrig HVEM? A B Viktig

70 70

71 Oppsummert Vi har verktøyene Vi har (betydelig) handlingsrom Forankring i ledelse Samarbeid mellom fagområder Prioritering av oppgaver Inn i styringsdokumentene Engasjement fra mennesker Ta inn nye utfordringer

72 72

73 73

74 74

75 Det er fint å være handlekraftig og resultatorientert 75

76 men det gjelder å bruk kreftene der effekten av tiltaket står i et rimelig samsvar med innsatsen! 76

77 Om politikk Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk er det muliges kunst. Den skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen, det som er umulig i dag. Carl Joachim Hambro ( ) norsk politiker 77

78 Lykke til