PINGVINEN. Betongprofessor hjelper UNN UNN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Betongprofessor hjelper UNN UNN"

Transkript

1 UNN 2011 PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Hva er galt med UNN? spurte Ulf A. Halvorsen i et leserinnlegg. Nå deler han sine erfaringer som pasient slik at sykehuset kan bli bedre. Betongprofessor hjelper UNN Ambulerer til Narvik Lisa Normann i portrettet Kreft: 20-dagers fristen JUBILEUMSFESTEN / ETTERLENGTET GANGVEI / E-LÆRING I HMS / SMERTELINDRING

2 PINGVINEN November LEDER Forbilledlig kobling i KVAM I Universitetssykehuset Nord-Norge har vi koblet kvalitetsarbeid og arbeidsmiljøtiltak som hånd i hanske. Det har vi gjort fordi vi tror at det er en sammenheng mellom kvaliteten i tjenestetilbudet til pasientene og et godt arbeidsmiljø. Bedre kvalitet i ytelsene gir mer tilfredse pasienter, og ansatte som trives får bedre helse. Elisabeth Arntzen fra Helsetilsynet poengterte på KVAM-dagen i oktober at myndighetene har tilpasset regelverket slik at det er samme systemkrav til pasientsikkerhet og HMS. Arntzen syns UNN har tatt utfordringene med å koble arbeidet med kvalitet og arbeidsmiljø på en forbilledlig måte gjennom strukturen i KVAM-utvalgene. Hun oppfordrer UNN til å ta steget fullt ut med å slå sammen kvalitets- og arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstilsynet ga for en tid tilbake UNN pålegg om å sørge for bedre samsvar mellom oppgaver og ressurser. At disse påleggene nå er lukket kan i stor grad tilskrives godt arbeid i mange KVAM-utvalg. Arbeidstilsynet har merket seg at UNNs eget KVAM-apparat har vært betydelig involvert i arbeidet med å lukke påleggene. Arbeidstilsynets utvetydelige råd er å bruke KVAM-utvalgene videre for å sikre balanse mellom oppgaver og ressurser. Det er også i UNNs interesse for å trygge god kvalitet i pasientbehandlingen. I større industriell virksomhet, og spesielt innenfor offshore, har man i lang tid hatt felles systemer for kvalitet og HMS. Men det har vært mindre vanlig innen offentlig tjenesteyting. I forbindelse med evaluering av IAavtalen publiserte SINTEF en forskningsrapport basert på undersøkelser i omsorgstjenesten i seks kommuner. En av forklaringene på mangelfull måloppnåelse for IA-arbeidet, tilskrives nettopp mangelfull kobling mellom HMS-arbeidet og kvalitetsarbeidet i disse kommunene. KVAM-utvalgene er nå etablert som en gjennomgående struktur i UNN med fortrinnsvis likt antall medlemmer fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Og vi ser nå at dette grepet er i ferd med å gi gode resultater og bli et nyttig verktøy for hele organisasjonen. I disse dager vil mange av UNNs medarbeidere få invitasjon til å være med i en spørreundersøkelse om bruk av IKT blant ansatte over 50 år. Studien forsøker å få svar på hvordan eldre arbeidstakere blir påvirket av teknologi på arbeidsplassen, og særlig om innføring av ny teknologi får eldre arbeidstakere til å trekke seg bort fra klinisk arbeid. Jeg oppfordrer flest mulig til å svare på undersøkelsen, for den vil gi kunnskap om sammenhengen mellom teknologibruk og forhold på arbeidsplassen, og hvordan det får folk til å stå på videre eller ønske seg bort. Spesifikt for UNN-ansatte er det en mulighet til å være med å påvirke måten man innfører endringer i DIPS eller annen ny teknologi på. Forskerne vil også finne ut om folk har store problemer med å utføre visse oppgaver i DIPS. Hvis de har det så kan dataene fra undersøkelsen brukes til å endre ting i DIPS for å gjøre det mer brukervennlig. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Alsén Øvergård Ole Petter Høgset Fotograf Kristoffer Aas Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Forskning IKT-undersøkelsen Når man skal spørre arbeidstakere om de blir stresset av ny teknologi på arbeidsplassen, lar man dem også svare med penn og papir. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Det har vært gjennomført cirka 30 intervjuer med UNN-ansatte om bruken av teknologi på arbeidsplassen, og hvordan det påvirker arbeidet. Svarene er blitt brukt til å utforme en spørreundersøkelse som skal distribueres til UNN-ansatte fra og med mandag 21. november. Vi har en tredelt strategi for hvordan vi skal distribuere undersøkelsen. Vi vil sende ut undersøkelsen på e-post og den vil bli lagt ut på intranettet. I tillegg vil vi ha papirkopier liggende ute i de ulike avdelingene, sier Eirik Mikkelsen, forskningssjef ved Norut Tromsø. Det ville tatt seg dårlig ut om vi skulle undersøke teknostress utelukkende via e-post og internett. Derfor gir vi også folk muligheten til å bruke den litt mindre kompliserte teknologien penn og papir. «Teknostress» Studien forsøker å få svar på hvordan eldre arbeidstakere blir påvirket av teknologi på arbeidsplassen, og særlig om innføring av ny teknologi får eldre arbeidstakere til å trekke seg bort fra klinisk arbeid. Teknologi påvirker arbeidsflyten, forholdet til kolleger og til andre profesjonsgrupper. Innføringen av for eksempel elektronisk pasientjournal (DIPS) har innvirkning på hvilke arbeidsoppgaver man har og hvordan man samhandler på tvers av avdelinger. Norut ønsker å danne seg et generelt bilde av ulike typer teknologi som helsearbeidere benytter seg av, men skal gå særlig detaljert til verks når det gjelder ulike oppgaver man utfører i DIPS. Hvordan opplever de ansatte sine egne ferdigheter? Hvordan påvirker det trivselen på arbeidsplassen? På individnivå lurer vi på om folk blir «teknostressa». I den forskningen jeg har sett på i forberedelsene til denne studien, så man at ny teknologi skaper stress blant annet ved at det oppleves som invaderende, for eksempel ved at man forventes å være tilgjengelig til «Noen studier finner at menn blir mer stressa av teknologi enn det kvinner blir.» Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådets Sykefravær-program, og undersøkelsen som nå sendes ut til UNN-ansatte er e n del av prosjektet, sier Eirik Mikkelsen, forskningssjef ved NORUT Tromsø. å svare på e-post i ferier og i helgene. Noen opplever teknologi som veldig komplisert og at den skaper usikkerhet. Man kan begynne å bekymre seg for at hvis man ikke mestrer de teknologiske verktøyene så kan man bli satt til andre arbeidsoppgaver, miste anseelse hos kolleger eller kanskje til og med miste jobben. Hva kan gjøres for å redusere teknostress? Det hjelper med opplæring og støtte fra organisasjonen. Vi antar at det kan være forskjeller mellom avdelinger angående hvordan man støtter hverandre, og så er det i tillegg slik at noen personer er flinkere til å få hjelp hvis man plages med noe. Noen studier har for øvrig funnet at menn blir mer stressa av teknologi enn det kvinner blir, og at yngre blir mer teknostressa enn eldre. Påvirke endringer Norut spør også om sykefravær, planer om å pensjonere seg og om å bytte jobb. De ønsker å finne ut hvorvidt de som sliter med visse typer teknologioppgaver også er de som har høyest sykefravær, som hyppigst vurderer førtidspensjonering eller som ønsker å bytte jobb. Eldrebølgen er uunngåelig og det er derfor viktig å holde helsearbeidere i klinisk arbeid. Én måte å bidra til det på, kan være å sørge for at teknologien blir utformet på en mer brukervennlig måte, og da må man første vite hva som oppleves som vanskelig. Hvorfor er det viktig at folk deltar i undersøkelsen? Den vil gi kunnskap om sammenhengen mellom teknologibruk og forhold på arbeidsplassen, og hvordan det får folk til å stå på videre eller ønsker seg bort. Det vil være nyttig på mange felt i norsk arbeidsliv, som hele tiden blir mer teknologi-tungt. Spesifikt for UNN-ansatte er det en mulighet til å være med å påvirke måten man innfører endringer i DIPS eller annen ny teknologi på. Vi vil også finne ut om folk har store problemer med å utføre visse oppgaver i DIPS. Hvis de har det så kan dataene fra undersøkelsen brukes til å endre ting i DIPS for å gjøre det mer brukervennlig. Ingen å miste Norut vil dessuten finne svar på hvorvidt det er teknologien folk strever mest med, eller om det er andre ting som særlig gjør arbeidssituasjonen vanskelig. Ved å svare på undersøkelsen gir man altså et godt grunnlag for at UNN kan putte inn ressurser der hvor det monner mest. Selv om forskningsprosjektet har fokus på eldre arbeidstakere er det veldig viktig at alle svarer på undersøkelsen, uansett alder. Vi kan jo ikke finne ut hva som er forskjellen mellom de unge og de eldre hvis bare de eldre svarer. Norut Tromsø (Northern Research Insitute Tromsø) Et selskap innen samfunnsvitenskap og teknologi i det tverrfaglige forskningskonsernet Norut Norut har 110 forskere og er lokalisert i Tromsø, Alta og Narvik Utfører forskning for blant annet industri, næringsliv og forvaltning

3 4 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Aktuelt I hvert nummer presenterer Pingvinen en utenlandsk UNN-medarbeider Internasjonalen Pasientbehandlingen lite berørt av Nomaden omstillingen Stipendiat Even Nerskogen har forsket på omstillingsprosessen i UNN. Han har kommet fram til at den har hatt begrenset innvirkning både for sykehusets resultater og de ansatte. Renate Alsén Øvergård Tekst Frank Lande Foto Selv er PhD-stipendiaten overrasket over de foreløpige funnene som han presenterte på KVAM-dagen i slutten av oktober. Ja, jeg ble overrasket. Det er spennende funn, men de føyer seg faktisk inn i annen forskning som sier at de ansatte ikke blir så berørte av slike endringer som UNN har vært gjennom, sier Nerskogen. Hypotesen til Nerskogen var at det krever ekstra kapasitet å være i endring, og det kan derfor få en negativ innvirkning på produktiviteten. Nerskogen fant imidlertid ut at prosessen ikke har hatt særlig negativ betydning for produktiviteten og resultatene i UNN. En annen forklaring på dette kan være at sykehusansatte strekker seg langt for å beskytte pasientbehandlingen mot negative effekter av slike omstillinger. Forutsigbarhet Han tror mye handler om god informasjon og forståelse for endring. Har man hatt forutsigbarhet i jobbsituasjonen i endringsperioden, så er man mer tilfreds, viser dataene fra UNN. Det er viktig å informere godt og snakke med de ansatte om det som skal skje. Ikke bare om de strukturelle og faglige endringene, men også rundt det sosiale og hvordan det kan påvirkes hvis man måtte skifte avdeling eller miljø. Nerskogens fant ut at størsteparten av de ansatte ved sykehuset har opplevd endringene som forutsigbare. Og selv om en del oppgir at de har vært berørt av prosessen, virker ikke det inn på deres jobbtilfredshet eller tilhørighet til UNN. Endringene kan først og fremst ha berørt de som er på administrativt nivå, men ikke størsteparten av de ansatte. 48 prosent svarte I forkant sendte Nerskogen ut et spørreskjema til alle ansatte. Cirka 3000 personer besvarte undersøkelsen. Det gir en svarandel på 48 prosent, noe han likevel ser seg fornøyd med siden denne type studie vanligvis scorer enda lavere. Han understreker at forskningen har noen svakheter, siden han ikke har fått tak i de som mistet jobben sin eller sluttet av andre grunner som et resultat av omstillingsprosessen. Jeg vet jo selvfølgelig om frustrasjonen mange har følt rundt dette, og jeg har hørt mange enkelthistorier i UNN som ikke vises i det jeg presenterer her, kommenterer han. Mye arbeid gjenstår Nerskogen er ennå midt i forskningen. Det omfattende materialet han har samlet inn kan brukes til å belyse mange problemstillinger i arbeidet framover. Formålet er å frambringe kunnskap om hvordan man endrer sykehus, slik at UNN kan høste av erfaringen i framtiden når større endringer skal foretas. Etterlengtet gangvei Even Nerskogen, PhD-stipendiat ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) ved Universitetet i Tromsø forsker på omstillingsprosessen som har vært gjennomført ved UNN. På KVAM-dagen ga han deltakerne en liten smakebit av funnene så langt. Omstillingsprosessen I 2007 startet UNN en omfattende omstillingsprosess. De rundt 70 enhetene i UNN ble omorganisert inn i større klinikker og sentre. Samme år ble sykehusene i Narvik, Harstad og Tromsø slått sammen. Omstillingen var blant annet et resultat av at UNN hadde et underskudd på 470 millioner kroner i I 2010 ble det et overskudd på 67 millioner kroner. Khaled Meknas favorittsted i Tromsø er biblioteket i sentrum. Khaled Meknas flyttet fra Syria som 17-åring i Siden har han bodd i Spania, Polen og Sverige før han kom til Tromsø i FRANK LANDE TEKST OG FOTO Jeg dro fra Syria på grunn av politisk undertrykkelse. Den eneste måten å komme seg ut av landet på var å dra ut for å studere, så jeg dro først til Spania for å studere medisin der. Av økonomiske grunner så måtte jeg flytte videre til Polen i stedet. Jeg avsluttet studiene der i 1989 og flyttet videre til Sverige, hvor jeg jobbet fram til 1997 da jeg fikk en stilling ved UNN Tromsø og flyttet hit. Hva jobber du med? Jeg er ortopedisk kirurg, så jeg jobber med kirurgisk behandling av leddskader, beinbrudd, leddsykdommer og lignende. Det er et spennende fagfelt, og jeg synes skjelettet er fascinerende. Det finnes et ordtak som sier at «life is motion» altså at hvis du rører på deg så lever du, og da må man ha skjelett og ledd. Faller skjelettet sammen så kan du ikke røre deg, og da er det ikke noe liv. Hvordan er hverdagen på avdelingen? UNN er jo et universitetssykehus som skal ta seg av store skader i hele Nord-Norge, og med omorganisering og innsparinger så påvirker det driften og arbeidsmiljøet vårt. Det er selvsagt viktig å få på plass en stabil drift, men vi håper at dette er en forbigående periode og at det vil bli bedre etter hvert. Noe spesielt som mangler? Vi mangler kapasitet til å operere, det er dét som er mest kostbart. Ledelsen sliter med å organisere det på en slik måte at det i alle fall er forsvarlig for de som er mest hjelpetrengende. Det er mange som har plager, men som kan leve med det, og da må de vente Det er mangel på operasjonssykepleiere? Ja, det er mangel på sykepleiere, men vi er i det minste heldige som ikke har mangel på leger, sier han og smiler. Du har også en bistilling ved Universitetet i Tromsø? Ja, jeg underviser blant annet medisinerstudenter i ortopedisk kirurgi. I tillegg har jeg en del forskning på smerter i albue, skulder og hofte som jeg for det meste gjør på fritiden. Jeg har tatt en doktorgrad på isjias i hoften. «Innerst inne er vel Syria mitt hjem, men nå har jeg ikke vært hjemme» siden 1978 Liker du å undervise? Ja, men det er ganske krevende. Vi har jo fulle dager på klinikken og så kommer undervisningen i tillegg. Jeg får imidlertid tilbakemeldinger fra studenter som liker forelesningene mine, og da blir man glad og ønsker å gi enda mer tilbake. Tenker du på Syria som ditt hjem? Jeg har jo familie der, og de lever i frykt fordi det er store uroligheter. Innerst inne er vel Syria mitt hjem, for man vil alltid føle en spesiell tilknytning til det stedet man er født, men nå har jeg ikke vært hjemme siden Jeg har en tilknytning til Syria, men jeg vet ikke om jeg ville komme til å trives der nå lenger. Hva er de store forskjellene mellom Syria og Norge? Den største forskjellen er at mennesket har verdi her i Norge. I Syria bryr man seg ikke om menneskerettigheter. Hele verden kan jo i dag se på TV hva som skjer i Syria. Skal du bo i Tromsø resten av livet, da? Ja, i alle fall fram til jeg pensjonerer meg, hehe! Så lenge sønnen og datteren min trives her så blir vi, for min egen trivsel er selvsagt avhengig av at de har det bra. Navn: Khaled Meknas Fra: Syria Stilling: Ortopedisk kirurg Tid ved UNN: 14 år Favorittsted i Tromsø: Biblioteket En liten gangvei er alt som skal til for at det skal bli lettere for folk å gå fra nordsiden av Tromsøya til UNN. Eller for pasienter og pårørende til å komme seg ut i naturen. Renate alsén øvergård tekst og foto Den har lenge vært ønsket: Gangveien som går fra barnehabiliteringa til den øverste parkeringsplassen ovenfor UNN i Breivika. Gangveien knytter institusjonene ved UNN sammen. De som bor nord på øya kan nå bruke ferdselsårene i lysløpa, og dermed komme rett ned til Breivika uten å måtte gå omveier, Tore Renland, seksjonsleder for uteseksjonen. Gå til jobb Renland ser at mange allerede har tatt veien i bruk, og oppfordrer flere ansatte til å gjøre det samme. Ikke bare kommer pasienter som er inne til lengre behandling seg lettere ut i marka, men det er også et forebyggingstiltak for ansatte. Vi ønsker at folk skal gå til og fra jobb, sier han. På den måten kan de ansatte få seg ekstra trim og bedre helse, samtidig vil biltrafikken rundt sykehuset bli redusert. Tromsømarka UNN og Universitetet i Tromsø er med i det kommunale prosjektet «Tromsømarka». Målet er å legge forholdene til rette for at flest mulig skal bruke naturen både som ferdselsåre og til rekreasjon. Vi satser på at skogstiene skal bli av en slik standard at det er lettere å gå til jobb enn å ta bussen eller å kjøre. Gjennom samarbeidet med «Tromsømarka» håper vi at stiene vil bli brøytet om vinteren, slik at de første som går der ikke må tråkke opp vei for å komme seg fram. Det er ikke den store veien, men den er etterlengtet, sier Renland. Tore Renland på gangveien som går fra døvblindesenteret og barnehabiliteringa, til den øverste parkeringsplassen ovenfor UNN i Breivika NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post:

4 Debattinnlegg skal normalt 6 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Hovedsak Pasientforløp ved UNN Utsettelser skyldes ofte dårlig planlegging YTRING 66 TORSDAG 21. OKTOBER 2010 NORDLYS Av Ulf A. Halvorsen, Narvik Etter å ha vandret ut og inn ved UNN i Tromsø de siste par årene, for utredning og til slutt operasjon, har jeg gjort en del erfaringer og observasjoner som det kan være verdt å dele med andre. Det dreier seg dels om egne erfaringer og dels om erfaringer som jeg har fått ta del ifra medpasienter under samtaler på venterom og i dagligstuen ved avdelingen. Før jeg går inn på hovedtemaet vil jeg peke på at det er mye som er meget bra ved UNN i Tromsø. Personalet er vennlig og omsorgsfullt, og man blir tatt hand om på en profesjonell og hensynsfull måte. Kanskje kunne man ta seg tid til en litt grundigere informasjon om hva som skal skje på innleggingsdagen i form av prøver og samtaler, men man lider ingen nød når man er plassert på en dagligstue der man skal vente til noe skjer. God forpleining Forpleiningen er utmerket og er organisert på en effektiv og ressursvennlig måte. Systemet med kjølebuffé og porsjonsforpakninger av pålegg og drikke, der oppegående pasienter kan forsyne seg selv med det de ønsker, er effektivt og gjør at pleiepersonalet kan konsentrere seg om de sengeliggende pasientene. Utvalget i buffeen er rikelig og tilnærmet likt frokosten ved et bedre hotell. Systemet med porsjonsforpakninger kan synes kostbart, men det er nødvendig av hygieniske grunner og reduserer sløsing ved at pasientene forsyner seg i forhold til appetitten. Middagsserveringen fungerer likeledes effektivt og ressursvennlig, og menyen er variert og velsmakende. Den medisinske behandlingen og kompetansen har jeg begrensede forutsetninger for å bedømme, men egen erfaring og rapporter fra andre både i samtaler og i innlegg i avisene, gir grunnlag for å føle seg trygg og i de beste hender, når man endelig kommer så langt at man blir behandlet. Styres av Akutten Hva er det så som er galt ved UNN i Tromsø? Svaret her er ganske enkelt. Virksomheten styres av Akutten. Til stadighet blir planlagte inngrep og operasjoner utsatt og pasienter sendt hjem med uforrettet sak på grunn av kapasitetsproblemer og uforutsette akutte tilfeller som må gå foran de planlagte aktivitetene. Dette er ineffektivt, kostnadskrevende og frustrerende både for helsepersonalet og pasientene. være signert med navn. Innsender må alltid oppgi fullt navn og adresse til redaksjonen, samt telefonnummer og eventuell e- postadresse. Maksimallengde på innlegg er 5000 tegn inkl. mellomrom. Legg gjerne ved portrettfoto. Verken i byggebransjen eller i helsevesenet kan man sikre seg 100 prosent mot uforutsette hendelser, men når denne form for styring tilnærmet blir permanent, må man se om det ikke finnes andre løsninger. Skriv kort. Det øker sjansen for I bygningsbransjen kaller man dette «Management by Accidents», det vil si at framdriften stadig avbrytes på grunn av at det oppstår uforutsette hendelser, og man må drive «brannslukking» og finne på improviserte løsninger. Norsk bygningsbransje beskyldes iblant for å være spesielt dyktige på denne type ledelse, mens tyske og svenske entreprenører anses dyktigere på å gjennomføre prosjektene i henhold til planer. Jeg syns at alle forsinkelsene ved UNN virket både uøkonomisk og uansvarlig. Derfor bestemte jeg meg for å skrive et leserinnlegg til avisene, forteller Ulf Halvorsen, pensjonert professor fra Narvik. å få innlegget på trykk. Lange innlegg som har stått på trykk i andre aviser, blir ikke prioritert. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg, samt å lagre og utgi innlegg i elektronisk form. Hva er galt med UNN i Tromsø? Åpent brev til Borgtun skole Av Bjørnar Røyset, formann i Folkebevegelsen Mot Innvandring Islams sanne ansikt er i ferd med å åpenbare seg for politikerne i Tromsø, deriblant ordfører Arild Hausberg. Det viser seg at riktig informasjon om hva islam i realiteten er, får gjennomslag hos dem som i utgangspunktet er uvitende om ideologien og positive til islamsk ekspansjon i Ishavsbyen og i landet for øvrig. Fredag 15/10 står det derimot å lese i Nordlys.no at Borgtun skole skiller mellom gutter og jenter i gymnastikk og svømmeundervisning. Dette på grunn av en muhammedansk elev. Det må her påpekes at en slik særordning er ANDRE LØSNINGER: Enklere planlagte inngrep kan for eksempel kjøpes hos private klinikker slik at UNN kan frigjøre kapasitet og få redusert ventelistene. Foto: Torgrim Rath Olsen Nordlys, 21. oktober 2010 Kunnskap om islam Av Per Pippin Aspaas universitetsbibliotekar Nordlys skriver på lederplass 19. oktober at de vil ha en kunnskapsbasert debatt om islam i Tromsø. Ja vel. De autoritetene som journalistene Nygård brudd på Opplæringsloven og må derfor avvikles omgående. Særordninger etter ønsker fra muhammedanerne er i tillegg et ledd i det som mange definerer som snikislamisering, men som undertegnede oppfatter som rein og skjær islamisering av vårt land. Kjønnsdeling i skolen er enda et knefall for islam, og føyer seg inn i rekken av en mengde ønsker og krav fra muhammedanerne i Norge. Under vises til noen eksempler: Nettavisen 31. januar 2005: I 2005 gikk Somalisk Drosjeforening til sak mot Oslo Drosjeeieres Innkjøpslag fordi muslimske taxisjåfører ikke fikk gjennomslag for kravet om et eget bønnerom i taxidepotet på Gardermoen. & Wessel-Hansen så langt har trukket fram, er enten politiske aktører mer enn forskere (Hege Storhaug, Per Willy Amundsen) eller forskere som med respekt å melde ikke har gjort feltarbeid blant Tromsøs muslimer (Kari Vogt med flere). 31. august 2008: Ved Møllergata skole i Oslo har rektor, etter press fra foreldre og etter velsignelse fra Utdanningsdepartementet, innført kjønnsdelt svømmeundervisning. Aftenposten.no 24. oktober 2006: Aps Yousef Gilani, SVs Akhtar Shaundry og Høyres Afshan Rafiq gikk for tre år siden sammen om å kreve at muslimer må få fri med betaling for å feire sine høytidsdager. Nettavisen 13. september 2008: Muslimer i Norge vil ha alkoholfrie dager på utesteder og restauranter, da nordmenns drikkevaner er provoserende. Dt.no 30. juli 2002: I 2002 krevde lederen i innvandrerrådet i Drammen Ved Universitetsbiblioteket i Tromsø tilgjengeliggjør vi forskningsresultater gjennom den åpne basen MUNIN (www.ub.uit.no/munin). Et søk på «islam» i denne basen gir tilgang til Astrid Molaugs masteroppgave Muslimske identiteter i Tromsø (2009), som alle Innlegg honoreres ikke, og tilsendte manuskripter blir normalt ikke returnert. Verken i byggebransjen eller i helsevesenet kan man sikre seg 100 prosent mot uforutsette hendelser, men når denne form for styring tilnærmet blir permanent, må man se om det ikke finnes andre løsninger. Man må ha plass til planlagte aktiviteter. Privatklinikker Jeg skal ikke forsøke meg på å skissere løsninger, dette er først og fremst et ressursproblem. Men det kan finnes andre muligheter. Enklere planlagte inngrep kan for eksempel kjøpes hos private klinikker slik at UNN kan frigjøre kapasitet og få redusert ventelistene. Dette har også betydning i forbindelse med den pågående diskusjonen om traumesykehus. Dersom alle de alvorligste tilfellene skal sendes til Tromsø eller Bodø, vil den planlagte aktiviteten ved disse sykehusene nærmest bryte sammen. De øvrige sykehusene i regionen må også være utrustet og kompetente til å ta imot og behandle alvorlige akutte tilfeller. Dette er nødvendig både for å få en effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser, og av geografiske forhold i vår langstrakte landsdel. Vel, dette var noen legmannsbetraktninger etter noen erfaringer med helsevesenet. For ledelsen ved UNN er dette sikkert ikke noe nytt, og de kjenner det på kroppen hver dag mens de jobber med å løse problemene. De får unnskylde at en pensjonert «betongprofessor» tramper i klaveret. Det meste jeg har opplevd ved UNN er det ikke noe galt med. og daværende Ap-politiker og pakistaner, Yousef Gilani, at muslimske fanger måtte få kjøtt slaktet og tilberedt på muslimsk vis (halal-kjøtt). VG Nett 19. august 2005: Høyres Afshan Rafiq og Aps stortingsrepresentant Saera Kahn foreslo i 2005 at innvandrerne måtte få egen eldreomsorg som var tilpasset deres kultur. VG Nett 27. april 2003: Etter flere henvendelser fra muslimer måtte ledelsen ved sykehuset i Kristiansand fjerne bildet av en gris på barneklinikken ved sykehuset. Ordningen med kjønnsdeling ved Borgtun skole skal ha blitt informert om på et foreldremøte tidligere i høst, og ifølge fagleder ved skolen, Knut Johansen, har det ikke framkommet protester fra foreldre mot ordningen. At foreldre ikke ønsker å uttale seg i plenum og til media, er forståelig. Mediene og politikerne har opp gjennom de siste tiårene ordlagt seg slik at all islamkritikk er likt med nazisme og rasisme. Sånn har det vokst fram en offentlig holdning generelt for norsk innvandringspolitikk, der meninger mot denne er ekskluderende. At FAU-leder Olaf Eriksen og rektor Eli Carstens ikke ønsker å uttale seg om saken, eller ikke har tid, er ansvarsfraskrivelse og mangel på ryggrad i en sak som engasjerer store deler av Tromsøs befolkning. kan laste ned og lese. Molaug viser til mye ny forskning på muslimer i Norge generelt, og dokumenterer blant annet klare forskjeller mellom det muslimske miljøet i Tromsø og Oslo. En god del forskning lar seg av ulike grunner (kopirett m.m.) ikke tilgjengeliggjøre i MUNIN. I slike tilfeller har vi publikasjonene tilgjengelig på biblioteket. Universitetsbiblioteket er ikke bare for forskere og studenter, men kan brukes av hele byens befolkning inklusive journalister. Ulf A. Halvorsen (77) fra Narvik skrev et leserinnlegg til avisene etter en rekke utsettelser på en planlagt ryggoperasjon. Nå er han med i en planleggingsgruppe som skal finne løsninger på problemet. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Jeg ble oppringt og spurt om jeg vil være med som pasientrepresentant i et pasientforløpsprosjekt for den planlagte kirurgien ved UNN. Jeg takket ja med en gang for jeg tenkte at jeg kunne bidra med mine erfaringer. Det er morsomt at et leserinnlegg kan vekke en slik respons, forteller pensjonisten som blant annet har jobbet som ingeniør på internasjonale utviklingsprosjekter, vært rektor på Høyskolen i Narvik og som er professor i material- og betongteknologi. Betong har vært mitt hovedområde, presiserer han og tar en slurk kaffe i kantina på pasienthotellet i Tromsø, hvor han er innlosjert under møtene i prosjektet. Leserinnlegget Hva er galt med UNN i Tromsø? har stått på trykk både i Nordlys og i Fremover. Halvorsen skrev om sine erfaringer og observasjoner i møtet med UNN. Jeg var skrubba og klar for operasjon flere ganger. Men så fikk jeg altså beskjed om utsettelse og ble hjemsendt. Ventetiden kunne vare flere måneder, noe som førte til nye utredninger og undersøkelser. Når han endelig skulle bli operert på en mandag, så ble også den avtalen utsatt flere dager. Selve operasjonen ble vellykket og det er jeg takknemlig for, understreker Halvorsen. Likevel ble den pensjonerte professoren nysgjerrig, og på dagligstua fikk han god tid til å prate med andre pasienter. Mange fortalte lignende historier som jeg selv hadde opplevd og da bestemte jeg meg for å skrive. Et sentralt begrep i Halvorsens leserinnlegg er «Management by Accidents». Det vil si at framdriften i et prosjekt stadig avbrytes av uforutsette hendelser, og at man må drive brannslukning og finne improviserte løsninger. Jeg trodde vel at det var stor forskjell mellom byggebransjen og helsevesenet, men jeg kjente igjen problemstillingene. Mange utsettelser og avbrytelser skyldes ofte dårlig planlegging. Hva kan UNN lære av byggebransjen? I byggebransjen bruker man alltid god tid på grundige utredninger foran større prosjekt. Men jeg vil ikke begi meg ut på noen løsninger ennå. Selve fagkunnskapen i dette prosjektet ligger hos sykehuset, ikke hos meg. «Jeg var skrubba og klar for operasjon flere ganger. Men så fikk jeg altså beskjed om utsettelse og ble hjemsendt.» Utbedringsprosjektet startet med informasjons- og kartleggingsmøter den 31. oktober og 1. november. Deltakerne fikk også en omvisning i pasientforløpene til nevro- og gastrokirurgien. Halvorsen kjente seg igjen som pasient og fikk vite en del om rutinene i saksbehandlingen. Ble du overrasket over noe? I utgangspunktet trodde jeg problemet lå på akutten, at øyeblikkelig hjelp forkludret de planlagte operasjonene. Men nå syns jeg det virker mer som et informasjons- og kommunikasjonsproblem. Hvor lenge vil du delta i dette prosjektet? Det avhenger av hvordan det utvikler seg. Så lenge UNN syns det er nyttig å ha meg med, så er jeg med. s

5 s 8 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Hovedsak Pasientforløp ved UNN Nærmer seg mål Nytt øyeblikkelig hjelp-team: Øverst fra venstre, anestesisykepleier Stian Sivertsen, øyeblikkelig-hjelpskoordinator / anestesisykepleier Ulla Normann, overlege Bård Rannestad og operasjonssykepleier Ulla M. Svensson. Fremst fra venstre, spesialrenholder Tone Johansen og anestesisykepleier Ann Iren Sommerseth. Øyeblikkelig hjelpprosjektet har gitt resultater på under ett år. På en nyopprettet øyeblikkelig hjelp-stue opereres det i snitt seks pasienter om dagen. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Vi opplever mindre negativ interaksjon mellom øyeblikkelig hjelp og planlagt kirurgi. Det har gitt færre avlysninger av planlagte operasjoner. Nattevirksom heten er redusert med nesten 20 prosent, forteller Bård Rannestad, prosjektleder og overlege på anestesi- og operasjonsavdelingen. Analyser viste at driften på øyeblikkelig hjelp var ineffektiv da prosjektet startet i februar i år. Det uplanlagte gikk inn i det planlagte. Årsaken skyldtes dårlig organisering, svakheter i kommunikasjonsflyten samt et areal- og personalproblem. Nå har vi fått høyere utnyttelse av ressursene og mer ut av personellet, som igjen har ført til et mer effektivt pasientforløp for våre pasienter, sier Rannestad. Han påpeker at øyeblikkelig-hjelp står for hele 30 prosent av all kirurgi ved UNN Tromsø. Sentralt spørsmål Prosjektgruppa startet med å stille seg selv et sentralt spørsmål: Hva er definisjonen på øyeblikkelig hjelp? Svaret fant de ved Universitetssykehuset i Helsinki, som etter fargekoder avgjør når pasienter skal behandles; rød (6 timer), gul (24 timer) og grønn (72 timer). Alt utenfor disse tre hastegradene er i prinsippet definert som ikke øyeblikkelig-hjelp, sett bort fra tilfeller som benbrudd hvor man må vente fire-fem dager til ideell operasjonssituasjon, forteller Rannestad. Ved UNN Tromsø er det 19 operasjonsstuer. To av disse stuene er nå satt av for øyeblikkelig hjelp, i motsetning til én tidligere. De 17 resterende stuene er skjermet for planlagte operasjoner. Med dette ble det mer ressurser til oss på dagtid og organiseringen av hele operasjonsdriften ble mer forutsigbar. Vi har også etablert et nytt øyeblikkelig hjelp-team på dagtid, som består av tre operasjonssykepleiere, tre anestesisykepleiere, to anestesileger og to rengjøringsassistenter. Krevende avgjørelser I forhold til nattearbeid besluttet prosjektgruppa at det bare er pasienter med hastegrad rødt som skal opereres etter midnatt. Dette var viktig siden vi tidligere har slitt med mange unødvendige operasjoner på natta. Nå er vi nede på cirka én operasjon per natt. De ansatte føler at nattejobbingen blir mer meningsfull og det er med på å minke risikofaktoren for feil. Dessuten har vi økt spesialisttilværelsen på natta, slik at det er spesialister på to tredjedeler av inngrepene. Prosjektgruppa valgte også å endre på et viktig beslutningsledd: Før var det en kirurg som satte hastegraden på en pasient, men dessverre var det en tendens til at de samme kirurgene prioriterte sine egne fagområder og avdelinger. Løsningen på problemet ble tverrfaglig: Vi valgte å gi dette ansvaret til en mer nøytral person i vårt pasientforløp, nemlig anestesilegen. Vakthavende kirurg på akutten setter en hastegrad som i neste omgang blir vurdert av vakthavende anestesilege på operasjonsavdelingen. I praksis er det nå altså et samarbeid mellom vakthavende kirurg og anestesilege. Lære mer Hva blir utfordringa fremover? Å holde fast på alt det vi har ordnet til nå. Vi jobber videre med å legge til rette for den planlagte kirurgien, fortsetter med tette målinger av pasientforløpet og holder oppsyn med nye trender som kan gjøre oss bedre. Vi må fortsette å lære, enkelt og greit. Virksomhet om natta er forbundet med risiko og lengre tidsbruk. Derfor skal alt nattearbeid på øyeblikkelig hjelp være meget viktig og nyttig, sier prosjektleder Bård Rannestad i én av operasjonsstuene som er avsatt for øyblikkelig hjelp. For å se hva som skjer fra en pasient får beskjed om operasjon til selve gjennomføringen av operasjonen, så har vi plukket ut to testområder: gastro- og nevrokirurgien. Gjennomganger fra testområdene skal gi oss et bilde av hva som faktisk skjer på sykehuset, forteller Tonje Drecker, prosjektleder for prosjektet «Elektive kirurgiske pasientforløp» Ønsker en rød tråd Nå skal også pasientforløpet i den planlagte kirurgien gjennomgås. Målet er færre avlyste operasjoner på grunn av dårlig planlegging. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Gjennomføringen av øyeblikkelig hjelp-prosjektet er en forutsetning for å nå målet vårt, forteller prosjektleder Tonje Drecker Bakgrunnen for begge prosjektene er rapporten Optimal ressursutnyttelse av operasjonsforløpene ved UNN fra Rapporten avslørte at 54 prosent av alle strykninger (avlyste operasjoner) skyldtes dårlig planlegging. I dag ligger tallet på 52 prosent. Dette handler om flere ting, som for eksempel: Overbookinger, ufullstendige utredninger, pasienter som ikke møter opp og så videre. Å få ryddet opp i dette vil by på forskjellige utfordringer for mange fagmiljø ved UNN. Vi ønsker å lage en rød tråd - altså et mer forutsigbart system som fungerer mest mulig likt for alle. Pasienter ordner seg fri fra jobben, skaffer seg barnevakt og forbereder seg mentalt til avtalte operasjoner. Likevel er det ikke uvanlig med avlyste og utsatte operasjoner. For de ansatte fører det til dødtid, og hele operasjonsteam har opplevd å ikke bli iverksatt. Det koster mye med strykninger. Det kan koste nesten like mye som å gjennomføre selve operasjonen, forteller Drecker. Hvem har ansvaret? Planleggingen av elektiv (planlagt) kirurgi skjer på flere nivå: Fag, avdeling og klinikk. Ved å ta utgangspunkt i pasienten skal vi sikre at de ulike aktørene kommer inn på riktig tid og sted. I tillegg skal vi klargjøre hvem som har det konkrete ansvaret for planleggingen. Fra 2012 skal kirurgiklinikkene selv sette opp årsprognoser for antall planlagte operasjoner. Disse prognosene blir i neste omgang bestemmende for ressurstilgangen til klinikkene. Statistisk sett er det ikke de store overraskelsene fra år til år, kommenterer Drecker og legger til: Vi endrer også synet på strykninger. Når en pasient har fått en dato for en operasjon, så skal den ikke endres. Vil ikke dette bli veldig vanskelig? Null strykninger går sannsynligvis ikke an i praksis. Men det er dette som skal være normen, ikke alle avbruddene. Et annet viktig moment blir kvalitetssikring i forhold til data- og operasjonsmoduler. I det elektroniske journalsystemet DIPS ligger det allerede innebygd en operasjonsmodul. Vi må klare å utnytte dette verktøyet enda bedre. Men siden DIPS ble satt opp før omorganiseringen, så må bruken tilpasses den nye organiseringen av sykehuset. Vi benytter oss ikke av potensialet i DIPS. Heldigvis ligger det flere utviklingspotensial i det nye anbudet på data og IKT. Når planlegger dere å bli ferdige? Vanskelig å si sikkert. Først skal fokusgruppa finne de viktigste områdene for forbedring et arbeid som skal være ferdig før jul. Deretter må det jobbes med tiltak og løsninger.

6 Knalltilbud på Toyota Prius og Auris HSD Prius Executive PrivatLeie fra 2.946,- * pr mnd inkl mva og met.lakk. Auris HSD Advance PrivatLeie fra FULL OVERSIKT! 2.158,- * pr mnd inkl mva og met.lakk. Kampanjerente 1,95%* Prius Executive fra: ,- Auris HSD Advance fra,- inkl frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. *Gjelder modell: Prius Executive 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: Gjelder modell: Auris HSD Advance 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: ,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/ km. Tillegg for tingl./etabl. gebyr 3 738,- inkl i total leiekostnad. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Auris HSD: 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,006 g/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Garantert kvalitet 5 ÅR/ km TOYOTA GARANTI Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Foto: Yngve Sæbbe Olsen, Gaute Bruvik og Rød Tråd E R E T POS Vi leverer også rollup og bannere. Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! Nord-Norges største avis gir deg hele nyhetsbildet. Alle viktige hendelser i lokalmiljøet følges tett av våre journalister. Den fyldigste dekningen av politikk, næringsliv, idrett og kultur får du i Nordlys! La Nordlys gi deg full oversikt! Bli abonnent og få 3 måneder for kun 575,Bestill på eller sentralbord e-post web Nordlys kan du lese både som papiravis og i vår prisbelønte digitale utgave. Alle abonnenter inviteres til å delta i vårt populære fordelsprogram.

7 12 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November oktober Aktuelt Tromsø-forskere får midler til kreftforskning Kreftforeningen gir i år totalt 9,7 millioner kroner til forskere i Tromsø. Overlege Tom Dønnem er én av søkerne som er innvilget støtte til forskning på lungekreft. Tom Dønnem Lungekreft er den kreftformen som årlig tar flest liv på verdensbasis, sier Tom Dønnem ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF/Universitetet i Tromsø. De siste ti årene har det kommet mange nye legemidler som har økt levetiden for kreftpasienter, men lungekreftpasienter har i mindre grad fått ta del i denne positive utviklingen. For å bedre prognosen til denne viktige pasientgruppen, må man øke forståelsen for mekanismene som ligger bak sykdommen. Dønnem og hans medarbeidere har samlet inn vevsprøver og informasjon om over 300 lungekreftpasienter som danner grunnlaget for et stort forskningsprosjekt i Tromsø. Vi er i den skreddersydde medisinens tidsalder der vi prøver å gi den riktige medisinen til den riktige pasienten. Det er bare et spørsmål om tid før også lungekreftpasienter får dra nytte av denne utviklingen, sier Dønnem. Tre representanter fra ressursgruppa står bak kurset ved UNN Tromsø: Fra venstre: Sølvi Haugen, spesialist i barnefysioterapi på barnehabilitering; Merete E. Strand, rådgiver ved Læringsog mestringssenteret og Kati Langhaug, spesialergoterapeut ved Rehabiliteringsklinikken. Starthjelp UNN tilbyr kurs til foreldre med funksjonshemmede barn for å hjelpe dem med å orientere seg i et fremmed landskap. Frank Lande Tekst og foto Å få et barn med funksjonshemming er både krevende og givende. Én av mødrene i ressursgruppa beskriver opplevelsen som å måtte dra ut på en lang svømmetur, uten land i sikte. Man kan svømme ganske langt når man vet at det er redningsbøyler underveis som man kan gripe tak i, sier Merete Enoksen Strand ved Lærings- og mestringssenteret. «Man Redningsbøylene finnes ved UNN, i Nav, i kommuner og i brukerorganisasjoner, men det er ikke alltid enkelt å finne dem. Det skal Starthjelp gjøre noe med. Bakgrunn Det første Starthjelp-kurset ble holdt i 2005 ved Haugesund sykehus. Kurset var rettet mot foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne og skulle gi informasjon som kunne hjelpe dem å mestre den nye livssituasjonen. De gode erfaringene derfra er bakgrunnen for at Helsedirektoratet ønsker at alle helseforetak skal tilby et slikt kurs. Fra 2012 skal kurset arrangeres ved barnehabiliteringen, UNN Tromsø. Vi har nedsatt ei ressursgruppe i 2009 som skulle gi innhold til et slikt kurs. I denne gruppa har vi hatt med to kan svømme ganske langt når man vet at det er redningsbøyler underveis som man kan gripe fast i.» mødre som selv har funksjonshemmede barn, og som selv kjente behovene på kroppen da livet tok en uventet retning, sier Strand. Et samhandlingseksempel Ifølge foreldrene har en av utfordringene vært at de ikke har visst hvor de skulle henvende seg hvis det var noe de lurte på. Kurset skal gi foreldrene den starthjelpen de trenger i sin nye situasjon. De skal få informasjon om systemene som finnes rundt dem, og hvilke rettigheter de har i forhold til barna sine, sier Sølvi Haugen. Hun er spesialist i barnefysioterapi på barnehabilitering Kurset er også en mulighet til å etablere kontakt med andre familier som er i en lignende situasjon. På den første kursdagen vil man møte representanter fra Nav, Tromsø kommune, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner, slik at folk får vite hvor de skal henvende seg når de ulike behovene dukker opp. Dette er et godt eksempel på Samhandlingsreformen i praksis, sier Kati Langhaug, spesialergoterapeut ved Rehabiliteringsklinikken. Andre dag handler om hvordan man skal ivareta hele familien. Den tredje dagen fokuserer på håp og mestring, og den siste dagen handler om samspill med barnet. Kurset er lagt opp slik at foreldre får dele sine erfaringer med hverandre. Hvis man får en god start, så bærer man den med seg i mange år framover. Og motsatt, får man en kaotisk og vanskelig start så vil den sette seg i lang tid, sier Langhaug. Starthjelp Starthjelp er et kurs for foreldre som har fått barn med nedsatt funksjonsevne. Kurset skal arrangeres årlig. I første omgang rettes tilbudet mot foreldre med barn i førskolealder i Tromsø. Målet er imidlertid at det også skal tilbys andre kommuner i UNNs nedslagsfelt. Kurset vil gå over fire dager neste år: 25. og 26. januar, og 28. og 29. februar. Påmelding: Kontakt din fastlege og be om henvisning. Påmeldingsfrist er 28. november. For mer informasjon: Kontakt Merete E. Strand (tlf: ) eller Sølvi Haugen (tlf: ) Det kan være tungt å ambulere på grunn av all reisingen, men det kan også være fint å jobbe ved et mindre sykehus utenfor sin egen avdeling fordi man får jobbe mer uforstyrret med pasientene, sier Claus Klingenberg, seksjonsoverlege på barnepoliklinikken, UNN Tromsø. Barneleger på turné Barneleger ved UNN Tromsø har i flere år ambulert til Harstad med båt. Nå utvides turneen med buss videre til Narvik også. Frank Lande Tekst Roy-Morten Østerbøl foto Man har lenge ønsket å etablere ambulering av barneleger fra Tromsø til Narvik, men inntil nylig har det vært en barnelege ansatt i Narvik og derfor har det ikke vært nødvendig. Nå er det slik at denne barnelegen har sluttet, og derfor utvider vi ambuleringen, sier Claus Klingenberg, seksjonsoverlege på barnepoliklinikken, UNN Tromsø. Grunnen til at man ikke erstatter denne barnelegen er at Helse Nord ikke anbefaler å ha en barnelege som jobber alene på lokalsykehus. Barneleger blir stadig mer spesialiserte, og det er ikke lenger slik at én person er i stand til å gjøre alt. Det er heller ikke bra at én barnelege sitter alene og jobber, fordi den faglige stimuleringen uteblir. Uten barnelege til stede i Narvik vil imidlertid pasienter måtte reise enten til Harstad eller Tromsø for å komme til spesialist. De samfunnsmessige kostnadene er lavere med en ambuleringsordning. Det sparer enorme transportkostnader, i tillegg til at barnas foreldre slipper å være borte fra jobb og så videre. Disse innsparingene kommer ikke så godt fram i sykehusbudsjettene, hvor ambulering føres som en utgift. Lang reise Utfordringen ved å ambulere til Narvik er begrenset bemanning ved UNN Tromsø og dårlig kommunikasjon. Siden Narvik ligger i Nordland, er flytrafikken innrettet mot Bodø i stedet for mot Tromsø. Barnelegene fra UNN Tromsø må derfor ta hurtigbåt til Harstad, og så buss via Narvik og hjem til Tromsø. Reisen med buss hjem fra Narvik til Tromsø etter arbeidstid er lang. Dette gjør at Narvik kommer litt uheldig ut i denne ambuleringsordningen. Det ville nok vært lettere å få til hyppigere ambulering hvis det hadde vært god kommunikasjon med fly mellom Narvik og Tromsø. Ambulering er en frivillig ordning, og mange av barnelegene her har små barn hjemme og ønsker ikke å være så mye borte. Klingenberg er imidlertid ikke i tvil om at de skal få det til, og satser på å være tilstede i Narvik minst ti ganger i halvåret. Vi vil ikke være der hver uke, men vi håper å få etablert et tilbud som gjør at mange familier slipper å reise. Flere fordeler Når vi er i Narvik så ser vi på nyfødte barn på barselavdelingen, og så har vi poliklinikk hvor vi gjør vanlige undersøkelser av barn fra Narvik og Ofoten-regionen. Hva er fordelene med ambulering? Den største fordelen er at mange Narvik-familier nå slipper å reise. Det er også en fordel for sykehuset i Narvik at det kommer barneleger som de kan diskutere problemstillinger med. I tillegg vil de ambulerende barnelegene undervise i Narvik. Klingenberg har hatt undervisning der i flere år, blant annet om gjenoppliving av nyfødte.

8 14 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Portrettet På rett hylle For Lisa Normann var det bare ett yrke som var aktuelt; ambulansearbeider. Renate Alsén Øvergård Tekst Kristoffer Aas Foto Jeg har aldri drømt om noe annet. Det var dette jeg ville bli, sier 23-åringen fra Evenskjer. Hun har ikke angret, for hun elsker utfordringene. Vi finner henne i ambulansetjenesten ved UNN Harstad. I dag jobber hun på akuttbilen. Vi håper vi får stilt alle spørsmålene våre før hun eventuelt må hoppe i bilen og ut på oppdrag. Med raske bestemte skritt blir vi ledet inn i kantina. Alle dager er forskjellige. Noen dager kjører vi i ett. Andre dager steiker vi vafler, sjekker bilene. Og så er plutselig dagen over. Man vet aldri i dette yrket, sier hun. Når alarmen går vet man heller aldri hva man kommer til. Hvordan er det egentlig å komme til et sted der det har vært en ulykke? Jeg tenker jobb. Jeg får litt tunnelsyn og er fokusert på det jeg skal gjøre. Tankene tar jeg etterpå. I slike situasjoner handler det om å få gjort det man skal gjøre, og få pasienten på sykehuset så fort som mulig. Da synes hun det er tøffere i de situasjonene der de henter en person som er så syk at man vet at det er Navn: Lisa Normann Alder: 23 år Aktuell: Ambulansearbeider ved UNN Harstad Sivil status: Samboer, en datter på to år. Utdannelse: Ett år Helse- og sosialfag. Ett år ambulansefag. To år som lærling. ingenting som kan gjøres. Da må vi kanskje bruke mye tid sammen med pasienten. Vi er vitner til at de pårørende tar farvel, og vi holder pasienten i handa på vei til sykehuset. Da hender det at vi må snu oss vekk og tørke en tåre. Vi er bare mennesker vi også, kommenterer hun. Slike hendelser gjør at hun har fått et mer avslappet forhold til bagateller. Før jeg begynte i dette yrket kunne mange situasjoner føles som en krise. Men vi ser hvor grusomt mange har det. Da er ens egne problemer ofte små. Kanskje bidrar disse opplevelsene til at man prøver å leve litt mere, for man ser hvor raskt ting kan snu i livet, sier Normann. «Det Hverdagene er likevel ikke alltid så dramatiske. Vi får mange rare spørsmål om jobben vår. Ser dere mye blod er det merkelig nok mange som lurer på. Men store ulykker er bare en liten del av hverdagen vår, presiserer hun. Hun tar sjelden med seg tanker hjem. Det er i såfall hvis det har oppstått situasjoner der vi kunne vært bedre. Hvis det var noe som kunne vært gjort annerledes. Vi har debreifing på jobb hvor vi kan snakke om hva vi føler og om jobben som ble gjort. I tillegg har hun en samboer hun kan prate om jobben med. Han forstår om dagen har vært tung. Han jobber også som ambulansearbeider. Vi ble kjent da jeg begynte som lærling her, mens han var på hospitering. I dag har de en liten datter på to år. Og her i Harstad har de slått rot. Jeg har det jeg trenger her. Familie og venner, ja, hele nettverket. Jeg trives, og Harstad er en akkurat passe stor by. I fritiden er det datteren som står i fokus. Hobbyer har hun ikke tid til. Nei, det går i familie og jobb. Jobben tar mye. Spesielt siden vi begge går turnus. Vi jobber mye om hverandre, så det er en kabal som må gå opp, forklarer hun. Normann har jobbet i Harstad hele tiden siden hun ble ferdig utdannet for tre år siden. To år før hun begynte var det bare menn på arbeidsplassen. I dag er det fem kvinner blant de 20 ansatte. Og flere blir de, tror hun. Det er et veldig mannsdominert yrke, men de siste årene er det kommet inn flere jenter. Nå må man gå helse og sosialfag før ambulansefag, så derfor faller gutta fra i stadig større grad, forklarer hun. Det hender eldre mennesker reagerer på at det kommer en jente når de er ute på oppdrag. De spør om de skal hjelpe meg å løfte, og at det må være tungt for meg. Så man må bevise at man duger til jobben mer enn det mannfolkene må. Men jeg kan jo skjønne at de eldre tenker slik. Da de var på min alder var kvinnene hjemme. De løfta ikke bårer og krøp i skråninger. Det var det menn som gjorde, kommenterer hun. er et veldig mannsdominert yrke, men de siste årene er det kommet inn» flere jenter. Bein i nesa og bestemt er av beskrivelsene en kollega gir av Normann. Javel, det kan ikke jeg uttale meg om. Det kan godt hende. Andre får beskrive meg som de ser meg. Men man må jo kunne si i fra. Man blir fort «konfirmert» her, og sier man ikke det man mener så blir man borte i det store sluket. Det er mange personligheter og mye meninger her, sier hun. Yrket hennes har hatt mange navn. Portør, ambulansesjåfør, fagarbeider, og nå ambulansearbeider. I dette ligger det at de nå er helsepersonell og kan utføre oppgaver som tidligere var forbeholdt leger og sykepleiere. Slik som medikamentbehandling. UNNs ambulansearbeidere kan også gi trombolysebehandling ute hos pasientene før de ankommer sykehuset. I forkant konfererer de med legen på sykehuset, og sender inn EKG. Mads Gilbert har vært en forkjemper for at dette skal bli mulig i alle helseforetak. Han har trua på oss ambulansearbeidere som samarbeidspartnere. Trombolysebehandling kan være med på å redde liv eller å redusere skadene som kan oppstå i etterkant, men da er det viktig at man får gitt behandlinga innenfor et visst tidsrom, forklarer Normann. 30 prosent av stillingen hennes er tilknyttet AMK-sentralen. En fin avveksling synes hun. Der er hun med på å koordinere ambulansene helt til Kjøpsvik, Salangen, Bjerkvik, Lødingen og alt i mellom. Det er et helt annet kjør der. Det går mer på hodet. Jeg blir ofte mer sliten enn når jeg kjører ambulansen. Vi ser jo ikke hvordan situasjonen er der ute, og man må ta en avgjørelse. Ofte er det pårørende som ringer og for dem fortoner kanskje en mindre situasjon seg som en ren katastrofe. I dagene rundt 22. juli tenkte hun ofte på de som satt på AMK-sentralen og tok i mot meldingene fra Utøya. Man kan øve og trene, men det som skjedde på Utøya trodde man vel aldri kunne skje. Noe slikt hadde jo aldri skjedd før. Jeg tenkte selvfølgelig mye på de pårørende og ungdommene, men også på ambulansearbeiderne og AMK. Jeg skjønte at de hadde hatt en grusom dag på jobben. Telefonen hennes ringer. Oppdrag venter. Nei, hvorfor jeg ville bli ambulansearbeider, svarer hun på spørsmål om det var noe annet hun kunne tenke seg å bli. Kanskje politi. Men nei, jeg skjønte fort at jeg hadde valgt rett da jeg begynte på utdannelsen. Hvorfor i all verden skulle man IKKE ville bli ambulansearbeider?

9 dnbnor.no Visste du at som medlem av Norsk Sykepleierforbund eller Legeforeningen får du ekstra gode betingelser i DnB NOR blant annet på boliglån! Les mer om dine medlemsfordeler på sykepleierforbundet.no eller legeforeningen.no Du kan også ringe oss på eller komme innom vårt DnB NOR kontor i Fr. Langesgate % FORNØYD! Regi og dramatisering: Ivar Tindberg Nypremiære: 17. november Anbefales fra 7 år For mer informasjon: halogalandteater.no SCENE VEST De beste brillene i alle prisklasser Fornøyd eller ny brille/pengene tilbake Full service i hele brillens levetid Mediateam Tromsø er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Tromsø Trenger du et magasin ta kontakt med oss! Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf med Ketil Høegh Maryon Eilertsen Kristian Fr. Figenschow jr. Kristine Henriksen Marius Lien Ole Martin Aune Nilsen / Jens Petter Olsen Espen Mauno Malin Soli Med flere...

10 18 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Aktuelt Vil oppfylle statsministerens løfter Det nye pasientforløpet Målsetningen er at henvisningen skal være vurdert av spesialist innen 5 virkedager fra spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen. Målsetningen er at utredning i spesialisthelsetjensten skal være påbegynt innen 10 virkedager fra mottatt henvisning. Målsetningen er at første behandling skal starte innen 20 virkedager fra mottatt henvisning. Kilde: Helsedirektoratet 20-dagers fristen Nasjonale faglige retningslinjer for kreft er nå supplert med forløpstider. Målet er at 80 prosent av pasientene kommer innenfor de foreslåtte forløpstidene. Forløpstidene er normerende og førende for helseforetakenes organisering og logistikk, og et budskap om hva pasienter med kreft generelt bør forvente av tidsforløp for de ulike ledd i helsehjelpen. Forløpstidene er imidlertid ikke en ny pasientrettighet. Av faglige grunner vil det være noen pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normerende forløpstid for oppstart av første behandling. Dette gjelder spesielt innen noen kreftformer for pasienter med uklare symptomer og uavklarte tilstander. Årsaker til avvik fra de normerte forløpstidene bør dokumenteres i pasientjournalen. Det skal gå maks 20 virkedager fra kreftdiagnosen er stilt til behandlingen er igangsatt, sa statsminister Jens Stoltenberg til Stortinget i juni. Foreløpig er det et løfte, ikke en pasientrettighet. Frank Lande Tekst Jan Fredrik Frantzen Foto Det er to ting man må holde fra hverandre i denne diskusjonen: Én ting er det som er vedtatt som nasjonale retningslinjer. En annen ting er det som kommer som et politisk styringssignal, sier Arthur Revhaug, klinikksjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved UNN. Statsministerens uttalelse i juni handlet om et politisk styringssignal, ikke en pasientrettighet. Nasjonale retningslinjer utarbeides fra faglige kriterier, som sier noe om hvilken hastegrad man skal utrede og behandle en pasient med, avhengig av hvilke symptomer og funn denne pasienten har. Slike retningslinjer finnes for de fleste alvorlige sykdommer og utløser også en rettighet til å få en slik utredning og behandling. Men det eksisterer ingen garanti for at behandlingen vil iverksettes innen 20 virkedager fra diagnosen er stilt. 48 timer i Danmark Styringssignalet fra regjeringen sier imidlertid at det ikke bør gå mer enn 20 virkedager fra det er mistanke om kreft til behandlingen er iverksatt. Det er dét vi skal forsøke å strekke oss etter og forsøke å innfri. Men som sagt, det er en forskjell på hva som er en pasientrettighet, og hva som er et politisk styringssignal. Hvis noe er en rettighet så er det lovpålagt, og da kan pasienten kreve behandling. Et politisk styringssignal er ikke forankret i en lov og utløser følgelig ingen rettigheter. Ifølge Revhaug ender slike styringssignaler som regel opp som pasientrettigheter, slik som i Danmark, hvor de har en 48-timers frist. I Norge er målsetningen at fristen skal overholdes for 80 prosent av kreftpasientene. Det er en del kreftpasienter som har veldig god effekt av å få diagnostikk og behandling fort, som for eksempel de med testikkelkreft, og overfor disse pasientene holder vi tidsfristen. Visse krefttyper har vi ingen effektiv behandlingsmulighet for, og da er resultatet av behandlingen mye mindre avhengig av tidsfristen for oppstart. Bedre samspill Den største utfordringen med å gi kreftpasienter behandling så tidlig som mulig, er at det kan ta lang tid før pasienten kommer seg til spesialisthelsetjenesten. Det er mange stoppesteder underveis som senker tempoet. Vi i spesialisthelsetjenesten har heller ikke vært gode nok til å effektivisere pasientforløpet gjennom å samkjøre undersøkelser, vurderinger og så videre. Mye av arbeidet som må gjøres raskere vil falle på de ulike avdelingene under Diagnostisk klinikk, sier Revhaug. Det er de som har ansvar for blant annet radiologiske undersøkelser, CT, ultralyd, MR, røntgen, i tillegg til analyser av blodprøver og vevsprøver. Det er derfor veldig viktig at vi samkjører de endringene vi må gjøre i flere klinikker, og at vi klarer å planlegge driften i de klinikkene som har pasientansvaret. Ett tiltak vi har jobbet med er å sette opp faste tider til utredning av visse typer kreftpasienter slik at vi kan forberede Diagnostisk klinikk på hvilke typer prøver vi trenger en gitt uke. Mer ressurser Revhaug håper at 20-dagers fristen blir en pasientrettighet. Fagfolk og politikere ønsker det samme, men vi spør oss: Er det slik at det finnes ressurser til å oppnå dette målet? Eller er det slik at vi per i dag ikke bruker de tilgjengelige ressursene på en fornuftig måte? Hva er svaret? I dag dreier det seg hovedsakelig om organisering, men forekomsten av visse kreftformer øker. En eldre befolkning vil medføre at vi får flere krefttilfeller, og da vil vi få et økt ressursbehov. Vi vil få flere pasienter som skal utredes og behandles, og da vil det ikke lenger være utelukkende en organisatorisk utfordring. Vi har gjort endringer for å forbedre pasientforløpet, og holder i dag en 20-dagers frist for veldig mange kreftpasienter. Utfordringen vår framover for å bli enda bedre, handler om organisering av måten vi jobber på, sier Arthur Revhaug, klinikksjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved UNN. «Vi er ikke fornøyde før det kommer en garanti på at 20-dagers fristen» vil overholdes. Det er veldig viktig at man får fastsatt en dato så fort som mulig, slik at kreftpasienten og dennes pårørende slipper å leve med usikkerhet i lang tid, sier Randi Børresen, konstituert seksjonssjef i Kreftforeningen seksjon Nord. Vil ha garanti Kreftforeningen og Legeforeningen er skeptiske til at 20-dagersfristen vil la seg overholde. Renate Alsén Øvergård Tekst Frank Lande Tekst og foto Statsminister Jens Stoltenberg la fram løftet om 20-dagers fristen den 24. juni i år. Bare fire dager senere sendte Kreftforeningen et brev til Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, hvor de understreket hvor krevende det er for kreftpasienter og deres pårørende å være i en slik uavklart situasjon. Vi mener også at kreftpasienter må få vite hvordan de skal forholde seg til en slik frist. Hva skjer hvis fristen ikke blir holdt? I brevet etterlyste vi et klart svar på hvordan Helse- og omsorgsdepartementet har tenkt å håndheve fristen. I tillegg stilte vi et krav om at eventuelle avvik skal dokumenteres i pasientjournal, sier Randi Børresen, konstituert seksjonssjef i Kreftforeningen seksjon Nord. Hva bør gjøres nå? Vi stiller oss veldig positivt til at det kommer et slikt løfte om en 20-dagers frist, men vi er ikke fornøyde før det kommer en garanti på at 20-dagers fristen vil overholdes. Vi hører historier fra mennesker som ikke kommer inn til behandling så fort, og vi må ta pasientenes historier på alvor. Trenger ressurser Legeforeningen er positiv til en frist som sikrer pasientene en rask oppstart av behandlingen, men mener at det ikke er gjennomførbart uten en oppbygging av ressursene. Per nå er vi langt unna å klare å følge opp 20-dagers fristen, sier president i Legeforeningen, Hege Gjessing. Mange sykehus hevder å være nær å oppfylle fristen. Gjessing mener imidlertid at tallene ofte er manipulerte. Det opereres med forskjellig praksis på hvordan dette skal regnes. Noen regner fra den dagen hensvisningen kommer, til oppstart av behandling, sier hun. Gjessing mener at det ikke er nok ressurser for å imøtekomme regjeringens ønsker. Det er ikke utdannet nok onkologer, og ved røntgen-tjenesten Hege Gjessing er det for få radiologer. Røntgen er en flaskehals der det skapes køer. Det mangler også folk innenfor fagfelt som patologi og kirurgi. Hun føler at politikerne forventer for mye for raskt. De siste ti årene har det vært lite økonomisk økning til somatikken. Man kan ikke bare effektivisere og effektivisere innenfor dagens system. Mye er effektivisert, men nå er vi kommet til et punkt der vi faktisk trenger økning av bemanningen igjen, sier Gjessing.

11 Fri Bruk Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på Økonomirådgiver, Økonomi- og analysesenteret. Fast stilling, arbeidssted Tromsø. Kontakt: Grethe Andersen, tlf eller Jorunn Lægland, tlf Fysioterapeut, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling og vikariat ved Fysioterapiseksjonen, Terapeutavdelingen. Kontakt: Anne Ringheim, tlf Sykepleiere, Akuttmedisinsk klinikk. Vikariater ved Akuttmottaket, Akuttmedisinsk avd. Kontakt: Susan Amdal, tlf eller Inger Ruderaas, tlf Kvalitetsrådgiver, Hjerte- og lungeklinikken. Fast stilling. Kontakt: Merete Postmyr, tlf / eller Rolf Busund, tlf / Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved Ambulansestasjon Salangen. Kontakt: Svein Hovde, tlf Sykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Gastro- og nyremedisinsk sengepost. Kontakt: Marit Lorentzen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Sykepleiere, Medisinsk klinikk. Faste stillinger og vikariater ved Geriatrisk sengepost. Også mulighet for nattstilling. Kontakt: Siri Pedersen, tlf / Sykepleiere, Akuttmedisinsk klinikk. Vikariater ved Observasjonsposten, Akuttmedisinsk avd. Kontakt: Torild Solstad, tlf eller Wenche Båtnes, tlf Sykepleiere, Operasjons- og intensivklinikken. Faste stillinger ved K3K- og Nevro/orto-seksjonen, Anestesiog operasjonsavd. Kontakt: Eli Wang (K3K), tlf eller Linda Solbakken (Nevro/orto), tlf Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Poliklinikk for barn, Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Randi N. Myhr, tlf Bioingeniør, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Laboratoriemedisin. Kontakt: Lisbeth Hansen, tlf Vikarkurs Ambulansetjenesten UNN Ambulansetjenesten UNN har behov for vikarer i hele UNN-området, fra Kvænangen i nord til Kjøpsvik i sør, og arrangerer derfor vikarkurs for nye søkere uten godkjent ambulanseutdanning. Deltakerne blir godkjent for ferievikariat etter bestått kurseksamen og gjennomført hospitering. 4 helgesamlinger, egenstudie og hospitering. Oppstart i januar. Egenandel kr. 3950,-. Nærmere informasjon på eller tlf Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknadsskjema på eller Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på eller Bank. Betaling. Og deg. Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! ÅRETS JULEGAVE! VI HAR OGSÅ GLEDEN AV Å INTRODUSERE FØLGENDE: JULEMIDDAG leveres av Selskapslokaler inntil 100 pers. TUIL Arena ønsker velkommen til årets julebordsesong Hver fredag og lørdag fra 4/11 t.o.m. 17/12 Lørdag 19/11 Vertskap: Gutta på Skauen Lørdag 3/12 Vertskap: TUIL `s A-lag Fredag/lørdag Spareribsaften og konsert med Steinar Albrigtsen og Monika Nordli vår garantist for velsmakende og kortreist mat! Pris kr pr. person. Bar med alle rettigheter. Dj. spiller til dans. Om ønskelig kan vi gi gode tilbud på overnatting på Tromsø Camping og evetuelt busstransport For booking og informasjon, ring / , eller send mail til Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: JULEKURVEN FRA TROMSØ ASVO kg og luksusutgaven Ring for info og bestilling KONSERT med STEINAR ALBRIGTSEN på hjemmebane i Tromsdalen, sammen med MONIKA NORDLI FREDAG DEN 25. OG LØRDAG DEN 26. NOVEMBER Det blir bar, med Dj som spiller til dans etter konserten Tromsø Camping har gode priser på overnatting. Selskapslokaler inntil 100 pers. TUIL Arena inviterer til BILLETTPRIS KR 690 PR PERSON (inkludert i billetten er konsert, og en utsøkt spareribs meny levert av Mydland vilt og delikatesse) OBS! Kun 100 billetter tilgjengelig pr konsertdag For bestilling av billetter: Ring Tromsø Camping på telefon / , eller bestill via e-post

12 22 PINGVINEN November 2011 PINGVINEN November Aktuelt Senterleder Mona Stedenfeldt (t.v.) sammen med Marianne Nicolaisen, som er uroterapeut og senterkonsulent. Inn på statsbudsjettet Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved UNN får fra neste år status som nasjonal kompetansetjeneste. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Å være en nasjonal kompetansetjeneste innebærer at vi har ansvar for å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på de leverte helsetjenestene innenfor dette feltet, sier senterleder Mona Stedenfeldt. Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet består i at den nasjonale kompetansetjenesten skal bidra til oppbygning og spredning av kompetanse. Det dreier seg om pasienter med urin- og/eller analinkontinens samt bekkenbunnsykdommer. Dette er pasientgrupper som tradisjonelt ikke har fått tilstrekkelig tverrfaglig tilbud og som ofte ikke får hjelp, eller som blir feilbehandlet på grunn av manglende kunnskap. Vi skal være et foregangssenter og bidra til at disse pasientene får et tilbud som gir dem bedre helse, slik at de ikke forblir i helsesystemet. Målet vårt er å heve kvaliteten på disse helsetjenestene i hele landet. Vi ønsker ikke å behandle alle pasientene her, men at de skal få god utredning og behandling der de bor. Fyller Kulturhuset med fest Heidi Solheim skal underholde både solo og sammen med bandet Pristine. Hun blir én av mange musikere du kan oppleve på jubileumsfesten den 25. november. Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Flere kurs Stedenfeldt mener at UNN fikk status som Nasjonalt kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom fordi de har jobbet hardt og målrettet med de tilgjengelige ressursene. Målsetningen vår har vært at pasienten skal ha en tverrfaglig tilnærming, samt et godt utredningsog behandlingstilbud. Vi har lært opp fagpersonell, og vi har hatt en overordnet ideologi om å dele av kunnskapen vår. UNN tar også imot pasienter fra hele landet, blant annet på grunn av høy kompetanse på kirurgisk behandling av analinkontinens, og kroniske bekkenbunnssmertepasienter. Nå blir dere tilført midler over Det er ikke småtterier som står på programmet når UNN inviterer de ansatte til feiring av jubileet. Her kan man velge og vrake i opplevelser. Renate alsén øvergård tekst 11 forskjellige band, revy og masse god mat skal få folk i festmodus den 25. november. Hele Kulturhuset vil bli tatt i bruk med alle sine scener, kafé og oppholdsrom. Det er et svært konsept vi byr på. Det vil foregå noe på alle de fire scenene samtidig, forteller arrangementsansvarlig Hans Petter Bergseth Pop, rock og jazz På hovedscenen sparkes kvelden i gang med en revy satt sammen av de tre revyene i UNN; Pingvinrevyen, Åsgårdrevyen og Sykehusrevyen i Harstad. Det er statsbudsjettet fra neste år - hva skal pengene brukes til? Det dreier seg ikke om veldig mye penger, men vi får nå muligheten til å øke helsepersonells formelle tilknytning til senteret gjennom lønnsmidler. I tillegg får vi muligheten til å øke kursfrekvensen, samt at vi får opprettet et nasjonalt nettverk for å stimulere til etableringen av flere tverrfaglige sentre i resten av landet. A til Å Den største utfordringen for fagfeltet er pasienter med kroniske bekkenbunnsmerter. De pasientene som har kroniske bekkenbunnsmerter er storforbrukere av spesialisthelsetjenesten. Vi ser hvordan mange har gått inn og ut av sykehuset, med fullstendig mangel på tverrfaglig tilnærming og kompetanse, forteller Stedenfeldt. Denne pasientgruppa får mange forskjellige tilbud fra ulike hold, noe som ofte fører til at tilstanden deres forverres. Med andre ord, systemet gir dårligere pasienter. Det er nettopp det et tverrfaglig senter skal unngå. Vi er blitt en nasjonal kompetansetjeneste blant annet på grunnlag av at vi har et behandlingstilbud fra A til Å som gir helsegevinst. Smerteskolen er et godt eksempel på det tverrfaglige behandlingstilbudet, et alternativ som har gitt veldig gode resultater. I stedet for at pasientene fortsetter å bruke mye tid på å oppsøke forskjellige spesialister for å få hjelp, så ser vi at vi får folk tilbake i jobb. første gang de tre revyene står på samme scene. Musikk blir det nok av for å tilfredsstille enhver smak. Scenen på verkstedet skal huse rock, hvor man vil finne band som Pristine og Søster Joakims Apostler. I Kafé Sånn vil jazzen prege kvelden med blant annet Anne Nymo Trulsen og Tom Waits Project, og på Lillescenen er det duket for viser og pop. I tillegg skal UNN Bigband med 22 ansatte fra UNN Harstad, Narvik og Tromsø svinge på Storscenen. Mat fra mesterkokker Mat skal det heller ikke mangle på. Mesterkokkelauget er innleid for å sørge for de kulinariske opplevelsene. Det vil bli buffet på tre ulike steder på Kulturhuset, opplyser Bergseth. Det er nå lagt ut 1200 billetter til festen, og det settes opp buss fra Harstad og Narvik. Billettene er lagt ut ved alle kantinene ved UNN, samt Narvesen i Breivika og i Harstad. Lars Westermann (fra venstre) ved Ungdomspsykiatrisk klinikk, klinikksjef Elin Gullhav, og Susann Dahl fra Regionalt senter for spiseforstyrrelser har alle tatt det nye e-læringskurset. Her sammen med HMS-rådgiver Walter Andersen. Fra foredrag til e-læring Det skal bli lettere å gjennomføre HMS-kurs. Derfor er e-læringsprogram nå tatt i bruk. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto HMS-kursene framstod tidligere som lite fleksible og arrangørene spurte seg om hva den enkelte satt igjen med etter endt kurs. Nå tilbys kursene som e-læringsprogram i helsekompetanse. no, noe ansatte på Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har testet med stor suksess. Selv brukte jeg lang tid på å samle modulene, for jeg hadde ikke tid til å være på forelesningene når de ble holdt. Nå kan jeg åpne forelesningene og se opptak når jeg har tid. Da er jeg også mer konsentrert og er ikke på en forelesning bare for å være der, sier Lars Westermann ved ungdomspsykiatrisk seksjon. Fleksibelt Han har gått gjennom kurset sammen med KVAM-gruppa og er fornøyd med det nye opplegget. Vi så en film sammen. Etterpå hadde vi en heftig og god diskusjon. Den viste litt om hvorfor UNN satser på KVAM, og det var ypperlig å se foredragene i disse gruppene, sier han. Westermanns stramme timeplan er et typisk eksempel på hvorfor det nye tilbudet ble satt sammen. Tidligere møttes mennesker til foredrag i HMS i fyrhuset på Åsgård. Fire dagssamlinger og åtte moduler skulle gjennomgås. Opplegget var sårbart. Er man borte én gang, så må man kanskje vente ett år til neste gang før man får gjennomført kurset. Vi spurte oss også om hvor mye man satt igjen med etter gjennomført kurs. Om man bare var der for å være der. Det er ingen god læringssituasjon med så mange samlet. Nå som vi kan ta teknologien i bruk, så gjør vi det, sier Walter Andersen, HMSrådgiver ved Fag og forskningssenteret. Økonomisk Fag- og forskningssenteret har i samarbeid med HR-senteret og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) utviklet kurset. Flere klinikker har bidratt med faglige innlegg og det er også brukt eksterne forelesere. Fleksibilitet, økonomi og økt læring er målet for e-læringsprogrammet. Når det blir ansatt nye ledere så kan de gjennomføre kurset uten å kanskje måtte vente ett år på neste kurs, skyter klinikksjef ved BUK, Elin Gullhav, inn. Hos henne har hele klinikken tatt kurset i fellesskap og gått gjennom hva de kan jobbe med. Jeg anbefaler kurset for andre klinikker, sier hun. E-læringsprogrammet består av videoopptak av forelesninger, skriftlige oppgaver med innleveringer, åpne diskusjonsgrupper på nettet, samt lenker til litteratur. I tillegg kjøres det felles start- og sluttsamling med temaer som ennå ikke er lagt ut på internett, som for eksempel konflikthåndtering og kommunikasjon, sier Walter Andersen som tror at det også kan være penger å spare. UNN er en stor organisasjon med folk lokalisert på mange steder, og det er dyrt å samle alle. Dette kan vi nå slippe. Og så blir det jo gjenbruk av forelesningene, sier han. Les mer på Tallet er tre Smertelindring i fokus ved UNN Narvik SYMBOL: Helsepersonell bruker blant annet en button med tallet tre på seg i arbeidet med smertelindringsproblematikken. Kjersti Zell Røssaak (til venstre) og Ina Wibe Hansen. Opererte pasienter ved kirurgisk sengepost UNN Narvik bør ikke ha mer enn tre på en smerteskala (NRS) fra 0 til 10. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto: God smertelindring i forbindelse med et sykehusopphold er viktig for at man skal komme seg raskt tilbake i hverdagen. Velvære, god søvn, mobilitet og god appetitt er momenter som henger sammen med god smertebehandling. Det er slike faktorer som har fått sterkt fokus under det ettårige prosjektet, «Kartlegging og observasjon av smerter hos voksne opererte pasienter i kirurgisk sengepost UNN Narvik». Kartlegging og lindring En god del inspirasjon til prosjektet har vi fått fra Diakonhjemmet sykehus. Der har vi vært og hospitert og sett hvordan de løser smertelindringsproblematikken. Likeledes har personalet ved sengeposten hatt et ønske om å bli flinkere til kartlegging og lindring av smerter, sier sykepleier og medlemmer av prosjektgruppa, Ina Wibe Hanssen og Kjersti Zell Røssaak. Målet med dette prosjektet er at pasienten skal kunne angi når smertene overstiger nivå tre på den såkalte numerisk rangskala (NRS). Et nivå som beskrives som moderate smerter. Da vil pasienten få smertestillende medikamenter alt etter hvor på skalaen smertene angis. NRS på 3 er akseptabel smerte i hvile og NRS på 5 er akseptabel smerte ved hoste og aktivitet. Det gjelder å informere pasienten tidligst mulig om hvordan vi tenker rundt smertelindring. Vi har derfor laget et informasjonsskriv om smerteregistrering som alle elektive pasienter får tilsendt i posten før planlagt operasjon. Vi forklarer om NRS skalaen og illustrerer hvor vondt man har det på ulike nivå på denne skalaen. Registrering av kvalme er også en viktig faktor i registreringen, sier Wibe Hanssen. Pasientmedvirkning Dette har hatt positiv effekt på flere områder. Pasientene får en individuell behandling med pasientmedvirkning som oppleves som en mindre smertefull og mer forutsigbar periode på sykehuset, samt færre komplikasjoner, forklarer Wibe Hanssen og Zell Røssnaak. Prosjektet, som er et samarbeid mellom UNN Narvik og Høgskolen i Narvik, påbegynte i april 2010 og avsluttet 12 måneder senere. Vi skal videreføre dette arbeidet, men veien er lang før det er godt nok implementert i avdelingen. Erfaringsmessig vet vi at det vil ta tid før vi er der vi ønsker å være, sier de.

13 GAVER SOM GLEDER! POLARPRODUKSJON PRESENTERER Sykehusapotekenes julekampanje er i gang! Våre tradisjonelle julevarer og mange spennende gavesett er på plass i apotekene våre. Velkommen innom! EUCERIN HYALURON- FILLER GAVEPAKNING Anti-rynke dagkrem med SPF 15 og nattkrem som glatter ut huden på overflaten og fyller ut rynkene. Mildt parfymert. 2 x 20 ml Tilbud for perioden Nr GAVER SOM GLEDER! 129,- CLINIDERM FOR MEN GAVEPAKKE Inneholder 2 i 1 dusj-såpe og sjampo, og deo stick. Parfymert. 250 ml + 75 g VERDI 190,- 165,- 399,- PER STK VICHY AQUALIA THERMAL GAVEESKE Fuktighetsgivende ansiktskrem 50 ml og 3 i 1 renselotion 100 ml ROGER & GALLET GAVE-ESKE ROSE ELLER CÉDRAT Eau de Toilette og dusjgelé med to ulike dufter. 100 ml + 75 ml 189,- EUCERIN FACE UV GAVEPAKNING Fuktighetsgivende Aquaporin dagkrem med SPF 15 og UVAbeskyttelse og 3 i 1 ansiktsrens. 40 ml ml På kjøpet! 100 ml renselotion verdi 65,- 219,- AV ROBERT MARC FRIEDMAN AMUNDSEN HALLVARD HOLMEN NANSEN GARD B. EIDSVOLD REGI YNGVE SUNDVOR LYS- OG VIDEODESIGN REIDAR A. RICHARDSEN LYDDESIGN MORTEN KJERSTAD FJELLMØTE Velkommen til friskt og sporty møte i Målselv Fjellandsby! Hotell i Tromsø Nye, flotte møtelokaler! Et stort spekter av spennende aktiviteter, f.eks. alpin, samisk siida, hundekjøring, langrenn, truger, mm. Nordlys over Blånisselandet Høy standard leiligheter og hytter. Og ikke minst; ny restaurant med deilig mat og panorama utsikt! BOOKING: Tlf.: VELKOMMEN! Samiske opplevelser Friskt og morsomt i snøen. Kjør ditt eget hundespann. Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: SCENE ØST DESEMBER TURNÉ JANUAR FRISK, SPORTY FELLESSKAP

14 26 PINGVINEN November i korridoren Litt av Hvert Øvelse gjør mester Stig Müller ved avdeling for urologi og endokrin kirurgi var den andre pingvinen som kom hjem fra kirurgisk høstmøte i Oslo i oktober med en pris i lomma. Prisen fikk han fra Norsk Forum for Kvalitet i Helsetjenesten for presentasjonen av en ny og enkel treningsmetode for laproskopisk kirurgi. Prinsippet bak metoden er «det enkle ofte er det beste». Vi har kjøpt inn relativt rimelig og enkelt utstyr til det kirurgiske laboratoriet og laget et strukturert treningsopplegg for både studenter og kirurger som allerede er i arbeid. Utfordringen er alltid å få folk til å trene, men dette opplegget er populært og vi ser at både de med og uten erfaring blir bedre og raskere med denne treningen. Det øker kvaliteten på kikkhullsoperasjonene, forteller Müller. D-vitamin mot vinterdepresjon De som har lite D-vitamin i kroppen har 41 prosent større risiko for å være deprimert. Det viser studier som doktorgradsstipendiat Marie Kjærgaard ved det Helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Tromsø har utført. Kjærgaard har blant annet sett på Tromsø-undersøkelsen 6, der menn og kvinner i alderen år har uttalt seg om grad av oppstemthet og depresjon. Da hun så på D-vitaminnivå i blodet hos de som var nedstemt, sammenlignet med dem som følte seg positive og glade, kunne hun se at de deprimerte hadde mindre D-vitaminer i seg. Fastlegenytt Smittevern: Nye rutiner for melding til MSIS Avdeling for mikrobiologi og smittevern jobber med å endre sine rutiner for nominativ melding av meldepliktige funn (gruppe A) til MSIS. Det innebære at de som tidligere mottok blått meldeskjema i post fra oss, kan heretter selv laste ned skjemaet fra nettsidene til Folkehelseinstituttet. Barn: Nattlig sengevæting GALLERIET Kosedyrklinikken Da tusenårsskiftet kom var det også 100 års jubileum på Harstad sykehus. 5. september var det både fest og åpen dag. Det ble satt opp en kosedyrklinikk ved helikopterplassen rett utenfor sykehuset, slik at barna skulle få et inntrykk av hvordan et sykehus fungerer. Her er det lege Linda Danielsen som gir velkjente Garfield en grundig klinisk sjekk. Foto: Ninni Eliassen. Hvordan takler du mørketida? Tommy Sakson, avdelingsingeniør, UNN Harstad. Det går bra, ingen problem. Sophie Gehlmann, sykepleierstudent medisin A, UNN Harstad Jeg blir litt lei meg og veldig trøtt, men ellers går det bare fint. Den beste foredragsholderen Under det 87. kirurgiske høstmøtet i Oslo i oktober tok Thor Allan Stenberg fra hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling ved UNN Tromsø hjem prisen for beste foredrag på det thoraxkirurgiske symposiet. Prisen er på kroner og utdeles av Medistim. Foredraget var en presentasjon av forsøk ved Kirurgisk forskningslab, hvor man har testet om medikamentene adrenomedulin og adrenalin har en gunstig samvirkning som kan utnyttes ved akutt hjertesvikt. Det viser seg at kombinasjonen av medikamentene har en synergieffekt som nå skal testes grundigere. Camilla Midtbu har tiltrådt som ny praksiskonsulent ved Akuttmedisinsk klinikk. De viktigste oppgavene hennes vil være å fremme samarbeid mellom Akuttmedisinsk klinikk og primærhelsetjenesten, og være et bindeledd mellom de to nivåene. Merethe Kumle er ansatt som ny leder for kirurgisk seksjon ved UNN Narvik. Kumle er opprinnelig fra Bærum og var ferdig på medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø i Fra 1997 jobbet hun ved Institutt for samfunnsmedisin ved universitetet, før hun startet som metodeveileder og forsker ved UNN i Stig Ørsje er ansatt som foretakscontroller ved UNN. Han er opprinnelig fra Bergen men har bodd i Nord-Norge siden Ørsje kommer fra stillingen som fakultetsdirektør ved det Helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Hovedoppgavene hans vil være utvikling av dialogavtalene ved UNN og implementering av Helse Nords nye styringsportal. Nattlig sengevæting er en meget vanlig tilstand hos barn i småtrinnene på barneskolen. I Fastlegenytt er det noen råd om utredning og behandling. Barn: Kurs til foreldre som har fått funksjonshemmede barn Målet med kurset er å hjelpe foreldre med å orientere seg i forhold til blant annet rettigheter, tilbud og mestring av en ny livssituasjon. Det gir også en mulighet til å etablere kontakt med andre familier som er i en lignende situasjon. Fastleger kan nå henvise til dette kurset. Marevan: Egenkontroll av medisinering - tilbudet fortsetter UNN har i 2011 gjennomført et prosjekt der pasienter har fått opplæring i egenmåling av PT/ INR og egendosering av Marevan. Vi får gode resultater i dette prosjektet og deltagerne er svært fornøyde. Vi vil derfor fortsette med dette tilbudet til pasienter i Troms og Finnmark. Ingrid Briskemyr Rognli er ett av barna som nå kan nyte godt av de nye pulsoxymeterne. Her med Eivind Hovden Augustsen, ansvarlig for medisinsk teknisk utstyr, seksjonsleder Heidi Hustad (til venstre) og fagsjef i FFHB, Marte Jystad. Teknologisk treningsmotivasjon Det finnes ikke treningstilbud for KOLS-syke etter at de er ferdig med rehabiliteringen. Men Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) og Norut har utviklet løsninger som motiverer til fortsatt trening. Sammen har de laget en applikasjon til nettbrett der brukerne blant annet kan gå turer sammen. Ikke i rom, men i tid. Brukerne kan gå turer sammen Tester nytt utstyr Lille Ingrid Briskemyr Rognli (7 måneder) testet de nye pulsoxymeterne ved barneavdelingen ved UNN Tromsø. De kom i hus etter at Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) overrakte disse til avdelingen. Pulsoxymetre måler metningen i blodet, det vil si at de tester om barnet får nok surstoff. De nyeste apparatene vi har er elleve år gamle, og var egentlig kasserte, forteller Eivind Hovden Augustsen, ansvarlig for medisinsk teknisk utsyr ved avdelingen. FFHB er kjent med at mange sykehus trenger utstyr. UNN virtuelt. Gjennom et lukket sosialt nettverk avtaler de tidspunkt og melder seg på. Til samme tid går alle seg en tur, men på forskjellige steder, forteller prosjektleder Tatjana M. Burkow ved NST. Appen inneholder også en treningsvideo med fysioterapeut, værinformasjon og en ukeplan med ukas mål for aktivitet. Treningskonseptet er nå under uttesting. Tromsø er nå det femte sykehuset som får slike pulsoxymetre som koster kroner stykket. For oss som forening er det betryggende å vite at UNN har nok utstyr. Disse apparatene er en enkel måte å få målt metningen i blodet, og det er vesentlig ved hjertesykdom, sier fagsjef i FFHB, Marte Jystad. Hun legger til at de har fått inn penger fra loddsalg og salg av kalendere. Det er innbyggerne i Nordland, Troms og Finnmark som har kjøpt lodd og kalendere som har sørget for dette, sier hun. Ingrid Briskemyr Rognli er ett av barna som nå kan nyte godt av de nye pulsoxymeterne. Her med Eivind Hovden Augustsen, ansvarlig for medisinsk teknisk utstyr, seksjonsleder Heidi Hustad (til venstre) og fagsjef i FFHB, Marte Jystad. Linda Bjørk Soltun, sykepleier kirurgisk avdeling, UNN Harstad Den tar jeg på strak arm. Den kommer hvert år så det er bare å ha godt humør, masse levende lys og litt vin. Marili Leiros, ambulanse faglærling, UNN Harstad Takler det greit, godt å sove på ettermiddagene. Iris Fredheim, kostvert på kjøkkenet, UNN Harstad Synes det går veldig bra, trives med å tenne lys hjemme.

15 PINGVIN-TIPSET Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! B RING: Epost: Sendes som B-blad Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Solvind er ikke datert, og det er heller ingen andre av litografiene mine. Jeg sluttet å sette årstall på dem for ganske mange år siden, fordi folk har en forestilling om at hvis det er et litografi som har et årstall fra langt tilbake så er det liksom gammelt. Hvor er motivet hentet fra? Det er basert på tegninger jeg gjorde på en reise i Danmark. Røde valmuer sprer seg i en kornåker som ligger brakk. For bonden er det ugress, men for oss i Norge som ikke har noen ordentlig røde blomster i floraen, er det jo ganske eksotisk. Er naturen et typisk motiv for deg? Ja, det er det. Det er veldig ofte lange enger, slike som man finner i Nord-Norge langs kysten. Jeg lager også ofte nordnorske høye fjell, med snøflekker og blå himmel. Eller frodige busker og trær. Grunnen til at jeg velger slike motiver er rett og slett fordi jeg synes de er vakre. Når du har flyttet til storbyen så blir du aldri kvitt lengselen til stedet du kommer fra. Jeg tror vi alle har det slik. Hvordan lager du et slikt litografi? Det er trykket fra kalkstein. Man tegner på steinen med fett, legger på farge og så trykker man over på papir. Man må lage én stein for hver farge man vil ha og så må man trykke det helt presist, slik at fargene stemmer i hverandre. Jo flere farger man bruker, desto vanskeligere er det. Hvor mange farger bruker du i hvert trykk? Det pleier å være et sted mellom sju og tolv farger. Jobber du med andre teknikker også? Ja, jeg driver parallelt med oljemalerier og litografier. Akkurat nå maler jeg bare olje, fordi det er knappe to måneder til den neste separatutstillingen min på Galleri Alexandra i Oslo. Coop-medlemmer får penger tilbake! Kunstverk: Solvind Kunstner: Jan Harr Produksjonsår: Ikke datert Plassering: Intensiv avdelingen, UNN Narvik Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post:

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer