Andebu kommune Rådmannens forslag Budsjett 2012 Økonomiplan

Transkript

1 Andebu kommune Rådmannens forslag Budsjett 2012 Økonomiplan

2 2 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Innledning 3 2 Kommunens økonomiske politikk 4 3 Lovgrunnlag 14 4 Økonomiske forutsetninger - budsjettets inntektsside 15 5 Økonomiske forutsetninger - budsjettets utgiftsside 20 6 Rammer drift Rammer investeringer Folkevalgte, stab og felles 27 9 Skoler Skoler og skoleadministrasjon Andebu skole Høyjord skole Kodal skole Andebu ungdomsskole Kultur Barnehager Behandling, rehabilitering og omsorg(bro) Familietjenester NAV Teknisk Kirke 86 Side Vedlegg Side 88 1 Budsjettskjema 1A- Driftsbudsjett 89 2 Budsjettskjema 1B- Driftsbudsjett 90 3 Budsjettskjema - Hovedoversikt driftsbudsjett 91 4 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjett 92 5 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett detaljert 93 6 Driftstiltak økonomiplan Nye satser gebyrer

3 3 1. Innledning I henhold til kommunens budsjettprosess legger rådmannen med dette frem et fullstendig, balansert forslag til årsbudsjett for 2012 og en fireårig økonomiplan for Forslagene er samordnet i ett dokument slik at årsbudsjettet utgjør det første året i økonomiplanen. Økonomiplanen er sammen med kommuneplanen det overordnede politiske styrings-instrumentet i kommunen. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen eller endringer i den, på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Økonomiplanen omfatter de fire neste budsjettårene. Den skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og den skal rulleres og vedtas en gang i året. Plandokumentet skal tjene som grunnlag for beslutningsprosesser i folkevalgte organer, og for en kritisk debatt i allmennheten. Økonomiplanen stilles opp på samme form som årsbudsjettet. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel (budsjettskjema 1 A og 1 B) og en investerings-del (budsjettskjema 2 A og 2 B). I bevilgninger til formål på driftsbudsjettet er det gjort fradrag for tilhørende inntekter, dvs. driftsbudsjettet foreslås vedtatt med nettorammer. Årsbudsjettet, som skal omfatte hele kommunens virksomhet, skal være realistisk og faststettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem i årsbudsjettdokumentet. Som for økonomiplanen, vedtar kommunestyret selv årsbudsjettet og endringer i budsjettet. Kommunestyrets budsjettvedtak er bindende for underordnede organer, og kommunestyret kan dermed ikke delegere myndighet til å foreta endringer i det formelle budsjettet. I praksis har likevel underordnede politiske organer og rådmannen et visst spillerom for omdisponeringer dersom det er hjemlet i økonomireglementet. I dokumentets kapitler 2-7 vil leseren finne de mer overordnede økonomiske disposisjoner og hovedelementer i drifts- og investeringsbudsjettet. De mer detaljerte opplysningene om innholdet i årsbudsjettet og økonomiplanen for virksomhetene finnes i dokumentets kap Formannskapets innstilling til økonomiplan skal etter kommunelovens bestemmelser ligge til alminnelig ettersyn i minst 14 dager, før kommunestyret kan behandle planen. Ved kommunestyrets behandling av årsbudsjett og økonomiplan gjelder egne avstemningsregler, fastsatt i kommuneloven 35, punkt 2. Ved den endelige avstemningen over forslag til årsbudsjett og økonomiplan stemmes det over forslag som helhet. Vedtak om årsbudsjett og økonomiplan skal altså i siste instans være ett vedtak. Andebu, 14. november 2011 Ole Sverre Lund rådmann

4 4 2. Kommunens økonomiske politikk Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester. Det er dette kommunens innbyggere er mest opptatt av. Økonomiske resultater er i seg selv ikke interessant på annen måte enn at økonomien forvaltes slik at tjenestetilbudet blir stabilt og med tilstrekkelig kvalitet over tid. En bærekraftig økonomi innebærer at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i fremtiden. Dette er grunnlaget for kommunens overordnede mål: Å maksimere innbyggernes velferd over tid. Det overordnede målet kan bare nås ved en effektiv tjenesteproduksjon tilpasset kommunens økonomiske bæreevne. Effektivitet betyr her, i tillegg til kostnadseffektivitet, at tjenestetilbudet tilpasses innbyggernes ønsker, forventninger og behov. Rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan må ses i lys av den overordnede målsettingen og tidligere føringer gitt av kommunestyret. Private selskaper har som regel mål om å få størst mulig overskudd. Tilsvarende mål finnes ikke i kommunene. Svært forenklet kan det sies at i private selskaper er virksomheten middelet og penger målet. I det offentlige er penger middelet og virksomheten målet. Kommunens mål er derfor ikke størst mulig overskudd, men størst mulig velferd til innbyggerne. Kommunen bruker tilgjengelige ressurser til å produsere velferdstjenester samt å betjene næringslivet. Omfanget av den samlede, planlagte virksomheten må tilpasses løpende, årlige inntekter, bruk av tidligere oppsparte midler og lån. Økt produktivitet og effektivitet samt økt inntektsramme, vil dermed kunne tas ut i form av et økt tjenestetilbud til innbyggerne. Formuesbevaringsprinsippet står sentralt i forhold til å vurdere den økonomiske balansen i kommunesektoren. Netto driftsresultat betraktes som den primære indikatoren for formuesbevaring. Etter anbefaling fra bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet er det en utbredt oppfatning i kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på 3 % eller mer av driftsinntektene. I motsetning til privat virksomhet blir bunnlinjen, det økonomiske resultatet, dermed en kontrollpost og ikke et overordnet mål for virksomheten. Det er en rekke sammensetninger av driftsutgifter, investeringer og gjeld som kan tilfredsstille betingelsene for langsiktig økonomisk balanse. En bærekraftig økonomiplan vil dermed først og fremst innebære at kommunens samlede virksomhet, fordelt på drift og investeringer, må være tilpasset kommunens løpende inntekter. Dette betyr også at det må føres en ansvarlig lånepolitikk, slik at morgendagens innbyggere slipper å betale for goder som dagens innbyggere nyter godt av. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt at Andebu kommune skal styre sin virksomhet etter tre hovedmål: 1. Kommunens netto driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. Ønskelige, men ikke tilstrekkelige og nødvendige delmål for å oppnå dette: Brutto driftsresultat, ekskl. avskrivninger, skal være positivt og nominelt øke fra år til år. Investeringene skal i gjennomsnitt i den enkelte planperiode finansieres med maks. 70 % lånemidler. Årlige netto finansutgifter skal ikke overskride 4,5 % av sum driftsinntekter. 2. Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. 3. Realavkastningen på Kraftfondet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal

5 5 realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning, slik at dette blir på minimum 6 mill. kroner ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av Kraftfondet. Løpende drift og gjennomføring av investeringer har vært høyt prioritert de siste årene. Dette er videreført i økonomiplan Måloppnåelsen i forhold til økonomiske hovedmål var svak i 2010 og Det samme vil være tilfellet i Strategidokument Formannskapet behandlet i møte strategi for økonomiplanarbeidet Det framgår av dette og rapportering etter 1. og 2. tertial 2011: Faktiske nøkkelopplysninger Opplysning Brutto driftsresultat Netto driftsresultat - kroner - prosent ,4 % ,1 % Lånegjeld Lånegjeld pr. innb Disposisjonsfond Kraftfondets verdi Økonomisk måloppnåelse Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Merutgifter/mindre inntekter (-) Mindreutgifter/større inntekter (+) Rapport etter 1. tertial 2011 Ansvar Prognose Årsbudsjett Avvik Sum virksomheter Skatt, ramme, finans Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Rapport etter 2. tertial 2011 Ansvar Prognose Årsbudsjett Avvik Sum virksomheter Skatt, ramme, finans Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Totalt Rådmannen skrev i rapport etter 2. tertial 2011:

6 6 Rådmannen er bekymret for situasjonen i virksomhetene. Det samlede merforbruk i virksomhetene forventes å være på nær 6,2 mill. kroner i Differansen mellom 6,2 mill. kroner og 2,2 mill. kroner kan i hovedsak knyttes til bedring av resultat på områdene skatt, ramme og finans og reserverte tilleggsbevilgninger. Rådmannen konstaterer, etter årets 8 første måneder, at de to virksomhetene som gikk med stort merforbruk i 2010 fortsatt sliter. Dette er virksomhetene Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO) og Familietjenester som fremdeles har de største utfordringene. I tillegg får barnehagene merutgifter som følge av ny finansieringsordning for ikke kommunale barnehager, og det faktum at det er flere av kommunens barn som går i barnehager i andre kommuner Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen redegjorde i dialogkonferanse for fylkesmannens utgangspunkt, vurdering og oppfatning av Andebu kommune og kommunens økonomiske situasjon. Redegjørelsen ble oppsummert slik: Sentrale myndigheter utgangspunkt: - Den økonomiske situasjonen i kommunen er først og fremst kommunens ansvar, problem og utfordring. - Problemene må løses nå, ikke skyves inn i framtiden. - Forslag til tilpasninger skal komme fra kommunene selv. Fylkesmannens oppfatning: - Andebu kommune har alltid hatt god økonomisk kontroll. - Det er politisk edruelighet i fht egen situasjon. - Det er stor grad av enighet mellom politisk og administrativt nivå. Det er lite konfliktfylte saker. - Kommunens frie inntekter (skatt- og rammetilskudd) er svakt høyere enn resten av kommunene i Vestfold. - Kommunens økonomiske resultat i 2010 var dårlig. - Netto lånegjeld pr. innbygger er høyere enn gjennomsnittet i Vestfold. - Det er enkelte kostnadsavvik i tjenesteproduksjonen i forhold til andre kommuner i kommunegruppe 1 i KOSTRA, men ingen krise. - Kommunen har store utfordringer og muligheter som institusjonskommune (Vidaråsen Landsby og Stiftelsen Signo). Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen er enig i rådmannens vurdering, jfr. pkt. 1.4 i forslag til budsjett 2011 og økonomiplan , der rådmannen hadde spesielt fokus på: - Statlige krav og forventninger medfører store utfordringer. - Innbyggernes forventninger til og behov for kommunale tjenester er større enn kommunene kan tilby, og kommunen har selv ambisjonsnivå og mål som kommunen ikke har ressurser til å innfri. - Utgiftsnivået i kommunen er for høyt i forhold til inntektene - Det er sannsynligvis ikke tilstrekkelige økonomiske reserver til å utligne nivåforskjellene mellom utgifter og inntekter i hele økonomiplanperioden - Kommunestyrets besluttet i desember 2011 at eiendomsskatt ikke skal utredes i 2011 eller innføres på et senere tidspunkt. Kommunestyret må derfor foreta grep nå. - Forpliktende langsiktige økonomiske mål skal være retningsgivende for økonomisk drift og utvikling. - Viljen til å prioritere bør forsterkes.

7 7 - Administrasjonen og folkevalgte må våge og være villig til å fatte upopulære beslutninger og vedtak som kan få negative konsekvenser. - Bevilgninger til vedlikehold, uforutsette utgifter og barnevern bør økes. - Generelt bør alle inntekter økes. Fylkesmannens konklusjon: - Andebu kommune har fortsatt reserverer. Fylkesmannen anbefaler at kommunen opprettholder disse. - Innbyggerne foretrekker stabile tjenester. - Fylkesmannens beskrivelse og vurdering av situasjonen innebærer et betydelig ansvar for kommunen - Lave skatteinntekter og lave overføringer også i årene framover betyr at det er kommunens egen styringsevne som er avgjørende - Å utsette et omstillingsbehov er aldri en god strategi. - Andebu kommune bestemmer selv over egen organisasjon og tiltak. - Fylkesmannen tilbyr kommunen råd og veiledning Kommunebarometeret Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på utvalgte sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-database. Nøkkeltallene er gitt ulik vekt, etter vurdering av hvor sentrale de er. I en samlet rangering er Andebu kommune i 2011 rangert som nr. 62 (2010: Nr. 81) av 429 kommuner. I rangering uten korrigering for inntektsnivå er Andebu i 2011 rangert som nr. 164 (2010: Nr 253) av 429 kommuner Statens forventningsbrev Styringssignalene fra stat til kommune framstilles i konsentrert form, i ett samlet og avveid forventningsbrev fra regional statsforvaltning (Fylkesmannen) til kommunene i Vestfold en gang hvert år. Innholdet og status i Andebu kommune innarbeides i forslag til budsjett 2012 og økonomiplan Dialogkonferanse Oppsummeringen fra konferansen angir spørsmål som ble drøftet. Disse vedrører store deler av kommunens virksomhet. Det framkom enkelte relativt entydige styringssignaler fra folkevalgte, herunder: - Utgiftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. - Inntektene må økes Inntektene innenfor alle områder må økes så mye som mulig innenfor hva som vurderes å være forsvarlig Det må gjennomføre tiltak som bidrar til at kommunen tiltrekker seg skattesterke innbyggere Det er uaktuelt å utrede eiendomsskatt i 2012 for evt. å innføre dette senere i økonomiplanperioden Bevisst overbudsjettering av inntekter må unngås. Inntektsvurderinger skal være realistiske. - Utgiftene må reduseres Viljen til å prioritere tjenester og ressursbruk må forsterkes Unnlate å utføre oppgaver som kommunen ikke er pålagt i form av lover, forskrifter og/eller kommunale vedtak. Sørge for at kommunens administrative kostnader holdes på et forsvarlig minimumsnivå i alle organisasjonsledd

8 8 Gjennomføre tiltak med positiv kost-/nytteverdi som bidrar til å redusere sykefraværet i kommunen Bevisst underbudsjettering av utgifter må unngås. Utgiftsvurderinger skal være realistiske Det er uaktuelt å vurdere skolestrukturen i kommunen - Nye effektiviserings-/rasjonaliseringstiltak vurderes Gjøre ting annerledes, smartere og enklere Videreutvikle det interkommunale samarbeidet i 12k og med nabokommunene Videreutvikle samarbeidet med enkeltpersoner, foreninger, lag og organisasjoner. Vurdere drifts- og investeringstiltak med positiv kost/nytteverdi som bidrar til å redusere utgiftene på sikt. Fortløpende vurdere administrativ organisering og gjennomføre endringer ved behov - Salg av tomter og kommunale eiendommer prioriteres - Vurdere tiltak som bringer kommunen ut av mellomposisjonen mellom grunneiere og festere - Kommunikasjon og samarbeid Folkevalgte, tillitsvalgte, kommunens ledere og ansatte bør være bevisste på roller, adferd og kommunikasjon slik at alle i fellesskap bidrar til å gjøre hverandre gode og Andebu kommune til et godt bosted. Det skulle i hht vedtatt møteplan vært gjennomført ny dialogkonferanse Grunnet kommunevalget ble det besluttet at denne ikke skulle gjennomføres. 2.2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen gjennomføres med virkning fra 01.01,2012. Kommunene skal i større grad enn i dag ivareta forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. For å gi kommunene et økonomisk insitament for å vri ressursinnsatsen mot forebyggende tiltak, skal kommunene betale 20 % av regningen for en del av innbyggernes sykehusbehandling og overta betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Det er budsjettert med 7,3 mill. kroner til dette, samme beløp som kommunen mottar via ramme tilskuddet. Kommuner som taper på ordningen, kompenseres. Andebu kommune er en av disse. Kompensasjonen er inkludert i 7,3 mill. kroner. Fra 2016 får kommunene plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikklig hjelp. Dette finansieres med en gradvis overføring av øremerket tilskudd. Rådmann framlegger egen sak vedrørende utfordringer og forslag til tiltak i Andebu kommune. 2.3 Boligsosial handlingsplan Salg av bygninger, eiendommer og tomter er vurdert og innarbeidet i foreliggende forslag til boligsosial handlingsplan Denne fremmes som egen sak og er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan Forslag til budsjett 2012 og økonomiplan Grunnlag Forslag til budsjett 2012 og økonomiplan er utarbeidet med bakgrunn i: - Lover og forskrifter - Pålegg fra statlige og regionale myndigheter på grunnlag av tilsyn, klager etc. - Økonomiplan

9 9 - Kommunestyrets vedtak i saker vedrørende tertialrapport nr. 1 og 2 i 2011 og konsekvenser for Kommuneproposisjon Statsbudsjett Kommunebarometeret Statens forventningsbrev Prosjekt Andebu Regnskap og årsmelding Uunngåelige behov meldt av virksomhetsledere og kommunalsjefer - Politiske signaler i dialogkonferanse Andre bestemmelser og vedtak i Andebu kommune Økonomiplan forutsatte at det skal gjennomføres et innsparingsprogram på 1,8 mill. kroner i 2012, 4,8 mill. kroner i 2013 og 5,9 mill. kroner i Innsparingsprogrammet var ikke fordelt på virksomhetene Utfordringene blir større Rådmannen ga i strategidokumentet klart uttrykk for at kommunens økonomiske utfordringer er større nå enn på samme tid i Dette skyldes bl.a.: - Kommunestyret vedtok ifm budsjett- og økonomiplanbehandlingen i desember 2010 å øke kommunens driftsutgifter ved varig å avsette noe mer til drift i (spesielt innenfor virksomhetene skoler og BRO) enn innarbeidet i rådmannens forslag. Merutgiftene ble finansiert ved bruk av disposisjonsfond. - Investeringsrammen ble økt ved å beslutte at gang-/sykkelsti Moa-Heimdal i Høyjord skal bygges. Tiltaket ble finansiert ved bruk av Kraftfondsmidler og refusjon fra Statens vegvesen. Utfordringene innenfor tjenesteproduksjonen, spesielt innenfor virksomhetene Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO), Familietjenester og Barnehager har blitt større, jfr. rapportene etter 1. og 2. tertial Det lar seg vanskelig gjøre å tilpasse aktiviteten innenfor virksomhetene BRO, Barnehage og Familietjenester til de rammer som foreligger i økonomiplan uten at dette medfører betydelige reduserte tjenestetilbud til brukerne. - Vedtatt investeringsprogram blir vesentlig mer kostbart enn innarbeidet i vedtatt investeringsbudsjett. Kommunens lånegjeld vil øke, hvilket medfører økte rente- og avdragsutgifter - Kompensasjon fra staten for demografisk utvikling (befolkningsendring og sammensetning) i kommunene er ikke tilstrekkelig til å kompensere for faktiske demografiske merkostnader/mindre inntekter i Andebu kommune. Demografielementet utvikler seg i retning av mindre inntekter uten at kravet/omfanget av tjenester kan reduseres tilsvarende. - Det er usikkert om kommunens avsetninger til framtidige renteutgifter, lønns- og pensjonskostnader m.m. er tilstrekkelige. Det er også usikkerhet knyttet til kommunens beregnede framtidige avkastning på Kraftfondet. - Gapet mellom statlige krav, innbyggernes forventninger og faglige vurderinger i virksomhetene til omfang og kvalitet på kommunale tjenester øker mer enn kommunens økonomiske evne til å levere tjenestene. Det har vært utfordrende å utarbeide et realistisk budsjettforslag for Positive og negative konsekvenser framgår i dokumentet innenfor hvert rammeområde. For å saldere budsjett 2012 er det gjort bruk av midler på disposisjonsfond. Utfordringene blir større i Det vil ikke være midler på disposisjonsfond til å utligne forskjellen mellom inntekter og utgifter alle årene.

10 Grep må foretas nå Utfordringene blir større i Utgiftsnivået er for høyt i forhold til påregnelige inntekter. Kommunen har ikke tilstrekkelige reserver til å utligne nivåforskjellene mellom inntekter og utgifter i hele perioden Dersom kommunen ikke tilpasser utgiftene til inntektene er det sannsynlig at Andebu kommune vil komme i ROBEK-registeret i løpet av få år. F.o.m må det iverksettes nye tiltak som medfører resultatforbedring i størrelsesorden mill. kroner pr. år. Dette kan skje ved at: Inntektene økes Utgiftene reduseres Kombinasjon av økte inntekter og reduserte utgifter For å oppnå dette må alle tiltak vurderes, herunder: Utredning og innføring av eiendomsskatt Skolestruktur Flytende skolekretsgrenser Innføring av leie av skolelokaler for innenbygds lag og foreninger I økonomi-, tjeneste- og kvalitetsstyringsprosjektet Andebu 2010 vurderte kommunestyret en rekke mulige tiltak for å øke kommunens inntekter og/eller redusere kommunens utgifter. Hovedrapporten ble behandlet i kommunestyret Mange av fokusområdene/tiltakene med kjente/beregnede økonomiske konsekvenser ble vedtatt gjennomført og innarbeidet i økonomiplan Rådmannen anbefaler at det gjennomføres et nytt omstillingsprosjekt i regi av formannskapet løpet av 1. halvår Nøkkeltall (Tall i hele tusen) Nøkkeltall Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat (%) 7,4 % -0,1 % 3,0 % 4,3 % 0,0 % 0,0 % "Kraftfondet" Lånegjeld pr Lånegjeld pr. innb. (kr. ) Hovedtrekkene i driftsbudsjettet Rådmannen legger frem et budsjett i 2012 i balanse. Budsjettet legger opp til et netto driftsresultat i 2012 på 10,25 mill. kr. eller 3,0 %.

11 11 Størrelsen på netto driftsresultat må sees i sammenheng med momskompensasjonen på investeringsprosjekter som skal inntektsføres i driftsbudsjettet. Minimumskravet i 2012 er at 60 % av disse skal overføres til investeringsbudsjettet. Rådmannen har valgt å overføre mer enn minimum ved at en stor andel av investeringene blir finansiert med momskompensasjon (13,95 mill kr.). Korrigert for inntekter momskompensasjon fra investering på 14,16 mill. kr er netto driftsresultatet negativt med -3,9 mill. kr. eller om lag -1,2 % i forhold til driftsinntekter. Selv om budsjettforslaget er i balanse i 2012 er dette oppnådd ved bruk av fond i tillegg til driftsreduksjoner og inntektsøkninger. Frem mot 2015 er det forutsatt at kommunen må redusere driften med ytterligere 19 mill. kr. Inflasjonsjustering av Kraftfondet gjennomføres ikke, og 3,7 mill kr. foreslås benyttet av disposisjonsfond som en del av salderingen i Kommunen skal styre sin virksomhet etter fastsatte økonomiske målsetninger. Kommunen vil ikke klare å oppnå alle sine hovedmål i 2012, ei heller i økonomiplanperioden. Økonomiplan ser økonomisk ut til å bli et av de mest utfordrende på mange år. Tilpasninger til et tilfredsstillende tjenestenivå basert på statens økonomiske forutsetninger er krevende og nødvendiggjør omstillinger. Rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan hovedelementer - tallstørrelser: Rammeøkninger utover pris, lønnskompensasjon og endringer innen finans. Nedenfor fremgår samlet beløp Innmeldte måtiltak fra virksomhetene. (Tall i hele tusen) Nærmere spesifikasjon følger i virksomhetens oversikt rammer Driftsreduksjoner og inntektsøkninger forutsatt ved rammetildeling: (Tall i hele tusen) Rammeområder Tiltak Folkevalgte, staben og felleskostnader Kutt/økte inntekter Skoler Avvikle tilbudet om leirskole Avvikle kommunalt egenandel til "Hvite busser" Generelt kutt skole Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Barnehager Rederte spes.ped tiltak barnehager eller tilsvarende Behandling, rehabilitering og omsorg Reduksjon årsverk eller tilsvarende effekt Redusert bemanning i "Boligene" Reduksjon 5 plasser Smiløkka Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Familietjenester 1 årsverk psykisk helsevern eller tilsvarende effekt Reduksjon økt ramme barnevern fra 4,7 til 3, Kultur Reduksjon undervisningstilbud kult.skole Trekke ut av Festspillene i Vestfold Teknisk Husleie- & gebyrøkning Redusert ramme Vedlikehold Avvikle LOP. Ingen nye tiltak i Fordeling deler av brannsjefsfunksjoner - selvkost Kultur Avvikle ungdomsklubben Reserverte bevilgninger Redusert pott til uforutsett Sum Andre endringer kan være gjennomført i tillegg for å være på tildelt ramme i den enkelte virksomhet.

12 Hovedtrekkene i investeringsbudsjettet Andebu kommune skal de fire neste årene investere for om lag 148 mill kr. Utbygging av Gang og sykkelvei Heimdal, Andebu skole, ny barnehage i Kodal, nye institusjonsplasser for demente og nye omsorgsboliger og investeringer innen vann og avløp vil ha hovedprioritet i årene fremover. Andre investeringsprosjekter det er avsatt midler til i økonomiplanperioden er: IKT Asfaltering og trafikksikkerhetstiltak Utbedring av kommunale veier Sikring av kommunale bygg Overføring Kirkelig fellesråd Utlån - Startlån I 2012 legges det opp til et investeringsbudsjett 72 mill kr. Av dette er 63,5 mill kr. investering i anleggsmidler. Sum Investeringer (hele 1 000) Finansieringskilder i % av finansieringsbehovet Lån 61,6 MVA - investering 19,5 Fond 0,7 Tilskudd 16,2 Salgsinntekter 1,4 Overføring fra drift ekskl. mva investering 0,1 Mottate avdrag 0,6 Sum finansieringskilder Lånefinansieringen medfører årlig finanskostnader på om lag 5,4 mill kr. eller rundt 2,7 mill. kr. dersom kostnadsdekkende husleie innføres for omsorgsboligene. Dette er finanskostnader som må håndteres innenfor det ordinære driftsbudsjettet. Generell informasjon: I de aller fleste tabeller i budsjettdokumentet er revidert budsjett 2011 oppført som sammenligningsgrunnlag mot andre år. Dette er gjeldene budsjett høsten 2011 som er basert på vedtatte budsjettrammer etter Tertialrapport

13 Langsiktige økonomiske mål Fra 2010 ble det vedtatt at Andebu kommune skal styre sin virksomhet etter 3 hovedmål. Hovedmålene skal kunne måles. Hovedmål 1: Kommunens netto driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. Ønskelige, men ikke tilstrekkelige og nødvendige delmål for å oppnå dette: 3,0 % Oppfylt 4,3 % Oppfylt 0,0 % Ikke oppfylt 0,0 % Ikke oppfylt Brutto driftsresultat, ekskl. avskrivninger, skal være positivt og nominelt øke fra år til år. Oppfylt Oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt 77,7 % 47,2 % 0 % 0 % Investeringene skal i gjennomsnitt i den Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt enkelt planperiode finansieres med maks. gj.snitt gj.snitt gj.snitt gj.snitt 70 % lånemidler 61,6 % 61,6 % 61,6 % 61,6 % Årlige netto finansutgifter skal ikke overskride 4,5 % av sum driftsinntekter. 6,2 % Ikke oppfylt 6,9 % Ikke oppfylt 7,4 % Ikke oppfylt 7,3 % Ikke oppfylt Hovedmål Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum 5,6 % 5,6 % 5,9 % 5,9 % utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt Hovedmål Realavkastningen på Kraftfondet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning slik at dette blir på minimum 6 mill kr. ved utgangen av Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av Kraftfondet. Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt Kommentarer til målene: Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Et forhold som påvirker netto driftsresultat er momsrefusjoner for investeringsutgifter. I henhold til endringer i regelverk føres disse inntektene i sin helhet i driftsregnskapet men overføres trinnvis til investeringsregnskapet. For 2012 er momskompensasjon på nær 14 mill. kr. foreslått overført til investeringsregnskapet. Hovedmål 1 oppfylles i 2012 og Det har sammenheng med at momskompensasjon for investeringer øker, og en større andel av momskompensasjonen skal overføres fra driftsregnskapet i

14 enn de andre årene i økonomiplanperioden. Brutto driftsresultat positivt alle år, men øker ikke nominelt fra Investeringer i planperioden er i gj.snitt finansiert med 61,6 % lånemidler. Årlige netto finansutgifter overskrider 4,5 % av sum driftsinntekter i hele planperioden. Hovedmål 2 dreier seg om opparbeidede reserver i form av disposisjonsfond var verdien av kommunens samlede disposisjonsfond på 22,7 mill kr. Av disse utgjør 16,6 mill kr relatert til Kraftfondet (inkl. bufferfond finans 5,8 mill. kr.) og 5,2 mill kr. pensjonsfond. Fondsbeholdningen kan endres avhengig av regnskapsresultat for Beholdningen av disposisjonsfond utgjør mer enn minimum 5 % av sum driftsinntekter, men nivået endres med 4,1 %- poeng for 2012, - 3,6 %- poeng for 2013 og -2,8 %-poeng for Hovedmål 3 er ikke oppfylt. For å opprettholde realverdien i fondet burde avsetningen vært på om lag 2,1 mill. kr. i Videre i økonomiplanperioden er det heller ikke tatt høyde for inflasjonsjustering av Kraftfondet. Samlet skulle det ihht. Til kravet vært avsatt 8,8 mill. kr. Realverdien av Kraftfondet vil derfor ikke bli opprettholdt i og er således et avvik ifht finansreglementet. Hovedmålet var at bufferfondet skal bygges opp til 6 mill kr. innen På grunn av at avsetningen til bufferfond i regnskap 2009 er fondet på 5,8 mill kr. Uroen i markedet for 2011 vil med stor sannsynlighet medføre at bufferfondet blir redusert. Stresstester av porteføljen viser imidlertid at bufferfondet bør opp i størrelsesorden 10 mill kr. 3. Lovgrunnlag Kommuneloven regulerer budsjett og formkravene ovenfor kommunene. Området er regulert i De mest sentrale punktene er: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer.

15 15 4. Økonomiske forutsetninger budsjettets inntektsside 4.1 Kommunesektorens inntekter i 2012 Økonomiplanen og budsjett er satt opp etter de rammeforutsetninger som er gitt gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett Her heter det bl.a.: Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2011 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på 4 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 2,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2011 er oppjustert med 1 mrd. kroner. Regjeringens budsjettopplegg for 2012 legger til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg blir særskilt styrket. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Veksten i frie inntekter i 2012 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Statistisk sentralbyrå (SSB) la i juni fram nye befolkningsframskrivninger som viser en høyere befolkningsvekst framover. TBU har foretatt nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren på bakgrunn av de nye befolkningsframskrivningene. TBU har oppjustert anslaget på merutgiftene i 2012 knyttet til den demografiske utviklingen til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunaldepartementet (KRD) anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør om lag 2,5 mrd. kroner. For Andebu vil de demografiske endringene til tross for økt befolkning medføre en reduksjon i den utgiftsutjevnende delen med rundt 4,5 mill. kr. Deflatoren for 2012 er satt til 3,25 %, hvorav lønnsvekst er satt til 4 % (inkl. 0,7 % overheng fra 2011) og 2 % prisstigning. I forslag til statsbudsjett 2012 er det gjennom inntektssystemet blant annet gjort følgende endringer, og dermed følgende forventninger til kommunene: Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen, foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i Innslagspunktet for statlig finansiering av tjenester til ressurskrevende brukere er økt fra kr ,- til kr ,-. Staten kompenserer 80 % av utgiftene over innslagspunktet. Samhandlingsreformen starter opp i 2012 og skal gradvis trappes opp over noen år. For 2012 er Andebu kommune tilført kr ,- til dette formålet som en del av rammetilskuddet. I beløpet inngår tilleggskompensasjon på kr ,- som kommunen vil få i en overgangsperiode på 3 år. Det foreslås bevilget 50 mill kr til styrking av barnevernet for hele landet. Disse midlene må søkes på. Retningslinjer for dette er ikke ennå klare. Tidligere bevilgning til kommunene forutsettes videreført jfr. finansiering av 1 stilling i Andebu.

16 16 Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. 22 S ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer per uke i hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Kunnskapsdepartementet foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten ,5 time valgfag til 8. trinn innføres fra høsten Dette gjennomføres delvis som nye timer og delvis som endring av eksisterende timer. For Andebu betyr dette kr ,-. Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende gjennom Demensplan 2015, og har et mål om å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til et eget øremerket stimuleringstilskudd, slik at flere mennesker med demens kan få et dagaktivitetstilbud deler av uken i Ordning med tilskudd til rentekompensasjon for tidligere etablerte sykehjemsplasser og omsorgsboliger videreføres. Nye plasser mottar investeringstilskudd. Ved tildeling av rammetilskudd til kommunene er det også tatt hensyn til en forventning om en kraftig økning av pensjonskostnadene i Maksimal foreldrebetaling i barnehagene ved at det samme nominelle nivået fra 2011 videreføres. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2012 er at skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 pst., som er en økning på 0,3 prosentpoeng fra I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede frie inntektene. 4.2 Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter(landet). Disse inntektene kan kommunen disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Statsbudsjettets vekstanslag ligger til grunn for budsjettet i Kommunens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på prognosemodellen fra KS og vurderinger utifra befolkningsutvikling og skatteinntekter for kommunen. Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum rammetilskudd Herav samhandlingsreform Herav inntektsutjevning Herav skjønnstilskudd

17 17 Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk der andelen av innbyggere i forskjellige aldersgrupper veier tyngst. Kriterier i inntektssystemet (ref. kostnadsnøkkelen) er bl.a. andelen skilte og separerte, arbeidsledige, dødelighet, aleneboende over 67 år, andelen fremmedkulturelle, reisetider og andel spredt bosetting. I opplegger for 2012 er det innarbeidet nye utgiftskriterier for å fange opp kommunens utgifter ifm samhandlingsreformen. For 2012 medfører denne reformen isolert en økning på nær 7,4 mill. kr. Som følge av endringer innen særlig PU over 16 år, nedgang barn 3-5 år og eldre over 90 medfører at utgiftsbehovet (utgiftutjevningen andel av rammetilskuddet) reduseres i forhold til Samlet medfører endringene at utgiftsutjevningen reduseres med 4,5 mill. kr. i forhold til For å redusere effekten av brå endringer i rammetilskuddet er det innført Inntektsgarantiordningen (INGAR). Ordningen er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst per innbygger i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kr 300 under beregnet vekst på landsbasis. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsendring, endringer i regionalpolitiske tilskudd og endringer i kriteriedata. Endringer i skjønn, veksttilskudd, skatteinntektene, skatteutjevningen og saker med særskilt fordeling omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Andebu kommune får i 2012 tildelt 1,754 mill. kr fra ordningen pga endringen nevnt over. Kommunens frie inntekter ligger an til å øke med 17,8 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett for Det samlede anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Andebu kommune fra 2011 til 2012 på 4,2 % - før justering av oppgavekorrigerte frie inntekter. Gjennomsnittet i Vestfold ligger på 4,3 %. Denne veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett (RNB). I denne økningen ligger samhandlingsreformen inne med nær 7,4 mill. kr. Resten av økningen skal dekke lønnsoppgjør, økte pensjonskostnader og de andre momenter som er belyst i omtalen rundt statsbudsjettet foran. Kostnadene til pensjon, lønnsoppgjør 2012 og samhandlingsreformen er innarbeidet med 16,8 mill. kr. Dvs. at det er rundt 1 mill. kr. til å dekke andre kostnader som overheng lønnsoppgjør 2011, effekt bortfall kontantstøtte, valgfag m.m. Økningen kan nok ikke sies å være tilstrekkelig til å dekke veksten i utgiftene. Prognosen baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett. Folketall pr benyttes ved beregning av inntektsutjevningen, dette folketallet er ikke kjent. Effekten av folketallet , vil først bli kjent vinteren Inntil videre er folketall benyttet i prognosen for inntektsutjevningen og for rammetilskuddet. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig(via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. Andebu vil motta om lag 2,1 mill kr i skjønnstilskudd i 2012, det forutsettes at beløpet videreføres i hele økonomiplanperioden. I forhold til 2011 er det en nedgang i tildelingen. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattøre for 2012 er at skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 pst., som er en økning på 0,3 prosentpoeng fra I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede frie inntektene. Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og Andebu har de desidert laveste skatteinntektene pr. innbygger i Vestfold. Basert på skatteinngangen i 2010 hadde Andebu 80,2 % av landsgjennomsnittet, Vestfold 90,9 %. Andebu kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. I 2012 får kommuner med skatteinntekter over

18 18 landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen er finansiert ved et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner. I prognosen ovenfor anslås det at Andebu kommune vil ha en økning i skatteinntektene på nærmere 5,7 mill. kr. fra opprinnelig vedtatt budsjett. 4.3 Kompensasjonstilskudd Andebu kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av omsorgsboliger, sykehjem, kirker og skoler. Tilskuddet er i hovedsak kompensasjon for betaling av renter ved låneopptak. Kompensasjonsbeløpene er basert på prognoser fra Husbanken. I statsbudsjettet for 2012 videreføres kompensasjonsordningene for kommunen. Når det gjelder kirken gis det ikke nye tilsagn for 2012, kun videreføring av tidligere tilsagn. Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger det inne samlet 11,5 mill kr til skoleanlegg. Rentekompensasjon av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt, og er tatt hensyn til i økonomiplanperioden. Når det gjelder kirken vil det ikke bli gitt tilsagn for utvidelse av kostnadene til prosjekt Varmeovner Høyjord kirke. Kompensasjonsordningen i fordeler seg på følgende måte: (Tall i hele tusen) Tiltak Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Investeringskomp GR Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilsk. omsorgstjenester SUM Momskompensasjonsordningen Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens investeringsnivå. Fra 2010 ble det en endring i lovverket på hvordan kommunene kan disponere momskompensasjonen. Endringen innebærer at momskompensasjon fra investeringer i sin helhet skal inntektsføres investeringsregnskapet. Det er fastsatt overgangsordning for perioden fram til Fra og med 2010 skal minimum 20 % av kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. I %, %, % og i 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet.

19 19 Momskompensasjon vedr. investeringer for Andebu kommune i perioden : (Tall i hele tusen) Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Refusjon mva.komp. investeringer Overføring mva.komp. til investeringsbud %-vis andel overføres invest.regn. 94,8 % 98,6 % 99,9 % %-vis andel krav til overføring invest.regn. 40 % 60 % 80 % 100 % 100 % Momskompensasjon investeringer er i rådmannens forslag til budsjett for 2012 basert på en investeringsramme på 46,9 mill kr. (eks. avsetninger og avdrag lån). I tillegg kommer det mva.kompensasjon knyttet til prosjekter fra tidligere år som ikke er avsluttet. Disse er stipulert til 23,9 mill. kr. og forventes avsluttet i Kommunens ordinære inntekter Kommunens ordinære driftsinntekter(brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) eksklusive renter utgjør rundt 28 % av totale inntekter. Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende deflatoren innen de områdene vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3,25 %. Rådmannen har lagt inn prisjusteringer tilsvarende deflator 3,25 % evt. 2 % eller i tråd med kostnaden for tjenesten. Prisjusteringene fremkommer under den enkelte virksomhet og som vedlegg i dette budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve budsjettvedtaket. 4.6 Finansinntekter (Tall i hele tusen) Finansinntekter Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Langsiktig forvaltning Kortsiktig likviditet *) Renteinntekter Startlån Sum finansinntekter *) Forutsetter en kapital på 40 mill kr gjennom hele året. Når vi anslår flytende rente på lån til 3,5 betyr det at også Nibor ligger rundt 3,5%. Når vi vet at vi får +0,83 mer på bankrente tilsier det en bankrente opp mot 4,3 %. De samlede finansinntektene i budsjett 2012 er beregnet til om lag 7,3 mill kr. Det er avkastning fra kommunens langsiktige forvaltede midler (Kraftfondet) som i hovedsak utgjør finansinntektene. Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet(midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar forvaltningen med om lag 1,6 mill kr i renteinntekter. Økning i forhold til budsjett 2011 skyldes helårseffekt av bedre rentebetingelser i kommunens bankforbindelse.

20 20 (Tall i hele tusen) Langsiktig forvaltning Kraftfond Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Grunnkapital Forventet avkastning 5,2 % Inflasjonsjustering i kr Krav til Inflasjonsjustering 2 % Krav til justering dersom avsetningskrav oppfylt Kraftfondets grunnkapital ble i budsjett 2011 beregnet til 106,57 mill kr. Endelige beregninger av grunnkapitalen er ikke sluttført. I kommunestyrets vedtak er det forutsatt at Kraftfondet i 2011 delvis skal finansiere ny gang og sykkelsti Heimdal og ny barnehage i Kodal, til sammen 16,4 mill kr. I finansreglementet er avkastningsmålet at plasseringene skal muliggjøre god avkastning og en årlig realverdistigning med minst 3 % over en tiårsperiode. Det antas da at inflasjonen i gjennomsnitt ligger på rundt 2 %. Med en forventet avkastning på 5,2 % er det rom for at inflasjonen stiger opp mot 2,2 %. Rådmannen har ikke funnet rom for en avsetning til inflasjonsjustering i økonomiplanperioden Avkastningen vil svinge i forhold til den forventning kommunen har til avkastning det enkelte år. Markedet for inneværende år har vært svært urolig og vurdering av risikoevne og -vilje er viktig. Rådmannen mener at kommunen bør holde fast på den vedtatte strategien ved forvaltningen av Kraftfondet. For å håndtere de negative svingningen benyttes bufferfond. Stresstester viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 10 mill kr. Pr er saldo på kommunens bufferfond 5,8 mill kr., men evt. behov for bruk i 2011 er ikke innarbeidet. I rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan er det ikke funnet rom for avsetning til bufferfondet. Det bør arbeides aktivt for å øke bufferfondet. 5. Økonomiske forutsetninger - budsjettets utgiftsside I budsjettet for 2012 og økonomiplan er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger lagt til grunn: Prisstigning på kjøp av tjenester 3,25 % Prisstigning på kjøp av varer 2,00 % Lønnsvekst ,30 % Deflator 3,25 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % Pensjonsinnskudd AKP+ 2,7 % -poeng 11,50 % Pensjonsinnskudd Statens Pensjonskasse(SPK) + 0,78 % -poeng 11,24 % Pensjonsinnskudd Kommunal Landspensjonskasse(KLP) sykepl. + 7,14 % -poeng 21,75 % Pensjonsinnskudd folkevalgte AKP + 4 % -poeng 28,00 % *) AKP=Andebu kommunale Pensjonskasse