BUSP II Kvalitetssikring av konseptutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BUSP II Kvalitetssikring av konseptutredning"

Transkript

1 BUSP II Kvalitetssikring av knseptutredning Rapprt til Helse Bergen HF 25. september 2013

2 Frrd Denne rapprten er et resultat av kvalitetssikring KSK av Frnyet knseptutredning fr BUSP2 i Helse Bergen HF. Hensikten med knseptrapprten g kvalitetssikringen av denne er å fremskaffe beslutningsgrunnlag fr videreføring av prsjektet i frprsjektfase. Oppdraget er utført i periden 6. august 25. september. Arbeidet er utført av Anders Ask (prsjektleder), Gunbjørg Smedsvig g Helga Lunde fra PwC, Jn Bech fra Bygganalyse AS g Aasmund Bjørnstad ved Eliassen, Lambertz-Nilssen Arkitekter. Helge Bergmann har vært primær kntaktpersn fra Helse Bergen HF sin side. Osl, 25. september 2013 PricewaterhuseCpers AS Rger Mrtensen Partner 2

3 Sammendrag Bakgrunn prsjekt Frnyet knseptrapprt BUSP2, 2013 (Knseptrapprten) skal etter EKS sin ppfatning gi et fullstendig bilde av det knseptet sm behandles, slik at beslutningstaker får et tilstrekkelig grunnlag fr å beslutte: m prsjektet skal tas videre til frprsjekt slik det freligger, m det skal gjøres ny knseptstudie eller m beslutningen skal utsettes. Dette innebærer at den Knseptrapprten sm fremlegges må innehlde alle betraktninger g premisser sm ligger til grunn fr det skisseprsjektet sm nå freligger gså de sm ble gjrt g etablert helt i starten av det prsjektløpet g de sm er fattet i mellmtiden. Det har vært et premiss fr kvalitetssikringen at man har videreført ett knsept. Et knsept skal i utgangspunktet utvikles på grunnlag av behv, mål g krav, mens BUSP2-utredningen legger til grunn at løsning alt er valgt. EKS har derfr ikke grunnlag fr å vurdere m det valgte knseptet er ptimalt i frhld til det mulighetsmrådet sm freligger på grunnlag av behvene sm freligger. Knsekvensen av dette er at det kan være en risik fr at man vil gå videre med feil knsept. Dette er en risik sm prsjektet selv må håndtere. EKS leverer rapprt Rapprten er utarbeidet på grunnlag av freliggende dkumentasjn, sm på flere mråder er mangelfull, jfr. Ntat 1 av 28. august Prsjektet vil i henhld til prsjektleders utsagn benytte rapprten til å supplere Knseptrapprten, g kmmentere frhld sm eventuelt ikke lar seg supplere frem mt behandling høsten Dette innebærer at endelig knseptrapprt fremstår med et innhld sm ttalt sett ikke vil være kvalitetssikret av EKS. Samtidig vil Knseptrapprten ptensielt være ufullstendig ved behandling høsten 2013, siden flere af frhldene sm er påpekt av EKS ikke vil bli supplert. EKS finner denne tilnærmingen uheldig. Retningslinjene fr kvalitetssikring tilsier at EKS skal si fra dersm materialet sm fremlegges ikke er egnet fr kvalitetssikring 1. EKS leverte 28. august 2013 et Ntat 1, hvr det ble gitt tilbakemeldinger på knkrete mangler i Frnyet knseptutredning fr BUSP2. I tråd med hva sm ble pengtert i Ntat 1 er det EKS sin vurdering etter innledende gjennmgang av dette prsjektet at dkumentasjnen er fragmentert g mangelfull. Det er like fullt vurdert dit at det er mest knstruktivt i frhld til prsjektet g prsessen at EKS synliggjør disse manglene g tiltak fr å krrigere disse, fremfr å stanse arbeidet g kreve at prsessen starter på nytt. Hvedfunn g anbefalinger Kalkylene knyttet til investeringene, samt vurderinger g valg av tekniske løsninger, er gdt gjennmarbeidet, strukturert g dkumentert. Det er svakheter knyttet til transparens g sprbarhet hva angår prsjektets kbling mt strategiske føringer. Det er ikke vist et tydelig målhierarki i knseptrapprten, med sprbarhet til strategiske dkumenter g tydeliggjøring av hvilke krav dette medfører fr utviklingen av BUSP2- knseptet. 1 Jfr. Kravspesifikasjnen fr Rammeavtale fr levering av ekstern kvalitetssikring av knseptvalg ved større investeringsprsjekt i spesialisthelsetjenesten i Nrge (Veilederen, Vedlegg 5) 3

4 Grunnlaget fr mål, rammer g behv ligger fr en del i 2007-rapprten. Disse bør ligge i Knseptrapprten, g det bør vises m de er ppdatert fr endringer siden Dersm endringer/ppdateringer er vurdert, men ikke funnet nødvendig, må dette fremkmme. Det savnes en samlet fremstilling av hvilke rammer sm er styrende fr utviklingen av prsjektet. Vesentlige rammer er ikke beskrevet i knseptrapprten (eksempelvis frskrift m barn i sykehus; det står at den skal etterfølges, men det står ikke hva sm gjør det til en utfrdring å følge den g hva dette medfører fr sykehuset). Det er utfrdringer knyttet til sprbarheten fr beregninger, både med hensyn til kapasitet g driftsøknmi. Det er redegjrt fr frutsetninger g vurderinger, men på en måte sm gjør det utfrdrende fr ekstern kvalitetssikrer å etterprøve disse kvantitativt. Eksempelvis er det gjennmgående ved kapasitetsberegningene vist til at det benyttes gjennmsnittstall fr inntekt g bemanning, men det er ikke spesifisert hvilke tall sm benyttes. Rammeverket fr tidligfaseplanlegging i sykehusprsjekter gir føringer på sprbarhet g systematikk knyttet til dette (se i denne sammenheng eksempelvis Veileder fr hvedfunksjnsprgram, Helsedirektratet januar 2013, s. 8) g bør ligge til grunn fr Knseptrapprten. Knseptrapprten er mangelfull på premisser, behv g mål. Disse frhldene er til en viss grad behandlet i tidligere dkumenter, herunder utredning fra 2002 g Videre er de behandlet i Strategiplan g Arealplan til en viss grad. EKS har imidlertid ikke grunnlag fr å vurdere disse frhldene samlet, ettersm dkumentasjnen er fragmentert g ikke trukket sammen i et helhetlig resnnement. EKS sine bservasjner vil på dette grunnlaget måtte ppfattes sm betraktninger g slutninger basert på freliggende materiale, sm rettledning til hvrdan disse frhldene bør behandles. Det er identifisert mangler i knseptrapprten i frhld til de føringer sm ligger i Veilederen g tilhørende rammeverk. Av disse nevnes spesielt: behvsbeskrivelse behvene sm skal dekkes må fremkmme på en versiktlig måte slik at det er sprbart fr EKS m disse behvene dekkes av det freliggende knseptet målhierarki en samlet beskrivelse av hvilke mål sm er lagt til grunn fr utviklingen av knseptet, samfunnsmessig, fretaksmessig g prsjektmessig kriterier fr vurdering av knseptets kvalitet, herunder ønskede gevinster usikkerhetsanalyse EKS ser en sammenheng mellm Helse Bergens Strategiplan, fretakets Arealplan g freliggende knseptrapprt, ved at det er elementer fra mål g strategiske satsningsmråder fra Strategiplanen sm er reflektert i Arealplanen, g at aspekter ved tiltaket er knsistent med disse målene g satsningsmrådene. Det er imidlertid i liten grad synliggjrt i Knseptrapprten hvilke elementer ved Strategiplanen g arealplanen sm har vært førende fr utviklingen av BUSP2-knseptet, g på hvilken måte knseptet bidrar til å støtte pp under disse føringene. Det er et avvik mellm Arealplanen g Knseptrapprten knyttet til utvikling av BUSP i t eller tre faser; i Arealplanen legges til grunn at BUSP utvikles i tre faser, mens det i Knseptrapprten anbefales en utvikling i t faser. Denne endringen i frhld til Arealplanen er i svært liten grad synliggjrt i Knseptrapprten. Endringen g de praktiske g øknmiske knsekvensene av denne må løftes frem i Knseptrapprten på en mer tydelig måte. Plangrunnlaget fr rapprten har betydelige mangler. Nen av plandkumentene freligger ikke, mens øvrige har et mangelfullt innhld. Nedenfr er hvedfunnene fr de mest vesentlige plandkumentene krt beskrevet. Idefaserapprt ikke utarbeidet. Det sm er frventet av innhld i en slik rapprt er delvis reflektert i tidligere utredninger m BUSP fra 2002 g 2007, g det er vesentlige deler av dette 4

5 materialet sm bør reflekteres i Knseptrapprten. Dette mfatter blant annet beskrivelse av behv, mål g gevinstptensial g EKS anbefaler at dette innarbeides i Knseptrapprten. Utviklingsplanens virksmhetsdel (her: Helse Bergens Strategiplan) denne har vesentlige mangler fr å tjene den hensikten Utviklingsplanens virksmhetsdel er ment å ha i henhld til veilederen. Fr senere investeringsprsjekter bør det utvikles spesifikk virksmhetsbeskrivelse - i tillegg til Helse Bergens Strategiplan. Øvrige mangler bør fr dette prsjektet kunne ivaretas gjennm øvrige plandkumenter. Utviklingsplanens byggbeskrivelse (her: Helse Bergens Arealplan) denne har vesentlige mangler fr å tjene den hensikten Utviklingsplanens byggbeskrivelse er ment å ha i henhld til veilederen. Fr senere investeringsprsjekter bør det utvikles spesifikk byggbeskrivelse - i tillegg til eller sm et supplement til Helse Bergens Arealplan. Øvrige mangler bør fr dette prsjektet kunne ivaretas gjennm øvrige plandkumenter. Hvedfunksjnsprgram det er ikke utviklet et spesifikt Hvedfunksjnsprgram (dette inngår i stedet sm et kapittel i Knseptrapprten), g beskrivelsen av hvedfunksjnene i Knseptrapprten er mangelfullt i frhld til Veilederens retningslinjer. Dette knytter seg dels til struktur g dels til transparens g etterprøvbarhet, men gså til innhld. Overrdnet teknisk prgram. Overrdnet teknisk prgram er i hvedsak bra i denne fasen av prsjektet. Skisseprsjekt. Skisseprsjekt er i hvedsak bra i denne fasen av prsjektet. Det er lagt til grunn at det er et bygningsmessig behv. Behvet er beskrevet i 2002 g 2007, samt ved ppstart av BUSP1 i Det er ikke gjrt en ny samlet vurdering av behvet fr BUSP 2 i frbindelse med frnyet knseptrapprt av Behvene er beskrevet fragmentert g per funksjnsmråde, men det er ikke gjrt en helhetlig, samlet gjennmgang. Ved beslutningen m å gjennmføre utbyggingen av BUSP i t faser, har styret i Helse Bergen bevilget seg en mulighet til å vurdere hele BUSP2 på nytt når dette beslutningspunktet treffes. Det er da viktig at grunnlaget fr denne beslutningen er best mulig, g det innebærer at all utvikling i behv fra frrige vurdering må reflekteres i beslutningsgrunnlaget. Det sm er gjrt knyttet til behv, er en gjennmgang med de klinikker g funksjner sm berøres av hvilken kapasitet man trenger i et nytt bygg, men da på det premisset at BUSP2 skal bygges. Ved en ny vurdering må behvet klarlegges, mulighetene knyttet til å løse behvene bør vurderes på nytt, g det må gjøres en vurdering av m det er den løsningen sm freligger sm best fyller dette behvet. Den reelle vurderingen må være m bygget skal bygges, m det ikke skal bygges, eller m det kan/bør utsettes. Målhierarkiet er frutsatt å vise en sammenheng g knsistens mellm de verrdnede målene i et samfunnsperspektiv, i et fretaksperspektiv g i et prsjektperspektiv. EKS har ikke klart å spre denne sammenhengen i de målene sm er identifisert g har ikke kunnet kvalitetssikre målhierarkiet på det frmatet det fremstår. EKS frutsetter at målhierarkiet inkluderes i Knseptrapprten, at sammenhengen g knsistens mellm de frskjellige nivåene vises g at det demnstreres hvrdan prsjektet støtter pp m disse målene. Ved å benytte antall liggedøgn fremfr antall senger sm utgangspunkt fr kapasitetsberegningeng fanges behvet fr senger pp i vurderingen. Når liggedøgn legges til grunn ser vi at differansen mellm dagens behv fr senger g dagens sengekapasitet gir 6 senger fr lite dersm 85% belegg gjennm året legges til grunn. I utgangspunktet har derfr knseptrapprten beregnet 6 senger fr lite. EKS frutsetter at det gjøres vurderinger i knseptrapprten sm underbygger hvrdan kapasiteten er tenkt løst. Det bør med utgangspunkt i ptensielle driftskstnader etter EKS sin vurdering gjøres en grundigere vurdering av sengetunsløsningen pp mt den krridrbaserte løsningen sm er freslått. 5

6 EKS mener at en margin på t sengeplasser ikke er tilstrekkelig fr å ta høyde fr denne sesngvariasjnen, g anbefaler en nærmere gjennmgang av knseptet fr BUSP 2 der man ser på muligheten fr å legge inn økt sengekapasitet. EKS kan ikke se at det er gjrt analyser av driftsmdellene fr sengepstene fr å avdekke frdeler g ulemper ved frskjellige alternativer, g er bekymret fr at valget av et knsept med lange, smale lameller kan få øknmiske g driftsmessige knsekvenser sm prsjektet ikke har frutsett. Vi kan ikke se at det er gjrt en vurdering av øknmiske g driftsmessige frhld pp mt arkitektniske, estetiske eller øvrige funksjnelle frhld. Vi stiller et strt spørsmålstegn ved driftsmdellens sm er valgt er ptimal, g anbefaler en nærmere analyse av dette frhldet, blant annet med gjennmgang med det kliniske miljøet der det settes pp bemanningsplaner (bemanning per enhet per skift) fr BUSP 2. Prsjektets kalkyle er etter EKS sin ppfatning betryggende g på et frnuftig nivå i frhld til premissene i skisseprsjektet. Kstnader til FDV er vurdert å ligge 4%lavere i frhld til EKS sine sammenligningstall. Driftskstnadene utver FDV er etter EKS sin vurdering beregnet på en knsistent g lgisk måte, men har synspunkter på i hvilken grad muligheter fr endring av driftskstnad vil eller kan inntreffe sm følge av det bygningsmessige tiltaket. EKS sin anbefaling m ytterligere vurdering av dette er reflektert i eget punkt. Fr vurdering av prsjektets g fretakets øknmiske bærekraft mener EKS at de nødvendige øknmiske parametere må settes sammen i ppsett sm freskrevet i Veileder fr beregning av samlet øknmisk knsekvens av investeringsprsjekter i helsebygg (2010). I et prsjekt av denne størrelsen vil beskrivelse g analyse av persnflyt (ansatte g pasienter) kunne være av str betydning fr byggets ttale dimensjnering, g EKS hadde derfr helst sett at slike analyser var gjennmført i knseptrapprten. 6

7 Innhld Sammendrag... 2 Innhld Innledning Bakgrunn Om prsjektet Premisser Mandat Metdeverk g veiledere Behandling i HF g RHFs styrende rganer Spesielle frbehld g frutsetninger Frkrtelser g definisjner Metde g prsess Prsess Metdikk: Ntat Samsvar mellm virksmhetsstrategisk grunnlag g fremlagt knseptrapprt Vurdering av plangrunnlag Utviklingsplan Hvedfunksjnsprgram Overrdnet teknisk prgram Skisseprsjekt Plan fr frprsjekt g byggefase, samt mandat fr frprsjektfasen Kapasitet Vurdering av innretning av virksmheten i bygget Kntrll av målhierarkiet Målene fra 2002-rapprten Målene fra 2007-rapprten Vurdering mt øknmisk g finansiell bæreevne Prsjektkalkyle Driftsøknmi Tekniske løsninger Gevinstppnåelse

8 8 Vurdering av samhandlingsperspektiver Omstilling g effektivisering av tjenestetilbudet Pasientsikkerhet g kvalitet Samfunnsmessige knsekvenser Vedlegg 1 Kntrll av kalkyle Vedlegg 2 Sammendrag kalkyle Vedlegg 3 - Arealkntrll Vedlegg 4 FDV-kstnader

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Om prsjektet Prsjektet sm nå fremstår sm frnyet knseptutredning fr BUSP2 har pågått ver en lengre peride. Det ble første gang tatt initiativ til et barnesenter i Helse Bergen i 1997, g arbeidet med prsjektet har pågått med varierende intensitet siden da. Følgende er viktige beslutninger sm er fattet i prsessen: Tidslinje fr prsjektet 1997 Hrdaland fylkeskmmune ved helse- g ssialdirektøren ppretter en arbeidsgruppe sm skulle utarbeide et prgramntat fr etablering av barnesenter ved Haukeland sykehus. Innstilling frelå 1998 g var på høring i frslag til arealplan : barnesenter er en av de stre utbyggingssaker sm er høyt priritert 2002 det nedsettes en utredningsgruppe fr nytt barnesenter. Denne leverer rapprt 6. juni 2002, hvr det anbefales bygging av et nytt barnesenter (BUS) på den tmten eksisterende barneklinikk ligger gjennmføring av plan g designknkurranse fr det samlede prsjektet, vunnet av KHR-arkitekter i København g Trndheimsbaserte Studi 4 arkitekter g PKA arkitekter Knseptutredning fr nytt senter fr Barn, Unge g Psyksmatisk medisin vedtatt i Helse Bergen (sak 45/07) 2011 Initiativ fr mulighetsstudie med sikte på vurdering av samlkalisering av fødevirksmheten g nyfødtintensiv endret innretning i prsjektet i Frnyet knseptutredning våren rapprt Barneklinikken ved Haukeland sykehus ble innviet i mai Klinikken har et smalt hvedbygg sm gir begrenset mulighet fr mdernisering fr å tilfredsstille gjeldende krav til en barneavdeling. Det har vært en utbygging tidlig i 80-årene, g en utvidelse i 90-årene, men avdelingen var per 2002 lite hensiktsmessig fr den kliniske virksmheten eller fr universitetsfunksjnene. Kritikkverdige frhld ved nyfødtpsten var på det tidspunktet karakterisert sm uhldbare fr de nyfødte, pårørende g de ansatte, g hadde fått negativ mediemtale. Det var gså behv fr utbedring av mttaksfunksjnen, samt en bedring av frhldene fr freldre g andre pårørende. Skle g leketerapi trengte gså en pprustning. Bakgrunnen fr frslaget m etablering av et nytt barne- g ungdmssenter (BUS) var gså at det gjennm lv g frskrifter var satt krav vedrørende behandling av barn g unge i helseinstitusjner, sm på det tidspunktet ikke var gdt nk ivaretatt. Det ble lagt til grunn i utredningen av 2002 at et fremtidig BUS skulle diagnstisere, behandle g pleie alle barn sm har behv fr smatiske helsetjenester på spesialistnivå. Ved å rganisere tjenestene med barn g unge i sentrum skal spesialistene kmme til pasienten, g ikke mvendt. Barn g unge trenger mye plass i en sykehussituasjn blant annet frdi de har rettigheter sm skal sikre at hele spekteret av behv skal ivaretas når de er på sykehus. 9

10 Det er lagt til grunn at det er ptensial fr å hente inn private spnsrmidler fr sykehuset, g det har gså vært antydet muligheter fr bruk av nye mdeller fr investering i denne type sykehus (jfr. erfaringer fra England vedrørende privat finansiering av sykehus). BUS ble freslått etablert på tmten fr dagens barneklinikk. Styret i Helse Bergen besluttet i 2002 at et nytt barne- g ungdmssenter skulle legges på tmten mellm Sentralblkken g Haukelandsbakken. Styret i Helse Bergen vedtk arealplanen fr første gang i Arealplanen er en utviklingsplan fr hele bygningsmassen i Helse Bergen g BUSP har hele tiden vært det største enkeltprsjektet i Helse Bergen sin arealplan rapprt I 2007 ble det gjennmført en knseptstudie sm vurderte 0-alternativet g frslaget til løsning basert på plang designknkurransen i En rekke av premissene fr dagens frnyet BUSP2-rapprt er reflektert i denne rapprten. Arealplanen har vært revidert flere ganger siden den gang, blant annet i Styresak 79/08, Styresak 56/10 g Styresak 45/12: Ved beslutning m bygging av BUSP1 i styresak 081/09 B utsatte styret i Helse Vest RHF beslutningen m bygging av BUSP2. Begrunnelsen fr utsettelsen var at det samlede prsjektet ble betraktelig mer kstbart enn frutsatt. Hvedgrepet sm ligger til grunn fr utbyggingen av bygningsmassen på Haukelandsmrådet er at de tunge kstnadskrevende utrednings- g behandlingsfunksjnene legges til Sentralblkken, g øvrig bygg g funksjner utvikles rundt dette. Unntaket er BUSP sm bygges pp med alle tunge funksjner integrert. Figur - Illustrasjn av det strategiske grepet fr sentralisering av tunge/kstnadskrevende utrednings- g behandlingsfunksjner til Sentralblkken, g utvikling av øvrige bygg g funksjner rundt Sentralblkken (kilde: Knseptrapprten) 10

11 1.2 Premisser Mandat Prsess fr behandling av EKS sin rapprt EKS leverer rapprt Rapprten er utarbeidet på grunnlag av freliggende dkumentasjn, sm på flere mråder er mangelfull, jfr. Ntat 1 av 28. august Prsjektet vil etter prsjektleders utsagn benytte rapprten til å supplere Knseptrapprten, g kmmentere frhld sm eventuelt ikke lar seg supplere frem mt behandling høsten Dette innebærer at endelig knseptrapprt fremstår med et innhld sm ttalt sett ikke vil være kvalitetssikret av EKS. Samtidig vil Knseptrapprten ptensielt være ufullstendig ved behandling høsten 2013, siden flere frhld ikke vil bli supplert. EKS finner denne tilnærmingen uheldig. Mandatet er gitt gjennm rammeavtalen med Helse Vest RHF g avrpet fra Helse Bergen HF.. Rammeavtalens kravspesifikasjn definerer de mråder kvalitetssikrer skal vurdere. Disse mfatter verrdnet: Samsvar med det virksmhetsstrategiske grunnlaget Kntrll av målhierarket Vurderingen av alternativene Pririteringen av alternativene Vurdering av alternativene pp mt øknmisk g finansiell bæreevne i helsefretaket vurderingen pp mt gevinstene sm ønskes realisert vurderingen av prsjektets plassering innenfr RHF ets ttale tilbud vurderingen av hvrdan samhandling vil innvirke beskrivelse g beregning av beflkningens fremtidige behv fr heletjenester vurdering av mstilling g effektivisering vurdering av fremtidige behandlingsfrmer g pririteringer vurdering av hvrdan prsjektet ivaretar indre g ytre miljø vurdering av hvrdan bygget kan medvirke til reduksjn av uønskede effekter vurdering av hvrdan prsjektet vil imøtekmme beflkningens krav til kvalitet i tjenestene Rapprten er strukturert med utgangspunkt i disse temaene. I tillegg skal det fr hvert avrp spesifiseres frhld sm EKS skal se nærmere på 2. Fr dette KSK BUSP2-prsjektet er disse frhldene sm følger: 2 Ref. Kravspesifikasjn fr Rammeavtale fr levering av ekstern kvalitetssikring av knseptvalg ved større investeringsprsjekt i spesialisthelsetjenesten i Nrge, avsnitt 1.3: «Det frutsettes at spesifisert versikt ver mråder sm skal kvalitetssikres blir utarbeidet i frbindelse med de ulike prsjektene» 11

12 Tabell 1 - Spesifisert versikt ver mråder sm skal kvalitetssikres i KSK BUSP2 Frhld fr vurdering skjematisk Prsjektets kbling mt fretakets verrdnede, strategiske dkumenter Kvaliteten på Plangrunnlag Prgrammet Kapasitet Innretning av virksmheten i bygget Kalkyle Driftsøknmi Tekniske løsninger Disse frhldene er delvis verlappende med de frhldene sm uansett skal vurderes i tråd med rammeavtalen. Vurderingen av disse frhldene, g de sm er frutsatt vurdert i henhld til rammeavtalen er lagt inn under de øvrige vurderingene der dette er passende g hensiktsmessig. I tillegg er det et viktig premiss fr hele kvalitetssikringen at man har videreført ett knsept. Et knsept skal i utgangspunktet utvikles på grunnlag av behv, mål g krav, mens denne utredningen legger til grunn at løsning alt er valgt. EKS har derfr ikke grunnlag fr å vurdere m det valgte knseptet er ptimalt i frhld til det mulighetsmrådet sm freligger på grunnlag av behvene sm freligger. Knsekvensen av dette er at det kan være en risik fr at man vil gå videre med feil knsept. Dette er en risik sm prsjektet selv må håndtere. På knseptnivå er det et vesentlig peng at det skal gjøres en vurdering av m det er det riktige tiltaket sm iverksettes. Dette innebærer at tiltaket utvikles g velges sm følge av et uttrykt behv, mål basert på dette behvet, krav sm et minimum fr enkelte av målene g at det knkrete tiltaket ikke er kjent før alle disse frhldene er tydelig kartlagt. I dette prsjektet er det flere frhld knyttet til behv, mål g krav sm ikke er klarlagt, men likevel finnes det et tydelig alternativ. Dette alternativet kan fremstå hensiktsmessig g bra, men det lar seg ikke verifisere at dette er den beste løsningen. EKS har derfr ikke grunnlag fr å vurdere m det valgte knseptet er ptimalt i frhld til det mulighetsmrådet sm freligger på grunnlag av behvene sm freligger. Knsekvensen av dette er at det kan være en risik fr at man vil gå videre med feil knsept. Dette er en risik sm prsjektet selv må håndtere. Det er generelt uheldig at ikke materialet sm skal kvalitetssikres tilfredsstiller de frmkravene sm er satt. Fr det første er det vanskelig å realitetskntrllere innhldet. Fr det andre vil ekstern kvalitetssikrer bruke ufrhldsmessig mye tid på dette aspektet ved kvalitetssikringen. Fkus fr kvalitetssikringen Det er kun utredet ett alternativ, g det finnes ingen andre (per frutsetning). Viktige frhld å undersøke da er: m det alternativet sm er utredet dekker behvene/møter kravene/sikrer gevinstene, m det er planlagt på en hensiktsmessig måte g gir et gdt grunnlag fr frprsjektarbeidet g m det er riktig å gjennmføre dette prsjektet nå eller utsette det Kvalitetssikringen skal fr øvrig bidra til å sikre at prsjektet har riktige øknmiske rammer. Det er EKS sin tlkning at veiledningsmateriellet gir grunnlag fr kvalitetssikring av den knseptrapprten sm freligger. Det er en utfrdring i denne sammenheng at rapprtens grunnlag kan være mangelfullt, eller fremstilt på en måte sm er vanskelig å kvalitetssikre. I slike tilfeller har EKS gjrt et frsøk på å tlke det materialet basert på hva sm er fremlagt, g samtidig behlde bjektivitet g nødvendig kritisk blikk på 12

13 materialet g vurderingene. Utfrdringen består derved dels i å kmme til kjernen av det fremlagte materialet, g dels å ikke legge mening i det fremlagte materialet sm det ikke er grunnlag fr Metdeverk g veiledere Følgende dkumenter er lagt til grunn fr kvalitetssikringen Rammeavtalen fr levering av ekstern kvalitetssikring av knseptvalg ved større investeringsprsjekt i spesialisthelsetjenesten i Nrge. Avrp på rammeavtale m Kvalitetssikring av knseptfase, BUSP 2, Helse Bergen Veileder fra 2011, med alle henviste veiledere (fr en str del tilgjengelige på EKS-analyser vs. Prsjektets/knseptrapprtens egne analyser Det er et vesentlig mment at kvalitetssikringen skal skje på de analysene sm er gjrt i frbindelse med knseptutredningen, g at ekstern kvalitetssikrer ikke skal gjøre egne analyser. Dette premisset er enda tydeligere fr enkelte typer analyser enn andre. EKS vil uansett gjøre ne analysearbeid. Ne av ppgaven er å gi en kvalifisert ppfatning av hvr gdt Knseptrapprtens analyser treffer, g fr å ha frutsetninger fr å mene ne m dette, må EKS til en viss grad gjøre egne analyser Behandling i HF g RHFs styrende rganer Størrelsen på prsjektet tilsier at prsjektet skal behandles i de styrende rganer Spesielle frbehld g frutsetninger I henhld til styringsdialg med Helse Vest av har Helse Vest sluttet seg til at det kun utredes ett alternative fr BUSP2.Det er imidlertid mtstrid mellm styringsdialgen g vedlegget til dette, sm frutsetter t alternativer i tillegg til 0-alternativet. EKS har kun kvalitetssikret det fremlagte alternativet. 1.3 Frkrtelser g definisjner Følgende frkrtelser benyttes gjennm ntatet: Frkrtelse/definisjn Referer til: EKS Ekstern kvalitetssikrer; de selskapene sm gjennmfører ekstern kvalitetssikring (PwC, Bygganalyse AS, Eliassen Lambertz-Nilssen Arkitekter) Oppdragsgiver Helse Bergen HF Knseptrapprten, Frnyet knseptrapprt BUSP 2, 2013 KSK BUSP rapprten Knseptrapprt BUSP 2007 Veilederen Veileder fr Tidligfaseplanlegging i sykehusprsjekter, Helsedirektratet 2011 (IS1369) Veiledningsmateriellet Veilederen, samt alle veiledere det er henvist til i Veilederen. Dette mfatter: alle veiledere sm det er henvist til fra Veilederen (tilgjengelige på rapprten Rapprt av 6. juni 2002 utredning m BUS Arealplanen Arealplan Helse Bergen , Bergen juni 2012 Veileder HFP Veileder Hvedfunksjnsprgram Veileder Øknmisk bæreevne Sykehusprsjekters øknmiske bæreevne Veileder fr beregning av samlet øknmisk knsekvens av investeringsprsjekter i helsebygg (februar 2010) 3 Jfr. Oppsummering av Styringsdialgmøte med Helse Bergen HF vedr. prsjekt BUSP1 (byggfase) g BUSP2 (knsept)

14 2 Metde g prsess 2.1 Prsess EKS har gjennmgått dkumentene fr Knseptrapprten samt ytterligere versendt dkumentasjn etter Ntat 1. Møter sm er gjennmført: Det er gjennmført et ppstartsmøte Intervju med prsjektansvarlige Samtaler med RIB Skriftlige frespørsler til arkitekt Intervjuer med klinikkdirektørene Britt Skadberg, Hanne Klausen g Inger Jhanne Garnes 17. september Metdikk: Vurdering av hvrdan knseptutredningen tilfredsstiller frmkravene. Avsjekk av innhld i dkumentasjn mt: Veiledere Nrmative kriterier (hvrdan slik dkumentasjn i andre sammenhenger er sammensatt/bygget pp). Vurdering av det faktiske innhld i knseptutredningen: Gjennmgang av realitetsinnhld (dersm man ser frbi struktur g dkumentasjn hva fremgår da av dkumentet?) OBS! Unngå spekulasjner! 2.3 Ntat 1 Ntat 1 har vært EKS sin første tilbakemelding til prsjektet. I dette ntatet har vi pekt på vesentlige mangler i Knseptrapprten med underdkumentasjn. I etterkant av Ntat 1 har prsjektet utdypet g supplert ne dkumentasjn (herunder grunnlagsdkumentasjn fr kapasitetsberegninger), g startet et arbeid med utarbeidelse av øvrige manglende elementer (herunder usikkerhetsanalyse, målhierarki, gevinstbeskrivelse). 14

15 3 Samsvar mellm virksmhetsstrategisk grunnlag g fremlagt knseptrapprt Vurdering av samsvar mellm virksmhetsstrategisk grunnlag g fremlagt knseptrapprt dekker frhldene Prsjektets kbling mt fretakets verrdnede, strategiske dkumenter Kvaliteten på Plangrunnlag - sm er spesifisert i knkurransegrunnlaget 3.1 Vurdering av plangrunnlag Gjennmgang av de dkumenter sm freligger, hvilke sm ikke freligger g kvaliteten på hva sm samlet sett kan kvalitetssikres. Planene sm skal freligge er beskrevet i Veilederen. Veilederen setter tydelige krav til hva knseptrapprten skal mfatte av plandkumenter, g hvrdan disse i sin tur skal være strukturert. Prsjektet har valgt en annen tilnærming fr enkelte av plandkumentene, ved eksempelvis å innlemme Hvedfunksjnsprgrammet direkte i Knseptrapprten. Knsekvensen av dette er at det er utfrdrende fr EKS både å følge strukturen i denne delen Knseptrapprten, få versikt ver dkumentasjn g argumentasjn i de enkelte Plandkumentene g derved gså realitetsbehandle Knseptrapprtens g Plandkumentenes innhld. Plandkumentene er beskrevet g vurdert verrdnet i tabellen nedenfr 4. I de etterfølgende avsnittene er de viktigste plandkumentene behandlet ytterligere. Dkumentasjnen sm er vurdert er den dkumentasjn sm frelå på ppstartstidspunktet fr kvalitetssikringen, med underdkumentasjn. Gjennm prsessen er det mttatt ytterligere dkumentasjn, g der dette er tilfelle er det kmmentert eksplisitt. Tabell 2 - Overrdnet vurdering av prsjektets plandkumenter Plandkument Utviklingsplan Idefaserapprt Overrdnet beskrivelse av frventninger til plandkument Utviklingsplanen baseres på Virksmhetsmessig utviklingsplan g Bygningsmessig utviklingsplan. Planen viser hvrdan fremtidige endringer av virksmheten kan løses g hvilke knsekvenser dette har fr fremtidig drift, bemanning, bygg g kstnader. Det er ikke eksplisitte krav til hva utviklingsplanen skal innehlde det er kun gitt eksempler på hvrdan en slik utviklingsplan kan se ut 5. Idéfaserapprten ppsummerer arbeidet fra idéfasen g innehlder de Vurdering KSK BUSP2 (Se nærmere m vurderingen av Utviklingsplan i eget avsnitt nedenfr). Idéfasen er ikke dkumentert i egen rapprt slik veilederen sier. 4 Se gså i denne sammenheng definisjn g frklaringer i Veilederens kapittel 7, s , samt samlet versikt ver de planer sm skal freligge i henhld til Cncept-rapprt 25 5 Se Veilederens Vedlegg 1 15

16 Hvedfunksjnsprgram Delfunksjnsprgram Hvedprgram - utstyr utredninger g analyser sm er gjrt i idéfasen, samt et mandat g en plan fr knseptfasen. Fra idéfaserapprten hentes blant annet: Mål g rammer (evt. med ytterligere presiseringer) Behvsverifisering (m nødvendig med ppdateringer, presiseringer g avklaringer) Dimensjnerende frutsetninger fr fremtidig virksmhet i helsefretaket Hvedfunksjnsprgrammet gir blant annet en beskrivelse av dagens situasjn, krav til g knsekvenser av fremtidig utvikling g endring, data m aktivitet g kapasitet, vurdering av funksjner, beskrivelse av driftsmdell g beregning av driftsøknmi samt beregning av prsjektkstnad. Beregninger g mdeller skal være transparente g etterprøvbare, g det skal inngå krav til funksjnalitet g fleksibilitet fr bygget. Delfunksjnsprgrammet er en knkretisering g detaljering av kravene i hvedfunksjnsprgrammet. I delfunksjnsprgrammet beskrives gså de driftsmessige g rganisatriske sammenhenger samt nærhetsbehv mellm funksjner g rm. Hvedprgram utstyr skal gi retningslinjene fr planlegging g anskaffelse av brukerutstyr. Det anses ikke å være en mangel i seg selv at idéfaserapprten ikke freligger i frbindelse med knseptrapprten. Det er imidlertid en rekke elementer sm er frutsatt å hentes direkte fra idéfaserapprten inn i knseptrapprten, g når denne ikke freligger er det vanskeligere å vurdere lgikken i resnnementene fra idefasen. Det er ikke presentert et eksplisitt hvedfunksjnsprgram, men hvedfunksjnene er presentert g beskrevet i kapittel 2. Det er utarbeidet en egen «Veileder fr hvedfunksjnsprgram i sykehusprsjekter», g i frhld til denne veilederen har beskrivelsen av hvedfunksjnene i BUSP2 stre mangler. Beskrivelsen av hvedfunksjnene er behandlet enkeltvis i eget avsnitt nedenfr, men g knseptrapprtens hvedprgram er vurdert pp mt denne veilederen. Det er ikke utarbeidet et eksplisitt delfunksjnsprgram. I den grad delfunksjnsprgram i praksis er utviklet er det gjrt sm presiseringer av delfunksjner i Hvedfunksjnsprgrammet. Det er utarbeidet et eget «Klassifikasjnssystem fr sykehusbygg» fr inndeling i delfunksjner. Det er ikke utarbeidet et eksplisitt hvedprgram utstyr, men det er gjrt vurderinger av hvrdan utstyr skal planlegges g finansieres i et kapittel direkte i knseptrapprten. Hvedprgram utstyr er mangelfullt i frhld til Veilderens retningslinjer Det er utviklet en egen «Veileder fr hvedprgram utstyr i sykehusprsjekter», g kapittelet m Hvedprgram utstyr er 16

17 Overrdnet teknisk prgram Overrdnet teknisk prgram skal vise kravene til teknisk infrastruktur, samt knsekvensene av krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transprtløsninger g tekniske systemer. Videre skal det vise frventede FDVUkstnader. vurdert pp mt denne Veilederen i eget avsnitt nedenfr Overrdnet teknisk prgram er presentert sm et eget kapittel i knseptutredningen. Overrdnet teknisk prgram dekker en grv beskrivelse av de mest vesentlige tekniske installasjner. Det er ikke synliggjrt hvilke eventuelle valg sm er gjrt (det er ikke beskrevet hva sm er alternative løsninger, g hvrfr valget har falt på den løsningen sm er valgt). Skisseprsjekt Beskrivelse av persng vareflyt Illustrasjner av løsningen fr knseptet, fr illustrasjn av hvrdan knseptet kan utvikles til fysisk bygg g beskrive knsekvensene av alternativet. Prinsippene fr persn- g vareflyt beskrives på grunnlag av Hvedfunksjnsprgrammet. Skisseprsjektet freligger på et gdt utarbeidet nivå g gd detaljgrad. Skisseprsjektet har videre strt sett den nødvendige underlagsdkumentasjn fr å gjøre en vurdering av dkumentets kvalitet g løsningens egnethet, gitt de premisser sm er lagt i øvrige plandkumenter. Det er gjennmført en lgistikkanalyse. Denne mfatter kun beskrivelse av vareflyt, g ikke persnflyt, verken fr pasienter eller ansatte. I et prsjekt av denne størrelsen vil beskrivelse g analyse av persnflyt (ansatte g pasienter) kunne være av str betydning fr byggets ttale dimensjnering, g EKS hadde derfr helst sett at slike analyser var gjennmført i knseptrapprten. Nedenfr er det gjrt en nærmere analyse av Utviklingsplanens virksmhets- g byggbeskrivelse, samt Hvedfunksjnsprgram. I denne analysen er det lagt vekt på Utviklingsplanen g Hvedfunksjnsprgram. Hensikten med gjennmgangen: Freligger freskrevet infrmasjn på rett plass (har betydning fr versiktlighet, etterprøvbarhet g frankring) Er vurderingene sm er gjrt ut fra den infrmasjnen sm freligger i tråd med veileder g hensiktsmessige Utviklingsplan EKS sin gjennmgang av det sm fr Helse Bergen skal fungere sm en utviklingsplan er ikke rettet mt å vurdere kvaliteten i Strategiplanen g Arealplanen på generelt grunnlag. Disse dkumentene er etablert, 17

18 revidert g ppdatert med utgangspunkt i Helse Bergens behv i frbindelse med planlegging g langsiktig tankegang fr sin virksmhet, g EKS har ikke tatt stilling til hvrdan disse dkumentene fyller det behvet. EKS sin gjennmgang er spesifikt rettet mt m disse dkumentene møter kravene knyttet til tidligfaseplanlegging av sykehus, g i denne sammenheng knseptstudie fr BUSP2. Føringer fr Utviklingsplan Utviklingsplanen er beskrevet sm ett, spesifikt dkument i Veilederen. Planen er frventet å mfatte en Virksmhetsdel g en Byggdel. Veilederens frslag til innhld i utviklingsplan mfatter: Del 1 bakgrunn, mål, mandat, prsess g metde fr arbeidet. Del 2, Virksmhetsdelen beskrivelse av dagens g fremtidens aktivitet g virksmhet g fremtidig kapasitet g arealbehv Del 3, Byggdelen beskrivelse av byggene dagens tilstand g plan fr utvikling. Del 4 Beskrivelse av tiltak fr utvikling av virksmhet g bygg. Prsjektet BUSP2 har ikke utfrmet én Utviklingsplan sm et eget dkument. I stedet er det vist til t frskjellige planer av frskjellig karakter (Strategiplanen g Arealplanen). De elementene i en Utviklingsplan sm er ment å være felles fr Virksmhetsdelen g fr Byggdelen, er derved ikke med. Dette mfatter en enhetlig versikt ver planens Bakgrunn, hensikt g mål. Prsess g metde. Strategiske premisser g avklaringer. Nedenfr er det gjrt en gjennmgang av Strategiplanen i frhld til hva sm frventes av Virksmhetsbeskrivelsen i veilederen, g av Arealplanen i frhld til hva sm frventes av Byggbeskrivelsen. Da det ikke er gjrt en eksplisitt redegjørelse i Knseptrapprten fr hvrdan Strategiplanen g Arealplanen henger sammen med hverandre g med tiltaket, har EKS gjrt en gjennmgang av de aktuelle planene fr å undersøke m tiltaket er knsistent. De aktuelle planene dekker på den ene siden frhld ved fretaket sm ikke har relevans fr bygningsmassen, g på den annen side gså bygningsmessige tiltak sm ikke har direkte relevans fr dette prsjektet. Vurderingen blir derfr m det er føringer i de aktuelle planene sm bygger pp under tiltaket, g hvrvidt det er føringer sm tiltaket strider mt. Strategiplanen i frhld til Utviklingsplanens virksmhetsbeskrivelse (Den virksmhetsmessige utviklingsplanen) Virksmhetsbeskrivelsen bør i henhld til Veilederen (s. 11) innehlde: beskrivelse av status fr dagens aktivitet g virksmhet, dimensjnerende frutsetninger, drivere fr endring g knsekvenser fr fremtidig virksmhet mulige endringer innenfr: ppgavefrdeling g sykehusstruktur fremtidig aktivitet 18

19 kapasitetsbehv rganisering g driftsøknmi Strategiplanen slik den freligger Gir verrdnet versikt ver Helse Bergens visjn, verdi, mål g ppdrag. Strategiplanen mfatter alle frhld ved sykehuset, gså frhld sm ikke har direkte relevans fr bygningsutfrmingen Strategiplanen gir et bilde av de utfrdringene Helse Bergen står verfr. Disse er knyttet til undertemaene demgrafi g sykdmsutvikling, glbalisering, frventninger i beflkningen, åpen dialg, innvasjn g rettferdig frdeling. På bakgrunn av utfrdringsbildet er det etablert strategiske satsningsmråder: Samhandling (internt g eksternt), Diagnstikk (riktig g rask), Høyspesialisert intervensjn g kirurgi (HFet får ansvar fr mer åpen avansert kirurgi), Kreft, Rus, Psykisk helsevern fr barn g unge. Strategiplanen gir videre en versikt ver fretakets mål fr periden, inndelt i tre hvedmål med respektive undermål. Hvedmålene er 1. Trygge g nære helsetjenester, 2. Helhetlig behandling g effektiv ressursbruk g 3. En fremtidsrettet kmpetanserganisasjn. Under hvedmål 2 er det gitt en del premisser fr arealutvikling i Helse Bergen. Denne skal skje ut fra at fretaket skal ha en fleksibel g fremtidsrettet infrastruktur. Målene er i neste mgang brutt ned i perasjnelle delmål. Av disse er følgende ansett å være mest relevante i frbindelse med BUSP2: 1. Trygge g nære helsetjenester Etablere ny mttaksklinikk sm sikrer rask diagnstikk g behandling på rett nivå Utvikle differensierte behandlingstilbud g msrgsnivå fr flere pasientgrupper, fr eksempel: vervåkingsenheter, støtte kmmunene i deres utvikling av tilbud m akutthjelp, desentralisert spesialisthelsetjeneste Sikre ( ) kapasitet fr diagnstikk g intervensjn fr: bildediagnstikk, labratrietjenester g patlgi, styrke samarbeidet med aktuelle private aktører 1.2.4Gjennmgå dimensjnering g frdeling av spesialiserte funksjner i fretaket, blant annet etablere intervensjnssenter g traumesenter/brannskadeintensiv, pådriver fr ( )frdeling av funksjner i reginen, mellm ulike sykehus g private aktører Gjennmgå g bedre frløp fr ( ) barnekirurgi Utarbeide g realisere en samlet plan fr effektiv utnyttelse g samrdning av den ttale perasjnskapasiteten Bedre samarbeid g krdinering internt gjennm å etablere gde pasientfrløp mellm rus, psykiatri g smatikk, sikre kntinuitet i behandlingen i vergangen fra barn til vksen, etablere preperative pliklinikker. Helhetlig behandling g effektiv ressursbruk 19

20 2.2.1 Utvikle virksmheten ved å dispnere ressursene i tråd med kunnskapsgrunnlaget, plitiske føringer g epidemilgi Legge til rette fr hensiktsmessige arbeidsprsesser: avdekke flaskehalser g tilpasse kapasitet, utvikle rutiner fr gde møtepunkt mellm helsepersnell g pasient, særlig visitt, sikre sammenheng mellm aktivitet g bemanningsplaner Følge pp arealplanen fr å sikre mfrdeling av real, tilpasset funksjn g pasientfrløp: øke intensivkapasitet, utrede etablering av felles preperativ- g ppvåkningsfunksjner, effektivisere bruk av pliklinikkarealene gjennm samrdning, videreføre plan fr etablering av pasientstuer, revidere plan fr islat, gjøre kst-nytte-analyse av tiltak i arealplanen Utvikle bygningsmasse g infrastruktur ved å utarbeide plan fr vedlikehld av gammel g ny bygningsmasse g kritisk infrastruktur, tydeliggjøre ansvar fr drift g vedlikehld av infrastruktur, internt g med samarbeidspartnere sm Helse Vest IKT, Universitetet i Bergen g høyskler Gjøre bruken av medisinsk-teknisk utstyr til et kvalitativt g øknmisk frtrinn ved å øke utnyttingsgraden av MTU, øke standardisering av utstyrsparken, bedreintegrasjn mellm ulike IKT-systemer g MTU, etablere ett system fr inn- g utfasing av MTU basert på kst-nytte- g kvalitetsvurderinger. En framtidsrettet kmpetanserganisasjn Arbeide aktivt med utvikling g mnitrering av standardiserte pasientfrløp I tabellen nedenfr er Strategiplanen gjennmgått med hensyn til m den dekker de frhldene sm Utviklingsplanens Virksmhetsdel er frventet å dekke: 20

21 Tabell 3 - Vurdering av m Strategiplan fr Helse Bergen HF møter frmålene fr den virksmhetsmessige utviklingsplanen iht. Veilederen Frventet innhld i henhld til Veilederen Beskrivelse av status fr dagens aktivitet g virksmhet. Dimensjnerende frutsetninger Drivere fr endring g knsekvenser fr fremtidig virksmhet Mulige endringer innenfr: ppgavefrdeling g sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehv rganisering g driftsøknmi Vurdering av hvrdan disse frhldene er dekket i Strategiplanen Strategiplanen beskriver ikke status fr dagens aktivitet g virksmhet. Strategiplanen beskriver ikke dimensjnerende frutsetninger fr Helse Bergens drift Strategiplanen gir gjennm beskrivelse av de utfrdringene Helse Bergen står verfr, en versikt ver deler av driverne fr endring. Det er ikke gjrt en vurdering av m versikten ver drivere er fullstendig. EKS kan ikke se at knsekvensene de frskjellige driverne har fr fremtidig virksmhet er beskrevet. EKS kan ikke se at Strategiplanen dekker ikke disse frhldene. Kmmentar Av hensyn til struktur, sprbarhet g etterprøvbarhet bør disse elementene freligge i utviklingsplanens virksmhetsdel Av hensyn til struktur, sprbarhet g etterprøvbarhet bør disse elementene freligge i utviklingsplanens virksmhetsdel Fr å kunne benyttes til vurdering av utbyggingsprsjekter bør knsekvenser av drivere være knkret g tydelig beskrevet. Strategiplanen gir ikke nødvendig input m fremtidig aktivitet, kapasitetsbehv eller rganisering g driftsøknmi til analyser g beslutningsprsess knyttet til utvikling av nye bygg. Av hensyn til sprbarhet, versiktlighet g transparens bør disse elementene freligge i utviklingsplanens virksmhetsdel Med venstående sm utgangspunkt, knkluderes det med at Strategiplanen er mindre gdt egnet sm fretakets Utviklingsplan virksmhet, g at det bør vurderes fr senere bruk etablere et eget dkument fr dette frmålet. Arealplanen i frhld til Utviklingsplanens byggbeskrivelse (Den bygningsmessige utviklingsplanen) Utviklingsplanens byggbeskrivelse skal være en plan fr utvikling av de bygningsmessige ressursene i helsefretaket, med utgangspunkt i de endringer g krav til tiltak sm er beskrevet i den Virksmhetsmessige utviklingsplanen. Frmålet med denne er iht. Veilederen (s. 11): 21

22 Dkumentere status fr dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet g muligheter/begrensninger i dagens g fr fremtidig bruk (eiendmsfrhld, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøfrhld), samt kstnader fr FDVU Vise hvrdan byggene kan utvikles fr å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksmheten, samt ivareta krav til miljø g andre samfunnskrav Vise krav til dimensjnering av funksjner g bygg, mulige løsninger g hvilke tiltak sm kreves g investeringsbehvet. Veilederen gir eksempel på innhld i Utviklingsplanens byggbeskrivelse: Arealplanen slik den freligger innehlder på verrdnet nivå følgende elementer Gir en versikt ver hvilke tiltak sm er gjennmført siden frrige versjn av arealplanen. Gir en versikt ver hvilke strategiske valgene sm er gjrt/videreført i arealplanen. Sentralblkken vil være hvedbygget i HB. Arealene i sentralblkken pririteres til klinisk virksmhet. På grunn av økning i aktiviteten utvikles det funksjner g bygg i mrådet rundt Sentralblkka, g det flyttes funksjner ut av Sentralblkka I BUSP vil det aller meste av inneliggende behandling av barn g unge være samlet på ett sted i Helse Bergen, inklusive undersøkings- g behandlingsfunksjner Grep knyttet til den psykiatriske virksmheten er beskrevet, herunder det psykiatriske sykehustilbudet til barn g unge. Gir en beskrivelse av nye premisser fr arealplanen i Helse Bergen I hvedsak mfatter dette tre hvedprblemstillinger mulighetene fr realisering av et mrbarnsenter i Helse bergen, hvrdan skape kapasitetsmessig grunnlag fr prsessen med ppgradering av sengepstene i Sentralblkken k g m det finnes et bedre alternativ fr Barneklinikken i byggefasen av BUSP2. Vurdering av mr-barnløsning innenfr BUSP-knseptet (samlkalisering av føde-barsel fra Kvinneklinikken, med nyfødtseksjnen på Barneklinikken). Gevinster knyttet til en slik løsning er listet pp (Arealplanen s. 5): Bedre faglig fellesskap/kultur g felles faglig utvikling Bedre samhandling mellm invlverte avdelinger, særlig i akuttsituasjner Oppfylling av krav m samb fr nybakte freldre g deres syke barn Vesentlig redusert g enklere transprt mellm fødeavdelingen g nyfødt intensivavdelingen. Dette er kritisk ved frløsing av alle fr tidlig fødte, fr mange barn med misdannelser, g ved kmplikasjner under g etter fødsel der rask g rett behandling både er avhengig av tilgang på kmpetanse g servicefunksjner (eksempelvis røntgen g labratrium) g kan ha varige knsekvenser fr m mulig å verleve uten sekveler (følgetilstander) 22

23 Fr en str avdeling med mange fødsler, er kavene til gd lgistikk tilsvarende stre fr å ppnå effektiv drift med best mulig kmpetanse til alle tider på døgnet. Det er beskrevet hvrdan arbeidet med byggegrpen i BUSP1 har medført utfrdringer knyttet til driften av nærliggende funksjner, g at det må finnes en annen løsning fr dette ved bygging av BUSP2 (siste avsnitt s. 5: «det er viktig å finne en annen løsning fr realisering av BUSP2 enn den sm ligger i den gdkjente knseptrapprten». Denne løsningen er etablert ved at man bygger et bygg på sørmrådet på Haukeland (e.a.: Sengebygg Sør), slik at Barneklinikken kan flytte inn der under bygging BUSP2, g Det er gitt premisser gså fr hvrdan mr-barnsenter kan realiseres gjennm et byggetrinn 3 i BUSPutbyggingen, gjennm større utnyttelse av tmten, kmprimering av rmprgrammet fr BUSP2 med 10 % g at alderspsykiatrien på sikt tas ut av BUSP. I tillegg, at den gyneklgiske virksmheten ikke er en del av BUSP, men samlkaliseres med gastrlgi g urlgi i Sentralblkken. Videre er det beskrevet at styret i Helse Bergen har vedtatt knseptet fr sengebygg sør, i mai Arealplanen gir videre en versikt ver føringer fra Strategiplanen: Denne versikten har fkus på strategiske satsningsmråder Oversikten trekker spesifikt frem de tiltakene sm har betydning fr priritering knyttet til bygg- g anleggsinvesteringer I et eget kapittel vises verrdnede utviklingstrekk sm vil påvirke virksmheten fremver, slik sm utvikling i beflkningen SSBs tall fr middels nasjnal vekst fr Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane, fra 2011 til 2025 Samhandlingsrefrmen en verrdnet betraktning m at målsetningen m å redusere døgnbehandlingen i sykehus, gjennm færre innlegginger g raskere tilbakeføring til kmmunene, vil kunne redusere ne av den frventede aktivitetsøkningen i årene sm kmmer. Mttaksklinikken vurderes internt i sykehuset sm fretakets rganisatriske respns på samhandlingsrefrmen Arealplanen ppsummerer deretter de viktigste behvene fra nivå 2-enhetene slik disse er spilt inn i frbindelse med arealplanprsessen. Smatisk virksmhet Psykiatrisk virksmhet Tverrfaglig spesialiset rusbehandling Administrative enheter g driftsteknisk divisjn Arealplanen gir videre en «Anbefaling fra arbeidsgruppene», knyttet til perasjnskapasitet g intensivkapasitet Trafikk, tilkmst g tilgang Driftstid g sambruk Rus g psykiatri Deretter gir Arealplanen en versikt ver anbefalinger g pririteringer 23

24 I vedlegg til Arealplanen m innspill fr areal fra alle enhetene er det gitt et tydelig innspill på at Barneklinikken har utfrdringer med å drive videre i ytterligere 5 år i dagens bygg. Dette elementet burde vært tydeligere vektlagt i Knseptrapprten. I tabellen nedenfr Helse Bergens arealplan vurdert pp mt de frhldene sm er frventet dekket i Utviklingsplanens Byggbeskrivelse i henhld til Veilederen. 24

25 Tabell 4 - Vurdering av hvrvidt Arealplanen Helse Bergen møter frmålene fr den bygningsmessige utviklingsplanen i henhld til Veilederen Frventet innhld i henhld til Veilederen Vurdering av hvrdan disse frhldene er dekket i Arealplanen Status fr dagens bygg Dette frhldet er etter EKS sin vurdering ikke dekket i freliggende Arealplan. Det beskrives i Arealplanen hvilke tiltak sm er gjennmført eller er i ferd med å gjennmføres siden frrige arealplan, men det fremgår ikke en enhetlig g samlet versikt ver hva sm er bygningsmassens nåtilstand. Beskrivelsen gjøres gså på et verrdnet nivå sm ikke er egnet til å gi en ttal versikt. Vise hvrdan byggene kan utvikles Krav til dimensjnering, løsninger, tiltak g investeringsbehv Mulige endringer innenfr: ppgavefrdeling g sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehv rganisering g driftsøknmi Dette frhldet er etter EKS sin vurdering ikke dekket i Arealplanen. Det er mtalt enkelttiltak sm er under planlegging eller sm er freslått, men det er ikke med utgangspunkt i de byggene sm eksisterer gitt en samlet versikt ver hvrdan disse kan utvikles. Arealplanen er ikke knkret på dimensjnering g løsninger. Arealplanen lister pp de tiltak sm anbefales g knytter investeringsbehv til dem Mulige endringer i ppgavefrdeling g sykehusstruktur er til en viss grad behandlet. Enkelte av disse frhldene er dekket, men kun verrdnet. Fremtidig aktivitet Kapasitetsbehv Organisering g driftsøknmi: disse frhldene er i svært liten grad mtalt i Arealplanen. Kmmentar En beskrivelse av status fr dagens bygg gir grunnlag fr vurderingene av behv fr endringer g utvidelse, g vil gså bidra til å synliggjøre mulighetene. Helse Bergen kan ha slik versikt, men det er ikke synliggjrt i Arealplanen, g lar seg derved heller ikke etterprøve av EKS. Dersm slik sammenheng kan vises i frbindelse med BUSP2 bør dette inkluderes i Knseptrapprten. Fr å tjene sin hensikt sm Utviklingsplanens byggbeskrivelse, blant annet fr identifisering av behv g muligheter fr tiltak, bør Arealplanen styrkes med en kmplett versikt ver nåtilstand fr dagens bygg (jfr. Veilederens Vedlegg 1) Et samlet bilde av hvrdan eksisterende bygningsmassen kan utvikles ville vært en vesentlig del av grunnlaget fr hvilke tiltak sm er hensiktsmessige g kstnadseffektive i fremtiden (jfr. Veilederens Vedlegg 1) Arealplanen har således mangler knyttet til å tjene sm grunnlag fr dimensjnering av de enkelte tiltakene. 25

26 Eksempelvis er det nevnt at prsjektet fr Mttaksklinikken er spesielt utfrdrende rganisatrisk. Det er dg ikke beskrevet hva dette innebærer, hvilke prblemstillinger man møter eller hva man anser sm løsningen eller alternativet. Tilsvarende er pliklinikkfunksjnen i Sentralblkka beskrevet sm en utfrdring, Freløpige funn knyttet til plandkumentene - Strategiplan g Arealplan: Frankring Det er til en viss grad frankring i tiltak g strategiske satsningsmråder (hentet fra Strategiplanen g gjengitt i Arealplanen) i den frstand at satsningsmrådene lar seg spre fra Strategiplanen til Arealplanen. Det er imidlertid vanskelig å spre disse frhldene videre til Knseptrapprten. Det er i liten grad knyttet direkte sammenheng mellm tiltakene fra strategiplanen g de knkrete prsjektene i Arealplanen. Tiltakene i Arealplanen er ikke priritert. Det er ytterligere tiltak i Strategiplanen sm er relevante fr pririteringene i Arealplanen, men sm ikke er inkludert Hvedfunksjnsprgram Hvedfunksjnsprgrammet ppsummerer en rekke viktige frutsetninger g vurderinger knyttet til behv, mål g utredning av mulige løsninger. I henhld til Veileder HFP skal HFP verrdnet innehlde: Strategiske g perative frhld Fra beflkning til funksjner g kapasitet Rammefrutsetninger (mål g grunnleggende frutsetninger) Avstemming mt tilgrensende planer (pasientgrunnlag, flketall g demgrafi, frhld utver beflkningsbaserte fremskrivinger: epidemilgiske endringer, endringer i grensesnittet, private tilbud mv Inndeling i hvedfunksjner Fremtidens sykehusvirksmhet Nærhet g lgistikk Dimensjnerende faktrer 26

27 Følgende frslag til innhldsfrtegnelse fr et hvedfunksjnsprgram er hentet fra Veileder fr HFP: Tabell 5 - Frslag til innhldfrtegnelse i Hvedfunksjnsprgram - fra Veileder Hvedfunksjnsprgram Hvedfunksjnsprgrammet er i henhld til Veilederen frutsatt å være et eget dkument, sm kan leses på selvstendig grunnlag, g sm ppsummerer mye av premissene fr knseptrapprten. Det er ikke utviklet et eksplisitt hvedfunksjnsprgram fr BUSP2, men det er gjrt en beskrivelse av hver av hvedfunksjnene i BUSP. Beskrivelsen av Hvedfunksjnene i Knseptutredningen mfatter En henvisning til Helse Bergens strategi, med visjn, verdier g mål 27

28 Illustrasjn av hvrdan innretningen av tilbudet i BUSP er perasjnaliseringer av visjner, mål g virkemidler sm ligger i Helse Bergens strategiplan, med mlegging av fødebarseltilbudet g mlegging av tilbudet innen barne- g ungdmsmedisin. Hver hvedfunksjn er beskrevet: Fr de største funksjnene er avsnittene per hvedfunksjn en verrdnet beskrivelse av dagens situasjn med tallfesting av dagens kapasitet, g en beskrivelse av hvrdan den tilsvarende funksjnen vil ivaretas i BUSP med tilhørende fremskriving g kapasitetsvurdering. Strukturen varierer dg ne mellm de enkelte funksjnene. Fr øvrige funksjner (radilgi, labratrium, frskningsenhet, kntrfunksjnen, samt de mindre fagene, g universitetsarealer er verrdnet beskrevet. Det er varierende struktur på hvrdan de enkelte funksjnene er behandlet: fr Barne g ungdmsmedisin, kirurgi g medisin er dagens kapasitet presentert, spesielle frhld knyttet til aktiviteten er gjennmgått, g deretter er virksmhet g frslag til rganisering av virksmheten i ny BUSP beskrevet på et verrdnet nivå. 28

29 Tabell 6 - Vurdering av hvrvidt Hvedfunksjnsbeskrivelsen i Knseptrapprten møter frmålene fr Hvedfunksjnsprgrammet i henhld til Veilederen Frventet innhld i henhld til Veilederen Vurdering av hvrdan disse frhldene er dekket i Knseptrapprtens beskrivelse av hvedfunksjnene i BUSP Bakgrunn g prsess Bakgrunn g prsess er ikke behandlet. Det er ikke vist en frdeling av funksjner på brukergrupper. Dette frhldet er riktignk kmmentert i gjennmgangen av de respektive hvedfunksjner, men det hadde styrket fremstillingen m dette hadde vært fremstilt felles g skjematisk. Prsess fr brukermedvirkning er ikke beskrevet. Mål g rammer Mål er helt verrdnet nevnt innledningsvis i kapittelet m Hvedfunksjner i BUSP. Det er ikke presentert et helhetlig målhierarki i Knseptrapprten, med samfunnsmål, effektmål g resultatmål. Rammer er i liten grad behandlet i Knseptrapprten Kmmentar Det er skrivet ne m bakgrunn g prsess i knseptvalgutredningens første kapittel. Dette er dg på et svært verrdnet nivå, g gir i liten grad grunnlag fr vurdering av hvrdan prsessene har vært planlagt g gjennmført. Mangel på beskrivelse av prsess fr brukermedvirkning gjør at det er lite transparent i hvilken grad brukerne har vært invlvert i utviklingen av prsjektet, samt hva sm er status fr brukermedvirkning i den fasen prsjektet nå befinner seg. Gjennm kvalitetssikringsprsessen har EKS dannet seg et bilde av hvrdan brukermedvirkningen har fregått, g det er fremlagt referater fra møtene så vel sm versikt ver hvilke persner sm har vært deltakende i disse prsessene. I lys av dette knkluderer EKS med at brukermedvirkning er tilstrekkelig ivaretatt på dette stadiet av prsjektet. Det er helt avgjørende at det freligger et målhierarki fr å sikre at det er frankring fr hva sm er tenkt ppnådd med gjennmføring av prsjektet, samt sikre at prsjektet utvikles i riktig retning. Prsjektet er i liten grad knyttet pp mt målsettinger i Knseptrapprten, men det er gjennm prsjektets gang lagt til grunn målsettinger i frskjellige plandkumenter (herunder 2002-rapprten g 2007-rapprten). I den grad disse målsettingene er lagt til grunn fr utviklingen 29

30 Behvsanalyser Tidligere gjennmførte behvsanalyser er ikke vedlagt Hvedfunksjnsprgrammet. Analyse av nåsituasjnen er gjrt fr de større funksjnene i det nye BUSP2. Fr de mindre funksjnene er det ikke gjrt en eksplisitt analyse av nåsituasjnen. Det er gjrt kapasitetsberegninger fr hver funksjn. Kapasitetsberegningene viser en fremskrivning av dagens kapasitet, g legger ikke systematisk til grunn vurderinger basert på dagens g fremtidig behv. Dette representerer en svakhet i analysene. Kapasitetsberegningene i kapittelet m hvedfunksjner er i utgangspunktet lite transparente g vanskelig Arealstandarder g utnyttelsesgrader Funksjnsbeskrivelse, arealanalyse g utbyggingsmønster etterprøvbare Det freligger ikke arealstandarder, g disse er således ikke mulig å ettergå. Det er benyttet utnyttelsesgrader ved vurdering av kapasitetsbehv fr de enkelte funksjnsmråder. Det er gjrt en funksjnsbeskrivelse fr hver av funksjnene Det er ikke fretatt en arealanalyse eller utbyggingsmønster av BUSP2 knsept g skisseprsjektet må dette synliggjøres i Hvedfunksjnsprgrammet g i Knseptrapprten (dette frhldet er gså mtalt i eget avsnitt m kvalitet g nivå på målhierarkiet). Rammene sm ligger til grunn g setter begrensningene fr prsjektet bør synliggjøres i Hvedfunksjnsprgrammet g Knseptrapprten slik at premissene fr prsjektet er tydelige g transparente. Det er i nen grad gjrt behvsanalyser i tidligere rapprter m BUSP 2002 g Disse burde vært inkludert i analysene av behvet i dette avsnittet av knseptrapprten, fr å gi et kmplett bilde g styrke vurderingene. Utnyttelsesgraden er knstatert, men det er ikke knyttet vurderinger til hvrfr nettpp denne utnyttelsesgraden er benyttet. Arealanalysen er et tilbakelagt stadium i g med at det er utarbeidet et skisseprsjekt. Øknmiske analyser Øknmiske analyser er Kvaliteten på plangrunnlaget 30

31 ikke utarbeidet sm en del av Hvedfunksjnsprgrammet, men er inkludert i eget kapittel i knseptrapprten. knyttet til de øknmiske analysene er vurdert i Kapittel m øknmisk bærekraft. Vurdering: Hvedfunksjnsprgrammet må vurderes i lys av at det freligger et skisseprsjekt: Det er ikke behv fr arealstandarder når løsningene allerede er tegnet ut. Det er ikke av så str betydning m det er utarbeidet en arealanalyse i Hvedfunksjnsprgrammet. Dkumentet er svakt på metde g prsess. Det er ikke umiddelbart mulig å ettergå hvilken metdikk sm er brukt i utviklingen av hvedfunksjnsprgrammet (beregninger g analyser), g det er heller ikke etterprøvbart hvilken prsess sm er fulgt i arbeidet (deltakere, møter, beslutninger, mv.) Det er en rekke premisser sm er satt uten at det er vist til kilde eller referanse. Eksempelvis er det på Knseptrapprtens side 35 knstatert en frventet økning på undersøkelser innen Radilgi, uten at grunnlaget fr denne antakelsen er tilkjennegitt. Det er ikke gitt en innledende versikt ver de premisser sm er lagt til grunn. Dette gjør det vanskeligere å ettergå m premissene er knsistente, g det gjør det mer utfrdrende å følge resnnementene fr hvert funksjnsmråde. Mye av det innhldet sm er frventet av et Hvedfunksjnsprgram er på plass, men det er strukturert på en måte sm krever inngående kjennskap til prsjektet fr at resnnementene skal gi tilstrekkelig mening, g at helheten skal kunne vurderes Overrdnet teknisk prgram Dette er av gd kvalitet Skisseprsjekt Skisseprsjektet er vel gjennmarbeidet g dkumentert. Det er enkelte avvik mellm tegningsgrunnlaget g medfølgende tekst i selve skisseprsjektet, g det anbefales at dette krrigeres før neste fase av prsjektet. Skisseprsjektet med underlagsdkumentasjn gir gdt grunnlag fr vurdering av de valgte løsningene samt vurdering av øknmien i prsjektet. Fr øvrig vises det til avsnitt «Innretning bygget» Plan fr frprsjekt g byggefase, samt mandat fr frprsjektfasen Plan g mandat fr frprsjekt er beskrevet i knseptrapprtens kapittel 8. Plan fr byggefasen freligger ikke i Knseptrapprten. Planen peker på målsetninger fr fasen g enkelte særskilte utfrdringer. Videre beskriver den hvilke miljøer sm er frutsatt å delta i prsessen, både internt g av eksterne rådgivere. Det er beskrevet en verrdnet tidsplan sm frutsetter - Styrebehandling av knseptrapprten i nvember

32 - Ferdigstilt frprsjekt i januar Detaljprsjektering innen september Oppstart anleggsfasen 3. kvartal Ferdigstillelse 1. kvartal Innflytting 3. kvartal Plan fr prsjektstyring er beskrevet, med indikasjn på ressurssetting samt bruk av verktøy g hjelpemidler. Det beskrives videre at det vil etableres en bredt sammensatt hvedprsjektgruppe g delprsjektgrupper på enkelte mråder. Videre er det beskrevet verrdnet m risikmråder i prsjektet. Disse mfatter: - Lang planleggingshrisnt - Utvikling av kmmunale tilbud - Kvalitet på kalkylearbeidet - Markedsfrhld - Eventuelle endringer i finansieringsregimet i spesialisthelsetjenesten Det er gså sagt at kalkylen vil gjøres til gjenstand fr ekstern kvalitetssikring etter endt frprsjekt, g at prsjektering g utførelse på en rekke mråder vil gjennmgå uavhengig kntrll. Planlagt ressursbruk i frprsjektfasen er verrdnet gjengitt. Disse mfatter kstnader til arkitekt, tekniske tjenester, prsjektkntret g andre kstnader. Til samme er de av betydelig størrelse, g EKS har gjennm kvalitetssikringsprsessen utbedt g fått dkumentasjn på beregningen av disse kstnadene. Mandat fr frprsjektfasen er beskrevet på et verrdnet nivå. Vurderinger - Vedrørende kalkylearbeid: Det er under risikmrådet «Kvalitet på kalkylearbeidet» påpekt at fretaket «har gd erfaring med å sette en målpris fr investeringsprsjektene, g arbeide mt denne målprisen. EKS vil påpeke at det er avgjørende at denne målprisen settes på et så realistisk grunnlag sm mulig. Det er en viktig ppgave fr prsjektet å sette budsjettet på et nivå sm er riktigst mulig i utgangspunktet, g sm insentiverer både prsjektet g leverandører til å gjennmføre prsjektet så kstnadseffektivt sm mulig. Det er viktig at det etableres budsjetter fr prsjektet i flere nivåer, med reserver sm kan utløses i flere trinn, g med frskjellig myndighet, avhengig av hvilken type kstnadsverskridelser sm inntreffer g hvr stre de er (ref i denne sammenheng Finansdepartementets regime fr kvalitetssikring av stre investeringer). - Vedr. kntraktsstrategi: Det er under risikmrådet «Marked» påpekt at Prsjektet BUSP2 på samme måte sm BUSP1 vil realiseres med delte entrepriser. - Mandatet er verrdnet. EKS vil frvente at både målene fr frprsjektfasen g målene fr prsjektet var tydeligere beskrevet. Disse må ta utgangspunkt i det målhierarkiet sm fr øvrig skal inngå i g ligge til grunn fr Knseptrapprten. Det er ikke knkretisert ne grunnlag fr å beslutte gjennmføring av prsjektet. Ressursene fr gjennmføring av frprsjektfasen - Planlagte kstnader g ressursbruk fr frprsjektfasen freligger. 32

33 3.2 Kapasitet Kapasitet er behandlet i knseptrapprtens kapittel 2. EKS har kvalitetssikret beskrivelsen g beregningen av beflkningens fremtidige behv fr helsetjenester, g har i henhld til kravene til ekstern kvalitetssikrer sett på demgrafisk g epidemilgisk utvikling, tilpassing av frbruksrater g fremtidige behandlingsfrmer g pririteringer. Funn/vurderinger: Demgrafisk Kapasitetsberegninger sm er gjrt fr BUSP2 er inndelt i ulike fag g -funksjnsmråder. Utgangspunktet har vært at alle avdelinger har brukt lik metde fr framskrivning: middels nasjnal vekst fra SSB. Dette alternativet er mest hyppig brukt i denne type analyser g ble gså benyttet i rapprten "framskrivning av behvet fr sykehustjenester i Helse Vest " utarbeidet av Sintef i Dette synes å være et frnuftig valg. Epidemilgisk I knseptrapprtens kapittel 1.3 mtales faglig utvikling innen pediatrien g i kapittel 1.4 m faglig utvikling innen føde-barselmsrgen. Her er det gså gjrt betraktninger mkring epidemilgi. Temaet er gså berørt knseptrapprtens ppdaterte kapittel m driftsøknmiske knsekvenser der behvet fr intermediærsenger vurderes i lys av epidimilgisk utvilkling. Her pekes på en utvikling i retning av flere krnikere, økt verlevelse, g endret behandling fr disse. Knseptet tar følgelig gså høyde fr en økning i behvet fr intermediærsenger. Ut ver økningen i intermediærsenger er det ikke tatt høyde fr epidemilgisk utvikling i kapasitetsberegningene. Bakgrunnen fr at epidemilgiske vurderinger i liten grad er tatt høyde fr i beregningene av fremtidig kapasitet fikk EKS belyst ne i intervjuene gjennmført med klinikkdirektørene: Mange av endringene er usikre g man kan ikke nødvendigvis vite m en trend vil føre økt eller redusert etterspørsel av helsetjenester. Det er mange endringer i ulike retninger, g en del av disse trendene vil nøytralisere hverandre. EKS har vurdert de tydeligste trendene innen epidemilgisk utvikling i samfunnet i dag. Flkehelseinstituttets "Flkehelserapprt Helsetilstanden i Nrge" peker på følgende mråder: psykiske lidelser hs barn, avhengighet av rusmidler g legemidler, hjerte g karsykdmmer, diabetes, kreft, krniske smerte, infeksjnssykdmmer, tannhelse, g ulike skader g selvmrd. EKS deler ppfatningen av at få av disse mrådene vil få innvirkning på kapasitetsbehvet i BUSP2. Økt behv fr spesialisthelsetjenester i fremtiden sm følge av livsstilsykdmmer, eldre beflkning g økt andel krnikere vil først g fremst få innvirkning på kapasitetsbehvet fr behandling av vksne g eldre. Flkehelserapprten venter riktignk ne økning i diabetes fr barn, men vlumet er så lite at det blir ubetydelig i denne sammenheng. EKS deler ppfatningen av at man ikke ser tydelige epidemilgiske utviklingstrekk sm bør hensyntas i kapasitetsvurderingene. Vi kan gså se av underlagsmateriale fra brukergruppene at temaet har vært behandlet sm en del av prsjektet. EKS vurderer det slik at prsjektet har vurdert epidemilgisk utvikling tilstrekkelig. Tilpassing av frbruksrater Knseptrapprten viser til at Helse Vest har ne lavere frbruk av plikliniske tjenester enn resten av landet. I tillegg behandles beflkningens økende krav g frventninger til vurdering av spesialist. Disse faktrene er det tatt høyde fr i kapasitetsberegningene ved at det er lagt inn en økning på 10%. Tallet er ikke begrunnet, men EKS vurderer dette sm en gd nk vurdering sett i lys av at pliklinikken har fleksibilitet ved utvidelse av åpningstider. 33

34 Knseptrapprten vurderer det sm sannsynlig at det vil kmme et krav m økt bruk av ultralyd i svangerskap, g dimensjnerer fr tre ultralydundersøkelser per svangerskap. EKS deler ppfatningen m at det er sannsynlig med økt krav m ultralydundersøkelser, g støtter vurderingen m å dimensjnere fr dette. Fremtidige behandlingsfrmer g pririteringer Knseptrapprten mtaler fremtidige behandlingsfrmer g pririteringer fr flere av fagmrådene. Fr det første ser man fr seg en videre trend der behandling i økende grad skjer på dagtid g ikke døgnbasis. I det ettersendte tilleggsntatet m kapasitetsberegninger fremgår det at det legges til grunn en reduksjn på 6 kirurgiske senger sm følge av vergang til dagkirurgi. I knseptrapprtens kapittel 1.3 skrives det m faglig utvikling innen pediatrien g i kapittel 1.4 m faglig utvikling innen føde-barselmsrgen. Knseptrapprten vurderer faktrer sm vil føre til at den videre medisinske utredning g behandling vil endres i årene sm kmmer. Spesielt i kapittel 1.4 nevnes behv fr ultralyd sm er tidkrevende, g en økning av disse tidkrevende undersøkelsene er det gså tatt høyde fr i beregningene av behv fr undersøkelsesrm i pliklinikken. Knseptrapprten knstaterer at andelen keisersnitt på KK er lavere enn andre sammenlignbare sykehus i landet. I tillegg er andelen er ne lavere i Nrge enn Sverige g Danmark. EKS savner en nærmere vurdering av sannsynligheten fr økt andel keisersnitt, samt vurderinger av hvilke knsekvenser dette kan få fr kapasitetsbehvet. På grunn av at man har mulighet til å åpne t ekstra perasjnsstuer, samt har str grad av fleksibilitet når det gjelder pre- g pstperative arealer mener EKS at det med str sannsynlighet vil være rm fr en eventuell økning i keisersnittandelen innenfr den planlagte kapasiteten i BUSP2. EKS mener at dette bør utredes nærmere i første fase av frprsjektet, g særlig i frhld til kapasitet på sengepst. Generelle vurderinger: I samtaler med klinikkdirektørene ble det belyst at byggets t underetasjer er utfrmet med tanke på fleksibilitet g effektiv utnyttelse av ressursene. I disse etasjene ligger funksjnene nær hverandre med minimalt av fysiske skiller sm gangbrer, etasjer sv. Det betyr at flere funksjner kan sambruke både rm, utstyr g persnell, g dette skaper en fleksibilitet sm gså gir rm til å håndtere eventuelle ufrutsette endringer. EKS mener dette er tilstrekkelig behandlet fr denne fasen av prsjektet. EKS mener utgangspunktet fr alle kapasitetsberegninger må være dagens behv. Dersm man eksempelvis tar utgangspunkt i dagens antall senger vil man ikke fange pp eventuelt verbelegg eller dårlig utnyttelse av kapasitet. Vår gjennmgang av de freliggende kapasitetsberegninger viser at det ved beregning av behv fr sengekapasitet er tatt utgangspunkt i faktisk antall senger g i liten grad er gjrt vurderinger i frhld til m dagens kapasitet er tilstrekkelig/verdimensjnert. Ved å benytte antall liggedøgn fremfr antall senger sm utgangspunkt fr kapasitetsberegningeng fanges behvet fr senger pp i vurderingen. Når liggedøgn legges til grunn ser vi at differansen mellm dagens behv fr senger g dagens sengekapasitet gir 6 senger fr lite dersm 85% belegg gjennm året legges til grunn. I utgangspunktet har derfr knseptrapprten beregnet 6 senger fr lite. EKS frutsetter at det gjøres vurderinger i knseptrapprten sm underbygger hvrdan kapasiteten er tenkt løst. 34

35 Table 1 - EKS mener at dagens behv er i størrelsesrden 6 senger mer enn dagens kapasitet 1. BKB: Behv fr senger i 2012 beregnet ut fra antall liggedøgn Fra knseptrapp Liggedøgn pr mråde Klinikk Innlagte 2012 Ligged 2012 BKB Medisin Kir./små fag Avd fr kreftbeh Barneklinikken Hjerteavd Hudavd Kir klinikk Hde/hals Lunge Med avd Nevr avd Ort Øye Rehab Revma Vss Innleggelser i Vss utgjør 3,2%. Både kir g med ttalt Dagens situasjn Ligged 2012 Nrmert beleggs% Behv fr senger 2012 Faktisk sengetall 2012 BKB % Medisin % 5 5 legger til grunn 5 senger på ulike avd i sentralblkken Kirurgiske/små fag % legger til grunn 8 senger på ulike avd i sentralblkken Under vises en ppstilling av dagens frdeling av senger i frhld til frdelingen av senger i BUSP 2. Table 2 - Det ttale sengetallet øker fra 104 i dag til 130 i BUSP 2 2. BKB: Sengetall i dag vs i BUSP 2 BUSP2 Kir fag Medisinske fag Barnekir<15 20 Mtt/bs 6 Kir Gen.pediatri 20 Dagens situasjn Med 1 20 Kir fag Medisinske fag Med 2 11 Faktisk Barnekir<15 år 22 Med<15 år 48 Med 3 11 Beregnet Kir >15 år 8 Med>15år 5 Ungdm 5 SUM SUM Legger til intensivfunksjner Legger til intensivfunksjner Nyfødt 7 Nyfødt 20 Intermed. 7 Intermed 7 "Vkse" 7 Sum intensiv 27 Sum int. 21 Ttalt sengetall i 2012 inkludert intensivfunksjner 104 Ttalt sengetall i BUSP2 inkl intensivfunksjner

36 EKS sine beregninger av sengekapasitet fr barneklinikken viser at BUSP 2 vil ha behv fr 135 senger i Table 3 - utsnitt av EKS sine beregninger av sengekapasitet 3. BKB: beregning av fremtidig behv fr senger Behv fr senger i Økt sengetall pga reginalisering 6 Red. pga vergang til dagkir. -6 Tilpassing av frbruksrater 0 Epidemilgisk utvikling 0 23% vekst Behv fr senger i Intensivsenger % vekst i behvet fr intensiv 5 Samlet behv fr senger Vi mener at behvet fr senger i 2012 bør brukes sm utgangspunkt fr beregninger av behvet i fremtiden. Når man bruker dagens sengetall sm utgangspunkt fanger man ikke pp eventuelt verbelegg eller dårlig utnyttelse av sengekapaistet. Fr intensivfunksjnene har vi ikke data til å beregne dagens behv. Vi må derfr legge dagens sengetall til grunn fr beregningen av behvet fr intensivsenger. Ved pptelling av sengetall i BUSP 2 ser vi at det er ttalkapasitet på 137 senger dersm alle dersm det ligger t pasienter på alle tmannsrm. Knseptrapprten beskrivestsengsrmmene sm "rm hvr det br t pasienter avgtil samtidig. Ved lavere pasientantall kan rmmet brukes fr pasienter sm har en lengre innleggelse eller av pasienter med sterkt ønske m tilstedeværelse av flere familiemedlemmer gså m natten." I tillegg sier knseptrapprten på s 20 at det i høyaktivitetsperider er ver 30% mer aktivitet enn i gjennmsnittsmåneden. Dette tilsvarer i prinsippet i underkant av 30 senger, EKS mener derfr at en margin på t sengeplasser ptensielt ikke er tilstrekkelig fr å ta høyde fr denne sesngvariasjnen, g anbefaler en nærmere gjennmgang av knseptet fr BUSP 2 der man ser på muligheten fr å legge inn økt sengekapasitet. 36

37 Ant senger Tangent 054 Tangent 053 Tangent 052 Etg 4 Etg Etg Observasjnspst i mttak 6 Intensivplasser Ant rm Tangent 054 Tangent 053 Tangent 052 Etg 4 Etg Etg Observasjnspst i mttak 6 Intensivplasser EKS ser at det er mål m svært høy utnyttelsesgrad i pliklinikken. Argumentasjn fr realismen i denne frutsetningen fremgår ikke av knseptrapprten, men ble belyst gjennm intervjuer. Tatt i betraktning infrmasjn m at dette allerede nå er et fkusmråde synes denne frutsetningen å være realistisk. Arbeidet med denne effektiviserinen av virksmheten burde imidlertid fremkmmet av knseptrapprten. Table 4 - Utsnitt av EKS sin beregning av pliklinikkapasitet EKS har etterregnet beregningene av pliklinikkapasiteten. Under følger beregningen av kapasiteten fr barneklinikken g de kirurgiske avdelingene sm et eksempel: Barneklinikken g de kirurgiske avdelingene Antall plikliniske knsultasjner i Antall fullaktivitetsdager pr år 220 Antall timers drift pr dag 7 Gjennmsnittlig knsultasjnstid 0,75 Matematisk beregnet behv fr rm i Økning pga beflkningsvekst 23 % Økning i behvet fr plikliniske undersøk 10 % Økning fr å takle høyaktivitetsperider 20 % Frventet behv fr rm fr barneklinikken g kir 34 37

38 4 Vurdering av innretning av virksmheten i bygget Arkitektur g hvedidé Fra beskrivelsen under avsnitt Arkitektnisk hvedidé siteres: «Bestrebelsene gjennm de frskjellige faser g frløp har vært å bryte bygningsmassen ned i mindre g fattbare elementer g størrelser, å gi anlegget et vennlig g imøtekmmende preg g å minske inntrykket av en str institusjn.» EKS stiller seg helt til disse intensjnene. Videre siteres: Trss en mere intensiv utnyttelse av base-arealene i det frnyede knseptet fr BUSP II, står det nye senteret samlet sett stadig sm en åpen g ppløst bygningsstruktur sm sikrer ar det mkringliggende grønne landskapet fra Ulriken til Møllendal kirkegård kan sive gjennm strukturen sm frdige, grønne kiler, sm frankrer bygget til stedet. Slik EKS ser det innfrir løsningene den arkitektniske hvedidé, tilpassing til terreng g eksisterende bebyggelse, nedbryting av bygningsmassen i mindre enheter, åpenhet g kntakt med mgivelsene. Der er vår mening at skisseprsjektet vil være et gdt grunnlag fr det videre arbeidet med utbyggingen av BUSP. Kmmentarer til prsjektets plantegninger Etasje U3 1. Ventilasjnsanlegg fr perasjnsavdelinger Anleggene er frnuftig plassert på plan U3 umiddelbart under perasjnsavdelingene i plan U2 g U1. Planene viser en felles vertikalkanal. Fr å unngå stre kanaldimensjner/lange hrisntale føringer bør en løsning med flere (mindre) vertikalkanaler vurderes. Det fremgår ikke av tegningsmaterialet hvr luftinntak g luftavkast er plassert. 2. Ventilasjnsanlegg fr andre avdelinger i de nederste etasjene (basen) Planene viser ventilasjnsrm i U3 fr samtidige avdelinger i de 2 verliggende etasjene (U2 g U1) inklusive vertikalkanaler. Dimensjneringer må teknisk rådgiver vurdere. Heller ikke her fremgår det av planene hvrledes luftinntak g avkast er tenkt løst fr dette mrådet. 3. Sengevasksentral i U3 Det avsatte areal har ikke tilgang til dagslys g vil derfr neppe bli gdkjent sm permanent arbeidsplass. Bruken av arealet må derfr sees i sammenheng med sykehusets sengevask- g sengerednings-funksjn generelt. Etasje 02, Planløsning Utfrming av den enkelte avdeling, g de enkelte avdelingers beliggenhet i frhld til hverandre, er ikke vurdert nærmere. VI antar at innbyrdes plassering er fremkmmet i samarbeid med sykehuset i brukermedvirkningsprsessen. Unntatt herfra er spørsmål m avstand fra perasjnsstuer fr fødende/kmpliserte fødsler til nyfødt intensiv (nenatal) ser ut til å være lang g uversiktlig. 38

39 5. Transprt sentralblkk BUSP 1 Løsningen frutsetter at østlig heisparti i tangent 52 benyttes fr varetransprt fra U3 til mlasting på plan U2 med frbindelse til kulvert til BUSP 1. Etter vårt skjønn bør det gjøres ett bedre skille mellm transprtareal g venteareal ved heisen, slik at man ikke får denne mlastingen midt pp i ventearealet. Etasje Tangenter Utfrmingen av samtlige enheter baserer seg på et planprinsipp med midtkrridr kmbinert med dbbeltkrridr mt øst i deler av planbildet. Heis/trapperm er versiktlig plassert. Fr ytterligere kmmentarer henvises til avsnitt m utfrming av sengepstene. Tekniske rm er plassert på takene med t hensiktsmessig plasserte vertikalfrbindelse (kanaler). Prinsippet er versiktlig g gir mulighet fr rasjnelle løsninger, men blkkerer fr ev. fremtidige utvidelser i høyden. I frhld til hveddispsisjnen med masseppbygging samt avtrapping mt bligbebyggelse g kirkegård antar vi at det har vært et ønske m å hlde fast med dette hvedgrepet. I frhld til reguleringsfrutsetningene innebærer utbyggingen dessuten et samlet areal sm ligger nær pp til maksimal utnyttelse på m2. 7. Sengepster Plantegningen på side 40 viser utfrmingen av tangent 52 i etasje 03, men prinsippløsningen er lik i samtlige enheter. Tangentens lengde varier; fra 70 m i tangent 54, til ca. 100 m i tangent 51. Førstnevnte viser en sentral plassering av avfall/skyllerm mens plassering av funksjnen i de øvrige tangentene gir lange gangavstander. Det bør vurderes m det i tillegg kan være hensiktsmessig å etablere et (mindre) skyllerm i nærheten av heis/trapp mt øst fr å unngå lange transprter. Fr sengemrådene med 20 senger er det vist en sentral plassering av vaktrm. På grunn av det planprinsipp sm er valgt blir det lange avstander til pstenes ytterpunkter. Løsningen kan kmpenseres ved at persnalet blir utstyrt med trådløst utstyr sm medfører at man ikke må returnere til basen (vaktrmmet) fr infrmasjn. Den viste løsning har på verrdnet nivå vært vurdert pp mt en utfrming med t sengetun med tilhørende arbeidsstasjner. I tråd med tidligere kmmentarer m sengetun (ref kapasitetsbetraktningene), anbefaler vi at arkitektene får i ppdrag å utarbeide en alternativskisse basert på løsning med 2 sengetun. Sengeheisene mt øst er plassert med heisefrnt i krridrlivet rett i mt avdelingens ekspedisjn. Dette gir trange frhld i ventesnen fran heisene. En frskyvning av heisskjermen mt syd bør vurderes, slik at det ppstår en nisje i nrdre krridr. At det er satt av nk plass til manøvrering av senger må sikres i videre prsjektering. Sengerm er planlagt med fast innredning g integrerte innvendige fasadeløsninger fr fasademøbel g persnalmøbel. Dette skjer på bekstning av rmmenes generalitet g medfører spesielle vedlikehldsrutiner. Samtidig gir løsningen arkitektniske g trivselsmessige kvaliteter sm bygger pp under prsjektets ønske m å være tilpasset pasientenes behv. 8. Atkmst Plantegningen viser at «inngangsplassen» skal dekke funksjnen med adkmst til både BUSP 1 g BUSP 2. Her er ikke trappermmene inntegnet sm de lukkede vlumer de vil fremstå sm. Sett i sammenheng med bygningsmasse sm «skyter» seg inn i frplassen blir arealet mere ppdelt enn plantegningen gir inntrykk av. Likefult ppfatter vi frplassen sm åpen g luftig med utsikt til byen mellm tangentene. Dette er ytterligere gdt illustrert ved snitt-tegningene. EKS stiller imidlertid spørsmål ved at biltrafikk bør føres så langt inn i adkmstplassen. Parkeringsplassene mt syd trr vi lett kan føre til «trafikk-krk», g man bør kanskje derfr begrense 39

40 bilkjøring til hvedinngangen ev. sm en inngangsplass fran denne. Og dertil kanskje ne HCparkering i tilknytning til inngangsplassen. Adkmst g parkering i frbindelse med adkmst til anlegget ser ut til å være underdimensjnert. Behvet fr mulighet til nær-parkering må vurderes nærmere. Det ser ut til å kunne innpasses ne parkering i mrådet sm er vist fr mulig utvidelse av anlegget, nrd fr BUSP1. 9. Sengerm Utfrmingen av sengerm slik de er vist på plantegningene er ikke ferdig gjennmarbeidet, EKS har følgende kmmentarer på det sm freligger: Her skal nevnes: Rullestlens bevegelser i WC/dusjrmmet i frhld til WC g servant Nett åpningsmål i frhld til viste skyvedørsbredde. Krdinering mt tekniske installasjner i vegger der skyvedør tar plass i åpen psisjn Veggtykkelser innervegger (avløpsrør g innebyggede sisterner i vegg, lyddemping mt krridr) g tykkelse av yttervegg i frhld til islasjnskrav. Avgrensing dusjnisje (glass, frheng) WC-rmmenes utfrming bør gså studeres nærmere fr å få verifisert at de avsatte mål er tilstrekkelige. Det må gså nevnes at samtlige rm har adkmst (HC rullestl) til WC fra samme side en variasjn bør vurderes. Yttervegger er vist med en tykkelse på ca. 220 mm. Bygget er tenkt ppført pp mt dagens passivhusstandard g vi antar at ttal veggtykkelse vil ligge nærmere 400 mm. Dette behøver ikke bety at innvendige nettmål reduseres, men frhldet vil likevel påvirke BYA g BTA verdiene. 10. Etasjehøyder Brutt etasjehøyder er ppgitt slik: 3900 mm i tangentetasjene 4500 mm i begge baseetasjene. Vi er usikker på m de ppgitte høyder er tilstrekkelige. Samtidig er det gjennmført en prsjektering av BUSP I g vi antar derfr at brutthøyden fr tangentene er vurdert sm akseptable. Funksjnene i base - begge plan - stiller stre krav til ventilasjnsanleggene særlig perasjnsavdelingene. Fr å unngå lange hrisntale kanalføringer med stre tverrsnitt har vi derfr freslått flere vertikale kanalsjakter her. Det er mulig dette gså bør vurderes i de øvrige arealene i U2 g U1. Ettersm samtlige ventilasjnsrm fr basen er plassert i U3 kan man her skaffe seg den høyden man finner hensiktsmessig. 5 Kntrll av målhierarkiet Det er ikke fremlagt et eksplisitt målhierarki i knseptrapprten. Det er ppsummert mål i tidligere dkumentasjn. Disse er sm følger: Målene fra 2002-rapprten I rapprten fra 2002 er det listet pp mål knyttet til følgende (Rapprt av 6. juni 2002, s. 7). BUS skal: være kmpetansesenter fr barnehelse 40

41 gi et helhetlig tilbud av høy internasjnal kvalitet g skal bidra til høy livskvalitet mfatte frskning g utviklingsarbeid sm integrert del av virksmheten ha grunn-, videre- g etterutdanning sm integrert del av virksmheten bidra til å spre kunnskap m barns helsebehv ha klart definerte ppgaver g ansvarsppgaver De viktigste retningslinjene er sm følger (Rapprt av 6. juni 2002, s. 7): Kvalitet skal være den viktigste rettesnren fr all virksmhet ved BUS. Planlegging g rganisering skal sikre at det behandlingsmessige tilbudet gjennmføres uten ventetid g uønsket pphld (herunder ptimal pasientflyt) Tjenestene skal rganiseres rundt barnet g på en slik måte at pasientene g pårørende har få persner g frhlde seg til. Barn skal bare legges på sykehus når det er medisinsk nødvendig eller når det av andre grunner er best fr barnet. BUS skal utfrmes slik at det gir et tilpasset g differensiert tilbud til barn- g ungdm Målene fra 2007-rapprten Målene fr prsjektet sm har latt seg identifisere fra 2007-rapprten er sm følger: Vi har satt ss følgende mål fr det nye senteret fr Barn, Unge g Psyksmatisk medisin: 1 Et sykehus fr barn g unge, preget av dem. 2 Et gdt sted å arbeide. 3 Synergi mellm de frskjellige avdelinger g mellm smatikk g psykiatri 4 Et prsjekt med høye miljømål. Økt behandlingskapasitet. Videre er det satt miljømål sm følger: Helse Bergens miljøplicy er å være i fremste rekke innenfr miljøvennlig drift av sykehus g institusjner.det nye senteret fr Barn, Unge g Psyksmatisk medisin har de samme verrdnede 3 miljømål sm er vedtatt g redegjrt fr i miljørapprt fr Helse Bergen Vi har innført et 4. mål, sm frhlder seg til inneklima. 1. Redusere avfall 2. Redusere energibruk 3. Redusere utslipp til jrd, luft g vann 4. Gdt innemiljø Målhierarkiet er frutsatt å vise en sammenheng g knsistens mellm de verrdnede målene i et samfunnsperspektiv, i et fretaksperspektiv g i et prsjektperspektiv. EKS har ikke klart å spre denne sammenhengen i de målene sm er identifisert g har ikke kunnet kvalitetssikre målhierarkiet på det frmatet det fremstår. EKS frutsetter at målhierarkiet inkluderes i Knseptrapprten, at sammenhengen g knsistens mellm de frskjellige nivåene vises g at det demnstreres hvrdan prsjektet støtter pp m disse målene. 41

42 6 Vurdering mt øknmisk g finansiell bæreevne Vurderingene i knseptrapprten Frventningene til vurderingen av prsjektets øknmiske g finansielle bæreevne er synliggjrt i Veileder fr Sykehusprsjekters øknmiske bæreevne. Det er et peng i denne sammenheng at prsjektets g helsefretakets finansielle bæreevne synliggjøres eksplisitt fr de nærmeste årene, g med en spesifisering av enkeltelementene i analysen. I Knseptrapprten, i kapittel 10, er det gitt vurderinger av endringer i driftskstnader i 2023 g Dette er interessant i et livsløpsperspektiv g i vurdering av frskjellige knseptuelle alternativer. Ved vurdering av øknmisk g finansiell bæreevne er imidlertid kntantstrømmene i prsjektet g helsefretaket gjennm byggeperide n vel så interessant sm i driftsperiden etterpå. I Knseptrapprtens kapittel 9 m Investering g finansiering er det gitt en versikt ver Helse Bergens dispnible finansiering g de prsjektene sm er planlagt i de kmmende 13 årene. Oversikten er gitt på et relativt verrdnet nivå. Frutsetninger til vurdering av øknmisk g finansiell bæreevne i Veiledningsmateriellet Kntrll av m Prsjektets bæreevne er vist sm i Veileder Øknmisk bæreevne, Tabell 1. Veilederen frutsetter at det settes pp dkumentasjn fr prsjektets bæreevne på følgende frmat: Tabell 7 - ppsett fr vurdering av prsjektets bæreevne (Kilde: Veileder fr Øknmisk bæreevne, s. 7) Prsjektets bæreevne Nett endringer i driftsutgifter Fra RHF mfrdeling av inntekt til HFene sm bidrag til prsjekt Sum budsjettstyrking Avskriving av prsjektkstnadene Endring av avskriving på eksisterende anlegg Rentekstnader Sum kstnader Sum budsjettstyrking kstnader Prsjekt ferdigstilt År 1 År 2 År 3 År

43 Tabell 8 - ppsett fr vurdering av fretakets bæreevne (Kilde: Veileder fr Øknmisk bæreevne, s. 8) Prsjektets bæreevne Årlige inntekter fra RHF til fretaket Nett endringer i driftsutgifter pga byggeprsjekt Fra RHF, mfrdeling av inntekt til HFene sm bidrag til prsjekt. Sum Inntekter Fretakets årlige driftskstnader ekskl. avskrivninger Avskrivninger ekskl. nye bygg Avskrivninger nye bygg Nett renteutgift uten nye bygg Sum nett renteutgifter pga nye bygg Sum kstnader Samlet inntekter kstnader Regnskap t-1 Budsjett-år t 0 Budsjett år t+ 1 ( ) Budsjett år t+7-60) Tilsvarende gir veilederen ppsett fr prsjektets g fretakets finansieringsbehv. Elementene sm skal inngå i analysen mfatter fr en str del de vurderingene sm er reflektert i freliggende Knseptrapprt, dg med ne supplerende infrmasjn. Det er gså verdt å merke seg at Veilederen fr øknmisk g finansiell bæreevne på side 6 påpeker at: «Dersm det er nødvendig å bringe et prsjekt inn fr Helse- g msrgsdepartementet må det reginale helsefretaket vise hvrdan prsjektet inngår i reginens samlede øknmi g investeringsplaner. Da må det reginale fretaket vise til en analyse fr reginen, tilsvarende den sm i denne veilederen er beskrevet fr fretaket, hva gjelder bæreevne g finansiering. EKS frutsetter at vurdering av bæreevne g finansieringsbehv i Knseptrapprten følger ppsettet i Veiledningsmateriellet. 6.1 Prsjektkalkyle I dette avsnittet gjøres en vurdering av m den samlede prsjektkalkylen fr BUSP2 er gjrt g dkumentert på en betryggende måte g m den ligger på et rimelig nivå. Fr å gjøre denne vurderingen har EKS gjrt en kalkulasjn av prsjektet basert på skisseprsjektet i Knseptrapprten. 43

44 Tabell 9 - Prsjektets investeringsestimat vurdert pp mt EKS sin referansekalkyle Investeringsestimat Prsjekt EKS Bruttareal BTA, m Hvedsammendrag Sum kr Kr per m2 Sum kr Kr per m2 Diff. 1. Felleskstnader % 2. Bygning % 3. VVS-installasjner % 4. Elkraft % 5. Tele g autmatisering % 6. Andre installasjner % Sum Huskstnad, knt % 7. Utendørs % Sum Entreprisekstnad, knt % 8. Generelle kstnader % Sum Byggekstnad, knt % 9. Spesielle kstnader % Sum prsjektkstnad, knt % Medisinsk teknisk utstyr fr kr 103 mill er inkludert i kalkylen. Det er ikke inkludert reserver g marginer da disse er frutsatt vurdert på grunnlag av egen usikkerhetsanalyse. Det er en differanse i areal sm i henhld til infrmasjn fra prsjektet knytter seg til kntrlkaler i 4. etasje i BUSP1. Disse arealene er ikke inkludert i EKS sin referansekalkyle. Prsjektets kalkyle ligger m lag 4% ver EKS sin kalkyle. Dette er et avvik sm etter EKS sin ppfatning er akseptabelt. Sammenstillingen viser ne større avvik mellm de enkelte kntiene. En av årsakene til dette er at riving av eksisterende bygningsmasse i prsjektets kalkyle er lagt i kapittel 9, mens det i EKS sin kalkyle er lagt til kapittel 2. Fr øvrig skyldes differanser summen av ulike vurderinger av mengder, utførelse g av enhetspriser. EKS har gså gjrt en verrdnet kntrll av FDV-kstnader per kvadratmeter mt referansetall (jfr. Vedlegg 4 til denne rapprten). Kntrllen viser at de benyttede tallene fr FDV virker rimelige. EKS vil imidlertid anbefale å inkludere kstnader fr renhld i vurderingene, g ikke ta de ut av regnestykket slik tilfellet er i Knseptrapprten. 6.2 Driftsøknmi EKS har fått ettersendt et fyldigere kapittel m driftsøknmi enn det sm ligger i pprinnelig rapprt, g det frutsettes at knseptrapprten ppdateres med dette materialet. Dette materialet lar seg etterregne. EKS har vurdert dette materialet, har etterregnet beregningene på stikkprøvebasis g finner dem å være tilstrekkelig dkumentert g transparente. EKS savner imidlertid et helhetlig arbeid med driftsmdeller g tilhørende driftsøknmi i knseptfasen. Beregningene av driftsøknmi bygger på snittberegninger av kstnader g årsverk. Det frutsettes gså at det må vises fleksibilitet i utnyttelsen av ressursene. EKS mener prsjektet i fr liten grad har tatt inn ver seg ptensielle endringer i driftsmdeller g rganisasjn sm følge av det bygningsmessige grepet. EKS har gså behandlet dette temaet nærmere i kapittelet m mstilling g effektivisering. De t nederste baseetasjene legger gdt til rette fr fleksibel utnyttelse av ressursene. EKS stiller spørsmål m denne frutsetningen er realistisk fr sengepstdriften i de øvre etasjene av bygget (i lamellene) gitt at det i dette knseptet legges pp til relativt små enheter. Videre legges det pp til sambruk av ressurser mellm 44

45 etasjer (vertikalt samarbeid) eller mellm lameller sm skilles av en 15 meter lang gangbr. Erfaringer 6 viser at sambruk av ressurser er krevende dersm det ikke er siktlinje mellm de arbeidsstasjner sm skal samarbeide. Samdrift mellm etasjer vil være enda mer utfrdrende å få til. Dersm sengepstene ikke klarer å sambruke persnell i helger g på natt vil dette bli svært kstnadsdrivende. EKS kan ikke se at dette er analysert i knseptfasen. EKS vurderer det slik at nærmere analyser kan vise at driftskstnadene blir høyere enn det sm frutsettes i knseptrapprten, jfr. eksempel nedenfr. Et eksempel på ptensielle knsekvenser BUSP2 er planlagt med 11 sengepster på mellm 11 g 20 senger. Det er gangbrer i glass på 15 meter mellm mange av sengepstene. Relativt små sengepster betyr at det kan være hensiktsmessig med en viss grad av samdrift på tidspunkter det er lav bemanning, eksempelvis på nattestid, i helger g høytider. Fr å eksemplifisere hvr stre knsekvenser manglende muligheter fr samdrift kan ha, kan vi tenke ss at man må øke med 3 nattevakter i frhld til en tenkt bygningskrpp sm legger til rette fr samdrift. En slik tenkt situasjn gir følgende regnestykke: 3 nattevakter 365 dager i året vil medføre i underkant av 6 stillinger ekstra, sm igjen medfører årlige kstnader i størrelsesrden 5 mill kr årlig når man inkluderer nattillegg. I tillegg vil det være risik fr at man må øke med 3 aftenvakter lørdag g søndag, ne sm vil utgjøre ca 1,5 stillinger g i størrelsesrden 1 mill kr inkl tillegg. Dette eksempelet gir årlige merkstnader på ca 6 mill årlig. I et livsløp på eksempelvis 50 år vil dette utgjøre ca 300 mill kr. Ut ver de øknmiske knsekvensene av flere nattevakter g helgevakter medfører slikt arbeid en belastning fr persnalet, g det blir mer krevende å kunne tilby heltidsstillinger. Det understrekes at dette er et eksempel fr å illustrere hvr stre kstnadsknsekvenser manglende muligheter til samdrift kan ha, g at prsjektet bør gjøre ytterligere analyser fr å synliggjøre frdeler g ulemper ved de frskjellige mdellene. Oppsummering: EKS kan ikke se at det er gjrt analyser av driftsmdellene fr sengepstene fr å avdekke frdeler g ulemper ved frskjellige alternativer, g er bekymret fr at valget av et knsept med lange, smale lameller kan få øknmiske g driftsmessige knsekvenser sm prsjektet ikke har frutsett. Vi kan ikke se at det er gjrt en vurdering av øknmiske g driftsmessige frhld pp mt arkitektniske, estetiske eller øvrige funksjnelle frhld. Vi stiller et strt spørsmålstegn ved driftsmdellens sm er valgt er ptimal, g anbefaler en nærmere analyse av dette frhldet, blant annet med gjennmgang med det kliniske miljøet der det settes pp bemanningsplaner (bemanning per enhet per skift) fr BUSP Tekniske løsninger EKS har følgende kmmentarer til de valgte løsninger Dette ntatet beskriver krt vår vurdering av de valgte løsninger fr utbyggingen av BUSP II. Det henvises frtløpende til den utarbeidete kntrllkalkyle, g løsningsbeskrivelsene fr de enkelte fagkapitlene følger rekkefølgen i knttabellen til NS 3451/53. Bygningsmessige arbeider. RiB har utarbeidet en ryddig g presis rapprt m rivearbeider, fundamenteringsmetdikk,valg av bæresystemer g dekker, samt hvilke designkriterier sm er valgt. Kntrllkalkylen har fulgt disse anvisningene. Grunn g fundament-arbeider. Da bygget er plassert ved siden av BUSP I, er det (i knseptrapprten) antatt at det er identiske grunnfrhld fr BUSP II. I grve trekk er dette løsmasser på fjell av ne variabel kvalitet. Freslått fundamenteringsmetde fr BUSP II følger da den valgte fr BUSP I. Vi mener at dette er en akseptabel 6 SINTEF "Sengetun et brukbart knsept?" 45

46 antagelse. I tillegg er merkstnader sm ble erfart fr BUSP I videreført til neste byggetrinn. Kntrllkalkylen har fulgt det samme prisnsippet. Bæresystemer. Dette er valgt sm et bjelke/søyle-system av prefabrikkert betng. Fr de tekniske rm er det anvendt stål sm bæresystem. Dette fremstår sm et rasjnellt valg. Yttervegger. Skisseprsjektet har valgt yttervegger i basen sm plass-støpt betng under bakken. Dette er en naturlig løsning. Lamellbyggene har en betydelig bruk av glass-/vindus-fasader. Arkitekten har regnet med ca m2 glassareal. Dette er en kstbar byggemåte, g gir en høy U-verdi. Dette gir igjen et relativt høyt behv fr både ppvarming g kjøling. I energiberegningene til RiV er det lagt til grunn et glassareal på ca m2. Denne differensen vil ytterligere gjøre det vanskelig å ppnå passivhusstandard fr prsjektet. Årsaken til denne differensen vites ikke. Vi registrerer gså at det er valgt glassfasader fr de tekniske rmmene. I tillegg har arkitekten tegnet ut en meget kstbar løsning med en integrert møblering i fasadene. Denne utfrmingen gir gså en lite fleksibel rmløsning, i tillegg til økte renhldsmkstninger. En slik løsning gjør selvfølgelig at innredningskstnadene reduseres, men ikke nk til å ppveie merkstnadene ved den freslåtte løsning. Valg av ytterveggsknstruksjn med sitt stre glassareal vil være utslagsgivende hvrvidt man greier å ppnå passivhuskravene eller ikke. Dette må studeres nærmere i den videre prsjektering. Innervegger. Lite å kmmentere her. Vi har målt ut innerveggsareal g finner mengden til samsvare gdt med det vi ser i øvrige sykehusprsjekter. Hvrdan brannskillene ellers er tenkt løst fremkmmer ikke på plantegningene, men kntrllkalkylen har medtatt et betydelig vlum med brannvegger, der det bl.a. er medregnet at samtlige sengerm er bygget sm egne brannceller. Dekker. Gulv på grunn i plass-støpt betng er k. Det er videre freslått plass-støpt betng i dekkene ver basen. Også en frnuftig løsning. Dekkene i lamellene er av prefabrikkerte betngelementer. Den strukturerte rektangulære frmen på lamellene gjør at et slikt valg er rasjnellt g gir en gd fremdrift. Gulvbelegg g himlinger er på dette stadium vanskelig å detaljere, så vi har valgt et tradisjnelt materialvalg g utførelse. Knseptrapprten gir uttrykkk fr det samme. Yttertak. Den freslåtte løsning med grønne tak synes frnuftig. Ved siden av å myke pp det visuelle inntrykket av takflatene, så fungerer slike tak sm vikige supplerende frdrøyningstiltak. Utstyr g inventar. Kmmenteres ikke. Trapper g balknger. Valg av prefabrikkerte betngtrapper er frnuftig. Disse er plassert sammen med heisene g i kmbinasjn utgjør de avstivende knstruksjnselementer. Antall trapper, størrelse g deres innbyrdes plassering skal tilfredstille kravene m rømningsveier. Brer i knstruktivt stål g glass er en vanlig løsning. Maling. Kmmenteres ikke. VVS-installasjner. Knseptrapprtenes kap. 6.5 beskriver valg av samtlige VVS-installasjner på et relativt detaljert nivå. Omfang g presisjnsnivå synes tilfredsstillende, uten at alle løsninger har funnet sin endelige frm. Dette vil skje i den videre prsjektering. Valget av vannbåren varme fra egne energibrønner er en frnuftig g naturlig løsning. 46

47 Ventilasjnsrm er plassert i kjeller fr baseetasjene g på taket fr lamellene. Tekniske rm på taket er en løsning sm ikke gir mulighet fr senere påbygging i høyden, g på den måten reduserer byggets fleksibilitet. Det uttegnete sjaktareal synes tilstrekkelig. Bygget er beregnet fullsprinklet. Et tema sm det bør arbeides videre med er installasjnsbehvet fr ppvarming g kjøling grunnet det stre mfanget av glassfasader. Dette er gså beskrevet i COWIs rapprt m freløpige energiberegninger, g mtalt venfr. Fr øvrig synes alle kstnadsbærere medtatt slik de er beskrevet i knseptrapprten. El-g tele-installasjner. De ulike systemvalg er beskrevet på et prinsippiellt g verrdnet nivå. Ny høyspentfrsyning etableres til erstatning fr nettstasjnen fra Barneklinikken. Hvedfrdelinger, inkl. hvedkmmunikasjnsrm fr data/tele er freslått plassert på U3. Dette er frnuftig. Hrisntale føringsveier skal følge krridrene. På plantegningene synes det sm m den avsatte plass til tekniske rm er tilstrekkelig.tekniske sjakter er frdelt ver planene på en måte sm synes rasjnellt. Nødkraft er inkludert. Det er frutsatt heldekkende brannalarmanlegg fr bygningsmassen. Utstrakt bruk av autmatiseringsanlegg fr behvsstyring skal ptimalisere det daglige energi-frbruket. Medtatte kstnader synes frnuftige, sammenlignet med øvrige tilsvarende prsjekter. Heiser etc. Antall heiser synes frnuftig, men det den avsatte plassen fran heisene i lamellene synes snau. Dette bør bearbeides videre i frprsjektet. Knklusjn Fr beskrivelse av de tekniske anlegg hadde det vært hensiktsmessig at man hadde fulgt kntplanen i NS3451 g plassert all tekst innen et hvedkapittel. Slik det er gjrt nå er anleggene både beskrevet i kapittel 3 OTP, g i kapittel 6. Dette fremstår sm ne usystematisk g vanskelig å lese. Her kan kmmenteres at RiB har fulgt knttabellen i sin beskrivelse, men har brukt en utgått versjn av standarden. Det er imidlertid av mindre betydning nå, men fr neste etappe bør gjeldende standard legges til grunn. 7 Gevinstppnåelse Knseptrapprten skal innehlde en beskrivelse av de gevinster sm er tenkt ppnådd med prsjektet, g gevinstene EKS har ikke identifisert en tydelig beskrivelse av hvilke gevinster sm er tenkt ppnådd i prsjektet g har derfr heller ikke kvalitetssikret dettefrhldet. EKS frutsetter at Prsjektet synliggjør de gevinster sm er tenkt ppnådd med tiltaket, i Knseptrapprten samt i hvilken grad gevinstene kan innfris. 47

48 8 Vurdering av samhandlingsperspektiver EKS har vurdert i hvilken grad samhandling med primærhelsetjenesten er tatt pp i arbeidet med BUSP2. Det skal gjøres en kvalitetssikring av vurderingene av hvrdan samhandling med primærhelsetjenesten g vertskmmuner vil påvirke frutsetningene fr prsjektet. Det er i knseptrapprten gjrt rede fr at det frventes ytterligere fkus på ppgavefrdelingen mellm første g andrelinjetjenesten i fremtiden. Det er gjrt ulike vurderinger av hvrvidt samhandlingsrefrmen slår inn fr de ulike fagmrådene i BUSP2. I knseptrapprten nevnes krniske pasienter i pediatrien sm en mulig gruppe sm i større grad skal bli behandlet i primærhelsetjenesten. Dette er kun beskrevet, g ikke tallfestet eller tatt høyde fr i kapasitetsberegningene. Knkret nevnes gså barselmsrgen. Pasientfrløpene fr fødende legger pp til at større deler av tilbudet skal gis fra primærhelsetjenesten i fremtiden. Knseptrapprten legger til grunn at 40% av de fødende skal utskrives til hjemmet innen 24 timer etter fødsel. Arbeidet med nye pasientløp fr fødende g i barseltiden er avhengig av en frskyvning av behandlingen fra sykehuset til kmmunehelsetjenesten, g er i tråd med intensjnene i Samhandlingsrefrmen. Denne refrmen skal legges til grunn i planleggingen av fremtidig drift. Det må derfr ppfattes å være en krrekt frutsetning ved planlegging av nytt bygg, at pasienter sm ikke har behv fr behandling eller pphld i spesialisthelsetjenesten, skal behandles i primærhelsetjenesten. EKS støtter denne argumentasjnen, g det nye pasientfrløpet er gdt beskrevet. Her er det tallfestet at 40% av pasientene skal få ppfølging i barseltiden utenfr sykehuset. Vurderinger: Det freligger ikke en samlet versikt sm viser hva samhandlingsrefrmen vil bety fr prsjektet, eksempelvis redusert sengebehv, redusert antall plikliniske knsultasjner sv. Det savnes en helhetlig versikt ver hvrdan man ser fr seg fremtidens ppgavefrdeling med primærhelsetjenesten g beregninger knyttet til dette. Den eneste vesentlige faktren knyttet til samhandlingsrefrmen er imidlertid endringene knyttet til barselmsrgen, g dette er det tatt høyde fr i kapasitetsberegningene. Selv m disse betraktningene burde vært samlet på ett sted vurderer EKS det likevel til at innhldet i vurderingene rundt dette tema er akseptable fr denne knseptrapprten. 9 Omstilling g effektivisering av tjenestetilbudet Det å flytte inn i et nytt bygg er en av de beste anledninger man kan få til å mstille g effektivisere tjenestetilbudet. Vurderinger av muligheter fr mstilling g effektivisering av tjenestetilbudet er derfr vesentlig i knseptfasen, slik at knseptet kan utfrmes fr å støtte de nye driftsmdellene. EKS ser av knseptrapprten at det tas nen stre, strategiske grep med BUSP2. Samling av føde g barseltilbudet sammen med samling av tilbudet til barn g unge gir et helhetlig tilbud til barn, unge g fødende sm vil gi gevinster i frm av økt kvalitet i pasientbehandlingen g økt pasientsikkerhet. Samtidig får man nen effektivitetsgevinster, eksempelvis sparer man en vaktlinje fr anestesi. 48

49 Bygget er planlagt med t base-etasjer i U1 g U2. Disse etasjene er utfrmet slik at de legger til rette fr samdrift av funksjner, samt fleksibel bruk av arealer. Disse etasjene rmmer i hvedsak perasjn- g intentivfunksjner, g gjennm knseptrapprten g intervjuer vurderer EKS det slik at det er arbeidet gdt med mstilling g effektivisering fr disse funksjnene. EKS vurderer det slik at de t baseetasjenes utfrming legger til rette fr en effektiv drift, g gir fleksibilitet fr eventuelle endringer i behv i fremtiden. Det finnes altså nen eksempler på at muligheter fr mstilling g effektivisering har vært vurdert. EKS kan likevel ikke se at det har vært arbeidet systematisk med dette fr hele tjenestetilbudet. Prsjektet bærer preg av at man har valgt et arkitektnisk knsept i en tidlig fase, g senere arbeidet med å tilpasse driften til dette. Det at føde- g barseltilbudet ble lagt til knseptet i en sen fase er ett eksempel på dette. Gjennm intervjurunden med de berørte klinikkene ble det uttrykt bekymring i frhld til utfrmingen av bygget, g særlig sengeetasjene. Dersm utfrmingen hadde blitt gjrt med utgangspunkt i dagens behv, med føde- g barseltilbudet inkludert, er det usikkert m løsningen hadde blitt slik sm det freliggende knseptet. Når det gjelder sengepstenes utfrming går BUSP2 i en litt annen retning enn de fleste nyere sykehusbygg i Nrge når det planlegges med krridrmdell fremfr sengetunmdell. I en tradisjnell krridrmdell plasseres støtterm g arbeidsplasser på midten av krridren, med sengermmene på hver side. Dette har vært en gd mdell sm har vært i bruk i lang tid i sykehus verden ver, men mdellen utfrdres når vergang fra flersengsrm til enerm skaper lange gangavstander fr persnalet. Sengetunmdellen flytter arbeidsstasjner g enkelte støttefunksjner nærmere pasienten i flere "tun" i stedet fr å samle alt på midten. Vurderingene sm ligger til grunn fr valg av krridrmdell er ikke dkumentert i knseptrapprten fr BUSP2, men EKS har fått frelagt knseptrapprten fr Sengebygg Sør der dette valget er mtalt. Slik EKS leser det er hvedargumentasjnen mt sengetunmdellen det faktum at Ahus g St Olav har bygget fr lite støttearealer g arbeidsplasser i sine sengepster. EKS er enig i vurderingen av at manglende støttearealer g arbeidsplasser kan være en svakhet i Ahus g St Olav sine løsninger, men har vanskelig fr å se at dette kan være et argument mt sengetunmdellen. EKS vurderer det derfr slik at valg av krridrmdell fremfr sengetunmdell er svakt begrunnet. Det savnes fremstillinger av hvrdan man har arbeidet med mstilling g effektivisering av tjenestetilbudet, samt hvrdan bygget legger til rette fr en effektiv drift. 10 Pasientsikkerhet g kvalitet Ved gjennmgang av knseptrapprten er hverken pasientsikkerhet eller kvalitet behandlet eksplisitt. Dersm man går tilbake til rapprten i 2002, nevnes det her at kvalitet skal være den «viktigste rettesnren fr all virksmhet i BUS». Her er det listet pp en rekke krav knyttet til et nytt barnesykehus. Dette er ikke tatt pp på nytt i knseptrapprten fra Spesielt siden prsessen er så langvarig burde disse punktene vært behandlet på nytt. Det er tydelig gjennm plassering av fr eksempel risikfødsler/kmpliserte fødsler lengst nede i etasjene, at pasientsikkerhet er vurdert i planleggingen av bygget. Dette bekreftes gså gjennm intervjuene med klinikkdirektørene til BKB, KSK g KK. Nærhetsanalyser, plassering av funksjner g dermed pasientgrupper har vært gjennmført, men det fremkmmer ikke i Knseptrapprten. Hvilke vurderinger sm er gjrt mkring kvalitet er heller ikke tatt pp. EKS har i samtale med brukere av det nye bygget identifisert flere frhld i prsjektet sm er frventet å medvirke til å øke pasientsikkerhet g kvalitet. Disse mfatter: Enerm med dusj g talett mindre fare fr smitte. 49

50 OBS-funksjn i mttak vil føre til skjerming av spesialiserte avdelinger/fagmråder. Mindre gjennmtrekk av pasienter i avdelingene. Samlkalisering g dermed krte avstander fr legene i akutte situasjner. Pririterte heiser fr de pasientgruppene der det kreves rask behandling (fødende). Pre-pl fr anestesien. Pre-perativ vurdering av pasientene på samme dag sm pliklinisk time. Fører til færre løsninger «i siste liten», situasjner der faren fr feil øker. Økt samhandling mellm faggrupper. Felles frskning g videre måling av resultat. Føde g barsel g intensiv samles under samme tak gir større innsikt, respekt g sterkere fagmiljø. Det å samle familien gir større pplevd kvalitet. EKS utelukker på dette grunnlaget ikke at pasientsikkerhet g kvalitet er behandlet g vurdert i prsjektet. Disse vurderingene er dg ikke dkumentert, g lar seg derved heller ikke kvalitetssikre eksternt. Anbefaling/knklusjn: EKS frutsetter at prsjektet dkumenterer de vurderinger sm er gjrt rundt pasientsikkerhet g kvalitet i revidert Knseptrapprt, både spesifikke tiltak g frventet effekt. 11 Samfunnsmessige knsekvenser Freløpige funn: Det er ikke gjrt vurderinger av samfunnsmessige knsekvenser. Det er per mttatt en ny versjn av de øknmiske beregningene, g denne innehlder i nen grad samfunnsøknmiske betraktninger. EKS har ikke gjrt en selvstendig analyse av Samfunnsmessig nytte, men har gjrt en vurdering av et materialet sm er fremlagt. EKS skal gså kvalitetssikre at alternativene i tilstrekkelig grad har beskrevet g vurdert øvrige samfunnsmessige knsekvenser, g at det i prsjektmaterialet er lagt pp til en hensiktsmessig prsess fr å håndtere dette. Den freløpige knseptrapprten innehldt ikke vurderinger av samfunnsmessige knsekvenser, men EKS har fått ettersendt et nytt kapittel med øknmiske analyser sm gså innehlder vurderinger av samfunnsmessige knsekvenser. Det frutsettes at knseptrapprten ppdateres med denne infrmasjnen. Samfunnsøknmiske analyser er en måte å systematisere infrmasjn på fr å gjøre det lettere å sammenligne knsekvenser av ulike tiltak. Finansdepartementets veileder i samfunnsøknmiske analyser erkjenner at det fr nen tiltak kan det være vanskelig å verdsette alle effektene i krner, g dette vil være tilfelle fr enkelte tiltak innenfr helsesektren. Prsjektet har valgt å sammenligne 0-alternativet med en utbygging basert på den freliggende knseptrapprten, g har lagt et sykehuperspektiv til grunn fr de gevinstene sm er kvantifisert i krner. Knsekvenser fr øvrige grupper i samfunnet er vurdert i frm av plusser g minuser iht finansdepartementets veileders metde fr vurdering av ikke-prissatte virkninger. En slik metde gir naturligvis ikke beslutningstakere et like sammenlignbart grunnlag sm en samfunnsøknmisk analyse der alle knsekvenser er prissatt. 50

51 Det er relativt få knsekvenser sm er prissatt i krner, g analysene viser at nåverdien av 0-alternativet er lavere enn utbyggingsalternativet. Deretter synliggjøres en rekke ikke-prissatte faktrer sm bidrar psitivt til nett nytte fr utbyggingsalternativet. Selv m det hadde vært ønskelig med en samfunnsøknmisk analyse der flere faktrer var prissatt, vurderer EKS det slik at de samfunnsøknmiske analysene gir et tilstrekkelig bilde av samfunnets nytte av tiltaket. 51

52 Vedlegg 1 Kntrll av kalkyle BUSP II kntrll av skisseprsjektkalyle. Knklusjn. Sm en del av vårt arbeid har vi utarbeidet en selvstendig kalkyle av det freliggende skisseprsjektet. Kalkylen baserer seg på utmålte arealer g mengder, kmbinasjn av enhetspriser g erfaringsmessige arealpriser samt beskrivelse i knseptrapprten m materialbruk g teknisk innehld. Knseptrapprten gir en sluttsum på NOK , mens vår kalkyle ender på NOK Kalkylene er identisk bygget pp, men reserver g marginer er tatt ut av begge da dette er frutsatt å vurderes eksplisitt i egen usikkerhetsanalyse. Dette utgjør en differense på ca. 4%, mens frskjellene mellm de ulike knti viser større variasjn. Når ttalfrskjellen ikke er større, aksepterer vi denne frskjellen. Årsaken ligger i summen av ulike vurderinger av mengder, utførelse g av enhetspriser. Metdikk. Kalkylen baserer seg på følgende dkumenter: BUSP II Frnyet knseptrapprt av mai 2013 Arkitektens tegninger/skisser g beskrivelse i prsjektmappe, datert juni.2013 Kalkyle utarbeidet av COWI, datert Kalkylen fra ARK Møter g krrespndanse med byggherre Freløpig Energibudsjett utarbeidet av COWI Samtale med RiB Krrespndanse med ARK Kalkylen er inndelt i følgende delprsjekter: 1. Sykehuset 2. P-kjeller 3. Kulvert g br til sentralblkk 4. Utendørs. 5. Endringer Dette er et avvik fra kalkyleppsettet til COWI sm har inkludert utendørsarbeidene i hvedkalkylen. Vi mener at det gir en riktigere m2-pris fr bygget ved å kalkulere utendørsarbeidene i eget delprsjekt. Vi har gså rganisert kalkylen ne annerledes enn COWI. Dette går vesentlig på rivearbeider sm vi har i sin helhet lagt på kapittel 2, i mtsetning til COWI sm har pstert dette på kt 9. Dette gir følgelig en annen frdeling av m2- prisene. 52

53 Kstnadene er rganisert i ht. bygningsdelstabellen NS 3451/53. Det er ikke medtatt prisstigning eller tmtekstnader. Prsjektet er frutsatt utført sm hvedentreprise, slik at materialpriser, timepriser g UE-priser har fått %-vise påslag. Prisene i kalkylene er således å frstå sm nett entreprisekst. Satsene fr disse påslagene vurderes sm dagens markedsnivå. Kalkyleprgrammet CALCUS er anvendt, g prisdat er satt til Mengder er utmålt fra tegningene i prsjektmappen. Det er tatt ut nøkkeltall sm BYA (bebygget areal), BTA (Bruttareal), YUM + YOM (yttervegger under g ver mark) g INV (innervegger). Disse parametre er lagt til grunn fr beregningene. I det følgende er beskrevet hvedlinjene i kalkylene, detaljene leses ut av vedlagte utskrift. A. Kt. 1 - Felleskstnader. Dette kapittelet innehlder rigg g drift, entreprisadministrasjn, HMS-arbeide, kstnader fr utarbeidelse av FDV-dkumentasjn, samt bygningsmessige hjelpearbeider fr de tekniske fagene. Kstnadene er her utregnet på bakgrunn av erfaringsmessige %-påslag, g utgjør ttalt ca. 20% av entreprisekstnad. B. Kt. 2 Bygningsmessige arbeider. Her har vi medtatt riving av påstående bygningsmasse: Barnepsykiatri m2bta g Barneklinikk m2bta. Dette er arealer hentet fra knseptrapprten g vi har lagt til grunn erfaringsmessige m2-priser. Også medtatt er registrering/sanering av kabling, g registrering/sanering av miljøgifter, samt riving/nye grunnmurer fr det Hvite Hus. Dette representerer en m2-kstnad på ca. kr. 750, sm i knseptrapprtens kalkyle er plassert under kt 9. Når det gjelder nybygget er dette kalkulert på bakgrunn av ppmålte mengder fra tegninger multiplisert med sine enhetspriser, basert på pplysninger fra RiB g ARK, Dette er sm følger: Kt 21-Grunn g fundamenter Det er antatt en gjennmsnittlig løsmassemektighet på 5 m ver fjell,g at fjellet sprenges brt i gjennmsnittelig høyde på 1,5 m. Fundamenter, ringmur g bærende vegger settes direkte på avrettet fjell. Det er videre medtatt en kstnad på kr. 500/m2 til frsterkninger g understøping mt utsprengt fjell. Dette er basert på erfaringer sm ble gjrt under grunnarbeidene fr byggetrinn I. Det er videre medtatt sikringstiltak mt sentralblkken g rundt byggegrpen g frankring av betngvegger. Kt 22 Bæresystemer. Medtatt søyle-/bjelke-system i stål. Dette i kmbinasjn med plass-støpte dekker ver basene g g HD-elementer i lamellene. Tekniske rm er stålppbygg. Kt 23 Yttervegger Vegger under mark er plasstøpt betng. Vegger ver mark, i basen, er frblendete betngvegger, lamellene er bygget pp med klimavegger med 350 mm islasjn g curtainwalls. Klimaveggene vil gi en U-verdi lavere enn 0,14 W/m2K, sm da vil tilfredsstille kravet til elementet i passivhus. Kledning fr øvrig er platekledning. 53

54 Mengde curtainwalls medtatt sm anvist i energibudsjettet. Det er medtatt 80% åpningsbare vinduer/glassfelt. Beregnet U-verdi er 0,9 fr åpningsbare g 0,7 fr de faste. Fr glassarealets del har vi medtatt en U-verdi på 0,8. Curtainwalls er beregnet med andel tett/glass på 20/80. Slavskjerming med duk er medtatt på 50% av glass-/vindus-areal. Av arkitektens tegninger ser vi at i ytterveggene er inntegnet integrerte møbleringsløsninger, inkl. benker, sittebenker g skap. Dette er til dels kstbare løsninger sm medvirker til en relativ høy m2-pris fr ytterveggene. Dette bidrar, imidlertid, til at knt 27 inventar, reduseres. Kt 24 Innervegger. Her er medtatt en pallett av ulike innervegger relatert til sykehusets ulike funksjner, med de brann- g lyd-krav sm antas å kunne gjelde. Inkludert er betngvegger til diverse sjakter g avstivningsvegger. Spikerslag, skjørt, fendring, håndløpere etc. er medtatt basert på erfaringstall. Dører er medtatt med ulike størrelser g funksjnskrav. Kt 25 Dekker. Gulv på grunn er plasstøpt inkl. radnsperre g islasjn. Over U2 g U3 er det medtatt plass-støpte betngdekker med 300 mms tykkelse, mens fr de øvrige dekker er det medtatt HD-elementer med påstøp. Det er medtatt flytende lett undergulv, ekstra påstøp i våtrm, fliser i våtrm, naturstensflis i inngangssner, g fr øvrig vinylbelegg. Himlinger er medtatt med en veiet gjennmsnittspris fr alle innvendige takflater. Det er gså medtatt utvendige himlinger. Kt 26 Yttertak. Alle tak er medregnet sm Sedum-tak. Dette mfatter tak ver tekniske rm, tak på øvrige flater, fr takhave g de innvendige gårdsrm. Gesimser er inkludert. Kt 27 Fast inventar. Den største psten er her en generell m2-kstnad sm skal dekke alt fast inventar ss. skap, reler, resepsjnsdisker, benker, badermsinnredning, minikjøkkener, etc. Kt 28 Trapper, balknger etc. Her er medtatt trapper (i prefabrikkert betng), brer mellm lamellene, rister i inngangspartiene g balknger på enden av lamellene. Kt 29 Malerarbeider. Medtatt med pris pr. m2bta Generellt m de tekniske fag: Bygget er inndelt i ulike (størrelse) funksjnsmråder, basert på ppmåling fra tegningene g prgrambeskrivelse. Dette er kmmunikasjnarealer, tekniske rm, sengerm, kntrer, behandlingsrm, perasjnssaler g labratrier. Disse funksjnsmrådene er igjen gitt ulike enhetspriser. Det er således i vesentlig anvendt erfaringsbaserte m2-priser, i beskjeden grad 54

55 talt pp utstyr. C. Kt. 3 VVS. 31 Sanitær Inkluderer takavvanning, bunnledninger, sanitærutstyr ss. vasker, dusjer, WC, armaturer, ledningsnett etc. 32 Varme. Vannbåren varme prduseres gjennm varmepumper. Energisentral i byggetrinn I benyttes fr dette byggetrinnet gså Brannslkking. Bygget er medtatt sm fullsprinklet, gjelder gså p-kjeller. Enhetsprisen er høyere fr sykehuset grunnet dbbelsprinkling av flere mråder, g gså sannsynligvis skal nen mindre mråder ha installert inertianlegg. 34 Gass g trykkluft. Medisinsk ksygen, lystgass, CO2, nitrgen g luft, samt teknisk trykkluft skal leveres. Gjennmsnittelig m2-pris er medtatt. 35- Prsesskjøling. Diverse installasjner inkl. ledningsnett g utstyr fr kjølerm, fryserm, datarm etc. Medtatt med m2-pris. 36-Luftbehandling. Inkluderer aggregater, varmegjenvinnere, kanalnett, dyser, spjell, ventiler etc. Anvendt ulik vlum g enhetspris fr de ulike funksjnsmrådene. Tekniske rm på U3 g i egne tekniske rm på tak. Bygningsmessige kstnader fr disse er plassert på knt Kmfrtkjøling. Luft til kjøling prduseres via varmepumper. Varierende enhetspris er medtatt fr de ulke funksjnsmrådene. 38 Vannrensing. Medtatt sm egjennmsnittelig m2-kst. D. Kt. 4 Elektr. Inndeling av funksjnsmråder er beskrevet venfr. 41 Basisinstallasjner. Medtatt med ulike enhetspriser fr de ulike funksjnsmrådene. Innehlder bl.a kabelstiger, kabelkanaler, jrdledere, lynavledere etc. 42 Høyspent frsyning. Ny nettstasjn er medtatt, samt mlegging av høyspentkabel. 43 Lavspent frsyning. 55

56 Inntaksledninger, hvedledninger, tavler, krafttilførsel til alminnelig frbruk, til driftstekniske anlegg g øvrige installasjner. 44 Lys. Medtatt med ulike enhetspriser fr de ulike funksjnsmrådene. Her er medtatt all belysningsutstyr g nødlys. 45 Elvarme. Varmekabler i utvendig avløp, i våtrm, birm der det er uhensiktsmessig, inngangspartier etc. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 46 Reservekraft. Medtatt reservekraft (diesel/ups) E. Kt. 5 Tele. Inndeling av funksjnsmråder er beskrevet venfr. 51 Basisinstallasjner. Innehlder kabelstiger g bæresystemer der disse ikke inngår i 41. Skjerming g evt. ekstra jrding. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 52 Integrert kmmunikasjn. Felles kabling fr IKT-systemer g utstyr g terminaler fr disse systemene. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 53 Telefni g persnsøking. Diverse systemer, kabling g utstyr fr telefni g persnsøking. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 54 Alarm g signal. Adresserbart brannalarmanlegg, adgangskntrll, innbrudds- g verfalls-alarm, pasientsignal g uranlegg. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 55 Lyd g bilde. Kurspplegg, antennekntakter, materiell g utstyr, antenner, vervåkningsanlegg, lyddistribusjn etc. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 56 Autmatisering. Kurser g utstyr fr autmatisering av alle typer bygningsinstallasjner. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. F. Kt. 6 Andre installasjner 61 Prefabrikkerte rm. Her er medtatt 4 stk. kjølerm g 1 stk. fryserm. Beregnet til mat-lagring g frsyning. 62 Persn g varetransprt. Medtatt persn g senge-heiser, samt en akuttheis slik dette er vist på tegningene. 56

57 63 - Transprtanlegg fr småvarer. Her er medtatt rørpstanlegg. Medtatt sm gjennmsnittlig m2-pris. 64 Sceneteknikk. Intet medtatt. 65 Avfall g støvsuging. Rundsum avsatt til kmprimatranlegg. 66 Spesialutrustning. Her er medtatt kantinekjøkken g sengevaskesentral. G. Kt. 7 Utendørsarbeider. Dette er presentert sm eget delprsjekt. Inkluderer div. utendørs knstruksjner, VVS g elektrarbeider, samt en gjennmsnittlig m2- pris på kr fr et areal på m2. Dette er en relativ høy pris sm burde dekke kstnader fr et gdt utendørsanlegg Kt. 8 - Generelle kstnader. Det er medtatt påløpne prsjekteringsutgifter i ht. tall hentet fra knseptrapprten. Kapittelet innehlder prsjektering alle fag, prsjekteringsledelse, byggherrens prsjektledelse, utgifter til kpiering, frsikringer g tilknytningsavgifter. Utgifter til BREEAMdkumentasjn er gså medtatt her. Vi har beregnet hnrarer med antatt timeverk pr. BTA. I tillegg har vi medtatt ekstrakstnader ved gjennmføring av prsjekteringen med BIM, men mfanget er her usikkert, g avhenger av byggherrens ambisjnsnivå. Vi har gså tatt med en mindre pst fr termgrafering. H. Kt. 9 Spesielle kstnader. Det er avsatt en samlepst på 103 MNOK fr løst utstyr g MTU. Dette i hht. knseptrapprtens kap. 5.2 Det er medtatt 25 % mva fr alle prisbærende pster. Finanskstnader er medtatt med en renteft på 4%, byggetid er antatt til 40 mnd. Kunstnerisk utsmykning er medtatt med 0,075 av knt 1-8. Osl Jn Bech 57

58 Vedlegg 2 Sammendrag kalkyle 58

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS) 1 / 14 Prgram: Virksmhetsstyring (VIS) Srt tekst = felles tekst fra mal pr 25.april 2013 Blå tekst = utkast prgramspesifikk tekst Versjn 0.9 GODKJENT AV: Navn / Organ Rlle Stilling Dat Frnyingsstyret Prsjekteier

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Mandat for idefase. Campus Oslo Somatikk, psykisk helse og avhengighet. Oslo universitetssykehus. (+' Oslo. universitetssykehus

Mandat for idefase. Campus Oslo Somatikk, psykisk helse og avhengighet. Oslo universitetssykehus. (+' Oslo. universitetssykehus Mandat fr idefase Campus Osl Smatikk, psykisk helse g avhengighet Osl universitetssykehus (+' Osl universitetssykehus ENDRINGSLOGG Versjn Dat Kapittel Endring Prdusent Gdkjent av 1.0 07.12.12 Versjn 1.0

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt Dat: 1 / 17 Digital samhandling reginalt g nasjnalt Prgrammandat Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgram: Digital samhandling reginalt g nasjnalt Srt tekst = felles tekst fra mal

Detaljer

Ny personidentifikator (PID), moderniseringsprogram for Folkeregisteret

Ny personidentifikator (PID), moderniseringsprogram for Folkeregisteret Til: Kpi: Skattedirektratet v/bris Schürmann Vigdis Olsen Dat: 14.des.2012 Saksnr: 10/7967 Fra: Helsedirektratet Saksbehandler: Liv Slveig Lundgaard/Mna H Ofigsbø Ansvarlig: Nrunn Elin Saure Ntat Ny persnidentifikatr

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport Hitra kmmune Frøya kmmune > Rus/ Psykiatri Prsjektrapprt Nvember 2011 Mai 2012 Innhld 1.0 Bakgrunn:... s. 1 2.0 Hvedmål:... s. 1 2.1 Delmål:...s. 1 3.0 Rammer:...s. 2 4.0 Avgrensning:...

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Styringsdokument forprosjekt bygg - Alta nærsykehus

Styringsdokument forprosjekt bygg - Alta nærsykehus Styringsdkument frprsjekt bygg - Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetjenesten i Alta/Vest-Finnmark a1703fi 2015 Dkumentkntrll Revisjn Revisjnen gjelder Gdkjent Dat 09.01.15 Første ppdatering etter

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Pstbks 404 2303 Hamar Telefn: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-pst: pstmttak@helse-srst.n Referat Møte: Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Tid: 28. april, kl 17.00-19.00 Sted: First Htell Ambassadeur,

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Styringsdokument forprosjekt bygg - Alta nærsykehus. Styrking av spesialisthelsetjenesten i Alta/Vest-Finnmark

Styringsdokument forprosjekt bygg - Alta nærsykehus. Styrking av spesialisthelsetjenesten i Alta/Vest-Finnmark Styringsdkument frprsjekt bygg - Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetjenesten i Alta/Vest-Finnmark 2015 Dkumentkntrll Revisjn Revisjnen gjelder Gdkjent Dat 09.01.15 Første ppdatering etter møte

Detaljer

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen.

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen. Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder), Mrten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Type sak Underlag 08/14 Godkjenne referat møte 12. mars 2014. Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Dat 12.03.2014 Emne Referat møte i frnyingsstyret Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder),

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ)

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ) Årsberetning 2010 fr Sykehuset Østfld HF (SØ) Nytt sykehus i Østfld Styret fr Helse Sør-Øst RHF (HSØ) vedtk 17. juni 2009 iverksetting av frprsjekt fr bygging av nytt østfldsykehus. Arbeidet har ført fram

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedat Tid Møtested 10.12.2014 10.00 15.00 Park Inn, Gardermen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Gerg F. Ranhff, Camilla Glasø, Kristin Bang, Jan Gunnar Brch, Inger Sørby, Hanne Glad,

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

3.1 Mål for nettløsningene

3.1 Mål for nettløsningene 3.1 Mål fr nettløsningene Dette kapittelet er fra innhldsstrategien fr spesialisthelsetjenestens nettløsninger. Kapittelet beskriver hvrdan nettløsningene skal bidra til å styrke spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Samarbeidsprsjektet Riktigere pririteringer i spesialisthelsetjenesten Mttak, vurdering g registrering av henvisninger til planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 1 Målgrupper Spesialister sm vurderer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014

ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014 ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER OG STANDARDROM REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014 Tilstede: Navn Geir Ingebrigtsen Linda Bjørnsund Anne Hensrud Rune Haaverstad

Detaljer

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet

ekommunestrategi og skisse til organisering av IKT- samarbeidet ekmmunestrategi g skisse til rganisering av IKT- samarbeidet Lkal digital agenda fr Det Digitale Vestre Agder Styringsgruppas innstilling til kmmunestyrene vedtatt 18.1.2013 Innhldsfrtegnelse: 1 Sammendrag...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLING I FORSVARET FRA 2010. (Dreiebok for OU iht HA/TAene og AML)

ORGANISASJONSUTVIKLING I FORSVARET FRA 2010. (Dreiebok for OU iht HA/TAene og AML) ORGANISASJONSUTVIKLING I FORSVARET FRA 2010. (Dreiebk fr OU iht HA/TAene g AML) 1. Generelt En dreiebk skal sikre en tilfredsstillende behandling g gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag fr lkal g sentral

Detaljer

Ingeniørenes hverdag

Ingeniørenes hverdag Ingeniørenes hverdag Ingeniøren Tillegges ppgaver sm: - er diffust frmulerte - fte er en del av en større helhet (flerfaglige av karakter) - skal løses innenfr gitte tids- g kstnadsrammer 1 Ingeniørenes

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret

Møteinnkalling / agenda - Fornyingsstyret Frnyingsprgrammet Møteinnkalling / agenda - Frnyingsstyret Tid & sted: Onsdag 3.april 2013, kl. 16.00-20.00 Møteleder: Møtedeltagere: Fra Frnyingsstyrets prgramkntr: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer